dockroppsøving nr. 5 – 2015 - Landslaget Fysisk Fostring i Skolen
download 
Report Transcription
kroppsøving nr. 5 – 2015 - Landslaget Fysisk Fostring i Skolen
NR:5 2015 65. årgang TEMA: Ballspill Svømmeundervisning og bevegelsesglede i skolen En tidlig morgen ved Vättern Fotballdag på Flå skole Træna som klasserom Praktisk informasjon i forbindelse med situasjonen til LFF: LFFs kontor og kontorfunksjoner avvikles 1. november 2015. Heretter må all kontakt, bestilling og henvendelse gjøres pr. e-post: lff@lff.no Dersom noe skal sendes pr. post til oss må det sendes til: Landslaget Fysisk Fostring i Skolen c/o Mona Sannerud Moe Svarverudvegen 208 A 2150 Årnes Kontaktpersoner: Mona Sannerud Moe msm@lff.no (leder) Bjørn I. Eidsvåg (AU-medlem) bjorn.eidsvaag@hedmark.org Hilde Marie Schjerven (nestleder) hilde.marie.schjerven@drmk.no Inger-Åshild By (AU-medlem) inger-ashild.by@nih.no Følg med på vår hjemmeside og facebookside med tanke på ny informasjon om organisasjonen. Vi håper på forståelse for at vi nå først og fremst blir tilgjengelige på e-post framover, men at vi vil svare på alle henvendelser så raskt som mulig. www.lff.no KROPPSØVING 5•2015 NY TID FOR LFF! 61. årgang INNHOLD INNHOLD Fra organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Fra organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . 4 Svømmeundervisning og bevegelsesglede i skolen . . . . . . . 6 Ballspilltilnærming ved kroppsøvingsutdanningen på Norges idrettshøgskole. . . . . . . . . 10 Angleball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fotballdag på Flå skole . . . . . . . . . 16 Træna som klasserom . . . . . . . . . . . 18 En tidlig morgen ved Vättern . . . 20 Fra gamle dager . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Idébank . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Forsidebildet: S Forsidebildet: Foto: Hans Wilhelm Egeland Foto: Petter Sørensen | www.faroutfocus.no På tur langs kjærlighetsstien, Træna. LFF gjennomgår i disse dager en meget stor omorganisering. Fra å ha hatt seks personer i hel- og deltidsstillinger, har vi nå bare frivillig arbeidskraft igjen. Dette har også på ulikt vis blitt omtalt i de tidligere nummer av Kroppsøving dette året. Generalsekretær Bjørn Arve Bønå, som har permisjon fra stillingen dette skoleåret, omtalte hva som har skjedd med den økonomiske situasjonen til LFF i lederen i nr. 3-15. Fagredaktør Jon Haarberg hadde i nr. 4-15 en tosiders artikkel om kontoret i Tønsberg og de to ansatte der, som nå dessverre har mistet jobben sin. Kontoret blir lagt ned fra 1. november 2015. Dette betyr selvsagt et mye lavere aktivitetsnivå framover. Vi som jobber for organisasjonen nå, jobber på frivillig basis. Men vi har tro på at Landslaget Fysisk Fostring i Skolen har en framtid som organisasjon på nasjonalt nivå! Jeg støtter Bjørn Arve Bønås omtale i nr. 3-15: (Sitat) «Vi er en viktig organisasjon på mange måter. Det å kunne se skolen og all fysisk fostring innenfra, med kvalitet som motiv, anser vi som en viktig motvekt til de store organisasjonene som står utenfor skolen, men som vil inn i skolen. Ofte har disse helt andre motiver, og rekruttering kamuflert med helsealibi, er det mest vanlige. Med et tungt apparat for påvirkning og lobbyvirksomhet, blir dette Davids kamp mot Goliat med tanke på fordelingen av pengene. Vi vil fortsette å jobbe for det vi tror på, så får vi bare håpe på at politikerne ser viktigheten av vårt arbeid og sikrer bevilgninger for fremtiden.» Jeg takker dere som har stått på for å gjennomføre lokale kurs i Sætre/Buskerud, Elverum, Søgne/Kristiansand og Trondheim i forbindelse med Friluftslivets år! Utesvømming, uteskole og allemannsretten har vært sentrale tema. Dette er å jobbe for å høyne kompetansen i faget vårt! Årets idrettsfagseminar for videregående skoler gjennomføres på Lillehammer 21.‒23. oktober. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Gyldendal undervisning og LFF. Det er utarbeidet et spennende seminarprogram med god blanding av forelesninger og praktiske økter. Dette er å jobbe for å høyne kompetansen i faget vårt! Lykke til! I skrivende stund nærmer det seg høringsfristen til NOU 2015: 8 Fremtidens skole ‒ Fornyelse av fag og kompetanser. Ludvigsenutvalget har lagt fram sin rapport, og nå har vi alle en mulighet til å la oss høre. LFF jobber med sitt høringssvar, og vi er selvsagt veldig opptatt av hvordan kroppsøvingsfaget vil bli ivaretatt i framtidens skole. Dette nummeret av Kroppsøving blir lagt åpent ut på vår hjemmeside, og vi sender det til alle medlemmer vi har e-postadresse til. Det er en invitasjon til dere som enda ikke er medlemmer i dag, til å se kvaliteten og variasjonen på innholdet i bladet, og å la dere verve som LFF-ere. Vi trenger dere som støttespillere, og vi mener faget trenger oss som støttespiller! Støtt opp om kvaliteten i faget vårt! Støtt LFF! Mona Sannerud Moe Styreleder LFF «LEDER» Nr. 5 Nr. 6-2011 65. årgang Dette nummeret av bladet KROPPSØVING er det første i historien som bare gis ut digitalt. Denne gangen får du det som PDF-fil. Målet er etter hvert å gi ut et digitalt blad der du som leser kan «bla» deg igjennom bladet. Å legge om bladet vårt til et digitalt blad er egentlig en spennende jobb, men grunnen til at det må gjøres akkurat nå, med litt for kort planleggingstid, er trist. 3 FAGREDAKTØRENS SPALTE Kjære lesere! FAGREDAKTØRENES SPALTE Jon Haarberg Artiklene illustrerer at kropp og sjel er et integrert hele: Elevene spiller fotball for å skape en følelse av samhold på skolen. En svømmer er også en altruist ‒ en livredder. Den kunnskapen jeg har ervervet meg, har jeg vandret meg til ‒ på Træna. Og ved Vättern er det lystbetont å løpe for å fange hverandre. 4 Vil man målet, må man også ville midlene. Målet først: I 4. klasse skal elevene kunne svømme 100 m på magen, dykke og plukke opp en ting, flyte i 3 min, svømme 100 m på rygg, samt ta seg opp på land. Midlene dernest: Borgar Ness argumenterer for at et sett av midler er nødvendig for å nå målet: Vann i bassengene, tydelige kompetansemål og etterutdanning for svømmeinstruktørene. Verdal kommune har valgt å hyre inn egne svømmeinstruktører, og de har valgt å gi elevene 100 timer i vann i løpet av barneskolen. MØTEAKTIVITETER 1. september : LS-møte på Skype 8. september : AU-møte på Skype 17. september : Høringskonferanse i Ludvigsenutvalget i Oslo. Leder deltok 22. september : AU-møte på Skype 3. oktober : LS-møte på sekretariatet i Tønsberg Vi ønsker deg en flott høst! I 1973 diskuterte Bjørn Nybakken spørsmålet: Hva er svømmeferdighet? «Svømmeferdighet» innebærer å kunne hoppe ned i vannet, dykke, åpne øynene under vann, svømme en skikkelig strekning for så å komme seg opp på land. Målet med svømmeopplæringen kan formuleres slik: «Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder.» På Flå skole i Hallingdal hadde de som mål å skape samhold mellom elevene. For å nå målet valgte skolen midlet «fotballdag» ‒ med en egen vri: På hvert lag befant det seg nemlig elever fra 1. til 10. trinn. Når elever fra 1.‒3. trinn scoret, fikk laget 5 poeng, for elever fra 4.‒6. trinn som scoret, fikk laget 3 poeng, og når de eldste elevene scoret, fikk laget ett poeng. «Selv om værgudene ikke var med oss, blei dette en dag med samhold og moro for både små og store», skriver Mariann Evenstuen. Ikke alltid skjer den beste læringen i klasserommet innendørs. Studenter og lærere ved Høgskolen i Nesna oppsøkte derfor Træna ‒ klasserommet utendørs. Noen sprengte egne grenser ved å klatre til topps på Trænstaven. Konserten i Træna kirke ble på sin måte grensesprengende: «Og det ble virkelig en flott konsert. Fikk nesten frysninger på ryggen underveis.» På denne øya ytterst i havgapet fikk de nærkontakt med alt fra rester av gammel bosetting til moderne havbruk i full drift. En tidlig morgen ved Vätterns bredd er målet ganske enkelt å komme i gang med lek- og lystbetont aktivitet. For å nå dette målet har idrottsläraren tydd til all slags fangeleker. Å fange er gøy! Denne skolen mangler ikke midler for å nå målet i idrott: Fotballbinge på svensk maner, styrketreningsapparater utendørs og et vell av kjegler og baller. FLYTTET? Husk å melde adresseendring! LFF@LFF.no Revidert aktivitetsdagbok for ungdomstrinnet i salg NÅ! 12,- k aktiv. is s fy re æ v g o rm e i fo Få hjelp til å komm t e t i v i t k a k s i Fys og helse AK TI V IT ET SD AG BOK " " ! 8.-10. trinn Kan også bestilles på www.LFF.no Borgar Ness KROPPSØVING 5•2015 Kroppsøvings- og svømmelærer Verdal kommune SVØMMEUNDE OG BEVEGELSE Legitimering La oss tenke oss at vi stilte følgende spørsmål til alle politikerne i Norge både nasjonalt og lokalt: ”Synes du det er greit at det skjer drukningsulykker med barn og voksne i Norge fordi de ikke har lært å svømme på skolen?” Et retorisk spørsmål. Svarene kommer mest sannsynlig til å bli 100% ”nei” på en slik spørreundersøkelse. Men spørsmålet i seg selv satt opp i mot praksisen på tilretteleggingen for å klare å gjennomføre svømmeundervisning i skoleverket her til lands det siste tiåret, viser at moralen i eventyret om ”Den lille røde hønen og brødet” er et tidløs og brennhett tema. Alle vil spise brødet, men ingen ta ansvar for å bake det. Det er tvilsomt at det er midlene det står på i oljeriket Norge med sine 5.1 billioner på bok (Oljefondet, 2014) Når det finnes nok penger, hva står det på da? Kan det være vilje, evne, fokus og holdninger til hva som er viktig nok det står på? Bassenger står uten vann i en rekke kommuner for å spare penger (Hattrem, 2010; Dokka, 2011; Aardal, 2012). Prioritert bort fremfor å beholde andre velferdstilbud. Utakknemlige taptap valg som har tvunget seg frem i flere kommuner, og som helt sikkert kunne ha vært unngått hvis bare mange nok hadde ment at det å få lære seg å svømme er viktig nok. Viktig nok for å spare liv, viktig nok for å øke livskvaliteten og viktig nok for å ivareta folkehelsa. Hvorfor svømmehaller? Det er mange om beinet og gode argumenter for de ulike prosjektene og anleggene har alle