Forskning på søvn hos personer med demens
Transcription
Forskning på søvn hos personer med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/PhD stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer hos eldre Søvnproblemer i demens Presentasjon av forskning fra DemVest Søvn og aldring • • • • Hvorfor er jeg så sliten hele tiden? Jeg har ikke noe energi ... Jeg kan ikke sove godt lenger ... Min mann sovner alltid, han orker ikke å gjøre noe ... • Jeg skulle ønske jeg bare kunne få litt hvile ... • Jeg ligger våken, jeg får ikke sovne igjen … • Jeg sysns at jeg tenker langsommere enn før… Søvn hos eldre fakta og myter ca. 50% av eldre rapporterer søvnplager Eldre trenger mindre søvn enn yngre - søvnbehovet og søvnlengden er uforandret, men søvn hos eldre fordeles utover flere av døgnets timer Hypnograms viser typisk søvnkarakteristikk hos unge voksne og eldre personer. I sammenligning med unge har vanligvis eldre tendens til forskinket innsovning, fragmentert søvn struktur, tidlig oppvåkning og minsket søvntid I stadium 3. og 4. (REM = rapid eye movement) Andre tilstander som påvirker søvn • • • • • • • • sviktende helsestatus nokturi smerter (muskel-skjellet plager, gikt, nevropati) hjertesykdommer (iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, arytmier) lungesykdommer gastroøsofageal refluks endokrine: skjoldbruskkjertelen, menopause, diabetes parkinsonisme Søvnsykdommer Hovedkategorier av søvnsykdommer klassifisert i International Classification of Sleep Disorders, versjon 2 1.Insomnier 2.Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfase-syndrom) 3.Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser (f.eks. obstruktivt søvnapne-syndrom), 4.Hypersomnier (f.eks. Narkolepsi) 5.Parasomnier (f.eks. Søvngjengeri) 6.Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. rastløse bein) Døgnrytmeforstyrrelser (framskyndet og forsinket søvnfasesyndrom, irreregular søvn-våkenhetsrytme, jet lag, skiftarbeidslidelse) Mange eldre opplever at både oppvåkning om morgenen og søvntrang om kvelden kommer tidligere enn før. Degenerasjon av døgnrytmeklokken i hjernen (nucleus suprachiasmaticus), og/eller forstyrret samspillet mellom døgnrytmeklokken og ytre faktorer. Lysbehandling er den mest effektive behandlingen av døgnrytmeforstyrrelser. Kunstig lysbehandling i om lag 30 minutter daglig med hvitt lys med intensitet på 10 000 lux benyttes til å påvirke døgnrytmen. Lys gitt før sengetid forskyver døgnrytmen til et senere tidspunkt, med det resultat at man sover lenger om morgenen. Lys gitt like etter oppvåkning skyver døgnrytmen den andre veien - man våkner tidligere neste dag. Lysbehandling har vist lovende resultater på søvnforstyrrelser hos eldre, med og uten demens. Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser *obstruktive søvnapnesyndromer, *sentrale søvnapnesyndromer, *søvnrelaterte hypoventilasjons/hypoksissyndromer - Anatomisk trange øvre luftveier (for mye bløtvev - lang, ødematøs og injisert bløt gane, store tonsiller, stor tunge og tilbaketrukket eller liten underkjeve) - Symptomer: kraftig snorking om natten, uregelmessig pust, observerte apneer, gisping etter luft med hyppig oppvåkning, kvelnigsfornemmelse og urolig søvn. - Pas. klager over at de er slitne om morgenen og ofte er de mer slitne og søvnige når de står opp om morgenen enn når de legger seg om kvelden. Mange våkner med hodepine, har nedsatt livskvalitet, angst og depresjon. - Overvekt