0 Høringsbrev Vedlagt følger forslag til revidert utgave av Norsk

Høringsbrev
Vedlagt følger forslag til revidert utgave av Norsk Betongforeningsutgave Publikasjon 25
«Veiledning for prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med
glideforskaling». Revisjonsarbeidet bygger på 1999-utgaven, men er omredigert og
oppdatert innen seneste teknologi og produksjonsteknikk. Fokus er også HMS og de
spesielle arbeidsforhold som en glidestøp innebærer.
Kommentar og endringsforslag til utkastet bes sendt til: nb@tekna.no.
Høringsfrist: 30.april 2015
Med hilsen
Norsk betongforening
0
FORORD
Fagkomiteen i Norsk Betongforening besluttet 8. september 2011 å sette i gang revisjon
av NB 25 ”Veiledning for prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med
glideforskaling”.
I den reviderte publikasjonen er nye standarder innarbeidet. Seneste teknologiutvikling og
produksjonsteknikk er medtatt. Fokus er også innen HMS og de spesielle arbeidsforhold
som en glidestøp innebærer.
Det er lagt vekt på at publikasjonen skal være lettlest og ha en høy praktisk nytteverdi.
Arbeidsgruppen har bestått av:
Kjell Tore Fosså
Ivar Måge
Svein Perlestenbakken
Liv Grande Urhamar
Eirik Haram
Siegfried Krampl
Olav Lahus
Stein Fergestad
Kværner Concrete Solutions AS, leder
Veidekke Entreprenør AS
Interform AS
Skanska Norge AS
Skanska Norge AS
Bygg Sikkert Produksjon AS
Statens Vegvesen
Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS
Arbeidsgruppens arbeidsgivere har støttet prosjektet økonomisk.
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ............................................................................................................................. 1
INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................................. 2
SPESIFIKASJON ................................................................................................................ 4
1 INNLEDNING ............................................................................................................. 5
2 GLIDESTØP SOM METODE .................................................................................... 6
3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ............................................................................. 8
4 KOMPETANSE ......................................................................................................... 11
4.1 Kompetanse byggherre ........................................................................................ 11
4.2 Kompetanse prosjektering ................................................................................... 11
4.3 Kompetanse utførende......................................................................................... 11
5 PROSJEKTERING AV KONSTRUKSJONER FOR GLIDESTØP ........................ 13
5.1 Typiske konstruksjoner ....................................................................................... 13
5.2 Glidestøp og bestandighet ................................................................................... 16
5.3 Geometrisk utforming ......................................................................................... 19
5.4 Armering ............................................................................................................. 19
5.5 Spennarmering .................................................................................................... 22
5.6 Krav til betong ..................................................................................................... 24
5.7 Utsparinger og innstøpningsgods ........................................................................ 24
6 GLIDEFORMEN ....................................................................................................... 26
6.1 Glideformens oppbygning ................................................................................... 26
6.2 Slipp .................................................................................................................... 27
6.3 Belastninger og dimensjonering .......................................................................... 27
6.4 Glideformens stivhet ........................................................................................... 28
6.5 Åkets konstruksjon og stivhet ............................................................................. 29
6.6 Løfteutstyr ........................................................................................................... 29
6.7 Formhud .............................................................................................................. 30
6.8 Arbeidsplattformer .............................................................................................. 30
6.9 Hengende stillas .................................................................................................. 31
6.10
Nivå og skjevhetskontroll ................................................................................ 31
6.11
Montering av glideformen ............................................................................... 31
6.12
Endring av veggtykkelse med kassetter........................................................... 32
6.13
Konisk Glideform ............................................................................................ 33
7 BETONG ................................................................................................................... 36
7.1 Prekvalifisering av betong ................................................................................... 36
7.2 Forberedelse ........................................................................................................ 36
7.3 Oppstart og gjennomføring – utstøping .............................................................. 37
7.4 Sammensetning ................................................................................................... 37
7.5 Siktekurve............................................................................................................ 38
7.6 Fersk egenskap / støpelighet ............................................................................... 38
7.7 Styring av avbindingstidspunkt i betongen ......................................................... 38
8 PLANLEGGING AV GLIDESTØP .......................................................................... 40
8.1 Grunnlag for planlegging .................................................................................... 40
8.2 Glidehastighet...................................................................................................... 41
8.3 Glidediagram ....................................................................................................... 41
8.4 Organisering av glideoperasjon ........................................................................... 43
8.5 Riggplan .............................................................................................................. 44
8.6 Glidelister og hjelpetegninger. ............................................................................ 45
8.7 Kollisjonskontroll ................................................................................................ 45
2
8.8 Monteringsarbeider etter oppstart ....................................................................... 45
9 GJENNOMFØRING AV GLIDESTØP .................................................................... 46
9.1 Oppstart av glidestøp ........................................................................................... 46
9.2 Beskyttelse mot vær og vind ............................................................................... 47
9.3 Løfting av glideform ........................................................................................... 49
9.4 Kontroll av nivå og skjevhet . ............................................................................. 50
9.5 Utstøping ............................................................................................................. 52
9.6 Armeringsarbeider ............................................................................................... 53
9.7 Montering av utsparinger og innstøpningsgods .................................................. 53
9.8 Herdetiltak ........................................................................................................... 55
9.9 Rengjøring av groing ........................................................................................... 56
9.10
Løfteriss og utglidning..................................................................................... 57
9.11
Filsing, flikk og utbedringer ............................................................................ 58
9.12
Kontroll / sjekkliste ......................................................................................... 59
10 MIDLERTIDIG STOPP OG AVSLUTNING AV GLIDESTØP ............................. 60
10.1
Kortvarig stopp ................................................................................................ 60
10.2
Midlertidig støpestopp ..................................................................................... 60
10.3
Avslutning av glidestøp uten frikjøring ........................................................... 61
10.4
Avslutning av glidestøp med frikjøring ........................................................... 61
10.5
Demontering av glideformen ........................................................................... 62
10.6
Etterarbeider .................................................................................................... 62
Oppsummering av sentrale utfordringer for en større komplisert glidestøp ...................... 63
ORDLISTE ........................................................................................................................ 64
VEDLEGG ............................................................................................................................ i
Kontroll/sjekkpunkter (10)................................................................................................ i
Definere kontraktens krav ............................................................................................. i
Prosjektering/planlegging av form ................................................................................ i
Forberedende arbeider på anlegget ............................................................................... i
Bygging av former og montering .................................................................................. i
Betong .......................................................................................................................... ii
Før oppstart .................................................................................................................. ii
Oppstart ........................................................................................................................ ii
Kjøring av glid ............................................................................................................. ii
Avslutning ................................................................................................................... iii
Demontering ............................................................................................................... iii
Nødprosedyre .............................................................................................................. iii
Eksempel glideliste ......................................................................................................... iv
Eksempel kjøreskjema for justering av forskaling ved konisk glid ................................. v
Eksempel organisasjonskart offshore-prosjekt ............................................................... vi
Eksempel organisasjonskart bygg/anleggs prosjekt....................................................... vii
3
SPESIFIKASJON
Anbefalt kompetanse innen glidestøp:
Kompetansekravet til glidestøp stilles fordi glidestøp som konstruksjonsmetode skiller seg
ut i forhold til klatreforskaling og andre tradisjonelle produksjonsmetoder med hensyn på
vanskelighetsgrad, risiko og konsekvens. Dette er spesielt viktig på krevende
glideoperasjoner med tungt armerte konstruksjoner og komplisert geometri. Krav til
glidestøp er omtalt i pkt 8.4.5 i NS-EN 13670 – «Utførelse av betongkonstruksjoner».
Det forutsettes at utførende entreprenør har erfaring i glidestøp fra tilsvarende
konstruksjoner, eller knytter til seg slik kompetanse.
Kompetansekrav til prosjekterende:
Prosjektering av glidestøpte konstruksjoner skal utføres av prosjekterende med erfaring
fra slike konstruksjoner. Ved mangel på erfaring skal prosjektering skje i nært samarbeid
med nødvendig ekstern ekspertise for å sikre god byggbarhet.
Kompetansekrav til utførende:
Minstekrav er at ansvarlig/skiftleder har relevant erfaring innen gjennomføring og ledelse
av glidestøp med tilsvarende geometri og vanskelighetsgrad. I tillegg kreves det en
erfaren person fra glidestøp innen hver disiplin (betong, armering, forskaling) for å sikre
gjennomføringen.
Dokumentasjon vurderes basert på erfaring i CV med referanse til konkrete byggeprosjekt
og funksjon i prosjektet.
Andre anbefalte krav:
Betong:
Vanlig betong som beskrevet i kapittel 7 kan vanligvis benyttes i glidestøp. Ved bruk av
høyfast betong med lavt masseforhold må det i hvert tilfelle vurderes om ytterligere
prøving som fullskalatest skal gjennomføres. Varm og fersk sement bør unngås i
betongproduksjon for glidestøp.
Glideforskaling:
Overflate skal være av glatt stål. I spesielle tilfeller kan annen overflate være aktuelt.
Minimum slipp bør være 2 mm over høyden av glidepanelet.
Glidehastighet:
Anbefalt minimum glidehastighet er 2 meter pr døgn. Lavere glidehastighet medfører økt
risiko for overflateskader med tilhørende redusert kvalitet og økte kostnader.
4
1 INNLEDNING
Glidestøp benyttes som en effektiv utførelsesmetode for vertikale betongkonstruksjoner
som brutårn, siloer, tårn, industripiper, og trappe-/heissjakter i høybygg. Byggemetoden
har vært dominerende i forbindelse med bygging av betongplattformer offshore for oljeog gassindustrien både i Norge og i andre land. De mange betongplattformene i Nordsjøen
har bidratt til en utvikling av glidestøpteknologien.
Glidestøp krever kunnskap og erfaring ut over det som er nødvendig for å benytte
tradisjonelle støpemetoder. Målet med Publikasjonen er å belyse utfordringer og
muligheter ved bruk av glidestøp som utførelsesmetode. Publikasjonen kan benyttes av
byggherre, prosjekterende og utførende entreprenør.
Innholdet i Publikasjonen er revidert i forhold til tidligere utgave. Temaene HMS,
kompetanse og betong er løftet frem i egne kapitler. Publikasjonen er også utvidet med mer
informasjon om konisk glidestøp. I forbindelse med revisjonen av Publikasjonen er det også
laget en spesifikasjonsdel.
Kapittel 2 gir en kort innføring i glidestøp som metode. De øvrige kapitlene i Publikasjonen er
plassert i forhold til fasene i et prosjekt med glidestøp. Kapitler som omhandler planlegging
og prosjektering kommer først, deretter kommer et kapittel om gjennomføring og til slutt
stopp og avslutning av glidestøp. Eksempler på skjema og sjekklister er plassert bakerst som
vedlegg.
5
2 GLIDESTØP SOM METODE
Glidestøp kjennetegnes av en bevegelig forskaling med liten høyde som med en vertikal
bevegelse og en døgnkontinuerlig støpeprosess former betongkonstruksjonens geometri.
Glideformen løftes eller jekkes opp trinnvis i trinnlengder med tidsintervaller tilpasset
betongens avbindingstid og arbeidsomfang i forbindelse med armering, støping, plassering av
innstøpingsgods og så videre. Under glideoperasjonen bæres glideformen av klatrestålet som
er stålstenger eller stålrør innstøpt i tverrsnittet, se Figur 1. Glideformen styres av klatrestålet
og den støtten formen får av den utstøpte betongen. En mer detaljert beskrivelse er gitt i
kapittel 6.
Glideformen har normalt 1 -1,2 m høye formsider, som er holdt sammen av en
åkkonstruksjon av stål, se Figur 1. Ved glideformens overkant monteres arbeidsplattinger for
utstøping, armering og montering utsparinger etc. Under arbeidsplattformen monteres
hengende stillas for kontroll av den glidestøpte betongveggen. Fra det hengende stillaset
gjennomføres også nødvendig etterarbeid og herdetiltak som for eksempel påføring av
herdemembran. Det kan også monteres ytterligere plattformer og hengende stillas avhengig av
størrelse og kompleksitet på gliden.
Figur 1. Glideform.
Gjennomføring av glidestøp krever nøye planlegging i forhold til utførelse,
mannskapsbehov og logistikk. Når glideoperasjonen først har startet skal den fullføres i en
døgnkontinuerlig operasjon som kan gå over flere uker. Alt nødvendig utstyr og materiell
må være på plass. Det kreves flere arbeidsskift slik at det kan arbeides uavbrutt både dag
og natt.
Mye av arbeidet utføres i et avgrenset område mellom arbeidsplattformen og løfteåkene.
Dette området har en høyde på inntil 0,9 m. Her monteres armeringen, innstøpningsgods
6
og forskalingen for utsparingene slik at de ikke kolliderer med løfteåkene når formen
løftes oppover.
Betong støpes ut lagvis etter hvert som formen løftes oppover. Lagtykkelse er normalt
mellom 10 og 25 cm. Betongen må binde av slik at den får fasthet og kan bære seg selv
før den forlater formen. Glidehastigheten og betongens avbinding må derfor tilpasses
arbeidet som skal gjøres. Glideformen heves typisk 15 - 25 mm pr løft, og antall løft per
time reguleres etter hvilken glidehastighet man kjører med.
De viktigste elementene i en vellykket glidestøper gode arbeidsforberedelser,
synkronisering av løftehastighet og oversikt over betongens egenskaper, jevne og
forutsigbare leveranser av alle komponenter og en organisasjon som er tilstrekkelig
kompetent og informert.
Glidestøper en verdikjede som består av mange ledd som må fungere sammen for et godt
resultat. Arbeidet utføres i toppen av formen fra etablerte dekk hvor det er grei adkomst
for materialer og mannskap.
Utfordringer på glidestøp kan være tett armering, forspenning, innstøpningsgods og
utsparinger som kan redusere løftehastigheten. Også uegnet kvalitet på eller ujevne
leveranser av betong eller svikt i logistikken for materialer og ressurser kan være en
utfordring i tillegg til ekstrem vær- og klimaforhold.
Byggemetoden har stor fleksibilitet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5, der blant annet
endring av veggtykkelse med kassetter og konisk glideform er omtalt.
7
3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Nødvendige verne- og sikkerhetstiltak må vurderes spesielt fra prosjekt til prosjekt.
Kapitlet tar ikke mål av seg å gi en komplett oversikt over alle faremomenter eller
relevante lover og forskrifter, men i stedet trekkes det frem noen forhold som er spesielt
relevante for glidestøp.
Glidestøpsteknikken benyttes som regel på relativt høye konstruksjoner. Det er derfor
utfordringer tilknyttet arbeid i høyden som spesielt skiller seg ut. Arbeid i høyden
medfører utfordringer med fallende gjenstander, tilkomst og evakuering ved eventuelle
skader og ulykker.
Å gjennomføre glidestøper medfører et stort mannskapsbehov. Mange mennesker arbeider
innenfor et lite område. Det er kontinuerlig døgndrift med flere skift som avløser
hverandre. Ofte settes det sammen en stor arbeidsstyrke som ikke har jobbet sammen før.
Flere har kanskje heller ikke erfaring fra glidestøper. For å belyse faremomenter og
fordele ansvar er systematisk opplæring av disse mannskapene viktig. Oppstartsmøter,
Sikker Jobb Analyser og HMS (Toolbox) møter er viktige verktøy i dette arbeidet.
