Veien videre i ABUP Strategi og Handlingsplan 2014-2018
Transcription
Veien videre i ABUP Strategi og Handlingsplan 2014-2018
Klinikk for psykisk helse og avhengighetsbehandling Avdeling for barn og unges psykiske helse Sørlandet sykehus HF Veien videre i ABUP Strategi og Handlingsplan 2014-2018 Iris A. Olsen Arbeidsgruppas rapport Vedtatt i ABUP ledermøte 13.12.2013 Innholdsfortegnelse Side Sammendrag 1 Bakgrunn 1 2 Organisering av arbeidet 1 2.1 Innspill fra kommunene 3 Hva er psykisk helsevern for barn og unge? 3.1 Rammer og lovverk 4 ABUP ved Sørlandet sykehus 4.1 Organisering 4.2 Geografiske og demografiske forhold i opptaksområdet 4.3 Verdier 4.4 Faglig forståelse 4.5 Kunnskapsbasert praksis 5 Utfordringer og tiltak 5.1 Komme tidlig til med hjelp 5.2 Prioritering av de som trenger tjenestene mest 5.3 Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov 5.4 Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern 5.5 Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer 5.6 Implementering av kunnskapsbasert praksis 5.7 Helhetlig organisering og likeverdige tjenester 5.8 Oppsummering 6 Oversikt over mål og tiltak for gjennomføring Vedlegg 1. Differensiering og organisering av kliniske tjenester i ABUP 2. Organisasjonsmodeller 3. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat 2 2 3 3 4 4 5 6 7 8 8 9 10 10 11 12 13 15 16 Sammendrag Sørlandet sykehus har utarbeidet Strategiplan for SSHF samt Utviklingsplan 2030. Klinikk for psykisk helse har utarbeidet Strategiplan KPH for utvikling av den samlede virksomheten. Avdeling for barn og unges psykiske helse har behov for en mer områdespesifikk plan for å møte dagens og fremtidens utfordringer, og legger derfor nå frem forslag til en egen strategi- og handlingsplan. Avdelingen har som mål å gi likeverdige og spesialiserte tjenester som bidrar til god behandling av lidelse, og som sammen med nettverk og andre bidrar til et bedre liv for barn og unge. Barn, unge og deres familier skal møte dyktige terapeuter og et godt organisert hjelpeapparat. Vi møter barn, unge og familier med svært sammensatte utfordringer, innenfor psykisk helse, rus, somatisk helse og omsorg. Det kreves derfor samhandling og oppgavefordeling med andre avdelinger i sykehuset, med statlig og kommunalt barnevern, kommunale oppvekst- og psykisk helse tjenester, lokalt politi og kriminalitetsforebyggende tiltak for å kunne gi et helhetlig tilbud. Ulike kompetansesentre er en ressurs som bidrar med ny kunnskapstilførsel, og som vi må sørge for at tilflyter hele avdelingen. Kunnskapsbasert utvikling og evaluering må systematiseres og kvalitetssikres for å kunne utgjøre mål på kvalitet og bidra til utvikling av god praksis. Forskning må styrkes for å bidra til spesialiserte tjenester på områder hvor tjenestene i dag utfordres på kompetanse. Vi skal spesielt videreutvikle avdelingen innen lovpålagte oppgaver, og hvor vi har behov for økt kompetanse. Følgende mål for perioden 2014-2018 trekkes frem: 1. 2. 3. 4. Komme tidlig til med hjelp Prioritering av de som trenger tjenestene mest Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern 5. Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer 6. Implementering av kunnskapsbasert praksis 7. Helhetlig organisering og likeverdige tjenester Målene gjenspeiler i noen grad samhandlingsreformens intensjoner om at mer behandling skal skje i kommunene. For ABUP innebærer dette endringer i arbeidsformer og tiltak for mer helhetlige tilbud, økt tilgjengelighet samt forbedring og spissing av praksis. Vi må i større grad prioritere samarbeidstiltak hvor vi bidrar til økt kompetanse på å behandle psykiske vansker i kommunene. I tillegg må vi bruke mer ressurser inn mot utvikling av spisskompetanse på tilbud som gir effektiv og god hjelp til de som trenger tjenestene våre mest. Denne todelte satsningen krever ressursmessige prioriteringer. Det foreslås derfor at tilstander med lav funksjonsnedsettelse og mildere symptomtrykk utgjør saker hvor ABUP samarbeider med kommunene om tilrettelegging og lavterskel behandling. Felles innsats og kompetanseoverføring, tverretatlig samarbeid og videreutvikling av effektive tilbud kan medvirke til at en del tilstander og problemer som i dag behandles i spesialisthelsetjenesten raskt kan gis lokalbaserte tjenester. 1 Bakgrunn Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) har ansvar for hele Agder og har tjenestesteder spredt i de to fylkene. Hovedtjenestestedene er plassert i Arendal, Kristiansand og i Farsund/Flekkefjord. Avdelingen er ulikt organisert innen disse stedene og har tildels forskjellige tilbud innen sitt opptaksområde. Avdelingen har behov for å evaluere denne organiseringen for å sikre at hele befolkningen gis et likeverdig og godt tilbud uavhengig av bosted. I tillegg har avdelingen behov for strategier som kan møte følgende fire hovedutfordringer (Strategiplan Regionsenter for barn og unges psykiske helse, øst og sør): 1. 2. 3. 4. 2 Større helhet og samarbeid mellom tjenestene Overføring av oppgaver og ressurser til primærhelsetjenesten og kommunale tjenester Økt innsats i tidlig intervensjon både i forhold til alder og problemutvikling Spissere og høyere kompetanse Organisering av arbeidet Arbeidet har vært organisert med ABUPs ledergruppe som styringsgruppe og en arbeidsgruppe (se vedlegg). Arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt av ressurspersoner fra alle enheter i ABUP, fra Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), tillitsvalgte og verneombud. Mental Helse ble forespurt, men har ikke deltatt. Arbeidsgruppa ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til en handlingsplan for tjenesteutvikling innen avdelingen for perioden 2014-2018. Gruppa har møttes jevnlig i 9 måneder og har hatt to arbeidsseminarer. Det har vært innhentet skriftlige innspill fra alle enheter i ABUP, fra ABUPs erfaringskonsulent, og fra brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og verneombud. Det ble også gjort en kvalitativ tilfredshetsundersøkelse blant brukere og samarbeidspartnere ut fra et tilfeldig utvalg saker. Erfaringene er benyttet som utfyllende informasjon til enhetenes egne innspill. I tillegg har det vært fortløpende innspill per epost, spissede innspill innhentet på bestilling, og det har vært lagt frem egne utredninger knyttet til valg av organisasjonsmodell. Leder for arbeidsgruppa har også deltatt i arbeidsgruppa for sykehusets Utviklingsplan 2030, og har sikret at disse arbeidene har kommunisert med hverandre. Dialog med ansatte har vært organisert gjennom informasjon på www.abup.no, gjennom personalmøter, team-møter, temamøte på ABUPs fagdag og møte med tillitsvalgte. Planen har jevnlig vært tema i styringsgruppas ledermøter. Tidligere utarbeidede planer i Sørlandet sykehus HF, som Strategiplan SSHF og Strategiplan KPH, Delplan Unge 15-23 år, Evaluering av akutte- og ambulante tjenester og Områdeplan for rus- og avhengighetsbehandling er lagt til grunn i arbeidet. Det er også styringsdokumenter fra politiske departementer og Helse sør-øst, og arbeidet er informert av sentrale faglige utredninger og veiledere. 