Permanent videreføring av Nasjonalt kompetansenettverk

Barn og unge er vår viktigste ressurs, og god psykiske helse er avgjørende for barns trivsel, mestring og
fremtidsutsikter. Gjennom anvendt forskning, utdanning, formidling og tjenestestøtte arbeider RBUP
for fornyelse og forbedring i tjenester for barn, unge og familier.
Permanent videreføring
av Nasjonalt
kompetansenettverk
for sped- og småbarns
psykiske helse
Arbeidsgruppe fra
RKBU Nord, RKBU Midt, RKBU Vest
og RBUP Øst og Sør
RAPPORT
Regionsenter for barn og
unges psykiske helse,
Helseregion Øst og Sør
Besøksadresse:
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
mail@r-bup.no
Sentralbord: 22 58 60 00
Postadresse:
RBUP Øst og Sør
Postboks 4623 Nydalen
0405 Oslo
www.r-bup.no
Permanent videreføring
av Nasjonalt
kompetansenettverk
for sped- og småbarns
psykiske helse
Arbeidsgruppe fra
RKBU Nord, RKBU Midt, RKBU Vest
og RBUP Øst og Sør
Rapport:
Regionsenter for barn og unges psykiske helse,
Helseregion Øst Sør (RBUP)
INNHOLD
Tittel:
Permanent videreføring av Nasjonalt kompetansenettverk
for sped- og småbarns psykiske helse
Innledning
1
Oppsummering av hovedaktiviteter og resultater
1
Utfordringer i Spedbarnsnettverkets arbeid
3
Sentrale utviklings- og satsingsområder
4
Besøksadresse:
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
Vurdering av mandatet og forslag til nye rammer
og formål for nettverket
5
Postboks 4623 Nydalen
0405 Oslo
Anbefalinger fra arbeidsgruppen
6
Bestilling:
e-post: mail@r-bup.no
Telefon: +47 22 58 60 00
Vedlegg 1 Oppsummering av hovedaktiviteter og resultater
7
Design: RBUP
Foto: iStock
Trykk: Wittusen & Jensen
Opplag: 100
Vedlegg 2
23
ISBN: 978-82-92510-10-0 trykt utgave
ISBN: 978-82-92510-11-7 elektronisk utgave
Forfattere:
Arbeidsgruppe fra RKBU Nord, RKBU Midt, RKBU Vest
og RBUP Øst og Sør
Utgitt av Regionsenter for barn og unges psykiske helse,
Helseregion Øst Sør (RBUP)
2015
Tjenestenes vurdering av behov for et nasjonalt
kompetansemiljø
Vedlegg 3
Faglig begrunnelse for økt satsing på sped- og småbarns
psykiske helse
Vedlegg 4 Arbeidsgruppens medlemmer
Referanseliste
27
35
37
Innledning
I Helsedirektoratets tilskuddsbrev til de regionale kompetansesentrene for psykisk helse og
barnevern for 2013, ble sentrene bedt om å levere en evaluering av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (Spedbarnsnettverket).
Senterlederne opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra RBUP Øst og Sør, RKBU Vest,
RKBU Midt og RKBU Nord (se vedlegg 4 for oversikt over representantene) som har arbeidet
med følgende mandat:
1.
Å foreta en gjennomgang av Spedbarnsnettverket ved å:
• oppsummere hovedaktiviteter som har vært iverksatt og oppnådde hovedresultater
• oppsummere utfordringer og skissere de som eventuelt fortsatt gjør seg gjeldende
• peke ut sentrale utviklings- og satsningsområder
2. Å vurdere mandatet for Spedbarnsnettverket og fremme forslag til ny tekst og til eventuelle nye rammer for nettverket
Arbeidsgruppen har hatt tre arbeidsmøter hvor sentrale problemstillinger har blitt tatt opp, og hvor
alle regioner har bidratt med informasjon og erfaringer. Rapporten tar utgangspunkt i oppdatert
kunnskap på feltet sped- og småbarns psykiske helse og utvikling. Vi peker på nødvendige satsings- og utviklingsområder i hver av de tre forebyggingsaksene universelle tiltak, selekterte
tiltak og indikerte tiltak samt på behandlings- og rehabiliteringsområdet.
Rapporten gir en oversikt over hovedaktiviteter og hovedresultater i Spedbarnsnettverkets
arbeid med kompetanseheving, tiltaksutvikling og forskning for å fremme de aller minste barnas
psykiske helse. Spedbarnsnettverket har siden opprettelsen hatt et sterkt fokus på systematisk
kunnskapsoverføring og implementeringsarbeid for å styrke handlingskompetanse og kvalitet
i tjenestene, i tillegg til å drive praksisnær forskning knyttet til de minste barnas utvikling og
behov. Rapporten peker også på de utfordringer nettverket har stått overfor og som fremdeles
gjør seg gjeldende. Rapporten gir i tillegg et innblikk i tjenestenes vurdering av nettverkets arbeid
og betydningen av en nasjonal satsing rettet mot de minste barna. Videre oppsummeres sentrale
nasjonale satsings- og utviklingsområder for bedre beskyttelse av sped- og småbarns utvikling
og psykiske helse. Til sammen danner dette grunnlaget for arbeidsgruppens anbefaling om å
videreføre Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse som en permanent
ordning og med økte ressurser.
Spedbarnsnettverket skal støtte tjenester som møter gravide, sped- og småbarn og deres familier,
gjennom implementering av gode metoder og egnede kartleggingsverktøy innen forebygging,
utredning og behandling.
Oppsummering av hovedaktiviteter og resultater
Spedbarnsnettverket ble opprettet 1.9. 2006 på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og
i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet. Flere politiske føringer lå til grunn for
opprettelsen. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse fra 2003 hvor særlig
tiltak 42 pekte på at mange års erfaringer med systematisk og langsiktig arbeid tydet på store
forebyggende gevinster ved å starte samarbeidet med belastede familier på et tidlig tidspunkt,
og deretter ha en oppfølging av barna og familiene over tid. Også tiltakene 37: «Arbeid med
tidlig intervensjon i helsestasjonene» og 41: «Hjelp til barn av foreldre med psykisk sykdom eller
1
rusmisbruk» pekte på behovet for en styrking av sped- og småbarnsfeltet. Nasjonalt råd for
prioriteringer i helsevesenet anbefalte i 2003 å prioritere tidlig intervensjon ved å identifisere de
barna som står i fare for å utvikle psykiske problemer og atferdsvansker og å tilrettelegge tilbudet
innen psykisk helsevern for barn. Videre anbefalte rådet å prioritere kunnskap og tiltak overfor de
minste barna høyere. Anbefalingen ble støttet av fagfeltet selv, bl.a. av Nic Waals institutt, regionsentrene og Universitetssykehuset i Nord–Norge, som alle var opptatt av forslaget om opprettelse av et eget kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse.
Målsettingen for kompetansenettverket har vært å bidra til kunnskapsutvikling, kompetanseheving
og styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse. Et hovedmål har vært at
flere sped- og småbarn og deres familier får effektiv hjelp på et tidligst mulig tidspunkt.
Organisering og drift
En kjernegruppe i Spedbarnsnettverket ble organisert som en egen avdeling ved Regionsenter
for barn og unges psykiske helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). Gjennom driftsavtaler og
direkte ansettelser har Spedbarnsnettverket også hatt stillinger ved RKBU Vest, RKBU Midt og
RKBU Nord. Gjennom jevnlige nettverksmøter har faglig utveksling, engasjement, samarbeid og
felleskap blitt fremmet.
Organisasjonsmodellen har til nå vært et nasjonalt kjernemiljø supplert med tre regionale knutepunkt. Nettverket har i hele perioden vært tverrfaglig sammensatt med forskere og erfarne
klinikere fra ulike fagprofesjoner. De har arbeidet sammen om forskning, implementering og
kompetanseheving for å imøtekomme behovene i de ulike regionene og i størst mulig grad sikre
likeverdige tilbud nasjonalt. Spedbarnsnettverket har i gjennomsnitt hatt 16 årsverk årlig fordelt
på faste og midlertidige stillinger.
Både i region vest og midt er det tydelige regionale knutepunkt med forskere og klinikere som
jobber med de minste barna. Arbeidet med sped- og småbarns psykiske helse ved de regionale
knutepunktene er finansiert på flere måter: fra Spedbarnsnettverket, fra de regionale RKBUene
selv, gjennom eksterne forskningsmidler og av tjenestene selv. I tillegg deltar ansatte fra kommuner og spesialisthelsetjenesten og statlig barnevern i regionene i nettverksarbeid om de minste
barna. Dette siste gjelder også for nord der blant annet Psykologisk institutt, Universitetssykehuset og flere kommuner er tungt inne i prosjekter knyttet til sped- og småbarns psykiske helse.
I region øst og sør blir de regionale funksjonene ivaretatt av det nasjonale kjernemiljøet.
Forskning, formidling, tjenestestøtte og opplæringstiltak
Forskningsbasert kunnskap danner et viktig grunnlag for kvalitetssikring av arbeidet i tjenestene
som møter sped- og småbarn og deres familier. Et av Spedbarnsnettverkets mål er å bidra med
kunnskap om utsatte sped- og småbarn og deres familier til praksisfeltet gjennom forskning av høy
internasjonal kvalitet. Mye av forskningen finner sted i kommunene og omhandler forekomst og
utvikling av vansker hos de minste barna. En gjennomgang av publikasjoner i CRIStin viser at det
er publisert ca 30 vitenskapelige artikler fra fagfolk i Spedbarnsnettverket i perioden 2006- 2014.
CRIStin viser videre at det i samme periode er publisert ca. 80 formidlingsbidrag som fagbøker,
bokkapitler, konferansebidrag og populærvitenskapelige artikler fra Spedbarnsnettverket.
Spedbarnsnettverket har i hele perioden drevet tjenestestøtte i form av forskningsbasert kunnskapsformidling og kompetanseheving gjennom implementering av metoder og verktøy som
forankres hos tjenesteledere og som i størst mulig grad er tilpasset tjenestestedenes arbeidsrutiner og rammer. Veiledning og tett oppfølging over tid har vært med på å sikre kvaliteten på
2
arbeidet når nye metoder og verktøy har blitt tatt i bruk. Spedbarnsnettverket har gjennom sin
opplæringsvirksomhet tilbud flere typer kurs av ulik varighet, seminarer, konferanser, og videreutdanninger med varighet over flere semestre. I perioden 2007 – 2014 har over 14 000 fagfolk
deltatt på kurs eller videreutdanninger i regi av Spedbarnsnettverket. Kompetanseoverføring og
opplæring har skjedd gjennom nær kontakt med praksisfeltet. De fleste av Spedbarnsnettverkets
kursrekker inneholder i dag både implementeringskunnskap og opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og metoder. På den måten gir kursene større mulighet for endring i praksishverdagen,
samtidig som deltakerne gis konkret handlingskompetanse. For en grundigere beskrivelse av
hovedaktiviteter og oppnådde resultater i perioden se vedlegg 1.
Utfordringer i Spedbarnsnettverkets arbeid
Å gi et likeverdig tilbud i alle helseregioner har vært, og er fremdeles, en utfordring. Det er av
stor betydning at nettverket har tilstrekkelig ressurser i alle fire regioner til å kunne drive støtte til
forebyggende arbeid i større skala og samtidig kunne fortsette å bidra til kvalitet i arbeidet med
sped- og småbarn i spesialisthelsetjenesten og i barnevernet gjennom forskning, undervisning,
implementering og formidlingsarbeid.
En utfordring er at 1.linjen har ulik grad av handlingskompetanse for tidlig identifikasjon av barn og familier som har behov for videre undersøkelser og utredning i spesialisthelsetjeneste
og barnevern. Det er derfor nødvendig å arbeide med å heve kompetansen samt å styrke samarbeidet mellom de ulike tjenestene. En annen utfordring er at når barn og familier i risiko blir
identifisert, så mangler gode nok tiltak og/eller kompetanse på å velge riktig tiltak.
Omstrukturering av arbeidsformer som følge av «Samhandlingsreformen» har vært en utfordring
når det gjelder å gi effektiv hjelp til de aller minste så tidlig som mulig. Der man tidligere samlet
spesialkompetanse i ulike deler av spesialisthelsetjenesten, er kompetansen i dag mer spredd
og mange skal kunne litt om mye. Også i tiden fremover vil det derfor være behov for et fokus
på gode samarbeidsformer mellom tjenestene innen hver enkelt kommune og innen hver enkelt
helseregion slik at spisskompetanse er tilgjengelig for de barna og deres familier som har behov
for det.
Tjenestenes vurdering
Det har blitt gjennomført en spørreundersøkelse via internett til tjenestene som har mottatt tjenestestøtte fra Spedbarnsnettverket. Her ble tjenestene spurt om behovet for et Nasjonalt kompetansemiljø innen sped- og småbarns psykiske helse. Elektroniske spørreskjema ble sendt ut til alle som
har deltatt på kurs eller videreutdanninger i regi av Spedbarnsnettverket ved RBUP Øst og Sør de
siste tre årene, samt til samarbeidende helsestasjoner i forskningsprosjekter via e-post.
