ministeren åpnet NKUL 2015

Transcription

Norge P.P.
Returadresse: Postboks 153, 2302 Hamar
Foto: Vidar Alfarnes
Ønsker
seg
milliarder
til digitale
Nytt firma vil revolulæresjonere skolefotomidler.
bransjen. Se side 10
Se side 8
Dataspill mot vold og
Se side 14
rus.
SKOLEMAGASINET
Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 2 2015, 26. årg.
Stappfull
sal da
utdanningsministeren
åpnet
NKUL
2015
Se side 16-24
Et enklere Fronter
-integrasjon med Office365
-app for mobil og nettbrett
-planlegging
NO_Skolemag_2015_forside.indd 1
Les mer om nyhetene
på Fronter.no
2015-05-13 12:33
2
NYHETER/REDAKTØR
SKOLEMAGASINET Ny deltakerrekord på NKUL 2015
Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 2 2015
Fremtidens skole
Et vellykket nytt debatt-format så
dagens lys under årets NKUL, Education Fast Forward - forkortet EFF,
tok opp en bred debatt verden over
på hvordan skolen skal se ut i fremtiden.
Testregimet ble ordentlig utskjelt, og samarbeid og felles læring ble
kjørt frem. I tillegg var det et sterkt fokus på at eleven selv skal få
bestemme hva han eller hun skal lære og hvordan.
Det var stor enighet om at man måtte samarbeide om læring i bred
skala for fremtiden. Alle ble trukket inn som ansvarlige for likere utdanning - fra skolepolitikere, via skoleeiere og lærere til elevene.
Her skal alle lære av hverandre på den måten man føler man kan
lære best, og hvordan man lærer best fra seg. Ingen glemt med
andre ord.
Debatten var spennende og god, og vi ønsker initiativet velkommen, men noen klare alarmer kommer også opp. Likhetsprinsippet
for utdanning i det vi kaller for den demokratiske verden, er grunnleggende.
Det kom klart frem i debatten at kontinenter som bl.a. Asia har en
sterk utvikling innen utdanning, - med politikerne i spissen. De
fleste i panelet på Gløshaugen denne torsdagen i mai var fra den
vestlige verden. Disse var nokså entydig på at man må samarbeide
over landegrenser for å få lik og bedre utdanning.
Kan ikke da utdanningen bli for lik? Kan dette stoppe utviklingen av
innovasjon og kreativitet, som i alle fall vi her på berget trenger når
oljen tar slutt?
Kunnskapsbegrepet er i sterk utvikling - spesielt med innføringen
av ny teknologi, og vi må passe oss vel fra å av-definere begrepet totalt.
Det er ikke bare riktig det Torbjørn Egner sier at «inni er vi like»,
da må vi også dyrke forskjellene. Teknologien kan raskt virke ensrettet - der maskinen styrer mer enn mennesket. Dersom alle skal
undervise og bli undervist på samme måte, kan vi fort ende opp i et
Mengele-samfunn. Fremtidens skole må bli alt annet enn det.
Vi trenger virkelig debatten om fremtidens skole, men vi må også ta
vare på de varierte nyansene som skolen hadde og har. Eller for å si
som Ole Brum, «ja takk - begge deler».
Per Rune Eknes
redaktør
I alt 1.221 deltakere var
til stede på Gløshaugen
da kunnskapsministeren
åpnet årets høydepunkt
for IKT i skolen. – Dette
er ny rekord igjen, slo
prorektor på NTNU, Berit
Kjelstad, fast - før hun
overlot podiet til Røe
Isaksen.
Torbjørn Røe Isaksen mener det er for mange naive entusiaster for
IKT i skolen, dette har medført starten på kampanjen, naiv entusiast.
Disse stormet scenen etter åpningsforedraget.
Per Rune Eknes
Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen slo i sin åpning fast at vi
er i front i verden innen digitalisering. – Vi er raske til å ta i bruk ny
teknologi her i landet, og vi bruker i snitt 2 timer foran pc-en hver
dag, fortalte han. Ministeren
krevde at skolene skal reflektere
denne bruken.
– Det å beherske digital kunnskap
er avgjørende for å få normal folkeskikk. For husk at det du legger ut på internett, alltid vil ligge
der. Han viste til at kampen mot
nettmobbing er viktig.
Den digitale kunnskapen er også
vesentlig for fremtiden for landet
vårt, fortsatte han. – Vi er i en
omstilling i forhold til at vi om ikke
lenge lenger kan være avhengige
av olje og gass.
En ny lov om beskyttelse
av mindreårige mot
skadelig innhold i film og
tv-programmer er vedtatt
av Stortinget. Loven trer
sannsynligvis i kraft 1.
juli i år. Dette får betydning for deg som er
lærer.
Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn,
og står således for artikkelforfatterens egen regning.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett.
Høvelbenk
i bjørk!
ark
Redaktør: Per Rune Eknes - skolemag@online.no
Utgivelsesdato: 26. mai 2015 Medarbeidere i denne utgaven
Jan Vincens Steen, Thor Søndenaa, Vidar Alfarnes,
Arne Jørgen Løvland og Steinar Sund.
Spaltister Eldar Dybvik og Heidi Austlid
Annonsesalg Bente Johansen, mobil 930 99 939, epost bente@skolemagasinet.no
Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540
epost bo@skolemagasinet.no
Webansvarlig internett studio AS
Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår.
Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no
Leveres i flere modeller og lengder.
Finnes hos ledende forhandlere. Ta
kontakt for nærmere opplysninger:
Prepress Idé Trykk, Furnes
Rotasjonstrykk Avis Trykk as/Hamar Arbeiderblad, Hamar
Utgivelser/materiellfrister (med forbehold om endringer):
Nr. 3 uke 43 08.10.15
www.skolemagasinet.no
Allikevel understreket han at den
overordnede målsettingen er at
man skal lære mer.
– Skoleeier, skoleledere og skolepolitikere har alle et ansvar for å
legge til rette slik at alle kan utnytte sine beste evner og er motivert til å lære.
Ministeren refererte til sin tante
som alltid sa at man ikke trengte å
være syk for å bli bedre, det går
an å forbedre seg også om man er
god allerede.
– I dag er frafallet for stort, og
det er for mange som går ut av
skolen med for dårlige resultater.
Røe Isaksen fortsatte talen med
fokus på forbedringer og på kvalitet. Han trakk frem lærerutdanningen, og var klokkeklar på at det
måtte gjøres mer i den sektoren.
Blant annet skal det lages et masterprogram, og et rammeprogram
er allerede under utarbeidelse.
Statsråden ønsket seg også sterkere
fokus på der hvor teknologi blir
dårlig brukt, og når det er mer en
tidstyven enn et pedagogisk verktøy.
– Kvaliteten er viktigere en kvantiteten, slo statsråden fast, og det er
kunnskapen og ikke teknikken
som er viktigst.
Les mer om NKUL på side 16-24.
Nye regler om aldersgrenser
for visning av film i skolen
Avisen SkoleMagasinet
Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47
SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no
SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no
– Skolen må ta ansvaret for å lære
opp barna til å komme ut i samfunnet gjennom å lære seg digitale ferdigheter.
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: hamran@hamran.no
www.hamran.no
SKOLEMAGASINET 2/2015
Nye aldersgrenser
Med den nye loven blir det tydeligere regler om aldersgrenser for
visning av film i skolen - både i
skoleklasser, i SFO og i andre
sammenhenger der det vises film
for barn. De nye aldersgrensene
er tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år,
15 år og 18 år. Det blir et krav om
at aldersgrensene skal følges.
Ledsagerregelen
Sammen med aldersgrensene
inneholder den nye loven en såkalt
ledsagerregel. Det betyr at barn i
følge med foreldre eller andre
foresatte, kan se film med ett trinn
høyere aldersgrense enn barnets
alder tilsier. Sammen med foresatte kan altså en 12-åring se film
med 15års-grense, en 6-åring kan
se film med 9-årsgrense og alle
barn kan se film med 6års-grense
ifølge med foresatte. Aldersgrensen 18 år er imidlertid absolutt.
Praktisering av ledsagerregelen ved visning av
film i skolen og på skolekino
Når barn ser film i skolen, på
skolekino eller i forbindelse med
SFO, anses barna å se film alene
uten foresatte. Som lærer må du
derfor huske på at hovedregelen
er at aldersgrensene skal følges.
Dersom du likevel ønsker å vise
en film med høyere aldersgrense,
må du innhente samtykke fra foreldrene.
Dersom samtykke blir gitt, vil du
som lærer opptre på vegne av foreldrene som ledsager for barnet.
Husk å gi god informasjon til foreldrene om filmen, slik at de har
et godt grunnlag for å eventuelt
kunne gi et samtykke.
Informasjon om
aldersgrenser på filmer
Filmer som tilbys på video, kino,
tv og nett (Video on Demand VOD) skal merkes med aldersgrense. Informasjon finnes bl.a. på
www.filmweb.no og Medietilsynets
nettsider www.medietilsynet.no.
Filmer som det er laget studieark
til, finner du på siden www.skolekino.no. Der finner du også informasjon om aldersgrense og
hvilken aldersgruppe filmen egner
seg for i undervisningssammenheng.
Filmer med
gamle aldersgrenser
Følg aldersgrensene som er oppgitt i filmstudiearkene. Har du
spørsmål, ta kontakt med Medietilsynet eller www.skolekino.no
for råd.
Generelt om beskyttelsesloven
Beskyttelsesloven omfatter tilgjengeliggjøring av filmer, TVprogrammer og annet audiovisuelt innhold på norske VOD-tjenester, TV-kanaler, kinoer, andre
offentlige visningssteder for film
og programmer, og video (DVD/
Blu-ray). For mer informasjon om
loven, se http://www.medietilsynet.no/Tema/Barn-og-unge/Beskyttelsesloven/ eller send ditt
spørsmål til beskyttelsesloven@
medietilsynet.no
SMART Board 6065 interaktiv flatskjerm
“Første skjerm kampanje”
Nå får alle skoler som ikke allerede har en SB 6065 interaktiv skjerm en
glimrende mulighet til å prøve en interaktiv skjerm.
Veiledende pris: 37.500,-
Kampanjepris: 29.000,Kun 1 stk. per skole
Tilbudet gjelder for alle skoler som
ikke har akkurat denne skjermen
- skolen kan ha andre tavler og skjermer
fra SMART.
Interaktiv skjerm
SB 6065 interaktiv skjerm har de samme kvaliteter som
SMART Board interaktiv tavle:
•
•
•
SMART Notebook og SMART INK
Multitouch (4 samtidige touchpunkter)
Berøringsgjennkjenning og intelligente penner
Men nå kan du droppe projektor og få:
•
•
•
•
Sylskarpe bilder i Ultra HD, 4K-oppløsning
Ingen skygge, ingen kalibrering
Lang levetid - trenger ikke pæreskift
Integrerte høyttalere
Mange produkter - en programvare
SMART Notebook!
SMART leverer en komplett serie med produkter til skoleverket - alle med den markedsledende programvaren SMART Notebook. Samme enkle brukergrensesnitt, styrer med
fingertouch og du kan lagre alt arbeidet som er gjort! Det er SMART!
SMART Board tavle
SMART Board skjerm
SMART interaktiv projektor
Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. Finn og del undervisningsopplegg - se www.smartskole.no
SMART Podium
Norsk distributør av SMART Board og
Norges ledende kompetansesenter
innen interaktive tavler.
4
NYHETER/KRONIKK
Kronikk
Gi meg en levende skole!
Gi meg en skole for levende mennesker!
Alle barn og unge har
håp om å lykkes. Alle
drømmer om det gode
liv. Noen stiler høyt. De
vil konkurrere, komme
på landslaget, bli proff
i utlandet. Noen viser
tidlig et talent utover
det vanlige. Som sanger
eller sjakkspiller. Overraskende mange har et
ønske om å skape noe
eller bety noe for andre.
Som snekker eller sykepleier. Noen vil reise og
utforske verden, andre
vil fordype seg i menneskets indre.
blemer, skulkere, bråkmakere,
problembarn, mobbere eller mobbeofre.
reste tar sikte på toppen. Ikke alle
vil konkurrere. De fleste er realistiske og konstruktive.
Også hos barn fra andre kulturer.
Barn på flukt. De vi sender ut av
landet selv om de ikke har gjort
noe galt eller gjort noen vondt.
Hos de barna som har dysleksi
eller er kronisk syke. Barn med
omsorgsoppgaver for foreldre som
er psykisk syke eller ruser seg.
Barn som har blitt utsatt for vold
eller misbrukt. Barnevernsbarn.
Men noe forener oss
Vi ønsker oss venner, et lykkelig
samliv, eventyr, reiser, opplevelser, verdsetting, glede, likeverd,
et arbeid med utfordringer og en
lønn å leve av. Vi vil være del av
noe større, møte minst et menneske å bety noe for, ha minst et
menneske å være glad i.
Utdanning er en av veiene til å
komme dit man vil. Men ikke
den eneste. Det er ikke alle som
fikser eller tas godt i mot i skolesystemene. Det viser statistikken. Men det betyr ikke at barn
og unges drømmer eller vilje
mangler.
Barna som er ukonsentrerte eller
ikke klarer å sitte stille i 45 minutter og leke rolig på en asfaltert
skoleplass i 15 minutter har også
drømmer, vilje og tanke. Drømmene finnes hos den halvdelen av
alle barn som på grunn av vurderingsordningene kontinuerlig får
negative tilbakemeldinger og dårlige karakterer på skolen. Hos de
ungdommene som stryker i karakterjaget eller har for stort fravær fra skolen til å få karakterer.
Alle de som ikke har støtte hjemmefra, de som ikke kommer fra
møblerte hjem, har god økonomi
eller mangler venner. Alle de som
må overleve og skape seg et liv
uten godkjentstempel fra skolens
sorteringsmaskin.
Vi finner drømmer og vilje selv
hos de som skolesystemene og
politikerne syns er brysomme.
Selv hos de som myndighetene
definerer som svake, atferdspro-
Selv disse barna drømmer om det
gode liv. Ja trolig drømmer nettopp disse som ikke fikk standpunkt eller eksamen sterkere enn
alle andre om det gode liv. De fær-
Eldar Dybvik
Eldars tenkehjørne
Vi forenes alle i ønsket om de universelle goder, det vi alle trenger.
Verdsetting og kjærlighet.
Ja først og fremst det. Det spesifikt menneskelige; at noen ser
oss, setter pris på oss og er glad i
oss. Fordi det er så grunnleggende for alt annet. Uten medmenneskelighet er ingenting av
det andre vi gjør særlig verdt.
Formålsparagrafen og FNs barnekonvensjon om barns beste gir
grunnlag for skolen til å ta inn og
ta imot ALLE barn.
I formålsparagrafen finner vi ord
som kan gjelde for ALLE.
Skaperglede. Utforskertrang.
Likeverd. Solidaritet. Nestekjærlighet. Tenke kritisk.
Åpne vindu mot verden.
Da skolens formål ble vedtatt enstemmig av Stortinget, sa komiteens leder, som nå har vokst til
forsvarsminister: Vi legger i formålsparagrafen vekt på det som
forener oss som samfunn. Paragrafen vi vedtar i dag er solid, og den
er praktikabel. For det er et vesentlig poeng at en formålsparagraf har
en så stor gjenkjennelighet at den
blir relevant i skolens arbeid.
og varme hjerter og et langsiktig
perspektiv for arbeidet vårt.
Hvor finner vi det?
Mange av skolens lærere har formålsparagrafen innebygget i sitt
tankesett. Men Norge praktiserer
den ikke som skolesystem. Snarere tvert om.
Skal vi snart begynne å se på
hvilke elementer i skolesystemene som støter barn og unge fra
seg? Skal vi som samfunn komme
dem i møte og gi dem det de
tause stemmene etterspør? Skal
vi skape en skole med menneskelig ansikt og akseptere at ALLE
har en plass i skolen, at alle har
en plass i samfunnet vårt?
Utfordringen blir å møte barna
der barna er, selv når det ikke passer inn i systemene våre. Utfordringen blir å legge vekt på det
som forener oss som samfunn,
slik formålsparagrafen ber oss
om. Ser vi det sånn, blir det ikke
lenger dem og vi. Vi er alle del av
et større fellesskap.
Da kan vi ikke unngå å tenke nytt,
være kreative, stille spørsmål til
eksisterende praksis, og til og
med utfordre de systemene vi er
underlagt. Vi må ha kloke hoder
Eldars
tenkehjørne
Eldar Dybvik er peda
gog og seniorrådgiver
hos Fylkesmannen i
Vestfold med ansvar
for handlingsprogram
met God oppvekst i
Vestfold 2008-2018.
Dybvik har tidligere vært
lærer, rektor, skole- og barne
hagesjef og direktør i
Grunnskolerådet. Han har nå i
en årrekke hatt sin egen spalte
i SkoleMagasinet der aktuelle
skolesaker blir kritisk tatt opp,
og om hva slags læring som
fungerer i skolen i vår tid.
Trashlock UB er Norges beste Ungdomsbedrift 2015
158 ungdomsbedrifter
fra hele landet konkurrerte på NM for ungdomsbedrifter på Lillestrøm tidligere i vår.
Trashlock UB fra Spjelkavik videregående skole
av med den aller gjeveste
prisen. Prisen ble delt ut
av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Bedriften skal representere Norge i EM i Berlin i
sommer.
– Det er ikke til å legge skjul på at
det har vært svært mye arbeid.
Når vi nå står igjen med gull i
Norgesmesterskapet, føler vi likevel at det har vært verdt strevet.
Vi satser videre og skal forsette
det gode arbeidet frem mot EM,
sier Iver Myklebust, daglig leder i
Trashlock UB. På vegne av bedriften vil han også takke lærer
Frode Røyset og mentor Øyvind
Tørlen.
Verdifullt samarbeid
med lokalt næringsliv
Myklebust understreker at godt
samarbeid med lokalt næringsliv
har vært vesentlig for utvikling
av produktet deres - en innovativ
løsning som skal forhindre at søppel spres utenfor søppeldunken.
Industribedriften Karlsberg, Ålesundregionen interkommunale
miljøselskap ÅRIM, og innovasjons- og industridesignselskapet
Inventas er blant ungdomsbedriftens partnere.
– Vi vet ikke hva vi skal leve av i
fremtiden, men vi vet hvem vi
skal leve av. Elevene som driver
Ungdomsbedrift får en unik erfaring som de selv, deres fremtidige arbeidsplasser og Norge vil
nyte godt av. Flere unge må få
denne muligheten, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap
Norge.
Ønsker entreprenørskap
inn med morsmelken
11.077 elever i videregående skoler har drevet Ungdomsbedrift
dette skoleåret. Elevene starter,
driver og avvikler sine egne bedrifter med lærer som veileder
og en mentor fra næringslivet.
Ideene er elevenes egne, og
bedriftene registreres i Enhetsregisteret som egne juridiske enheter.
Trashlock UB fra Spjelkavik videregående skole er kåret til Norges beste Ungdomsbedrift 2015.
– Vi går fra kapitalisme til talentisme. Morgendagens talenter må
få med seg entreprenørskap - fra
utdanning til jobb. De må få entreprenørskap inn med morsmelken,
sier Maalfrid Brath, styreleder i
Ungt Entreprenørskap Norge og
konsernsjef i ManpowerGroup.
Juryens begrunnelse
”Bedriften har tatt utgangspunkt i
norske forhold og identifisert et
reelt problem. Gjennom godt samarbeid med lokalt næringsliv har
de tatt frem et produkt fra A til Å,
og gjort seg erfaringer på alle virksomhetsområder for en typisk be-
drift. Juryen lot seg spesielt imponere av deres røde tråd av profesjonalitet i alle ledd og hvordan de visualiserte konseptet på en humoristisk og tiltalende måte i presentasjonen”.
•
NY
HE
T!
Lese- og skriveprogram for Mac.
Hjelp til å skrive
Spesialtilpasset norsk og engelsk stavekontroll
Ordfullføring (norsk og engelsk)
Redigeringsverktøy (editor)
Hjelp til å lese
Opplesing av tekst med talesyntese
Markering av ord ettersom de leses opp
Hjelp til å forstå
Digitale ordbøker (norske og no-eng/eng-no)
Jobb enklere
www.lingit.no
6
NYHETER
Bruker quiz og avstemninger i undervisningen
elevene til å reflektere bedre over
det faglige læringsinnholdet.
Digitale hjelpemidler er
nyttige i undervisningen
både for elev og lærer.
De skal blant annet
hjelpe elevene til refleksjon og er nyttige på alle
utdanningsnivå.