også. Men en svømmehall er anlegget med stor A nettopp fordi det favner befolkningen fra vugge til grav. Alle kan ha nytteverdi av anlegget. Det finnes babysvømming, skolesvømming, svømmeklubber, mosjonssvømming, dykkeklubber, kajakk- 6 klubber, vannpolo-klubber, vanngymnastikk/aerobic, opptrening av skader, offentlig bading, vanntrening for revmatikere og eldre og så videre og så videre. Dette argumentet; at absolutt alle i alle aldre kan dra nytte av et svømmeanlegg som en fysisk aktivitetsarena står sterkt med tanke på hvor ressursene bør ende opp først og sist for å gagne befolkningen. Og for å toppe det hele så er dette argumentet bare prikken over i-en. Selve i-en er at svømmeanlegg muliggjør svømmeopplæring i skolene som igjen bidrar til økt livskvalitet og berger liv. Alt dette er det ikke mange andre anlegg som kan skilte med. At kommunene ender opp med en masse svømmehaller som er dyre å drifte er bekymringen, og også realiteten (Dokka, 2011; Aardal 2012; Grytøyr, 2013). Og hva da med den øvrige kommunale velferden når pengene slukes i bassengdrift? Når man først skal snakke om penger og pris på om noe er verdt noe, så kan det være en tanke å se dit hen til når barn opplever den genuint ekte gleden gjennom å mestre vannet sammen med foreldre, gjennom gode opplevelser i skolesvømming eller på et svømmekurs. Når disse generasjonene av barn vokser opp blant vannmassene og ikke minst i labyrintene av sukker, hurtigmat og digitale løsninger som til tider truer deres helse og velferd (Nordahl, 2013), så har de på veien i livet en motpol ekstra til denne utfordrende utviklingen. Det må da være av uvurderlig verdi for enkeltindivid og samfunn? Å være i fysisk aktivitet i vann passer alle kroppsfasonger og er i seg selv en inspirerende opplevelse. Barn blir tiltrukket av vann og de ønsker å utforske det. Det ligger instinktivt i oss mennesker. Får barnet gode opplevelser i møte med vann og lærer å mestre dets egenskaper, så er dette motiverende for videre utforsking. Ferdigheter innlært i vann fungerer akkurat som å gå og sykle – de blir aldri glemt. Det er her Skoleverket kommer inn med en stor og viktig rolle fordi skoleverket når alle. Lykkes Skoleverket med å gjøre barna svømmedyktige og å gi dem gode opplevelser gjennom riktige utfordringer og gjennom lek og moro - da har barna blitt godt rustet for et liv med vannmasser på alle kanter og de er gitt bedre odds i kampen mot helseplager, samt forutsetninger for bedre livskvalitet livet ut. Forutsatt at det er noe å svømme i sommer som vinter. Mangel på svømmehaller Når det kommer til argumenter som setter svømmeanlegg opp i mot andre prioriteringer er det rimelig å se mer helhetlig på det bildet. Hvem er det som styrer det samfunnsøkonomiske systemet slik at det blir valg mellom hvilke tjenester kommunen skal tilby? Svaret er gitt. Politikerne på vegne av velgerne. Da kan man jo spørre seg: Vi kan gå ut ifra at 100% av politikerne hadde svart nei på den tidligere nevnte hypotetiske spørreundersøkelsen om de synes det er greit at folk drukner fordi de ikke har lært seg å svømme, hvorfor er det ikke da viktigere enn det er å unngå at kommunene havner i situasjoner der de må velge mellom basseng og øvrige velferdstjenester? Det å lære å svømme er en velferdstjeneste man kan argumentere for at er fra øverste hylle for landets innbyggere når det kommer til forebygging av drukningsulykker, og også med tanke på fysisk fostring, bedre helse og livskvalitet. En borger med god helse vil samfunnet nyte godt av og få igjen for mange ganger i løpet av dens liv. Det må være flere grunner til at behovet for nok KROPPSØVING 5•2015 RVISNING SGLEDE I SKOLEN svømmehaller blir neglisjert. En grunn som man kan argumentere med blir ganske tydelig i dette landskapet er at de som sitter på makta og pengene ikke ser dette tilbudet like viktig som det andre som blir prioritert og gjennomført. Det er en kake som skal deles og mange som skal ha et kakestykke. Her kan det ligge en nøkkel er for å få fart på svømmeanleggene igjen. Hvis mange nok, med makt nok, mener at svømmeferdighet og aktivitet i vann er veldig viktig og at dette er et tilbud som Norge bør ha, så vil det faktisk skje. I media får man inntrykk av at de med makta mener at dette er så viktig allerede (Andersen, 2008), men hvorfor er det ikke nok svømmehaller og ikke nok skolesvømming enda da? Kan det være slik at hvis man ikke har opplevd nytten og gleden av svømmeferdigheter selv og fått den gode opplevelsen så stopper det litt opp? At det rett og slett ikke ligger i fokusområdet. ”Ja det er viktig, men.” Ingen politiker kan jo ikke si noe annet enn at svømmedyktighet er en viktig ferdighet å inneha, men mangelen på vilje, og muligens evne, til å gjøre noe med de utfordringene svømmeopplæringen står og har stått ovenfor i årevis, sier noe annet. Det hadde vært spennende å vite hvordan det står til med svømmeferdighetene og svømmegleden til de generasjonene som innehar nøkkelposisjonene i politikken som er avgjørende for om nok bassenger skal kunne fylles med vann igjen. Det hadde vært interessant og sett på hvor mange av disse personene som kan svømme, som liker å svømme, hvilken opplevelse de hadde av sin svømmeopplæring og om de har barn selv som ikke kan svømme? Man er seg selv nærmest er det et ordtak som sier og det er et godt argument for hvor en eventuell snuoperasjon kan starte for å mulig- Foto: Kurt Misje gjøre nok svømmetimer i skolen slik at man lykkes med å gjøre elevene svømmedyktige i løpet av 4. trinn. For å kunne gi skolesvømmingen den statusen og de rammene den bør ha og for å lykkes ser det ut til at det må settes fokus på utfordringene og at det må noen holdnings- og verdiendringer til. Det må trekkes i flere riktige tråder, men hva er de riktige trådene? Hadde det vært en fasit der ville det antageligvis vært svømmehaller nok og tid nok for å lære barna å svømme på skolen. Noen ytterligere viktige og muligens riktige tråder kan være at det må medieomtale til, at det må underskriftskampanjer til, at det må være noen som tar til ordet og konfronterer ved løftebrudd (Monsen & Hattrem, 2010) og ikke minst borger det for at det må en konsekvens til for skoleverket når man ikke når læringsmålet om svømmedyktighet i skolen. Er man som forelder fornøyd med å bo i en kommune uten svømmehall? Godtar man at barna ikke når kompetansemålet om svømmedyktighet? Endringer krever oppmerksomhet. Det må nok oppmerksomhet til i dette tilfellet også og den må skapes av noen. Det finnes flere kommuner som har svømmeanlegg og som lykkes i stor grad med sin svømmeundervisning i skolen (Binde Bratberg, 2005). I disse 7 KROPPSØVING 5•2015 kommunene er det noen som synes dette er viktig og prioriterer det. Da ser det ut til at det gjelder å få til at flere synes dette er like viktig på landsbasis både kommunalt og nasjonalt, for det er indikasjoner på at det ikke er pengene det står på, men noe helt annet. Oppmerksomhet nasjonalt og noen som skaper den, ser altså ut til å bli et av flere viktige punkter for den snuoperasjonen som må til for å få gode nok rammer for svømmeundervisningen i skoleverket. Utfordringer i skoleverket Det ser også ut som at det ikke bare er på nasjonalt og kommunalt nivå at svømmeopplæringen møter utfordringer. Det viser seg også at det er en rekke utfordringer innad i selve skoleverket når det kommer til å klare å gjennomføre svømmeundervisning på en slik måte at læringsmålene i læreplanen for kroppsøving blir nådd. Undersøkelser i regi Norges svømmeforbund viser at så mange som 47 % av landets 5. klassinger ikke klarer å svømme 200 meter, hvilket er Norges svømmeforbund sin definisjon av ”svømmedyktighet” (Ipsos MMI RAPPORT, 2013). Alt henger sammen. Alt fra skoleledelsens organisering av gruppestørrelser, timetall og bemanning til lærerens fagkompetanse og tiltak rundt elever som har ulik progresjon i undervisningen. Svømmeundervisning og ferdsel ved/på vann i regi skolen er også det eneste faget og den eneste aktiviteten som har et eget rundskriv som setter klare rammer for sikkerhet i form av både bemanning og spesifikke krav til ferdigheter i svømming og livberging (Rundskriv, 2008). Et berettiget, men ressurskrevende sikkerhetssystem må på plass og dette viser seg en utfordring for skolene til tider (Øverlid, 2013). Det betraktes som en fallitterklæring når skoler og hele kommuner må kjøpe inn tjenesten «svømmeopplæring» av svømmeinstruktører fra svømmeklubber for å gjennomføre svømmeundervisningen i skolen (Øverlid, 2013; Saksframlegg, 2011). Denne handlingen viser at deler av skoleverket har grunnleggende mangler og utfordringer når det kommer til å innfri kompetansemålet om svømmedyktighet. Noe som igjen sier en hel del om hvilken svømmeopplæring disse generasjonene av lærere fikk, eller ikke fikk. Samtidig indikerer dette mangler på krav om fagkompe- 8 tansen i svømming ved høyskoleutdanningene disse lærerne tok i sin tid som studenter når skoler og kommuner velger løsninger der de leier inn tjenesten av instruktører og ikke bruker lærere. Rekken begynner å bli lang. En spørsmålsstilling som presser seg frem er om skoleverkets rammer for opplæring oppheves når elevene kommer i bassenget? Er faglig kompetanse nok til å kunne sette alt pedagogisk personell til side, eller er Norges svømmeforbund sin instruktørutdanning så bra at den kan sidestilles med lærernes utdanning? Om sistnevnte er tilfellet, så er det et godt argument å inkludere hele eller deler av Norges svømmeforbunds instruktørutdanning i lærerutdanningen. Det er fortsatt skolens klasserom det er snakk om selv om læringsarenaen er bassenget og ikke gymsalen. Hva med prinsipper om inkludering, tilpasset opplæring, lærer elev relasjon, diagnoser, kunnskap om læringsprosessen og generelle og spesifikke mål i læreplanen, elevers rettigheter i opplæringsloven – alt som en lærer bruker år på å tilegne seg i kompetanse gjennom studier og praksis? Noen skoler leier inn instruktører som har høy egenferdighet og som har gått kurs, men