Retningslinjer blodtransfusjon

BLODTRANSFUSJON
I KOMMUNEHELSETENESTA
versjon 1, 01.2015
Prosedyre for transfusjon av blodprodukt i
kommunehelsetenesta, og opplæringsplan for
helsepersonell som skal utføre slike transfusjoner
2
Innhald
Bakgrunn ........................................................................................................................... 4
Krav til institusjon som skal utføre transfusjon av blodprodukt ........................................... 5
Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og kommunene............................................. 6
Vedlegg ............................................................................................................................14
ID merking av pasienter i Helse Fonna .............................................................................15
Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking ................................................................19
Opplæringsplan for lege og sykepleier for transfusjon av blodprodukter i kommunene .....22
Sjekkliste (4 tabeller, m.a. legeoppgaver) .........................................................................23
Utstyrsliste Blodtransfusjon ...............................................................................................25
Informasjon til personer som skal ha blodoverføring .........................................................26
3
1. Bakgrunn
Etablering av tilbod om blodtransfusjon i kommunehelsetenesta er forankra i tenesteavtale 1
mellom kommunane og helseføretaket. Avtalen seier m.a. at spesialiserte oppgåver som
blodtransfusjon kan ytast i kommunen dersom avstand til sjukehus, eller omsyn til pasienten,
gjer dette naudsynt. Blodoverføring er omtala særskilt under pkt.4.3.1.3:
4.3.1.3 Blodoverføring
Spesialisthelsetenesta ved blodbanken har ansvar for blodoverføringar. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre blodoverføring på institusjon etter
konkret avtale. Blodbanken har ansvar for opplæring av personell i kommunehelsetenesta og
for kvalitetssikring. Utgifter blir dekte av helseføretaket.
FoU-eining for samhandling (FOUSAM) har organisert arbeidet med prosedyren. Tove V.
Agdestein har vore FOUSAM sin kontaktperson. Arbeidsgruppa har hatt følgjande samansetning:
 Tor Helge Grønflaten, leder for medisinsk poliklinikk og dagbehandling Haugesund
sjukehus, Helse Fonna HF
 Tatjana Sundic, seksjonsoverlege, laboratorium for immunologi og transfusjonsmedisin,
Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF
 Tuulikki Wigell Haraldsen, intensiv- og anestesisjukepleier, Vardafjell helsehus,
Haugesund kommune
 Ann Kristin B. Lønning, fagansvarlig sjukepleier, Tysvær kommune
4
2. Krav til institusjon som skal utføre transfusjon av blodprodukt
Kompetanse
Blodtransfusjon skal rekvirerast av lege og utføres av lege eller sjukepleier.
Helsepersonell skal ha gjennomgått praktisk og teoretisk opplæring i tråd med opplæringsplan. Haugesund sykehus tilbyr hospitering/ praktisk opplæring (1 dag). Kontakt medisinsk
poliklinikk på Haugesund sykehus:
Tlf. 52 73 25 57 / 52 73 25 50
E-post: tor.helge.aksdal.gronflaten@helse-fonna.no
E-læringskurs for teoretisk opplæring vil bli tilgjengeleg i løpet av våren 2015 på
www.laeringsportalen.no.
Utstyr og dokumentasjonsliste, opplæringsplan, sjekkliste, prosedyre for ID merking
av pasientar og prosedyre for identifisering av pasientar ved blodprøvetaking er vedlegg til prosedyren.
Kontaktperson ved relevante medisinske spørsmål
Tatjana Sundic, seksjonsoverlege Laboratorium for immunologi og transfusjonsmedisin.
Tlf. 527 322 80/ 322 13
E-post: Tatjana.Sundic@helse-fonna.no
5
3. Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og kommunene
Plassering
Lenket virtuelt i:
/01 Felles prosedyrer Helse Fonna /1.1
Pasientbehandling tverrfaglig
07 Andre prosedyrer - lenker
Organisatorisk tilknytning
Dokument-ID
Versjon
Dokumentstatus
Dokumentansvarlig
Utarbeidet av
Godkjent
Gyldig fra
Revideres
Virksomhetsomfattende
19195
2
Godkjent
07.11.2014 av Tatjana Sundic
08.12.2014 av
09.12.2014 av Haldis Johanne Økland Lier
09.12.2014
09.12.2016
1. Endringer siden siste versjon
1. Endret tittel
2. Prosedyren skal brukes i kommunene også.
3. Transfusjon skal ordineres av lege og utføres av lege eller sykepleier.
4. Den som utfører transfusjon er ansvarlig for at det skjer slik det er fastlagt i denne
prosedyren.
5. Avdelingsleder ved avdelinger som utfører transfusjoner har ansvar for at denne
prosedyren er kjent og at den følges.
2. Definisjoner
Blodprodukter
- Erytrocyttkonsentrat (SAG, erytrocytter)
- Trombocyttkonsentrat (blodplatekonsentrat)
- Albumin 5% og 20%
- Virusinaktiverte fraksjonerte plasmaproteiner: virusinaktivert plasma (Octaplas®); faktor
VIII; faktor IX; protrombinkompleks: faktor II,VII,IX,X; intravenøst gammaglobulin.
- Alle erytrocyttkonsentrater og trombocyttkonsentrater er leukocyttreduserte.
3. Rettsgrunnlag
Helsepersonelloven sier at helsepersonell selv er ansvarlig for eget arbeid.
Helsepersonelloven Kap 8 § 39-40.
Helsepersonelloven Kap 3 § 16.