HMS – tiltak må være i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, samt
spesielle krav knyttet til byggeplassen. Her nevnes noen forhold som spesielt er relevante
for glidestøp.
Arbeidsplattformer, hengestillas og rekkverk skal være i henhold til stillasforskriften (1).
Det som på en glid omtales som et ”hengestillas” defineres i stillasforskriften som et
”hengende stillas”. Stillasforskriften gir regler for bruken av denne typen stillas.
Når det gjennomføres en glidestøp vil det være fare for fallende gjenstander fra
arbeidsplattformen og hengestillaset. Området ved foten av glidestøpen bør sperres av slik
at personer ikke arbeider eller ferdes i området hvor det er fare for fallende gjenstander.
Nedfallsområdet blir større desto høyere gliden blir. Ved å bygge rekkverk av tette plater
reduseres faren for fallende gjenstander fra glideplattformen. Tilsvarende tiltak kan gjøres
på hengestillaset, ved å pakke hengestillaset inn med presenning, duk eller finmasket nett.
Persontransporten til og fra arbeidsplattformen må planlegges. Skal det brukes personheis,
trappetårn eller begge deler. Valget vil i stor grad være avhengig av høyden på gliden.
Evakuering av skadde personer ved en eventuell ulykke må også tas med i vurderingen.
Siden arbeidsplattformen er i kontinuerlig bevegelse når glideoperasjonen gjennomføres
må det rettes spesiell oppmerksomhet mot å få til en sikker løsning i overgangen mellom
trappetårn og arbeidsplattform. Figur 2 viser et eksempel på hvordan dette kan løses på en
god måte.
8
Figur 2. Sikker løsning for overgang mellom arbeidsplattform og trappetårn.
Tilkomsten til hengende stillas er gjennom luker i arbeidsplattformene slik som vist på
Figur 3. Ved å lage lukene slik at de ligger utenfor arbeidsplattformen slik som vist på
Figur 4, reduseres faren for at personer kan falle ned gjennom lukene. Når lukene
plasseres inne på arbeidsplattformen, skal lukene lages slik at de ikke kan stå åpne, men
lukker seg selv dersom ingen holder dem åpne.
Figur 3. Utvendig hengestillas under glideform.
Figur 4. Utvendig tilkomst.
Siden en glidestøp gjennomføres som en døgnkontinuerlig prosess, vil det være behov for
tilstrekkelig arbeidslys både på arbeidsplattform, hengestillas og riggområdet for øvrig.
Orden og ryddighet på arbeidsplattformen er en forutsetning for sikkerheten. Det skal
etableres gode rutiner for å holde arbeidsplattformer og hengestillaser ryddige til en hver
tid. Armeringskapp, skrapbetong og annet avfall samles i egnede beholdere på
arbeidsplattformen. Beholderne tømmes etter behov.
9
Krav om verneutstyr, førstehjelpsutstyr og brannslukningsutstyr vil være som for annet
betongarbeid. Flere entreprenører og byggherrer har interne sikkerhetskrav med spesielle
sikkerhetskrav. Disse reglene må det også tas hensyn til når arbeidet planlegges.
HMS utfordringene som er belyst i dette kapitlet vil være til stede uavhengig av
byggemetode på høye konstruksjoner. Når en glidestøp gjennomføres, arbeides det hele
tiden på etablerte arbeidsplattformer. Dette gjør glidestøpsteknikken til en sikker metode
med hensyn på arbeid i høyden. Skiftene returnerer hele tiden til en gjenkjennelig
arbeidssituasjon med repeterbare aktiviteter og kjente omgivelser. Gjennomføringen av
glidestøp krever likevel nøye planlegging og fokus på sikkerhet.
10
4 KOMPETANSE
Glidestøpte konstruksjoner krever god planlegging og tilpasning til metoden allerede på
prosjekteringsstadiet. Utførelsen av metoden krever også kunnskap og kompetanse ut over
det som er nødvendig for å gjennomføre tradisjonelt betongarbeid.
Tilstrekkelig kompetanse hos byggherre, prosjekterende og utførende er en avgjørende
faktor for å oppnå et vellykket resultat. Dette kapitelet belyser hvilke kompetanse som bør
være til stede hos de forskjellige aktørene.
4.1 Kompetanse byggherre
Byggherren bør ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere risikoen ved å benytte glidestøp.
Risikoen relateres til:
Konkurranseforhold
HMS
Bestandighetsegenskaper
Betongoverflatens visuelle sluttresultat
Byggherren må ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om risikobildet endrer seg i løpet
av de ulike prosjektfasene, og iverksette korrigerende tiltak om nødvendig.
Om nødvendig må byggherren kjøpe kompetanse i markedet for å ivareta sine interesser.
4.2 Kompetanse prosjektering
Glidestøpte konstruksjoner tilpasses byggemetoden allerede på prosjekteringsstadiet for å
eliminere grunnleggende feilkilder. Samarbeid om byggbarhet mellom utførende
byggeekspertise og prosjekterende er påkrevd, spesielt på krevende glideoperasjoner med
tungt armerte og eventuelt spennarmerte konstruksjoner.
De som prosjekterer konstruksjoner som normalt kan egne seg for glidestøp, bør også ha
tilstrekkelig kunnskap om metoden til at de kan velge detaljer som passer sammen med
glidestøp. Dersom denne kunnskapen mangler, må de tilrettelegge prosjekteringen slik at
utførende entreprenør får være med å bestemme detaljutførelse tidlig i byggefasen.
4.3 Kompetanse utførende
Det er ikke satt noen formelle krav til kompetanse for glidestøp ut over hva som er
generelle krav i forhold til betongarbeid i Norsk Standard. Glidestøp krever likevel
kunnskap og erfaring ut over det som er nødvendig for å benytte tradisjonelle
støpemetoder.
En byggherre står fritt til å kreve tilstrekkelig kompetanse og erfaring hos utførende
entreprenør i byggekontrakten. Kravene bør være tilpasset hvor komplisert den aktuelle
konstruksjonen er å utføre med glideforskaling. Krav til kompetanse kan stilles i form av
referanseprosjekter og erfaring hos nøkkelpersonell hos utførende entreprenør.
11
Eksempler på krav til kompetanse kan være at produksjonsleder skal ha erfaring innen
gjennomføring og ledelse av glidestøp med tilsvarende geometri og vanskelighetsgrad.
Minst en person innen hver disiplin (betong, armering, forskaling) skal ha deltatt i
glidestøp tidligere.
I praksis vil utførende entreprenør inngå et samarbeid med et spesialisert glidefirma når
de skal utføre glidestøper. Disse spesialfirmaene leverer forskalingsutstyr og stiller med
personell som utfører løftingen av glideformen under glideoperasjonen. Dette samarbeidet
organiseres normalt på en av to måter.
Spesialfirmaet kan enten påta seg hele betongjobben og utføre alt av forskaling, armering
og betongarbeid, eller de kan kun levere forskalingsutstyr og glidekjørere. Den siste
modellen er vanlig på større og kompliserte konstruksjoner. Hovedentreprenøren stiller da
med egne eller innleid arbeidere, koordinerer arbeidet og er ansvarlig for det ferdige
produktet.
Glidefirmaet bidrar normalt med betydelig kompetanse om glidestøp. Det er likevel viktig
at ansvarsforholdet mellom hovedentreprenør og glidefirmaet er tydelig definert slik at
totalansvar og roller i henhold til NS-EN 13670 + NA (2) blir etablert.
Uavhengig av samarbeidsform mellom hovedentreprenør og glidefirmaet må det påsees at
utførende part samlet besitter tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre glidestøpen på en
sikker måte og med riktig kvalitet på ferdig konstruksjon.
12
5 PROSJEKTERING AV KONSTRUKSJONER FOR
GLIDESTØP
Dette kapitlet tar for seg både fordeler og utfordringer ved bruk av glidestøp som
byggemetode. Da prosjekterende ingeniører ofte er de som først får anledning til å vurdere
hvorvidt hele eller deler av en aktuell konstruksjon kan glidestøpes, fokuseres det blant
annet på hvilke parametere og tiltak som skal vurderes i den forbindelse. Kapitlet
vektlegger også viktigheten av å tilpasse prosjekteringen til glidestøp tidlig og samarbeid
om byggbarhet mellom prosjekterende og utførende. Videre omtales både muligheter og
begrensninger med hensyn til geometrisk utforming, utforming av armering, krav til
forhåndsplanlegging og tilretteleggelse ved bruk av spennarmering, samt krav til
betongsammensetning, utsparinger og innstøpningsgods.
5.1 Typiske konstruksjoner
De siste årene har det vært glidestøpt mange typer vertikale konstruksjoner fra heissjakter,
trappetårn til større siloer/tanker.
Glidestøp som byggemetode har vanligvis vist seg å gi riktig kvalitet og betydelig kortere
byggetid samtidig som det er en konkurransedyktig produksjonsmetode. Bestandigheten
til glidestøpte konstruksjoner i Nordsjøen har vist seg å være generelt god (3) (4), noe som
betyr at god kvalitet i de glidestøpte betongkonstruksjonene kan oppnås ved god
planlegging og gjennomføring.
Metoden har begrensninger med hensyn på størrelse, men dette er avhengig av mannskap
og logistikk på materialer. Hovedgliden på Gullfaks C med 24 celler og en diameter på
28meter hadde en total formlengde på ca 2400meter. Betongmengdene på denne
glidestøpen var ca.2700 m3/døgn og armeringsmengden var nær 210 kg/m3. På andre
prosjekt har armeringsmengdene vært opptil 700 kg/m3. Høy armeringsmengde medfører
ofte til en lav glidehastighet som kan gi utfordringer med groing på glidepanelet og
tilhørende overflateskader.
Skråglid er også gjennomført. Skråtårnet på Hinna er glidestøpt med en vinkel på 16
grader. I Quebec er 4 trykksjakter i en kraftstasjon glidestøpt med ensidig glideform og en
helning på 50 grader. Det finnes også teknikker for å glidestøpe med varierende diameter
og veggtykkelse. Byggemetoden har stor fleksibilitet
Glidestøpte konstruksjoner har ingen horisontale støpeskjøter. Støpeskjøtene oppstår kun
ved tilsiktet eller utilsiktet avbrudd av glideoperasjonen. Byggemetoden medfører også at
konstruksjonene utføres uten gjennomgående stag eller armeringsstoler i
overdekningssjiktet.
Temperatur initiert opprissing på grunn av ytre fastholding kan være et problem på grove
konstruksjoner. Siden glidestøpte konstruksjoner er uten støpeskjøter reduseres problemet
med denne typen opprissing.
Begrensninger på glidestøp som metode kan blant annet være betydelig geometriendring
og krevende værforhold. Både geometri, utfordringer rundt utsparinger,
13
armeringsmengder og krevende værforhold kan imidlertid overkommes ved detaljert
planlegging samt tilrettelagt gjennomføring. Ved utfordrende geometri eller krevende
værforhold på byggeplass, er en måte å løse dette for prosjekterende å involvere en
erfaren glidentreprenør for å vurdere gode løsninger og alternativer.
Den prosjekterende har ofte mulighet til å tilpasse aktuelle betongkonstruksjoner for
glidestøp. Erfaringsmessig har det vist seg hensiktsmessig å starte tidlig med dette før
geometri, armeringssystemer, innstøpningsgods og lignende er helt fastsatt.
En prosjekterende bør etablere et samarbeid med glidespesialister på et tidlig tidspunkt i
en byggeprosess, dersom den prosjekterende har liten eller ingen erfaring med glidestøp.
Figur 5 - Figur 9 viser eksempler på hva som er mulig å få til med glidestøpsteknikken.
Figur 5. Troll A under tauing ut til Trollfeltet.
14
Figur 6. Brutårn utført som glidestøp på Askøybrua.
Figur 7. Tank utført som glidestøp (Etanetank INEOS Rafsnes)
15
Figur 8. Vindmølle utført som konisk glidestøp i
Danmark.
Figur 9. Skisse av konisk glidestøp.
5.2 Glidestøp og bestandighet
Overdekningens størrelse og bestandighetsegenskaper er avgjørende for den ferdige
konstruksjonens evne til å motstå miljøpåkjenninger over tid. Overdekningens størrelse
kan utilsiktet bli redusert som følge av at betong som er brent fast til glideforskalingen gir
vertikale striper. Overdekningens bestandighetsegenskaper kan bli redusert som følge av
løfteriss og porøs betong som følge av mangelfull komprimering eller mangelfulle
herdetiltak når betongen kommer ut under glideforskalingen.
Konsekvensene av reduksjon av betongoverdekningens størrelse og
bestandighetsegenskaper øker med økende miljøbelastning. Eksempelvis vil «vertikale
striper» på veggflatene på en konstruksjon eksponert for et marint miljø medføre at
klorider får kortere avstand inn til armeringen. For konstruksjoner i innlandsklima vil det
ikke være klorider forutsatt at konstruksjonen ikke inngår i en konstruksjon eksponert for
tinesalter i forbindelse med vintervedlikehold.
Sannsynligheten for mindre betongoverdekning og redusert bestandighetsegenskaper øker
med økende geometrisk vanskelighetsgrad og «krevende» betonger. Eksempelvis vil en
betongresept med lavt v/b-forhold være mer klebrig og forårsake økende tendens til
groing på formen som i sin tur kan gi «vertikale» striper. Erfaringsmessig er det et skille i
glidegenskapene til betong ved masseforhold 0,40. Eksempelvis kan betongkvalitetene
B45 eller høyere og M40/MF40 ofte oppleves som klebrig og mer tiksotrop.
16
Risikoen for at den ferdige konstruksjonen får en skade som følge av redusert
betongoverdekning og/eller bestandighetsegenskaper kan forenklet vurderes på basis av:
1. miljøpåkjenningene
2. geometrisk vanskelighetsgrad
3. betongens vanskelighetsgrad
Konsekvensene av redusert betongoverdekning og/eller redusert bestandighetsegenskaper
til betongoverdekningen vil være forskjellig avhengig av miljøpåkjenningene:
A. Værhardt, marint klima
B. Skjermede, indre kyststrøk
C. Innenlandsklima og innedørs
Klassifisering av geometrisk vanskelighetsgrad:
I.
II.
III.
Søyler o g v e g g e r med massivt, konstant tverrsnitt og med godt avrundede
hjørner (R 0,3 m)
Hule søyler og rom med god lufting vertikalt, konstant tverrsnitt eller gradvis
innsnevring på innsiden. Godt avrundede hjørner og lite variasjon i
betongtykkelse over tverrsnittet
Hule søyler o g r o m med to eller flere justeringer av tverrsnitt/beliggenhet
samtidig. Kun avfasede hjørner, sterkt variabel betongtykkelse (særlig
tverrsnittsreduksjoner), to eller flere vertikale konstruksjonselementer med
varierende avstand over høyden, skrå glid
Med de betongegenskapene som erfaringsmessig er å forvente med masseforhold 0,40,
kan følgende skaderisiko legges til grunn ved glidestøp som utførelsesmetode, se Tabell 1.