som ikke har en lærers utdannelse i bunnen. I prinsippet burde det da gått bra med denne taktikken i norsk, matte og engelsk også, men heldigvis skjer ikke dette i disse fagene. Svømmeopplæringens status som en liten del av kroppsøvingen melder seg som en mulig faktor her. Svømming er ikke et eget fag, det er noen få linjer i læringsmålene i kroppsøving, men samtidig er omfanget og kompetansen som kreves for å gjennomføre er på full høyde med og kanskje enda mer utfordrende enn uteog gymsalaktiviteter. Som diskutert tidligere; hvor viktig mener samfunnet at denne delen av kroppsøvingsfaget som omhandler svømmedyktighet er? Varianten med instruktører i dette faget stemmer ikke overens med hvordan skolen er bygget opp i generell tankegang og i alle andre fag. Hvordan kan det være greit i denne delen av kroppsøvingen som omhandler svømming å se bort fra all den kompetansen læreren står for fremfor ren fagkompetanse? Eller kanskje det ikke er greit, kanskje dette bare er blitt den siste nødutgangen som står igjen for noen da alle de nevnte uheldige faktorene hoper seg opp og blir litt for mange til at skolen klarer å utføre det mandatet den er satt til å gjøre? Prøver man å se det fra en annen side vil det som oftest lønne seg å hente inn faglig spisskompetanse. Men faglig spisskompetanse alene er ikke skole. Burde ikke skoleverket være forsiktige med å la den faglige spisskompetansen bytte ut lærerne nettopp fordi det er skolen og dens rammer barna er på og ikke i en svømmeklubb med homogene grupper i ferdighet? Et argument er at hvis 10 skoler benytter samme instruktør når de er i bassenget, da får alle benyttet seg av den faglige spisskompetansen. Men motargumentet er igjen at lærere blir byttet ut med instruktører som ikke er lærere. Verdal kommune er et eksempel på en kommune som har hentet inn faglig spisskompetanse som 10 skoler benytter seg av. Oppstart var høsten 2013/14. En viktig detalj er at instruktøren har en bachelorgrad i idrett og fikk jobben under forutsetning om å ta pedagogikk på deltid slik at han får status som kroppsøvingslærer. Slik styrker skoleverket i Verdal fagområdet svømmeopplæring ytterligere ved å hente inn faglig spisskompetanse samtidig som de setter krav til lærerkompetanse for å undervise. På denne måten råder de fortsatt fullt ut over sitt eget undervisningstilbud og har skole også i svømmetimene. Målet er å skape et kommunalt fagmiljø for svømmeundervisningen istedenfor at hver skole jobber for seg. Timetallet i vann satser de også sterkt på med over 100 timer i løpet av barneskolen og 30 timer på ungdomsskolen (Læreplan skolesvømming Verdal Kommune, 2014). Oppsummering Politikere som snakker varmt om skolesvømmingen til tross, nasjonalt viser det seg store utfordringer på denne fronten. Det må kunne kalles et svik fra øverste hold i vår folkevalgte regjering i form av brutte løfter om nok penger til å fylle nok bassenger med vann og avholde svømmetimer i skolen. Dette får ringvirkninger nedover i hele systemet helt ned til hvordan skolesvømmingen blir prioritert og til hvilken forståelse for svømmeundervisning som råder og skal få råde i skoleverket. Det har vært og ser ut til fortsatt å være en lang vei å gå for mange kommuner og skoler før kompetansemålet om svømmedyktighet oppnås. En lang vei som ser ut til å trenge sterke og innflytelsesrike folk som brenner for flere svømmehaller og bedre svømmeferdigheter og som igjen må få med seg KROPPSØVING 5•2015 flere til å mene det samme. Samtidig med denne oppmerksomheten rundt svømmehaller og skolesvømming ser det ut til at høyskolene bør bli enige på nasjonalt nivå om et samlet løp i utdanningen for lærere når det kommer til svømmeundervisningen. Praksisen i dag viser at det nok hadde vært smart å se til Norges svømmeforbund og forankret undervisningen sin i de samme fagbøkene og den samme metodikken slik at lærerstudentene i ettertid får en felles plattform å bygge erfaringer på og skape seg en oppfatning av hva som er god svømmeundervisning. Dette tror jeg vil gi bedre forutsetninger for å skape et sterkere fagmiljø for svømmeopplæringen som del av kroppsøvingsfaget rundt om på skolene. Noen lysglimt i mørket finnes det heldigvis når man ser på oversikter over timeantall for en del skoler i Norge (Holter, 2013). Det gir også litt lys i tunnelen når man ser at det er vilje i enkelte kommuner til å hente inn faglig spisskompetanse med krav om den samme pedagogiske kompetansen for stillingen som i alle andre skolefag. Nå har det også kommet en endring i kompetansemålet om definisjonen svømmedyktighet i 4. klasse som definerer tydelig hva dette innebærer. 100 m på mage flyt i 3min, så 100 m på rygg. Plukke opp gjenstand på bunnen underveis (Ertsvåg F, 2015). Dette vil nok tvinge frem både fokus på penger, holdninger og gjennomføring av svømmeopplæring i skolen. Viktig blir det med en slik målsetting og å kunne læreplanen og følge alle dens sider både om det faglige og gleden ved bevegelse. Skolen er tross alt ikke samme arena som en svømmeklubb selv om begge jobber med svømmeopplæring. Både løsningen med tydelig kompetansemål, krav om etterutdanning for instruktører som gir lærerkompetanse, og kurs i metodikk for svømmeopplæring for lærere, kan være med på å gi skole- verket den rivstarten de trenger for prosessen med å ta svømmeopplæringen tilbake til sine egne rekker og gjøre den enda mer verdifull for elevene. Disse tiltakene vil jeg argumenterer med at vil gjøre det lettere å kunne skape en livslang, varig bevegelsesglede i vann gjennom svømmedyktighet i skolen – for alle. 5.0 Litteraturliste Aardal, J. (2012). Bassengene tømmes. Namdalsavisa. Hentet 1.mars fra http:// www.namdalsavisa.no/Nyhet/article6279454.ece Andersen, I. (2008). Gir Milliarder til skolebygg og svømmeanlegg. VG. Hentet 1. mars fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/ar tikkel.php?artid=517553 Brattberg, T. (2005). Best i bading. Steinkjer nettavisa. Hentet 1.mars fra http://www.steinkjeravisa.no/?side=art&artid=170 Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: The Psychology of Optimal Experience. New York, Harper & Row. Dokka, M. (2011). Nyrenovert basseng blir for dyrt i drift. Folkebladet. Hentet 1. mars fra http://www.folkebladet.no/nyheter/article509449 .ece Ertsvåg, F. (2015). Her er svømmekravene til norske elever. Hentet 1. juni fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/her -er-svoemmekravene-til-norskeelever/a/23459800/ Gjerustad, T. (2008) Hva vil det si å kunne svømme? Hentet 10.mars 2014 fra http://www.nih.no/omnih/aktuelt/nyhetsarkiv/2008/desember/hva-ergod svommeundervisning/ Grytøyr, G. (2013). Stenger basseng. Lokalavisa NordSalten. Hentet 1.mars fra http://www.nordsalten.no/no/nyheter/politikk/stengerbasseng.502 71 Hattrem, E. (2010). Vi er blakke og tørrlagte. Dagbladet. Hentet 4. mars fra http:// www.dagbladet.no/2010/10/05/nyheter/innenriks /penger/kommuneokonomi/vestnes_kommune/13 690156/ Holter, T. (2013). Et hav skiller skolesvømmingen. f-b.no. Hentet 1. mars fra http://www.f-b.no/nyheter/et-hav-skillerskolesvommingen-1.7937071 Ipsos MMI (2013). RAPPORT. Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5.klasser – 2013. Hentet 1.mars 2014 fra http://www.svomming.no/getfile.php/7052/RAPP ORT%20Unders%F8kelse%202013.pdf Kartverket sjødivisjonen (2012). Redningsselskapets kystguide. Hentet 1.mars 2014 fra http://www.velihavn.no/wp-content/ uploads/formidable/sjokarterferksvare.pdf Læreplan skolesvømming Verdal kommune. (2014) Plan for svømmeopplæring i Verdal kommune. Madsen, Ø. & Irgrens, P. (2008). Slik lærer du å svømme.Bergen: BODONI FORLAG Magill, R. (2001). Motor learning: concepts and applications. Mc Graw-Hill Monsen, Ø. & Hattrem, E. (2010). Jens fyller ikke bassengene i år heller. Dagbladet. Hentet 1.mars fra http://www.dagbladet.no/ 2010/10/05/nyheter/statsbudsjettet_2011/politik k/innenriks/regj eringen/13699545/ Nordahl, M. (2013). Barn som spiser usunt blir tykkere enn før. Hentet 1. mars fra http:// www.forskning.no/artikler/2013/oktober/369478 Popescu, Alexander. (1980) Svømming : teknikk - metodikk – trening. Oslo: Teknologisk Forlag As. Rundskriv. (2008). Udir-1-2008 Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen. Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring 2.utgave: 19-185 Utdanningsdirektoratet. (2012). Læreplan i kroppsøving. Hentet 4. mars fra http://www.udir.no/ kl06/KRO103/Kompetansemaal/?arst= 1858830315&kmsn=933863872 Øverlid, B. (2013). Har basseng – ikke instruktør. Namdalsavisa. Hentet 1. mars fra http:// www.namdalsavisa.no/ Nyhet/ article6635960.ece Send gjerne inn aktivitetsbilder eller reportasjer fra tidligere Skolejogg-arrangementer TA KONTAKT PÅ LFF@LFF.no 9 KROPPSØVING 5•2015 Ola Fosnæs BALLSPILLTILNÆRMI UTDANNINGEN PÅ N Amanuensis i ballspill NIH Ballspill i kroppsøvingen har et annet mål enn ballspill i idretten. Men utgangspunktet vil være det samme, leken med ballen. Konkurransen og oppmerksomheten i og rundt ballspill er der, og vil kunne bidra til at nettopp leken med ball vil være en fornuftig og fengende aktivitet for å fremme de ulike mål som læreplanene setter. At ballspill er populært i de fleste kretser er kjent, ballspill er uten tvil de mest utbredte og populære aktivitetene i verden. Og dette bør vi benytte oss av til å skape aktivitet og trivsel. Men hvordan vi skal gjøre det, er ikke selvsagt. Gjennom kroppsøvingsstudiet på NIH analyserer vi ulike ballspill og ulike tilpasninger for å se hvordan dette påvirker ulike faktorer ved spillet, og ikke minst hvordan dette påvirker deltagerne. Her er det nye og gamle ballspill med andre ideer, som viser hva regler vil føre til. Noen av disse ballspillene er beskrevet i egne artikler. Læreplanene (Udir 2015) sier ikke som tidligere noe direkte om hvilke aktiviteter som skal læres. Her er det mer opp til hver lærer, og hvert miljø og definere hva som skal læres. Det skal legges vekt på variasjon, deltagelse som fremmer koordinasjon og annen kroppslig utvikling. Felles er