Resultatene fra undersøkelsen viser at deltakerne vurderer sin kontakt med Spedbarnsnettverket
som nyttig både i forhold til å øke sin teoretiske kunnskap og sin handlingskompetanse innen
sped- og småbarns psykiske helse. Over åtti prosent av de som svarte opplever at foreldre de
møter drar nytte av deres nye kunnskap slik at det kommer barnet til gode. Videre er 89 % enige
i at praksisfeltet fortsatt trenger å ha fokus på kunnskap om barn i aldersgruppen 0-4 år, samt
besitte handlingskompetanse i egnede metoder og tiltak for denne aldersgruppen. Nitti prosent
ønsker at myndighetene skal bevilge øremerkede midler til en sterkere satsing på sped- og småbarns psykiske helse i Norge. Like mange mener at det er helt nødvendig med et sterkt fagmiljø
i Norge som kan formidle kunnskap og metoder innen sped- og småbarns psykiske helse til
praksisfeltet. For en utdyping av tjenestenes vurdering se vedlegg 2.
Sentrale utviklings- og satsingsområder
3
Vi peker her kort på sentrale områder innen sped- og småbarnsfeltet hvor det er behov for en
satsing på tjenestestøtte og kompetanseheving fra Spedbarnsnettverket i de kommende årene.
For å ha oversikt over, og kunne formidle kompetanse i de mest effektive og egnede tiltak for
ulike grupper, er det også nødvendig å forske på tiltak som implementeres eller er tatt i bruk
i tjenestene som møter de yngste barna og deres familier.
Tjenestestøtte og implementering
Implementering er en viktig del av Spedbarnsnettverkets arbeid med tjenestestøtte ute i de ulike
tjenestene som møter sped- og småbarn og deres familier. Tjenestestøtte vil si et tett samarbeid
med tjenestene selv for å øke kvaliteten i tjenestene. Implementering er definert som en planlagt
og målrettet prosess med et sett av spesifiserte aktiviteter som skal gjennomføres for å innføre en
bestemt metode eller et bestemt tiltak i praksisfeltet (Fixsen, Naoom, Blase, Friedman, & Wallace,
2005). Å implementere ny kunnskap og nye metoder i tjenestene som møter sped- og småbarn
og deres familier er ressurskrevende, og krever systematisk arbeid over tid. For en vellykket
implementering og integrering av nye forsknings- og kunnskapsbaserte metoder og tiltak er det
nødvendig med en gjennomgående høy faglig kvalitet på arbeidet, noe som krever tilstrekkelig
ressurser og kompetanse samt et tett samarbeid med tjenestene selv.
Universalforebygging
Et utviklingsområde er å styrke universalforebygging i tiden før og etter fødsel ettersom dette er
en sårbar fase for foreldrenes psykiske helse og den nyfødtes behov for omsorg og reguleringsstøtte når det gjelder stell, mat, søvn, nærhet og trøst. Et tiltak for å forebygge psykisk uhelse og
styrke foreldres opplevelse av trygghet og mestring i omsorgsrollen er å tilby hyppigere oppfølging
gjennom svangerskaps- og barselomsorgen, med fokus på den livsendringen det er å få barn
og den påvirkningen det kan ha på foreldrenes psykiske helse gjennom svangerskapet og i tiden
etter fødsel.
over deres omsorgsevne og relasjon til barnet. Forstyrrelser i samspill og foreldre-barn-relasjon er
en viktig risiko for utvikling av psykopatologi i småbarnsalderen.
Det er særlig i familier der flere risikofaktorer er stabilt til stede over lengre tid, at det er spesiell
grunn til bekymring. For disse familiene og for barn som er i særlig risiko, er det behov for mer
målrettede, omfattende, intensive og spesifikke tiltak fra hjelpeapparatet, enten de skal gis fra
kommune- eller spesialisthelsetjenesten.
For Spedbarnsnettverket vil det også i tiden fremover være et satsings- og utviklingsområde
å bidra til at BUP og barnevern har kompetanse på utredning og diagnostisering av de yngste
barna, samt ha kompetanse innen et spekter av egnede metoder og tiltak for sped- og småbarn
og deres familier. De metodene for behandling av sped- og småbarnsfamilier som har vært mest
utprøvd i Norge, er henholdsvis samspillsbehandling etter Marte Meo-prinsippene og gruppebehandling av foreldre og barn sammen, kombinert med ulike former for veiledning eller terapi til
omsorgsgivere.
De senere årene har også andre tiltak med tilknytningsfremmende metodikk fått et særskilt
fokus fra Spedbarnsnettverket. Spedbarnsnettverket har gitt opplæring av terapeuter i Circle of
Security (COS), både som et psykoedukativt gruppetilbud til foreldre av kortere varighet og som
et terapeutisk tilbud til enkeltfamilier med lenger varighet. Dette er et svært lovende tiltak for
sped- og småbarnsfamilier som er under evaluering i Norge. Gjennom eksterne fagpersoner eller
egne ressurser søker Spedbarnsnettverket etter gode intervensjonsmetoder. I de kommende
årene planlegger nettverket eksempelvis å prøve ut lovende behandlingsintervensjoner i forhold
til psykiske vansker, tilknytnings – og atferdsproblematikk i familier hvor sped- eller småbarn har
vært eksponert for vold og/eller utsatt for omsorgssvikt. For ytterligere bakgrunn og beskrivelser
av utviklings- og satsingsområder se vedlegg 3.
For å nå mål på dette utviklingsområdet kreves en styrking av kompetanse hos jordmødre,
helsesøstre og leger om det psykologiske svangerskapet. Kompetansen kan styrkes gjennom
videreutdanning, gjennom implementering av metoden Newborn Behavioral Observation ved
nyfødtavdelinger og i helsestasjoner, samt ved fortsatt fokus på bruk av Edinburghmetoden
i helsestasjonen. I tillegg bør det satses på foreldreveiledning til alle gravide gjennom
implementering av web-intervensjonen Mamma Mia som følger foreldrene fra uke 22 i svangerskapet til barnet er seks måneder.
Vurdering av mandatet og forslag til nye rammer og formål for nettverket
Barnehagene har det siste tiåret blitt en viktig arena for å støtte de yngste barnas utvikling.
Tradisjonelt har barnehagenes pedagogikk og organisering vært tilrettelagt for førskolebarn.
Som et universalforebyggende tiltak bør barnehagene styrkes i kompetanse og tilrettelegging for
de yngste barna, noe som også er et satsingsområde i de kommende årene.
På bakgrunn av det man i dag vet om betydningen av sped- og småbarnsalderen og tidlig
innsats, ser vi at det er et betydelig behov for et klart definert kompetansemiljø innenfor dette
fagfeltet. Spedbarnsnettverket har bidratt til kunnskapsutvikling og kompetanseheving både i
barnevernet og i de ulike helsetjenestene for barn og unge. Dette fagmiljøet bør fortsatt bidra til
kompetanseheving, formidling, fagutvikling og forskning som danner grunnlag for utprøving og
implementering av kartleggings- og utredningsverktøy, samt forebyggende tiltak og behandlings­
metoder i de ulike tjenestene som møter sped- og småbarn og deres familier. Spedbarnsnettverket
bør fortsatt være en brobygger mellom praksisfeltet og forskningsfeltet og på denne måten bidra
til å utvikle, evaluere og kvalitetssikre gode tverrsektorielle samarbeidsmodeller mellom kommuneog spesialisthelsetjenesten. Det vil kunne bidra til at sped- og småbarn og deres familier får rett
hjelp på rett sted og til rett tid.
Forebyggende tiltak for selekterte grupper, utredning og behandlingstiltak
Selektiv forebygging retter seg mot barn i risiko og/eller med gryende symptomer på skjev­utvikling,
som for eksempel barn av psykisk syke. Både i kommunale helsetjenester, i spesialisthelsetjenesten
og i barnevernet er det nødvendig med tilstrekkelig kompetanse om sped- og småbarns utvikling,
og om risikofaktorer slik at tjenestene kan identifisere sped- og småbarnsfamilier med behov for
tettere oppfølging, undersøkelse og hjelpetiltak på et tidligst mulig tidspunkt. Risikofaktorer kan
for eksempel være at foreldrene er psykisk eller fysisk syke, livsbelastninger og stress i familien,
rusmisbruk, høyt konfliktnivå og vold i hjemmet. Når foreldre har slike belastninger, går det ofte ut
4
Vi ser at det er behov for en fortsatt sterk satsing på et robust kompetansemiljø som kan være et
bindeledd mellom forskning og de tjenestene som møter sped- og småbarn og deres familier og gi
tjenestestøtte til å drive kunnskapsbasert praksis. Videre ser vi at det er utfordrende ressursmessig
å kunne tilby et likeverdig tilbud om tjenestestøtte i form av opplærings- og implementerings­
arbeid av god kvalitet i de ulike regionene. Vi foreslår derfor endringer i rammer og fremmer et
forslag om nytt formål for Spedbarnsnettverkets arbeid i de kommende årene.
Anbefalinger fra arbeidsgruppen
5
Vi anbefaler å videreføre Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse
som en permanent ordning og med økte ressurser.
1.
For å sørge for at tjenestene som møter de yngste barna og deres familier oppnår gode
resultater, er det behov for en sterkere nasjonal satsing på sped- og småbarns psykiske
helse. Det er fortsatt nødvendig å fremme kunnskap om nyttige utredningsverktøy og
virksomme tiltak, og implementere disse i alle tjenester som møter sped- og småbarn.
Derfor anbefales en permanent videreføring av nettverket.
2.
Nettverket bør ledes og koordineres av RBUP Øst og Sør. Det er nødvendig å sikre et
robust kompetansemiljø med både klinikere og forskere ved RBUP Øst og Sør for at dette
skal være mulig. For å sikre en likeverdig regional utvikling av tjenestetilbudet til sped- og småbarn bør knutepunktene ved RKBU Nord og Midt styrkes med tre stillinger hver og
knutepunkt Vest med fire stillinger. Det er i tillegg behov for å samarbeide tett med de andre
kunnskapssentrene (RVTS, KoRUS etc).
3.
Det er behov for mer omfattende og systematisk tjenestestøtte som sikrer at alle faggrupper
og tjenester arbeider på en god måte med de minste. Det gjelder svangerskapsomsorgen
(inkludert fastlegene), helsestasjonen, nyfødtavdelinger, barnehager, barnevern (kommunalt og statlig) og spesialisthelsetjenesten.
4. For å styrke kompetansen på sped- og småbarns utvikling og psykiske helse hos sentrale
profesjoner bør det gjennomføres en nasjonal gjennomgang av læringsmålene innen dette
feltet for følgende utdanninger: lege, helsesøster, jordmor, barnehagepedagog og barnevernspedagog.
Med utgangspunkt i den gjennomgangen og vurderingen som arbeidsgruppen har gjort av
Spedbarnsnettverkets arbeid, fremmer vi forslag om et nytt formål for nettverkets arbeid i de
neste årene:
Bedre beskyttelse av sped- og småbarns psykiske helse og utvikling
For å beskytte sped- og småbarns utvikling og psykiske helse må man vurdere barnets utviklings­status, utviklingsfremmende og -hemmende aspekter ved relasjonen mellom barnet og
omsorgsgiver, samt en rekke faktorer ved omsorgsmiljøet slik at barn og familier med behov for
ekstra oppfølging eller behandling kan identifiseres.
Spedbarnsnettverket skal drive forskning for å styrke kvaliteten i tjenestene innen utredning,
behandling og oppfølging av sped- og småbarn og deres familier.
Spedbarnsnettverket skal utdanne fagfolk som møter sped- og småbarn og deres familier, innen
forebygging, utredning og behandling av sped og småbarn og deres familier.
Spedbarnsnettverket skal formidle kunnskap til fagfolk i tjenestene om sped- og småbarns
psykiske helse.
Spedbarnsnettverket skal drive tjenestestøtte for å forbedre kvaliteten i tjenestenes arbeid med
sped- og småbarn og deres familier.
6
O PPSU M M ER I NG AV
H OV EDA K T I V I T E T ER OG R ESU LTAT ER
V EDL EGG 1
O PPSU M M ER I NG AV H OV EDA K T I V I T E T ER OG
R ESU LTAT ER
Spedbarnsnettverkets forskning har siden opprettelsen hatt fokus på tidlig identifisering og hjelpeog behandlingstiltak til utsatte grupper, og på prospektive, longitudinelle studier av sped- og
småbarn med fokus på anvendt klinisk forskning. Forskningsbasert kunnskap danner et viktig
grunnlag for kvalitetssikring av arbeidet i tjenestene som møter sped- og småbarn og deres
familier. I dette vedlegget gis en beskrivelse av Spedbarnsnettverkets aktiviteter og resultater
innen forskning, undervisningstiltak, formidling, samarbeid og tjenesteutvikling.
Forskning
Forskningsbasert kunnskap danner et viktig grunnlag for kvalitetssikring av arbeidet i tjenestene
som møter sped- og småbarn og deres familier. Et av Spedbarnsnettverkets mål er å bidra med
kunnskap om utsatte sped- og småbarn og deres familier til praksisfeltet gjennom forskning av
høy internasjonal kvalitet. Mye av forskningen finner sted i kommunene og omhandler forekomst
og utvikling av vansker hos de minste barna.