Veileder for transfusjonstjenesten i Norge
Blodfoskriften Kap 3.
4. Formål/ hensikt
Formål er å sikre at rett enhet gis til rett pasient ved transfusjon, og at gjeldende prosedyre
blir fulgt ved transfusjon av blodprodukter.
6
5. Omfang
Prosedyren gjelder for alle pasienter som får transfusjon i Helse Fonna og kommunene i
Helse Fonna sitt opptaksområde.
6. Ansvar
Transfusjon skal ordineres av lege, og utføres av lege eller sykepleier. Den som utfører
transfusjon er ansvarlig for at det skjer slik det er fastlagt i denne prosedyren.
Avdelingsleder ved avdelinger som utfører transfusjoner har ansvar for at denne prosedyren
er kjent og at den følges.
7. Fremgangsmåte
Transfusjon skal ordineres av lege og utføres av lege eller sykepleier.
Rekvirerende lege journalfører transfusjonen i pasientens journal. Prosedyren skal kodes
hvis transfusjonen utføres ved sykehuset.
Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutinene følges.
Hovedindikasjon
1. Anemi
2. Trombocytopeni
3. Hypoproteinemi
4. Nedsatt funksjon av koagulasjonsfaktorer
5. Blødning
Ved normalt blodvolum og uten pågående blødning er erytrocytttransfusjon vanglivis
indisert ved Hct <18% Hb <6 g/dl og ikke indisert ved Hct >30% Hb >10g/dl
Profylaktisk trombocytttransfusjon(voksne) gis ved trombocytttall <10×10(9) evt. ved
<20×10(9) hvis forventet utvikling (feber, cytostatikaterapi) tilsier et snarlig videre fall.
Profylaktisk trombocyttransfusjon gis før invasive prosedyrer. Det er vanlig å kreve
trombocytt-tall >50×10(9) før større kirurgiske inngrep og >20-30×10(9) ved mindre inngrep
som benmargsbiopsi, innleggelse av sentralt venekateter, terapeutisk aferese, leverbiopsi.
7
FØR TRANSFUSJON
Sykepleier bestiller blodprøver til første blodprøverunde, dersom annet ikke er avtalt med
lege.
- Kirurgiske pasienter: kirurgisk innkomst +antistoffscreening
- Medisinske pasienter: medisinsk innkomst + antistoffscreening
- Ved alvorlig skadd pasient – traumemottak: traumepakke bestilles som ØH
- Kommunen har ansvar at pasienten har gyldig antistoffscreening. (Hvis noe uklart ta
kontakt med Blodbanken 52 73 22 80).
- Rekvirerende lege lager en skriftlig blodbestilling (skriver et bestillingsnotat eller fyller ut
egen rekvisisjon). Ved sykehuset bestilling og rapportering skjer fra programmet Interinfo
som startes fra DIPS.
- Erytrocyttkonsentrat skal hentes fra blodbanken eller validert transportkasse først når
transfusjonen forberedes og transfusjonen skal starte. Hvis erytrocyttkonsentratet har stått
>15 min ved romtemperatur, må den enten brukes innen 6 timer eller returneres til blodbanken for kassasjon.
- Trombocyttkonsentrat oppbevares ved romtemperatur etter henting fra blodbanken.
Transfusjonen må være påbegynt senest innen 6 timer etter at trombocyttkonsentrat er
tatt av vippen.
- Plasma (Octaplas®) oppbevares frosset i blodbanken. Tining tar 8-25 minutter avhengig
av plasma-tiner og hvor mange enheter som tines samtidig. Octaplas® kan oppbevares i
romtemperatur i inntil 4 timer og i blodbankkjøleskap i inntil 8 timer etter tining.
Ubrukte blodkomponenter skal alltid returneres til blodbanken.
- Inneliggende pasienter skal ha identifikasjonsarmbåndet (ID merking av pasient i Helse
Fonna Dokument ID 7126; ID sikring ved prøvetaking)
- Pasienten skal ha grønn venekanyle.
- Rosa venekanyle kan brukes dersom pasienten har ”dårlige” vener.
Kontrollrutiner rett før transfusjon – utføres av to sykepleiere eller lege og sykepleier)
- Sjekk pasientens ID (pasientens navn og 11-sifret fødselsnummer) og blodprodukt/
følgeseddel opp mot hverandre. Dette gjøres ved pasienten.
Pasient som kan gjøre rede for seg, skal selv oppgi navn og fødselsdato. Deretter leser
man av navn og 11-sifret fødselsnummer på identifikasjonsarmbåndet. Ved transfusjon til
polikliniske pasienter uten identifikasjonsarmbånd kan pasienten identifisere seg med
førerkort, bankkort eller lignende. Dersom pasienten ikke kan vise legitimasjon må
identiteten bekreftes av en som kjenner pasienten.
- Kontroller tappenummer på blodkomponentposen med tappenummer på følgeseddel.
- Kontroller ABO og RH(D) typen på blodkomponentposen og følgeseddel mot pasientens
transfusjonsark.
8
- Kontroller at posen er uskadd og at innholdet ikke har påfallende utseende (farge,
koagler, andre utfellinger).
- Fyll ut transfusjonsjournal og transfusjonsrapport. Ved sykehuset transfusjonsrapportering skjer fra programmet Interinfo som startes fra DIPS.
- Begge sykepleiere eller lege og sykepleier skal signere.
