Et ganske uvanlig legekontor

Transcription

POSITIV
Nr. 4-2015 | Kr 39,–
Brynsenglegene:
Empati og
fagkunnskap
1
FOTO: MARIANNE LIND
Et ganske
uvanlig
legekontor
Hivtesten er
tredve år
POSITIV • NR. 4 – 2015
Tør ikke møte
nye menn
HivNorges seminarer
Selvhjelpskurs for hivpositive
HivNorge inviterer til en helg sammen med andre hivpositive, hvor man deler erfaringer om det å leve med
hiv. Målsettingen er gjennom selvhjelpsarbeid å sette
seg i bedre stand til å håndtere hverdagen.
Dette er en arbeidshelg om møtet med deg selv og
omverdenen, hvor man bruker fellesskapet som
arena og møteplass for å ta tilbake plassen i sitt eget liv.
Arrangeres vår og høst.
Seminaret blir ledet av Norsk Selvhjelpsforum.
Workshop for jenter med hiv
Mange hivpositive kvinner forteller at de lever
gode liv med hiv – medisinsk sett. På tross av dette
opplever mange at hivdiagnosen kommer i veien
for sosiale relasjoner og skygger for drømmer eller
ambisjoner. Workshop for jenter med hiv er en helg
med faglig innhold og mye tid til dialog og uformell
nettverksbygging. Workshop for jenter med hiv er
utarbeidet av HivNorges ressursgruppe for og av
hivpositive kvinner. Arrangeres om høsten.
Workshop for msm
Ønsker du som hivpositiv å få hjelp med skammen, dele erfaringer og lære verktøy for en ny tenning på livet og i sexlivet? Da
har vi et tilbud som passer deg om du kan sette av en helg i løpet av våren. Dette seminaret retter seg mot menn som har sex
med menn (msm), og gjennom samtaler med sexolog og andre
hivpositive vil vi i løpet av helgen ta for oss hvordan livet og
seksualiteten endrer seg med hivdiagnosen.
Arrangeres vår og høst.
For mer informasjon; scan QR-koden til venstre,
sjekk våre websider www.hivnorge.no,
eller ring oss på 21 31 45 80.
UTGIVER: HivNorge
Boks 4615 Sofienberg
0506 Oslo
i n n h o l d
ANSVARLIG
REDAKTØR
Anne-Karin Kolstad
4
Redaksjon/layout:
Arne Walderhaug
TRYKK
Merkur Trykk A/S, Oslo
ISSN 0809-9391
FORMGIVING:
Concorde as
UM
MAN
FOTO:OLAV ANDRÉ
BIDRAGSYTERE
Olav André Manum
Arne Walderhaug
Frank O. Pettersen
Haakon Aars
Moralisme har ingen plass i helsevesenet, mener
overlege Åse Haugstveit. – Som lege må man regne
med å møte pasienter man ikke deler verdier med,
enten det handler om religion eller politikk eller
sågar seksualitet. Alle skal ha lik behandling.
FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM
8
Den medisinske delen håndteres utmerket
på sykehusene, hos spesialistene, men den
psykososiale biten, den er fraværende. Da
blir det opp til oss som frivillig organisasjon
å stille opp, sier Anita Bakken ved Kirkens
Bymisjons senter i Bergen.
SLØYFA
16
D
FOTO: MARIANNE LIN
«Den røde sløyfa
er det internasjonale symbol for hiv/
aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever
med hiv/aids og folkene
rundt dem, et ønske om
mer informasjon og opplæring til mennesker som
ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive
behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/
aids, og medfølelse for de
som har mista venner eller familie pga. aids. Alle
kan gå med sløyfa. Den
betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen,
slik mange tror. Er det
noen som tilbyr deg en
slik sløyfe, bør du ta den
imot i respekt for aidsrammede!»
Cathrine (17)
i særoppgave om
hiv og aids
Historien viser at starten på hivepidemien i Sør-Afrika
kom gjennom landtransport fra andre deler av Afrika.
Sørafrikanske og andre sjåfører var lenge borte hjemmefra og sørget for å skaffe seg sex underveis. Ofte er
sex en del av betalingen til mange drosjesjåfører. Jafter
Ndlouvu er styreleder i Benoni Taxi Association og
bekrefter at mange av hans medlemmer engasjerer
seg i risikoadferd.
For de lokale pasientene, de som
sogner til Brynseng-området i Oslo,
er det bare et vanlig legesenter.
Beboerne i nærområdet er stort
sett uvitende om at Brynsenglegene i enkelte miljøer har en klar
homoprofil, at fire av fem leger er
homofile, tre homofile menn og en
lesbisk kvinne.
FOTO: MARIANNE LIND
POSITIV
20
www.hivnorge.no
3
FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM
4
PROFILEN
ÅSE HAUGSTVEDT (52)
Empati og fagkunnskap
Moralisme har ingen plass i helsevesenet, mener overlege Åse Haugstvedt. – Som lege må
man regne med å møte pasienter man ikke deler verdier med, enten det handler om religion
eller politikk eller sågar seksualitet. Alle skal ha lik behandling.
Haugstvedt lever som hun lærer. På Olafiaklinikken,
der Haugstvedt er overlege og spesialist i hud- og veneriske sykdommer, skal alle pasienter møtes med empati,
forståelse og fagkunnskap.
– Moralisme gjør bare vondt verre, sier hun med
overbevisning, ikke minst gjelder dette med hensyn til
hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI),
som jo er det vi kommer mest i berøring med her.
En av Olafiaklinikkens hovedoppgaver er å teste
folk for SOI, deriblant hiv og syfilis. – I motsetning til
en del fastleger og andre i førstelinjetjenesten, tilbyr vi
aktivt folk en hivtest. Vi spør om de vil ta en hivtest.
Det er noe de fleste takker ja til, forteller overlegen.
Det trengs mer kunnskap om hiv i førstelinjetjenesten i helsevesenet. I likhet med HivNorge og andre
i samme feltet har også Olafiaklinikken sin andel av
pasienter som har vært hos fastlegen og fått beskjed om
at en hivtest ikke er nødvendig. «Du er ikke en sånn
gutt du» er et vanlig signal, til tross for at det ofte er
akkurat «sånn» man er. Man har bare ikke sagt det til
fastlegen.
”
Moralisme gjør bare
vondt verre ...
flere og flere får mulighet til å teste seg.
Haugstvedt mener man må være oppmerksom
slik at man ikke bidrar til økt stigma blant hivpositive.
En del av pasientene kommer til Olafia med sterkt
internaliserte fordommer. De har «kjøpt» omgivelsenes
negative holdninger og fordommer om for eksempel
homofile og hivpositive og gjort dem til sine. De har et
ofte svært negativt syn på seg selv.
Motvekten Haugstvedt setter opp mot både den
ytre og den indre stigmatiseringen er å ta fatt i hele
mennesket. Den rent medisinske behandlingen med
antiretrovirale medisiner er ikke nok for alle: – Mange
lever gode liv med en hivinfeksjon under behandling,
slår hun fast, mens en del andre trenger litt mer støtte.
Livskvalitet
Det kan handle om å jobbe for å bedre hivpositives,
homofiles og andre marginaliserte menneskers levekår
og sørge for bedre livskvalitet og ikke minst støtte opp
om arbeidet for å bygge et godt selvbilde hos den enkelte pasient. Det vi da snakker om er for eksempel å
få marginaliserte grupper til å forstå at de fortjener et
godt liv slik at de ikke oppsøker risikosituasjoner eller
uten å være seg det bevisst, besitter et sterkt ønske om å
bli smittet som en passende «straff» for å være et «dårlig» menneske.
– Vi har noen slike pasienter, understreker Haugstvedt. Enkelte ganger har de det så vanskelig at vi
henviser til psykolog. Problemet er at det ikke er mange
Internaliserte fordommer
Haugstvedt er så klar over kunnskapsbehovet rundt hiv
i førstelinjetjenesten i helsevesenet at hun har skrevet en
bok for å fylle dette behovet. Hiv for helsepersonell. En
innføring kom på Universitetsforlaget for tre år siden.
Hivtesting er viktig både for behandling og forebygging, og det er viktig med lavterskeltilbud slik at
5
Økning blant msm?
Tallene for nysmitte blant menn som har
sex med menn har vist en økende tendens
de siste årene. Hva er de viktigste virkemidlene for å snu trenden?
Audun Lysbakken, leder i SV,
medlem Stortingets helse og
omsorgskomite:
Vi ser at hiv har fått mindre oppmerksomhet de siste årene, det bør vi alle
bidra til å snu. Det er viktig å ta all økt
smitte på alvor.Vesentlige tiltak er mer
hurtigtesting, lavterskeltilbud, gratis og lett tilgjengelig
kondomdistribusjon og spissede og målrettede tiltak
mot risikogrupper. I tillegg vil SV fjerne hivparagrafen,
for å sikre mer åpenhet og at flere føler at det er
trygt å teste seg.
Kari Kjønaas Kjos, Frp, leder Stortingets helse og omsorgskomite:
Fordi nye mennesker vokser opp vil det
å spre kunnskap være et evig prosjekt. I
tillegg har vi en utfordring i å nå innvandrere. Frivilligheten som jobber innenfor
dette feltet er viktige medspillere. Regjeringen jobber med en strategiplan for seksuell helse
og har bevilget ekstra midler for å øke volumet på
antall personer som tester seg. Lavterskeltilbud hvor
man kan få en prat og en hurtigtest utført er viktige
bidrag. Også hjemmetester kan bli viktige. Det vil og
være positivt om man fikk i gang et prøveprosjekt
med PrEP som et forebyggende tiltak.
Ola Kvisgaard, bystyrerepresentant Oslo Høyre, leder av Oslo
kommunes kontrollutvalg:
Det er viktig å styrke opplysningsarbeidet i skolen og ungdomsmiljøene og
målrette skolens undervisning om hiv.
Høyere testaktivitet som er gratis, og
lavterskel er avgjørende for å forebygge enda høyere
smittetall. Milljøbasert hurtigtesting og rådgivning der
MSM ferdes er en suksess som er helt avgjørende for
å videreføre og utvikle og «Følg viruset»-strategien
fra 80- og 90-tallet.
Erik Lunde, bystyrerepresentant
KrF, gruppeleder helse og sosialkomiteen:
Styrke informasjonsarbeidet rettet mot
menn som har sex med menn, gjennom
å styrke aktører som i dag driver med
dette arbeidet og støtte det arbeidet
som gjøres slik at det kan skaleres opp og rekke
lengre ut. Informasjon om hiv og hvordan man enkelt
kan beskytte seg mot dette, er tilgjengelig, men mye
tyder på at man ikke når målgruppen godt nok.
6
psykologer med kunnskap på dette feltet, og ventetiden kan bli veldig lang.
Det er viktig å behandle hele mennesket på legekontoret og i noen grad
også omgivelsene deres. Derfor inviterer gjerne Haugstvedt hivpositive pasienter til samtaler på sitt kontor, hvor hun er åpen for å diskutere alle aspekter
ved det å leve med hiv. Den enkelte må gjerne også ta med seg samboer, kjæreste eller andre som står en nær, for eksempel andre i familien. Haugstvedt
fremstår som en lege som er villig til å lytte, en lege som har menneskekunnskap nok til at man våger å åpne seg for henne.
Haugstvedt minner også om at det blant hivpositive finnes flere marginaliserte grupper enn menn som har sex med menn. Kvinner og hivpositive
med innvandrerbakgrunn er blant de mest utsatte. – Dette er ofte ensomme
mennesker som sliter både psykisk og sosialt. Mange av dem isolerer seg og
har sluttet helt å ha sex av redsel for å smitte andre og for å bli «avslørt». I
disse sammenhengene må det også tas grep for å hjelpe på hele livssituasjonen, ikke bare sørge for medisinsk behandling.
I forlengelsen av disse mulighetene har Haugstvedt og en kollega (Trine
Kjus) på Olafia startet temakvelder for unge menn som har sex med menn
(18–25 år). Her får de mulighet til å stille alle mulige spørsmål rundt seksualitet, smitte, kondombruk osv. – Poenget, sier Haugstvedt, er at de skal bli
«eksperter» på egen seksuell helse og dermed også ambassadører for å få andre
til å ta vare på sin egen helse. At en del av dem også utdanner seg til lærere og
psykologer og lignende vil på sikt også gi en folkehelsegevinst.
Ereksjonsproblemer
Overlegen mener dessuten det er viktig at kondomet får beholde sin sentrale
plass i det hivforebyggende arbeidet. Problemet er bare at den har skiftet
status, synes hun, fra å være et symbol på omsorg på 80-tallet, er den nå
blitt et symbol frykt og mistanke. – Da det ikke fantes noen kur for hiv, den
gangen da man døde av det, var kondom et symbol på at man brydde seg om
hverandre. I dag er det nærmest motsatt. Siden hiv ikke lenger er dødelig om
man får behandling, blir kondomet en slags innrømmelse av at man har hiv
eller en annen soi eller et signal om at man tror den andre har det. Dermed er
det også lett å nå en stilletiende avtale om å droppe det.
