Document

Transcription

Document

Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Kommunestyret
Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset
20.04.2015
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.
Senja Avfall er invitert til å orientere om den nye avfallsordningen.
Åpen talerstol
I forkant av kommunestyrets ordinære møter gjennomføres det inntil 30 minutter offentlig
spørretime, det vil si anledning for enhver innbygger i Dyrøy kommune til å stille spørsmål
og/eller gi innspill til kommunens ledelse. Kommunestyrets medlemmer skal ikke bruke ”åpen
talerstol”.
Innlegget bør være kort og ikke over 3 minutter. Ordføreren avgjør hvem som skal besvare
spørsmål. Det gis anledning til å stille ett oppfølgingsspørsmål, men det skal ikke legges opp til
debatt.
Saker som tas opp må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens
innbyggere. Innlegg/spørsmål under åpen talerstol skal sendes skriftlig til ordføreren senest tre
dager før møtet.
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Arkivsaksnr
Saker til behandling
PS 8/15
Referatsaker
RS 2/15
Årsrapport / Årsregnskap 2014 - Skatteregnskapet i
Dyrøy
RS 3/15
Muntlig orientering om kystsoneplan Midt- og SørTroms
RS 4/15
Muntlig orientering om mobilutbygging i området
Skøvatnet
2015/121
Saker til behandling
PS 9/15
Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet
"Byregionen Finnsnes - samspill mellom by og bygd"
2015/114
PS 10/15
Dyrøy boligstiftelse - Vedtektsendringer Dyrøy
Boligstiftelse
2013/276
PS 11/15
Næringsfyrtårn 2015
2015/116
PS 12/15
Utvikling og drift av Espenes Industriområde
2011/156
PS 13/15
Plansystem - Dyrøy kommune
2013/608
PS 14/15
Forslag til kommuneplan samfunnsdel - Dyrøy kommune
2013/608
PS 15/15
Etablering av felles plankontor for kommunene Berg,
Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken
2013/255
PS 16/15
Renovering av gulv i Nordavindshagen
2015/105
PS 17/15
11/150 Kjøp av tilleggstomt, Brøstadveien
2014/380
PS 18/15
Anmodning om økonomisk kompensasjon for bortfall av
festeavgiftinntekt 2014 - Dyrøy menighetsråd
2012/61
Randi Lillegård
ordfører
Sakertilbehandling
PS8/15Referatsaker
Dyrøy kommune
Dyrøy kommunestyre
Deres ref.:
Vår ref.:
2015/121
Saksbehandler:
Aud Moan Kastnes, tlf.: 455 16 752
Klassering:
200
Dato:
17.03.2015
Årsrapport / Årsregnskap 2014 - Skatteregnskapet i Dyrøy
Herved legges årsrapport og skatteregnskap 2014 frem til orientering.
Med hilsen
Aud Moan Kastnes
skatteoppkrever
Vedlegg
1 Årsrapport 2014
2 Årsregnskap 2014
3 Årsrapport 2014 - Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll
4 Kontrollrapport 2014 - Skatteetaten
Postadresse:
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
E-post: postmottak@dyroy.kommune.no
Besøksadresse:
Dyrøytunet 1
www.dyroy.kommune.no
Telefon:
77 18 92 00
Telefaks:
77 18 92 10
Bank:
4796 07 00003
Org.nr.:
864 994 032
rfi
tu din b.rndoBhjd
Arsrapport for 2014
Skatteoppkreveren
Dyroy kommune
Arsrapport 20 l4ldato: 26. 1.20 I 5
Skatteoppkreveren i Dyroy
i
lnnhold
Generelt om skatteoppkreverens
1.
virksomhet...
...............'..3
2.
3.
lnnrordring av krav
3.1
..................6
Restanseutviklingen................
........................................6
3.1.1 Totale restanser og berostilte krav...............,.....
3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser............................................6
......................................7
3.1.3RestansereldreAr..................
3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfolgingen for eldre er... ........................................7
Det har ikke vart betalingsaktivitet pa restansen i2014...-.........Fei|! Bokmerke er ikke detinert.
effektivitet.........
31.12.2014..........
forhold...
3.2
.................7
lnnfordringens
pr.
....................-..........7
3.2.1 Vurdering av kontorets resultat
.......................................8
3.2.3 Omtale av spesielle
3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for a bedre effektiviteten i innfordringen ....................................-.8
3.3
Samamskompetanse................
4.
...............8
Arbeidsgiverkontroll
..................8
arbeidsgiverkontrollen..,.............
..................-.......8
4.2 Planlagte og gjennomforte kontroller.............
.................8
4.3 Resultaterfraarbeidsgiverkontrollen......................
Feil! Bokmerke er ikke definert,
4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen .......,......,.
......... Feil! Bokmerke er ikke definert,
4.5 Samarbeid med andre kontrollaktorer....,
......-..-,........... Feill Bokmerke er ikke definert.
4.6 Gjennomforte informasjonstiltak
4.1 Organisering av
Arsrappon 20 I 4/dato : 26.1.201 5
SkatteoppkeYeren i
Dlrsy
1.
Generelt om skatteoppkreverens virksomhet
1.1 Skatteoppkrevertontoret
1.1.1 Ressurser
Ressursfordeling
Arsverk
Antall arsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet
til skatteooDkreverfunksionen i reqnskaosAret
Ressursbruk ved skatteoookreverkontoret. fordelina av arsverk
Skattereqnskap
lnnfordrino av skatt oq arbeidsqiveravqift
lnformasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige
oq reqnskapsforere/revisorer
Skatteutvalq
Administrasjon
(Andel fordelt skal vare 100 %)
0,60
%-andel
fordelt
100 %
0,20
0,25
0.10
0,02
0.00
0,03
Sum
33Yo
42%
16Yo
3%
0%
5o/o
100
%
1.1.2 Organisering
Dyroy kommune er organisert som en to-nivi kommune med egne enheter.
Okonomikontoret har 3 stillinger ved kontoret. Okonomileder er ogsi en del av den sverste
administrative ledergruppa i kommunen og kontoret har ogsi noen IT-oppgaver i organisasjon.
Skatteoppkreverfunksjon er administratilt underlagt okonomiavdelingen og den faglige biten
er underlagt Skau Nord.
Regnskapskontrollor er faglig underlagt skatteoppkreveren.
De skatterelaterte oppgavene utfores av Aud Moan Kastnes som ogsi har den formelle
skatteoppkreverfunksjon. Ved fraver utfores daglige regnskapstransaksjoner av May
Ludvigsen.
For attestasjon og anvisning i Sofie er det 3 personer med tilgang, hvorav 1 giennom
kommunesamarbeid. For autorisering i bank er det 2 personer.
Alt av utbetalinger blir manuelt attestert av en 2. person.
1.1.3 Ressurser og kompetanse
Det har ikke vrert endring i resursene ved kontoret i 2014. Gjensidig samarbeidsavtale med
Sorreisa kommune stir fortsatt ved lag. 12014 har Ssrreisa bidratt i forbindelse med ei
innfordringssak.
For ovrig er samarbeidet mellom de ovrige kommunene i Midt-Troms region meget god.
1.2 lnternkontroll
Rutinebeskrivelse ble oppdatert i 2014.
Nir
det glelder internkontrollen si er kontoret lite og oversiktlig og rutinene er gode.
Forbedringspunkter skjer underveis.
Arsrapport 2014/datot 26.1
.2015
Skatteoppkreveren i
Dlroy
1.3 Vurdering av skatteinngangen
1.3.1
Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsiret
2013
Sum innbetalt skatter oq avqifter
Okninglreduksjon
2013t2014
2014
76 696 842
4 548 571
81 245 359
Okning pi 4,5 mill. (5,9%) er 833 tusen mindre enn hva okningen var fra 2012-2013.
1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen
Ar
Sum innbetalt
skatt og avgift
i regnskapsiret
Budsjett
Kommunens 6)aingl
t{edgang (-)
andel
Ditr
Bu&jett
reonskao
/
2013
76 696 842
20 081 983
848 713
19 700 000
381 983
20L4
81 245 359
20 895 676
813 593
20 500 000
295 676
Kommunens skning, 4,1 Yo, ble 1,8% lavere enn okningen pA totalt irmbetalt skatter og
avgifter.
I forhold til kommunenes budsjett for 2014 ble okningen
Fordelingsprosenten har i 2014 vr;rt 28,7
%o
1,570.
som er 0,4Vo lavere enn for 201 3.
For de andre skattekeditorene ble resultatet slik:
Ar
Fylket
Statens
andel
Folketrygden
4439&
2013
4 382 558
25 7a8 327
26
2014
4 722 704
25 96s 418
28 661 561
Tabellen viser at staten og folketrygden
til
sammen frkk 3,4
mill. av den totale okninga pi 4,5
mill.
1.4
Skatteutualg
Kontoret har ikke behandlet ssknader til skatteutvalget i 2014 og har heller ikke mottatt vedtak
fra utvalget pi ettergitte restanser.
2.
Skatteregnskapet
2.1
Avleggelse av skatleregnskapet
Skatteoppkreveren i Dyroy kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er fort, avstemt
og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for
skatteoppkrevere $ 3-1.
Arsrapport 20 t 4/dato : 26 -l -2015
Skatteoppkeveren i Dyroy
5
Det er i 2014 ikke mottatt pilegg om regnskapsforingen, rapporteringen og avleggelsen av
skatteregnskapet fra regional kontrollenhet.
Arsregnskapet for 2014 folger som vedlegg til irsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren.
2.2 Margin
2.2.1
Mrrgit for inntektslret 2013
lnnest6ende margin for inntektsiret 2013, pr.
For mye avsatt margin for inntektseret
31.10.2013
2013
kr
920 877
kr
920 873
Marginprosent
Prosentsats marginavsetning: 12 V". Gyldig fta: 1.7. 1996
2.2.2 Margin for inntektsAret 2014
Marginavsetning for inntektsiret 2014, pr.
31 .12.
2014
kr 7 999 809
Gjeldende prosentsats marginavseting: 12"/o. Gyldig fra: 1.7.1996
2.23 Kommentarer til marginavsetningen
Resultatet av marginoppgioret for skatteavregringen 2013 var et overskudd
er ca 200 tusen mer enn for Arene 2012 og20ll.
Kommunens andel utgiorde ca 270 tusen.
Marginprosenten foreslAs allikevel uendret for 201 5.
Arsrapport 2014/dato: 26. I .201
5
Skatteoppkeveren i Dyroy
pi
939 tusen som
3.
Innfordring av krav
3,1 Resfanseutviklingen
3.1.1 Totale restanser og berostilte krav
Restanse
31.12.2014
Skatteart
Sum restanse
pr. skatteart
Arbeidsqiveravgift
Artistskatt
Restanse
Herav
berostilt
restanse
Herav
berostilt
31.',t2.20',13
Endring i
restanse
Endring i
Reduksjon G)
Okning (+)
Reduksjon
berGtilt
restanse
reslanse
31.12.2013
31.12.2014
c)
Okninq (+)
0
0
0
0
0
0
+
67 415
0
+
41 123
0
0
0
2 237 062
24 &5
0
74 075
0
58 130
1 590 756
58 130
+ 646 306
0
29 574
4 929
0
+ 34 449
0
0
0
39 626
0
0
0
0
0
0
270 651
0
203236
0
41 123
0
0
0
0
0
0
0
15 419
1591
t2 237
1591
fellesooooior
0
Kildeskatt
Restskatt
Restskatt person
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1811 149
s6 s39
1 306 083
s6 s39
+ 505 066
0
0
0
0
Sum restanse
diverse krav
2 237 062
58 130
1 590 756
58 130
0
0
0
0
+ 646 306
0
0
0
inkl. diverse krav
2 237 062
58 130
1 590 756
58 130
+ 646 306
0
3.1.2 Kommentarer
til restansesituasjonen
Forsinkelsesrenter
Forskuddsskatt
Forskuddsskatt
person
Forskuddstrekk
Gebyr
lnnfordrinqsinntekter
0
+ 3 182
lnntekt av summarisk
Diverse krav
Sum restanse
pr, skatteart
og utviklingen i restanser
Som oversihen viser si har det vrert en okning i restansene i2014. Akl;iryen pi restskatt
person skyldes en restanse pi 515 000 som er inne til ny lignings-behandling grunnet oppgitt
feil i lsnnsinnberetningen. Den store endring for inntektsf,rene 2007 - 2011 med restanse pi
flere hundre tusen som oppstod i 2013, er fremdeles en vesentlig irsak til den totale restansen.
Vi
hadde ingen nedsettelse av pensjonsgivende inntekt i 2014 og heller ingen avskrevne eller
ettergitte kruv.
Utviklingen i sum utlignet skatt for inntektsiret 2012 - 2013:
Sum utlignet skatt for inntektsiret
Sum utlignet skatt for inntektsiLret
2012:
2013:
66,9
70,3
mill.
mill
Antall s/y: 910
Antall s/y: 896
Okning i utlignet skatt pi kr 3,4 mill og nedgang i antall skattey'tere med 14.
For arbeidsgiveravgift hadde vi en okning fra20l3- 2014 med kr 162 623.
Anrapport20l4/dato'.26.1-2015
SkatteoppkevereniDlroy
3.1.3 Restanser eldre
ir
lnntektsar
Sum restanse
(debet)
2009
"Restskatt
2 437
2012
2011
2010
Herav skatteart
-
11 0'16
17 246
1 305 271
1998
3.1.4 Kommentarer
-
person"
6'l
11 016
tt 240
til restanser og restanseoppfolgingen for eldre
ir
Antall kmv som var foreldet pr. 31.12.2014:. 0
Samlet belop pi krav som var foreldet pr. 31.12.2014: 0
Restansen fra 2009 og tidligere (1998) er betydelig og har okt med ca 82 tusen i forhold til
forrige ar. Det er 5 skatteytere som star for restansen pe 1,3 mill og det er kun en som har en
betalingsaktivitet. For arene 2010 - 2012 er det en nedgang i restansen med ca 165 tusen.
3.2 lnnfordingens effektivitet
3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.2013
Kommunenr:
Styringsparameter
1926
Resultat pr.
31.12.2014
Resultat-krav
Diff
Restskatt for personlige skatgtere (2012)
100,00
96,3
3,7
Forskuddsskatt personlige skattytere (201 3)
't
00,00
99,0
1,00
Forskuddstrekk (2013)
100,00
100,0
0,00
Arbeidsgiveravgift (2013)
99,78
99,90
-0,12
Restskaft (201 2) Upersonlige
r
00,00
99,0
r,00
Forskuddsskatt (201 3) Upersonlige
r
00,00
99,9
1,00
99,9
75,0
24,93
lnnbetalt skatUavgift av sum krav siste
skatteJaYgiftsart
ir, fordelt pi
6.2 b) lnnfordret Restskatt Person, av sum krav til
innfordring siste ar (inntektsarct 20121
Tabellen er sakset fra resultatrapporteringen pr 31.12.2014 fra Skatt Nord og viser at vi ligger
bra an i forhold til kravet som var satt for vir kommune.
fusaken til restanse pi arbeidsgiveravgift skyldes konkursbo.
3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat
Ingen spesielle tiltak i 2014.
Vi
har hatt 5 utlegg i 2014 hvor av
I for en annen kommune.
Ingen tvangssalg men 2
konkurser.
fusrapport20l4/dato;26-l-2015
SkatteoppkrevereniDyroy
8
3.23 Omtale av spesielle forhold
Vi har ikke ytt bistand til andre kontor i 2014 men antallet av skatte(lignings)-relaterte
henvendelser til kontoret er fremdeles veldig mange.
3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for
i
bedre elfektiviteten i innfordringen
Ingen spesielle tiltak.
3.3 Samamskompetanse
Denne kompetansen er
seg
4.
i
viktig i forhold til at man kan vare raskt ute med tiltak der dette viser
vere nodvendig.
4.1 Organisering av arbeidsgive*ontrollen
Dyroy er med i Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll som bestir av kommunene Bardu, M6lselv,
Ssrreisa Tranoy, Torsken, Berg og DyT oy. Ibestad har ikke fast avtale men kjsper tjenester
etter behov.
Det er administratifi rad (AR) i Midt-Troms som utgisr styre for kontrollsammbeidet og som
har arbeidsgiveransvar samt ansvaret for regnskap og budsjett.
Skatteoppkreveme i medlemskommunene utgior det faglige uwalget for kontrollsrene. Det
faglige utvalget velger selv leder for en 2 irsperiode. For 2014-2015 er det MAlselv som
irmehar denne rollen.
Kontoret er i kommunehuset i Sorreisa og hele 2014 har vert bemannet med 2 kontrollsrer.
4.2 Planlagte og giennomforte kontroller
Antall planlagte kontroller for 2014: 2
Som utglor 4,37o av totalt antall leverandsrer av LTO i kommunen.
Antall giennomfsrte kontroller 2013: 2
Som utgior 4J47o av totalt antall leverandsrer av LTO i kommunen.
4.3 Resultater fn arbeidsgive*ontrollen
I de kontrollene som var gjennomfsrt ble det avdekket mangler som resulterte i endringsforslag
av okt inntektsgrunnlag med kr 91 422 og okt avgsftsgrunnlag med kr 58 845.
Anrapport 20 I 4/dat
o'. 26.1
.2015
Skatteoppkreveren i Dyroy
4.1 Vurderlng av atbeidsglver*onrollen
Se egen
lrsrapport fi'a MTAK
4.5 Samafteid
med andre
kontollalrtsrcr
Ikke noe fast samarbeid.
4.6 Gjennomforb inlormasionstlltak
Det har ikke vert organisert noen formelle informasjonstiltak mot arbeidsgivere eller
regnskapskontor.
Uformell informasjon skjer pr telefon og til kommunens eneste regskapskontor er det et
meget bra sarnarbeid med giensidig informasjon.
Brsstadbom, 26.1.2015
<_
Vedlegg: A.rsregnskapet for 2014 - signert av skatteoppkreveren
Arsrapport20l4/dato:26.1.2015
SkatteoppkrcvereniDlrsy
Arsregnskap - kommune - sammendrag
Utvafgskriterier Komm
nr:
'1926' ,
Ar:
'2014' , Hovedbokslype : 'k'
Valgt
lr
Fonigo Ar
8 3(X 337
Ukvider
Sftyldlg skatek editororE
lnnesiionde margin
-13157
-5 607
-7 650189
-1
-1
Udisponert .€sldlat
0
0
Sum
-6711
A.beilsgiwrav0n
-1
Selskapsslat
lnnfo.dring
{t
Sum
t
Fonctygden - arb€idsgiverawifr
Fodelt til Folketyoden - medhmsawi[
Fodelt
8,ll
126
6
-1 150 0,l8
/t9
3,(t
-855
6,r94
245 350
.78 546 842
7,{l ,t60
0 578 837
2192010'l
19 865 127
6
172270,
tl Fykeskoomun€n
578 8it7
.65t?3792
3A 124
R9naea
Fodsh
1&
-72 7@312
PelsonIgs skatteyte.e
1d)
-22.143
-7 990 809
Styldig andr6
,. 362 56E
Fodelt til komrnunen
20 E05 676
20
oEi 983
Fordslt iil Stator
26 965 418
25
7U
uM€lt
327
0
0
Sum
8i 2{5 359
zO OgG 8,a2
tdlt
0
0
l(rav som er
Sum
7 878
-291 070
L;fffi
Dato: 26.01.2015 - 12.43
Arsregnskap - kommune - sammendrag
side
1
Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll
Org.nr.912 658 694
Ett interkommunelt samarbeid mellom
