HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling

Transcription

HARSTAD KOMMUNE
Redigert Møteinnkalling
Utvalg:
Møtedato:
Møtested:
Tidspunkt:
Formannskapet
17.02.2015
Rådhus IA Formannskapssalen
13:00
Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere
avtale.
Saksnr
Tittel
PS 15/15
140149 FURUBERGET BARNEHAGE - BYGGING I PRIVAT REGI Tilbudsdokumenter
HARSTAD TEKNOLOGIPARK - ANKE AV OVERSKJØNN
Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og
vassdrag
Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og
vassdrag - Frakting til speiderhytta ved Grunnvannet
Saksframlegg – søknad om servering og skjenkebevilling. Felini Harstad
AS
Harstad som Friluftslivets År-kommune
Godkjenning av protokoll for fastsetting av lønn til rådmannen
Unntatt off.: Offl. § 13, 1. ledd jf. Fvl. § 13
PS 15/16
PS 15/17
PS 15/18
PS 15/19
PS 15/20
PS 15/21
Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens
hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/eInnsyn/utvalg
Harstad, 16. februar 2015
Marianne Bremnes
Ordfører
Side1
Saksnr
PS 15/15
PS 15/16
PS 15/17
PS 15/18
PS 15/19
PS 15/20
PS 15/21
Innhold
140149 FURUBERGET BARNEHAGE - BYGGING I PRIVAT REGI Tilbudsdokumenter
Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark
og vassdrag
Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark
og vassdrag - Frakting til speiderhytta ved Grunnvannet
Saksfremlegg- søknad om servering og skjenkebevilling, Fellini
Harstad AS
Harstad som Friluftslivets År-kommune
Godkjenning av protokoll for fastsetting av lønn til rådmannen
Side2
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
17.02.2015
2014/4637
Arnold Olsen
S01
Utvalgssaksnr.
15/15
140149 FURUBERGET BARNEHAGE - BYGGING I PRIVAT REGI TILBUDSDOKUMENTER
Vedlegg:
Tilbudsdokumenter del I, II og III
Veiledende funksjonsplan for barnehager(vedlegg A til tilbudsdokumentene)
Andre saksdokumenter, (ikke vedlagt):
Reguleringsplan m/reguleringsbestemmelser(vedlegg B til tilbudsdokumentene)
Forprosjekt som eksempel på 6 bases barnehage(vedlegg C til tilbudsdokumentene)
Ingress:
Kommunestyret besluttet i møte 30.10.2014, sak nr. 96/2014 og tilrettelegge for privat
utbygging og drift av neste nye barnehage med følgende vedtak:
1.Harstad kommunestyre ber rådmannen tilrettelegge for privat bygging og drift av den
neste barnehagen som skal etableres etter nye Fagerlia barnehage.
2.Rådmannen bes utarbeide utkast til konkurransegrunnlag. Dette fremmes overfor
formannskapet for godkjenning.
Rådmannens tilrådning:
Formannskapet vedtar kunngjøring for bygging og drift av Furuberget barnehage i henhold
til vedlagte tilbudsdokument.
Saksopplysninger
Kommunestyret besluttet i sak nr. 96/2014 av 30.10.2014 og stanse bygging av
Furuberget barnehage i kommunal regi.
Barnehagen er planlagt bygget med 6 baser for 102 barn. I tilbudsgrunnlaget er anslått 40
barn 0-3 år og 60 barn 4-6 år(dette kan reguleres årlig).
Forprosjekt var ferdig utarbeidet, mens kontrakt vedrørende totalentreprise grunnlaget ble
avbrutt/avbestilt fra planleggingsgruppen(ARK/RI) i samsvar med kommunestyrets
vedtak.
Ny barnehage ble i samme møte 30.10.14 besluttet tilrettelagt for bygging og drift i privat
regi. Rådmannen anbefaler at barnehageprosjektet videreføres på allerede planlagt ny
barnehagetomt på Stangnes.
Tomten er ferdig regulert til barnehageformål, og tilbys overtatt av utbygger som rå tomt
til en pris på 200,00 kr/m2.
Tomten fordrer etablering av tilkomstvei(Kapellveien), denne må bygges i forbindelse med
etablering av barneprosjektet og omfatter ca. 250m ny vei og er en del av regulert
adkomst til Harstad teknologipark.
Tilbudsgrunnlag er ferdig utarbeid for annonsering i doffin, krav er satt til ferdigstilt barnehage klar til drift fra august 2017.(v/barnehageårets start).
I tilbudskravene er satt byggetekniske krav i hht PLB/Tek 10 som samsvarer med de
kommunale barnehage prosjektene som ble gjennomført i 2014 og pågår nå i
2015(Gullhaugen og Fagerlia).
Side3
Romprogram(krav til størrelse og innhold i bygning) i hht veiledende funksjonsplan for
barnehager er lagt til grunn for utbygger(romprogram er vedlagt i del IIA).
Norm(lekeområde m/stasjoner) uteområde danner også grunnlag for tilbudskonkurransen.
Konkurransen vurderes kun på bygningskonsept(50%) og driftskonsept(50%), som i
tilbudet skal dokumenteres med tegninger(bygning og situasjons- tomteplan).
Dokumentasjon på driftskonsept av barnehagen skal også utarbeides/vedlegges tilbudet.
Det er også stillet krav om til eier/utbygger at denne skal dokumentere bygging og drift av
tilsvarende barnehageprosjekter.
Barnehagen skal drives etter barnehageloven, tilskudd for drift pr barn og kapitaltilskudd i
hht sentrale satser.
Evaluering(vekting) av tilbudene vil bli utført av en nedsatt gruppe bestående av
arkitekt/rødgivende ingeniører/barnehagefaglig personell og prosjektleder.
Vurdering Tilbudsdokumentene ferdigstilles/revideres og annonseres innen 01.03.2015.
Kontrakt baseres på det mest fordelaktige tilbudet(best konsept) og krav om
ferdigstilt/drift av barnehagen fra 15.08.2017.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Jan Dag Stenhaug
Bygg- og eiendomssjef
Side4
VEDLEGG A
ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE
VEILEDENDE
FUNKSJONSPROGRAM
FOR BARNEHAGER
Harstad kommune
Bygg- og eiendomstjenesten
9479 Harstad
Revidert: 23.04.2013
1
Side5
VEDLEGG A
1.
BAKGRUNN ................................................................................................. 3
2.
SPESIELLE FORHOLD OG FORUTSETNINGER .............................................. 4
2.1.
Basebarnehage ....................................................................................... 4
2.2.
Ungene .................................................................................................. 4
2.3.
Personalet .............................................................................................. 5
2.4.
Organisering/struktur ............................................................................... 5
3.
PROSJEKTETS HOVEDFUNKSJONER OG AREALSTØRRELSER ....................... 6
3.1 Inngangspartiene ....................................................................................... 6
3.2 Basene ...................................................................................................... 7
3.3 Aktivitets- og temarom ............................................................................... 7
3.4 Fellesrom .................................................................................................. 7
3.5 Stellerom/WC ............................................................................................ 8
3.6 Garderober ................................................................................................ 8
3.7 Administrative og personalrom ..................................................................... 8
3.8 Personalgarderobe ...................................................................................... 8
3.9 Teknisk rom ............................................................................................... 9
3.10
Renholdsrom ........................................................................................... 9
3.11
Lager ..................................................................................................... 9
3.12
Kjøkken .................................................................................................. 9
4
VOGNROM .................................................................................................. 9
5
5.1
5.2
5.3
5.4
UTOMHUS ................................................................................................... 9
Uklimatisert sone ......................................................................................10
Renovasjon ...............................................................................................10
Trafikk og parkering ..................................................................................11
Eksisterende vegetasjon .............................................................................11
6
ESTETIKK, KVALITET OG KOSTNADER ...................................................... 11
7
PROGRAMMERING I FORPROSJEKTFASEN ................................................ 11
8
SJEKKLISTE I FHT DIV BRUKERKRAV ....................................................... 12
2
Side6
VEDLEGG A
1.
BAKGRUNN
Harstad kommune ved Bygg- og eiendomstjenesten har i forbindelse med bygging av
Byggeklossen barnehage utarbeidet en veiledning for barnehagebygg i forkant av
anbudskonkurransen.
Dette dokument er her revidert noe for å kunne brukes som veileder for arkitekt og
prosjekt/brukergrupper ved andre barnehageprosjekt. Dokumentet ønskes brukt aktivt
slik at erfaringer tas med når nye barnehager tas i bruk.
Prosjektleder er ansvarlig for programmeringsarbeidet og vil også fungere som
prosjektleder i videre prosjektutvikling fram til ferdig bygg. Kommunestyret er
bevilgende og godkjennende myndighet, og utvalg for oppvekst som faglig politisk organ.
Målet med rom - og funksjonsprogram er å sikre at prosjektet blir utformet ut fra
kommunens behov for mest mulig rasjonell drift, de intensjoner som ligger til grunn for
barnehagedrift og FDV.
For å sikre mest mulig brukervennlige og driftseffektive løsninger forutsettes det
organisert et nært og systematisk samarbeid mellom kommunens brukerorganisasjon
(prosjekt/brukergruppa og evt. arbeidsgrupper) og valgt arkitekt/rådgivende ingeniører
om driftsrettet kvalitetssikring av planløsninger, beskrivelser og leveranser.
3
Side7
VEDLEGG A
2.
SPESIELLE FORHOLD OG FORUTSETNINGER
2.1.
BASEBARNEHAGE
Bakgrunn og intensjoner
De fleste barnehagene i Harstad kommune er bygget som avdelingsbarnehage, men de
siste 4 årene har kommunen bygget 4 basebarnehager. Overgang til basedrift føyer seg
inn i en trend i mange bygningstyper hvor det ønskes mer fleksibel bruk av rommene.
”Endringene er begrunnet i ønske om å legge til rette for fleksible løsninger med tanke på
bruk av både arealer og personale som en felles ressurser for alle barna. Barna får et
større spekter av aktiviteter å velge mellom gjennom en bedre utnyttelse av rommene.
Det legges blant annet større vekt på mulighetene for motorisk lek og fysisk utfoldelse
samt på praktiske og musiske aktiviteter. I stede for å ha identiske avdelinger utstyres
rommene for forskjellige aktiviteter, og barna treffer flere voksne som har ulike
interesser og ferdigheter. Videre får barna flere å velge mellom for å finne en god venn
og lekekamerat i barnehagen. Personalet får jobbe sammen i en større gruppe, og de de
kan fordele arbeidet mellom seg slik at den enkelte kan ta del i de aktiviteter som
interesserer mest”*
*Funksjons- og arealprogram for barnehager, Trondheim kommune
”Basedrevne barnehager er bygget over kunnskapsløftets lest. Barn skal stimuleres til å
være utforskende og aktive i egne liv. Vår barnehage er tilpasset og bygd for små barn.
Her er det tilrettelagt for utforskning og undring. Åpne rom, store flater, bruk av lys og
glassfelt som gir god oversikt. God høyde under taket med ulike nivå gir luft og god
akustikk. Interiøret er av god kvalitet og flyttbart.
Vi sier at rommet er den tredje pedagogen. Barna gis mulighet til å endre og skape
rommene selv. Her får de minste boltre seg i sine kroppslige bevegelser - sin viktigste
kommunikasjonsform. Barna opplever varierte og gode plasser å leke på. Mange kroker
og rom i rommet.
Barna fordeler seg over et større areal, noe som fører til mindre konflikter.
Formingsverkstedene og basene med forskjellig lekematerialer gir barna mange ulike
erfaringer i lek og kreativitet. Måltidene gir kos og ro.
Store barnegrupper krever oversikt. Vi samarbeider, organiserer dagen og deler barna i
mindre grupper.”*
*Barn og rom, Rapport utarbeidet på oppdrag av Trondheim kommune
2.2.
UNGENE
Ungene som går i barnehagen er mellom 0 og 6 år. Behovene til ungene på de
forskjellige alderstrinnene er svært variabel både med hensyn på arealbehov, type
aktivitet, motoriske ferdigheter og språk osv. Det er i tillegg store individuelle forskjeller
mellom ungene på samme alder.
Dette gjør utformingen av barnehagen utfordrende og spennende.
Det kan lett bli kaotisk og uoversiktlig med store barnegrupper. Det er derfor svært viktig
at bygning og uteområdet bygges på en hensiktsmessig måte i forhold til sikkerhet. For
eksempel bruk av vinduer i innvendige dører/vegger, klemsikring i dører og
soneinndelinger i ute-lekeområdet.
Det er egne minimumskrav til leke/oppholdsareal for både ute og innendørs. De minste
barna under 3 års krever større areal.
4
Side8
VEDLEGG A
Krav:
0-3 år
3-6 år
innendørs 5,4 m2
innendørs 4,0 m2
utendørs 32,4 m2
utendørs 24,4 m2
Noen barn har bare halv plass i barnehagen og deler på denne måten plassen med en
annen. Barnehagen må derfor dimensjoneres med hensyn på garderobeplasser for flere
enn det teoretiske antallet.
2.3.
PERSONALET
Det er minimumskrav til antall voksne pr barn. Antallet varierer i forhold til barnets alder.
1 voksen pr 3 barn under 3 år og 1 voksen pr 6 barn over 3 år. Dersom barnehagen
utformes og drives som en basebarnehage er kravene noe mer fleksibel.
Planlagt antall barn i Byggeklossen nye barnehage er som følger:
Av erfaring vet man at det er høyt sykefravær i barnehagesektoren og mye bruk av
vikarer. I tillegg kan det i perioder arbeide spesialpedagoger, studenter/elever og
eventuelt andre som forsterkning for barn med spesielle behov.
Barnehagen må derfor dimensjoneres for flere enn antall ansatte.
Mannlig ansatte er i stort mindretall. Det skal være kjønnsdelte fingarderober, men i
ulike størrelser.
2.4.
ORGANISERING/STRUKTUR
Tradisjonelt består en avdelingsbarnehage av:
Småavdeling:
3 ansatte med 9 barn under 3 år
Storavdeling:
3 ansatte med 18 barn over 3 år
Antall avdelinger varierer.
Basebarnehagene består av:
Småbase:
4 ansatte med 14 unger under 3 år
Storbase:
3 ansatte med 19,5 barn over 3 år
Det er like mange storbaser og småbaser i basebarnehagene
Det er viktig å bygge barnehager som er oversiktlig og skaper trygge omgivelser for
ungene.
Barnehager har stor trafikkbelastning i en kort periode tidlig på dagen og sent på dagen.
Dette gjør at parkeringsplassen må dimensjoneres for å ta disse toppene.
I basebarnehagene er det få ansatte på jobb før og etter ”kjernetiden”. Dette gjør at
ungene ikke nødvendigvis blir levert/hentet i sin base, men til en mottaks/avleveringssone hvor unger fra flere baser oppholder seg til resten av personalet er på
plass og kjernetid starter/ender. Mottaks-/avleveringssone kan være ei avdeling eller en
base evt fellesrom ved kjøkkenet.
Dette gjøres for å rasjonalisere driften. Plassering av garderober og inngangsområder må
derfor ses i sammenheng med baser og mottaks-/avleveringssone.
Basegruppene deles gjerne inn i mindre grupper som holder på med forskjellige
aktiviteter. Dette kan for eksempel være maling, spiller på instrument, lesestund, på tur,
snekring, klatring, film osv. Noen av disse aktivitetene krever spesialrom som det skal
legges til rette for. Hvilken type aktivitetsrom som skal være i barnehagene er avhengig
av personalets kompetanse og ønsker.
5
Side9
VEDLEGG A
Personalet tar spisepausene sine i puljer. Pauserommet trenger derfor nødvendigvis ikke
å dimensjoneres for samtidighet. Det bør likevel finnes muligheter for å samle alle
ansatte ved for eksempel personalmøter.
Dersom uteområdet er stort, uoversiktlig eller det er mange unger i barnehagen bør
uteområdet deles opp for å øke sikkerheten for ungene. De forskjellige uteaktivitetene og
lekeapparatene må ha differensiert vanskelighets/mestringsgrad.
De store snømengdene i landsdelen er til stor glede for unger, men kan by på
utfordringer for de voksne. Plass til snølagring både innenfor og utenfor
barnehagegjerdet må være gjennomtenkt. Plassering av lekeapparater og lysmaster på
plasseres slik at de ikke blir stående nederst i en akebakke.
Interne veier/gangveier skal dimensjoneres for traktorfres.
For fleksibel bruk av rommene i barnehagen kan det være hensiktsmessig å bruke
møbler på hjul og foldevegger.
De fleste barnehagene i Harstad, også basebarnehagene er bygd i 1 etasje. Det kan være
gunstig å bygge hele eller deler av barnehagen i flere etasjer dersom tomta er veldig
kupert. Det er viktig at innganger både for barn og hovedinngang er direkte fra/til
terreng. Fallforhold på gangvei fra parkeringsplass til inngang må være i hht universell
utforming.
3.
PROSJEKTETS HOVEDFUNKSJONER OG AREALSTØRRELSER
I dette kapittelet er det beskrevet litt om hvilke forutsetninger, krav og forventninger
kommunen har til det ferdige bygget, og forsøkt gitt nødvendig og forholdsvis
fyllestgjørende informasjon for senere valg av fysiske løsninger.
Mer spesifikke krav til fysisk utforming, nærmere beskrivelse av hvert enkelt rom i
relasjon til utforming, tekniske installasjoner, innredningsløsninger, adkomstsystemer,
utforming av utearealer forutsettes gjennomgått og fastsatt i etterfølgende planlegging /