1 2.1 Innspill fra kommunene Det ble tidlig orientert om planarbeidet i Overordnet strategisk samhandlingsutvalg mellom sykehuset og kommunene (OSS). Kommunene ble invitert til dialog og innspill gjennom de 5 regionale samarbeidsutvalgene. Av disse responderte kun Lindesnes og Knutepunkt Sørlandet. De meldte tilbake om et svært godt samarbeid. Hovedtrekkene i tilbakemeldingene uttrykte behov for; • • • • tydeliggjøring av ABUPs tjenester systematisk tilbakemelding til henvisere i saker fortsatt kompetanseoverføring og -bygging via sakssamarbeid/sambehandling samarbeid om tolkning og bruk av felles forskningsdata for hele Agder (som UngData og Levekårsmonitor) 3 Hva er psykisk helsevern for barn og unge? Psykisk helsevern skal først og fremst bidra til å utrede og behandle psykiske lidelser. Vi skal også bevare helse og hindre forverring av lidelse, rehabilitere samt fremme psykisk helse. Følgende kjerneoppgaver utgjør rammer for å arbeide med dette (Veileder for poliklinikker, IS1570): 1. Utredning/diagnostikk og behandling 2. Forskning og utdanning 3. Opplæring og informasjon til pasienter og pårørende 4. Veiledning overfor kommunehelsetjenestene Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en ressurs for det daglige liv og psykisk helse som en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet for å bidra for samfunnet. Når en opplever psykiske plager kjennetegnes disse opplevelsene ofte av at ens tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre påvirkes på en plagsom måte. Psykiske plager er symptomer og tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravene til psykiatrisk diagnose. En plage kan sies å ha utviklet seg til en psykisk lidelse når den medfører betydelig funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet, og symptombildet kan beskrives gjennom en medisinsk diagnose. Det helsefremmende aspektet skal være tilstede i all forebygging og behandling og helsefremming kan defineres som «den prosess som gjør folk i stand til å ta kontroll over, og forbedre, sin helse». Begrepet helsehjelp er definert i Pasientrettighetslovens § 1-3, og når henvisninger til spesialisthelsetjenesten vurderes skal hele spekteret av det som er definert som helsehjelp vurderes. En viktig kompetanse for å sikre at de som trenger hjelpen mest får det, er å kartlegge og utrede henvisninger med tanke på også å kunne utelukke psykisk lidelse, bidra til rett hjelp på rett nivå og samarbeide med nettverk og kommunalt hjelpeapparat. Det er et overordnet mål å skape helhetlige tjenester. God styring, koordinering og avtalt oppgavefordeling er nødvendige virkemidler for å få dette til. LEON-prinsippet om tjenestetilbud på laveste effektive omsorgsnivå er retningsgivende for hele helsevesenet. Det innebærer blant annet at psykisk helsevern når det er mulig bør tre inn i tillegg til 2 de kommunale tjenestene fremfor å «overta». Noen ganger er behovene så sammensatte og omfattende at en felles innsats fra ulike tjenesteytere er nødvendig. Oversikt og gode eksempler på psykisk helsearbeid samles av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (www.napha.no). 3.1 Rammer og lovverk Ulike rettsregler regulerer helseinstitusjoners, helsepersonells og pasienters rettsstilling, og er relevante for virksomheten innen psykisk helsevern. Psykisk helsevernloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven og Pasientrettighetsloven er de viktigste. Spesialisthelsetjenesteloven regulerer organisatoriske og administrative forhold, med regler om krav til forsvarlighet, øyeblikkelig hjelp og kvalitetsutvalg. Helsepersonelloven regulerer det enkelte helsepersonells rettigheter og plikter, opplysningsrett/-plikt, taushetsplikt og dokumentasjonsplikt. Pasientrettighetsloven sikrer lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet og skal fremme tillitsforhold og respekt for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. I tillegg finnes lover og veiledende dokumenter som skal fremme samarbeid og medvirkning for brukere og pårørende, herunder søsken og barn som pårørende. Erfaringskompetanse skal tas i bruk i alle deler av vår virksomhet og denne type kunnskap samles og gjøres kjent gjennom Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, se www.erfaringskompetanse.no. Dette gjenkjennes i Kunnskapssenterets modell for kunnskapsbasert praksis, en modell som er førende for alle helseforetakene, se www.kunnskapssenteret.no. Alle gjeldende lover og forskrifter finnes på www.lovdata.no. I tillegg er det god oversikt over lover og forskrifter som er relevante for helsetjenesten på www.helsedirektoratet.no og www.helsetilsynet.no. 4 ABUP ved Sørlandet sykehus ABUP har ansvar for barn og unges psykiske helse og dekker aldersspennet 0-18 år. Det er i dette tidsrommet hvor menneskets viktigste og formende utvikling finner sted. ABUP er en innovativ avdeling i utvikling. Det satses på videreutdanning og fagutvikling for alle yrkesgrupper, tverrfaglighet i arbeidet og myndiggjøring av den enkelte ansatte. Dette har gitt et mangfold av tilnærminger og en stadig spissing av behandlingsformer. Samtidig samarbeider vi kontinuerlig med kommunale tjenester om både forebygging og sambehandling. Ventetiden har vært relativt stabil de siste årene og vi overholder 10 dagers vurderingsfrist med nær 100 %. Satsning på forskning har gitt en forskningsenhet på størrelse med nasjonale forskningsinstitusjoner innen fagområdet. Prosjekter som utfordrer den etablerte forståelse har sin plass sammen med opplysningsvirksomhet for å alminneliggjøre psykiske lidelser. Et eksempel er talk-showet Nesten Helg, hvor vi siden 2005 har hatt mer enn 50 produksjoner og som er svært godt besøkt. Egen nett- og kommunikasjonssatsing, egen lærings- og mestringssatsing og ulike kulturelle tiltak som er 3 tilgjengelige for befolkningen er andre resultater av dette. Det legges vekt på økt brukermedvirkning og erfaringskompetanse. 4.1 Organisering ABUP er organisert under Klinikk for psykisk helse og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus HF, sammen med psykiatrisk avdeling for voksne, distriktspsykiatriske sentre og avdeling for rus og avhengighetsbehandling. Avdelingen har ansvar for både Aust- og Vest-Agder og har rundt 250 ansatte. Avdelingen er organisert med enhetlig ledelse for polikliniske, ambulante og familierettede tjenester som har ulike opptaks- og ansvarsområder, og som har utviklet ulike tilbud. Polikliniske tjenester er gjennomgående utbygd på tvers av fylkene, mens spissede ambulante og familierettede tjenester er ulikt utbygd og organisert. Organisering av øyeblikkelig hjelp tjeneste er ikke gjennomført for Lister. Videre har avdelingen en agderdekkende døgnenhet for ungdom 13-18 år, forskningsenhet og merkantil enhet. Stab har funksjoner innen drift, samhandling, bygg, læringsog mestringsarbeid, erfaringskompetanse, kommunikasjon og nett, universitetsklinisk samarbeid (UNIK), samhandling og medisinskfaglig rådgivning. 4.2 Geografiske og demografiske forhold i opptaksområdet Alle demografiske data er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) per 01.01.2013. Aust- og Vest-Agder har til sammen 285 184 innbyggere. Av disse er det 43 518 i alderen 0-18 år i Vest-Agder og 24 351 i Aust-Agder. I følge SSBs befolkningsfremskrivinger vil barnebefolkningen på Agder øke med omtrent 10 000 de neste 10 årene (middels vekst). Befolkningsveksten vil være svært ulik i de forskjellige områdene. Både i Arendal og Kristiansand forventes det i overkant av 16 prosent vekst, men i Lister er forventet vekst bare drøye 7 %. Aldersmessig fordelt er omtrent en tredel 0-5 år, litt over en tredel er 6-12 år og litt under en tredel er 13-18 år. Det er relativt stor aldersmessig spredning mellom kommunene, hvor noen områder gjennomgående har en eldre befolkning og andre har stor andel yngre. Omtrent 9 % av befolkningen er innvandrere eller født av to utenlandske foreldre. Prosenten utenlandske statsborgere varierer mellom kommunene, fra 5-18 %. Vi har flere mottak for flyktninger i regionen. Kommunene på Agder er ulikt organisert og har i varierende grad et helhetlig psykisk helsetilbud for barn og unge. Helsesøstertjeneste og barnevern er lovpålagte tjenester, mens familiesentre ikke finnes i samme utstrekning. Ansvaret for barn og unge er fordelt på flere sektorer og fremstår dermed fragmentert, og det er heller ikke krav til differensierte tjenester som ambulante eller «hjemme-hos» tjenester. Dette gir utfordringer i forhold til å få til helhetlige og sammenhengende tjenester for barn, unge og deres familier. Alle kommuner i Agderfylkene har gått sammen i fem ulike kommunesammenslutninger: Lister, Lindesnes, Knutepunkt Sørlandet, Setesdalen og Østre Agder. Foreløpig er det kun Lindesnes som har organisert en interkommunal psykisk helsetjeneste i samarbeid med ABUP. Når det gjelder barnevern spesielt så har kommunene i Knutepunkt Sørlandet en godt utbygd og velfungerende felles barnevernvakt i Kristiansand. Kristiansand har i tillegg høyest antall barneverntilsatte per barn og unge. Her startes nå også et nasjonalt nybrottsarbeid hvor barneverntjenesten i samarbeid med ABUP og BUFetat skal prøve ut tverretatlig akutt-team. Kommunene Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord og Farsund har etablert felles barneverntjeneste kalt Lister barnevern. 