ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN

01/15
ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM
EN KARTLEGGINGSRAPPORT
OM Å AVVIKLE OG FOREBYGGE
ÅPNE RUSSCENER
UTEKONTAKTEN I BERGEN
Åpne russcener
i Bergen sentrum
En kartleggingsrapport
om å avvikle og forebygge
åpne russcener
1
Innhold
Kartleggingsteam delrapport 1, 2014:
Alejandro Garrido-Soza, Stefano Giusti,
Sigmund Hundershagen, Jannice Myrmel-Isaksen,
Eirin Ask Nyheim, Lise Sundal
Ledet av:
Renate Trellevik
Kartleggingsteam delrapport 2, 2015:
Utgiver:
Utekontakten i Bergen
Alejandro Garrido-Soza, Sigmund Hundershagen,
Stian Kaurel, Eirin Ask Nyheim, Magnus Nymoen
Lise Sundal
2
Veiledet av:
Liv Flesland, KoRus vest Bergen
Design:
Ian Holcroft
01/15
Takk til:
Takk til alle bidragsytere;
etater, organisasjoner og
enkeltpersoner som har brukt
tid og delt sin kunnskap.
01
02
03
04
05
06
Innledning
Bakgrunn for kartleggingen
Kartleggingens målsetting
5
5
7
Metode
Hurtig kartlegging og handling
Metoder og informanter
8
8
9
Åpne russcener i Bergen sentrum 2014
Begrepet åpen russcene
Nygårdsparken
Vågsbunnen
Øvrige områder
Åpne russceners innvirkning på omgivelsene
Målgruppens utfordringer
Pågående innsats 2014
12
12
13
13
13
14
14
14
Bergen sentrum 2015
Nygårdsparken
Nonneseter og omegn
Vågsbunnen
Torgalmenningen og Nordnes
16
17
17
18
24
Pågående innsats knyttet til plan mot åpne russcener
Hordaland politidistrikt
Helse bergen HF
bergen kommune
26
26
26
27
Oppsummering og forslag til tiltak
30
Referanser
35
5
3
4
Innledning
Utekontakten i Bergen kommune har på oppdrag fra Byrådsavdeling for Sosial, Bolig
og Områdesatsning (BSBO) kartlagt åpne russcener i Bergen sentrum. Kartleggingen
har foregått over to perioder – våren 2014 og våren 2015. Denne rapporten er
en sammenfatning av begge kartleggingsperiodene. For ytterligere beskrivelser av
kartleggingen fra 2014 henvises det til Kartleggingsrapport om åpne russcener i Bergen
sentrum, delrapport 1 (Utekontakten i Bergen 2014).
I forbindelse med gjennomføring av Bergen kommunes Handlingsplan mot åpne russcener
(Bergen kommune 2012) ba BSBO om en kartlegging av åpne russcener i Bergen.
Formålet var å få en tilstandsrapport av sentrum før og etter Nygårdsparkens øvre del
ble stengt for offentlig ferdsel.
I denne rapporten brukes miljø, målgruppe eller rusmiddelbruker som samlebetegnelse for
personer og grupper mennesker som faller inn under det European Monitoring Centre
for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) omtaler som et høyrisiko narkotikabruk.
Dette er personer med stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade
fysisk og psykisk (Statens institutt for rusmiddelforskning 2015). Det er vanskelig å
si eksakt hvor mange av Bergens om lag 270 000 innbyggere som faller inn under
betegnelsen, eller hvor mange som over tid har tilhold på de åpne russcenene versus
hvor mange som bare i perioder har tilhørighet til miljøet der. Denne rapporten tegner
et bilde av hvordan de åpne russcenene i Bergen sentrum ser ut i dag, sammenlignet
med samme periode i fjor. Utover det vil rapporten dokumentere pågående innsats for
å avvikle/forebygge åpne russcener, og avslutningsvis komme med anbefalinger basert
på funn som fremkommer i kildematerialet.
For å løse oppdraget gitt av Byrådsavdelingen, har Utekontakten benyttet seg av
metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH) og mottatt veiledning underveis i
kartleggingsprosessen fra Kompetansesenter Rus Vest Bergen.
Bakgrunn for kartleggingen
Øvre del av Nygårdsparken i Bergen sentrum har mer enn 40 års historie som en
sentral og sentrumsnær åpen russcene. Etter et mislykket forsøk på å løse opp miljøet
på 90-tallet har det eksistert en stilltiende aksept hos myndighetene for at rusmiljøet
fikk et skjermet tilhold der. Politiet hadde jevnlige innsatser mot kriminaliteten som
området genererte, men innsatsen var aksjonspreget og fragmentert.
5
Rusmiljøet i øvre del av Nygårdsparken har de siste årene fått fornyet oppmerksomhet
blant politikere, media og Bergens befolkning generelt. Å legge til rette for at parken
i større grad blir benyttet av hele byens befolkning, ble sett på som et viktig tiltak.
Kommunen ønsket å rehabilitere parken slik at den ble mer tilgjengelig og attraktiv
ved å stimulere til økte aktiviteter. Da rehabilitering ble besluttet valgte kommunale
myndigheter å avvente iverksettelse i den delen av parken hvor omsetning av rusmidler
preget området. Den øvrige delen av parken ble så opprustet.
Tiden fram mot planlagt anleggsperiode i øvre del ble benyttet til å utarbeide
Handlingsplan mot åpne russcener (Bergen kommune 2012), som så ble fremlagt for
Bergen bystyre og vedtatt med bred politisk tilslutning i mars 2012. Planen må ikke
forveksles med Ruspolitisk Strategi- og handlingsplan 2011-2016 (Bergen kommune
2010) som tar for seg Bergen kommunes samlede innsats på rusfeltet. Handlingsplan
mot åpne russcener er begrenset til å omhandle spesifikke tiltak for å avvikle åpne
russcener, og forebygge at nye etableres.
Handlingsplanen mot åpne russcener er basert på kunnskap og erfaringer fra andre
europeiske byer, erfaringer mellom annet beskrevet i Open drug scenes and overdose
mortality – what to do? Report from five European cities (Waal, Gjersing og Clausen
2011). Arbeidsgruppen bak planen fikk sitt mandat fra Politirådet og besto foruten
representanter fra Bergen kommune av representanter fra Hordaland Politikammer,
Helse Bergen HF, Kriminalomsorgen region Vest, Bergensklinikkene, Barne-,
ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og NAV stat. Stilling som ruskoordinator tilknyttet
BSBO ble opprettet for å jobbe med koordinering og iverksetting av tiltak.
Da resultater av målrettet arbeid mot åpne russcener erfaringsmessig først får full
virkning etter ti til femten år rulleres handlingsplanen ikke, og den har ikke noen
sluttdato. Slik sett må denne kartleggingen sees i lys av den korte perioden, knapt ett år,
som er gått siden de første tiltakene ble implementert i sin helhet. Noen tiltak er fortsatt
i begynnerfase og/eller under planlegging.
Den 25. august 2014 ble Nygårdsparkens øvre-, nordøstre- del, stengt for allmenn
ferdsel og rydding av området igangsatt.
6
Samarbeidet i Handlingsplan mot åpne russcener
Koordinerende
gruppe
Operativ
gruppe
Politiet, påtalejuristene, Helse
Bergen v/Avd. for Rusmedisin
og Divisjon psykisk helsevern,
Bergen kommune v/Etat for
psykisk helse og rustjenester,
Kriminalomsorgen Region
Vest. Alle representert ved
øverste ledelse. Ledes av
kommunaldirektør ved BSBO.
Gatenære tiltak og tjenester
som MO-sentre, Senter for
arbeidslivsforberedelse (ALF as
) v/Dagsverket, Utekontakten
i Bergen kommune, Kirkens
Bymisjon, Akuttpost Bergen
legevakt, Politiet v/etterretning
og leder for politiets
innsatsgruppe. Ledes av
Ruskoordinator ved BSBO.
Nettverksmøter
Det er på initiativ fra BSBO
etablert flere sentrumsnettverk
mellom velforeninger,
næringsdrivende, skoler,
vektertjenester og politiet.
Tilsvarende nettverk er etablert
rundt det enkelte MO-senter.
Kartleggingens målsetting
For å kunne beskrive arenaene, miljøene og eventuelle utfordringer med de
åpne russcenene, har kartleggingen forsøkt å svare på følgende spørsmål:
Hva er en åpen russcene? Hvor er de åpne russcenene i Bergen sentrum?
Hva foregår der? Hvem er det som oppholder seg der?
Følgende har vært førende for informasjonsinnhenting i kartleggingsperioden 2015:
Oppsøke områder med rusrelatert aktivitet i sentrum for å identifisere
eventuelle åpne russcener.
Beskrive rus – og risikoutsatte miljøer i sentrum, utvikling/endringer
siden første informasjonsinnhenting våren 2014.
Rapporten beskriver også pågående innsats – aktuelle offentlige og private instanser/
tiltak som direkte organiserer sin virksomhet som del av innsats inn mot åpne
russcener, eller i tilknytning til personer som oppholder seg på åpne russcener.
7
Metode
Hurtig kartlegging og handling
Hurtig kartlegging og handling (HKH) er en kartleggingsmetode utviklet av Verdens
Helseorganisasjon – Rapid Assessment & Response. Kompetansesenter rus region vest
Bergen (KoRus) ved Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid med Utekontakten
i Bergen kommune, oversatt og tilpasset kartleggingsmodellen til norske forhold.
Målsettingen ved bruk av HKH er å innhente informasjon som gir rask oversikt
over problemområder eller problemgrupper for så å tilrettelegge for rask innsats
og utvikling av formålstjenlige intervensjoner. Hensikten er å minimalisere risiko
og skadene for enkeltindivider eller befolkningen generelt. Metoden er en av flere
verktøy Helsedirektoratet anbefaler for å kartlegge kommunenes utfordring i et
folkehelseperspektiv. Kartlegging etter HKH-metoden kan sies å være spesielt egnet
for miljøer og arenaer der hjelpeapparatet har lite innsyn (Berg og Flesland, Hurtig
kartlegging og handling - manual. revidert utgave. 2014).
Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser, kartlegges
problemområdet parallelt med at opplysninger om ulike instansers pågående innsats
innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Det innebærer at funn
identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet
baserer seg på at en kombinerer ulike metoder og kilder innenfor samme kartlegging,
og anledningen det gir til å kryssjekke mulige funn (Berg og Mounteney, Youth,
risk and rapid assesment: a new model for community social work assessment?
2008). Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer
ved bruk av metoden gjennom 12 tidligere kartlegginger, alle under veiledning av
Kompetansesenter rus – region vest Bergen.
8
Figur 1.
HKH prosessen
BEHOV /
FORESPØRSEL
INNLEDENDE
KONSULTASJON
etablere
REFERANSE OG
STYRINGSGRUPPE
UTVIKLE
PROSJEKTPLAN
kartlegge
NÅVÆRENDE
RESPONS
KARTLEGGE
PROBLEMET
ANALYSE
AV «HULL»
AVSLUTTENDE
KONSULTASJON
skrive rapport
og HANDLINGSPLAN
Metoder og informanter
Det har vært benyttet et utvalg av metoder for å innhente informasjon. Tabellen
nedenfor viser hvilke metoder og datakilder som er benyttet i kartleggingene våren
2014 og våren 2015.
HKH 2014
Innledende konsultasjon
14 instanser
Ressursgruppe
6 etater
Innhenting av eksisterende kunnskap og mediesøk
Se ref. liste
Intervjuer tjenester
31 instanser
Intervju med nøkkelinformanter
9 personer
Intervju av målgruppen
10 personer
Fokusgrupper
2 grupper
Observasjonsøkter i timer
96 timer
Avsluttende konsultasjon
HKH 2015
7 etater
Se ref. liste
45 instanser
9 personer
9 personer
1 gruppe
140,5 timer
14 instanser
9
INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON
Innledende konsultasjon er kartleggingens oppstart og ble avholdt 20. februar 2014.
Ulike instanser med kjennskap til Bergens rusmiljø ble invitert. 14 ulike statlige,
kommunale og private instanser, samt frivillige organisasjoner var representert.
Målet for møtet var å samle opplysninger om aktuelle tema knyttet til kartleggingen,
samt danne grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Videre
bidro innledende konsultasjon til å avgrense kartleggingen geografisk til Bergen
sentrum, med særlig fokus på Nygårdsparken og området rundt, samt Vågsbunnen,
Nonneseterkvartalet, området rundt Bryggen og Torgalmenningen.
Avsluttende konsultasjon ble avholdt 7. mai 2015, der 14 ulike instanser var
representert. Her ble foreløpige resultat og funn fra kartleggingen presentert.
Deltakerne ble delt inn i ulike grupper, og fikk i oppgave å drøfte hvilke tiltak som
kan/bør settes inn for å forebygge åpne russcener. Deltakerne skulle drøfte hva egen
organisasjon kan gjøre, og hva de kan gjøre i samarbeid med andre. Eventuelt hvem de
trenger hjelp fra for å bidra til å forebygge åpne russcener.
RESSURSGRUPPE
Hensikten med en ressursgruppe har vært å sikre lokal deltakelse, eierskap og
engasjement. I løpet av kartleggingsprosessen har ressursgruppen gitt tilbakemeldinger
på funn og drøftet nåværende og fremtidige tiltak. Ressursgruppen har bestått av
representanter fra BSBO, Hordaland politidistrikt, Helse Bergen ved Akuttposten,
MO Strax-huset, Kirkens Bymisjon og Utekontakten i Bergen. Alle disse har vært
representert i begge kartleggingsperiodene. I kartleggingsperioden 2015 var også
Helse Bergen HF ved Avdeling for Rusmedisin (AFR) representert.
INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK
Mediesøk, kommunale planer, årsrapporter, prosjektrapporter, statistikk og
forskningsartikler er innhentet for å gi bakgrunnsinformasjon og underbygge funn i
kartleggingen.
INTERVJU TJENESTER/TILTAK
Ulike instanser som kunne tenkes å ha kunnskap om de åpne russcenene er intervjuet.
De ble bedt om å identifisere hvilke tilbud målgruppen har, og hvilke udekkede
tjenestebehov de kjenner til. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte
telefonintervjuer. 31 instanser bidro med informasjon til kartleggingen våren 2014,
og 45 instanser bidro til kartleggingen våren 2015.
10
INTERVJU NØKKELINFORMANTER
Både i 2014 og i 2015 er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med ni ulike
nøkkelinformanter. Dette er personer som antas å ha særlig innsikt i rusmiljøet i Bergen
sentrum. Informantene representerer ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale
tjenester, politi og frivillige organisasjoner.
INTERVJU MÅLGRUPPEN
I 2014 er det gjennomført ti semistrukturerte intervjuer – fire kvinner og seks menn,
alle rusmiddelbrukere med tilknytning til åpne russcener. I 2015 er det gjennomført
ni intervjuer – tre kvinner og seks menn fra samme miljø. Personene ble rekruttert
via Utekontaktens oppsøkende virksomhet, eller ved hjelp av Utekontaktens
samarbeidspartnere. Personene som ble intervjuet fikk et sentrumsgavekort pålydende
kr. 150 som takk for at de bidro.
FOKUSGRUPPER
I 2014 er det gjennomført to fokusgrupper med representanter for nærmiljø
tilknyttet Nygårdsparken og Korskirkeallmenningen. Flertallet av disse inngikk også
i telefonintervjuene i 2015. I informasjonsinnhenting til siste delrapport ble det
gjennomført én fokusgruppe med personer som arbeider tett opp mot byens rusmiljø.
OBSERVASJON / GJENNOMGANG
AV UTEKONTAKTENS FELTRAPPORTER
I 2014 gjennomførte feltarbeidere ved Utekontakten 60 feltobservasjoner på til
sammen 96 timer i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke 13-16. I 2015
ble det gjennomført 75 feltobservasjoner på dag og sen kveld på til sammen 140,5
timer i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke 11-14. Feltobservasjonene ble
gjennomført som deltagende og ikke-deltagende observasjon. Et observasjonsskjema
ble utarbeidet, og det samme ble brukt i begge kartleggingsperiodene. I tillegg ble et
utvalg av Utekontaktens tidligere feltrapporter også gjennomgått.
Alle informanter er anonymisert og informasjonen er behandlet konfidensielt.
11
ÅPNE RUSSCENER I
BERGEN SENTRUM
2014
Begrepet åpen russcene
Åpne russcener er et mye brukt begrep, uten at betydningen synes å ha vært klart
definert. For å utføre oppdraget med å kartlegge åpne russcener var det derfor
nødvendig å klargjøre begrepet. På bakgrunn av innsamlet informasjon i første del av
kartleggingen, har en valgt å definere åpne russcener slik:
Åpne russcener er kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige områder
som preges av åpenlys narkotikarelatert kriminalitet som kjøp,
salg og inntak av illegale rusmidler, samt med en betydelig grad av
ordensforstyrrelser (Utekontakten i Bergen 2014).
En åpen russcene blir tydelig ved at omgivelsene rundt ser hva som foregår, som
på en scene. Dette skaper et tydelig skille mellom rusmiljøet og «andre». Det kan i
tillegg oppleves ubehagelig, og delvis skremmende for personer som ikke er en del av
rusmiljøet å bevege seg inn på, eller i nærheten av en åpen russcene. At området er
kjent og etablert, viser videre til en forutsigbarhet for målgruppen i forhold til nærmest
når som helst å kunne gå dit for å omsette og/eller bruke illegale rusmidler. At offentlig
tilgjengelige områder preges av, peker på aktivitet som foregår over tid. Ordet åpenlys
viser til at aktiviteten er synlig for omgivelsene, og at omgivelsene oppfatter det som
foregår. Med betydelig grad av ordensforstyrrelser menes det at virksomheten medfører
ytterligere kriminalitet, forsøpling og støy, som er belastende for omgivelsene.
12
Nygårdsparken
Nygårdsparkens øvre del var på kartleggingstidspunktet i 2014 Bergen sentrums
største åpne russcene. Det ble også omsatt tyvegods i området. Gjennom store
deler av døgnet var Nygårdsparkens øvre del preget av mer eller mindre åpenlys
omsetning av ulike rusmidler. I tillegg var LAR-medisiner som Metadon, Subutex
og Subuxone, på et hvert tidspunkt tilgjengelige. Heroin ble oppgitt som det mest
vanlige rusmiddelet som de fleste injiserte. Det ble rapportert om et omfattende
blandingsbruk også knyttet til injiserende praksis. Området var preget av pågående
selgere, åpenlys injisering, støy, forsøpling og voldsbruk. På dag- og kveldstid
var det til en hver tid mellom 30 til 70 personer til stede. Etnisk norske menn og
kvinner i alderen 20 til 60 år ble omtalt som den harde kjernen, personer med et
langvarig og omfattende rusmiddelbruk.
Miljøet var også preget av unge nord-afrikanske menn. Disse utpekte seg ved et
utstrakt og aggressivt salg av flere typer narkotiske stoffer. Mange var nyankomne
asylsøkere som reiste fra mottaksplass på Østlandet like etter ankomst. I tillegg
hadde grupper av østeuropeere sitt tilhold i utkanten av kjerneområdet der de tilbød
cannabis, alkohol og tobakk.
Forbipasserende hadde fritt innsyn til ulike typer injiseringspraksis så vel som
voldsbruk mellom personene som oppholdt seg der. Kartleggingsteamet i 2014
fant grunnlag for å påpeke nøkternt at situasjonen og området kunne oppleves
truende og ubehagelig. Allmennheten brukte heller ikke denne delen av parken i
særlig grad.
Vågsbunnen
Det andre området kartleggingsteamet fant oppfylte kriteriene for en åpen
russcene, Vågsbunnen, begrenset seg til området rundt Korskirken, Hollendergaten
og Hamburgersmauet. Denne russcenen var mindre i omfang enn Nygårdsparken.