prosjektering. Slike krav er i det foreliggende programmet bare tatt med i den grad de er
av spesiell betydning for byggets funksjonelle system.
Innendørs fordeler arealene seg i hovedsak i følgende soner: atkomstsoner, leke- pg
oppholdsrom, administrative- og personalrom, birom og lager. Flere rom brukes til
forskjellige formål og må derfor utformes for fleksibel bruk.
Det forutsettes at Lov om barnehager, Plan- og bygningsloven, Lov om miljørettet arbeid
i barnehager, skoler mv og Diskrimineringsloven følges i forhold til krav til arealstørrelser
og utforming.
3.1
INNGANGSPARTIENE
Det kan være ønskelig med en markert hovedinngang for besøkende og personalet og
egne innganganger for ungene. Dette må vurderes i forhold til øvrig utforming,
garderober, parkeringsplass, solforhold og utelekeområdet.
Trinnfri atkomst, overbygd inngangsparti og skraperister er viktig her.
I nærheten av inngangspartiene for ungene må det være toalett og drikkefontener. Det
er ulik erfaring med drikkefontener. Noen mener de skaper vannsøl, smittekilde, andre er
fornøyd og slipper vannmugger og vannglassrot utendørs i sommerhalvåret.
6
Side10
VEDLEGG A
3.2
BASENE
Det er det teoretiske antall barn i barnehagen (se kap 2.4) som danner grunnlaget for
dimensjonering av barnehagen.
Antall tildelte barnehageplasser vil som tidligere nevnt variere noe på grunn av halve
plasser. En annen årsak til variasjon er søkergrunnlaget. Noen år er det flere under 3 år
som søker og færre over 3 år enn det som er optimalt. De under 3 år kan tildeles plass
på en base med større unger. De krever likevel personell og areal for sin alder. (enkelt
forklart tar et barn under 3 år opp samme plass som 2 barn over 3 år)
Det vanlige har til nå vært at basens størrelse har vært dimensjonert til å kunne brukes
som spiseplass for alle ungene som tilhører basen. I tillegg oppbevares basisleker og
kontormateriell for den aktuelle basen.
Minikjøkken med kjøleskap og vask har vært standardutstyr. Viktig med plass til sprit-,
såpe- og tørkepapirdispenser. Det skal også være tlf/data-uttak på hver base.
Detaljert oversikt over basismøbler kan fremlegges av Bygg- og eiendomstjenesten, men
er i hovedsak 2 høye reoler, lav hyllereol, høye bord med tilhørende stoler med
regulerbar sittehøyde, prekestol med låsbart skap på hjul. På storavdeling/baser er det
viktig med egen hylle/skuffeplass til hvert barn i ”kjøpmannsdisk”. Her er det også mulig
å bytte ut høye bord og stoler med lave bord og stoler tilpasset barn.
Størrelse, plassering og innhold i basene må avklares nærmere i samarbeid med
brukergruppa. De kan gjerne ha ulik størrelse og innhold. Basene kan derfor få ulik
karakter og kan brukes til ulike aktiviteter.
3.3
AKTIVITETS- OG TEMAROM
Flere mindre rom i varierende størrelser benyttes til mindre barnegrupper som skal holde
på med forskjellige aktiviteter. Noen rom spesialtilpasses bygningsmessig, men de fleste
innredes med møbler og utstyr for den aktivitet som skal foregå der. Et eksempel på rom
som krever bygningsmessig tilpassing er hvor det skal lekes med vann. Dette må
utformes som et våtrom.
Det er viktig med lagerplass i disse rommene.
Størrelse, plassering og innhold i aktivitetsrommene må avklares nærmere i samarbeid
med brukergruppa.
Eksempler:
- Motorikkrom
- Kreativt verksted
- Matte og konstruksjon
- Vannlek
- Språkverksted
- Dans drama
- Musikkrom
3.4
FELLESROM
Stort rom for felles bruk. Dette kan utformes som et torg, vrimleareal og eller for fysisk
aktivitet. Det er bare å bruke fantasien.
Det kan være ønskelig med mulighet for å invitere til sammenkomster for foreldre og
barn. Til dette kreves et stort areal. Det bør derfor benyttes skyvedører mellom
tilstøtende rom for å kunne tilrettelegge for dette.
Ved store sammenkomster fremføres gjerne sang og musikk. God akustikk og opplegg
for tekniske hjelpemidler må også inngå i rommet.
(Prosjektor, lerret, musikkanlegg)
7
Side11
VEDLEGG A
3.5
STELLEROM/WC
Tilrettelagte stellerom i tilknytning til basene, særlig de basene med unger under 3 år er
viktig.
Opplæring i-/og gjennomføring av gode rutiner for hygiene er viktig for å unngå smitte i
barnehagen. WC og bad må være tilrettelagt for små barn for å gjøre vask og dobesøk
lett tilgjengelig. (Senke vaskerenner, speil og dørhandtak)
Det skal være minimum ett toalett pr 10 unger. Det skal være ett toalett i tilknytning til
ungenes inngangsdør/grovgarderobe.
Den enkelte prosjektgruppe vurderer bruk av smådo for de minste i barnehagen.
Det er vanlig med elektrisk heve/senk stellebord. Husk tiltak for å unngå klemfare.
3.6
GARDEROBER
Det må etableres grovgarderobe med knagger for uteklær, støvler og votter. Gjerne
oppbevaringsmuligheter for ekstraskift.
Dersom flere baser skal ha felles garderobe må den deles opp i soner for å unngå kaos.
Det er et stort antall unger som skal ha på seg/av seg uteklær samtidig. Dette bør
vektlegges når garderobene skal utformes.
Oppbevaring av klær i alle garderobene skal være hensiktsmessig og oversiktlig.
I tilknytning til grovgarderober er det behov for spylemuligheter og skraperister/matter.
Spyling av klær/unger foregår på utsiden over skraperister.
Det er i garderoben avskjed og henting skjer. Det er også her personalet møter
foreldrene og informasjon gis. Behov for vinkevindu og oppslagstavle må avklares.
Det bør være sluk i golv i skogarderober.
3.7
ADMINISTRATIVE OG PERSONALROM
Arbeidsplasser og kontor skal omfatte faglige og administrative ledelsesfunksjoner for
barnehagen. Styrer og assisterende styrer har normalt egne kontorer. I tillegg er det
behov for flere arbeidsplasser (1 per avd.leder) med tilgang på PC for andre ansatte.
Kontorarealet kan fordeles på forskjellige måter i forhold til om det skal være åpent,
lukket og/eller felles.
Det bør være et eget rom for kopimaskin, printer, rekvisita for å unngå støy og rot.
Møterom og pause/spiserom kan etableres som to separate rom, men det er fullt mulig å
innrede spiserommet med bord og stoler slik at det kan fungere som begge deler.
En annen mulighet er at møterommet også kan benyttes av ungene dersom rommet
etableres i en stille del av bygningen og til en egnet aktivitet.
En erfaring som har vært gjort er at i pausene er det ikke ønskelig for personalet å være
tilgjengelig for ungene.
3.8
PERSONALGARDEROBE
Garderobene skal være delt for kjønn og ha låsbare oppbevaringsmuligheter enten hele
skapet eller del av skapet.
Personalet skal ha egne toaletter med håndvask samt avkledningsrom med dusj.
Sistnevnte kan være felles for begge kjønn.
8
Side12
VEDLEGG A
Dersom barnehagen bygges i 2 etasjer skal minimum 1 personaltoalett være i
hovedetasjen.
Garderobe for utendørs arbeidstøy kan integreres i barnas grovgarderobe.
3.9
TEKNISK ROM
FDV-funksjonene vil omfatte drift av tekniske anlegg. Arealbehovet til tekniske
rom/installasjoner er løsningsavhengig, og program / løsningsopplegg for disse
funksjonene forutsettes utarbeidet av prosjekteringsgruppen.
Plassering av teknisk rom skal ha hensiktsmessig atkomst for driftspersonell.
3.10
RENHOLDSROM
Her skal det være plass til bla følgende utstyr: 2 stk vaskemaskiner, lokasse,
tørketrommel, kjøleskap (for mopper) vask og utslagsvask, vasketralle og highspeedmaskin. I tillegg skal det være benkeplass og skap for lagring av rengjøringsmiddel
og diverse. Sentralstøvsuger er ikke egnet i barnehager.
Renholdsleder kontaktes for å avklare utstyrsbehov. Areal og budsjett.
3.11
LAGER
Størrelse og antall lagerrom avklares med brukergruppa.
3.12
KJØKKEN
Kjøkkenet kan utformes som et produksjonskjøkken som bare brukes til å lage mat eller
et som også har spiseplasser. Det siste kan utformes slik at ungene kan delta i
matlagingen eventuelt andre formingsaktiviteter. Kjøkkenet bør i så fall deles i ren og
skitten sone.
Kjøkkenet kan legges i nærheten til fingarderober og kan på den måten fungere som et
møtested for henting og bringing.
Barnehagen skal ikke ha egen ansatt som jobber på kjøkkenet.
Kjøkkenet skal minimum inneholde følgende: Koketopp, stekeovn, godkjent
oppvaskmaskin, fryseskap, arbeidsbenk. Kjøkkeninnredning skal dersom mulig gå helt til
himling.
Det bør vurderes om et eget kjølerom eller flere kjøleskap er mer hensiktsmessig enn et
kjølehjørne. Erfaringsmessig er det mye feil på kjølehjørner samt at de ikke kan tas ut av
innredningen uten å ”ødelegge” kjøkkeninnredningen.
4
VOGNROM
Erfaring hittil har vært at de fleste på småtrinnet i perioder sover ute. Foreldrene til disse
lar gjerne barnevogna stå i barnehagen over natta evt barnehagen har egne
barnevogner. Det bør derfor lages barnevognrom som er uisolert og låsbar. I stedet for
dør kan rullegitter eller garasjeport brukes. Det bør avklares om det skal være sentralt
overvåkingssystem eller benyttes tradisjonelle babysittere.
Vognrommet må ikke utsettes for direkte sol i sovetiden/åpningstiden pga fare for
overoppheting.
5
UTOMHUS
Byggets plassering bør gi best mulig forhold for sol og terrengutnyttelse. Kan bygget
skjerme for trafikk/vareleveranse/søppel eller vind bør dette vektlegges for utformingen
9
Side13
VEDLEGG A
og logistikk. Det er også viktig at avstanden mellom inngangsdør og port/parkering er
kort.
Universell utforming vektlegges.
Ute/lekeområdet kan deles inn i tematiske soner som har egen identitet, både med
hensyn til ungenes temperament/aktivitetsnivå og alder.
Det bør etableres tiltak for å beskytte eksisterende vegetasjon på tomta.
Nordnorsk klima påvirker bruken av uteområdet. Dette må tas hensyn til når følgende
skal planlegges:
 God belysning (opplevelse av dagslys i mørketid/visuell kontakt)
 Snødeponi
 Snøsmelting (god nok avrenning)
 Ski/ake/skøytemuligheter
 Gapahuk og bålplass
 Slitesterk gressplen
 Beplantning
Bevegelseslek er viktig og følgende lekeutstyr bør kunne finnes i en barnehage:
 Lekehus eller trehytter for rollespill
 Sandkasser
 Klatreapparat
 Sklier (helst i terreng)
 Dessestativ
 Vipper, balansebommer
Benker, bord og utebod for leker og hageredskaper må også inngå i uteområdet.
Harstad kommune har standard høyde på gjerder i barnehagene på 1,5 m. Det skal ikke
være mulig å krype ut under gjerdet.
Det er behov for flere porter. 1 for stor lastebil (snørydding/strøing, levering av sand,
vareleveranser), 1-2 gangporter. Portene skal være enkle å åpne/lukke med en hånd,
men ikke for unger. Porten skal fungere både sommer og vinter.
Kjøreveiene, gangveier og parkeringsplasser må være tilrettelagt for snørydding,
brøyting og strøing, og med deponerings-plasser for snø.
Av tidligere erfaring vet man at snøsmelting på våren er en stor utfordring for alle som
arbeider i barnehager. Farlige vanndammer på over 10 cm, våte klær/støvler og ødelagte
gjørmete gressplener. Det må vektlegges god avrenning og et tilstrekkelig antall sluker.
Dette kan kanskje kombineres med tilrettelegging for vannlek, med vannrenner/basseng.
Høy trafikkbelastning nært inngangsdør og spesielle lekeapparater gjør at det bør velges
annet underlag enn gress på disse områdene. Asfalt, støtdempende underlagsmatter og
kunstgress bør vurderes.
5.1
UKLIMATISERT SONE
I overgang mellom ute og inne, i tilknytning til inngangsparti etableres en uklimatisert
sone. Sonen skal gi mulighet til å forlenge utendørssesongen ved å skjerme for vind og
nedbør. Dette er særlig viktig med tanke på de aller minste.
Her skal det være muligheter for å kjøre med biler, sandkasse, leke med vann, kjøre
vogner og spise.
5.2
RENOVASJON
Det er ønskelig fra kommunens side å benytte dypoppsamler i stedet for
søppelkontainere.
10
Side14
VEDLEGG A
5.3
TRAFIKK OG PARKERING
Antall parkeringsplasser utredes i det videre planleggingsarbeidet. Trafikkseparering og
vektlegging av sikkerhet er viktig når parkeringsområdet skal planlegges. Det skal
tilrettelegges for sykkelparkering.
Prosjektet må ta hensyn til innspill/krav fra offentlige myndigheter.
5.4
EKSISTERENDE VEGETASJON
Store klatretrær bruker lang tid på å vokse. Dersom det er flere trær på eiendommen og
de skal bestå, må disse merkes slik at de består etter at bygningsarbeidet er ferdig.
Annen vegetasjon må besiktiges i sommerhalvåret for å se hvor mye som kan beholdes.
Det bør tilstrebes å gjøre minst mulig inngrep dersom dette er hensiktsmessig.
Brennesle og tromsøpalmer må fjernes i forbindelse med anleggsarbeider.
6
ESTETIKK, KVALITET OG KOSTNADER
”Estetiske kvaliteter har betydning for livskvalitet, for helse og velvære. Naturlig lys,
støyskjerming og god akustikk skal etterstrebes i utforming av barnehagen.
Estetiske kvaliteter har også betydning for identitet. Målet er at den fysiske utforminga
skal ha opplevelsesmessige og estetiske kvaliteter og være en inspirerende ramme rundt
den pedagogiske virksomheten. Barnehagen skal være et sted en gleder seg til å
komme.”*
*Funksjons- og arealprogram, Trondheim kommune
Barnehagen skal planlegges med hensyn på universell utforming både innvendig og
utvendig.
Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig
bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en
likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpassinger eller hjelpemidler.
Fargebruk og ulik estetisk utforming gjøres med vektlegging på pedagogiske prinsipper.
For eksempel gjenkjennende symboler og farge for at ungene skal kjenne igjen sin base.
For å vurdere FDVU-budsjettering og valg av forkjellige løsninger skal det gjøres
årskostnadsanalyse. Her kan en laste ned Statsbyggs exelbaserte program.
http://www.lcprofit.com/default_no.asp
7
PROGRAMMERING I FORPROSJEKTFASEN
Det bør som del av dette arbeidet bli tatt stilling til hvilket grensesnitt mellom byggutstyr
(vanligvis byggfaste innredninger og installasjoner) og brukerutstyr (vanligvis løst
inventar og utstyr) som skal legges til grunn i forprosjektet og fastsetting av kostnader
og for oppfølgende detaljprosjektering og bygging.
Skisse- og forprosjektarbeidet forutsettes startet opp med en grundig
programgjennomgang hvor arealene kvalitetssikres med arkitekt/rådgivende ingeniør og
brukerne. I tillegg til rom - og funksjonsprogrammet og detaljeringer av dette
(romskjemaer, programskisser, oversikter over bygg- og brukerutstyr, m.v.) bør det fra
kommunens side også bli gjort grundig rede for ytre betingelser i relasjon til tomt og
regulering.
11
Side15
VEDLEGG A
Det bør i skisse- og forprosjektarbeidet vurderes alternative utbyggings-/ prinsippløsninger basert på rom - og funksjonsprogrammet. Vi anbefaler at de prosjekterende
som forberedelse til et oppfølgende prosjekt-/ brukermøte gis i oppgave å utarbeide
enkle programskisser (M 1:500) som med fordel kan vise 2-3 alternative måter å
organisere den aktuelle tomtesituasjonen på.
For å få noen gode ideer til utforming av prosjektet, se hva som fungerer/ikke fungerer
bør prosjektgruppa sammen med arkitekt se på andre tilsvarende barnehager. Dette er
til stor hjelp særlig for de som ikke har stort erfaringsgrunnlag fra ulike barnehager samt
at gruppa får en felles referanse i fht hva de ser og lærer på ulike besøk.
Samtidig som prosjektgruppa tar stilling til hvilken hovedløsning man skal gå videre med,
kan det bli aktuelt å vurdere mulige tilpasninger i programgrunnlaget for å få en best
mulig løsning både bygnings- og driftsmessig (kompromisser i relasjon til
tomtesituasjon/utbyggingsprinsipper, m.v.). For den valgte hovedløsningen utarbeides
det så - i nært samarbeid med prosjektgruppa – plantegninger i noe større målestokk (M
1:200) samt snitt, perspektivskisser, volum- og 3D-studier som også viser planer for
utområdene og prosjektets høyde og volum på tomten.
Planer for utomhusområdene forutsettes også utarbeidet i M 1:200, og skal vise
prosjektets plassering i plan og høyde, biloppstillingsplasser, koter som viser gammelt og
nytt terreng, plassering av veier, murer, trapper, ramper, lekeapparater,
sandbasseng/dempeunderlag, trehjulsykkelsti, gangveier, sitteplasser og
aktivitetsområder, tekniske forhold (håndtering av overflatevann, m.v.), belegg, utvendig
belysning, ny og eksisterende vegetasjon, m.v. Utomhusplanen forutsettes utarbeidet i
nært samarbeid med prosjektleder og prosjektgruppe, og forutsettes å ta opp i seg
kunnskap og erfaringer fra aktuelle referanseprosjekter. Det skal i utforming av
utomhusanleggene også tas hensyn til et realistisk vedlikehold av disse.
En viktig del av forprosjektarbeidet vil også være å avklare alle relevante
myndighetskrav til fysisk utforming.
Arbeidstilsynet må konsulteres vedrørende utforming av anlegget ut fra de kravene som
gjelder for utforming av arbeidsplasser.
Mattilsynet er også instans i fht kjøkken med mer.
Det skal gjennom den prosessen som er anbefalt her gis grunnlag for å utarbeide et
forprosjektmateriale som er godt kvalitetssikret i relasjon til både brukervennlighet og
driftseffektivitet og som gir grunnlag for oppfølgende prosjektering, budsjettering og
bygging.
Prosjektleder / styringsgruppen forutsettes å gjennomgå og formelt godkjenne
forprosjektet, som grunnlag for videreføring av arbeidene.
8
SJEKKLISTE I FHT DIV BRUKERKRAV