– Nøkkelen til suksess ser vi at
ofte ligger nettopp i denne typen
organisering av samtaler. Da er
ikke de ”outcome”-orienterte tiltakene gode nok. Jeg er derfor glad
for å lese at Kjølseth vurderer
disse tiltakene ikke som bærende
for undervisningen, men som et
supplement, sier hun.
Steinar Sund (tekst og foto)
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold (foto)
En av dem som har tatt digitale
hjelpemidler i bruk på et høyere
utdanningsnivå er foreleser og
doktorgradskandidat Martha
Clabby Kjølseth. Hun er utdannet
siviløkonom, opprinnelig fra USA,
og arbeider som foreleser ved Institutt for strategi og økonomi på
Høgskolen i Buskerud og fakultet
for samfunnsvitenskap ved
Campus Ringerike. Hun er nå
snart ferdig med sitt andre semester med undervisning i kurset
”Organizations and Leadership”,
og har i år hatt 127 studenter.
Skaper kontakt og engasjerer
Kjølseth forteller at hun bruker
elektroniske verktøy fordi hun
ønsker å få bedre kontakt med
studentene i timene. Ideen har
hun fått fra BI, der hun også har
undervist.
– Det har fungert veldig bra, konstaterer hun.
Martha Clabby Kjølseth bruker
både quizer, avstemninger og
elektroniske oppslagstavler til
hjelp i undervisningen. Quizene er
en god hjelp for henne som lærer
til å sjekke hva elevene har fått
med seg fra undervisningen, og
om de har forstått det hun har
gjennomgått. Samtidig er det noe
som også engasjerer elevene.
Den engasjerte foreleseren forteller at det er litt tidkrevende å lage
spørsmålene første gang, men de
egner seg godt til gjenbruk og
kan brukes på nytt i nye klasser.
Quizene legger hun på bestemte
Foreleser og doktorgradskandidat Martha Clabby
Kjølseth har stor nytte av å bruke digitale vertøy i undervisningen.
nettsider slik at studentene må
logge seg inn for å hente dem
opp. Flere av kollegaene hennes
der brukte nettbaserte løsninger
for å gjøre undervisningen mer
dynamisk. Hun understreker at
dette skal være et verktøy blant
flere i den pedagogiske verktøykassen, og må brukes i samsvar
med det læringsmålet en har. I tillegg til quiz bruker hun også elektronisk tavle og avstemninger.
Denne arbeidsmåten fenger også
studentene, som synes denne arbeidsmåten gir dem en god pekepinn på hva de kan og hva de bør
jobbe videre med. Samtidig virker
det engasjerende.
En stor utfordring
Kjølseth forteller at hun opplevde
det som en stor utfordring å undervise i en så stor gruppe. Kurset
hennes er obligatorisk for mange
som studerer ved Campus Ringerike, og studentene kommer fra
forskjellige fagmiljøer. Hun syntes
det var vanskelig å få studentene
til å engasjere seg, og følte nærmest det var en vegg mellom
henne og klassen. Noe måtte gjøres. Hun brukte IKT-lærlingene
Førsteamanuensis Ingeborg Krange fra Institutt
for pedagogikk ved Universitetet i Oslo har ledet
Miracle-prosjektet, og har forsket på bruk av digitale
verktøy i undervisningen.
ved skolen som sparringspartnere, og fikk hjelp av dem til å
finne ut hva som fungerte. På den
måten landet hun på quiz, avstemninger og oppslagstavler, og fant
noen gode verktøy for dette på
nettet som hun er veldig fornøyd
med. På den måten blir undervisningen morsommere og studentene får også hjelp med læringen.
Verktøyene skal ikke erstatte vanlig undervisning, men skal mer
fungere som et supplement.
På den første kursdagen brukte
hun en elektronisk tavle på padlet.
com, og studentene ble oppfordret
til å skrive ned sine forventninger
til kurset. I stedet for bare å sitte
passivt og følge med måtte de engasjere seg og tenke gjennom
hvorfor de egentlig var her.
Positivt, men Ikke tilstrekkelig
Førsteamanuensis Ingeborg
Krange fra Institutt for pedagogikk
ved Universitetet i Oslo, som har
ledet Miracle-prosjektet og forsket
på bruk av digitale hjelpemidler til
undervisningen, mener det viktigste i undervisningen er at den som
bruker slike hjelpemidler evner å
kommunisere et faglig innhold på
måter som gjør at studentene får
mulighet til å forstå det.
– Dette viser seg ofte å være utfordrende og ulike strategier for organisering av undervisningen blir
stadig testet ut. Kjølseths bruk av
elektroniske tavler, avstemninger
eller quizer er eksempler på en
form for slike strategier, og jeg
ser det som positivt at forsøk som
dette iverksettes, sier hun.
Samtidig er hun ikke sikker på
om denne typen tiltak er tilstrekkelig. Tavlene, avstemningene og
quizene er i følge henne først og
fremst det vi kaller ”outcome”orientert, i den grad de fanger opp
det studentene har lært.
– Dette betyr at det er det studentene kan etter forelesning som
kommer til uttrykk, sier hun.
Hjelp til refleksjon
Det mange både amerikanske og
europeiske studier imidlertid
viser, er at det er i selve læringsforløpet de gode intervensjonene
kan gjøres. I forløpet kan man
legge til rette for ulike typer av
samtaler og spørsmål som vil
kunne hjelpe studentene eller
Ny vitenskapelig kalkulatorserie:
Dette betyr i følge henne at slike
tiltak også kan brukes i grunnskolen og på videregående skole så
sant de støtter den undervisningen som faktiske skal gjennomføres og det læringsinnholdet
studentene skal arbeide med.
Kan bli flinkere
Hun er ikke i tvil om at mange lærere kan bli flinkere til å støtte
elevers samtaler underveis i læringsforløpet og styrke sin digitale
kompetanse på samme måte som
at hun som forsker også alltids
kan lese mer forskningslitteratur
eller skrive flere forskningsbaserte artikler.
– Våre studier over de siste 10-15
årene viser at mange lærere gjør
en god jobb ved å legge til rette
for gode læringsforløp, presiserer
hun.
Utfordringen med digital kompetanse ligger ikke i om de klarer å
arrangere en quiz, men heller i
om de digitale løsningene de har
tilgjengelig har egenskaper som
kan støtte det faglige arbeidet lærerne skal formidle og diskutere
med sine studenter.
Noen fakta
Martha Clabby Kjølseth bruker
blant annet disse elektroniske
verktøyene
https://padlet.com
(elektronisk tavle)
http://strawpoll.me
(avstemming)
http://www.socrative.com (quiz)
CASIO presenterer ClassWiz-serien
Høyoppløst skjerm med
regnearkfunksjon og
QR-koder - den nye
ClassWiz-serien tilbyr nye
muligheter for matematikkundervisning.
CASIO ClassWiz innretter seg
etter studentenes digitale vaner.
Den høye skjermoppløsningen har
moderne menynavigasjon ved
hjelp av ikoner i stedet for tekst
basert meny. Den nye kalkulatoren kan lage Quick Response
(QR) koder, og med dette kan for
eksempel matematiske funksjoner
oversendes til smarttelefonen hvor
de kan visualiseres som et diagram. CASIO ClassWiz-modellen
FX-991EX vil være tilgjengelige på
markedet i løpet av våren 2015.
Raskere, skarpere, ClassWiz
Denne modellen er teknisk over-
legen tidligere standard vitenskapelige kalkulatorer. Sammenlignet
med FX-ES Plus-serien beregner
prosessoren flere ganger raskere
og minnet er dobbelt så stort. Takket være sin store prosessorkraft
muliggjør ClassWiz-modellen
enda grundigere fordypning i matematikk. Den løser fireordens ligninger og kan også arbeide med
omfattende statistikk. LCD-oppløsningen er fire ganger så høy som
på displayene til FX-ES-Plusserien og har fire ganger så mye
plass for matematisk representasjon.
Regneark gjort enkelt
Med den nye ClassWiz-serien er
det ikke lenger behov for å bruke
PC-studenter kan utføre alle
grunnleggende regnearkfunksjoner i klasserommet ved bruk av
kalkulatoren. Dette inkluderer,
blant annet, å finne summer og
produkter, fastslå middelverdi,
maksimums- og minimumsverdier
men også Riemann-integraler og
rekursjon.
Visualisering med QR-kode
ClassWiz-modellene er ikke en
grafisk kalkulatorer. Likevel kan
matematiske uttrykk som funksjoner visualiseres med ClassWiz
hvis brukeren har tilgang til en
smarttelefon eller nettbrett og internett. Slik virker det: Ved å
trykke på en knapp genererer
ClassWiz en QR-kode (registrert
varemerke for DENSO WAVE
INCORPORATED i Japan og
andre land) som smarttelefonen
kan lese. Den sender automatisk
det matematiske innholdet til Casios web service som deretter legger på visualiseringen av grafer,
tabeller og diagrammer. Dette er
nyttig og legger samtidig til en utviklende verdi. Den vitenskapelige kalkulatoren forvandles til et
eksperimentelt verktøy og oppda-
gelsesbasert læring kan starte både på skolen og hjemme.
Andre modeller i ClassWiz
serien er FX-82EX og FX-85EX
I samme serie av ClassWiz slippes
også modellene FX-82EX og
FX-85EX, også de med en mye
raskere prosessor og høyoppløst
skjerm med ikonbasert meny for
enklere og raskere håndtering.
Eneste forskjell på de to modellene er strømforsyning som på
FX-82EX er batteri og på FX-85EX
er solcelledrift med batteristøtte.
For mer informasjon, se
www.casio-skoleregnere.no
NYHET!
Digitale lærebøker
i EPUB 3
En ny generasjon digitale lærebøker der
tekst og bilder tilpasser seg elevens skjerm
Unibok er designet for god lesbarhet
Boka har gode studieverktøy
Alle bøkene har innlest lyd
Du kan søke i boka og lage egne notater
Vi har en gratis app for iPad som gjør bøkene
tilgjengelige uten nettilgang
Vi utvikler og tester Unibok i tett samarbeid
med elever og lærere
Initiativtakere til Unibok er
Aschehoug og Cappelen Damm.
www.unibok.no
Følg oss på Twitter: @unibok_no
Logg inn med FEIDE på unibok.no
og prøv gratis ut skoleåret!
Unibok er et lisensprodukt som kan kjøpes fra august 2015.
8
KRONIKK
– Rives skolens sjel bort med rota om
ordenog oppførsels-karakteren skrotes?
Det at skolen for alltid
skal være slik den er i dag
- er vi rimelig sikre på at
de færreste tror. Samfunnet endrer seg, og med
dem tvinges også skolen
til å korrigere kursen.
Arne Jørgen Løvland
(tekst og foto)
Vi må selvfølgelig passe på at
endringene ikke kommer fordi vi
på død og liv må forandre for å
forandre. Endringene må skje til
det bedre. I utgangspunktet elsker
vi endringer - det er det som
skaper spennende hverdager.
Endringene krever at vi må lære
noe nytt, vi må forandre oss,
planlegge på nytt og skape en
annerledes hverdag for oss selv og
våre elever. Det er da vi føler at vi
lever, at skolen lever og at vi
beveger oss enda et hakk
nærmere det ultimate læringsfellesskap. Når det såkalte Ludvigsen-utvalget i disse dager diskuterer dyptgripende endringer i
skolen, registrerer vi det med stor
fornøyelse og glede.
Det som er spennende, er at arbeidet i utvalget i stor grad foregår
for ”åpne dører” gjennom en tilsynelatende affabel og moderne synlighet via blogg, rapporter og delrapporter. Det er spenstige takter
over dette, og det er spenstige tanker de legger fram. Det kan sies
mye om utvalgets sammensetning,
for også dette er spenstig; lege,
kjernefysiker, skipsbygging-styreleder, musiker, debattansvarlig,
rektor, skolesjef, svensk lærer,
dansk professor og lederen sjøl norsk professor. Dog savner vi et
par proletarer; helt alminnelige lærere – vi er sikre på at de ville
brakt inn et annet perspektiv. Vi
savner også elevorganisasjonen.
Vi tror vi forstår hvorfor noen med
metieret lærer ikke er med - lærere er ikke kjent for å heie på
endringer.
Sten Ludvigsen, som er professor i
læring og teknologi ved Universitetet i Oslo, sier utvalget ikke har
konkludert enda, men at det er
viktig å diskutere hvordan vurderingsformene i skolen kan fornyes.
For et par år siden besøkte jeg
skoler på Island. Der er alle
grunnskoler én til ti-skoler, de har
skolemåltid og frukt hver dag, de
har helsesøster og rådgiver og
hver skole har en ansatt psykolog.
Elevene følges opp tett, og på
mange måter har Island den skolen Ludvigsen-utvalget er på jakt
etter; en skole som i stedet for å
stemple elevene med dårlig orden
og oppførsel hjelper dem med å
utvikle bedre evner til selvregulering og impulskontroll. Mari Rege
sier i en kronikk i DN den 23.
mars at ”evnen til selvregulering
IKT Norge har ordet
Er det politisk handlekraft?
Nylig diskuterte Stortinget for første gang på
flere år IKT i utdanningen. Heldigvis ble det en
debatt om hvordan
fremtidens utdanning
skal se ut, og ikke en
diskusjon om vi er for
eller mot teknologi i
skolen i 2015.
nom skreddersy læringsopplegg
til hvert enkelt individ. Dette betyr
at alle elever blir bedre og lærerens tid effektiviseres. Den norske
edtech-næringen er i eksplosiv
vekst, og allerede er det over 60
millioner brukere av norske edtech-løsninger i verden. Vi vet at
norsk edtech skaper bedre læring,
og siden 1. mai har elever i Skandinavia løst over 3 millioner oppgaver i mattemaraton.
på blir både endret, utfordret og
forbedret. Educational technology,
også kalt EdTech, gjør læring mer
motiverende, og gir læreren mer
tid til undervisning og mindre til
administrasjon og retting. Teknologi preger allerede hverdagen i
arbeids- og privatliv, og vil i
økende grad også være førende
for hvordan og hvor vi lærer. Læring vil skje uavhengig av tid, klasserom og plattform. Dette vil være
med å styrke dagens og fremtidens norske utdanningssystem og
ikke minst også en gryende norsk
edtechnæring.
I Danmark har nasjonale og lokale
utdanningsmyndigheter gått
sammen om en storstilt satsing
for å løfte skolenes digitale satsing. Dette for å styrke kvaliteten
og konkurransekraften til Danmark, og satsingen er en del av
den danske strategien for digital
vekst. Sammen har kommunene
og staten satt av 2 milliarder kroner i en felles satsing på infrastruktur, digitale læremidler,
lærernes pedagogiske digitale
kompetanse og forskning. 500 millioner kroner er øremerket satsing på digitale læremidler. Det er
opprettet en fondsordning der
kjøp av digitale læremidler gis 50%
refusjon. Dette for å snu skolenes
innkjøp fra bok til digitalt. Effekten er økt bruk av digitale læremidler, flere aktører i markedet,
tilpasset opplæring og mer effektiv bruk av lærerens tid. I tillegg
innebærer den danske fellesstrategien en satsing på lærernes
kompetanse og digital infrastruktur.
Individuelt tilpasset opplæring er
en av de store utfordringene i
norsk skole. Med digitale løsninger kan læring optimaliseres ved
at læreren får analysert elevdata,
som gjør at hver enkelt elevs progresjon kan følges og derigjen-
IKT-Norge oppfordrer Stortinget
og Regjeringen til å kopiere den
danske modellen med en forpliktende satsing mellom stat og kommune, og der digitale læremidler,
lærernes kompetanse, infrastruktur og FoU inngår.
Heidi Austlid
viseadministrerende direktør,
IKT-Norge
Bakgrunnen for debatten i Stortinget var en interpellasjon fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) som
ønsket svar på kunnskapsministerens visjoner og strategier for
fremtidens utdanningssystem, og
hvordan skolen bedre skal ta i
bruk de gode gode digitale læremidlene den norske edtechnæringen leverer til å gi barn og unge
tilpasset opplæring.
Debatten i Stortinget var god, og
flere partier deltok. Samlet sett
tror jeg vi kan se konturene av en
ny strategi for IKT i norsk utdanning. En slik strategi bør engasjere mange og flere års ulike
satsinger bør være et godt grunnlag for å utvikle en god fremtid for
norsk utdanning. IKT-Norge
mener storting og regjering må
sikre at alle elever får jobbe i nåtidens læringsmiljø der skolebøker
er erstattet med digitale læremidler og der lærerne har nødvendig
digital kompetanse.
Teknologi gjør kunnskap mer tilgjengelig og tilpasset hver enkelt
av oss. Det gjør at måtene vi lærer
Heidi Austlid Artikkelforfatteren
er viseadministrerende direktør i
IKT-Norge.
påvirkes av oppvekstmiljøet, og at ungdomsåra er en
spesiell sensitiv periode for å stimulere
selvregulering.”
Ludvigsen-utvalget
har et klart
definert mandat, og
de skal innen 15. juni
levere ei innstilling
der de spesielt skal
vurdere noen nærmere definerte punkt.
Det som særlig har
fått oppmerksomhet,
er verken mandatet
eller andre punkt, men at utvalget
heller mot å foreslå å fjerne karakteren i ordenog oppførsel.
Bort med ordenog oppførselskarakteren?
Utvalgsleder Ludvigsen sier til
DN at ordenskarakteren er en del
av en større diskusjon utvalget
har om vurderingsformer i skolen. ”Orden og oppførsel er viktig
i denne sammenhengen fordi vi
vet at selvregulering, sosial og
emosjonell kompetanse er helt
avgjørende for elevers læring. Vi
diskuterer hvordan dette kan bli
en del av elevenes underveisvurdering i fag, i stedet for å skille
ut orden og oppførsel i en egen
karakter,” sier han.
Noen lærere vil garantert reagere
med drakoniske reaksjoner, og
hardnakka kjempe mot dette. Vi
var også der, men jo mer vi har
lest, og jo mer vi har satt oss inn i
teoriene bak tankegangen, jo mer
fascinert er vi av den. Rege trekker fram forskninga til James
Heckman, Nobelprisvinner i økonomi, som viser at selvregulering
og annen sosial og emosjonell
kompetanse hos barn og ungdom
har minst like stor betydning som
iq for hvordan de senere lykkes
med utdannelse og arbeid. Rege
mener også at karakterer i orden
og oppførsel kan virke mot sin
hensikt. ”En stadig trussel om
nedsatt orden og oppførsel er
neppe med på å bygge gode relasjoner og tillit”.
Vi ser at det å jobbe preventivt, ta
tak i det som dukker opp, er viktigere enn å bruke tid på å sette karakter. På mange måter er det
meningsløst at en lærer skal sette
karakter i oppførsel. Det fins en
rekke studier som viser at det å
skape gode relasjoner mellom
elev og lærer, er svært viktig. Når
eleven føler at han eller hun er
viktig for læreren, så er det med
på å styrke elevens selvregulering. Stadige trusler om nedsatt
oppførsel eller orden, er i så måte
ingen heldig kombinasjon.
Konsekvenser
På mange måter vil det å fjerne
ordenog oppførselskarakteren
bety en tilnærma revolusjon i
deler av skole-Norge - kanskje
mest i videregående skole. Ideen
med å ta bort nevnte karakterer,
bygger på tanken om at elvene
hele tiden må korrigeres gjennom
dialog og tilbakemeldinger. Det
fordrer et du-vi-forhold der elev og
lærer møtes på samme nivå, og at
de har en felles interesse i å delta i
denne selvregulerende prosessen.
Bort med den etnosentriske
lærer, og inn med den dedikerte.
Det vil nok utfordre mange læreres elevsyn, og ikke minst deres
pedagogiske tilnærming, eller
deres pedagogiske ståsted. For
dem som kjenner til Bubers dialogpedagogiske perspektiv, Freires kritiske pedagogikk og
Glassers involveringspedagogikk,
er dette kjente toner.
Skolen trenger endring. På kort
tid er samfunnet totalt forandra
– sånn også med elevene. Det
som var rådende elevsyn eller god
pedagogikk ti år tilbake, er ikke
nødvendigvis det i dag. I kimen til
endring ligger spor fra fortida og
føringer for framtida. Det er dette
som er Ludvigsen-utvalgets intensjon – de vil finne fram til hva skolen bør beholde, hva den må
forandre og hva den må skrote.
Et fantastisk spennende utgangspunkt for et utvalgs arbeid. De
sier selv at de ikke vet, iallfall ikke
ennå.