at man gjennom aktivitet skal forbedre teknikk og taktikk, lære samarbeid og samhandling og bidra til å gjøre andre gode, man skal respektere resultater, og lære sentrale regler i utvalgte idretter. Alt dette vil det være mulig å gjøre gjennom ulike ballspill. Er det skolens oppgave å lære bort de ulike idrettene? Og hvilke idretter skal i så fall velges ut? Her er det vel ingen entydige svar. Uansett hva som velges så vil det være elever som har andre interesser, og om man tenker på at de skal ha varig glede av å være aktiv ved å få stimulus til å delta i frivillig idrett, 10 så har nesten alle lokalsamfunn et begrenset tilbud av idrettsaktiviteter. De som fins i lokalmiljøet vil alle ha tilgang til, mens de som ikke fins kanskje for mange ville vært et alternativ som kunne skapt glede og en varig interesse. Så derfor bør skolen ivareta en bredde i sitt tilbud, men samtidig ha så mye av hver aktivitet som tilbys at ideene og innholdet for en større betydning enn bare å være noe som fylles inn i planen. Hvordan kan vi så tenke i forhold til ballspill? Ballspill er all aktivitet med ball, ofte vil vi kunne si de fleste lagspill, og derved også inkludere spill med andre redskaper som bl.a. badminton, frisbee, puck og til og med curling. Etter et raskt søk på diverse internettsider og i litteratur har jeg funnet mer enn 120 ulike spill med ball. Og listen blir bare lenger etter som jeg kommer lenger ned i materien. Noen av spillene er små, og finnes i tett avgrensede områder, mens veldig mange har internasjonale forbund og spilles over relativt store områder. Det er ofte små variasjonsforskjeller mellom mange av spillene. Her er det oftest lokal utvikling uten kommunikasjon med andre som fører til at idrettene blir ulike. Hva er så spesielt med ballspillene? Først, så har de ulike karakterer, de er bygget opp ulikt og har ulike regler og ulike samspillformer. Det er også en rekke ulike motoriske og taktiske krav. Her vil vi kunne finne motiverende utfordringer som kan hjelpe elevene i deres utvikling. Spillene kan kategoriseres på flere måter. I «Teaching games for understanding» (Griffin & Butler 2005) er dette gjort ved å dele dem inn i 4 hovedkategorier: 1. Invasjonsspill, dere lagene spiller mot hverandre på samme bane, og skal forsvare sitt mål og angripe motstanderens mål. 2. Mål spill, spill mot mål, som golf, curling, og en del kjente kulespill. Der spillerne spiller mot hverandre, men ved siden av hverandre, de kan ikke fysisk påvirke motstanderen. 3. Nett/veggspill, her er det spill både med og uten racket, som volleyball, squash, tennis og badminton. Ballen eller badmintonfjæren spilles over et nett, og spillerne står på hver sin side av nettet, eller som i squash der spillerne står på samme bane, men skal slå annen hver gang. De kan ikke heller her fysisk hindre motstanderen i å slå ballen. 4. Slå/områdespill. Spill som baseball, softball, og andre slåball varianter, ofte med balltre. Som oftest et utelag og et innelag, der innelaget skal slå ballen ut, og samle poeng ved å løpe en gitt runde, mens utelaget skal fange ballen og bringe den til bestemte steder for å stanse løpene. Andre (Gallahue and Donnelly 2003, Grehaigne 2005) prøver å dele inn ballspillene etter struktur, krav til utstyr eller krav til bevegelse. Struktur kan KROPPSØVING 5•2015 NG VED KROPPSØVINGSORGES IDRETTSHØGSKOLE basketball ikke er tillatt å gå med ballen, så er i prinsippet ballen fri, og det er den som skal tas, ikke spilleren. Dette er enda tydeligere i netball1, der det er krav om at forsvaret må holde avstand til spiller med ball, her er det ikke tillatt med hverken dribling eller steg. Og da er det ballen som skal forflyttes med pasninger. Forsvaret må forsøke å stanse ballen når den sentres. Her er det viktig å forstå hva som skjer med spillet når reglene er som de er. Best kan dette illustreres gjennom «Spillehjulet» (Eiberg 2007, Fosnæs ubpl)) som ved en enkel figur viser hva som kan ha innvirkning på spillet, og ikke minst gir tanker om hvordan spillet kan endres ved å endre ulike faktorer. være ferdige organiserte spill, eller lagde ikke offisielle spill, her tenker vi også på de spontane lekene som oppstår, og spilles, men som kan endres fra gang til gang. Utstyr eller regler vil også være en måte å dele inn spillene, der noen spill trenger redskap, andre beskyttelse av ulik type, og noen har ulike arenaer som må til for å utøve idretten. Når det gjelder bevegelse så er det også her flere ulike forhold, mange idretter krever et stort bevegelses repertoar, de kan foregå i flere plan og over store områder, mens andre igjen har tilnærmet like bevegelser som kan gjentas. For å imøtekomme skoleplanene bør man se på hva som kreves av mønstre både teknisk og taktisk for å finne frem til det som på en best mulig måte kan gi grunnlag for å tilfredsstille disse og kanskje aller mest elevenes behov for kunnskap og bevegelseserfaring. Med bakgrunn i dette har vi på 3.dje året i kroppsøvingslærerutdanningen på NIH arbeidet med å analysere hvordan ulike regler i et spill vil kunne påvirke spillet og deltagerne. En gjennomgang av regler i ulike spill tyder på at to regler er spesielt viktig for å bestemme idrettens egenart. Disse reglene er skrittregel og kontaktregel.(Fosnæs 1998, 2015) Om forholdet mellom disse endres, så endres vilkårene for enten angrep eller forsvar, noe som i prinsippet lager en ny type utfordring og nærmest et nytt spill. Veldig forenklet kan vi si at ballen er det alle skal ha tak i, når en spiller kan bevege seg med ballen i hendene må forsvareren kunne stanse spilleren fysisk. I amerikansk fotball og rugby sees dette klart ved at spilleren skal tas og stanses, helst legges ned i bakken. I håndball hvor det er tillatt å gå 3 steg må spilleren stanses ved enten å støte eller å låse bevegelsen, mens det i Spillehjulet er en illustrasjon der spillet/ aktiviteten er i sentrum, og de faktorene som kan endres og justeres ligger rundt. Disse faktorene er Ball, Bane, Spillere, Mål, Regler og Utstyr. På hver sin måte bestemmer disse rammene for spillet. Ballen gjennom den form, størrelse og vekt den har. En lett volleyball vil bruke lang tid i luften, en tyngre vil beveg seg raskere når den bli slått. En amerikansk fotball er spesielt aerodynamisk, og kan kastes langt. Egenskapene gjør at den om den kastes på en god måte «flyter» på luften, og vil kunne gå lenger enn en rund ball med samme vekt. Ballen er tilpasset slik at dens form og vekt bestemmer mye om hvordan den må behandles. Små baller er lette å ta i mot, #!!" ! #* #!!" ! ""! #* # " ! #" ! # #!!" ! ""! #* "&##" !" $ $ $)) Spillehjulet. Netball er et basketballignende spill der det ikke kan tas noen steg med ballen, eller drible. Ballen må sentres fremover, og spillerne uten ball må ha stor bevegelse. Forøvrig den største kvinneidretten i Australia. 1 11 KROPPSØVING 5•2015 holde og kaste, større baller krever ofte to hender i mottak, og kastes ikke like langt. Noen baller spretter godt, andre ikke så godt. Det gjenspeiles ofte i kraven i idretten til behandling og teknikk. Banen kan variere i størrelse og form, dette har som regel innvirkning på type bevegelse og krav til trening. Banen er tilpasset den aktivitet som skal foregå der. En liten bane krever ofte mer kontroll over redskap enn en stor bane. Størrelsen vil også sette andre krav til forflytning, noen ganger kan det være viktig å løpe langt og fort, andre ganger er det bare korte forflytninger og mye sidebevegelse. Størrelsen vil også føre til at spillerne ikke kan forflytte seg over hele banen, og de må av den grunn fordele ansvaret for å kunne være tilstede når ballen plutselig spilles langt. Jo mindre banen er jo oftere vil hver enkelt være involvert i eller i nærheten av en handling med ball. Banen kan også være delt opp enten i to som vi ser i nettspillene der lagene har hver sin halvdel og skal ikke inn til hverandre. Noen spill har soner der bare en eller noen få spillere har lov å oppholde seg, som håndball med målsonen, som netball med sine soner som fordeler spillerne over hele banen, og gir disse spesialoppgaver. Også underlagt kan endres, og vil gi andre krav til bevegelse, og andre krav til hvordan ballen oppførere seg om den kan treffe underlaget. Sandvolleyball setter andre krav til bevegelse enn gulvet inne gjør, snø og is skaper også nye utfordringer. Spillere: Antall spillere vil være meget avgjørende for en aktivitet. De kjente idrettene har sine faste antall spiller på banen, men vi ser raskt at færre spillere fører til tettere kontakt med spillesituasjoner. Flere arbeid viser tydelig at færre deltagere Spillere – her kan det gjøres flere ting, antallet er det mest nærliggende. Minispillene har redusert antall spillere på banen, dette fører til mer ballkontakt for alle, mer nærhet til spillesituasjoner for alle. De store spillene har tilpasset antallet til banen (eller omvendt). Noen ganger er det bare med jenter, andre bare gutter, men det er også spill som i reglene har bestemt at det skal være både jenter og gutter på hvert lag. Også antall lag kan varieres, antall spillere pr. lag. For øvrig viser flere undersøkelser (Teng 2013) at det optimale for å få best 12 involvering i spillet er et antall på maks 4 pr. lag. deltagelse, motivasjon, involvering, gi alle like muligheter osv. Mål – her finnes det mange ulike mål, eller måter å telle mål på. Det er store mål som i fotball, og små mål som i golf. Det er mål med ulike form og ulik plassering. Noen er runde, noen er rektangulære, noen er plassert vertikalt, noen er plassert horisontalt. Dette har mye å si for hvordan det skal scores. I basketball er det ikke et poeng å kaste hardt, men i en fin bue, så ballen lander i kurven. I spillene med keeper er det et poeng å gjøre det vanskelig å stanse ballen, enten ved å lure keeper eller ved å skyte så hardt at det er vanskelig å nå ballen. Noen ganger er målet et område som i amerikansk fotball, eller som i nettspillene, der det er om å gjøre å treffe motstanderens