I tillegg sliter en del pasienter med å fungere seksuelt med kondom. De
får ereksjonsproblemer eller mister tenningen fordi de føler at nærheten og
intimiteten som hudkontakten gir er borte. Atter andre legger stor erotisk
vekt på å motta sæd som en bekreftelse av forholdet og kåtheten. Alle slike
forestillinger og fakta må på bordet slik at vi kan forholde oss til dem, mener
overlegen. Det er også en av grunnene til at hun ser på behandling av hele
mennesket som en viktig del av forebyggingen av hiv.
Om PrEP sier Haugstvedt at: – Det vil kunne få betydning for enkelte
pasientgrupper, eksempelvis den hivnegative i diskordante par inntil den
positive er på stabilt vellykket behandling, for enkelte i msm-gruppa (hvor
risiko for hivsmitte er høyere) som har ubeskyttet sex med mange partnere
eller som er så redde for hivsmitte at de ikke tør ha sex selv med kondom…
Men hun påpeker også noen vanskeligheter vedrørende PrEP; Hva med såkalt «risikosøkende» personer, de som dropper kondom, vil de også droppe
PrEP? Truvada skal ikke brukes ved nyreproblemer, og man kan risikere å få
potensielt alvorlige bivirkninger, sier hun. Og vil de som bruker PrEP bli
stigmatiserte av andre slik noen har opplevet å bli i USA? Dette er noen av
spørsmålene Haugstvedt synes det er grunn til å stille rundt PrEP, men hun
avslutter med at «vi avventer den utredningen som nå gjøres i regi av Helsedirektoratet vedrørende eventuelt godkjennelse av PrEP i Norge».
n Tekst: Olav André Manum
Ikke mer fra stasbudsjettet
I statsbudsjettet som ble lagt fram tidlig i oktober, er det ikke lagt opp til noen økning av betydning i hivarbeidet her i landet. Samtidig skal finansieringen omorganiseres for å få best mulig
resultater av de begrensede midlene.
D
et blir ingen nevneverdig økning til
hivfeltet i 2016 slik det fremgår av
statsbudsjettet som ble lagt frem i
oktober. Tilskuddet er justert for pris- og lønnsvekst, men tilskuddsordningen endres fra og med
neste år.
Helse- og omsorgsministeren har valgt å
inkludere hivpotten i sekkeposten ”seksuell
helse” som et ledd i at framtidig hivstrategi også
skal være en del av regjeringens strategi for bedre
seksuell helse. Tilskuddsrammen for den sammenslåtte posten er økt marginalt fra 2015.
Bevilgningen til Nasjonal hivstrategi dekker
tilskudd til frivillige organisasjoner, helseforetak og kommuner til oppfølging av nasjonal
hiv-strategi, samt drift av tiltaket Aksept i regi
av Kirkens bymisjon i Oslo. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge nysmitte av hiv
blant menn som har sex med menn (msm) med
risikoatferd og blant mennesker som har vært
eller er i en migrasjonssituasjon, samt helhetlig
ivaretakelse av hiv-positive. Ordningen forvaltes
av Helsedirektoratet.
Skuffet
– Vi i HivNorge er skuffet over at det ikke er
noen økning til hivfeltet, sier HivNorges leder
Leif-Ove Hansen. – Det er ikke forenelig med at
antallet hivpositive som trenger helhetlig ivaretakelse har økt med nesten 300 i året de siste fem
årene uten at feltet er tilført flere midlere.
– Det burde være økt økonomisk ramme til
et felt som Helsedirektoratet nå ønsker omstilling
på, det koster penger. Det er også helt nødven-
Relevante fagmiljøer og frivillige organisasjoner
vil bli involvert i prosessen.
dig å gi midler til et prøveprosjekt på PrEPbehandling fra neste år, mens Helsedirektoratet
utreder hvordan PrEP skal brukes i Norge vil
antallet nysmitte i gruppen msm øke unødvendig
fordi de ikke får tilgang på PrEP.
Departementet skriver videre i proposisjonen at ”nasjonale helsemyndigheter har startet
arbeidet med å utrede konsekvensene av Verdens
helseorganisasjons anbefaling om bruk av
preeksponeringsprofylakse (PrEP) for grupper
med høy sårbarhet for hiv. PrEP innebærer at
hivnegative personer tar hivmedisiner på lik
linje med en hivpositive for å forebygge smitte.
Ny ordning
I løpet av høsten har Helsedirektoratet også levert
et høringsutkast for ny finansieringsordning på
hivfeltet. Konsulentselskapet Rambøll leverte i
fjor et utkast til hvordan en fremtidig ordning
kunne se ut, og etter rådføring med organisasjonene på feltet, la Helsedirektoratet frem forslag
til ny ordning i slutten av september. Etter en
høringsrunde og en offisiell godkjenning i Helseog omsorgsdepartementet, er det meningen at
ordningen skal tre i kraft fra og med regnskapsåret 2016.
Ordningen går i korthet ut på at myndighetene vil fokuksere på tre hovedsatsningsområder og vil gi tilsagn om treårig støtte. De tre
hovedsatsingsområdene er forebyggende arbeid
blant menn som har sex med menn (msm),
forebyggende arbeid blant personer i migrasjonsituasjoner og helhetlig ivaretakelse av personer
som lever med hiv. 70 prosent av ikke-øremerket
tilskudd skal benyttes til dette, mens det resterende skal gå til ulike kortvarige prosjekter.
Den nasjonale hiv- og aidsstrategien skal
også fra neste år innlemmes i en ny nasjonal plan
for seksuell helse.
og Arne Walderhaug
7
Enkeltmennesket først
Den medisinske delen håndteres utmerket på sykehusene, hos spesialistene, men den psykososiale biten, den er fraværende. Da blir det opp til oss som frivillig organisasjon å stille opp,
sier Anita Bakken ved Kirkens Bymisjons senter i Bergen.
Høyt oppe på en murvegg i Bergen, over en
parkeringsplass mellom Litteraturhuset og
Domkirken står det en installasjonsverk: Lysende
rosa neon proklamerer: «There are a lot of good
people around!» Det er et utsagn jeg er enig
i, og vi møter en gjeng av slike «good people»
rundt kaffebordet i Kirkens Bymisjon, bare
noen kvartaler unna denne veggen, og nærmeste
nabo til en annen kirke, nemlig Korskirken fra
1100-tallet.
De gode menneskene rundt bordet har ulik
hivstatus, og det er alt jeg kommer til å få vite
om den saken, forteller Anita Bakken meg. Hun
er ansatt i 60 prosents stilling i Kirkens Bymisjon
i Bergen og har blant annet ansvaret for å lede
denne gruppen av frivillige som gjennom «Informasjonsgruppen» driver med utstrakt informasjonsvirksomhet om hiv mot bergensere generelt
og hivpositive spesielt.
– Vi driver også flere psykososiale tiltak rettet
mot hivpositive, forklarer Bakken. For det er
den gamle historien om igjen: det er rundt 300
hivpositive i Bergen som sogner til Haukeland
sykehus. I tillegg er det femti registrert ved Helse
Fonna.
– Problemet er at den medisinske delen
håndteres utmerket på sykehusene, hos spesialistene, men den psykososiale biten, den er
fraværende. Da blir det opp til oss som frivillig
organisasjon å stille opp, sier Bakken.
Rundt bordet sitter det masse ressurser, fra
inn- og utland, hivpositive og hivnegative, flere
har personlige erfaringer fra feltet, erfaringskunnskap som er viktige å ha med seg når mans skal
8
skape et psykososialt tilbud til hivpositive. Andre
har jobbet profesjonelt og/eller akademisk med
feltet og det å drive informasjonsarbeid.
Gruppas arbeid er tredelt ifølge Bakken:
For det første det psykososiale tilbudet. Deretter
opplysning og informasjon, og for det tredje, å
tilby og utføre hurtigtester på folk som har vært i
risikosituasjoner, og som ønsker å teste seg og få
et raskt svar.
Psykososiale tiltak
– Når det gjelder den psykososiale biten, har vi
en treffpunktgruppe på cirka 10 kjernemedlemmer som benytter seg av diss tilbudene, forklarer
Bakken. – Vi arrangerer sosiale sammenkomster,
diskusjoner, turer, temakvelder og ekskursjoner.
Eller det hender vi bare gjør noe sosialt, uten annet mål enn det, for eksempel tar en tur på byen
og bowler.
Treffgruppa har dessuten fokus på mat og
ernæring og dets betydning for hivpositives
generelle helse. Det betyr at man har laget mat
sammen, diskutert sunne vaner kontra usunne
vaner og til og med hatt en egen «walkshop» hvor
man har gått på spasertur og drøftet ernæring,
helse og mosjon.
Utfordringen er å få gjort dette tilbudet
kjent for flere. Problemet er at mange hivpositive er isolerte og ikke har så mye kontakt med
andre i samme situasjon. De fleste hegner om
privatlivet og hivstatusen sin i den forstand at
de er anonyme og derfor vanskelig å komme i
kontakt med. Bymisjonen i Bergen verken vil
eller har lov til å lage noe register over hivpositive
de kan sende informasjon ut til. – Vi blir dermed
fullstendig avhengig av legene som behandler
dem, sies det rundt bordet. – De hevder at de gir
ut informasjon til hver enkelt, og likevel kommer
det ikke flere hit til oss.
– Det er et problem, supplerer Bakken, vi er
nødt til å senke terskelen for kontakt, slik at flere
hivpositive våger å komme på arrangementene
våre. Vi vet og kan ikke unngå å se at disse sosiale
sammenkomstene fungerer helsebringende for
dem som deltar. De får del i hverandres erfaringer og kan nyttiggjøre seg andre strategier for å
komme seg gjennom hverdagen og møte andre,
og det er dessuten godt å være i et miljø med
andre i samme situasjon. – På enkelte punkter
er det godt å være i en sammenheng hvor man
ikke trenger å forklare alle ting, men i stedet vite
at forståelsen for det man sier er umiddelbar, sies
det fra et av gruppemedlemmene rundt bordet.
Kjernegruppe
Men en kjernegruppe på ti? Er ikke det for lite?
Er ikke det desillusjonerende? Kaster man ikke
ressursene ut vinduet på den måten? I Kirkens
Bymisjon generelt tenker man ikke slik. Heller
ikke i denne ressursgruppa: Her tenkes det kvalitet, ikke kvantitet. Det er viktig for å forbedre
livskvaliteten til dem som deltar, det er motivasjonen. – Det hadde holdt med én, sier en av
de andre rundt bordet, men vi ønsker og jobber
selvsagt for å nå mange flere.
I en annen sammenheng sa Kirkens Bymisjons leder i Haugesund, Arne Valen, at enkeltfortsettelse side 10 >>>
Minuttest.no er webadressen tik Kirkens Bymisjons infoside
om hiv i Bergen, og Anita Bakken bruker enhver anledning til
å markedsføre denne. Gjennom denne siden kan man blant
annet avtale å ta en hurtigtest for hiv i trygge omgivelser.
9
SEX REGLER FOR
GODE FERIEMINNER
1. Vær godt rustet for ferieeventyrene.
2. Lær deg å bruke utstyret.
3. Lytt til driftene, men bruk vettet.
4. Vis respekt for partneren.
5. Ingen skam å snu uten skikkelig utstyr.
6. Er “ulykken ute” – kontakt helsepersonell.
God ferie!
IKKE
HIV
VETTET!
RIKTIG UTSTYR: KONDOM!
10
sexvett_hel_2015.indd 1
17.11.2015 11:49:50
”
Jeg husker et litt «pent» ektepar som
syntes det var en skam at nettopp Kirkens
Bymisjon delte ut «disse greiene» ...
Anita Bakken, Kirkens Bymisjon
mennesket er mer verdt enn hele verden. Slik er
det rundt bordet her i Bergen også, det er enkeltmennesker man jobber for, og en menneskemasse består av mange enkeltmennesker. Det betyr
ikke at antallet enkeltmennesker nødvendigvis er
irrelevant, det er bare ikke det aller viktigste heller. Det er den fanen som holdes høyt, og det er
derfor jeg tar med meg et sterkt inntrykk av å ha
møtt noen av de gode menneskene som befolker
verden.
– Vi ønsker selvsagt å finne metoden som
kan sikre oss at vi når ut til flere hivpositive,
forsikrer Bakken. – Det jobber vi også med.
Informasjonsarbeidet
Informasjonsarbeidet er som alltid i disse sammenhengene todelt: for det første det som retter
seg mot hivpositive og for det andre det som retter seg mot den generelle befolkningen i Bergen
og omegn. Her har aktiviteten vært høy den siste
tiden. Gruppa mobiliserer til stands for å dele ut
bevisstgjørende og kunnskapsøkende materiale
samt kondomer. De merker at folk er skeptiske.
Kanskje er det en form for informasjonstretthet
som gjør seg gjeldende, kanskje er det temaet
som får folk til å rygge litt tilbake. Flere av
gjengen rundt bordet har merket at de må være
offensive for å få materialet ut i mange sammenhenger, selv om det så klart varierer hvem som er
mottakelig, og hvem som ikke er det.
– På konserter med mange ungdommer er
det lett å få ut materialet og kondomene, andre
steder som på Regnbuedagene, er det likedan, da
går spesielt kondomene raskt unna, mens ute i
byen kan erfaringene være litt ymse.