Spedbarnsnettverket er representert i flere forskningsnettverk både nasjonalt og internasjonalt.
Spedbarnsnettverket leder et forskernettverk om barn og unge i fosterhjem som samler forskere
og erfarne fosterhjemskonsulenter i statlig og kommunalt barnevern. Representanter fra Spedbarnsnettverket sitter i styret til Nordisk forening for spedbarnstvikling (NFSU), i Nordisk gren
av Marcé Society og i Nordic Attachment Network som alle er viktige nettverk for forskere og
klinikere i Norden. Spedbarnsnettverket har deltatt både på verdenskonferansene til organisasjonen
World Association for Infant Mental Health (WAIMH), og vært representert i redaksjonen til
WAIMHs tidsskrift «Infant Mental Health Journal». Representanter fra spedbarnsnettverket har
også deltatt på International Attachment Conference (IAC) og vært med på etablering av det
nordiske nettverket nevnt ovenfor.
Gjennom forskningsprosjektene har det blitt etablert samarbeid med en rekke internasjonale
enkeltforskere som Arnold Sameroff, Richie Poulton, Jay Belsky, Antoine Gudeney, Mary Dozier,
Hiram E. Fitzgerald, Marnius van Ijzendoorn, Howard Steele, Robert Marvin, Cindy Lee Dennis
og John Cox.
Kort beskrivelse av Spedbarnsnettverkets forskningsprosjekter
Tidlig identifikasjon av spedbarn som er i risiko for å utvikle alvorlige eller mindre alvorlige
utviklingsforstyrrelser i de første leveårene
Dette er en longitudinell studie av en barnepopulasjon født i Nord-Trøndelag i tidsrommet 199091. 1217 barn (97,6% av totalpopulasjonen) ble studert ved hjelp av screening og observasjoner av
helsearbeidere og av foreldre fra svangerskap til 4 års alder. Resultatene viste at ved å benytte en
kontinuerlig prosess av observasjoner og screening i de første 7 levemånedene, er det mulig å
oppdage opp mot 90 % av barn som vil ha en definert funksjonshemning ved fire år og ca. 50 %
av barn med andre former for utviklingsvansker. Prosjektet er avsluttet.
Små barns klientkarriere i barnevernet
En registerstudie om sped- og småbarns klientkarriere i barnevernet ble utført på NOVA etter
oppdrag fra, og i samarbeid med Spedbarnsnettverket. Utvalget bestod av 120.000 barneverns­
klienter og et sammenlikningsutvalg på 112.000 personer. Resultatene viste at tidligere barnevernsklienter har dårligere levekår enn tilsvarende personer i totalbefolkningen. Barnevernsklientene
har blant annet lavere utdanning, mindre inntekt, er oftere avhengig av sosialhjelp og flere er
arbeidsledige. Resultatene fra studien ble publisert i en rapport i 2012.
Effekt av å trene felles oppmerksomhet hos småbarn med autisme
En randomisert kontrollert intervensjonsstudie ble gjennomført i barnehager i region Øst, Vest og
Sør. En amerikansk intervensjon ble prøvd ut på små barn med autisme. Resultater fra studien
viste en signifikant forskjell mellom intervensjonsgruppa og kontrollgruppa knyttet til evne til
å initiere felles oppmerksomhet i samspill med barnehagelærer. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Klinikk for psykisk helse - barn og ungdom ved Ullevål Universitetssykehus og
Spedbarnsnettverket.
Urolig i de første leveår - Hyperaktivitet i tidlig skolealder
Dette er en klinisk studie hvor man undersøkte 20 barn henvist fra helsestasjoner med bekymring
om uro og 20 barn i en kontrollgruppe. Studien ble gjennomført ved Nic Waals institutt. Mål­
settingen med prosjektet var å finne tegn i de første leveår som synes å peke mot hyperaktivitet
i tidlig skolealder. Undersøkelser inkluderte videoopptak av mor-barn interaksjonen når barna var
12- 18 måneder og ved 8 års alder. Prosjektet er nå avsluttet, og artikler vil bli skrevet.
Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder
Prosjektet «Utvikling og tilknytning hos fosterbarn» har undersøkt fosterbarns tilknytning til
sine fosterforeldre, kognitiv utvikling og sosio-emosjonell fungering når barna var 2 og 3 år
gamle. Seksti fosterbarn og 42 sammenligningsbarn rekruttert fra hele landet har ved to tidspunkt blitt undersøkt med ulike observasjonsmetoder. Resultatene viste at majoriteten av
fosterbarna var trygt tilknyttet sin hovedomsorgsperson både ved 2 og 3 års alder. Flesteparten
av fosterbarna som var trygt tilknyttet ved 2 års alder forble trygge ett år senere. Videre fant
man at fosterbarna strevde noe mer i sin intellektuelle utvikling og hadde noe større sosiale og
følelsesmessige problemer enn barna i sammenligningsgruppen. Første fase av prosjektet er
avsluttet og en stipendiat disputerte våren 2014. Prosjektet videreføres med en oppfølgingsstudie når barna er 8 år.
8
9
Liten i Norge (LiN)
Liten i Norge er en landsomfattende, prospektiv, longitudinell studie som følger spedbarn fra
svangerskap til 18 måneder. Studien har fem stipendiater med midler fra NFR, UiO ved Psykologisk institutt og Helse Sørøst. Studien inkluderer et utvalg på ca. 1000 småbarn og det sam­
arbeides med 10 helsestasjoner spredt over hele landet hvor lokale helsesøstre er engasjert som
forskningsassistenter. Studien undersøker interaksjonen mellom miljøpåvirkninger og genetisk
konstitusjon på et bredt spektrum av utfallsmål. Prosjektet vil gi kunnskap som er relevant for
helsestasjonens undersøkelse av spedbarn samt for utredningsarbeid relatert til barnevern og
barns psykiske helse. Prosjektet vil gi bedre forståelse av hvordan barn tidlig kan komme inn
på forskjellige utviklingsveier, hvilke forhold som påvirker tidlig skjevutvikling og hvordan enkelte
barn er mer plastiske enn andre, slik at de både er mer sårbare for uheldige miljøpåvirkninger og
samtidig kan profittere mer på tilretteleggelse av utviklingsfremmende forhold. Datainnsamlingen
pågår til barna har fullført 18 -månedersundersøkelsen i løpet av høsten 2014. I studien inngår
også et samarbeidsprosjekt med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES),
samt et samarbeidsprosjekt med RKBU Midt knyttet til stress i barnehagen.
barn fra svangerskapet og frem til 2 års alder og faktorer som predikerer forsinkelser. Hovedmålsettingen er en systematisk utprøving av kartleggingsverktøy som en del helsestasjoner i Norge
allerede benytter ved helsestasjonskonsultasjonene, og å identifisere barn i risiko for utviklingsvansker slik at disse sikres effektiv intervensjon på et tidlig stadium. Datainnsamling pågår. Mamma Mia - webprogram for gravide og barselkvinner
Denne RCT- studien vil undersøke effekten av det web- baserte intervensjonsprogrammet
«Mamma Mia». Mamma Mia har til hensikt å gi viktig informasjon og strategier som kan
støtte den gravide kvinnen på veien mot å bli mamma, og om omsorgsrollen i de første viktige
månedene etter fødsel. Programmet retter seg mot sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer
for god psykisk helse og velvære hos kvinnen. Studien vil undersøke temaer knyttet til trivsel,
­depresjonssymptomer, forventninger, sosial støtte, forholdet til babyen og partner. Mødre og
fedre rekrutteres til å delta i studien via sykehus og helsestasjoner. Rekruttering ble avsluttet
i 2014 og datainnsamling vil pågå til våren 2016.
En effektstudie av Marte Meo metoden
Denne RCT- studien er et samarbeid med RKBU Midt og omhandler 158 familier med små barn.
Familier er rekruttert fra ni landkommuner på Østlandet og fire bydeler i Trondheim. Foreldre
som selv ønsket hjelp med samspillet med barnet, foreldre som hadde blitt pålagt bistand gjennom vedtak fra barnevernet eller som hadde fått anbefalt dette av helse- eller sosialarbeider,
ble inkludert. Barna var på inklusjonstidspunktet 0-24 måneder gamle. Familiene har enten fått
videobasert oppfølging etter Marte Meo metoden eller fulgt det vanlige helsetilbudet. Hovedfunnene viser signifikante forskjeller mellom intervensjongruppen og gruppen som fulgte vanlig
helsestasjonstilbud. Artikler er under publisering.
Mamma Mia – Bruk og implementering av en internettintervensjon mot fødselsdepresjon
I dette prosjektet vil man se på (1) forholdet mellom bruk av Mamma Mia og programmets effekt,
og identifisere hvilke komponenter som er virksomme i programmet. (2) Kartlegge hvilke styrker
og muligheter programmet har, og hvilke svakheter og utfordringer som er forbundet med bruk
og implementering av Mamma Mia gjennom intervjuer med deltakerne. (3) Til sist vil vi kartlegge
«best practices» og utvikle retningslinjer for implementering av Mamma Mia på helsestasjonene
dersom programmet viser seg å være effektivt. Datainnsamling pågår og vil avsluttes i 2016.
Alvorlig sosial tilbaketrekning hos sped- og småbarn
Dette er en valideringsstudie av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) og omfatter både
spedbarn født til termin og en gruppe premature spedbarn. Barna er fulgt gjennom første leveår.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om ADBB-skalaen har prediktiv validitet, om det er forskjeller
i tilbaketrekkingsatferd hos fullterminbarn sammenlignet med moderat premature barn og om
depresjon hos mødrene er relatert til tilbaketrekkingsatferd hos barna. Det er publisert to vitenskapelige artikler fra studien og flere er under planlegging.
Barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukende foreldre
Barn eksponert for opiater og andre rusmidler i fosterlivet er i stor risiko for å få abstinenser etter
fødsel, reguleringsforstyrrelser i spedbarnsalderen og utviklingsvansker over tid. Hensikten med
denne studien er å følge nevrokognitiv og sosial utvikling kryss-seksjonelt og longitudinelt hos
barn utsatt for prenatal rusmiddeleksponering, samt en gruppe barn med mødre som har psykiske
problemer, sammenlignet med barn uten slike risikofaktorer. Prosjektet følger spedbarn opp til
fire års alder. En stipendiat har disputert på data om samspill ved ett års alder og en stipendiat
ferdigstiller sin avhandling om fireåringene i 2015. Dette er et samarbeidsprosjekt med Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo.
Validering av Ages and Stages Questionnaires III (ASQ III)
Ages and Stages Questionnaires er et foreldrebasert kartleggingsverktøy for å vurdere barns
generelle utvikling, og bidrar til å identifisere barn i risiko for utviklingsforsinkelser. ASQ kan
benyttes for barn fra 1 mnd. til 60 mnd. Dette prosjektet validerer ASQ III på barn 6 og 12 mnd,
rekruttert fra to helsestasjoner i Oslo. Alle screen-positive barn og et tilfeldig utvalg screen-negative
barn undersøkes videre med Bayley Scales of Infant Development (BSID III).
Kartleggingsverktøy i kommunene (KVIK)
I et samarbeid med samtlige 9 helsestasjoner i fem Østlandskommuner samles kunnskap om
1.500 spedbarn og deres familier, og det er etablert en kontrollgruppe med 4 sammenligningskommuner. KVIK er organisert både som et kvalitetsutviklingsprosjekt og et forskningsprosjekt.
En stipendiat belyser motoriske, kognitive, språklige og sosiale utviklingsforsinkelser hos sped10
Ungdom og hjernen
Dette er en longitudinell studie av utvikling hos barn som har vært eksponert for opiater og
andre rusmidler i fosterlivet. Flere forskere tilknyttet spedbarnsnettverket startet denne studien
for 20 år siden oggjennomfører nå den tiende datainnsamlingsrunden. . Hensikten med denne
data­innsamlingsrunden er å få mer kunnskap om hvordan en rekke forhold påvirker utviklingen
av hjerne, kognisjon og psykisk helse i ungdomsår og ung voksen alder. Spesielt er formålet å
­undersøke hvordan barn født av mødre som hadde problemer med rusmiddelavhengighet utvikler
seg i ungdomsår og ung voksen alder sammenlignet med unge født av mødre uten spesielle
risikofaktorer. Dette er et samarbeidsprosjekt med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Datainnsamlingen er nylig avsluttet.
Undervisning og kompetanseheving
Spedbarnsnettverket tilbyr flere typer kurs av ulik varighet, seminarer, konferanser og forskjellige
videreutdanninger gjennom flere semestre. Kompetanseoverføring og opplæring skjer gjennom
nær kontakt med praksisfeltet. Spedbarnsnettverket har i hele perioden vært opptatt av å bruke
systematiske metoder basert på oppdatert kunnskap fra forskning og klinisk praksis for tidlig
å kunne identifisere de barna og familiene som trenger videre utredning og eventuelle tiltak.