Det Ludvigsen-utvalget må passe
seg for, er å legge enda flere oppgaver på læreren. Skolen er svært
byråkratisert, og vi bruker mange
timer hver eneste uke på oppgaver som ikke nødvendigvis er
direkte relevante for læringa. Vi
trenger derfor ikke flere oppgaver, men tid til undervisning.
Det må være et mål at vi skaper en
skole som bygger på noen felles
verdier, normer og regler - som er
konsistente, og da må rådgiver og
helsesøster få en omdefinert rolle.
De må rett og slett involveres i
mye større grad enn i dag i elevenes læringsprosess. Når elevene
kommer til skolen, er det rådgiver
som må ha første samtale. Deretter helsesøster. Det primære er å
kartlegge eleven og finne dennes
behov, men også å skape et fellesskap, gode relasjoner og tillit. Slik
får også kontaktlærer flere personer å spille på når det butter mot
og tiltak må settes inn. Rådgiver
og helsesøster kjenner allerede
eleven, og de har mye lettere for å
kunne analysere, sette inn eller
skissere nødvendige tiltak.
Sånn skaper vi en skole for framtida uten ordenog oppførselskarakteren og med flere ressurser
til å hjelpe, guide eller korrigere
elevene.
e-screen
84” UHD TOUCH
•
•
•
•
•
69 990,FØR: 84 990,-
•
•
84” UHD/4K inkl. veggbrakett
Medfølger penner, wipes og soundbar!
3 års garanti
Kan benyttes med all programvare som støtter touch
Fungerer uten installasjon på Windows og Mac
(Android med driver)
TangoTeach - som kan benyttes med alle typer
tavler/skjermer følger med
Pris eks. mva og frakt
MX43
19 990,FØR: 22 500,-
e-board
87” TOUCH
•
•
•
•
•
•
•
•
•
7 500,-
Inkludert
Vivitek
D755WT!
Interaktiv tavle med touch
Ekte whiteboard-overflate, 25 års garanti
Fungerer uten installasjon på Windows og Mac (Android
med driver)
Kan benyttes med all programvare som støtter touch
TangoTeach - som kan benyttes med alle typer tavler/skjermer følger med.
Lyssterk prosjektor og soundbar følger med
Alle beslag/kabler følger med – kan monteres selv!
5 års garanti på hele løsningen (2000t/3 år på prosjektorpære)
FØR: 8 150,-
•
•
•
•
•
Dekker rom opptil 120 kvm
Alle hører like godt
Trådløs mikrofon for lærer
Bluetooth for tilkobling til nettbrett/telefoner/annet
MX44
Kontakt oss for å finne din forhandler!
Telefon 6910 9050
E-post cst@edumax.no
Kampanjen gjelder ved bestilling innen 15.05.2015
(med seneste levering 03.08.2015).
MX55
10 NYHETER
– Den nye TRAS-alderen
Ingen barn i barnehagen
er for små eller for store
til å kartlegges av «Trollord».
– Før var det TRAS for alle
penga, og så skal vi nærmest ikke nevne ordet
«kartlegging» igjen.
Mirian Johansen,
Cyberbook
Arnhild Thoresen, barnehagebestyrer i Solli barnehage, ser noe
himmelfallen ut. Hun viser til et
brått værskifte i samfunnsdebatten, hva angår å kartlegge barns
språkutvikling fram mot skolealder. En ventetid helt opp mot ett
år er ikke uvanlig, før barna endelig får den hjelpa de har krav på i
systemet.
Spesialpedagogisk tiltak
Da august og 2013 kom, investerte barnehagen i det digitale læremidlet «Trollord».
– Vi ønsket noe som kunne hjelpe
barn med språkutvikling. Den
gang, i 2013, skjønte vi ikke at
Trollord også kunne fungere så
fint som kartleggingsverktøy, påpeker Thoresen.
De visste ikke akkurat da, at læremidlet skulle gi barna et løft i
språklig selvtillit, samtidig som
det ble en veiviser med diskret
hentydning om videre oppfølging.
– Med «Trollord» har vi fått kartlagt mange barn i en tidlig språkfase. Vi kan lett følge progresjonen, og ikke minst synes un-
gene selv dette er fantastisk gøy å
jobbe med, sier Thoresen.
Kunne preposisjoner likevel
Barnehagebestyreren i Solli barnehage bobler over av historier
når hun skal fortelle om unger
som har dratt nytte av kartleggingen i «Trollord».
Den lille gutten alle var så bekymret for, fordi han slet med preposisjoner. Han sa under, over, på og
av, men som regel i feil setting.
– Vi satte gutten til å jobbe med
modulen «Talebilder», og testet
ham flere ganger for å finne ut
hvor skoen trykket. Var det noe
gutten kunne så var det preposisjoner, sier Thoresen.
Hun understreker at barna må
oppleve testingen som lystbetont.
Det må være morsomt.
– Selvsagt kan de laste ned spill
som gir assosiasjoner om dette
gratis på nettet. Men det blir ikke
like proft. Du får ikke den samme
strukturen, helheten og progresjonen i oppgavene. Du får ikke de
samme tilbakemeldingene.
Fra nettbrett til storskjerm
Det begynte med en stasjonær
skjerm og mus med ledning. Så
dro to ansatte på kurs til Trondheim, og det ga vann på mølla for
å satse ytterligere på bruken. I
mellomtiden stakk en spesialpedagog i kommunen hodet innom
Solli barnehage og viste begeistring for læremidlet.
– Vi byttet over til nettbrett, men
det ble for lite. Og med mus og
skjerm ble det for knotete med
hva ungene driver
med mens de er på
jobb. Med dette blir
alt veldig synlig. Ungene kan vise hva de
har lært ved skjermen,
og jeg som pedagog
kan vise foreldrene
progresjonen til barna,
forklarer hun.
små barnehender. Så da kjøpte vi
like gjerne en stor skjerm, forteller Thoresen, og spinner entusiastisk videre om en liten to-åring
som foreleste for sine flerkulturelle foreldre.
– Han ga faktisk foreldrene en fargelære fra storskjermen. Fargelæren inngår i en av modulene i
«Trollord», og to-åringen forklarte
foreldrene, som ikke var så gode i
norsk - hva disse fargene het på
norsk. Det er ganske utrolig, eller
hva?
Thoresen i Solli barnehage forteller videre om et barn som ikke
kunne fargene. Men da han jobbet
med «Trollord», ble han både fascinert og motivert og syntes det
var gøy. I kartleggingsverktøyet
TRAS blir for eksempel barnas fortidskunnskaper i verb testet mye.
– Mye av det som går igjen i
TRAS kan du kartlegge i «Trollord», sier hun og viser til modulen
«Se og Si».
– Foreldrene ønsker gjerne å vite
Støtte til
«leseglede»
Barnehagen fikk i
2012 støtte fra Nordland fylkeskommune, midler som
skullestyrke barnas leseglede og
de voksnes kompetanse om
språkstimulering. Den gang jobbet
barnehagen mye med begreper.
Nå som barnehagen bruker «Trollord» syns Thoresen det er mye
enklere å gi barna det tilbudet de
har krav på, og å legge til rette for
hvert enkelt barn.
– Prosjektet var i utgangspunktet
et leseprosjekt, så endte vi opp
med «Trollord».
– Hvem er «Trollord-brukeren»?
– Hos oss er det tre grupper som
er ekstra prioritert. Det er de som
skal begynne på skolen, så er det
de som behøver spesialpedagogisk hjelp, og barn med tospråklig
bakgrunn. Men alle får hjelp med
læremidlet, sier Thoresen.
Hun poengterer at oppgavene må
tilpasses. Bare én gang kan hun
huske at noen syns «Trollord» ble
for kjedelig.
– Det ble for lett for ham. Så da
satte jeg ham opp et nivå, da var
det gøy. Det er veldig mange ka-
pitler å velge mellom. Når barna
har gjort og fulgt planen vår, lar vi
dem jobbe med akkurat det de vil
i læremidlet ...
– … Og da er favoritten?
– «Rytmeleker». Uten tvil. Da kan
du tro det blir livlig på øya vår
(modul der barna skal jobbe med
tempo, rytme og instrumenter),
humrer Thoresen.
To kartlegg or not to kartlegg
Arnhild Thoresen har oppsiktsvekkende 30 år bak seg i barnehage. I alle disse årene har det
handlet om å stille seg årvåken til
nye skifter og trender, gå inn i pedagogiske modeller og jobbe for
best mulig læring og utvikling.
– Ja visst kan de si mye negativt
om «kartlegging» av barn. Samtidig som vi daglig må forholde oss
til barn som venter på den hjelpa
de har krav på når språkutviklingen ikke følger normal progresjon.
Det er i dette hullet vi ønsker å
møte barna, presiserer Thoresen.
Hun viser til at «Trollord» er så
mye mer enn et skjema. Det er et
spill med mye flott animering,
men for de voksne blir språklige
utfordringer gjennomskuet og
dermed mulig å ta tak i raskt.
– Jeg har jobbet i barnehagen i 30
år, og dette er det beste jeg har
brukt så langt. Nå har spesialpedagogen i kommunen også begynt å ta i bruk læremidlet.
– Det syns vi er hyggelig. Nå får
den andre barnehagen i Herøy
også glede av «Trollord».
Vil revolusjonere skolefototilbudet
Ingen fastlåste pakkeløsninger. Ingen uønskede
bilder i posten. Men full
frihet til å velge bilder
selv. Både brukerne og
miljøet er vinnere med
Lima Fotos løsninger for
skole- og klubbfotografering.
Fotograf Morten Øyås så et skrikende behov for et nytt og moderne fototilbud til foresatte med
barn på skole og i idrettsklubber.
Derfor startet han Lima Foto på
tampen av fjoråret.
– Vi har tatt de foresattes tilbakemeldinger på alvor, og laget et tilbud som er 100 prosent brukerstyrt, forteller Øyås, som har 25
års erfaring fra bransjen.
Lima Foto gir kundene full frihet
til å velge akkurat hvilke bilder de
vil ha, og om de vil ha bildene digitalt, på papir eller begge deler.
Det er altså ingen fastlåste pakkeløsninger. Ingen får uønskede bilder tilsendt, og dermed er det
heller ikke noe som må returneres. Betalingsløsningene er sikre
og enkle. Bestillingen er lett å
gjennomføre og all informasjon
går til foresatte på mail. Elevene
involveres aldri direkte.
– De tradisjonelle løsningene for
skolefoto er håpløst utdaterte,
mener Øyås.
– Det vanlige er at det sendes ut
et brev til foresatte om at barnet
skal fotograferes. Deretter får
elevene en lapp med innlogging
og passord til siden hvor bildene
kan bestilles. Naturligvis er barna
spente på å se bildene av seg selv,
og ofte ender det med at de logger seg inn for å se. Dermed er
det fort gjort å ende med en haug
med bilder som ikke skulle vært
bestilt. Det kan bli dyrt, eller foresatte må returnere store bunker
med bilder.
I Lima Foto går all korrespondanse digitalt.
– Vi sender informasjon om fotografering på mail til de foresatte.
Med mailen følger en link til siden
der bildene av barnet kommer.
Har man flere barn, kommer bildene av alle barna på samme side,
slik at alt kan gjøres i en og samme
bestilling. Denne måten å kommunisere på gjør det også enkelt for
foresatte som ikke bor sammen.
De har linken på hver sin mail og
kan bestille akkurat det de selv
måtte ønske, helt uavhengig av
hverandre, påpeker Øyås.
Han mener tiden er overmoden
for papirløse løsninger også i skolefotobransjen.
– Vi er vant til valgfrihet og digital
korrespondanse. Det offentlige
har langt på vei droppet bruk av
brev. Selvangivelsen får vi digitalt.
Skattekort likeså, for å nevne noe.
Det skulle bare mangle at det
samme ikke skulle gjelde skolefoto, sier Øyås, som peker på at
miljøgevinsten også er betydelig.
– Man sparer miljøet for tonnevis
av papirbilder som ingen har bestilt og som derfor går rett i søpla.
Morten Øyås etterlyser miljøengasjement blant beslutningstakerne,
som skoleledelse og FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg). Nå kan
de velge et firma som i tillegg til å
spare miljøet, sparer foresatte for
frustrasjoner.
Veronika Vian på Slattum i Nittedal kommune hilser det nye tilbudet hjertelig velkommen. Hun er
mamma til to jenter i barneskolen,
og har mange års befatning med
skolefoto.
– Jeg har irritert meg grenseløst,
særlig over de tvungne pakkeløsningene, og over å måtte sende en
haug med bilder i retur. Systemet
er langt fra enkelt for alle. Firmaene spekulerer i at bildene blir liggende hjemme hos folk. Det er
ikke sånn man bør operere i 2015,
sier Vian.
Fotografene Morten Øyås og Lill Tonje Johansen i nystartede Lima Foto
mente tiden var overmoden for et moderne og miljøvennlig skolefototilbud.
Foto: Lima Foto.
– Det nye tilbudet fra Lima Foto
virker helt riktig for dagens forbrukere. Vi handler på nett, har
alt på PC-en og knapt noen papirer. Det skal være enklest mulig,
hvis ikke velger vi en annen leverandør, sier hun.
nikasjonen underveis, sier hun.
– At alt går digitalt og at du har
full valgfrihet rundt bildevalg, er
helt fantastisk. Dette tilbudet er
dessuten mye rimeligere enn andres. Presset på de foresatte forsvinner, sier Ihlen.
Faglærer Eva Fiedler Ihlen ved
Bråtejordet skole i Skedsmo
valgte å bruke Lima Foto til skolefotografering i mars i år. Det
samme vil hun gjøre neste år.
– Jeg er storfornøyd både med bildene som ble tatt og med kommu-
I lærerhverdagen er hun opptatt
av å spare miljøet.
– Vi har alle et ansvar her. Jeg
oppfordrer skoleledelsen rundt
om i landet til å tenke miljø også
når det gjelder skolefotografering,
sier hun.
www.ist.com
hypernet® Skoleadministrasjon
- moderne, helthetlig og brukervennlig
Over 30 kommuner har valgt vår nye løsning for administrasjon av
skole, hypernet® Skoleadministrasjon:
• En fleksibel og moderne løsning for alle roller
• Er tilrettelagt for effektiv arbeidsflyt og automatiserte oppgaver
• Tilbys som en SaaS-løsning og er tilgjengelig på nett og mobil når
som helst, hvor som helst
• Krever ingen installasjon og sikrer lave implementeringskostnader
for kunde
Kundene sier at løsningen er:
Logisk, selvforklarende, enkel å bruke, fleksibel, gir god oversikt og
vil forenkle arbeidshverdagen.
IST er markedsledende og tilbyr den mest komplette IT-løsningen for skole og barnehage!
Ta kontakt for mer informasjon: 21 52 50 00 eller salg@ist.com
12 KRONIKK
– Skole-politikere med hodet
under armen eller armen i bind?
De siste åra har vist oss at
det innenfor de politiske
partia finnes et stort
antall mennesker med
ulikt opphav; rørleggere,
veiarbeidere, ingeniører,
tømrere og pensjonister.
Arne Jørgen Løvland
(tekst og foto)
Alle har de én ting felles: et
intenst og brennende ønske om å
gjøre noe med skolen. Som regel
skorter det på evner eller
kunnskap, mangel på langsiktighet eller penger, men like ufortrødent går de på med krum hals.
Dette skjer og har skjedd i en
rekke kommuner, også i
Kristiansand. Skolene der har
måttet spare titalls millioner av
kroner de siste femten åra, og de
skal spare ytterligere titalls
millioner kroner de neste åra. På
samme tid har kommunen satt i
gang et prosjekt som skal skape
et bedre læringsmiljø - og har satt
av 17 millioner kroner til tiltaket.
Det aller verste er at dette ikke er
ironisk - men en del av en
hverdag som skal gi oss en bedre
skole. Tro det den som vil.
Det som er hevet over enhver
tvil, er at for å skape en god
skole, må det være gode lærere
til stede. For å få gode lærere, må
de gis arbeidsforhold og rammer
der de faktisk kan være det. Det
må være en forutsigbarhet og
langsiktighet, for er det noe
forskning har vist, er det at skal
du skape noe, må du bygge stein
på stein over tid. I kommune-Norge er det ikke rom for
langsiktighet, budsjettene skal
balanseres årlig, og dette er noe
skolene får lide for. De siste
ukene har vist at elendighetsbildet er mangfoldig, og det fins
over hele Norge, for enkelthets
skyld vil vi i starten bruke KristiDette er den andre artikkelen i
en serie på tre. Vi starta med
høgskolene og universiteta og
satte fokus på mangelen på
forskning, og den manglende
koblinga mellom professorene
og skolehverdagen.
I den tredje og siste artikkelen,
som du kan lese på www.skolemagasinet.no tar vi utgangspunkt i USA etter ei
studiereise vi nettopp har foretatt. Da kommer vi inn på blant
annet heldagsskolen. Vi beveger oss helt ned i barneskolen
og barnehagen. Når media i
dag viser at barnehagebarn
heller vil være inne med nettbrettet enn å være ute og leke
eller være med venner, viser
det at barnehagen ikke forstår
at det er arnestedet for læring.
Kanskje er det på tide å kaste
ut leken og erstatter den med
læring?
nisasjonene får de koblet av,
idretten gjør at kroppen deres
tåler mer, og slik bygger de krefter til å takle morgendagens problem. Likevel er andelen som driver
med idrett eller organisasjonsarbeid synkende, og forskning viser
at veldig mange elever dropper ut
fordi verken organisasjonsarbeid
eller idrett passer med livet på
eller etter skolen. Dette er særlig
merkbart i overgangen mellom
grunnskole og videregående
skole. Dessuten viser erfaring at
idretten kan skape en kunstig
barriere mot problemene, slik at
når den brister, er fallhøyden så
uendelig mye større.
ansand som eksempel,
som en inngang til analysen og som et eksempel
på hvordan det står til i
skole-Norge.
Når en kommune som
Kristiansand hvert eneste år reduserer skolebudsjettene under skinn av at
det er produktivitetsinnstramminger, går det ut
over lærerne; i antall, i
rammetilskudd og i muligheter. De lærerne
som blir tilbake, har så
dårlige rammer at de
ikke klarer å tilby elevene et godt læringsmiljø,
enten fordi de savner
faglig kunnskap, har for
mange elever, mangler
muligheter til å dele
klassen i grupper, foreta ekskursjoner eller på andre måter konkretisere lærestoffet.
Skolene i Kristiansand har ansatte
rektorer som er ansvarlige for tildelte budsjett. Rektorene har
også det pedagogiske ansvaret.
Alle som jobber i skolen, er bundet opp av ulike lover, retningslinjer og regler. Rektorenes jobb er
å dirigere lærerne til å yte det
som forventes, til å skape god læring og å sette ut i livet eventuelle
overordna planer som kommer
fra oppvekstsektoren. I Kristiansand fins ingen slike planer.
Hver skole er overlatt til å styre
dette selv. Det er mulig FLIKprosjektet, med professor Thomas
Nordahl som fagperson, er et
overgangsprosjekt som innevarsler nye tider.
Thomas Nordahl har leda en resultatundersøkelse blant skolene
i Kristiansand, og i den skriver
han: I forhold til den vanligste oppfatningen om at barn blir ”skoletrette”, tyder resultatene her på at
de heller er ”fagtrette”. Det betyr at
det er grunn til å fokusere på lærernes pedagogiske praksis og faglige kunnskap. De siste åra har
det vært satsa på etterutdanning
av lærere – men det har til nå
bare gjeldt for lærerne i noen få,
rike kommuner. I de andre kommunene har det rett og slett ikke
vært midler til rådighet. Slik heller ikke i Kristiansand.
På nasjonale prøver har skolene i
Kristiansand alltid skåret lavt, og
kan vel best karakteriseres som
en middels god skole - om vi godkjenner nasjonale prøver som ei
rettesnor og en kvalitetsnorm
(noe vi skal passe oss for da alt
for mange driller elevene i delvis
meningsløs kunnskap). Skolesektoren er organisert i en oppvekstsektor som har ansatt en
oppvekstdirektør som leder. Han
har ansvaret for det som er av
barnehager og skoler og har bakgrunn fra en rekke stillinger innen
helse og sosialsektoren, og har
verken pedagogisk utdannelse
eller erfaring.
Selv om det etter all sannsynlig-
het ikke var tilsikta, skal Kristiansand ha ros for at de har fått
satt fokus på hvor dårlig det står
til i kommunen. Thomas Nordahl
sier i resultatrapporten for
FLIK-prosjektet: I mange år har
pedagogisk arbeid foregått uten at
kunnskapsgrunnlaget har vært tilstrekkelig systematisert og kvalitetssikret. Det kan vel knapt sies
klarere enn at skolen i Kristiansand har seilt sin egen sjø, og
kapteinen aldri har funnet fram til
styrhuset.