Bardu, Berg, Dyroy, Milselv, Serreisa, Torrken og Traney
Arsrappoa 2011
Resultat 2014:
Ar
Kommune
Kommune
Antall
rapponer
Dr.
Antall
Gnmnlag
LTS,
AGA
Grunnlag
inntekt
Personal-
Totatt
listcr
belop
k
oDDgaver
2014
20t4
20t4
2014
20t4
20t4
2014
t922
Bardu
t0
4',1
432.59s
1929
1926
1924
1925
192'l
Berg
2
t7
u6.5s3
1928
23.t45
t;192.9s9
2t0.647
Dyroy
1
5
Milselv
t4
1.412;t36
Ssrreisa
5
55
2
Transy
Torsken
I
2
53
2r.120
9
E.000
E5.34',1
36
188
2;144.149
3.2t0.621
Til
0
44.',!20
1.12
t.668
22.360
0
2.270.2'14
846.553
233.792
2-556.764
0
21.t20
93.347
67.080
6.021.850
sammen
Tabellen ovenfor viser oversikt over avholdte kontroller i
&t
interkommunale samarbeidet.
pi gnrnnlag arbeidsgiveravgift sen& til Skaft nord for behandling.
Grunnla[ inntekt = Endringsforslag pi gunnlag inntektsforslag sendt til Skatt nord for behandling.
Personalliste-kontroller med gebyr innfort i 2014 og s€ndt til Skatt nord for behandling.
Grunnlag AGA = Endringsforslag
Det er i 2014 avholdt tilsammen 36 kontroller. Nytt av eret er personallistekontroller som ble innfsrt i
2014. Ved samtlige kontroller har vi avdeklct mangler og feil i personallisteboka og dette har gitt oss
inntrykk av at virksomhetene/bedriftene tenger informasjon og veiledning samtidig som vi etter hvert
har bli$ gode pt gjennomforing av disse kontrollene.
Foruten fersonallitekontrollene er vi i Midt-Troms Arbeidsgiver*ontroll stolt av at de andre kontsollene
vi har gjinnomfort i 2014 er avdekkingskontroller. Dette er kontroller som krever en grundigere
gjennomgang og er mye mEr omfattsnde, bide av tid og ressurser.
Aret 2014 startet med at vi i Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll fikk pe phss vedtekter for virksomheten.
ordningen vir har vzert styrt etter gsmle vedtekter i god tro, og etter en grundig giennomgang av gamle
mailer ig brev ble det i Midt-Troms regionrid fasSlitt at de gamle vedtektene fortsaft var gieldene.
Dette er-vi som jobber i ordningen fomoyd med, da det hadde vert lite grennomforbart for ordningen i
leve med de nye vedtektene som ble forcslAtt.
Den 9. april hadde vi bessk av revisorene Ottal J. Johnsel og Sten T. Grodal fra Skatt nord. Denne
kontrollin bygget pa instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverkontor. For Midt-Tmm-s
Arbeidsgiveikintroll ble det ikke utstedt pilegg som gis ved brudd pl lover, forskrifter ellcr instruks for
6vrig.
Vi hidde en gmndig giennomgang av rutiner og revisorene takket
oss etterpi for et hyggelig og
konstrukti!'t m6te.
B€ssksadr€ss€: Storyeien 20, 93 0 Soneisa
Regnskapskontrollfl: lnger Ge,seth Hov Mobil nr. 915 68E25 E-rBiL inser-hov@soqCiss.kgmpune.no
neirrsrapsronrotror: Jaile Jakobsen Mobil ff. 915 64129 E-mail: iarleiakobsen@sont"isakommun-no
1
Midt Troms Arbeidsgiverkontroll
pa den edige Nkk-konferansen for regnskapskontrollorene- Denne
konferansen er nyttig med tanke p& informasjon og ikke minst med knytte kontakt til andre
Vi har i lopet av iret vert
i
regnskapskontroilorir. Det a utv;ksle erfaxinger med andre i samme jobbsituasjon er for oss larerikt og
positivt.
Skatteetaten har i 2014 innfurt et nytt rapporteringssystem med navnet Koss. Dette skal brukes av alle
regnskapskontrollorene i Norge. lnnforing av dette systemet har vi fiitt ved et 3{agers kurs i Tromss.
Vivar i utgangspunkEt meget positiv til Koss og brukte flere uker pe e setie oss irm i dette, etter
oppfordring fra Skatteetaten. Vi har smertelig erfare at ikke alt 96r pA skinner. Etter utallige
hinvendelser til Skatteetaten med tanke pA A ft tatt systemet i bruk er vi fremdeles ikke oppe og gir.
Dette er noe vi ikke hadde trodd i utgangspunktet, men er ni forespeilet al dette skal pe phss snarest.
Midt-Troms Adeidsgiverkontroll er som mange andre regnskapskontrollorer i Norge blitt informert om
overforing av skatteoppkreverfunksjonen til stalen. Dette vil medfore at vi sannsynligvis ikke harjobb
lengre enn til utgangen av 20'15. Dette erjo en uheldig situasjon vi er havnet i, samt at vi fra februaf
2015 er informert om at vi ikke lenger har virt lille kontor. Ssrreisa kommune har behov for mer plass
til sine ansatte. Dctte vil medfore flytting for oss og vi er for tiden pijakt etter nye lokaler'
Ssrreisa, 13.01.2015
,lrar,rArdi
Inger Girseth Hov
Dagliglede,r
+p/
o
Sakb€handter
Oer€s
dato
Hugo Fagerno
Skatteetaten
Tetefbn
9156
y
15. fubruar 2015
D€rcs
refrranse
62
$
Kommunestyret i Dyroy kommune
Dyroytunet I
Vlr dato
ret an,e
2075/11528
Var
ovaov K3r./ri\{ui,E
9311 Brsstadbotn
FEB
2Oi5
Kontrollrapport 2014 vedrsrende
skaff eoppkreverfunksj o nen for
1.
Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
Skarteoppkrevercns ausvar og myndighet folger av "lnstruks for skatteopphwere" av 8. april 2014.
Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkeveme i saker som
vedrorer skatteoppkreverfirnlsjonen, og pliher A ye veiledning og bistand i faglige sporsmil.
Skattekontoret ssker glennom mil- og resultatstyring i legge til rette for best mulig resultater for
skatteoppkreverfunksjonen. Gnrnalaga for skattekontorets string av skatteoppkreverfunksjonen er
"Instruks for skaltekontorenes stlning og oppfolging av skatteopplceveme" av l. januar 2014.
Grunnlaget for skatteko orets kontroll av skatteoppheverfunksjonen er "lnstruks for skattekontorenes
kontroll av skatteoppkeveme" av I . februar 201 I .
Skattekontoret har ansvaret for A avklare at skatteoppkeverfimLsjonen utrves tilfredsstillende
henhold til gieldende regelverk pl folgende omr6der:
.
o
.
o
i
Intern kontroll
Regnskapsfming, rapportering og avleggelse av skattercgnskapet
Skatte- og avgiftsinnlceving
Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkeverfunksjonen. Skatteetaten utfsrer oppgavene
med kontroll av skatteoppkreverfirnksjonen.
2.
2.1
0mskatteoppkreverkontoret
Bemanning
Postadress€
Eesrksad resse:
Postbok 6310
Se
9293
TDm!.
skathod@slitteetatan.no
www-itattertat n-n6
etler ring 800 80 000
Sentrahord
800 80 000
Teteh|(s
0rg. nri 974761076
3.
MiloppnAelse
3.1
Skatte.ogavgiftsinngang
Skatteregnskapet for Dyroy kommune viser per 31. dermber 2014 en skatte- og avgiftsimgangr til
fordeling mellom skattekeditorene (etter fradrag for avsetning til margin) pi k 81 245 359 og
utestriende restansel pA k 2 237 062, herav berostilte krav pA k 58 I 30. Skatteregnskapet er avlagt av
kommunens skatleoppkrever 26. januar 20 I 5 .
3.2
Innkrevingsresultater
Vi har gjennomgitt imkrevingsresultatene per 31. desember 2014 for Dyroy kommune.
Sarskilt merknad til innlcevingsresultaten€: Skattekontoret er tilfreds med skatteoppkeverens svart
gode innkrevingsresultater for 20 I 4.
3.3
Arbeidsgiverkontroller
Skatteoppkeveren for Dyroy kommune er tilsluttet den interkommunale kontrollordningen MidtTroms arbeidsgiverkontroll (MTAK).
Resultater for den interkommunale kontrollordningen per 31. desember 2014 viser folgende iht.
4.
Kontroll av skatteoppkreverfunksionen
Skattekontoret har i 20 I 4 ikle gi ennomfort stedlig kontroll av skatteoppkeverkontorct. Sisre stedlige
konrroll ble avholdt 20.-21. mars 2013. Stedlig kontrcll for omddet arbeidsgiv€d<ontroll ble avholdt
ved Ssrreisa skatteoppkeverkontor 9. april 2014.
Skattekontoret har i 2014 i tillegg giennomfort kontorkontmll av skatteoppkreverkontorct for
omddene intem ko roll, skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll.
Skatteoppkrcverkontoret har gilt tilbakemelding
1
2
Sum innbetak og lordelt til skanekreditorene
Sum 6pne (ubetalte) forfalte debetkrav
pi
anbefalinger som er gitt.
5.
.
Resultatavutfsrtkontroll
Intem konffoll
i
Basert pi de kontrolleoe som skattekontoret har glennomfort, har vi avdekket fslgende svakheter
skatteoppkreverens overor&rede inteme kontroll, hvor gjeldende regelvert ikke er overholdt:
Skatteopplcreveren har ikke utarbeidet virksomhetsplan for 2014,
skatteoppkrevere" $ 2-9 pkt.I og 2.
jf,
lcravet
i
"Instrulcs
for
Utover da som er pipelt, er det ikke avdekket andre veseirtlige svalleter i skatt€opphevef€rls
overordaede inteme kontroll.
.
RegtskaNering, rqportering og avleggelc av skdtercgnskop
Basert pi de kontrollene som skattekontorEt har giennomfort, finner vi at rcgnskapsfuringen,
rapporteringen og avleggelsen av skatteregoskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende
regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsiret.
o
Skaae- og avyifrsinnkrcviag
pi
de konhollene som skattekontorct har glennomfsrt, finner vi at utfsrels€n av
innkrevingsarbeidet og oppfslgingsn av rcstansene i det alt vesentlige er i samsvar med gleldende
Basert
regelverk
o
Arbeidsgiverkontoll
pi de kontsollene som skattekontoret har giennomfsrt, filaer vi at utforclscn av
arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsnar med gjeldende regelve* og utfores
tilstrekkelig omfang.
Basert
6.
i
Ytterligereinformasjon
I fortindelse med kontroll av arbeidsgiverkontrollordaiogen er da sendt inn kontollzpport til Dyrsy
skatteoppkreverkontor
27 .
mai 2014.
Vennlig hilsen
Gr"P€;d;
Gsril Heitmarn Kristoff(
Av d e lin gs di r ela a r I nnkrev i n g
Skatt nord
Kopi til:
o
e
o
Konlrollutvalget for Dyroy kommune
Skatteoppkreveren for Dyroy kommune
Riksrevisjonen
kd/,(q*,
I
Marita Ryeng
t
RS3/15MuntligorienteringomkystsoneplanMidt-ogSør-Troms
RS4/15MuntligorienteringommobilutbyggingiområdetSkøvatnet
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
Dyrøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/114
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
11.03.2015
Saksframlegg
Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet "Byregionen Finnsnes - samspill
mellom by og bygd"
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
9/15
Møtedato
20.04.2015
Vedlegg
1 Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet Byregion Finnsnes - samspill mellom by og
bygd
2 Kortversjon samfunnsanalyse 01 03 2015
Saksopplysninger
Det vises til vedlagte skriv datert 4.3 15, der Lenvik kommune inviterer Dyrøy kommune til
deltakelse i fase II av prosjektet «Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd».
Det vises i tillegg til tidligere presentasjoner av prosjektet i formannskapsmøte 27.11 14 sak
113/14, samt kommunestyremøte 16.02 15.
Nærmere redegjørelse for prosjektets fase II fremgår av vedlagte invitasjon.
Administrasjonens vurdering
På bakgrunn av prosjektets fase I er det utarbeidet en omfattende samfunnsanalyse om MidtTroms-regionen. Den er på totalt 147 sider og beskriver bl.a. forhold som befolkningsutvikling,
arbeidsmarked, kommunikasjon/infrastruktur, næring mv. Denne rapporten legges ut i sin helhet
på kommunens hjemmeside under «Informasjon og planer».
Det er i tillegg utarbeidet en kortversjon som følger som vedlegg.
Lenvik kommune ser på bakgrunn av samfunnsanalysen at følgende prioriterte temaområder kan
vektlegges i fase II.
 Tydelig næringsfokus
 Utdanning/kompetanse
 Rekrutterings/integreringsstrategier
Prosjektleder for Byregionprogrammet, Ragnvald Storvoll, er invitert til kommunestyrets
behandling av saken, og kan gi en nærmere redegjørelse for prosjektet hvis dette er ønskelig fra
kommunestyrerepresentantene.
På bakgrunn av ovennevnte tilrår rådmann at Dyrøy kommune fatter slikt vedtak.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Dyrøy kommune vedtar deltakelse i fase II i byregionprogrammet, sammen med Lenvik.
2. Samfunnsanalysen med prioriterte temaområder legges til grunn for arbeidet i fase II.
3. Det fremlegges egen sak om kommunal egenandel til prosjektet når tilsagn foreligger fra
Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
Kortversjon
Foreløpig samfunnsanalyse
By og land – hand i hand
Byregionen Finnsnes – samspill
mellom by og bygd
28.02.2015
Ragnvald Storvoll
Byregionen Finnsnes –
samspill mellom by og bygd
By og land – hand i hand
Samfunnsanalyse
Ragnvald Storvoll,
Marit Alvig Espenes,
Kjell-Sverre Myrvoll
01 03 2015
Dyrøyseminarsenteret KF
1 Bakgrunn
Meld. St. 13 (2012–2013) «Ta heile Noreg i bruk» peker på at små og mellomstore byer er
viktige for utviklingen av sine respektive omland. Departementet ønsker derfor å legge til
rette for positiv utvikling i små og mellomstore byregioner. Ingen byer og byregioner er like,
og hver region må analyseres for seg. En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til
virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og
områdene omkring.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har initiert «Utviklingsprogrammet for
byregioner» som regional vekstkraft. Programmet skal øke kunnskap om byenes funksjon for
omlandet og regionens næringsmessige potensial. Programmet er en tilskuddsordning som
skal bidra til kunnskap om byenes rolle for regional utvikling, og om betydningen av
samspillet mellom byene og omlandet.
1.1. Programmets oppbygging
Programmet er delt opp i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. KMD la til rette for
at fase 1 skulle gå over et år og hovedsakelig gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år
og gjennomføres i 2015 – 20171. 33 byregioner (187 kommuner) er med i fase 1, mens flere
andre byregioner gjennomfører prosessen utenfor programmet, men søker opptak til fase 2 på
samme premisser som de som har deltatt i fase 1. Troms fylkeskommune inviterte Lenvik
kommune til å søke midler fra fylkeskommunen for å kunne delta i utviklingsprogrammet for
byregioner. Tromsø og Harstad/Sør-Troms har vært med i fase 1. «Byregionen Finnsnes –
samspill mellom by og bygd» har hatt fem måneder til å gjennomføre samfunnsanalysen.
Tilskuddsmidlene til fase 2 ble utlyst 1. februar 2015 med søknadsfrist 1. mai 2015.
Målet for tilskuddsordningen er at tilskuddsmottakerne skal komme frem til lokalt forankrede
strategier og tiltak med utgangpunkt i samhandling mellom byen og omlandet. En helhetlig
samfunnsanalyse skal ligge til grunn for strategier og tiltak som skal implementeres over en
treårsperiode i fase 2. Programmet skal bidra til økt kunnskap om samspill mellom by og
omland og styrke disse områdenes regionale vekstkraft, med sikte på utvikling i regionen som
helhet.
1
http://distriktssenteret.no/byregionprogrammet/
1
Formålet med fase 1 er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og
valg av tema/saksområde den enkelte region ønsker å jobbe videre med. Involvering av for
eksempel næringsliv, utdanningsinstitusjoner, andre offentlige institusjoner, fylkeskommune,
ungdom og frivillige organisasjoner må konkretiseres og gjennomføres.
Valg av tema gjøres på grunnlag av en helhetlig analyse av samhandling i regionen. Denne
kan gjøres langs parameter som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering,
infrastruktur, næringsliv og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i
samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling.
1.2. Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd
1.2.1. Forankring
Alle åtte kommunene i Midt-Troms er med i forprosjektet. Søknad om deltakelse ble sendt
Troms fylkeskommune i juni 2014. Programmet ble behandlet i Lenvik formannskap i mai
2014 og i Midt-Troms Regionråd juni 2014. Tilsagnet fra Troms fylkeskommune ble gitt i
august 2014. Møte med rådmenn i Midt-Troms ble avholdt i september 2014, og oppstart av
programmet 1. oktober 2014.
Forankring er avgjørende for å lykkes i samhandlingsprosjekt der mange sektorer og aktører i
lokalsamfunn involveres, på kort sikt og i enda større grad i et langsiktig perspektiv. Med
denne kunnskapen som base har prosjektledelsen investert mye tid i alle åtte kommunene i
møte med politisk nivå (ordfører, kommunestyrer, formannskap og næringsutvalg) og
næringsaktører for informasjon, dialog og kunnskapsinnhenting. Videre har en møtt på flere
regionale arenaer; regionråd, regionalt ungdomsråd (under etablering), regionalt
næringsforum, næringshager og møter med tilbydere av regional utdanning (ledelse på
videregående skoler, Forsvarets studiesenter og Studiesenteret Finnsnes).
Det er en målsetning at samfunnsanalysen skal bidra til å frembringe nyttig kunnskap for
kommunene i regionen, uavhengig av en eventuell deltakelse i fase 2 i Byregionprogrammet.
Her avdekkes potensial for vekst og muligheter for samspill som kan utnyttes benyttes i
videre plan- og utviklingsarbeid for alle åtte kommunene i Midt-Troms.