område. I ulike spill kan man også bestemme seg for at målet kan være et antall pasninger, eller å spille pasning inn i et bestemt område. Noen spill har til og med ulike mål i samme spill, her er det krav til ulike handlinger ved scoring, og kanskje også spesielle forutsetninger for å kunne benytte det ene eller begge målene. Noen ganger kan det være ønskelig å lage et mål som er enkelt, og som kan skape motivasjon for deltagerne. Her er det bare å sette i gang fantasien! Flere kommentarer både fra studenter og fra elever som har fått prøve nye idretter går på at det er morsomt, og at de føler alle starter mer på et likt nivå. Det siste er like mye en følelse som en realitet, det viktigste er kanskje en følelse av at noen regler faktisk gjør det naturlig og ufarlig for alle å være med. Reglene styrer aktiviteten, de bestemmer egenarten til spillet. Hva er tillatt eller ikke tillatt? Reglene kan si noe om hvor og hvordan spilleren kan bevege seg med ball og uten ball, de kan si noe om hvordan spillerne kan oppføre seg, hvordan de kan opptre i forhold til hverandre. De kan si noe om hvem som dekker opp hvem, de kan sette begrensninger for noen spillere. Her kan vi ta vekk fordelen av å være høy ved at alle pasninger må gå i bakken, eller langs bakken. Her kan vi si som i korfball og netball at forsvareren ikke har lov til å ta på motstanderen, men holde avstand. Eller som i easybasket at det ikke er lov å ta ballen ut av hendene til en spiller. Dette kan skape trygghet for de som er nye, og ikke minst mulighet til å tenke over hva som skal gjøres videre. Som i minivolleyball at det er lov til å ta i mot ballen, noe som skaper kontroll og mestring, samtidig som ballen forblir i spill i en lenger periode. Hensikten med spillehjulet er å gi en ide om hva som kan endres for å oppnå ulike mål i spillet. Målet kan være Gjennom det treårige faglærerstudiet på NIH har vi i ballspill en tretrinnsutvikling. Det første året vil alle studentene (også de som senere ikke velger faglærerutdanningen) få en innføring i de fire største lagspillene internasjonalt; volleyball, basketball, fotball og håndball. Meningen er å skape en forståelse for aktiviteten, hva som skal til teknisk og taktisk, med tanke på motorisk læring og ferdighetsutvikling. Og ikke minst lære regler og ulikheter mellom de ulike idrettene. Noen av idrettene er for studentene godt kjent, noen mindre godt kjent, det betyr at alle får en utfordring, og alle har noe å lære. På det andre året vil studentene som har valgt å studere til faglærer i kroppsøving samles, og de har mulighet til å velge 3 av 5 lagidretter, her vil det være et stort fokus på det pedagogiske og på tilrettelegging for opplæring. Bl.a. gjennomgås minispillene og en annen tilnærming med tanke på å lære bort idrettene. På det tredje året kan studentene velge å fordype seg i ballspill. Her er det ikke lenger det enkelte ballspillet som er i fokus, men prinsippene og konsekvensene av ulike regler og rammer. Første semester jobber alle sammen om ulike prosjekter der vi gjennom ballspill, både individuelt og i lag ser på hvordan vi kan belyse læringsteori, treningsprinsipper, reaksjonstid og handlingsvalg gjennom arbeid med ulike ballspill. Det andre semesteret jobbes det med en artikkel om en «ny» idrett. I grupper på to studenter skal de lære seg et nytt ballspill, finne ut av hvordan dette fungerer i praksis. De må lese regler og se video, og i tillegg test ut idretten. Artikkelen skal være slik at en lærer som leser den skal kunne vite hva idretten går ut på, hvordan den kan igangsettes på en enkel måte, og ikke minst hva denne kan tilføre. Alle idrettene har regler som gjør at de kan KROPPSØVING 5•2015 være spesielt egnet for skole på en eller annen måte. Inneværende år har følgende idretter blitt studert: Tchoukball: en relativt ny idrett, der reglene i første omgang bryter med vår oppfatning av det å spille med to lag og mål på hver side av banen. Uten kontakt og det vi kaller for direkte motspill. Netball: dette er den største lagidretten for damer i Australia! Hos oss nesten helt ukjent. Idretten stammer fra basketball, men er en dameidrett, som ble startet med utgangspunkt i de samme reglene som basketball. Men tilpasninger har ført til at en helt egen idrett. Det spennende er at idretten ikke tillater bevegelse med ball i hendene – ingen skritt, bare pasninger. Som igjen fører til mye bevegelse uten ball. De 7 spillerne på hvert lag har alle noen begrensninger på hvor de kan bevege seg, noe som fører til at «klyngespill» ikke er et tema. Korfball: et spennende spill med opprinnelse fra Europa. Et av de få spill som i reglene sier at det skal være like mange damer som menn på hvert lag, 4 av hvert kjønn. Reglene om ballbehandling og bevegelse kan ligne noe på Netball, når det gjelder skritt og pasning. I forsvar er det bare tillatt å dekke spiller av samme kjønn, noe som er med på å hviske ut kjønnsforskjeller i spillet. Kinball: etter hvert ser det ut til at dette er en idrett som har nådd ut i en god del skoler. Ballen er spesiell, med diameter på 1,20 m. Her er det 3 lag og regler om felles handlinger noe som gjør at alle blir involvert! Gaelisk fotball: dette kan virke som en hybrid i fotball verdenen, inneholder elementer fra fotball og rugby. Spennende spill med nye muligheter. Softball: dette spillet kjenner de fleste, og bli kjent med reglene og de taktiske aspektene her øker involvering og interesse. Det er også fine muligheter til forenkling som igjen kan føre til mestring. Flagfootball: Et for de fleste uvant spill, nå helt uten det fysiske elementet fra amerikansk fotball. Her er det stort engasjement med tanke på taktiske valg og handlinger. Samarbeid og kommunikasjon i laget blir veldig viktig for at dette skal fungere. Faustball: Et gammelt mellomeuropeisk spill, som foregår på en stor bane med en snor på midten. Ballen skal slås over nettet, og kan sprette mellom hvert av de tre tillatte slagene på hver side før ballen må returneres over nettet. Soccette: Et av de nyeste spillene i denne sammenhengen, her skal en forholdsvis stor og lett ball trikses, og sprekes eller heades opp i en stor kurv. Litt uvant lagspill, der det to lag spiller mot samme mål, laget som sist er i ballen scorer. Her det rom for tilfeldigheter! Intercrosse: Dette er en variant av Lacrosse, men med litt enklere utstyr og regler som ikke tillater så mye kontakt. Her trenes koordinasjon og samspill på en fin måte. Bumball: Spillet er laget for skolen, og har mange muligheter. Det er mange scoringsmuligheter. Spillet krever et eget utstyr med en drakt som har borrelåser på brystet og bak på setet. Ballen er slike at den vil feste seg på drakten om den treffer. Også her finner vi spesielle regler som skaper utfordringer og muligheter for de fleste. Rumpeldunk: Spillet er kjent fra Harry Potters verden. Gjort litt om fordi det ikke er så lett for oss vanlige mennesker å fly med kosteskaftene. Her er det også regler om spillere av begge kjønn på laget. Og ikke minst er det mange ulike oppgaver og fler baller, noe som gjør at alle har noe å gjøre, og vil være involvert i spillet på en eller annen måte. Alle spillene krever litt utstyr, men mye kon ordnes på egenhånd, eller skaffes på en relativt rimelig og enkel måte. Alle spillene har sine spesielle regler noe somfører til at deltagerne får ulike og nye erfaringer. Fordelen er som tidligere nevnt at ingen føler seg spesielt utlært, alle starter med noenlunde samme utgangspunkt. Noen regler virker også til å minske enkeltspilleres mulighet til å dominere. Litteraturliste: Eiberg S., Siggaard P.(2007) Boldbasis. En praktisk håndbog. Institut for idræt, Københavns universitet. Fosnæs(20??) Ubublisert. Ballspillboka. Under arbeid. Fosnæs (1997). Ballspill. En innføring i grunnleggende ferdigheter i ballspill for undervisning i skolen. 4.tg. NIH, Oslo Fosnæs (2015). Upublisert. The structural integrity of ball games. Gallahue D. L., Donnelly F. C. (2003) Developmental physical education for all children. Champaign, Human Kinetcs. Grehaigne J-F., Richerd J-F, Griffin L.L. (2005). Teaching end learning team sports and games. New York, RoutledgeFalmer Taylor & Francis Group. Griffin L.L., Butler J.I. (2005). Teaching games for understanding. Champaign, Human Kinetics. Teng G., (2013) Uppdrag samspel. En studie om elevers samspelskunnande i bollspel i ämnet idrott og hälsa. Rapport Idrottsvetenskap nr. 5, 2013, Göteborgs universitet. Bumball. Udir. http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/ Hentet 8. juni 2015. 