Observasjoner viste en del inntak av rusmidler, men omsetning ble i mindre
grad observert. I løpet av kartleggingsperioden ble det per økt observert 3 til 25
personer fra rusmiljøet som oppholdt seg i Vågsbunnen over tid. I all hovedsak var
disse etnisk norske i alderen 25 til 50 år. Det var få observasjoner av utenlandske
selgere. I følge målgruppeinformantene var miljøet roligere enn i Nygårdsparken.
Observasjoner viste at de samme personene kunne bruke begge russcenene.
Øvrige områder
I første del av kartleggingen ble områdene Nonneseterkvartalet, Bryggen,
Torgallmenningen og Nordnes også beskrevet. Det var sporadiske funn av
rusrelatert aktivitet som emballasje og utstyr til injisering i flere områder, men disse
stedene oppfylte ikke kriteriene i kartleggingens definisjon av en åpen russcene.
13
Åpne russceners innvirkning på omgivelsene
Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø i nærområdet. En åpen
russcene fører med seg mye støy, søppel, ordensforstyrrelser og kriminalitet.
Informanter var bekymret for om stengingen av Nygårdsparken ville føre til at det
etablerte seg åpne russcener i Nygårdsparkens nærområde, rundt parkanlegg i
sentrumskjernen eller i sentrumsnære bomiljøer. Gjennom kartleggingen fikk en
også informasjon om at Bergen Storsenter planla å øke bemanning av vektere for å
imøtekomme en eventuell tilstrømming av rusmiddelbrukere.
Målgruppens utfordringer
En åpen russcene innehar flere og sammensatte funksjoner. Ut over at det er en
markedsplass for omsetning og bruk av illegale rusmidler, har den åpne russcenen også
en sosial funksjon.
Gjennom kartleggingen kom det frem at mange i miljøet tilknyttet de åpne russcenene
hadde dårlig fysisk og psykisk helse. Dårlig tannhelse og feilernæring var en utfordring.
Samtlige informanter fra rusmiljøet oppga at de selv eller noen de kjenner i rusmiljøet
hadde psykiske vansker. Flere mente at dette hadde sammenheng med vanskelige
oppvekstforhold og traumer etter vold eller overgrep. Mange hadde utfordringer med
å møte til avtaler for å få behandling for sine fysiske og psykiske sykdomstilstander.
Spesielt gruppen med nord-afrikanske migranter som oppholdt seg på den åpne
russcenen ble vurdert til å ha svært dårlig helse. På grunn av manglende rettigheter var
de avskåret fra nødvendig behandling.
Mangel på fast bolig var en bekymring som gikk igjen hos instansene,
nøkkelinformanter og hos målgruppen. Alle hadde kjennskap til personer uten bolig
som benyttet seg av tilgjengelige akuttovernattingstilbud eller overnattet hos bekjente.
Det fremkom av materialet at det var behov flere tilrettelagte boliger med tilstrekkelig
oppfølging og veiledning.
Målgruppen rapporterte på inntekter fra stønad til livsopphold,
Arbeidsavklaringspenger som forutsetter viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, samt
ulike former for uføretrygd. I tillegg var vinningskriminalitet, salg av narkotika eller
prostitusjon en inntektskilde for flere. De intervjuede instansene problematiserte
på sin side at personer i aktiv rus over tid får et stort oppfølgingsbehov knyttet til
gjeldsrådgivning.
Pågående innsats 2014
Kartleggingen våren 2014 viste at det var flere ulike organisasjoner og enkeltpersoner
som oppsøkte den åpne russcenen i Nygårdsparken for å tilby ulik hjelp. Kommunen
var representert ved ALF as som ryddet området for søppel to ganger i uken, Mottakog oppfølgingssenteret (MO) Strax-huset som tilbød samtaler/skyss til eget tiltak
14
og Utekontakten hvis primære formål var å intervenere overfor unge som oppsøkte
arenaen. I tillegg var fem religiøse organisasjoner/menigheter samlet sett representert
daglig i Nygårdsparken. Disse tilbød mat, samtale og inviterte til åpent hus i
organisasjonenes lokaler. Også flere enkeltpersoner oppsøkte stedet og tilbød samtaler,
praktisk hjelp og mat. Miljøet i Vågsbunnen ble i mindre grad oppsøkt av andre enn
personell fra Kirkens Bymisjons oppsøkende team.
Det var etablert fire ulike lavterskeltiltak i eller nær sentrum for personene som
oppholdt seg på åpne russcener; MO Strax-huset på Damsgård, Møtestedet og
Halvardstuen i Vågsbunnen, samt Utekontaktens rådgivningstjeneste i Strømgaten.
I kartleggingsperioden forberedte en åpning av to nye MO-sentre på henholdsvis
Nesttun og Wergeland.
sammendrag
Åpne russcener er kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige
områder som preges av åpenlys narkotikarelatert
kriminalitet som kjøp, salg og inntak av illegale rusmidler,
samt med en betydelig grad av ordensforstyrrelser.
Kartleggingen våren 2014 viste at det da eksisterte to åpne
russcener i Bergen sentrum; Nygårdsparkens øvre del og
Vågsbunnen. Det var synlig rusaktivitet flere steder i Bergen
sentrum, men i mindre grad enn på de åpne russcenene.
Nygårdsparken var våren 2014 hovedarena for kjøp, salg
og bruk av narkotiske stoffer i Bergen. Det var åpenlys
omsetting og inntak av legale og illegale rusmidler
store deler av døgnet. Området bar også preg av annen
kriminalitet, pågående selgere, støy, forsøpling og voldsbruk.
Det var en sammensatt arena bestående både av etnisk
norske, nord-afrikanere og øst-europeere.
Vågsbunnen var en åpen russcene, men i noe mindre skala
enn Nygårdsparken. I Vågsbunnen var det i hovedsak
rusaktivitet på dagtid, og det var i hovedsak norske kjøpere
og selgere som oppholdt seg der. Det ble observert åpenlyst
salg og inntak av rusmidler i området.
15
bergen sentrum
2015
For å få et sammenligningsgrunnlag før og etter stengingen av Nygårdsparken, omfattet
kartleggingen våren 2015 de samme områdene som våren 2014 (Utekontakten i
Bergen 2014). Utekontakten foretok feltobservasjoner i hele Bergen sentrum, med
hovedfokus på Nygårdsparken og områdene rundt, Nonneseterkvartalet, Vågsbunnen
og området rundt Bryggen, området bak Domkirken, Torgalmenningen og sidegatene.
Informantene ble blant annet spurt om hvilke åpne russcener de kjenner til i Bergen
sentrum, og videre hvilke områder i Bergen sentrum de er mest bekymret for. Samtlige
informanter nevner Vågsbunnen, og flere nevner også området bak Bryggen – kalt
Bryggeparken/Urtehagen. Torgalmenningen, Bergen Storsenter, Rasmus Meyers allé
ved Lille Lungegårdsvann og Danmarksplass ble nevnt av enkelte informanter. Flere
informanter oppgir gangtunnelen ved MO Strax-huset like over Puddefjordsbroen
som en åpen russcene. Dette området ble ikke videre kartlagt da det lå utenfor
kartleggingens geografiske avgrensning. Kartleggingen tar derfor ikke stilling til om det
eksisterer en åpen russcene på Damsgård. Dette området ble imidlertid trukket frem av
informantene i vesentlig større grad i 2015 enn ved kartleggingen våren 2014.
Med utgangspunkt i kartleggingens definisjon på åpne russcener, viser kartleggingen
at Nygårdsparkens øvre del ikke lenger er en åpen russcene. Vågsbunnen bærer
fortsatt preg av å være en åpen russcene, med noe økning i antall personer til stede
sammenlignet med kartleggingen i 2014.
Flere informanter sier at personer man gjenkjenner fra rusmiljøet har blitt mer synlig
i Bergen sentrum, og at det er en økning spesielt i Vågsbunnen. Nøkkelinformantene
og fokusgruppen forteller at rusmiljøet virker mer rastløst, eller er i mer bevegelse
nå enn før. Fokusgruppen trekker frem at det nye bevegelsesmønsteret gjør det mer
utfordrende å finne og oppsøke unge rusmiddelbrukere. I følge fokusgruppen er
rusmiljøet i stadig bevegelse, noe som gjør kontaktetablering mer utfordrende. Til
sammenligning var miljøet i Nygårdsparken mer statisk og oversiktlig, og dermed mer
tilgjengelig for å etablere kontakt med hjelpeinstanser. Representant fra ett av MOsentrene forteller at mange av rusmiddelbrukerne som tidligere var i Nygårdsparken, nå
oppholder seg store deler av dagen inne og i området utenfor MO-senteret. Intervjuede
instanser og nøkkelinformanter forteller at målgruppen oppholder seg mer i bydelene
nå enn før.
16
sammendrag
Nygårdsparkens øvre del er ikke lenger en åpen russcene.
Vågsbunnen er fortsatt en åpen russcene.
Personer med tilknytning til åpne russcener har blitt mer
synlige i Bergen sentrum.
Nygårdsparken
Kartleggingen våren 2014 viste at Nygårdsparken var Bergen sentrums største
åpne russcene. Slik er det ikke lenger. Informantene forteller at parkens øvre del, og
Nygårdshøyden for øvrig, ikke lenger er preget av omsetning og åpenlyst inntak av
rusmidler, forsøpling og ulike former for kriminalitet. En av informantene ordlegger
seg slik: «Det er som å skru av en vifte. Alt ble plutselig så stille!».
Feltobservasjoner gjort i Nygårdsparken, Nygårdshøyden, området mellom
Strømgaten, Florida og Møhlenpris, viser det samme. Nygårsparkens øvre del er nå et
anleggsområde, stengt for allmenn ferdsel. Det er imidlertid fortsatt mulig å benytte
gangveiene mellom Parkveien og Florida. Nedre del av Nygårdsparken benyttes, på
samme måte som i 2014, av studenter, familier og andre til rekreasjon, lek og sosialt
samvær. Gjennom hele observasjonsperioden ble det kun observert én handel med
rusmidler i området. Totalt 12 personer ble i løpet av observasjonsperioden identifisert
som tilhørende rusmiljøet. Områdene beskrives som svært rolige. Til sammenligning
var det til en hver tid 30-70 personer til stede på den åpne russcenen i Nygårdsparken
på samme tid året før. Også i 2015 finner en spor etter rusrelatert aktivitet i deler av
området. Spesielt i trappehusene ved Puddefjordsbroen blir det observert spor etter
rusmiddelbruk i form av sprøyter og kanyler. Utover dette observeres det spor etter
rusmiddelbruk flere steder på Nygårdshøyden og Nedre Nygård, men i svært
begrenset omfang sammenlignet med 2014.