Dagens skole
I ungdomsskolene i Kristiansand
hersker det en eller annen form
for læreranarki. Elever kan i lokalavisa berette om opptil fem
prøver per uke, om prøver som
blir meddelt dagen før de skal
iverksettes, om prøver som elevene har forberedt seg til, men
som på prøvedagen blir omgjort
til et annet fag som elevene slett
ikke har forberedt seg til. Noen
elever opplever to prøver til
dagen, og uansett hva de sier, er
lærerne døve. Dog uttaler rektoren på verstingskolen at det ikke
skal arrangeres flere enn to prøver per uke - det er andre rektorer slett ikke enige i og mener det
ikke fins slike retningslinjer.
Etter PISA-sjokket har Høyre
hamra inn i oss alle at skolene i
Norge er for dårlige, og de siste
åra har det skapt et fokus på
bedre læring. Det er prisverdig,
men få forstår hvordan læring
oppnås. Lærerne tror åpenbart at
mange prøver er veien å gå - da
skapes iallfall et skinn av en
bedre skole. For vi som har sett
prøvene, kan fortelle at dette er
prøver som tester overflatekunnskap. Det som er trist, er at de
aller fleste prøvene ikke tester
kompetansemål, men det som
står i læreboka.
Kompetansemåla i de ulike fag, er
utforma som forståelsesmål. I
skolen prioriteres faktakunnskap.
Dersom det vektlegges at elevene
skal forstå bakgrunnen for eller
konsekvensene av noe, vil de automatisk også skaffe seg faktakunnskap som årstall og andre
opplysninger. Når du pugger fak-
takunnskap, er det motsatt, da vil
nettopp årstall og navn være hindre for forståelsen.
Dagens elev
På mange måter er elvene i
grunnskolen uvitende deltakere
i et læringsmessig eksperiment
som er uten kontroll eller oppfølging. Rundt om i kommunene
hersker det en kamp om å bli best
– både innenfor fylket og på
landsbasis. Denne kampen er
ikke tufta på verken pedagogiske
prinsipp eller vurderingsmessige
kriterier. Her råder et slags hurtigløp uten regler.
Dette slår ut i et prøvejag vi ikke
har sett maken til, i tillegg til at
elvene dynges ned av et leksepress uten sidestykke. Det er absolutt ikke noe galt med lekser,
men de må gjennomgås neste
dag, og de må være relevante. Alt
for mange beretter om leselekser
som aldri blir gjennomgått og
som gis fordi lærer føler for det
av faglige grunner. Slike lekser
har ikke elvene noe igjen for å
gjøre.
Dagens elever har et liv drevet på
adrenalin. De skal være best, se
best ut, kle seg best, være tynnest, penest, ha flest venner, like
alle og være likt av alle på sosiale
medier og være kobla på 24/7.
Presset er skapt av samfunnet,
media, skolen, lærerne, foresatte,
klassekameratene, vennene og
ikke minst av dem selv. Mange
møter før eller seinere veggen
- de tipper rett og slett over.
Nesten daglig kan vi lese om ungdommer som får psykiske problem. De er 14-18 år gamle, ofte
jenter, og de har svært liten livserfaring, men likevel lever de et
voksenliv. Når voksenproblemene
deres ikke stemmer med deres
ungdommelige livserfaringer, går
det skeis. De har rett og slett ikke
erfaring eller muligheter til verken å oppdage, takle eller korrigere, og når verken skolen,
foresatte eller andre evner å si
stopp, gjør kroppen det for dem.
Mange elever redder seg en
stund på at de også driver organisasjonsarbeid eller idrett. I orga-
Samfunnet
De fleste elevene er ikke i stand
til å velge selv. Vi voksne må rettlede og veilede dem. Når elevene
bærer seg over for mange lekser,
for tett med prøver og de føler at
vi er motstandere av dem, må vi
ta tid til å forklare dem og oppmuntre dem - og justere kursen.
Det er nettopp her det skorter. Vi
skal utdanne mennesker som skal
klare seg i et samfunn preget av
konkurranse. Et samfunn der de
som passivt bare sitter og tar
imot, hurtig blir omgjort til klienter. Ingen ønsker at elevene stilltiende skal sitte og ta imot, nei, de
skal få si imot, ytre seg og gå inn i
en dialog slik at skolelivet og privatlivet kan kobles sammen uten
at det går ut over deres psykiske
helse.
Etter hvert som vi vokser til, klarer vi mer, og det å finne balansen
mellom hva vi klarer og ikke klarer, er svært individuelt. Opplæringsloven sier at elevene kan
kreve å få skoledagen tilpassa, da
må vi voksne ta oss tid til å gi
dem det. Selv har jeg to elever
som er så psykisk syke at de ikke
orker å komme på skolen - og i
hovedsak kommuniserer vi gjennom nettet. Framføringer skjer individuelt, mens andre innleveringer følger klassenes planer. Jeg
er sikker på at vi skal klare å få
dem igjennom, nettopp fordi vi
har tatt nødvendige grep og tilpassa skolen etter deres behov.
I Norge har spørsmålet om heldagsskole aldri vunnet fram, men
når vi ser hvor mye tid og krefter
elevene bruker på skolen, og hvor
lite tid de har igjen til fritidsaktiviteter, bør vi kanskje igjen løfte
dette opp som en modell vi bør
prøve ut.
Aktuell litteratur
for videre lesning
Kvalitetsutvalgets innstilling,
I første rekke, NOU 2003
Black med flere (2006) Assessment for learning: putting it
into practice.
http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/
Henning Fjørtoft, Effektiv planlegging og vurdering (rubrikker
og andre verktøy for lærere)
Henning Fjørtoft, Vurdering i
skolen (Udir-foredrag)
14 DATASPILL I SKOLEN
Dataspill mot vold og rus
Dataspill kan med fordel
brukes i skolen, ikke bare
til å lære pensum, men
også til å utvikle sunne
holdninger, forebygge
rusmisbruk og hindre
bruk av vold.
Steinar Sund (tekst og foto)
Et eksempel på et spill av denne
typen som er under utvikling, er
dataspillet Choices and Consequences. Fire forskere fra to amerikanske universiteter har laget en
prototype som blitt testet ut på en
skole i Arlington i Arizona. Spillet
er beregnet på skolebarn mellom
elleve og fjorten år og er et resultat av et tverrfaglig samarbeid
mellom professorene Dick Shoech, Beverly Black og Nada Elias
Lampert fra universitetet i Texas
sammen med Javier Boyas fra universitetet i Mississippi.
Store muligheter,
men krevende
De fire forskerne forteller i artikkelen artikkelen “Gamification for
Behavior Change”, som er gjengitt
i Journal of Technology in Human
Services at interessen for spill av
denne typen er økende, men svært
krevende. Derfor er det enda ikke
så mange som har gjort det. Pedagogiske dataspill i fag som matematikk er relativt enkelt på grunn
av fagets presise natur, men når
det gjelder atferdsendring og holdningsskapende arbeid er situasjonen ganske annerledes. Noe av
problemet er at dette er noe som
vanligvis ikke oppfattes som gøy
og som heller ikke er noe man
vanligvis gjør frivillig. Selv om
denne typen spillutvikling er ekstremt utfordrende er mulighetene
store til å tiltrekke seg unge brukere. Dette kan i følge forskerne
være en morsom måte å utvikle
sunnere vaner basert på adtferds-endrende psykologi.
Det er viktig å utnytte barnas interesse for dataspill. Nesten alle
barn i dag spiller på data, forskjellige typer spillkonsoller eller på
mobiltelefoner. De amerikanske
forskerne mener det er en økende
forståelse for at bruk av forebyggende programmer basert på
bruk av elektroniske media kan
være mer effektive når det gjelder
å nå ut til dagens ungdom.
Valg og konsekvenser
Holdningsskapende arbeid må i
følge de fire forskerne starte så
tidlig som mulig. Derfor har de utviklet spillet for aldersgruppen elleve til fjorten år. Arbeidet må
være langsiktig og det må repeteres i løpet av videregående skole.
Forskningen viser også at atferd
og holdninger innenfor disse områdene utvikles og formes i ungdomsskolen eller tidligere og at
det er lettere å forebygge dem
enn å endre dem når de allerede
er dannet.
Forskning Barn over hele verden kan utvikle gode holdninger med spill i
undervisningen.
I tillegg har de mistet samarbeidet
med skolene i Arlington i Texas
der de har testet ut programvaren.
Skolene er i følge Texas-professoren under sterkt press til å undervise etter normerte statlige og
føderale tester og har liten tid til å
undervise i så mye annet enn det
som er direkte relatert til de testene elevene skal ta. Fortsatt håper
han likevel det skal være mulig å
få støtte til å fullføre arbeidet med
å legge til grafikk, gjennomarbeide
spillet og gjøre kliniske tester for å
undersøke effekten av spillet.
Dick Shoeck er en av professorene bak forskningen.
Spillet er laget for å få ungdommen til å diskutere og vurdere
hvilke konsekvenser deres valg
kan få når de møter utfordringer
av forskjellig slag. Spillet er lagt
opp slik at ungdommene kan
kjenne seg igjen i situasjonene og
viser typiske scenarioer av aktiviteter som ungdom gjør etter skole
og i helgene. Poenget er å fylle en
helg med morsomme aktiviteter
som passer til en gutt eller ei jente
i 13års-alderen. En vanlig aktivitet
kan for eksempel være å gå på
kino. Da dras den aktiviteten inn
fra menyområdet til venstre og ut
på arbeidsområdet på skjermen.
Dette genererer en del valgmuligheter, som å velge å gå sammen
med foreldrene eller sammen
med en venn.
Møter utfordringer
Under kinoforestillingen kan spilleren bli stilt overfor utfordringer,
for eksempel hvis vennen begynner å kysse eller krafse. Da stilles
spilleren overfor fem mulige
handlinger hvor en kan velge en
av dem. Spilleren kan for eksempel velge å kysse tilbake, eller å
slå i sinne. Etter å velge en handling, blir spillerne bedt om å vurdere hvor mye moro de synes
deres handling ga. Spillerne får så
en av fem mulige konsekvenser av
den handlingen de valgte, som at
de kanskje ble slått tilbake. I tillegg får de poeng som indikerer
hvor suksessfull ekspertene
mener den valgte handlingen var
Stokkan ungdomsskole med full pott i UngeAbel
Med seier både i finaleomgangen og på
prosjektdelen rasket de
fire elevene (f.v. på
bildet) Øystein Vidarsson
Haukaas, Audun Wanvik
Haugen, Signe Ferner
Kjøpsnes, Ragna Haugan
Tømmeraas fra klasse 9A
ved Stokkan Ungdomskole i Stjørdal med seg
”the double” i årets
UngeAbelkonkurranse.
storfornøyd med hele klassen sin
og innsatsen som alle elevene har
lagt for dagen gjennom samtlige
runder i konkurransen.
Stokkan Ungdomsskole (foto)
– De tok utfordringen med arbeidsomme oppgaver på strak arm, og
jobbet til og med overtid med konkurransen på en av fridagene sine,
forteller den stolte læreren.
Lærer Sissel Buchholdt, som er
en gammel ringrev i KappAbelsammenheng med en tidligere
førsteplass og flere fylkes-seire, er
Finaleomgangene ble holdt på
Gardermoen i slutten av april. Premiene - 8.000 kr for finaleseieren
og 3.000 kr for prosjektet - skal
Thor Søndenaa (tekst)
– En av utfordringene med dette
er å holde teamet samlet. Jeg er nå
delvis pensjonert og Dr. Boyas har
flyttet to ganger til to ulike universiteter på to år, forteller han.
klassen i fellesskap nå finne ut
hva de skal bruke til.
For selve konkurransen ser fremtiden ikke fullt så lys ut. Etter det
SkoleMagasinet erfarer, er deltakerantallet halvert fra rundt 6.000 i
fjor til ca. 3.000 i år. UngeAbel rekker nå bare ut til en liten brøkdel
av årskullet. Det synes åpenbart at
LAMIS som dro i gang UngeAbel
etter at KappAbel ble lagt ned, ikke
har klart å knekke koden med å
engasjere de store massene av 9.
klassinger i en mattekonkurranse.
Rickard Pettersen Styreleder i
spillforeningen mener det er vanskelig å sette i gang gode nok team
for å kunne lage slike spill.
når det gjelder å løse utfordringen. Spillerne får bonuspoeng
eller straffepoeng basert på alle
formildende hendelser som kan
oppstå, for eksempel at de blir
kastet ut av kinoen for forstyrrelser. Etter å ha fått bonus eller
straffepoeng, kommer et pedagogisk faktum for eksempel av
denne typen: “En vanlig unnskyldning for vold i nære relasjoner er
at det bare skjedde en gang og
skal aldri skje igjen”. Når alle utfordringene og under-utfordringene er håndtert på samme
måten, fortsetter spillet med å la
spilleren velge en annen aktivitet.
Denne prosessen fortsetter til weekenden er full av aktiviteter og
spillet er rundet. Spillet inneholder totalt 26 aktiviteter, 13 for
ei jente og 13 for en gutt. Disse
aktivitetene inneholder 54 valg,
194 utfordringer, 1228 handlinger,
2504 konsekvenser og 253 fakta.
Poeng og minuspoeng
I løpet av spillet deles det ut
poeng som igjen kan veksles om
til penger. Dette gjør at spillerne
får en prestasjonsfølelse gjennom
spillet. Elevene får både moropoeng som igjen reduseres risikopoengene som går til minus og de
får poeng på ni ulike ferdighetsområder, som konsekvensvurdering, håndtering av emosjonelle
situasjoner, støttegiving, grensesetting, tydelig uttrykksmåte, det
å være i kontroll, eller få hjelp av
andre eller å hjelpe andre. Spillerne starter med $500 og bruker
pengene på de ulike aktivitetene
de kan velge i løpet av helga. Kino
koster blant annet $15. Poeng kan
veksles om til penger, slik at det
er mulig både å bruke penger og
å tjene penger i form av poeng.
Underveis i spillet kan spillerne
chatte med hverandre via en egen
chattekanal. Den som vinner spillet er den som har mest moro
minus minst risiko.
Krever mye
En av dem som var med og utviklet prototypen var professor i
datavitenskap, Dick Schoech ved
universitetet i Texas. Han forteller
at det ikke er lett å utvikle et spill
av denne typen. Det krever store
ressurser og et tverrfaglig samarbeid. De er veldig avhengig av
økonomisk støtte for å gjøre spillet ferdig. Siden prototypen ble
ferdig har det derfor ikke skjedd
så mye mer.
Play2Prevent
Selv om det enda ikke finnes
mange pedagogiske spill av denne
typen, er spillet til Arizona-forskeren og hans samarbeidspartnere
slett ikke det eneste på dette området. Yale Medicine School har
inngått et samarbeid med det pedagogiske spillutvikler-selskapet
Yogome om å lage spill som forebygger skadelig atferd av forskjellig slag for å hjelpe barn og
ungdom til sunne holdninger og
et sunnere liv. Selskapet, som går
under det talende navnet Play2Prevent, har allerede per i dag
utviklet spill for å unngå HIVsmitte, avstå for sigarett- og marihuana-røyking og et spill, som i
likhet med Choices and Consequences skal hjelpe ungdommen til
å unngå rusmisbruk.
Bidrar positivt
Styreleder i spillforeningen NSM,
Richard Pettersen, er godt kjent
med at det ikke er laget mange
spill av den typen som beskrives.
– Den største utfordringen med å
lage denne typen holdningsskapende spill relaterer seg nok til en
kombinasjon av det og klare å sette
sammen gode team som sammen
har nødvendig kompetanse, samt
skaffe finansiering for å få gjennomført prosjektet, forteller han.
Han kan ikke uttale seg om hvor
effektive slike spill er når det gjelder å forme holdninger, men han
viser likevel til at det kommer
flere og flere undersøkelser som
viser at dataspill bidrar positivt for
mange.
– Her har det både vært referert
til holdningsskapende effekt, sosialisering, økt evne til strategisk
tenkning og ikke minst positivt for
utvikling av finmotorikk med
mere, sier han.
Spillforeningen antar dataspill kan
øke motivasjonen for læring gjennom å være et tidsriktig verktøy
som barn og unge ønsker å bruke.
Etter hans mening er dette noe vi
kanskje kan omtale som læring på
barns og unges egne premisser.
Det er etter hans mening heller
ikke sikkert det er nødvendig å utvikle egne spill til å forme holdninger til vold og rusmiddelbruk.
– Som verktøy i holdningsskapende arbeid tror vi også flere av
de store kommersielle spillene
kan brukes, dersom dette gjøres
sammen med fagpersoner hvor
man da diskuterer for eksempel
moral og etikk relatert til de valg
man hele tiden blir stilt overfor,
sier han.
Fronter Brukerkonferanse
23.-25. september 2015
ColorLine, Oslo-Kiel
Les mer om konferansen på Fronter.no.
Informasjonen på konferansesiden og programpunktene oppdateres etter hvert.
Sett av datoene i kalenderen din allerede nå! Vel møtt!
NO_Skolemagasinet_2015.indd 1
2015-05-13 12:33
16 NKUL 2015
Trond Giske vant debatten på NKUL
Det ble en tett debatt på
første dag av NKUL 2015.
Utdanningsminister
Torbjørn Røe Isaksen
åpnet konferansen, og
fortsatte i en debatt med
den tidligere utdanningsministeren, nå leder av
utdanningskomiteen på
Stortinget, Trond Giske.
Per Rune Eknes (tekst)
Vidar Alfarnes
(foto)
Debatten som ble sendt direkte på
TV2 nyhetskanalen hadde høy
temperatur. En uoffisiell spørreundersøkelse utført av elever fra
Kongsberg videregående skole,
ga Trond Giske en klar seier. Hele
75% av de spurte mente mannen
fra Arbeiderpartiet gikk av med
seieren.
Årets debatt var den andre
gangen som TV2 har sendt
direkte fra NKUL. Forrige gang i
2013 var det Erna Solberg og
Kristin Halvorsen som møttes.
Årets utgave var klart hvassere
enn den forrige utgaven.
Trond Giske var raskt ute i årets
utgave med å angripe dagens regjering for å være lite aktive med
å etablere strategier for IKT i undervisningen. Røe Isaksen repliserte med å spørre hvorfor ikke
Giske laget en slik strategi da han
satt i regjering?
Slik fortsatte det, med to herrer
som tydeligvis fant seg til rette i
formatet, og Rune Kjos som møteleder hadde mer enn nok med å
henge med i svingene. Store deler
av debatten dreide seg om utvikling av digitale læremidler. Heldigvis kan vi si - siden det var tema
også for konferansen.
Der Giske ønsker seg et sterkere
statlig trykk på utvikling av læremidler, ville Røe Isaksen heller la
blomstene blomstre gjennom et
fritt marked. Røe Isaksen var spesielt ute etter NDLA som han
mente var et direkte bevis for at
den statlige styringen av utviklingen av læremidlene ikke er bra.
– NDLA er det mange som misliker, mente Røe Isaksen. Giske var
kjapp med å kritisere statsråden
for å bruke NDLA som et eksempel, fordi NDLA med offentlig
støtte fra fylkene utvikler læremidlene selv uten bruk av eksterne. – NDLA er derfor ikke noe
bevis for at det offentlige skal engasjere seg for digitale læremidler, mente Giske.
Disse uttalelsene var for mange
overraskende, da NDLA faktisk
setter ut det meste av utviklingen
(ca. 70%) til små miljøer landet
rundt. Daglig leder i NDLA, Øyvind Høines, forsto ikke hvor debattantene hadde fått sine opplysninger fra, men var veldig overrasket og skuffet over uttalelsene.
– NDLA benytter seg av eksterne
TV2 nyhetskanalen F.v. statsråd Torbjørn Røe Isaksen, TV2-reporter
Rune Kjos og leder i utdanningskomiteen, Trond Giske.
til det meste av utviklingen av
våre læremidler, så her er det
noen som har feilinformert de to,
mente han.
Det lå i kortene under hele debatten at Giske ønsket seg en ordning som den man har i Danmark,
der staten aktivt har gått inn med
utviklingsressurser i forhold til digitale læremidler. (se kronikk fra
IKT Norge på side 8). Det er viktig
å understreke at det ikke foreløpig er noe som tilsier at Danmark
har lyktes med dette.