2
1.2.2. Organisering
Prosjekteier
Lenvik kommune
Styringsgruppe
Ordfører i Lenvik, Geir-Inge Sivertsen (H) (leder)
Regionrådets leder, ordfører i Sørreisa, Paul Dahlø (Ap)
Regionrådets nestleder, ordfører i Målselv, Helene Rognli (H)
Administrativ ansvarlig for prosjektet
På vegne av rådmannen i Lenvik: Næringssjef Irene Lange Nordahl
Prosjektleder
Ragnvald Storvoll, Dyrøyseminarsenteret KF
Arbeidsgruppe
Bardu kommune:
Lennarth Kvernmo, næringssjef
Berg kommune:
Bjørn Fredriksen, rådmann
Dyrøy kommune:
Frank Moldvik, rådgiver plan- og næring
Lenvik kommune:
Irene Lange Nordahl, næringssjef (leder)
Målselv kommune:
Elin Byberg, næringskonsulent
Sørreisa kommune:
Ann Kristin Trondsen, rådmann
Tranøy kommune:
Audun Sivertsen, plan- og næringssjef
Torsken kommune:
Lena Hansson, rådmann
Midt-Troms regionråd:
Herbjørg Valvåg, daglig leder
1.2.3. Metode
Samfunnsanalysen bygger i stor grad på kvantitative metoder der det er innhentet data og
informasjon fra mange kilder (eksempelvis SSBs statistikkbank, Purehelp og NHOs
Næringsbarometer) og også tidligere rapporter relatert til Midt-Troms. En viser til følgende
større nylige gjennomførte prosjekter med tilhørende rapportering; «Finnsnes som
regionsenter», «Senja som sjømatregion», «Midt-Troms-pakken» og «Stedsuavhengige
arbeidsplasser». Videre er flere kvalitative metoder brukt for å analysere og belyse materialet.
En har brukt elektronisk spørreskjema til medlemmer i de åtte regionale ungdomsrådene (47
3
svar) og de seks traineene i Midt-Troms. Ungdomsrådsmedlemmer er fulgt opp i
fokusgruppesamtaler2. Det er gjennomført mange intervju, de fleste telefonintervju. Ca. 25
næringsledere er intervjuet, alle åtte rådmenn og åtte ordførere. Videre er det gjennomført
intervju av utdanningsledere, det vil si begge rektorene ved videregående skoler i MidtTroms, daglige ledere av Studiesenteret Finnsnes og Forsvarets Studiesenter.
Fokusgruppesamtaler er brukt som metode både i arbeidsgruppa og i regionalt næringsforum.
Dialog med mange parter har flere hensikter i denne samfunnsanalysen. Det er essensielt å
fremskaffe kunnskap og synspunkter fra mange. Innspill og refleksjoner bidrar i tolkning av
data og tallmateriale, fremtidsperspektiver og forståelse av vekstkraft. At mange kommer til
orde og blir hørt, bidrar til kunnskapsdeling og bygger relasjonell tillit. Et felles arbeid for å
oppnå resultater styrker den regionale plattformen for vekst i Midt-Troms. Funn er presentert
fortløpende i møte med aktører. En slik prosessuell metode har til hensikt å bidra konkret inn i
kommunenes og regionens arbeid underveis, og det kan ses i et aksjonslæringsperspektiv3. Et
eksempel på nytteverdi er at alle åtte kommuner er inne i større planarbeid og funn i
samfunnsanalysen er relevante i mange av disse. Valget om å bruke fokusgruppesamtaler i
flere sammenhenger, har vist seg som en godt egnet metode for å diskutere spørsmål knyttet
til hvordan en kan bedre samhandlingen. Metoden er benyttet i oppfølging av regionalt
ungdomsråd, regionalt næringsforum og også i forhold til utdanning. For å være i stand til å
intervjue mange, er tre prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret KF brukt i intervjufasen. Dette
kan representere både en styrke og en svakhet. Svakheten kan være at alle ikke kjenner de
kvalitative funn og programmet like godt, mens styrken er høyere kvalitet i utforming av
intervjuguide, gjennomføring av intervju og fokusgruppesamtaler og ikke minst tolkning av
funn og resultater. I flere fokusgrupper har to vært til stede, den ene med rollen som
moderator og den andre med hovedoppgave å skrive og følge opp spørsmål.
2
Fokusgruppeintervju er en kvalitativ forskningsmetode brukt i samfunnsstudier. Enkelt sagt er det en metode
hvor en «liten gruppe mennesker samles for å diskutere et spesielt spørsmål under ledelse av en gruppeleder»
(Wibeck, Dahlgren & Øberg 2007). Prosjektleder eller prosjektansvarlig har vært moderator. I denne studien har
vi kombinert metoden med dybdeintervjuer. Metoden har vist seg å være anvendelig i undersøkelser av
stedsoppfatninger, stedsidentiteter og andre stedsrelaterte analyser (Viken 2012). De senere år har flere
samfunnsstudier (for eksempel Nyseth og Granås 2007; Nyseth og Viken 2009) brukt fokusgruppesamtaler som
en sentral metode i analyser av folks oppfatninger av hva som skjer med et sted, av sosiale, kulturelle og
politiske prosesser på stedet, eller som Dürrengberger, Kastenholz og Behringer sier (1999): Det er en metode
egnet til å øke vår forståelse om offentlige og næringspolitiske anliggender.
3
Kjennetegn på aksjonslæring er at forskeren ofte arbeider sammen med aktører i en virksomhet for å skape
kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for deltakerne gjennom felles fokus, gjerne med utgangspunkt i
et praksisfellesskap med konkrete oppgaver som skal løses (Tiller 1999). Aksjonsforskning retter fokus mot
hvordan bevisst aksjon kan føre til læring og utvikling (Berlin 2004).
4
2 Sammendrag
Midt-Troms er i dag en region på vel 30.000 innbyggere som står overfor store demografiske
utfordringer. Gjennom arbeidet med samfunnsanalysen er to hovedkonklusjoner klare. For det
første er det innenfor flere næringer stort potensial for fremtidig økonomisk vekst, den mest
åpenbare er sjømat. For det andre står Midt-Troms overfor ei stor utfordring når det gjelder
mangel på arbeidskraft. Selv om det blir noe befolkningsvekst i regionen, vil ikke veksten
komme i yrkesaktiv alder. Antall eldre øker4, mens andelen unge blir færre5. Det handler ikke
bare om antall personer, men også om hva slags kompetanse arbeidstakerne har. Uten gode
strategiske grep, kan fremtidsutsiktene for denne regionen være alvorlige. Underdekningen vil
kunne ramme næringsliv og alle andre samfunnssektorer.
Kunnskap blir en stadig viktigere innsatsfaktor for bedriftene i Midt-Troms, som også må
konkurrere med andre vekstregioner om arbeidskraften. Fremtidige strategier i Midt-Troms
må kombinere en stor mulighet med en stor utfordring; regionen må evne å utnytte den
muligheten som veksten i noen regionale næringer gir, og samtidig være en attraktiv bo- og
arbeidsregion. Et godt regionalt samarbeid og en klar kunnskapsorientert tilnærming kan vise
seg avgjørende i videre utvikling. Flere respondenter gir i intervju uttrykk for at Midt-Troms
ikke har et bredt nok sammensatt utdanningstilbud i dag, slik at næringslivet ikke får dekket
sine behov.
I regionen er det et relativt stort negativt flytteoverskudd (innflyttere-utflyttere) i perioden fra
2000 fram til 2014. Fra 2008 har dette bildet endret seg. Det er et lite flytteoverskudd først og
fremst skapt av økende innvandring, mens det innenlands stort sett har vært netto utflytting. I
hele perioden fra 2000 frem til 2014 har det vært fødselsoverskudd, men fødselsoverskuddet
er mindre de siste årene (fra 2008 – 2014). I nær fremtid må regionen ta stilling til hvordan
man skal jobbe med integrering og inkludering, for å beholde innbyggere og tiltrekke seg nye,
fra inn- og utland.
Regionen har mange hytter/fritidsboliger. Deltidsinnbyggerne representerer på mange felt en
stor til dels urealisert verdi. I perioden 2000-2014 har antallet private hytter i de åtte Midt4
Pr 1.1.15 er det 30.244 innbyggere i alle åtte Midt-Troms-kommunene til sammen. En middels fremskriving fra
SSB indikerer at folketallet vil stige til 33.375 fram til 2040. I all hovedsak, det vil si ca. 3.000, vil økningen
komme i aldersgruppen over 67 år (se Figur 5.3 og Figur 5.4)
5
I 2014 er var det 1.653 ungdommer i Midt-Troms i alderen 16-19, mens antallet i 2030 vil være gått ned til
1.490 (se Figur 9.1)
5
Tromskommunene økt fra 2.925 til 4.0056, en økning på 30 prosent. Oppsummert kan en si at
deltidsinnbyggere (hytteeiere) legger igjen vel 80 millioner i lokalt forbruk i regionen og
tilbringer 700.875 gjestedøgn her. Selv om det er knyttet usikkerhet til disse tallene, er det en
klar indikasjon på at de som har sitt andre hjem i Midt-Troms bør inkluderes i mange
sammenhenger. Hytteeiere/deltidsinnbyggere skaper mulighetsrom i regionen på mange vis.
De bidrar til å opprettholde servicetilbud for heltidsinnbyggerne, de etterspør
håndverkstjenester og de bidrar i stor grad til inntektsgrunnlag for frivillige lag/foreninger. I
alle kommunene er de er en del av grunnlaget for bredbåndsutbygging og vann. Videre vet vi
at mange bruker sin kompetanse til utviklingsarbeid i hyttekommunen og representerer også
et næringsutviklingspotensial.
Midt-Troms er en kompakt region med stor arbeidspendling mellom de ulike kommunene. I
praksis er regionen en felles bo og arbeidsregion. Mer enn hver fjerde arbeidstaker i MidtTroms (28, 8 prosent) bor i én kommune og jobber i en annen. Tre kommuner i regionen
utmerker seg med stor utpendling; Sørreisa (48,5 prosent), Tranøy (47 prosent) og Dyrøy (39
prosent). Regionsenteret Finnsnes har stor betydning som arbeidssted for arbeidstakere i hele
regionen. I alt er det over 1.300 arbeidstakere som pendler inn til regionsenteret
Finnsnes/Lenvik fra kommunene i Midt-Troms og øvrige kommuner. Nærmere 500 av disse
er bosatt i Sørreisa, over 200 i Tranøy og 140 i Målselv. Om lag 1.000 av totalt 5.600
arbeidstakere i Lenvik pendler ut av kommunen, og av disse pendler over 200 til Tromsø, 170
til Målselv, ca. 100 til Sørreisa og Tranøy. Målselv og Lenvik er de to kommunene som i vår
region har større innpendling enn utpendling. Det betyr at det er mange arbeidsplasser er
lokalisert der.
Samfunnsanalysen dokumenterer at det er sterke indikasjoner på vekts i næringslivet. Antall
nyregistrerte firma i Midt-Troms har økt for hvert år, fra 190 i 2010 til 308 i 2014. Det utgjør
en økning på 62 prosent. Av kommunene er det Lenvik (82 prosent) og Målselv (71 prosent)
som står for den største økningen. Av de 308 nye foretakene i 2014 er det mange små foretak,
såkalte levebrødsforetak, på hel- eller deltid.
Midt-Troms har hatt positiv trend i Nærings-NM, med en klar stigning fra 2009 frem til
2013. Næringslivet i Lenvik og Berg er kommunene i regionen som har best plassering og
6
Dette er hytteeier utenfra og også inkludert et lite antall hytter der en ikke har oversikt over hvem som eier
6
dermed størst suksess over tid, mens Dyrøy og Torsken ligger i den andre enden av skalaen og
kommer dårligst ut. I intervju og fokusgruppesamtaler peker mange næringslivsledere og
næringsarbeidere på behovet for en ny og sterkere regional samhandling i plan- og
utviklingsarbeid.
Finnsnes er regionens største handelssenter og har den tredje største handelsomsetningen i
Troms, med over 1,1 milliarder i total omsetning. Snitthandel pr. innbygger ligger godt over
snitthandel for fylket og landet med drøyt 100.000 kr/innbygger. Handelsomlandet er i
hovedtrekk Senjakommunene og Dyrøy og Sørreisa, men også Målselv, Bardu og Salangen er
den del av grunnlaget. Totalt er det ca. 540 sysselsatte i varehandelen i Lenvik og det er
registrert over 300 handelsforetak på Finnsnes. Bardufoss-området og Setermoen er også
betydelige regionale handelssenter med et bredere utvalg av spesialvarer.
I Midt-Troms har den samlede verdiskapingen økt med 26 prosent fra 2008 til 2013, det vil si
en økning fra 2,1 milliarder kroner (2008) til 2,7 milliarder kroner (2013). Av den totale
verdiskapingen i lokalt eid næringsliv, er det de fire kommunene i Senjaregionen som står for
største andel av verdiskapingen i næringslivet i Midt-Troms, fra 1,3 til 2,1 milliarder kroner
samme periode.
Midt-Troms er et industrityngdepunkt i Troms fylke. Noen store industribedrifter og et
betydelig antall bedrifter totalt, gir høy sysselsettingsgrad innen industrivirksomhet i
regionen. Midt-Tromsregionen er den tiende største eksportregionen av 48 regioner, basert på
eksportgrad. Midt-Troms har en eksportgrad på 22 prosent, mens for eksempel Harstad ligger
på 7 prosent og Tromsø ligger på 8 prosent.
Midt-Troms, Senjaregionen, er et viktig tyngdepunkt for sjømatnæringen i Nord-Norge, og
få andre områder i landet kan vise til en så stor bredde innen sjømatnæringen. Finnsnes er et
viktig knutepunkt i regionen, med stedlig representasjon av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og
en rekke private leverandører av utstyr, varer og tjenester til næringen.
Verdien av sjømatproduksjonen i Midt-Troms var nesten 50 prosent av verdien av
sjømatproduksjonen i Troms i 2013. Det utgjør over 17 prosent av verdien av
sjømatproduksjon i Nord-Norge. På landsbasis utgjør dette utgjør ca. 7 prosent av verdien av
den totale sjømatproduksjonen i hele Norge. Samlet sett hadde bedriftene i sjømatregionen
7
Senja/Midt Troms en omsetning på 3,9 milliarder kroner i 2013. Havbruksnæringen har en
større samlet omsetning, 2,3 milliarder kroner, enn den fiskeribaserte verdikjeden i regionen,
1,6 milliarder kroner.
Med utgangspunkt i de nasjonale målsettingene for sjømatnæringen og de aktørene vi har i
regionen pr i dag, så viser beregninger at sjømatnæringen i Senja-regionen/Midt-Troms vil
kunne passere ti milliarder i omsetning – ekskl. leverandørleddet i 2030.
Dersom alt «klaffer» så kan antallet arbeidsplasser i sjømatnæringen om ti år være økt til
1.600 i vår region – som følge av økt vekst i havbruksnæringen og sterkt satsing på
leverandørnæringen. Ringvirkningene av næringen kan være formidable:
1,6 milliarder kroner. Slik oppsummerer redaktøren i lokalavisen funn fra
byregionprogrammet lagt fram på et seminar om sjømat (02.02.15)7
ET HOVEDBUDSKAP fra sjømatseminaret er at aktørene må samarbeide. De kloke
hodene, aktørene med kunnskaper og muskler, må finne sammen og stå tettere enn i
dag i ei «sjømatklynge». For konkurransen står ikke mellom de lokale aktørene i et
slags kretsmesterskap. Det er et nasjonalt og internasjonalt, verdensomspennende
mesterskap vi deltar i. Derfor er det viktig å utrede mulige samarbeidsformer innen
slakteri, videreforedling, biprodukter, kassefabrikk, transport og alt annet som kan
forenkle, effektivisere og utvikle næringa.
Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og Nord-Norge opplever nå
stor økning og stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Midt-Troms har
tilgjengelig naturgrunnlag i verdensklasse, fra ytre Senja til Indre Troms. Dette sammen med
en spredt bosetting som medfører en godt utbygd infrastruktur og muligheten til å oppleve
levende lokalsamfunn på kyst og innland, er våre fremste fortrinn sammenlignet med andre,
sammenlignbare reisemål.
Over tid har både Senja og Indre Troms opplevd kraftig vekst i utenlandske ferie/fritidsreiser,
med største økning fra 2013 til 14. Senja har også hatt økning i norske ferie/fritidsreiser, mens
innlandet har hatt tilbakegang. Tyskere er suverent største nasjonalitet.
Største utfordringer for vekst i reiselivet generelt er et for fragmentert og lite kraftsamlet
destinasjonsarbeid, for lav «fysisk og digital tilgjengelighet» og et for lite utbygd totaltilbud.
7
www.troms.folkeblad.no 06.02.15, redaktør Steinulf Henriksen
8
Sammenlignet med mer konsentrerte byregioner har vår region mindre sesongutjevning i form
av kurs/konferanse og lokaltrafikk. Vi mangler én eller flere store «kjedeaktører» som ville
vært regionale motorer i reiselivet. Et styrket og samordnet destinasjonsarbeid vil kunne møte
disse utfordringene.
Største muligheter for vekst i reiselivet er å lykkes med å utløse vinterturisme, med hovedvekt
på Nordlys. Det vil kunne skape sesongutjevning og bidra til vekst og økt satsing i bedriftene.
Forsvarssektoren er en betydelig samfunnsaktør i Midt-Troms, med virksomhet som berører
mange mennesker over hele landet, og bidrar til økonomisk verdiskaping for mange
lokalsamfunn i Troms, direkte og indirekte. Troms er det tredje størst fylket av den samlede
verdiskapingen, 40 prosent relateres til kjøp av varer og tjenester, 15 prosent kommer fra
EBA (investering og drift) og 45 prosent er relatert til personell. I den samlede direkte
verdiskapingen rangeres Troms som det tredje største fylke med om lag 2,8 milliarder kroner
(Oslo har en verdiskapning på om lag 5,6 milliarder kroner og Akershus ca. 4,3 milliarder
kroner). I 2013 var over 2.200 personer registrert med fullført førstegangstjeneste ved