Nonneseter og omegn
Fra Nygårdsgaten går Strømgaten ned til Bergen Storsenter og videre til
Bergen jernbanestasjon. Derfra går Kalfarveien videre til Jægergarasjen og
Assistentkirkegården. I Strømgaten ble det våren 2014 hyppig observert personer
kjent fra rusmiljøet i Nygårdsparken og jevnlig rusrelatert aktivitet. Gaten fungerte
som en trafikkåre til og fra Nygårsparkens åpne russcene. Slik er det ikke lenger.
Feltobservasjonene våren 2015 viser få observasjoner av personer kjent fra
rusmiljøet i denne gaten.
Kartleggingen våren 2014 viste observasjoner av personer med tilknytning til åpne
russcener rundt Nonneseterkvartalet, i Jægergarasjen og på Assistentkirkegården.
Det ble også observert brukte sprøyter og sprøyteemballasje. Nonneseterkvartalet
var den gangen et av områdene mange var bekymret for i forbindelse med stenging
av Nygårdsparken. Kartleggingen våren 2015 viser til en nedgang i antall personer
17
fra rusmiljøet i dette området, og de en treffer oppholder seg sjeldent på samme sted
over tid. Feltobservasjonene viser i gjennomsnitt åtte personer fra rusmiljøet per
observasjonsøkt i 2015, mot 15 personer per observasjonsøkt året før. Videre blir det i
kartleggingen våren 2015 observert brukte sprøyter og annet spor etter rusmiddelbruk
i deler av området, da hovedsakelig på Assistentkirkegården, men området ser ut til
å bli ryddet hyppigere enn ved kartlegging i 2014. I hele kartleggingsperioden 2015
ble det observert omsetning av rusmidler ved én anledning. Det er ikke observert
rusmiddelbruk, annet enn inntak av alkohol ved én anledning. Det er gjort få
observasjoner av politi og ambulanse i området.
sammendrag
Strømgaten fungerte som en trafikkåre til og fra Nygårsparkens
åpne russcene. Slik er det ikke lenger, og feltobservasjonene
våren 2015 viser få observasjoner av personer kjent fra
rusmiljøet i denne gaten.
Stengingen av Nygårdsparken ser ut til å ha endret
bevegelsesmønsteret til personer som er tilknyttet Bergens
rusmiljø.
Vågsbunnen
Vågsbunnen og den åpne russcenen der har blitt mye omtalt i lokale medier siden
kartleggingen våren 2014. Situasjonen i området har vært gjenstand for flere leser- og
debattinnlegg, og lesere av lokalpressen har vært vitne til en til tider tilspisset ordkrig.
Målgruppeinformanter, nøkkelinformanter, intervjuede instanser og fokusgruppen
omtaler Vågsbunnen og området rundt, det vil si Korskirken, Hollendergaten og
Hamburgersmauet som en åpen russcene. En av målgruppeinformantene uttaler at
«alt er flyttet ned i sentrum, problemene har flyttet ned i smauene». Kirkens Bymisjons
lavterskeltilbud i Vågsbunnen viser derimot til at de nå har flere unike besøkende, men
at det totale besøkstallet ikke er vesentlig endret. Dette kan bety at flere i målgruppen er
på drift, og at omgivelsene ikke nødvendigvis oppfatter dem som ulike personer, men
mer som et samlet miljø.
Feltobservasjonene viser en økning i antall personer kjent fra rusmiljøet, og synlig
rusede personer til stede over tid. I gjennomsnitt ble det observert 27 personer fra
rusmiljøet per observasjonsøkt i 2015, mot 15 personer per observasjonsøkt på
samme tid i 2014. I tillegg viser observasjonene at personer fra rusmiljøet oftere
oppholder seg i området utover kvelden.
18
I hovedsak er det etnisk norske personer som oppholder seg på den åpne russcenen i
Vågsbunnen. Menn i alderen 30-40 år utgjør hovedvekten. Gjennom feltobservasjoner
våren 2015 ble det observert personer i alderen 20 år til 60 år, mens alderen varierte
fra 25 år til 65 år på samme tid i 2014. Feltobservasjonene viser at kvinner og unge
under 25 år er i mindretall, og at gjennomsnittsalderen ser ut til å være noe lavere nå
enn på samme tid i 2014. Vågsbunnen var ikke preget av utenlandske selgere slik
Nygårdsparken var. Det har heller ikke vært observert en økning i utenlandske selgere i
Vågsbunnen i 2015. Informantene forteller at hovedparten av de som selger rusmidler
i dette området selv er rusmiddelbrukere.
Flere informanter forteller at selgere og kjøpere gjerne trekker seg vekk fra
Hollendergaten og Korskirkeallmenningen, og går inn i ulike omkringliggende smau
for å gjennomføre handelen. Det er likevel gjort flere observasjoner av omsetning
av rusmidler i den siste kartleggingsperioden. Det synes som om flere enn tidligere
oppsøker området for å handle med rusmidler. Inntaket av rusmidler virker å foregå
mest i det skjulte. Målgruppen selv forteller at rusmiddelbrukerne forsøker å skjerme
seg fra andre utenfor rusmiljøet når de skal innta rusmidler. Kun ett tilfelle av injisering
ble observert under de samlede observasjonsperiodene. En finner imidlertid enkelte
spor etter sprøytebruk til tross for at tiltakene i området rydder jevnlig.
I perioden det er gjennomført feltobservasjoner, er det ikke observert overdosetilfeller,
eller personer som var så ruset at de sto i fare for å gå i overdose. Det er heller ikke
observert ambulanse i området. Dette er en vesentlig forskjell fra den åpne russcenen i
Nygårdsparken, hvor ambulanse var et vanlig syn og måtte tilkalles opptil flere ganger i
døgnet. Målgruppeinformantene viser til at inntak av rusmidler foregår mer i brukernes
leiligheter og bofellesskap.
Fokusgruppen viser til jevnlige observasjoner av omsetning av tyvegods og
smuglervarer i Nygårdsparken våren 2014. Det var relativt vanlig å være vitne til
voldsepisoder og flere oppga å ha sett våpen opptil flere ganger. Slike hendelser er
nærmest fraværende på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Feltobservasjonene
støtter opp under dette. For eksempel er det ikke på noe tidspunkt registrert at
observatørene har måttet trekke seg ut av området på grunn av fare for egen sikkerhet.
Til sammenligning viser Utekontaktens tidligere feltrapporter at dette i perioder
kunne forekomme relativt hyppig i Nygårdsparken. I tiden etter stengingen av
Nygårdsparkens øvre del har politiet hatt en høy grad av tilstedeværelse i Vågsbunnen.
I den grad personer fra rusmiljøet samler seg i grupper ber politiet dem om å trekke ut
av området/gaten. Målgruppeinformanter forteller at de enkelte steder får beskjed om
å gå videre når de stopper opp og står sammen to og to.
Til forskjell fra 2014 er ulike oppsøkende hjelpeinstanser fra frivillig sektor,
organisasjoner og menigheter godt representert på arenaen. I tillegg har MO Straxhuset flyttet den oppsøkende virksomheten med fast ukentlig tilstedeværelse i
Nygårdsparken til Vågsbunnen.
I tillegg til Vågsbunnen, er det også gjennomført feltobservasjoner i Marken, ved
Domkirken, ved Gamle Latinerskolen, Bryggeparken/Urtehagen, Støletorget og
19
i fjellsiden. Det er gjort sporadiske funn av brukte sprøyter, sprøyteemballasje
og annet utstyr, flere steder i disse områdene. I Bryggeparken/Urtehagen er det
observert personer som drikker alkohol, samt spor etter injisering. I Markens
bakgater blir det av og til observert personer tilknyttet rusmiljøet og spor etter
rusmiddelbruk. Feltobservasjonene våren 2014 pekte på området bak Domkirken
og Latinerskolen som et sted der det hyppig ble brukt rusmidler, og viste til gjentatte
funn av brukte kanyler, sprøyter og sprøyteemballasje. Feltobservasjonene våren
2015 viser at dette området fortsatt blir brukt til å innta rusmidler og at det også
benyttes i større grad. Observasjoner av nylige brukte sprøyter og kanyler gjøres
daglig, til tross for at området synes å bli ryddet oftere nå enn før. Det er sjelden at
man treffer personer fra rusmiljøet her, men det har allikevel vært en svak økning i
antall treff sammenlignet med 2014.
sammendrag
Vågsbunnen bærer fortsatt preg av å være en åpen russcene,
med noe økning i antall personer til stede sammenlignet
med kartleggingen i 2014. Det synes som om flere enn
tidligere oppsøker området for å handle med rusmidler.
Det er flere rusede personer til stede i Vågsbunnen store
deler av døgnet, men situasjonen og stemningen blir
beskrevet som roligere enn tilfellet var i Nygårdsparken.
Det er færre personer som oppholder seg der på sen kveld
og natt enn det er på dagtid.
I hovedsak er det etnisk norske personer som oppholder
seg på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Menn i alderen
30-40 år utgjør hovedvekten.
Feltobservasjonene og nøkkelinformantene viser til at det er
få utenlandske selgere i Vågsbunnen.
Kartleggingen viser at omsetning og bruk av rusmidler stort
sett ikke foregår på samme sted.
Feltobservasjonene viser at kvinner og unge under 25 år
er i mindretall, og at gjennomsnittsalderen på den åpne
russcenen i Vågsbunnen ser ut til å være noe lavere nå
enn på samme tid i 2014.