Bruk av godkjent væske-blodvarmer
- Bør brukes ved rask infusjon av massive blodmengder, og ved store mengder blod
gjennom CVK (sentralvenøst kateter).Det vil vanligvis være praktisk å "prime" blodvarmeren med saltvann før blodkomponenten koples til.
- Blodet skal oppvarmes til maksimalt 37 grader C. Det skal brukes godkjent og kvalitetssikret blodvarmer.
- Det anbefales bruk av blod-væskevarmer i spesielle tilfeller der pasienten har kuldeantistoffer. Blodvarmer bør ikke brukes ved transfusjon av trombocytter.
Utstyr
- Egne transfusjonssett med innebygd grovfilter, veiledende porestørrelse er 150-250 µm,
brukes til erytrocyttkonsentrat, trombocytter og plasma (Octaplas®). (Y-transfusjonssett med filter evt. vanlig transfusjonssett med filter).
- Pga faren for kontaminasjon og bakterievekst skal et transfusjonssett brukes i
maksimalt 6 timer.
- Ta alltid nytt transfusjonssett til trombocytter – benytt ikke et som tidligere har vært
brukt til transfusjon av erytrocytter eller Octaplas® (men ett sett kan brukes til flere
trombocyttenheter).
- Til erytrocyttkonsentrater og plasma kan en bruke transfusjonssett som er brukt til andre
blodkomponenter.
- Infusjonssett med mer finmasket filter (15 µm), brukes hvis det bare skal gis "klare"
løsninger, inkl. albumin og immunglobulin til intravenøs bruk.
- Kontroller BT, puls og temperatur FØR oppstart av transfusjon.
9
UNDER TRANSFUSJON
Transfusjonshastighet
Passende infusjons/ transfusjonshastighet avhenger av indikasjonen og pasientens
tilstand. Er blodvolumet i utgangspunktet stabilt og omtrent normal, bør infusjonstakten ikke overstige 4-500 ml per time ved transfusjon av erytrocyttkonsentrat,
trombocyttkonsentrat, albumin og Octaplas®. Ved hypertensjon eller mistanke om
hjertesvikt må hastigheten reduseres og pasienten overvåkes nøye.
Nyfødt/ barn: Dosering vanligvis 15ml/kg - lege ordinerer på kurven. Infusjonen går
vanligvis over 2-3 timer, men ned til 30 minutt ved behov for akutt transfusjon (dårlige
barn), lege avgjør.
- Erytrocyttkonsentrat (SAG, erytrocytter): maksimal transfusjonstid er 4 timer.
- Trombocyttkonsentrat (blodplatekonsentrat): transfusjonstid bør være under 1 time, max
2 timer. ( Før bruk skal det kontrolleres at trombocyttposen viser "swirling"; glinsende
virvler og skyer av trombocytter når posen vendes forsiktig i godt lys).
- Plasma (Octaplas®): transfusjon bør være ferdig innen 2 timer etter oppstart.
Tilblanding av infusjonsvæsker/medikamenter
- Infusjonsvæsker og medikamenter må ikke tilsettes eller gis i samme transfusjonssett som
erytrocytt-, trombocyttkonsentrater og plasma. Unntaket er NaCl 0,9 %.
- I.V. immunglobuliner (Octagam, Kiovig) skal ikke tilsettes medikamenter eller noen
infusjonsvæsker.
Følg med på evt uønskede virkninger av transfusjonen
- Anafylaktisk reaksjon?
- Febril transfusjonsreaksjon med feber og frostanfall?
- Hemolytisk transfusjonsreaksjon? (feber, frostanfall, BT fall, smerter, pustevansker)
Dersom uønska virkning av transfusjon, stopp denne med en gang og kontakt lege.
Videre tiltak avhenger av pasientens tilstand og symptomer.
Med hjemmel i blodfoskriften § 3-4 er de kliniske avdelingene pålagt å melde alle
former for transfusjonskomplikasjoner skriftlig til blodbanken ved å fylle ut å sende
inn følgeseddelen som tilhører produktet. Ved alvorlige reaksjoner skal blodbanken
også varsles telefonisk (32280). Alle komplikasjoner skal dokumenteres i pasientens
journal.
Blodbanken eller transfusjonsenheten skal kontrollere opplysningene straks de er
mottatt og melde dem videre til hemovigilanssystemet Hemovigilans.
Følgende sendes straks til blodbanken ved alvorlige transfusjonsreaksjoner
- Blodprøve av pasienten (10 ml EDTA-blod) tatt raskt etter at transfusjonsreaksjonen
startet
- Resten av alle aktuelle blodposer , infusjonssett
- Nøyaktig beskrivelse av transfusjonsreaksjonen
10
- Ny transfusjon bør vente til utredningen av reaksjonen er avsluttet
- Ved mistanke om hemolytisk transfusjonsreaksjon må behandlende lege rekvirere:
Hb, haptoglobin, LD, bilirubin (transfusjonsreaksjon pakke i DIPS), urinstix mtp
hemoglobinuri.
Husk å melde avvik i Synergi.
ETTER TRANSFUSJON
- Ferdigstill transfusjonsjournal og transfusjonsrapport.
Transfusjonsjournal skal til journal.
Transfusjonsrapport til blodbank.
- Tomme poser og transfusjonssett legges i en plastpose og oppbevares i kjøleskap i ett
døgn, før de kastes som risikoavfall.
- Kontroller pasientens BT, puls og temperatur etter blodtransfusjon.
