Gruppearbeid Samhandlingskonferansen 2015
Transcription
Gruppearbeid Samhandlingskonferansen 2015
Gruppearbeid Samhandlingskonferansen. Gruppe 1: Fokusområde: 1. Førebygging Kva må til? Begrepsavklaring/ felles definisjonar Kunnskap om folkehelsesituasjon og behov, verknad av førebyggande tiltak m.v. Rolle- og ansvarsavklaring Kompetanseoppbygging og – deling 2. Tverrfagleg oppfølging av pasientar med samansette behov Kva må til? Organisering rundt pasienten, tverrfaglege team Individuell plan Profesjonar som pasienten treng 3. Kunnskapsutvikling som inkluderer kompetanseutvikling Kva må til? Utvikling av Samhandlingsbarometeret med kobling til Fylkesspegelen Samhandling mellom kommunar, helseføretak og utdanningsinstitusjonane Forsking Nettverk (læring- og meistring), horisontalt og vertikalt Gjensidig hospitering: skule- kommune- helseføretak Vidareutvikle videokonferansesatsinga Gjensidig kunnskapsutveksling generelt mellom helseføretak og kommune 4. Utfordringar: Kva kan vere trugsmål mot å få dette til? For få møtepunkt Kulturskilnader Økonomi Vanntette skott mellom ulike partar Profesjonsoppfatningar/- konfliktar 4. Utfordringar: For få møtepunkt Kulturskilnader Økonomi Vanntette skott mellom ulike partar Profesjonsoppfatningar/- konfliktar Gruppe2: 1) Rett kompetanse på rett plass. Interkommunalt samarbeid om rekruttering. 2) Rehabilitering - ikkje effektiv nok og målretta nok rehabiliteringstilbod på sjukeheimar. Må få til interkommunalt samarbeid 3) prehospitale tenester. Først responder, telemedisin, gode legevaktstenester Høgskulane bør samarbeide tettare med kommunar og hf for å utvikle relevante utdanninger, både innholdsmessig på grunnutdanningsnivå og etterutdanningar. Trugsmål mot å få dette til: ulik problemforståelse, kunnskapsnivået til politikarane er kanskje for lågt. Gruppe 3: Betraktning av det vi har høyrt i dag: Ei forskyving av ansvarsdeling og tenesteutføring mellom nivåa (spesialisthelsetenesta og kommune). Fleire oppgåver til kommunane. Kommunane har ikkje fått «rusta opp» fort sjølv om vi var «godt førebudd» den 01.01.2012. - Kapasitetsproblem - «Nedbygging» av liggedøgn på sjukehus har gått for fort. Incentiva/ virkemidla har dei fungert «godt nok». - Nei seier gruppa. - Kommunane har teke imot pasientar for å unngå å betale, men har tilbodet i kommunen vore godt nok???? - Har vi fått pengar til gode som vi kan bruke til å ruste opp tenestene, nei seier gruppa ???? Kostnadane har auka i kommunane - Medisin/forbruksmateriell mv. - Auka personalutgifter (stort overbelegg på sjukeheimane). Samhandlinga og dialogen mellom kommunane og helseføretak (spesialisthelsetenesta) har blitt betre, vi meiner at vi også ser betring i systematikken både i høve innleggelse og utskriving, men enno har vi jobb å gjere her. - E-melding er sentrale og er svært viktig for å kvalitetsforbedre kommunikasjonen, vi er godt på veg her og det er veldig bra. - Fagsystem som «snakkar saman» er ikkje gode nok enno. - Fellessystem for IP (individuell plan) Samhandlingsreforma - Meste for økonomien og effektiviteten. - Men også fordelar for pasienten, dei vil ha oppfølgjing i kommunen, heime, når behandlinga på sjukehuset er ferdig. - Vi meiner at intensjonane med samhandlingsreforma er gode og at det er rett at vi har fått samhandlingsreforma – nødvendig. - Det må jobbast med systematikken i samhandlinga, den må bli betre, har ein veg å gå her, prosedyrer, likt system for funksjonsvurdering, når tid pasientar vert utskrevne m.v. Konkrete forbetringsområder i vårt fylke, peik på 3 område: 1. Utskriving – når pasienten blir utskriven – ikkje på ettermiddag, ikkje på helg. Dette må sjåast på. 2. Virkemidlane – har ikkje lukkast med – vi ynskjer oss øyrmerka midlar til å ruste opp plo- tenesta for å få betre kapasitet, auke kompetansen, styrka og rett kompetanse, rekruttering m.v. Ikkje berre nok med tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. 