13 KROPPSØVING 5•2015 Ola Fosnæs ANGLEBALL Det enkleste spillet å sette i gang! Amanuensis i ballspill NIH Aldri hørt om dette? Da er det på tide. Her fins et spill som krever minimalt, og har så enkle regler at det kan settes i gang på under 5 minutter selv om ingen kjenner det fra før. Dere vil oppleve et spill som er fult av fart og bevegelse. Spillet bygger på de vanlige formene for spill, der to lag spiller mot hverandre, prøver å score og å hindre scoringer. Det er to mål, et i hver ende av banen. Målet er en ball som står oppe på en stolpe, denne skal skytes ned. For å komme til skudd kan spillerne sentre eller løpe med ballen. Forsvaret skal som vanlig prøve å hindre scoringer, men her ved å ta ball som sentres eller bare ved å ta på, ikke takle spiller med ball. Opprinnelse Spillet er som så mange andre laget for å skape trening for andre grupper, men forenklet eller gjort om eller inspirert av gamle spill for å unngå skader og å samtidig gi god fysisk trening. Angleball ble laget under 2. verdenskrig av en amerikansk football og basketball coach, Rip Engle. Spillet sies også å ha røtter langt tilbake i tid. En av Nord Amerikas eldste kjent idretter Anejodi hadde også et mål plassert høyt oppe på en stolpe, målet var den gang en trefigur som skulle treffes. I spillet ble det brukt redskap til å slå ballen med, dette ble nå tatt vekk blant annet fordi det lett kunne bli farlig om alle slo rundt seg med ulike køller. Lacrosse sies også å komme fra dette spillet. (Angleball.net) Spillets gang Som nevnt spillet har to lag, som spiller mot hverandre. Det er plassert to stolper relativt langt fra hverandre med en ball på toppen. Det ene laget skal prøve å treffe den ene ballen, mens det andre skal treffe den andre ballen. Spillet går ut på å bringe ballen i en god posisjon for å skyte. Dette kan gjøres ved å løpe med ballen eller kaste den til en på laget. I utgangspunktet skal det være minimalt med regler, her brukes den flate som er til rådighet, gjerne en stor slette. Ballen er i spill hele tiden, lagene skal kjempe om den, men på ærlig vis. Som forsvarer er det mulig å stjele en pasning, men ikke rive ballen ut av hendene på noen. Derimot kan en angriper med ball stanses ved at spilleren berøres. Da må spilleren med ball stanse og sentre i løpet av 3 sekunder, da er det ikke lov å kaste på ballen på stativet. Oppsummering av regler vi bør kjenne til: • Ingen banebegrensinger, bruk tilgjengelig areal. • Antall deltagere bestemmes ut ifra areal og muligheter, det kan være fra 3 og helt opp til 12 pr. lag, men da blir det selvfølgelig mindre ballkontakt og deltagelse. • Bruk en liten ball, damehåndball eller lignende, som er lett å kaste og lett å ta imot. • Ballen som skal skytes ned bør være på størrelse med en fotball. Plasser den så høyt oppe at det ikke er lett å blokkere skudd mot ballen med armene for de som står i forsvar. • Det er ingen begrensinger på å løpe med ballen. • Kroppskontakt er ikke tillatt utover å berøre spiller med ball. All annen kontakt skal straffes. • Lag en liten sirkel rundt stangen som ballen står på, med diameter 2 – 4 meter. Ingen kan stå innenfor denne for å skyte. Ingen nødvendighet med denne reglen, men kan sette litt større krav til kastene. Som dere ser her er det stor frihet, og lite regler. Lett å sette i gang og som oftest stor intensitet. 14 KROPPSØVING 5•2015 Utstyr Det finnes spesialutstyr her også, men det kan lett noe som lage fungerer. Her er et forslag: Ute kan en hvilken som helst stolpe fungere, inne og ute kan for eksempel et høydestativ brukes. Stativet bør ha en fot som gjør at det står støtt, og ikke faller om det blir truffet av en ball. Ballen som skal ligge på toppen kan festes på flere måter. En stolpesko fra byggevareforretningen kan settes på toppen. Til den kan det festes en ring eller noe annet rundt. På bildene her ser dere en dykkering som brukes i bassenget til å dykke etter. Denne kan festes med ståltråd (det ryker ikke så lett). For å lette spillet videre vil det være smart å feste en tråd i ballen, slik at den kan dras opp igjen. Baller som brukes til smashball kan utmerket godt brukes her. små elever stoppe store, her kan også de raske stanses bare forsvaret samarbeider og lager det vanskelig å komme for nær målstolpen. Spillet kan i tillegg spilles mange steder, inne i en hall eller ute på en stor åpen slette. Det er få stopp, da det ikke er noen linjer som stanser løp eller ball. Inne kan man gjerne bruke veggen som en del av banen. Det er ingen regler som sier stopp eller frikast. Bortsett fra grove taklinger. Om en skyter etter å ha blitt berørt, teller simpelthen ikke en eventuell scoring, men det andre laget spiller videre. I det siste tilfellet vil det være en fordel at ballen som blir skutt ned er lett å legge opp igjen, så spillet ikke stanses av at flere blir opptatt med å legge opp ballen. For ikke å hindre neste angrep fra det tidligere forsvarende laget kan der la det angripende laget ha som ansvar å legge opp ballen de har skutt ned. Spillet går av seg selv! Så her er det bare å sette i gang, om det viser seg at det trengs en regel til, så innfør den! Bare ikke ta vekk flyten og friheten, da fins det sikkert andre spill som på bedre måter kan ivareta de endringene. http://www.angleball.net/ Refleksjoner over spillet i skolen Angleball kalles på hjemmesidene for "The best sport ever!". Som alle andre så skryter de av sin idrett. Men de har et poeng, dette er først og fremst en mosjonsidrett, og en idrett som krever minimalt med ekstra regler og utstyr. Det er en meget lav terskel for å komme i gang! Samtidig så viser det seg å være stor aktivitet på de gruppene som spiller. Reglene legger opp til et morsomt spill med mye bevegelse både på ball og personer. Som alle andre spill der enkeltelever kan løpe med ball enten sprette eller uten å sprette så vil noen kunne bli dominerende. Men i motsetning til mange andre spill, så kan de enkelt stanses bare ved at de berøres på en lett måte av en motstander. Her kan 15 Mariann Evensen KROPPSØVING 5•2015 FOTBALLDAG Lærer, Flå skole Siste uka før ferien arrangerte vi fotballdag på Flå skole i Hallingdal. Flå skole er en 1 – 10 skole med ca. 100 elever. Elevene har til dels samme uteområde, men det er likevel forholdsvis lite kontakt mellom elevene fra ulike trinn. For å styrke samholdet mellom elevene på fotballdagen var det på hvert lag elever fra 1. - 10. trinn. Alle lag spilte minst to kamper denne dagen. Vi startet med innledende runde, der alle lag var i aksjon. Deretter møtte lagene som tapte første kamp hverandre og lagene som vant første kamp møtte hverandre. Til slutt var det finale mellom de to lagene som hadde vunnet begge sine kamper. I tillegg til dette spilte 10. trinn kamp mot lærerne. Når elever fra 1. - 3 trinn scoret fikk laget 5 poeng, for elever fra 4. - 6. trinn som scoret fikk laget 3 poeng og når de eldste elevene scoret fikk laget ett poeng. I to kamper var det uavgjort 10. trinn mot lærerne: Lagkapteinene ønsker hver-andre lykke til før kampen. Foto: Sigrid Svingen 16 resultat. Da var det klart for straffespark. Her fikk også de yngste flere poeng enn de eldste når de scoret. En slik dag krever ikke mye forberedelse. Kontaktlærerne plasserte sine elever på de ulike lagene. Lærere og fagarbeidere blei fordelt som lagledere på lagene, to lærere var dommere, i tillegg til en dommer utenfra til kampen mellom lærerne og 10. trinn. En av lærerne hadde ansvar for grilling. Elevene hadde selv med mat som de grillet. Klarering av veterankeeper. Foto: Sigrid Svingen Selv om værgudene ikke var med oss blei dette en dag med samhold og moro for både små og store. Siden de yngste fikk flere poeng når de scoret var alle elevene involvert i kampene. Alle var positive mot hverandre, både i kamp og utenfor banen. Om noen mistet ballen eller bommet på mål var det ingen negative kommentarer. Elevene viste i praksis at de kunne tape og vinne med samme sinn. Det var samholdet som var fokus denne dagen! KROPPSØVING 5•2015 PÅ FLÅ SKOLE Alle vil ha ballen og det kan bli "klyngespill". Publikum følger interessert med. Fra kampen. De store hjelper de små, også utenfor banen. Vinnerlaget! 17 KROPPSØVING 5•2015 Knut Berntsen TRÆNA SOM Tekst: Knut Berntsen • Foto: Hans Petter Sørensen Polarsirkelen friluftsråd Tidligere lærer Skjer læring alltid best inne i et klasserom? De ansatte ved Høgskolen i Nesna har stilt dette spørsmålet og funnet at svaret ikke alltid er ja. Derfor må lærerstudentene hvert år bruke lokalsamfunn og naturområder på Helgeland som klasserom. En uke i mai brukte studentene Træna som læringsarena. Sammen med faglærere og med eventyreren Stein P. Aasheim som veileder og mentor, tilbrakte studentene flere dager i øysamfunnet. Dager spekket med aktiviteter og opplevelser. Begeistrede studenter reiste fra Træna med ny kunnskap og hodet fullt av opplevelser og kroppen full av nye erfaringer. Høydepunktet for mange var nok bestigningen av det kjente landemerket Trænstaven. - Ja konserten med Æ (Erling Ramskjell) ble virkelig en ekstrabonus, smiler lærerstudent Grethe Arnø Volden fra Kolvereid. Vi visste jo ikke om konserten så da han kom frem bakom altertavla så trodde jeg faktisk at det var en Jesuskikkelse som kom. Og det ble virkelig en flott konsert. Fikk nesten frysninger på ryggen underveis. Jeg har jo sett en masse bilder av Træna før, men dette er første gang jeg besøker øyriket, fortsetter Grethe. Vi har møtt massevis av hyggelige folk og blitt kjent med et livskraftig samfunn midt ute i havet. Når jeg i tillegg nådde toppen av Trænstaven, så er det en mestringsfølelse som overgår alt annet jeg har opplevd. Underveis tenkte jeg på hva jeg hadde gitt meg ut på, men jeg ville vise de som ikke trodde på meg at jeg kunne En lærer må tørre å sprenge sine egne grenser - Hvis en lærer ikke kan sprenge sine egne grenser, hvordan kan en lærer da lære elevene å sprenge sine grenser, sier lærerstudent Victoria Schreiner fra Mo i Rana. Hun var en av mange som nådde toppen. Jeg er kjempeimponert over de ansatte i Rana Spesialsport som guidet alle oss, fortsetter Victoria. Vi lærerstudenter har mye å lære av å se hvordan de arbeidet for at klatringen både skal være sikker og at vi deltakerne skal makte å sprenge våre grenser. Det å lære å kjenne sine egne grenser er like viktig som å komme seg til topps. Fikk frysninger av Æ Klasserommet Træna hadde mye å by på og ga studentene travle dager. Deltakerne fikk informasjon om kommunen i nåtid og fortid, fikk besøke laksemerdene ved øya, utforsket steinalderøya Sanna, fikk nærkontakt med Træna fyr og ikke minst en konsert i Træna kirke som ble selve prikken over i-en for mange. 