Oversikt over og krav til bygg- og brukerutstyr i det enkelte rom / romsystem (i
relasjon til bygningsmessige innredninger / skapløsninger, gelendere, faste
tekniske hjelpemidler og utstyr, prosesser og aktiviteter som krever vann og
avløp i det enkelte rom, strøm, datakabling, m.v.).

Brukerkrav til sikringsutstyr. (Klemsikringer, trappegrind, koketopp osv)

Brukerkrav til overflatematerialer i relasjon til renhold, feste for utstyr osv

Brukerkrav til installasjonssystemer (buss-anlegg, m.v.) og løsningsprinsipper for
telefoni- og dataanlegg, SD-anlegg
12
Side16
VEDLEGG A

Brukerkrav til opplegg for TV, data, projektor

Brukerkrav til belysningssystemer, dimmer, armaturer

Brukerkrav til naturlig og kunstig ventilasjon (krav vedrørende åpning av vinduer,
krav til generell luftutskifting, opplegg for behovsstyring av mekanisk ventilasjon,
krav til ventilasjon i spesielle rom, m.v.).

Brukerkrav til spesielle klimabeskyttelsestiltak (støyskjerming, solbeskyttelse,
avvanning, m.v.).

Brukerkrav til lydisolering innomhus (krav til lydisolering av spesielle rom,
terskelløsninger i relasjon til lyd, tiltak i relasjon til etterklangstid i tak og vegger,
m.v.).

Brukerkrav til sikringssystem i relasjon til adgangskontroll av dører, sikring av
vinduer, m.v.

Brukerkrav til sikringssystem i relasjon til brann (brannalarmanlegg,
brannseksjonering, automatisk opplåsing av dører, sprinkling i relasjon til åpenhet
i planløsninger, m.v.).

Brukerkrav til energisystem (bruk av vannbåren varme, bruk av alternative
energikilder, tilkoplingsmuligheter for evt. fjernvarmeanlegg, evt. varmepumpe,
individuell regulering av varme i ulike rom, krav til gulvvarme i ulike rom /
romtyper, nødlys, m.v.).

Brukerkrav til og opplegg for avfallshåndtering.

Brukerkrav / utfyllende spesifikasjoner for utomhusplanleggingen.

M.v.
13
Side17
Del I
KONKURRANSEGRUNNLAG
Åpen anbudskonkurranse med forhandlinger
etter forskriftens del I og del II
(for anskaffelser med verdi under EØS-terskelverdi og uprioriterte
tjenester)
Entreprise E01
NY BARNEHAGE I PRIVAT REGI
Tilbud nr. 140149
Harstad kommune,
16.01.2015
Tilbudsfrist:
20.04.2015 kl. 15.00.
Side18
1
GENERELL BESKRIVELSE
1.1
Oppdragsgiver
3
1.2
Anskaffelsens formål og omfang
3
1.3
Kontraktsperiode
4
1.4
Oppbygging av konkurransegrunnlaget
4
1.5
Kunngjøring
4
1.6
Tilbudsbefaring
4
1.7
Tilleggsopplysninger
4
1.8
Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget
5
1.9
Fremdriftsplan
5
2
REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD
Anskaffelsesprosedyre
5
2.2
Offentlighet
6
2.3
Taushetsplikt
6
2.4
Innlevering av tilbud og tilbudsutforming
6
2.5
Forbehold og avvik
7
2.6
Opplysningsplikt
7
2.7
Alternative tilbud og minstekrav
8
2.8
Deltilbud
7
2.9
Vedståelsesfrist
8
2.10
Tilbakekallelse eller endring av tilbudet
8
KVALIFIKASJONSKRAV
8
3.1
Obligatoriske og ufravikelige krav
8
3.2
Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling
8
3.3
Leverandørens økonomiske og finansielle stilling
9
3.4
Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
9
4
KRAV TIL YTELSEN OG TILDELINGS-KRITERIER
4.1
Kravspesifikasjon
4.2
6
5
2.1
3
5
3
10
10
Tildelingskriteriene
10
OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE
10
5.1
Registrering av tilbud
10
5.2
Tilbudsåpning
10
5.3
Avvisning pga forhold ved leverandøren
11
5.4
Avvisning pga forhold ved tilbudet
11
AVGJØRELSE AV KONKURRANSEN
11
6.1
Avlysning av konkurransen og totalforkastelse
11
6.2
Informasjon og begrunnelse for kontraktstildeling
11
Side19
1 GENERELL BESKRIVELSE
1.1 Oppdragsgiver
Harstad kommune, Bygg- og eiendomstjenesten
Navn:
Postadresse:
Besøksadresse:
e-post:
Telefon:
Navn:
Postadresse:
Besøksadresse:
Telefon:
Drift
barnehage
PL/Arnold H Olsen
9479 Harstad
Rådhus 1b, 2 etg
arnold.olsen@harstad.kommune.no
77026906/94 84 39 33
PA/Jan Dag Stenhaug
9479 Harstad
Rådhus 1b, 2 etg
Jan.dag.stenhaug@harstad.kommune.no
77026900
ingvild.rokstad@harstad.kommune.no
Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver hva
gjelder anbudskonkurransen enn nevnte kontaktpersoner.
1.2 Anskaffelsens formål og omfang
Harstad kommune har som mål å få ferdigstilt ennå en ny barnehage i løpet innen våren
2017. Barnehagen er besluttet av kommunestyret i møte 30.10.2014 bygget og driftes i
privat regi.
Barnehagen skal på kommunes ferdigregulerte tomt i Kapellveien på Stangnes i Harstad
kommune.
Kommunen kan tilby en ferdig regulert tomt(for barnehageformål) på Stangnes. Tomten
er tiltenkt for en ny 6 bases barnehage, har fin beliggenhet og størrelse på ca. 12 mål.
250 meter med tilførselveg må medtas bygget i hht kommunenes veistandard(3m
fortau/5m vegbane/gatebelysning/fjernvarme og el/fiber trace i gate/fortau legeme).
Den nye barnehagen skal gjennomføres i privat regi. Barnehagen skal eies/driftes i privat
regi av barnehage selskap.
Barnehage bygning på ca. 1400 m2 og skal dimensjoneres for totalt 102 barn ca 40 barn
0-3 år og 60 barn 2-6 år(144 korrigerte plasser) og ca. 30 ansatte en 6-bases
barnehage.
Det skal tilrettelegges for et attraktivt ute- og lekeområde samt trafikksikre parkeringsog adkomstforhold, i hht krav i teknisk beskrivelse del II A.
Side20
Driften av barnehagen skal være i hht barnehagelovens bestemmelser og Forskrift om
Rammeplan for barnehager.
Mer informasjon om anskaffelsens formål og omfang er tatt inn i del IIA, tekniske krav
bygging og del IIB Driftskrav for barnehager.
Kravspesifikasjon vedlegg A(veiledende funksjons program barnehager) viser Harstad
kommunes generelle krav til barnehagebygninger og drift av disse.
1.3 Kontraktsperiode
Kontraktsinngåelse i april 2015.
Kontraktsperiode(drift av barnehagen) fra august 2017(barnehage årets oppstart).
1.4 Oppbygging av konkurransegrunnlaget
Konkurransegrunnlag består av:

Del I
Tilbudsinnbydelse/konkurransegrunnlag

Del II A
Tekniske krav til bygning med romprogram og veiprofiler

Del II B
Drift tekniske krav til barnehagen

Del III A
Tilbudssammendrag/prisskjema

Del III B
Milepeler

Vedlegg A
Veiledende funksjonsprogram barnehager

Vedlegg B
Reguleringsplan tomt Stangnes m/bestemmelser

Vedlegg C
Forprosjekt 6 bases barnehage(eksempel, veiledere)
1.5 Kunngjøring
Konkurransen er kunngjort i DOFFIN-databasen – Se www.doffin.no
1.6 Tilbudsbefaring
Tilbudsbefaring(gjelder de som ønsker tomten på Stangnes i prosjektet), oppmøte
Stangnes hallen 12.03.15 kl.12.00.
1.7 Tilleggsopplysninger
Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning,
kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers
kontaktpersoner(arnold.olsen@harstad.kommune.no eller
ingvild.rokstad@harstad.kommune.no).
Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig
til oppdragsgivers kontaktperson.
Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: «Anbudskonkurranse – 140149
ny 6 bases barnehage E01», og sendes til oppdragsgivers kontaktperson pr e-post.
Side21
1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av
konkurransegrunnlaget
Innen 1 uke før tilbudsfristens utløp har oppdragsgiveren rett til å foreta rettelser,
suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter.
Rettelser, suppleringer eller endringer i konkurransegrunnlaget skal umiddelbart sendes
til alle som har mottatt konkurransegrunnlaget. Opplysninger om rettelser, suppleringer
og endringer kunngjøres elektronisk på DOFFIN.
1.9 Fremdriftsplan
Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen.
Milepeler:
Aktivitet
Tidspunkt
Kunngjøring i Doffin
Uke 6-2015
Frist for å levere tilbud
20.04.2015 kl. 15.00
Åpning
21.04.2015 kl. 12.00
Valg av leverandør og meddelelse innen
01.05.2015
Klagefrist leverandører
10 dager
Kontraktsinngåelse
15.05.2015
Det gjøres oppmerksom på at tidspunktene etter åpning av tilbudene er veiledende.
2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV
KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD
2.1 Anskaffelsesprosedyre
Anskaffelsen gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999
(LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) av 7. april 2006 nr. 402. Anskaffelsen
skal foretas gjennom en åpen anbudskonkurranse med forhandlinger etter forskriftens
del I og del II (under EØS-terskelverdi og uprioriterte tjenester).
Åpen anbudskonkurranse gir alle interesserte leverandører anledning til å levere tilbud.
Det er ingen prekvalifisering, og leverandøren må levere etterspurt dokumentasjon på at
de er kvalifisert samtidig som de leverer inn tilbud.
I denne konkurransen er det anledning til å forhandle på tildelings kriteriene(bygning og
drift av barnehagen).
Oppdragsgiver har plikt til å sende ut konkurransegrunnlaget til alle som ber om det.
2.2 Offentlighet
Tilbud og anskaffelsesprotokoll kan unntas offentlighet, jf. offentleglova av 19.05.2006
nr.16 § 23 inntil valg av leverandør er bestemt.
Side22
Leverandørene skal levere en utgave av tilbudet hvor det som anses å være
forretningshemmeligheter er sladdet. Ved begjæring om innsyn, skal oppdragsgiver
uavhengig av dette å vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver
plikter å unnta dem fra offentlighet.
2.3 Taushetsplikt
Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og
forretningsforhold det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf.
FOA § 3-6, jf. forvaltningsloven § 13.
2.4 Innlevering av tilbud og tilbudsutforming
Tilbudet skal leveres/sendes til:
Navn:
Harstad kommune
Adresse:
9479 Harstad
Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av
tilbudsfristen.
For sent innkomne tilbud vil bli avvist. Dette gjelder også om forsinkelsen skyldes
tredjepart (posten, budfirma, etc.).
Tilbudet skal:
1. Oversendes i lukket og nøytral forsendelse og være merket:
”Anbudskonkurranse – 140149 Ny 6 bases barnehage E01”
2. Være skriftlig og inneholde et tilbudsbrev som er datert og signert
3. Med tilhørende dokumenter og kommunikasjon utformet på norsk
4. Leveres på papir direkte til leveringsadressen
Tilbudsbrevet skal forøvrig inneholde:

Leverandørens adresse, telefonnummer og foretaksnummer

Leverandørens kontaktperson med telefonnummer og e-postadresse

Forbehold skal klart fremkomme av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i
tilbudet forbehold(ene) fremkommer (med sidetall og punktnummer)

Tilbudsbrevet skal være datert og underskrevet av person(er) som har fullmakt til
å forplikte leverandøren.
Følgende skal vedlegges tilbudsbrevet:
1. Skatteattester, en attest for skatt og en attest for betalt avgift utstedes enten av
det lokale skattekontoret eller skatteoppkreverkontoret der hvor leverandørene
har sitt hovedkontor. (http://www.skatteetaten.no/no/Alt-om/Skatteattest/)
Side23
2. HMS-egenerklæring Se http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-200604070402.html#map033
3. Dokumentasjon på leverandørenes organisatoriske og juridiske stilling (etterspurt
dokumentasjon), punkt 3.2
4. Finansiell og økonomisk stilling (etterspurt dokumentasjon), punkt 3.3
5. Tekniske og faglige kvalifikasjoner (etterspurt dokumentasjon) punkt 3.4
6. Prisskjema (utfylt) del III (gjelder ved kjøp tomt Stangnes)
7. Dokumentasjon på kvalitet Se punkt 3.4
Leverandørene er ansvarlig for at alle spørsmål, krav og avklaringspunkter i
konkurransegrunnlaget besvares/belyses.
2.5 Forbehold og avvik
Dersom leverandøren tar forbehold mot deler av konkurransegrunnlaget, skal dette klart
fremgå av tilbudet. Forbeholdene skal spesifiseres med hvilke konsekvenser dette har for
ytelse, pris eller andre forhold.
Det samme gjelder for avvik. Forbehold og avvik skal være presise og entydige slik at
oppdragsgiver kan vurdere de uten kontakt med leverandørene. Forbehold og avvik skal
referere til relevante punkt i konkurransegrunnlaget og tas inn i tilbudsbrevet, jf. omtalen
i pkt. 2.4. Vesentlige forbehold og avvik vil føre til at tilbudet avvises.
Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet
som forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller
kontraktsbestemmelser.
2.6 Opplysningsplikt
Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom:

Tilbudet avvises

Samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses

Beslutningen kan påklages
2.7
Alternative tilbud og minstekrav
Alternativt tilbud aksepteres ikke(gjelder ikke tomtevalg).
2.8
Deltilbud
Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.
Side24
2.9
Vedståelsesfrist
Leverandøren må vedstå seg sitt tilbud i 90 dager regnet fra tilbudsfristens utløp.
2.10
Tilbakekallelse eller endring av tilbudet
Innleverte tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil tilbudsfristens utløp. Tilbakekallelse
av tilbud skal skje skriftlig. Endringer av tilbudet er å betrakte som et nytt tilbud og må
tilfredsstille samtlige formalkrav.
3 KVALIFIKASJONSKRAV
3.1 Obligatoriske og ufravikelige krav
Krav
Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal ha

Skatteattest
ordnede forhold mht.

Merverdiavgiftsattest
skatteinnbetaling og
merverdiinnbetaling.
En attest for skatt og en attest for betalt avgift ikke eldre enn 6
måneder fra innleveringsfristen på tilbudet, som utstedes enten av det
lokale skattekontoret eller skatteoppkreverkontoret der hvor
leverandøren har sitt hovedkontor. Se:
(http://www.skatteetaten.no/Templates/Artikkel.aspx?id=9196&epslang
uage=NO)
Utenlandske leverandører skal fremlegge attester fra tilsvarende
myndigheter som de norske.
HMS-egenerklæring (Se del III i konkurransegrunnlaget).
et fungerende HMS-
(Valgfritt for varekjøp)
system.
3.2 Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling
Krav
Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal være et

Norske selskaper: Firmaattest
lovlig etablert foretak

Utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er
registrert i bransjeregister eller foretaksregister som
foreskrevet i lovgivningen i det land hvor leverandøren
er etablert.
Side25
3.3 Leverandørens økonomiske og finansielle stilling
Krav
Dokumentasjonskrav
Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 1 år, og som baserer
økonomisk kapasitet til å
seg på siste kjente regnskapstall. En rating skal være utført
gjennomføre
av offentlig godkjent kredittvurderingsinstitusjon
oppdraget/kontrakten
Bygging og drift av
barnehagen.
Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjon
oppdragsgiver har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stiling
med ethvert annet dokument som oppdragsgiver kan akseptere.
3.4 Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
Kommunens krav
Dokumentasjonskrav
Leverandøren skal ha erfaring
Vedlegge liste over tilsvarende byggeoppdrag(barnehager-,
fra minimum 3 tilsvarende
skoler, etc) de siste 10 årene.
oppdrag. (Byggefasen)
Dokumentere, med vedlegg(kort beskrivelse) i hht ytelsekrav
ref del IA(bygging/tekniske leveranser).
Plan tegning(er) (basert på romprogram vedlagt i del IIA)
vedlegges tilbudet.
Kort redegjørelse hvordan brukermedvirkning er tenkt
gjennomført i dette byggeprosjektet.
Leverandøren skal ha erfaring
Vedlegge dokumentasjon(presentasjon av barnehager) samt
med drift av barnehager.
oppgi referanser(navn/e-postadresser) for de barnehagene
som dere drifter/driftet de siste 5 årene.
Sjekkliste utfylt vedlagt tilbudet, se vedlegg del IB, punkt 2.2.
Det kreves et godt og
Redegjørelse av deres kvalitetssikrings- og styringssystem.
velfungerende
Deres HMS rutiner, internkontroll rutiner.
kvalitetssikrings-system for
ytelsene som skal leveres.
Dokumenter hvordan driftsorganisasjon for denne barnehagen
er tenkt utført.
Kapasitet
Kort beskrivelse vedrørende gjennomføring av
byggeprosjektet.
Fremdriftsplan som viser tidsforbruk på ulike faser/milepæler
for prosjektering og bygging av barnehagen skal vedlegges
tilbudet.
Side26
Manglende dokumentasjon i punkt 3(dokumentasjonskrav) eller ytelse i
beskrivelsen del IIA og del IIB danner grunnlag for avvisning av deres tilbud.
4 KRAV TIL YTELSEN OG TILDELINGS-KRITERIER
4.1 Kravspesifikasjon
Se punkt 3, samt del IIA og IIB i dette tilbudsgrunnlaget.
4.2 Tildelingskriteriene
Tildelingen skjer med grunnlag av det mest fordelaktige tilbudet i hht evaluerings
kriteriene i tabell nedenfor:
Vektingstabell:
Kriterium
Vekt
Dokumentasjonskrav
Vekting
Bygningskonsept
50 %
Planløsning, uteområde,
1-10
bygningskonstruksjon, materialvalg,
tekniske anlegg(løsninger). Se
dokumentasjonskrav punkt 3.4.
Driftskonsept
50 %
Driftskonsept for barnehage driften,
1-10
se dokumentasjonskrav punkt 3.4.
Tomtekjøp
0%
Regulert tomteareal overdras fra
0
kommune, med en tomtepris på kr
200,00 pr m2(pris ca. 2.3 mill NOK).
Dere skal besørge og betale
fradeling/oppmåling av tomtearealet.
Vei grunn for bygging av Kapellveien
ca. 250m stilles gratis til disposisjon
av Harstad kommune.
5 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV
TILBUDENE
5.1 Registrering av tilbud
Tilbudene påføres tidspunkt for mottakelse etter hvert som de kommer inn.
På anmodning vil oppdragsgiver skriftlig bekrefte når et tilbud er mottatt.
5.2 Tilbudsåpning
Tilbudsåpningen vil ikke være offentlig.
Side27
5.3 Avvisning pga forhold ved leverandøren
Oppdragsgiver plikter å avvise leverandører dersom forhold som følger av
FOA § 11 -10 første ledd foreligger.
Oppdragsgiver kan avvise leverandører dersom forhold som følger av FOA § 11-10 andre
ledd bokstav a-g foreligger.
5.4 Avvisning pga forhold ved tilbudet
Oppdragsgiver plikter å avvise tilbud dersom forhold som følger av FOA § 11-11 første
ledd bokstav a-f foreligger.
Oppdragsgiver kan avvise tilbud dersom forhold som følger av FOA § 11-11 andre ledd
bokstav a-d foreligger.
6 AVGJØRELSE AV KONKURRANSEN
6.1 Avlysning av konkurransen og totalforkastelse
Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen eller forkaste samtlige tilbud dersom det
foreligger saklig grunn.
6.2 Informasjon og begrunnelse for kontraktstildeling
Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt, vil bli varslet skriftlig til
alle deltakerne samtidig i rimelig tid før kontrakt inngås. Med «kontrakt er inngått»
menes tidspunktet da begge parter undertegner kontrakten.
Det gis en klagefrist på 10 kalenderdager.
Når klagefristen er utløpt har oppdragsgiver til hensikt å inngå kontrakt.
Side28
Side29
Side30
Side31
Side32
Side33
Side34
Side35
Side36
Side37
Side38
Side39
Side40
Side41
Side42
Side43
Side44
Side45
Side46
Side47
Side48
Side49
Side50
Side51
KRAVSPESIFIKASJON
Del IIB
Konkurransegrunnlag – kontrakt E01
Ytelse beskrivelse drift
Ny barnehage i privat regi
Tilbud nr. 140149
Harstad kommune
9479 Harstad
16.01.2015
Sider 4
1
Side52
1 Retningslinjer og krav knyttet til barnehagedrift ................. 3
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
Generelle krav ................................................................................. 3
Godkjenning av barnehagen .............................................................. 3
Barnehagegruppene…………………………………………………………………………………….3
Innhold………………………………………………………………………………………………….……..3
Tilskudd til drift……………………………………………………………………………..……………..4
Bemanning…………………………………………………………………………………………………….4
2
Side53
1
1.1
RETNINGSLINJER OG KRAV KNYTTET TIL
BARNEHAGEDRIFT
Generelle krav
Barnehagen skal til enhver tid utformes og driftes i hht krav i barnehageloven og
annet lovverk.
De mest sentrale kravene er:
Barnehageloven:

§6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

§10 Godkjenning

§12 Samordnet opptaksprosess i kommunen
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
1.2
Godkjenning av barnehagen
Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens
egnethet i forhold til formål og innhold jft §§1 og 2 i barnehageloven. Dette medfører
krav til utforming, innhold og bemanning. At en tilbyder får kjøpe tomt til
barnehageformål innebærer ikke at barnehagen godkjennes. Godkjenning av
barnehagen gjøres på ordinær måte ved at søknad om godkjenning sendes Harstad
kommune på eget skjema.(link)?
Veiledende normer for barns lekeareal inne og ute legges til grunn for godkjenning
av leke- og oppholdsareal. (Veiledende norm fremkommer av merknadene i
barnehageloven §10.) Arealberegning ved fastsetting av leke- og oppholdsareal tar
utgangspunkt i de rom som faktisk er til disposisjon for barns aktiviteter. Det skal
være mulig å ha aktivitet i større og mindre grupper. Det må være sovemuligheter
og plass ti skjermet plassering av barnevogner.
1.3
Barnegruppene
Barnehagen skal som et utgangspunkt ha plass til ca 40 barn under 3 år og ca 60
barn over 3 år. Variasjon i antall barn i årskull kan få innvirkning på barnehagens
søkergrunnlag, det må derfor være mulig å tilpasse antall barn over og under 3 år i
en viss grad.
Barnehagen må delta i samordnet hovedopptak- Ved en samordnet opptaksprosess
skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager
sikres.
1.4
Innhold
Det skal dokumenteres en pedagogisk profil som viser kvaliteten i det tilbudet
barnehagen gir.
Det skal dokumenteres hvordan barnehagen arbeider systematisk med vurderingsog utviklingsarbeid.
Det skal dokumenteres et system for arbeid med Internkontroll
3
Side54
1.5
Tilskudd til drift
Driftstilskudd og kapitaltilskudd tildeles i henhold til Forskrift om likeverdig
behandling av private og kommunale barnehager.
Driftstilskudd 2014:
Barn under 3 år
Barn over 3 år
Kapitaltilskudd
1.6
Bemanning
Barnehageloven.
- §17 Styrer
- §18 Barnehagens øvrige personale
Forskrift om pedagogisk bemanning
- §1 Norm for pedagogisk bemanning
- §2 Styrers tid til administrasjon
Arbeidsmiljøloven
Krav om bestått Norskprøve 3 for ansatte i faste stillinger
4
Side55
Konkurransegrunnlag 140149 Ny barnehage i privat regi - del IIIA Prisskjema Entreprise E01
Tilbud nr. 140149
Ny barnehage i privat regi
Entreprise E01
KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III A
PRISSKJEMA m/HMS erklæring.
b
Revidert
16.01.15
a
For Tilbud
15.01.13
AhO
Revisjonen gjelder
Dato:
Utarb. Av
Revisjon
Kontr. Av
Utarbeidet av:
Tittel:
Harstad kommune, bygg- og eiendomstjenesten
Konkurransegrunnlag, del III A
Prissammendrag
Dokumentnummer:
Revisjon:
Godkj. av
Antall sider:
Harstad kommune
Del III A
Side56
B
3
Pris/prisskjema.
Oppdrag:
Bygging ny 6-bases barnehage i privat regi. Furuberget tomt i Kapellveien på Stangnes
er ferdig regulert.
Pris vektes som følger:
Tomtepris er satt av eier Harstad kommune, salgspris.
Harstad kommune gjør oppmerksom på at ved kjøp av denne tilbydde tomten
skal barnehage bygges i hht reguleringsplans krav(rekkefølge bestemmelser),
inklusiv opparbeidelse av 250m ny gate(Kapellveien), dette fremgår av del II A
ytelse beskrivelsen teknisk.
Kjøp av tomt Stangnes(Furuberget).
Tomten er beskrevet i del IIA Ytelse teknisk.
Tomt oppmåles/fradeles ved kontraktinngåelse.
Kjøpesum tomt, ca. 12 daa
nøyaktig areal oppmåles ved
fradeling(pris pr m2 Kr 200,00)
KR
2 300 000,00
Deres leverandører bes oppgitt:
Firma
Saksbehandler fagområde
Prosjektering:
Ark
RIB
RIE
RIV
Lark
Bygging:
Bygningsentreprenør
Rør
Luft
Elektro
Utomhus/anleggsgartner
Drift av barnehagen:
Driftsorganisasjon
Kontaktperson
Side57
HMS-egenerklæring
Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Denne bekreftelsen gjelder:
Virksomhetens navn
Organisasjonsnr/
Fødselsnr
Adresse
Land*
Postnummer
Poststed
Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle
kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i
forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten
(internkontrollforskriften).
Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og
arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg
aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere
virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet.
_____________
______________________________________
Dato
Daglig leder
Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte
krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
 Ingen ansatte
_____________
______________________________________
Dato
Representant for de ansatte
*For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved
utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som
følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17.
juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at
oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere
virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Side58
140149
NY BARNEHAGE I PRIVAT REGI
Entreprise E01
KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III B
MILEPÆLER
C
Revidert
B
Revidert
A
For Tilbud
Revisjon Revisjonen gjelder
Utarbeidet av:
16.01.15
23.04.13
15.11 10
Dato:
Tittel:
Aho
Aho
Aho
Utarb. av
Harstad kommune, bygg- og
eiendomstjenesten
Konkurransegrunnlag, del III B
Milepæler
Dokumentnummer:
Del III B
Harstad kommune
-
Side59
Kontr. Av
Revisjon:
B
Godkj. av
Antall sider:
2
Konkurransegrunnlag, del III - Milepæler (B)
140149 NY BARNEHAGE I PRIVAT REGI
1
Dato: 16.01.15
Side: 2 av 2
MILEPÆLER / DAGMULKT
Hovedmilepælene for kontrakten er angitt nedenfor.
Foreløpige veiledende datoer, korrigeringer se tilbudsinnbydelsen del IA, samt tas opp i
kontrakts forhandlingen.
Nr.
Beskrivelse
Dato/uke nr.
1
Kontrahering
Uke 15-2015
2
Kontrakt bygging av ny barnehage i privat regi
Uke 18-2015
3
Ferdigstillelse
Uke 25-2017
4
Inntak barn/drifts start
Uke 32-2017
2
FREMDRIFT
Tidsplan gjennomgås ved kontraktsforhandlingene.
-
Side60
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
17.02.2015
2012/4762
Jan Dag Stenhaug
233
Utvalgssaksnr.
15/16
Vedlegg:
1. Internt notat fra advokat Kjetil Krokeide av 09.02.2015.
2. Sak nr. 14 – 129498 SKJ-HALO Avtaleskjønn vedr. grunnerverv til gjennomføring
av reguleringsplan av 1.desember 2011 for Stangnes Syd (Teknologiparken) –
Overskjønn av Hålogaland lagmannsrett.
Andre saksdokumenter (Ikke vedlagt)
Formannskap-sak 14/81, Harstad teknologipark – Vurdering av begjæring av
overskjønn
Ingress:
Harstad kommune inngikk i februar 2013 avtale med berørte grunneiere om å fastsette
pris for erverv av eiendom for Stangnes syd (Teknologiparken) ved avtaleskjønn.
Fra Hålogaland lagmannsrett foreligger overskjønn i sak nr. 14 – 1229498 SKJ-HALO.
Vår prosessfullmektig advokat Kjetil Krokeide har i sin vurdering anbefalt Harstad
kommune å anke avgjørelsen.
Harstad formannskap vedtar å anke overskjønnet av Hålogaland lagmannsrett vedrørende
grunnerverv til gjennomføring av reguleringsplan av 1.desember 2011 for Stangnes syd
(Teknologiparken).
Saksopplysninger
Vedr. begrunnelsen for å anke, vises til internt notat fra kommunens prosessfullmektig,
adv. Kjetil Krokeide, av 09.02.2015. Det er særlig to forhold som det er grunn til å anke
over, nemlig:
1) Hvilken reguleringsplan som skal legges til grunn, dvs. enten den gamle
reguleringsplanen for Stangnes - Kanebogen Campingplass som ble vedtatt av
kommunestyret i Harstad den 23. mars 1992, eller den nye reguleringsplanen for
Stangenes Syd (Harstad Teknologipark) som ble vedtatt av kommunestyret i Harstad
den 1. desember 2011.
2) Hvem av partene er det som har krav på den verdistigningen i forhold til
råtomteprisen som et areal erfaringsmessig er gjenstand for som følge av at det blir
vedtatt en godkjent reguleringsplan for området.
Den første problemstillingen kalles ofte for "dobbeltregulering" (samme om-råde blir
regulert flere ganger). Det finnes forskjellige typer av "dobbelt-regulering". I dette tilfellet
er det tale om et areal som opprinnelig har vært regulert til friluftsformål, men som blir
Side61
regulert om på en slik måte at det blir åpnet for utbygging til industri- og næringsformål
på vesentlige deler av området.
Hvis reguleringsplanen av 23. mars 1992 skal legges til grunn, vil det alt vesenligste av
arealet måtte verdsettes til kr. 5,- pr. kvm., bortsett fra noen mindre arealer som var lagt
ut til industri- og næringsformål ved reguleringsplanen av 1992. Hvis reguleringsplanen av
2011 skal legges til grunn, vil det være tale om en langt høyere pris for arealer som kan
utnyttes til industri- og næringsformål i den nye planen. Hålogaland lagmannsrett har
fastsatt pris for arealer regulert til industri/næring/veg/fortau til kr. 200,- pr. m2.
Problemstillingen vil ha meget stor økonomisk betydning for Harstad kommune.
Hålogaland lagmannsrett har lagt til grunn reguleringsplan av 2011 for grunnervervet.
Den andre problemstillingen er også av prinsipiell art. Harstad kommunes kostnader med
å få vedtatt reguleringsplanen av 1. desember 2011 var på ca. 1,7 mill kr. Grunneierne
hadde ingen kostnader og tok ingen risiko. Har de da krav på å få noen andel av den - til
dels store - verdiøkningen som vedtakelsen av denne reguleringsplanen i seg selv
medfører?
Vurdering
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Jan Dag Stenhaug
Bygg- og eiendomssjef
Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Side62
Side63
Side64
Side65
Side66
Side67
Side68
Side69
Side70
Side71
Side72
Side73
Side74
Side75
Side76
INTERNT NOTAT
Tema: Sak nr. 14 - 129498 SKJ-HALO: Avtaleskjønn vedr. grunnerverv til gjennomføring av
reguleringsplan av 1. desember 2011 for Stangsnes Syd (Teknologiparken)- Overskjønn av
Hålogaland lagmannsrett.
Sak:
Vurdering av anke over rettsanvendelsen, evt. også over saksbehandlingsfeil (mangelfulle skjønnsgrunner).
Formål: Vedlegg til saksfremlegg til formannskapet, jfr. fvl. § 18 d første ledd første punktum
bokstav a.
1. Innledning.
Det foreligger et overskjønn i sak nr. 14 - 129498 SKJ-HALO for Hålogaland lagmannsrett datert
26.01.2015.
Overskjønnet er mottatt på e-post fra Hålogaland lagmannsrett den 27.01.2015 kl. 09:29. Så vidt
vites, har formell utsendelse har ennå ikke funnet sted. Undertegnede har etterlyst denne. Fristen for
anke vil normalt først begynne å løpe fra vedtak av forkynnelse, med mindre forkynnelse allerede
anses for å ha funnet sted under hånden. Dersom forkynnelse formelt sett ennå ikke har funnet sted,
har fristen for å anke ennå ikke begynt å løpe. Fristen for å anke vil uansett ikke løpe ut før den 27.
februar 2015, som er én måned etter at e-posten av 27.01.2015 ble mottatt. Fristen for å anke er 30
dager.
2. Problemstillinger i skjønnet.
Skjønnet inneholder følgende (seks) problemstillinger:
(1) Hvilken reguleringsplan som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen - reguleringsplanen
av 23. mars 1992 eller reguleringsplanen av 1. desember 2011.
Underskjønnet fant at det var reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skulle legges til grunn for
erstatningsfastsettelsen. Det samme gjorde overskjønnet.
(2) Forutsatt at det er reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen, har grunneierne krav på selve den verdiøkningen som vedtakelsen av
reguleringsplanen innebærer eller har de bare krav på en hypotetisk råtomtepris for areal i
ikke regulert stand, men som forutsetningsvis kan utnyttes til industriformål.
Underskjønnet drøftet ikke problemstillingen og tok ikke standpunkt til det underliggende, prinsipielle spørsmålet. Overskjønnet fulgte samme linje.
(3) Forutsatt at det er reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen, vil det såkalte parkprinsippet eller strøkprinsippet komme til anvendelse?
1
Side77
Underskjønnet svarte nei på dette. Overskjønnet gjorde det samme. Dette er ikke noe prinsipielt
spørsmål hvor det kan ankes over rettsanvendelsen. Det er ikke noe å utsette på saksbehandlingen.
Spørsmålet egner seg ikke for videre overprøving.
(4) Forutsatt at det er reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen, hva skal den konkrete verdsettelsen av arealer som kan utnyttes til industriformål og til veier, være?
Underskjønnet fastsatte vederlaget til kr. 240,- pr. kvm. Overskjønnet fastsatte vederlaget til
kr. 200,- pr. kvm. Dette er en konkret fastsettelse som det i praksis ikke kan ankes annet enn på det
grunnlaget at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle skjønnsgrunner, noe som ikke
fremstår som aktuelt.
(5) Hva skal den konkrete verdsettelse av arealer som bare kan brukes til friluftsformål eller som er
lagt ut som friområder og for sjøgrunn, være?
Underskjønnet fastsatte vederlaget til kr. 5,- pr. kvm. Overskjønnet gjorde det samme. Dette er en
konkret fastsettelse som det i praksis ikke kan ankes over annet enn på det grunnlaget at det
foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle skjønnsgrunner, noe som ikke fremstår som
aktuelt.
(6) Særskilt tilleggserstatning for tap av løpemeter strandlinje.
Underskjønnet fastsatte særskilt erstatning for tap av strandlinje til kr. 150,- pr. løpemeter. Overskjønnet fastsatte ingen særskilt erstatning pr. løpemeter for tap av strandlinje under henvisning til
at grunneierne ikke kunne "utnytte strandlinjen kommersielt", verken etter reguleringsplanen av
1992 eller etter reguleringsplanen av 2011.
Det er ikke aktuelt for Harstad kommune å anke over dette punktet. Det egner seg heller ikke for
noen avledet motanke fra grunneiernes side.
Det er de to første, prinsipielle problemstillingene som det er aktuelt å vurdere med henblikk på bruk
av såkalt rettsmiddel mot overskjønnet. Det er disse problemstillingene som vil bli vurdert i det
følgende.
3. Hvilken reguleringsplan skal legges til grunn ved såkalt "dobbeltregulering", den gamle eller den
nye?
Med "dobbeltregulering" menes at et areal har vært gjenstand for regulering to ganger, først ved en
eldre reguleringsplan og dernest ved en ny reguleringsplan. Hvis det i en slik situasjon eksproprieres
til gjennomføring av den nye reguleringsplanen, hvilken reguleringsplan skal legges til grunn for
erstatningsutmålingen, den gamle eller den nye?
Problemstillingen kommer særlig på spissen i forbindelse med det grunnervervet som Harstad
kommune har avtalt med de berørte grunneierne for å gjennomføre den nye reguleringsplanen for
2
Side78
Stangnes Syd (Harstad Teknologipark) av 1. desember 2011. Det alt vesentligste av de områdene som
den nye reguleringsplanen omfatter, var lagt ut til friluftsformål ved reguleringsplanen av 23. mars
1992 for Stangnes - Kanebogen Campingsplass.
En sentral rettskilde på området er fortsatt den såkalte "Østensjø-dommen", Rt. 1977 s. 24. Dette var
en såkalt "plenumsdom", dvs. at alle dommerne i Høyesterett deltok. Østensjø-dommen inneholder
på s. 29-30 noen prinsipielle betraktninger, oppsummert i 4 punkter, som alle dommerne ga sin tilslutning til (selv om det var dissens for øvrig). Det siste av disse punktene (punkt 4) lyder som følger
på s. 30 i dommen:
"4. Om bestemmelsen i ekspropriasjonserstatningslovens § 5 nr. 3 vil jeg ellers bemerke at
bestemmelsen etter min mening ikke kommer til anvendelse uten at det foreligger en godkjent
og bindende plan som er til hinder for den bruk som vil betinge en høyere verdi. Jeg antar at
bestemmelsen heller ikke kan anvendes om det nok foreligger en formelt bindende plan, men
det er på det rene at tiden er løpt fra planen slik at den vil bli endret. På samme måte kan
forholdet ligge an når det foreligger en bindende plan som bare er ment som et utgangspunkt
for behandling av søknader om dispensasjoner."
Spørsmålet om betydningen av en dobbeltregulering var oppe i den såkalte "Moldegård-dommen",
Rt. 1988 s. 120, som gjaldt ekspropriasjon til riksvei hvor det ble tatt grunn fra et område som tidligere var regulert til friområde. Om den prinsipielle problemstillingen uttales det i dommen:
"Jeg bemerker at det foreligger en såkalt "dobbeltregulering". Ekspropriasjon til riksvei i henhold til
reguleringsplanen av 12. mars 1984 gjelder et areal som før veireguleringen har vært regulert som
friområde. Lagmannsretten har likevel lagt til grunn at arealet som avstås, skal erstattes etter
industritomtepris. ...
Utgangspunktet for erstatningsfastsettelsen må være at det ved ekspropriasjon til vei innenfor et
område som før ekspropriasjonstiltaket var regulert til friareal, ikke kan gis erstatning basert på
utbyggingsverdi. Jeg viser for så vidt særlig til Østensjøsaken, Rt. 1977-24, spesielt side 30. Det
pekes imidlertid der på visse unntak fra dette utgangspunktet, således når "det er på det rene at
tiden er løpt fra planen slik at den vil bli endret". ...
Slik jeg ser det, skal det meget til for at erstatningsfastsettelsen kan bygge på en grunnutnyttelse
som ville være i strid med den regulering som forelå for ekspropriasjonstiltaket." Her synes det å
være en trykkfeil - det skal antagelig stå "før ekspropriasjonstiltaket" (slik det gjør lenger opp).
Overskjønnet ble opphevet med 3 mot 2 stemmer.
En annen sentral dom i ekspropriasjonsretten er den såkalte "Lena-dommen", Rt. 1996 s. 521, som
også er en plenumsdom. I denne dommen blir det foretatt en grundig gjennomgang av rettspraksis
hva angår utmåling av erstatning ved ekspropriasjon. Det blir også vist til Østensjø-dommen og det
blir vist til det såkalte Prisreguleringsutvalget - Laakeutvalget - som i 1976 ble gitt i oppdrag å vurdere
endringer i ekspropriasjonserstatningsloven av 1973. Nederst på s. 536 i Lena-dommen heter det:
3
Side79
"I fortsettelsen drøfter Laakeutvalget også det særlige spørsmål som oppstår ved anvendelsen av
§ 5 nr. 3, når det foreligger en eldre plan for ekspropriasjonsarealet, og det eksproprieres etter en
ny plan som endrer den eldre plan. Utvalget peker på at dette var problemstillingen i Østensjøsaken, som det gjengis enkelte avsnitt fra, og konkluderer her slik (side 109-110):
"Etter dette må det være på det rene at § 5 nr. 3 hindrer mererstatning når det foreligger en
godkjent, bindende reguleringsplan som regulerer til andre formål enn bebyggelse, forutsatt at
planen ikke anses som "foreldet". De praktisk viktige eksempler her er reguleringsplaner som
utlegger arealer til jordbruk, skogbruk eller naturområder." "
I plenumsdommen i Lena-saken heter det videre nederst på s. 539:
"Når et areal ved reguleringsplan legges ut som friområde, innebærer det som oftest - som jeg har
nevnt - at arealet ikke tillates bebygd eller utnyttet på annen måte, ut over eventuelt en viss tilrettelegging for allmennhetens bruk. Reguleringsformålet medfører nettopp at arealet legges
dødt for annen utbygging. Det står da for meg som naturlig og i godt samsvar med de generelle
retningslinjer som ble trukket opp i Østensjødommen, at denne arealbruken må legges til grunn
for erstatningsfastsettelsen ved ekspropriasjon. Arealplanens bindende virkning medfører at
bebyggelse ikke er påregnelig, uansett hvilken forventning eieren tidligere kan ha hatt om å
kunne bebygge arealet."
Videre heter det på s. 540:
"Jeg leser dette slik hensett til vår sak, at det som i tilfelle skal tas i betraktning ved grunnerstatningen, er tomteverdi som kan anses etablert på eierens hånd når det ses bort fra veiplanen. ...
Var veigrunnen uavhengig av veiplanen regulert til ikke å skulle bebygges, vil tomteverdi heller
ikke ha vært påregnelig."
Disse synspunktene fikk tilslutning fra samtlige dommere bortsett fra én.
Fra litteraturen vil det være nærliggende å vise til uttalelser hos Stordrange og Lyngholt, Ekspropriasjonserstatningsloven, Kommentarutgave 3. utg. s. 93 pkt. 4.2.5 hvor det heter:
"Selv om det foreligger en godkjent og således formelt bindende reguleringsplan, kan planen ses
bort fra dersom den ikke lenger er aktuell, eller "foreldet" som det ofte uttrykkes i skjønnspraksis.
Førstvoterende i Rt. 1977 s. 24 (Østensjø) formulerer på s. 30 unntaket til å gjelde situasjoner
hvor " ... det er på det rene at tiden har løpt fra planen slik at den vil bli endret." Uttalelsen