er vanlig hos voksne med pusteforstyrrelser under søvn, men mange er også normalvektige Obstruktiv søvn apne (OSA) • • • • Snorking – mer enn 50% voksne Snorking – ikke alltid OSA Ikke alle med OSA snorker! Viktig registrering Obstruktiv søvn apne (OSA) Obstruktiv søvn apne konsekvenser Søvnsykdommer Hovedkategorier av søvnsykdommer klassifisert i International Classification of Sleep Disorders, versjon 2 •Insomni •Hypersomni av sentralnervøs årsak (f.eks. narkolepsi) •Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser (f.eks. obstruktivt søvnapne-syndrom) •Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfase-syndrom) •Parasomni (f.eks. søvngjengeri) •Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. rastløse bein) Rastløse bein (restless legs syndrom) • Ubehagelige fornemmelser i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. • I en skandinavisk spørreundersøkelse fra 2005 tilfredsstilte 12 % av personer > 60 år kriteriene for denne diagnosen, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige • Kvinner > menn, hyppigheten øker med alderen. • Primær eller sekundær form (sek. form assosieres med nyresvikt, jernog vitaminmangel, graviditet, polynevropatier, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller nikotin). Rastløse bein har kliniske kjennetegn: Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige, kriblende fornemmelser Trangen til å bevege seg oppstår i hvile eller ved inaktivitet Trangen lindres helt eller delvis av bevegelser Trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen. Rastløse bein (restless legs syndrom) RLS - video Nedsatt funksjon av det dopaminerge systemet, sannsynligvis på reseptornivå i nevroner lokalisert i striatum og/eller og ryggmarg og i -nevrongruppen A1 i hypothalamus. Periodiske beinbevegelser (PLMS) • Gjentatte, stereotype bevegelser av beina under søvn. Bevegelsene kjennetegnes av ekstensjon av stortåen i kombinasjon med fleksjon i ankler og knær, av og til også i hoften. • Det dopaminerge systemet er mest involvert, endret modulering av det opioide systemet og muligens også av andre nevrotransmittere. PLM - video PSG viser at ca. 6-7 % av befolkningen har periodiske beinbevegelser under søvn. Prevalensen øker sterkt med alder, og blant eldre over 60 år er det rapportert at rundt halvparten tilfredsstiller de diagnostiske kriterier for periodiske beinbevegelser under søvn ved polysomnografi Periodiske beinbevegelser (PLMS) • Det er en tydelig kobling mellom urolige bein og periodiske beinbevegelser under søvn. Over 80 % av pasientene med RLS har periodiske beinbevegelser under søvn basert på polysomnografiske undersøkelser. • De er to forskjellige syndromer. Urolige bein er kjennetegnet av sensoriske plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på anamnestiske opplysninger, mens periodiske beinbevegelser under søvn er utelukkende motoriske fenomener og diagnosen stilles ved hjelp av polysomnografi. Parasomnier Uønskede motoriske fenomener eller opplevelser under innsovning i løpet av søvnperioden eller oppvåkning NREM * somnambulisme * nattlige skrekkanfall * ufullstendig oppvåkning Andre parasomnier * Søvnrelaterte spisefortyrrelser * Eksploderende hode syndrom * Søvnrelaterte hallusinasjoner * Søvn enurese REM * REM søvn atferdsfortyrrelser * isolert søvnparalyse * marerittlidelse REM søvn atferdsforstyrrelser (RBD) ๏ REM søvn kjennetegnes av tap av muskeltonus som oppstår under