For pasienter på OBS post, som kun er kommet for blodtransfusjon:
- Avtal med medisinsk bakvakt om kontroll hgb skal tas, og om pasienten skal vente på
svar før hjemreise.
- Fjern venekanyle dersom transfusjon har forløpt ukomplisert.
- Pasienten kan dra hjem. Vurder behov for syketransport.
- Vurder informasjonsbehov til hjemmesykepleie/ sykehjem/ familie?
- Medisinsk bakvakt skriver et poliklinisk notat etter pasienten er utskrevet.
Transfusjonseffekt bør kontrolleres ved at hemoglobin og/ eller trombocyttallet måles innen 1
time etter transfusjon.
8. Fremgangsmåte ved dissens eller feilsituasjonar
Ikke brukte blodkomponenter skal returneres til blodbanken.
9. Referanser
Håndbok i Transfusjonsmedisin
Veileder for transfusjonstjenesten i Norge
10. Merknad
11
1. Erytrocytter av blodtype O reagerer ikke med anti-A , anti-B eller anti-AB og kan gis til
mottakere som ikke har andre kompliserende blodtypeantistoffer, uansett mottakerens
ABO-type.
For øvrig gjelder følgende tabell for transfusjon av erytrocytter av annen ABO-type enn
mottakerens:
Blodtype
hos
mottaker
O pos
O neg
A pos
A neg
B pos
B neg
AB pos
AB neg
Giver - erytrocyttkonsentrat
1. valg
O pos
O neg
A pos
A neg
B pos
B neg
AB pos
AB neg
2. valg
O neg
3. valg
4. valg
A neg
O neg
B neg
O neg
AB neg
A neg
O pos
O neg
O pos
O neg
A pos
B neg
A neg
O neg
5. valg
6. valg
7. valg
8. valg
B pos
B neg
O pos
O neg
Plasma til transfusjon (OCTAPLAS®) finnes i alle fire ABO-typer. OCTAPLAS ® AB kan gis
til alle. For plasma (OCTAPLAS®) gjelder følgende tabell som altså er MOTSATT av det som
gjelder for erytrocytter.
Blodtype
hos
mottaker
O
A
B
AB
OCTAPLAS®
1. valg
O
A
B
AB
2. valg
A
AB
AB
3. valg
B
4. valg
AB
2. Det tar minimum 1 time fra antistoffscreening er tatt til svar på screeningen foreligger.
Antistoffscreening er gyldig i 4 døgn etter prøven er tatt.
Hvis screening er negativ kan pasienten få erytrocyttkonsentrat fra blodbanken uten
videre undersøkelser.
Positiv antistoffscreening innebærer at pasienten har et eller fleire erytrocyttantistoff som
kan gi alvorlig hemolyse ved transfusjon. Avdelingen varsles om dette, og blodbanken
fortsetter utredningen for å skaffe forlikelig blod til pasienten. Utvidet forlik MÅ alltid
utføres.
Det kan ta opp til flere timer /dager før pasienten kan få forlikelig erytrocyttkonsentrat.
Hvis pasienten MÅ ha erytrocyttkonsentrat umiddelbart, O RhD negativt blod kan gis
uten forprøver, men risikoen for hemolytisk transfusjonsreaksjon er tilstede. Dette må ikke
misbrukes.
For utlevering av plasma og trombocyttkonsentrat kreves ikke gyldig antistoffscreening,
men pasienten må ha gyldig blodtyping.
12
11. Risiko
Ovennevnte punkter er viktige! De fleste alvorlige komplikasjoner skyldes feiltakelse
på ett eller flere av disse punktene!
Dokumentets URL
http://prosedyrehandboka.helsefonna.no/Modules/module_136/handbook_view.aspx?documentId=19195
Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og kommunene
13
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
ID-merking av pasienter i Helse Fonna
Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking
Opplæringsplan for lege og sykepleier for transfusjon av blodprodukter i kommunene
Sjekkliste (4 tabeller, m.a. legeoppgaver)
Utstyrsliste Blodtransfusjon
Informasjon til personer som skal ha blodoverføring
14
1. ID merking av pasienter i Helse Fonna
Plassering
/01 Felles prosedyrer Helse Fonna/
1.3 Pasienter og sikkerhet
Organisatorisk tilknytning
Dokument-ID
Versjon
Dokumentstatus
Dokumentansvarlig
Utarbeidet av
Godkjent
Gyldig fra
Revideres
Virksomhetsomfattende
7126
4
Godkjent
05.06.2014 av Torhild Kallevåg
01.10.2014 av
01.10.2014 av Haldis Johanne Økland Lier
01.10.2014
01.10.2016
1. Endringer siden siste versjon
Det er gjort fylgjande endringar i denne prosedyren:
1. Endringar av praksis knytta til ID merking av pasientar med ukjent ID.
2. Nye tilføyingar under hovudpunkt "merknad"
2. Definisjoner
ID band
Plastarmband med pasienten sin identitet, i form av personnummer og namn, evt.
hjelpenr./ukjent ID.
ID merking
Påsetjing av ID band, og kontroll av tilgjengelege pasientopplysningar mot opplysningane på
ID bandet.
Sikker ID
Pasientens personnr. og navn er bekrefta etter retningslinjer.
Medisinske tiltak
Behandling, medikamentering, undersøkingar (t.d. radiologi), blodprøvetaking og oppfølging.
Ukjent ID
Pasientar med ukjent identitet blir registrert med hjelpenr. i DIPS (DIPS prosedyre 402).
Denne prosedyren utføres av sjukepleier med sekretærfunksjon/sekretær i akuttmottak.