Det har derfor vært en satsing på å finne frem til og deretter tilby opplæring i bruk av gode kartleggingsverktøy for å identifisere barn og familier med behov. Alle kartleggingsverktøyene som
11
Spedbarnsnettverket gir opplæring i anbefales brukt som en del av en helhetlig metodikk når det
brukes i førstelinjetjenestene.
Det tilstrebes at de fleste av Spedbarnsnettverkets kursrekker innebærer både implementeringskunnskap og opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og metoder, og i flere tilfeller også evalueringer
både av selve opplæringen og av implementerings- og vedlikeholdsprosessene. På den måten
gir kursene større mulighet for endring i praksishverdagen, samt at deltakerne også gis konkret handlingskompetanse. I tillegg tilbys mer frittstående kurs med fokus på kunnskapsheving
innenfor ulike tema knyttet til sped- og småbarns psykiske helse. Parallelt med arbeidet for å
heve kvaliteten i tjenestene har det vært arbeidet med å øke kompetansen på hjelpetiltak og
behandlingsmetoder til bruk i tjenestene. Egne videreutdanninger i sped- og småbarns psykiske
helse tilbys nå over hele landet unntatt i region Nord.
Fordeling av opplæringstiltak på ulike typer tjenester gjennom perioden
Hovedvekten av deltakere på kurs og opplæringstilbud er ansatte i kommunene. Dette gjenspeiler
satsingen fra Spedbarnsnettverket på forebygging og kompetanseheving rettet mot kommunene,
og da spesielt satsingen mot helsestasjonene.
Graf 1
2500
Deltakelse på kurs og opplæringstiltak
Antall deltakere på Spedbarnsnettverkets kurs har variert noe fra år til år. I 2008 deltok 1491 på
kurs, i 2009 deltok 2197 og i 2010 nådde deltakerantallet en topp med 3396 personer. Dette året
var spesielt ettersom nettverket arrangerte en etterutdanning om for tidlig fødte barn som hadde
over 400 deltakere og en større konferanse for NFSU med 180 deltakere. I 2011 deltok 2218
personer, i i 2012 deltok 2325 personer og i 2013 deltok 1432 personer på kurs i regi av Spedbarnsnettverket. Fra 2011 har det vært en dreining mot flere langsgående kurs. Dette har krevd
en omprioritering av ressurser og personale i nettverket, og er en naturlig forklaring på nedgang
i antall deltakere på 1-3 dagers kurs, som da viser seg i en nedgang totalt i antall deltakere siste år.
2000
2007
2008
1500
2009
2010
2011
1000
Helt fra oppstarten av Spedbarnsnettverket har deltakerevalueringer og tilbakemeldinger stått
sentralt for å kunne videreutvikle kurs- og opplæringstilbudet slik at det i størst mulig grad
dekker de områdene tjenestene etterspør og oppleves som nyttige i arbeidet . De fleste kurs har
vært fulgt opp med en deltakerevaluering via internett. Det har vært brukt ulike spørsmål ut fra
tematikk og innhold i kursene.
I gjennomsnitt har ca. 1/3 av deltakerne svart på evalueringene. I alle kursevalueringene har vi
hatt spørsmål om profesjon, arbeidssted og om kursets nytte. Gjennomsnittlig ligger grad av nytte
på 4 når svaralternativene er gradert fra 1= lite nyttig til 6 = svært nyttig.
12
2012
2013
500
0
Helseforetak
Kommune
Privat
Statlig
(tom)
13
Fordeling pr fylke gjennom hele perioden
Det har gjennom hele perioden vært en god geografisk spredning av kursdeltakerne. Det har
vært flest deltakere fra Oslo (7285) og Akershus (5662), og også Buskerud, Østfold, Vestfold og
Hedmark har vært godt representert, mens det har vært lavere deltakelse fra Finnmark, NordTrøndelag, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Fordeling av deltakere per profesjon gjennom hele perioden
Den yrkesgruppen som har deltatt på flest opplærings- og kompetansehevingstiltak fra Spedbarnsnettverket gjennom hele perioden er sykepleiere, noe som gjenspeiler satsingen mot
helsestasjonene i bruk av kartleggingsverktøy og kunnskapsoppdatering. Også pedagoger,
psykologer og barnevernspedagoger og sosionomer har gjennom hele perioden vært godt
representert på Spedbarnsnettverkets kurs, konferanser og videreutdanninger.
FYLKE
Graf 2
20062007200820092010201120122013
(tom) Sum
AKERSHUS
22451674606
1018854
1102935
AUST-AGDER
5662
25848
163
11038
13850607
BUSKERUD
161783304016095433853362798
1400
FINNMARK
10 91121312826136
1200
HEDMARK
8 804593006323703132472409
1000
2007
HORDALAND
3 40 53168327244195 751105
800
2008
MØRE OG ROMSDAL
228302162446841296
600
NORDLAND
17244965838342363
400
NORD-TRØNDELAG
816
10530
200
OPPLAND
10 671011741772861961451156
0
OSLO
46869897
1217
1284861
1236874 17285
ROGALAND
18163539237818227
SVALBARD
55
SØR-TRØNDELAG
1 16210 53176105204 63 828
TELEMARK
6 83 643545543411361571695
TROMS
21820
10377465329348
VEST-AGDER
74950
137
12796
13755658
VESTFOLD
131561572717163852832472228
ØSTFOLD
111332363004994556013352570
(tom)
Totalsum
85409139239119161 711223
1522381383946297004514555054109
2010
2011
2012
2013
(tom)
3 25 44126266216 983581136
SOGN OG FJORDANE
2009
Kort beskrivelse av Spedbarnsnettverkets sentrale kurs og videreutdanninger
Flere av nettverkets 1 - 3 dagers kurs gjentas jevnlig hvert år eller halvår ettersom de er etterspurt av tjenestene. Dette gjelder særlig opplæring i kartleggingsverktøy og instrumenter til bruk
ved vurdering av tiltak. Videreutdanningene som tilbys er ettertraktede og oppleves som nyttige
av deltakerne
132765
Videreutdanninger
Psykoterapi med gravide
2-årig program, samlingsbasert (9 samlinger) som gir spesialisert kunnskap om samspillet
mellom foreldre og barn. I tråd med moderne spedbarnsforskning har tema som nevroaffektiv
regulering, tilknytningsteori og mentalisering en sentral plass i undervisningen. Kurset omfatter
også utvikling av hjelperens egenskaper og gir øvelser i oppmerksomt nærvær, avspenning og
kommunikasjon.
Trygghetssirkelen Familiemodell og Gruppemodell
2-årig program, samlingsbasert for terapeuter i intervensjonene Trygghetssirkelen (Circle of
Security). Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet. Modellen
er brukt over hele verden for å hjelpe barn å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial
14
15
kompetanse og derigjennom forebygge skeivutvikling. Familiemodellen gir grunnlag for å jobbe
med familieterapi med enkeltfamilier, mens gruppemodellen retter seg mot å jobbe med gruppeterapi med flere familier i samlinger.
Marte Meo
Dette er et grunnkurs som gir godkjenning som Marte Meo praktiker, og har seks kursdager
fordelt over et halvt år. Marte Meo-metoden er ressursorientert og forankret i nyere utviklingspsykologi som viser at barn utvikler sin sosiale, følelsesmessige og kognitive kompetanse
i samspill med sine omsorgsgivere. Marte Meo er videobasert og bygger på prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon.
Adult Attachment Intervju (AAI)
10 dagers intensivkurs i bruk av Adult Attachment Intervju primært rettet mot forskere innen
sped- og småbarnsfeltet. Adult Attachment Interview er et omfattende intervju som krever god
trening dersom intervjuet skal kunne skåres på en reliabel måte. Dette kurset er et tilbud til alle
som ønsker å bruke dette intervjuet i forskning eller praksis.
Videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse
RBUP Øst og Sør, RKBU Vest og RKBU Midt tilbyr en 2-årig videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse for ulike fagprofesjoner som jobber med målgruppen. Videreutdanningen er
bygd opp slik at studentene skal få opplæring i relevante teorier og perspektiver, og tå ta i bruk
instrumenter, observasjonsmetoder og behandlingstiltak. Parallelt med videreutdanningen får
studentene veiledning på eget arbeid. Fagpersoner fra Spedbarnsnettverket bidrar inn i videreutdanningene. Videreutdanningen ved RKBU Vest samarbeider med Høyskolen i Bergen, studiet
gir 60 studiepoeng.
1- 3 dagers kurs:
Ages & Stages (ASQ) og Ages & Stages SocialEmotional (ASQ:SE)
ASQ er foreldreutfylte skjemaer for screening av barns utvikling og dekker de fem områdene
kommunikasjon, grovmotorikk, finmotorikk, problemløsing og personlig/sosial utvikling mens og
ASQ SE brukes for å kartlegge barns sosioemosjonell utvikling. Det finnes spørreskjemaer for
barn i aldersspennet 4 - 60 måneder. Spørsmålene er skrevet i et enkelt og direkte språk, og skal
kunne forstås med leseferdigheter tilsvarende 8.klasse i ungdomsskolen.
Crowell-prosedyren
Crowell-prosedyren er en klinisk nyttig samspillsobservasjon som brukes med barn i alderen
1- 5 år. Prosedyren omfatter fri lek, opprydning, såpebobler, 4 oppgaver og en kort atskillelse og
gjenforening. Styrken ved metoden er at foreldre og barn både observeres i relativt lite utfordrende situasjoner og situasjoner som stiller et større krav til forelderens kompetanse til å hjelpe
barnet og tilrettelegge for utviklingsfremmende samspill. Kurset gir ikke grunnlag for formell
sertifisering, men er først og fremst ment som en opplæring i klinisk bruk av metoden som et
grunnlag for videre oppfølging og veiledning av foreldre.
Bayley Scale of Infant and Toddler Development
Bayley III er en test for utviklingsvurdering av sped- og småbarn med normer fra 0-42 måneder.
Testens primære formål er å identifisere utviklingsforsinkelser som grunnlag for å planlegge
relevante tiltak. Kurset gir en innføring i teoretisk forankring, oppbygging, administrering og
tolkning av testen.
Tidlig inn
Et program i regi av Helsedirektoratet og i samarbeid med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
og de øvrige regionsentrene. Hittil har 24 kommuner deltatt i programmet. Innen barnevern, er
det særlig foreldre/ barn-institusjoner som har vært prioritert gjennom opplæring. Her blir klinisk
kunnskap om empatisk kommunikasjon formidlet sammen med kartleggingsverktøy vedrørende
rus, fødselsdepresjon og vold i familien.
Forebygging av nedstemthet i svangerskap og barseltid
Edinburgh-metoden har som mål å oppdage og forebygge depresjon i svangerskap og barsel­
perioden. Metoden består av et selvutfyllingsskjema om depresjonssymptomer
som brukes sammen med samtalen om kvinnens psykiske helse, og det tilbys støttesamtaler
til kvinner med moderate depresjonssymptomer på helsestasjonen. Kurset legger vekt på at
kvinner med alvorlige symptomer på depresjon henvises til sin fastlege for utredning. Metoden
er implementert i 168 kommuner. Det er gjennomført brukerundersøkelse blant 300 kvinner i fem
østlandskommuner, samt blant helsesøstre og jordmødre som har erfaring
med Edinburgh-metoden, for å få frem erfaringer og behov for opplæring og oppfølging.
Newborn Behavioral Observation System (NBO)
Dette er en ny metodikk for å støtte nybakte foreldre med utgangspunkt i en strukturert observasjon
av den nyfødte sammen med foreldrene.. Dette er en ressursorientert og relasjonsbyggende
metode der foreldre støttes i å oppdage barnets individualitet. Målsettingen er å bistå foreldre
med egne belastninger eller som har syke eller premature barn, slik at de lærer seg å lese spedbarnets kroppsspråk og uttrykk, for dermed å kunne svare på spedbarnets behov for kontakt,
pauser og hvile. Metoden har til hensikt å styrke nybakte foreldres opplevelse av trygghet, mestring
og glede i samspillet med barnet.
De minste barna i barnehagen
Spedbarnsnettverket har, i samarbeid med RKBU Midt, en egen satsing på de yngste barna
i barnehagen. Satsningen omfatter forskning på stress hos de yngste barna, intervjuer med
foreldre og ansatte om hvordan barna har det i barnehagen, samt opplæring. Opplæringen har
særlig fokusert på småbarnsavdelinger og temaer som utviklingspsykologi og tilknytning i barne­
hagehverdagen. Det er gjennomført tre piloter med et systematisk opplæringstilbud til erfarne
styrere og ansatte i PPT.
Working Model of the Child Interview
Dette er et intervju som brukes for å kartlegge foreldres indre arbeidsmodeller av sine barn. Å ha
kjennskap til foreldres tanker og følelser om sine barn er et godt grunnlag for videre intervensjon.
Intensjonen med kurset er å lære hvordan intervjuet kan brukes til videre oppfølging og veiledning
av foreldre.
16
17
Formidling, samarbeid og tjenesteutvikling
Spedbarnsnettverket har vært opptatt av å spre kunnskap og kompetanse om de minste barna,
først og fremst til tjenestene som møter sped- og småbarn og deres familier, men også til allmennbefolkningen. Kunnskapspredningen omfatter fagbøker, bokkapitler, populærvitenskapelige
artikler og kronikker, bidrag på konferanser i inn- og utland, og deltakelse i debatter i media og
intervjuer i dagspresse, radio og TV.