17
Tabell 1. Risiko, ikke dokumentert produksjonssted
Miljøpåkjenning
I
Geometrisk vanskelighetsgrad
II
III
Værhardt, marint klima
Skjermede, indre kyststrøk
Innlandsklima og innendørs
Normal
skaderisiko
Økt
skaderisiko
Dersom man på det aktuelle produksjonsstedet har erfaringer både med betongegenskaper
og utførelsesmannskap som dokumenterer
1) at betongen ikke har vesentlig større seighet, klebrighet til armeringen,
arbeidsredskap og forskaling i nevneverdig grad, og
2) at mannskapet behersker så vel planlegging, tilrigging, utførelse og kontroll
på betryggende måte og fungerer som et enhetlig team,
bør man kunne flytte grensene for når glidestøp bør kunne aksepteres som angitt i
Tabell 2.
Tabell 2. Risiko, dokumentert produksjonssted
Miljøpåkjenning
Geometrisk vanskelighetsgrad
I
II
III
Værhardt, marint klima
Skjermede, indre kyststrøk
Innlandsklima
Normal
skaderisiko
Økt
skaderisiko
Betydningen valget av utførelsesmåte for søyler, rom og tårn har for det endelige
produktets kvalitet, er usikker og basert mer på subjektivt skjønn enn på
dokumentasjon. Byggherren bør derfor velge utførelsesmåte i hvert tilfelle (eventuelt
valgfrihet for entreprenøren), og angi sitt valg klart og entydig i anbudsbeskrivelsen.
Det forutsettes at spesifikke tiltak iverksettes ved økt skaderisiko med sikte på å få denne
så lav som praktisk mulig. Mulige tiltak kan være:
Økt betongoverdekning
Forenkling av geometri og detaljer
Økt krav til teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring hos den utførende
Prøvestøp
Grundige forberedelser
Flytting av produksjonssted
18
5.3 Geometrisk utforming
Konstruksjoner som spesielt peker seg ut for glidestøp er høye konstruksjonsdeler som har
konstant tverrsnitt over en viss høyde, cellekonstruksjoner og konstruksjoner som skal
være vanntette, dvs. konstruksjoner med krav om homogen betong og hvor støpe-skjøter
er uønsket.
Å gli med konstant tverrsnitt er det vanligste, men byggemetoden har stor fleksibilitet i
forhold til geometriendringer. Det finnes teknikker for å gli skrått, variere diameter og
veggtykkelse.
Ved å benytte en spesiell type glideform kan diameteren på konstruksjonen endres under
glideoperasjonen slik at det er mulig å støpe koniske konstruksjoner. Ved å sette inn
kassetter i glideformen oppnås avtrappede tverrsnitt og reduksjon i veggtykkelsene.
Det finnes også teknikker for å la vegger stoppe eller starte på ulike høyder om dette er
ønskelig. Dette gjøres ved at det monteres forskalingssteng med utsparinger i formen som
slippes der veggen starter eller der den stopper. Formen kan også bygges med pilastere
eller knaster som kan tas inn og ut ved å sette inn stenger i formen. Fast endeforskaling på
veggskiver kan utføres som skrå flater. Det er mulig å få til en helning opp mot 34 – 40
grader ved å forskyve fast endeforskaling under glideoperasjonen. Dette er nærmere
omtalt i kapittel 6.12 og 6.13.
Hjørner på en glidestøpt konstruksjon må avfases minimum 15 – 20 mm. Hjørnene kan
også enkelt utføres avrundet. Godt avrundede hjørner har bedre motstand mot
nedbrytingsmekanismer som kloridinntrenging og karbonatisering enn spisse hjørner.
Begrensninger i konstruksjonens geometriske utforming forekommer hovedsakelig der
friksjonen mellom glideformsidene og betongveggen blir stor i forhold til betongens vekt.
Av slike geometriske utforminger kan nevnes:
-
For liten veggtykkelse. Anbefalt minste veggtykkelse for normalvektsbetong er
150 mm. Anbefalt minste veggtykkelse for betong med redusert densitet er 250300 mm. For mindre veggtykkelser og/eller ved komplisert geometri bør
dokumentasjon fremskaffes ved f.eks. fullskala forsøk, såkalt prøveglid.
-
Smale pilastre og søyler, utvendige skarpe hjørner, dvs. geometri som gir stor
friksjonsflate i forhold til utstøpt betongmengde.
Det er også begrensninger i selve geometrien der vegger endrer posisjon på veien oppover
og der tverrsnittet endrer seg fra sirkulært til firkantet.
5.4 Armering
Glideformen og arrangement rundt denne, legger begrensninger på armeringens
utforming. Dette gjelder avstand mellom armeringsstenger, stanglengder samt utforming
av vinkler og bøyler. Dimensjoner og utforming velges slik at arbeidet kan gjennomføres
på enklest mulig måte. En av nøklene til suksess for å få god kvalitet og gjennomføring av
19
gliden består av god byggbarhetsplanlegging av armeringsarbeidet og logistikken i
forkant.
Introduksjon og bruk av T- hode stenger og skjøtejernskoblinger som erstatning for
utstikkende vinkler og bøyler har gjort at byggbarheten er blitt enklere. I tett armerte
konstruksjoner har det ofte vist seg at byggbarheten blir betydelig bedre når T-hode
stenger blir benyttet. Figur 10- Figur 13 viser skjøtekoblinger og T-hodestenger.
Armeringen må ikke plasseres med mindre avstand enn at betong kan fylles og vibreres i
formen fra den ene siden av armeringsnettet. Det må tas hensyn til økende tetthet ved
omskjøt og til konsentrasjon av armering ved løfteåk og utsparinger. Bunting av
armeringsjern bør benyttes ved større armeringsmengder.
Figur 10. Skjøtekoblinger.
Figur 11. T- hoder.
For vertikalarmering bør det benyttes samme senteravstand eller en multippel av denne i
hele konstruksjonens høyde. Lengden på vertikalarmeringen bør ikke overskride 4- 6
meter. Ved bruk av bøyler og føringer for vertikalarmeringen, må det kontrolleres at
armeringen lar seg plassere som forutsatt.
Velges enkle skjærbøyler mellom armeringslagene, utformes disse slik at de kan monteres
etter at horisontalarmeringen er plassert. Det bør velges en armeringsdimensjon som gjør
det mulig å justere vinkelen på stedet hvis nødvendig for å oppnå ønsket overdekning ved
spesielle behov. Lukkede bøyler benyttes normalt ikke. Det kan også velges bøyler
bestående av to sammensatte U-bøyler hvis geometrien eller byggbarheten krever det.
Løfteåkenes utforming og arbeidsplattformens utstrekning, samt konstruksjonens
geometri/utstrekning begrenser lengden på de horisontale armeringsjernene.
Bruk av skråmonterte jern bør unngås. Brukes denne type jern, må det påses at kollisjon
med løfteåk ikke oppstår.
Uten spesiell planlegging og tilretteleggelse tillater ikke glidestøp utstikkende skjøtejern.
Skjøtejern kan utføres i etterkant, ved utbøying av jern som er montert i slisser (kun
mindre dimensjoner som Ø10 og Ø12 ) eller forlengelse ved hjelp av prefabrikerte
gjengede jern med skjøtehylser eller spesialutformede skjøtemuffer, eventuelt ved bruk av
fast planlagt endeforskaling som gir plass til skjøtejern. Se Figur 12. Velges utbøying av
jern, må dimensjonen velges ut fra hensyn til overdekningen, bøybarhet og tillatt
dordiameter.
20
Riktig plassering av vertikalarmeringen sikres ved at det bygges en armeringsføring ca. 23 m over overkant form, se Figur 16. Føringen må ha en solid utforming, kunne lukkes,
samt gi regulerbar styring for armeringen. Føringen er alltid en viktig del av
totalkvaliteten, da denne blir montert litt ut av lodd med ”overpress” mot avviserne for å
sikre et riktig tverrsnitt. Videre er det viktig at planlagte skjærbøyler passer godt rundt
horisontalarmeringen med en god og kontrollert overdekning som resultat.
Horisontalarmeringen sikres tilstrekkelig overdekning ved at det på øvre formkant
monteres avvisere av stål ved hvert åk, se Figur 13 og Figur 14. For at det skal være mulig
å armere en glidestøpt konstruksjon er det en forutsetning at horisontalarmering plasseres
ut mot formsiden.
Figur 12. Skjøtekoblinger i bruk i midlertidig utsparing.
21
Figur 13. Armeringsavviser delvis skjult av betong.
Figur 14. Glideform med armeringsavvisere som sikrer
tilstrekkelig overdekning.
Koniske konstruksjoners vertikalgeometri kan begrenses på grunn av armeringen.
Blir krumningsradien i vertikalplanet for liten og armeringen består av grove dimensjoner
(ø25,ø32), er det vanskelig å justere armeringen med det normale føringssystem.
Resultatet kan bli at formen "kiler seg" når formen går inn, og motsatt, at overdekningen
blir for stor når formen går ut. Radius for overgangskurve i vertikalplanet ved bruk av
grove dimensjoner må vurderes nøye og diskuteres med erfarent glidepersonell og
prosjekterende hva som er mulig
Generelt ønsker entreprenøren færrest mulig posisjonsnummer, og minst mulig av
varierende bøyler. Dette gjøres for å forenkle logistikk.
5.5 Spennarmering
Montering av spennkabler, evt. kabelkanal og forankringer, gjennomføres samtidig med
de øvrige arbeider, og det stiller derfor strenge krav til forhåndsplanlegging og
tilretteleggelse før utførelsen.
For spennarmering benyttes normalt ett av to ulike systemer. Dette er injiserte og
uinjiserte spennsystem.
22
Injisert spennsystem består av kabelkanal og forankringer som monteres og støpes inn
sammen med den øvrige armering. Spennarmeringen (oftest en gruppe av spenntau) blir
så tredd inn eller trukket inn i kabelrørene etter at støpearbeidet er avsluttet. Når betongen
har oppnådd tilstrekkelig fasthet spennes spenntauene opp. Etter oppspenning injiseres
kabelkanalen for å beskytte spennarmeringen og slik at det oppnås samvirke mellom
spennarmering og den omliggende betongen.
Uinjiserte spennsystem består av spenntau satt inn med fett i en beskyttende strømpe.
Spenntauene kan leveres i store kveiler og kan prefabrikkeres i ferdige lengder påsatt
forankringer. Dette gjelder både enkelttau og bunter av flere spenntau. Disse monteres
sammen med den øvrige armering og støpes inn. Oppspenningen utføres på samme måte
som ovenfor, men uten noen form for etter-injisering. Spennarmeringen har i dette tilfellet
ikke kontinuerlig samvirke med betongen, og spennkreftene må da regnes som ytre laster.
Under planlegging og utførelse av spennarmeringen, må det tas hensyn til klatrestålets
plassering.
Forankringer kan plasseres både innen- og utenfor veggflaten. Utenforliggende
forankringer slik som er vist i Figur 15 og Figur 7 kan være en fordel, da de er enklest i
utførelse. Plassering av forankring inne i konstruksjonen, medfører normalt
tilleggsarbeider i form av ekstra utsparinger.
Figur 15. Spennarmeringsanker plassert utenfor vegglivet i pilaster.
Under prosjektering, må den samlede armeringsmengde i forankringsområdet
kontrolleres. Det må i den forbindelse tas hensyn til de begrensninger åk og utsparinger
gir.
23
5.6 Krav til betong
De grunnleggende krav til betongsammensetning er de samme ved bruk av
glideforskaling som ved annen støp. Dette er krav som den prosjekterende må ta stilling
til og spesifisere i hvert enkelt prosjekt:
a) krav til samsvar med NS-EN 206-1 (6)
b) trykkfasthetsklasse
c) bestandighetsklasse
d) største nominelle kornstørrelse i tilslaget
e) kloridinnholdklasse
I tillegg, for lettbetong og tungbetong:
f) densitetsklasse eller tilsiktet densitet
Tilleggskrav som ofte er aktuelle:
g) luftinnhold
h) krav til temperatur/temperaturdifferanser i herdnende betong
i) motstand mot vanninntrenging
I noen prosjekter kan det være andre og mer spesifikke krav som blir gjort gjeldende.
En ryddig og god betongbeskrivelse må tilstrebes. Bestandighetsklasse iht NS-EN 206 bør
benyttes og eventuelle tilleggskrav som ekstra silikastøv og lignende må vurderes nøye
før en eventuell beslutning. Dette fordi høyt finstoffinnhold i betongen reduserer
robustheten i betongens glideegenskaper. Dette er nærmere omtalt i kapitel 7.
Ved glidestøp vil det være spesiell fokus på avbindingstid og fersk betongs egenskaper.
Dette omtales nærmere i Styring av avbindingstidspunkt i betongen kapitel 7.7
5.7 Utsparinger og innstøpningsgods
Når glidestøp skal benyttes som utførelsesmetode må utsparinger og innstøpingsgods
tilpasses glidestøpmetoden.
Plassering og utførelse av utsparinger og innstøpningsgods bør bestemmes tidlig på grunn
av planlegging og produksjon av glideforskalingen. Her bør det være tett dialog mellom
prosjekterende og glideentreprenør.
Forskalingsmetoden tillater normalt ikke at innstøpingsgods stikker ut av vegglivet på
veggen som støpes. Det finnes forskjellige teknikker som muliggjør bruk av denne type
innstøpningsgods. Dette er å lage utsparinger og støpe inn innstøpningsgodset etter at
glideformen har passert. Glideformen kan også være utstyrt med en pilaster eller knaster
med et stenge som tas inn og ut. Paneler på glideformen kan også fjernes og erstattes med
forskaling som tilpasses innstøpingsgodset. En annen metode er å fylle sand isteden for
24
betong på utvalgte plasser i glideformen. Sanden kan enkelt fjernes etter at glideformen
har passert.
Varianter av innstøpingsgods og utsparinger bør begrenses mest mulig. Dette reduserer
faren for utførelsesfeil i tillegg til å forenkle logistikk og lagring.
Figur 35 viser utsparinger på veg ned i glideformen.
25
6 GLIDEFORMEN
Kapittelet omhandler parametere som må tas hensyn til ved prosjektering av glideformen
med tilhørende åk, hengende stillas med mer. Videre beskrives de ulike komponentene
som inngår i en glideforskaling mer inngående i forhold til hvilken funksjon de har, hvilke
hensyn som bør vurderes ved dimensjoneringen og årsaken til dette. Årsaker til uønskede
resultat grunnet feil i planlegging og utførelse, samt tiltak for å hindre dette blir også
omtalt her.
6.1 Glideformens oppbygning
Glideformen er bygd opp rundt løfteåkene. Det er her jekkene som klatrer på klatrestålet
er festet. Forskalingen og arbeidsplattformen er forbundet med løfteåkene. Under
arbeidsplattformen henger hengende stillas for inspeksjon og etterarbeid.
Vertikalarmeringen holdes på plass ved hjelp av armeringsføringer over
arbeidsplattformen. Løftingen av jekkene styres fra en sentral hydraulikkenhet.
Figur 16. Glideformen
Glideformen prosjekteres vanligvis av glideentreprenøren. Ved utforming av glideformen
må spesiell oppmerksomhet rettes mot åkplasseringen for å unngå kollisjoner med
utsparinger, innstøpningsgods og utstikkende/oppstikkende gjenstander. Åkenes
plassering og stivhet må tilpasses belastningene for den aktuelle glideformen. Jekkenes
løftekapasitet må være tilpasset de vertikale belastningene, slik at tilnærmet jevn
løftebevegelse av åkene oppnås.