– Jeg husker et litt «pent» ektepar som syntes
det var en skam at nettopp Kirkens Bymisjon
delte ut «disse greiene», forteller Anita Bakken,
de var veldig fordømmende med hensyn til hivpositive og mente at de mest av alt hadde skylden
for miseren de var i selv. Mitt svar var at det
hadde vel ikke gjort noe annet enn det de fleste
andre også gjør, forteller Bakken.
– Mens vi deltok med stand på Bergen Afro
and Art Festival var det mange som rynket på
nesen over at vi var til stede der under en festival
de arrangerte, sier en av frivillige, de oppfattet
koblingen afrikanere og hiv som stigmatiserende.
Nyansene i alle reaksjonene har gjort det
ekstra klart for Informasjonsgruppa at de må
hele tiden ha et bevisst og gjennomtenkt forhold
til hva de gjør. Ikke bare generelt. Men man må
ta utgangspunkt i den konkrete situasjonen eller
det konkrete oppdraget.
Visittkortkondom
Derfor har gruppa fått laget et lite infohefte
på størrelse med et visittkort som man kan
brette ut, finne en kondom inne i og info om
hvordan hiv smitter og ikke smitter, at viruset
kan ramme alle og at kondom beskytter. Videre
opplyser visittkortet om nettsiden med mer
informasjon som gruppa har etablert og at
Kirkens Bymisjon tilbyr hurtigtest og hvor man
kan ringe for å få en avtale.
– Vi ser på besøkstallene på minuttest.no
– som er navnet på infosiden vår – at dette har
vært en strategi som har fungert godt, sier en av
frivillige rundt bordet. Og Bakken legger til: Vi
jobber også bevisst for å gi ikkestigmatiserende
informasjon, slik som at hiv kan ramme alle, og
at en hivpositiv på vellykket behandling er smit-
tefri, og at man er trygg om man har sex med en
velbehandlet hivpositiv. Vi sier også at det er lurt
å bruke kondom uansett!
En rundt bordet har også et hjertesukk om at
myndighetene godt kunne drive mer informasjon
slik at kunnskapsnivået i hele befolkningen i det
minste oppdateres. Slik det er nå, er det nærmest
bare de som kommer i kontakt med de frivillige
organisasjonene som får relevant kunnskap.
– Og at betydningen av det psykososiale bør
med i undervisningen til helsearbeidere burde
være en selvfølge, men dette er svært mangelfullt!
Hurtigtestene
Også hurtigtest-tilbudet er i ferd med å ta av.
Etter å ha eksperimentert litt og gjort noen erfaringer, har gruppa nå kommet til at det er lurt å
sette av én dag i uka til dette tilbudet. Hittil har
de i tiltaket gjennomført 60 tester. Ingen av dem
har vært positive, forteller Bakken.
Men hun tror tilbudet har stor betydning, og
at etter hvert som det kommer inn i faste former
og blir bedre kjent, vil det også tiltrekke seg flere
som ønsker å ta testen.
– Et problem er at det er nesten ingen fra
folk i immigrantmiljøet som har vært i risikosituasjoner som har tatt kontakt med oss. I noen
av disse kulturene er både seksualiteten og hiv
svært stigmatisert, og dette er en utfordring vi tar
på dypeste alvor, avslutter Bakken.
n Tekst og foto: Olav André Manum
11
Hivtesten er tredve år
I år er hivtesten 30 år. Det var i 1985 at den ble brukt første gang. Testen avslørte hiv-antistoffer i blodet hos de som var smittet. Dermed kunne man med en viss grad av sikkerhet slå fast
at en person var smittet. Hvordan var det å få beskjed om en positiv test de første årene?
F
or en rekke menn og kvinner som fikk påvist
antistoffer den gangen, ble livet aldri mer
det samme. Stikk i strid med det som da var
forventet, er flere av dem fortsatt i live.
I begynnelsen var hiv forbundet med homofile menn og stoffbrukere. Homsene hadde et
miljø å lene seg på, et miljø som var i stand til
å mobilisere både støtte og solidaritet. Da Per
Miljeteig fikk beskjeden over telefon en fredags
ettermiddag like før han skulle gå hjem fra jobben for helgen, tok en slags iskald nummenhet
tak i kroppen hans. – Rådgivningstjenesten for
homofile hadde rådet oss homofile til å ta ansvar
for egen helse, og jeg gikk og tok testen for å få
bekreftet at alt var ok. Jeg hadde overhodet ingen
mistanker om at jeg kunne være smittet, forteller
Miljeteig i dag, 30 år senere.
Støttegrupper
Det norske forbundet av 1948 – en forløper for
dagens LLH – fikk raskt på plass to støttegrupper
for hivpositive. Miljeteig var heldig og fikk plass i
en av dem. – Vi var seks, minnes han, tre av dem
er døde. De to gjenlevende er blant mine nærmeste venner og har vært det siden den gangen.
Miljeteig beskriver gruppa som et mikrosamfunn med galgenhumor – gruppa ble blant annet
omtalt innad som «blodklubben». Deltagerne ga
hverandre den psykososiale støtten som skulle til
for å klare seg gjennom en hverdag med en diagnose som i egne og andres øyne var en dødsdom.
Det var en viktig årsak til at Miljeteig maktet det
psykiske og sosiale presset, ikke bare den første
12
vanskelige tiden med en dødsdom hengende over
hodet, men gjennom hele livet med viruset som
konstant følge.
– Gruppa ble ledet av Kjell Erik Øie, senere
leder for DNF-48 og nå generalsekretær i PlanNorge, samt psykolog Ragnar Kværness.
– For kvinner fantes det ikke noe slikt tilbud
overhodet, forteller Kristin. Hun testet positivt
noen år senere og visste ikke om andre kvinner
i samme situasjon. – Pluss, interesseorganisasjonen for hivpositive, ble stiftet omtrent samtidig
med at jeg fikk påvist hiv, men jeg lot være å ta
kontakt med dem. Legen min hadde hørt om
organisasjonen og mente at dette ikke var noe
for meg.
Ikke noe godt råd
Det var ikke nødvendigvis noe godt råd, mener
Kristin i dag. Det fantes veldig få rusfrie kvinner
som også var hivpositive. Første gang hun kom
på Aksept, var det ingen som trodde at Kristin
kom som bruker! Dette resulterte for Kristins del
i at hun tenkte de ikke hadde så mye til felles og
tok derfor ikke kontakt med andre hivpositive.
Hun måtte komme seg gjennom utfordringene
stort sett på egen hånd. Heller ikke legene hadde
tid til å snakke om hvordan hun hadde det med
sin status. Det psykososiale ble overlatt til Kristin
å finne ut av på egen hånd.
– Fortrengning ble en strategi, og det har
nok kanskje fått konsekvenser for følelseslivet
mitt i ettertid. Jeg fikk ingen rådgivning, hadde
aldri noen samtale rundt stigma og selvstigma-
tisering. Jeg fikk ingen tilbud utover den rent
medisinske oppfølgingen, forteller hun. – Til
å begynne med hadde jeg kjæresten min som
jo også var hivpositiv. Vi snakket en del om
situasjonen, men det ble vel egentlig slik at det
ble jeg som støttet ham, for det meste. Det offentlige hadde ingenting å tilby med hensyn til
det psykososiale.
Kristin tok tilflukt i studier og jobb. Etter
hvert gled hun og kjæresten fra hverandre. Det
ble mange år med en intens ensomhet og taushet
rundt hivstatus. – Jeg tror sikkert det hadde vært
nyttig med en samtale om de psykososiale utfordringene i ny og ne, sier hun i dag, ikke minst
bestemte jeg meg umiddelbart for å gi avkall på
å få barn. Det var tøft, og jeg kunne kanskje hatt
nytte av å få hjelp til å bearbeide følelsene rundt
denne beslutningen, både den gangen og senere i
livet, sier hun. – I dag er dette jo ikke lenger noe
problem. Om en hivpositiv kvinne ønsker å bli
gravid, sørger medisinene for at det er tilnærmet
ingen sjanse for at hun skal smitte barnet.
Varte i ett år
– Gruppa Miljeteig forteller om varte, i omtrent
ett år, opplyser psykolog Ragnar Kværness.
Han forklarer at lederne fikk utmerket veiledning og oppfølging fra Helserådets psykologiske
poliklinikk og at deltagerne brukte hverandre
som ressurser for å bearbeidet følelsene sine og
angsten sin. – Det fungerte godt helsemessig for
deltagerne. Blant temaene vi diskuterte, var angsten for å smitte andre. Det var på mange måter
”
Legen min hadde hørt om Pluss, og
mente det ikke var noe for meg ...
Kristin
det de fryktet aller mest, sier Kværness.
– Men også andre temaer dukket opp som det
var nødvendig å forholde seg til, ikke minst
døden. Det var en del usikkerhet knyttet til
akkurat hvor raskt en hivpositiv ville utvikle aids
og dø, men i begynnelsen trodde man at det med
sikkerhet ville skje med alle.
– Et annet tema som kom opp gjentatte
ganger, var kjærlighet og sex, fortsetter psykologen. – Var det i det hele tatt mulig å håpe på at
man skulle få til et langvarig forhold med et trygt
seksualliv?
Overlatt til seg selv
For homofile menn var oppfølgingen av hivtesten god i begynnelsen av epidemien. Det fantes
tilbud, og det fantes en viss psykososial oppfølging. Om Kristins historie er representativ, ble
kvinnene da og senere overlatt fullstendig til seg
selv. Det var så få hivpositive blant dem at enkeltpersoner ble forsømt selv om deres behov neppe
var mindre enn andres. Kvinnene som gruppe ble
ganske enkelt ikke tenkt på. De var for usynlige.
Også det har langtids konsekvenser.
I dag er Per Miljeteig kritisk til behandlingen disse langtidsoverlevende fra hivepidemiens begynnelse har fått fra helsevesenets side.
Den tidligere styrelederen i HivNorge mener at
Per Miljeteig fikk plass i en av de første støttegrupene for hivpositive på midten av åttitallet.
– Vi var seks stykker, sier han, og tre av dem er
døde.
erfaringer fra USA gir grunn til å tro at mange av
dem lever med symptomer som likner på posttraumatisk stress. – Det er et fenomen som har
vært ekstremt underkommunisert her i landet,
sier Miljeteig og synes ikke det burde være noe
stort problem å få på plass et psykososialt tilbud
til dem som trenger det. Det har vært opp til den
enkelte å dekke dette behovet. – Vi har rett og
slett vært overlatt til oss selv, hevder Miljeteig og
peker på at mange langtidsoverlevende hivpositive fremdeles sliter med vedvarende skamfølelse, med stigma og selvstigmatisering, med
ensomhet, fornektelse og hemmelighold og med
vanskeligheter med hensyn til å oppleve både
kjærlighet og sex.
Dette er følelser og opplevelser som også
Kristin kjenner seg igjen i.
Uføretrygd
Miljeteig minner også om at en del hivpositive
ble tilbudt å gå over på uføretrygd i meget ung
alder. Det betaler de for nå, å leve på uføretrygd
over lengre tid blir man ikke rik av. Det er heller
ikke bra for ens selvfølelse å miste kontakten med
arbeidslivet i ung alder. Andre gjorde kanskje hiv
til en livsform og lar hiv ta hovedrollen i livene
deres. – Atter andre mistet evnen til å planlegge
livet fremover, noe som skjedde med meg, og
som jeg fortsatt ikke er kommet helt over, sier
Miljeteig.
– Alt dette har vært med på å redusere
langtidsoverlevendes livskvalitet over år, mener
Miljeteig. – Vi opplever en slags sosial nummen-
13
Hivtesten
8
Hivtesten ble godkjent og kom i alminnelig bruk i 1985.
8
Det året ble det testet 215 hivpositive i
Norge, det høyeste antall frem til 2003
da 238 testet positivt.
8
Testen er den eneste sikre måten å
påvise hivsmitte.
8
Testen påviser antistoffer i blodet på en
smittet, altså ikke selve viruset.
8
Man regner en periode på ca. 25 dager
fra smittetidspunktet til antistoffene blir
synlige i blodet.
8
I begynnelsen tok det en uke før testresultatet ble klart.
8
Hivtesten er blitt mer og mer pålitelig
med årene, men fremdeles tas en test
nummer to som kontrolltest.
8
I dag kan man få et pålitelig testresultat
etter noen minutter.
8
Hivtester kan også kjøpes på postordre.
8
Hivtester kan man ta hos sin fastlege.
8
Hurtigtester kan man gjennomføre ulike
steder hvis man ikke ønsker å bruke
fastlegen sin, for eksempel Helseutvalgets Sjekkpunkt, eller via Bergen
Bymisjons www.minuttest.no
het som følge av stresset vi har levd med i lang
tid. Vi har kanskje vent oss til å tenke på oss selv
som smittsomme, og sliter med både lav selvfølelse og depresjon.
Psykososial oppfølging
I motsetning til for eksempel i Sverige eller i
Danmark, ble det aldri lagt inn i den rutinemessige behandlingen av hivpositive at det også
skulle være et tilbud om psykososial oppfølging
eller veiledning i seksuell helse.