tjenestedene i Bardu/Sørreisa/Målselv-området.
I forbindelse med kunnskapsinnsamlingen har vi innhentet kvalitative data fra mange
respondenter i regionen. De er nærmere femti ungdommer, åtte ordførere, åtte rådmenn,
nærmere tretti ledere i næringsliv og utdanning, medlemmer av styringsgruppen og
arbeidsgruppen og regionalt næringsforum. Alle er spurt om hva som fremmer (kap. 8.2.) og
hemmer (kap. 8.3.) vekst i regionen. I tillegg er de bedt om å peke på én eller flere
bransjer/næringer de tror har vekstpotensial i fremtiden. Alle respondenter peker på at sjømat
og forsvar er viktige vekstnæringer i vår region.
Kompetanse er et nøkkelord hos svært mange. Det er behov for å rekruttere folk med bestemte
typer kompetanse. Mange uttrykker bekymring for demografiutviklingen i regionen.
Både i fokusgruppesamtaler og individuelle intervju har mange uttrykt at ei vesentlig
forutsetning for ny samhandling i regionen er tillit. Mange er opptatte av å utvikle nye
samarbeid, både mellom kommunene og mellom næringsliv og myndigheter. Videre settes
det søkelys på hvordan en kan samhandle sterkere for å lykkes med å imøtekomme
fremtidens behov. Flere påpeker at alle kommunene, uavhengig av størrelse, i større grad kan
9
dra veksler på hverandre. En er gjensidig avhengig av både by og bygd der en må fremsnakke
hverandre. Det må jobbes systematisk for å utvikle en felles regional identitet.
Flere er mener at det er store naturressurser i hele regionen som skaper mulighetsrom, både
for bosetting og næringsutvikling fremover, innen jord/skogbruk, mineral/bergverksdrift osv.
Samtidig har regionen lite risikovillig kapital.
Unges medvirkning i regional vekst er viet god plass i samfunnsanalysen. Byregionprogrammet har innhentet empiri fra ungdom i Midt-Troms gjennom spørreundersøkelse og
gruppefokussamtaler. I det ligger en sterk erkjennelse av at regionen i fremtiden står overfor
store utfordringer. Det gjelder både demografisk nedgang i ungdomskullene og et stort sprik
mellom tilgang på kompetanse og behov i næringslivet. Unges medvirkning i
samfunnsanalysen, i valg av strategier og tiltak for fremtiden, og i gjennomføring av disse er
avgjørende for regionens vekstkraft. I 2014 var det 1.653 ungdommer i alderen 16-19 år i
Midt-Troms, mens SSB i sin fremskriving forteller at antallet i 2030 vil være nede i 1.490,
altså en nedgang på ca. ti prosent. Dette er en utvikling som også de unge finner urovekkende.
Å etablere et regionalt ungdomsråd og tydeligere ungdomsmedvirkning i utviklingsarbeid, vil
være viktig i plan- og utviklingsarbeid i regionen.
Oppsummert synliggjør samfunnsanalysen at byregionen Finnsnes med sitt omland har
potensiale for vektskraft i et fremtidsperspektiv. Arbeidsplasser og vekst som skapes i tiden
som kommer må parres med strategiske, helhetlige grep for rekruttering og integrering av
kompetent arbeidskraft.
10
Dyrøy kommune
Arkiv:
614
Saksmappe:
2013/276
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
06.03.2015
Saksframlegg
Dyrøy boligstiftelse - Vedtektsendringer Dyrøy Boligstiftelse
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utvalgssak
19/15
10/15
Møtedato
19.03.2015
20.04.2015
Vedlegg
1 Vedtektsendringer Dyrøy boligstiftelse - uttalelse fra Dyrøy kommune
Saksopplysninger
Det vises til vedlagte brev datert 6.3 15, der Dyrøy Boligstiftelse foreslår å endre stiftelsens
vedtekter, paragraf 8, 9 og 11.
Alle endringer i en stiftelse må godkjennes av Stiftelsestilsynet for å være gyldige. Ihht.
stiftelseslovens § 49 må søker alltid innhente uttalelse fra oppretteren før endring.
Rådmannens kommentarer til foreslåtte vedtektsendringer:
Forslag til ny § 8:
1. Styret ansetter daglig leder
2. Styreleder og et styremedlem i felleskap har stiftelsens signatur.
Gjeldende § 8:
Dyrøy kommune ved rådmannen eller den han bemyndiger, skal være forretningsfører for
Dyrøy Boligstiftelse.
Rådmannen i Dyrøy har stiftelsens signatur.
Kommentar:
Ihht. stiftelsesloven § 30 er styret stiftelsens øverste organ. Stiftelsen hefter således ikke overfor
Dyrøy kommune på annen måte en at kommunen gis anledning til å uttale seg ved
vedtektsendring og ved valg. For å unngå habilitetsspørsmål i interessekonflikter, tilrår
rådmannen at endringsforslaget bifalles.
Stiftelsens regnskap skal føres ihht. regnskapslovens bestemmelser.
Gjeldende § 9:
Stiftelsens regnskap føres som særregnskap til kommuneregnskapet og ansvaret for
stiftelsens formuesforvaltning tillegger Dyrøy kommune som forretningsfører, i samsvar
med kommuneloven og til enhver tid gjeldene budsjett- og regnskapsforskrifter for
kommune.
Kommentar:
Utskrift av stiftelsestilsynets vedtekter for Dyrøy Boligstiftelse viser at kommunestyrets vedtak i
sak 63/97 ikke ble meldt inn og godkjent av tilsynet.
Vedtak i 63/97:
Stiftelsens regnskap skal føres ihht. regnskapslovens bestemmelser.
I realiteten er dette blitt gjort, da ansvaret for stiftelsens regnskap da ble overført til Vigdis
Regnskap A/S. Rådmannen tilrår at endringsforslaget bifalles.
Selskapet skal ha revisor
Gjeldene § 11:
Dyrøy kommunes kontrollutvalg og revisjon fører tilsyn og kontroll av stiftelsen regnskap
og forvalting som for den kommunale forvaltning, i samsvar med gjeldene lover og
forskrifter.
Kommentar:
Utskrift av stiftelsestilsynets vedtekter for Dyrøy Boligstiftelse viser at kommunestyrets vedtak i
sak 63/97 ikke ble meldt inn og godkjent av tilsynet.
Vedtak i 63/97:
Revisjonssjef i kommunerevisjonen, 2. distrikt, er stiftelsens revisor.
Selskapet har hatt ekstern revisor etter at selskapets regnskap ble overført Vigdis Regnskap A/S.
Rådmannen tilrår at endringsforslaget bifalles.
Ihht. stiftelseslovens § 10 plikter styret å utarbeide vedtekter eller foreta nødvendige endringer i
vedtektene, dersom fastsatte vedtekter ikke danner grunnlag for selskapets rettslige
disposisjoner.
Rådmannen tilrår derfor at Dyrøy Boligstiftelse gis aksept for å søke Stiftelsestilsynet om
endring av ovennevnte §§.
Øvrige forhold:
I kommunestyremøte 16.12 14 sak 66/14 ble det fattet slikt vedtak:
1. Dyrøy kommunestyre går inn for bygging av en 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg AS sin
bygning – som prosjektert.
2. Oppdraget som utbygger gis til Dyrøy Boligstiftelse.
3. Støttefunksjon (til boligstiftelsen/rådmannen som daglig leder):
Dyrøyseminarsenteret KF engasjeres. Kommunen bevilger kr 100.000 til oppdrag – se
pkt. 4.
4. Plankomite – med repr. fra Dyrøy kommune og Dyrøy Utleiebygg AS – i tillegg til
boligstiftelsen utreder forslag til:
a. Investeringer som knyttes direkte til leilighetene, herunder konsekvenser av
trinnvis utbygging.
b. Investeringer som knyttes til eksisterende utleiebygg.
c. Investeringer knyttet til utearealer/sentrumsområdet.
d. Finansieringsløsning (Husbanken/annet) basert på Hamarøymodellen.
e. Husleieestimater/driftsmodell.
5. Når oppgavene i pkt. 4 foreligger og før anbudsutlysning, legges sak fram for politisk
behandling mht leie av leiligheter «for personer med spesielle behov».
6. Byggherre knytter til seg nødvendig konsulentbistand i planfase/byggfase. I
byggeperioden oppnevnes representant for kommunen og Dyrøy Utleiebygg som støtte
for Boligstiftelsen.
Vedtaket forutsetter at rådmannen er daglig leder i Dyrøy Boligstiftelse. Rådmannen finner det
riktig å avvente videre oppfølging av kommunestyrets vedtak ihht. boligstiftelsens endringsforslag mht. daglig leder funksjonen.
Dyrøy kommune som oppretter tilrår at Dyrøy Boligstiftelse søker Stiftelsestilsynet om endring
av vedtektenes paragrafer 8, 9 og 11 ihht. styrevedtak i sak 3/15 og 4/15.
Saksprotokoll i Formannskapet - 19.03.2015
Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak.
Vedtak i Formannskapet - 19.03.2015
Dyrøy kommune som oppretter tilrår at Dyrøy Boligstiftelse søker Stiftelsestilsynet om endring
av vedtektenes paragrafer 8, 9 og 11 ihht. styrevedtak i sak 3/15 og 4/15.
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
Dyrøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/116
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
13.03.2015
Saksframlegg
Næringsfyrtårn 2015
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utvalgssak
22/15
11/15
Møtedato
19.03.2015
20.04.2015
Saksopplysninger
Midt-Troms Regionråd har skal nå starte arbeidet med å rullere de regionale næringsfyrtårnene,
og de anmoder Dyrøy kommune om å velge ut inntil tre næringsfyrtårn pr. kommune for
kommende periode.
BAKGRUNN
Opplegget med de 24 nåværende næringsfyrtårnene i Midt-Troms ble til i en prosess i løpet av
høsten 2010 og etterjulsvinteren 2011. I regionrådsmøte 20.02.12 stadfesta regionrådet MidtTromstingets vedtak av 11.04.11 om at det høsten 2012 skulle gjøres ei vurdering av status og
resultat av satsinga på næringsfyrtårn.
Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble lagt i regionrådets møte i desember 2010, slik:
Tre tydelige, konkrete prosjekt:
Ei felles regional satsing på næringsfyrtårn i Midt-Troms innebærer at hver kommune gjennom
regionen skal løfte opp tre prosjekt av næringsmessig betydning for kommunen og regionen.
Prosjektene skal være konkrete og tydelige i sine mål, enten ved at de innebærer spesielle fysiske
anlegg/etableringer, eller ved at de er målbare, gir opplevde resultat. Generelle formuleringer
om å satse på reiseliv, landbruk, fiskerinæring o.s.v. gir for utydelige fyrtårn.
God forankring i kommune og samfunnsliv:
Det er viktig for eierskapet at det man bringer fram, kommer etter en grundig debatt i den
enkelte kommune, internt i kommunen og i samarbeid med næringslivet. To eller flere kommuner
kan sjølsagt samarbeide om å løfte fram et felles prosjekt, noe som kan gjenspeiles i de aktuelle
kommunenes prioriteringer.
Kommunene må selv beslutte hvordan de skal utpeke sine fyrtårn. Ved oppstarten kan det være
hensiktsmessig å skjele litt til det man tidligere har gjort. Men det er viktig å vurdere både sine
gamle, ikke innfridde fyrtårn og eventuelle nye prosjekt med den innsikten som man har i
2010/2011.
Oppslutning fra hele regionen:
Det er et kriterium at kommunene samlet under regionparaplyen kan og skal slutte lojalt opp om
det enkelte fyrtårnprosjektet. Dette innebærer at det ikke må komme opp åpenbart konkurrerende
prosjekt/tiltak mens man arbeider for å få fyrtårnet realisert.
Samarbeid om å realisere prosjektene:
Prosessen rundt næringsfyrtårn bør bli levende med gode dialoger mellom kommunene,
næringslivet og regionen. Strategier bør drøftes jevnlig, og det må være åpne
informasjonskanaler om framdrift og resultater. Fra regionrådets side må tiltakene fremmes i
kanalene regionrådet har lett tilgang til, enten det gjelder i tilknytning til fylkesplaner og RUP
eller i forhold til statlig planverk. Midt-Troms har mye å tjene på (igjen) å være systematisk i
dette arbeidet.
Midt-Troms tinget vedtok slikt vedtak 11.04.11:
1. De framlagte 24 næringsfyrtårnene skal være satsingsprosjekt for regionen og følges opp i
tråd med de retningslinjene som er lagt for dette arbeidet.
2. Den enkelte kommune oppfordres til å tydeliggjøre sine tre fyrtårn, slik at de lett kan bringes
opp i de sammenhengene der regionrådet, samarbeidskommunene og andre medspillere kan
være pådrivere for å få støtte, gjennomslag og bidrag til realisering av det enkelte
fyrtårnprosjekt.
3. Høsten 2012 gjøres det ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn.
Midt-Tromstingets og regionrådets vedtak om at det skal gjøres ei vurdering av status og resultat
av satsinga på næringsfyrtårn er ikke gjennomført innafor den tidsramma som var satt.
I formannskapsmøte 21.01 11 ble etterfølgende 3 næringsfyrtårn valg for Dyrøy kommune:
1. Dyrøyseminarsenteret – småsamfunnsutvikling
2. Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn
3. Miljø- og næringspark – Energilab’en Dyrøy
Begrunnelse for ovennevnte næringsfyrtårn for Dyrøy kommune var:
1. Dyrøyseminarsenteret - småsamfunnsutvikling
Gjennom de siste 10 år har Dyrøy som kommune og som samfunn oppnådd rik erfaring i
forhold til samfunnsbygging i småsamfunn. Vi har også oppnådd resultater i eget
utviklingsarbeid. Troms fylkeskommune har gitt Dyrøyseminarsenteret en spesiell rolle i
læring-, mobilisering og erfaringsutveksling mellom kommuner, prosjekter og
utviklingsmiljøer i Troms. Dyrøy kommune har fått midler fra BOLYST-programmet både
til forprosjekt og første fase i hovedprosjektet. Som en del av hovedprosjektet etablerer vi
et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing. Dyrøy kan ha en slik rolle
fordi vi har relevant erfaring og et forsprang på mange andre. Vi har vært med på å sette
tematikken på agendaen. Dessuten har vi et sterkt lag i ryggen, gjennom kommuner i
regionen, Senja Næringshage, Bredbåndsfylket Troms, Universitetet i Tromsø og
bedrifter med høg kompetanse på kommunikasjon og toveis lyd/bilde.
Ett viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av
jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer
varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller.
Et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing må ha et spesielt fokus på
utfordringer i småsamfunn i distriktene hvor oppgavene er mest krevende.
Læringssenteret i Nordavindshagen og Senja Næringshage er kjernen for dette senteret.
Kompetansesenteret er en ressursbank og arbeider vedvarende med erfaringsutveksling
og formidling.
En sentral oppgave for senteret er å holde fokus på globale rammebetingelser og
nasjonal distriktspolitikk over tid som forutsetning for nyskaping og utviklingsarbeid i
distriktene. Senteret vil være en ressursbase regionalt, men også overfor sentrale
myndigheter ved at behov og erfaringer tilbakemeldes systematisk.
2. Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn
Ønskes opprettholdt som et kommunalt næringsfyrtårn, da det er viktig for Dyrøy
kommune å synliggjøre den betydning hurtigbåttilbudet har for Dyrøy kommune og
regionen for øvrig. I nær fremtid skal nye båter settes i rute, og Troms fylkeskommune
v/samferdselsetaten evaluerer i den forbindelse dagens rutetilbud samt kaifasiliteter.
3. Miljø- og næringspark - Energilab’en Dyrøy
Allerede i 1981 forelå den første utredning for å få etablert fjernvarmeanlegg i Dyrøy. All
kommunal og næringsmessig bygningsmasse har i etterfølgende år blitt klargjort for å
tilknytte seg vannbåren varme inntil biobrenselanlegget ble etablert i 2000. I tillegg ble
det etablert lokal ENØK-gruppe som gjennomførte FDV-analyser ved offentlige bygg i
kommunen og handlingsplan for ENØK-tiltak ble igangsatt.
Gjennom det fokus Dyrøy kommune har hatt på Energi og miljø gjennom mange år fattet
fylkestinget i Troms slikt vedtak i Handlingsplan for Klima- og Energi i Troms.
"Fylkestinget tilrår at Dyrøy kommune / Dyrøy Energi A/S får status som pilotprosjekt for
Troms for sitt arbeid med lokal, helhetlig energiplanlegging, distribusjonssystem for drift
av nye, fornybare energibærere."
Energilab’en Dyrøy er i ettertid blitt en arena der kommune og næringsliv både lokalt,
regionalt og nasjonalt utveksler erfaringer og samhandler for utvikling av småskala
energirelaterte prosjekter. Energilab’en Dyrøy har i så måte hatt en stor overføringsverdi til andre steder og miljøer. For år 2011 er det planlagt investeringer på
Finnlandsmoan Industriområde både i regi av Dyrøy kommune, Dyrøy Energi A/S og
Dyrøy Bioenergi A/S.
Det er et polisk valg hvorvidt næringsfyrtårnene ønskes opprettholdt, eller ett eller flere av
fyrtårnene skiftes ut. Det kan her f.eks. henvises til «Espenes Industriområde» som vil få økt
fokus i tiden framover, og som forhåpentligvis kan få økt betydning gjennom senere tids satsning
på havbruk. Dette kan etter rådmannens oppfatning være et naturlig fremtidig næringsfyrtårn for
Dyrøy kommune.
Det poengteres til slutt at valgte næringsfyrtårn bør ha et regionalt perspektiv, og der det er
naturlig at Midt-Troms regionen støtter opp om fyrtårnet.
Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak:
Følgende næringsfyrtårn vedtas for Dyrøy kommune:
1.
2.
3.
Formannskapet diskuterte saken og ble enig om å gi ei innstilling til videre behandling som
inkluderer de nåværende næringsfyrtårn i tillegg til å inkludere:


Farikålfestivalen
Sentrumsutvikling i Dyrøy
Enst. vedtatt.
Følgende næringsfyrtårn foreslås for Dyrøy kommune:
4.
5.
6.
7.
8.
Dyrøyseminarsenteret – småsamfunnsutvikling
Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn
Miljø- og næringspark – Energilab’en Dyrøy
Fårikålfestivalen
Sentrumsutvikling i Dyrøy
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
Dyrøy kommune
Arkiv:
U04
Saksmappe:
2011/156
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
20.02.2015
Saksframlegg
Utvikling og drift av Espenes Industriområde
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utvalgssak
18/15
12/15
Møtedato
19.03.2015
20.04.2015
Vedlegg
1 Drift av Espenes kai med tilhørende områder
Saksopplysninger
I møte 19.02 mellom Dyrøy kommune og Salt i Nor A/S, ble tidligere foreslåtte samarbeidsavtale evaluert. Bakgrunn for møte var at det over lengere tid er konstatert at det forgår aktivitet
over kaia som ikke blir rapportert, og dermed ikke fakturert. Med dette har Dyrøy kommune ikke
blitt kreditert aktivitet over kaia.
Ihht. tidligere foreslåtte samarbeidsavtale skulle Salt i Nor forplikte seg til å føre tilsyn med,
drifte anlegget samt registrere all aktivitet på Espenes Industriområde / Industrikaia. Årlig
godtgjørelse var satt til kr. 20.000,-.
Regnskap 2014
Inntekter:
Det er fakturert 3 båtanløp i 2014 – totalt kr. 29.531-. Dyrøy kommune har ikke mottatt fakturagrunnlag etter april -14.
Salt i Nor leier lagerhall på industriområdet. Husleieinntekter 2014, kr. 200.532,-.
Utgifter:
Forsikring, etc. ca. kr. 20.000,-. Salt i Nor har pr. dd. ikke fakturert Dyrøy kommune kr. 20.000,for 2014 ihht. samarbeidsavtale.
Det er etter rådmannens oppfatning viktig at Dyrøy kommune snarest iverksetter nødvendige
tiltak for at Industriområdet i framtiden blir driftet på en bedre og mer forsvarlig måte.
Salt i Nor har fram til høsten 2014 hatt ISPS godkjenning for kaia med to personer som nå ikke
har fornyet sine godkjenninger. Dyrøy kommune har nå på eget initiativ begynt skolering av to
personer slik at ISPS godkjenningen ikke er avhengig av eksterne avtaler. Dette etter anbefaling
fra Kystverket slik at Dyrøy kommune har egen ISPS-godkjenning.
Alt I
I møte 19.02 framla KIS A/S v/Terje Johansen på vegne av Salt i Nor forslag til ny avtale
mellom Salt i Nor A/S og Dyrøy kommune. (se vedlegg). I avtaleforslaget inngår følgende:
1. KIS ansetter en person i hel stilling som skal drive salg av salt for SIN samt ha ansvar for
drift av kaia med tilhørende område, holde ISPS godkjenningen ved like, rydde snø og
holde orden, ekspedere til kommunen grunnlag for fakturering av havneavgifter og
eventuelt annen utleie av kaiområdet.
2. KIS stiller med materiell for inn- og utlasting av gods. For denne tjenesten faktureres
Dyrøy kommune kr. 14,- eks. mva. pr. tonn. Denne tjenesten/utgiften viderefaktureres
varemottaker.
3. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt. Anslagsvis pr. år kr.
105.000,- eks. mva.
4. Salt i Nor A/S fakturerer Dyrøy kommune kr. 150.000,- eks. mva. pr. år for tjenester
utført ihht. pkt. 1. Beløpet indeksreguleres hvert år.
Johansen erkjente i møtet at Espeneskaia i den senere tid ikke har vært forsvarlig drevet. Dette da
selskapet ikke har hatt fast ansatte som kunne ivareta disse oppgavene. De foreslår derfor
ovennevnte modell, der KIS ansetter en person i 100 % stilling som skal ivareta alle funksjoner
for drift av kaia. Stillingen baserer seg på at Dyrøy kommune finansierer 1/3 stilling gjennom
kjøp av ovennevnte tjenester, Italkali finansierer 1/3 stilling, og Salt i Nor 1/3 stilling.
For Dyrøy kommune medfører dette at kommunen har bedre forutsetninger for å sikre inntekter
for den aktivitet som foregår over kaia. Med tanke på den økte aktiviteten som skjer, spesielt
innenfor havbruk, er det også rimelig å anta at aktiviteten vil øke i årene framover. Det bør her
også vurderes om det er ønskelig å få etablert kameraovervåkning for å sikre nødvendig oppsyn
med kaia.
Markedsføring:
I inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret forplikter DSS seg til å utarbeide brosjyremateriell
for Espenes Industriområde. Denne brosjyren forventes ferdigstilt
mars/april -15.
Regulering:
Dyrøy kommune har den senere tid fått 2 konkrete henvendelser for
mulig etablering på industriområdet. Omkringliggende landarealer
ikke vært tilstrekkelige for disse etableringene. Det er i dag ca. 5-6
mål som er opparbeidet. For å øke attraktiviteten til industriområdet
er det mulig å utvide landområdene. Rådmannen ønsker politiske
signaler på hvorvidt en slik prosess skal startes opp.
Dette innebærer at det igangsettes arbeid med å utarbeide egen
reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet
inngår også mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for
industriområdet med tanke på etterfølgende opparbeidelse.
Dette arbeidet koordineres med framdrift i det pågående arbeid
med rullering av kommuneplanens arealdel.
Finansiering:
Rådmannen ønsker økt utnyttelse av Espenes Industriområde. Alle ovennevnte tiltak kan inngå i
et kommunalt utviklingsprosjekt for satsing på det potensialet som er på Espeneskaia og området
rundt. Slik satsning er det delvis mulig å finansiere over næringsfondet. Det vil si at samarbeidsavtale med næringsaktører og markedsføring kan finansieres over næringsfondet. Utarbeidelse av
reguleringsplaner er en kommunal driftsoppgave som ikke er støtteberettiget.
I dette inngår at Dyrøy kommune inngår en samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS der Dyrøy
kommune kjøper tjenester fra KIS, beregnet til kr. 150.000,- - ihht. skissert forslag. Evt. «tap» i
samarbeidsperioden dekkes over næringsfondet. For å stimulere til økt innsats for å skape
ytterligere aktivitet over kaia i forsøksperioden, tilrår rådmannen i tillegg at KIS får en
godtgjørelse på 25 % av aktivitet som overstiger kr. 150.000,-.
Alternativ II
Det er et alternativ at Dyrøy kommune ved teknisk enhet selv drifter Espenes Industriområde.
Dette innebærer:
 Dyrøy kommune utvider gjeldene brøyteavtaler til også å gjelde Espeneskaia.
 Dyrøy kommune kjøper laste- og lossetjenester ved behov.
 Oppsyn med kaia ivaretas gjennom den ordinære døgnkontinuerlige hjemmevaktordning
innenfor teknisk enhet.
Ved dette alternativet godskrives all aktivitet Dyrøy kommune.
Ved alt. II er det vanskelig å se at videre økonomisk grunnlag for Salt i Nor er til stede. Dette
innebærer i tillegg at kommunen mister årlige leieinntekter på ca. 200.000,- inntil ny leietaker er
på plass.
Det er ikke foretatt nærmere budsjettering av dette alternativet mht. inntekter og utgifter.
Dyrøy kommune ønsker å fremstå som en kommune som har fokus på næringsutvikling. På
bakgrunn av ovennevnte redegjørelse for alt I, og at det i tillegg er mulig å finansiere tiltaket
gjennom næringsfondet, og Dyrøy kommune dermed ikke har en økonomisk risiko som belastes
driftsbudsjettet, tilrår rådmannen at alt I bifalles.
1. Dyrøy kommune inngår samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS på følgende premisser:
holde orden, ekspedere til kommunen for fakturering av havneavgifter og eventuelt utleie
av kaiområde. Dyrøy kommune utarbeider driftsinstruks for oppgavene, som underskrives av begge parter før avtalen gjøres gjeldende.
varemottaker.
4. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt inn over kaia.
utført ihht. pkt. 2. Beløpet indeksreguleres etter KPI hvert år. For årlige inntekter i
forsøksperioden som overstiger kr. 150.000,-, får KIS en ekstra godtgjørelse på 25 % av
utfakturert beløp.
6. Samarbeidsavtalen gjelder fram til 31.12.2017. I god tid før avtaleperiodens utløp,
evalueres avtalen før evt. ny avtaleperiode.
7. Regulering: For bedre å imøtekomme næringslivets ønsker om omkringliggende
landområder, og dermed øke industriområdets attraktivitet, igangsettes arbeid med å
revidere/utvide reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også
mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på
etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i pågående arbeid
med rullering av kommuneplanens arealdel
8. Markedsføring: Brosjyremateriell for Espenes Industriområde utarbeides snarest ihht.
inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret.
9. Kostnadene, inntil kr. 200.000,- i forbindelse med «Utviklingsprosjekt: Espenes
Industriområde» dekkes over næringsfondet.
Forslag fra Knut Arne Johansen, FLD, om å utsette saken. Forslaget falt.
Forslag til vedtak lagt fram i møtet av Knut Arne Johansen, FLD:
Felleslista for Dyrøy finner ikke å kunne gå inn for foreliggende innstilling, da en mangler
oversikt over:
- inntekter/utgifter
- kontraktsutkast/driftsinntekter
- m.v.
Dette ble stilt opp mot rådmannens forslag til vedtak. Det ble gitt 3 stemmer til rådmannens
forslag til vedtak og 1 stemme til FLDs forslag til vedtak.
FLD stiller seg bak pkt. 7-9 i vedtaket.
10. Dyrøy kommune inngår samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS på følgende premisser:
holde orden, ekspedere til kommunen for fakturering av havneavgifter og eventuelt utleie
av kaiområde. Dyrøy kommune utarbeider driftsinstruks for oppgavene, som underskrives av begge parter før avtalen gjøres gjeldende.
varemottaker.
13. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt inn over kaia.
utført ihht. pkt. 2. Beløpet indeksreguleres etter KPI hvert år. For årlige inntekter i
forsøksperioden som overstiger kr. 150.000,-, får KIS en ekstra godtgjørelse på 25 % av
utfakturert beløp.
15. Samarbeidsavtalen gjelder fram til 31.12.2017. I god tid før avtaleperiodens utløp,
evalueres avtalen før evt. ny avtaleperiode.
16. Regulering: For bedre å imøtekomme næringslivets ønsker om omkringliggende
landområder, og dermed øke industriområdets attraktivitet, igangsettes arbeid med å
revidere/utvide reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også
mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på
etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i pågående arbeid
med rullering av kommuneplanens arealdel
17. Markedsføring: Brosjyremateriell for Espenes Industriområde utarbeides snarest ihht.
inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret.
18. Kostnadene, inntil kr. 200.000,- i forbindelse med «Utviklingsprosjekt: Espenes
Industriområde» dekkes over næringsfondet.
Randi Lillegård
Ordfører
Erla Sverdrup
Rådmann
Dyrøy kommune
Arkiv:
140
Saksmappe:
2013/608
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
24.03.2015
Saksframlegg
Plansystem - Dyrøy kommune
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
13/15
Møtedato
20.04.2015
Vedlegg
1 Dyrøy plansystem
Saksopplysninger
Fylkesmannen gjorde i sin høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel oppmerksom på at
det må foretas en formell kopling mellom plansystemet og økonomiplan (handlingsdelen).
Dette er kommentert i saksfremlegget til kommunestyrets behandling av samfunnsplanen, og det
er i samfunnsplanens kap. 2.1 en nærmere beskrivelse av dette.
Dyrøy kommune har i samarbeid med Faveo utarbeidet et forslag til plansystem for Dyrøy
kommune. Det er viktig at plansystemet blir forankret, både i administrasjonen og hos politikere.
Det er helt essensielt for å få «levende» plandokumenter koblet mot økonomiplanen. Man kan
således dra oppfyllelse av handlingsdelen via årsrapport og helt ned til den enkelte leder. Har
leder levert i forhold til vedtatt handlingsdel?
Plansystem for Dyrøy kommune vedtas
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
DYRØY KOMMUNE
PLANSYSTEM
20.04.2015
Versjon 01.2015
Dyrøykommune– plansystem
INNHOLD
1.
DYRØY KOMMUNES PLANSYSTEM.................................................................................................................. 3
1.1.
Struktur.................................................................................................................................................. 3
1.2.
Begrepsavklaring ................................................................................................................................... 4
1.3.
Planverktøy............................................................................................................................................ 5
2.
KONTROLL OG RAPPORTERINGSVERKTØY ...................................................................................................... 7
3.
DYRØY KOMMUNES ÅRSHJUL ......................................................................................................................... 8
2
1. DYRØY KOMMUNES PLANSYSTEM
1.1.Struktur
Nasjonal føringer
(Regjeringens forventningsbrev)
Regionalt planverk
Kommunalt plansystem
Hjelpedokumenter
Planstrategi
Scenariodokument
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Visjon
Overordnet mål
Temaområder, hovedmål og delmål
for kommunedelplaner
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Overordnet plan m/kart for forvaltning
av areal, natur- og kulturressurser
Utfordringsdokument
Statistikkdokument
KOMMUNEDELPLANER/TEMAPLANER
Delmål
Handlings-/tiltaksplaner
ØKONOMIPLAN/ÅRSBUDSJETT
4-årig handlingsprogram
ÅRSBUDSJETT
Prioritering mellom tiltak i kommunedelplanene/temaplanene
ÅRSMELDING
3
1-årig virksomhetsplan etter
vedtatt budsjett
1.2. Begrepsavklaring
Begrep
Visjon
Forklaring
En visjon er et bilde et av en fremtidig, ønsket tilstand, en fremtidsdrøm.
Den oppleves ofte som litt uoppnåelig, men den skal være noe å strekke seg
etter. Visjonen skal gjenspeile et optimistisk syn på fremtid og hva Dyrøy vil
oppnå. Den skal være en inspirasjonskilde for alle innbyggere i Dyrøy kommune og et signal til omgivelsene utenfor.
Overordnet
Det overordnede målet skal beskrive en samlet ønsket tilstand på et fremtimål
dig tidspunkt. Det overordnede målet finner vi i kommuneplanens samfunnsdel, og det gir føringer for hovedmålene i kommunedelplanene. Målene har disse funksjonene:
• Retning for organisasjonens arbeid
• Rettferdiggjøre arbeidet
• Skape motivasjon
• Virke samlende
• Gi noe å måle mot
For å kvalitetssikre mål generelt kan en benytte SMART-testen. Er målene:
• Spesifikk
• Målbar
• Akseptert
• Realistisk
• Tidsrelatert
Temaområder Dette er de satsingsområdene som kommunen prioriterer å jobbe med
gjennom planverkene. Andre organisasjoner og virksomheter kan benytte
andre beskrivelser, f.eks. fokusområde, innsatsområde m.v. Dyrøy velger å
kalle dette temaområde, noe som harmonerer med de områdene som er
definert gjennom planprogrammet.
Hovedmål
Hovedmålene finner vi igjen som “overskrifter” til de enkelte kommunedelplanene og temaplanene. Hovedmålene for temaområdene skal bygge opp
under det overordnede målet.
Delmål
Delmålene er en ytterligere nedbryting av målstrukturen, og er knyttet til de
enkelte større satsingsområdene for å oppnå hovedmål og overordnet mål.
4
1.3. Planverktøy
Vedtaksorgan: Kommunestyret
Hovedansvarlig: Rådmannen
Delansvarlig:
PLANSTRATEGI
Et hjelpemiddel for
å prioritere kommunens planbehov.
KOMMUNEPLAN
SAMFUNNSDEL
Delansvarlig:
Langsiktig tekstdel,
12 år.
KOMMUNEPLAN
AREALDEL
Prioritering arealbruk.
Plankart med
bestemmelser og
retningslinjer.
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og
senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta
en kommunal planstrategi. Planstrategien skal redegjøre
for utviklingstrekk, og skal beskrive hvilke planer kommunen skal utarbeide, revidere eller oppheve i gjeldende
planperiode. Statlige og regionale myndigheter, samt nabokommuner skal uttale seg til planstrategien.
Samfunnsdelen er en overordnet plan som med utgangspunkt i utfordringer og muligheter beskriver felles visjon,
overordnede mål, satsingsområder, hovedmål og strategier for lokal samfunnsutvikling i Dyrøy, og for den kommunale organisasjonen.
Planen skal ta hensyn til de forventede økonomiske rammene for planperioden, og skal bygge på de øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring.
Revideres en gang hvert 4. år, dvs. en gang pr. valgperiode.
Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som
viser hva arealene i kommunen kan benyttes til. Planen
skal vise strategier for utvikling av arealer i tråd med prioriteringene i samfunnsdelen.
Arealer til boligformål, næringsformål og offentlige formål, Forsvaret, arealer til landbruk, natur og friluftsliv og
områder og områder som skal båndlegges, samt arealer til
råstoffutvinning, må disponeres i samsvar med planen.
Arealplanen omhandler plankart, planbestemmelser og
retningslinjer til plankartet. Arealdelen har rettsvirkning i
den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk
og/eller bebygge eller dele sin eiendom.
5
Delansvarlig:
Vedtaksorgan: Rådmannen
Delansvarlig:
Vedtaksorgan: Rådmannen
Delansvarlig:
Delansvarlig:
KOMMUNEDELPLANER/ TEMAPLANER
4-årige delplaner
knyttet til temaområder.
SCENARIODOKUMENT/ UTFORDRINGSDOKUMENT
Dette er ikke et
plandokument, men
et hjelpemiddel for
å danne fremtidsbilder for Dyrøy kommune.
STATISTIKKDOKUMENT
Dette er ikke et
plandokument, men
et bakgrunnsdokument.
ØKONOMIPLAN OG
HANDLINGSPROGRAM
Kommuneplanens
kortsiktige del, 4 år.
Disse planene kan ha status som kommunedelplaner eller
tema-/fagplaner. De dekker prioriterte områder innen
kommunal aktivitet, og beskriver samhandlingen med
omgivelsene.
Planene beskriver med utgangspunkt i kommuneplanens
samfunnsdel, delmål og prioriterte drifts- og investeringstiltak for neste 4 år. Handlingsdelen med prioriterte tiltak
vedtas årlig som en del av handlingsprogrammet i økonomiplanen/ årsbudsjettet.
Dokumentet beskriver globale og nasjonale trender og
drivkrefter som kan påvirke fremtidig samfunnsutviklingen i Dyrøy kommune, i et tidsperspektiv ut over planperioden. Dokumentet utarbeides etter en bred medvirkningsprosess, og gir ulike og mulige fremtidsbilder/utviklingsretninger.
Dokumentet er med å danne grunnlaget for de strategiske
valg som er gjort i kommuneplanens samfunnsdel med
tanke på visjon, temaområder, planstrategi, satsingsområder, hovedmål og strategiske valg. Bør revideres i forkant av hver valgperiode/ planperiode.
Dokumentet er et rent statistikkdokument som beskriver
demografisk utvikling, befolkningssammensetning, arealbruk, nærings- og arbeidsliv, boforhold, pleie, omsorg og
sosiale forhold m.v. Statistikker for Dyrøy finnes i planstrategien.
Handlingsprogram for kommunens totale virksomhet de
neste 4 årene bygger på satsingsområder, hovedmål og
strategier i kommuneplanen, og utarbeides med utgangspunkt i kommunedelplanenes tiltaksdel.
Handlingsprogrammet prioriterer tiltak fra kommunedelplanene, som vedtas samtidig med økonomiplan og handlingsprogram.
Økonomiplanen viser sannsynlige inntekter og forventede
utgifter ut fra eksisterende og ny drift, samt fordeling av
ressursene i samsvar med prioriteringer i handlingsprogrammet.
6
ÅRSBUDSJETT
Første året i økonomiplanen.
En bindende og realistisk plan for kommunens drifts- og
investeringsmidler og anvendelsen av disse i økonomiplanens første år.
Det vises til kommunelovens § 5 som beskriver sammenhengen mellom kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplanen.
Vedtaksorgan: Enhetsleder
Hovedansvarlig: Enhetsleder
Handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioritering
av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, og
skal videre konkretisere tiltak innanfor kommunen sine
økonomiske rammer. Kommunelovens §5 stiller krav om
at kommuneplanlegging skal sees i samanheng med tilgjengelege økonomiske ressurser og økonomiplanen.
VIRKSOMHETSPLANER
Disse planene er helt enkle handlingsplaner for den enkelte virksomhet/enhet, som utarbeides etter at årsbudsjettet er vedtatt. Innebærer de konkrete tiltak som er priori1-årige tiltaksplaner. tert etter gjeldende kommunedelplan/temaplan.
LEDERAVTALER
De forskjellige målene i planverkene inkl. økonomiplan
kan tas ned til lederavtalene og evaluering der.
Vedtaksorgan:
Hovedansvarlig: Rådsmann, etter rapportering fra enhetslederne.
2. KONTROLL OG RAPPORTERINGSVERKTØY
ÅRSMELDING
ÅRSREGSKAP
TERTIALLRAPPORT
Alle enheter og virksomheter rapporterer økonomisk og
driftsmessig status siste år. Hovedinnhold i årsmeldingen
er hovedtall fra regnskapet, resultatvurdering, avviksbeskrivelse og endringssignaler. Det skal rapporteres måloppnåelse i forhold til målsettinger planverket.
Alle enheter skal rapportere på økonomi og driftsmessig
status hvert tertial, ved utangen av april og august.
7
3. DYRØY KOMMUNES ÅRSHJUL
KOMMUNEPLAN – Langsiktige føringer
Desember
Januar
Februar
November
Mars
ÅRSHJUL
Frister for styringshjulet
Oktober
April
1.Tertialrapport
September
2.Tertialrapport
Mai
August
Juni
Juli
8
Årsrapport
ved avleggelse av årsregnskap
Dyrøy kommune
Arkiv:
140
Saksmappe:
2013/608
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
17.03.2015
Saksframlegg
Forslag til kommuneplan samfunnsdel - Dyrøy kommune
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
14/15
Møtedato
20.04.2015
Vedlegg
1 Samfunnsplan etter høring
Saksopplysninger
Vedlagt følger forslag til Samfunnsplan for Dyrøy kommune. Planforslaget fremlegges på
grunnlag av følgende foregående prosess.
 Utarbeidelse av planstrategi
 Utarbeidelse av planprogram
 2 folkemøter/arbeidsverksteder for videre konkretisering av de 9 temaområdene som er
valgt
 Arbeidsmøte for bearbeidelse av innspill fra folkemøtene
 Innspill etter Dyrøyseminaret -14
Formannskapet vedtok i møte 16.10. 14 å sende forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut på
høring.
Etter behandling i Planforum Troms, ble samfunnsplanen sendt på høring til 26 instanser, samt
lagt ut til offentlig ettersyn. Ved høringsfristens utløp 2. februar 2015 var det mottatt 5 uttalelser,
alle fra sektormyndighetene. Mange av innspillene er av generell karakter, og henviser til lov,
forskrift og veiledere, og til koblingen mot arealplanen. Noen av uttalelsene er innarbeidet i
samfunnsplanen. I matrisen under er det en enkel oversikt over uttalelsene som er innarbeidet i
samfunnsplanen. Øvrige innspill i uttalelsene er allerede ivaretatt i planen, eller må vurderes i
arealplanen.
Uttalelse fra
Fylkesmannen
Uttalelse
Innarbeidet