26
6.2 Slipp
For at glideformen skal påvirke de nystøpte betongveggen minst mulig under
løftebevegelsene, monteres alle glideformer med «slipp». Slipp vil si at forskalingen
monteres noe skråstilt slik at det er 2-3 mm større åpning i bunnen av formen enn i
toppen, slik som vist på Figur 17. Når betong fylles i formen bidrar støpetrykket til å
forsterke denne forskjellen.
Negativ slipp må ikke forekomme siden dette vil forårsake løfteriss. Spesiell
oppmerksomhet må rettes mot konstruksjonshjørner for å unngå lokal klemming på
betongen når forskalingen løftes. Blir slippen for stor kan dette føre til valker og
utglidning på betongoverflaten.
Figur 17. Slipp ved montering av glideform.
6.3 Belastninger og dimensjonering
Dimensjonering av en glideform med åk, formhud, strekkfisker, arbeidsplattformer,
horisontalavstivninger, hengende stillas, rekkverk, adkomst etc. baseres på gjeldende
norske standarder og forskrifter. Spesielt dokumenteres krefter og effekter som har
innvirkning på slippen.
27
Figur 18. Støpetrykk (7).
De statiske beregningene omfatter normalt:
Dimensjonerende ensidig formtrykk 6 kN. (7)
Dimensjonerende laster på åk, arbeidsplattformer og hengende stillas, som
bestemmes for hver enkelt glidestøp.
Åk, glideform etc. som benyttes for innfesting av hengende stillas, dimensjoneres i
henhold til Arbeidstilsynets forskrifter.
Vindkrefter på glideformen. Vindkrefter på betongkonstruksjonen som må
overføres via glideformen til andre deler av betongkonstruksjonen.
Eventuelle laster fra sikring av konstruksjonen i byggefasen.
6.4 Glideformens stivhet
De enkelte cellene i en glideform avstives horisontalt for å opprettholde sin geometriske
form under glidestøpen. Normalt avstives glideformen i horisontalplanet bare ved øvre
strekkfisk/bueskive slik som vist på Figur 19.
28
Figur 19. Snitt av typisk glideform med stålplater festet til treform og strekkfisker/bueskiver.
Glideformens vertikale stivhet tilpasses avstanden mellom åkene og de belastninger,
deformasjoner, vridninger etc. som oppstår ved sentriske og eksentriske laster.
6.5 Åkets konstruksjon og stivhet
Åkenes funksjon er å holde sidene i en glideform i posisjon i forhold til hverandre under
1øfte- og støpeprosessen, ta opp betongtrykket ved støping i glideformen, overføre
horisontalkrefter i forbindelse med glideformens totale stabilitet etc., samt være
innfestingspunkt for løftejekkene og således overføre alle vertikale belastninger til
jekkene.
Avstanden mellom åkene tilpasses belastningen den får fra den aktuelle plassering i
konstruksjonen.
6.6 Løfteutstyr
Løftejekker finnes av forskjellige typer og størrelser. Løftejekkene klatrer normalt på
runde stenger eller rør (klatrestål).
Klatrestålet kan støpes inn eller trekkes opp etter avsluttet glid. Dersom klatrestålet skal
gjenvinnes, lages en utsparing i betongen rundt klatrestålet ved hjelp av et sleperør. Hullet
etter sleperøret må i etterhånd sikres tilstrekkelig drenering eller hullene må injiseres på
grunn av fare for frostsprenging.
I utvendige konstruksjoner som ikke er beskyttet eller innkledd anbefales innstøping av
massivt klatrestål for å unngå mulig frostsprenging. Jekkenes løftehøyde pr. slag er
normalt 15-30 mm. Når jekkene løfter vil de minst belastede jekkene løfte først og tyngst
belastede jekkene løfte til slutt.
29
Løftingen er vanligvis basert på oljetrykk og styrt fra en sentral enhet. Det er gunstig å
styre intervallene mellom hvert løft samt pumpeaggregatets start og stopp med hjelp av et
tidsur. Dette øker jekkekjørerens mulighet for kontroll.
Ujevn løfting av jekkene kan videre resultere i en overbelastning av klatrestålet med
utbøyning av klatrestålet som resultat. For å redusere risikoen for utbøyning av
klatrestålet kontrolleres belastningen av glidformen.
Pumpeaggregatet skal være utstyrt med manometer for avlesing av løftetrykket.
Jekkeutstyr som tillater justering av løftehøyden under glideprosessen er gunstig.
Jekkenes effektive løftekapasitet er begrenset av klatrestålets bæreevne.
6.7 Formhud
En har god erfaring med formhud bestående av glatte stålplater festet til treform eller
kassetter av stål.
Formhud av tre/finer anbefales generelt ikke, men kan benyttes ved lave
konstruksjoner hvor det er begrenset fare for groing, og hvor slitasjen er begrenset.
Benyttes formhud av tre må treverket vannes for å unngå uttørking av betongen.
Formhud av tre som er kledd med 1 mm stålplater har bedre isoleringsevne enn
stålkassetter og anbefales der det er behov for isolering mot kulde og varme.
Formhud av plast har blitt benyttet i andre land, men med varierende erfaring.
6.8 Arbeidsplattformer
Glideformens arbeidsplattformer dimensjoneres for ugunstigste kombinasjon av
dynamiske og statiske laster. Glideformens arbeidsplattformer danner, sammen med en
eventuell tilleggsavstivning ved øvre strekkfisk, en avstivning i horisontalplanet som skal
sikre betongkonstruksjonens geometriske form under glidestøpen.
Glideformens arbeidsplattform bygges slik at vanntilsig til glideformen unngås, ved for
eksempel fall bort fra formen. Arbeidsplattformen bør dessuten bygges så tett at
betongsø1 og lignende ikke kan falle ned på underliggende stillaser eller ned på bakken.
Det anbefales videre å ha et tett rekkverk for beskyttelse mot fallende gjenstander.
Arbeidsplattformen skal utføres i henhold Arbeidstilsynets forskrifter.
Normalt utføres det statiske beregninger av arbeidsplattformen.
30
6.9 Hengende stillas
Det bygges hengende stillas både ut- og innvendig på konstruksjonen slik som vist på
Figur 16. Det hengende stillaset benyttes til inspeksjon av betongoverflaten, utførelse av
herdetiltak, frilegging av innstøpningsgods samt eventuelt reparasjonsarbeid.
Stillaset henger under glideformen og må derfor monteres etter at glideoperasjonen har
kommet i gang. Stillasmonteringen må være forberedt slik at det raskt kan monteres når
det er oppnådd tilstrekkelig høyde til dette, og mens stillaset fortsatt er tilgjengelig fra
bakkeplan.
Stillasene utføres i henhold til Arbeidstilsynets forskrifter. Stillasforskriften definerer
denne typen stillas som et ”hengende stillas” (1).
Det utvendige stillaset må spesielt sjekkes for vindkrefter som kan oppstå.
Normalt blir glideformen beskyttet ved at det monteres presenning eller fiberduk fra
hengestillas til topp rekkverk arbeidsplattform.
6.10 Nivå og skjevhetskontroll
Høyder kontrolleres med målebånd. Avvik i horisontalplanet kontrolleres med vannvater
eller tilsvarende. Avvik i vertikal retning kontrolleres med optisk lodd eller laser. Dette er
nærmere omtalt i kapittel 9.4.
6.11 Montering av glideformen
Under montering av formen, må det passes på at oppstikkende jern fra fundamentet får
foreskrevet overdekning. Eventuelle avvik registreres og tiltak settes i verk slik at
tilstrekkelig overdekning sikres.
All armering innen glideformens høyde må være montert innen støpestart. Korrekt
overdekning skal sikres ved å montere avvisere som henger på overkant av glideformen
slik som vist på Figur 14. Glideform med armeringsavvisere som sikrer tilstrekkelig
overdekning.
Lengden på avviserne bør være slik at de har anlegg mot to horisontale jern. Avstanden
mellom avviserne må tilpasses armeringsdimensjon og glideformens geometri, men bør
ikke overstige 2 m. Avviserne skal ikke stikke så dypt ned i formen at de forårsaker spor i
betongen. De må kunne demonteres under glideprosessen for rengjøring og montering av
utsparinger, innstøpingsgods o.l.
Montering av utsparinger og innstøpningsgods innen glideformens høyde, avviker ikke fra
utførelsen ved andre støpearbeider.
Glideformen med åk, arbeidsplattformer, hengende stillaser, horisontalavstivninger,
31
armeringsføringer, nivåkontroll etc. monteres i henhold til kontrollerte tegninger og
beregninger. Glideformen monteres med foreskrevet slipp.
Åk og jekker monteres i parallelt med veggens retning.
Særlig oppmerksomhet rettes mot provisoriske understøttelser av glideformen, åkene,
arbeidsplattformene, betonglommer og armeringslagre. Understøttelsene skal være
dimensjonert og montert for ugunstigste kombinasjon av de belastninger som opptrer
innen glidejekkene tar over belastningene.
For å redusere friksjonen mellom formhuden og betongoverflaten påføres formhuden
belegg som gjør at overflaten ikke fester seg til betongen før løftingen av formen har
startet. Enkelte typer belegg kan misfarge betongoverflaten.
6.12 Endring av veggtykkelse med kassetter
Avtrappede tverrsnitt og reduksjon i veggtykkelse er også mulig å få til med
glidestøpsteknikken. Dette oppnås ved å sette inn eller ta ut kassetter slik som vist på
Figur 20 og Figur 21.
Å endre veggtykkelsen krever planlegging. Fribordene må økes for sette ned kassettene.
Dette betyr at betongtilførselen opphører, men formen fortsatt løftes i takt med betongens
avbinding slik at betongnivået havner lavere i forma. For å unngå kaldskjøt må det
vurderes om det er nødvendig å øke betongens avbindingstid.
32
Figur 20. Glideform når veggtykkelsen blir større.
Figur 21. Glideform når veggtykkelsen blir mindre.
6.13 Konisk Glideform
Konisk glideform benyttes der konstruksjonens geometri endres gradvis over hele eller
deler av konstruksjonens høyde. Både konstruksjonens veggtykkelse og radius kan endres.
Eksempler på konstruksjoner som kan utføres med konisk glideform er skorsteiner, skaft
på oljeplattformer, brutårn, vindmølletårn etc.
Konisk glideform har samme funksjon som en tradisjonell form, men kan endre vegggeometrien både vertikalt og horisontalt ved hjelp av justering av formpaneler. Formen er
bygget av stål og ved for eksempel endring av radius skrur man åket inn eller ut og
formpanelene sklir over hverandre slik som vist på Figur 22. Justeringen gjøres enten
manuelt eller hydraulisk. Figur 23 viser hvordan en konisk glideform kan være bygd opp.
33
Figur 22. Overlappende formpaneler.
Figur 23. Prinsipp for konisk glideform.
Før glideopperasjonen startes må det foreligge en klar plan for hvordan glideformen skal
endres i forhold til elevasjonen. Til dette formålet utarbeides et kjøreskjema som angir når
og hvor det skal justeres/skrues i forhold til antall løft. Eksempel på kjøreskjema er vist i
vedlegg v. Geometrien kontrolleres mot merking på form samt innmåling.
Normalt kan formen endres inntil ca. 50 % av startposisjon uten stopp, over dette må
forma bygges om underveis. Når det gjelder helningsvinkel anbefales normalt inntil ca.
34
20o. Det er blitt utført opp mot 35o, men spesielle tiltak må da utføres. Krumning bør være
maks 10 cm per meter, 5-8 cm per meter er anbefalt som en praktisk øvre grense.
På en glideform for konisk glid flyttes åkene langs en overliggende bjelke slik som vist på
Figur 23. Diameter ned mot 1,5 m bør unngås på grunn av at det vil være begrenset plass
å flytte åkene.
Ved spesielle tårn og høye skorsteiner benyttes det normalt en innvendig vinsj til transport
av armering og betong slik som vist på Figur 24.
Figur 24. Konisk glideform med vinsj
35
7 BETONG
En velegnet betong er den viktigste forutsetningen for å kunne gjennomføre en vellykket
glidestøp. Dette kapitlet omhandler anbefalinger for betongen som er planlagt brukt i
glidestøp. Dette inkluderer krav og anbefaling til materialer og sammensetning. Videre er
også styring av avbinding i betongen og viktigheten av dette for glidehastigheten for
glidestøp beskrevet i kapitlet.
7.1 Prekvalifisering av betong
Alle delmaterialer til betongen må tilfredsstille kravene i de relevante standarder. I tillegg
må avbindingsegenskapene være tilpasset ønsket glidehastighet. Betongen må være stabil
i ønsket konsistensklasse, noe som innebærer blant annet moderat eller høyere
fillerinnholdet i betongen. En godt pumpbar betong har som regel tilfredsstillende
stabilitet og finstoffinnhold.
Prekvalifisering av betongen består av prøveblanding for å vurdere betongens
støpelighets- og avbindingsegenskaper. Dette innebærer at konsistensen på betongen
måles (synk og synkutbredelse) gjerne over 2 timer samt at avbindingstidspunktet
registreres. Er det flere tilslagsmaterialer og/eller bindemidler så vurderes resultatene opp
mot hverandre. I tillegg er trykkfastheter sentralt. Prøveblandinger som er utført på
laboratoriet må verifiseres på byggeplass med bruk av planlagt blandeverk.
7.2 Forberedelse
Før oppstart av en glidestøp skal det påsees at logistikken rundt materialer og betong er på
plass. Logistikken må passe inn i alle andre parallelle aktiviteter som ellers foregår. Dette
for hindre utilsiktet stopp eller variasjon i materialene under glidestøpoperasjonen. Dette
henger direkte sammen med planlegging av betongleveranser, se kapittel 8.
Ved store glidestøp-prosjekter, vanskelige geometriske utforminger eller ved spesielle
krav til overflate (farge, struktur etc.), bør det vurderes å utføre en prøveglid under mest
mulig identiske forhold (betongsammensetning, formhud, klima etc.) som for den
konstruksjonen som skal støpes. Aktørene bør benytte prøvestøpen for å sjekke
prosedyrer, logistikk, kommunikasjon og som opplæring av nøkkelpersonell.
Formålet med en prøveglid kan være å prøve ut alternative betongsammensetninger,
materialer og overflatebehandlinger og verifisere spesielle forhold mht. utførelsen, f.eks.
avbindingstid o.l. Nødvendigheten av gjennomføring av en prøveglid må vurderes i hvert
enkelt tilfelle.
36
7.3 Oppstart og gjennomføring – utstøping
Ved oppstart og oppfylling av form, støpes betongen ut lagvis i jevne lag i glideformen.
Dersom avbindingstiden i betongen er tilpasset glidehastigheten, vil start løfting av
glideformen kunne skje rett før formen er fylt opp med betong.
7.4 Sammensetning
De grunnleggende krav til betongsammensetning er i prinsipp den samme ved bruk av
glideforskaling som ved annen støp. Parametere som siktekurve og masseforhold kan
imidlertid ha en effekt på betongens ”glidevennlighet”, og det anbefales at betongens
egenskaper vurderes før bruk dersom masseforholdet er særdeles lavt (vb-tall < 0,35
avhengig av egenskapene) eller siktekurven for tilslag har f.eks. lite finstoffinnhold.
I tidlig fase etter at betongen blir støpt ut, vil det dannes et glidesjikt mellom glidepanelet
og betongen som består av betongens ”matriks” (finstoff, sement og væske). Det er
”matriksen” i dette glidesjiktet som kan påvirke betongens ”glidevennlighet”, spesielt i
perioden før og under avbinding.