4 Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral har etablert felles barnevern kalt Barnevern Sør. I AustAgder har en fortsatt organisert seg med kommunale barnevern. BUFetat har en akutt barnevernsinstitusjon i Vest-Agder og en institusjon for lengre opphold i Aust-Agder. I tillegg har de fosterhjem, beredskapshjem, døgnkontinuerlig akutt-tjeneste og ambulant «hjemme-hos tjeneste». Deres tjenester utløses på oppdrag fra kommunalt barnevern. Aust- og Vest-Agder dekker 16 435 kvadratkilometer og befolkningen er fordelt på 30 kommuner. 91 % av befolkningen har under 30 minutters reisevei til nærmeste poliklinikk. 98 % av befolkningen har 1 time eller mindre til poliklinikk. De som bor i Åseral og øvre Setesdal har lengst avstand med mer enn 1,5 timer til poliklinikk og tilhører opptaksområdet til Kristiansand. Ansvarsområdene er inndelt på følgende måte: Lister har ansvar for Lister-regionen, som omfatter kommunene Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord og Farsund. Kristiansand har ansvar for Kristiansand-regionen med kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Lindesnes-regionen som omfatter kommunene Lindesnes, Mandal, Audnedal, Åseral og Marnardal samt Setesdal-regionen med kommunene Evje & Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Deres familieteam og akutt-team har ansvar for hele Vest-Agder. Arendal har ansvar for Østre Agder regionen. Dette omfatter kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Risør, og i tillegg Iveland, Birkenes og Lillesand. ABUP ligger litt under gjennomsnittet på landsbasis når det gjelder antall fagårsverk per innbygger. Vi gir tilbud til vel 5 % av barnebefolkningen, som er det nasjonale måltallet for psykisk helsevern for barn og unge. Vi har også en utstrakt utadrettet virksomhet. Dette har vi oppnådd gjennom omlegging av driften med reduksjon i antall døgnplasser, effektivisering av poliklinikkene og større vektlegging av ambulante tjenester. Vi har i dag èn døgnenhet, Ungdomsklinikken, med 6 plasser for barn og unge, lokalisert til Arendal. Med dette har vi en døgnplassdekning under landsgjennomsnittet (IS-rapport, Barn og unge i det psykiske helsevernet 2009-2010). I gjennomsnitt har ungdomsklinikken tilstrekkelig kapasitet, men i perioder er det likevel for få plasser i forhold til behovet. Enheten er heller ikke bygningsmessig egnet til å differensiere mellom plasser til akutte innleggelser og plasser til planlagt døgnbehandling. Dette gjør det vanskelig å drifte begge typer plasser på en god måte. Derfor benyttes voksenpsykiatrisk avdeling ved behov samt kveld, natt og i helger. Sykehuset har ikke avrusningstilbud for ungdom. Alternativ for disse ungdommene er BUFetats akuttinstitusjon i Kristiansand. 4.3 Verdier Helseforetaket har definert kjerneverdier som en ønsker skal gjenkjennes av befolkningen, hos samarbeidspartnere og i sykehuset: Respekt Faglig dyktighet Tilgjengelighet Engasjement 5 1. Respekt omfatter de holdninger og handlinger som gjenspeiler respekt for den andres liv, verdighet og medvirkning. 2. Faglig dyktighet betyr at tjenestene som tilbys er kunnskapsbaserte. Det betyr at hver og en medarbeider er opplært i å arbeide kunnskapsbasert og at kompetansen utvikles kontinuerlig. Evaluering av tjenestene er et viktig virkemiddel hvor erfaringer må implementeres i klinikken for å sikre best mulig kvalitet og pasientsikkerhet. 3. Tilgjengelighet innebærer tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når noen trenger dem. Dette innebærer også godt samarbeid med andre instanser og mellom nivåer slik at ulik kompetanse gjøres tilgjengelig ved behov. En forutsetning for dette er en åpen og tydelig kommunikasjon, og holdningen om at vi stiller opp for hverandre som kollegaer. 4. Engasjement betyr at den enkelte medarbeider utviser lagånd, tar medansvar for utviklingen av tjenestene og kvaliteten på eget arbeid, og viser interesse og omsorg i møte med både brukere, pårørende og kollegaer. En forutsetning er at ledere er gode rollemodeller, og legger til rette for jobbengasjement og faglig utvikling. 4.4 Faglig forståelse ABUPs tilnærming til å hjelpe barn, unge og familier er basert på en bio-psyko-sosial forståelse. Psykisk helse, psykiske vansker og lidelser utvikles, opprettholdes og behandles i et samspill mellom en rekke biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Barnet kommer inn i verden med sine kognitive, mentale og fysiske forutsetninger, sitt unike temperament og sin personlighet. Fra første stund er barn i samspill med sine omgivelser og både påvirker, og påvirkes av, dette. Barn reagerer ulikt ut fra konstitusjon, ut fra opplevde belastninger og hvor omfattende og langvarige belastningene er, og ut fra tilstedeværelse av utviklingsstøtte og omsorg. Langvarig belastning er uansett alder en risiko for negativ utvikling og manifestering av problemer. Samtidig er de yngste under to år spesielt sårbare overfor belastninger. Vi ønsker derfor å komme til så tidlig som mulig med forebyggende tiltak av høy kvalitet, både i alder og i forløp. En sentral forutsetning for å lykkes med forebygging er tidlig intervensjon, samordning og samarbeid. Jo tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, jo større er muligheten for å begrense/stanse en negativ utvikling, bidra til en utvikling i ønsket retning, fremme livskvalitet og øke muligheter for et godt liv. Derfor må vi samarbeide med kommunene om å øke kompetanse på tidlig oppdagelse og bidra med rask intervenering ved risiko eller begynnende vansker. Om vi kommer tidlig til kan veiledning eller sambehandling være tilstrekkelig. Av hensyn til barnet/ungdommen må vi bruke tiltak og metoder som har stor sannsynlighet for positiv virkning, og som er både etisk og faglig forsvarlige. Vi må derfor ha god kunnskap om virkningsfulle tiltak. Godt faglig arbeid innebærer gode utredninger og tiltak som tar i betraktning utfordringer både på individ- og samfunnsnivå, herunder både psykososiale forhold og mer konstitusjonelle forhold. Tiltak innebærer både behandling, som ulike former for terapi for barn/ungdom og deres familier, sosiale intervensjoner som likemannsarbeid og samvær med andre med egenerfaringer, og tilrettelegging i miljøet, som i skolen. Styrker og utfordringer på individnivå må ses i sammenheng med omgivelsene, og i lys av mer samfunnsmessige utfordringer, som fattigdom og velferd. Det må arbeides på så vel systemnivå som på individnivå, for eksempel ved vektlegging av samarbeidsarenaer med førstelinjen, samt på vansker som følger av psykososiale forhold. 6 Barnas/ungdommenes og pårørendes kunnskaper og synspunkter ugjør en naturlig del av kunnskapsgrunnlaget i utrednings- og behandlingsprosessen. Familie- og nettverksarbeid er integrert i god behandling og oppfølging. Pårørende, både foreldre og søsken, har stort behov for informasjon og veiledning, og kan trenge råd om hvordan en best kan hjelpe. Noen kan også selv trenge behandling, eller annen støtte som for eksempel hjelp til å motta kommunale tjenester. Kartlegging og utredning er et viktig utgangspunkt for alle typer behandling, på samme måte som vurdering under behandlingen. Vi har både biologiske, psykologiske, psykososiale og miljøterapeutiske behandlingsformer, og noen ganger er det nødvendig med behandlingstiltak på alle nivåer samtidig. Felles for all behandling er at det kreves relasjonskompetanse hos terapeutene. Det forutsettes også villighet til refleksjon over egne erfaringer, da den enkelte selv er instrumentet i arbeidet. 