Arealstrategi bør utarbeides

Kobling plandokumenter og
økonomiplan
Kommentert og innarbeidet i
kap. 1.3.
Innarbeidet i kap. 1.2.
Samtidig utarbeider og
vedtar kommunen eget
plansystem.


Sametinget

Statens vegvesen
NVE


Fylkeskommunen

Samfunnssikkerhet og
klimatilpasning
Hensynet til miljø/forurensning
Sametingets planveileder bør tas i
bruk
Ingen merknader til planforslaget.
Hvilken utfordring vil endret klima
ha for kommunen?
Hvilken utfordring vil endret klima
ha for kommunen?
Innarbeidet i kap. 4.
Innarbeidet i kap. 3.7 med
nye kulepunkter.
Innarbeidet i kap. 3.6 som
utvidet kulepkt. 7.
Innarbeidet i kap. 4, jf.
Fylkesmannens uttalelse.
Innarbeidet i kap. 4, jf.
Fylkesmannens uttalelse.
Kommuneplanens samfunnsdel har vært gjennom en omfattende prosess der medvirkning har
vært med gjennom ulike prosesser helt fra starten. Forslag til visjon, overordnet mål og mål for
de 9 delområdene er gjennomarbeidet og rådmannen føler at de foreliggende forslag er dekkende
for det som er kommet fram gjennom prosessen. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å
slutte seg til forslaget.
Kommunestyret vedtar framlagte utkast til kommuneplanens samfunnsdel.
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
Samfunnsplan for
Dyrøy kommune
2014-2026
Visjon, overordnet mål, hovedmål, delmål, strategier
Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015
FORORD
Et godt lokalsamfunn skapes gjennom samarbeid og medvirkning fra innbyggere, organisasjoner og
næringsliv. Dialog basert på åpenhet, ærlighet og respekt for andres synspunkter er en forutsetning
for å få dette til.
Kommuneplanen som nå foreligger, bygger på en omfattende prosess med medvirkning og høringer
som har pågått siden høsten 2013. Samfunnsdelen skal vise den retningen som vi vil at Dyrøy kommune skal utvikle seg i frem mot år 2024. For at kommunens visjon, mål og strategier skal virkeliggjøres, må disse konkretiseres gjennom kommunedelplaner og temaplaner, og det viktigste av alt: Handlinger og tiltak fra ansatte, aktører og næringsliv i Dyrøy-samfunnet. Uten et aktivt engasjement fra
menneskene som bor i vår kommune, vil vi ikke lykkes. Konkrete tiltak med pengebevilgninger gjøres
gjennom prioriteringer i økonomiplanen, som er kommunens handlingsdel til planene. Kommuneplanen skal være bindeleddet mellom kommunen, næringslivet, de øvrige offentlige virksomhetene, lagog foreninger og innbyggerne.
Vi vil takke alle som har deltatt i arbeidet så langt og ønske alle sammen velkommen i det videre arbeidet som skal gjøres for å videreutvikle Dyrøy til et fremtidig levedyktig og attraktivt lokalsamfunn,
bygd på hovedmålet om en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling.
Sammen skal vi skape vekst!
Dyrøy, 20.2.2015
Randi Lillegård
Ordfører
2
INNHOLD
1
INNLEDNING .................................................................................................................................... 4
1.1 NOEN FAKTA OM DYRØY KOMMUNE ........................................................................................... 4
1.2 KOMMUNEPLANEN ....................................................................................................................... 5
1.3 KOBLING SAMFUNNSPLANEN - AREALPLANEN............................................................................. 6
2
VISJON – OVERORDNET MÅL – VÆREBEGREPER ............................................................................ 7
2.1 Visjon ............................................................................................................................................. 7
2.2 Overordnet mål ............................................................................................................................. 8
2.3 Værebegreper ............................................................................................................................... 8
3
HOVEDMÅL, DELMÅL, STRATEGIER FOR TEMAOMRÅDENE ........................................................... 8
3.1 Demografiske utfordringer............................................................................................................ 8
3.2 Folkehelse og frivillig sektor.......................................................................................................... 9
3.3
Barn og unge ......................................................................................................................... 10
3.4
Voksne ................................................................................................................................... 11
3.5
Samferdsel og infrastruktur .................................................................................................. 11
3.6
Næringsutvikling.................................................................................................................... 12
3.7
Miljø, energi og bærekraft .................................................................................................... 13
3.8
Lokaldemokratiets status ...................................................................................................... 14
3.9
Kommunen som tjenesteyter................................................................................................ 14
4
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ................................................................................................ 15
5
BAKGRUNNSMATERIALE ............................................................................................................... 17
3
1 INNLEDNING
1.1 NOEN FAKTA OM DYRØY KOMMUNE
Dyrøy kommune ligger midt i Troms. Kommunen består av Dyrøya og fastlandet innenfor og strekker
seg over 288,61 km2. Per i dag er det ca 1200 innbyggere i kommunen. Hele regionen bestående av
30 000 innbyggere i en times omkrets er et potensielt arbeidsmarked. Det eksisterer et godt
regionalt samarbeid, bl.a. tilbyr kommunen en del interkommunale tjenester.
En av de største utfordringen for kommunen er folketallsutviklingen. Etter en jevn tilbaketilbakegang,
svinger folketilveksten styrt av nettoflytting i aldersgruppen 20-29 år. Stabilisering av folketallet er
sterkt i fokus, noe arealplanen vil kunne være med å påvirke i framtiden. Mye tyder på at Dyrøy har
et boligtilbud som ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller boligsøkernes ønsker og behov, selv om det
finnes mange regulerte boligtomter. Dyrøy er en attraktiv hytte-kommune, og deltidsinnbyggere
(hyttefolk) har fått sin plass i eksisterende utbyggingsmønster. Prosjekt 2017 har stimulert bolyst og
trivsel, og flere arrangement sammen med bedrifter og Frivillighetssentralen har bidratt til et bedre
sentrum og mer lokal handel.
Kjønns- og aldersbalansen har svingt noe, og det er interessant at Dyrøy har et kvinneoverskudd
relativt sett. Kommunens andel eldre er økende. Dyrøy omsorgssenter er nøkkelen til ivaretakelse,
samt at det er viktig at eldre kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Det er etablert et
Ungdomsråd i kommunen, men pga flytting i aldersgruppen er det en utfordring å ta vare på
kontinuiteten.
Folkehelseprofil for Dyrøy viser at det er flere uføre under 45 år enn landet forøvrig. Andre risikofaktorer i follkehelseperspektiv er hjerte- og karsykdom og lavt utdanningsnivå. En av de største
utfordringene i denne sammenheng er hverdagsaktivitet og folks levevaner. Tilrettelegging for
friluftsliv vil være et meget sentralt virkemiddel.
Når det gjelder barn og unge, er barnehage og skole relativt nyrestaurert og det arbeides med gangog sykkelstier. Kommunen har et velfungerende Tverrfaglig forum for barn og unge for å ivareta
helsemessige aspekt, men det er en økende andel unge som strever med sin psykiske helse.
Aktiviteten i primærnæringene er blitt vesentlig redusert. Men landbruket er viktig for sysselsettingen og har stor betydning for bosettingsmønsteret, selv om det har vært kraftige omstillinger
de siste årene. Små eiendommer og drift på tvers av eiendomsgrenser er en utfordring.
Næringslivet for øvrig i Dyrøy består mye av små foretak under 5 ansatte, med DEMAS og Dyrøymat
AS som unntak. Dyrøyseminaret fungerer som utviklingsavdeling for kommunen.
Det er videre etablert et fibernett som dekker samtlige fastboende og fritidsboliger i kommunene!
Kommunen har sterkt fokus på miljø og bærekraft og har bl. a. laget en Temaplan for Energi og Miljø.
Biofjernvarme brukes til oppvarming av kommunale bygninger. Det er etablert et samarbeid med UiT
og Hi Narvik.
4
1.2 KOMMUNEPLANEN
Kommuneplanen skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, visjon, mål og
strategier over en 12-årsperiode, men i teorien avgrenset til 4-årsperioder som følger
kommunestyreperiodene. Kommuneplanens samfunnsdel blir således et overordnet
styringsdokument som skal legges til grunn for all planlegging og utvikling i kommunen. Ny
plan og bygningslov trådte i kraft i 1.7.2009, og lovens formålsbestemmelse har følgende
ordlyd:
§ 1-1. Lovens formål
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige
generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og
kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og
planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte
interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for
miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte
byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk
utforming av omgivelsene.
Innbyggere har deltatt i arbeidsverksteder med bl.a.
fremtidsvisjoner og utviklingsmuligheter for Dyrøysamfunnet, som har dannet strategier for hvordan
kommunen skal møte dette. Ungdomsrådet har også
hatt en egen behandling av planen, og deres innspill
kommer inn som strategier og tiltak i kap. 3.3 Barn og
unge.
1.2 SAMFUNNSPLANENS HANDLINGSDEL - ØKONOMIPLANEN
Et helhetlig plansystem binder den kommunale planleggingen sammen, og knytter tiltak i
planene opp mot kommunens økonomiske prioriteringer i økonomiplanen. Pbl. § 11-1 sier
at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire
påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan
inngå i handlingsdelen. For at de langsiktige målene i samfunnsdelen skal kunne nås, må
derfor kommunens økonomiplan utvikles som styringsdokument. Dersom en skal lykkes med
5
måloppnåelse i samfunnsdelen er det viktig å arbeide med å utvikle de mer kortsiktige
styringsdokumentene slik at de langsiktige målene kan operasjonaliseres og konkretiseres
Kommunen har vedtatt et eget plansystem som inngår i årshjulet, og dette legger grunnlaget
for koblingen.
1.3 KOBLING SAMFUNNSPLANEN - AREALPLANEN
I arbeidet med samfunnsdelen har det hele tiden eksistert «to tanker» i planprosessen. Den
ene er å beskrive de langsiktige utfordringene med tilhørende strategier for utviklingen av
kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Den andre er å beskrive de fysiske
konsekvensene av langsiktige mål og strategier, dvs. legge grunnlaget for prioriteringer i
kommuneplanens arealdel. Sammenhengen mellom den framtidige samfunnsutviklingen og
arealbruken i Dyrøy kommune skal mao synliggjøres i arealpanen.
Planstrategi
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Visjon
Overordnet mål
Temaområder, hovedmål og delmål for
Kommunedelplaner
Hjelpedokumenter
Bakgrunnshefte for
arbeidsverksted i samfunnsplanen
Statistikkdokumenter
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
KOMMUNEDELPLANER/TEMAPLANER
Mål temaområder
ØKONOMIPLAN/ÅRSBUDSJETT
4-årig handlingsprogram m/tiltak
1-årig virksomhetsplan etter
vedtatt budsjett
Kommuneplanens arealdel skal bidra til å sikre en langsiktig bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i Dyrøy kommune. Den skal vise hvor i
kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til forskjellige formål. Den
skal også vise hensynssoner, dvs. hensyn som må tas når areal brukes til forskjellige formål.
Arealformål og hensynssoner er nærmere omtalt i planprogrammet for Dyrøy kommune,
samt PBL §§ 11-7 og 11-8.
Det påpekes en del spesielle utfordringer i forbindelse med arealplanleggingen i Dyrøy
kommune:
6
 Det bør gjennomføres en noe mer grundig drøfting av sentrumsnært kontra spredt
boligbygging. Bl. a. vil det være fordelaktig å beregne konsekvenser for spredt
bosettingsmønster.
 Hvis spredt utbygging velges, vil det være fordelaktig å tenke stedvis samling av spredt
bebyggelse, gjerne konsetrert rundt eksisterende struktur. Dette vil ha store fordeler for
all infrastruktur, eksempelvis vegbygging, vannforsyning, avløp, kollektivtransport etc.
 Kommuneplanens arealdel vil kunne ha muligheten til fysisk å vise hvordan den negative
befolkningutviklingen kan snus. Den skal kunne vise hvor i kommunen det kan bygges,
hvor det kan drives jordbruk, reindrift etc. Det er også viktig å påpeke hvor det ikke er
aktuelt å bygge ut.
 Det vil være viktig å få god struktur på utbyggingsarealer, og et arealregnskap/
arealstrategi i arealdelen vil være nyttig. Dette må innbefatte lokaliseringskriterier som
alle parter kan slutte seg til. Det er viktig å få påvist areal for bygging i strandsonen,
sammen med hvilke natur- og friluftsområder som er viktig. For øvrig ivaretas denne
problematikken gjennom eget arbeid med kystsoneplan.
 Det settes fokus på fylkesplanens retningslinjer for lokalisering av boligområder og
statlige planretningslinjer for samordnet areal, transport og bolig.
2 VISJON – OVERORDNET MÅL – VÆREBEGREPER
2.1 Visjon
«Dyrøy – En lærende kommune»
Kommunen har gjennom mange år hatt visjonen «Dyrøy – den lærende kommune». Den er
også sterkt fremhevet i kommunens planstrategi vedtatt av kommunestyret 17.12.2012.
Visjonen har vært knyttet til organisasjonen Dyrøy kommune og Dyrøyseminaret. Gjennom
arbeidsverksteder våren 2014 har det vært tydelige tilbakemeldinger om at visjonen ikke kan
gjelde for Dyrøysamfunnet som sådan, for private bedrifter mv. Visjonen skal videreutvikles
og forankres hos politikere (arbeidsgiver) og hos de ansatte, og den skal settes inn i en syklus
for læring og kompetanseoverføring. Kommunen skal være bevisst på at brukere og andre
aktører som er i kontakt med organisasjonen opplever kontinuerlig utvikling og forbedringer
gjennom læring og kompetanseoverføring.
Det overordnede effektmålet er å utvikle en kommunal praksis i overenstemmelse med
visjonene om livslang læring og lærende organisasjoner. Dyrøy kommune skal være en
lærende kommune der offentlig ansatte og folk flest tar større ansvar for egen og andres
læring og utvikling. Generelt skal kommunen vise offensivitet i møte med utfordringer
internt i kommuneorganisasjonen, og i relasjon til endringer i omgivelsene. Visjonen har en
direkte link til flere av temaene, spesielt temaområde 4.9 – Kommunen som tjenesteyter.
7
2.2 Overordnet mål
«Dyrøy skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling.»
2.3 Værebegreper
Værebegrepene skal være ledestjerner i hverdagen til alle ansatte. Værebegrepene bygger
opp under mål og visjonen:
 Faglig dyktig
 Imøtekommende
 Nyskapende
3 HOVEDMÅL, DELMÅL, STRATEGIER FOR TEMAOMRÅDENE
Hvert temaområde er bygd opp med et hovedmål. Deretter kommer flere delmål, i dokumentet kalt
«Hva vil vi oppnå?» I høyre blokk er det en kort beskrivelse av temaet, og deretter er det beskrivelse
av strategier, hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene.
3.1 Demografiske utfordringer
HOVEDMÅL
Snu en negativ befolkningsutvikling
HVA VIL VI OPPNÅ?








Stabilisere folketallet
Et levedyktig og attraktivt lokalsamfunn
Opprette kvalitet i servicetilbud i
barnehage og skole (fulldelt skole)
Minske tidsklemma for barnefamilier
Økt livskvalitet via kultur - og fritidstilbud
Bedre inkludering og større sosialt
nettverk, spesielt for nye borgere
Møte behov og ønsker hos de som
ønsker å bo i distriktet
Digitale utdanningstilbud der folk
bor
BESKRIVELSE
Folketallsutviklingen er en utfordring for Dyrøy kommune
som det er det for mange andre distriktskommuner.
Spesielt er det utfordringer knyttet til aldersgruppen 20-29
år som er de klart mest mobile i forhold til utflytting. Dyrøy
ligger sentralt til i en større arbeidsregion, men dårlig
infrastruktur og standard på transportnettet er med på å
påvirke bosettingen negativt. Se også temaområde 3.5.
HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE?







Satse på sentrum, og sentrumsnær bolig-bygging, men
med fleksibilitet for de som ønsker å bo spredt
Kommunen må samarbeide med Forsvaret og annet
næringsliv for boligbygging
Tilby barnehageplasser
Oppfordre til å ta tomme hus og eiendommer i bruk,
primært til fast bopel.
All erverv av eiendommer under 100 daa er
konsesjonsfritt, under forutsetning av dette ikke består
av over 25 daa med dyrka jord
Betrakte hytteeiere/ fritidsboligeiere som deltidsinnbyggere og ikke turister
Kommunen bør spille en aktiv rolle i generasjonsskifte
8






og fradeling av tomter
Tilrettelegge for et bedre fungerende utleiemarked
Jobbe
for
bedre
infrastruktur
(vegstandard,
vegklassifisering, hurtigbåt, kaianlegg)
Det gode vertskap for tilflyttede
Økt interkommunalt samarbeid for å legge til rette for
et faglig godt servicetilbud
Tilrettelegge for nye arbeidsplasser
Kommunen/Dyrøyseminaret må sammen med andre
kommuner jobbe for å beholde støtten til
studiesenteret.no, og mot UIT for å tilby digitale
nettbaserte studier.
3.2 Folkehelse og frivillig sektor
MÅL
I Dyrøy skal vi satse på kultur for å
skape trivsel og god folkehelse.
HVA VIL VI OPPNÅ?





Alle kulturer skal føle seg hjemme i
Dyrøy.
I Dyrøy skal vi styrke egen kulturell
identitet ved å gi yngre
generasjoner opplæring i lokal
historie og tradisjoner.
Kommune og frivillig sektor skal
samhandle på kultur og
folkehelseområdet.
I Dyrøy skal vi ta naturen i bruk for
å bedre folkehelsa. Flere skal
oppdage kortreiste turmuligheter.
De kultur- og naturopplevelsene
som legges til rette for i Dyrøy skal
være av høy kvalitet.
BESKRIVELSE
Folkehelsearbeidet er et nasjonalt satsingsområde, og må
integreres i all kommunal virksomhet i planperioden.
Kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner på
mange områder. Arbeidet bør styrkes og utvikles. I dette
arbeidet vil Frivilligsentralen være viktig og ha avgjørende
betydning. Kommunen skal også gi informasjon, råd og
veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan
gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.







Kultur og folkehelse skal være et sektorovergripende
tema i all kommunal planlegging, bl.a. med fokus på
skade- og ulykkesforebyggende arbeid.
Folkehelseutfordringene må identifiseres og beskrives,
der også årsaksforhold og mulige konsekevenser
klarlegges. (Bruke bl.a. Folkehelseprofilen og veilederen
fra Helsedirektoratet) Ut fra dette må dette må det
utformes konkrete tiltak som det er viktigst å gjøre noe
med.
Fortsette arbeidet med folkehelse gjennom
folkehelsekoordinator og samarbeid om
Frisklivssentralen med Sørreisa.
Ta aktivitetshuset (Revegården) i bruk som møtested
for aktiviteter for innbyggerne
Systematisk samhandling mellom frivillige ressurser,
med Frivilligsentralen som nav.
Invitere til søkerkurs som støtte for lag og foreninger
som skal søke ulike støtteordninger.
Jevnlige møtepunkter mellom enheten Kultur og fritid
9
og frivillige lag/foreninger

Sikre at arbeidet med utarbeidelse av turmål, kart og
merking av løyper holder høyt nivå.