Jose Ferreira på NKUL 2015
Med visjon om å forbedre verden
Han ser ut som en hvem
som helst. Åpen skjorte,
jakke og bukse. Foran et
fullsatt auditorium på
NKUL messer den lille
mannen fra New York
med stoisk ro fram sitt
budskap. Nerdete og
kjemisk fritt for store
fakter og emosjoner. Men
visjonen er pretensiøs.
Jose Ferreira tar mål av
seg til å forbedre verden.
På en generasjon.
Thor Søndenaa (tekst)
Vidar Alfarnes
(foto)
Tobarns-far og stifter av selskapet
Knewton er på Norgesvisitt for første gang. Han snakker fort - både
på inn- og utpust. Tydelig amerikansk aksent med enkelte businessklisjeer og slang innimellom,
kanskje i overkant for de som ikke
er stivest i språk. Utgangspunktet
er ”The history of Education”.
Utdanning forandrer
på mennesket
Tidligere tiders kunnskap var dyrekjøpt - bokstavelig talt. Opplæring og skolegang var forbeholdt
overklassen - de som var bemidlet. Med boktrykkerkunsten kom
et historisk tidsskille der massene
etter hvert kunne få tilgang til bøkenes verden for en liten slant.
I dagens samfunn står vi overfor
Morten Søby fra
IKT-senteret presenterte Knewton-gründeren Jose Ferreira.
en ny revolusjon: Internet og læring via nettet. Eller som Ferreira
formulerte det selv: Education is
having it’s Internet-moment.
Kongstanken er at opplæring i seg
selv er nøkkelen til å skape en ny
og bedre verden. I kunnskapsløshet - mangel på opplæring og innsikt - ligger drivkraften til alle
andre globale problemstillinger,
ifølge Ferreira. Botemiddelet er å
forbedre opplæringssystemet slik
at kunnskap blir et globalt gode
for absolutt alle. Kostnadene skal
senkes så mye at hele menneskeheten lett får tilgang på undervisning via nettet. I løpet av en
generasjon, hevder han.
Så lyset i forrige århundre
Selv ble Fereira hektet på tanken
tidlig på 90-tallet da han etter avsluttet college jobbet for det amerikanske undervisningskonsernet
Kaplan. Og med datidens spede
datasystemer ville forsøke å realisere ideen bak Knewton.
– Bare det å generere tilstrekke-
lige mengder data fra studentene
var en prøvelse. Det drev dem
nesten til vanvidd, forteller han
lett lattermild. De måtte sitte og
bli testet over lengre perioder, noe
verken studenter eller labansatte kunne fordra. Teknikken
med Big Data var jo heller ikke
oppfunnet. Så hele greia gikk rett
og slett i vasken.
– Men jeg sluttet aldri å gruble
over mulighetene. Jeg forsto jo at
en vakker dag ville datafangst
være en enkel oppgave. Sånn som
det var i 2008 da jeg startet opp
med Knewton, som i dag har 180
ansatte.
I parentes: Mannen hadde i mellomtiden vært innom flere ulike
verv, bl.a. som sentral strateg for
John Kerry sin valgkampanje i
2004.
Opplæring for de middelmådige
– Dagens opplæringssystemer er
egentlig fryktelige fordi de baserer seg på det gjennomsnittlige.
Lærebøkene er tilpasset den gjennomsnittlige eleven. Så også
undervisningen. (Han
sa ikke gjennomsnittlig om lærerne, nei!)
Alt for å ”treffe” bredest mulig i en
klasse. Noe som selvfølgelig favoriserer
den gjennomsnittlige
eleven på bekostning
av både de sterke og
de svake.
– Vi kan da virkelig skape
systemer bedre enn som så!
Knewton
– Knewton kan håve inn opptil 10
millioner pr. dag (vi snakker om
data, ja!) som blir prosessert ved
hjelp av Big Data-teknologien.
Vårt ønske er å bruke all informasjonen som kommer inn, til å lage
noe som er bedre for hvert enkelt
individ. Til sammenligning: I en
klasse der en lærer står og foredrar en hel skoletime, kommer
det overhodet ikke inn data til læreren. Han bare produserer ut.
Knewton sin teknologi er i stand
til å
•vurdere hvor i pensum en elev
befinner seg
•gi eleven tilpassede oppgaver ut
fra elevens eget nivå til enhver
tid. Systemet sammenligner
med andre elever og ser hva
som har fungert best i tilsvarende situasjoner.
•evaluere framgangen for hvert
enkelt individ fra dag til dag.
•gi støtte f.eks. i form av en opp-
læringsvideo når systemet ser
at eleven sliter.
•avgjøre for hver enkelt elev hva
som fungerer best av f.eks.
video eller ren tekst.
•evaluere når på dagen en elev
fungerer best i en undervisningssituasjon.
•registrere og evaluere dataflyt
mellom elever i en klasse.
– Vi vet hva du vet, og vi vet hvor
godt du vet det!
Løser ikke alt
Men Ferreira er heller ikke redd
for å trekke grensene for
Knewtons yteevne.
– Vi lærer elevene fakta - svært
effektivt - så kan lærerne fokusere
på de mer interessante sidene av
et tema - gå dypere inn i forhold
der det ikke eksisterer eksakte
svar og framgangsmåter.
Grenseoppganger finnes også i
forbindelse med datalagring.
Programvaren fra Knewton finnes
både på selskapets egne servere
og ute hos kunder som bruker
systemet. Derfor kan ulike nasjonale lovverk komme til anvendelse. Ferreira er klar på sitt syn:
– Vi ser på lagrede data som elevenes eiendom. De kan dele med
hvem de vil. Vi deler aldri våre
data med andre. Når vi samarbeider med en tredjepart, har vi bare
en alfanumerisk kode som lenker
data til en elev. Vi vet ikke noe om
hvem denne eleven er. Knewton
har sitt eget regelverk for behandling av data. Men selvfølgelig er vi
som alle andre bekymret for innbrudd i våre databaser, avslutter
Ferreira det korte intervjuet SkoleMagasinet ble innvilget etter foredraget. Og i ekte amerikansk
moviestar-stil haster han av gårde
til flyplassen med spesialtransport.
NKUL 2015
17
Variert meny for barnehagefolket
Dei siste åra har NKUL
prøvd å ha ein del programpostar som også
skal engasjera og interessera barnehagesektoren
litt ekstra. I år tok dei det
endå lenger, og laga like
godt ein eigen fagdag på
Dronning Mauds Minne.
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
Onsdagen og fredagen følgde dei
det vanlege NKUL-programmet
på Gløshaugen, medan heile torsdagen vart nytta i Astrid Vatnes
Hus, ein ny og moderne bygning
på ein høgskule som har uteksaminert veldig mange førskulelærarar.
God miks
– Dette var ei positiv oppleving.
Vekslinga mellom det store
NKUL og vår eigen fagdag, trur
eg slo heldig ut hos dei langt
fleste. På den eine sida er det viktig at vi ikkje vert isolert frå resten
av utdanningsløpet. Samstundes
treng vi å knyta nettverk, diskutera og finna gode digitale vegar
inn i ei verd prega av meir upløgd
mark enn opptrakka stiar, meiner
Tove Lafton.
Då hadde stipendiaten frå Høgskolen i Oslo og Akershus alt
halde plenumsforedraget denne
historiske torsdagen. Eit foredrag
der ho snakka seg varm om etiske
aspekt kring bruk av IKT i
barnehagane.
– Vi må faktisk vera opne for at
barn si meiningsskaping i møte
med teknologi kan få heilt andre
Denne gjengen fekk læra å laga enkle filmar med bruk av iPad. På
bilete ser vi Anne Nakken (framme). Bak f.h. Carmen Elizabeth Dalsaune, Aina Langdalen Bjøntegaard og Filip Witzell.
Stipendiat Tove Lafton var i sitt plenumsforedrag oppteken av at folk
som arbeidar i barnehagane må måla teknologibruk mot eigne praksiserfaringar. – Det er ikkje alltid barn sitt møte med teknologien fører til det vi
vaksne og spelprodusentane ønskjer.
resultat enn det vi vaksne og spelprodusentane ønskjer at det skal
få.
Snart doktor
Lafton har sjølv gjort ei etnografisk inspirert studie i to barnehagar, der ho i ein periode på fem
månader har vore til og frå.
– Det er vel ingen tvil om at eg
har gått til dette feltarbeidet med
ein teknologipositivitet hos meg
sjølv. Tidlegare forsking underbygger også dette tankegodset. Vi
veit korleis vi tek i bruk i verktya.
Men veit vi korleis ungane opplever teknologibruken? For meg har
det vore viktig å få folk til å vera
kritiske til ein del av funna, med
utgangspunkt i sin eigen praksis.
Rett og slett ha brukarfokus på
teknologien i seg sjølv, seier ei
som skal levera doktoravhandlinga si i løpet av sommaren. Og
som fekk god respons på foredraget sitt.
– Det er kjekt med ei samling der
vi kan få diskutera slike overordna
tema.
ten. Eg har enno ikkje fått inn alle
evalueringsskjema, men dei tilbakemeldingane som har kome min
veg har absolutt vore av det positive slaget. Det er veldig bra. Samstundes er det ikkje tvil om at eit
deltakartal på litt under hundre, er
veldig lite i forhold til potensiale.
Her må det vera rom for ei kraftig
oppskalering, meiner Moen.
Han tykkjer det er litt spesielt at
så mange fleire skulefolk finn
vegen til Trondheim og NKUL,
endå dei langt fleste barnehagane
og skulane har same kommunale
eigarar. Men Moen veit nok også
eitt og anna om kvifor det er slik.
– Skulane har ofte mykje større
miljø, og det merkast nok mindre
at ein del lærarar er vekke, samanlikna med om nokon skulle forsvinna nokre dagar frå mindre
barnehagar. Her har vi iallfall ei
utfordring.
I minste laget
Prosjektleiar for NKUL, Vegard
Moen, er også bra nøgd med nyskapinga.
– Det såg lenge litt spøke ut med
deltakarar, men heldigvis tok påmeldinga seg kraftig opp mot slut-
Gulleplevinnarar som spelar seg til suksess
Pedagogar over heile
verda følgjer dei tett, og
duoen deler meir enn
gjerne kunnskapen og
erfaringane sine. Difor
var det ekstra populært
at Aleksander Husøy og
Tobias Staaby vart årets
gulleplevinnarar.
Barnehagefolk er oppfinnsame sjeler Her lagar Hilde Gunnarson
(t.v.) og Siri D. Sivertsen frå Kidsa barnehagar i Bergen figurar til videosnutten sin.
Refleksjon er viktig
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
Dei to unge lærarane frå Nordahl
Grieg vgs har med ein stor porsjon innovasjon og kreativitet, eit
ukueleg pågangsmot og ei glødande interesse for spelbasert læring, fått utretta veldig mykje
spennande på kort tid.
– Årets vinnarar har våga å gå nye
vegar, og heilt tydeleg vist at bruk
av kommersielle spel effektivt kan
nyttast i skulen, og samstundes
oppnå dei læringsmåla ein skal.
Dei har på ein suveren måte også
bidrege til å knyta ungdomskultur og skulekultur saman. Og
ikkje minst har dei ein delingsiver
som gjer at veldig mange andre
også kan ta i bruk den unike kompetansen, fortel juryleiar i NPED,
Årets Gulleplepris til Aleksander Husøy (t.h.) og Tobias Staaby. Miljøet
på Nordahl Grieg vgs er sjølvsagt ekstra glade for å ha desse lærarane hos
seg. Her er det det assisterande rektor Lise Holsen som gratulerer prisvinnarane.
Astri Sletteng, om vinnarane av
gulleple, eit diplom og 10.000 kroner.
Innsatsen til Husøy og Staaby har
også bana veg for opprettinga av
eit spelsenter på Nordahl Grieg
vgs. Noko dei gjer i tett samarbeid med Universitetet i Bergen.
Senteret er på sett og vis eit labo-
ratorium for utvikling av spelbasert undervisingsopplegg, samt
pedagogiske og didaktiske modellar.
Under NKUL var spel-duoen hjarteleg til stades både under Senter
for IKT i læringa sitt «leikerom-prosjekt», samt med eigne
føredrag.
NKUL er et samlingssted
for innhenting av tips
og ideer. En viktig
oppgave for skolen er å
få barna til å reflektere
over problemstillinger.
En av svært mange
gode sesjoner på årets
NKUL var det konsulenten Eva Bratvold som
stod for da hun snakket
om nettopp refleksjon.
Per Rune Eknes
(tekst og foto)
Eva Bratvold viste mange eksempler på hvordan man kan få barn
til å lære barn å reflektere over
forskjellige spørsmål.
Eva Bratvold har etterhvert blitt
en guru for IKT i skolen, og det
var en full sal som lot seg imponere over Bratvold sin kreativitet. Til daglig livnærer guruen
seg som konsulent både for
myndigheter og en rekke selskaper.
Se mer på https://evabra.wordpress.com
18 NKUL 2015
Skytjenester - litt tåkete for de fleste?
Hva er personopplysninger? Hvordan ivareta
personvernet til elever
og ansatte i skolen når
omfanget av digital, nettbasert undervisning
inkludert bruk av sosiale
medier i klasserommet er
stadig økende? Og når
det meste blir lagret i
skyen - hvem sitter med
ansvaret?
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
Et fullsatt auditorium talte sitt tydelige språk om høy aktualitetsfaktor da Tommy Tranvik fra UiO
og Harald Torbjørnsen fra
IKT-senteret rettet søkelyset opp
mot skyen høyt over og langt
borte fra NKUL. Det blir oftest
opp til bruker å sjekke hvor i ver-
den skylagringen er fysisk plassert og om sikkerheten i det
aktuelle landet er tilstrekkelig sett
med øyne gjennom det norske
lovverket. Eksempelvis har EU
bare noen få land utenfor fellesskapet som er godkjent for skylagring.
Lovverket regulerer
også i klasserommet
– En lærer kan ikke bruke datatjenester i skolen på samme måte
som han bruker dem privat. Eller
sagt på en annen måte: Netttjenester kan ikke brukes ukritisk,
fastslo Torbjørnsen.
Skolesamfunnet må bevisstgjøres
på hva som er personopplysninger, hva som kan legges/lagres i
skyen og hvilke rettslige krav og
grenser som gjelder i denne sammenhengen.
– Datatilsynets grenser er lave!
understreket Torbjørnsen.
Mye blir regulert av personopplysningsloven §§ 13 og 15 og personopplysningsforskriften kapittel 2.
Ved lagring utenfor landets grenser kan også arkivloven komme
til anvendelse.
Om skytjenester Illustrasjon fra IKT-senteret.
Sensitive
eller ikke
Lovverket skiller
klart mellom
sensitive og
ikke-sensitive
personopplysninger. Ulike regler
gjelder for lagring og bruk av
disse. Generelt
Skytjenester Harald Torbjørnsen fra IKT-senteret og Tommy Tranvik fra UiO tok NKUL-tilhørerne med på en
skyvandring der skole-eiers ansvar for kontroll med personopplysninger sto i sentrum.
står personopplysninger for alt av
opplysninger og vurderinger som kan
knyttes til en bestemt enkeltperson - det være seg tekst, bilder,
lyd og video. Formatet betyr ingenting. Men personen selv - elev
eller ansatt - skal ha kontroll på
bruken av egne personopplysninger.
Med kravet til dokumentasjon i
skolen må man også tenke tanken
Leverer innhold til barnehage- og skoleportaler
Foreldrene er en stor og
uforløst ressurs, sier
Jostein Hoset, gründer og
daglig leder i Foreldrepulsen. Firmaet har
spesialisert seg på å
levere faglig og tidsaktuelt innhold rettet mot
foreldrene til publisering
på barnehage- og skoleportaler på nettet.
– Det er unødvendig at hver en-
Plasser ansvaret
Skole-eier - ikke den enkelte
lærer - har det overordnede ansvaret både for hva som lagres og
det som skjer hos behandler og
hans underleverandører hva nå
enten disse befinner seg i inneller utland. I dette ligger både
ansvar for å
•gjøre en risikovurdering på forhånd.
•etterspørre og ta i bruk en
data-avtale.
•ha en løpende internkontroll,
dvs. sjekke om avtalevilkårene
holdes.
Veiledere
Både på Datatilsynets og IKT-senterets hjemmesider finnes det lenker til eksterne kilder og mye
internt stoff - f.eks. forslag til data-avtale - som kan være veivisere
inn i skyjungelen.
Spesielt ble også nevnt Datatilsynets ”Cloudcomputing - en veileder i bruk av nettskytjenester” og
IKT-senterets ”Bak skyene er
himmelen alltid blå?”, en innføring
i Cloud Computing for skoleeiere.
KS med gratis
opplæringsspill
Kommunespillet og
B.Stem er to digitale
læringsressurser fra KS
beregnet for elever på
10. trinn og videregående skole. Begge er gratis.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
Hver uke gjennom hele skoleåret
produserer og leverer Foreldrepulsen en artikkel med tilhørende
billedstoff - alt ferdig tilrettelagt
for publisering på foreldresidene
til abonnentene - det være seg
barnehager eller grunnskoler. De
to gruppene får hvert sitt tilpassede materiale som kan leveres
både på bokmål og nynorsk. I tillegg tilbyr firmaet seg å legge alt
direkte inn på de aktuelle hjemmesidene. Alternativet er at artikkel og bilde(r) blir sendt på epost
til mottaker.
at dagens dokumentformat kan
være uleselig om bare 10 år, hevdet foredragsholderne. Målsettingen må være å vurdere nytteverdien og de langsiktige konsekvensene av å legge informasjon i
skyen.
Gründer av Foreldrepulsen Det bør være tiltalende for foreldrene å
komme på besøk og fristende å vende tilbake, sier Jostein Hoset om websidene til skoler og barnehager.
kelt skole/barnehage skal sitte
hver for seg og produsere og
legge til rette informasjon som er
av generell karakter, påpeker
Hoset.
Foreldrepulsen lager på forhånd
en kjøreplan for hvert semester.
Disse ligger tilgjengelige på hjemmesidene (www.foreldrepulsen.
no) slik at den enkelte webredaktør om ønskelig kan planlegge
publisering av eget og lokalt tilpasset stoff uke for uke.
Saker som blir levert fra Foreldrepulsen, som er politisk uavhengig, blir produsert av profesjonelle skribenter ifølge Hoset.
Målsettingen er å skape forståelse og interesse for hvordan lokaldemokratiet fungerer og
hvordan de unge selv kan påvirke politiske prosesser som
angår dem. Videre å gi en opplevelse av hvilke muligheter som
finnes i kommunesektoren f.eks. til å kunne velge en spennende karriereveg, å engasjere
seg politisk og/eller i frivillige
organisasjoner. Ressursene oppfyller flere av kompetansemålwwwene i læreplanene både for
grunnskolen og videregående.
Elevene får tildelt politiske/
administrative roller i en middels
stor norsk kommune og må ta
stilling til hvordan konkrete utbyggingsplaner skal gjennomføres i henhold til budsjett, valgløfter, regelverk, praktiske forhold o.l.
Mens B.Stem kan lastes ned og
spilles i klasserommet, må Kommunespillet gjennomføres i KS
sine lokaler i Oslo. I den sammenhengen har KS sydd sammen
en totalpakke for en todagers
klassetur til hovedstaden. Med
innlagte besøk hos Aker Solutions (realfag), KS sitt besøkssenter (samfunnsfag) og en
forestilling på Det Norske Teatret (norsk). I tillegg har arrangøren gjort avtale med overnattingssteder i Oslo om en reduksjon i prisen.
Se www.kommunespillet.no for
mer informasjon.
NKUL 2015
Lovpriser iPad til alle
Han er rektor på en skole
med 400 elever der alle
har sin egen iPad. Og
Frode Sømme lovpriser
prosjektet.
– Vi knekker lesekoden i
rekordfart. Det er nesten
som jeg ikke kan tro de
resultatene vi oppnår.
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
Ikke til forkleinelse for noen av
de andre foredragene på årets
NKUL, men det hersket noe nær
halleluja-stemning i et tettpakket
R7, da Jong skole fra Bærum
skulle fortelle om erfaringer, utfordringer og resultat med iPad til
samtlige elever.
Frode Sømme – Nettbrett til alle
må være kommet for å bli. Skulle
Bærum kommune komme til en
annen konklusjon, vil jeg kalle det
en pedagogisk svikt.
