Skolemagasinet nr. 3 2015

Transcription

Norge P.P.
Returadresse: Postboks 153, 2302 Hamar
Likestillingsombud
Sunniva
Ørstavik
ledet spennende
debatt i
Arendal.
Se side 6
Spennende
samarbeid
mellom
pedagogikk og
bibliotek
i Sverige.
Datasikkerhet
er viktig.
Se side
10-14
Se side 24
SKOLEMAGASINET
Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 3 2015, 26. årg.
ble en
suksess
Se side 16-20
Et enklere Fronter
-integrasjon med Office365
-app for mobil og nettbrett
-planlegging
NO_Skolemag_2015_forside.indd 1
Les mer om nyhetene
på Fronter.no
2015-05-13 12:33
2
NYHETER/REDAKTØR
SKOLEMAGASINET VG1-lærebøkene i norsk for
studieforberedende er ujevne
Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 3 2015
FEIDE, en forsinket suksess
Det er få prosjekter som er satt i gang
av staten som blir en suksess, men
det må man imidlertid kunne si at
FEIDE har blitt.
FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) er et
nasjonalt tiltak for enhetlig identitetsforvaltning
i utdanningssektoren. Sikker identifisering av
elever og lærere er nødvendig for å gi riktig tilgang til digitale ressurser og tjenester. FEIDE lar personer tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste som begrenser flyten av personopplysninger til det som er nødvendig for å
oppnå den ønskede tilgangen. FEIDE lar personer som har tilknytning til norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles
innloggingstjeneste.
I fjor fikk vi ny læreplan i
norsk, og med det kom
det nye lærebøker. Dette
er første artikkel i en
serie på tre, og her tar vi
for oss bøkene for VG1.
De to neste artiklene tar
for seg bøkene beregnet
for VG2 og VG3 så snart
alle bøkene er gitt ut.
Arne Jørgen Løvland
Vågsbygd videregående skole
FEIDE er eid av Kunnskapsdepartementet og forvaltes av Senter for
IKT i utdanningen og UNINETT AS i fellesskap. Senter for IKT i utdanningen har ansvaret for innføringen i grunnopplæringen, mens
UNINETT AS har ansvaret for innføringen i høyere utdanning og driften av den tekniske løsningen.
nelle i så måte. De fire bøkene er
forseggjorte, har rolige og tiltalende omslag, bortsett fra det rotete til Intertekst. Nå betyr neppe
omslaget det store, men sistnevnte omslag skaper et uryddig
og kaotisk bilde - og ligner mer et
omslag til ei håndarbeidsbok i
grunnskolen.
FEIDE er bygget opp etter en felles nordisk «standard» som både
Sverige og Danmark bruker. I Sverige er Skolfederation tilsvarende
det Norske FEIDE. (Wikipedia).
Det bør ikke være noen tvil om at denne tjenesten er viktig. Noen
hevder riktignok at de som faller ut av skolesystemet vil få problemer
med å henge med på grunn av sikkerhetsnivået. Spesielt nettskolene
er noe kritisk til det hele, men det må også i disse sammenhengene
være mulig å sertifisere seg til bruk av FEIDE.
Samfunnet blir mer og mer personlig og gjennomsynlig. Mange
private ting kommer på avveier, og ikke minst det kommersielle markedet tar for seg i så mye informasjon de kan få fatt i. Når barn går på
skolen er det samfunnets klare ansvar å ha trygge arbeidsverktøy. På
samme måte som både skolebygget, og de ansatte på skolen skal
være til for elevens ve og vel. FEIDE hjelper også til med organiseringen av date for skoleeier, og gjør det sikkert for lærer og elev å benytte seg av læremidler. Også for plattformleverandører og læremiddel leverandører bør det være en fordel med en felles innloggingstjeneste som myndighetene og ikke leverandørene har ansvaret for
skal være trygt.
Arbeidet med å utvikle FEIDE ble startet opp i 2000, og meningen var
at det hele skulle være klart i 2010. Nå skriver vi slutten av 2015, men
man kan nå si at det meste er på stell. Underveis har det vært både
omorganiseringer og diskusjoner. For høgskoler og videregående
skoler har systemet fungert en tid og nå er over 90% av kommunene
på plass. Med forventede 100 millioner innlogginger i 2015 kan man
bare slå fast at FEIDE er en suksess.
Per Rune Eknes
redaktør
Avisen SkoleMagasinet
Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47
SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no
SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no
Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn,
og står således for artikkelforfatterens egen regning.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett.
Prepress Idé Trykk, Furnes
Rotasjonstrykk Avis Trykk as/Hamar Arbeiderblad, Hamar
www.skolemagasinet.no
Fyldig anmeldelse
av disse bøkene, og også
for VG2 ligger på
www.skolemagasinet.no,
les dem!
Kokebok utenom det vanlige
Fire 13 år gamle jenter
fra Eidskog ungdomsskole har laget en kokebok
for elever som kommer
hjem fra skolen.
Jentene tok på seg oppgaven å
prøve å få jevnaldrende til å spise
sunnere mat når sulten slo til
etter skoletid, og ingen voksne
var hjemme. Mange elever går
nemlig gjerne i butikken og kjøper seg noe lettvinn dårlig mat for
å stille sulten, gjerne i følge med
usunn drikke.
Høvelbenk
i bjørk!
Jentene laget derfor først en kokebok i 50 eksemplarer som ble
borte på noen dager. Etter det
brukte de deler av sommerferien
til å lage en utvidet bok med et
opplag på 200 eksemplarer. Den
ble også solgt mer eller mindre
over natten, og nå foreligger det
en ny versjon fra Amalie forlag.
Boken finnes også som e-bok
tilpasset nettbrett, PC og MAC.
ark
Redaktør: Per Rune Eknes - skolemag@online.no
Utgivelsesdato: 26. oktober 2015 Medarbeidere i denne utgaven
Arne Jørgen Løvland, Thor Søndenaa, Johan Erichs, Guro Skåltveit,
Ida Sofie Vaa, Karoline Tømte, Synneve Monstad Bottolfs, Harald Torbjørnsen,
May Britt Stamsø, Lars Åke Andersen, Ingrid Grytdal Matheson,
Christina Spaarschuh, Berit Andersen, Vidar Alfarnes og Jan Vincens Steen.
Spaltister Eldar Dybvik og Heidi Austlid
Annonsesalg Bente Johansen, mobil 930 99 939, epost bente@skolemagasinet.no
Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540
epost bo@skolemagasinet.no
Webansvarlig internett studio AS
Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår.
Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no
Det fins fire kandidater: Moment
fra Cappelen Damm, Intertekst fra
Fagbokforlaget, Panorama fra
Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug. Alle bøkene har mykt
omslag, bortsett fra Intertekst.
Panorama og Moment har satsa
på storformatet, mens Grip teksten og Intertekst er mer tradisjo-
Valg av skrifttype og skriftstørrelse har mye å si for lesbarhet.
Det fins en rekke proporsjonale
skrifttyper, men særlig Calibri,
Arial og Verdana brukes av mange
fordi disse gir økt lesbarhet. Det
er bare Panorama som har tatt
dette hensynet. De har også valgt
å gå opp i skriftstørrelse. Når de i
tillegg har valgt storformatet, gir
det ikke bare økt lesbarhet, men
også ei bok som tekstlig virker
”lettere”, da det er mye større innslag av ”luft” på sidene.
Alle bøkene har investert i gode
fotografi, både som innledning til
kapitlene, og ved at fotografi fyller
ut, forklarer eller brukes som oppgaver i margene eller i brødteksten. Bortsett fra Moment. Det er
ei tekst-tung lærebok som mange
lesesvake vil slite voldsomt med.
Det fins noen sporadiske bilder,
men mange av dem er banale og
mangler bildetekst. Det virker
som bildene i Moment er plassert
som fyllstoff og ikke for å utdype
eller forklare fagstoffet.
Leveres i flere modeller og lengder.
Finnes hos ledende forhandlere. Ta
kontakt for nærmere opplysninger:
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: hamran@hamran.no
www.hamran.no
SKOLEMAGASINET 3/2015
Redaksjonen har mottatt boka, og
den ser veldig spennende ut. Pris
kr. 130,-, se www.denlillekokeboka.no.+
Its learning + Fronter = sant
Ryktene har gått lenge,
men nå er det offisielt.
Engelske Pearson har
solgt Fronter til hovedkonkurrenten Its learning.