Samarbeid og faglige nettverk
Spedbarnsnettverket har siden starten samarbeidet med nasjonale og internasjonale fagmiljøer
innen spedbarnsfeltet både når det gjelder forskning og undervisning. Flere temanettverk ble
opprettet i regi av Spedbarnsnettverket for å styrke samarbeidet mellom tjenester og for kunnskaps- og erfaringsutveksling. I 2007 ble det opprettet nettverk knyttet til temaene psykiske
vansker rundt svangerskaps- og barseltid, oppfølging av premature barn, urolige sped og småbarn, fosterbarn og tilknytning, diagnose- og klassifiseringsverktøyet Diagnostic Classification
0-3R, samt barnemishandling og vanskjøtsel. Målsettingen var å utvikle møtesteder for ansatte
fra kommunene (helsestasjoner, familiesentre og barneverntjeneste), fra spesialisthelsetjenesten
(pediatri, barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri), undervisning og forskning. Disse satsingsområdene ble valgt for å styrke arbeidet med å identifisere utsatte familier tidlig og for å styrke
kompetansen i alle ledd i tiltakskjeden med vekt på kommunene.
Hensikten med opprettelsen av nettverkene var å samle og dele erfaringer om forskning og
utviklingsarbeid, etablere samarbeid mellom forskning/undervisning og klinikk, initiere ny
forskning og utviklingsarbeid innen det aktuelle området, samt prøve ut og ta i bruk verktøy for
kartlegging, oppfølging og behandling. Slik har Spedbarnsnettverket vært med å legge til rette
for tettere samarbeid mellom de ulike kommunale tjenestene som møter sped- og småbarn og
deres familier. Flere av nettverkene er videreført og er fremdeles aktive.
Tjenesteutvikling
Spedbarnsnettverket ønsker å bidra til å øke kvaliteten i tjenestene som møter sped- og småbarn og deres familier. Identifisering, opplæring og implementering av gode kartleggingsverktøy og samtalemetoder for bruk i klinisk praksis har vært prioritert. Spedbarnsnettverket driver
tjenesteutvikling i form av kunnskapsformidling, undervisning og opplæring som forankres hos
tjenesteledere og som i størst mulig grad er tilpasset tjenestestedenes arbeidsrutiner og rammer.
Veiledning og tett oppfølging over tid sikrer kvaliteten på arbeidet når nye metoder og verktøy
tas i bruk (Fixsen, 2005; Joyce and Showers, 2002). I det følgende vil vi gi noen eksempler på
hvordan Spedbarnsnettverket har jobbet med tjenestestøtte gjennom ulike prosjekter rettet mot
helsestasjoner, barnehager, spesialisthelsetjeneste og barnevern.
Spedbarnsnettverket igangsatte i 2007 en stor interkommunal satsing på tvers av både faggrupper og forvaltningsnivå, OSS i Glåmdal (oppdage-støtte-samarbeide). Siktemålet var at flere
utsatte sped- og småbarns skulle identifiseres og tilbys best mulig hjelp så tidlig som mulig.
I samarbeid med kommuneledelsen i 5 kommuner i Glåmdalsregionen ble en tredelt intervensjon
igangsatt. Først skulle helsestasjonene i kommunene identifisere og tilby støtte til kvinner i risiko
for nedstemthet og depresjon gjennom bruk av Edinburgh-metoden og oppfølging med støttesamtaler. Kompetanseheving over 4 dager ble gjennomført med alle aktuelle faggrupper (utvalgt
gjennom «nøkkelpersonsystem» der alle enheter i en tenkt behandlingskjede/ pasientforløp var
identifisert). Parallelt ble tverrfaglige konsultasjonsteam opprettet i hver av kommunene. Trinnvis
ble flere intervensjoner implementert i samarbeidet, i hver av de involverte kommunenes ønskede
tempo. Den formelle samarbeidsperioden var fra 2007-2010. Samarbeidet har likevel fortsatt i
18
noe utstrekning i etterkant, gjennom evaluering av implementeringsprosessene, fortsatt tjenestestøtte og kompetanseheving og erfaringssamlinger med involverte grupper. En av kommunene,
Eidskog, hadde ved opphør av det formelle samarbeidet innført både Edinburgh-metoden og
bruk av kartleggingsverktøyet ASQ i både helsestasjonen og i foreldresamtalene på alle alderstrinn i alle av kommunens barnehager. I tillegg ønsket barnehagene å fortsette å styrke relasjonsog samspillskompetansen hos de ansatte. Eidskog deltar derfor videre i forskningssamarbeid
med Spedbarnsnettverket gjennom «Med blikk på barnet». De tverrfaglige samarbeidsforaene
som ble etablert gjennom OSS i Glåmdal-satsingen fra 2007-2009 er videreført og gruppene
møtes til jevnlige møter der reelle saker drøftes (representanter fra BUP sped- og småbarnsteam,
helsestasjonen, barnehager og psykiatrisk sykepleier). Videre har flere av de som jobber med
barn og unge erfart at systematikken knyttet til bruk av kartleggingsverktøy som en del av en
metode har vært så vellykket, at kommunen nå er i gang med pilotutprøving av bruk av selv­
rapporteringsskjemaet SDQ på flere alderstrinn på en skole. Utprøvingen gjøres med imple­menterings- og tjenestestøtte fra Spedbarnsnettverket og vil «rulles ut» både til foreldre, lærere og
elever på 8. trinn på alle skolene i kommunen i løpet av 2015.
Edinburgh-metoden er implementert i 168 kommuner, stort sett etter OSS-modellen. Vi erfarer
nå at flere at kommunene og bydelene har kommet til et punkt der de ønsker å gå videre i sine
implementeringsprosesser, og at de trenger og ønsker Spedbarnsnettverkets bistand til å utføre
både ansatte- og brukerevalueringer.. Dette anses som et tydelig og praktisk eksempel på at de
ønsker det som i implementeringsteori kalles for evaluering og systemvedlikehold (Fixsen,­
2005). Implementeringsprosessene anses å ta fra 5-7 år fra igangsetting til evaluering og system­vedlike­hold. Det innebærer at mange av tjenestestedene vil ha et relativt stort behov for tjenestestøtte fra oss i årene som kommer for å unngå at de igangsatte prosesser over tid fragmenteres
og dør ut.
Spedbarnsnettverket har i 2013 og 2014 bidratt med undervisning og tjenestestøtte i prosjektet
«De viktige små» i region Vest. Prosjektet er etablert ved Helse Fonna og BUP Haugesund
i samarbeid med de fire kommunene Suldal, Sauda, Vindafjord og Haugesund samt ECT
(Electro­convulsive Therapy) team og leger ved voksenpsykiatrisk poliklinikk. Gjennom prosjektet
har det blitt etablert et konkret tilbud ved BUP Haugesund for vurdering og behandling av spedog småbarn (0-1 år) som har deprimerte mødre. De fire kommunene som deltok i prosjektet
hadde hatt opplæring i EPDS uten at det resulterte i økt antall henvisninger til BUP angående
barn i alderen 0- 1år. For å fange opp flere av de minste barna tidlig, ønsket man derfor en opplæring av helsesøstre og andre ansatte ved helsestasjonen i å vurdere sosial tilbaketreknings­
atferd hos småbarn, slik at man kunne gjøre en vurdering ved å se på barnets atferd i tillegg til
å vurdere mors psykiske helse. Spedbarnsnettverket bidro med opplæring i vurdering av sosial
tilbaketrekning med observasjonsskalaen Alarm Distress Baby Scale (ADBB) som et utgangspunkt. Prosjektet har vært en pilot for den første systematiske opplæring i bruka av ADBB skalaen
til helsestasjoner/ 1.linjen i Norge.
Det ble gjennomført undervisning for ECT-teamet og legene ved voksenpsykiatrisk poliklinikk om
EPDS, behandlingstilbudet ved BUP, og betydningen av tidlig samspill for barnets utvikling og
psykiske helse. De kan, på like linje med kommunene, konsulteres i forkant av mulig henvisning.
Psykiatriske sykepleiere fra ECT-teamet har deltatt i opplæring av ADBB og på erfaringsdag i
etterkant av opplæringen. Det har vært henvisninger av mødre med nyfødte spebarn fra psykiatrisk klinikk til prosjektet. Prosjektet har gitt de involverte ny kunnskap og erfaringer i samarbeid
på tvers av ulike nivåer i helsetjenesten. For å ytterligere styrke sped- og småbarnsarbeidet er
det søkt om midler til en videreføring av prosjektet som da vil ha fokus på å utvikle Sped- og
19
småbarnsdager i Helse Fonna, etablere konsultasjonsteam for barn i alderen 0-6 år, fortsette
pasientbehandling av de yngste barna (0-1 år) og implementere behandlingen i drift i Sped- og
småbarnsteamet, og å fortsette samarbeidet med Haugaland DPS og ECT-teamet for å kunne
hjelpe foreldre med psykiske lidelser i tilknytningsprosessen med de minste barna.
I region Midt har Spedbarnsnettverket sammen med RKBU Midt bidratt i prosjektet «Synlige små
– felles innsats» som er en tverrfaglig satsing mellom Bufetat og BUP-klinikkene i Midt- Norge.
Målet med prosjektet er å gi kommunale tjenester bistand i deres arbeid med de minste barna
(0- 6 år) og deres familier. Kommunene skal kunne søke råd hos et konsultasjonsteam i sitt fylke
når de er bekymret for et barns utvikling og/ eller omsorg. Gjennom regionalt samarbeidsutvalg
for barn og unge (RSBU) har man i perioden 2012- 2014 etablert åtte konsultasjonsteam som
kommunene kan bruke som lavterskeltilbud for å få drøftet hva som kan gjøres videre i en sak.
Gjennom prosjektet har konsultasjonsteam som dekker alle kommunene i Midt-regionen blitt
etablert, og i alle konsultasjonsteamene sitter personer fra både Bup og Bufetat. En rekke ulike
problemstillinger fra kommunene bringes inn til drøfting i konsultasjonsteamene som for eksempel
hvordan hjelpe og gi støtte i graviditet, usikkerhet vedrørende barnets utvikling, vurdere samspill
mellom foreldrene og barnet, usikkerhet knyttet til hvordan foreldrebaserte problem (rus, psykiske
vansker, vold i nære relasjoner) påvirker relasjon og omsorg for barnet og usikkerhet knyttet til
risiko i nåværende omsorgssituasjon. Konsultasjonsteamene bistår også kommunene i vurdering
i saker, og i vurdering og valg av framgangsmåte videre og tiltak. Spedbarnsnettverket sammen
med RKBU – Midt har bidratt med opplæring til konsultasjonsteamene, både samhandlingsmessig
og faglig. I snitt har de holdt to todagers samlinger årlig. Neste samling vil være i Kristiansund
i februar 2015, hvor erfaringer og observasjon er fokus.
Et annet eksempel på hvordan man arbeider for å styrke handlingskompetanse gjennom godt
forankret opplæring, implementering og veiledning er intervensjonene Trygghetssirkelen (eng.
Circle of Security – COS) Gruppemodell og Familiemodell som er basert på tilknytningsteori.
Begge intervensjonsmodellene har som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og omsorgs­person. Gruppemodellen er en forebyggende behandlingsmodell som kan være til hjelp for familier
med barn i mild til moderat risiko for å utvikle tilknytningsproblematikk, mens familiemodellen er
en behandlingsmodell som egner seg både for biologiske foreldre, fosterforeldre og adoptivforeldre
med barn som har utviklet eller er i risiko for å utvikle tilknytningsproblematikk. En forutsetning for å
delta på opplæringen i Trygghetssirkelen er at man har avtalt med sin arbeidsgiver at man har
anledning til å bruke ca. 20 % av arbeidstiden sin til arbeid med intervensjonen. Dette er gjort for
å sikre kvalitet på arbeidet og en forpliktelse også fra ledelsen på tjenestestedet.
Opplæringen går over tid og deltakerne jobber selvstendig mellom opplæringssamlingene. Etter
opplæringen starter deltakerne med egne intervensjonsgrupper eller jobber med familier og får
i denne perioden ukentlig veiledning.
I samsvar med strategien om å være en tjeneste for tjenestene har Spedbarnsnettverket organisert
egne fagteam rettet mot de fire tjenesteområdene som møter flest sped- og småbarn. Det er
et eget team for Kommunehelsetjenestene, et for barnehage for de yngste barna, et team for
spesialisthelsetjenestene og et team for barnevern. Ved å organisere virksomheten i team vil det
være lettere for tjenestestedene å vite hvem som kan hva og slik gjøre terskelen lavere for å ta
kontakt.