3. Elektroniske fagsystem som «snakkar saman» - jobbe saman for å få dette til. Prosjekt, øve påtrykk på leverandørane, myndigheitene slik at lovverk gjev mulegheit til meir «samsnakking» elektronisk. Under dette punktet drøfta vi også: Ambulerande team - spesialisthelsetenesta ut i kommunane t.d. geriatrisk team m.v. Forenkling av avtalestruktur – slå saman avtaler – færre avtaler. 2. generasjonsavtaler eller skal vi gå rett på 3. generasjonsavtaler, slik vart sagt av T.Åm og gjort i Danmark. Trugsmål: Økonomi. Kapasitet i kommunane. Kampen om arbeidskrafta/rekruttering. Drøfta også her: «Ting» går for fort. Vanskar med å sette av tid til arbeidet, spesielt for leiarane. Fagutvikling kan vere vanskeleg å få til i små kommunar – må samarbeide med fleire kommunar, etablere fagutviklingsavdeling med fleire kommunar. Korleis må kommunar, helseføretak og forsking/utdanningsinstitusjonar samarbeide for å få til dette forbetringsarbeidet: Meiner at felles prosjektet med «Storbrukaren av helsetenster» som er tenkt gjennomført (vedtak i siste koordineringsrådsmøte) kan vere eit viktig prosjekt som kan gje grobotn for utvikling og samarbeid. Samarbeid HF, Høgskolen og kommunane, m.fl. Utvikle og etablere felles læringsarenaer/-miljø. Lage «miljø», samarbeid på tvers av kommunar, på tvers av nivåa – felles fora må etabler ast. Fagnettverka som er etablert er sentrale t.d. fagnettverk eldremelding og fagnettverk kreft. Gruppe 4: - Drøfting o Diskrepans mellom ressurstildeling og endring av oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Når primærtjenesten tar over oppgaver, hva skal da spesialisttjenesten gjøre mer av? Står det i stil med ressurstildeling? o Manglende kunnskap hos spesialisttjenesten om kommunehelsetjenesten? Er kommunene redde for å benytte sin kompetanse? o Fastlegene står litt på siden. Utfordringer ved organiseringen av denne viktige tjenesten. Hvordan få involvert fastlegene bedre, jf. at den «allmennmedisinske bøtten» alt er full og vel så det? Andre finansierings- og organisasjonsmodeller mer hensiktsmessig for fremtidens utfordringer? o Vurderingene rundt kirurgi sentralisering og indremedisin/geriatri desentralisering gjenkjennes og erkjennes. - Tre konkrete områder for forbedring o Ambulering og velferdsteknologi. «Tjenesten ut til pasienten». Bruke eksisterende lokaliteter for poliklinisk virksomhet. o Egen kommunal «samhandlingsdirektør» i fylket (via KS?) for å gi et jevnere forhold mellom helseforetaket og kommunene. o Bedre reelt tverrfaglig samarbeide. - Samarbeid kommuner/HF/FU-institusjoner for å få til dette: o Forpliktende fagnettverk innen prioriterte fagområder o Relevant fagutviklings- og/eller forskningsarbeid kan og bør utgå fra disse gruppene o Viktig å få med klinikere fra både spesialist- og primærhelsetjenesten!!! - Trusler: o Ressurser (økonomiske, personell, prioriteringer) o Tildelte/omfordelte oppgaver må rime med ressurstilgang/-omfordeling. Det oppleves det ikke å gjøre nå. o Evne til omstilling er avgjørende, og en stor utfordring. o Konkret: De private næringsdrivende i primærhelsetjenesten (fastleger og fysioterapeuter) – sentrale fagpersoner, men rammebetingelsene fordrer ikke alltid det kommunene og spesialisttjenestene ønsker og trenger. Ovenfor fysioterapeutene er det også en utfordring med manglende elektronisk kommunikasjon. Gruppe 5: Viktige område for konkret forbetring: Betre kriteriar for når ein pasient er utskrivingsklar. Ulik praksis frå avdeling til avdeling. Betring av tilbakemelding til tilvisande instans frå psykisk helsevern om pasientar som er i eit behandlingsforløp. (spesielt frå BUP) Betring av tilbod og kompetanse innan eldre medisin Betring av samarbeid innad i kommunen og mellom nivå, om individuell plan samt betre planverktøy Aktuelle samarbeidsformer: Gjensidig hospitering, for å betre forståing mellom nivå. Gjeld både mellom kommune og HF og mellom kommunane. Større fokus på å måle/evaluere det vi gjær, vurdere effekt, gjerne i samarbeid med høgskolen. Største trugsmål mot å lukkast: Vanskeleg å rekruttere kompetente fagfolk. Kommuneøkonomi, tid og ressurser. Profesjonskamp? Gruppe 6: 3 prioriterte tiltak for å fremma samhandling. 