normal søvn, men pasienter med RBD er i stand til å bevege seg under REM mens man sover og "handle ut" sine drømmer. ๏ Dette kan føre til voldelige episoder der pasienter kan sparke og slå under REM-søvn, noe som resulterer i skade for seg selv og / eller deres sengepartnere. REM søvn atferdsforstyrrelser ✓ Oppstår minst 90 minutter etter innsovning ✓ vanligst i løpet av 2. halvdel av natten når REM er mer vanlig ✓ øyne er lukket under episoder ✓ pasient våkner ofte selv eller kan bli vekket raskt på slutten av en episode og blir raskt klar ✓ pasienter forteller ofte om dramatiske og til dels truende drømmer som korrelerer med observert atferd REM søvn atferdsforstyrrelser RBD RBD som prediktiv faktor • RBD gir økt risiko for utvikling av nevrodegenerative lidelser • Parkinsons sykdom (etter ca 13 år har 40 % utviklet Parkinsons sykdom) • demens med Lewylegemer (DLB) • multippel system atrofi (MSA) . • Derfor kan RBD predikere også utvikling av demens senere i livet. • Derfor videre forskning på dette området kan øke kunnskap om søvnproblemer og identifisering av risikopasienter kan forbedre demensdiagnostikk i preklinisk stadium. * Schenck CH, Bundlie SR, Mahowald MW. Delayed emergence of a parkinsonian disorder in 38% of 29 older men initially diagnosed with idiopathic rapid eye movement sleep behaviour disorder. Neurology 1996;46:388 –393. * Iranzo A, Molinuevo JL, Santamaria J, et al. Rapid-eyemovement sleep behaviour disorder as an early marker for a neurodegenerative disorder: a descriptive study. Lancet Neurol 2006;5:572–577. RBD Forskning • Hvorfor er forskning på søvn i demens så vanskelig ? • Etiologi av søvnforstyrrelser • Metoder: PGS trenger samarbeid • Spørreundersøkelser med pårørende Forekomst av søvnproblemer hos pasienter fra DemVest • Tidligere studien av dr A.Rongve (2010) på 97 pasienter med AD og 39 med DLB viste at forholdvis 64% og 89% pasienter har ulike søvn problemer. Søvnproblem AD (n=97) LBD (n=39) p-verdi (AD vs DLB) Leggkramper 17(18,7%) 14(42,4%) 0,01 RBD 9(9,3%) 15(38,5%) <0,001 Rastless legs syndrom 13(13,4%) 12(30,8%) 0,03 Periodiske beinbevegelser 8(8,9%) 78(21,1%) 0.11 Økt søvnighet på dagtid 15(16,7%) 17(47,2%) 0,01 Insomnia 23(24%) 17(47,2%) 0,02 Obstruktiv søvnapnesyndrom 13(14,9%) 9(25,7%) 0,19 Forekomst av søvnproblemer hos pasienter fra DemVest - oppdatert 2013 • Til nå ble det samlet data på 214 pasienter, dvs. AD (n=138) og DLB (n=76). Dobbelt så mange DLB pasienter. Søvnproblem AD (n=138) DLB (n=76) p-verdi (AD vs DLB) Legg kramper 20(19,2%) 21(38,2%) 0,009 RBD 9(8,8%) 25(42,4%) <0,001 Rastless legg syndrom 14(11,3%) 24(35,8%) <0,001 Periodiske beinbevegelser 8(8,2%) 20(35,7%) <0,001 Økt søvnighet på dagtid 20(18,3%) 21(42%) 0,002 Insomnia 23(33,3%) 25(18,5%) 0,018 Obstruktive søvnapnesyndrom 15(12,1) 19(28,8%) 0,004 Analyse av søvnforstyrrelser i tidlig fase av demens • Prosjektet har som hovedmål å undersøke: • utvikling av ulike søvnforstyrrelser, samt kliniske og biologiske korrelater for søvnforstyrrelser ved DLB og AD ved baseline og etter 12, 24, 36 og 48 måneders oppfølging. • å undersøke sammenhengen mellom forekomst av spesifikke søvnforstyrrelser ved demens og genassosiasjoner som kan muligens forklare en del av patomekanismer involvert i RBD. • å vurdere overensstemmelse av anamnestiske opplysninger fra MSQ (Mayo Sleep Questionnaire) og andre intervjubaserte instrumenter (NPI, ESS) og data fra aktigrafisk registrering.