19
Tidlig leseglede
Bærum har kjørt i gang et større
iPad-prosjekt for fem av skolene i
kommunen. Men der Bekkestua,
Gjettum, Grav og Vøyenenga startet opp fra nyttår av, var elevene
på Jong skole i gang alt fra skoleårets første dag. Og resultatene
har ikke latt vente på seg.
– Det vanlige er at 1. klassinger
lærer seg å lese innen mai. Hos
oss leste 85 prosent av elevene i
oktober. Måneden etter målte vi
95, og den generelle leseaktiviteten hos de yngste har vært formidabel hele året, skryter Sømme
og elevenes egen kontaktlærer,
Anne-Kirsti Overvåg.
En del reaksjoner
At elever, lærere og ledelse raskt
omfavnet den nye skolehverdagen, var likevel ikke godt nok for
mange av foreldrene.
– Det er ikke til å underslå at det
ble en del støy den første tiden.
Men etter hvert som resultatene
åpenbarte seg, og foreldrene selv
klarte å følge med på lekser og
progresjon, ble det rolig. Med
Showbye-appen har vi funnet et
genialt verktøy som erstatter tidligere læringsplattformer, og som
har veldig mange andre fine funksjoner, skryter Sømme.
Bare plusser
– Jeg ser rett og slett ingen problem knyttet til iPad-revolusjonen. De yngste elevene skriver
seg til lesing, og har hatt en gedigen produksjon av tekster første
året. Selv elever med dårligere
motorikk henger godt med på
nettbrettet. Det er noe med brettet som pedagogisk verktøy. Når
elevene skriver «mama» og får
det opplest, hører de at det mangler en m. Til og med ortografi
kommer på plass. Setter man ikke
punktum, blir det heller ikke noe
stopp i opplesingen fra iPaden. Da
skjønner 1. klassingene at det
mangler et viktig tegn, forklarer
Sømme.
Jong skole i Bærum kommune – Vi kan nesten ikke tro resultatene vi har oppnådd på 1. klassetrinnet, forteller kontaktlærer Anne-Kirsti Overvåg og rektor Frode Sømme.
At det i tillegg er motiverende, arbeidsbesparende, forenkler og
forbedrer innhenting og bearbeiding av informasjon, øker samarbeidet mellom elevene og skaper
en mye større spennvidde i undervisningen, blir selvsagt bare
som bonus å regne.
Karmøy kjem etter
Heller rektor
Prosjektet skal evalueres og legges frem for politikerne i Bærum
i september.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn
at nettbrett til alle er kommet for
å bli. Skulle noen ende opp med
en annen konklusjon, vil jeg i så
fall kalle det en pedagogisk svikt.
Vi utdanner tross alt elever for
fremtidens samfunn, sier mannen
som også har en teologisk utdannelse.
Mange er alt i gong, og
stadig fleire kjem etter.
Skular med nettbrett til
alle elevane dukkar opp
over alt. Frå hausten av
satsar Karmøy kommune
friskt.
per iPad, og lærarar har sagt seg
viljuge til å bruka inntil ni dagar
på kursing og intensiv opplæring,
røpar han. Både RIKT og ATEA/
Apple har gjeve tilbod på den
store opplæringspakken, utan at
det i skrivande stund er teke ei
avgjerd på kven som får tilslaget.
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
Kring 1200 iPad-ar skal ut til seks
ulike skular. Sentralt i arbeidet sit
Kjell Olav Leirvåg. Han har jobba
som IKT-rådgjevar i den folkerike
øy-kommunen i ein liten mannsalder. Og gler seg stort over det
som no skal skje.
Stor jobb
– Det er dette eg har arbeidd for i
25 år, seier han, og fortel om
enorm interesse for prosjektet.
Fire av utsendingane frå Karmøy følgde godt med under sesjonen i regi av Jong skole. F.v. Margaret S. Rusnes, Vigdis Martinsen, Elisabet S. Ilstad og Kjell Olav Leirvåg.
– Totalt melde tolv skular seg, og
vi plukka ut dei seks som ville
satsa på nettbrett til samtlege.
Kvar skule må betala 600 kroner
– Jeg jobbet som prest i ti år, men
å være rektor på Jong skole er definitivt gøyere, smiler iPad-emissæren.
Offensivt slagord
Ein kvartett frå Karmøy var også
på plass under sesjonen med utsendingane frå Jong.
– Kjekt å høyra, og sjølvsagt godt
eigna til å bli styrka i trua på at vi
har valt den rette vegen. Dei kallar det eit paradigmeskifte. Vi har
nytta framtidas undervising i omtalen av prosjektet vårt, fortel
Leirvåg.
Økonomien på Karmøy er ikkje
annleis enn andre stader i landet.
– Vi kuttar stadig i skulesektoren,
men er offensive som aldri før.
Difor har vi også laga oss eit nytt
slagord: «Frå nedskjering til utvikling».
PS! Leirvåg har allereie kjøpt inn
900 iPad-ar på fjorårets budsjett.
20 NKUL 2015
Fremtidens skole på twitter-toppen
Et nytt diskusjonsformat
så dagens lys under årets
NKUL. Lars Persen fra
Scandec Systemer hadde
etablert et panel med
pedagogiske guruer,
samt en ditto samling fra
hele verden på skype i
formatet Education Fast
Forward (EFF). Under
debatten var dette
trendet som nr. 2 på
twitter for hele verden.
Per Rune Eknes
Dette var 13. gangen at forumet
EFF ble arrangert totalt i verden,
og altså første gangen på NKUL.
Med temaet fremtidens skole,
kan man knapt ikke ha et mer
åpent og visjonært tema. Slik ble
også debatten i plenum, via skype
og på sosiale medier. Det ble tatt
opp til diskusjon, fra hvordan undervisning ville vært uten skolehistorie, om hva som hadde hendt
om Steve Jobs hadde vokst opp i
China, til hvem elefanten i klasserommet er.
Howard Rheingold kom med
spørsmålene og både fra plenum i
salen og via skype-linjene ble det
spurt og undret.
– I dagens verden kan 1/3 av
menneskene spørre om hva som
helst og få svar innen kort tid. Det
er ikke foreldrene som har kunnskapen lengre, og den kan man
heller ikke stole på. Barn avslører
dette enkelt i dag. Vi har ingen
mulighet til å velge bort teknologien, formante Rheingold.
– Man trenger ikke memorere
lenger, men lære å stille de rik-
EFF Lars Persen tok initiativet til den nye debatten, og her ser vi ham på standen i underetasjen.
tige spørsmålene. Man benytter
kunnskap og nettverk for å tilrette
seg sin egen læring, sa han.
Mens samtalene og diskusjonene
gikk, var det hektisk aktivitet på
sosiale medier der temaet fremtiden skole ble diskutert, samt at
det stadig kom nye innspill til debatten.
Helt på det rene var det at man
var enige om at testsamfunnet
ikke er fremtidsrettet, og selv PISA-general Andreas Schleicher
nikket bekreftende på det fra kontoret sitt i Brüssel. Han understreket imidlertid at vi i den vestlige
verden har mye å lære fra skole-
utviklingen i Asia. Der er man i
følge ham mye flinkere til å samarbeide om læring, og lærerne er
også elever.
I vår del av verden er det myndighetene som bestemmer hva som
skal læres, noe lærerne underviser, og elevene får ikke være med
å bestemme hva og hvordan de
egentlig ønsker å lære. Diskusjonene i denne konteksten
var kanskje debattens høydepunkt fordi det var noen nyanseforskjeller på om eleven skulle få
lære på sin måte, eller om læreren skal få beholde sin egen mu-
Fronter satsar meir på læraren
Dei har teke innover seg
at det ikkje nyttar å vera
best i verda på hundre
ulike verkty. No vil Fronter i staden vera læraren
sin beste ven.
lighet for kreativitet med å
undervise på sin egen måte.
har nå innført klare målsettinger
for dette, fortalte han.
Morten Søby fra IKT senteret
trakk mot slutten inn Finland som
alltid har scoret mest på PISA,
som et eksempel på et land som
tenker videre.
– Finland har til tross for gode resultater av testing sett at de må
satse på digitale ferdigheter, og
Alt i alt et spennende format av en
debatt som gikk over kjappe to
timer. Her var det en stor aktivitet
fra hele verden med ønske om et
bedre samarbeid over landegrensene for å få en bedre skole for
fremtiden.
Omvendt
undervisning
Sandvika VGS læreren
Anne-Cathrine Gotaas
(bildet) har i mange år
praktisert omvendt
undervisning. Nå har hun
har gitt ut en egen bok
om temaet.
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
Under årets NKUL presenterte
Fronter ei ny satsing, der dei også
tek steget over i den mobile
verda.
– Frå 29. mai vil vi vera tilpassa
alle skjermstorleikar og einingar
med det nye planleggingsverktyet
vårt. Vi har også gjort ei Office
365-tilpassing, fortel Jan-Helge
Akersveen. Selskapet jobbar kontinuerleg med å utvikle den såkalla API-en. Eller applikasjonsprogrammeringsgrensesnittet,
om du er i beit for eit skikkeleg
langt ord.
– I kortform kan vi seia at dette er
navet, som gjer at veldig mykje
met og på tavla, hjem til elevene,
mens hjemmearbeidet flyttes til
skolen. I praksis betyr det at læreren spiller inn teoriundervisning
eller instruksjoner på video, som
elevene får i lekse å se gjennom.
Under årets NKUL viste Jan-Helge Akersveen og Fronter fram ein heilt
ny app, eit planleggingsverkty for lærarane og korleis dei no integrerer Microsoft OneDrive (gratis nettlagring) i produktet sitt. Med gode tilbakemeldingar som svar.
anna kan koplast opp mot Fronter-plattforma. Som vi viste i
Trondheim, satsar vi meir og meir
på gode kjerneverkty for lærarane. Og då står sjølvsagt planleg-
ging av undervisinga sentralt,
seier Akersveen, som fekk mange
gode tilbakemeldingar på den
lærarvenlege tilnærminga.
Ved omvendt undervisning flyttes
den undervisningen som tradisjonelt sett har skjedd i klasserom-
Boken omvendt undervisning forklarer teknikken på en enkel og
oversiktlig måte og du kan med
hjelp av boken lett sette i gang
med det samme.
Pris kr. 106,-. Mer informasjon
finner du på www.lex.no
NKUL 2015
21
– Ein smule frustrerande å forske på IKT i skulen
Ho har i forskinga si
teneste vore innom fleire
skular enn dei fleste i
dette landet. For å finna
ut korleis det står til med
den digitale teknologien?
Og kva brukar elevane
tida framfor pc, mobil og
nettbrett til?
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
– Funna er definitivt eigna til å bli
litt fortvila. Iallfall sett frå ein
forskar sin ståstad, seier Marte
Blikstad-Balas.
– Eg kan utan problem finna
mange gode døme på at dette fungerer heilt utmerka i den norske
skulen. Og eg kan truleg finna
endå fleire døme på at denne
IKT-satsinga fører null og niks
med seg. På mange skular er det
faktisk ekstremt stor skilnad frå
klasse til klasse, og frå fag til fag,
sukkar Blikstad-Balas.
Enorm variasjon
Som ein del av doktorgradsavhandlinga si, utstyrte ho fire elevar i Oslo-skulen med kamera på
hovudet. For å finne ut kva dei
gjorde på pc-ane sine i løpet av
ein vanleg skuletime. Og ser ein
på resultata, var det akkurat like
stor variasjon her. Stine brukte
kring 90 prosent av tida på tekstbehandling. Andreas ein fjerdedel
på sosiale medium, 60 prosent på
nyhende, og resten i Word. Thomas 80 prosent på spel og resten
fordelt mellom tekstbehandling
og andre nettsider. Medan Hedda
brukte temmeleg nøyaktig 100
prosent av tida på spel.
Rein lotto
På konkret spørsmål til sistnemnde om kvifor ho spelte seg gjennom timane, var svaret: «Eg gjer
det eg har lyst til. Det handlar
mykje om dagsforma.»
– Dette er jo litt lotto for oss lærarar. Men kanskje har vi skuld i
det sjølv. For veldig mykje forsking viser at graden av suksess
kokar ned til læraren. Nokon må
sjå til at det er eit fagleg fokus i timane, og ta i bruk den digitale
teknologien til å underbygge og
motivere. Alt for mange lærarar
snakkar om kva dei har av IKTverkty, og endå fleire kva dei
manglar. Du høyrer mest aldri
snakk om kva dei brukar det til,
seier førsteamanuensis Marte
Blikstad-Balas.
Verst for dei svake
Sjølv var ho ein streng lærar. Iallfall i ein tidleg fase med elevane
sine.
– Det trur eg er lurt. Ikkje minst i
ei tid der det er så lett å falle for
freistinga til å bruke IKT-verktya
til underhaldning. Eg trur ikkje på
sjølvregulering og ansvar for eiga
læring. Tilgjengeleg materiell
Marte Blikstad-Balas – Det er eit aldri så lite paradoks at vi kan få forskinga til å prove mest kva som helst.
At skulen sin bruk av IKT er kjempebra. Og at skulen sin bruk av IKT er totalt bortkasta. Det kokar stort sett alltid ned til læraren, slår førsteamanuensisen på norsk didaktikk på Universitetet i Oslo fast.
viser også at det er dei svakaste
elevane som lettast let seg affisera
og uroa av eigen eller andre si
surfing på nett.
Kva kan så ein «stakkars lærar»
gjera for å motivera elevane til arbeidsinnsats?
– Eg har tre gode forslag. For det
første er det lurt å bruke relevante tekstar som er å finna på Internett. Deretter må ein jobbe
systematisk med kjeldevurdering
og navigasjon i dei ulike faga. Til
slutt vil eg slå eit slag for samskriving og deling av notatar. Det har
eg svært gode erfaringar med
sjølv, røpar Marte Blikstad-Balas.
Adaptiv læringsressurs for første til sjuende trinn
Med Multi Smart Øving
vil Gyldendal være blant
de første i Europa som
tar i bruk Knewton, og
tilbyr en digital læringsressurs som kontinuerlig
tilpasser læringsforløpet
til den enkelte elevs
unike behov. Såkalt
adaptiv læring.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
Digital forlagssjef i Gyldendal,
Alexander Even Henriksen, var i
opprømt modus da han presenterte Multi Smart Øving for 4. og
5. trinn på årets NKUL.
– Jar skole har fungert som testskole en måneds tid tidlig i vinter,
og erfaringene derfra er svært
gode, fortalte han.
Tilpasset hver unike elev
– Med et adaptivt læringssystem
mener vi at elevens input blir anvendt til å beskrive elevens kompetanse og deretter finne fram til
oppgaver tilpasset denne spesielle
elevens behov. Slik at datasystemet tilbyr de oppgavene og den
progresjonen som blir vurdert som
det mest optimale, sier en av forfatterne til verket, Bjørnar Alseth.
Oppgavene kan i prinsippet hen-
Bjørnar Alseth er medforfatter av det digitale læreverket Multi.
– Vi valgte den beste, smiler både
Henriksen og Alseth.
Multi Smart Øving fra Gyldendal ble presentert av digital forlagssjef
Alexander Even Henriksen.
tes fra ulike klassetrinn. Brukerne
vil likevel ikke se hvilket trinn de
jobber på - bare hvilket emne. Lærerne kan hente ut detaljerte oversikter over hver enkelt elev - hva
de jobber med, hvor mye oppnådd
kompetanse osv.
– Multi Smart Øving er ikke et
selvstendig, fullverdig læreverk,
men er basert på det tidligere
Multi fra samme forlag. Til skolestart 2016 vil samtlige moduler
1 - 7 være klare til bruk, lover
Henriksen.
Sikker lagring innenlands
Gyldendal har sikret seg
Knewtons teknologiske løsninger
via en lisensavtale.
Data fra hver elev blir hentet inn,
lagret og anvendt av Big Data
systemet til å generere opplæringen for enkelteleven. Men det pedagogiske innholdet er helt og
fullt utviklet og eies av forlaget
selv.
Jo flere brukere og jo lenger tid et
adaptivt system er i bruk, jo bedre
vil det bli ettersom det hver dag
lagrer ny informasjon som blir
samlet inn om brukerne. All inn-
samlet informasjon blir lagret på
egne maskiner fysisk plassert i
Norge. Derfor også underlagt norske lover og forskrifter.
– Vi har hatt et meget godt samarbeid med Datatilsynet og lagt stor
vekt på at bruk og lagring av data
skal skje på en trygg, sikker og
lovmessig riktig måte, understreker Henriksen.
Som en skikkelig gulrot tilbys nå
Multi Smart Øving for trinn 4 og 5
gratis til skoleverket skoleåret
2015/16.
22 NKUL 2015
Fra undervisning til samlæring
ikke barna våre ut på gata uten å
ha lært dem om trafikken - f.eks.
å stoppe og se seg godt om til
begge sider. Hvis ikke skolen
lærer ungene nettbruk og å ta
riktige avgjørelser der, vil de heller ikke være i stand til å ta riktige avgjørelser utenfor skoletiden.
Fremtidens undervisning
i et nøtteskall: Samlæring
(co-learning). Dette
konkluderte Howard
Rheingold med i sitt
foredrag. Det oppsiktsvekkende var ikke selve
konklusjonen. Paradokset
var at mannen som sto
på podiet og tok forsamlingen med på en reise
gjennom de virtuelle
læringsarenaene i cyberspace, godt kunne ha
vært bestefar til mange
av NKUL-deltakerne, og
sannsynligvis ville vært
pensjonist om han hadde
jobbet i norsk skole.
Skribent og guru
Rheingold selv - skribent fra han
var 23 - har en posisjon som guru
på bruk av digitale medier og såkalte virtuelle samfunn (virtual
communities). Også som flittig
bruker av disse - helt siden 1983
da han koblet et 1200 bauds
modem til telefonen sin og dro ut
på oppdagelsesreise. På den tiden
fikk han også øynene opp for fordelene ved å bruke tekstbehandling i stedet for skrivemaskin.
Hjemmesiden hans (www.rheingold.com) bærer bud om et særdeles aktivt forfatterskap.
Å lære sammen
– Så sent som for 10 år tilbake
trodde jeg ikke at mulighetene vi
har på nettet i dag ville bli fritt tilgjengelige for alle, fortalte han.
Thor Søndenaa
(tekst)
Vidar Alfarnes
(foto)
– Hvorfor er det så vanskelig for
mange elever å lære noe på skolen
når de etterpå kan gå hjem og lære
seg et nytt dataspill i løpet av noen
timer?
– Dagens lærere og elever befinner seg i to helt forskjellige
verdener, proklamerte Rheingold
og varslet at nye læringskulturer
er i rask vekst på den virtuelle
arenaen.
Barn må lære å bruke nettet
Elever over hele kloden inntar nå
klasserommene med sine laptop’er og smart-telefoner. Uansett
om den tradisjonelle skolen vil
bruke dette til sin fordel eller
En bærende tanke hos Rheingold
er at elevene nå kan reflektere
over et tema i fellesskap med
hverandre. Og få en mengde svar
og innspill ved å bruke nettet.
Tags, bokmerker, blogginnlegg,
diskusjonsgrupper både nasjonalt
og over landegrensene - i alt dette
finnes der muligheter.
Rheingold – Dagens lærere og elever befinner seg i to forskjellige verdener.
ikke, kommer elevene til å benytte seg av mulighetene.
– Selv er jeg en del av et internasjonalt undervisningsfellesskap
som ser at vi får nye muligheter
ved å ta moderne teknologi i
bruk. Elevene er mer begeistret,
mer engasjert og ikke minst - mer
påkoblet hverandre online. Jeg
er redd for at det rundt om på
mange skoler eksisterer en frykt
for at noen kan komme i trøbbel
på nettet, men vi sender jo
– Tidligere tiders elever var tvunget til å sitte pent på pulten sin og
gruble for seg selv mens læreren
doserte. Elevene nå bør få oppleve at de jobber sammen.
Slik oppstår det han kaller samlæring - en læringsform der innsikt
og læring blir formet av en rekke
innspill med ulike vinklinger og
fra mange ulike kilder - ikke bare
det som skjer i klasserommet.
– Det heter seg jo nå at ”the
teacher is moving from the sage
on the stage to the guy on the
side”, humrer han.
Samspill gjør
stoffet mer spennende
Når Rheingold viser til at elevene
i fellesskap kan reflektere over et
tema - ikke bare for seg selv, tenker han i stor grad på alle de mulighetene der nettsamfunn legger
til rette for møte mellom mennesker på tvers av grenser, tidssoner,
nasjonalitet, politisk bakgrunn
osv.
– Ulike mennesker ser på ulike
temaer med ulike øyne. Gjennom
bruk av sosiale medier kan elever
gjøre hverdagen mer spennende
for hverandre.