4.5 Kunnskapsbasert praksis Sosial- og helsedirektoratet har sammen med helseforetakene og i samarbeid med Kunnskapssenteret utviklet en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling (IS1162, 2005), basert på en forståelse av kunnskapsbegrepets kompleksitet. I modellen er kunnskapsbasert praksis basert på tre sentrale komponenter i tillegg til de mer ytre rammer som økonomi, tilgjengelige ressurser, demografi, geografi og liknende. Modellen angir en ramme for hvordan fagpersoner og belutningstakere kan ta beslutninger på et informert grunnlag. Komponentene i kunnskapsbasert praksis ABUP har ikke aktivt innført modellen, men bør fremover utvikle praksis gjennom implementering av den. Forenklet betyr modellen at en fagperson som i sin tilnærming til et behov eller en 7 problemstilling benytter seg av god forskningsbasert kunnskap, bruker sin kliniske erfaring og aktivt innhenter og møter brukerens verdier og preferanser, arbeider kunnskapsbasert. Brukermedvirkning er blitt en sentral dimensjon i kunnskapsbasert praksis. Internasjonalt erstatter «evidence-informed health care» i økende grad begrepet «evidence-based practice», og er inkorporert i modellen (Kunnskapssenteret, Rapport nr.16-2011). Brukere så vel som helsepersonell skal istandsettes til å kunne treffe godt informerte beslutninger blant annet om diagnostikk og behandlingsformer, basert på tydelig formidlet, kvalitetsvurdert og anvendelig kunnskap. Parallelt er det utviklet et økende antall systemer og verktøy som tilrettelegger for kunnskapsbasert praksis, og som bør tilpasses vår avdeling. 5 Utfordringer og tiltak 5.1 Komme tidlig til med hjelp Betydelig flere barn og unge får et behandlingstilbud fra psykisk helsevern i dag enn tidligere. Dette kan tyde på at det finnes mer informasjon om psykiske vansker, at tjenestene er mer tilgjengelige og at det dermed er lettere å be om og å få hjelp. Selv om det er lavere terskel for å få hjelp enn før er det fortsatt slik at 15–20 prosent av barn under18 år har nedsatt funksjon grunnet symptom på psykisk lidelse, og omtrent halvparten (åtte prosent) av disse har psykiske lidelser som krever behandling (Folkehelseinstituttet). Psykiske vansker og lidelser fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole. Høyest forekomst har angst- og depresjonslidelser, og er ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) de lidelsene som antas å øke mest i årene fremover. Ungdom som tidlig begynner å ruse seg er en annen utfordring som beskrives nærmere under kapittel 5.4. Flere av de psykiske lidelsene debuterer for alvor først etter puberteten. Dette medvirker til at forekomstsen stiger med økende alder. Gutter og jenter har ofte ulike typer psykiske problemer og barn har andre typer plager enn ungdom. I de fleste tilfellene er de psykiske symptomene forbigående, men hos noen blir symptomene varige. Risikoen for at dette skal skje øker med alderen. Bare en fjerdedel av dem som hadde psykiske symptomer ved 18 måneders alder, vil ha dette også ved fire års alder. Hele 40 % av dem som har en diagnostiserbar psykisk lidelse i fireårsalderen vil forsatt ha det i tolvårsalderen (Folkehelseinstituttet). En klarer ikke på forhånd å skille dem som vil utvikle stabile vansker fra dem som har forbigående vansker. Uansett bør de som fremviser vansker hjelpes så raskt som mulig. I tillegg bør kommunene bedre oppvekstmiljøet for barn som vokser opp med mange og langvarige belastninger. En prioritering av tidlig innsats vil innebære å utvide samarbeidet vi har med helsestasjoner/helsesøstre, slik at vi systematisk bidrar til tidlig oppdagelse av barn i risiko og med tidlige tegn på negativ utvikling. Helsesøstre har stor legitimitet og tillit hos både ungdom og foreldre, og er tilstede på barns arena fra før fødsel til barna er voksne. 8 Tiltak: Øke målgruppa til sped- og småbarnsteamet i Arendal aldersmessig fra 4 til 5 år. Organisere eget sped- og småbarnsteam i Kristiansand. Evaluere og videreutvikle både bio-psyko-sosialt sped- og småbarnsteam og konsultasjonsteam sped- og små i sykehuset. Utvikle lærings- og mestringskurs inn mot sped- og småbarn. Utvide og systematisere samarbeidet med helsestasjoner, helsesøstre og barneverntjeneste om tidlig oppdagelse, forebygging og oppfølging uavhengig av alder. 5.2 Prioritering av de som trenger tjenestene mest Den ressursmessige veksten i årene fremover skal gå til kommunene, hvor mer behandling skal gis. En ønsket konsekvens av dette er at spesialisthelsetjenesten sterkere skal prioritere de som trenger tjenestene mest. Dette betyr at vi i tillegg til generelt høy kompetanse på psykiske lidelser må ha en særlig spisskompetanse innen krisepregede, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Vi må derfor organisere oss på en måte som understøtter spissing av behandlingstilbud. I tillegg må vi bidra til at kommunene tilegner seg tilstrekkelig kompetanse på å behandle et bredt spekter av symptomer på psykiske lidelser, som for eksempel mildere angst- og depresjonslidelser. ABUP har veiledningsansvar overfor kommunene i tilfeller der de har bekymring for barn og unges psykiske helse, og skal bidra til en meningsfull forståelse av barn og unges atferd og reaksjoner i den kontekst de befinner seg i. Kompetanse og innsats må samordnes mellom nivåene for effektiv ressursutnyttelse og gode behandlingsforløp. Behovet for lokale tjenester i et stort geografisk område utfordrer ABUP på god ressursutnyttelse. Dette krever godt samarbeid med kommunene rundt tilrettelegging og koordinering. Både psykisk helse tjenester for barn og unge og barnevern er utbygd i forskjellig grad og det er fortsatt mangler i tilbudet de fleste steder. I dag kompenserer ABUP for et mangelfullt tilbud i enkelte av de små kommunene, mens vi i mindre grad har etablert tiltak i andre kommuner. For at spesialisthelsetjenestens bistand skal være virkningsfull må det tilrettelegges for et effektivt samarbeid med et helhetlig og koordinert tjenestetilbud på kommunalt nivå. Tiltak: Utarbeide gode veiledende pasientforløp for de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Prøve ut og evaluere fagrådets oppgave som drøftingsbistand for behandlere i kompliserte saker. Identifisere og etablere fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse, iverksette kompetansehevende tiltak og sikre tidsressurser til dette. 9 5.3 Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov Barn og unge med omfattende hjelpebehov vil ha behov for koordinerte tjenester fra flere instanser. Det kan være behov for tjenester fra PP-tjeneste, psykisk helse, tjenester for de med utviklingshemming og barneverntjeneste, i tillegg til ABUP og/eller statlig barnevern (BUFetat). Vi finner eksempler på at unge og deres familier opplever seg som kasteballer i systemet og blir utsatt for et ”svarteper-spill” med ansvarsfraskrivelse fra enkeltinstanser. Sykehuset har etablert et biopsyko-sosialt team mellom barneavdelingen, habiliteringsavdelingen og ABUP som skal være en ressurs i komplekse saker. Dette tiltaket bør evalueres med tanke på om det imøtekommer behovet for samordning av tjenester, eventuelt må nye modeller vurderes. Det bør vurderes hvorvidt det er behov for at kommunalt nivå er representert. Tiltak: Evaluere bio-psyko-sosialt team og eventuelt vurdere nye kliniske samarbeidsmodeller. 