Et tverrfaglig konsultasjonsteam bestående av representanter fra BUP, Bufetat og kommunen
er opprettet som et prøveprosjekt i Bergen kommune. Spedbarnsnettverket, i samarbeid med
RKBU Vest, har bidratt til opprettelsen av konsultasjonsteamet. Konsultasjonsteamet er et tilbud
til alle tjenester som treffer gravide og familier med barn under 4 år til å drøfte bekymringer med
spesialister på sped- og småbarns utvikling, lovverk og tjenestetilbud. Målet med konsultasjonsteamet er å bidra til å komme tidlig inn i saker der sped- og småbarn er i risiko for utvikling av
psykiske vansker og/eller lever i familier der det er alvorlig bekymring for om omsorgen er god
nok, bidra til å gi kommunene en helhetlig bistand i deres arbeid med de minste barna og deres
familier, og til samordning av tjenester for små barn og øke kunnskapen om sped- og småbarn
i risiko. Konsultasjonsteamet er opprettet i to bydeler i Bergen, som et pilotprosjekt med sikte på
å utvide til flere konsultasjonsteam innen Helse Bergen.
Et eksempel på et prosjekt hvor forskning, kunnskapsformidling, opplæring og veiledning er
organisert med tanke på å heve kvaliteten i tjenestene er forskningsprosjektet Kartleggingsverktøy
i kommunene (KVIK). I forbindelse med prosjektet har man har lært opp helsesøstre som jobber
på 9 helsestasjoner i 5 kommuner i å bruke kartleggingsverktøy som et utgangspunkt for å klinisk
vurdere de minste barnas utvikling inkludert psykososial utvikling. Et nøye selektert utvalg kartleggingsverktøy prøves systematisk ut på de ordinære kontrollene gjennom barnets to første
leveår. Et årskull barn og foreldre følges regelmessig fra svangerskap og frem til barna fyller 2
år. Slik sikres en kontinuitet og systematikk i arbeidet med de minste barna og deres familier,
og man kan sette i gang små tiltak som f.eks gi veiledning om språkstimulering eller trening på
finmotoriske bevegelser dersom man gjennom bruk av kartleggingsverktøy og en klinisk samtale
med foreldrene ser at det er hensiktsmessig. De ni helsestasjonene som deltar har blitt fulgt opp
med opplæring og veiledning i bruk av kartleggingsverktøyene.
20
21
TJ EN EST EN ES V U R DER I NG AV B EH OV
FO R E T N ASJ O N A LT KO M PE TA NSEM I L J Ø
V EDL EGG 2
22
23
TJ EN EST EN ES V U R DER I NG AV B EH OV
FO R E T N ASJ O N A LT KO M PE TA NSEM I L J Ø
En spørreundersøkelse ble sendt til 1900 unike e-postadresser, hvorav 619 personer har besvart
undersøkelsen. Det ble sendt to purringer per e-post, den første en uke etter første utsendelse,
den andre to uker etter første utsendelse. Gruppene som har deltatt på langvarige utdanninger
har høyere svarprosent enn de som har deltatt på korte kurs (1-3 dager). Spørreundersøkelsen
består av en vurdering av 6 ulike utsagn som er vurdert på en skala fra 1- 5, der 1 = Helt uenig
og 5 = Helt enig.
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at tjenestene selv opplever kontakten med
Spedbarns­nettverket som nyttig for å øke teoretisk kunnskap og handlingskompetanse. Resultatene
understreker at det er sterkt behov for opplæring og tjenestestøtte fra et fagmiljø med spesialkompetanse på feltet sped- og småbarns psykiske helse. I tillegg viser resultatene at de som
jobber i tjenestene er opptatt av at det skal bevilges tilstrekkelig med ressurser til å sikre kvaliteten
på arbeidet med de yngste barna og deres familier.
Styrket handlingskompetanse
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Helt uenig
Uenig
Noe enig
Litt enig
Helt enig
Figur 2 viser at 76 % opplever at deres kontakt med Spedbarnsnettverket har styrket deres
handlingskompetanse, 13 % er noe enig mens 9 % er uenige i at kontakten med Spedbarnsnettverket har styrket deres handlingskompetanse.
Styrket teoretisk kunnskap
60%
50%
Fortsatt fokus på kunnskap
40%
90%
80%
30%
70%
20%
60%
50%
10%
40%
0%
Helt uenig
Uenig
Noe enig
Litt enig
Helt enig
Figur 1 viser at 72 % opplever at deres kontakt med Spedbarnsnettverket har styrket deres
teoretiske kunnskap, 13 % er noe enig mens 9 % er uenige i at kontakten med Spedbarns­
nettverket har styrket deres teoretiske kunnskap.
30%
20%
10%
0%
Helt uenig
Uenig
Noe enig
Litt enig
Helt enig
Figur 3 viser at 89 % mener praksisfeltet trenger et fortsatt fokus på kunnskap om barn i aldersgruppen 0- 4 år, samt handlingskompetanse i egnede metoder og tiltak. 3 % er noe enig i dette,
mens 8 % er uenige i at praksisfeltet trenger et fortsatt fokus på kunnskap om barn i aldersgruppen
0- 4 år, samt handlingskompetanse i egnede metoder og tiltak.
24
25
Ønsker øremerkede midler
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
FAG L IG B EG RUN N ELSE FO R Ø K T SATSI NG
20%
PÅ SPED- OG SM Å BA R NS PSY K ISK E H ELSE
10%
0%
Helt uenig
Uenig
Noe enig
Litt enig
Helt enig
V EDL EGG 3
Figur 4 viser at 89 % ønsker at myndighetene skal bevilge øremerkede midler til en sterkere
satsing på sped- og småbarns psykiske helse i Norge, 3 % er noe enig i dette mens 8 % er
uenige.
Et sterkt fagmiljø er nødvendig
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Helt uenig
Uenig
Noe enig
Litt enig
Helt enig
Figur 5 viser at 92 % mener det er helt nødvendig med et sterkt fagmiljø i Norge som kan formidle
kunnskap og metoder innen sped- og småbarns psykiske helse til praksisfeltet, 1 % er noe enig,
mens 7 % er uenige i dette.
26
27
FAG L IG B EG RUN N ELSE FO R Ø K T SATSI NG PÅ
SPED- OG SM Å BA R NS PSY K ISK E H ELSE
Forskning og klinisk erfaring har vist betydningen av den tidlige fysiske og psykiske omsorgs­
kvaliteten, og særlig av samspillet mellom omsorgsgiver og spedbarn for barnets videre
utvikling. Nyfødte er totalt avhengig av sine omsorgsgiveres fysiske og psykiske omsorg for å
overleve. I et utviklingsfremmende miljø kan spedbarnet uttrykke sin medfødte sosiale kompetanse
og opplever å få raske og sensitive svar fra sine nærmeste. Den fysiske nærheten, den sosiale
stimuleringen og emosjonsreguleringen som skjer i samspillet med de nærmeste omsorgspersonene
er avgjørende både for motorisk, sosial emosjonell og kognitiv utvikling, men også for utviklingen
og organiseringen av hjernen hos spedbarnet. Forskning som har tatt i bruk ny teknologi som
fMRI har gitt ny kunnskap om hvordan tidlige miljøpåvirkninger og erfaringer kan få betydning
for hjernens utvikling og også for somatisk og psykisk helse senere i livet. Det er i dag bred
enighet på tvers av forskningsdisipliner om at miljøpåvirkninger både i fosterlivet og i sped- og
småbarnsårene påvirker utviklingen av hjernen, og kan sette biologiske spor.
Forekomsten av psykiske vansker og forstyrrelser er like høy i sped- og småbarnsalder som hos
større barn (ref). Symptomene på psykiske vansker er imidlertid forskjellige på ulike alderstrinn.
Uten spesifikk kunnskap om spedbarnsutvikling, og om risiko- og beskyttelsesfaktorer for spedog småbarns psykiske helse, er det vanskelig å oppdage tegn på mistilpasning, skjevutvikling,
mangelfulle omsorgsbetingelser og omsorgssvikt. Denne særskilte kompetanse mangler ofte
hos fagpersonell da den ikke dekkes i dagens grunnutdanninger for helsepersonell i særlig grad.
Dette gjelder også for leger og psykologer, og vi ser et sterkt behov for å styrke grunnutdanningene
i tillegg til tilby videreutdanninger innen sped og småbarns psykiske helse.
Sped- og småbarns psykiske helse er et fagfelt som krever spesiell kunnskap og kompetanse
for å kunne vurdere spedbarnets utviklingsstatus, utviklingsfremmende og hemmende aspekter
ved relasjonen mellom barnet og omsorgsgiver, og en rekke faktorer (både risiko og beskyttelse)
ved omsorgsmiljøet, slik at man får tilstrekkelig informasjon for å kunne identifisere tidlig risiko,
iverksette effektive tiltak for å forhindre at vansker utvikler seg til omfattende problemer, og tilby
effektive behandlingstiltak når det er nødvendig.
Universalforebygging
Tiltak for universalforebygging er viktige i et folkehelseperspektiv. Oppdatert kunnskap om spedog småbarns sårbarhet og ressurser, om betydningen av god omsorg gjennom stell og mating,
nærhet og kos, sosial stimulering og emosjonsregulering bør være lett tilgjengelig både for
tjenestene og befolkningen for å forebygge psykiske uhelse.
Nyfødte barn er sårbare og nevrologisk umodne, samtidig som de helt fra livets begynnelse er
sosialt orientert mot andre mennesker og viser meningsfulle emosjonelle uttrykk og koordinerte
bevegelser som trekker omsorgsgiver inn i samspillet (Trevarthen, 2011). En av omsorgsgiverens
viktigste oppgaver er å regulere spedbarnets atferdstilstander og emosjonelle reaksjoner. Et lite
barn er fullstendig avhengig av en slik «andre-regulering», og det er gjennom slik regulering at
barnet gradvis utvikler de selvregulerende ferdigheter og atferdsstrategier som er nødvendig for
å mestre utviklingsmessige utfordringer senere (Tronick, 1989).
For de fleste er omsorgsatferd noe som kommer intuitivt og naturlig når de blir foreldre (Smith,
2014). Begrepet «god nok omsorgsatferd» refererer til hvordan de fleste omsorgspersoner spontant
28
er sensitive overfor barnets uttrykk for ubehag, frykt, sult og tretthet, og hvordan de så hjelper barnet
tilbake til en regulert tilstand ved å møte barnets behov (Cozolino, 2009). «God nok omsorgs­
atferd» innebærer at omsorgsgiver er sensitiv for barnets signaler, responderer adekvat på
barnets behov og evner å tone seg inn og være i resonans med barnets indre følelsesmessige
tilstand (Nelson, Parker, & Siegel, 2014). Eksempler kan være at omsorgsgiveren hjelper barnet
til å roe seg ned og falle i søvn og trøster når barnet gråter. Dette skjer mange ganger i løpet av
en dag, hver dag; det er slike dagligdagse erfaringer som gir spedbarnet en følelse av «å bli følt»
slik at følelsen av «å høre til» utvikles. Dette er også en forløper i utviklingen av trygg tilknytning,
en tilstand der barnet opplever å bli sett, trøstet og roet når det er oppbrakt, og der det kan dele
glede med andre i sin utforskning.
Det tidlige ikke-verbale samspillet mellom barnet og omsorgsgiverne er en form for grunnleggende
følelsesmessig kommunikasjon som læres i løpet av de to første leveårene. Denne kommunikasjonen er fundamental for menneskelig samvær og legger grunnlaget for både vår senere kommunikasjon med ord og fortellinger, og for hvordan vi oppfatter oss selv og relasjonen til andre.
Barnets relasjonelle erfaringer starter allerede i fosterlivet fordi fosteret eksponeres for stimulering
som er viktig for utviklingen, både i fosterlivet og etter fødselen. Fosterets miljø påvirkes av de
betingelser som moren skaper, gjennom hva hun spiser, drikker, og hva slags liv hun ellers lever.
Allerede i andre trimester reagerer fosteret på lyd, mens synssansen er delvis utviklet. Særlig har
forskning om fosterets hørsel gitt kunnskap om fosterets evne til å lære.
DeCasper og medarbeidere har vist at foster gjenkjenner lydopptak av korte fortellinger som
mødrene leste høyt daglig i 3 uker i siste trimester av svangerskapet (Decasper, Lecanuet, Busnel,
Granierdeferre, & Maugeais, 1994), og at nyfødte foretrakk å lytte til mors stemme fremover
stemmen til en fremmed kvinne (Decasper & Fifer, 1980). Også spesielle krydder- og smaks­
preferanser hos den gravide preger fosterets kjemisk-sensoriske miljø slik at barnet allerede
i fosterlivet er påvirket av morens matpreferanser, noe som igjen kan innvirke på hvilke smaks­
preferanser barnet får senere (Hepper, Wells, Dornan, & Lynch, 2013). Dette viser at det ufødte
barnet blir eksponert for og får erfaringer med det miljøet og den kulturen som det fødes inn, og
at disse erfaringene vil kunne innvirke på barnets senere utvikling.