– De av oss som er på vellykket behandling
– og det er jo de fleste – går til kontroll et par
ganger i året. Legene er langt mer interessert i
virusmengden enn i å diskutere hvordan vi lever
med diagnosen. Det finnes noen få steder, slik
som Aksept, som har psykososiale tilbud, men
det er langt fra nok. Utover landet finnes det så
godt som ingenting.
– Vi langtidsoverlevende har sklidd ut av
systemet som hivpositive uten at noen har tenkt
over de personlige og samfunnsmessige konsekvensene, hevder Miljeteig. Det er jo også slik at
det blir flere og flere som lever og blir gamle med
hiv. Det betyr utfordringer både for den enkelte
og for helsevesenet. Vanlige, aldersrelaterte
sykdommer må ses i sammenheng med hiv. For
eksempel er det mange vanlige medikamenter
som ikke kan kombineres med hivmedisinene.
– Vi hivpositive har kanskje heller ikke vært
flinke nok til å ta dette opp, sier han og utfordrer
HivNorge til å ta denne ballen videre.
Stress-syndrom
I USA fins det nå en bevegelse som kaller seg
”Let’s kick ASS”. ASS står for AIDS Survivor
Syndrome. De mener at det sjokket det var å få
en hivdiagnose de første årene av hivepidemien,
hos mange personer gir reaksjoner som likner på
posttraumatisk stress-syndrom. I tillegg kommer
det stresset som det innebærer å leve over lengre
tid med usikkerhet om helse og framtid. Dette
har blitt oversett, og Let’s Kick ASS-bevegelsen
jobber for å sette dette på den hivpolitiske dagsordenen. – Vi bør lære av dem, sier Miljeteig
For egen del har Miljeteig vært veldig
oppsatt på å vise at han er frisk og «fit» i enkelte
perioder. Det har medført at han har gått på en
14
del smeller, som han sier, og kontakt med andre
hivpositive har vært viktig hele veien. Og selv
om han føler han deler en del av utfordringene
han mener langtidsoverlevende står overfor, tar
han først og fremst til orde for at noen begynner
å jobbe med disse utfordringene, får satt dem på
den hivpolitiske dagsordenen og får gjort noe
med dem.
Panikkangst
Både Miljeteig og Kristin legger vekt på at å få
diagnosen midt på 1980-tallet var mye alvorligere enn det å få den i dag, selv om det er alvorlig
nok fremdeles. Den gangen hivtesten ble utviklet
var hiv en dødsdom, og viruset ble betraktet som
ekstremt smittsomt. Myndighetene opererte
med prognoser som varslet hundretusenvis av
hivpositive i 1990 og millioner ti år senere. Dette
bidro til å skape en panikkangst ikke bare hos
myndighetene, men spesielt hos dem som ble
personlig rammet. Uten å bli bearbeidet har noe
av denne angsten og panikken satt seg fast.
Også Kristin kjenner seg igjen i tankegangen rundt langtidsoverlevelse og posttraumatisk
stress. For henne fungerte det helbredende å
komme i kontakt med andre hivpositive kvinner
som hadde alminnelige liv og jobber, kvinner
som lignet på henne selv. Hun kunne ha tenkt
seg bedre psykososial oppfølging. Det hadde nok
bedret på livskvaliteten i løpet av de snaut tredve
årene hun har levd med viruset. Hun minner
imidlertid om at hivpositive er en ressurssterk
gruppe og kan gå i bresjen for å ta fatt på problemene rundt posttraumatisk stress og hiv.
Kjøp en solidaritetssløyfe!
Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke.
Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges arbeid
for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. Vi har også sløyfer
som er laget i Sør-Afrika og hvor inntektene deles mellom Zulufadder og Hivfondet.
Pinsen koster minimum 40 kroner per stk, og du kan bestille så mange du ønsker.
Sløyfer kan bestilles via våre websider eller ved å skrive til
post@hivnorge.no. Du kan også ringe på tlf 21 31 45 80 eller skrive til:
HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo.
Bestillingen sendes i posten med faktura.
redribbon_halvside.indd 1
VI ER HER FOR DEG!
04.02.2014 11:09:39
HivNorge tilbyr informasjon og rådgivning om hiv og aids, veiledning om
rettigheter og plikter, og andre tilbud for hivpositive og pårørende.
Ta gjerne kontakt med oss.
HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. Tlf. 21 31 45 80. post@hivnorge.no www.hivnorge.no
15
Smitte på fire hjul
Historien viser at starten på hivepidemien i Sør-Afrika kom gjennom landtransport fra andre
deler av Afrika. Sørafrikanske og andre sjåfører var lenge borte hjemmefra og sørget for å
skaffe seg sex underveis.
D
en sørafrikanske regjeringen hadde notert
seg at de eneste som ble rammet i landet
var hvite, homofile menn og lot være å prioritere
forebygging av epidemien. Det kostet dem dyrt. I
dag har landet mer enn seks millioner hivpositive. Det høyeste antallet i noe land i verden.
Transportsystemet er fremdeles en smittevei.
Minibuss-systemet er landets største transportsystem. Alle som besøker Sør-Afrika har sett
dem, minibussene med plass til 15–20 passasjerer, alltid fulle av folk og som konstant ligger på
hornet for å bekjentgjøre at her er vi, og vi trenger
passasjerer. Sjåførene har ry for å være hensynsløse,
men systemet er likevel billig nok til å fungere som
et offentlig transportsystem som betjener majoritetsbefolkningen.
Industrien begynte å bygge seg opp på
syttitallet for å etterkomme kravet fra svarte
arbeidstakere som måtte komme seg fra de svarte
bydelene – hvor apartheidmyndighetene krevde
at de bodde – og inn til de store sentraene. Det
bemerkelsesverdige ved industrien er at den i all
hovedsak eies av svarte entreprenører. Bussene er å
finne i trafikknutepunkter og på steder der folk er
i arbeidet sitt.
Utsatt for hiv
Nå viser det seg imidlertid at taxi-systemet har
noen uheldige sider som gjør sjåførene til en
særlig utsatt gruppe med hensyn til hiv. Sjåførene
er nesten hundre prosent menn, og mange av
dem kjører lange strekninger og er dermed mye
hjemmefra. De frakter pendlere over større og
mindre avstander. Det er ikke vanskelig å tenke
seg at enkelte av dem har tilfeldig sex mens de er
underveis.
16
«Paul» er en slik sjåfør. I 2011, på et tidspunkt da han allerede visste at han var hivpositiv,
begynte han med langtransport av pendlere. Ruten gikk fra Benoni, en liten by øst for Johannesburg, og til kystbyen Durban. Det er en tur som
tar rundt åtte timer hver vei. Han skaffet seg sex
ved å beile til kvinnelige passasjerer og tilby dem
gratis reiser hvis de ville ha sex med ham. Han
hadde stort sett sex uten kondom. Og siden han
var langt hjemmefra, hendte det også både titt og
ofte at han kjøpte seksuelle tjenester i Durban,
også der uten å bruke kondom.
«Paul» har en spesiell historie. Han fikk vite
at han var hivpositiv i 2010, etter at han hadde
giftet seg. Han ble smittet av kona. Han hevder
selv at han hadde utsatt sin seksuelle debut til etter han var gift. Han ville at både han og bruden
skulle være rene inntil ekteskapet. Det var helt i
tråd med hans kristne tro og verdier, sier han.
Meldingen om at han var hivpositiv kom
som et sjokk. Han ble smittet av kona som fikk
vite om sin status da hun ble rutinemessig testet
under graviditet. – Det var mitt livs største sjokk,
forteller han, livet mitt, slik jeg kjente det, kollapset. Jeg sluttet å gå i kirken og droppet ut av
utdannelsen jeg forsøkte å skaffe meg. I stedet
begynte jeg å kjøre taxi.
Pauls tidligere kone forteller at hun hadde
flere kjærester før Paul. Hun ble kristen noen år
før hun traff Paul, men kunne ikke gjøre om på
det livet hun hadde levd tidligere. Hun valgte å
ikke si noe til Paul om det. Hun håpet rett og
slett at alt var ok. – Jeg har vært sammen med
fem menn før jeg traff Paul, sier hun i dag, fire av
dem var taxisjåfører.
– Jeg likte dem for jeg sparte penger på trans-
Styreleder Jafter Ndlouvu i Benoni Taxi
Association bekrefter at taxinæringen i
Sør-Afrika sliter med store utfordringer
hva angår hiv.
porten, og de spanderte ofte lunsj på meg når de
var i byen. Det var fint med en slik kjæreste.
Intern strid et problem
Taxiindustrien i Sør-Afrika er en utsatt næringsvei. Det er mye intern strid om kontroll
over rutene, og det kjempes en slags kamp mot
myndighetene som forsøker å skape et enhetlig transportsystem som er mer pålitelig og
Apartheidmyndighetene i Sør-Afrika organiserte ikke noe transporttilbud for den svarte
flertallsbefolkningen i landet. Industrien er en av de største arbeidsgiverne i landet og sysselsetter en kvart million sjåfører og frakter millioner av passasjerer daglig.
forutsigelig for passasjerene. Disse stridighetene
medfører blant annet at en industri som frakter
mer enn én million passasjerer daglig og ansetter
mer enn 250.000 sjåfører også har problemer
med å samordne tiltakene for å forebygge hiv.
Mye blir overlatt til lokale taxiorganisasjoner som
Benoni Taxi Association, hvor Jafter Ndlouvu er
styreleder.
Han bekrefter at sjåførene fremdeles kaster
seg ut i risikofylt oppførsel. – Dette har nok med
manglende opplysning, mangel på kunnskap å
gjøre, tror han. – Sjåførene forteller også at om
det skjer noe, lar de være å oppsøke klinikken og
de tester seg ikke fordi det er vanskelig å få dette
til å passe inn med jobben og kravene som stilles.
Ndlouvu forteller at sjåførene i gjennomsnitt
tjener mellom 2.000 og 3.000 rand i måneden.
En rand er ca. 64 øre. De har ofte lite utdannelse, og arbeidet er mange ganger svært stressende.
De lave lønningene er også til hinder for at
sjåførene oppsøker klinikker for å teste seg. De er
mer opptatt av å tjene penger til livets opphold.
Konsekvensen er at mange ikke oppsøker klinikkene før de har utviklet aids. Dermed har de hatt
mulighet for å smitte mange.
Unge menn, unge jenter
– Det er ikke nødvendigvis helt sant at de har for
liten tid til å oppsøke klinikkene, fortsetter Ndlouvu, for sjåførene har en del fri midt på dagen
da det er mindre trafikk. Men siden mange av
dem er unge menn og mange av dem har penger
mellom hendene, er det lett for dem å trekke til
seg kvinner og ikke minst unge jenter som ønsker seg litt spenning i en kjedelig skolehverdag.
Industrien legger seg stort sett ikke borti
hvordan sjåførene bruker tiden, så lenge de tar
inn de nødvendige bilettavgiftene stilles det
ingen krav til oppførsel.
Ndlouvu sier at det gjøres en del for å
forebygge hiv blant sjåførene og dermed også
befolkningen for øvrig. De inviterer ulike organisasjoner til å holde workshops og informasjonsmøter. – Disse møtene er obligatoriske for våre
sjåfører, sier Ndlouvu, det handler ikke bare om
forebygging av hiv, men også å få sjåførene testet
og under behandling og også lære dem hvordan
de best kan beskytte seg selv og andre om de
skulle være smittet.
– Dessuten er kondomer alltid tilgjengelig.
Sjåførene kan bruke dem selv eller distribuere
dem til passasjerene sine.
– Og passasjerene våre har krav på et trygt og
effektivt transportsystem. Det er det de betaler
for, og det inkluderer at de ikke skal utsettes
for hivsmitte eller andre seksuelt overførbare
infeksjoner.
Problemet sett utenfra er at industrien ikke
er samordnet på dette feltet, men til en viss grad
preget av voldelig konkurranse organisasjonene
imellom. Det kan fort gå ut over sikkerheten til
passasjerene. Her har det sørafrikanske samfunnet en stor utfordring.
n Tekst og foto: Archie Hlophe
17
BILDET
Manchester Pride i Storbritannia i august ble avsluttet med en markering i Gay
Village til minne om alle som har gått bort på grunn av aids de siste årene.
Foto: Joel Goodman/Zuma Press/Scanpix/NTB.
18
19
20
Et ganske uvanlig legesenter
For de lokale pasientene, de som sogner til Brynsengområdet, er det bare et vanlig legesenter.
Beboerne i nærområdet er stort sett uvitende om at Brynsenglegene i enkelte miljøer har en
klar homoprofil, at fire av fem leger er homofile, tre homofile menn og en lesbisk kvinne.
V
i møtes i lunsjpausen. Thomas Tønseth (til høyre
på bildet til venstre) beklager den litt knappe
tiden. Pågangen fra pasientene er så stor at det ikke er
åpning for noe annet.
I homomiljøet er det mange som kjenner til Brynsenglegene som et trygt fastlegesenter hvor lhbt-erne
kan komme med sine helseproblemer og spørsmål
rundt helse generelt og seksuelt overførbare sykdommer
spesielt. Slike legesentra er det ikke mange av i landet.
Denne åpenheten rundt seksualitet og legning er en
medvirkende årsak til at Brynsenglegene har et stort
antall hivpositive pasienter som oppsøker senteret på
regelmessig basis for helsesjekk.