5.4 Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern Ulike studier viser at blant personer med psykiske vansker/lidelser er det en høyere forekomst av rusproblemer enn i befolkningen forøvrig (Folkehelseinstituttet). Forekomsten av problematisk dataspilling i hele den norske ungdomspopulasjonen er i overkant av 7 %, og kan antas å være høyere i en BUP-populasjon (NOVA-rapport 18/2010). Flere argumenterer nå for å sammenholde og studere fellestrekkene ved flere typer atferd som er potensielt avhengighetsskapende (f.eks. pengespill, sex, trening, dataspill og internett). Hos ungdom er dette ofte mer et atferdsproblem enn et avhengighetsproblem, hvor flere instanser må kobles sammen med foresatte/omsorgspersoner for å hjelpe. Det tar tid å utvikle et avhengighetsproblem. Det er derfor avgjørende å fange opp disse barna tidlig og få et riktig bilde av deres vansker for å sette inn tiltak og unngå langvarige og mer alvorlige skader. Både rusmidler og spill er i økende grad lett tilgjengelige via internett, og rusmidlene er mer potente enn før og farligere for de unges uferdige hjerne. Enkelte stoffer kan også som engangsinntak være livsfarlige. For å møte utfordringene knyttet til ungdom som lever liv preget av kriser, isolerende eller utagerende og selvskadende atferd, ofte i kombinasjon med rusmisbruk og kriminalitet, trengs tett samarbeid og felles forståelse med kommunal barnevernstjeneste og statlig barnevern (BUFetat). Noen av disse trenger tidvis akutt hjelp fra flere etater. Med dette formål bør det etableres en egen tverretatlig akuttgruppe som tar ansvar for å tilby rett bistand raskest mulig til akutt hjelpetrengende ungdom. Videre må det utvikles lokalbaserte tiltak for de i målgruppa som har behov for langvarig oppfølging. For å fremme dette bør det etableres et klinisk ressursteam mellom ABUP, sykehusets avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) og BUFetat. Ressursteamet kan gjennom felles forståelse og koordinerende ansvar bidra til gode løsninger på individ- og familienivå for brukere med stort hjelpebehov fra de ulike systemene. 10 Det er fremover særlig behov for døgntilbud med høy kompetanse på både psykiske vansker og rusog atferdsproblematikk. Det trengs både akutte plasser til ungdom som i en periode har behov for beskyttelse mot eget rusbruk, og det trengs behandlingsplasser. ABUPs døgnenhet Ungdomsklinikken tilfredsstiller ikke dagens behov for differensierte døgnplasser for ungdom, og heller ikke de bygningsmessige krav til forsvarlig døgndrift. Det er behov for å utrede det faktiske behovet for døgnplasser for barn og unge, i dag og i fremtiden. Ambulant oppfølging i oppfølgingsfasen kan gi en fleksibel oppfølging for ungdom som viser en ustabil psyke med atferdsmessige utfordringer og må sikres nødvendig kapasitet. I tillegg er det generelt behov for å utvikle helhetlige utrednings- og behandlingstilbud som innehar nødvendige perspektiver på rus og annen atferdsmessig avhengighetsproblematikk hos unge. Denne utfordringen bør møtes gjennom å samordne kompetanseplaner og behandlingslinjer mellom ARA og ABUP. Siden dette ofte er ungdommer med stort behov for koordinert hjelp fra flere instanser bør behandlingslinjene også være tydelige på ansvarsfordeling og samarbeidsarenaer mellom ARA, ABUP og kommunale tjenester. Tiltak: Etablere tverretatlig gruppe med myndighet til å tilby bistand til akutt hjelpetrengende ungdom med sammensatt og omfattende problematikk, som psykiske vansker, rus- eller andre avhengighetsproblemer og atferdsvansker/selvskadende atferd. Etablere klinisk, tverretatlig ressursteam for brukere med stort behov for koordinert hjelp fra ABUP, ARA og BUFetat. Utrede behov for døgnplasser for barn og unge, med påfølgende nybyggsprosess. Avklare ansvars- og oppgavefordeling mellom ABUP og ARA, og utvikle helhetlige utrednings- og behandlingstilbud for unge med rus- og avhengighetsproblemer. 5.5 Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer Novas (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) siste rapport fra Ungdata tegner et bilde av at vi på den ene siden har en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole, og blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. På den andre siden viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, har følelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi, og vi vet at i perioden 2008-2010 levde 7,7 % av alle barn under EU`s grense for fattigdom. For barn med innvandrerbakgrunn dreide det seg om 25 % i det samme tidsrommet (Statistisk sentralbyrå). Disse fakta må løftes frem som en utfordring nasjonalt for å snu den negative utviklingen. I Agderfylkene har vi gjennom generasjoner skåret lavt på levekårsdata, hvor vi blant annet har mange med lav tilknytning til arbeidslivet og mange unge uføretrygdede (jmf levekårsundersøkelser Agderforskning og Folkehelseinstituttet). En stor andel av den voksne befolkningen sliter i forhold til arbeid, økonomi og helse, og vi vet at en problemfylt hverdag for hele familien utgjør en risiko for barn og unges psykiske helse. Risiko for å få psykiske plager senere i livet øker betraktelig når belastningene barn utsettes for blir store, rammer flere områder i livet deres og varer over lang tid. En kan anta at for mange av disse familiene vil forebyggende tiltak og gode, koordinerte tjenester i 11 nærmiljøet være viktigere enn mer spesialiserte tjenester lenger unna. Dette må vi ta hensyn til når vi organiserer en sammenhengende behandlingskjede med kommunale tiltak, samarbeidstiltak og spissede tilbud i ABUP. Videre er det behov for å sammenholde ulike levekårs- og helsedata i befolkningen for å kunne dra nytte av dem og bruke dem inn i tjenesteutvikling. Tiltak: Fortsatt satse på opplysningstiltak som bidrar til å normalisere psykiske utfordringer og belyse samfunnsmessige strukturer som er helsefremmende for barn og unge i samarbeid med kommunene. Utvikle veiledende modell i ABUP for ressursmessig prioritering av kompetanseoverførende tiltak som bidrar til at kommunale helsetjenester i større grad kan behandle psykiske lidelser, og til lokalbaserte, forebyggende lavterskeltiltak som bidrar til effektiv hjelp i barns nærmiljø. Arbeide for å etablere felles database for levekår og psykisk helsefaktorer, og sammenholde relevante data inn mot tjenesteutvikling. 5.6 Implementering av kunnskapsbasert praksis Implementering av kunnskapsbasert praksis er en utfordring hvor avdelingen innen enkelte områder har kommet langt og andre områder må utvikles. En gjennomføring av dette vil bidra til at både ansatte og brukere av tjenestene kan ta mer informerte beslutninger knyttet til ulike situasjoner i et utrednings- og behandlingsforløp. Fire områder er vist å bidra til å fremme helsearbeideres bruk av forskning og kunnskapsbasert praksis i klinikk: Tiltak mot kartlagte barrierer, tilgjengelige ressurser, kompetansebygging/fagutvikling og ledelse (Forskning nr 2 2001;6:160-167. Hvilke strategier er effektive ved implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus?). Disse beskrives nærmere i det følgende. Intervensjoner rettet mot ledelse og organisatoriske infrastrukturer, samt tiltak mot kartlagte barrierer synes å ha en betydning for å lykkes med implementeringen. Barrierer kan være liten tid til implementering av ny kunnskap, mangel på autoritet til å endre praksis og utilstrekkelig tid eller kompetanse til å lese og vurdere forskningslitteratur. Bruk av forskningskunnskap og å jobbe kunnskapsbasert kan fremmes ved å integrere forskning i klinikk, utarbeide kunnskapsbaserte behandlings- og forløpslinjer, og ved å etablere ressurspersoner i kunnskapsbasert praksis. Det bør etableres ”snarveier” som bidrar til at den enkelte unngår mye tid på leting og vurdering av ulike typer kunnskaper. Veiledere for brukermedvirkning og samarbeid med pårørende må gjøres kjent og tiltak må knyttes til behandlings- og forløpslinjer som implementeres. Denne type tilrettelegging kan gi de ansatte mulighet til å arbeide kunnskapsbasert også uten å ha inngående kompetanse i den kunnskapsbaserte praktiske prosessen. Dette kan derfor være en god strategi for raskt å gi erfaringer i verdien av å jobbe kunnskapsbasert. Ledere på ulike nivå innenfor organisasjon må involveres og gjøres til viktige pådrivere for en vellykket implementering. Videre har det betydning for implementeringen at en setter av midler til gjennomføringen. Arbeidsgruppa går inn for en basisramme på 5 % av totalt driftsbudsjett til forskning, i tråd med føringer fra Helse sørøst. 