Hjelpeinstansene har flyttet sin virksomhet fra
Nygårdsparken til Vågsbunnen.
20
SAMMENSATTE FUNKSJONER
Vågsbunnen fyller flere funksjoner for målgruppen utover å være et sted der rusmidler
omsettes. Personer i miljøet rapporterte også i denne kartleggingen at Vågsbunnen,
som andre åpne russcener, er et sted å treffe andre og høre hva som skjer i miljøet.
En målgruppeinformant som ikke har noe annet dagtilbud, sier «jeg har ingen
andre steder å gå», og viser til at venner som ikke tilhører miljøet har jobb og skole.
Nøkkelinformantene hevder at åpne russcener er med på å holde målgruppen fast i et
negativt miljø. Fokusgruppen og nøkkelinformantene trekker frem at målgruppen blir
utsatt for vold og kriminalitet. De blir stigmatisert og trakassert, og havner på utsiden
gjennom å oppholde seg på den åpne russcenen.
Noen målgruppeinformanter forteller at rusmiljøet nå er stresset og har blitt tøffere og
mer kynisk. Flere sier også at de har blitt mer forsiktige og diskré i forhold til bruk og
omsetning av rusmidler etter at Nygårdsparken stengte. De forteller at omsetningen
av rusmidler har blitt mer organisert, og at den i høyere grad foregår gjennom telefon
og avtalte treff. Nøkkelinformantene viser til at det ikke lenger er et tydelig skille
mellom hvem som selger, og hvem som kjøper rusmidler, på den åpne russcenen. En
målgruppeinformant sier at «det var lettere å skaffe narkotika i Nygårdsparken. Nå er
det mer venting».
I begge kartleggingsperiodene oppgir målgruppeinformanter mange ulike rusmidler
som er tilgjengelige og blir benyttet på den åpne russcenen. I Nygårdsparken ble ulike
rusmidler som var tilgjengelige ropt ut, og observatørene opplevde ofte å bli spurt om
de ville kjøpe ulike rusmidler. Ved hjelp av feltobservasjoner fikk man dermed enkelt
et innblikk i tilgjengelighet og etterspørsel til en hver tid. På den åpne russcenen i
Vågsbunnen var det på de to kartleggingstidspunktene ikke vanlig å rope ut hvilke
rusmidler som var tilgjengelige eller etterspurt i samme grad. Føre Var rapporten som
analyserer rustrender i Bergen, viser til en svak økning i bruk av heroin i perioden
april til september 2014. Heroin ble også kombinert med cannabis, amfetaminer og
benzodiazepiner, (Flesland og Knoff 2014). Utekontaktens kartlegging våren 2014
rapporterte at heroin var det mest brukte rusmiddelet på de åpne russcenene.
I kartleggingen våren 2015 blir heroin derimot ikke like entydig trukket frem.
Brukerne viser til et utall av rusmidler, heroin, amfetaminer, cannabis,
benzodiazepiner, Metadon, Subutex og Subuxone er alle i bruk og mange i
kombinasjon med hverandre. De mener fortsatt at det er mest vanlig å injisere
både heroin og amfetaminer. De kjenner til at noen røyker heroin, men sier at da
trenger man mye mer og det blir derfor billigere å injisere. Flere sier at ulike tabletter,
amfetamin og cannabis er lett tilgjengelig i Vågsbunnen. En informant forteller
at for ham er tilgjengeligheten av Subutex, som han kjøper illegalt, avhengig av
utleveringsrutinene i LAR. Tilbudet varierer fra dag til dag.
I begge kartleggingsperiodene peker flere informanter fra hjelpeapparatet,
nøkkelinformanter og målgruppen selv, på behovet for sprøyterom eller brukerrom.
De vektlegger at rusmiddelavhengige alltid vil ha behov for et sted å innta rusmidler,
og at det bør foregå på et skjermet og trygt sted. Flere informanter bruker bevisst ordet
brukerrom fremfor sprøyterom i 2015, enn hva tilfellet var i 2014. Med brukerrom
21
menes et sted hvor en kan innta ulike rusmidler på ulike måter. Ved å legge til rette for
inhalering (røyking) fremfor injisering kan en også snu praksis fra injisering til røyking,
som er mindre risikofylt. Dagens nasjonale forskrift gir kun anledning til å legge til rette
for injisering av heroin på et sprøyterom, jfr. Sprøyteromsforskriften.
Flere målgruppeinformanter oppgir også i 2015 prostitusjon, vinningskriminalitet,
salg av eiendeler og rusmidler som en måte å finansiere rusmiddelavhengigheten på.
Kartleggingen våren 2014 viste til at de fleste i målgruppen mottok trygdeytelser,
stønad til livsopphold eller arbeidsavklaringspenger. Kartleggingen våren 2015 viser
ingen endringer i forhold til dette.
I begge kartleggingsperiodene trekker informantene frem flere sosiale og
helsemessige utfordringer rusmiddelbrukere tilknyttet den åpne russcenen lever med.
Boligsituasjonen til målgruppen er for øvrig nærmere beskrevet i MO Strax-husets
HKH, – Mobilisering for et bedre liv (Torjussen 2013) som kartla boligsituasjonen
for personer over 30 år med alvorlige rusproblemer. Bostedsløshet og utryggheten
ved å være henvist til midlertidige løsninger påvirker sterkt mulighet for å mestre
utfordringer. Mangel på tilrettelagte boliger og tilstrekkelig bo-oppfølging er tema
informantene er opptatt av. Problemstillingen har ikke endret seg vesentlig siden
forrige informasjonsinnhenting våren 2014.
sammendrag
Åpne russcener er med på å holde målgruppen fast i et negativt
miljø. Den åpne russcenens sosiale funksjon er med på å
gjøre det vanskelig å bryte ut av et negativt livsmønster.
Omsetningen av rusmidler har blitt mer organisert,
og den foregår mer gjennom telefon og avtalte treff.
Nøkkelinformantene viser til at det ikke er et tydelig skille
mellom hvem som selger, og hvem som kjøper rusmidler,
på den åpne russcenen.
Kartleggingen våren 2014 rapporterte at heroin var det mest
brukte rusmiddelet på de åpne russcenene. I kartleggingen
våren 2015 blir heroin ikke like entydig trukket frem.
22
INNVIRKNING PÅ OMGIVELSENE
En sammenlikning av kriminalitetsutviklingen i utvalgte politisoner gir et bilde
av endringene etter at rusmiljøet ikke lenger har tilhold på Nygårdshøyden.
500
Torget/Bryggen
435
400
Møhlenpris / Nygårdshøyden
375
357
Sydneshaugen
300
280
237 243
208
210
225
200
122
100
0
68
2010
134
81
74
49
2011
2012
2013
2014
Figur 2.Oversikten er fra perioden 25. august til 24. november, og gjelder
kriminalitetstypene vinning, narkotika, vold og skadeverk.
Hordaland politidistrikt 2014
Som det fremkommer av tabellen, viser politiets første evaluering av innsats mot
åpne russcener i desember 2014 en klar nedgang i kriminalitet knyttet til områdene
Møhlenpris, Nygårdshøyden og Sydneshaugen. Neste evaluering foretatt i mars 2015
bekrefter trenden og at samme bilde gjør seg gjeldende i hele sentrum (Hordaland
politidistrikt 2015). Reduksjon i saker omhandler i hovedsak vinningskriminalitet, vold
og skadeverk. Saker knyttet til narkotika er flyttet fra sonen Nygårdshøyden/Møhlenpris
til Torget/Bryggen som Vågsbunnen faller innenfor. Denne effekten er en følge av
politiets aktivitet i Vågsbunnen i forbindelse med Handlingsplan mot åpne russcener.
Når målgruppen blir spurt om sitt syn på endringene siste år er det påfallende hvor
delte meningene er. Mest samstemte er de der interessekonflikten er størst, i synet på
politiets innsats. De viser til at høy grad av tilstedeværelse av politi medfører et stresset
23
miljø der de hele tiden må være på vakt. Målgruppen ble spurt om hvilke negative
eller uheldige konsekvenser de mener en åpen russcene har for omgivelsene. Flere av
dem påpeker blant annet det negative i at barn og unge ser rusing på offentlig sted og
viser forståelse for at rusmiljøet skaper utfordringer for naboer og næringsdrivende i
området. Også øvrige informanter er opptatt av at den åpne russcenen skaper utrygghet
og engstelse for de som ikke er en del av rusmiljøet, og at den ofte medfører forsøpling,
uro og bråk. Det kommer frem at det er en høy terskel for mange privatpersoner å
irettesette forsøpling og bråk fra rusmiljøet. Smauene rundt Vågsbunnen er trange
og det er lett å komme uforberedt på personer som omsetter eller inntar rusmidler.
Videre forteller informanter som bor tett ved den åpne russcenen at de lever med en
bekymring for at spesielt barn skal stikke seg på brukte kanyler.
Sosial kontroll var nærmest fraværende på den åpne russcenen i Nygårdsparken,
der overdoser, trusler, vold og synlige våpen var relativt vanlig. Alle som bor, jobber
eller er innom Vågsbunnen, målgruppen inkludert, er tett på hverandre. Dette vil ha
innvirkning på personenes atferd. «Folk i rusmiljøet har blitt mer forsiktige. Virker
som de fikk en liten oppvekker etter at parken stengte. Når de har kommet ned hit har
det gått opp for dem at de må oppføre seg litt bedre, prøve å være en del av helheten»
(målgruppeinformant i Vågsbunnen).
sammendrag
Kartleggingen viser at formell og uformell sosial kontroll virker
forebyggende i seg selv og begrenser den åpne russcenens
omfang i Vågsbunnen.
Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø
i nærområdet, da det fører med seg mye støy, søppel,
ordensforstyrrelser og kriminalitet.