Sammen har disse to LMS-leverandørene nesten 100% av det
norske markedet, mens de også
er store i resten av Norden. Hva
som skjer videre med Fronter,
om de fremdeles opptrer i markedet under eget navn eller om
de blir lagt inn under Its learning, vites ikke i skrivende
stund. Prisen er også usikker,
men etter sigende forventet
Pearson å få 8 millioner pund,
eller rundt 100 millioner kroner
for Fronter.
Læring. Så enkelt og så naturlig.
En ny generasjon interaktiv tavle
Helt nye SMART kapp iQ kombinerer en krystallklar UHD-skjerm med en
interaktiv tavle. Skjermen kan man bruke akkurat som et gedigent nettbrett.
Tavlen er interaktiv og lar læreren og elevene bidra fra sine mobile enheter.
Når flere kan være med å skrive i sanntid, har alle en stemme. Elevene lærer
av hverandre, deler, utforsker og knyttes sammen ved et fingertrykk.
SMART kapp iQ gjør det enklere for lærerne også. Skjermen fungerer selvsagt
kjempebra sammen med Notebook, og i tillegg er det lett å hente frem
tidligere klassetimer, dele lekser og notater.
Med SMART kapp iQ lærer elevene akkurat slik det er naturlig for dem å lære
- interaktivt og samhandlende. På den måten blir elevene mer engasjert og
lærer mer enn noensinne.
education.smarttech.com | interactive.no
Annonse, Skolemagasinet nr 3.indd 1
19.10.2015 09:40:26
4
NYHETER/KRONIKK
Kronikk
– Rektor for evnerike barn –
I Vestfold er det nylig
lagt fram planer om å
starte en privatskole for
evnerike barn. Wow!
tenkte jeg umiddelbart.
En skole for evnerike
barn. En glimrende ide.
Så kom jeg på at for en
del år tilbake var jeg
selv rektor. På en ungdomsskole. Der gikk det
450 evnerike barn. Det
var kjempemorsomt,
særlig fordi evnene og
utfordringene til barna
var så forskjellige.
Eldar Dybvik
Eldars tenkehjørne
På skolen gikk ei jente som ble
gravid da hun var 14. Kjæresten
var 16. De valgte å få barnet, og
viste en imponerende evne til å
ta seg av det. Barnet kom selvsagt uventet, og litt tidlig, Derfor
måtte de unge foreldrene både
lære å ta imot hjelp og gi omsorg. Avgjørende viktige evner
for enhver voksen person.
Ei smilende jente kom til oss fra
Vietnam i slutten av første skoleåret. Hun kunne lite av vårt
språk. I løpet av de to og et halvt
årene på skolen jobbet hun seg
opp til et feilfritt og dynamisk
norsk og fikk beste karakter på
begge norskeksamenene. For
henne var det viktig å skape seg
grunnlag for et godt liv i Norge.
Vi hadde en gutt med svart bustete hår og kraftig skjeggvekst.
Storvokst for alderen. Fra rektors
kontor så jeg hvordan han lukket
ansiktet i en mørk og dyster fasade idet han passerte dørterskelen. Som bak et visir. Han trengte
bokstavelig talt lys og luft. Rådgiveren fikk ham plassert hos en
bonde som drev med melkekyr.
Der fikk gutten viktige oppgaver,
selvstendig ansvar og ble bondens
største ressurs. Den teoretiske
skolegangen ble gjort unna på en
halv dag i uka. Resultatene gikk til
værs.
Denne gutten skulle også opp i
norsk. Men han møtte ikke opp i
tide. Vi kastet oss på telefonen. Da
han kom var klokka ti.
Hvorfor møtte du ikke opp presis?
Svaret var tydelig: ”Mente du at jeg
skulle gå fra 50 kuer før melkinga
var unnagjort?
Er du evnerik når du tar ansvar og
setter handlingene dine i perspektiv?
Vi hadde en sjarmerende, var og
vakker gutt. Noen år senere vokste
han seg til en landskjent dragartist, med forestillinger der menn
kledd som kvinner framfører
kostyme-, dans- og musikknumre.
Da jeg ble rektor var det kultur på
denne skolen for å sende “bråkete” gutter til rektor. Slik ble jeg
kjent med gutter med et knallhardt skall over dype sår. Guttene
hadde ulike uttrykk, men de
hadde en ting til felles; en for jævlig hjemmesituasjon.
En av dem kom en dag ruslende
fra Essoen, like utenfor skolens
område. Han slikket på en
kroneis. Lojal mot ordensreglementet ga jeg ham påtale. Han så
på meg og sa; Vet du hva? Jeg har
fått så mye kjeft og juling hjemme
at det der biter ikke på meg. Så det
kan du bare la være.
Gutten hadde brukt kreftene på
å manøvrere og overleve i et
voldelig hjem. Vant til kommando
og straff, gikk han med en konstant påslått mental voldsalarm.
Var han evnerik?
Av spesielle grunner ble jeg rektor midt i et skoleår. På den tiden
var det vanlig at rektor hadde leseplikt, og nye lærere fikk ”vanskelige” klasser. Rektor var intet
unntak. Mye organisasjonslæring
i det.
Jeg ble mattelærer i ei klasse fra
utkanten av kommunen. Resultatene var dårligere enn i naboklassen fra kommunesenteret. Hva
skulle vi gjøre?
Da inngikk vi en hemmelig avtale:
Ved skoleslutt skulle vi være
bedre enn naboklassen. Det ble et
bra spleiselag. Mattehjernene
hjalp humanistene. Vi knyttet nye
forbindelser mellom høyre og
venstre hjernehalvdel, gutter og
jenter, og erstattet innbyrdes konkurranse med solidaritet mellom
de praktisk og teoretisk anlagte.
Og resultatet? Hva tror du? Det
går vel an å både være evnerik og
empatisk?
opplevelser, verdsetting, glede og
likeverd.
Kan vi gjøre dette i en skole som
har plass til alle? Er det egentlig
så vanskelig?
Så gjenstår spørsmålet. Hvilke av
barna ovenfor ville du gitt plass på
en skole for evnerike barn? Hvem
ville du utelukke? Og med hvilken
begrunnelse?
Erland Hofstad Langseth (19) sier
til Aftenposten (15. oktober 2015)
at ”vi må revurdere de utgåtte ideene om hva skole og utdanning
er. Skolen bør være der for å
hjelpe individet på vei, ikke kalibrere individet for et liv gitt av en
gammel mal. Vi må forkaste
trangt pensum. I stedet for å få
alle gjennom et lite utvalg av verdens kunnskapsmengde, bør vi la
elevene utforske et tre av kunnskap i hvilken rekkefølge, dybde
og bredde de ønsker.”
En annen ungdom sier at ”det
beste i norsk skole er at vi har en
veldig sterk og god fellesskole der
alle går sammen”.
Disse to ungdommene oppsummerer hovedoppgavene for rektor
på en god skole.
Rektor skal gi individet rom til å
bruke evnene sine, enten de skjer
innenfor eller utenfor ”boksen”.
Og rektor skal sørge for at de
unge får delta i det som forener
oss. Tilgang til venner, eventyr,
Eldars
tenkehjørne
Eldar Dybvik er peda
gog og seniorrådgiver
hos Fylkesmannen i
Vestfold med ansvar
for handlingsprogram
met God oppvekst i
Vestfold 2008-2018.
Dybvik har tidligere vært
lærer, rektor, skole- og barne
hagesjef og direktør i
Grunnskolerådet. Han har nå i
en årrekke hatt sin egen spalte
i SkoleMagasinet der aktuelle
skolesaker blir kritisk tatt opp,
og om hva slags læring som
fungerer i skolen i vår tid.
– Økte lærlingeinntaket med 31%
Maskinentreprenørenes
Forbund (MEF) presenterte optimistiske tall for
bransjen under Arendalsuka. Spesielt gir de siste
årenes økning i antall
plasser for lærlinger i
anleggsindustrien håp
for en sektor der nåløyet
for mange elever nettopp
er det å skaffe seg en
lærlingeplass.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
Administrerende direktør Trond
Johannesen trakk i sin innledning
fram den positive utviklingen i
markedet for anleggsbransjen
samt et positivt syn på framtiden
hos entreprenørene. Eksempelvis
har omsetningen i anleggsbransjen økt fra ca. 40 milliarder i 2008
til 75 milliarder i 2014. Prognosene for 2017 er på 87 milliarder
(kilde: Prognosesenteret).
Dagens Næringsliv har spådd at
anleggsbransjen i løpet av bare to
år vil være større enn oljebransjen
i Norge.