Videreutvikle Kastnes bygdetun til kommunens sentrale
formidler av lokal historie og kultur til egne innbyggere
og besøkende.

Skole og barnehage skal ha lokal tradisjon, kultur og
historie som lokale læreplanmål for hvert årstrinn.

Skape lærende møteplasser mellom folk og kulturer.
Biblioteket/ Nordavindshagen/ Aktivitetshuset tas i
bruk som nøytral arena og møteplass.
Etablere flere lavterskeltilbud for fysisk aktivitet.

3.3 Barn og unge
MÅL:
Dyrøy skal være en kommune der
barn og unge føler trygghet og
trivsel slik at hver og en har
mulighet til å utvikle- og utfordre
seg.
HVA VIL VI OPPNÅ?



Nulltoleranse mot mobbing – sammen med barn, ungdom og voksne
10 % av ungdom/barn skal være aktive og være i et verv/råd/utvalg
At ungdom føler seg verdsatt og
ivaretatt i lokaldemokratiet
BESKRIVELSE
Å inkludere ungdom i lokaldemokratiet og høre deres
stemme, er en god forutsetning for inkludering av den
oppvoksende generasjon. Videre er en god barnehage og et
godt skoletilbud svært viktig for å rekruttere og beholde
innbyggere.












God og tilgjengelig helsesøstertjeneste
Ungdomsarbeider – tilbud
Tydeliggjøre hvilken arbeidskraft kommunen vil ha
behov for i fremtiden, men tanke på at ungdommen
kan komme tilbake til kommunen for å jobbe
Ungdom må få være med og ta stilling til fremtidig
boligbygging i kommunen
Gi ungdom mulighet til å bli inkludert og hørt, bl.a.
gjennom ungdomsråd
Inkludere ungdom i større grad i frivillig arbeid, slik at
ungdom kan se viktigheten i dette og føle mestring ved
å være deltakende
Skolere ungdom til å bli fremtidige politikere
Inkludere ungdom i lokaldemokratiet i en
hospiteringsrolle i kommunestyret og andre utvalg, for
fremtidig rekruttering og forståelse av systemet
Øke kompetanse om mobbing/forebygging
Være aktiv og delaktig i forebygging av mobbing, og
drive holdningsskapende arbeid som er hensiktsmessig
Variert og tilgjengelig kultur- og fritidstilbud
Ta tak i de utfordringer som fremgår av oversikt over
viktige utfordringer for barn- og unges trivsel og helse
10

Uttale seg om hurtigbåtanløp, slik at ungdom lettere
kan pendle til og fra skole
3.4 Voksne
MÅL
Dyrøy skal være et trygt og
velfungerende lokalsamfunn.
HVA VIL VI OPPNÅ?



Det skal være gode sosiale møteplasser både i kommunal og privat
regi for hele aldersgruppen.
Det skal være tilbud på fysisk aktivitet i lokalsamfunnet og nærmiljøet.
Innbyggere med bistandsbehov skal
kunne bo utenfor institusjon så
lenge som mulig, primært i egen
bolig.
BESKRIVELSE
Fokus vil være rettet mot et godt helsetilbud. På det
forebyggende plan er det er viktig å legge til rette for
sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og andre
folkehelsetiltak slik at framtidige helseutfordringer kan
reduseres. Dyrøy omsorgssenter er nøkkelen i mye av
arbeidet opp mot syke og eldre. Her har vi høyt faglig nivå
og innbyggerne er sikret gode tjenester. Innføring av
samhandlingsreformen må møtes med bruk av kommunens
interne kompetanseressurser, interkommunalt samarbeid,
aktiv forebygging, kompetanseheving og nettverksbygging.








Videre oppbygging av eksisterende tjenester, og
kompetanseheving innenfor dette
Utvikling av nye tjenestetilbud
Flytting av oppgaver fra spesialhelsetjenesten
Samordning av ressurser
Rekruttering av kompetansestillinger
Velfungerende interkommunalt samarbeid og regionale
nettverk.
Bruke «Inn på tunet» i forbindelse med aktiviteter og
tilbud i demensomsorgen
Utarbeide konkrete tiltak for tilbakeføring av unge
uføre til arbeidslivet gjennom Astafjord Vekst
3.5 Samferdsel og infrastruktur
MÅL
Bedre fremkommelighet
HVA VIL VI OPPNÅ?



Bedre framkommelighet og
trafikksikkerhet for gående,
syklende og biler
Bedre vannkvalitet for fastland og
øya
Bedre mobildekning
BESKRIVELSE
Innenfor dette området vil fokus være rettet mot
hurtigbåtforbindelse og et godt vegnett inkludert
gangveger. Utviklingen tilsier at syklende og gående må
tenkes på hver for seg.
Gjennomføring av mulighetsstudiet «Vegpakke MidtTroms» vil være viktig å få igangsatt. Videre vil det være
fokus på ny drikkevannskilde og avløpssystem. Dette vil
være viktige forutsetninger for bosetning og
næringsutvikling. Når det gjelder bredbånd/ fiber dekker
11



Opprettholde hurtigbåtanløp, med
frekvens, åpningstid og kapasitet
Sikre vedlikehold av kommunaleog fylkesveier
Bedre busstilbud
dette hele kommunen i dag, også til fritidseiendommer. Det
må jobbes med mobildekning. Universell utforming må tas
godt vare på i all utbygging.





Avsette midler i økonomiplan for fortsatt utbygging og
vedlikehold av vannledningsnettet
Følge opp planer for gang og sykkelveier
Aktivt påvirke fylket med fokus på hurtigbåt og
busstilbud, samt oppjustering av standard på
fylkesvegene
Lage vedlikeholdsplan for kommunale veier
Ha fokus på skade- og ulykkesforebyggende arbeid.
3.6 Næringsutvikling
MÅL
Dyrøy skal være attraktiv gjennom
stedsutvikling, næringsutvikling,
trivsel og bærekraftig forvaltning av
naturressurser
HVA VIL VI OPPNÅ?







Innovasjon og nyskapning innenfor
kommunens naturgitte og kunnskapsbaserte forutsetninger.
Økt utnytting av mineralressursene
i kommunen.
Øke reiselivssatsingen i kommunen,
basert på natur og kultur.
Skape vekst i det eksisterende næringslivet i kommunen.
Reindriftsnæringen som en ressurs
for kommunen.
Øke bosetting gjennom attraktiv
tilrettelegging for boligbygging.
All dyrka og dyrkbar jord i drift.
BESKRIVELSE
Generelt består næringslivet i Dyrøy av små foretak,
primært enkeltmannsforetak og virksomheter under 5
ansatte. Unntakene er Demas og Dyrøymat AS som er store
bedrifter. Bedriftenes marked varierer fra det lokale
markedet, via landsdelen til internasjonalt marked. Som for
resten av næringslivet i distriktene tyder alt på at kunnskap
vil bli avgjørende for konkuranseevnen / overlevingsevnen.
Det potensialet vi har ved å være en lærende kommune må
utnyttes i dette kunnskapsbildet, bl.a. i forhold til høykompetansearbeidsplasser og næringsetableringer.
Landbruk og havbruksnæringen er viktige næringer innen
kommunen som må ha gode rammebetingelser.







Kartlegge dyrka og dyrkbar jord - flere bønder, økt
produksjon, streng forvaltning av jord og konsesjonslov
Ha fokus på eiendommer som ikke er konsesjonspliktige
Landbrukseiendommer videreføres på en eier uten at
det legges fram en driftsøkonomisk plan for sameie.
Effektiv utnyttelse av beiteressursene, til rettelegging
for beitebruk, temaplan landbruk
«Liv i gamle fjøs» - kontakte eiere av fjøs
Videreutvikle Fårikålfestivalen som arena for å
markedsføre levende landbruk i Dyrøy, kortreist mat og
mattradisjoner.
Gjennom god dialog og samhandling mellom reindriftsnæringen og kommunal forvaltning skal næringen
utvikles som en ressurs. Sametingets planveileder
legges til grunn i dette arbeidet.
12










Skogbruk – fra skog til varme. Tilrettelegge for økt uttak
av skog, «Troms gror igjen»
Bærekraftig havbruk – følge opp de muligheter som
avklares i kystsoneplanen
Tilrettelegge for større industrietableringer, gjennom å
opparbeide regulerte industri-områder med nødvendig
infrastruktur (Espenesbogen)
Energiøkonomisering/forvaltning/energisatsing –
temaplan miljø og energi
Oppfølging av elever med håndverksutdannelse.
Kontakte avgangselever, primært fra Dyrøy
Markedsføre vår beliggenhet – «Midt i leia»,
industriområder, læringshage, næringshage.
Utarbeide strategiske prospekter (profileringsmateriell)
og faktagrunnlag for tilrettelagte områder.
Gjøre en helhetlig kartlegging av mineralressursene i
kommunen; ha fokus på grus, stein, sand og
mineralressursene i kommunen og tilrettelegge for
bærekraftig utvikling av disse.
Skape kontakter og være på tilbydersiden ovenfor
investorer.
Øke utviklingen av de naturgitte forholdene til
reiselivsnæringen i kommunen.
3.7 Miljø, energi og bærekraft
MÅL
Dyrøy skal ha helhetlige lokale
løsninger som svar på nasjonale
utfordringer, hvor nåværende
innbyggere og kommende
generasjoner er sikret et
helsefremmende og godt miljø.
BESKRIVELSE
Stortinget har gitt lokalsamfunnene et stort ansvar i
arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og ivareta en
bærekraftig samfunnsutvikling. Hovedbildet er at
miljøsituasjonen i Dyrøy er god og at kommunen er en
foregangskommune. Kommunen skal bidra videre i en
utvikling som tilfredsstiller dagens behov, og fremtidige
generasjoners muligheter å tilfredsstille sine behov.
HVA VIL VI OPPNÅ?



Energiforbruk i kommunal bygningsmasse og anlegg skal reduseres med 10 % innen 2020.
Dyrøy skal være en del av nordområdenes kompetanseklynge på distribuert generering
Kommunens naturressurser og områder som er spesielt verdifulle skal






Videreutvikling i vår målsetning «fra ensidig
energiproduksjon til distribuert generering»
Energieffektivisering
Ta i bruk ny teknologi
Overgang til miljøvennlige energiformer
Sikre samfunnsnyttige løsninger ved bidrag og
samarbeid fra lokale og internasjonale selskaper
Følge opp vedtatt temaplan for Energi- og miljø fra
2012.
13

forvaltes og brukes uten at verdien
forringes.
Kommunens arealer skal holdes fri
for forurensning og forsøpling




Ha et større fokus på forretningssaker
Vurdere videre oppfølging av Skrotnisse-prosjektet,
beitebruk i utmark og Dyrøy-prosjektet.
Kommunen skal være tydelig i sin oppfølging av
forurensnings- og forsøplingssaker.
Jobbe med holdningsskapende arbeid mot kommunens
innbyggere
3.8 Lokaldemokratiets status
MÅL
Dyrøy skal skape et livskraftig lokalsamfunn gjennom aktive innbyggere som har medinnflytelse og
engasjerer seg
HVA VIL VI OPPNÅ?








Legge til rette for et livskraftig lokaldemokrati
Imøtekommende ansatte som yter
gode tjenester
Vi skal ha økt valgdeltakelse
Vi skal ha folkemøter i saker som er
naturlig å gjennomføre
Vi skal øke rekrutteringen av unge
politikere
Levere tjenester hit. Lov/forskrifter
(faglighet)
Fornøyde innbyggere som blir tatt
på alvor
Ha positive/fornøyde ansatte
BESKRIVELSE
Fokus vil være rettet mot den demokratiske utfordringen
om å sikre høy deltagelse i lokalpolitikken, og
påvirkningskraft overfor de krefter som er med på å forme
lokalsamfunnet. Kommunene må være styrt av politikere
som har legitimitet og handlingsrom til å utøve lokalpolitisk
skjønn. Kan skoleringen av politikerne bli bedre? Hvordan
er samarbeidet mellom den politiske og den administrative
delen for å få til gode beslutningsprosesser? Hvordan er
opposisjonens posisjon?








Folkemøter (også i grendene)
Legge til rette for et aktivt ungdomsråd
Dialoger med innbyggerne/arena
Åpne dager for spesielle temaer
Gjøre politikerrollen attraktiv gjennom økt
skolering, tilpasset godtgjørelse mv.
Framsnakke politikerrollen
Bevissthet om egen rolle i møte med kommunens
innbyggere
Tilrettelegge for trivsel
3.9 Kommunen som tjenesteyter
MÅL
Kommunen skal være proaktiv i
organiseringen av tjenestetilbudet,
både med fokus på intern
oppgaveløsning og interkommunalt
samarbeid.
BESKRIVELSE
Temaet er i stor grad knyttet til kommunen som
organisasjon og de tjenester som ytes til beste for
attraktivitet og utvikling. Gjennom ordlyden «Sammen skal
vi skape vekst» ligger det en langsiktig satsing på:
14
HVA VIL VI OPPNÅ?




Ikke bruke mere penger enn vi har
Etablere robuste fagmiljøer med
god kompetanse
Kommunen skal ha tydelig prioriterte tjenesteområder med hensiktsmessig organisering
Kommunen skal ha servicebeviste
ansatte med riktig kompetanse i
forhold til oppgaveløsning
 Vekts i folketallet
 Lokalt næringsliv
 Aktiviteter i lag og foreninger
 Samspill kultur/næring
Kommunen opplever at sentralisert og regionalisert styring
forsterkes på flere politikkområder. Kommunen opplever et
gap mellom pålagte oppgaver og tilgjengelig økonomi.
Fokus vil være rettet mot at kommunen som
«sikkerhetsnettet» kontinuerlig må vurdere sine
prioriteringer og organisering for å tilpasse seg endrede
krav.











Utforme en omdømmestrategi
God økonomistyring
Drive organisasjons- og lederutvikling, og kontinuerlig
vurdere organisasjonsstrukturen
Ha fokus på arbeidsgiverpolitikk, skape et godt
arbeidsmiljø og jobbe for et lavt sykefravær
Rekruttering av ungdom, og god seniorpolitikk
Økt effektivisering gjennom bruk av ny teknologi
Redusere ufrivillig deltid – få en heltidskultur
Jobbe for større grad av fleksible arbeidstidsordninger
Delta aktivt i interkommunalt samarbeid og
tjenesteutvikling
Være med å etablere interkommunalt plan-kontor og
andre interkommunale samhandlingsprosjekter med
fokus på robuste fagmiljøer
Delta i Midt-Troms regionråds kommunereformprosjekt, og derigjennom bidra til at den
fremtidige kommunestrukturen blir til det beste for
Dyrøy sin fremtid
4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
Kommunene er tillagt et stort ansvar i forhold til å forebygge og håndtere uønskede hendelser
innenfor sitt geografiske område. Ved noen tilfeller kan kommunen bli rammet av hendelser utenfor
sitt ansvarsområde. Felles for all håndtering av samfunnssikkerhet knyttet til arealplanlegging, er at
man gjennom planprosesser etter plan- og bygningsloven skal søke å finne arealer for ny bebyggelse
uten at dette medfører økt risiko for skade på liv, helse og vesentlige materielle verdier. I arealdelen
må identifisering av aktuelle tema som kan virke negativt for utvikling av formål ivaretas. Dette
innebærer drøfting av hvert enkelt tema i forhold til relevans, konsekvenser, henvisning til aktuelle
kartgrunnlag og en tilfredsstillende utredning. Det må i den videre planprosessen tas hensyn til
15
samfunnnsikerhet og klimatilpasning, bl.a. gjennom de nylige utarbeidete produktenen fra
Fylkesmannen som er «Klimahjelperen» og «Klimaprofilen.»
Videre er kommunen pålagt å håndtere uønskede hendelser gjennom sivilbeskyttelsesloven, og skal
her ivareta den eventuelle restrisiko som befinner seg ved eksisterende bebyggelse, og som ikke kan
ivaretas gjennom forebyggende tiltak etter plan- og bygningsloven. Helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven er ment å utarbeides i et helhetlig perspektiv. Forskriftens veileder anbefaler at
denne utarbeides etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Helhetlig ROS skal tas på alvor og
forankres i politisk og administrativ ledelse. Disse prosessene er påbegynt i administrasjonen, og
målsettingen er at man i løpet av 2015 skal ha et oppdatert og helhetlig dokument på dette
gjennomført ved revidering av arealdelen.
16
5 BAKGRUNNSMATERIALE

Planstrategi Dyrøy kommune, vedtatt i kommunestyret 17.12.2012

Planprogram Dyrøy kommune, vedtatt i kommunestyre 17.02.2014

Temaplan Energi- og Miljø, vedtatt i kommunestyret 30.01.2012

Folkehelseprofil for Dyrøy – se Folkehelseinstituttets hjemmeside

Fylkesplan for Troms, vedtatt av Fylkestinget sak 57/14.