12 Tiltak: Utarbeide og implementere kunnskapsbaserte behandlings- og forløpslinjer, og iverksette tiltak i forhold til kartlagte barrierer og ressurser som har betydning for å arbeide kunnskapsbasert. Prioritere tidsmessige ressurser for ansatte. Sørge for at forskere systematisk har satt av tid og ressurser til evaluering av klinikk. Etablere gode prosedyrer for evaluering av klinikk og prosjekter. Videreutvikle forskningsgruppene som er etablert i klinikk. Etablere rutiner for formidling av forskningsbasert kunnskap og for implementering av forskningsresultater i klinikk. Utvide forskningsenheten til også å omfatte utviklingsarbeid og universitetsklinisk samarbeid (UNIK) med Universitetet i Agder, og sikre dette en budsjettert basisramme. Etablere dialogmøter med brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter i sykehuset. 5.7 Helhetlig organisering og likeverdige tjenester ABUP har i dag ulik organisering i Arendal, Kristiansand og Lister. Kristiansand har spesielt store enheter. Lister er i denne sammenhengen en liten poliklinikk med to polikliniske tjenestesteder og et ambulant team. Størrelsene bør vurderes ut fra robusthet og fordeler/ulemper knyttet til størrelse og ivaretakelse av funksjoner. Organisering og lokalisering av enheten i Lister må gjøres ut fra fremtidige funksjoner. De ulike enhetene har stått fritt til å utvikle og håndtere sine kjerneoppgaver. Dette har muliggjort lokalbaserte tilpasninger, men ulikhet i tjenester er også en utfordring når gode tilbud ikke er tilgjengelig for alle. Tilrettelegging for fagdiskusjoner og organisering av gode oppfølgings- og kvalitetssystemer på tvers av enheter og på tvers av fylkesgrensen kan bidra til å endre dette. Hospitering kan også bidra til bedre kjennskap til hele organisasjonen og en større grad av felles kultur. Strukturer som bidrar til en mer helhetlig ansvars- og oppgavehåndtering bør vurderes. Følgende tjenester må være tilgjengelige for målgruppa 0-18 år og deres familier uavhengig av bosted: 1.Akutte tjenester 2.Polikliniske tjenester 3.Familie- og samspillsorienterte tjenester 4.Ambulante tjenester 5.Døgntjenester Den enkelte tjeneste skal utvikle og forvalte nødvendig kompetanse og kunnskapsbaserte tilnærminger for å kunne ivareta sitt ansvarsområde på en god måte. Tjenestene skal i tillegg til å utgjøre en selvstendig funksjon i avdelingen, også bidra med kompetanse på tvers av områdene. Det må vurderes om de ulike tjenestene skal organiseres i funksjonsområder på tvers av alder eller ut fra alderspesifikke områder. Arbeidsgruppa går inn for en funksjonsmodell (se vedlegg). 13 For å kunne tilby spesialiserte tjenester i fremtiden som utfyller det kommunene selv skal håndtere, må disse i økende grad være spissede. Spisskompetanse handler om målrettet/»spiss» kunnskap, jo mer målrettet og spesifikk, jo spissere. Dette innebærer også ofte lang erfaring, erfaringsbasert intuisjon og utvikling av ferdigheter innen et område. Høyere kompetanse handler om akademisk tilegnet kompetanse. ABUP har generelt høy kompetanse, men vil prioritere utvikling av spesialområder hvor en må tilrettelegge for faglig fordypning og spesialutdanning. Disse skal integreres i den bredden vi trenger i kompetanser for å kunne løse pålagte oppgaver på en god måte innen et tverrfaglig felt. Det vil derfor være behov for styring av kompetanseutviklingen, med etterspørring av spesifikke kompetanser, men også etter spesielle profesjoner. Det må utvikles spisskompetanse innen utrednings- og behandlingsformer som krever en viss grad av ferdighetstrening for å gjennomføres. Dette ses derfor som spesifikke kompetanser innen og på tvers av andre funksjonsområder, som for eksempel polikliniske og ambulante tjenester. De spissede tilbudene kommer i tillegg til en generelt høy kompetanse på utredning og behandling av disse. Arbeidsgruppa anbefaler at en vurderer kompetanse og organisering innen følgende områder: 1.Øyeblikkelig hjelp og akuttarbeid 2.Sjeldne, alvorlige og sammensatte tilstander innen Psykose Vold og seksuelle overgrep Spiseforstyrrelser Rus- og annen avhengighetsskapende atferd Atferdsvansker og selvskadende atferd Nevropsykologi/-psykiatri OCD Angst og depresjoner 3.Somatoforme tilstander 4.Flyktninger og minoriteter 5.Sped- og småbarnsproblematikk 6.Barn av foreldre med psykisk lidelse eller rusmisbruk 7.Familiebehandling Spisskompetansen kan organiseres i team på tvers av tjenestene/enhetene i avdelingen. De kan også organiseres i team ved en enkelt enhet, hvor en gis et gjennomgående avdelingsansvar. Teamene må kunne utgjøre en spisskompetanse med ansvar for utredning og behandling av særlig sammensatte og alvorlige tilstander. I tillegg må de kunne utgjøre en ressurs for andre medarbeidere i saker hvor det er behov for deres kompetanse. Organiseringen av spisskompetanseområder må understøtte den tverrfaglige tilnærmingen innen feltet, og integreres godt i øvrige tjenester. ABUP har i dag alle sine tjenestesteder langs kysten av Agderfylkene, med filialer i Lillesand og i Mandal. Begge filialene oppleves som utfordrende å bemanne og er i geografisk nærhet til Arendal og Kristiansand. Vi har ikke i samme grad utviklet tilgjengeligheten til våre tjenester for kommunene i indre Agder. Vi må derfor i større grad etablere tiltak som sikrer alle et godt tilbud. I 14 lys av dette bør vi vurdere hvorvidt filialene skal bestå, eller om vi heller bør sikre samarbeidet med de kommunale tjenestene gjennom annen organisert tilstedeværelse, for eksempel med utreisedager. Sentre med kommunal og interkommunal samlokalisering av tjenester bør foretrekkes for å sikre samarbeid og kompetanseoverføring. Tiltak: Sørge for en gjennomgående organisasjonsstruktur og ressursmessig fordeling som understøtter likeverdige tjenester. Herunder vurdere filialene i Lillesand og Mandal opp mot alternative samarbeidsformer, og sørge for at også innlandskommunene mottar et godt nærtilbud. Tilrettelegge for fagdiskusjoner og hospitering på tvers av enheter i hele avdelingen. Vurdere og etablere spisskompetanseområder. Tydeliggjøre tjenestene, internt og eksternt. Tiltak innen ledelse: Etablere strukturer for helhetlig ansvars- og oppgavehåndtering på tvers av Agderfylkene. Etablere klare ansvars-, myndighets- og beslutningsstrukturer i organisasjonen, herunder utarbeide arbeidsinstrukser for grupper der dette er behov. Sikre kompetanseheving og veiledning innen ledelse, endrings- og forbedringsprosesser. Videreutvikle kvalitetsarbeid og håndtering av feil og klager. Etablere dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud. 5.8 Oppsummering Målene gjenspeiler i noen grad samhandlingsreformens intensjoner om at mer behandling skal skje i kommunene. For ABUP innebærer dette endringer i arbeidsformer og tiltak for mer helhetlige tilbud, økt tilgjengelighet samt forbedring og spissing av praksis. Vi må i større grad prioritere samarbeidstiltak hvor vi bidrar til økt kompetanse på å behandle psykiske vansker i kommunene. I tillegg må vi bruke mer ressurser inn mot utvikling av spisskompetanse på tilbud som gir effektiv og god hjelp til de som trenger tjenestene våre mest. Denne todelte satsningen krever ressursmessige prioriteringer. Arbeidsgruppa foreslår derfor at tilstander med lav funksjonsnedsettelse og mildere symptomtrykk utgjør saker hvor ABUP samarbeider med kommunene om tilrettelegging og lavterskel behandling. For eksempel kan denne type saker meldes inn til faste tverrfaglige samarbeidsteam hvor ABUP møter hos kommunale samarbeidspartnere. Felles innsats og kompetanseoverføring, tverretatlig samarbeid og videreutvikling av effektive tilbud kan medvirke til at en del tilstander og problemer som i dag behandles i spesialisthelsetjenesten raskt kan gis lokalbaserte tjenester. 