– Samtidig har vi en krevende rekrutteringssituasjon, understreket
Johannesen.
Tar inn flere lærlinger
Å øke antall lærlinger i bransjen
er et av tiltakene for å skaffe flere
søkere til ledige jobber.
– I 2012 inngikk næringslivsorganisasjonene og myndighetene en
samfunnskontrakt om å øke antall
plasser med 20%. Nå har vi økt
med 31% - langt over målsettingen,
fortsatte han.
Skolebyråkrater vi traff på gata
gledet seg over tallene, men
pekte samtidig på at mangelen på
læreplasser er betydelig innenfor
ulike bransjer. Særlig de statlige,
regionale institusjonene er jumbo
i klassen når det gjelder å ta inn
lærlinger. Mens Forsvaret ligger
på topp og er Norges største arbeidsplass for lærlinger. Forsvaret selv viser også til et
oppsiktsvekkende lavt frafall
(størrelsesorden 5%) blant egne
lærlinger.
Krever økt satsing på yrkesfag
– Antall skoleplasser må tilpasses
næringslivets behov, fyrte Johannesen av og næringspolitisk fag-
sjef i MEF, Håvard Almås, fulgte
opp.
– Når opptil 40% av bedriftene
melder om en lite tilfredsstillende
- eller sågar svært vanskelig rekrutteringssituasjon for fagarbeidere og lærlinger, så handler det
om at antall skoleplasser ikke holder tritt med antall søkere. Og at
skolene er underfinansiert - særlig
på linjer med anleggsfag.
– Det viser seg også at forskjell i
ferdighetsnivået hos lærlinger varierer i takt med finansieringen av
skolene.
Almås trakk fram tall som viser at
mens antall søkere med 1. valg
VG2 Anleggsteknikk har økt fra
ca. 700 i 2012 til nærmere 1.000 i
2015 (om lag 40%), har økningen i
antall studieplasser i samme periode vært på godt under 10% og ligger nå rundt 620 (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Kostbar studieretning
MEF sine egne beregninger viser
at kostnadene pr. elevplass på
samme linje ligger på 302.000 kr.
pr. elev ved en klasse. Mens den
kan reduseres til 216.000 ved å ha
to klasser på samme skole. Tallene er skyhøye sammenlignet
med allmennfaglig linje. Undervis-
Ønsker flere lærlingeplasser Amalie Therese Thorstensen og Christian
Grønvik Løvdal sto på stand for Aust-Agder fylkeskommune.
ningssjefen i Aust-Agder, Bernt
Skutlaberg, stiller seg svært tvilende til at noen skole i Norge
overhodet har avsatt så mye penger til anleggselevene.
Landsdelslinjene har rett nok statlig finansiering, men fylkeskommunene må også der legge inn en
prosentandel. At totalbevilgningen
skal ligge så høyt som MEF har
beregnet, virker usannsynlig,
mener Skutlaberg, men han støtter gjerne MEF i at det generelt
behøves flere lærlingeplasser.
Aust-Agder sliter med å skaffe
mange nok og stilte derfor med
egen stand under Arendalsuka.
Bredside mot det offentlige
Almås på sin side var klar i sine
krav:
– De videregående skolene er
underfinansierte - særlig på linjer
med anleggsfag. Det må skje en
bevisstgjøring på fylkeskommunalt
nivå. Regionale behov må spille inn
når antall plasser skal planlegges
og finansieringen må styrkes.
NYHETER
5
Flesberg i front - nok ein gong
Fornøyde barn
Det nye verktøyet er
lett å tilpasse.
Foto Flesberg skole.
Ho er sjølv heilt fersk i
læraryrket, men har like
fullt fått rolla som «prøvekanin» på ein skule
som likar å vera tidleg
ute med siste nytt.
Vidar Alfarnes
25 år gamle Marte Dølen Haugan
og 6. klassingane hennar på Flesberg skule har alt gode røynsler
med bruk av Vklass. Den svenske
læringsplattforma er i ferd med å
få eit visst innpass også i Noreg,
og Haugan tykkjer det er stas å
vera mellom dei aller første som
har teke verktyet i bruk her
heime.
Marte Dølen Haugan Heilt fersk
i læraryrket.
klasserommet for å hjelpa, skryt
25-åringen frå Hjartdal i Vest-Telemark.
forklara mykje mindre enn i Fronter, og
verktyet er på mange
måtar sjølvinstruerande, meiner Haugan. Og held gjerne
fram:
– Det er lett å laga faggrupper, og
linke desse mot timeplanen. Dei
pedagogiske planane lagar ein
også rett i faga. Gjerne i passelege
bolkar, og aller helst i eit språk
som eleven kjenner seg heime i.
Her kan ein også leggje inn nyttige linkar som elevane kan bruka
når dei jobbar på nettsida
www.vklass.se
– Kvifor vi likar å vera tidleg ute?
Det handlar om at vi lettare kan
kome med innspel som vert lytta
til. Det tok ikkje lang tid frå vi
spurte etter det, til alle norske lærings-/kompetanemål var på
plass, fortel Kristiansen.
På same måte har dei nådd fram
med ønskjer om funksjonalitet når
det gjeld tilpassing av malar for
læringsplan og fagsider. Ein del
av dei tinga som dei ikkje har vore
nøgd med i Fronter.
og skule svært enkelt senda
push-varsel til kvarandre. Om det
er fråvær eller andre meldingar,
fortklarar ei som også har drive
litt kursing av dei andre lærarane.
– Dei langt fleste er positive.
Lett i bruk
Då Geir Kristiansen tidleg i vår
ymta frampå om at skulen kanskje
Lettare dialog
burde testa ut ein ny læringsplattMen alt er sjølvsagt ikkje rosenform, var ikkje Haugan vond å be.
– Eg visste at eg kom til ein skule
raudt. Framleis manglar det litt på
– Alt i april var vi på vår første utsom satsa friskt på IKT, då eg for
omsetjinga frå svensk til norsk, og
flukt til Stockholm og Nectar
eit godt år sidan søkte meg til
fråværsfunksjonen er ikkje heilt
Learning. Det var både interesFlesberg. Bak meg hadde eg då
der han skal vera. Men at Vklass
sant og spennande. Seinare har
fire praksisperiodar i samband
også tilbyr ein eigen app, er definidet vorte fleire turar, meir opplæmed lærarutdanninga i Drammen.
tivt positivt. Ikkje minst med
ring og alt før 5. klasse gjekk ut i
På fire ulike skular. Flesberg var
tanke på samarbeid mellom skule
sommarferie, hadde dei så smått
ein av desse. Ikkje eit vondt ord
og heim.våre eller bestille
starta
opp med
brukpå
av Vklass,
om dei tre andre, men skulen
i
Da
kan
du
melde
deg
et
av
kursene
– Det er ikkje så lenge sidan vi
fortel læraren.
Numedal var definitivt i ein klasse
nettkurs
å komme
presenterte Vklass for foreldra, og
–for
Vklass
er moderne,skikkelig
og det liknar i gang.
for seg. Er det problem av
noko
det fall i god jord. Eg trur alle har
mykje anna som ein kjenner frå
slag – maskinar, programvare
lasta ned app-en, og ser at dei no
tradisjonelt nettbruk.
minner
i
eller nett - er det berre å Sjekk
senda einlingit.no/kurs
forDetmer
informasjon.
kan følgje ungane sine enklare og
grunn litt om Facebook. Elevane
e-post eller ein SMS til dei IKT-anDu kan
73Første
60 59
22 eller
sende
tettare.
Om det er frå pc, nettbrett
tek detringe
svært lett.
innlevesvarlege. To minuttar seinare
har også
eller mobil. Her kan både foreldre
ringlingit@lingit.no
gjekk som ein draum. Eg må
det som oftast kome ein person
til
oss e-post:
Kjem med innspel
Som dei svært IKT-oppdaterte
kanskje hugsar, var Flesberg
skule også veldig tidleg ute med å
ta Fronter i bruk. Også då med
Geir Kristiansen som nybrotsarbeidar.
– Dei langt fleste hos oss brukar
framleis Fronter. Men sidan dei
har teke vekk nokre funksjonar vi
saknar, og heller ikkje «snakkar»
like enkelt med alle typar operativsystem og dataverkty, fann vi det
et
fornuftig å testa ut Vklass. Så
langt har det vore eit svært hyggeleg møte for elevar, lærarar og føresette, meiner Kristiansen. Og
tenkjer då aller mest på navigering, eigen portefølje-oversikt og
generell funksjonalitet.