”
Uvitenhet blant leger
og andre spesialister
kan ofte være en
belastning ...
oss. Vi ble presentert som et senter med overvekt av homofile leger. Resultatet lot ikke vente på seg: Snart fikk
vi en rekke homofile og lesbiske pasienter, og sammen
med dem, flere hivpositive.
Utviklingen med enda flere hivpositive pasienter
kom da Helsedirektoratet åpnet for å finansiere et
kveldstilbud til menn som har sex med menn. Folk i
denne gruppen skulle kunne oppsøke et legekontor
utenom arbeidstiden uten å bestille time på forhånd,
for helsesjekk, hivtesting og rådgivning rundt hiv og
hivtestens implikasjoner. Brynsenglegene er et av få
legekontorer i Oslo som har dette tilbudet.
Allmennleger
Enkelte hivpositive vil helst slippe å vise seg på Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus på
Ullevål. De føler det er en belastning og er redde for å
bli «avslørt.» De frykter at andre skal få vite om deres
status. De vil heller møte opp på et vanlig fastlegekontor og bare der. En slik «eksklusiv avtale» med
Brynsenglegene er verken Tønseth eller Waagan sikre på
er noen god idé: Begge mener det bør være en «rimelig»
arbeidsfordeling mellom ekspertene på Ullevål og fastlegene og allmennpraktikerne på Brynseng:
– Vi er allmennleger og ønsker først og fremst å
være det. Vi stiller diagnose, behandler og i de tilfellene
Naturlig forklaring
Positiv møter Thomas Tønseth, som presenterer seg
som fastlege, og Johnny Waagan – også fastlege. Sjefer
har de ikke på senteret. Tønseth understreker at det er
flat struktur som gjelder. Waagan har så mange som 50
hivpositive pasienter, mens Tønseth anslår «sine» hivpositive pasienter til å ligge rundt 30–40 i antall.
– Det hele har sin naturlige forklaring, mener
Tønseth, da fastlegeordningen ble etablert i 2001 og vi
skapte Brynsenglegene, skrev homotidsskriftet Blikk om
ET LIV MED HIV
21
det er nødvendig, henviser vi til spesialister. Hivpositive har allerede de
spesialistene som er nødvendig for behandling av hivdiagnosen. På Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål kan de det meste om det man trenger å
vite om hiv og antiretrovirale medisiner. Dette området har vi som fastleger og allmennpraktiserende verken anledning eller noe presserende ønske
om å bli eksperter på. Vi kan ta oss av andre sykdommer og diagnoser og
kanskje følge opp de hivpositive pasientene mer helhetlig. Dessuten er vi
særlig oppmerksomme på interaksjoner, altså hvordan medisiner påvirker
hverandre og påvirker hivmedisinene, noe som jo er viktig i behandlingen
av hivpositive.
– I tillegg har vi – som legekontor med flere homofile og lesbiske pasienter og ansatte – også et nettverk som våre hivpasienter vil føle seg trygge
på, om de skal henvises til psykolog eller andre medisinske tjenester. Men
vi mener at de sidene ved en hivdiagnose som krever spesialistkunnskap
bør behandles av spesialistene.
Redsel
Brynsenglegene vet og har erfaring for at enkelte pasienter føler det som
en belastning å leve med hivviruset. De frykter at andre skal få vite om
deres status. Enkelte pasienter går langt for å holde seg «i skapet»: Waagan
forteller om en pasient som fløy fra Trøndelag for å oppsøke legene på
Brynsengsenteret. Tønseth kan legge til at en annen pasient kjørte bil fra
Sørlandet uka før møtet vårt for å slippe å gå til en lokal fastlege med sin
hivdiagnose. Mange er redde for det de vil møte på legekontorene de sogner til. – Det er som oftest en ubegrunnet frykt, men det forteller sitt om
behovet for trygghet og å bli møtt med respekt at folk går til slike skritt for
å komme til oss for undersøkelse, samtale og behandling, sier Waagan.
– Vi har også pasienter som ikke har fortalt til andre enn oss og
spesialistene på Ullevål om sin diagnose, fortsetter Tønseth. – De holder
det skjult for foreldre, øvrige familie, venner og sliter kanskje med å få seg
en kjæreste.
– Slikt er et slit. Stigma og stigmatisering kan naturligvis være en
belastning. Uvitenhet blant leger og andre spesialister likeså, fortsetter
Waagan. Tønseth tar frem et brev fra en kirurg som skulle utføre en liten
operasjon på en hivpositiv pasient. Kirurgen avslo å ta imot denne pasienten på grunn av hivstatus og det faktum at hans legekontor bare hadde
én operasjonsstue. Den måtte i så fall pakkes inn av smittevernhensyn og
det ville ikke være mulig av hensyn til de andre pasientene, mente han.
De kunne rett og slett ikke holde operasjonsstuen stengt en hel dag for én
enkelt pasients skyld. – Jeg foreslo et oppdateringskurs med hensyn til hiv
og betydningen av antiretroviral behandling, sier Tønseth og ler.
Episoden løste seg i all gemyttlighet, men slike hendelser kan være en
påkjenning for en hivpositiv. Bra da at det finnes autoritative fastleger som
kan håndtere slikt for sine pasienter.
Stigma
Det å skjule status eller ønske å være skjult også for andre leger og spesialister man skal til behandling hos, kan by på store problemer og komplikasjoner. De må vite for å kunne gi riktig behandling med hensyn til
hvordan medisiner kan påvirke hverandre. Hvis pasientene ikke forteller
om sin hivstatus, hvordan skal da legen kunne ta forholdsregler mot at
andre medisiner skal påvirke effekten av hivmedisinene eller omvendt? Og
hvordan skal spesialistene kunne forholde seg klokt og riktig til medisinering om de ikke er klar over pasientens hivstatus?
– Noe stort problem er dette ikke, understreker Waagan, det forekom-
22
Enkelte hivpositive pasienter strever med å fortelle sin fastlege om
egen hivstatus. Noen reiser svært langt for å unngå problemet før
de kan ønskes velkommen av legene på Brynsengsenteret.
mer fra tid til annen. Og det kan være alvorlig nok for den det gjelder.
Redselen for å fortelle har å gjøre med stigma.
Til tross for at han ser at stigmatisering av og selvstigmatisering blant
hivpositive kan være et problem, ønsker Tønseth å problematisere bruken
av dette begrepet: – Man kan undres på om ikke all oppmerksomheten
rundt stigma og stigmatisering ikke gjør stigmatisering til en selvoppfyllende profeti, sier Tønseth. – Det er en problemstilling det hivpolitiske
miljøet kanskje burde ta inn over seg og reflektere over.
Åpenhet
Begge de to fastlegene mener åpenhet bekjemper stigma. I tillegg er åpenhet helsebringende. Det kan imidlertid være et dilemma å snakke om det
fordi verken Waagan eller Tønseth ønsker å presse noen til åpenhet. – Vi
har ikke erfaring for å si at det har gått galt etter at noen av våre pasienter
har kommet ut av hivskapet, sier Waagan, snarere tvert imot: De har opplevd det som en lettelse. Uansett anbefaler vi folk å gå frem litt etter litt,
ikke kaste seg ut i åpenheten med ett slag, det kan slå tilbake på en selv.
Det er ikke nødvendigvis sunt.
– Det kan også være helsebringende å kjenne andre hivpositive og
være en del av et mer eller mindre formelt nettverk, som for eksempel en
organisasjon som HivNorge, føyer Tønseth til.
Stigma kan også bekjempes med en kunnskapsoppdatering for folk
flest. Høyere kunnskapsnivå i den generelle befolkningen ville gjøre det
lettere å leve åpent med hivdiagnosen. Man må avdramatisere hiv. – De
fleste homofile har fått det med seg, men folk ellers blir ganske overrasket
når vi forteller at en hivpositiv på vellykket behandling kan leve like lenge
som folk flest og ikke er smitteførende. Det burde bli allmenn kunnskap,
mener Waagan.
Kunnskapsnivået
Kunnskapsnivået i heterosamfunnet har ikke holdt tritt med den medisinske utviklingen på hivfeltet, slår de to fast. Brynsenglegene sitter på helt
særegen kunnskap og erfaring som kunne være til nytte for andre fastleger,
tatt i betraktning de litt spesielle pasientgruppene senteret har. De medgir
også at de av og til får forespørsler om å dele sine erfaringer fra praksisen
som homo- og hiv-allmennpraktikere med andre. – Og jo, det kunne være
en god idé, helt sikkert, sier Tønseth. Han beskriver imidlertid seg selv
og de andre på senteret som «arbeidsmaur» som foretrekker å prioritere
pasientene sine fremfor å delta på konferanser.
– Men lurt hadde det sikkert vært, fortsetter Waagan, mange fastleger
kunne ha godt av å få del i våre erfaringer.
Denne reservertheten mot å delta på konferanser betyr imidlertid ikke
at Brynsenglegene skyr alle opplæringsoppdrag. Tønseth har i en årrekke
vært med på «hivskolen,» et lærings- og mestringskurs for nydiagnostiserte
ET LIV MED HIV
hivpositive. Dette er et kurs hvor nysmittede får økt kunnskap om hiv og
konkrete tips til hva de skal gjøre for å leve godt med viruset. Hivskolen er
også med på å forberede dem på å møte stigma og diskriminering. Kurset
er så vellykket at Tønseth mener det burde utvides til å omfatte enkelte av
dem som har levd med viruset en stund. – De ville også ha hatt godt av
kunnskapsoppdateringen og fellesskapet, sier han. – Og alle har godt av å
få kunnskap om hvilke rettigheter de har som hivpositive i helsevesenet så
vel som i samfunnet for øvrig, fortsetter han.
Seksualliv
– Et godt seksualliv bør være blant disse rettighetene. Vi kan ikke utelukkende snakke om politiske og medisinske rettigheter. Seksuallivet må
med i samfunnets samtale om rettigheter fordi et godt sexliv er sunt og
helsebringende. Både Tønseth og Waagan føler at flere av pasientene, både
hivpositive og lhbt-ere, synes det er lettere å snakke om sex med legene på
Brynseng enn med andre fastleger. Enkelte har blitt møtt med fordommer
og moralisme på legekontorene, til tross for at fordomsfulle leger burde
vite at seksualitet og erotikk øker livskvaliteten enten man lever med eller
uten viruset. Hos Brynsenglegene vet lhbt-pasientene at de snakker med
mennesker med felles erfaringer og legning. Dermed forsvinner en del av
forlegenheten mange kan føle på ved å snakke om homoseksuell praksis,
som for eksempel analsex. Uten skam og forlegenhet blir det også lettere å
snakke om sikrere sex.
23
– Vi anbefaler kondom, særlig ved anonym sex. Ikke minst
fordi det er viktig for en hivpositiv å ikke pådra seg andre seksuelt
overførbare sykdommer. For såkalt diskordante par, altså der bare
den ene er positiv, er vi mer fleksible siden en velbehandlet hivpositiv ikke er smittsom. Men sex uten kondom krever samtykke og
kunnskap om hva man sier ja til. Vi legger klar vekt på at kondomets tid ikke er over!
Det bringer oss over på PrEP (Pre Exposure Prophylaxis), de
hivforebyggende medisinene. Dette er et medikament som kan
være nyttig og beskyttende for nettopp diskrodante par. – Vi merker økt interesse for dette fra pasientene våre. Selv er vi forsiktig avventende. Vi ser både plusser og minuser, men vi stiller oss absolutt
ikke negativt til forebyggende medisin i sammenheng med hiv.
– Derimot er vi litt bekymret for hva dette gjør med kondombruken. Det kan få konsekvenser i form av en økning av andre
kjønnssykdommer, og det ville være uheldig.
– Disse medisinene kommer, og hivnegative i utsatte grupper
vil bruke dem. Norske myndigheter og leger blir nødt til å forholde
seg til dette på en fornuftig måte.
Årskontroller og heteronormativitet
Som et av de få sentrene for allmennpraktiserende leger, tilbyr også
Brynsenglegene årskontroller for hivpositive. Etter snart 20 år med
behandling konstaterer de to fastlegene at det ikke nødvendigvis
er så stor helsemessig forskjell på hivpositive og andre. – De har
ikke nødvendigvis mer plager enn folk flest, sier Waagan, men vi er
selvsagt oppmerksomme på medisininteraksjon og andre problemer
som kan være spesifikke for denne passientgruppen.
Det som imidlertid gjør Brynsenglegene som senter til et viktig
alternativ for lhbt-pasienter og hivpositive, er at legene der bevisst
prøver å unngå heteronormativiteten i den forstand at de ikke
går ut fra at alle er heterofile. De spør heller pasientene sine hva
slags kjønn de har sex med. – Det er mange heterofile som hever
øyenbrynene en smule over et slik spørsmål, men lhbt-pasientene
opplever dette som positivt og tillitsskapende.
Behandling dreier seg ofte om å stille de riktige spørsmålene.
Hvis man tar de vanlige prøvene rundt en seksuelt overførbar
infeksjon uten å finne noe, kan både pasient og lege forledes til å
tro at alt er i orden uten at det er det. Hvis pasienten kvier seg for
å fortelle at han for eksempel har hatt ubeskyttet analsex og legen
ikke tenker på å spørre, kan en infeksjon ha blitt overført uten at
dette blir påvist. Da risikerer pasienten å få et alvorlig problem.