15 6 Oversikt over mål og tiltak for gjennomføring Det er en visjon at ABUP sammen med kommunene kommer så tidlig til med hjelp, i alder og i forløp, at vi forebygger manifestering av psykisk lidelse. Videre har vi som overordnet målsetting at behandlingsforløpene oppleves logiske og forutsigbare. Alle skal sikres likeverdig tilgang på tjenester mens avstanden til dem kan variere. Dette kan i noen grad kompenseres for gjennom utreisedager til distriktene og gjennom grad av tilstedeværelse i de lokale helsetjenestene. ABUP skal med andre ord gi barn og unge helhetlige behandlingsforløp av høy kvalitet, og skal bidra til lokalbaserte og virkningsfulle forebyggende tiltak. Dette vil vi oppnå gjennom følgende mål og tiltak for perioden 2014-2018: 6.1 Komme tidlig til med hjelp Øke målgruppa til sped- og småbarnsteamet i Arendal aldersmessig fra 4 til 5 år. Organisere eget sped- og småbarnsteam i Kristiansand. Evaluere og videreutvikle både bio-psyko-sosialt sped- og småbarnsteam og konsultasjonsteam sped- og små i sykehuset. Utvikle lærings- og mestringskurs inn mot sped- og småbarn. Utvide og systematisere samarbeidet med helsestasjoner, helsesøstre og barneverntjeneste om tidlig oppdagelse, forebygging og oppfølging uavhengig av alder. 6.2 Prioritering av de som trenger tjenestene mest Utarbeide gode veiledende pasientforløp for de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Prøve ut og evaluere fagrådets oppgave som drøftingsbistand for behandlere i kompliserte saker. Identifisere og etablere fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse, iverksette kompetansehevende tiltak og sikre tidsressurser til dette. 6.3 Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov Evaluere bio-psyko-sosialt team og eventuelt vurdere nye kliniske samarbeidsmodeller. 6.4 Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern Etablere tverretatlig gruppe med myndighet til å tilby bistand til akutt hjelpetrengende ungdom med sammensatt og omfattende problematikk, som psykiske vansker, rus- eller andre avhengighetsproblemer og atferdsvansker/selvskadende atferd. Etablere klinisk, tverretatlig ressursteam for brukere med stort behov for koordinert hjelp fra 16 ABUP, ARA og BUFetat. Utrede behov for døgnplasser for barn og unge, med påfølgende nybyggsprosess. Avklare ansvars- og oppgavefordeling mellom ABUP og ARA, og utvikle helhetlige og virkningsfulle utrednings- og behandlingstilbud for unge med rus- og avhengighetsproblemer. Samordne og videreutvikle tjenestene mellom ABUP, ARA og kommunene innen rusfeltet. 6.5 Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer Fortsatt satse på opplysningstiltak som bidrar til å normalisere psykiske utfordringer og belyse samfunnsmessige strukturer som er helsefremmende for barn og unge i samarbeid med kommunene. Utvikle veiledende modell i ABUP for ressursmessig prioritering av kompetanseoverførende tiltak som bidrar til at kommunale helsetjenester i større grad kan behandle psykiske lidelser, og til lokalbaserte, forebyggende lavterskeltiltak som bidrar til effektiv hjelp i barns nærmiljø. Arbeide for å etablere felles database for levekår og psykisk helsefaktorer, og sammenholde relevante data inn mot tjenesteutvikling. 6.6 Implementering av kunnskapsbasert praksis Utarbeide og implementere kunnskapsbaserte behandlings- og forløpslinjer, og iverksette tiltak i forhold til kartlagte barrierer og ressurser som har betydning for å arbeide kunnskapsbasert. Prioritere tidsmessige ressurser for ansatte. Sørge for at forskere har satt av tid og ressurser til en planmessig bistand i evalueringsarbeid. Etablere gode prosedyrer for evaluering av klinikk og prosjekter. Videreutvikle forskningsgruppene som er etablert i klinikk. Etablere rutiner for formidling av forskningsbasert kunnskap og for implementering av forskningsresultater i klinikk. Utvide forskningsenheten til også å omfatte utviklingsarbeid og universitetsklinisk samarbeid (UNIK) med Universitetet i Agder, og sikre dette en budsjettert basisramme. Etablere dialogmøter med brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter i sykehuset. 6.7 Helhetlig organisering og likeverdige tjenster Sørge for en gjennomgående organisasjonsstruktur som understøtter likeverdige tjenester. Herunder vurdere filialene i Lillesand og Mandal opp mot alternative samarbeidsformer, og sørge for at også innlandskommunene mottar et godt nærtilbud. Tilrettelegge for fagdiskusjoner og hospitering på tvers av enheter i hele avdelingen. Vurdere og etablere spisskompetanseområder. Tydeliggjøre tjenestene, internt og eksternt. 17 Tiltak innen ledelse: Etablere strukturer for helhetlig ansvars- og oppgavehåndtering på tvers av Agderfylkene. Etablere klare ansvars-, myndighets- og beslutningsstrukturer i organisasjonen, herunder utarbeide arbeidsinstrukser for grupper der dette er behov. Sikre kompetanseheving og veiledning innen ledelse, endrings- og forbedringsprosesser. Videreutvikle kvalitetsarbeid og håndtering av feil og klager. Etablere dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud. 18 Vedlegg til ABUP Strategi- og handlingsplan 2014-2018 Arbeidsgruppe og mandat Sammensetning av arbeidsgruppa Avdeling for barn og unges psykiske helse benevnes for enkelhets skyld kun ABUP. • Andrè Smitt-Ingebretsen, ABUP, konsulent i statistikk og økonomi • Anna Margrethe Andersen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, AustAgder/Grimstad • Anne Kari Jansen, Hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet • Arnstein Søyland, ABUP, Poliklinikken Kristiansand, psykolog • Bente Madsen, ABUP, enhetsleder Ungdomsklinikken • Borghild Spithen Mathisen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Vest-Agder • Espen Andrè Ødegård Odden, ABUP, Familieklinikken Arendal, psykologspesialist • Gro Anita Poulsen, ABUP, enhetsleder merkantil • Iris A. Olsen, ABUP, assisterende avdelingsleder - leder og sekretær for planen • Karianne Zachariassen, ABUP, erfaringskonsulent • Kari Vik, ABUP, PhD i medisin/Sosiolog • Kirsten Djupesland, ABUP, medisinsk faglig rådgiver • Kristin Strømme, ABUP, Poliklinikken Arendal, teamleder øst-teamet • Liv Gyda Axelsen, ABUP, rådgiver - sekretær for arbeidsgruppa • Margit Langeraak, ABUP/Familie- og ungdomsteamet Kristiansand, teamleder familieteamet • Randi Torjussen, hovedverneombud • Rita Bergestig, ABUP/Familie- og ungdomsteamet Kristiansand, teamleder akutt-teamet • Siv Sandnes, ABUP, Poliklinikken Lister, teamleder Farsund Mandat Arbeidsgruppa ble nedsatt for å utarbeide forslag til handlingsplan for tjenesteutvikling innen Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) for perioden 2014-2018. Gruppa ble gitt følgende mandat: 1. Formulere visjoner, verdier og overordnede målsettinger for perioden. 2. Beskrive kort dagens situasjon innen psykisk helsevern for barn- og unge på Agder, herunder interne fordypings- og satsingsområder. Gi en vurdering av styrker og utfordringer. 3. Beskrive aktuelle fag- og utviklingstrender som angår vårt fagområde. 4. Ha spesielt fokus på barn og unge med særlig behov for spesialisthelsetjeneste (jmf prioriteringsveilederen) samt utsatte unge med særlige behov for samordnede tjenester. 