Har du lese- og skrivestøtteprogram og trenger opplæring?
Ære og nytte
– Det er vel ikkje til å underslå at
vi ei god stund har brukt Fronter
på vår måte, og ikkje slik Fronter
sjølv meiner at vi burde gjort det.
Rett og slett for at dei ikkje lenger
fyller dei behova vi har. At Nectar
Learning har kome opp med ein
suveren app, er sjølvsagt veldig
bra. Ikkje minst til bruk i kommunikasjon mellom skule og heim.
Kristiansen ser at det framleis er
mange brikkar som må på plass,
før Vklass er i mål. Enn så lenge
opplever han det som både ærefullt og nyttig å få vera med på
vegen mot målet.
– Det aller beste med Vklass er at
om læraren gjer det han eller ho
skal, så kan elevane få gjort alt dei
skal berre med å forholda seg til
timeplanen på framsida. Derifrå
vert dei linka vidare til innleveringar, fråværsstatistikk, lekser og
prøvar, smiler Geir Kristiansen.
Hørt d...
VI GIR ALLE SAMME MULIGHET TIL Å DELTA
?
• Stavekontrollen takler ﬂere feil per ord
• Kan tilpasses brukerens dialekt
• Kan ta høyde for visuelle feil (bokstaver som ligner
hverandre)
• Takler lydnære skrivefeil når eleven skal skrive
fremmedspråk
Lingdys-serien støtter
nå OpenOffice 4 og
LibreOffice 5
• Eksempel: djørni – journey
Last ned Lingdys i dag
Pantone cool gray 8
Pantone cool gray 8
Pantone 165
Pantone 165
Pantone 285
Hjelp til å Gå
lese.
inn på http://nedlasting.lingit.no
Hjelp til å skrive.
Pantone cool gray 8
Pantone 285
Pantone 165
Pantone cool gray 8
Pantone 285
Pantone 165
Pantone 281
Pantone 032
Pantone 281
Pantone 280
Pantone 032
Pantone 180
Pantone 280
Pantone Reflex Blue
Pantone 180
Pantone 032
Pantone cool gray 8
Pantone 165
Pantone cool gray 8
Pantone 285
Pantone 165
Pantone 285
Pantone 281
Pantone 032
Pantone black 6
Pantone Reflex Blue
Pantone 485
Pantone 032
Pantone 7405
Pantone 280
Produktlogoer
Pantone 180
Pantone 281
Pantone 032
Telefon: 73 60 59 22 / 934 81 107
e-post: skole@lingit.no
6
ARENDALSUKA
Norsk skolehverdag for mange elever:
Diskriminering, sex-trakassering og hatprat
siden - når innvandrere ikke søker
seg til læreryrket - kan det ha
sammenheng med erfaringer som
de selv har gjort under egen skolegang?
Nylund trakk fram tittelen på Djupedalutvalgets utredning - ”Å høre
til” , som en målsetting for et
bedre skolemiljø samtidig som
han beskrev likestillingsarbeidet i
Norge med ordene ”En Rolls
Royce med Ladamotor”.
40.000 barn barn gruer
seg til skolen hver dag. Er
virkeligheten slik at
kommunene (les: skoleeierne) går fri mens
elevene får svi? Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva
Ørstavik konfronterte de
politiske partiene under
Arendalsuka både på
hatprat, sex-trakassering
og ekskluderende miljø i
skolesamfunnet.
– Diskriminering handler om
selve strukturen i samfunnet hvordan det er bygd opp med normer og regler, fortsatte Salimi.
Utfordret politikerne
Formålsparagrafen i opplæringsloven er tydelig: “Alle former for
diskriminering skal motarbeidast”.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
– Skolen lærer elevene at de med
ulike hemninger ikke hører til eller er en del av - fellesskapet verken som barn eller voksne. Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, sparte ikke på
kruttet da han åpnet debatten.
Ørstavik fulgte opp med å synliggjøre de usynlige skiltene som
henger på mange skoler og som
har et utvetydig budskap til
mange elever: Du passer ikke inn
her! Enten det handler om at skolen ikke er tilrettelagt for elever
med fysiske handikap eller ordninger som stigmatiserer alle som
faller bare litt utenfor i miljøet.
Påminnelse En barnetegning om mobbing var gaven fra likestillingsog diskrimineringsombudet til de fire politikerdebattantene. F.v. Åshild Bruun-Gundersen (FrP), Kari Elisabeth Kaski (SV), Randi Øverland (Ap), Sunniva
Ørstavik og Heidi Nordby Lunde (H).
Rørende enighet
De 7 organisasjonene som deltok
i debatten, skulle utfordre de ulike
politiske partiene. Men i panelet
som besto av Åshild Bruun-Gundersen (FrP), Kari Elisabeth
Kaski (SV), Randi Øverland (AP)
og Heidi Nordby Lunde (H),
(også kjent som bloggeren VamPus) var enigheten nærmest påfallende, nå like før et valg.
i undervisningen, hevdet Kaski.
Temaet må inn i lærerutdanningen.
– Dette handler om penger og
langtidsplanlegging. Vi ønsker at
en forskrift må komme på plass så
raskt som mulig. Skole-eierne må
ansvarliggjøres og sørge for en
tidlig kartlegging av elevenes
behov, lød det i kor.
– Sosiale medier blir brukt til å
legge ut bl.a. bilder og videoer,
med eller uten aksept fra de avbildede. Behovet for større fokus på
seksuell trakassering er åpenbart
når vi i en undersøkelse fant at
alle jentene svarte at de hadde
blitt klådd på puppene, og en
større del av guttene hadde blitt
befølt på intime steder på kroppen. Det er ikke så enkelt at gutter er overgripere og jenter er
ofre.
Virkeligheten er at selv om nye
skolebygg har en universell utforming, må minst 1000 skoler forbedres slik at alle elever skal kunne
gå på den skolen de hører sokner
til. Debattleder Beate Nossum, tidligere First House, nå selvstendig,
utfordret med å spørre om ”Bingoskolen” er en passende betegnelse
på norsk skoleverk i 2015.
Sunniva Ørstavik Likestillingsog diskrimineringsombudet sto som
arrangør av debatten.
Utbredt sex-trakassering
– Når 13% av jentene i videregående skole sier at de har opplevd
å bli voldtatt, er dette et samfunnsproblem som også må tas på alvor
Viten for både ung og gammel
Vitensenteret Sørlandet
sin stand på Arendalsuka
var et populært sted å
sjekke innom både for
yngre og eldre.
Såpebobler i megaformat var en
av publikumsmagnetene. Flere av
aktivitetene fra senteret var flyttet
ut og sto tilgjengelige for alle forbipasserende - helt gratis. Noe
som også er et av Arendalsuka
sine hovedprinsipper.
Til daglig holder vitensenteret til i
Kunnskapshavna i Arendal - helt
ute ved bryggekanten. Siste avdeling ble åpnet i mai 2014 og senteret disponerer nå hele 700 kvm
Lek og lær Vitensenteret Sørlandet var et populært stoppested under
Arendalsuka.
med interaktive og lærerike utstillinger, samt 3 store aktivitetsrom,
et astroamfi, butikk, spisested,
matpakkerom og verksted. I sommer ble det satt ny publikumsrekord med 500 besøkende på en
dag.
Are Saastad, daglig leder av Reform – ressurssenter for menn,
har etter gjentatte forsøk på å
slippe til i skoleverket, i stedet
opprettet kontakt med kirken og
fått slippe til i konfirmantundervisningen.
Bruun-Pedersen pekte på at foreldrene har et klart ansvar for å oppdra egne barn og sette grenser.
Et trygt skolesamfunn for alle
Hatprat forekommer over alt. Ord
som homo og hore blir tatt i bruk
av barn helt ned i en alder der de
ikke aner hva seksualitet er for
noe. Skolen er totalt akterutseilt
på området sosiale medier.
– Hvorfor er tonen blitt så hard?
Kan det hjelpe å få på plass lover?
undret debattlederen.
Anita Rathore, nestleder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Fakhra Salimi,
leder i MIRA ressurssenter for
kvinner med minoritetsbakgrunn
satte bokstavelig talt farge på debatten sammen med Bård Nylund,
leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).
– Hvordan tror du er det å vokse
opp i et samfunn der egen identitet blir satt under angrep hele
tiden, spurte Rathore og fortsatte:
Skolen er ikke flink til å rekruttere. Ser vi på personalrommene
er de kritthvite. På den andre
– Hva er det viktigste tiltaket vi
kan sette i verk for å gi alle elever
en god og trygg skolehverdag, var
avslutningsspørsmålet til politikerpanelet.