Torgalmenningen og Nordnes
Kartleggingen våren 2014 viste at få rusmiddelbrukere oppholdt seg over tid på
Torgalmenningen og områdene rundt. Det ble imidlertid gjort observasjoner av
rusmiddelbrukere som beveget seg gjennom disse områdene. Områdene rundt
innbefatter Torget, Lille Lungegårdsvannet, Festplassen, Musikkpaviljongen,
Teaterparken og ulike parkeringsanlegg. Feltobservasjonene våren 2015 viser en
tendens til at flere personer fra rusmiljøet både beveger seg i og tilbringer mer tid i dette
området. Kartleggingen gir grunnlag for å si at strekningen mellom bybanestoppet i
Byparken, via Torgalmenningen, til Vågsbunnen, har blitt den nye trafikkåren til og fra
den åpne russcenen i Vågsbunnen.
24
Feltobservasjonene våren 2015 viser at det er i gjennomsnitt 15 personer fra
rusmiljøet til stede på Torgalmenningen per observasjonsøkt, mot i gjennomsnitt 10
personer per observasjonsøkt på samme tid i 2014. Det er imidlertid ikke observert
grupperinger på mer enn fire personer i 2015. I løpet av observasjonsperioden på
fire uker, var det ikke observert inntak av rusmidler på Torgalmenningen. Da er
åpenlyst alkoholkonsum i helgene ikke tatt med. Det ble observert tre tilfeller av
omsetning av rusmidler, samt jevnlige spor etter rusmiddelbruk rundt Den Nationale
Scene, i Teaterparken og inne i parkeringsanleggene. Det var også i disse områdene
man observerte spor etter rusmiddelbruk i 2014
Et flertall av nøkkelinformantene er bekymret for nærområdene til den åpne
russcenen i Vågsbunnen. De er bekymret for en spredning av, og rekruttering
til rusmiljøet. Fokusgruppen uttrykker bekymring for ungdommer som bruker
Torgalmenningen som treffsted og oppholdssted. Spesielt området mellom
Narvesen og McDonalds, samt trappene i Klostergarasjen og nederste del av
Markeveien er områder det er knyttet bekymring til. Fokusgruppen beskriver
Torgalmenningen som en uoversiktlig arena med mange personer i bevegelse over
allmenningen til en hver tid. Det er en kjent møteplass hvor ungdom som ikke finner
seg til rette i sitt nærmiljø kan treffe andre.
I 2014 viste en til tidligere feltrapporter som dokumenterer at unge voksne bruker
Nordnesparken til sosialt samvær på fine sommerdager. Kartleggingen 2015 viser
en tendens til at flere rusmiddelbrukere beveger seg gjennom dette området, for
øvrig samme tendens som en ser i alle sentrumsnære områder. I enkelte smau i
tilknytning til Torgalmenningen og utover Nordnes, observeres sporadiske spor
etter rusmiddelbruk, men det er ikke noe som tyder på at det er omfattende åpenlyst
rusmiddelbruk på Nordnes.
sammendrag
Kartleggingen gir grunnlag for å si at strekningen mellom
bybanestoppet i Byparken, via Torgalmenningen til
Vågsbunnen, har blitt den nye ruten for personer som
oppsøker den åpne russcenen.
Feltobservasjonene viser at målgruppen oppholder seg i
sentrum, men det er få observasjoner av åpenlys bruk og
omsetning av rusmidler i andre områder enn i Vågsbunnen
25
Pågående innsats
knyttet til
plan mot åpne
russcener
Hordaland politidistrikt
Hordaland politidistrikt er del av den tverretatlige innsatsen mot åpne russcener i
Bergen. De har mellom annet opprettet en egen innsatsgruppe, foreløpig som et
toårig prosjekt. 11 personer arbeider målrettet for å hindre reetablering av den allerede
avviklede russcenen på Nygårdshøyden, nyetableringer i andre områder av sentrum,
samt negativ utvikling i rusmiljøet som har etablert seg i Vågsbunnen. Innsatsgruppen
benytter samme politifaglige metode i arbeidet som Oslo-politiet gjør i sin innsats
mot åpne russcener. Den synlige og mest omdiskuterte praksisen er forelegg og
bortvisingsvedtak overfor personer som observeres av politiet i kjøp-/salg-situasjon.
Målgruppeinformanter, brukerorganisasjoner og deler av fagmiljøet i rusfeltet har
hevdet at bortvisningsvedtakene er for tilfeldige og at foreleggenes størrelse er
urimelige.
For å imøtegå målgruppen og tjenestenes bekymring rundt grunnlaget for bortvisning
har innsatsgruppen tatt i bruk et vedtaksskriv der informasjon om situasjonen som
utløste bortvisningsvedtaket føres på. Det vil også påføres vedtaket at personen har lov
til å oppsøke lavterskeltiltak eller andre hjelpeinstanser innenfor bortvisningsområdet
dersom det er aktuelt.
Selgere av utenlandsk opprinnelse, uten lovlig opphold, arbeider en for å pågripe og
uttransportere raskest mulig. Politiet opplyser at mer enn 50 utenlandske borgere er
pågrepet for salg av narkotika etter august 2014.
Helse bergen HF
Det har vært og er fortsatt en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud
om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Per november 2014 var det mer
enn 800 pasienter i LAR-behandling i Bergen (Bergen kommune 2014). AFR
drifter syv poliklinikker for pasientgruppen i Bergen. Som svar på utfordringene
i Handlingsplan mot åpne russcener har en i tillegg etablert M31, en klinikk
for direkte henvendelse, åpen syv dager i uken. Der får en hurtig vurdering
av behov for substitusjonsbehandling, og like rask oppstart dersom en fyller
26
kriteriene for behandling. Klinikken fungerer også som utleveringssted for noen
rusmiddelavhengige med store utfordringer, der overlevelse ved stabilisering, samt
økt livskvalitet er en målsetting. I samarbeid med Kirkens Bymisjon vurderer en
muligheten for å få etablert et lavterskel dagtilbud i Helse Bergens lokaler i Møllendal
som også huser M31. AFR står ansvarlig for prosjektering.
AFR har også et pågående arbeid der de oppretter kontakt med alle LAR pasienter som
ved overdragelsen hadde utdeling av medisiner hos fastlege eller på apotek. En ønsker å
kvalitetssikre oppfølgingen av disse pasientene. Innsatsen må også sees i sammenheng
med at AFR er i en prosess hvor en vurderer alle LAR-pasienters funksjonsnivå (Bergen
kommune 2014). I praksis betyr dette at pasientene vil få poliklinisk behandling i
miljøer tilpasset funksjonsnivå.
I en periode var det et stort mediefokus på samarbeid med politiet rundt personer
pågrepet i rusmiljøet med foreskrevet LAR-medisin. Mellom annet Foreningen for
human narkotikapolitikk, har hevdet at økt kontroll står i kontrast til målet om en
selvstendig tilværelse. AFRs praksis, i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer, er å
kalle personen inn til en samtale der innstramning i utleveringsregime og inntak av
medisin under tilsyn er tema (Helsedirektoratet 2010).
Helse Bergens Akuttpost som er lokalisert ved Bergen legevakt, sikrer akutt avrusing og
kortere avgiftingsforløp for pasienter med et rusproblem. Etter kartlegging og vurdering
kan pasient henvises direkte til eksempelvis tverrfaglig spesialisert behandling (Bergen
kommune 2014). Akuttpostens dokumentasjon av fare for liv og helse medvirker
også til at pasienter med redusert helse som følge av rus plasseres på tvungen avrusing
etter vedtak fra NAV. Som ledd i Handlingsplan mot åpne russcener har pasienter som
tilhører miljøet på åpne russcener fått prioritet i videreformidling til stabiliseringspost
og behandling.
Bergen kommune
I 2008-2009 ble eskalerende problemer knyttet til ungdoms kontakt med miljøet på
den åpne russcenen i Nygårdsparken avdekket (Ørn 2011) (Utekontakten i Bergen
2008). Politirådet nedsatte da et tverretatlig samarbeidsforum der Bergen kommune,
Helse Bergen HF, Kriminalomsorgen region vest, Hordaland politidistrikt, Stiftelsen
Bergensklinikkene, NAV og Bufetat sammen prosjekterte programmet Tidlig ute, et
rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Dette kan sees som en forløper til de øvrige
tiltakene i Handlingsplan mot åpne russcener. Det er et overordnet mål at bruken
av illegale rusmidler, særlig blant unge, skal reduseres. Tidlig intervensjon skal
redusere rekruttering til, og forebygge etablering av nye, åpne russcener. Samtidig
skal den narkotikarelaterte kriminaliteten som begås på åpne russcener og dens
nærområder reduseres. Ungdom mellom 15 og 25 år som blir pågrepet av politiet
for narkotikarelatert kriminalitet får en alternativ straffereaksjon. I 2014 deltok totalt
92 ungdommer i programmet, noe som var en økning på nærmere 75 % fra 2013.
(Utekontakten i Bergen 2015). Syv av ungdommene fikk også tilbud om deltakelse i
Cannabisavvenningsprogrammet (CAP) som del av oppfølging i Tidlig Ute. CAP er et
begrenset pilotprosjekt.
27
Redusert bruk av midlertidige botilbud har vært et mål for oppfølging av
Boligmeldingen fra 2006 og satsingen er videreført i Boligmeldingen 2014-2020
(Bergen kommune 2014). I meldingen ligger det flere tiltak som knyttes direkte opp
mot Handlingsplan mot åpne russcener. En varslet gjennomgang av organisering
av booppfølgingstjenestene medførte at en opprettet en egen byomfattende sosial
botjeneste, under Etat for sosiale tjenester, som har ansvar for tre nye leilighetsbygg
med henholdsvis 24, 33 og 18 boenheter, tilrettelagt for personer med rusrelaterte
problemer. I tillegg har sosial botjeneste ansvar for det treårige prosjektet Housing First
der målet er at ca. 50 bostedsløse fra bydelene Åsane og Bergenhus i prosjektperioden
2013-2015 skal få bolig i ordinære boområder som første ledd på veien mot et verdig
liv. Prosjektet legger stor vekt på individuell tilnærming. Etter prosjektperioden vil
Housing First bli vurdert overført til vanlig drift som permanent tiltak. Som oppfølging
av de samstemte målene i Handlingsplan mot åpne russcener, Boligmeldingen og
Housing First har boligløse rusmiddelavhengige vært særlig prioritert ved tildeling av
boliger. I den forbindelse har også NAV kommune sine egne booppfølgings-team vært
viktige. Tett oppfølging kan bidra til at personer med adferdsutfordringer knyttet til
rusmiddelbruk beholder tildelt bolig. Boligmeldingen 2014-2020 varsler økt kapasitet
i booppfølgingstjenestene i takt med økt bosetting. Nøkkelinformanter peker på at
leilighetsbygg med adgangskontroll og døgnbemanning kan oppleves som tryggere
enn leiligheter i en ordinær oppgang. Etter stenging av Nygårdsparken melder flere
booppfølgingstjenester at det har vært registrert en økning i besøk hos beboere i
målgruppen og at dette medfører mer støy, uro, og i noen tilfeller vold.