gjelder direkte forholdet til 1973-lovens § 5 nr. 3, men unntaket gjelder tilsvarende i forhold til
1984-lovens § 5 andre ledd og spørsmålet om reguleringsplanens betydning (se Rt. 1988 s. 120 på
s. 129). ...
Adgangen til å se bort fra en formelt bindende plan ved påregnelighetsvurderingen er for øvrig
begrenset. I tillegg til forannevnte uttalelse fra Rt. 1977 s. 24 (Østensjø) hvor det må være "på det
rene" at planen vil bli endret, har Høyesterett også omtalt problemstillingen i Rt. 1980 s. 443
(Richter) hvor det på s. 450 uttales følgende:
"Når det på tidspunktet for erstatningsfastsettelsen foreligger en stadfestet reguleringsplan
som tillater bebyggelse, vil denne anvendelse normalt kunne legges til grunn som påregnelig.
4
Side80
Men en slik plan er ikke i seg selv avgjørende. Dersom det foreligger en nærliggende mulighet
for at reguleringsplanen for ekspropriasjonsfeltet vil bli endret, og denne endringen ikke har
sammenheng med den aktuelle ekspropriasjon, må retten vurdere hva som er sannsynlig
utnyttelse." "
Overskjønnet valgte å legge reguleringsplanen av 1. desember 2011 til grunn for erstatningsutmålingen. Begrunnelsen for dette er ikke særlig omfattende. I overskjønnet på s. 9 øverst heter det om
dette:
"Regulering til friområde/LNF-område er for øvrig ikke til hinder for at området omreguleres til
annet formål dersom kommunen finner det formålstjenlig. Også uten reguleringsplanen av 2011
og kommunens kjøp i 2013, mener lagmannsretten at Stangnes sør innen 2030 ville ha blitt
omregulert til kommersiell utnyttelse. Reguleringen og salget viser nettopp at det er etterspørsel
etter slike arealer i Harstad-området. Lagmannsretten legger ved erstatningsutmålingen reguleringsplanen av 1. desember 2011 til grunn."
Det som her uttrykkes, er ikke i samsvar med det strenge kriteriet i Moldegård-dommen, Rt. 1988 s.
120. Det er heller ikke i samsvar med de prinsipielle uttalelsene i Østensjødommen og i Rt. 1996 s.
521 (Lena). Det er mye som tyder på at rettsanvendelsen er feil.
4. Råtomtepris eller pris i ferdig regulert stand?
Denne problemstillingen knytter seg til lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstaningsloven) av 6. april 1984 Nr. 17 § 5 tredje ledd som lyder:
"Det skal ikkje taksast omsyn til verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket, eller av gjennomførde eller planlagde investeringar eller verksemd som har direkte samanhaeng med oreigningstiltaket."
Et spørsmål som oppstår i denne sammenheng, er om det skal tas hensyn til den verdistigning som
følger av vedtakelsen av den reguleringsplanen som det eksproprieres for å kunne gjennomføre.
Problemstillingen kommer på spissen fordi denne verdistigningen erfaringsmessig kan være 8 til 10
ganger råtomteprisen før vedtakelse av en reguleringsplan for det samme området. På landsbasis er
det vanlig å legge til grunn at verdien av en ikke regulert råtomt som planlegges utnyttet til næringsformål,stiger 10 ganger når det foreligger en godkjent reguleringsplan som tillater slik utnyttelse.
Utgangspunktet vil gjerne være en råtomt som ligger i et område som er beskrevet som et LNFRområde i kommunens arealplan.
Det antas at denne erfaringssetningen også gjelder i Harstad. Selv om det ennå ikke er blitt solgt
noen tomter, arbeider utviklerne både bak Nordlysparken (Nordvikmyra) og det planlagte næringsområdet på Langmoan med en målsetting om at det vil være mulig å selge ferdig regulerte tomter for
8 eller 10 ganger innkjøpsprisen som råtomt. Kostnadene med selve reguleringsarbeidet vil da naturlig nok gå til fradrag.
5
Side81
Det er knapt noe eksempel i Harstad på at råtomter i ikke regulerte områder er blitt solgt for mer enn
kr. 100,- pr. kvm.
Ingen av de priseksemplene som ble fremlagt i forbindelse med overskjønnet for Stangnes Syd viser.
Alle de priseksemplene som skal dokumentere høyere verdi, gjelder regulerte tomter.
Det vil derfor være nærliggende å reise spørsmålet: Tilfaller den gevinsten som selve reguleringsarbeidet medfører, de grunneierne som det eksproprieres fra eller tilfaller den det offentlige?
Spørsmålet er omhandlet i Ot.prp. nr. 50 for 1982-183 s. 53 hvor det heter:
"6. Tredje ledd bestemmer at det ved fastsettingen av erstatningen ikke skal tas hensyn til verdiendringer som skyldes ekspropriasjonstiltaket eler gjennomførte eller planlagte investeringer eller
virksomhet som har direkte sammenheng med ekspropriasjonstiltaket. Det er her tale om verdiendringer som har gitt seg utslag i salgsverdien etter første og annet ledd.
Ordlyden i tredje ledd er stort sett i samsvar med § 5 nr. 2 i lovutkastet fra medlemmene
Danielsen m.fl. Når det gjelder anvendelsen av bestemmelsen, uttaler disse medlemmene blant
annet (s. 243):
"Heller ikke skilles det mellom planer om tiltak og gjennomførte tiltak. De planer det her er tale
om, omfatter ikke rene grunnutnyttingsplaner, som f.eks. reguleringsplaner, generalplaner
m.m., bortsett fra hvor det eksproprieres direkte til gjennomføring av slik plan."
Departementet er noe usikker på hva som er ment med forbeholdet om at bestemmelsen
gjelder "rene grunnutnyttingsplaner ... hvor det eksproprieres direkte til gjennomføring av slik
plan". ...
Departementet vil for øvrig bemerke at de uttalelser som er nevnt foran i en viss grad er avgitt i
forbindelse med anvendelsen av gjeldende lov § 5 nr. 3 som på enkelte punkter har budt på tvil,
jfr. utredningen s. 105 - 100. Proposisjonens lovutkast inneholder ikke noen tilsvarende bestemmelse, jfr. punkt 3 foran, og det er departementets forutsetning at § 5 tredje ledd i proposisjonens lovutkast ikke får anvendelse på "rene grunnutnyttingsplaner". Det gjelder også hvor
disse er grunnlaget for den aktuelle ekspropriasjonen. Men det presiseres at det med dette ikke
er ment å gjøre noen endring i gjeldende rett på dette området slik den blant annet er kommet
til uttrykk i Rt-1977-24 (Østensjøsaken) og Rt-1978-190 (Tessemsaken)."
Selv om disse uttalelsene kan trekke i retning av at det er grunneierne som skal høste den verdistigningsgevinsten gevinsten som følger av vedtakelsen av den "grunnutnyttingsplanen" (reguleringsplanen) som det eksproprieres til gjennomføring av, er uttalesene ikke særlig klare og de er sterkt i
strid med det grunnleggende prinsippet som følger av selve ordlyden i ekspropriasjonserstatningsloven § 5 tredje ledd.
Hva angår den konkrete saken, heter det i overskjønnet om denne problemstillingen på s. 11 to siste
avsnitt:
"Bevisførselen viser at tomteprisene varierer svært mye, men noen hovedpunkter kan likevel
utledes. Prisen øker betydelig dersom området er ferdigregulert kontra områder hvor kjøperen
6
Side82
må ta både kostnadene og risikoen med å få området regulert til ønsket formål. Kjøper oppnår
kvantumsrabatt dersom vedkommende kjøper større områder. Dette synes spesielt å gjelde ved
kjøp av råtomt. Videre har beliggenheten stor betydning. I tillegg til at Stangnes sør har sentrale
beliggenheten i forhold til Harstad sentrum og store deler av boligbebyggelsen i Harstad, har det
betydning markedsmessig fordel at det på tilstøtende areal på Stangnesterminalen allerede er
etablert en rekke næringsaktører av ulike art.
Videre legger lagmannsretten vekt på at Harstad kommune ved utskrivning av eiendomsskatt for
Harstad Camping - som støter til ekspropriasjonsområdet og eies av de samme personer som
takstnr. 1 - har satt verdien av tomtegrunnen til 200 kroner per kvadratmeter."
Det første avsnittet trekker i retning av at lagmannsretten egentlig ikke har tatt standpunkt til hvem
av partene - grunneierne eller kommunen - som skal høste den gevinsten som følger av at "(p)risen
øker betydelig dersom området er ferdig regulert kontra områder hvor kjøperen må ta både kostnadene og risikoen med å få området regulert til ønsket formål". Den konkrete verdsettelsen trekker
i retning av at man har funnet en praktisk løsning midt-på-treet uten å ta standpunkt til hva som er
prinsipielt riktig - råtomtepris eller "ferdig regulert"-pris.
Det andre avsnittet fremstår som noe overraskende. En taksering til bruk for utskrivning av eiendomsskatt er ikke blant de momentene som det skal legges vekt på iht. ekspropriasjonserstatningsloven § 5 første og annet ledd som er sitert i overskjønnets premisser på s. 7. Det kriteriet som
kommer nærmest er "andre tilhøve som er avgjerande for salgsverdien av eigedomen", men en
taksering til bruk for utskriving av eiendomsskatt er neppe noe "tilhøve" i lovens forstand.
Man merker seg at verdsettelsen for arealer som kan brukes til næring, industri og til veiformål,
nettopp er kr. 200,- pr. kvm.
Det siste avsnittet er ikke egnet til å underbygge at rettsanvendelsen i overskjønnet er riktig.
5. Konklusjon.
Det anbefales at det ankes over rettsanvendelsen og over saksbehandlingen (mangelfulle skjønnsgrunner). Dersom anken fører frem, vil overskjønnet bli opphevet.
For ordens skyld gjøres oppmerksom på at selv om en anke skulle føre frem slik at overskjønnet blir
opphevet, vil Harstad kommune likevel måtte dekke grunneiernes utgifter til juridisk bistand i
forbindelse med anken og ankebehandlingen som følge av spesialregelen i skjønnsprosesslovens
§ 54 b første ledd første punktum. Dette vil likevel være forholdsvis små beløp småpenger i forhold
til de verdier det er tale om.
Man vil få en viktig indikasjon på om anken over rettsanvendelsen har noe for seg dersom den blir
tillatt fremmet av ankeutvalget. Dersom dette skulle skje, vil det i praksis allerede være slått fast at
det at det dreier seg om en prinsipiell problemstilling og utfallet kan da fort bli et helt annet enn det
ble i lagmannsretten, dvs. i overskjønnet.
7
Side83
Harstad, 9. februar 2015
Kjetil Krokeide
adv.
8
Side84
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
2015/64
Marius Nilsen
K01
Møtedato
17.02.2015
Utvalgssaksnr.
15/17
SØKNAD OM DISPENSASJON /TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORKJØRETØY I
UTMARK OG VASSDRAG
Vedlegg:
1. Søknad, datert 5/1-2015
2. Disposisjonsdokument
3. Kart
Andre sakspapirer: (ikke vedlagt)
Ligger i saksmappe
Ingress:
Det foreligger søknad fra Harstad Fjellstue v/Göte Aspen om dispensasjon/tillatelse til
kjøring med motorkjøretøy på barmark til egen fritidsbolig som ligger ca. 300 meter
nordvest for Musvannet. Formålet med kjøringen er transport av rivningsmateriell fra
eksisterende fritidsbolig og transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig.
Det innstilles til dispensasjon for kjøring av inntil 20 turer i perioden 01.06.2015 –
15.09.2015. Det settes vilkår i henhold til kommunens retningslinjer for motorferdsel i
utmark og vassdrag.
1. Ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av
15.05.1988, § 6 innvilges Harstad Fjellstue v/Göte Aspen dispensasjon for kjøring
av inntil 20 turer med motoriserte kjøretøy på barmark. Dispensasjonen gjelder for
nødvendig transport av materiell og utstyr i forbindelse med rivning av
eksisterende fritidsbolig og oppføring av ny fritidsbolig på Gnr 61 Bnr 1 Fnr 5.
2. I ihht forskriftens § 7 settes følgende vilkår:
a. Det tillates kjøring i perioden 01.06.2015 – 15.09.2015. Kjøring i denne
perioden tillates bare dersom kjøretrasen er tørr og ikke blir påført
kjøreskader i forbindelse med transporten.
b. Det tillates kun kjøring på mandag-fredag mellom kl. 07.00 og kl. 16.00.
c. All kjøring skal foregå i trase markert på vedlagte kart, datert 27.01.2015.
d. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune. Kjørelogg skal
følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til samme formål.
e. Dispensasjonsdokument, kartvedlegg, kjørelogg og kopi av grunneiers
tillatelse til kjøring på barmark over private eiendommer skal medbringes
ved all kjøring og forevises ved kontroll.
f. Det skal tas hensyn til friluftslivsaktiviteter som utøves i området.
g. Det forutsettes at all kjøring skjer skånsomt slik at det ikke oppstår
kjøreskader eller at kjøringen er til skade eller ulempe for fauna og flora.
h. Generelle vilkår i ihht dispensasjonsdokument datert 27.01.2015 gjelder.
Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige
prinsipper – er lagt til grunn ved innvilgelse av dispensasjon, jf. naturmangfoldsloven § 7.
Vedtaket kan påklages innen tre (3)uker ihht Forvaltningslovens Kap. VI.
Side85
Saksopplysninger
Det foreligger søknad, datert 05.01.2015, fra Harstad Fjellstue v/Göte Aspen om tillatelse
til kjøring med motorkjøretøy fra parkeringsplassen i Folkeparken langs Fjellveien til
familiens fritidsbolig på gnr 61 bnr 1 Fnr 5, ca. 300 meter nordvest for Musvannet.
Tilsvarende søknad ble sendt i 2014 og innvilget av Formannskapet i F-Sak 14/36. Göte
Aspen har i søknaden opplyst at tillatelsen gitt i 2014, kun ble brukt 4 ganger. Arbeidet
med bygging av ny hytte ble ikke gjennomført. Han søker derfor på nytt i år, og henviser
til fjorårets søknad der det fremkommer at det søkes om kjøring med gravemaskin på hjul
og traktor og ATV med henger. Det søkes om dispensasjon i perioden 15.mai 2015 til
1.nov. 2015. Det fremkommer også at det søkes om minimum 25 turer i perioden det
søkes dispensasjon for
Formålet med kjøringen er transport av resterende rivningsmateriell fra gammel
fritidsbolig og transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig. Det foreligger
tillatelse fra Harstad kommune om rivning av eksisterende fritidsbolig og oppføring av ny
fritidsbolig, jfr. delegert sak 12/675, areal- og byggesakstjenesten.
Det søkes om kjøring langs eksisterende vei i utmark. Omsøkte kjøretrase er merket med
rødt på vedlagte kart datert 27.01.2015.
Det er i søknaden ikke oppgitt registreringsnummer på de kjøretøyene som skal benyttes.
Vurdering
Søknader om dispensasjon for barmarkskjøring skal behandles etter § 6 i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I forskriften heter det at myndighet til
å fatte vedtak i ihht til nevnte paragraf skal gjøres av et politisk utvalg og myndigheten
kan ikke delegeres til kommunal tjenesteperson.
Søknad fra Harstad Fjellstue v/Göte Aspen må, på bakgrunn av det overnevnte, behandles
i ihht forskriftens § 6.
Kommunen har med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag av 15.05.1988, § 7, rett til å knytte vilkår til dispensasjonstillatelsen som
innvilges. De kommunale retningslinjene gir føringer for vilkår som skal knyttes til de ulike
paragrafene og føringer for generelle vilkår.
I definisjonen av hva som regnes for å være utmark i denne sammenhengen, gjelder
samme definisjon som i Friluftsloven (LOV-1957-06-28-16). Traktorveg/løypetrase/tursti
blir her regnet for å være utmark og bruk av motorkjøretøyer til formål utover det som er
tillatt med hjemmel direkte etter loven eller forskriften krever at det gis dispensasjon.
Søknader om tillatelse til kjøring i ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6, skal behandles strengt. Tillatelser gitt med hjemmel i
denne paragrafen (§ 6), skal bare gis i unntakstilfeller og når det foreligger særlige behov
for å bruke motorkjøretøy som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på
annen måte. Det skal samtidig foretas en vurdering av søkerens behov for transport opp
mot mulige skader og ulemper i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et
minimum.
Harstad kommune vedtok i 2011 kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og
vassdrag. I forhold til barmarkskjøring er retningslinjene svært strenge, noe som er i tråd
med nasjonal politikk for barmarkskjøring. Kommunens retningslinjer sier at for søknader
om barmarkskjøring som ikke er knyttet til kjøring for varig bevegelseshemmede, skal
følgende kriterier legges til grunn:
”Dispensasjon for kjøring etter § 6 skal maksimalt gis for 10 turer pr. år – dvs. maksimalt
5 turer på barmark og maksimalt 5 turer på snødekt mark.
Side86
Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune og kjøreloggen skal følge som
vedlegg ved ny søknad om tillatelse til kjøring til samme formål.
Ved kjøring med snøscooter i ihht denne bestemmelsen skal snøscooteren ha påmontert
henger/slede.
Kjøring på barmark skal fortrinnsvis kun skje på eksisterende veier og stier. Dersom
kjøring på barmark ikke skal følge eksisterende kjørespor skal det bare innvilges
enkeltturer pr. år.
Det kan ved særlige tilfeller, gjøres unntak fra maksimalgrensen på 10 turer pr. år.”
Søker fikk i delegert sak 12/675, areal- og byggesakstjenesten innvilget søknad om
rivning av eksisterende fritidsbolig på gnr 61 bnr 1 Fnr 5 og han fikk samtidig tillatelse til
oppføring av ny fritidsbolig på samme tomt. Dette gjør at han har et stort behov for
motorisert transport for å få gjennomført innvilgede tiltak på egen eiendom. De
kommunale retningslinjene for motorferdsel i utmark og vassdrag gir i punkt 2.3, bokstav
h), siste avsnitt mulighet til å fravike bestemmelsene om kun kjøring av 5 turer på
barmark dersom det foreligger særlige grunner.
Søker kan med bakgrunn i at han skal rive eksisterende fritidsbolig og oppføre ny
fritidsbolig fremlegge et særlig behov for kjøring av mer enn 5 turer. Kommunens egne
retningslinjer for kjøring på barmark bør derfor fravikes i dette tilfellet, jfr. retningslinjenes
punkt 2.3, bokstav h) siste avsnitt. Administrasjonen har lagt til grunn at formålet med
omsøkte kjøring er et særlig og konkret tilfelle av en slik vekt at kommunens hovedregel
om kjøring av 5 turer på barmark bør fravikes. Det bør imidlertid ikke påregnes at det ved
senere søknad om kjøring på barmark skal gjøres unntak fra hovedregelen for kjøring til
denne fritidsboligen. Det søkes om minimum 25 turer, I 2014 ble det innvilget 20 turer. 4
av disse ble benyttet. I søknaden står det at «det er i hovedsak fjernet og sortert avfall fra
hytta til HRS». En regner derfor med at mye av rivingsavfallet fra gammel hytte er fjernet
og innstiller på at søker innvilges samme antall turer som i 2014.
Transporten kan i dette tilfellet dekkes på annen måte ved at det brukes snøscooter til
formålet, men både søker og kommunen anser det som uhensiktsmessig til dette formålet.
Omsøkte kjøring kan ikke anses som turkjøring.
Omsøkte kjøring skal foregå på eksisterende vei/løypetrase og dette taler for at det kan
innvilges dispensasjon.
Det som taler imot at søknaden bør innvilges er at kjøringen skal foregå i et mye benyttet
friluftsområde. Kjøring i dette området bør begrenses til et minimum for at ferdselen ikke
skal skape unødvendige konflikter mellom utøvelse av friluftslivet og motorferdsel. Det bør
settes strenge krav om at kjøring kun skal skje i perioder der veien fra parkeringsplassen i
Folkeparken til Musvannet har en slik beskaffenhet at den tåler kjøring med tyngre
kjøretøy. Det er i samråd med park- og idrettsrådgiver kommet frem til at kjøring langs
Fjellveien tidligst bør tillates fra 1. juni og at kjøring ikke bør tillates etter 15. september.
Det bør også stilles krav om at det i denne perioden kun tillates kjøring når veien er tørr,
slik at kjøreskader unngås. Kjøreskader på denne turtraseen kan være til stor ulempe for
andre brukere av området.
For å redusere sjenansen mest mulig for de som bruker folkeparken, har søker i sin
søknad foreslått av det settes vilkår om at kjøring kun skal forgå mandag-fredag mellom
kl. 07.00 og 16.00. Dette legges derfor inn som vilkår i tillatelsen.
Etter naturmangfoldsloven § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldsloven legges
til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Det er ikke registrert svært viktige vilt- og/eller naturtyper i det omsøkte området som
gjør at søknaden bør avslås. Det nevnte området er sjekket opp mot tilgjengelig
informasjonskilder som blant annet Naturbasen, Artsdatabanken og egne lokalkunnskaper.
Etter en samlet vurdering har en derfor kommet til at motorferdsel i utmark som omsøkt
Side87
ikke vil ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet i omsøkte område.
Kommunen anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldsloven § 8, er
tilstrekkelig ivaretatt.
Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldsloven § 9, kommer bare til anvendelse i situasjoner