FrP vil opprette et mobbeombud.
SV vil øke lærernes kunnskap om
diskriminering og mobbing, og ha
domfelt dem som ikke tar opp
problemene.
AP presiserer at hver enkelt elev
må bli sett med sine særskilte
behov.
H legger ansvaret for skolemiljøet
på skoleledelsen.
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik
summerte opp med en brannfakkel:
– Vi tillater at barn i skolen gjør
og sier ting som aldri hadde blitt
akseptert på en arbeidsplass for
voksne - som tafsing på hverandre
og skjellsord som homo og hore.
Vi må se en gang til på skolen - at
den skal være et sted der alle
barna har rett til å være uten å bli
diskriminert.
En innrammet barnetegning som
illustrerer mobbing, og som kan
henge på veggen som en påminnelse, var gaven fra ombudet til
hver av de fire politikerne.
Lær førstehjelp med Henry i barnehagen
«Henry’s førstehjelp for
barnehagebarn» er et
pedagogisk læringsopplegg fra Røde Kors tilpasset barn i alderen 3 - 6 år.
I forbindelse med Røde
Kors sitt 150-års jubileum
blir dukken Henry og
undervisningsopplegget
presentert som en del av
den landsdekkende
Jubileumsturneen.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
«Henry’s førstehjelp» består av et
plansjesett type flip-over, en CD
med tre «Henry-sanger», en veiledning for personalet, et enkelt
førstehjelpshefte og selvfølgelig
dukkemannen Henry som stadig
kommer ut for uhell - til sammen
ti stykker. Alt er fokusert på hverdagslige hendelser som det å falle
og slå seg, skjære seg på kjøkkenkniven, skrubbsår og sette noe i
halsen.
Målsettingen er å skape bevissthet om førstehjelp og hjelpevilje
hos barn i førskolealder. Barna
lære om å snakke med og trøste
den som har skadet seg, kunne
hente en voksen og/eller ringe
etter hjelp samt enkel førstehjelp,
for eksempel å sette på et plaster.
Materialet blir lånt ut gratis fra de
lokale Røde Kors kontorene både
til barnehager og skoler. Selv om
bildene på plansjene er laget med
tanke på førskolebarn, egner de
seg også for bruk i 1. klasse og
kanskje også 2. klasse, forteller
Røde Kors instruktør Cecilie Heddan som presenterte Henry under
Arendalsuka.
Røde Kors-instruktør Cecilie
Heddan, holdt kurs og presenterte
den uheldige dukkemannen Henry
for både store og små under Arendalsuka.
NYHET!
– nå også uten
nettilgang
En ny generasjon digitale lærebøker der
tekst og bilder tilpasser seg elevens skjerm
Unibok er designet for god lesbarhet
Boka har gode studieverktøy
Alle bøkene har innlest lyd
Du kan søke i boka og lage egne notater
Vi utvikler og tester Unibok i tett
samarbeid med elever og lærere
Unibok krever Feide-innlogging
Les mer om kjøp av lisenser på unibok.no
Initiativtakere til Unibok er
Aschehoug og Cappelen Damm.
www.unibok.no
Følg oss på Twitter: @unibok_no
Unibok kan leses uten nettilgang med app
for iPad eller i nettleseren Google Chrome
8
ARENDALSUKA
Nordisk skoledebatt uten temperatur
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen og
Sveriges gymnas- og
kunnskapsløftminister
Aida Hadzialic var forgrunnsfigurer i debatten
der et knippe nordiske
topp-politikere skulle
forklare hvorfor nordiske
elever står med middels
resultater på internasjonale tester samtidig som
det hevdes at her finnes
verdens beste utdanningssystemer. Innleder
Sten Runar Ludvigsen,
professor ved Institutt for
pedagogikk UiO og leder
av Ludvigsen-utvalget,
ble den som høstet størst
interesse hos publikum.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
På tross av Pisa-resultater, elendige norske eksamensresultater i
matte og dansk heldagsskole i
motvind maktet debattleder Erik
Wold aldri å heve intensiteten til
det politisk tunge panelet utover
det å beskrive egne, nasjonale
skolesystemer samt å lytte høflig
til sine meddebattanter.
De to ministrene sammen med
Annette Lind, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for Sosialdemokratene
samt medlem av Nordisk råd,
Danmark, Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV, Kai Alajoki, president i Ungdommens
nordiske råd, Finland og Ragnhild
Lied leder i Utdanningsforbundet i
Norge og representant for Nordiske lærerorganisasjoners sam-
råd oppnådde likevel at flere av tilhørerne etterpå uttrykte tilfredshet med en debatt der de hadde
fått med seg ny viten om skolehverdagen hos våre nordiske brødre.
Fagfornyelse er nøkkelen
– Fagfornyelse i læreplanene har
vært glemt og oversett, hevdet
professor Ludvigsen innledningsvis nærmest som en overskrift
over utvalgets arbeid og fortsatte:
– Læreplanene må ha færre mål
og tydeligere progresjon mellom
trinnene.
Blant utvalgets konklusjoner
nevnte han:
• Styrking av praktisk/estetiske
fag.
• Læreplanene i norsk er for
omfangsrike og usystematiske
• Skolen preges av for mange
emner. Elevene må heller få gå
mer i dybden på hvert tema.
• Læring idagens samfunn består
av å integrere kunnskap fra
IKT Norge har ordet
Skuffelser og noen små gleder
Statsbudsjettet ble lagt
frem som seg hør og bør,
onsdag 7. oktober. Omstilling, omstilling og omstilling var gjengangeren
fra regjeringspartiene,
men hva ligger egentlig
av tiltak? Mye bra, og
med en storsatsing på
gründere og ny norsk
næring. Det er bra. Likevel - ser vi at på totalen
gjør budsjettforslaget
ingen forsøk på å gardere
oss for fremtiden. Heidi Austlid
løsninger kan læring organiseres
smartere og gi mer motiverende
læring. Med EdTech-løsninger
kan læring tilpasses hver enkelt
elev, og gi alle mulighet til å lykkes med å få nødvendig kunnskap og kompetanse. Det forventer jeg at kunnskapsministeren gjør noe med i fremtiden. Da
trenger vi en helhetlig satsing på
infrastruktur, digitalt kompetente
lærere, digitalt læringsinnhold og
ikke minst forskning. Ser vi på
våre naboland, Sverige, Danmark
og Finland tar de grep som gjør
læringsteknologi til et viktig middel for fremtidsskolen. Den
samme oppskriften bør Norge
følge.
IKT-Norge
Heidi Austlid Artikkelforfatteren
er administrerende direktør i IKTNorge.
Skal Norge omstilles og opprustes må vi satse mer på IT-studieplasser. Bare omlag 10 prosent
av søkerne i høst kom inn på
IT-studiene. Da er det en skandale at det ikke legges opp til
noen vekst i antall IT-studieplasser. Land vi kan sammenligne oss
med som Sverige, Danmark og
Tyskland, øker antallet IT-studieplasser vesentlig.
Like viktig er det at skolen blir en
arena for bruk av EdTech-løsninger for å gjøre barn og unge
bedre i fag. Men Kunnskapsministeren leverer ingen forslag til
tiltak for å møte skolens virkelige
utfordringer med å redusere frafall og sikre differensiert undervisning. EdTech gir mulighet for
læring uavhengig av tid, sted,
plattform og rom. Med EdTech-
HÅNDARBEID
SKOLEMØBLER
administrerende direktør
Høvelbenk
i bjørk!
Vi har
alltid
det viktigste
i skoleinventar på lager
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: hamran@hamran.no
www.hamran.no
Leverandør til skole og offentlig miljø
Frognervn. 13 B, 0263 Oslo
Tlf. 23 08 64 10
Fax 23 08 64 11
firmapost@krogsaeter.no
www.krogsaeter.no
Den eneste gladsaken fra kunnskapsministeren er at det nå innføres en prøveordning med programmering som valgfag og at det
skal utarbeides en midlertidig læreplan for dette i noen kommuner. Det er fremtidsinnrettet og
vil gi flere programmeringskompetanse. For skal du lykkes i
fremtiden, må vi forstå den verden
vi lever i i dag og skal leve i fremtiden.