18 Bratt kaltring opp mot toppen av Trænstaven 338 moh. KROPPSØVING 5•2015 KLASSEROM klare det. Dette blir en flott erfaring å ha med meg i ryggsekken når jeg blir ferdig lærer. Storkoste seg i havet Lærerstudent Emmeli Skogsøy fra Nesna brøt også noen grenser under Trænabesøket. – Jeg snorklet i havet med våtdrakt for første gang i mitt liv. Etter en iskald start ble det varmere etter hvert så da storkoste jeg meg i havet. Vår oppgave var å høste alt vi kunne spise i sjøkanten. Vi plukket finger- og sukkertare, albuesnegler og strandsnegler som så mine medstudenter skulle lage til deilige retter. - Fascinerende var også historien som museumsbestyrer Marit Bertheussen fortalte om gullringen som var funnet på Sanna og som nå lå på Træna museum. Den skulle ha tilhørt en biskop. Uten ringen mistet jo biskopen alle sine rettigheter til hus, transport og mat hos lokalbefolkningen. Når det så inne i ringen også var inngravert noen uforklarlige ord som blir tolket som magisk og om ringens kraft til å stoppe blod, så ble ikke ringen mindre interessant. Et fantastisk folk Et strålende maivær skapte en flott ramme rundt undervisningsdagene på Træna med Stein P. Aasheim som Catrine Hole, Stein P. Aasheim og Victoria Schreiner er hoppende glade på toppen av Trænstaven. veileder og inspirator. Eventyreren selv trakk en fullsatt sal i Træna da han en av kveldene inviterte til foredrag om sine mange eventyrlige ekspedisjoner. I hans neste opptreden vil nok opp- levelsene i Træna bli inkludert i hans gripende foredrag. – Et fantastisk landskap og et fantastisk folk, sier Stein. Jeg er glad for at jeg endelig fikk muligheten til å besøke Træna. 19 KROPPSØVING 5•2015 Jon Haarberg EN TIDLIG MOR Tekst & foto Under årets Tour de Vättern syklet jeg en tidlig morgen rundt i Ödeshög for å bli bedre kjent med byen. Da ble jeg plutselig oppmerksom på et yrende liv på noe grønt. Jeg syklet hen for å se hva det var: En 7. klasse ved Lysingskolan hadde semestrets første «idrottstime» utendørs. Jeg hilste på idrottsläraren Klaes Källevåg. Han skjønte fort at jeg var norsk. Og da han kunne fortelle at han både hadde vært i Oslo, og at han sist nyttår hadde opplevd nordlyset på Svalbard, ja, da var det som om begrepet «broderfolket» igjen fikk mening. oppnå flest trekk. Dette minnet meg om 10-trekksleken. Hensikten, siden dette er første idrottstimen, er ganske enkelt å komme i gang med lek- og lystbetont aktivitet. Elevene legger seg ned på magen i to rekker med armene pekende mot hverandre. De åler seg bakover slik at fingerspissene så vidt berører hverandre. Mens de ligger slik, blir de kommandert til å ta push ups. Det hele avsluttes med en «fangelek». Den ene rekka er 1, den andre er 2. Når idrottsläraren roper 1, skal 1-erne for- søke å fange 2-erne, som på sin side skal forsøke å unnslippe fangerne. To 7. klasser har idrott på samme tid og sted. Den andre gruppen driver også med en slags sisten. Noen skal fange de andre. Når du blir fanget, må du gjøre en eller annen øvelse, som push-ups, knebøy, planken. «Yrende liv» er ganske dekkende for disse lekaktivitetene. Etter disse aktivitetene på «noe grønt» drar alle elevene ut i skolens nærmiljø. Nå skal de bli kjent med skolens Idrottsläraren Klaes Källevåg Også svensk skole har en masse mål. I dag har derfor Klaes fortalt litt om de nye målene for faget idrott. Det er nemlig et sett av mål for 1.– 6. klasse og et for 7.– 9. klasse. I 6. klasse skulle elevene f.eks. lære å orientere i kjent terreng. Men nå, i 7. klasse, skal de kunne orientere i ukjent terreng. Han har også snakket om hvorfor idrott og bevegelse er viktig. Klaes har delt inn sportsplassen i to mindre områder ved hjelp av små kjegler. Elevene blir så delt inn i fire lag, to lag på hvert område, flickor og pojkar på samme lag. De sentrer ballen til hverandre, hvor det er om å gjøre å 20 De åler seg bakover slik at fingerspissene så vidt berører hverandre. KROPPSØVING 5•2015 GEN VED VÄTTERN testløype. I denne løypa skal elevene senere en gang gjennomføre cooper testen. - Vi gjennomfører cooper testen for at elevene skal bli bevisstgjort sin egen kondis. Løper de på 8 min, kan de være fornøyde med tingenes tilstand. Kommer de først i mål etter 17 min, bør de vurdere å gjøre noe for å komme i bedre form. Jeg forteller dem at for å komme inn på politiskolen og skolen for brannmenn, må de gjennomføre en cooper test. Du må kunne løpe for å kunne fange tyven, får de også høre fra meg. Klaes kan bekrefte at elevene liker idrott, når jeg forteller ham at elevene synes å være i god form. Mens de ligger slik, blir de kommandert til å ta push ups. Når idrottsläraren roper 1, skal 1-erne forsøke å fange 2-erne, som på sin side skal forsøke å unnslippe fangerne. 21 KROPPSØVING 5•2015 Og så var det dette med «ferdighet» og «innsats» da: - Det blir til at vi ser etter ferdighet når vi skal sette karakter. Innsats er ikke så viktig for karakteren. Det er ferdigheten i dans som er utslagsgivende for karakteren, ikke innsatsen i dansetimen. Lysingskolan ligger i naturskjønne omgivelser. Omgivelsene nærmest innbyr til både gate-, park- og skogsorientering, samt en rundløype for testing av elevenes kondisjon. Skolens idrettsanlegg kan også gjøre noen og enhver både tenksom og misunnelig: Store plener, løpebane med tartandekke, en binge for fri aktivitet. Bingen inneholder både håndballmål, minimål, samt basketballkurver. På ettermiddagen kan alle barn benytte denne «fotballbingen». To apparater for styrketrening befinner seg også utendørs. Den andre gruppen driver også med en slags sisten. Går man inn på skolens hjemmeside, finner man raskt frem til elevaktiviteter. Her er bilder fra isvak, skoljogg, volleyboll, vandring, kul på baksidan – og selvfølgelig Lucia. www.lysing.se/ klikk på ELEV-SAJT Elevene blir så delt inn i fire lag, to lag på hvert område, flickor og pojkar på samme lag. To apparater for styrketrening befinner seg også utendørs. Bingen inneholder både håndballmål, minimål, samt basketballkurver. 22 Er dere den StErKEStE klassen i NOrDEN? Vær med i Styrkeprøven og finn ut av det! LFF tilbyr alle 7. og 8. klasser på norske skoler å delta i den nordiske konkurransen Styrkeprøven. Her skal klasser fra hele Norden konkurrere mot hverandre – uten å forlate sin egen skole. Og det er flotte pengepremier å vinne! Konkurransen består av 8 enkle fysiske øvelser, som alle elevene i klassen skal utføre, og det er klassens samlede gjennomsnitt, som inngår i konkurransen. Les mere om øvelsene og meld på klassen på www.nordicschoolsport.com. Siste frist for å innrapportere resultater på hjemmesiden er den 1. desember 2015. Den 10.12 2015 kl. 10.15 offentliggjøres 7.- og 8. klassene med de beste resultatene. KROPPSØVING 5•2015 Stig Nilssen JA TIL MER TURN I KROPPSØVINGS Norges Gymnastikk og turnforbund En pågående doktorgradsstudie av Kristin B. Axberg ved Norges Idrettshøgskole viser at: • Over halvparten av de spurte lærerne (n=470) synes at skolen de underviser på er dårlig tilrettelagt for turnundervisning • Nesten alle lærerne er positive til turn som allsidig motorisk aktivitet i faget • De fleste lærere har lite erfaring med turn fra før Norges Gymnastikk og turnforbund har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider aktivt med ulike tiltak for å tenke kvalitet i kroppsøvingsfaget ved å få fokus på turn og basistrening. Kjernen i faget og fagets egenart skal stå i sentrum. Mestringsglede! Innen gymnastikk og turn oppøver man en rekke bevegelsesferdigheter. Det er en allsidig aktivitet hvor god koordinasjon er viktig. Ved progressiv innlæring av grunnleggende turnmomenter vil barn utvikle sine motoriske ferdigheter. Gleden ved å mestre ulike turnelement er stor, og vi mener dette er noe alle barn bør ha muligheten til å oppleve. Grunnlaget legges i gym og turn! Alle barn vil ha nytte av å utvikle en grunnmotorisk plattform i ung alder. Vi lever i en tid hvor stillesitting og inaktivitet er en av våre største utfordringer. Da er det viktigere enn noen gang før at det skapes arenaer for fysisk aktivitet og fellesskap. Kroppsøvingsfaget i skolen er en slik arena. Barns motoriske gullalder er fra 5 til 12 år. Det er i denne alderen barn lettest tilegner seg ferdigheter. Det er derfor viktig at barn i denne alderen får bevege seg i et trygt, utfordrende og variert miljø med et mangfold av bevegelsesmuligheter. Innendørs krever dette et miljø der elevene har mulighet til å utføre alle de grunnleggende bevegelsesferdighetene som å gå, løpe, hinke, hoppe, balansere, rulle, krabbe, klatre, henge, slenge og kaste/fange. Dette er trening som gir kondisjon, muskel- 24 styrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, gode reaksjonsevner og koordinasjon. Gode utstyrspakker er nødvendig! Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Det vi trenger framover er tilrettelegging av flere arenaer for fysisk aktivitet. I den sammenheng ønsker Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) å fokusere på gode utstyrspakker i alle idrettshaller og gymnastikksaler og aller helst egne basis- og motorikksaler. Vi mener at planlegging av dette bør skje i nær samhandling mellom skole og den lokale turnforening. Allerede i dag finnes det gode eksempler på dette. Nedre Glomma Turnforening i Fredrikstad har f.eks. en egen varebil som er full av turnutstyr som fraktes rundt til ulike skoler for å gjennomføre «turntimer» på skolen. Et populært tiltak! Å utføre et turnelement gir mestringsglede! Foto: Arkiv KROPPSØVING 5•2015 OG BASISTRENING FAGET! Framtidens gymsal? Spennende apparater for barn: Oslo TF sin nye motorikkhall inneholder mange spennende apparater for barn – blant annet såkalte miniapparater. Foto: Oslo Turnforening Kompetanse er nøkkelen Det er også viktig at personell som jobber i skoleverket har kompetanse innen gymnastikk og turn slik at mulighetene som utstyret gir, kan nyttes fullt ut på en sikker måte. NGTF har tanker og forslag om dette både i forhold til etter- og videreutdanning, i tillegg til innholdet i faglærerutdanningen for kroppsøvingslærere. Allerede i høst vil det derfor arrangeres et «Turn i skolen» kurs på Norges Idrettshøgskole (NIH) 20. oktober. Flere kurs kan bli aktuelt. Følg med på hjemmesiden til www.nih.no/kurs og www.gymogturn.no Mer konkrete tips til turnaktivitet i skolen kan du finne på www.turniskolen.no Dette er et samarbeid mellom NIH og NGTF. Kurset bygger på aktivitetskonseptet Idrettens Grunnstige, se http://www.gymogturn.no/barn/idrgru nnstige/Sider/Grunnstigeforside.aspx Se hva jeg kan! Trinn 6 i matte i Idrettens Grunnstige. Foto: Arkiv Idrettens Grunnstige har vært en stor suksess for NGTF og mange instruktører og lærere har gjennomført kurs. Heftet kan kjøpes i www.idrettsbutikken.no Foto: Arkiv 25 KROPPSØVING 5•2015 FRA GAMLE DAGER Fra gamle dager er hentet