1. Formalisert samarbeid mellom kommunar, helseføretak og høgskulen for å forenkle samarbeid om å utarbeide og gjennomføre pasientforløp og anna. Trugsmål: svak forankring i respektive institusjon/kommune. b)Inkludere førebygging og rehabilitering i pasientforløpa! Trugsmål: Kostnad der gevinst kjem langt fram i tid. 2. Kommunane si Koordinerande eining må prioriterast/verte tydlegare. KE fungerar ikkje etter intensjonane i alle kommunar. Trugsmål: KE blir ikkje informert i elektronisk informasjonsutveksling (jfr samarbeidsavtale mellom Helse Førde og kommunane). 3. Prioritera folkehelsearbeid blant barn og unge. Trugsmål: Auka klasseskille Gruppe 7: Vi fokuserte på spørsmål 2 - 4: Områder for konkret forbetring i vårt fylke. Grunna stort engasjement i gruppe, så vart det meir enn 3 områder i ikkje prioritert rekkefølge: Meir utbygde LMS-tilbod i kommunane for å ta ned behovet for meir omfattande tenester, og støtte opp om brukar si eiga meistringsevne og ressursar så lenge som mogleg o Helse Førde som bidragsytar og ressurs o Identifisere tilgjengeleg kommunal kompetanse o Nytte likemenn og likemannsarbeid frå dei ulike organisasjonane o Betre samarbeid med frivillige Er det mogleg å nytte kapasitet og kompetansen der betre ? Korleis få dette til – sjå til dei som har fått det til Ta Brukarperspektivet på alvor o Sentralt spørsmål: «Kva er viktig for deg» ? o Ta brukar sine eigne ressursar og meistringsevne på alvor o Trygge pasientane gjennom god målretta, førebyggande og oppfølgande dialog o Flytte makta til pasienten ! o Fokus på pasienten og funksjonen til brukar er viktigare enn diagnosen/ane brukar har o Sikre overgangane mellom nivåa med «forsterka saum» og proaktiv tilnærming («vi tenkje sjølve før HOD gjer det») Pårørande som ressurs – vi må bli betre og meir proaktive i forhold til å trygge og støtte opp om pårørande som ressurs Behov for meir breiddekompetanse hos spesialistane o Konkret forslag: 1 sjukehusavdeling som er oppdelt i 1. ei lett avdeling 2. tung pleie 3. intensiv pleie o Spørsmål: Kan noko av dette vere tilbod som kan ligge i kommunane ? Kunnskap om motiverande samtale som verktøy for dialog med brukar, pårørande, mellom ulike fagpersonar, og mellom ulike nivå internt i eigen organisasjon og over forvaltningsnivåa Utfordringar knytt til utskriving – er dei eigentleg små ? o Kan det ha med logistikk å gjere ? o Kan det ha med tidspunktet pasienten kjem heim til kommunen å gjere – at bemanninga (både kapasitet og kompetanse) er minimal ? Bør kommunane organisere tilbodet med ei minimums basisteneste døgnet rundt – er det mogleg, og kva skal denne basistenesta innehalde ? Reinnlegging o Viktig å dokumentere kva som årsaka til dette – i dette må ein også kunne vurdere kriteriane ved utskriving Avvikshandtering o Vi må drøfte dette i fellesfora mellom den tenesta som sender avviket og den tenesta som mottar avviket, evt med ein habil ressursperson/instans som støtte o Ha fokus på læring av avvik – unngå at ein går i forsvar Ved behov , så må ambulant team frå føretaket jobbe med brukar ute i brukar sin heim, og i dialog og kunnskapsoverføring med lokale tenesteutøvarar Forskings- og utviklingssamarbeid Å få oversikt over kva som påverkar korleis kommunane klarer å ta imot pasientane ved utskriving. Viktig at dette vert gjort i fellesskap mellom kommunane og føretaket ! T.d. nytte eksisterande samarbeidsfora i regi av J.H. Dale, V. Roset og I. Mowatt Årsaksforhold og kriterier knytt til reinnlegging. Løysingsforslag med utgangspunkt i førre punkt Avvikshandtering o Er det avvik som går igjen, og der årsaka ikkje er så openlys, bør ein jobbe meir utviklings- og forskingsbasert – i fellesskap Ha fokus på forbetringsarbeid i forhold til dei problemstillingane som vert identifiserte som viktige å ta tak i, både lokalt og på tvers av organisasjonane o Måle effekt: kva fungerer og kva fungerer ikkje Kvardagsforsking er viktig: Forskinga må knytast til/integrerast til handling og tenking i praksisfeltet – dette vil det som vil vere lettast å få til knytt opp til moglegheiter, ressursar og driftspress i kommunane o Måle det ein gjer (dokumentasjon, jf. over) o NB «Det er krevjande å slutte