Det allerede etablerte Strax-huset fikk status som Bergens første MO-senter, et
bydekkende tilbud hvis formål var, og er, å bedre livssituasjonen til rusmiddelavhengige
gjennom å redusere fysiske, psykiske og sosiale skader som følge av rusmiddelbruken.
MO Strax-huset har tre avdelinger, inkludert natthjem. Dagavdelingen er åpen syv
dager og fem ettermiddager i uken. Den drifter husets dagsenter med tilbud om
tjenester som sosialfaglig råd og veiledning og helsefaglig oppfølging. I tillegg har
brukerne tilgang på en rekke helsefremmende velferdstilbud, som varmt måltid,
frisør og massasje. Kommunalt Helse- og sosialfaglig akutt team (HSA-team) er også
organisert under MO Strax-huset. HSA-teamet gir sosialfaglig oppfølging av pasienter
fra MO Strax-husets målgruppe som er innlagt på Akuttposten ved Bergen legevakt.
MO Strax-huset og M31 har også felles/tilgrensende målgruppe og en ansatt fra M31
har fast tilstedeværelse på MO Strax-husets dagsenter en dag i uken.
MO-sentrene på Nesttun og Wergeland ble åpnet 1.juli 2014. Begge sentrene er
organisert under avdeling Psykisk helse, henholdsvis Fana/Ytrebygda og Årstad.
Deres ansvarsområde er å gi rusavhengige aktivitetstilbud, helsetjenester og sosialt
fellesskap. I MO-Nesttun er det poliklinikk for substitusjonsbehandling i samme hus,
men med egen inngang. Tilsvarende er planlagt i MO-Wergeland. Tilbudene i de to
sentrene er innrettet mot noe forskjellige målgrupper, tilsvarende AFRs kategorisering
av faser i et rehabiliteringsløp. MO-Wergelands primære oppgave er å tilrettelegge
for rehabiliteringsklare, dvs. personer i stabil endringsprosess, og legger derfor vekt
på at aktivitetstilbudene like gjerne kan foregå utenfor senteret. MO-Nesttun ivaretar
en mer differensiert målgruppe som også kan overlappe MO Strax-husets brukere.
MO-Nesttun fikk raskt gode besøkstall og fikk derfor kort tid etter åpning vedtak om
28
å utvide åpningstiden til ettermiddager. Nøkkelinformanter og intervjuede tjenester
rapporterer at differensieringen i tilbudene på de to nye MO-sentrene synes fornuftig
da målgruppen har ulike behov. Informantene sier videre at det bør bli opprettet flere
sentre, også i Bergen sentrum. Bergen kommune prosjekterer ytterligere et MOsenter i Eidsvåg. Det er allerede etablert en poliklinikk for substitusjonsbehandling i
bygningen en vurderer.
Parallelt med åpningen av de nye MO-sentrene ble det etablert lavterskel
arbeidsgrupper i regi av Dagsverket, ALF as. To arbeidslag med 10 plasser har oppmøte
på MO Strax-huset to dager i uken og to arbeidslag har tilsvarende oppmøte på
MO-Nesttun. De som møter opp har mulighet til å arbeide inntil fire timer, og mottar
lønn, kr. 50 per time, i kontanter når dagens arbeidsforhold avsluttes. I tillegg hadde
Dagsverket 10 plasser der oppmøte er ved ALF as sine lokaler, tidligere i Øvregaten,
nå i Møllendal. Det viste seg å bli stor rift om plassene i Dagsverket og nærmest daglig
måtte en avvise oppmøtte. Byrådet besluttet derfor høsten 2014 å utvide med fem nye
plasser som et særlig tilbud til brukere som oppholdt seg i Vågsbunnen. Deltakere til
disse plassene har oppmøte i Halvardstuen, Kirkens Bymisjon.
BSBO hadde i forbindelse med planlagt spredning av rusmiljøet økt fokus på renhold
i sentrum. Meldinger om sprøyteavfall ble håndtert av Trafikketaten og Grønn etat.
Det synes som om økt innsats i starten kan ha bidratt til at problemet ikke eskalerte.
I Vågsbunnen har Kirkens Bymisjon tatt ansvar for å oppgradere belysning og rydde i
nærområdet, samtidig som de har arbeidet i tiltakene for å ansvarliggjøre egne brukere.
Denne innsatsen synes å ha begrenset forsøpling i gatene og smauene.
Høsten 2014 fikk NAV sosialtjeneste i oppdrag å etablere tilbud om aktivitet og
fritidsbasert bistand til alle LAR-pasienter i Bergen. Per i dag finnes slike tilbud i to
bydeler, Arna Aktiv og Fritid med bistand i Fyllingsdalen. Det planlegges nå etablering
av baser med byomfattende ansvar og ambulerende tjenester. NAV stat har en
rekke virkemidler knyttet til arbeidsavklaringstiltak og arbeidsutprøving, inkludert
arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). Gjennom kartleggingen ble det klart at APS
plasser som var øremerket LAR-pasienter i Bergen, sto ledige. Flere problematiserte at
terskelen mellom et kommunalt lavterskel jobbtilbud, som eksempelvis Dagsverket, og
de statlige praksisplassene ble for høy. I tillegg ble det påpekt at tiltakenes varighet, 1-2
år i skjermet virksomhet før en utprøves i ordinært arbeid, ikke dekker det behovet for
tilpasning en person har etter flere år i aktiv rus.
29
Oppsummering
og forslag til
tiltak
30
I forbindelse med oppsummering av funn vil det også bli referert til anbefalinger
som er fremkommet gjennom informasjonsinnhentingen.
Kommunens, helseforetakets og politiets samlede innsats mot åpne russcener har
fått mye oppmerksomhet også nasjonalt. Som kartleggingen påviser er den største
russcenen avviklet, samtidig som russcenen i Vågsbunnen har skiftet karakter til en
mer etablert arena for omsetning av rusmidler. Politiets målrettede innsats har vært
nødvendig for at miljøet i sentrum ikke eskalerer. Erfaring fra andre byer i Europa
viser at bruk av formell kontroll i innsats mot åpne russcener er et langsiktig arbeid.
Politiressursene må derfor ikke reduseres i overskuelig fremtid. Tvert imot viser
materialet at den synlige tilstedeværelsen av politi i Vågsbunnen begrenser uønsket
adferd. Naboer og næringsliv etterspør, og ønsker utvidet tilstedeværelse av politi. De
som ønsker hjelp til å bestride forelegg og bortvisningsvedtak i Bergen har mulighet til
å benytte seg av Kirkens Bymisjons gatejuristtjeneste, hvis oppdrag er å bistå personer
som har eller har hatt et rusproblem.
Å opprettholde innsatsen mot forsøpling i områder der rusmiddelbrukere har tilhold
synes viktig. Dette vil også bidra til å dempe konflikter mellom publikum og personer
som gjenkjennes fra rusmiljøet, men som ikke trenger være personer med en adferd
som påvirker områdene negativt.
Oppsøkende innsats overfor de eldre etablerte rusmiddelbrukerne har vært et forslag
fra flere. Det har også vært foreslått å etablere et oppsøkende fagforum. Per i dag
har Kirkens Bymisjon ved Oppsøkende team og MO Strax-huset ved Dagavdelingen
oppsøkende ressurser som benyttes opp mot eldre etablerte rusmiddelbrukere i
Vågsbunnen. I tillegg benytter ulike organisasjoner området til å få kontakt med
rusmiljøet. Om oppsøkende innsats skal styrkes som ledd i å redusere området som
åpen russcene må innholdet i oppdraget være klart definert. Innsats på en så liten arena
bør også være godt koordinert.
Behov for skadereduserende lavterskeltiltak har helt naturlig fått mye fokus i første
fase av arbeidet for å avvikle russcener. Også informantene i denne kartleggingen har
vært opptatt av og har flere forslag til ytterligere tilbud til personer som er i aktiv rus.
Ønske om MO-senter i sentrum har vært mye fremme i den offentlige debatten.
Flere nøkkelinformanter og intervjuede tjenester støtter dette. Hovedfokus synes
likevel å være på behov for flere MO-sentre spredt i ulike nærmiljøer. Det tiltaket
som flest oppgir mangler er et brukerrom. Samtidig problematiseres Sprøyteromsforskriften, og det fremkommer at en heller ikke kjenner til noen pågående innsats for
å endre forskriften. Deler av fagfeltet finner forskriften begrensende i forhold til å levere
et adekvat tilbud. Med de erfaringer en nå høster ved gjennomføring av Handlingsplan
mot åpne russcener foreslår flere å nedsette en arbeidsgruppe i Bergen som kan
utarbeide en mulighetsstudie, for å vurdere helsegevinst og økonomi. Ønsket er et
brukerrom i forbindelse med ett eller flere utvalgte MO-sentre. I den forbindelse pekes
det på at det er viktig at differensiering mellom sentre opprettholdes slik at ikke grupper
i aktiv rus og pasienter i rehabilitering må oppsøke samme senter for å motta tjenester.
31
Samme differensieringen ser mange behov for når bolig er tema. Boliger der det er
mulig å kontrollere besøk og forebygge kriminell aktivitet og vold omtales som et
verdig tilbud, spesielt ettersom bostedsløshet, eller midlertidige boliger er alternativet.