Sementens egenskaper varierer med blant annet finhet og til dels alder. Høy finhet i
sementen eller ved bruk av større dosering av silikastøv (>4%), gir vanligvis en mer
klebrig betong hvor støpelighetsegenskapene må vurderes i hvert tilfelle, eventuell med
videre utprøving/kvalifisering i prøvestøp. Det anbefales også å benytte sement som er
minst 1 uke eller eldre i betongproduksjonen. Dette for å unngå høy temperatur i
sementen.
Betongsammensetningen skal tilfredsstille de spesifiserte krav for konstruksjonen.
Normalt bør Dmax for tilslagsmaterialet være i området 16- 22 mm. Ved kraftig armerte
konstruksjoner, ved første støpelag mot fundament og ved oppstart etter en stopp, kan en
reduksjon i steinmengden være aktuelt. Dette for å unngå separasjon av betongen samt å
etablere så god heft som mulig mellom gammel og ny betong.
Ved utførelse av glidestøp er det viktig å unngå utilsiktede variasjoner i betongkvalitet, og
det er spesielt viktig med nøyaktig og god styring av betongens avbindingstid.
Tilslag < 8 mm bør fortrinnsvis være naturgrus. Benyttes blanding med knust tilslag i
denne fraksjon, må støpeligheten kontrolleres og eventuelle konsekvenser vurderes på
forhånd.
Tilsetningsstoff kan benyttes for å endre egenskapene i fersk betong. Støpeligheten kan
justeres ved hjelp av plastifiserende eller vannreduserende tilsetningsstoff (P, SP-stoff).
Luftinnhold kan justeres ved bruk av luftinnførende tilsetningsstoff. Luftinnførende
tilsetningsstoff tilsettes for å få økt frostbestandigheten i betongen. Det har også vist seg
at betongens ”glide-egenskaper” kan bli forbedret ved bruk av luftinnførende
tilsetningsstoff (8). Retarderende og akselererende tilsetningsstoffer kan benyttes for å
justere avbindingstidspunktet i betongen.
37
7.5 Siktekurve
Siktekurven som benyttes i betong for glidestøp bør være velgradert. Fillerinnholdet i
tilslaget inngår som en del av matriksen i betongen, og det kan anbefales at
matriksinnholdet er såpass stort at det gir et matriksoverskudd i betongen. Et
matriksoverskudd vil i utgangspunktet bidra til en bedre støpbar betong samt at det dannes
en glidesjikt i betongen mot glidepanelet.
7.6 Fersk egenskap / støpelighet
Betongen må ha en god støpelighet som er tilpasset geometri og armeringsmengde for å
sikre en tilfredsstillende utstøping og komprimering. Normalt bør betongens synkmål ved
utstøping ikke være mindre enn 150mm. Slump på 200mm og høyere har i mange tilfeller
vist seg å være gunstig ved tett armering. Betongen må ha en sammensetning slik at
separasjon unngås. Generelt har det vist seg at god støpelighet i betongen gir et godt
utgangspunkt for god kvalitet på utstøping og kvaliteten av den herdnede betongen.
Ved høye glider med henholdsvis lavt betongforbruk og lang transportavstand kan
slumptap kontra ønske om kort avbindingstid være et problem. Slumptap i tiden fra
blanding frem til utstøping av siste betongen av et lass bør derfor undersøkes ved
prøveblandinger og realistisk transport. Valg av type og dosering av tilsetningsstoff gjøres
på grunnlag av dette.
7.7 Styring av avbindingstidspunkt i betongen
Betongens avbindingsegenskaper i forbindelse med glidestøp er sentrale. Avbindingen til
betongen må være i samsvar til ønsket glidehastighet. Avbindingstidspunktet kan justeres
ved bruk at retarderende og akselererende tilsetningsstoff. Også betongtemperaturen kan
benyttes til å justere betongens avbindingstidspunkt.
Ved glid av konstruksjoner med enkle tverrsnitt, som f.eks. industriskorsteiner, brosøyler
o.l. kan det være ønskelig med høy glidehastighet. Avbindingstiden i betongen kan her
være en begrensning.
På store og komplekse glider karakterisert med stor armeringsmengde, utsparinger,
innstøpningsgods o.l. vil det være den totale arbeidsmengden som styrer glidehastigheten.
Dette medfører at betongens avbindingstid må kunne reguleres innenfor relativt vide
rammer. Se også kapittel 8.4 Løfting av glideformen.
Ved bruk av retarderende eller akselererende tilsetningsstoff bestemmes
betongsammensetningens avbindingstid som funksjon av doseringsmengde. Siden
temperatur også påvirker avbindingstidspunktet bør prøving gjennomføres med realistisk
temperatur i betongen, se Figur 26. Egnet tilsettingsstoff til betong benyttes for å justere
avbindingstidspunktet i betongen. Avbindingsstidspunktet vil også variere med type
sement og eventuelt tilsatte pozzolanmaterialer som flygeaske eller slaggsement. Ved
høyt innhold av flygeaske eller slaggsement i betongen vil avbindingstidspunktet ofte
forsinkes. Dette medfører lavere glidehastighet.
38
R-tilsetning ml/100 kg sement
Avbindingstidspunkt i betong ved forskjellig
R-tilsetning og temperatur
900
800
700
600
25 °C
500
20 °C
400
15 °C
300
200
100
0
0
5
10
15
20
25
Avbindingstidspunkt i timer
Figur 25. Eksempel på målte avbindingstidspunkt i betong for glidestøp
På basis av prøving skal det utarbeides plan for dosering av tilsetningsstoff ved oppstart
og kjøring av gliden samt rutine for retardering av betongen ved planlagt nødvendig
produksjonsstans og eventuelle avbrudd i glidestøpen. Ønsket variasjonsområde for
betongens avbindingstid må avklares som en del av planleggingen av
glidestøpoperasjonen (omtalt nærmere i kapittel 6).
Avbindingstiden styres også ved endring av den ferske betongens temperatur ved
utstøping. Dette krever at sammenhengen mellom betongtemperatur og avbindingstid for
den aktuelle betongsammensetning og dosering av tilsetningsstoff er dokumentert på
forhånd gjennom utførte forsøk.
Ved bruk av glideforskaling vil utstøpte betonglag i formen bli oppvarmet av
underliggende lag hvor herdningen av betongen har startet. Dette vil fremskynde den
overliggende betongens avbinding og må tas hensyn til ved planlegging og vurdering av
glidehastighet. Å ta vare på denne ”undervarmen” kan være viktig ut fra ønske om jevn
glidehastighet, og jevn herdefront.
Justering av glidehastighet ved hjelp av tilsetningsstoff under glidestøp må gjennomføres
trinnvis. Spesielt viktig er dette når glidehastigheten skal økes. Større justeringer av
retarderende tilsetningsstoff på en gang kan medføre at betongen binder av før tidligere
utlagt betong. Noe som kan medføre at man mister kontroll over herdefronten i
glideformen.
39
8 PLANLEGGING AV GLIDESTØP
Hensikten med planleggingen er at glidestøpen skal kunne gjennomføres som en
forutsigbar, sikker og økonomisk operasjon. Det ferdige byggverk skal oppfylle relevante
tekniske krav gitt i produksjonsunderlaget.
Dette kapitlet omhandler planleggingen av en glid, og tar hovedsakelig for seg viktige
parametere og forutsetninger som må vurderes før glidestøpen kan starte.
8.1 Grunnlag for planlegging
En stor del av planleggingen for en glidestøp går på å identifisere og redusere risiko.
Grunnlaget for planleggingen må fastlegges så tidlig som mulig i prosessen. Momenter
som legger grunnlaget for planleggingen er:
Kontraktens krav. Omfang av arbeidet, spesielle krav, spesielle former, krav til
overflater, toleranser, betongkvalitet eller spesielle forhold på byggeplassen.
Valg av glideoperatør, slik at man tidlig kan starte et samarbeid om blant annet
prosjekteringen.
Prosjekteringen av form. Dette må ses i sammenheng med armering,
innstøpingsgods, utsparinger og spennarmering.
Kran, hva er gunstig og mulig med hensyn til krankapasitet. Backup løsninger må
også vurderes.
Glidehastighet, blir vurdert på grunnlag av tilført betongmengde,
utstøpingsmetode, bemanning på forma, krankapasitet, tilrigging, glidens
kompleksitet etc.
Armeringsmengde og kompleksitet
Betongtilførselen må planlegges med hensyn glidehastighet, transportmetode og
mengde.
Reserveløsninger i tilfelle svikt på blandeverk, transport av betongen eller
strømtilførsel..
Tilkomst til glideformen.
Lysbehov på og rundt glideformen, samt innvendig under arbeidsplattformen og
lagerområder.
Vanntilførsel, blant annet til glideformen og betongmottaket.
Behov for eventuell kjøling og/eller isolering og varmetilførsel av glid.
40
Riggplan (gangveg, lagerområdet, leveranser av for eksempel betong og armering,
hvilke materiell går det mest av og hvordan bør dette ligge i forhold til lett og rask
tilgang for kran).
Behov og tilgang på bemanning og nøkkelpersonell.
Vaktliste (kranoperatør, elektriker, mv).
Planlegging av kompliserte operasjoner under glideoperasjonen, som for eksempel
etablering av ny vegg, fjerning av vegg ved å kappe form og lignende.
8.2 Glidehastighet
En normal glidehastighet vil ligge mellom 2 til 4 meter/døgn. Det er mulig å gli raskere
enn 4 meter /døgn. En lav glidehastighet gir lettere groing på forma, en høy glidehastighet
gir lett uønskede konsekvenser ved selv små driftsforstyrrelser. Det vil alltid være en
begrensende faktor som gir rammen for glidehastigheten. Dette kan f.eks.være
betongtilførselen, inntransport og utstøpingskapasitet, innstøpingsgods, armeringsmengde
etc. Innenfor en fornuftig glidehastighet optimaliserer en den begrensende faktor, og
tilpasser den øvrige ressursinnsatsen til tilsiktet glidehastighet.
Det mest gunstige er å holde jevn hastighet fra start til slutt. Må en variere hastigheten, må
dette planlegges både med hensyn til betongsammensetning og mannskap.
Eventuelle endringer i glidehastighet planlegges i god tid og kommuniseres til alle
involverte parter. Glidediagram er et nyttig verktøy for å planlegge forholdet mellom
glidehastighet og betongens avbindingstid. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 8.3.
8.3 Glidediagram
For å få til en vellykket oppstart av en glidestøp, og dersom glidehastigheten skal endres
under veis i glideoperasjonen, er det en forutsetning å ha kontroll på forholdet mellom
betongens glidehastighet og avbindingstid. Glidediagram er et godt planleggingsverktøy
til dette formålet.
I et glidediagram tegnes høyder av betydning inn i et koordinatsystem med tid langs xaksen og kotehøyde langs y-aksen. Høydene som plottes er ok. glideform, ok. betong,
herdefront og uk. glideform. Figur 26 viser et glidediagram der oppstarten av en
glideform er plottet.
41
Figur 26. Glidediagram for oppstart av glidestøp.
Når formen fylles opp under oppstarten, må dette gjøres lagvis på samme måte som det
gjøres når gliden er i gang, slik at herdefronten stiger gradvis oppover i stedet for at alle
betonglagene herder samtidig.
I glidediagrammet er det lagt opp til en glidehastighet på 3 m per døgn, dvs.12,5 cm/time.
Som det framgår av glidediagrammet støpes det opp lagvis. Først støpes et 30 cm
betonglag, videre fylles forma med fire lag på 20 cm. Siden det legges opp til en
glidehastighet på 12,5 cm per time og det støpes 20 cm tykke lag skal det påbegynnes et
nytt betonglag med et intervall på 1,6 timer.
Avstanden parallelt med x–aksen, mellom gjennomsnittlig topp betong og herdefronten er
betongens avbindingstid. Som det fremgår av glidediagrammet i figur 1 må betongen ha
en avbindingstid på 6.5 timer for å oppnå en glidehastighet på 12,5 cm/t (3 m per døgn).
For å redusere risikoen for at betongen fester seg til forskalingen er det vanlig å begynne å
løfte litt før betongen har bundet av. I Glidediagrammet i figur 1 planlegges det å starte
første løft etter 5,5 timer.
Figur 27 viser et glidediagram der glidehastigheten reduseres på grunn av at
veggtykkelsen skal endres. Spranget legges inn på kote 1260. Denne operasjonen
innebærer at fribordet økes, slik at det kan settes inn kassetter i glideformen for å redusere
veggtykkelsen. Fribordet er avstanden mellom betongoverflaten og toppen av
glideformen.
42
Figur 27. Glidediagram for reduksjon av veggtykkelse.
Betongens avbindingstid økes i tre trinn fra 6,5 timer til 9,5 timer. Tiltaket for å øke
betongens avbindingstid settes i verk ca. 3,5 timer før overkant forskaling har kommet
opp til kote 1260. Når betongen er støpt ut på kote 1260 opphører betong fyllingen i 5
timer slik at fribordet økes og innsettingskassettene monteres.
Det oppnås et fribord på 40 cm før det støpes ut et nytt betonglag med en avbindingstid på
7,5 timer. Betongens avbindingstid reduseres gradvis tilbake til 6,5 timer. Etter dette
fortsetter gliden som normalt ved at glidehastigheten økes og fribordet reduseres.
Glidediagram skal også benyttes til å registrere høyder mens gliden går. Ved å plotte
overkant glideform, gjennomsnitt topp betong samt herdefronten, kommer det tydelig
frem glidehastighet samt hvilken avbindingstid betongen har til en hver tid. Bruk av
glidediagram er en oversiktlig metode å kommunisere til neste skift hva som har skjedd
foregående skift og hvilken avbindingstid som er planlagt for deres skift.
Avbindingstiden som fremgår av glidediagrammene gjelder fra betongen er plassert i
forma og fram til avbinding. Betongens virkelige avbindingstid måles fra betongen blir
blandet. Transporttid og halve tømmetiden må derfor legges til slik at dette tas med i
vurderingen.
8.4 Organisering av glideoperasjon
En glidestøp innebærer normalt at arbeidsstyrken og arbeidsledelsen på plassen må økes i
perioden glidestøpen gjennomføres. Arbeiderne ankommer kort tid før gliden starter, de kan
være hentet inn fra flere forskjellig firmaer og mange av dem kan være ukjent med glidestøp.
43
For å unngå ulykker og sikre et godt resultat på arbeidet bør det være utarbeidet et
informasjonsopplegg som orienter om rutiner og fordeler arbeidsoppgaver og ansvar. HMS
tiltak vil være sentrale tema i dette informasjonsopplegget. Kapitel 3 som omhandler HMS,
går nærmere inn på dette.
Informasjonsopplegget bør bestå av en samling dokumenter som er av betydning for glideoperasjonen. Disse dokumentene må gjennomgås med alle involverte parter. Eksempler på
denne typen dokumenter er:
Prosedyre for glidestøp
Organisasjonskart
Bemanningsplan med skiftansvarlig
Kontaktinformasjon for nøkkelpersonell og leverandører
Eventuelle detaljprosedyrer og skisser
8.5 Riggplan
En riggplan er et hjelpemiddel for å organisere byggeplassen i forhold til disponible
arealer, produksjonsutstyr, trafikk og sikkerhetsutstyr.