å gjere det ein gjer», så kultur for endring og læring er avgjerande o Systematisk refleksjon og dokumentasjon er viktige verktøy i dette arbeidet o Er det evt mogleg å tenkje kommunale representantar i deltidsstilling inn i den felles FOU-avdelinga mellom Helse Førde og Høgskulen for å få nettverk ? o Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane har sjølvsagt ei rolle her, inkl. senter for omsorgsforsking Største truslar Fagrevir og liten endringsvilje For stort spesialiseringsfokus Påstand: I dag løyser vi alt for mange ikkje-akutte tilstander innan i helsevesenet med verkemiddel som er mest eigna i forhold til akuttilstandar ! Det er ikkje berekraftig og det involverar ikkje brukar og deira meitringsevne og ressursar godt nok, og ein kan risikere å sjukeleggjere brukaren på ein unødvendig måte i staden for å støtte opp om moglegheiter og evne til å ta/ha styring over eige liv trass i sjukdom og funksjonsfall Rekrutteringsvanskar Demografi Gruppe 8: Runde rundt bordet om kva inntrykk som sat etter dagen så langt: - - Få meir eksakte data Ser «problem» ein vil dokumentere, men mangler ressurser/ kompetanse til å få dette gjort, kunnskap og kapasitet til å drive med kartlegging/ forsking, vanskeleg å få midlar utan å kjenne godt til søknadsprosesser Må ha realisme i forholdet mellom forventningar/ ressurser Ein må kunne faget, må ha rett kompetanse Brei utdanning er ikkje nok til å handtere dei daglege utfordringar Spesialisthelsetenesta (SPHT) må bidra med kompetansebygging God forvaltning set same krav til systematikk og kvalitet som til forsking: viktig å tenke gjennom dette/ konsekvenser i praksis Gjennom god systematikk kan ein løfte faget – auka kvalitet Det er pasienten sitt helsevesen Rehabilitering skal vere ALLE sitt fag, og må takast på alvor, ikkje berre fysio/ ergo sitt fag Kvardagsrehabilitering er ofte fråværande på sjukehusa i dag Pasienten i sentrum er det viktigaste for god samhandling God («optimal») organisering av helsetenesta blir svært viktig om ein skal klare å avgrense veksten Positivt at ein desentraliserer tilbodet til dei pasientar som treng det mest, kronikarar Saknar stikkordet Pasientsikkerhet/ trygge tenester, kvar er det fokus blitt av ? Trygge tenester eit overordna begrep – kompetanse og kunnskap avgjerande Den demografiske utviklinga tilseier meir oppfølging av kronikarar i kommunane i tett samarbeid med SPHT Fagutvikling er å vere nysgjerrig, innføre nytt, og å slutte med noko DISKUSJON: - Brukaren i sentrum Integrerte tenester Treng handlingsrom Læring- og meistring i større grad inn i rehabilitering Gruppa brukte tid på å diskutere KVARDAGSREHABILITERING Demografisk utvikling i fylket gjev særskilde utfordring m.a. grunna mange eldre framover – ein anna utvikling enn t.d. Rogaland, og krev anna tilnærming Tenestestandarder, for å klare alle oppgåver, definere kva sjukepleiarar kan gjere og definere kva andre kan/ skal / må gjere Forventningar som vert skapt på sjukehusa om kva kommunen kan tilby/ utrette for pasientene er ofte skyhøge i forhold til det kommunen ofte faktisk kan stille opp med Mange pasientar stoler ikkje på kommunehelsetensta/ fastlege og forlanger å få kome til spesialisthelsetenesta, utan at det er fagleg grunn Kompetansebygging, Bygge legitimitet PRIORITERE TRE OMRÅDER: 1 KOMPETANSEBYGGING: - Gjensidig utveksling av kompetanse - rett kompetanse på rett nivå, kva er godt nok - spesialistar og alm.praktikere jobbe meir saman, finne gode møtepunkt - kvalitetssikre kven som skal inn til SPHT - Felles standarder for fagprosedyrer mellom alle sjukehusa og alle kommunane - Ingen grunn til at kommunar skal ha ulike prosedyrer for same arbeidsrutiner 2 STYRKE SAMHANDLING - Framsnakke kvarandre sine tilbod - Sjukehusa må ikkje love meir enn kommunane kan tilby 3 TRYGGE TENESTER - Felles standard/ felles mål - Telemedisin - Trygge og realistiske tenester TRUGSMÅL MOT Å LUKKAST: - Ulike kulturar, skott mellom faggrupper/avdelingar/ einingar i same kommune/ institusjonar/ sjukehus Ukultur Å halde fram som ein har gjort, endringsmotstand Å vere nøgd, ikkje tenke nytt