der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. Etter kommunens vurdering er det ikke
tilfellet i denne saken.
Etter naturmangfoldsloven § 10 “Økosystemtilnærming og samlet belastning” skal en
beslutning vurderes i lys av flere påvirkninger senere, om en tillatelse kan skape
presedens og om dette kan bidra til en gradvis forringing av området. Det er sjeldent det
tillates oppføring av fritidsboliger i dette området og søknaden vil derfor i liten grad skape
presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Kommunen har en meget streng behandling
av søknader om barmarkskjøring i utmark og ser derfor liten fare i å innvilge et begrenset
antall turer til omsøkte formål. Det settes også meget strenge vilkår for omsøkte kjøring
for å unngå forringing av området.
Kommunen finner det ikke relevant å vurdere naturmangfoldsloven §§ 11 og 12 i denne
saken.
Det knyttes vilkår til dispensasjonen som gis i henhold til gjeldende regelverk og de
kommunale retningslinjene og en mener at en gjennom disse vilkårene oppfyller
motorferdsellovens formål om at det skal tas tilstrekkelig hensyn til naturmiljøet og
hensyn for å fremme trivselen i utmark.
Etter en totalvurdering mener administrasjonen at det foreligger særlige grunner av en slik
vekt at en dispensasjon bør innvilges med vilkår for kjøring av inntil 20 turer på barmark.
Det er særlig vektlagt at søknaden gjelder transport i forbindelse med rivning og oppføring
av ny fritidsbolig som ikke ligger inntil offentlig vei, at søknaden ikke gjelder turkjøring og
at kjøringen skal foregå på eksisterende traktorvei / opparbeidet løypetrase.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Jan-Inge Lakså
Enhetsleder
Side88
Gøte Aspen
Harstad fjellstue
Ringbergveien 30
9404 Harstad
5/1-2015
Harstad Kommune
Skogforvalter
Søknad om kjøretillatelse i utmark (folkeparken og fjellveien 1)
Jeg viser til tidligere mottatte tillatelse til å bruke fjellveien ifm. kjøring til og fra den gamle «røde
kors» hytta.
Tillatelsen ble bruk 4 ganger i 2014. 3 turer med ATV og henger og 1 med uregistrert Gravemaskin.
Det er i hovedsak fjernet og sortert avfall fra hytta til HRS miljø.
Jeg søker på nytt tillatelse til å benytte traktor/ATV m/ henger og gravemaskin for sommeren 2015
(15.5 – 1.11) ifm fremføring av ny hytte jf. byggesøknad for fjellveien 1. Kjøringen begrenses til det
mest nødvendige og skal ikke være til sjenanse for de som bruker parken. Vi foreslår mandag-fredag
mellom kl. 0700-1600
Vi håper på minimum 25 turer ifm med arbeidet.
Med hilsen
Gøte Aspen
Side89
DISPENSASJON / TILLATELSE
TIL BRUK AV SNØSCOOTER ELLER ANNET MOTORKJØRETØY I UTMARK
OG VASSDRAG I HARSTAD KOMMUNE
Dispensasjon er gitt i hht Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977/Forskrift
for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 og § 7.
Navn: Göte Aspen
Adresse: Ringbergveien 30, 9404 Harstad
Tillatelse til kjøring med: gravemaskin på hjul og traktor/ATV med henger - Regnr.: Ukjent
Tillatelse til kjøring av inntil 20 turer på barmark. Det tillates kjøring til egen
fritidsbolig på tørt føre i tidsrommet 01.06.2015 – 15.09.2015. Det skal føres kjørelogg.
Innenfor området: Fra parkeringsplassen i Folkeparken, langs eksisterende vei/løypetrase til
egen fritidsbolig på gnr 61 bnr 1 fnr 5, i hht kartvedlegg datert 27.01.2015.
Formålet med kjøringen: Transport i forbindelse med rivning av eksisterende fritidsbolig og
transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig.
Ved ferdsel på privat grunn skal grunneiers tillatelse innhentes før kjøring kan skje.
Vedlegg som skal følge scooteren / motorkjøretøy.
Original dispensasjon
Kartkopi hvor løypetrase er inntegnet og stemplet.
Kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune.
Grunneiers/grunneieres skriftlige tillatelse til kjøring over berørte eiendommer.
Vilkår for kjøring til egen fritidsbolig:
Kjøring er kun tillatt mandag-fredag mellom kl. 07.00 og kl. 16.00.
All kjøring skal skje langs eksisterende veier/stier.
Kjøring er kun tillatt dersom kjøretraseen er tørr og ikke blir påført kjøreskader i forbindelse med transporten.
Generelle vilkår:
Denne tillatelse gjelder kun for de oppdrag, tidsrom, område og kjøretøy som er oppført i dette dokumentet.
Ferdselen skal skje så hensynsfullt som mulig for å unngå skader på kjøretraseer, vegetasjon og dyreliv.
Det skal tas hensyn til annen friluftsaktivitet i og ved kjøretraseen.
Ved misbruk, eller utøvelse av annen virksomhet i forbindelse med kjøringen enn det som er forutsatt,
kan tillatelsen bli trukket tilbake.
Denne tillatelse m/ vedlegg skal følge kjøretøyet og framvises på forlangende av kommunalt oppsyn, politi eller annen oppsynsmyndighet.
Tillatelse for ovennevnte kjøring er gitt i hht til kommunestyrevedtak i sak 05/197.
Harstad 27.01.2015
………………………………………..
Underskrift og stempel
Kopi med kartvedlegg til: Harstad politistasjon
Side90
Side91
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
2015/445
Marius Nilsen
K01
Møtedato
17.02.2015
Utvalgssaksnr.
15/18
SØKNAD OM DISPENSASJON /TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORKJØRETØY I
UTMARK OG VASSDRAG - FRAKTING TIL SPEIDERHYTTA VED GRUNNVANNET
Vedlegg:
 Søknad fra Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen datert 21.01.2015
 Kartvedlegg datert 03.02.2015
 Dispensasjonsdokument
Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt)
Øvrige dokumenter ligger i saksmappen.
Ingress:
Søknad fra Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen om dispensasjon for kjøring med bil til
Speiderhytta som ligger ved Grunnvannet i Folkeparken. Formålet med kjøringen er
transport av tyngre materiell og utstyr i forbindelse med vedlikehold på, og bruk av hytta.
Det søkes om kjøring i perioden 22.01.2015 til 08.12.2015. Det innstilles til å innvilge
dispensasjon med vilkår og for et noe kortere tidsrom enn omsøkt. Dette er også muntlig
avklart med søker som sier at behovet er i sommerhalvåret.
I ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av
15.05.1988, § 6 og kommunale retningslinjer innvilges Speiderne i Harstad v/ Pål
Nilsen dispensasjon for kjøring av inntil 5 turer med bil i utmark i perioden
15.05.2015 – 30.11.2015. Dispensasjonen gjelder for nødvendig kjøring av materiell
og utstyr i forbindelse med vedlikehold på Speiderhytta ved Grunnvannet i
Folkeparken.
I ihht forskriftens § 7 settes følgende vilkår:
a. Det tillates ikke kjøring på søn.- og helligdager mellom kl. 08.00 og kl.
17.00.
b. Kjøring mellom kl. 22.00 og kl. 06.00 er ikke tillatt.
c. Det forutsettes at kjøring ikke skjer i perioder hvor veien/kjøretraseen
er av en slik beskaffenhet at den blir påført kjøreskader.
d. All kjøring skal foregå etter trase avmerket på vedlagte kart, datert
03.02.2015.
e. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune. Kjøreloggen
skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til samme formål.
f. Det skal tas hensyn til friluftslivsaktiviteter som utøves i området.
g. Dispensasjonsdokument, kartvedlegg og kjørelogg skal medbringes
h. Grunneiers/grunneieres skriftlige tillatelse til kjøring skal medbringes
i. Generelle vilkår i ihht dispensasjonsdokumentet datert 03.02.2015
gjelder.
Side92
Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige
prinsipper er lagt til grunn ved innvilgelse av dispensasjon, jf. naturmangfoldsloven
§ 7.
Vedtaket kan påklages innen tre (3) uker i ihht forvaltningslovens Kap. VI.
Saksopplysninger
Det foreligger søknad fra Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen datert 21.01.2015 om tillatelse
til kjøring med bil i utmark fra privat vei opp til Heggenkollen til Speiderhytta ved
Grunnvannet i Folkeparken.
Formålet med kjøringen er transport av nødvendig utstyr og materiell til Speiderhytta i
forbindelse med speidernes aktivitet der. Det søkes om kjøring med bil i perioden
22.01.2015 – 08.12.2015. Omsøkte kjøretrase er merket med rødt på vedlagte kart datert
03.02.2015. Det søkes om kjøring med bil med registreringsnummer ZF 98149.
Vurdering
Søknader om dispensasjon for kjøring med annet kjøretøy enn snøscooter og all
barmarkskjøring skal behandles etter § 6 i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark
og på islagte vassdrag. I forskriften heter det at myndighet til å fatte vedtak i ihht til
nevnte paragraf skal gjøres av et politisk utvalg som betyr at myndigheten ikke kan
delegeres til kommunal tjenesteperson.
Forskriftens § 7 gir kommunen hjemmel til å sette vilkår i forbindelse med de
dispensasjoner som gis.
I definisjonen av hva som regnes for å være utmark i denne sammenhengen, gjelder
samme definisjon som i friluftsloven. Traktorveg / løypetrase / tursti blir her regnet for å
være utmark og bruk av motorkjøretøyer til formål utover det som er tillatt med hjemmel
direkte etter loven eller forskriften krever at det gis dispensasjon.
Søknad fra Speiderne i Harstad v/Pål Nilsen må på bakgrunn av det overnevnte behandles
etter forskriftens § 6.
Søknader om tillatelse til kjøring ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 skal behandles strengt. Tillatelser gitt med hjemmel i
denne paragrafen (§ 6), skal bare gis i unntakstilfeller og når det foreligger særlige behov
for å bruke motorkjøretøy som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på
annen måte. Det skal samtidig foretas en vurdering av søkerens behov for transport opp
mot mulige skader og ulemper i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et
minimum.
Harstad kommune vedtok i 2011 kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og
vassdrag. I forhold til barmarkskjøring er retningslinjene svært strenge, noe som er i tråd
med nasjonal politikk for barmarkskjøring.
Kommunens retningslinjer sier at for søknader om barmarkskjøring som ikke er knyttet til
kjøring for varig bevegelseshemmede skal følgende kriterier legges til grunn:
”Dispensasjon for kjøring etter § 6 skal maksimalt gis for 10 turer pr. år – dvs. maksimalt
5 turer på barmark og maksimalt 5 turer på snødekt mark.
Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune og kjøreloggen skal følge som
vedlegg ved ny søknad om tillatelse til kjøring til samme formål.
Ved kjøring med snøscooter i ihht denne bestemmelsen skal snøscooteren ha påmontert
henger/slede.
Kjøring på barmark skal fortrinnsvis kun skje på eksisterende veier og stier. Dersom
kjøring på barmark ikke skal følge eksisterende kjørespor skal det bare innvilges
enkeltturer pr. år.
Side93
Det kan ved særlige tilfeller gjøres unntak fra maksimalgrensen på 10 turer pr. år.”
Søker har ihht søknaden, et behov for å benytte motorkjøretøy, i dette tilfellet bil, for
transport av tyngre utstyr og materiell til Speiderhytta som ligger ved Grunnvatnet. I
området går det en del kjøreveier og turstier som planlegges benyttet.
Det må utvises en forståelse for at det er behov for å transportere tyngre gjenstander til
områder som ikke ligger inntil offentlig vei. Transporten kan dekkes på annen måte ved at
det innvilges dispensasjon for bruk av snøscooter til formålet. Det legges imidlertid til
grunn at transporten da vil skje med snøscooter i et mye brukt utfartsområde og at dette
etter all sannsynlighet vil føre til større konflikter mellom utøvelse av friluftslivsaktiviteter
og bruk av motorkjøretøy i utmark enn det kjøring med bil på eksisterende trase på
barmark vil føre til. Omsøkte kjøring kan ikke anses som turkjøring.
Det er i søknaden ikke oppgitt antall turer som ønskes
I søknaden er det bedt om at tillatelsen skal gjelde til fra 22.01.2015-08.12.2015. Det har
tidligere vært praksis å innvilge tillatelse til barmarkskjøring i dette området fra 1.juni
frem til og med 30.nov. Deler av traseen som skal benyttes, brukes til skiløype i
vinterhalvåret. Kjøring med bil i denne perioden er derfor ikke mulig å innvilge. Søker
opplyser til saksbehandler at de ikke har behov for kjøring i vinterhalvåret.
Omsøkte kjøring skal foregå på eksisterende vei/tursti som har en lengde på ca. 250
meter og dette taler for at det bør innvilges dispensasjon for perioder utenom
vintersesongen.
Det som taler imot at søknaden bør innvilges er at kjøringen skal foregå i et mye benyttet
friluftsområde. Kjøring i dette området bør begrenses til et minimum for at ferdselen ikke
skal skape unødvendige konflikter mellom utøvelse av friluftslivet og motorferdsel.
Etter naturmangfoldsloven § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldsloven legges
til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Det er ikke registrert svært viktige vilt- og/eller naturtyper i det omsøkte området som
gjør at søknaden bør avslås. Det nevnte området er sjekket opp mot tilgjengelig
informasjonskilder som blant annet Naturbasen, Artsdatabanken og egne lokalkunnskaper.
Etter en samlet vurdering har en derfor kommet til at motorferdsel i utmark som omsøkt
ikke vil ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet i omsøkte område.
Kommunen anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldsloven § 8, er
tilstrekkelig ivaretatt.
Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldsloven § 9, kommer bare til anvendelse i situasjoner
der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. Etter kommunens vurdering er det ikke
tilfellet i denne saken.
Etter naturmangfoldsloven § 10 “Økosystemtilnærming og samlet belastning” skal en
beslutning vurderes i lys av flere påvirkninger senere, om en tillatelse kan skape
presedens og om dette kan bidra til en gradvis forringing av området. Søknaden kan skape
presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Kommunen har imidlertid en meget streng
behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark og ser ingen fare ved å innvilge et
begrenset antall turer til omsøkte formål. Kjøring på eksisterende veier/stier vil ikke føre
til en forringing av området som gjør at søknaden bør avslås.
Kommunen finner det ikke relevant å vurdere naturmangfoldsloven §§ 11 og 12 i denne
saken.
Det knyttes vilkår til dispensasjonen som gis i henhold til gjeldende regelverk og de
kommunale retningslinjene og en mener at en gjennom disse vilkårene oppfyller
motorferdsellovens formål om at det skal tas tilstrekkelig hensyn til naturmiljøet og
hensyn for å fremme trivselen i utmark.
Side94
Etter en totalvurdering mener administrasjonen at det foreligger særlige grunner av en slik
vekt at en dispensasjon bør innvilges for et begrenset antall turer - 5 turer på barmark.
Det er særlig vektlagt at søknaden gjelder transport av utstyr og materiell til et område
som ikke ligger inntil offentlig vei og at kjøringen skal foregå på eksisterende
traktorvei/sti.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Jan-Inge Lakså
Enhetsleder
Side95
Dispensasjon/tillatelse - bruk av motorkjøretøy i utmark/vassdrag
Referansenummer: BRSVPW
Registrert dato: 21.01.2015 18:43:18
Søkeren
I medhold av "lov om motorferdsel i utmark og vassdrag" søkes herved tillatelse om bruk av motorkjøretøy i utmark i Harstad kommune
Navn
Speiderene i Harstad v/Pål Nilsen
Adresse
Gml. Stangnesvei 20e
Postnr.
9409
Poststed
Harstad
Telefon
90510569
Mobil tlf.:
90410569
E-post
pal@jota.no
Hva det søkes for
Kjøretøytype
£ Snøscooter
£ Motorsykkel
T Bil
£ Annet
Type kjøretøy
Personbil
Registreringsnr.
zf 98149
Tidsrom søknaden gjelder for:
Fra:
Til:
22.01.2015
08.12.2015
Innenfor området:
Folkeparken. Vei forbi Harstadvannet til Speiderhytta v/Gr.vannet
Oppdrag:
Frakt av innbo, byggematerialer materialer, ved, vann og speiderting.
Grunneiendom
Løypa som søkes brukt må inntegnes på kart som skal være vedlagt søknaden. For vedhugging skal det forelegges søknaden, skriftelig
tillatelse fra grunneier. For ferdsel på privat grunn må grunneiers tillatelse innhentes før kjøring. Der er ikke tillatt å kjøre på søn- og helligdager
før kl. 17:00, bevegelseshemmede er unntatt.
Grunneier
Harstad kommune og speiderene i Harstad
Er grunneiers tillatelse innhentet?
¤ Ja
¡ Nei
Dispensasjon/tillatelse - bruk av motorkjøretøy i utmark/vassdrag - side 1
Side96
Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden
Kjørelogg på 3 turer for 2014 er flg: 4/6 kl: 1100, 20/6 kl:1200 og 22/10 kl: 1230. iht. kommunestyrevedtak 05/197
Vår referanse for tidligere søknad er Marius Nilsen. Kartskisse som på tidligere søknader. Håper at dette går bra!
NB! Kartskisse med trasè inntegnet skal følge vedlagt. Du kan laste opp vedlegg på neste side, eller sende det til kommunens postmottak.
Ettersender du vedlegg i post må det merkes hvilke søknad det gjelder
Sted/dato
Harstad 21/1 2015
Navn/Evnt. Underskrift
Pål Nilsen
Side97
Forklaring til feltene
Navn
Navn på den som skal "føre" kjøretøyet
Adresse
Evt. gateadresse
Postnr.
Postnummer (4 siffer)
Telefon
Det tlf.nr. du er enklest å få tak i.
E-post
Må skrives hvis du ønsker kopi av søknaden tilsendt på e-post.
Kjøretøytype
Type kjøretøy det søkes for.
Type kjøretøy
Her skriver du inn kjøretøytype hvis du søker om annet kjøretøy enn de som er nevnt ovenfor.
Registreringsnr.
Registreringsnummer på kjøretøyet.
Tidsrom søknaden gjelder for:
Tidsrommet skrives f.o.m. dato t.o.m. dato
Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden
Hvis du har andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden, så skriver du det her.
Navn/Evnt. Underskrift
Underskrift brukes når du søker på papirskjema
Side98
DISPENSASJON / TILLATELSE
TIL BRUK AV SNØSCOOTER ELLER ANNET MOTORKJØRETØY I UTMARK
OG VASSDRAG I HARSTAD KOMMUNE
Dispensasjon er gitt i hht Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977/Forskrift
for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 og § 7.
Navn:
Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen
Adresse: Gamle Stangnesvei 20 E, 9409 Harstad
Tillatelse til kjøring med: Bil med reg. nr ZF 98 149. Det tillates bruk av henger.
Tillatelse til kjøring av inntil 5 turer med bil på barmark til Speiderhytta i
tidsrommet 15.05.2015 – 30.11.2015. Det skal føres kjørelogg.
Innenfor området: Fra privat vei til Heggenkollen - langs eksisterende vei/sti til
Speiderhytta ved Grunnvannet, i hht kjøretrase merket på kartvedlegg
datert 03.02.2015.
Formålet med kjøringen: Transport av nødvendig utstyr og materiell til Speiderhytta.
Ved ferdsel på privat grunn skal grunneiers tillatelse innhentes før kjøring kan skje.
Vedlegg som skal følge scooteren / motorkjøretøy.
Original dispensasjon
Kartkopi hvor løypetrase er inntegnet og stemplet.
Kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune.
Grunneiers/grunneieres skriftlige tillatelse til kjøring over berørte eiendommer.
Vilkår for kjøring til egen fritidsbolig:
Kjøring ikke tillatt på søndager og helligdager mellom kl 07.00 og kl 17.00.
All kjøring skal skje langs eksisterende veier/stier.
Generelle vilkår:
Denne tillatelse gjelder kun for de oppdrag, tidsrom, område og kjøretøy som er oppført i dette dokumentet.
Kjøring mellom kl 22.00 og kl 06.00 er ikke tillatt.
Ferdselen skal skje så hensynsfullt som mulig for å unngå skader på vegetasjon og dyreliv.
Det skal vises hensyn til annen virksomhet, f.eks oppkjørte skiløyper.
Ved misbruk, eller utøvelse av annen virksomhet i forbindelse med kjøringen enn det som er forutsatt,
kan tillatelsen bli trukket tilbake.
Denne tillatelse m/ vedlegg skal følge kjøretøyet og framvises på forlangende av kommunalt oppsyn, politi eller annen oppsynsmyndighet.
Tillatelse for ovennevnte kjøring er gitt i hht til kommunestyrevedtak i sak 05/197.
Harstad 03.01.2015
………………………………………..
Underskrift og stempel
Kopi med kartvedlegg til: Harstad politistasjon
Side99
Side100
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
17.02.2015
2015/711
Ann Silje Rolness
U63/U62
Utvalgssaksnr.
15/19
SØKNAD OM SERVERING OG SKJENKEBEVILLING, FELLINI HARSTAD AS
Vedlegg:
Søknad om servering og skjenkebevilling innkommet 30.01.15.
Andre saksdokumenter:
1. Bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkohollovgivning, deltakelse i kurset «
Ansvarlig vertskap» og etablererprøve for styrer, Fuat Karakurt.
2. Bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkohollovgivning for stedfortreder, Kent A.
R. Håkenstad.
3. Utskrift fra enhetsregisteret, herunder kopi av endringsmelding til registeret.
4. Bekreftelse fra Milano Restaurant AS ved daglig leder, på at Milano Restaurant AS
ikke driver virksomhet i lokalet.
5. Kopi av leiekontrakt for Sjøgata 7, 9405 Harstad.
Ingress:
Fellini Harstad AS, org.nr. 914 811 775, har søkt om servering og skjenkebevilling for drift
av restaurantvirksomhet i lokalene Sjøgata 7, 9405 Harstad.
Fellini Harstad AS har endret styrer og stedfortreder for bevillingen i etterkant av søknad
innkommet 30.01.15. Eierstrukturen i selskapet er under endring. Harstad kommune har
mottatt kopi av endringsmelding sendt til Foretaksregisteret 10.02.15. I samtale med
rådgiver ved Brønnøysundregistrene per telefon 12.02.15 fremkommer det at melding om
endring er under behandling. Det er estimert at saken der vil være ferdig behandlet i løpet
av uke 8, forutsatt at innsendt melding er fullstendig. Firmaattest vil bli utstedt når saken
er ferdig behandlet.
Søknad med endringer er med hjemmel i alkoholloven § 1-7 sendt på høring til Midtre
Hålogaland politidistrikt, Harstad kommune ved kemneren samt brann og
redningstjenesten. Tilbakemelding fra kemneren, brann og redningstjenesten samt fra
Midtre Hålogaland politidistrikt omhandlende styrer foreligger per 12.02.15. Samtlige har
tilbakemeldt at det ikke foreligger innvendinger til søknaden.
Tilbakemelding på vandel for stedfortreder er ikke mottatt i det saken legges fram til
politisk behandling.
Bevillingsmyndigheten har etter en helhetlig vurdering, ingen bemerkninger til
vandelskravet i alkoholloven § 1-7 b, jf. serveringsloven § 6 omhandlende styrer. Saken
legges nå fram til politisk behandling.
1.
Vedtaket er fattet med hjemmel i alkoholloven §§ 1-6,2. ledd jf. 1-7 flg.
sammenholdt med kapittel 4, serveringsloven §§ 1 og 3-6 samt Harstad kommunes
rusmiddel politiske handlingsplan for 2012-2016.
Side101
2.
Fellini Harstad AS, org.nr. 914 811 775, gis servering og alminnelig skjenkebevilling
i Sjøgata 7, 9405 Harstad, med følgende rettigheter:
a) Alkoholgruppe 1, 2 og 3 i omsøkte innendørs skjenkelokale.
3.
Det gis serverings- og skjenketid for servering av mat/drikke og skjenking av
alkohol i tidsrommet fra kl. 11.00 til kl.01.30 for alkoholgruppe 1 og 2, alkohol som
inneholder over 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol, på dager før
arbeidsdag, dvs. søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Skjenking av
alkoholholdig drikke gruppe 3 som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent
alkohol kan tidligst starte kl. 13. 00 og opphører kl. 01.30 på overnevnte dager.
4.
Det gis serverings- og skjenketid fra kl.11.00 til kl. 03.00 for alkoholgruppe 1, 2 og
3, fra kl. 13.00 til kl. 03.00 på fredag, lørdag og dag før helligdag/høytidsdag,
samt:
a) Mandag og tirsdag i påskeuken (etter palmesøndag)
b) Under festspillene i Nord-Norge.
c) I romjulen f.o.m. 1.juledag t.o.m. nyttårsaften uavhengig av ukedag.
5.
Konsumtiden utløper 30 minutt etter endt skjenketid.
6. Fuat Karakurt f. 27.10.81 godkjennes som styrer for bevillingen.
Godkjennelse av Kent Andre Røch Håkenstad, f. 23.06.86 som stedfortreder for
bevillingen, forutsetter at vandelskravet jf. alkoholloven er oppfylt.
7. For skjenkebevillingen gjelder også følgende:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
Skjenkebevillingen kan tas i bruk i det selskapet Fellini Harstad AS er
registrert i Foretaksregisteret med de endringer som fremkommer i innsendt
sammendrag av endringsmeldingen til registeret, og kopi av firmaattest er
bekreftet mottatt av bevillingsmyndigheten.
Utøvelsen av servering- og skjenkebevillingen forutsetter at skjenkelokalene
til en hver tid oppfyller kravene i Plan- og bygningsloven til bruk for slik
virksomhet, samt de til en hver tid gjeldene krav til godkjennelse fra brann
og redningstjenesten, herunder krav til rømningsveier. Det forutsettes at alle
branntekniske installasjoner, rømningsveier og brannteknisk oppdeling
fungerer i henhold til sitt formål. Selskapet gis en frist på tre måneder fra
formannskapets vedtak til å fremlegge nødvendig branndokumentasjon.
Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger innen fristen, bortfaller
bevillingen uten ytterligere varsel.
Forutsatt at nødvendig branndokumentasjon foreligger innen tre måneder
fra formannskapets vedtak, gis den alminnelige skjenkebevillingen gyldighet
t.o.m. 30.06.16.
Bevillingsgebyr fastsettes i egen sak.
Skjenkebevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med de til enhver til
gjeldende bestemmelser fastsatt i lover, forskrifter og vedtekter som gjør
seg gjeldene på området. Videre forutsettes det utøvelse i tråd med Harstad
kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan for 2012-2016.
Godkjenningen forutsetter at virksomheten er registrert hos Mattilsynet og
driftes i tråd med gjeldende regelverk for produksjon og omsetning av
næringsmidler.
Skjenking kan ikke finne sted før skriftlig internkontroll iht. Forskrift om
omsetning av alkoholholdig drikke mv. nr. 538 av 2008 §§ 8-1 til 8-3 er
oppfylt.
Samtlige fast ansatte ved virksomheten skal innen seks måneder etter at
skjenkebevillingen ble tildelt, ha gjennomført kompetansekurset «Ansvarlig
vertskap», jf. F- sak 155/08. Etter fullført kurs skal skjenkestedets
inngangsparti merkes med «Ansvarlig vertskap», og kursbevis skal settes i
Side102
i)
internkontrollpermen. Bevillingshaver er forpliktet til fortløpende å tilmelde
alle nye tilsatte til kurset, som arrangeres av Harstad kommune to ganger
per år.
Ved overgang mellom sommer og vintertid gjelder følgende:
Når klokken på våren stilles fram en time til kl. 03.00 ved overgang til
sommertid, skal skjenkingen opphøre i det klokken stilles fram. Dette
innebærer således en time kortere skjenking.
Når klokken stilles tilbake en time kl.02.00 ved overgang fra sommertid til
vintertid, skal skjenkingen opphøre første gang klokken blir 03.00.
Skjenkingen kan således ikke pågå en time lengre.
Saksopplysninger
Søker:
Søknaden gjelder:
Styrer:
Stedfortreder:
Skjenkelokale:
Eiere av selskapet:
Driftskonsept:
Dokumentasjon:
Høringsinstanser:
Fellini Harstad AS, org.nr. 914 811 775.
Servering – og alminnelig skjenkebevilling for mat/drikke, samt
alkoholholdig drikke gruppe 1, 2 og 3.
Fuat Karakurt, f. 27.10.81.
Kent Andre Røch Håkenstad, f. 23.06.86.
Sjøgata 7, 9405 Harstad.
Fuat Karakurt.
Restaurantdrift.
Søknad, dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve om
alkohollovgivning og serveringsloven for styrer og alkohollovgivning
for stedfortreder, samt kopi av melding av endringer i selskapet.
Harstad kommune og Narvik kommune ved kemneren, Midtre
Hålogaland politidistrikt samt Harstad kommune ved brann og
redningstjenesten har uttalt seg om
søknaden slik den foreligger per 12.02.15. Ingen av
høringsinstansene har merknader som vurderes å være til
hinder for at søknaden kan imøtekommes.
I etterkant av søknad innkommet 31.01.15 ble det 06.02.15 avholdt møte med Fellini
Harstad AS, kommuneoverlegen samt Midtre Hålogland politidistrikt. Møtereferat følger
ikke vedlagt saken. I møtet ble det avklart at Fellini Harstad AS foretar endringer i
selskapet, samt endrer søknaden hva angår styrer og stedfortreder for virksomheten.
Bekreftelse på overnevnte registering, samt kopi av firmaattest er bedt sendt
bevillingsmyndigheten når dette foreligger.
Vurdering
Virksomheten søkte om å få drive videre på tidligere eiers bevilling. Forutsetningen for å
imøtekomme dette har ikke vært til stede, da det ikke foreligger en slik
virksomhetsoverdragelse som alkoholloven krever for å kunne driver videre på tidligere
bevilling.
Fellini Harstad AS er registrert i Foretaksregisteret i det søknaden legges fram til politisk
behandling. Imidlertid har selskapet grunnet krav til vandel i alkoholloven § 1-7b og
serveringsloven § 6 valgt å foreta endringer i selskapet. Registering av disse endringene er
en forutsetning for at vandelskravet vurderes oppfylt. Da oppfyllelse av vandelskravet er
en absolutt forutsetning for å inneha servering og skjenkebevilling, forutsettes det at
Fellini Harstad AS er registrert med tilmeldte endringer og at firmaattest som bekrefter
dette er bekreftet mottatt av kommunen, forut for at bevillingen kan tas i bruk.
***
Side103
Det følger av Alkoholloven § 1-1:
«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som
mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som
alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av
alkoholholdige drikkevarer.»
Et overordnet mål med bevillingspolitikken er å redusere de negative konsekvensene som
rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.
Bevillingspolitikken i Harstad kommune for inneværende bevillingsperiode er undergitt
nærmere regulering i Rusmiddel politisk handlingsplan for 2012-2016, som har fastsatt
følgende mål og strategier for kommunen:
«Planen skal bidra til å redusere antall negative episoder knyttet til utelivet i Harstad og
derigjennom bedre kommunens omdømme. Planen skal være gjennomførbar med fokus
på:
(…)
Kompetanse i bransje og kommune.
Reduksjon av skjenketiden er henstilling fra politiet samtidig som bransjens spesielle
behov er søkt ivaretatt (gjennom kompromiss)»
Kommunen har en relativt vid adgang til skjønnsutøvelse ved behandling av søknader om
bevilling for salg eller skjenking mv. Det følger av Alkoholloven § 1-7 a,1. ledd:
«Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på
antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og
ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det
kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7b første ledd er
egnet til å ha bevilling.»
I
-
denne sammenheng kan det blant annet være hensiktsmessig å vurdere:
Størrelsen på lokalet.
Fysisk utforming av dette, herunder hensyn til brannsikkerhet.
Gjestekapasitet.
Innredning/utstyr/driftskonsept m.m.
Hvorvidt mindreårige har tilhold i lokalet.
Lokalets beliggenhet.
Blandingskonsepter som av alkoholpolitiske hensyn ikke er ønskelig.
Det foreligger ingen innvendinger fra høringsinstansene vedrørende søknadens innhold
eller omhandlende personer som er involvert. Bevillingsmyndigheten har etter en helhetlig
vurdering av informasjon i saken slik den fremkommer i søknad med endringer, ingen
bemerkninger til vandelskravet i alkoholloven § 1-7 b, sammenholdt med serveringsloven
§ 6.
Omsøkt skjenkelokale har frem til nylig vært benyttet til tilsvarende virksomhet. Lokalet
vurderes således egnet til omsøkt virksomhet. Beliggenheten i Harstad sentrum vurderes
ikke å medføre negative konsekvenser for allmennheten. Brann og redningstjenesten har,
11.02.15, uttalt at lokalet som tidligere er brukt til likelydende virksomhet i inneværende
bevillingsperiode er godkjent til formålet. I tråd med anbefalingene fra brann og
redningstjenesten forutsettes det at alle branntekniske installasjoner, rømningsveier og
brannteknisk oppdeling fungerer som forutsatt. Det er i utgangspunktet opp til en hver
innehaver hvorledes lokalet innrettes. Det vurderes av hensynet til viktigheten av
overholdelse av de til en hver tid gjeldende krav til godkjennelse fra brann- og
redningstjenesten, at virksomheten gis en tidsfrist på inntil tre måneder etter
formannskapets vedtak for fremleggelse av nødvendig branndokumentasjon. Dersom slik
dokumentasjon ikke foreligger innen fristen, bortfaller bevillingen umiddelbart uten
ytterligere varsel. Overnevnte forutsetninger er vektlagt med hjemmel i alkoholloven § 17a.
Side104
Saken er vurdert helhetlig ut fra innkommet søknad med vedlegg, foretatte endringer
sammenholdt med formål gitt i alkoholloven og serveringsloven, samt kommunens
bevillingspolitikk.
Rådmannen vurderer med bakgrunn i det overnevnte, konseptet til å være i tråd med
kommunens praksis og interne retningslinjer når det gjelder hvilke skjenkesteder og
konsepter, som er gitt skjenkebevilling i inneværende bevillingsperiode.
Vilkårene i alkoholloven §§ 1-7 flg. jf. 1-10, kapittel 4, samt serveringsloven § 1 jf. §§ 3-6
vurderes oppfylt.
Med overfor nevnte forbehold anbefaler rådmannen søknaden innvilget
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Frode Risdal
Kommuneoverlege/Enhetsleder
Side105
:MNKoMm§T,
09FEB
2005
/970
.l
U
-4—
cs
cm
Q
T
m
RESTAURANT
E
D
D
[:1
ii!
Håkons ga fe
OLAV THON GRUPPEN
FIRMA
Thon HotellbyggAS
GATEADRESSE
KOMMUNE
Sjøgata
7
Harstad
BYGNINGENE
NAVN
[1A5)E
1. etasje
TEGNINGEN GJELDER
0
1M
1:100
Side106
2M
4M
‘"'“" 1=5
°"° 07022011
munn:
van
1100
JSS
s
S
Utleier: Thon Hotellbygg A8
Stenersgt. 2
MilanoRestaurantAS
:ffåêiks469 '§§"38°o‘§g(?"°
.
Telefax
+4723 O801 00
Internett.
http //www olavthon
no
Firma e-post finnapost@olavthon no
Bankkonto;
Org nr
E-posl:
Dir telefon.
Mobiltelefon'
Deres ret
Vår rat:
Oslo,
TRANSPORTAV LEIEKONTRAKT - Milano RestaurantAS, Sjøgata7-9,Harstadarealnr 102.
kontrakt av l3.0l.20l0
Vi visertil Dereshenvendelsevedrørendeønskeomtransportav leiekontraktfra Milano Restaurant
AS org nr 991292683 til Fellini Harstad AS. org nr: 914811775, Sjøgata 7-9
Transportengodkjennes.
Somny leietakertrer Fellini HarstadAS, org nr: 9l48l 1775 inn i alle leiekontraktensforpliktelserog
rettigheter.
Ny'leietakertiltrer Ol.02.20l5 Ny og gammelleietakerheftersolidariskfor alle forpliktelserfremtil
dennedato.(bl.a.avregningcrav for eksempelfellesutgifter,omsetningog lignende)
Leietakerskali leieobjektetdrive virksomhetsomperi dager avgiñspliktig/kompensasjonsberettiget
slik avkrysningenviser:
A)X Helt(l00%)
C) .... ..lkke (0%) (seevt. Vedlegg)
B).... ..Delvis (.....°/o)
Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves dersom leien og/eller avtalte lilleggsytelser som
fremkommerav leiekontraktikke blir betaltinnen14 dageretterat skriftlig påkravharfunnetstcdpå
eller etter forfallsdag,_jfr. § I3-2, 3. ledd (a) i tvangsfullbyrdelsesloven.
l pákravet skal det stå at unnlatelse av a betale lcicn og/ellcr avtalte tilleggsytelser innen l4 dager etter
at påkreveter mottatt,gir utleierrett til å begjæreleietakerutkastet.Videreskaldet ståat
tvangsfullbyrdelsevil bli begjær!dersomkravetikke blir oppfylt, samtat rvangsfullbyrdelsekan
unngåsdersomleienmedrenterog kostnaderog/cllcravtaltetilleggsytelsermedrenterogkostnader
blir betaltfør tvangsfullbyrdelsengjennomføres.
Leietaker godtar at tvangsfravikelse kan kreves iiár leietiden er utløpt,jfr.§ l3-2, 3. ledd (b) i
tvangsfullbyrdelsesloven.
Ny leietaker stiller depositum/garanti kr. 80.000 lnntil dep/gar er stilt hefter beggeparter solidarisk
for alle forpliktelser.
Vi b r omat vedlagtebrevkopisigneresav bådeMilano Restaurant AS og Fellini HanstadAS og
retu iereshit sammenmedfinnaattestsnarestmulig.
J“-‘l‘«i’"’/""
.
.~..\.
‘.14:-.
tidligere leietaker
-
i
i
......,.
.lerlèiri.i'.q.f\.lf.ttit».fk
ny leietaker
Side107
i
i
Vedlegg
slik
somperi dageravgiftspliktig/kompcnsasjonsberettiget
drive virksomhet
skali leieobjektet
(l) Leietaker
v
a
someromfattet
virksomhet
sammenheng
denne
i
menes
viser.Medkompensasjonsberettiget
avkrysningen
regleneom kompensasjonfor merverdiavgifttil kommuner,fylkeskommunermv., og som kan omfattesav en
frivillig registreringav utleievirksomheti merverdiavgifismanntallet.
for de arealer,eller deler av arealer.
(2)Dersomutleierer frivillig registrerti merverdiavgiftsmanntallet
leieforholdctomfatter,eller velgerå søkeom slik registrering,eller slik registreringblir pålagtvcd lov, skal leie,
felleskostnaderog eventuelleandrekostnaderknyttettil denregistrenedel av leicforholdettillegges
sats.
meddentil enhvertidgjeldende
merverdiavgift
.J
for
for utleiersfradragsrett
eravgjørende
avleieobjektet
disponering
erklaroveratdenfaktiske
(3)Leietaker
åikke
m
brukellerfremleie,
aktisk
f
avendret
i formenten
Endretbrukav leieobjektet,
merverdiavgift.
inngående
a
kanikkenektesutensakliggrunn.Endret
Samtykke
finnestedutenutleiersskriftligeforhåndssamtykke.
for utleiersom folgeav leietakersendredebruk,skal ansessom slik sakliggrunn.
avgiftsmessigbelastning
Q'
(4)Dersomutleierplikter å tilbakeføre/justeremerverdiavgiftetter merverdiavgiftslovensregler somfølgeav
a;
leictakcrsbruksendringsomnevntover, eller lovendringer,skal leietakerfullt ut erstattetilbakeførings
med
ogøvrigeutgifterforbundet
tilleggsavgifl
samteventuellerentckrav,
/justeringsbeløpet
skjerpågrunnav
Detsammegjelderdersomtilbakeføriitgskravet/justeringen
tiIbakefnringen/justeringen.
brukeller
/fremlcictakers
oversiktoverleictakers
manglende
foreksempel
formellemanglerellerforsømmelser,
er frivilligregistrert.
pàatleietakeri fremleietilfellet
bekreftelse
manglende
til dette,plikterleietaker
ogutleierharsamtykket
(5)Dcrsomleietakerønskerå fremleieleieobjektet
umiddelbartà søkeom frivillig registreringfor leicpcriodcn.Eventuelletap for utleieri form av redusert
av inngàendeavgift somfolge av fremleieneller fremlcictakcrsdisposisjoner.pliktes
fradragsrett/justering
søknadomfrivillig
medleietakers
utgifterforbundet
av leietakeri henholdtil avsnitt(4) over.Eventuelle
erstattet
for atdenendeligefremleieskjertil
ansvarlig
vedfremleiebæresav leietaker.Leietakererdessuten
registrering
somgirretttil frivilligregistrering.
virksomhet
(6)Eventuelleerstatningskravsom følge av misligholdav bestemmelsenei dettepunkt 9, forfaller til betaling
gjeldertilsvarende.
samtmisligholdsbestemmelsenc
ved påkrav.Leieavtalensbetalingsbestemmelser
plikterleietakerå gi enskriftlig,årlig
dokumentasjonskrav
avavgiftsmyndighetenes
(7)Påbakgrunn
redegjørelseinnen3 l. desemberover sin brukav leieobjektetgjennomáret, og ved eventuellfremleieogsåen
bekreftelsepåat haner frivillig registrertfor fremleien,sannen tilsvarendeskriftlig
redegjørelsefra fremleietakerover dennesbruk av leieobjektet.
(8) Leietakerskal alltid, uavhengigav om leieobjektetbenyttesi avgiftspliktigaktivitet eller ikke, gi utleier
med hensyntil totaleaktiveringspliktigepåkostningerforetattpà leieobjekteti løpet
en redegjørelse/spesifikasjon
herundertotalt pàløptmerverdiavgiñ.Leietakerskalogsåinnhentetilsvarendedokumentasjonfra
av regnskapsåret,
dekravsomtil enhvertid mattefølgeav
skaltilfredsstille
Dokumentasjonen
fremleietakere.
(alle)eventuelle
egnefristermv.i henholdtil
anoverholde
k
somgjøratutleier
regler,ogdenskalgispáettidspunkt
gjeldende
Utleier kan gi nærmereinstruksom utformingav dokumentasjonenog til hvilket
merverdiavgiñslovgivningen.
skalværeinngitt.
densenest
tidspunkt
(9)Ved opphørav leieforholdet,uansettgrunnlag,skalleietakerbeholdesin egenjusteringsforpliktelsepåde
atdeter leietakersomskal
Detteinnebærer
tiltaksomhanmåttehaforetattpåleieobjektet.
bygningsmessige
justereinngåendeavgift dersomfremtidigebegivenheterutløserretteller plikt til justeringav inngåendeavgift
tiltak.Utleierkandogvelgeå overtaleietakersjusteringsforpliktelseü),
knyttettil det/deaktuellebygningsmessige
dettetil leietaker.l såfall plikterleietakerå medvirketil atden
atutleierskriflligmeddeler
hvilketforutsetter
for
ellersomellerser nødvendig
medoverføringen,
til enhvertid kreveri forbindelse
lovgivningen
tktttnentasjon
og/ellerfremlegges.
utarbeides
at tleierskalkunneforetakorrektavgifisbehandling,
/
. 11
__
'
fibe«x\....tt;kw\*ctl<_
Signatur
5.-.<.‘.Z)c..z..w.\LL»4'
Signatur
Side2 av2
Side108
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
17.02.2015
12.03.2015
2014/2523
Ulf-Håkon T. Stoltz
C20
Utvalgssaksnr.
15/20
HARSTAD SOM FRILUFTSLIVETS ÅR-KOMMUNE
Vedlegg: Brev fra Friluftsrådenes Landsforbund
Ingress:
Regjeringen har bestemt at 2015 skal være Friluftslivets år med visjonen ”Flere ut –
oftere!”. I den sammenheng har Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv
oppfordret samtlige kommuner og fylkeskommuner om å gjøre lokale Friluftslivets År
2015-vedtak.
Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År-kommune», kan også
delta i kåringa av «Årets friluftslivskommune».
Harstad kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 (FÅ15) og arbeide for målene
om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i
friluftsliv i alle deler av befolkningen.
Kommunen vil:







Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År.
Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid.
Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring.
Satse på stien som aktivitetsanlegg.
Bruke friluftsliv som positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid.
Arrangere ”På tur med ordføreren” – en åpen tur med ordføreren som turleder.
Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene.
Saksopplysninger
Troms fylkesting fattet vedtak før jul og ble dermed landets første FÅ15-fylke. Balsfjord
ble første kommune som fulgte opp ved lokalt vedtak i Troms. I tillegg har disse
kommunene tilknyttet Midt-Troms Friluftsråd vedtatt å være FÅ15-kommune: Bardu, Berg,
Lenvik, Torsken, Tranøy. Troms er kommet godt i gang med planleggingen av FÅ15. En
viktig årsak til det er kontakten mellom Troms fylkeskommune, friluftsrådene og FNF
Troms som samarbeider om planlegging og gjennomføring av FÅ15 i Troms. Blant annet er
målet å oppnå FÅ15-vedtak i samtlige av fylkets 24 kommuner innen fristen 27. mars.
Vurdering
Det er etablert et samarbeid om friluftsliv på tvers av kommunegrensene i Sør-Troms.
Blant annet arbeides det med å få til et felles regionalt friluftsråd. Som en del av det felles
Side109
arbeid som er igangsatt anbefales det at kommunene i Sør-Troms gjør FÅ15-vedtak,
gjerne som en del av saken om felles regionalt friluftsråd.
At Friluftslivets År gjennomføres samtidig som Sør-Troms samarbeider om friluftsliv og
friluftsråd er positivt. Det er vedtatt en arbeidsplan for arbeidet med friluftsliv og
samarbeidet på tvers av kommunegrensene. Det vurderes derfor som naturlig at også
kommunene i Sør-Troms gjør vedtak i kommunestyrene i samsvar med den oppfordring
som er mottatt.
For å bli en «Friluftslivets År-kommune», må kommunestyret gjøre vedtak i tråd med
innstillingen innen 27.mars.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Svein-Arne Johansen
Enhetsleder
Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Side110
Side111
Side112

HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling

Transcription

Similar documents

Terminliste høsten 2013 for Ankenes Røde Kors Hjelpekorps Dato

planskildring - Lindås kommune

Last ned plakat - Bergen og Omland Friluftsråd

Biologisk mangfold i Jærvassdragene

Planbeskrivelse reguleringsplan for Kopperå (Plan Id: 17112014002

Forslag om tilrettelegging av akebakke i Hjerkinnhø hyttegrend. I

Sommerovervåkingsrapport nr 1 2015

Natursti juni 2015

Bellevue_prosjektet_status_mars_2015

SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling

Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til