På en glidestøp skal det lages en detaljert riggplan for arbeidsplattformen som viser alt
utstyr som er nødvendig under glidestøpen. Planen skal inneholde tilkomst til og fra
arbeidsplattformen, tilkomst til hengestilas, strømtilførsel, uttak for vibratorer, vann,
søppelkasser, brannslukkere, førstehjelpsutstyr og belysning.
Kranplassering og krandekning samt lagerområder er vesentlig i forhold til planleggingen
av en glidestøp. Disse elementene kan enten tas med på riggplanen for arbeidsplattformen
eller tas med på en større områdeplan som viser hele byggeplassen.
Figur 28. Vækerø, Glid Hydrogarasjen 2007
44
8.6 Glidelister og hjelpetegninger.
For å få oversikt over innstøpingsgods og utsparinger bør det lages glidelister. Ved
komplisert armeringsføring eller dersom innstøpingsgods er vanskelig å montere kan det
være fornuftig å lage hjelpetegninger eller armeringsnøkler.
Glidelister: Tabeller der alt av innstøpingsgods og utsparinger som skal inn i
konstruksjonen er listet opp. Av tabellen framgår type, plassering horisontalt og vertikalt
samt plass for signatur for utførelsen. Listen benyttes som et kvalitetssikringstiltak for å
sikre et innstøpingsgods eller utsparingen blir korrekt montert. Vedlegg iv viser et
eksempel på en glideliste.
Armeringsnøkler: Skisse for legging av armeringen, utarbeidet for hvert nivå i oppriss, der
en også tar med spennarmering og innstøpingsgods. Det er bare vanlig å lage
armeringsnøkler til kompliserte konstruksjoner.
Større / komplisert innstøpingsgods: Dersom innstøpingsgodset er vanskelig å montere på
grunn av størrelse eller utforming kan det være nødvendig å lage egne skisser eller
arbeidsbeskrivelser som viser hvordan dette arbeidet tenkes utført.
8.7 Kollisjonskontroll
Under en glidestøp blir de enkelte elementene montert etter hvert som støpen beveger seg
oppover. For å unngå at innstøpte elementer kommer i konflikt med hverandre når de
monteres eller skaper komplikasjoner på andre måter, må plasseringen av utsparinger,
innstøpningsgods og armering koordineres grundig. Åkenes plassering må også sees i
sammenheng med dette.
Ny teknologi som prosjektering med BIM forenkler prosessen med kollisjonskontroll.
8.8 Monteringsarbeider etter oppstart
Ved oppstart av en glidestøp vil glideforskalingen normalt hvile på konstruksjonens
fundamenter. Hengestillasene kan derfor ikke monteres før glideforskalingen er løftet ca.
en meter. Arbeidet bør også ferdigstilles før glideforskalingen er løftet så høyt at
hengestillasen ikke lenger er tilgjengelig fra bakkeplan. Det ekstra mannskapsbehovet
dette arbeidet medfører må det tas høyde for i planleggingen.
Ved kompliserte glidestøparbeider forekommer det at formen må bygges om eller
kompletteres. Ombygging eller komplettering må planlegges i detalj og gjennomføres
etter en på forhånd fastlagt prosedyre slik at tilsiktet kvalitet og planlagt hastighet oppnås.
45
9 GJENNOMFØRING AV GLIDESTØP
Det krever en ledelse som har kompetanse, forstår og som kan sikre samspillet mellom de
ulike aktørene og aktivitetene som inngår i prosessen. En forutsetning for et godt resultat
er nøye og detaljert planlegging hvor alle involverte kjenner sine oppgaver og
gjennomfører dem som forutsatt. Krav til kunnskap og kompetanse gjelder spesielt for
utførende part, og kravene blir høyere desto mer kompleks en glidestøp er. Dette samt
forhold som bør ivaretas under gjennomføringen av selve glidestøpen blir nærmere omtalt
i dette kapitlet.
9.1 Oppstart av glidestøp
Før glideoperasjonen starter bør det gjennomføres et oppstartsmøte der det gjennomgås
hva som skal gjøres, spesielle utfordringer knyttet til glideoperasjonen og alle
arbeidsoppgaver og ansvar fordeles. Dette sikrer at alle involverte parter vet hva som skal
gjøres og hvilke oppgaver de har. Dette er grundigere omtalt i kapittel 3 og kapittel 8.
Før fyllingen av formen starter skal støpeskjøten være fri for løse partikler, is og snø. I
kalde perioder vil avkjøling av betongen i de første lagene være et problem siden et
nedkjølt fundament trekker varmen ut av den ferske betongen og utsetter
avbindingstidspunktet til betongen. Under slike forhold bør spesielle tiltak for å redusere
varmetapet vurderes. Slike tiltak kan være oppvarming på innsiden av formen, eller å
montere varmekabler inne i nederste del av veggene som skal støpes. Varmekablene vil da
kompensere for temperaturtapet.
Når formen fylles under oppstarten av en glidestøp må dette gjennomføres på samme
måte som det gjøres mens gliden er i gang, ved at formen fylles lagvis med gitte
tidsintervall. Fylles formen for raskt blir det lite å gjøre mens en venter på å begynne å
løfte formen og veldig travelt når betongen binder av. Det er en god regel å fylle opp
formen med den hastigheten du har tenkt å gli.
Planlegges det med en glidehastighet på tre meter i døgnet må formen fylles i henhold til
dette. 3m per døgn tilsvarer 12 cm/time. Støpes det ut 20 cm tykke betonglag må det
påbegynnes et nytt betonglag med et intervall på 1,6 timer.
Betongen skal støpes ut i jevne lag og vibreres. Første laget bør være 250-300 mm, øvrige
lag ca 200 mm. Betongen må legges ut i komplette lag langs hele formen, slik at
herdefronten blir lik over hele formen når betongen binder av. Det må bestilles nok
betong slik at man kommer rundt hele tverrsnittet. En vanlig feil er at det tømmes for mye
betong et sted. Oppnås ikke en jevn herdefront kan dette medføre problemer når løftingen
starter.
46
Figur 29. Lagvis oppfylling av form.
Oppstarten av en glidestøp må være nøye gjennomtenkt slik at fyllingsrutiner og
avbindingstid er tilpasset planlagt glidehastighet. Glidediagram kan være til god hjelp for
å planlegge av fyllingsrutiner. Glidediagram er nærmere omtalt i 8.3.
Avstandspinnene fjernes når formen fylles med betong i oppstarten. Etter at betonglag 4
eller 5 er lagt ut og betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet kan løfteoperasjonen starte.
9.2 Beskyttelse mot vær og vind
Betongens avbindingstid er strekt temperaturavhengig. Under glideopperasjonen må det
derfor tilstrebes å holde temperaturen jevn over hele tverrsnittet slik at herdefronten
holdes på et så jevnt nivå som mulig. Å ta vare på herdetemperaturen for å redusere
betongens avbindingstid og øke glidehastigheten er også vanlig.
Forhold som vind og nedbør kompliserer dette ved at det bidrar til nedkjøling av hele eller
deler av konstruksjonen. I mange tilfeller må det derfor gjøres tiltak for å kompensere for
dette. Slike tiltak kan være å kle inn hengestillasen med duk eller presenning. Tette igjen
utsparinger og eventuell tilleggsoppvarming. Ved høye temperaturer kan det også være
aktuelt med forskjellige kjøletiltak.
De forhold som sterkest påvirker utførelsen er:
Temperaturer ned mot og under 0 °C og + 30-40 C.
47
Forhold som gir ulike herdebetingelser for forskjellige deler av glideformen (sol og
vind).
Kraftig regn eller snøvær.
Figur 30. Innkledning av hengestillas med presenning.
Det er vanskelig å hindre vannansamling i formen. Armeringen som stikker opp av forma
fanger mye vann som samles nede i forma. Når det regner må betongen støpes på en slik
måte at vannet fortrenges fremfor at det støpes inn eller blandes med betongen. Ausekar
eller småpumper bør være tilgjengelig slik at vannansamlinger effektivt kan fjernes.
Ved vindstyrker over 18-20 m/s vil det være fare for driftsforstyrrelser, bl.a. på grunn av
hindret bruk av kraner.
Forventes ekstreme værforhold, må egne prosedyrer utarbeides.
Ved vanlig fremdrift, eksponeres den utstøpte betongen mot det fri 6 - 8 timer etter
utstøping og under de fleste forhold er det nødvendig å treffe særskilte tiltak for
beskyttelse av betongen. Slike tiltak kan ha som formål å ha styring med følgende
forhold:
• Herdetemperatur
• Temperaturgradienter.
• Uttørking.
• Frost.
• Utvasking fra nedbør og evt. vanning.
48
Dersom flikk, reparasjoner eller annet etterarbeid skal utføres umiddelbart under
glideformen, må en eventuell beskyttelse gi anledning til dette.
Det er i prinsippet ingen forskjell mellom inn- og utvendig beskyttelse. I mange tilfeller
kan tilfredsstillende innvendig beskyttelse oppnås ved tette arbeidsplattformer samt ved å
hindre trekk gjennom gliden. For å hindre trekk kan gjennomgående utsparinger i veggene
gjøres tette.
I små lukkede celler kan temperaturen bli svært høy. Ekstra lufting eller andre kjøletiltak
kan derfor være nødvendig for a unngå ujevn herdefront og problemer med groing på
glidepanel.
9.3 Løfting av glideform
Etter at 4. eller 5. betonglag er utstøpt og det første betonglaget begynner å binde av, kan
løfteoperasjonen starte. For å redusere risikoen for fastbrenning er det vanlig å begynne å
løfte litt før betongen har bundet av. De første løftene bør være korte, ca 10 – 15 mm slik
at ikke høyden på den frilagte betongen blir for stor før betonglaget har rukket å binde av.
Etter at første eller andre løftet er gjennomført er det mulig å inspisere den frilagte
betongoverflata og vurdere om betongen har bundet av.
Når oppstarten er gjennomført fortsetter glideoperasjonen i forutsatt hastighet.
Løftehastigheten må tilpasses det arbeidet som skal gjøres og betongens avbindingstid.
Løftes det for raskt slik at betongen ikke har fått tilstrekkelig fasthet, kan det oppstå
utbulinger, eller at betongen raser ut under glideforskalingen. Løftes det for langsomt i
forhold til avbindingstiden vil dette kunne forårsake groing på glideformen samt skader på
betongoverflaten.
Herdefronten skal normalt ligge 20-30 cm over underkant av glideformen. Herdefrontens
plassering i forhold til underkant forskaling kontrolleres ved hjelp av en såkalt hyrdestav.
Dette et 12 mm armeringsjern som er bøyd i den ene enden slik som en hyrdestav.
Hyrdestaven stikkes ned i betongen for å konstatere hvor herdefronten ligger.
Herdefronten befinner seg i formen der hvor staven møter så mye motstand at det ikke er
mulig å stikke dypere.
Dersom det er dårlig samsvar mellom betongens avbindingstid og glidehastighet, må det
gjøres endringer i tilsetningstoff dosering eller betongtemperaturen slik at avbindingstiden
til betongen tilpasses ønsket glidehastighet.
For at herdefronten skal ligge så jevnt som mulig i formen er det viktig at det støpes ut i
jevne lag. At hele laget støpes ut, og at det benyttes samme start og stopp sted i hvert lag.
Er glidehastigheten spesielt lav bør lagtykkelsen reduseres til 5 – 10 cm. Formen skal til
en hver tid være toppet, men ikke overfylt.
Når betongen i glideformen herder vil det oppstå bindinger mellom glideformen og
betongen. Glideformen må løftes flere ganger i timen for å bryte bindingene slik at ikke
glideformen kleber seg til betongen. Ved lav glidehastighet er det en fordel å ha lav
49
løftehøyde på jekkene. Dette muliggjør en lavere glidehastighet enn ved større løftehøyde
på jekkene, ettersom den totale løftehøyden blir mindre på samme antall løft.
Ved normale glidehastigheter vil det ofte være ønskelig med stor løftehøyde på jekkene
etter som dette reduserer antall løft. Jekkeutstyr som tillater justering av løftehøyden vil
derfor være å foretrekke fremfor jekker med konstant løftehøyde.
9.4 Kontroll av nivå og skjevhet .
For innjustering av glideformen etter oppstart kontrolleres spesielt:
At pumpeaggregatets kontrolleres og etterjusteres om nødvendig
At alle løftejekkenes virker som forutsatt.
At betongveggen som kommer frem under glideformen sjekkes for eventuelle sår
etc.
For kontroll av betongkonstruksjonens vertikalitet benyttes normalt vertikal laser eller
hengelodd. Kontrollen etableres så snart det er praktisk mulig og tilpasses
betongkonstruksjonens toleransekrav og glideformens løftehastighet, se også kapittel
6.10.
For konstruksjoner med strenge toleransekrav bør kontrollen gjøres mot den glidestøpte
betongen direkte under formen. Hastigheten og retningen av en eventuell skjevgang bør
måles mot betongoverflaten, fra underkant glideform og ned til underkant hengende
stillas.
Før korrigerende tiltak etter skjev løfting eller loddavvik settes inn må årsaken til avviket
først klarlegges.
Endring av slippen eller feillasting av arbeidsplattformen er normalt hovedårsaken til
eventuell skjevgang av glideformen. Andre forhold som skjevt innstøpte utsparinger,
skjeve steng, utbøying av klatrestål, vind fra en side, o.l., vil også kunne forårsake
skjevgang.
Ved bruk av tvangskjøring som korrigerende tiltak skal arbeidsprosedyre for slik utførelse
utarbeides. Det påses at glideformens trykk mot den ferske betongen ikke gir så stor
friksjon at løfteriss oppstår.
Utført kontroll, registrering av avvik og eventuelle korrigeringer registreres i loggboken.
50
Figur 31. Kontroll av loddavvik
51
9.5 Utstøping
Ved utstøping direkte fra tobb eller betongpumpe bør støpeslange benyttes for a sikre god
styring av betongmengden og jevn fordeling i formen. Best styring med utstøpingen
oppnås ved bruk av trillebår.
Kapasiteten på betongdistribusjonen må være tilpasset glidehastigheten.
Som ved all annen betongstøp er riktig og god vibrering av betongen avgjørende for
resultatet, dvs. betongens fasthet, bestandighet og overflate.
Generelt skal vibratorstaven, ved vibrering av det siste utlagte betonglaget, stikkes ned i
det nærmest, underliggende betonglaget. Det må vises forsiktighet ved at vibratoren ikke
stikkes lenger ned enn i dette nærmeste betonglaget. For dyp vibrering kan forårsake
skade.
Figur 32. Typisk vibrering av betongen.
Forsiktig vibrering i betongoverdekningen kan utføres i tillegg til øvrig vibrering.
Vibrering direkte på armeringen må unngås da dette kan påvirke betongen i en tidlig
avbindingsfase og gi redusert heft mellom betong og armering.
52
Ved regnvær skal det påses at det ikke er vann i formen under oppfylling med betong eller
under vibrering som kan føre til utvasking. Vann som måtte samle seg på overflaten av
betongstøpen fjernes før neste lag med betong utstøpes, se kapittel 9.2.
9.6 Armeringsarbeider
Armeringen monteres og bindes slik at ikke tvangskrefter oppstår mot formkanten. All
armering skal bindes godt, slik at løsriving og forskyving unngås.
Under gliden må det jevnlig kontrolleres at armeringsavviserne er fri for groing og at de
er på riktig plass.