Pasienten blir merka med ID plastband som inneheld aktuelt hjelpenr. fra DIPS.
3. Rettsgrunnlag
Helsepersonell loven seier at helsepersonell sjølv er ansvarleg for eige arbeid. Loven seier
og noko om helsepersonell si dokumentasjonsplikt i høve til relevante og nødvendige
opplysningar om pasienten og helsehjelpa pasienten får (Helsepersonelloven Kap 8. § 39 40).
Veileder for transfusjonstjenesten i Norge (7. utgave, 2013) utgitt av Sosial og
Helsedirektoratet, set strenge minimumskrav til identitetssikring i høve prøvetaking til
blodtyping og blodtransfusjon.
4. Formål/ hensikt
15
Føremålet er å sikre korrekt ID på rett pasient, og ID band med bekrefta ID skal til ein kvar tid
være tilgjengeleg på pasienten under heile sjukehusopphaldet.
5. Omfang
Prosedyren gjeld for alle pasientar innlagt på sjukehus i Helse Fonna.
6. Ansvar
Sjukepleiar som tek imot pasienten, er ansvarleg for ID kontroll og ID merking av pasient.
Alt personell som skal utføre medisinske tiltak må kunne bruke ID bandet som identifikasjon i
forkant av tiltaket.
7. Fremgangsmåte
ID merking av pasient skal utførast av den sjukepleiar som tek imot pasienten ved ankomst,
enten i akuttmottak (ØH pasient) eller på sengepost (elektiv/ listepasient/ åpen retur pasient).
Sjukepleiar har då ansvar for å sjekke at pasienten sin identitet er rett, og at alle papir som
følgjer pasienten vidare, samt ID band, er merka i overeinskomst med pasienten sin sikre
identitet. ID merking av pasient skal gjerast umiddelbart etter pasient ankomst.
Pasienten sin identitet skal sjekkast ved at pasienten blir beden om å seie eige personnr. 11
siffer eller fødselsdato med eige navn/adr. Er pasienten uklar eller av annen grunn ikkje kan
svare, skal ein bruke pårørande, andre kjente av pasienten, identifikasjonsdokument, evt
politi, for å identifisere pasienten.
Dersom pasienten kjem frå annan institusjon, kan pasientopplysningane som følgjer
pasienten nyttast som identifikasjon.
Plassering av ID band
ID bandet skal setjast på høgre handledd. Dersom dette ikkje kan brukast, skal ID bandet
setjast på venstre handledd. Neste prioritet er høgre ankel, deretter venstre ankel.
Dokumentasjon for utført ID kontroll
For øyeblikkeleg hjelp pasientar som kjem til akuttmottak, skal ID kontroll og påsetjing av ID
band dokumentarast i "Akuttskjema" (kun for akuttmottak).
Dersom pasienten kjem direkte til avdeling eller sengepost (åpen retur pasient, elektiv
pasient/ listepasient), skal utført ID kontroll og påsetjing av ID band dokumenterast etter
aktuell avdeling/ sengepost sineinterne rutiner.
Ved blodprøvetaking av pasient
Laboratorie personale skal kontrollera pasientens ID band mot ID på blodprøve rekvisisjon,
for å sikre rett pasientidentitet på prøvetakingsrøyr.
Dersom pasient manglar ID band, skal laboratoriepersonale vente med å ta rekvirerte
blodprøver til pasientansvarleg sjukepleiar har utført ID kontroll og ID merking av aktuell
pasient. Dette av omsyn til pasienttryggleik, diagnostikk og behandling.
Tapte ID band
Den til einkvar tid pasientansvarlege sjukepleiar har ansvar for at tapte ID band blir erstatta
umiddelbart.
16
Pasientar med ukjent ID
I akuttmottak er det sjukepleiar med sekretæransvar/ sekretær sitt ansvar å registrere ØH
pasient med ukjent ID.
Følgande DIPS prosedyre skal brukast i denne samanheng: 402 - Opprett pasient som
ikke finnes i folkeregisteret (også med ukjent ID).
På denne måten får pasient oppretta eit hjelpenr. (H-nr) i DIPS som blir pasienten sin ID
under sjukehusopphaldet. Rutinen skal sikre at pasienten får korrekt registrering i Helse
Fonnas journalsystemer med utgangspunkt i riktig hjelpenr. (H-nr).
Pasientansvarleg sjukepleier i akuttmottak utfører ID merking av pasient som tidlegare
beskrevet.
Dersom pasientens rette ID blir kjent etter at hjelpenr./ ukjent ID er etablert og tatt i bruk,
skal følgande gjerast:
Pasientansvarlig sjukepleier i akuttmottak eller ved avdeling/sengepost, set på pasienten ID
band med bekrefta rett ID.
Pasienten har nå to ID band på seg, dvs eitt ID band med hjelpenr. fra DIPS, og eitt ID band
med bekrefta rett ID. NB: Pasienten skal ha på seg begge desse ID banda under heile
sjukehusopphaldet.
Det er viktig å slå sammen pasientens H-nr mot pasientens rette ID i DIPS, så snart det
let seg gjera. Dette for å sikre at dei to identitetane blir kopla saman i dei ulike IT systema.
Denne handlinga utføres i DIPS, er tilgangsstyrt og beskrevet i DIPS prosedyre: 229 Sammenslåing av pasientjournaler (fletting av journaler).