Spedbarns utvikling handler også om hjernen og nervesystemets utvikling. Et umodent nervesystem som er i utvikling, innebærer at opplevelser og erfaringer i de første leveårene vil kunne
ha større innvirkning i denne perioden enn senere i livet. Dette gjelder både utviklingsfremmende
så vel som lite optimale erfaringer. Nervesystemets utvikling starter cirka 2 uker etter befruktningen, og ved fødsel er alle hjernestrukturer representert, selv om oppkoblingen av hjernenettverket på langt nær er ferdig. Et individs mentale fungering er mer eller mindre direkte relatert til
antall nevroner og synapser som finnes i hjernen (Stien & Kendall, 2004). På en svært forenklet
måte kan man si at hjernen utvikles etter noen få prinsipper. For det første er hjernen bruksavhengig (Perry, Pollard, Blakely, Baker & Vigilante, 1995). Det betyr at hjernen formes og utvikles
gjennom stimulering, der repeterende stimulering styrker sammenkoblinger i hjernen, mens
understimulering svekker eller forhindrer sammenkoblinger i hjernen. Dette fenomenet er særlig
fremtredende i sped- og småbarnsalder; det er på dette alderstrinnet hjernen er mest plastisk
og sensitiv for stimulering. Hjernen utvikles sekvensielt og hierarkisk, der de basale strukturene
(hjernestamme og lillehjerne) utvikles før de mer komplekse (limbiske og kortikale strukturer).
Dette betyr at hvert område har sitt optimale tidspunkt for utvikling, der det er mer sensitivt for
stimulering enn på andre tidspunkt. Dette har blitt beskrevet som «windows of opportunity/
windows of vulnerability». (e.g Braarud & Nordanger, 2011; Nordanger & Braarud, 2014).
29
Utviklingen går heller ikke rett fremover, men kjennetegnes mer som «to skritt frem og ett tilbake»
(Stien & Kendall, 2004). I løpet av sped- og småbarnstiden vil omsorgsgivere erfare at det er
perioder hvor barnet er mer urolig og i dårligere humør, samtidig som det ikke mestrer like godt
ferdigheter som de gjorde uken i forveien (Van De Rijt & Plooij, 2013). Den nevrologiske mekanismen
ved slike regressive perioder involverer en overproduksjon av synapser, der de som stimuleres
styrkes, samtidig som det foregår en tynning av synapser for nervesammenkoblinger som ikke
stimuleres, inntil et nytt nervenettverk er etablert (Stien & Kendall, 2004).
Gjennom å øke kunnskap om sped- og småbarns utvikling og om hva som er god omsorg for
graivde og for familier med sped- og småbarn vil man kunne forebygge psykiske vansker, og vil
også være bedre rustet til å kunne fange opp barn og familier som har behov for tettere oppfølging.
Videreutvikling av universalforebyggende tiltak
Regionsentrene kan gjennom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske
helse bidra til å gjøre kunnskap om barns utvikling lettere tilgjengelig for både tjenestene, foreldre og andre omsorgspersoner. Kunnskap om sped- og småbarns normalutvikling og betydningen av «godt nok» foreldreskap der foreldre er sensitive for barnets signaler og responderer
på en måte som ivaretar barnets fysiske og psykiske behov, bør være lett tilgjengelig for alle
tjenester som jobber med gravide, spedbarn, småbarn og deres familier og inngå i grunnutdanningene for yrkesgruppene som jobber med sped- og småbarn og deres familier.
Gode forebyggende intervensjoner på internett for foreldre og omsorgspersoner er en egnet
måte å nå mange på, til en relativt lav kostnad. Spedbarnsnettverket har hatt en sentral rolle
i utviklingen av web- intervensjonen Mamma Mia for å fremme psykisk velvære og trivsel i
graviditet og forebygge fødselsdepresjon som nå effektevalueres og dersom den viser seg
effektiv vil implementeres i helsestasjonstjenestene. Tilsvarende nettbaserte tjenester kan også
utvikles for andre områder og målgrupper, og har den fordelen at de når mange til en lav kostnad
og vil også kunne fungere som en støtte og avlastning for tjenestene i forhold til veiledning av
foreldre, slik at tid og ressurser frigjøres til de som har behov for tettere oppfølging. Barnehagene vil være et satsingsområde i de kommende årene som kommer med tanke på kunnskaps- og
kompetanseheving, og e-læring er en av metodene som vurderes som egnet for å kunne nå
bredt ut til ansatte i barnehagene.
Gjennom e- læring og kurs, seminarer/konferanser, videreutdanning og masterprogram i spedog småbarns psykiske helse kan det nasjonale nettverket formidle oppdatert kunnskap, opplæring
i en solid klinisk og fagetisk bruk av et utvalg velegnede kartleggingsverktøy og forebyggende
tiltak og metoder. Slike varierte undervisnings- og utdanningstilbud bør opprettholdes og styrkes
og etterspørselen er stor. Det bør utvikles tilbud om en to- årig videreutdanning i «Sped- og småbarns psykiske helse» i region Nord tilsvarende det som allerede finnes ved RBUP Øst og Sør,
RKBU Midt og Vest, og det bør satses på å utvikle e-læring som støtte til ordinær undervisning.
Forebyggende tiltak for selekterte grupper
Selektiv forebygging retter seg mot barn i risiko eller som har gryende symptomer på skjevutvikling, som for eksempel barn av psykisk syke. Kunnskap og kompetanse for å kunne identifisere
risikogrupper og igangsette effektive tiltak til spedbarn og omsorgsgivere på tidligst mulig tidspunkt er nødvendig både i kommunale helsetjenester, i spesialisthelsetjenesten og innen barnevernet. I løpet av de siste ti årene har vi fått mye kunnskap om risikofaktorer som har negativ innvirkning på spedbarns utvikling. Sentrale risikofaktorer for sped- og småbarn er psykisk sykdom
hos foreldrene, familievold, rus og alvorlig omsorgssvikt. Når kunnskap om risikofaktorer og om
30
hjernens vekstspurt fra siste del av svangerskapet og i de tre første leveårene koples, understrekes
betydningen av å identifisere utsatte barn så tidlig som mulig for å forhindre alvorlig skjevutvikling.
Omsorgsgivere som sliter med rusmisbruk og psykisk sykdom, eller som strever med andre
livsbelastninger, har ofte dårligere omsorgsevne både i forhold til å dekke grunnleggende behov
som mat, rene bleier og klær og i forhold til å ivareta barnets emosjonelle og sosiale behov.
Omsorgsgivere med denne typen belastninger har ofte dårligere evne til å sette seg inn i barnets
behov og er mindre emosjonelt tilgjengelige sammenlignet med omsorgsgivere som ikke har
slike belastninger (Fonagy, 1997; van Doesum, 2008) noe som kan gi uheldige utviklingsmessige
konsekvenser for barna. Til sammen utgjør barn med foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, er en stor risikogruppe i Norge.
Norske og internasjonale studier viser at 10-15 % av nybakte mødre har moderate til høye
depresjonssymptomer de første månedene etter fødsel, og forekomsten er omtrent den samme
i graviditet og i barseltid (Eberhard-Gran, Eskild, Tambs, Opjordsmoen, & Samuelsen, 2001;
Storksen, Eberhard-Gran, Garthus-Niegel, & Eskild, 2012). Videre er det anslått at 410 000 barn
lever med foreldre med en psykisk lidelse, og at 90 000 barn lever med foreldre som misbruker
alkohol (Torvik & Rognmo, 2011), og i alt 741 barn i alderen 0-3 år mottok omsorgstiltak fra
barnevernet i 2012 (Statistisk Sentralbyrå). Om og i hvilken grad barna blir påvirket av foreldres
belastninger avhenger av en rekke medierende og modererende faktorer, der de viktigste er omsorgskvaliteten foreldrene tilbyr, sosial støtte og varighet og alvorlighetsgrad av foreldres belastninger. Det er derfor nødvendig at de tjenestene der man jobber med gravide, sped/ og småbarn
og deres familier har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse i egnede metoder til å identifisere
gravide og sped/ og småbarn som er i risiko, slik at familiene kan få riktig og effektiv hjelp før
barna utvikler vansker eller uheldige utviklingsveier.
Videreutvikling av forebyggende tiltak for selekterte grupper
En av de viktigste oppgavene helsepersonell har, er å sikre at barn og familier får rett hjelp på
rett sted og til rett tid. Optimalt sett bør helsetjenester og barnevern ha implementert rutiner
og klinisk praksis på linje med slike relevante retningslinjer og lovverk, slik at små barn i risiko
identifiseres før de utvikler vansker. Videre bør tjenestene ha kompetanse på hva de skal gjøre
når de har avdekket et risikoforhold, og ha et støtteapparat i kommunen eller i helseforetaket
slik at man kan presentere en effektiv tiltakskjede for barnet og/eller familien. Også barnehagene bør ha kompetanse om barns utvikling, tilknytning, risiko- og beskyttelsesfaktorer slik at de
kan identifisere utsatte barn, kjenne til tiltakskjeder og spesifikke tiltak for risikoutsatte barn og
familier i kommunen. Spedbarnsnettverket kan bidra til å øke kompetansen i de ulike tjenestene
både gjennom tjenestestøtteprosjekter og gjennom undervisning. Spedbarnsnettverket har bred
erfaring med implementering av metoder og arbeidsverktøy fra tjenestestøtteprosjekter i flere
regioner og kommuner (se vedlegg 3 for beskrivelse av ulike tjenestestøtteprosjekter). En økt
satsing på tjenestestøtte vil være naturlig i de kommende årene.
Å styrke hjemmebesøk fra barselomsorgen vil kunne være en effektiv metode for å identifisere
og hjelpe flere familier som trenger tettere oppfølging. I «Nasjonal retningslinje for barselomsorgen» (Helsedirektoratet, 2014) anbefales minimum 2 hjemmebesøk etter fødsel, et fra jordmor og et fra
helsesøster, og i tillegg en individuelt tilpasset oppfølging for risikoutsatte familier. Hjemmebesøk som
intervensjon for enslige unge kvinner har vist seg som svært effektivt i et forebyggingsperspektiv.
David Olds og kollegaers «Nurse Home Visiting Programme» har dokumentert reduksjon av
fysisk mishandling og stressende livshendelser i familien, og forebygging av senere utvikling
av rusmisbruk, psykiske vansker og ungdomskriminalitet (Donelan-McCall, Eckenrode, & Olds,
31
2009; Eckenrode et al., 2010). Hjemmebesøk fremheves også av Barneombudet (Barneombudet,
2012) som et tiltak for å få mer informasjon om hvordan det står til med en barnefamilie. Spedbarnsnettverket ønsker å utarbeide og implementere systematiske metoder til bruk ved hjemmebesøk for utsatte barn og familier, og prøver nå ut observasjonsmetoden Newborn Behavioral
Observation som virker lovende med tanke på å styrke foreldre- barn relasjonen helt fra fødselen
av og er også en metode som egner seg for hjemmebesøk.
Implementeringen av rutiner for å identifisere risikogrupper og avklare i hvilken del av tjenestene
den beste hjelpen kan gis, bør også følges opp med forskning for å sikre kvaliteten på arbeidet.
Både forskningen og implementeringen av tiltak bør forankres ved et kunnskapssenter med
spesiell kompetanse på sped- og småbarn. Spedbarnsnettverket vil kunne dra erfaringer fra
arbeidet med å utvikle og implementere «Edinburghmetoden» og «Tidlig Inn», og lage tilpasninger
av disse metodene for barn som pårørende og for oppfølging av gravide og nybakte mødre når
det gjelder å avdekke vold og psykisk sykdom.
Indikerte tiltak og behandling
Helsetjenestene skal ha kompetanse til å vurdere sped og småbarns utvikling, barnets relasjon
til omsorgsgiver og kontekst som primære faktorer for å forstå og utrede sped- og småbarns
psykiske helse og å utvikle tiltak/behandling.
Selv om spedbarnsforskningen har vist at spedbarn er sosialt kompetente individer, er det viktig
å understreke at de er fullstendig avhengige av emosjonelt tilgjengelige, det vil si sensitive,
responsive og fortolkende omsorgspersoner for at utviklingen skal forløpe normalt (Biringen et
al., 2005). For sårbare barn vil ulike typer og grad av forstyrrelser i samspillet, kunne føre til mer
eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige. Tidlig inntreden av problemer har ofte sammenheng med vansker på senere alderstrinn (Karevold, Roysamb, Ystrom & Mathiesen, 2009)
dersom det ikke tidsnok settes inn tiltak som kan snu vonde sirkler som er i ferd med å utvikle
seg. Både prospektive og retrospektive undersøkelser viser med all tydelighet at mye av den
psykopatologien som forekommer hos eldre barn og unge, kan møtes med forebyggende tiltak
eller behandling på et langt tidligere tidspunkt (Cummings, Davies & Campbell . 2000; Hundevadt,
2000; Berlin, Zeanah & Lieberman, 2008).
Det er i dag godt dokumentert at mødres og fedres fysiske og psykiske helse i svangerskapet og
spedbarnsalderen har betydning for barnets helse og tilknytning. Det er også godt dokumentert
at det er i familier der flere risikofaktorer er stabilt til stede over lengre tid, at det er spesiell grunn
til bekymring. For disse familiene og for barn som er i særlig risiko, er det behov for mer målrettede,
omfattende, intensive og spesifikke tiltak fra hjelpeapparatet, enten det skal gis i kommune- eller
spesialisthelsetjenesten.