DATAPROGRAM
www.itslearning.no
Tlf. 55 23 60 70
Epost
post@itslearning.com
www.itslearning.no
Topptung og tam undervisningsdebatt under Arendalsuka F.v.
president i Ungdommens nordiske råd, Kai Alajoki, Finland, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for Sosialdemokratene samt
medlem av Nordisk råd, Annette Lind, Danmark, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Gymnas- og kunnskapsløftminister Aida Hadzialic, Sverige, stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås, og leder i Utdanningsforbundet i Norge og representant for Nordiske lærerorganisasjoners samråd, Ragnhild Lied.
ulike kilder. Dette vil være en
kognitiv utfordring for de fleste.
• Fire hovedkompetanseområder:

Fagspesifikk kompetanse

Kompetanse i å kunne lære

Kompetanse i å kunne kommunisere, samhandle og
delta

Kompetanse i å kunne utforske og skape
Utredningen har en høringsfrist
pr. 15. oktober 2015.
Det mest oppsiktsvekkende var at
ordene ”digital, nettbruk, samhandling og læring på nettet, sosiale medier o.l.” tilsynelatende var
helt fraværende i professorens
ordforråd.
Samarbeid over grensene
Kunnskapsløftminister Aida Hadzialic ønsket seg mer samarbeid
framover og pekte på svenske
skolers villfarelse når de lot elevene få fribilletter til å gå på Burger
King og liknende etablissementer.
Danmark har nå gjort forsøk med
heldagsskole i et helt år, bl.a. med
45 minutters obligatorisk fysisk
bevegelse hver dag, fortalte Annette Lind. Den danske skolen har
likevel et frafallsproblem. Målsettingen er at 96 % av alle unge skal
ha en ungdomsutdannelse.
Røe Isaksen innrømmet at man i
Norge ikke har fått de forventede
resultatene i skolen og at dette
kunne ha en sammenheng med
implementeringen av tiltakene.
– En målstyring kan også gå
amok. Vi skal ikke ha nasjonale
prøver i alle fag, sa han.
– I Finland ønsker vi at nærskolen
for alle elevene skal være den
beste skolen, fortsatte Kai Alajoki.
Han berømmet også den norske
yrkesutdanningen og oppsummerte debatten med et ønske om
at man i de Nordiske landene må
kunne se enda mer over grensene
til hverandre og lære av hverandre.
ELEKTRONISKE TAVLER
Drammensveien 288
0277 Oslo
Tlf. 67 51 99 20
www.smartskole.no
www.smartboard.no
DATAPROGRAM
DATAPROGRAM
• Hjelp til å lese.
• Hjelp til å skrive.
Tlf. 73 60 59 22
skole@lingit
www.lingit.no
Tlf. 24 14 99 99
Epost
norskeskoler@fronter.com
www.fronter.no
GAndAlf
Tøffe dager på skolen
Er boken beskyttet med plast, tåler den mer
Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer
fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader.
OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og
bibliotek over hele landet.
Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang.
10 MOBBING I SKOLEN
Spennende nyheter på Dubestemmer.no
Du bestemmer er Norges
mest brukte nettressurs
for å lære opp barn og
unge (og voksne) i personvern og digital dømmekraft. Nettstedet inneholder artikler, historier
fra virkeligheten, diskusjonsoppgaver og filmer.
Store deler av innholdet
er nå oppdatert og mye
nytt innhold er lagt inn.
Guro Skåltveit
Datatilsynet
For å bedre dekke hendelser og
situasjoner som er relevante for
barn og unge, har temasidene om
digital mobbing skiftet navn til
«Uønskede hendelser». Her finnes fortsatt informasjon om mobbing og krenkelser, men
nettsidene er utvidet med nytt innhold om hatprat, utpressing og
andre uønskede hendelser som
blant annet kommer av spredning
av personlig informasjon. Temasidene har fått påfyll av fakta, historier fra virkeligheten, oppgaver og
ikke minst nye filmer.
Nye og oppdaterte
sider for voksne
Sidene for voksne er også oppdatert og fylt på. Lærere og andre
profesjonelle voksne har fått en
egen side med tips til gjennomføring av undervisning eller prat
med de unge. Nettsiden inneholder oversikt over nyttige ressurser, relevante artikler og tips til
godt hjem-skolesamarbeid.
Det er dessuten en økende etter-
spørsel etter informasjon og kunnskap fra foreldre om personvern
og nettvett. Derfor er det laget en
egen side for foresatte. På denne
siden er det en oversikt over instanser som kan bistå med hjelp
når noe uheldig har skjedd, forslag til diskusjonsspørsmål til foreldremøter og oversikt over
nyttige artikler og ressurser som
kan hjelpe foresatte til å bli både
bedre veiledere og rollemodeller
innen nettvett.
Til slutt er det opprettet en egen
side for skoleeiere og skoleledere.
Aktørene i prosjektet mener det
er svært viktig med et helhetlig arbeid med digital dømmekraft i
skolen, og har laget en side som
skal tydeliggjøre for skoleeiere og
skoleledere hvorfor det er viktig
at både elever og lærere har kunnskap om personvern og digital
dømmekraft.
Trykte undervisningshefter
Det er også laget nye undervisningshefter i løpet av sommeren,
med oppdatert innhold, oppgaver
og illustrasjoner. Disse heftene
inneholder mye av innholdet som
står på nettsiden, men ikke alt, og
er derfor ment som et støtteverktøy i undervisningen. Heftene kan
dessuten sendes med hjem, så
elevene kan prate om temaet med
foreldrene sine også.
Siden august er det allerede sendt
ut 40 000 hefter på bestilling fra
ulike skoler og andre instanser
som jobber med barn og unge.
Nye, sterke filmer
I sommer fikk prosjektet laget to
nye filmer om uønskede hendelser på nett. Håpet er at filmene
skal berøre alle som ser dem. Innholdet i filmene er blant annet basert på hva som ser ut til å være
aktuelle problemstillinger akkurat
nå når det gjelder unge og digital
dømmekraft. Målet er at filmene
skal fungere som et godt grunnlag
til videre diskusjon og refleksjon
om personopplysninger på avveier.
«Thea og Nico»
Den nye filmen for aldersgruppen
13-18 år heter ”Thea og Nico” og
handler om utpressing. En internasjonal undersøkelse viste i vinter at hele 38 prosent av de spurte
norske jentene mellom 14 og 17 år
hadde opplevd ulike former for digital vold i parforhold. Dette er et
urovekkende høyt tall, og sammenstilt med at dette er den tematikken flest ungdommer ringer til
tjenesten slettmeg.no om, viser
det at dette er noe som må diskuteres med ungdommene.
Alle voksne har et ansvar for å
snakke med de unge om dette enten som forelder, som lærer
eller som helsepersonell ved skolene. Disse utfordringene må diskuteres med ungdommene for å
få dem til å forstå at de har valg
om hva slags personer de vil være
og hvordan de vil være mot andre.
«Møtet»
Filmen for aldersgruppen 9-13 år
heter ”Møtet” og handler om å
være sosial med ukjente på nett
kombinert med å dele personopplysninger. Det er fint å få nye venner gjennom spill og sosiale
medier, men det er også viktig å
vite hva man holder på med og
være bevisst på hva man deler
med hvem.
Det er heldigvis ikke så ofte unge
havner i denne situasjonen, men
endel unge - ofte de sårbare - havner i kontakt med voksne på nett,
og vet da ikke hvordan de skal
håndtere det. Denne filmen kan
være et fint grunnlag for å prate
om hva de unge skal være oppmerksom på, og ikke minst diskutere hva de bør gjøre når ulike
ubehagelige og uønskede situasjoner oppstår.
Du bestemmer-prosjektet drives i
samarbeid mellom Senter for IKT i
Utdanningen og Datatilsynet.
Vil mobbingen til livs med nytt verktøy
får umiddelbart tilsendt et varsel
om saken. Kvittering blir samtidig
sendt til melder sammen med en
orientering om rettigheter og
saksgang.
Et trykk på varsle-mobbing-knappen skal være
tilstrekkelig for å aktivisere skolen sin administrasjon til umiddelbart å
ta tak i en mobbesak.
Samtidig blir melder - det
være seg foreldre eller
elev - oppdatert på sine
rettigheter. Arnt Gunnar
Tønnesen i Moava har
store forventninger til
det nye verktøyet i 1310.
Thor Søndenaa
(tekst og foto)
– Målet vårt har vært å gjøre det
enklere å varsle skolen om at
mobbing foregår. Samtidig gir vi
skole og kommune et verktøy
som sikrer at saken blir fulgt opp
på forksriftsmessig måte, forteller
en entusiastisk salgsleder i
Moava, Arnt Gunnar Tønnesen.