Ansvar for å utføre samanslåing av pasientjournalar i DIPS (ID samanslåing): Definert
personell med nødvendig tilgang, enten ved akuttmottak eller den sengepost/ avdeling
pasient overflyttes til.
Evt. kan melding sendes til EPJ senter eller via kundeweb.
Dokumenter utført handling i DIPS/EDS.
MERK FØLGENDE: (Utdrag fra DIPS prosedyre 229):
Hvem melder?
Alle ansatte er til enhver tid forpliktet til å melde fra umiddelbart når de oppdager at en
pasient er registrert med flere ID. Sammenslåing må gjøres så fort som mulig.
Hvordan melde?
Den som oppdager at det eksisterer flere pasient-IDer på samme pasient i DIPS sender
beskjed til EPJ senter på epost: epj-senter@helse-fonna.no. Evt. gi beskjed til den som har
tilgang til å gjøre dette på din enhet.
Evt. sende inn via kundeweb.
Hva skal meldingen inneholde:
Meldingen skal inneholde NRP-id på pasienter som skal slås sammen (DIPS prosedyre 229
s 2).
17
18
2. Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking
Plassering
/07 Medisinsk service og diagnostikk/
Laboratoriemedisin/ 05 Preanalytiske prosedyrer/
5.1 Blodprøvetaking
Organisatorisk tilknytning
Dokument-ID
Versjon
Dokumentstatus
Dokumentansvarlig
Utarbeidet av
Godkjent
Gyldig fra
Revideres
4309
5
Godkjent
24.11.2014 av Torunn Alnes
25.11.2014 av
25.11.2014 av Anne Marie Tveita
25.11.2014
25.11.2016
1. Endringer siden siste versjon
Versjon
Endring
4
Pkt. 8 Framgangsmåte ved dissens eller feilsituasjonar
5
Ny link til "Rettleiar for transfusjonstenesta i Noreg"
2. Definisjoner
Fødselsdato: 6 siffer
Personnummer: 5 siffer
Fødselsnummer: 11 siffer
3. Rettsgrunnlag
Lov om Helsepersonell
Kapittel 1: Føremålet med lova, verkeområde og definisjonar, §1.
Kapittel 2: Krav til helsepersonell si yrkesutøving, §4.
Kapittel 5: Teieplikt og opplysningsrett, §21.
Rettleiar for transfusjonstenesta i Noreg, 7. utgåve 2014
4. Formål/ hensikt
Føremålet er å sikra rett identitet på pasienten før prøvetaking.
5. Omfang
Bioingeniørar, helsesekretærar og andre som tek blodprøvar ved Seksjon for laboratoriemedisin i Helse Fonna.
6. Ansvar
Fagansvarleg for prøvetaking, eller den som fagansvarleg delegerer oppgåva til, har ansvar
for opplæring i høve til denne prosedyren.
Oppdatering av prosedyren blir gjort av fagansvarleg for prøvetaking og PNA på Haugesund
Sjukehus i samarbeid med funksjonsleiarane.
19
Alle som utfører prøvetaking er ansvarlege for å følgja denne prosedyren, og for å halda seg
oppdaterte ved evt. prosedyreendringar.
7. Fremgangsmåte
Identifisering av inneliggjande pasientar
Identifisering av pasient skal skje rett før prøvetaking. Identifikasjonen skal utførast både
verbalt og visuelt.
Verbalt: Pasienten skal sjølv seia fullt namn og fødselsdato uten at prøvetakar eller andre
hjelper til. Dette skal kontrollerast mot etiketten på prøverøyret.
Visuelt: Pasienten skal ha ID-band rundt handledd eller ankel. Prøvetakar skal kontrollera
namn og fødselsnummer på ID-band mot etiketten på prøverøyret.
Identifisering av polikliniske pasientar/listepasientar
Ved polikliniske prøvetakingar der ID-band ikkje blir brukt, og ved prøvetaking av listepasientar, må pasienten identifisera seg med namn og fødselsnummer.
8. Fremgangsmåte ved dissens eller feilsituasjonar
Inneliggjande pasientar
Ved traume og katastrofealarmar der identiteten til pasienten ikkje er kjent, skal avdelinga
merka pasienten med ein 11-sifra nødidentitet. Dette gjeld og i situasjonar der pasienten
ikkje kan gjera greie for seg. Når rett identitet på pasienten blir kjent skal pasienten ha 2 IDband på seg til nødnummer og rett identitet på pasienten er slått saman. Dette er for å sikra
at dei to identitetane vert kopla saman i dei ulike IT systema. Dei to identitetane må og
koplast i Flexlab, i blodbanksystemet Prosang og i mikrobiologisystemet Sapphire.
Dersom ID-band manglar skal pasientansvarleg sjukepleiar kontaktast slik at pasienten kan
merkast etter den overordna prosedyren "ID-merking av pasient i Helse Fonna".
Dersom pasienten ikkje kan gjera greie for seg held det å kontrollera namn og fødselsnummer på ID-bandet mot etiketten på prøverøyret.
Dersom ein gjer unntak frå prosedyren skal dette dokumenterast i avviksystemet Synergi.
Legg inn pasienten sitt navn og fødselsnummer her.
Pasientar i Klinikk for psykisk helsevern
For pasientar som er innlagt i Klinikk for psykisk helsevern gjeld at dersom dei ikkje har IDband skal identifisering føregå ved at pasienten vert beden om å seia namn og fødselsdato, i
tillegg til at personale frå avdelinga stadfestar pasienten sitt namn og fødselsnummer (merk
at fødselsnummer er alle 11 siffera).