Ved runde konstruksjoner eller nær hjørner i rektangulærere konstruksjoner, vil
armeringen ha en tendens til å presse mot ytterformen. Dette må det tas hensyn til når
armeringen bindes.
Anvendes spennarmering, må vertikale trekkerør sikres med føringer over formen på
tilsvarende måte som vertikalarmeringen. Horisontale trekkerør må festes
omhyggelig, slik at de ikke flyter opp eller på annen måte kommer ut av posisjon under
støping.
Figur 33. Horisontalarmering som tres under åket.
9.7 Montering av utsparinger og innstøpningsgods
Glideformen er montert med slipp. Avstanden mellom inner- og ytterforskalingen er
derfor mindre enn veggtykkelsen i toppen av formen, og større enn veggtykkelsen i
bunnen av formen. Alle gjennomgående utsparinger må derfor lages 10 – 15 mm mindre
enn veggtykkelsen.
53
For å forenkle logistikk, prefabrikkeres utsparingene i flatpakker som raskt kan
transporteres til arbeidsplattformen når de trengs. Utsparingene bør også lages slik at de
enkelt kan rives. Utsparingskasser, innstøpningsgods o.l. må festes til armeringen, slik at
de ikke synker ned, flyter opp eller trekkes opp sammen med glideformen.
Slippen på glideformen medfører at sveiseplater ofte kommer litt innenfor vegglivet på sin
ferd gjennom glideformen. Det blir derfor også nødvendig å fjerne betonglaget som legger
seg over platene for at de igjen skal bli synlige når de kommer ut under glideformen.
Figur 34. Innstøpt sveiseplate.
Overkant av utsparinger eller innstøpningsgods må dimensjoneres for vekten av
overliggende fersk betong.
Korrekt høydereferanse må være tilgjengelig på arbeidsplattformene til enhver tid.
For slisser som skal glis og som skal monteres under glidestøpen, bør justering av slippen
i forbindelse med slissen være forberedt. Glideformens koniske form gjør det vanskelig å
få til ønsket slipp for slissen med mindre det finnes justeringsmulighet.
54
Figur 35. Utsparinger på veg ned i glideformen.
9.8 Herdetiltak
Som ved annet betongarbeid, må betongen tas vare på den første tiden etter utstøping.
Avdampingen fra betongoverflaten må begrenses for å sikre tilstrekkelig fasthet og
bestandighetsegenskaper i overflatesjiktet. Det vil også ofte være ønskelig å holde på eller
tilføre varme for å bidra til økt glidehastighet.
NS-EN 13670 (2) gir regler for varigheten av herdetiltakene og krever tiltak for å redusere
avdampingen fra betongoverflaten. Mange av disse kan vanskelig benyttes på en
glidestøp. Det er for eksempel ikke mulig å beholde forskalingen på plass. Det vil også
være vanskelig å henge en presenning under glideformen siden det vil hindre inspeksjon
og eventuell etterbehandling av betongoverflaten.
Betongoverflaten kan holdes synlig fuktig ved for eksempel å montere en perforert
vannslange under forskalingen. Dette vil bidra til å kjøle ned betongen, noe som i mange
tilfeller vil være ugunstig. I perioder med kaldt vær kan det også være problematisk med
rennende vann, på grunn av faren for isdannelse.
Det enkleste herdetiltaket er å påføre en egnet herdemembran. Dette herdetiltaket har
mindre effekt enn vanning og tildekking med plast, men er tillatt som et herdetiltak i NSEN 13670.
55
Når det velges herdemembran er det viktig å ta hensyn til eventuelle etterfølgende
arbeider. Enkelte herdemembraner etterlater produktrester som reduserer heft og kan
skape problemer for etterfølgende arbeider.
Siden betongens avbindingstid er avhengig av temperatur er det vanlig å kle inn
hengestillaset med duk eller presenning for å skjerme den unge betongen mot vind. Dette
reduserer temperaturtapet fra den unge betongen, slik at varmen fra den herdende
betongen i stede kan brukes til å varme opp eller redusere temperaturtapet fra den ferske
betongen. Det kan også henges presenning under hengestillasdekket. Dette medfører at
den unge betongen vil være beskyttet lenger, se kapittel 9.2.
I konstruksjoner med mange utsparinger vil det også gi stor effekt på temperaturtapet
dersom disse forsegles. Utstikkende vegger eller lignende på en tårnkonstruksjon vil ha
større temperaturtap enn selve tårnkonstruksjonen. Betongen som plasseres i veggene vil
dermed få lenger avbindingstid. Ved å isolere slike konstruksjonsdeler reduseres denne
forskjellen.
Dersom glidestøpen gjennomføres i kaldt vær med eventuell kombinasjon av kulde og
vind kan oppvarming vurderes i kombinasjon med tildekking og isolasjon som beskrevet i
kapittel 9.2.
Fersk betongtemperatur har stor innvirkning på avbindingstid og herdeforløp.
Betongtemperaturen kan brukes som et virkemiddel for å kontrollere betongens
avbindingshastighet. I kalt vær må avkjølingen av betongen under transporten tas hensyn
til og om mulig kompenseres for, se kapittel 7.7.
9.9 Rengjøring av groing
På alle glideformer vil det forekomme groing på formhuden. Omfanget av groing vil være
avhengig av formhudens beskaffenhet, løftehastighet, værforhold, betongresept, mengde
og plassering av innstøpingsgods og utsparinger, eventuelle støpestopp, samt rengjøring
av formhuden under oppløfting av gliden.
Friksjonen vil øke etter hvert som groing tiltar.
Ved spesielt høye glider og ved mange og store utsparinger bør forskalingshuden kunne
skiftes ut under gliden eller at den kan rengjøres mellom hver utsparing. Paneler i en
stålform kan byttes ut under glidestøp for å fjerne groing.
Groing kan forekomme oftere når temperatur kommer opp mot + 20ºC og sterk sol.
Områder hvor det monteres utsparinger og innstøpningsgods flere ganger ovenfor
hverandre er spesielt utsatt for groing. Rengjøring må ved slike tilfelle vies spesiell
oppmerksomhet.
Rengjøring av groing på glideformens øvre del samt rengjøring av armerings-avviserne og
sleperør/jekkefeste tilpasses forholdene ved den aktuelle glidestøpen. Det samme gjelder
fjerning av størknet betong fra glideformens arbeidsplattformer, rundt åkene, hengende
stillas o.l.
56
Ved planlegging av bemanning for en glidestøp må det tas hensyn til behov for rengjøring
av glideformen. Rengjøring skal gjøres minst en gang per skift.
Rester av størknet betong skal fjernes fra støpefrontens overflate. Størknet betong skal
ikke under noen omstendighet støpes inn.
Groing på glideformens øvre del reduseres ved at det holdes samme nivå på støpefronten
og ved at formen hele tiden er tilnærmet full. Dette oppnås ved at det hele tiden støpes
med tynne støpelag, 150-200 mm. Variasjoner på støpefrontens høyde medfører økt risiko
for groing.
Vanning av betong og glideform senker temperaturen i betongen og reduserer avdamping
fra betongoverflaten. I perioder med høy lufttemperatur kan vanning eller simulering av
regn være et effektivt virkemiddel for å redusere groing på glideformen. Utstøpningen må
da gjennomføres på en slik måte at vann som ikke har fordampet fortrenges, fremfor at det
støpes inn eller blandes med betongen.
Planlegges en glideform brukt flere ganger, er det av avgjørende betydning for et
kvalitetsmessig godt resultat at glideformen rengjøres skikkelig før den monteres opp på
nytt. Glideformer som skal brukes flere ganger bør ha stålhud med tykkelse som er
dimensjonert for forventet slitasje og håndtering.
Høytrykksspyling anbefales for rengjøring av glideformen. Vanntrykk i størrelsesorden
700 bar er brukt med godt resultat. Sandblåsing frarådes, da dette gir en ru overflate.
9.10 Løfteriss og utglidning
Løfteriss valker/utglidning og uregelmessig betongoverflate er forhold som unngås med
korrekt utførelse og god planlegging.
Løfteriss forårsakes av at glideforskalingen løftes for sjeldent slik at det oppstår bindinger
mellom betongen og forskalingen. Blir friksjonen mellom forskalingen og betongen for
stor oppstår riss i betongen når forskalingen løftes.
Løfteriss kan også forårsakes av at glideformen overfører krefter på betongen når
glideforskalingen løftes. Disse kreftene oppstår ved skjevløfting av glideformen eller
dersom det av andre årsaker oppstår negativ slipp på glideformen. Problemet er størst i
hjørnene på glideformen.
Skjevløfting forårsakes ofte av tunge hiv i form av armering eller innstøpningsgods som
plasseres ukritisk på arbeidsplattformen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9.4.
Rissviddene på løfteriss er som regel små og rissene vil bli begrenset av armeringen.
Rissene vil derfor vanligvis ikke gå dypere enn betongoverdekningen. Løfteriss er likevel
uheldig på grunn av at de gir svake soner og skaper grobunn for nedbrytningsmekanismer
som reduserer levetiden til betongkonstruksjoner dersom de ikke blir utbedret.
57
Løfteriss kan ikke oppstå når betongen er i plastisk fase. Problemet oppstår derfor hvis
herdefronten ligger høyt i formen. For å unngå løfteriss bør derfor herdefronten ligge lavt
i formen. I tillegg må skjevløfting unngås.
Kriteriet for utbedring av løfteriss vil være avhengig av miljøet betongkonstruksjonens er
plassert i.
Valker og utglidning av betongoverflaten kan inntreffe som en følge av for stor åpning
mellom formhud og den ferske betongen, hvor betongen kan gli ut sette seg i forhold til
underliggende eldre betong. Dette oppstår ved skjevløfting eller dersom herdefronten
havner for lavt i formen.
Valker og utglidning unngås ved å holde jevn glidehastighet, å unngå skjevløfting og
holde herdefronten jevnt plassert i formen.
9.11 Filsing, flikk og utbedringer
Filsing kan benyttes for å fylle porer og for å gi betongoverflaten et pusset utseende. Når
betongoverflaten filses, benyttes et pussebrett med skumgummi som fuktes med vann.
Overflaten pusses med små sirkulære bevegelser slik at finstoff fra betongoverflata fyller
porer i overflaten og det oppnås et pusset uttrykk. Metoden velges først og fremst av
estetiske hensyn.
Skal betongoverflaten filses forutsettes dette at arbeidsoperasjonen utføres så snart som
mulig etter at betongen kommer fram under glideforma, og at herdefronten ligger lavt i
glideforma slik at betongen er forholdsvis fersk når den kommer ut under forskalingen.
Undersøkelser har vist at filsing av nyherdnet betongoverflater gir økt vanninntrenging i
betongen. Betongens tetthet er den viktigste faktoren med tanke på betongens
bestandighet (9). Dette må tas med i betraktning for konstruksjoner eksponert for
aggressivt miljø.
Dersom det oppstår sår eller skader på betongoverflaten må det umiddelbart undersøkes
hva som forårsaker skaden, slik at gjentagende skader unngås. Reparasjonsarbeider gjøres
med fordel fra hengestillaset mens gliden går. Reparasjoner av et slikt omfang at det
vurderes å ikke være nok tid til å gjennomføre reparasjonen uten å redusere
glidehastigheten vurderes utsatt til etter glideoperasjonen er avsluttet.
Støpesårene meisles eller hugges ned til kompakt betong. Sårkantene skal være butte og
danne en vinkel 45-90 med betongflaten. Etter at løse partikler er fjernet og såret rengjort,
repareres såret med egnet reparasjonsmørtel. Mørtelen legges vått i vått, til et nivå som
flukter med eksisterende overflate. Det er viktig at mørtelen pakkes og komprimeres godt
slik at en oppnår full utstøpning av det skadede området.
Når reparasjonsarbeidene gjøres fra hengestillaset, vil betongen ved normal fremdrift
være relativt fersk når den kommer frem under forskalingen. Flikkarbeidene kan derfor
utføres med den samme betongen som det støpes med. Grovt tilslag kan fjernes ved å
sikte betongen gjennom et sold før bruk.
58
Dersom reparasjonsarbeidet utføres på et senere tidspunkt, eller det ikke er ønskelig å
benytte betongen det støpes med til å reparere støpesår, benyttes i stedet egnet
reparasjonsmørtel. Mange av reparasjonssystemene forutsetter også at det benyttes en
heftbro som påføres vått i vått, for å sikre heft mellom betong og mørtel, og mellom
mørtellagene. Dersom reparasjonsarbeidet ikke utføres fra hengestillaset mens gliden går,
skal skadestedet forvannes slik at betongen er svakt sugende, men uten fritt vann før
mørtelarbeidet kan iverksettes.
Reparasjonsmørtelen bør ha like egenskaper som den eksisterende betongen. Lite
egenspenninger er ønskelig for å unngå dårlig samvirke mellom ny masse og gammel
betong. Maksimal lagtykkelse mørtelen kan påføres i, varierer fra produkt til produkt.
Betongreparasjoner påføres i tynne lag og er derfor svært utsatt for uttørking. Herdetiltak
må settes i verk for å motvirke plastisk svin og uttørkningssvinn som gir oppsprekking.
Slike tiltak vil være å holde flata fuktig med vanning, tildekking med plast eller påføring
av herdemembran.
Dersom herdemembran benyttes må det tas hensyn til etterfølgende arbeider på
betongoverflaten. Flere av herdemembranene legger igjen restprodukt som gir redusert
heft dersom overflaten for eksempel skal males.
9.12 Kontroll / sjekkliste
Utførelsestandarden for betongkonstruksjoner setter krav til kontroll og dokumentasjon av
kontroll under utførelsen av betongkonstruksjoner. Omfanget av kontrollen vil være
avhengig av beskrevet Utførelseklasse (2).
Siden glidestøp er en kontinuerlig prosess har feil og avvik en tendens til å utvikles og
forverres over tid. Det er derfor viktig at det etableres gode kontrollrutiner som avdekker
feil og avvik raskt, slik at de ikke utvikles til omfattende følgeskader.
I vedlegg i- iii foreslås kontrollpunkter som bør implementeres i prosedyrer og sjekklister
når betongkonstruksjoner utføres som glidestøp. Kontroll av armering, innstøpningsgods
og utførelse, vil være tilsvarende som for ordinært betongarbeid.
59
10 MIDLERTIDIG STOPP OG AVSLUTNING AV
GLIDESTØP
Midlertidig stopp og avslutning av glidestøp bør så langt som råd er gjennomføres på en
planlagt og kontrollert måte. Glideflaten og betongkonstruksjonen vil da opprettholde sine
iboende egenskaper også i avslutningsfasen av glidestøpen.
10.1 Kortvarig stopp
Kortvarig stopp betyr ikke at glideformen stopper helt opp, men at forma løftes med
minste løftehastighet. I praksis utføres et minimum løft hvert 15 minutt, og dette gir en
løftehastighet på ca. 4 cm/time. Manglende betongleveranse på forma og strømbrudd som
hindrer vibrering er eksempler på hendelser som innebærer at forma må løftes så lite som
mulig.
En stopp på inntil 24 timer er mulig med god planlegging. Betongen retarderes etter en
oppsatt plan, der man i første rekke tar hensyn til temperaturen i betongen og på
støpestedet. Kjølig betong gir en stor fordel ved at betongen blir ytterligere retardert.