5. Foreslå tiltak for perioden 2014 – 2018 med konkrete mål og prioriteringer innenfor ABUPs økonomiske rammer. Prioriteringer som medfører endringer i ressursbruk må beskrives og kostnadsberegnes. 6. Drøfte dagens organisering av ABUP med bakgrunn i overnevnte punkter og foreslå organisatoriske modeller med fokus på prioritering av tiltak, dimensjonering, oppgavefordeling, evt omfordeling og samhandling. 1 DAGENS MODELL Lister Arendal Enhetsleder Flekkefjord Distrikt /filial Mandal Øst Farsund POL Kristiansand POL Vest/filial Lillesand Enhetsleder POL Enhetsleder Arendal Ambulant Kr.sand øst/vest Kr.sand nord/syd Nevro FAM Enhetsleder Sped/småbarn 0-4 Familieterapi 0-18 • Familieskole FUT Agder-dekkende DØGN Enhetsleder Familie • Parterapi • Familieterapi Enhetsleder Akutt Ambulant Akutt Aust-Agder Alternativ FUNKSJONSMODELL for klinikk Vest Lister Aust Kompetanseområder/ spesialistteam Kristiansand Arendal Fagutvikler/områdeleder POL/FAM/ AMB/ØH Geografiske distriktsteam/ filialer Enhetsleder Ambulant team 6-18 POL 6-18 Enhetsleder Geografiske distriktsteam/filialer OCD Nevro Angst Spiseforst. Psykose Atferdsvansker Rus Psykosomatikk POL 6-18 Geografiske distriktsteam/filialer Enhetsleder Fagutvikler/områdeleder FAM Sped/småbarn 0-5 0-18 Enhetsleder Familie 0-18 Familieskole Intensiv fam.ter. Parterapi Sped og små FAM Sped/småbarn 0-5 Enhetsleder Familie 0-18 0-18 Fagutvikler/områdeleder AKUTT/AMB 6-18 Akutt/ØH • Tverretatlig akutt Kr.sand Enhetsleder Ambulant Psykose Akuttvakt OCD Spisefors. Rus Atferdsvansker DØGN AKUTT/AMB Akutt/ØH Enhetsleder Ambulant 6-18 ORGANISASJONSKART Funksjonsmodell Enhetsleder Pol Arendal Enhetsleder Fam Arendal Teamleder Fam Enhetsleder Akutt/Amb Arendal Teamleder Amb Enhetsleder Pol Kristiansand AVD. LEDER ASS. AVD LEDER STAB Fag/Kvalitet • Drift • Erfaring LMS • Kommunikasjon Teamleder Geografiske distriktsteam Teamleder sped/småbarn Teamleder Akutt/ØH Teamleder Geografiske distriktsteam Enhetsleder Fam Kristiansand Teamleder Fam Enhetsleder Akutt/Amb Kristiansand Teamleder Amb Enhetsleder Lister Teamleder Amb Enhetsleder FoU Enhetsleder Merkantil Enhetsleder Døgn Spesialteam Teamleder sped/småbarn Teamleder Akutt/ØH Teamleder Pol Forskning, Utvikling, UNIK Teamleder Arendal Teamleder Kristiansand Teamleder Lister Spesialteam Vedlegg til ABUP Strategi- og handlingsplan 2014-2018 Differensiering og organisering av kliniske tjenester i ABUP 1 Kliniske tjenester som skal være tilstede i både Aust- og Vest-Agder 1. 2. 3. 4. 5. Akutte tjenester Polikliniske tjenester Familie- og samspillsorienterte tjenester Ambulante tjenester Døgntjenester Arbeidsgruppa går klart inn for en funksjonsmodell, hvor tjenestene organiseres med enhetsledere for funksjonsområder. En må vurdere hvor mange enheter det kan være klokt å ha ut fra: - hvilke funksjoner og tjenester det er mest behov for, som er mest virksomme ift utfordringene vi ser, og ut fra tilgjengelige ressurser - størrelse; ikke for stort til å miste nærhet mellom leder og praksis, og robust nok til å tåle sykefravær og til å inneha nødvendig kompetanse og funksjoner - målet om tilgjengelige og likeverdige tjenester for hele Agder ABUP har i dag ulik organisering i Arendal, Kristiansand og Lister. Kristiansand har spesielt store enheter. Lister som liten poliklinikk fremstår mer fragmentert med to polikliniske tjenestesteder og et ambulant team. Størrelsene bør vurderes ut fra robusthet og fordeler/ulemper knyttet til størrelse og ivaretakelse av funksjoner. Organisering og lokalisering av enheten i Lister må gjøres ut fra fremtidige funksjoner. 2 Definering av tjenestenes ansvarsområder Den enkelte tjeneste skal utvikle og forvalte nødvendig kompetanse og kunnskapsbaserte tilnærminger for å kunne ivareta sitt ansvarsområde på en god måte. Tjenestene skal i tillegg til å utgjøre en selvstendig funksjon i avdelingen, også bidra med kompetanse på tvers av områdene. Det er et mål at vi kan tilby godt integrerte og koordinerte tjenester innen: 2.1 Akutte tjenester • Øyeblikkelig hjelp • Behandling og oppfølging i akutt fase, også under innleggelse • Tidlig/akuttintervensjon ved vold og overgrep • Tidlig/akuttintervensjon i akutte barnevernsaker • Lavterskeltiltak inn mot ungdoms- og videregående skole Akutte tjenester skal yte støtte til eksterne samt andre enheter internt i øyeblikelig hjelp/akuttvurderinger og kriseintervensjon. Inntak skjer via øyeblikkelig hjelp henvendelser eller 1 Vedlegg til ABUP Strategi- og handlingsplan 2014-2018 via andre enheter i avdelingen på dagtid. Utenom ordinær arbeidstid skjer inntak via ambulant akutt team (AAT). 2.2 Polikliniske tjenester • Generell utredning og behandling • Spisskompetanse på utredning og behandling av sammensatte tilstandsbilder • Lavterskeltiltak inn mot familiesentre, barnevern og grunnskole Inntak skjer i all hovedsak via henvisning (gjennom inntaksteam), men også via andre enheter i avdelingen når det er behov for videre poliklinisk behandling. Eksempler på dette er etter en øyeblikkelig hjelp vurdering eller etter en døgninnleggelse. 2.3 Familie- og samspillsorienterte tjenester • Akuttbistand i saker hvor sped- og småbarn er involvert • Utredning og behandling av foreldre der det er sped- og småbarnsproblematikk • Utredning og behandling i saker hvor barnet antas å være symptombærer • Behandling i saker hvor det er stort behov for samspillsorientert metodikk • Behandling av høykonfliktfamilier og • Intervensjon når barn/ungdom har stort behov for å bygge nye identiteter på skole og hjemme • Parterapi der dette vurderes som nødvendig for å hjelpe barn/ungdom i familien Inntak skjer i hovedsak via hevisning (gjennom inntaksteam), via andre enheter internt i ABUP, via barneavdelingen og via voksenpsykiatriske avdelinger i sykehuset. Bistår ABUPs akutt-team i akuttvurderinger og kriseintervensjon i saker med spedbarn. 2.4 Ambulante og miljøterapeutiske tjenester • Intensiv oppfølging og ambulant miljøterapi • Oppfølging av krisepreget ungdom med sterkt selvskadende atferd i form av for eksempel isolasjon, anoreksi, rus, vold, kriminalitet Inntak skjer i hovedsak via andre enheter internt. Dette er særlig aktuelt når intensiv oppfølging og miljøterapi kan forebygge innleggelse og være et alternativ til innleggelse, eller ved stort oppfølgingsbehov etter innleggelse. 2.5 Døgntjenester • Øyeblikkelig hjelp og akutte innleggelser, når det er fare for liv og/eller det er behov for akutt beskyttelse • Utredning av alvorlige og komplekse tilstander som krever døgnobservasjon og legetilsyn • Behandling som krever døgnkontinuerlig miljøterapeutisk oppfølging • Avrusning? Inntak innen ordinær arbeidstid skjer i hovedsak via enheter internt. Utenom skjer inntak via ambulant akutt team (AAT). 2 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), SSHF Avdelingsleder Karl Erik Karlsen ! Assisterende avdelingsleder Iris Anette Olsen STAB: Poliklinikk Arendal Enhetsleder Ellen Kopstad Team: Øst, Arendal og Vest ! Poliklinikk Kristiansand Enhetsleder Tone Austrud Team: Distrikt, Kr.sand midt/nord og Kr.sand øst/vest ! ! Medisinskfaglig rådgiver Kirsten Djupesland Kvalitetsrådgiver André Smitt-Ingebretsen Kommunikasjonsrådgiver Gro Anita Kåsa Poulsen ! Akutt og ambulant enhet Kristiansand Enhetsleder Kristin Stokke Team: Akutt og Ambulant ! Poliklinikk Lister Enhetsleder Anne Marie Sand Bakken Team: Farsund, Flekkefjord og Ambulant Ungdomsklinikk og ambulant enhet Arendal Enhetsleder Liv Mari Høgseth Team: Akutt-ambulant Familieklinikk Arendal Enhetsleder Sonja Kolstad Lie Team: Familie og Sped- og småbarn Merkantil enhet Enhetsleder Bjørg Lindevik Team: Arendal, Kristiansand og Lister ! Familieenhet Kristiansand Enhetsleder Odd Kenneth Hillesund Team: Familie, Sped- og småbarn og Nevro- og atferd Forskning og utviklingsenhet Enhetsleder Dagfinn Ulland