Polikliniske pasientar/ listepasientar
Dersom pasienten ikkje kan gje uttrykk for eigen identitet grunna språkproblem, pasienten er
uklar eller anna, skal identifiseringa av pasienten skje på følgjande måte:
 Pårørande eller kjende av pasienten identifiserer vedkomande.
 ID-kort (pass, førarkort, bankkort med bilde eller asylsøkjar sitt ID-papir).
 Politiet stadfestar identiteten til pasienten.
Noter i Flex-lab korleis pasienten har blitt identifisert. Dersom ein eller fleire personar er
involverte i identifiseringa skal relasjonen som vedkommande har til pasienten gjevast opp.
20
Dersom rekvisisjonen til pasienten har fullt personnummer, held det at pasienten kan oppgje
fullt namn og fødselsdato.
9. Merknad
ID-band liggjande på nattbord eller klistra på seng blir ikkje godtatt.
Pasientar på permisjon er inneliggjande pasientar og skal ha ID-band.
10. Risiko
Dersom prosedyren ikkje blir følgt risikerer me å ta blodprøvar av feil pasient. Dette vil kunna
få store konsekvensar i høve til medisinske tiltak.
Dokumentets URL
http://prosedyrehandboka.helsefonna.no/Modules/module_136/handbook_view.aspx?documentId=4309
5.1.1 Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking
21
3. Opplæringsplan for lege og sykepleier for transfusjon av blodprodukter i kommunene
Kommune
_____________________________________________
Navn på den som får opplæring
_____________________________________________
Signatur opplæringsansvarlig
_____________________________________________
Dato/ signatur leder
_____________________________________________
Oppgave/ emne
Litteratur/ prosedyre/
lenkehenvisning
Gjennomgått av
opplæringsansvarlig og kan utføre; dato/ sign
Autorisert; dato/
sign. opplæringsansvarlig
Kan prosedyren «Transfusjon av ID 19195: Transfusjon av
blodprodukter i Helse Fonna og blodprodukter i Helse
kommunene, ID 19195»
Fonna og kommunene
Kan rutiner ved bestilling av
blodprodukter
Kan rutiner for identitetskikring
av pasienter ved blodprøvetaking og transfusjon
ID 7126: ID merking av
pasient i Helse Fonna
ID 7126: Identifisering av
pasientar ved blodprøvetaking
Kan sjekkrutiner av blodprodukter FØR oppstart
transfusjon
Kan rutiner ved rapportering
etter transfusjon
Kan rutiner ved transfusjonsreaksjon hos pasient
Kan sykepleier oppgaver ihht
prosedyre: før, under og etter
transfusjon og har hatt praktisk
opplæring ved Haugesund
sjukehus
22
4. Sjekkliste
Legeoppgaver ved Blodtransfusjon i kommunene
Nr
Oppgavebeskrivelse
Signatur
1
Er pasient kjent i blodbanken, om ikke bestill blodtyping.
2
Blodtransufsjon planlagt dato:__________, bestille blod.
3
Antistoffscreening planlagt til dato:__________
4
Pasienten har fått muntlig og skriftlig informasjon om transfusjon.
5
Skal det tas HB kontrol etter transfusjon:
ja__
nei__
Sykepleieroppgaver på avdelingen
Nr
Oppgavebeskrivelse
1
Avtal med Blodbanken når blodet er klart og avklar transport.
2
Informer pasienten.
3
Transfusjonsutstyr på plass.
Pasient skal ha grønn venekanyle, evt. rosa venekanyle kan brukes,
om pasient har dårlige vener.
4
ID merking av pasient.
Signatur
Umiddelbart før transfusjon og under transfusjon
ALLE KONTROLLRUTINER UTFØRES AV TO SYKEPLEIERE, EVT AV LEGE OG SYKEPLEIER.
Nr
Oppgavebeskrivelse
1
Kontroller pasientens ID.
2
Kontroller BT, P, og temperatur.
3
Kontroller blodprodukt/ følgeseddel opp mot hverandre, skal gjøres ved
pasienten.
4
Kontroller tappenr. på blodkomponentposen og følgeseddel mot
pasientens transfusjonsjournal.
5
Kontroller ABO og Rh(D) typen på blodkomponentposen og følgeseddel
mot pasientens transfusjonsjournal.
6
Kontroller at posen er uskadd og at innholdet ikke har påfallende
utseende (farge, koagler, andre utfellinger).
7
Kontroller blodtrykk, puls mellom to infusjoner.
8
Fyll ut transfusjonsjournal og transfusjonsrapport.
Signatur
23
Etter transfusjon
Nr
Oppgavebeskrivelse
1
Kontrollere blodtrykk, puls og temperatur.
2
Blodet og transfusjonssett oppbevares i kjøleskap i 24 timer, før de
kastes som risikoavfall.
3
Ferdigstill transfusjonsjournal og legg den i pasientens journal og
ferdigstill transfusjonsrapport som sendes til blodbanken.
4
Vurdere om venekanyle skal fjernes – fjernes ved ukomplisert forløp.
5
Returner transportkasse, termometer og utfylt skjema som fulgte med
transportkasse så raskt som mulig til Laboratorium for immunologi og
transfusjonsmedisin, Haugesund sjukehus,Postboks 2170, 5504
Haugesund.
Signatur
24
5. Utstyrsliste Blodtransfusjon
 Prosedyre «Transfusjon av blodprodukter i HF og Kommunene».