En stopp på inntil 2 timer krever normalt ingen spesielle forholdsregler.
10.2 Midlertidig støpestopp
Ved en støpestopp skal betongveggenes overkant støpes opp til jevnest mulig nivå.
Frikjøringen skal gjøres over så lang tid at glideformen ikke brenner seg fast til
betongveggen. Under normale forhold er det mulig å avslutte frikjøringen i løpet av en
oppløfting på 15-25 cm.
Ut fra hensyn til det arbeid som må gjøres for å etablere en god støpeskjøt innen neste
oppstart, bør betongoverflaten være så høyt oppe i glideformen som mulig.
Frikjøring med betongoverflaten høyt oppe begrenser muligheten for en omfattende
rengjøring av glideformen. Det må derfor foretas en avveining, hvilket behov som bør
prioriteres.
Ved frikjøring med betongoverflaten lavt i glideformen må eventuelt formens stabilitet
kontrolleres.
Prosedyre for frikjøring ved midlertidig støpestopp:
- Jekkenes slaglengde reduseres til et minimum.
- Nødvendig forankringsjern i støpeskjøten settes inn.
- Tidsintervallet mellom hvert løft økes i den grad det er mulig uten at friksjonen
blir så stor at løfteriss oppstår.
- Selve løftingen følger samme prosedyrer som ved normalløfting.
- Ettervibrering (stamping) av betong i overdekningssonen, som måtte følge med
glideformen opp.
60
Innen ny oppstart av glidestøpen, skal det gjøres minst ett løft for å konstatere at
glideformen er løs fra betongveggen.
10.3 Avslutning av glidestøp uten frikjøring
Ved avslutning av en glidestøp uten frikjøring blir glideformen støpt fast i nivå med
overkant av betongkonstruksjonen. Betongen inne i glideformen kan derfor ikke
kontrolleres eller overflatebehandles før etter at glideformen er demontert.
Utseendemessig vil den del av betongen som har kontakt med glideformen etter avsluttet
glid, få en annen overflatestruktur enn de øvrige flatene.
Glideformen løftes opp til sin slutthøyde og justeres der til korrekt nivå. Eventuelt
reduseres løftehastigheten noe i de siste støpelagene, slik at høyden på det siste støpelaget
blir mindre enn normalt. Innen støp av siste betonglag skal alle avvisere være demontert.
Skal glideformen festes med bolter, bør disse monteres før siste del av støpen
gjennomføres, slik at disse blir forsvarlig innstøpt.
10.4 Avslutning av glidestøp med frikjøring
Ved frikjøring justeres løftehastigheten og eventuelt høydene på de siste støpelagene slik
at øvre del av glideformen kan rengjøres for groing før avretting. Innen støping av det
siste betonglaget demonteres avviserne.
For å få en jevn høydeavslutning på betongveggen er det en fordel å justere inn
glideformens overkant i riktig høyde og bruke overkanten av formen for avretting av det
siste støpelaget. Dette kan oppnås ved at løftehastigheten og høyden på de siste
støpelagene justeres slik at betongen i det siste støpelaget kan støpes ut mellom to løft,
eventuelt ved noen få lave løft.
Det skal ved frikjøringen følges samme løfte- og kontrollprosedyrer som ved
normalløfting, men tiden mellom løfteintervallene er lenger. Løfteintervall på opp til 45
minutter er ikke uvanlig.
I første del av frikjøringen bør det vurderes å ettervibrere betongsjiktet i overkant vegg.
Siste ettervibrering gjøres etter at avviserne er demontert. Tidspunkt og omfang av
ettervibreringen bestemmes ut fra betongens herdeutvikling og mengden av betong som
fester seg på formsidene.
Ved frikjøring må det spesielt påses at deler av det siste støpelag ikke trekkes med opp og
at eventuelt medfølgende betong stampes ned.
I tillegg til normale løfte- og kontrollprosedyrer bør det kontrolleres at det ikke oppstår
løfteriss.
Kontroll av en glidestøp avsluttes når frikjøringen er avsluttet, betongen har startet å
herdne, samt at herdetiltak er iverksatt.
61
10.5 Demontering av glideformen
Riving av en glideform bør planlegges i forbindelse med prosjekteringen av glideformen.
Før oppstart utføres det en Sikker-Jobb-Analyse (SJA) der alle involverte parter bidrar.
Normalt kappes glideformen i store deler som så løftes ned.
Arbeidstilsynets forskrifter skal følges med hensyn til bruk av provisoriske stillaser og
atkomster, sikkerhetsarrangement etter hvert som deler av glideformen kappes av og
løsnes, avsperring av område rundt betongkonstruksjonen, samt nedfiringsarrangement,
kraner o.l.
Prosedyrer for rivingen av kritiske deler av glideformen utarbeides og en ansvarlig for
gjennomføringen utpekes.
I prosedyrene tas hensyn til de klimatiske forhold (vind, snø, is etc.) som kan forekomme
ved demonteringen av glideformen.
10.6 Etterarbeider
Oppspenning av spennkabler følger de normale prosedyrer for det valgte spennsystem.
Det benyttes vanligvis massivt klatrestål. Klatrestålet støpes inn i konstruksjonen.
62
Oppsummering av sentrale utfordringer for en større
komplisert glidestøp
Betongen må være egnet til formålet og tilstrekkelig robust for de rådende forhold.
Moderne betongkvaliteter med lave v/b tall og innhold av flyveaske og silika kan
være krevende i en glidestøp.
Lave glidehastigheter gir økt risiko for sår og skader i overflaten. Tiltak som økt
krankapasitet, økt bemanning eller forenkling i design bør settes inn hvis mengden
armering og utsparinger forvente å resultere i bekymringsfull lav glidehastighet.
Alle må være innforstått med samspillet mellom glidehastighet, betongens
egenskaper (størkning), dybden til herdefronten og betongens lagtykkelse og
fribord. Kontinuerlig måling med hyrdestaven vil gi signaler om nødvendige
justeringer
Betongens størkningstid kan tilpasse endringer i løftehastighet, men ikke spontant.
Brå og store endinger i planlagt løftehastighet kan skape uønskede effekter på
andre aktiviteter
Flere disipliner konkurrerer om adkomst og prioritet på glideformen. Målrettet
ledelse og effektivt samspill er viktige for et godt resultat
Høy temperatur vil påvirke størkningstid og groing på form og armering. Tiltak
som kjøling av utvendig form og kontrollert oppfukting av betongen i form vil ha
en positiv effekt.
Systematisk rengjøring av form, armering og jekkestål reduserer faren for
klumpdannelser og støpesår
Arbeidsforberedelser og god informasjon til alle involverte øker yteevnen og
prestasjoner
Gliden stopper aldri før den er oppe i ferdig høyde. Back-up må være
gjennomtenkt og tilgjengelig
63
ORDLISTE
Armeringsføring
Arrangement for støtte av vertikalarmering ca. 2-3m
over glideformen.
Armeringsavvisere
Arrangement for sikring av horisontalarmeringens
overdekning.
Blindåk
Et åk uten løftejekk. Brukes for å holde glideformsidene
sammen i montert posisjon på steder hvor det ikke er
behov for løftekraft.
Forskalingssteng
Endeforskaling. Kan være midlertidig eller permanent i
en glideforskaling.
Fribord
Avstanden mellom betongoverflaten og toppen av
glideformen
Frikjøring
Løfting av form ved midlertidig støpestopp eller ved
avslutning av støp, slik at formen ikke brenner seg
fast/fester seg til betongoverflaten.
Glideliste
Systematisk oppstilling av alle utsparinger,
innstøpningsgods o.l. som skal monteres/støpes inn i
konstruksjonen.
Groing
Betong som kleber seg fast på glideformhuden.
Herdefront
Nivået der betongen har bundet av. Måles fra topp form
ved hjelp av hyrdestav.
Hyrdestav
Armeringsjern, normalt 12 mm, som brukes til å stikke
ned i den utstøpte betongen, for derved å få en
indikasjon på herdefrontens nivå.
Klatrerør/klatrestål
Stålrør/stang som løftejekkene klatrer på.
Loggbok
Bok for systematisk føring av observasjoner og
registreringer under glidestøpen.
Lusing
Tetting mellom underkant av glideform og fundament
for å hindre utsiging av betong ved fylling av
glideformen.
Løfteriss
Riss eller sprekker i betongveggen. Løfterissene er
vanligvis horisontale og normalt forårsaket av for stor
friksjon mellom glideformhuden og den ferske betongen
64
eller at innstøpingsgods, utsparinger o.l. løftes med
formen oppover.
Monterte horisontalplan
Det plan som glideformen er montert i og som ligger til
grunn for innmåling og kontroll av glideformens slipp.
Negativ slipp/Motslipp
Formsiden på glideformen tar en skrå stilling med
største åpning oppover.
Nivåfeil
Glideformen har blitt løftet skjevt, dvs. at alle punkter
på formen ikke har samme høyde.
Sleperør
Rør som trekkes med glideformen og danner en spalte
rundt klatrestålet. Klatrestålet kan da trekkes opp og ut
av konstruksjonen.
Slipp
Glideformsidenes skråstilling.
Steng
Faste eller glidende avslutninger av deler av
glideformen.
Strekkfisk/bueskive
Horisontale avstivinger av glideformen.
Synkronisert løfting
Samtidige bevegelser, vertikalt og horisontalt, ved
løfting av glideformer for skrå eller koniske
betongkonstruksjoner.
Toolbox-møte
Møte mellom enkeltpersoner involvert i en oppgave
som skal utføres, med sikte på å gå gjennom oppgaven,
definere deltakernes ansvar, utstyret som skal brukes,
mannskapets kompetanse, farer, eventuell sikker jobbanalyse eller risikovurdering og/eller arbeidstillatelse på
anlegget, andre oppgaver som utføres samtidig og som
kan ha konsekvenser for oppgaven, og andre relevante
emner. (synonym: Toolbox-talk, Toolboxgjennomgang)
Tvangskjøring
Oppretting av skjevhet i glideform ved hjelp av aktivt
press mot formen.
Utglidning
Setning i den ferske betongen ut mot glideformen på
grunn av redusert eller manglende støtte. Det skjer en
utglidning i forhold til underliggende betonglag.
Utsiging
Den ferske betongens bevegelse ut mot glideformens
sider, inntil den har oppnådd tilstrekkelig styrke til å
kunne bære vekten av ovenforliggende betong.
Valker
Synlige avvik i betongoverflaten forårsaket av
utglidning.
65
Vannvatersystem
Arrangement for kontroll av avvik fra glideformens
monterte horisontalplan under oppløftingen.
Åk
Konstruksjon for å holde sammen glideformens sider,
innfesting av løftejekker o.l.
Åkbjelker
Horisontale deler av et åk.
Åkben
Vertikale deler av et åk.
66
REFERANSER
1. Best. nr. 500 Stilaser, stiger og arbeid på tak m.m., Forskrift til arbeidsmiljøloven.
2004.
2. NS-EN 13670:2009+NA:2010, Utførelse av betongkonstruksjoner.
3. Durability of Concrete Structures in the North Sea: State-Of-The-Art-Report.
London : Féderation Internationale de la Précontrainte - FIP, 1996.
4. Maage M., Helland S., Aarstein R. In-field performance of North Sea offshore
platforms with regard to chloride resistance. s.l. : International Congress on
Durability of Concrete 2012, 2012.
5. R., Kompen. Bruk av glideforskaling til brusøyler og tårn. Oslo : Statens vegvesen
Publikasjon nr. 77, 1995.
6. NS-EN 206-1:2000+NA:2007, Betong - Del 1: Spesifikasjon, egenskaper,
fremstilling og samsvar.
7. Dinescu, Tudor og Radulescu, Constantin. Slip Form Techniques. s.l. : Abacus
Press, 1992.
8. K.T., Fosså Doctoral Thesis, Hardened concrete properties in slipformed
structures. s.l. : NTNU Department of Structural Engineering, 1999.
9. J., Teigeland. Vanninntrengning målt på kjerner utboret fra glideflater i
lettbetong. s.l. : Internt memo i Norwegian Contractors AS, 1991.
10. Helland S., Kampenes T. A., Meland O., Olsen A., Perlesteinbakken S.,
Aarstad. Glidehåndbok. s.l. : Forskalingsteknikk AS, 1993.
67
i
VEDLEGG
Kontroll/sjekkpunkter (10)
Definere kontraktens krav
Gjennomgang av systemløsning
Omfang av arbeidet
Forutsetninger i anbudet
Spesielle krav
Spesielle former
Byggeforhold (vann/land, betongleveranser/transport/eget blandeverk,
vinter/sommer)
Toleranser
Overdekning armering
Betongkvalitet
Overflater
Prosjektering/planlegging av form
Fremdriftsplan
Beregninger/spesifikasjoner
Valg av utstyr
Form, hud stål/tre
Arbeidstegninger
Materialliste
Forberedende arbeider på anlegget
Fundamentering, underbygning
Kontroller plassering av skjøtearmering
Oppbygging av stillas
Bygging av former og montering
Kontrollmåling av ferdige formseksjoner under produksjon
Sjekk mekanisk utstyr før det sendes til anlegget
Sjekk utstyret ved ankomst til anlegget
Kontroller alle mål på form etter montering
Kontroller alle mål på form etter montering
Kontroller mekanisk/hydraulisk utstyr etter montering
Kontroller slipp
ii
Betong
Gjennomgang av prosjektbeskrivelse vedrørende betongkvalitet
Kontakt betongavdelingen
Betongresepter
Prøveblanding vedrørende avbinding
Før oppstart
Se også pkt. 3. Formbygging
Stillingsinstruks for nøkkelpersonell, ansvarsforhold, hvem kan bestille
betong, forandre resept. Liste til betongfabrikk.
Nødvendige kapasiteter
Glidelister innstøpingsgods/utsparinger
Glidelister armering
Lageropplegg for armering og innstøpingsgods etc.
Eventuell vanning av form for å hindre uttørking av de første leveransene av
betong
Opplegg for fjerning av vann i form
Tilførsel av betong Reserve opplegg
Bemanningsplan
Dispensasjon for natt og helge arbeider
Akkord avtale
Vernetiltak
Oppstartsmøte med nøkkelpersonell
Stiknings opplegg lodd/laser (geometrikontroll)
Oppstart
Kapasitet for fylling av form
Lagtykkelse
Sjekk lusing
Kjøring av glid
Forventet glidehastighet
Plassering av armering på stillas som planlagt
Kontroll av armering
Kontroll av betongkvalitet
Plassering av innstøpningsgods/utsparinger
Kontroll av loddavik og dimensjoner
Kontroll av herdefront
Kontroll av overflate under form Gliderapport
Betongresept, se pkt. 4
iii
Avslutning
Ettervibrering
Rengjøring
Frikjøring
Demontering
Festing av form
Sjekking av utstyr
Merking og pakking av utstyr
Merking av defekt utstyr
Nødprosedyre
Kranhavari
Betongleveransesvikt
Tørk på betong
Værhindringer
Klikk på glideutstyr
iv
Eksempel glideliste
v
Eksempel kjøreskjema for justering av forskaling ved konisk
glid
vi
Eksempel organisasjonskart offshore-prosjekt
vii
Eksempel organisasjonskart bygg/anleggs prosjekt
Produksjonsleder
HMS Leder
Driftsleder
Støtte
Betongteknologi
Formenn
Bas 1
Bas 2
Stikning
Verneombud