fra nr. 1, 1973 26 KROPPSØVING 5•2015 Har dere gode aktivitetsbilder til bruk på aktivitetsbrosjyrene våre? TA KONTAKT PÅ LFF@LFF.no 27 KROPPSØVING 5•2015 STIKKBALL MED TO LAG OG SK JULESTED Kategori: Ballkasting Utstyr: Softball Bevegelsesmiljø: Gymsal Nivå: Mellomste og oppover IDÉBANK Antall elever: Alle 28 Mer om aktiviteten Beskrivelse Stikkball med to lag (kanonball) – med dekning. Vanlige regler, men med en kasse e.l til å gjemme seg bak i hvert felt. Kan være lurt å sette en tid på hvor lenge det er lov å være bak kassen før eleven må ut å løpe litt igjen. Hensikt Ballek og fysisk aktivitet. KROPPSØVING 5•2015 FELLES INNSATS FOR FYSISK FOSTRING I SKOLEN – BLI SKOLEMEDLEM! Som skolemedlem får skolen: Påmeldingsskjema finnes på www.LFF.no • tilsendt tidsskriftet KROPPSØVING 6 ganger i året. KROPPSØVING er landets eneste fagtidsskrift på området fysisk fostring i skolen • rabatt på merker og materiell • rabatt på alle LFF-kurs og fagkonferanser for inntil 3 personer avhengig av skolens størrelse • delta i en organisasjon som på ulike måter arbeider for å bedre forholdene for kroppsøving og idrett i skolen • tilgang til Lekepatruljens opplegg • gunstige rabattavtaler hos flere bedrifter: - Avis & Budget Bilutleie - Choice Hotels - Ji sport - New Balance - Polar - VPG (Vertical Playground AS) LFF arbeider kontinuerlig for flere medlemsfordeler! NYTT! Medlemskontingenten er differensiert etter skolens elevantall: Inntil 210 elever kr 600 Inntil 360 elever kr 700 Inntil 540 elever kr 900 Fra 541 elever -> kr 1 000 LFF arbeider for at kroppsøving og annen fysisk aktivitet i skolen skal ha • kvalitet • bedre rammebetingelser • høynet kompetanse Fokusomåder: Vi tilbyr: • Myndighetspåvirkning • Læreplanarbeid • Etterutdanning • • • • Skolemedlemskap Individuelt medlemskap Fagbladet Kroppsøving Kurs og fagkonferanser LFF er en landsdekkende organisasjon gjennom fylkeslag. LFF har egne fagutvalg for grunnskole, videregående skole, videregående idrettslinje, høgskole og eget seniorutvalg av tidligere kroppsøvingslærere. E-post: Internett: lff@lff.no www.lff.no LFF er medlem og aktiv deltaker i • NIS: Nordisk Idrettslærerorganisasjoners samråd • EUPEA: Den europeiske kroppsøvingslærerorganisasjonen 29 KROPPSØVING 5•2015 ER DIN KONTINGENT BETALT? Husk at medlemskap/ abonnement løper til skriftlig oppsigelse! LFF oppfordrer alle sine medlemmer/abonnenter til å betale kontingenten ved forfall. Organisasjonen bruker MYE tid på purringer. Dette er tid vi kunne ha brukt til å skape aktivitet inn mot skolene. Merk! KONTINGENTEN FØLGER KALENDERÅRET. Medlemskapet/abonnementet løper til SKRIFTLIG oppsigelse INNEN 31/12 hvert år. Ved oppsigelse etter fakturautsendelsen i januar, må halv kontingent for gjeldende år betales. Purregebyr vil bli påført purrefakturaene. Hjelp oss å unngå purringer! Kroppsøvingsfaget trenger all den støtten det kan få av sine medlemmer! Med vennlig hilsen Bjørn Arve Bønå gen.sekr. i LFF LFF er på Hold deg oppdatert om kroppsøving og idrettsfag i skolen og "LIK" siden! Anbefal den til venner slik at vi blir mange! 30 Fagredaktører i 2015: E-post: KØ 6 jon.haarberg@hotmail.no Jon Haarberg Innlevering av stoff: Ut til abb./medl.:*) 10.11.2015 03.12.2015 SKOLEUTVALG: Grunnskole: Siri Bødal Tjernsrudveien 25 A, 1358 Jar Mobil: 915 99 293, E-post: siri.bodal@baerum.kommune.no Hilde Marie Schjerven Ørsnesalléen 2 A, 3120 Nøtterøy Mobil: 474 63 835, E-post: hilde.marie.schjerven@drmk.no Pål Wærum Steinkjer vgs, postboks 2112, 7708 Steinkjer Mobil 901 63 534, E-post: pal.warum@ntfk.no Nina Berg Kristiansand Katedralskole Gimle Postboks 10 Lundesiden, 4687 Kristiansand Mobil: 480 77 730, E-post: Nibe1@vaf.no Kjersti Minde Føllesdal Sotra vgs, 5382 Skogsvåg Mobil: 926 59 334, E-post: kjefol@hfk.no Inger Øverli Kløverenga 45, 2611 Lillehammer Mobil: 958 26 657 E-post: inger.overli@lillehammer.kommune.no Universitet/Høgskole: Videregående skole: Inger-Åshild By, Norges idrettshøgskole postboks 4014, Ullevål Stadion, 0806 Oslo Mobil: 924 00 871 • E-post: inger-ashild.by@nih.no Ingrid Nelvik Charlottenlund vgs, postboks 8374, 7458 Trondheim Mobil: 924 00 734, E-post: ingrid.nelvik@stfk.no Gry Haanæs Hamar katedralskole, postboks 1008, 2305 Hamar Mobil: 993 97 794, E-post: gry.haanaes@hedmark.org Idar Lyngstad Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger, avd. kroppsøv.seksj., Røstad, 7600 Levanger Mobil: 959 08 750 • E-post: idar.lyngstad@hint.no Bjørn I. Eidsvåg Nord-Østerdal vgs, Fedraheimvn. 1, 2500 Tynset Mobil: 952 33 809 • E-post: bjorn.eidsvaag@hedmark.org Arne Martin Jakobsen Universitet i Nordland, avd. PHS, PB 1490, 8049 Bodø Mobil: 997 39 805 • E-post: arne.jakobsen@uin.no Videregående skole/idrettsfag: Egil G. Gjølme NTNU-PLU, Dragvoll Gård, 7491 Trondheim Mobil: 958 90 320 • E-post: egil.gjolme@plu.ntnu.no Anne Riege Frederik II vgs, postboks 523, 1612 Fredrikstad Mobil: 934 31 132, E-post: annrie@ostfoldfk.no Bjørg Oddrun Hallås HiB, PB 7030, 5020 Bergen Mobil: 902 07 943 • E-post: bjorg.oddrun.hallas@hib.no Tore Hammer Stord vgs, postboks 1243, 5406 Stord Mobil 971 74 808, E-post: torham1@hfk.no KROPPSØVING utgis med 6 nummer i året. Årsabonnement: kr. 450,-. Ordinært medlemskap inkl. KROPPSØVING: kr. 450,-. KONTINGENTEN FØLGER KALENDERÅRET. Medlemskap/abonnement løper til skriftlig oppsigelse innen 31.12. hvert år. Ved oppsigelse etter fakturautsendelsen i januar, må halv kontingent for gjeldende år betales. Purregebyr vil bli påført purrefakturaene. Abonnement, medlemskap, annonser, ekspedisjon: Henvendelse til utgiveren. Fagstoff: Henvendelse til hovedredaktør/fagredaktørene. Utgiver: Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF) c/o Mona Sannerud Moe Svarverudvegen 208 A, 2150 Årnes E-post: lff@lff.no • www.lff.no Hovedredaktør: Bjørn Arve Bønå (permisjon skoleåret 2015/2016) Alkeveien 6, 8904 Brønnøysund Mobil: 920 99 580 E-post: bab@lff.no Fagredaktører: Asgeir Mamen Jon Haarberg Ingrid Haugen asgeir.mamen@nhck.no jon.haarberg@hotmail.no inghau@ostfoldfk.no Grafisk profil: Oktan Alfa AS, Storgata 33 C, 0184 Oslo Tlf.: (+47) 23 13 95 00 E-post: terje.wehus@oktan.no Layout og produksjon: Cicero Grafisk AS, v/Erik Ø. Jensen P.b. 2044, 3103 Tønsberg Tlf.: (+47) 33 34 92 92 E-post: erik@cicero-grafisk.no Landslaget Fysisk Fostring i Skolen ISSN: 0333-0141 Leder: Mona Sannerud Moe Svarverudvegen 208 A, 2150 Årnes Mobil: 905 65 624 • E-post: msm@lff.no Øvrige LS-medlemmer: Bjørn I. Eidsvåg Nord-Østerdal vgs, Fedraheimvn. 1, 2500 Tynset Mobil: 952 33 809 E-post: bjorn.eidsvaag@hedmark.org Nestleder: Hilde Marie Schjerven Ørsnesalleen 2 A, 3120 Nøtterøy Mobil: 474 63 835, E-post: hilde.marie.schjerven@drmk.no Inger-Åshild By NIH, pb 4014, Ullevål Stadion, 0806 Oslo Mobil: 924 00 871 E-post: inger-ashild.by@nih.no LANDSSTYRET (LS): Leder: Mona Sannerud Moe Svarverudvegen 208 A, 2150 Årnes Mobil: 905 65 624 • E-post: msm@lff.no Nestleder: Hilde Marie Schjerven Ørsnesalleen 2 A, 3120 Nøtterøy Mobil: 474 63 835, E-post: hilde.marie.schjerven@drmk.no Øvrige LS-medlemmer: Inger-Åshild By Norges idrettshøgskole, pb 4014, Ullevål Stadion, 0806 Oslo Tlf. arbeid: (+47) 23 26 24 02 • Mobil: 924 00 871 • E-post: inger-ashild.by@nih.no Generalsekretær: Bjørn Arve Bønå (permisjon skoleåret 2015/2016), Alkeveien 6, 8904 Brønnøysund Mobil: 920 99 580, E-post: bab@LFF.no Bjørn I. Eidsvåg Nord-Østerdal vgs, Fedraheimvn. 1, 2500 Tynset Mobil: 952 33 809 • E-post: bjorn.eidsvaag@hedmark.org Nils Sverre Haug Rugdeveien 4, 3679 Notodden Mobil: 412 62 083 • E-post: Nils.S.Haug@hit.no OVERSIKT FYLKESLAG: FYLKE: LEDER/KONTAKT: E-POST: TELEFON: LFF-Agder Lene Flagestad flagestad@vus.no 909 53 093 LFF-Buskerud c/o Mats Melbye mats@livredning.org 924 38 788 LFF-Finnmark c/o Hogne Heir Statle hogne.heir.statle@ffk.no 415 53 846 LFF-Hedmark c/o Bjørn I. Eidsvåg bjorn.eidsvaag@hedmark.org 952 33 809 LFF-Bergen/Hordaland c/o Karen Klepsvik kkl@hib.no 414 87 896 LFF-Møre og Romsdal Iselin Håskjold Idar Bjerknes iselin.haskjold@alesund.kommune.no idar.bjerknes@alesund.kommune.no 900 62 030 907 27 265 LFF-Nordland c/o Berit Amundsen beritamundsen@yahoo.no 916 21 144 LFF-Oppland Svein Erik Nordhagen svein.erik.nordhagen@hil.no 992 56 955 LFF-Oslo/Akershus c/o Mona Sannerud Moe msm@lff.no 905 65 624 LFF-Rogaland Ellen Heggheim ellen.heggheim@rogfk.no 905 37 819 LFF-Sogn og Fjordane Asgeir Mamen asgeir.mamen@nhck.no 93 00 80 98 LFF-Telemark Yngvar Sten Frønæs yngvar.fronaes@skole.skien.no 905 21 335 LFF-Troms Janne-Iren Nerdal janne-iren.nerdal@tromso.kommune.no 992 59 218 LFF-Trøndelag Egil G. Gjølme egil.gjolme@plu.ntnu.no 958 90 320 LFF-Vestfold Tor Marius Torgersen tort@vfk.no 992 26 676 LFF-Østfold Gunnar S. J. Brinchman gunjoh3@ostfoldfk.no 915 56 122 Inger Øverli Kløverenga 45, 2611 Lillehammer Mobil: 958 26 657 • E-post: inger.overli@lillehammer.kommune.no Anne Riege Frederik II vgs, postboks 523, 1612 Fredrikstad Mobil: 934 31 132 • E-post: annrie@ostfoldfk.no Varamedlemmer: Svein Erik Nordhagen Kneiken 2, 2613 Lillehammer Mobil: 992 56 955 • E-post: svein.erik.nordhagen@hil.no Gro Næsheim-Bjørkvik Universitetet i Stavanger/LU, 4036 Stavanger Mobil: 470 11 890 E-post: gro.naesheim@uis.no Arne Martin Jakobsen Bjørkåsfoten 9, 8074 Bodø Mobil: 997 39 805 • E-post: arne.jakobsen@uin.no Arbeidsutvalget (AU): Mona Sannerud Moe • E-post: msm@lff.no Hilde Marie Schjerven • E-post: hilde.marie.schjerven@drmk.no Inger-Åshild By • E-post: inger-ashild.by@nih.no Bjørn I. Eidsvåg • E-post: bjorn.eidsvaag@hedmark.org 5 1 0 2 S N IN ! T R U P ort! p p a r e inn d n e s Husk å 30 ÅR 1985-2015 «Å holde seg i form er utrolig viktig. Men det er også viktig å kunne hjelpe andre. Gjennom Skolejoggen kan du gjøre begge deler. Bli med og løp for livet!» Marit Bjørgen Ambassadør for Skolejoggen Vær med på byggingen av SOS-barneby i Mwanza, Tanzania, eller støtt SOS-barnebyers arbeid for Barn på flukt. Gi en frivillig ”Jogge-20’er” til årets aksjon! Innsamlet beløp sendes LFF, Kto.nr.: 1594.46.89785 Merkes med skolens navn.