Selv er han også som lokalpolitiker engasjert i å ivareta miljøet
både for elever og lærere rundt
om på skolene i hjemkommunen.
Saken blir automatisk lagt inn i
1310-arkivet på skolen. Og skulle
rektor være så uheldig å glemme
oppfølgingen, blir det sendt en påminnelse med kopi til skole-eier
etter noen dager. Via arkivet i
1310 sitter da begge parter med
full oversikt over antall innmeldte
saker og hvorledes de er blitt
håndtert.
Stopp mobbingen Salgsleder i Moava, Arnt Gunnar Tønnesen, vil mobbingen til livs med et nytt verktøy i 1310-systemet.
Gjør mobbing til hovedsak
Mobbing blir en av de store sakene i 2015 ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Utfordringene er i mange tilfeller
at foreldre/elever ikke føler at de
blir tatt på alvor når de melder fra
om mobbing. Ikke alle skoler er
like flinke til å ta tak i og følge opp
mobbesakene som blir rapportert
inn. Og skole-eierne er til tider
ganske så uvitende om hva som
foregår på den enkelte skole.
1310.no fra Moava er et system
som hjelper skoleeiere å oppfylle
kravet til et forsvarlig system
(Opplæringsloven §13-10). Nå
også med et nyutviklet verktøy for
melding av mobbesaker.
Gir full oversikt
Med et klikk på varsle-mobbingknappen på skolens hjemmeside
aktiveres en prosedyre som både
gjør at det blir enkelt å melde fra.
Både skoleeier og skolens rektor
For å gjøre papirarbeidet enkelt
for skolens rektor, finnes der et
ferdig rapportskjema i 1310. Etter
utfylling genererer systemet selv
et dokument i word-format med
all lovpålagt informasjon. Når
dette er lagret i skolens 1310arkiv, kan også skole-eier logge
seg inn og se om saken er løst og
om der er sendt enkeltvedtak til
melder. Manglende enkeltvedtak
er et av problemene som gjør at
mobbesaker ikke blir tatt opp til
konkret behandling.
Håper på bedre oppfølging
Sensitiv informasjon skal ikke
uten videre bli sendt over nettet.
Moava har derfor gjennom hele
utviklingsperioden vært i løpende
kontakt med Datatilsynet, forteller
Tønnesen. Hensikten har vært å
sikre at melders personvern blir
forskriftsmessig ivaretatt samtidig
med at skolen og skole-eier skal
kunne motta konkrete mobbemeldinger.
Verktøyet ble sluppet i vår og er
tatt i bruk av flere skoler. Allerede
inneværende skoleår bør kunne gi
en indikasjon på både om flere
mobbesaker blir meldt inn og
hvordan disse blir håndtert på den
enkelte skolen.
DUGNAD!
Dugnaden.no leverer kvalitetsprodukter som dere kan videreselge
med høy fortjeneste.
NYHET:
5 esker med
kjeks
NYHET: Fem ulike esker kvalitetskjeks
fra kjente merker som alle vil kjøpe.
NYHET:
Energibarer
i eske
b
b
o
j
Lite
ing
n
e
j
t
n
n
i
d
Go
o
k
i
s
i
r
Ingen
NYHET: Innholdet i eskene består av
godbiter fra Nidar.
Gå til dugnaden.no
for mer informasjon.
Her kan dere se hele
vårt sortiment og
bestille varer til
dugnaden deres.
Om ønskelig kan dere
også bestille gratis
vareprøver og få dem
fritt tilsendt.
12 DATASIKKERHET
Digital kompetanse
- et ledelsesansvar
Skoleeier og skoleleder
har helt avgjørende roller
når det gjelder utvikling
og implementering av
prosesser som handler
om digital kompetanse
og behandling av personopplysninger. Et systematisk og helhetlig arbeid
må til.
Guro Skåltveit
Datatilsynet
I vår ble Djupedal-utvalgets utredning (NOU 2015:2 «Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt
skolemiljø») lagt frem. Der understrekes viktigheten av et systematisk og helhetlig arbeid med tiltak
rettet mot skoleledelse og klasseledelse: «Ledelse er avgjørende
for å skape og opprettholde
trygge psykososiale skolemiljøer
uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering».
Skoleeier og skoleledelse har
også et definert ansvar for at ansatte har spesifikk og nødvendig
kunnskap om digital dømmekraft,
og hvordan de kan fremme et
trygt skolemiljø, samt forebygge
og håndtere krenkelser, mob-
bing, trakassering og diskriminering.
Mer bevisst forhold
til personopplysninger
– Våre erfaringer tilsier at det er
stort behov for veiledning når det
gjelder hvordan skolen skal håndtere den innledende fasen hvor
mistanke om mobbing eller trakassering oppstår og undersøkelser
skal gjøres, sier seniorrådgiver
Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet.
Datatilsynet foreslår derfor at det
tas grep for å sørge for at landets
skoler får et mer bevisst forhold
til hvilke personopplysninger de
ber om fra elevene, og hvordan de
behandler personopplysningene
de registrerer. Et steg i riktig retning vil være å utarbeide klare retningslinjer for hva skolen kan
tillate seg når det gjelder inngrep i
elevenes private sfære for å avdekke mobbing.
Tilsynet har for eksempel fått melding om elever som blir innkalt
enkeltvis på rektors kontor og
bedt om å logge inn på sin private
Facebook-konto for at rektor skal
undersøke hvorvidt vedkommende er involvert i trakassering
av en medelev.
Må også ivareta
mobbernes personvern
– Det er viktig at presset til å av-
dekke mobbing ikke blir så stort
at det resulterer i tiltak som bryter
med barnas grunnleggende rett til
privatliv, selv om skolen har et
stort ansvar når det gjelder å ivareta elevers psykososiale miljø.
Også mobbere eller mistenkte
mobbere har krav på personvern,
sier Lauvset.
Datatilsynet mener derfor at all
behandling av personopplysninger i forbindelse med håndtering
av mobbing og andre krenkelser
må underlegges vanlige saksbehandlingsregler som sikrer alle
parters rettssikkerhet.
Skolens ansatte må være gode rollemodeller for barn når det gjelder
å respektere grensene for hva
man har lov til å be om å få se og
ikke. – Dersom barna erfarer at
voksne ikke respekterer deres private sfære, hvorfor skulle de i fortsettelsen respektere andres
privatliv? spør Lauvset.
Arbeidet må starte på
skoleeier- og skoleledernivå
Digital dømmekraft er ett av hovedområdene innenfor digitale
ferdigheter, og en sentral del av
det komplekse digitale kompetansebegrepet. Kritisk vurdering og
kritisk bruk av kilder er én forutsetning for god bruk av digitale
verktøy. For at lærerne skal være
rustet til å utvikle elevenes digi-
tale kompetanse og dømmekraft,
må arbeidet starte på skoleeier- og
skoleledernivå.
Skoleeier har det overordnede ansvaret for at det blir utformet en
felles kompetanseplan for digitale
ferdigheter i skolen, mens skoleleder ved hver skole må tilrettelegge
for kompetanseheving av alle ansatte. For å gi elever kunnskap om
personvern, rettigheter og plikter
knyttet til bruk av digitale medier,
må det arbeides systematisk med
trygg, god og sikker bruk på alle
nivåer i skolesystemet.
Felles strategier
og retningslinjer
Skolen bør også bruke felles arbeidstid eller planleggingsdager
til å sammen utarbeide felles strategier, rutiner, veiledninger og
retningslinjer for forebygging og
håndtering av mobbesaker. Dette
er grunnlaget for å sikre et godt
og trygt læringsmiljø for elever og
ansatte.
Flere steder i Djupedal-utvalgets
utredning blir opplæring i digital
dømmekraft og personvern trukket frem som gode forebyggende
tiltak mot mobbing. I den sammenhengen trekker utvalget flere
steder frem nettressursen dubestemmer.no som et godt støtteverktøy i en del av dette arbeidet.
– Vi samarbeider med Senter for
IKT i utdanningen om undervisningsopplegget dubestemmer.no,
og er glade for at dette prosjektet
fremheves i utredningen, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik
Thon. – Vi synes det er positivt at
de anbefaler å styrke Senter for
IKT i utdanningen sitt mandat på
dette området.
Skoler og barnehager trenger hjelp til å
håndtere personopplysninger skikkelig
De siste årene har det
skjedd en stor teknologisk utvikling i skole- og
barnehagesektoren.