Rheingold U.
Med ønsket om å sette i gang noe
som favnet studenter fra hele verden, skapte Rheingold et rent online læringssamfunn, Rheingold
U. Se www.rheingold.com/university. Der tilbyr han fem-ukers
kurs med fem live sessions, og
kontinuerlige samtaler/diskusjoner via en rekke kanaler som bl.a.
nettforum, blogger, wiki, tankekart og bokmerker/tags. M.a.o.
egne ideer satt ut i praksis.
Samtidig er han ydmyk overfor
ny teknologi og det stadig økende
tilbudet av ulike fora som åpnes
online.
– Jeg tror ikke der finnes noen
fag der undervisningen ikke kan
forbedres, men jeg tror heller
ikke at der finnes en bestemt formel som entydig forteller hvordan
teknologien skal brukes. Evnen
til å evaluere verdien/sannheten
i det du finner, blir stadig viktigere. Behersker du dette og samtidig vet å bruke søkefunksjoner,
kan du lære deg bortimot hvasomhelst, gliser den aldrende
guruen.
Vil kjempe om LMS-markedet i Norge
Et nyetablert firma,
Nectar Learning, kaster
seg nå inn i kampen om
LMS-markedet i Norge
med et svenskprodusert
produkt - Vklass
Community, som også
har en elegant modul for
barnehagene og SFO.
Løsningens oppbygging
skiller seg tydelig fra
konkurrentene da denne
er basert på modell etter
sosiale medier.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
– Med en strategi hentet fra sosiale mediers tenkning, hevder
Vklass å ha et betydelig fortrinn
framfor konkurrentene samtidig
som produktet dekker det samme
som de tradisjonelle LMS-ene,
sier Idar Ramberg, som sto for
markedsføringen på NKUL.
– Målet er å tilby to hovedprodukter der man retter seg inn mot
barnehagemarkedet med en tilpasset modul. Velger kommunen
begge modulene får de en elegant
løsning for hele oppvekstsektoren, fra barnehage til 10. klasse,
fortsetter Ramberg, som også er
en av selskapets stiftere.
Plattformuavhengig
En av brukerne, IKT-ansvarlig i
Molde kommune, Martin Pedersen, deltok i presentasjonen.
Vklass er bl.a. tatt i bruk på den
lille øya Sekken i Molde. Spesielt
trakk Pedersen fram det enkle
brukergrensesnittet som gjør det
lett selv for uerfarne brukere å ta
Vklass i bruk, både til administrasjon av brukere og ansatte.
Vklass er basert på HTML5, noe
som gjør at den fungerer på alle
plattformer - det være seg PC,
nettbrett eller mobil. Slik er det
enkelt både for foreldrene å
sende meldinger til barnehagen,
f.eks. om henting og levering, og
for barnehagen å varsle foreldre
om aktiviteter og forhold som
angår det enkelte barnet. Likeledes å registrere og dokumentere
barnas aktiviteter med både tekst
og bilder. En nyttig ting med
tanke på foreldresamtaler.
Men den enkelte bruker/forelder
kan reservere seg mot at bilder av
eget barn blir gjort tilgjengelig for
andre. Kioskvisning er et eksempel på hvor effektivt tilstedeværelse kan registreres. Det er et
skjermbilde som selv de minste
barna kan være med på å bruke,
gjerne via en iPad eller annen touch-skjerm.
Under utvikling
Håndtering av kommunikasjon
mellom flere brukere gjør at ulike
barnehager i en kommune kan
holde hverandre orientert om hva
Den digitale meldingsboka Vklass ble vist fram av (t.v.) Idar Ramberg, Nectar Learning og Martin Pedersen, Molde kommune.
som skjer og bygge opp felles
base for eksempel med semesterplaner o.l. Vklass baserer
seg på skylagring hos Softronics
serverhall i Stockholm. Ramberg
lovte også at flere rutiner var
under arbeid og ville komme etter
hvert.
Om produktene og Nectar Learning finner du mer informasjon
om på nectarlearning.com.
Ungdomsskoleelever søkes til
Den virtuelle matematikkskolen
Senter for IKT i utdanningen inviterer nye elever til å delta i nivådifferensiert opplæring i
matematikk gjennom pilotprosjektet Den virtuelle matematikkskolen (DVM).
DVM er et nettbasert supplement til den ordinære undervisningen, utviklet av Senter for
IKT i utdanningen og Matematikksenteret, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
DVM-U for elever med lav måloppnåelse i matematikk
Ønsker du at din skole skal være med å løfte fram elever som strever i matematikkfaget? Ved å delta i DVM-U får elever
som presterer svakt et tillegg til den ordinære undervisningen. Elevene kan ta i bruk videoer, oppgaver og ressurser,
og delta i undervisningen sammen med andre elever i et virtuelt klasserom.
DVM-1T for elever med høy måloppnåelse i matematikk
Elevene møtes i et virtuelt klasserom med egen nettlærer gjennom et videokonferanseprogram. De som følger
undervisningen kan ta eksamen i Matematikk IT på en videregående skole, uavhengig av bosted.
PÅMELDING OG MER INFORMASJON:
For påmelding og informasjon om begge undervisningstilbudene:
dvm.iktsenteret.no
Du kan også ta kontakt direkte på dvminfo@iktsenteret.no
www.iktsenteret.no
24 NKUL 2015
Rom for leik
Senter for IKT i utdanninga hadde teke med seg
den store teknologiske
verktykassa til Trondheim, og inviterte små og
store til å utforska alt frå
dronebygging til 3D-printing.
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
I fjor arrangerte IKT-senteret ein
verkstad der førehandspåmelde
fekk testa ut spennande spel og
byggesett. I år rigga dei til eit
eige rom for leik.
– Vi er her for å fortelja litt om
prosjektet vårt, og visa korleis vi
jobbar, smiler June Marie Ebbesen og Emma Marie Hallén. Dei
er begge elevar i 6. klasse på
Brundalen skole, og sjølv om dei
på langt nær er like IKT-fikserte
som ein del av dei jamgamle
gutane, har begge stort utbyte av
å bruka Minecraft Edu.
– Vi har hatt mykje om vikingtida
i det siste, og alle har laga sine
eigne langhus, forklarar jentene.
I mange fag
Attmed dei sit klassekameratane
Syver Hollås Simonsen og Martin
Arntsen Sæther. Også dei har
flotte langhus framme på skjermane sine.
– Vi brukar Minecraft i samfunnsfag, RLE og litt i naturfag. Vi har
gjort mykje research for å finna ut
korleis desse husa såg ut. Både
utanpå og inni. Og som du ser har
vi også fylt dei med typiske viking-gjenstandar, seier dei ivrige
gutane. Glade for å få vera til stades på NKUL, og ikkje minst
nøgde med at dei kan hjelpa
vaksne deltakarar på konferansen.
– Eg lærer meir av å bruke Minecraft i undervisinga. Vi blir inspirert på ein heilt annan måte enn
gjennom den vanlege læreboka.
Og vi blir også flinkare til å samarbeida, meiner Sæther.
Variert meny
Elevar frå Fagerhaug oppvekst-
senter, Nordahl Grieg vgs og Rothaugen skole kasta også glans i
«leikerommet». Tre dagar til ende
kom og gjekk det deltakarar som
ville lære meir om Arduino og
spelprogrammeringsverktyet Project Spark. Virtual Reality og Augmented Reality stod også på
programmet. For ikkje å snakka
om dronebygging. I sistnemnde
kategori er Rothaugen skole i
Bergen tilnærma «verdskjende».
Fem 8. klassejenter hadde teke
turen frå Bergen til Trondheim
for å fortelja om skulen sine tverfaglege og spesielle prosjekt, der
både dronar og 3D-printing er
sentrale element.
– Vi har rett og slett printa ut Bergen by anno 1814. I 3D. Det lærte
vi utruleg mykje av, fortel
Andrine Nygård, Vilde Grini,
Nora Flatseth Trippestad, Hanne
Pettersen Valsø og Kristina Mowatt. Ein kunnskap dei levande
og informativt delte med mange
av deltakarane på årets NKUL.
Unge vegvisarar
Jørund Høie Skaug hos IKT-senteret let seg også imponere av det
skuleelevane hadde å bidra med.
Prosjektleiar Jørund Høie Skaug frå IKT-senteret vart både inspirert
og oppglødd av å ha denne kvintetten frå Rothaugen skole med i rommet
for leik. F.v. Skaug, Andrine Nygård (med Oculus Rift), Vilde Grini,
Nora Flatseth Trippestad, Hanne Pettersen Valsø og Kristina Mowatt.
– Det var veldig bra at vi fekk
halde på tre dagar i strekk, og at
det var elevar som viste veg alle
dagane. Det er lærerikt og inspirerande også for oss, forsikrar
prosjektleiaren. Han fekk mange
gode tilbakemeldingar frå årets
NKUL-deltakarar.
– Vi har ei klår oppfatning av at
dei set pris på å få prøve ut teknologi, om enn innanfor dei rammene som vi regisserer. Målet er
å vidareføre dette til neste NKUL.
Og då gjerne med endå fleire elevar i rommet, seier Skaug.
IKT-senteret skal i samarbeid
med Nordahl Grieg vgs arrangere
ein stor konferanse om dataspel
og koding i skulen, i slutten av
oktober.
– Programmet er så godt som spikra, og vi har mange store namn
på plakaten. Ein del av tinga vi
gjorde på NKUL skal prøvast ut i
mykje større format i Bergen. Det
blir to dagar med ein herleg miks
av teori og praksis, reklamerar Jørund Høie Skaug.
Leiarskifte for NKUL
Brundalen skole i Trondheim June Marie Ebbesen (t.v.) og Emma
Marie Hallén har stor glede av å bruka Minecraft i eit viking-prosjekt som
6. klassen har jobba mykje med.
ELEKTRONISKE TAVLER
Drammensveien 288
0277 Oslo
Tlf. 67 51 99 20
www.smartskole.no
www.smartboard.no
SKOLEMØBLER
Vi har
alltid
det viktigste
i skoleinventar på lager
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: hamran@hamran.no
www.hamran.no
Vidar Alfarnes
(tekst og foto)
– Det har vore fem veldig kjekke
år, men kanskje det er greitt både
for NKUL og meg at eg no skal få
nye oppgåver, seier mannen som
dei neste åra skal fylla ein nyoppretta stilling som prosjektleiar for
eit internt læringsstøttesenter på
NTNU.
Høvelbenk
i bjørk!
HÅNDARBEID
Det er duka for eit sceneskifte på toppen av
NKUL-pyramiden. Vegard
Moen som har leia
arbeidet og gjennomføringa av den gigantiske
IKT-konferansen dei siste
fem åra, skal over i ny
jobb.
Leverandør til skole og offentlig miljø
Frognervn. 13 B, 0263 Oslo
Tlf. 23 08 64 10
Fax 23 08 64 11
firmapost@krogsaeter.no
www.krogsaeter.no
Cecilie Aurvoll er den nye prosjektleiaren for NKUL. Ho kjem frå
Senter for IKT i utdanninga.
Vegard Moen har hatt ansvaret
for NKUL dei siste fem åra. No
skal han over i ny jobb.
– Vi treng å koma oss vidare som
universitet, og det er for tida ei
storstila satsing på undervising,
fortel Moen. Han har fått innvilga
permisjon i to til fire år for å ta
fatt på dei nye oppgåvene.
Cecilie Aurvoll skal ta over 50
prosent-stillinga som prosjektleiar
for NKUL. Ho har tidlegare jobba
for NTNU videre, men kjem no
frå Senter for IKT i utdanninga.
Der skal ho også halde fram i ei
halv stilling.
– Aurvoll kjem garantert til å ta
NKUL vidare. Ho er svært godt
kvalifisert for denne jobben, skryt
Vegard Moen om sin etterfølgjar.
DATAPROGRAM
DATAPROGRAM
DATAPROGRAM
www.itslearning.no
Tlf. 55 23 60 70
Epost
post@itslearning.com
www.itslearning.no
• Hjelp til å lese.
• Hjelp til å skrive.
Tlf. 73 60 59 22
skole@lingit
www.lingit.no
Tlf. 24 14 99 99
Epost
norskeskoler@fronter.com
www.fronter.no
Alt du trenger til din
matematikkundervisning
i ett og samme program!
Prøv ut TI-Nspire CAS gratis i ett år!
Alle lærere får nå en gratis årslisens på TI-Nspire CAS dersom de registrerer
seg på følgende webside: education.ti.com/sverige/nspireerbjudande.
Benytt sjansen nå! Din matematikkundervisning fortjener det!
Ønsker du mer nspirasjon er det mange muligheter!
Besøk vår hjemmeside education.ti.com/norge./norge
26 KRYSSORD
VANNVEI
OVERNAT.
VESEN
MELDT
ELV
BIB.
KONGE
TRINNET
GRESK
BOKST.
TINN
RUNDE
PÅPASSELIG
URNE
AV
EGEN
VILJE
Vinnere av
kryssord,
nr. 1/2015
Casio ka
Vinneren av denne utgavens kryssord får tilsendt en kalkulator fra Casio merke
FX-9750G Power Graphic, til en verdi av kr. 1.000,- I tillegg får vinneren
5 Flaxlodd. 2. premie: 3 Flaxlodd. 3. premie: 2 Flaxlodd.
Løsning sendes: SkoleMagasinet, postboks 153, 2302 Hamar. Konvolutten merkes:
«Kryssord». Løsningen kan også sendes pr. epost til bo@skolemagasinet.no
Tidsfrist for innlevering: 1. oktober 2015.
lkulator
Vinn inntil 1.000.000 på Flaxlodd
1. premie:
5 Flaxlodd
+ kalkulator:
Rosanna Havn
Breidablikkvn. 1A
5018 Bergen
2. premie:
3 Flaxlodd:
Eva H. Sørgaard
PB 197
4735 Evje
3. premie:
2 Flaxlodd:
Borghild Haugen
Furuholmvegen 10
6012 Ålesund
FANGE
DEPOT
TEMA-X
02-15
KOST
OG
IDYLL
BIBELDEL
LØFTE
ELV
OG
BY
INTERNASJ.
ORG.
PREP.
MAN
KINKIG
GLISER
LURERI
KIMEN
FETT
FORTYNNE
PLATE
MÅLENHET
BRISTER
MERKE
RIM
NYVASKET
TALL
PRON.
OLA
OG
KARI
YRKE
OVERKLASSE
SLAGSMÅL
TELESELSKAP
50
FINE
DAMER
KJEMMER
MYLDRE
SINT
KARAKTER
HEL
DEN
GANG
LIKE
BLANDE
STJ.TEGN
M.NAVN
LIDELSE
SVIMMEL
DYR
HEN
GIVEN
BRENNE
I TRØND.
LAG
TINE
NEON
UGIFT
HALVØY
BY
ANGST
RADIUM
SEILSKIP
Ø
LIKE
GLEMSK
RØSKE
LYSNE
SJEFEN
TUMLEPLASS
K
I
FLYTTBAR
UNION
HARME
FØRST
ODELSTINGET
STADION
EINER
ART.
BOLIG
B
FLATEMÅL
SJARM
HARSELAS
SETTE
SAMMEN
E
G
A
M
E
L
N
I
V
Å
S
L
R
I
N
N
T
E
U
S
S
D
E
T
K
K
MØBEL
J
P
H
V
A
Ø
S
T
T
M
O
N
O
K
T
E
F
L
R
E
E
N
E
T
N
I
S
E
N
A
G
N
O
Ø
L
H
I
R
U
R
A
T
O
B
E
R
O
R
E
E
T
A
L
S
A
G
E
T
R
O
N
N
E
I
M
A
T
T
S
E
T
S
E
E
A
N
S
S
E
A
T
V
E
G
A
K
E
L
O
N
P
A
S
R
E
S
Ø
B
K
E
R
R
O
E
T
A
P
A
S
Å
T
T
T
D
G
L
E
A
R
A
R
N
A
E
L
V
F
U
G
E
U
V
T
E
L
A
L
V
R
I
N
G
E
A
B
B
A
E
N
D
E
R
M
S
T
D
I
S
I
S
U
N
N
V
Æ
R
E
R
E
P
T
E
R
O
V
L
Ø
R
E
R
U
Å
S
R
G
A
I
P
S
K
UBRUKT
UTROP
FINNES
RØYS
S
ELVER
STAT
FASE
ENG.
SYKE
Premiene kommer i posten.
UTLØP
VÆRE
I
GANG
IRLAND
FHV.
IKKE
ENDOG
LEKETØY
LUFTE
REGNE
K.NAVN
N
I
T
E
L
A
I
T
E
M
P
A
I
R
R
T
E
R
F
R
A
T
Ø
R
A
D
A
P
E
P
L
L
E
R
U
I
M
S
P
S
V
I
L
E
G
E
N
O
N
Neste
utgave av
SkoleMagasinet
kommer i
oktober 2015
www.skolemagasinet.no
ANNONSEPLASS I SKOLEMAGASINET?
Ta kontakt med Bente Johansen på
bente@skolemagasinet.no eller tlf. 930 99 939
ANMELDELSER
Killingmo & Tønsberg A/S
Killingmo & Tønsberg A/S er en produksjonsbedrift som betjener
idrettsmarkedet med varer og tjenester, og har gjort dette siden 1958.
Vi har en omfattende produksjon ved vår fabrikk i Aurskog,
og vårt vareutvalg består av;
idrettsutstyr, heisevegger, treningsutstyr, heisescener og garderobeutstyr.
Vi har innredet mer enn 3500 idrettsbygg siden 1960.
Øyvind Olsen: 917 35 282 oyvind@killingmo-tonsberg.no
Jan-Eivind Tollerud: 91121749 jan.e@killingmo-tonsberg.no
Oversendt korrektur 12. mai
27
28 NYHETER
En enklere og bedre hverdag
I en stadig mer hektisk
skolehverdag for elever
og lærer med stadig
høyere krav til oppfølging og rapportering er
det viktig å ta i bruk
læremidler som gjør
hverdagen enklere, mer
motiverende og effektiv.
Det kan være vanskelig
og tidkrevende å orientere seg i tilbudet av læremidler. Ett av de ledende
produktene for lese- og
skriveopplæring på
markedet er e-Lector.
David De Bono
daglig leder av e-Lector
– Det begynte med en enkel tanke
om å tydeliggjøre ordbilder for å
gjøre det lettere å lese, sier De
Bono. – På markedet den gang
var det få programmer, og flere av
dem var utviklet av ivrige pedagoger uten tanke på å utnytte mulighetene som ett databasert
verktøy kan gi. Ofte var det skjemaer overført til data. De var vanskelige å bruke og var som oftest
beregnet på at lærere satt
sammen med elevene». e-Lector
utviklet seg hurtig med tilbakemeldinger fra lærere, høyskoler/
universiteter og kompetansesentra. I dag benyttes e-Lector over
hele landet av over 800 utdanningsinstitusjoner. Av barnehager,
grunnskoler, videregående skoler,
voksenopplæringssentra og høyskoler/universiteter.
e-Lector skiller seg ut ved at det
er ett læremiddel og ikke kun ett
hjelpemiddel. Målet er å bli flinkere til å lese og skrive, og ikke
kun lytte seg igjennom skolegangen uten å lære å lese og skrive.
Man har lagt opp til ett visuelt
design man kjenner igjen fra for
eksempel Office-pakken slik at
elever, lærere og foresatte kan benytte det. Det at elevene kan
jobbe på egen hånd er meget viktig for mestringsfølelsen og tekstproduksjon.
Man tenker ofte spesped når det
kommer til slik programvare, men
ett faktum er at den største målgruppen til e-Lector er alle de
andre. Det kan benyttes helt fra
grunnleggende lese- og skrivetrening, de som har lese- og skrivevansker, fremmedspråk og norsk
for fremmedspråklige.
e-Lector har glimrende metodikkstøtte for repeterende lesing, multistimulans, inn- og avkoding samt
STL (Skrive seg til lesing). STL er
den metodikken som faginstitusjonene som for eksempel Statped
anbefaler. Statped Vest har jobbet
mye med dette og sett veldig gode
resultater. Det at elevene begynner med det som kalles talende
tastatur, det vil si at man hører
bokstavlyden når man trykker på
en tast, og man hører det ferdige
ordet når man har skrevet det.