For homofile pasienter kan heteronormativiteten være direkte
helseskadelig!
– Det kan ha alvorlige konsekvenser, sier Waagan. – Det kan
medføre at man går lenge ubehandlet. Da er faren stor for at man
smitter andre på den ene siden, mens man på den andre siden blir
mer mottakelig for andre seksuelt overførbare infeksjoner, inklusive
hiv. Hvis det er hiv man er smittet av og både lege og pasient ikke
«våger» å snakke om homoseksuell praksis, kan konsekvensene bli
svært alvorlige, både for pasienten så vel som for sexpartnere og
samfunnet for øvrig.
n Foto: Marianne Lind
24
Felles erfaringer kan være viktige i møtet mellom pasient og lege.
Fordi flere av legene på Brynsenglegene senter selv er homofile, føler
homofile og noen ganger hivpositive homofile, pasienter seg mer
bekvemme med å besvare spørsmål om seksuell praksis. Dette kan
være viktig for å behandle og forebygge sykdom (Tønseth til venstre).
ET LIV MED HIV
25
Aksept_93x125_Layout 1 27.10.11 22.28 Side 1
JUSS
Hivpositiv?
På Aksept:
• kan du snakke med
profesjonelle og erfarne
helseog sosialarbeidere
• kan du enkelt og raskt
få avtale
• har vi taushetsplikt
• kan du velge
å være anonym
HIV-Fondet har søknadsfrist 1. mai
Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt
i Norge som er hivpositive eller aidssyke,
samt til avgrensede forskningsrelaterte
oppgaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak
eller forhold som det påhviler det offentlige
å dekke.
For fullstendig utlysning og søknadsskjema
se www.hivfondet.no eller ring HivNorge.
For kontakt og mer info:
AKSEPT
Senter for alle berørt av hiv
www.aksept.org Telefon: 23 12 18 20
Fond_kvart_vår.indd 1
Ønsker nye pasienter velkommen!
15.10.2015 15:24:58
Tannlege Eli Vatne
Klingenberggt. 5
0161 Oslo
Tlf. 22 83 40 84
Email: tannlege@vatne.no
Man-tors 08.00 - 16.00
Fre 08.00 - 14.00
Kveld etter avtale
t
Beliggenhet vis-a-vis
Klingenberg kino i Oslo
t
Oppdatert og moderne
utstyr i lyse lokaler
t
Erfaring med tannlegeskrekk
t
Direkteoppgjør med HELFO
Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF)
26
tannlegevatne.indd 1
30.01.2014 12:52:34
JUSS
Ny straffebestemmelse
1. oktober fikk straffeloven av 2005 sin ikrafttredelse. Det
innebærer at § 155 erstattes av to nye bestemmelser §§ 237
og 238. I juni ble det avsagt en dom i Stavanger tingsrett som
gir veiledning på i hvilken grad det å stå på vellykket behandling er straffefrigjørende.
For å ta konsekvensen av bortfallet av § 155 først, så er det
etter de nye bestemmelsene fremdeles forbundet med straffeansvar å overføre smitte eller utsette noen for risiko for
smitteoverføring. En viktig endring er at det nå er innført en
samtykkebestemmelse; denne gjelder for gifte og registrerte
partnere. Dette innebærer at det nå ikke er noe i veien for at
par der den ene partneren er hivpositiv kan lage barn etter
naturmetoden når partneren er informert om hivstatus.
Videre er det ikke lenger et vilkår for straff at man har skjellig
grunn til å tro at man er smittet, men at enhver som smitter
eller utsetter noen for smittefare kan straffes. Dette gjør at en
faktisk overføring er straffbart uavhengig av om man er klar
over status, også den som har en seksuell adferd som ikke
er ansvarlig og utsetter andre for risiko – uavhengig av om
hivstatus er fastlått.
Et spørsmål som har stått ubesvart er hvorvidt det å være
hivpositiv på vellykket behandling er straffbart, sto ubesvart
før og gjør det også etter den nye lovteksten. Her kommer
en nylig avsagt dom fra Stavanger Tingrett med en avgjørelse
som gir en brukbar veiledning. Sakens faktiske sider vil ikke
bli gjenstand for drøfting her, men rettens vurderinger og den
sakkyndiges uttalelser er i samsvar med hva HivNorge i lengre
tid har ment.
Retten vurderer i hvilken grad den fornærmede er utsatt for
smittefare, og tar utgangspunkt i en høyesterettsdom fra 2006
der det gis uttrykk for at det er straffbart også der det er relativt lite sannsynlig med smitte. Videre peker den på at departementet i Ot.prop. nr. 22 (2008–2009) om lov om endringer
i straffeloven mener at det må foretas en konkret vurdering
av smitterisikoen ved ubeskyttet sex og om denne er av et
omfang som er straffbart når en hivpositiv er på behandling. I
saken vi her bygger på, var den hivsmittete på behandling og
hadde virusmengde i blodet som ikke var målbare.
Retten bygger på det faktum at den hivpositive og partneren
ellers ikke hadde andre kjønnsykdommer eller sår slik at det
ikke var andre forhold som påvirker en eventuell smittefare.
Smittefaren er i sakkyndiges uttalelse vurdert som meget lav.
”Samlet sett er det likevel svært liten risiko for smitteoverføring selv ved reseptiv analsex hvis den HIV-positive står på
behandling, ikke har pågående sår eller andre kjønnssykdommer og ikke har detekterbart virus. Risikoen kan ikke sies å
være null, men den er svært lav – et mulig (men usikkert)
anslag er 1: 2500 risiko per eksponering.”
n Juristen
Johan P. Hougen tar
hånd om juridiske
spørsmål og gir
veiledning. Han er
utdannet jurist og
har erfaring fra
ulike arbeidstakerorganisasjoner.
n Kontakt
Har du spørsmål
du vil Johan skal besvare i denne spalten, kan du sende
dette på e-post til
positiv@hivnorge.
no eller til POSITIV,
HivNorge, Postboks
4615 Sofienberg,
0506 Oslo
Dette er noe som retten tar hensyn til, og vurderer det slik at
risikoen for smitteoverføring er for utilstrekkelig til at det kan
avsies fellende dom for forholdet. Retten redegjør dessuten
for skyldkravet som er forsett eller uaktsomhet og legger til
grunn at den hivpositive på bakgrunn av blant annet legens
råd og kjennskap til eget virusnivå ikke så at han representerte
noen smittefare. Retten vurderer at det ikke foreligger skyld
ettersom vedkommende ikke hadde virus i blodet og fra sin
lege hadde fått beskjed om at det var medisinsk forsvarlig å
ha ubeskyttet sex med sin kone. I den forbindelse merker vi
oss at det i rettens begrunnelser uttales at vellykket behandling for hiv representerer en mindre smittefare enn bruk av
kondom.
Dommen medfører ikke at det på generelt grunnlag kan
sies at en hivpositiv på behandling ikke kan straffes for å ha
ubeskyttet sex, men gir i første rekke en god veiledning i hva
som er innenfor forsvarlig seksuell adferd. Dommen gjelder
for den gamle § 155, men de samme vurderinger må ligge til
grunn for vurderingen av straffbarhet etter § 237 og 238.
Forøvrig jobber HivNorge fortsatt for at Syse-utvalgets
utredning (NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn) skal
27
MOSAIKK
UGANDA: Ugandiske menn sier ofte at
kondomene ikke er gode nok for analsex, de
sprekker ofte og selv om man bruker flere,
sprekker gjerne samtlige. Så mage msm lar
ganske enkelt være å bruke dem. [Aidsmap]
RUSSLAND: Helsekomiteen i den russiske nasjonalforsamlingen har støttet et forslag om at unge
som ønsker å gifte seg blir nødt til å gjennomføre en
tvungen hivtest. [International Business Times]
CALIFORNIA: Tallene over nysmitte i San Francisco sank
med mer enn 18 prosent fra 2013 til 2014, melder nettstedet
hivandhepatitis.com. Antallet aidsrelaterte dødsfall sank også
markant i løpet av samme periode.
Smittefri og ny lov
Hiv-Sverige – HivNorges søsterorganisasjon –
tar nå til orde for å forandre smitteversloven i
Sverige og fjerne informasjonsplikten for hivpositive med henvisning til en passus i forarbeidet
til loven: «Hvis det oppdages et botemiddel
som innebærer at den smittede kan bli smittefri, kommer dette selvsagt til å endre synet
på når smittsomhet foreligger. Det samme
forholdet vil gjøre seg gjeldende om man skulle
finne at infeksjonen, uavhengig av botemiddel
finnes tilgjengelig eller ei, ikke er smittsom i
visse perioder.» Loven ble vedtatt så tidlig som
i 1985. [Hiv-Sverige]
Sult kan føre til risikosex
En intervjuundersøkelse med 34 mannlige
og kvinnelige deltagere i San Francisco
forteller at også den rike delen av verden
kan ha seriøse fattigdomsproblemer og
problemer med utenforskap som påvirker hivsituasjonen. De 34 personene
som ble intervjuet, mottok alle gratis mat
SVERIGE: Gonoré er igjen på krigsstien i Sverige. I fjor var
det en 20 prosents økning sammenlignet med året før. I 2014
ble det rapportert inn 1336 tilfeller. Årsaken er at folk flest,
men kanskje spesielt ungdom og menn som har sex med menn,
er for sløve med å bruke kondom. På 70-tallet ble det registrert
over 70.000 tilfeller av gonoré i Sverige årlig. [Sveriges Radio]
fra en veldedighetsorganisasjon. Det viste seg
at de aller fleste av dem hadde brukt sexsalg
som mulighet til å stille sulten en rekke ganger.
Dette gjorde dem svært utsatt for seksuelt
overførbare infeksjoner, inklusive hiv, fordi de
ofte var ute av stand til å kreve sikrere sex.
En undersøkelse i New York viste også der at
mangel på matsikkerhet øker sårbarheten for
hivsmitte. [The Body]
var en forutsetning for å få medisiner,
noe regjeringen har gått klart imot.
14 prosent av kvinnene fikk ingen
medisiner i det hele tatt, stikk i strid
med regjeringens retningslinjer.
Brutte forlovelser og manglende
forfremmelse på jobb på grunn av
hivstatus forekom også hyppig, både blant kvinner og menn. [IOL News]
Kvinner bærer hovedbyrden
Sør-Afrika har gjennomført en undersøkelse
blant 10.500 hivpositive om effekten av
stigmatisering og om hvem som bærer den
største belastningen. Svaret er nokså entydig:
kvinner og ungdom. Noen eksempler: Sju
prosent av kvinnene i undersøkelsen fortalte
at de var blitt steriliserte mot sin vilje. 40
prosent av kvinnene fortale at prevensjon
Kondomer og nytten av dem
I 2013 ble 2,1 millioner mennesker smittet av
hiv. Samme år fikk 500 millioner mennesker
konstatert gonoré, klamydia, syfilis og andre
seksuelt overførbare infeksjoner. Mer enn 200
millioner kvinner hadde behov for prevensjon,
men fikk det ikke, og resultatet var 80 millioner
ikke-planlagte svangerskap. Kondombruk kunne
forhindret alt dette. [UNAIDS]
HIVUTVIKLING:
Synkende smittetall med mer testing
Fra 2009 til 2013 sank tallene for nysmittede i USAs hovedstad med over 40 prosent, fra 916 tilfeller til 553. Samtidig
gikk antallet hiv/aidsrelaterte dødsfall ned med 44 prosent
fra 2012 til 1013. Likevel er forekomsten av hiv blant de
høyeste i USA. 2,5 prosent av befolkningen i den amerikanske hovedstaden lever med hiv, ifølge Poz.
Vivek H. Murphy, USAs helsedirektør, slo i slutten
av juni fast at 90 prosent av all nysmitte kunne forhindres
28
dersom man økte testatallene dramatisk og fikk bukt med
mørketallene over smittede. I dag smittes 50.000 personer
hvert år i USA og mer enn 1,2 millioner mennesker lever
med viruset. Av disse antar man at 20 prosent ikke er klar
over sin egen status og dermed uvitende kan utsette andre
for smitte. Tidligere estimater slår fast at 77 prosent av alle
nye smittetilfeller blant menn skyldes ubeskyttet sex mellom
menn, blant kvinner skyldes 86 prosent heterofil sex.
Registre
Satser
Sør-Afrika
Sørafrikanske myndigheter har
søkt Det globale fondet til bekjempelse av hiv, tuberkulose og
malaria om 380 millioner dollar
i støtte for å drive forebyggende
arbeid blant annet blant kvinner
og unge jenter og menn som
har sex med menn. Det betyr en
synliggjøring av menn som har
sex med menn på et hittil ukjent
nivå i afrikansk offentlighet.
[Aidspan]
Kenya
Kenyanske aktivister trekker
myndighetene for retten fordi
de ønsker at data om hivpositive
barn blir slettet fra registrene.
Aktivistene mener datainnsamlingen er et brudd på barnas
menneskerettigheter og et brudd
på grunnlovens bestemmelser.
Grunnloven forbyr dataregistre
om hivpositive. Barna ble presset
til å oppgi blant annet navn,
skole, verge og sågar navnet på
slektninger de trodde kunne
være smittet av samme virus.