NGUs databaser for grus, pukk og mineralforekomster
17
18
Dyrøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/255
Saksbehandler:
Erla Sverdrup
Dato:
12.03.2015
Saksframlegg
Etablering av felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv,
Sørreisa og Torsken
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utvalgssak
21/15
15/15
Møtedato
19.03.2015
20.04.2015
Vedlegg
1 Utredninga vedr Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa
og Torsken
Saksopplysninger
Flere av kommunene har over tid hatt utfordringer i forhold til lovpålagte planoppgaver i hht
plan- og bygningsloven. Kartlegginga viser at noen av kommunene har nytt/ oppdatert planverk
mens andre mangler. Noen kommuner har i den senere tid startet opp planarbeidet.
Utredningsarbeidet for etablering av felles plankontor, har vært ledet av ei styringsgruppe
bestående av rådmennene i deltakerkommunene og ei prosjektgruppe sammensatt av ansatte med
kompetanse og erfaring innenfor planarbeidet. De ansatte har hatt sin representant i
prosjektgruppa.
Sørreisa kommune har vært prosjektansvarlig.
Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa:
Utredning, som skal ende ut i en rapport med følgende innhold:
1. Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og
bygningsloven/PBL.
2. Utrede etablering av et felles plankontor, som tar seg av overordnet planlegging i hht PBL – dvs
kommuneplanen m/areal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private og
kommunale reguleringsplaner.
3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev. å innlemme byggesak,
oppmåling og matrikkel – såkalte daglige publikumstjenester, i et felles plankontor.
Med bakgrunn i mandatet har utredningsarbeidet tatt utgangspunkt i PBL kap 10, 11, 14 og etter
hvert kap 9. For vurdering av samarbeidsmodell har bestemmelser fra KL kap 5, vært lagt til
grunn. Viktige erfaringer har vært hentet fra utredninger ved etablering av Nord-Troms
plankontor. Prosjektgruppa har også foretatt studiereise til dit.
Generelt om lovens krav til kommunene:
PBL § 11-1 setter krav til at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter
samfunnsdelen m/ handlingsdel og arealdel.
I hht PBL § 10-1 skal kommunen minst en gang i valgperioden, og senest et år etter
konstitueringa, utarbeide og vedta en planstrategi. I en ny valgperiode skal planverket
gjennomgås, jfr planstrategien, for bl.a å gi nye folkevalgte mulighet for å foreta endringer i
prioriteringene.
Ihht PBL kap 4 § 4-1, skal det bl. a som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et
planprogram som skal politisk behandles.
Generelt om planprosesser:
Plan- og bygningslovens har bestemmelser i hht PBL kap 10 og 11 om hvordan planprosessene
skal gjennomføres. Dette innebærer krav både til lokal involvering og politisk forankring. Selv
om planarbeidet utføres fra felles plankontor skal prosessene foregå i den enkelte kommune.
Med bakgrunn i utredninga, oppsummeres videre følgende:
-
Kontorets arbeids- og ansvarsområde:
Utføre tjenester/prosesser i planarbeidet i hht PBL kap 10 og 11, som fører fram til
politisk vedtak av den enkelte plan i hver kommune. Plankontorets samarbeid med den
enkelte kommune skal skje ved at det opprettes ei administrativ plangruppe. Plangruppen
skal ha kompetanse og lokale kunnskaper innenfor det aktuelle planarbeidet. Gruppa skal
ha inntil 5 representanter og utnevnes av rådmannen.
Utarbeiding av kommunale reguleringsplaner i hht PBL kap
12, legges i sin helhet til plankontoret. I forhold til private reguleringsplaner har
plankontoret ansvar for saksbehandling m/høringsprosesser fram til politisk behandling.
Kontoret er pliktig til å jobbe innenfor den enkelte kommunes database m/arkiv- og
saksbehandlersystem.
Jfr skisse på side 21 i utredninga.
Det anbefales ikke å innlemme daglige publikumstjenester. Det anbefales i stedet at de
kommunene som ønsker slikt samarbeid inngår vertskommuneavtale i hht KL § 28.
-
Valg av samarbeidsmodell:
Interkommunalt samarbeid i hht KL § 27, er valgt som samarbeidsmodell. Styret for
ordninga sammensettes av rådmennene i deltakerkommunene og 1 felles representant fra
de ansatte.
Etter kommuneloven § 23 punkt 2, skal rådmannen «påse at de saker som legges fram for
folkevalgte organer er forsvarlig utredet». I et så omfattende arbeid som planutvikling, er
styret v/rådmennene gitt et overordna ansvar for planarbeidet etter modell av PBL § 9-2,
jfr forslag til vedtekter § 3 første strekpunkt..
-
Fordeler ved å samle personellressursene:
Hensikten med å etablere et felles plankontor kan være flere. Erfaring fra andre områder
viser at fagpersoner ønsker å være en del av et større fagmiljø, noe som bidrar til å skape
stabilitet og virker attraktivt på nye søkere. Interkommunalt samarbeid har også vist seg å
være fordelaktig både på tjenestekvalitet og økonomi. I mange tilfeller tas innsparingene
ut i økt tjenestekvalitet. For plansamarbeid vil følgende spesielt trekkes fram:
Planarbeidet foregår innenfor flere fagområder og over lang tid. Samling av ressursene
gir mulighet for spesialisering av bemanningen. Samordning av planarbeidet vil på flere
områder ha synergieffekt.
-
Bemanningsnorm:
Bemanningsnormen samlet for kommunene pr i dag, er på 6 stillinger. Det forslås at
bemanningsnormen for plankontoret settes til 8 stillinger og hvorav 50 % vil være
ledelse/administrasjon av kontoret.
-
Kontinuitet:
Kommunene i Midt-Troms har som sagt, forskjellig ståsted for hva de har av vedtatt
planverk. Det er viktig at de kommunene som har nytt planverk får disse oppdatert og at
planprosessene for de kommunene som har gammelt planverk, kommer i gang. Disse to
prosessene må foregå parallelt.
Høsten 2015 er det nytt kommunevalg og de nye folkevalgte skal ha en gjennomgang, jfr
planstrategiene, av det som foreligger av vedtatte planer for å komme med sine politiske
prioriteringer.
Kontinuiteten er en viktig faktor for å få en sikker arbeidsflyt i planarbeidet. Organisering
av planarbeidet ved at 2 personer fra plankontoret jobber med samme kommune, vil sikre
dette samt minske sårbarheten. Kontinuitet i planarbeidet vil også bedre ajourholdet av
kartverk og planarkivet.
-
Prioritering av plankontorets arbeidsoppgaver:
Prosessene omkring planstrategien (PBL § 10-1) forutsettes å ligge utenfor plankontorets
arbeidsområde.
Pri 1: Samfunnsdelen – prosess: Samfunnsdelen gir føringer i forhold til arealplanen. Da
flere av kommunene ikke har samfunnsdelen på plass, må det foretas en drøfting med
aktuelle kommuner om hvordan prosessen for samfunnsdelen skal gjennomføres i forhold
til prosessen for arealdelen.
Pri 2: Arealplanen
Pri 3 og 4: Behandling av private reguleringsplaner: Utarbeiding av kommunale
reguleringsplaner legges i sin helhet til plankontoret. Innkomne private reguleringsplaner
vil plankontorets ansvar være saksbehandling med høringsprosesser fram til politisk
behandling.
-
Plassering av kontoret:
Kontoret legges til Bardufossområdet og Målselv kommune blir kontorkommune. Det
inngås avtale mellom Målselv kommune og samarbeidskommunene som regulerer
arbeids- og ansvarsområde for kontorkommune. Kontorkommunen tilstås et beløp for
merarbeidet som skal dekke regnskapsføring, lønnsarbeid osv.
-
Økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunene.
Fordeling av utgiftene mellom kommunene er etter fordelingsnøkkel 20/80. Dvs 20 % av
utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 80 % fordeles etter folketallet pr 1.1.
Kommunene kan dekke sin økonomiske del ved overføring av personell.
-
Investeringsutgifter:
I utredninga anbefales det at det leies lokaler. Investeringsutgiftene vil derfor bare være
kontorutstyr med tekniske- og digitale systemer. Det er viktig at kontoret til enhver tid
disponerer moderne teknologi både i forhold til effektiv utførelse av arbeidet samt
kommunikasjon med den enkelte kommune. De beregnede investeringskostnadene er på
kr 960 000, minus kr 650 000 i innvilgede LUK-midler fra fylkeskommunen. De
beregnede investeringskostnadene utgjør dermed kr 310 000. Jfr side 18 i utredninga som
viser utgiftsfordelinga mellom kommunene.
-
Driftsutgifter beregnet for 1 år:
Drift av kontoret i et år er beregnet til kr 5 997 000. Det er søkt på tilskudd for drift av
kontoret de første 3 årene fra fylkeskommunen (RUP-midler). Det foreligger ennå ikke
avgjørelse på søknaden. Utgiftsfordelinga mellom kommunen framgår av utredningas
side 19.
-
Vedtekter for ordninga:
Forslag på vedtekter for ordninga inneholder avtalepunkt som går lengre enn
minstekravene slik det fram går av KL § 27 punkt 2. Vedtektene framgår i utredningas
side 22 og 23.
Prosessen rundt ny kommunestruktur:
På bakgrunnen av drøftingene rundt ny kommunestruktur er det kommet spørsmål hvorvidt
etablering av felles plankontor bør avvente til ny kommunestruktur er på plass. Spørsmålet har
vært drøftet med Fylkesmannen i Troms og på plannivå i Troms fylkeskommune. De mener det
er viktig å komme i gang og få planverket på plass så snart som mulig. Et oppdatert planverk vil
være et godt grunnlag for utvikling av endret og nytt kommunefellesskap. Videre vil oppbygging
av et fagmiljø uansett være verdifullt for regionen.
Vurdering:
I Midt-Troms regionen er det lang erfaring med interkommunalt samarbeid i hht KL § 27.
Rådmannen mener at planarbeidet er spesielt i forhold til at arbeidet går over lang tid og at det
derfor er viktig med kontinuitet i prosessene. Erfaring viser at interkommunalt samarbeid hvor
flere kan jobbe med samme sak, dermed minsker sårbarheten dersom noen slutter i stillinga.
Samling av ressursene kan også gi mulighet for spesialisering som gir økt kvalitet på tjenesten.
Opplegget for hvordan Midt-Troms plankontor skal styres og organiseres tilfredsstiller
rådmannens ønske om å kunne følge planarbeidet via styringsgruppa.
Rådmannen mener videre at forslaget for hvordan arbeidet m/prosessene skal gjennomføres
sikrer en god lokal involvering og hvor politiske signaler blir tatt med – jfr skisse på side 21.
Ut fra de prioriterte områdene samt at planstatusen i kommunene er forskjellig, vil det være
viktig at styrets er spesielt oppmerksom på at alle kommunene over en periode, får levert
tjenester slik at det innen 2 år vil kunne registrere at alle kommunene har planverk med
oppdatering i hht lovens krav.
Sørreisa kommune tilsatte nylig planlegger i 100 % stilling, og denne ressursen kan overføres til
plankontoret. Ressursen vil dekke opp ca 650 000 kr av kommunens andel av finansiering drift
som er beregnet til 1 171 454 kr pr år, slik at kommunen må i tillegg bidra med ca 515 000 kr.
Gitt at kontoret etableres med oppstart fra 2.halvår 2015, vil kommunens samlede andel
(investering og drift) komme på ca 317 000 kr for 2015. Det må vurderes hvordan dette kan
innarbeides i budsjettene. Dersom etableringen av felles plankontor tildeles RUP-midler, vil
dette beløpet bli redusert. Tildeling eller ikke fra RUP-midler vurderes å ha betydning for
etableringen.
Vedlegg:
Utredninga: «Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og
Torsken
Kort sammendrag:
Med bakgrunn i politisk vedtak i kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv og Sørreisa om å
vurdere samarbeid om felles plankontor, er det etter søknad om økonomisk støtte, innvilget
prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms. Torsken kommune er helt på tampen av
utredningsarbeidet, innlemmet i prosjektet.
Saken som legges fram for det enkelte kommunestyre for behandling og gjelder plansamarbeid
etter PBL kap 10 og 11 samt reguleringsplaner etter kap 12.
Da forslaget innebærer samarbeidet i hht kommunelovens/KL § 27, må det treffes vedtak om
opprettelse av samarbeidet og vedta vedtekter for ordninga.
1. Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og
Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5.
2. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid.
3. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes.
Enst. vedtatt som ordførers innstilling.
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
Dyrøy kommune
Arkiv:
610
Saksmappe:
2015/105
Saksbehandler:
Geir Fjellberg
Dato:
30.03.2015
Saksframlegg
Renovering av gulv i Nordavindshagen
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
16/15
Møtedato
20.04.2015
Saksopplysninger
Gulvet i Nordavindshagen er enkelte steder slitt og preget av merker og hakk etter bruk.
Det er fra brukernes side fremmet ønske om at gulvflatene som består av varmebehandlet bjørk
slipes og overflatebehandles på nytt. Dette vil lette renholdet av gulvene i ettertid.
Det er innhentet tilbud på sliping av gulvflatene, rengjøring og påføring av lakk. Tilbudet er på
kr. 122 100,- ekskl. mva. I tillegg kommer evt. arbeid med tilrettelegging og med flytting av
reoler i biblioteket. For evt. uforutsette kostnader tillegges 10%.
Tiltaket foreslås gjennomført og finansiert ved bruk av disposisjonsfond med inntil kr. 150 000,ekskl. mva.
Arbeidet planlegges gjennomført med varighet 3-4 uker og med oppstart primo juni mnd. 20156
Gulvflatene i Nordavindshagen er fra tidligere (ved levering) oljebehandlet. Det er gjort en del
undersøkelser mht valg av oljebehandling eller lakkering. Uansett valg av overflatebehandling
vil renovering måtte gjennomføres/gjentas med noen års mellomrom. Valg av lakk vil gi noe
lengre intervaller mellom renoveringsbehovet og lette renholdet av gulvene.
Tiltaket gjennomføres og kostnadene dekkes ved bruk av disposisjonsfond med inntil
kr. 150 000,- ekskl. mva.
Ordførers/Utvalgsleders innstilling:
Som rådmannens forslag til vedtak.
Randi Lillegård
ordfører/utvalgsleder
Erla Sverdrup
rådmann
Dyrøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2014/380
Saksbehandler:
Inge Bones
Dato:
23.02.2015
Saksframlegg
11/150 Salg av tilleggstomt, Brøstadveien
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
17/15
Møtedato
20.04.2015
Saksopplysninger
Kjøper skriver til kommunen:
«Nå er ikke Dyrøy vekst lengre og jeg ønsker fortsatt å kjøpe teigen, da denne er en naturlig
forlenging av min eksisterende tomt».
Dyrøy kommune eier en tomt nord for det gamle kommunehuset på Bergan. Eieren av gnr 11 bnr
151 ønsker å kjøpe denne tomta med eget bruksnummer som tilleggstomt. Det står en trafokiosk
på tomta. Arealet er på ca. 463 m2 fordelt på et parallellogram. Skylddelingsforretningen er
beskrevet 29.10.1979 og ser etter rekonstruksjon slik ut:
Fig.1Tomtearealet nord for Brøstadveien 316 (gamle kommunehuset)
Tomta ligger i LNF-område i kommuneplanen. Arealet er stort sett parkeringsplass i dag. Dyrøy
kommune har ikke bruk for arealet i dag og rådmannen foreslår salg.
1. Dyrøy kommune selger gnr 11 bnr 151 som tilleggstomt til gnr 11 bnr 151.
2. Teknisk sektor foretar salget av eiendommen.
Randi Lillegård
Ordfører
Erla Sverdrup
rådmann
Dyrøy kommune
Arkiv:
C84
Saksmappe:
2012/61
Saksbehandler:
Erla Sverdrup
Dato:
13.03.2015
Saksframlegg
Anmodning om økonomisk kompensasjon for bortfall av festeavgiftinntekt
2014 - Dyrøy menighetsråd
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
18/15
Møtedato
20.04.2015
Ikke trykte vedlegg: Kommunestyresak 18/14, 54/14, 65/14, 3/15.
Saksopplysninger
Dyrøy kommune og Dyrøy Menighet har inngått avtale om tjenesteyting sist revidert mars 2014.
Ansvarsfordelingen mellom Dyrøy kirkelige fellesråd og kommunen reguleres i tillegg i
Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdslova) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-32
§3
«Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med
orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.»
Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag
fra fellesrådet.
Kommunen er pålagt til å dekke kostnader til kirkelig drift og med bakgrunn i dette bevilger
kommunestyret et årlig driftstilskudd til Dyrøy kirkelig fellesråd.
Kommunens driftstilskudd utgjør hoveddelen av finansieringen til fellesrådets driftsbudsjett for
det enkelte år.
Bevilgning – tilskudd:
2013
1.172.000
2014
1.137.00
+ 70.00 til vedlikehold som
ble administrert av teknisk
enhet
2015
1.282.000
Kommunestyret fattet i april 2014 vedtak om innføring av festeavgift.
§ 14. Feste av grav.
«Kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i
gravplassens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift.»
Festerett til grav kan bare innehas av en person.
Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og
fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen.
Kirkelig fellesråd skal utstede festebrev og anmerke dette i gravregisteret.»
Iht § 25 er det pålagt med registerføring. Det innebærer at det skal det føres register over
gravlagte med nødvendige opplysninger om ansvarlige eller fester til den enkelte grav.
Festeavgift er en avgift som gjenspeiler beregnet kostnad til opparbeidelse og vedlikehold av
gravplasser og er ikke en type skatt/avgift som skal skrives ut for å balansere budsjettet.
Kostnader innføring festeavgift
Omkostninger av innføring av festeavgiften ble av Dyrøy kirkelige fellesråd stipulert til kr.
70.000 tilsvarende sum inntekt.
Dyrøy kirkelige fellesråd orienterte kommunen i oktober 2014 at omkostningene ved innføring
av festeavgiftene var blitt høyere enn antatt. De ble nå oppgitt til kr. 90.000. Utgiftene knyttet
seg utlegg kjøp av eksterne tjenester, programvarekostnader og lønn.
I januar 2015 legges det frem for Dyrøy kommune en oppstilling som viser regnskapsførte
utgifter på kr. 228.000 hvorav 30.000 til balansering av driftsbudsjettet (se vedlegg sak 3/15).
Oppheving av festeavgift
I kommunestyre sak 65/14 var det lagt frem forslag til justering av regler for festeavgift.
Etter benkeforslag ble det fattet vedtak som innebar at
1. Dyrøy kommune bevilger kr. 100.000 til menighetens arbeid med registrering og
kartlegging på gravstedene/kirkegårdene i Dyrøy.
2. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 18/14 om innføring av festeavgifter.
3. Beløpet dekkes av disposisjonsfond.
Vedtak i formannskapet 22.01.2015
1. Dyrøy menighet bevilges en kompensasjon på kr. 200.00 for 2014 for de økonomiske
konsekvenser av vedtak i kommunestyrets sak 65/12, pkt. 2. I beløpet inngår tidligere
bevilging kr. 100.000 i kommunestyrets sak 65/14, pkt.1.
2. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond.
Kommunestyrets vedtok i sin behandling i februar 2015 sak 3/15 å utsette saken.
Dyrøy kirkelige fellesråd har i 2014 hatt ekstra kostnader i forbindelse med administrering
tilknyttet opprettelse av et nytt grav- og festeregister. Administrasjonens intensjon var at disse
kostnadene skulle dekkes inn ved innføring av festeavgift. Inntektene av festeavgiften var innen
utgangen av 2014 oppgitt til å være kr. 265 337,50.
I kommunestyrets behandling av sak 65/2014, pkt. 2 ble festeavgift reversert. I samme sak pkt. 1
ble det bevilget kr. 100.000 til menigheten. Det har syntes uklart om denne bevilgningen skulle
tilføres 2014 regnskapet eller om det var en bevilgning for 2015. Rådmann anbefaler derfor at
det er hensiktsmessig og nødvendig å oppheve vedtak pkt. 1, 65/2014.
Rådmannen vil heretter sørge for ett tettere samarbeid med Dyrøy kirkelige fellesråd.
Rådmannen mener det kan være rimelig å bevilge en kompensasjon for bortfall av
festeavgiftinntekt, men utgangspunktet for å fastsette beløpet kan ikke settes høyere enn
kostnadene til å skaffe grunnlaget for inntekten, opplyst til å være kr 228 000.
I dette beløpet inngår imidlertid kr 30 000 som opplyses å være brukt til balansering av
driftsbudsjett gravlund og som rådmannen antar bør trekkes fra.
Ut fra en samlet vurdering foreslår rådmannen at Dyrøy kirkelige fellesråd bevilges en
kompensasjon på kr 200 000 for de økonomiske konsekvenser av vedtak i sak 65/14. Dette er en
engangsutgift som foreslås inndekket ved bruk av disposisjonsfond.
1. Pkt. 1 i kommunestyrets vedtak, sak 65/14, oppheves.
2. Dyrøy kirkelige fellesråd bevilges en engangskompensasjon på kr. 200.000 til inndekning
for bortfall av festeavgiftinntekt i 2014, jfr. pkt. 2 sak 65/14.
3. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond.
Randi Lillegård
ordfører
Erla Sverdrup
rådmann

Document

Transcription

Similar documents

AtB - Orkdalsregionen

Nr. 03-2013 - Dyrøy Kommune

25 - Dyrøy kommune

31 - Dyrøy Kommune

5 - Dyrøy Kommune

28 - Dyrøy kommune