Dette gjør at man lærer mye raskere, og begynner tekstproduksjon veldig tidlig. Og man lytter
seg til skrivefeil. Erfaring viser
også at barna er mye mer motta-
kelig for korreksjoner fra en datamaskin, enn fra ett menneske. Da
føler de at de klarer seg selv. Sverige har kommet veldig langt med
dette, og Mona Wiklander er en
av de største ekspertene på området. Resultatene har vært mildt
sagt oppsiktsvekkende.
e-Lector har også ett veldig stort
øvingsarkiv beregnet på repeterende lesing slik man slipper å
bruke masse tid på å finne på øvelser som elevene skal benytte. Repetert lesing er en veldig god
metodikk for å trene på ordbildegjenkjenning noe som er en forutsetning for god lesehastighet.
Med e-Lector følger det med talesynteser på de vanligste fremmedspråk som engelsk, tysk, fransk,
spansk osv. Dette gjør også e-Lector er ett godt verktøy til å trene
uttale på andre språk, samt å få
med seg innhold. En av utfordringene med talesynteser er at de er
synteser. En annen større utfordring er at de uttaler alt lydrett.
Det vil si at «jikk» høres korrekt
ut, selv om det er skrevet feil. En
talesyntes er ikke tydelig nok heller når det gjelder lyder og enkeltog dobbeltkonsonanter.
Eksempler er «skjørt/kjørt», «ike/
ikke». Her kommer eTaleboka
som følger med e-Lector virkelig
til sin rett. eTaleboka er 100.000
bokmålsord som er snakket inn.
Veldig tydelig uttale, og den er
også mer «kresen» når det gjelder
hvordan ordet er skrevet. Skriver
man lydrett, for eksempel «vordan» eller «skjæreste» vil den uttale det merkelig og man hører da
at her er det noe feil. Man hører
også veldig tydelig forskjellen mellom «skjørt» og «kjørt». Dette gjør
det også ypperlig for fremmedspråklige som skal lære norsk, eller
personer med uttalevansker. En
stavekontroll vil ikke fange opp
om man har brukt «skjørt» eller
«kjørt» feil. Men her hører man
dette. Det at man på denne måten
kan veldig tidlig begynne tekstproduksjon på en lærerik og artig
måte gjør at barna gjør store fremskritt og synes at det er gøy.
Bjerkely skole har benyttet dette
mye i grunnleggende lese- og
skriveopplæring.
– Vi benytter e-Lector i utstrakt
grad i grunnleggende opplæring
med metodikken STL. Elevene
synes dette er veldig motiverende
og vi ser klar fremgang fra tradisjonell lese- og skriveopplæring,
sier Kari Anne Asp.
Motivasjon er også en viktig suksessfaktor. Det at man kan leke
seg til kunnskap og ferdigheter. I
e-Lector ligger det noen spill for å
trene på ordbilder. I Ordkrig skal
man klikke på like ord som detter
ned på skjermen. Dette er utrolig
gøy på Smartboard eller berøringsskjerm. I Ordkrig kan man
også skrive av ordene som dette
ned på skjermen, altså avskrift.
e-Lector kan også lese opp all
tekst fra for eksempel på internett.
Det er ofte vanskelig å motivere
de som sliter med lesingen når de
må lese ting de egentlig ikke er så
interessert i. Det blir en helt
annen motivasjon når de kan lese
det de selv er interessert i. Og
selv om de må streve med lesingen så ønsker de å få med seg
dette. Denne leselysten vil medføre en større leseevne som igjen
vil gjøre at man enklere kan følge
med på undervisningen. Lesing er
så grunnleggende i all læring at
man må finne måter å få opp lesetreningen for dermed å få opp lesehastigheten og leseforståelsen.
Ofte har man tekst på trykk, det
være seg bøker, tidsskrifter, aviser. Ved hjelp av en skannermus
så blir det lekende lett å få inn teksten digitalt. Man bare drar musen
frem og tilbake over teksten og så ser man at den bygger
seg opp på skjermen og det lagres i flere formater, blant annet
Word, PDF og tekst. Den har også
innebygget OCR (tegngjenkjenning) slik at teksten er redigerbar,
og ikke bare ett bilde. Man kan
dermed dra den inn i e-Lector og
bli lest opp. Foresatte skaffer seg
også dette privat for å hjelpe barnet sitt. Dette er mye enklere enn
å gå bort til en skanner og så omgjøre dette til tekst og så få dette
inn i e-Lector. e-Lector selger
skannermus på sin nettside.
En annen ting som skiller e-Lector fra de vanlige opplesningsprogrammene er at fokus er på å gjøre
tekst tydelig. Det å kunne endre
tegnsett, størrelse, farger, mellomrom og så videre gjør at man
kan tilpasse dette til elevens
behov. Dette gjør store forbedringer i elevens evne til å lese. Lytting er ett tillegg til lesing. Lesing
og skriving er i fokus. Å skifte farger kan gjøre underverker for
flere elever. Det kan være en av
grunnene til at de har lesevansker. Må man omgjøre til ett format som gjør at eleven klarer å
lese, så må man gjøre det! Det er
mange innstillingsmuligheter i
e-Lector for å gjøre det enklere for
eleven å lese. Også når det kommer til hastigheter, ord for ord og
bokstav for bokstav. e-Lector er også det eneste programmet på markedet som har ett
vindu for hele teksten, og ett eget
vindu for enkeltordet slik at man
kan se ordbildet uten å bli forstyrret av omliggende tekst.
På Gottesjord skole benytter de
også e-Lector i utstrakt grad.
– Vi har sett at bruken av e-Lector
i grunnleggende lese- og skriveopplæring, samt i spesialundervisningen har vært veldig effektiv. Vi
ser at dette er noe som passer for
alle elevene i en eller flere faser.
Elevene synes det er gøy å lære,
sier Lise Berle ved skolen.
Man kan også benytte stavekontroll fra Word, LingDys og TextPilot. Hvis man skriver noe feil vil
man få opp alternativer fra disse
programmene dersom man har de
installert, og kan høre på de enkelte alternativene. Det at man
også kan benytte talen og stavekontrollen fra e-Lector i Word, PowerPoint, Facebook og alle andre
programmer gjør også at elevene
kan arbeide der de ønsker. Det er
en veldig god støtte for en med
skrivevansker å få høre det man
skriver på Facebook. Mange kvier
seg for å kommunisere skriftlig
fordi man gjør mange feil.
Man kan også i e-Lector få opp synonymordlisten fra Word for å variere språket, eller en forklaring av
ordet ved å se synonymer. Oppslag i ordbok kan også gjøres direkte i e-Lector. Ett vanlig problem når en elev leser er at man
ofte kommer over ord man ikke
forstår, eller uttaler feil. Man kan
da lagre disse ordene i sin egen
ordliste og senere gå igjennom de
med en lærer og trene mer på
dem.
Også i Voksenopplæringen er
e-Lector mye brukt.
– Vi benytter e-Lector i undervisningen av fremmedspråklige, og
den har også vist seg å være veldig nyttig i hverdagen til elever
med Downs. Det at de fremmedspråklige kan lytte seg til hvordan
ord skal uttales med en veldig god
og tydelig stemme hjelper veldig.
De kan da lytte igjen og igjen,
samt skrive inn ord for å høre
hvordan de skal uttales. Elever
med Downs syndrom kan følge
med på ting ved å få lest opp
tekster fra internett, samt lære
seg å lese enklere setninger og
ord, sier Flekkefjord Voksenopplæring. En datamaskin blir aldri
lei, og det at man kan skrive inn
ett ord og få høre det om og om
igjen med en veldig tydelig innlest
stemme gjør at man raskere lærer
riktig uttale, noe som ofte er en utfordring for fremmedspråklige
som kanskje ikke får trent nok i
hverdagen.
Det som også er så gunstig er
prissettingen av e-Lector. Man betaler kun for lisenser til 4% av elevmassen, og alle elever/lærere får
rett til å benytte programmet på
skolen og hjemme. Det at man da
kan få øve hjemme, gjør situasjonen for elevene mye enklere.
Siden programmet er veldig enkelt å benytte kan foresatte enkelt
støtte barna sine i deres hjemmearbeid.
Glosepuging er ofte veldig kjedelig. I e-Lector er det ett glosepuggingsspill som gjør glosepugging
til en lek. Lærer eller elev kan da
lage en gloseoppgave der man
skriver inn ordene på begge
språk. Når man så spiller så vises
ordet på ett språk og eleven skal
skrive ordet på det andre språket.
Man kan få se riktig svar, eller få
hjelp med neste bokstav. Man kan
også benytte dette spillet til å
legge inn spørsmål/svar. For eksempel for å lære gangetabell,
eller geografi, historie. Dette spillet har vist seg å være veldig populært. Man må nesten rive bort
elevene fra spillet da de etter en
stund har lært seg alle glosene.
Det er artige animasjoner og lyder
som gjør at de synes dette er gøy!
e-Lector er laget slik at elever,
foresatte og lærere kan benytte
programmet uten særlig forkunnskap. Det er ett veldig godt og enkelt hjelpesystem, og dokumentasjon. Det er også laget opplæringsvideoer av all funksjonalitet i
programmet, delt opp i korte sekvenser. Dette gjør at innføringen
av e-Lector går mye lettere. Det
ser ikke ut som ett program for
«spesielle» elever og bidrar derfor
til generell aksept blant elevene.
En tidsbegrenset fullversjon kan
lastes ned fra hjemmesiden. Det
betyr at man kan prøve det ut i
den virkelige hverdagen på virkelige elever. På samme måte kan
elever/foresatte laste ned programmet og benytte lisensen de
har fått fra skolen.
Med de nye 2 i 1 PC’ene som er
en bærbar med avtakbar berøringsskjerm vil man ikke måtte
benytte iPad, men ha mye mer
fleksibilitet og valgmuligheter til
en lavere pris. Å skrive hele dagen
på en berøringsskjerm er ikke en
god arbeidsform.
Konklusjonen er at e-Lector er ett
veldig kostnadseffektivt verktøy
for å gjøre undervisningen bedre
og mer motiverende. Ressursbesparende fordi den støtter velkjente
og nye metodikker. Samt at elevene blir mer selvhjulpne og motiverte. Virkningen av
mestringsfølelse hos elevene må
ikke undervurderes.
– Når man får en epost som sier
«Takk for at dere hjalp meg gjennom skolegangen og gjorde mine
karakterer mye bedre», så gjør
det vårt arbeid mye lettere sier De
Bono.
Bedre tverrfaglig innsats
Samhandling
Har du ansvar for å fange opp barn og
unge det er knyttet bekymringer til?
Prosess
Dokumentasjon
I samarbeid med syv pilotkommuner i
prosjektet «Bedre Tverrfaglig Innsats»
har Conexus utviklet en webløsning
som støtter Kunnskapdepartementets
strategier for forbedring av tidlig innsats.
CX Stafettloggen setter barnets
utvikling og foreldrenes medvirkning
i sentrum, med bedre tverrfaglig
innsats på sikkerhetsnivå 4.
Kontakt: Olav Eng Teigen, oet@conexus.no, Tlf.: 950 16 495
Conexus AS, Grønland 32 B, 3045 Drammen, Tlf.: 02182
post@conexus.no | www.conexus.no/cx-stafettloggen
30 KRONIKK
– Kurskalender sommer/tidlig høst 2015 –
26. mai: Realfagskluster 2015
Sted: Alta Kontaktinfo: per.bye@ffk.no
http://www.ffk.no/Kalender/CalendarEvent.aspx?Id=2514&lang=1&MId1=146
27.-31. juli: Kurs i Steinerpedagogikk
Sted: Oslo Kontaktinfo: Tlf. 95 92 32 91
https://registrermeg.no/Views/Registration/FrontPage.aspx?ID=187
27. mai: Ny som lærer på 1.trinn
Sted: Oslo Kontaktinfo: bro@aschehoug.no
http://broaschehoug.no/kurs_new/grunnskole?contentItemId=
103506756&searchText=Grunnskole
7.-9. august: LAMIS sommerkurs
Sted: Fredrikstad Kontaktinfo: Tlf. 41562324
http://lamis.no/index.php?pageID=167&page=Velkommen+2014
29. mai: Konferanse om digital læring
Sted: Det Norske Teater, Oslo Kontaktinfo: grunnskole@cappelendamm.no
https://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/videregaende/
kurs_og_seminarer_videregaende/article.action?contentId=57604
29.-31. mai: Kreativ skriving
Sted: Nansenskolen, Lillehammer Kontaktinfo: administrasjon@nansenskolen.no
https://nansenskolen.no/wp-content/uploads/2014/11/Program-Skrivekurs-2015.pdf
1.-3. juni: Conference on learning outside the formal educational system
Sted: HiO Kontaktinfo: olav.eikeland@hioa.no
https://blogg.hioa.no/pll
2.-4. juni: EduTech
Sted: Brisbane, Australia Kontaktinfo: edutech@acevents.com.au
http://edutech.net.au/index.html
3. juni: Åpent seminar: IKT og læring innenfor høyere utdanning
Sted: Clarion Hotell Christiania, Oslo Kontaktinfo: ridah.haider@iped.uio.no
http://www.uv.uio.no/iped/forskning/aktuelt/arrangementer/konferanser-seminarer/
2015/ikt-og-lering-i-hoyere-utdanning.html
4.-12. juni: Kurs for kroppsøvingslærere
Sted: Lanzarote Kontaktinfo: stian.pedersen@hedmark.org
https://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/videregaende/
kurs_og_seminarer_videregaende/article.action?contentId=10962
5. juni: Pedagogiske strategier for andrespråksutvikling
Sted: Oslo
Påmelding: https://bt.hioa.no/ehandel/kb_kode_test.php?pk=adm_lsb_15_s-utv
http://www.hioa.no/LSB/Mipp/Studiekvalitet/
Pedagogiske-strategier-for-andrespraaksutvikling
9. juni: Humlekurs for lærere
Sted: Agder naturmuseum Kontaktinfo: toril@lahumlasuse.no
http://zoologisk.blogspot.no/2015/03/humlekurs-for-lrere-la-humla-suse-og.html
9.-12. juni: Rommetveit summer school
Sted: Rommetveit, Stord Kontaktinfo: okv@hsh.no
http://prosjektsider.hsh.no/r15/
9.-12. juni: Eden 2015
Sted: Barcelona
Kontaktinfo: http://www.eden-online.org/2015_barcelona/online-registration.html
http://www.eden-online.org/2015_barcelona.html
10.-12. juni: Courage in social work
Sted: Helsinki, Finland
Kontaktinfo: nordic2015@confedent.fi
http://www.confedent.fi/nordic2015/
10.-14. august: Nordic teacher`s space camp
Sted: Andøya, Nordland Kontaktinfo: narom@narom.no
https://www.narom.no/kursfull.php?aid=2&bid=145&kat=3&kid=1194&aar=2015
10.-14. august: Introkurs for nye folkehøgskolelærere
Sted: Nansenskolen, Lillehammer Kontaktinfo: sindre@folkehogskole.no
https://nansenskolen.no/wp-content/uploads/2014/11/
Program-Introduksjonskurs-for-nye-l%C3%A6rere-i-fhs-2015.pdf
20. august: Lærerkurs Newton Energirom
Sted: Vitensenteret i Trondheim Kontaktinfo: newton@viten.ntnu.no
http://www.vitensenteret.com/nb/newtonkurs
27.-30. august: Nordisk eTwinning-samling
Sted: Sommarøy Kontaktinfo: lkg@iktsenteret.no
https://iktsenteret.no/kalender/nordisk-etwinning-samling-pa-sommaroy
9.-10. september: Tvil 2015: Endring
Sted: Voksenåsen, Oslo Kontaktinfo: Tlf. 971 81 079
https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/?addm=4&dep=
KONF&cid=2015005&y=2015&m=9&d=9
10.-11. september: LOs utdanningskonferanse
Sted: Sørmarka Kontaktinfo: lo@lo.no
http://www.lo.no/politikk/Utdanning/Kalender-utdanning/LOs-utdanningskonferanse1/
13. september: OD-kurs for lærere
Sted: Oslo Kontaktinfo: oslo@od.no
http://www.od.no/noop/page.php?p=Artikler/2897.html&d=1
14.-17. september: Etterutdanningskonferansen for lærerutdannere i matematikk
Sted: DFDS Seaways fra Oslo Kontaktinfo: postmottak@hiof.no
http://www2.hiof.no/nor/avdeling-for-larerutdanning/om-avdelingen/
organisering-av-fagansatte/matematikk/matematikkonferanse/velkommen
16. september: De sårbare barna i barnehagen
Sted: Stavanger Kontaktinfo: Tlf. 24 14 20 76
BED&cid=2015026&y=2015&m=9&d=16
16.-18. september: Nasjonal konferanse om alfabetisering
Sted: Scandic Park, Sandefjord Kontaktinfo: beate.linnerud@vox.no
http://www.vox.no/kurs-og-konferanser/Nasjonal-konferanse-om-alfabetisering/
17.-18. september: Rakettfysikk i skolen
Sted: Lærernes Hus, Oslo Kontaktinfo: Tlf. 24 14 20 80
BED&cid=2015021&y=2015&m=9&d=17
21.-22. september: Fysikken i fokus - samling av lærere
Sted: Andøya Kontaktinfo: Tlf. 76 14 46 50
https://www.narom.no/kursfull.php?aid=2&bid=145&kid=1201&aar=2015
18.-19. juni: Fjordkonferansen 2015
Sted: Loen Kontaktinfo: Tlf. 70 07 50 57
http://fjordkonferansen.no/program/
19.-21. juni: Pedagogisk forum i forbindelse med Norsk Suzukiforbunds sommerskole for barn
Sted: Geilo Kontaktinfo: abbhalvorsen@gmail.com
http://norsuzuki.no/data/documents/NSF-ped-forum-juni-15-invitasjon.pdf
22.-26. juni: Nordisk Pensjonisttreff 2015
Sted: Selfoss, Island Kontaktinfo: per.satre@utdanningsforbundet.no
http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Pensjonist/Aktiviteter/Nordisk-pensjonisttreff-2015/
27.-29. juni: END 2015
Sted: Porto, Portugal Kontaktinfo: secretariat@end-educationconference.org
http://end-educationconference.org/
23. -28. juni: Lærerkurs under Valdres sommersymfoni
Sted: Fagernes Kontaktinfo: post@sommersymfoni.no
http://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/kurs-for-laerere-1-periode.aspx
15.-17. juli: GeoGebra Global Gathering
Sted: Linz, Østerrike Kontaktinfo: bard.vinje@matematikksenteret.no
http://www.geogebra.no/content/4679/GeoGebra-Global-Gathering
22. september: Kunnskapsparlament
Sted: Litteraturhuset i Oslo Kontaktinfo: kunnskapssenter@forskningsradet.no
http://www.uv.uio.no/proted/aktuelt/arrangementer/2015/kunnskapsparlament.html
23.-25. september: Fronters brukerkonferanse
Sted: Kielfergen Kontaktinfo: no@fronter.com
https://nor.fronter.com/laerere/kurs-og-konferanser/konferanser/
fronter-brukerkonferanse-2015/
8. oktober: Innovasjon - pedagogisk-psykologisk rådgivning
Sted: Oslo Kontaktinfo: Tlf. 24 14 20 76
SPES&cid=2015006&y=2015&m=10&d=8
15. oktober: Det aktive museet
Sted: Teknisk museum i Oslo Kontaktinfo: torhild.skatun@tekniskmuseum.no
http://www.tekniskmuseum.no/besok-oss/nyheter/
981-call-for-papers-det-aktive-museet-ungdom-medborgerskap-og-deltakelse
16. oktober: Sørlandsk lærerstevne
Sted: Kristiansand Kontaktinfo: terje.saten@uia.no
http://www.sorlandsk.no/
Tips gjerne redaksjonen om kurs og konferanser til jan@steen.as
..for barnehage og skole
nectar learning
info@nectarlearning.com
eller ring
905 36 325
Foto: Ingeborg Thorsland
«Smartbok gjør
hverdagen mye lettere
for elevene. Det er
motiverende med et
hjelpemiddel som tar dem
på alvor og setter brukervennlighet i første rekke.»
Harald Dahle,
Undervisningsinspektør,
Nesset Ungdomsskole
SMART – En ny generasjon læreverktøy
Les mer og bestill prøvetilgang her:
!
Nyhet
smartøving.no
smartbok.no
smarttime.no
smarttavle.no
smartvurdering.no

ministeren åpnet NKUL 2015

Transcription

Similar documents

kart som viser utstillerplassene

25 - Dyrøy kommune

forsider perm lydlek.indd

dette informasjonsheftet

Årsplan 6.trinn 2011/12 Trygge elever med lyst til å lære

Månedsplan Røyskattroa

Skolemagasinet nr. 3 2015