Det er president Kenyatta som
har beordret datainnsamlingen.
Årsaken er et ønske om å gjøre
behandlingstilbudet bedre og mer
målrettet mot dem som trenger
det. [BBC]
Baby
Lever lenge
Hele verden
Globalt sett har levealderen for
mennesker som lever med hiv,
økt med 20 for nydiagnostiserte
fra 2001 og frem til i dag. Årsaken er bedre medisiner, billigere
medisiner og langt flere som
har tilgang til disse medisinene.
Omtrent 15 millioner mennesker har nå tilgang til medisiner,
ifølge FN. I 2000 var dette tallet
700.000. [The Guardian]
Canada
Kanadiske helsemyndigheter har
nesten klart å utrydde all vertikal
hivsmitte, altså smitte fra mor til
barn under graviditet og fødsel.
Hvert år fødes det 200 barn av
hivpositive mødre i landet. Mindre enn én prosent fødes med
viruset. Cuba gjør det imidlertid
enda bedre, der i landet har man
utryddet den vertikale smitten
helt.
[Poz/BBC]
Krise
Lureri
ILLUSTRASJONER: CRESTOCK
ILLUSTRASJON: CRESTOCK
Reise
Ukraina
Ukraina har hatt innreiseforbud
for mennesker som lever med hiv
i 14 år. Den europeiske unionen
har lenge krevd at dette må oppheves, og nå følger altså landet
pålegget. Årsaken er sannsynligvis
at Ukraina ønsker å forbedre sitt
forhold til Vest-Europa ettersom
landet har planer om å søke om
EU-medlemskap innen 2020.
Da er landet nødt til å bedre
menneskerettighetenes stilling.
[International Business Times]
Fengsel
USA
30 år og seks måneder. Det er
straffen den svarte studenten og
bryteren Michael Johnson må
sone etter å ha blitt dømt for å
ha hatt sex uten å opplyse om sin
hivpositive status. Dommen falt
i delstaten Missouri i USA hvor
loven krever at man informerer
om positiv hivstatus før sex. Seks
menn hadde anklaget Johnson
for å ha hatt sex med dem uten
å fortelle om sin status. Medisinere, aktivister og jurister i
Missouri har gått sterkt ut mot
domsfellelsen, ifølge The Center
for HIV Law and Policy
USA
En amerikansk vitenskapsmann er dømt til fire og et halvt
års fengsel for å ha forfalsket
laboratorieforsøk slik at det så
ut som om forskerteamet han
jobbet med sto foran et gjennombrudd for å få en hivvaksine.
«Gjennombruddet» sørget for
betydelige økninger i forskningsmidler. Disse er nå falskneren
Dong-Pyou Han også dømt til
å betale tilbake. Dong forsket
på kaniner og piffet opp blodet
deres med hivantistoffer fra menneskeblod for å få det til å se ut
som om preparatene de brukte
i dyreforsøkene var langt mer
effektive enn de i virkeligheten
var. Forholdet daterer seg tilbake
til 2008.
[The Guardian]
Namibia
Fattigdom øker mulighetene
for hiv. Det viser seg gang på
gang, nå sist i et fattig township i
Namibia. Hivprevalensen i landet
er på 16 prosent. Mange får
medisiner, men de klarer ikke få
i seg medisinene fordi de ikke får
mat nok til å la kroppen arbeide
med dem. Bivirkningene slår ut
og mange klager. Hva verre er,
de bruker ikke medisinene, men
kaster dem. Dermed finner unger
dem og spiser dem …
[All Africa]
29
SEXOLOGEN
n Sexologen
Haakon Aars arbeider
ved Institutt for
klinisk sexologi og
terapi i Oslo. Aars er
også tilknyttet www.
lommelegen.no som
sexolog.
Ble spesialist i klinisk
sexologi NACS i
2002 og spesialist i
psykiatri to år etter.
Aars er òg styremedlem i Norsk forening
for klinisk sexologi.
n Kontakt Spørsmål
til Aars’ spalte kan
sendes på e-post:
positiv@hivnorge.no
eller til Bladet Positiv
HivNorge, Christian
Krohgs gate 34,
0186 Oslo
30
Tør ikke møte nye menn
Hei
Jeg er 19 år og har nettopp innsett at jeg blir seksuelt
tiltrukket av gutter og menn. Jeg har opprettet en profil på
Gaysir i håp om å kunne treffe noen, men det har ikke blitt
noe av noe ennå. Jeg har fått en del meldinger fra menn som
vil ha mer kontakt med meg, men hver gang har jeg trukket
meg i siste liten. Jeg tør ikke å ha sex med ukjente, fordi
jeg er redd for å bli smittet av hiv. Det er vanskelig å finne
informasjon om hvordan jeg skal forholde meg og som gjør
meg trygg nok til å unngå fare for å bli smittet. Hva kan jeg
gjøre?
Hei, og takk for brevet ditt!
Først og fremst vil jeg si at det er flott at du har kommet til
denne erkjennelsen for deg selv, at du er tiltrukket av menn.
For mange er det en lang og til dels vanskelig prosess dette,
å finne ut av sin seksuelle tiltrekning, når den faller utenom
den vanlige A4 heteroseksuelle normen. Denne erkjennelsen, og å søke kontakt med andre, er jo det vi gjerne kaller
«komme ut-prosessen» eller «å komme ut av skapet».
Seksualitet er, slik det alltid har vært, en viktig kilde
til lyst og glede for oss mennesker. Samtidig er dessverre
seksualiteten også belastet med mye skyld og skam. Ikke
minst gjelder dette for alle som har en seksuell tiltrekning
eller orientering som i vesentlig grad er rettet mot personer
av sitt eget kjønn. Seksualiteten gir oss en identitet. Og du
er jo nettopp der nå; nå som du prøver å finne en plattform
for din seksualitet og kjærlighet.
Gaysir gir muligheter for å finne gutter og menn
som du har dette til felles med. Når du sier at du har fått
meldinger tilbake, men ikke har turt å kontakte dem igjen,
og er redd for å ha sex med noen på grunn av hiv, er det
forståelig. Det er riktig, og dessverre et faktum, at gutter og
menn som har sex med andre menn har vært mer utsatt for
å bli rammet av hivsmitte enn andre grupper mennesker i
vår del av verden.
Hiv smitter først og fremst gjennom sex. Det betyr at
vi alle har et ansvar for, og må alltid sørge for, å ha sikrere
sex når vi ligger med noen. Særlig viktig er det når vi har sex
med noen vi ikke kjenner; det vil si at vi bruker kondom
ved analsex. Ansvaret for beskyttelse og ikke å bli smittet, hviler like mye på begge parter. Samtidig er det viktig
å tenke på at man absolutt kan ha et fullverdig og godt
seksualliv med en partner som er hivpositiv, uten å risikere
å bli smittet. Det er utrolig mye deilig man kan gjøre med
hverandre – faktisk ”det meste” – som fullt ut gir tilfredsstillende seksuell nytelse, bortsett fra analsex uten kondom.
Hiv-viruset smitter ikke så lett. Å beskytte seg og
partneren sin gjør man med enkle forholdsregler: altså at
dere bruker kondom om dere skal ha analsex. Angsten din
for å bli smittet er helt forståelig, og du skal ikke skamme
deg over den. Ønsker du å vite mer om hiv, hvordan det
smitter og ikke smitter, og har behov for hjelp til å komme
over angsten, finnes det flotte folk du kan kontakte. Både
HivNorge, Aksept kontaktsenter og Helseutvalget for bedre
homohelse er steder du enkelt kan henvende deg. Der vil
du finne noen å snakke med og få den informasjonen du
trenger. Du finner på nettet hvordan du kommer i kontakt
med dem.
Helseutvalget er en organisasjon som jobber for å
forbedre helseforholdene til homofile i Norge og spesielt
med spørsmål knyttet til hiv og andre seksuelt overførbare
infeksjoner. Helseutvalget jobber også med spørsmål om
seksuell identitet og er et flott sted med mulighet for å treffe
andre i samme situasjon som deg; andre som prøver å finne
ut av det å leve et åpent og godt liv som homse. De som
jobber der, vet mye om hiv. De kan gi deg god og konkret
rådgivning om sikrere sex.
Så mitt råd er: Ta kontakt med ett eller flere av de
nevnte stedene for å skaffe deg den informasjonen du føler
du trenger for å beskytte deg mot hivsmitte, men også for
å ta utfordringen i å møte andre. Kanskje også en å bli
forelsket i?
Lykke til!
Dr. Haakon Aars
31
FOTOLLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK
LEGESPALTEN
CD4-tall
Når jeg er inne til min halvårlige sjekk, tas det
en rekke blodprøver etter som jeg forstår, men alle
snakker kun om virusmengde og CD4-tall. Hvilke
målinger er det som gjøres, og hvor viktig er store
CD4-tall?
Det er riktig at det tas en rekke blodprøver
når du er til din halvårlige sjekk. Det er nok
også tilfellet at vi snakker mer om CD4-tall og
virustall enn resultatene av de andre prøvene.
Det sjekkes vanligvis også for om benmargen,
leveren og nyrene fungerer som de skal, samt
blodsukkeret og kolesterolet.
Vi pleier også å teste for syfilis og hepatitt
C en gang i året, samt tilleggsprøver hvis du har
en annen sykdom i tillegg, for eksempel hepatitt B. Jeg prøver å huske på å si at de andre
prøvene ser bra ut, og i hvert fall ta det opp i
konsultasjonen om jeg ser noen avvik. Om du
ikke hører noe om disse prøvene, spør gjerne.
Bivirkninger
ger som skal vurderes raskt, er
nyoppstått feber, utslett eller
pustebesvær. Noen ganger er
slike plager forbundet med hivmedisinene, andre ganger kan det
være en immunreaksjon på medisinene som kan
oppstå når man starter med hivmedisiner. Det
er egentlig ikke en bivirkning, men en reaksjon
kroppen din setter i gang når immunforsvarets
bekjempelse av hivinfeksjonen forsterkes med
medisinene.
Du kan tenke deg at medisinene i starten
har ekstra mye å jobbe med for å stanse den
pågående produksjonen av virus. Dette vil
kunne medføre en immunreaksjon som oftest
er forbigående i løpet av få uker. Vedvarende
plager, derimot, skal medføre en vurdering av
hivlegen din med tanke på eventuelt behov for
å bytte medisiner. Nyoppståtte plager kan også
være symptomer på at infeksjonen i seg selv har
kommet så langt at immunforsvaret ikke lenger
klarer å kontrollere andre infeksjoner som man
da kan bli syk av.
Generelt ser vi at plager i forbindelse med
oppstart opptrer hyppigere om man starter
behandling sent, det vil si på lave CD4-tall og
langtkommet immunsvikt.
De mulige konsekvensene av infeksjonen i
seg selv anses imidlertid som så alvorlige at en
eventuelt ulempe ved behandlingen oppveies av
fordelene ved å bli beskyttet mot komplikasjonene til infeksjonen.
Influensavaksine
Hver høst kommer Folkehelsa med informasjon
om årets influensavaksine og anbefaler blant andre
hivpositive å ta denne. Men for yngre hivpositive
som er på vellykket behandling og er ellers friske,
er det nødvendig å ta denne vaksinen?
Det stemmer at Folkehelseinstituttet anbefaler
at alle som lever med hiv, bør ta influensavaksine hvert år. Du stiller imidlertid et godt
spørsmål, synes jeg, for behovet for å ta vaksinen kan være forskjellig avhengig av hvor godt
immunsystemet til den enkelte er.
Nå er det ikke bare antallet CD4-celler som
er avgjørende, men også funksjonen til disse cellene. Generelt vil man kunne si at CD4-cellene
Jeg leser ofte i ulike medier og på nettet om hivpositive som forteller om de mange og sterke bivirkningene som hivmedisiner har. På den annen side
står det også listet opp vanlige og sjeldne bivirkninger i pakningsvedleggene. Mange hivspesialister
(leger) påstår imidlertid at bivirkninger slett ikke
er så vanlig, og det lille som finnes går gjerne over
i løpet av kort tid. Hva er egentlig sannheten?
Passer ikke med hivmedisiner
Mange er bekymret for bivirkninger, forståelig
nok. Generelt er vår erfaring at moderne hivbehandling er forbundet med færre bivirkninger
enn tidligere behandling på 80- og 90-tallet, og
det er bra. I pakningsvedleggene til medisinene står det listet opp alle hittil registrerte mulige bivirkninger, og den listen kan
virke både utmattende og skremmende.
Noen av disse bivirkningene kan
være farlige, og derfor bør du alltid
fortelle hivlegen eller fastlegen din
om du får nye symptomer eller plager.
Er det lenge til neste planlagte
hivkontroll, kan du be om en framskyndet
kontrolltime, eller fastlegen din kan kontakte
infeksjonslege for diskusjon. Eksempler på pla-
Det er riktig at vi stadig påpeker viktigheten av å være åpen om hivstatusen din og hivbehandlingen du står på, til annet helsepersonell. Dette er først å fremst for å sikre at andre
behandlere da kan undersøke om en ny behandling av andre lidelser passer sammen
med hivbehandlingen din. Når det gjelder Ibux og liknende antiinflammatoriske
medisiner (NSAIDs eller antiflogistika som de også kalles), vil muligheten
for interaksjoner med hivmedisinene variere med hvilken kombinasjon
av hivmedisiner du står på. Det må altså sjekkes i hvert enkelt tilfelle.