Videreutvikling av indikerte tiltak og behandling
For å kunne gi god og fokusert hjelp til sped- og småbarn og deres familier, må man kjenne både
barnets individuelle egenskaper og hvilke erfaringer det har hatt i samspillet med sine nærmeste
omsorgspersoner. Optimalt sett bør fagfolk ha god kunnskap om kartlegging av risikofaktorer og
symptomer, samt diagnostisering av psykiske vansker hos barn mellom 0 og 3 år, samt
kompetanse relatert til gode og virksomme behandlingsmetoder for de yngste barna og familiene
deres. Denne typen kunnskap bør finnes i BUP og i barnevernet.
32
Spedbarnsnettverket har samarbeidet med alle sped-og småbarnsteamene ved BUPer i Norge
for å støtte og styrke deres arbeid og har gjennom flere år opparbeidet erfaring med opplæring
og veiledning i bruk av DC 0-3 R. Dette er et diagnose- og klassifiserings system som er utarbeidet
for å forstå vansker hos de minste barna, ved å se både på barnets unike utviklings- og
endringsprosesser, og på barnets samspill med sine omsorgspersoner. DC 0-3 R gir mulighet til
systematisering av informasjon om barnet og er en god hjelp i å planlegge utredning og behandling.
Spedbarnsettverket bør videreføre og følge opp dette arbeidet de kommende årene for å ivareta
familier med sped- og småbarn som trenger behandling og tiltak.
De metodene for behandling av sped- og småbarnsfamilier som har vært mest utprøvd i Norge,
er henholdsvis samspillsbehandling etter Marte Meo-prinsippene (Høivik et al., 2015) og gruppebehandling av foreldre og barn sammen, kombinert med ulike former for veiledning eller terapi
til omsorgsgivere. De senere årene har også andre tiltak med tilknytningsfremmende metodikk
fått et særskilt fokus fra Spedbarnsnettverket. Spedbarnsnettverket har jobbet med å lære opp
terapeuter i tiltaket ,Circle of Security (COS), både et psykoedukativt gruppetilbud som går over
ca.4 mnd.og et teraputisk tilbud til enkeltfamilier som har en varighet på 6-18 mnd. avhengig
av problemkompleksitet og alvorlighetsgrad (Powell, Cooper, Hoffman, & Marvin, 2014; Whelan
& Marvin, 2010). Dette er et svært lovende tiltak for sped- og småbarnsfamilier som evalueres
i Norge. Det finns også lovende tiltak for traumeutsatte barn i Norge og tiltaket Traumefokusert
kognitiv atferdsterapi (TF-CBT; Kornør, 2013) har vist gode resultater i norsk forskning.
Child-Parent Psychotherapy (CPP) er kanskje den intervensjonen med best evidens i forhold til
behandling av sped- og småbarn som har psykiske vansker, tilknytnings- og atferdsproblemer
som følge av å ha vært eksponert for vold i familien og omsorgssvikt (Cicchetti, Rogosch, &
Toth, 2006; Lieberman, Van Horn, & Ippen, 2005), og i en optimal situasjon bør spesielt BUPer
ha kompetanse på denne behandlingen. Spedbarnsnettverket koordinerer den første norske
piloten med start august 2015.
Barnets utvikling og relasjonen mellom barnet og foreldrene starter allerede i graviditeten, før
barnet er født. Å arbeide med familier og kvinner under graviditet og barseltid krever spesialisert
kunnskap på ulike områder. Kunnskap om overgangen til foreldrerollen, graviditetens faser,
nevrobiologi, utviklingspsykologi, utviklingspsykopatologi, medisinering, traumer og
retraumatisering er viktig å besitte for fagfolk som skal gi god hjelp i denne fasen av livet.
Spedbarnsnettverket har allerede gode erfaringer med en toårig utdanning for fagpersoner som
ønsker å tilby terapi til gravide som fokuserer på disse temaene. Utdanningen vektlegger også
betydningen av å reflektere over egen rolle som terapeut, viktigheten av sårbarhetsbegrepet og
kunnskap om ulike verktøy for å avdekke tidlige vansker, slik at hjelpeapparatet kan bli enda bedre
for den blivende familien. Denne utdanningen bør videreføres, og kunne tilbys i flere regioner i de
kommende årene.
Et mål må være at alle som arbeider med gravide, og sped- og småbarn med spesielle behov
har gode kunnskaper både om utredning og virksomme behandlingsmetoder som de kan
benytte for å hjelpe barn og familier med særlige behov for dette. Da kan det som er i ferd med
å bli en uheldig utvikling for et lite barn snus tidlig nok og barnet kan isteden komme inn i en god
utviklingsspiral. Det å kunne tilby ulike relasjonsbaserte behandlingstiltak som er mer skreddersydd i forhold familiens behov, til hva barnet og omsorgsgiver har vært eksponert for og vansker
som følge av dette, er også viktige skritt i retning av å etablere evidensbasert praksis i helse­tjenester
og barnevernet (Lillas, Feder, Diel, & Brandt, 2014).
33
A R B EI DSGRU PPENS M EDL EM M ER
V EDL EGG 4
34
35
A R B EI DSGRU PPENS M EDL EM M ER
Charlotte Reedtz
Sihu Klest
Odd Sverre Westbye
Kjersti Vada
Hanne Cecilie Braarud
Toril Havik
Rakel Aasheim Greve
Arild Bjørndal
Vibeke Moe
RKBU Nord
RKBU Nord
RKBU Midt
RKBU Midt
RKBU Vest
RKBU Vest
RKBU Vest
RBUP Øst og Sør
RBUP Øst og Sør
Sekretariat:
Elin Olsen Kallevik RBUP Øst og Sør
36
R EFER A NSER
37
Barneombudet. (2012). Barneombudets innspill til folkehelsemeldingen 2013. In Barneombudet (Ed.). http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/Barneombudet.pdf: Helse- og omsorgsdepartmentet.
Berlin, L., Zeanah, C.H., & Lieberman, A.F. (2008). Prevention and intervention programs for supporting early attachment security. In J. Cassidy & P. Shaver (Eds), Handbook of
attachment: Theory, research, and clinical applications, 2nd Ed. New York: Guilford Press.
Bergum Hansen, M., & Jacobsen, H. (2008). Spedbarn og småbarn i risiko: en kunnskapsstatus. In H. ø. o. s. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Ed.), (pp. 146).
Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion øst og sør.
Biringen, Z., Damon, J., Grigg, W., Mone, J., Pipp-Siegel, S., Skillern, S., & Stratton, J. (2005). Emotional availability: Differential predictions to infant attachment and kindergarten
adjustment based on observation time and context. Infant Mental Health Journal, 26(4), 295-308.
Braarud, H. C., & Nordanger, D. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 10, 968-972.
Cicchetti, D., Rogosch, F. A., & Toth, S. L. (2006). Fostering secure attachment in infants in maltreating families through preventive interventions. Development and Psychopathology, 18(3), 623-649.
Cummings, E.M., Davies, P.T. & Campbell, S.B. (2000). Developmental psychopathology and family process. New York: Guilford.
Decasper, A. J., & Fifer, W. P. (1980). Of human bonding - Newborns prefer their mothers voices. Science, 208(4448), 1174-1176. doi: 10.1126/science.7375928.
Decasper, A. J., Lecanuet, J. P., Busnel, M. C., Granierdeferre, C., & Maugeais, R. (1994). Fetal reactions to recurrent maternaø speech. Infant Behavior & Development, 17(2), 159-164. doi: 10.1016/0163-6383(94)90051-5.
Donelan-McCall, N., Eckenrode, J., & Olds, D. L. (2009). Home Visiting for the Prevention of Child Maltreatment: Lessons Learned During the Past 20 Years. Pediatric Clinics of North America, 56, 389-403. doi: 10.1016/j.pcl.2009.01.002.
Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Opjordsmoen, S., & Samuelsen, S. O. (2001). Review of validation studies of the Edinburgh postnatal depression scale. Acta Psychiatrica
Scandinavica, 104(4), 243-249. doi: DOI 10.1034/j.1600-0447.2001.00187.x.
Eberhard-Gran, M., Slinning, K., & Rognerud, M. (2014). Screening for barseldepresjon- en
kunnskapsoppsummering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134, 297-301.
Eckenrode, J., Campa, M., Luckey, D. W., Henderson, C. R., Cole, R., Kitzman, H., . . . Olds, D. (2010). Long-term Effects of Prenatal and Infancy Nurse Home Visitation on the Life Course of Youths 19-Year Follow-up of a Randomized Trial. Archives of Pediatrics &
Adolescent Medicine, 164, 9-15.
38
Fixsen, D. L., Naoom, S. F., Blase, K. A., Friedman, R. M. & Wallace, F. (2005). Implementation Research: A Synthesis of the Literature. Tampa, FL: University of South Florida, Louis de la Parte Florida Mental Health Institute, The National Implementation Research Network (FMHI Publication #231).
Fonagy, P. Target, M (1997) Attachment and reflective functioning: their role in self-organization. Development and Psychopathology 99(4), 679-700.
Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. www.helsedirektoratet.no: Helsedirektoratet.
Hepper, P. G., Wells, D. L., Dornan, J. C., & Lynch, C. (2013). Long-term flavor recognition in humans with prenatal garlic experience. Developmental Psychobiology, 55(5), 568-574. doi: 10.1002/dev.21059.
Hundevadt, L (2000). Urolige barn i møte med hjelpeapparatet. Tidsskrift for Den norske Læge-
forening, 5, (20), 584–587.
Høivik, M. S, Lydersen, S., Drugli, M. B., Onsøien, R., Bergum Hansen, M, Berg- Nielsen, T. S., (2015). Video feedback compared to treatment as usual in families with parent–child
interactions problems: a randomized controlled trial. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health (2015) 9:3.
Karevold, E., Roysamb, E., Ystrom, E., & Mathiesen, K.S. (2009). Predictors and pathways from infancy to symptoms of anxiety and depression in early adolescence. Developmental Psychology, 45(4): 1051-1060.
Lieberman, A. F., Van Horn, P., & Ippen, C. G. (2005). Toward evidence-based treatment: Child-parent psychotherapy with preschoolers exposed to marital violence. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 44(12), 1241-1248.
Lillas, C., Feder, J., Diel, J., & Brandt, K. (2014). Evidece-based treatments and evidence based practices in the infant-parent mental health field. In K. Brandt, B. Perry, S. Seigman &
E. Tronick (Eds.), Infant and early childhood mental health. Core concepts and clinical practice (pp. 281-293). Arlington, USA: American Psyciatric Publishing.
Nelson, B. W., Parker, S. C., & Siegel, D. (2014). Interpersonal neurobiology, mindsight, and integration: The mind, relationship, and the brain. In K. Brandt, B. Perry, S. Seligman &
E. Tronick (Eds.), Infant and early childhood mental health: core concepts and clinical practice (pp. 129-144). Washington, D.C.: American Psychiatric Publishing.
Nordanger, D., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som
modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 530-536.
Perry, D.B, Pollard, R, Blakely, T., Bker, W., & Vigilante, D. (1995) Childhood trauma, the neuro-
biology of adaptation, and use-dependent development of the brain: How states become traits. Infant Mental Health Journal, 16 (4), 271- 291.
39
Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K., & Marvin, B. (2014). The circle of security intervention:
enhancing attachment in early parent-child relationships. New York: Guilford Press.
Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003) Sammen om psykisk helse.
Skovgaard, A. M, Olsen E. M., Christiansen E., Houmann T. , Landorph S.L., Jørgensen, T., CCC 2000 Study Group (2008) Predictors (0–10 months) of psychopathology at age 1½ years – a general population study in The Copenhagen Child Cohort CCC 2000.
Journal of Child Psychology and Psychiatry 49 (5), 553- 562.
Smith, L. (2014). Foreldres intuitive omsorgsatferd. Scandinavian Psychologist, 1.
doi: 10.15714/scandpsychol.1.e1.
Stien, P. T., & Kendall, J. (2004). Psychological trauma and the developing brain. New York:
Routledge.
Storksen, H. T., Eberhard-Gran, M., Garthus-Niegel, S., & Eskild, A. (2012). Fear of childbirth;
the relation to anxiety and depression. Acta Obstetricia Et Gynecologica Scandinavica, 91(2), 237-242. doi: DOI 10.1111/j.1600-0412.2011.01323.x.
Torvik, F. A., & Rognmo, C. (2011). Barn av foreldre med psykisk lidelse eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. In Folkehelseinstituttet (Ed.), 20:11. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Trevarthen, C. (2011), What is it like to be a person who knows nothing? Defining the active
intersubjectivemind of a newborn human being. Infant Child Development, 20: 119–135.
Tronick E. Z. (1989). Emotions and emotional communication in infants. American Psychologist 44, 112- 119.
Van De Rijt, H., & Plooij, H. (2013). Se, jeg vokser! Oslo: Human Publ.
Van Doesum KT, Riksen-Walraven J.M, Hosman C.M., Hoefnagels C. (2008) A randomized
controlled trial of a home-visiting intervention aimed at preventing relationship problems in depressed mothers and their infants. Child Development, ;79(3):547-61.
Whelan, F., & Marvin, R. (2010). The circle of security: Metoder til bruk i fosterhjemsomsorg.
In V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Eds.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (pp. 704-721). Oslo: Gyldendal Akademisk.
40