 Rekvisisjon «Enhet for immunologi og transfusjonsmedisin» – bestilles på Blodbanken
HS.
 Utstyr til blodprøvetaking og EDTA rør (lilla) og gelrør.
 Utstyr til urin-stix.
 Utstyr til venflon.
 Prosedyre ang. ID merking av pasient.
 Prosedyre: identifisering av pasienter ved blodprøvetaking.
 ID bånd.
 Egne transfusjonssett med innebygd grov filter, veiledende porestørrelse er 150-250 um –
brukes til erytrocyttkonsentrat.
 Utstyr/ medisiner til å handtere en uønsket virkning av transfusjonen.
25
6. Informasjon til personer som skal ha blodoverføring
Blodet består av to hoveddeler, blodceller og plasma –
den væsken som blodcellene flyter rundt i. Blodcellene
består av røde og hvite blodceller samt blodplater.
Hvorfor foretas blodoverføring?
Ved en blodoverføring får du tilført fullblod eller en konsentrert del av blodet som du
eventuelt har særlig bruk for:
 Røde blodlegemer gis når blodprosenten er for lav, f.eks. på grunn av sykdom, som følge
av blødning under en operasjon eller blødning i forbindelse med en skade. Hovedoppgaven til de røde blodlegemene er å sikre at oksygen transporteres rundt til alle kroppens
celler. Typiske tegn på lav blodprosent er tungpusthet og svimmelhet.
Før blodoverføring innledes, skal du så vidt mulig ha gitt ditt samtykke til behandlingen.
Hvor kommer blodet fra?
I Norge har vi en ordning med frivillige blodgivere som kommer til sykehuset med noen
måneders mellomrom og gir blod. Blodgiverne undersøkes grundig før de får lov å gi blod.
Særlig er det viktig å utelukke at de kan ha sykdommer som kan overføres med blodet.
Etter at blod er tappet, oppbevares det kjølig i en blodbank inntil der er bruk for det.
Maksimalt lagringstid er ca. 5 uker. Noe av blodet brukes til å lage konsentrater av blodplater, blodplasma, hvite blodlegemer.
Eventuelle smittestoffer i givers blod er som regel festet til de hvite blodlegemene. En del av
disse hvite blodlegemene kan filtreres vekk på blodbanken som en del av klargjøringene før
blodoverføring, for å redusere smittefaren. Det lages såkalt leukocyttfattig blod (leucocytt =
hvitt blodlegeme).
Klargjøring for blodoverføring
Forutsetningen for en vellykket blodoverføring er at blodgiverens blod er forlikelig med ditt
blod, dvs. at det ikke finnes antistoffer i ditt eller blodgivers blod som kan utløse en uforlikelighetsreaksjon. Det er derfor nødvendig at det før blodoverføringen blir tatt to blodprøver
av deg. Den ene prøven brukes til å bestemme blodtypen din. Den andre prøven brukes til å
undersøke om giverens blod er forlikelig med ditt blod, dvs. man blander ditt og givers blod i
et reagensglass for å se om det oppstår en uforlikelighetsreaksjon.
I forbindelse med oppstart av selve blodoverføringen er det også streng sikkerhetsrutiner
som følges av det personalet som gjennomfører blodoverføringen.
Er det noen risiko ved blodoverføringen?
All medisinsk behandling innebærer noen grad av risiko. Før giverblodet brukes, er blodet
testet på om det kan inneholde virus som f.eks. kan føre til AIDS (HIV) og leverbetennelsene
hepatitt B og hepatitt C. Risiko for å bli smittet med disse sykdommene er derfor meget liten
ved blodoverføring. Leucocyttfattig blod kan brukes for å redusere smittefaren.
26
Samtidig skal du vite at blodoverføring kun gis når det er absolutt nødvendig, og når andre
behandlingsmuligheter ikke er tilstrekkelige. Blodoverføring er ofte livbergende. Å unnlate å
gjennomføre blodoverføring kan derfor få fatale følger.
Risikoen for at en blodoverføring fører til en alvorlig komplikasjon, er meget liten. På
landsbasis forekommer 5-20 slike tilfeller årlig av i alt en halv million blodoverføringer.
Gir blodoverføringen bivirkninger?
På tross av alle sikkerhetsforanstaltninger kan det oppstå bivirkninger, og som nevnt, i ytterst
sjeldne tilfeller alvorlige komplikasjoner etter en blodoverføring. Du skal derfor være oppmerksom på følgende under og umiddelbart etter blodoverføringen: allment ubehag,
frysninger, smerter, pustevansker, utslett, rask puls, kvalme, oppkast, diaré og rødfarget urin.
I opptil seks måneder etter en blodoverføring skal du være oppmerksom på symptomer som:
feber, blekhet, uforklarlig trøtthet, mørkfarget urin, gulsott, kvalme og manglende matlyst.
Symptomene kan skyldes at det er overført smitte ved blodoverføringen, eller at blodlegemene fra giveren ødelegges på grunn av antistoff som er dannet etter blodoverføringen.
Ta kontakt med fastlegen din om du skulle få noen av disse symptomene. Legen vil da
kunne foreta de nødvendige undersøkelsene og prøvene.
(Informasjonsskrivet er utarbeidet av helsetjenesten i Sauda kommune)
27
FoU-enhet for samhandling
ved Høgskolen Stord/ Haugesund
Bjørnsonsgate 39
5528 Haugesund
Telefon: 48 24 68 11
E-post: info@fousam.no
www.fousam.no
28