Generelt er små doser over kort tid mindre risikabelt enn større doser
over lang tid. Det er imidlertid et annet viktig poeng med spørsmålet
ditt, og det er at mange tenker at såkalte håndkjøpspreparater (som kan
kjøpes i butikken eller på apoteket uten resept), er helt uten mulige bivirkninger
eller ikke kan ha mulige interaksjoner med andre medisiner. Både Ibux og liknende
medisiner (Naproxen, Voltaren osv) og paracetamol (Panodil, Paracet osv.) kan ha
bivirkninger og skape trøbbel hvis man har for eksempel nyresykdom eller leversykdom.
I tillegg kan det være at de ikke bør brukes sammen med noen spesifikke medisiner. Er du i
tvil, spør legen din som kan sjekke det opp.
32
Hivpositive blir alltid anbefalt å være åpen om sin status overfor helsepersonell. Særlig er det viktig
å vite hvilke medisiner hivpositive bruker om leger og tannleger skal skrive ut resepter på andre
medisiner, slik at uheldige kombinasjoner ikke blir skrevet ut. Jeg har også lest at for eksempel Ibux
og liknende ikke passer godt med enkelte hivmedisiner. Er dette riktig, hvor vanlig er slike interaksjoner og hvor alvorlig kan det være i enkelte situasjoner?
til en som står på hivmedisiner og ikke har påvisbart virus,
har et bedre fungerende immunforsvar enn en person som
ikke står på behandling, men har like mange CD4-celler. En
annen side av saken er hvor godt immunforsvaret kan dra
nytte av vaksinen, noe som igjen vil variere med funksjonen
til immunforsvaret. Man kan kanskje si at vaksinen sannsynligvis vil virke best hos dem som står på behandling og
har et godt immunforsvar, mens vaksineeffekten
kan være dårligere hos dem som ikke står på
behandling og hadde trengt den mest.
Jeg kan ikke si jeg har grunn til å motsi de
nasjonale anbefalingene, men tenker at det
er viktigere å bli behandlet for hivinfeksjonen. Influensa er imidlertid ubehagelig for
de fleste og farlig for noen få, så har man
en kronisk sykdom, er det en liten sikkerhetsforanstaltning å la seg vaksinere, synes jeg.
Tilbakefall
Jeg har lest noen historier på nettet om hivpositive som har tatt
medisinene sine regelmessig i alle år og hvor medisineringen har
vært vellykket med høye CD4-tall og ikke målbar virusmengde.
Men så har plutselig virusmengden begynt å øke. Kan dette være
riktig?
Om virustallet øker etter lang tids vellykket behandling, kan
det ha flere årsaker. Det viktigste er å fastslå om medisinene
tas slik de skal hver dag. Dårlig etterlevelse («complience»)
til behandlingen er den vanligste årsaken til behandlingssvikt. Det er veldig viktig å være ærlig om dette, da behandlingsvikt på grunn av dårlig etterlevelse og muligheten for at
viruset har utviklet resistens, ikke kan stoppes med bytte av
medisiner alene.
Om man skifter til andre medisiner, men den dårlige
etterlevelsen til behandlingen fortsetter, vil man etter hvert
kunne bruke opp tilgjengelige behandlingsmuligheter. En
annen mulighet er at det forelå en liten populasjon (noen få
virus) som var resistente mot behandlingen i
utgangspunktet. Det gjøres resistenstesting
av viruset til alle som diagnostiseres med
hiv. Om det er lenge siden diagnosen ble
stillet, kan imidlertid den tids resistenstest
ha vært mindre følsom for å oppdage enkeltvirus som var resistente.
Om man startet behandling før ankomst Norge og
behandlingen da var vellykket, vil man ikke kunne påvise
viruset i blodprøve og dermed ikke kunne teste for resistens
etter ankomst Norge. Da kan resistente virus som var blitt
lagret tidligere, dukke opp på et senere tidspunkt. Resistente
virus kan bli holdt nede en tid før de dukker opp igjen i
blodprøver. Imidlertid synes jeg vel at vi ser at behandlingssvikt på grunn av resistens helst gir seg til kjenne på et tidligere tidspunkt enn etter mange år på tilsynelatende vellykket
behandling slik du skisserer i spørsmålet ditt.
Det kan imidlertid være at resistensen ikke er fullstendig, eller høygradig som vi kaller det, men bare
lavgradig. I så fall kan det tenkes at behandlingen
kan fungere godt over lengre tid. At behandlingen derimot skulle slutte å virke etter
mange år helt uten videre, synes jeg virker
usannsynlig.
Det er også en i hvert fall teoretisk mulighet for nysmitte av virus som er resistente
mot den behandlingen man står på. Videre kan nye
medisiner man begynner med mot andre tilstander,
påvirke omsetningen av hivmedisiner slik at mengden
av dem i blodet blir for lavt. Da kan man berede grunnen
for utvikling av resistente virus.
Det viktigste man kan gjøre for å forhindre utvikling
av resistens og behandlingssvikt, er å ta medisinene som
foreskrevet hver dag og å fortelle om hvilke medisiner man
bruker hvis det blir snakk om å behandle andre sykdommer
i tillegg. Det er heldigvis sjelden at det du skisserer i spørsmålet ditt faktisk forekommer.
Hva for hvem?
n Frank O.
Pettersen, ph. d,
er overlege ved infeksjonsavdelingen,
Oslo universitetssykehus, Ullevål.
n Kontakt
Spørsmål til denne
spalten kan sendes
på e-post: positiv@
hivnorge.no eller til
Bladet Positiv,
HivNorge,
Postboks 4615
Sofienberg,
0506 Oslo
Når en pasient er nydiagnostisert og skal settes på ART-behandling, hvilke kriterier bruker legen før han/hun bestemmer hvilke
typer medisiner som er best for pasienten?
Det er flere forhold som spiller inn. Blant de kombinasjonsbehandlingene som er tilgjengelige nå, anses effekten på
hivinfeksjon å være lik. Enkelte medisiner skal imidlertid
ikke brukes hvis virusmengden er veldig høy. Det som videre
blir viktig, er om du har andre sykdommer som kan påvirke
omsetningen av hivmedisiner i kroppen din, som for eksempel lever- eller nyresykdom.
Er du kvinne i fertil alder, kan du bli gravid. Det vil
medføre at man må velge de medisinene som er tryggest for
fosteret. Videre vil muligheten for dosering én eller to ganger
om dagen og antall tabletter og størrelse på dem vurderes
ulikt fra person til person. Så lenge det ikke foreligger resistens mot hivmedisinene, har man flere valgmuligheter, og
valget tas i samråd mellom pasienten og hivlegen.
Flere spørsmål og
svar finner du på
våre websider
hivnorge.no
33
KOMMENTAR
n Leif-Ove Hansen er
styreleder i HivNorge.
Ny tilskuddsordning,
nye muligheter
Hivfeltet i Norge kommer til å oppleve store forandringer i tiden framover. Hiv skal inn som en del av en ny
nasjonal seksuell helsestrategi, og modellen for tildeling av
offentlig støtte til hiv skal endres.
T
ilskuddsordningen for hivfeltet har vært utredet av
konsulentfirmaet Rambøll i 2014/2015 med innspill fra
alle organisasjonene på feltet. Nå er et forslag på ny modell
ute på høring fra Helsedirektoratet. Hovedlinjene i denne
modellen er at feltet dels i tre; hivforebygging blant msm
(menn som har sex med menn), helhetlig ivaretakelse av
mennesker som lever med hiv og forebygging blant mennesker i migrasjon.
Det er økt fokus på samarbeid mellom organisasjonene
på hivfeltet for å få mest mulig ut av midlene. Ut fra årets
statsbudsjett blir det heller ikke mer penger til hivfeltet i år.
HivNorge er nå i samtaler med mange av organisasjonene på feltet for på best mulig måte gi mennesker som lever
med hiv det tilbudet de trenger. Denne ivaretakelsen kan
være seg hjelp og støtte, men også praktisk hjelp til å få sine
rettigheter og krav hørt i helsevesenet. Dette er også å være
en tydelig stemme inn der politiske beslutninger tas, samt
drive informasjonsarbeid.
Den eneste måten å få et godt tilbud og god ivaretakelse
av alle som lever med hiv i Norge på, er å bygge sterke og
forpliktende samarbeid på tvers av organisasjoner på hivfeltet, helsemyndigheter og helsevesen. HivNorge stiller seg
åpen for samarbeid med alle og ønsker å være navet i denne
omstillingen.
Det er et stadig større antall mennesker som lever med
hiv i Norge, men midlene som er til rådighet for dette formålet står ikke i forhold til oppgavene. Det gjør at alle på
hivfeltet må gjennomgå sine egne aktiviteter og tenke nytt i
34
POSITIV
2015
POSITIV •• NR.
NR.14 –– 2015
forhold til hvordan vi på best mulig måte skal gi et tilbud til
de som har behovene. Vi må se hele feltet under ett og være
villig til å gi opp noen av våre kjepphester for at mennesker
som lever med hiv skal få mest mulig igjen for de pengene
som blir bevilget. Vi må ha et tilbud til hele landet, tilpasset
det som er behovet for mennesker med hiv. Vi må også ha
hivforebygging som når ut til mennesker i migrasjon, og vi
må ha en lavterskeltilbud for hivtesting. Det vil ikke si at alle
organisasjoner skal tilby seminarer for hivpositive eller at alle
skal dele ut kondomer eller tilby hurtigtester for hiv.
Det er også tydelig at en organisasjon som HivNorge
som driver rettighetsarbeid og direkte interessepolitikk, ikke
har den samme målbarhet på resultater som organisasjoner
som teller antall deltakere på kurs eller hvor mange hivtester
som er utført. Det at det ikke blir en endring av legemiddelforskriften, og at dagens tilbud blir opprettholdt på grunn
av vårt politiske arbeid, er sjelden en vinnersak for å få mer
ressurser. Det er likevel det viktigste for mennesker som lever
med hiv å få gode og gratis medisiner, både for deres helse
og for å forebygge nye infeksjoner!
Vi ser også i arbeidet med ny seksuell helsestrategi at
grunnlaget man gir støtte på er for dårlig. Bevilgende myndigheter har faktisk ikke forskning eller tall fra Norge som
sier noe om hvordan seksualmønsteret til innbyggerne er,
hvilke situasjoner mennesker er i når de blir smittet med hiv,
og hvordan man utfra det kan forebygge nye hivinfeksjoner.
HivNorge mener det er på tide med et skippertak for å få
klarhet i dette. HivNorge ønsker dialog og samarbeid med
alle organisasjonene som jobber med ivaretakelse av mennesker som lever med hiv eller hivforebygging. Dette fordi vi
mener det er vår oppgave å få best mulig tilbud for alle som
lever med hiv og for at hivforebyggingen skal bli bedre.
MSD er et globalt ledende selskap innenfor helsetjenester med en
variert portefølje av reseptbelagte medisiner, vaksiner og helse
produkter til forbrukere i mer enn 100 land verden over.
MSD har over 15 lovende kandidatmedikamenter som omfatter alle
faser av livet fra spedbarn til eldre.
Terapiområder
Vårt selskap er allerede ledende innenfor en rekke forskjellige
områder som kardiologi, infeksjonssykdommer, diabetes, luftveis
sykdommer, reumatologi, dermatologi, gastroenterologi, kvinne
helse, og dyrehelse. Vi arbeider for å utvide vårt tilbud på andre
områder som nevrologi og onkologi.
Forskning
MSD (Norge) AS er et firma som vil fortsette og utvikle aktiviteten
innen forskning og utvikling av nye orginale legemidler. Norge vil
forbli et viktig land i denne satsningen, og den samlede kliniske
forskningsaktiviteten i Norge i 2010 inkluderer 48 separate studier,
200 studiesentra og ca. 6 500 pasienter.
For mer informasjon, se www.msd.com
MSD (Norge) AS, Solbakken 1, 3011 Drammen, tlf. 32207300.
02-2012-GEN-2010-SCAN(NO)-4788-J
NONPS140377. THAU
PASIENTEN
KOMMER ALLTID
FØRST
I AbbVie lar vi den uredde holdningen som
kjennetegner innovatører, gå hånd i hånd
med styrken og kompetansen i et ledende
farmasøytisk selskap. Dette gjør vi for å møte
helseutfordringene til mennesker over hele
verden.
Det er lidenskap som driver vår forskning og
utvikling av nye behandlingsformer.
Fordi hvert eneste liv er bemerkelsesverdig, må
vi sørge for at våre løsninger også er det.
Les mer på abbvie.no eller abbvie.com
PASIENTEN KOMMER
ALLTID FØRST

Et ganske uvanlig legekontor

Transcription

Similar documents

Åpne

espen-r.-johansson - Senter mot incest og seksuelle overgrep

– Presses til solarium

Elskerinner og elskere forteller

40 spørsmål for selvdiagnose

Kvinnekondomet – I kampen mot HIV/AIDS

Samtalekort

Derfor forsvinner sexlysten