Utfordringene er store. Samlet funksjonsvurdering av deltagere i LAR, viser at mange
har svært dårlig eller kritisk dårlig funksjonsnivå. 65 % scores på rødt (dårlig) eller
blodrødt (kritisk dårlig), herav 15 % blodrødt. (Bergen kommune 2014). Samtidig
må boliger for rehabiliteringsklare også kunne prioriteres med oppfølging for å styrke
mulighetene til en vellykket rehabiliteringsprosess.
Behovet for flere og mer differensierte veier inn i faste aktiviteter og arbeid er
identifisert som et hull i tiltakskjeden. Dette rammer særlig de som ønsker tydeligere
struktur i hverdagen enn et «drop-in» tilbud, men ikke makter overgang til en
ordinær arbeidsplass. Personer med langvarig rusmiddelbruk bak seg trenger mer
enn noe annet forutsigbarhet og trygghet for å kunne bygge seg en ny tilværelse.
Det er da et paradoks at de kun tilbys relativt kortvarige arbeidsutprøvingstiltak fremfor
et permanent arbeidsforhold. Det synes som om en kunne oppnå mer ved å se på
ordninger en allerede har etablert for andre grupper, som eksempelvis varig tilrettelagte
arbeidsplasser (VTA).
Forebyggende innsats er vektlagt i Handlingsplan mot åpne russcener. Gjennom
Hordaland politidistrikts videreformidling til Tidlig Ute (TU) har det vært en høy
aktivitet på området i 2014 og denne trenden fortsetter i 2015 (Utekontakten i Bergen
2015). Det må imidlertid påpekes at den kommunale innsatsen i TU, som inkluderer
Cannabisprogrammet, gjøres innenfor rammene av oppsøkende ungdomsarbeid
og reduserer dette. Utfra kartleggingens beskrivelse av miljøene i sentrum 2015
og kunnskapen om cannabis som det mest brukte rusmiddelet i Europa (EMCDDA
2015) må det vurderes en ytterligere ressurstilførsel til forebyggende virksomhet om
aktiviteten i Tidlig Ute skal opprettholdes på 2014- nivå.
Handlingsplan mot åpne russcener involverer en rekke aktører, statlige, kommunale
og private. I kartleggingsmaterialet er det imidlertid tydelig at en rekke små frivillige
og/eller religiøse organisasjoner, som tidligere rekrutterte personer som oppholdt
seg i Nygårdsparken inn til sine tiltak, har mistet mye av sin kontakt med miljøet.
De etterspør samarbeid og påpeker at de har ubenyttede ressurser, som paradoksalt
nok ofte er bevilget fra kommunen. En koordinerende innsats synes nødvendig om
ressursene skal komme brukergruppen til gode. Det synes også å mangle en møteplass
for drøfting og avklaring mellom instanser som har ulike roller i tråd med planens
overordnede mål, og et bredt sammensatt brukerforum. Artikkelen “Open drug scenes
and overdose mortality - what to do? Report from five European cities “ (Waal, Gjersing
og Clausen 2011) påpeker at større tverrpolitiske og flerfaglige tilnærminger som
varer over flere år er veien å gå. Et brukerforum knyttet spesifikt til dette planarbeidet
ville kunne være en god samarbeidspart for å holde fast i planens fokus som ikke er
samlet innsats i rusfeltet, men avvikling og forebygging av åpne russcener (Bergen
kommune 2012).
32
FORSLAG TIL TILTAKSPLAN
OMRÅDE
INNHOLD
ANSVAR
Formell sosial kontroll
Videreføre politiets
innsatsgruppe sitt arbeid opp
mot synlige rusmiljøer, og
styrke kontrolltiltakene.
Hordaland politidistrikt
Utsatte byrom
Ved behov iverksette
miljøtiltak/utetiltak
i området rundt
lavterskeltilbudene for å
motvirke åpenlys omsetning
og bruk av illegale rusmidler
Kirkens Bymisjon, MO-sentre, ALF AS
Prioritere rydding i områder
der det meldes om forsøpling
grunnet rusrelatert
virksomhet.
Trafikketaten og Grønn etat.
Fortsette månedlig
rapportering om
utviklingstrender i
rusmiljøene.
Operativ gruppe
Formulere et klart oppdrag
for oppsøkende innsats på
åpen russcene.
BSBO
Koordinere oppsøkende
virksomhet i Vågsbunnen.
Kirkens Bymisjon i samarbeid med
Bergen kommune
Etablere et faglig nettverk
for tjenester som driver
oppsøkende sosialt arbeid i
Bergen.
MO Strax-huset, Utekontakten i Bergen
og Kirkens Bymisjon
Etablere byomfattende
arbeids- og aktivitetstilbud
med formål om en
strukturert hverdag.
Etat for sosiale tjenester
Utvikle og ta i bruk varig
tilrettelagte arbeidsplasser,
VTA, for målgruppen
rusmiddelbrukere.
NAV stat/NAV kommune
Opprettholde og
videreutvikle strategien om
differensierte tilbud på de
ulike MO-sentrene og LARpoliklinikkene.
Bergen kommune og Helse Bergen HF
Utadrettet og ambulant
virksomhet, oppsøkende
sosialt arbeid
Tilpasset og differensiert
dagtilbud
33
OMRÅDE
INNHOLD
ANSVAR
Bolig og booppfølging
Opprettholde innsats i
tråd med Boligmelding
2014-2020.
Bergen kommune
Skadereduksjon
Initiere til tverretatlig
samarbeid rundt
mulighetstudie, –
«Brukerrom i MO-senter
Bergen».
BSBO
Forebygging
Vurdere ressursinnsats ift.
forventet aktivitetsnivå i
Tidlig Ute.
Byrådsavdeling for helse og omsorg
Opprettholde innsats
oppsøkende ungdomsarbeid.
Utekontakten i Bergen
Etablere en bredt
sammensatt
referansegruppe, herunder
brukerorganisasjoner og
ideelle organisasjoner,
med mandat knyttet til
Handlingsplan mot åpne
russcener.
BSBO
Utvidet tilnærming til
arbeidet
34
Referanser
Youth, risk and rapid assesment: a new model for
community social work assessment? European
Journal of Social Work, 2008
Berg, Else Kristin Utne, and Jane Mounteney
http://korusbergen.no/sitefiles/13/dokumenter/
Artikkelfiler/ForeVar-rapportBergen02-14.pdf
(accessed juni 2015)
Flesland, Liv, and Randi Vartdal Knoff
Hurtig kartlegging og handling - manual. revidert
utgave. Stiftelsen Bergensklinikkene, 2014
Berg, Else Kristin Utne, and Liv Flesland
Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert
rehabilitering ved opioidavhengighet. 2010
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/
Attachments/100/IS-1701-Legemiddelassistertrehabilitering-ved-opioidavhengighet.pdf
(accessed juni 2015)
Helsedirektoratet
Bergen kommune. Byrådssak 244/12 Oppfølging
av Handlingsplan mot åpne russcener. 2012
http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/
bksak/2012/BEBY/2012072288-3514504.pdf
(accessed juni 2015)
—. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 20112016. 2010
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/
archive/00120/Ruspolitisk_strateg_120297a.pdf
(accessed juni 2015)
—. Boligmelding 2014-2020. 2014
http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%
5C0%5CVEDLEGG%5C2014279783-4762360.pdf
(accessed juni 2015)
—. BrukerPlan 2014 i Bergen kommune. 2014
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/
archive/00213/BrukerPlan_Bergen_2_213792a.pdf
(accessed juni 2015)
—. Byrådssak 380/14 Statusrapport for
Handlingsplan mot åpne russcener. 2014
http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/
bksak/2014/BR1/2014359325-4794891.pdf
(accessed juni 2015)
EMCDDA explores new dynamics and dimensions
of Europe’s drugs problem. 2015
http://www.emcdda.europa.eu/news/2015/4/newdynamics-of-europes-drugs-problem (accessed juni 2015)
European Monitoring Centre for Drugs and Drug
Addicition (EMCDDA)
Føre Var – Rustrender i Bergen 02/14. Edited by
Kompetansesenter rus – Region vest Bergen –
Stiftelsen Bergensklinikkene. 2014
Statusrapport april 2015. Følgeevaluering av
politidistriktets innsats mot åpne russcener.
Politiet, 2015
Hordaland politidistrikt
Statusrapport desember 2014. Følgeevaluering
av politidistriktets innsats mot åpne russcener.
Politiet, 2014
Hordaland politidistrikt
Rusmidler i Norge. 2015
http://www.sirus.no/publikasjon/rusmidler-i-norge/5narkotika/ (accessed juni 2015)
Statens institutt for rusmiddelforskning.
Mobilisering for et bedre liv. Kartleggingsrapport
om boligsituasjonen til personer over 30 år med
alvorlige rusproblemer. 2013
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/
archive/00179/straxhuset_rapport__179019a.pdf
(accessed juni 2015)
Torjussen, Hugo
Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer
i Bergen sentrum. 2008
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/
archive/00036/Unge_med_tilknytning_36702a.pdf
(accessed juni 2015) Utekontakten i Bergen
—. Kartleggingsrapport om åpne russcener i
Bergen sentrum Delrapport 1, juni 2014. 2014
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/
archive/00209/HKH_rus_209045a.pdf
(funnet juni 2015).
35
Årsrapport 2014 for Tidlig Ute. 2015
Utekontakten i Bergen.
Open drug scenes and overdose mortality – what to
do? Report from five European cities. 2011
Waal, Helge, Linn Gjersing, and Thomas Clausen
Open drug scenes; responses of five European
cities. Edited by BMC Public Health. 2014
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-245814-853.pdf (accessed juni 2015)
Waal, Helge, Thomas Clausen, Linn Gjersing,
and Michael Gossop
Nygårdsparken, ingen muligheter for «kvikkfiks».
Edited by Hordaland Politidistrikt. 2011
https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/hordaland/
Vedlegg_1255.pdf (accessed juni 2015)
Ørn, Morten
36
UTEKONTAKTEN I BERGEN
StrømgAtEN 10, 5008 Bergen
utekontakten@bergen.kommune.no