Borte er håndskrevne
meldingsbøker og innleveringer på slutten av
timen. Nå blir anmerkninger for dårlig oppførsel
lagret digitalt og besvarelser innlevert elektronisk. Det er selvsagt
veldig positivt at skolen
tar i bruk ny teknologi.
Samtidig har Datatilsynet
avdekket store mangler i
hvordan skolene registrerer, bruker og lagrer
personopplysninger.
I 2014 gjennomførte Datatilsynet
en rekke tilsyn med hvordan personopplysninger om barn håndteres ved skoler og barnehager.
Grunnen er at skolen har vært
gjennom en endring vi har sett i
mange andre sektorer: Billigere
og mer brukervennlig teknologi
har blitt tilgjengelig. Samtidig som
det offentliges ønske om å regis-
trerer ulike typer opplysninger for
å forbedre kvaliteten på skolen
har blitt større.
– Det er ingen tvil om at skoleeier
trenger digital kompetanse og forståelse for personvern, slår direktør
i Datatilsynet Bjørn Erik Thon, fast.
Må ha en gjennomtenkt holdning til lagring
Det er ingen ende på hva som kan
registreres og lagres. Karakterer,
orden, oppførsel, adferd og språkutvikling er noen eksempler. Det
finnes også verktøy som gjør det
mulig å logge hvilke nettsteder
elevene har besøkt i skoletiden.
Det kan være gode grunner for å
registrere alle disse opplysningene. Det krever imidlertid svært
gode rutiner, god informasjonssikkerhet og ikke minst en gjennomtenkt holdning til hvorfor man
skal lagre de ulike opplysningene,
hva de skal brukes til og hvor
lenge de skal lagres. Det er viktig
å presisere at det er eierne av skoler og barnehager som er ansvarlig for å gjøre skolene og barnehagene i stand til dette. For offentlige skoler og barnehager er skoleeier kommune og fylkeskommune. For private skoler og barnehager er det øverste leder i
virksomheten.
Samlerapport med funn
Funnene fra alle de gjennomførte
tilsynene ble så oppsummert i en
samlerapport, Personvern i barnehager og skoler. Blant hovedfunnene var:
• Skoleeier og skolene mangler
oversikt over hvilke personopplysninger de faktisk har lagret
• Manglende risikovurderinger
– skoleeier har med andre ord
ikke vurdert sannsynligheten
for at personopplysningene kan
komme på avveier, hvilke konsekvenser det vil få, og hvilke
sikkerhetstiltak som må på
plass for å forhindre at det skal
skje
• Deling av personopplysninger
med tredjeparter, som for eksempel skyleverandører
• Uklarhet om hvem som egentlig har ansvar for at personopplysningene behandles skikkelig
• Logging av elevenes bruk av
IKT
– Selv om funnene var mange og
alvorlige, har vi opplevd en sektor
som helt klart ser at de har en utfordring, og som vil gjøre noe
med den, understreker Thon. –
Men kommunene, fylkeskommunene og virksomhetslederne
trenger hjelp. Regelverket er ikke
særlig enkelt å forstå, og mange
eiere mangler kompetanse til å
gjøre ting riktig.
Ønske om gode retningslinjer
Med bakgrunn i dette har derfor
Datatilsynet tatt initiativ til at det
på et overordnet og koordinert
nivå blir laget gode retningslinjer
for hvordan skolene skal behandle
og sikre personopplysninger. Ønsket er at det kan lages en form
for selvhjelpspakke eller lignende
til skoleeierne og skolene som
blant annet kan inneholde huskelister, sjekklister, veiledere, eksempler til etterfølgelse og annet
materiale de kan bruke for å få
hjelp til å følge reglene.
– Mange må bidra for å få dette til.
Vi skal så absolutt gjøre vårt. Men
også vi trenger hjelp, først og
fremst fra regjeringen gjennom et
tydelig signal om at personvernet
til barnehagebarn og skoleelever
skal ivaretas bedre. Da finner vi
forhåpentligvis ikke feil neste
gang vi kommer på tilsyn, men en
skole som har nettopp det de skal
lære elevene; solid digital kompetanse og forståelse for personvern, sier direktør Bjørn Erik
Thon.
SKYLL, BRETT OG STAPP VINN 10 000 KRONER!
Vinneren trekkes 1. desember 2015
Registrer skoleklassen din på miljøskole.no for å bli
med i trekningen av 10 000 kroner. Deretter er det bare
å sette lærere og elever i sving med å brette og stappe
skolemelken. Vis oss gjerne at du kildesorterer med
#skolemelk på Instagram eller Facebook.
Se filmen!
Alle som deltar får en flott Knutsen & Ludvigsen-plakat!
Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin © Tordenfilm AS 2015. All rights reserved. Basert på karakterer og univers skapt av Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen.
14 DATASIKKERHET
– Apper for barn samler inn
unødvendig mange personopplysninger
Uklare personvernerklæringer
I de aller fleste tilfellene ble det
samlet inn personopplysninger
som IP-adresser og geolokasjon,
men det dreier seg også om navn,
alder og bosted.
Datatilsynet undersøkte i
vår 60 norske og utenlandske apper for barn.
Resultatet viser at 75
prosent av appene samler inn personopplysninger om barna. I omtrent
halvparten av tilfellene
er det uklart hvorfor
personopplysningene blir
samlet inn.
– 70 prosent av appene hadde
personvernerklæringer. Det er
veldig bra, sier seniorrådgiver
Kari Laumann i Datatilsynet.
– Dessverre er mange av personvernerklæringene for uklare og
vanskelige å finne. Dette må
app-utviklerne jobbe med, fortsetter hun.
Ida Sofia Vaa
Datatilsynet
Datatilsynet deltok i vår i et internasjonalt sveip der 30 personvernmyndigheter fra hele verden i
samarbeidsnettverket GPEN
(Illustrasjon fra Appstore.)
(Global Privacy Enforcement
Network) så nærmere på apper
rettet mot barn opp til 13 år. Det
norske Datatilsynet valgte å se på
60 apper både på iPhone og Android-telefoner.
Mangler personverntiltak for barn
Kun ti prosent av appene hadde
personverntiltak som hjelper barn
å ivareta sitt eget personvern.
Slike tiltak kan være et pop-upvarsel når barnet i ferd med å
dele bilder i et åpent forum eller
ordensregler for bruk av appen
som inkluderer enkle personverntips.
– Barn er ivrige nettbrukere, og i
likhet med voksne legger de igjen
spor når de bruker apper i hverdagen. Det er grunn til å være
ekstra oppmerksom på barns
personvern fordi det er vanskelig
for barn å forstå og sette seg inn i
informasjonsflyten på nett, sier
Kari Laumann.
Rapporten kan lastes ned i sin
helhet fra Datatilsynets nettsider
(https://www.datatilsynet.no/
Nyheter/20151/Apper-for-barn-samler-inn-unodvendig-mange-personopplysninger/)
Sammen skaper vi trygghet på nettet
Norske barn skal ha like
muligheter til et trygt og
lærerikt liv på nett.
Dagens unge har derimot
ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi må
derfor skape et trygt
internett. Og vi må gjøre
det sammen.
Kronikk av Karoline Tømte, Senter
for IKT i utdanningen og prosjektleder for Dubestemmer.no og
Guro Skåltveit, seniorrådgiver
Datatilsynet
Media er mer uoversiktlig og
komplisert i dag enn det var for
bare noen år siden. Det gjør det
vanskeligere å være mediebruker
også. Og når vi alle kan publisere
uten sensur, bør vi også få opplæring i lovverket som tross alt gjelder for publisering og spredning
av innhold.
Barn, unge og voksne må få vite
at visse handlinger og ytringer
kan være straffbare, og ikke bare
ufine. De må forstå hvilke konsekvenser det kan få om de skriver
stygge kommentarer eller sprer
bilder og video. Og loven skiller
ikke nødvendigvis på om det er
gjort via epost, på sosiale medier
eller som direktemelding til et telefonnummer.
For at barn og unge skal bli trygge
og reflekterte nettbrukere, trenger
de en skole som utvikler digitale
ferdigheter og evne til å tenke kritisk. Det er fortsatt store ulikheter
i barn og unges kompetanse, akkurat som det er ulikheter i voksnes kompetanse på området.
Bruk av teknologi
hjemme og på skolen
I Norge har vi god tilgang til teknologi i skolen. Det sier også
ICILS-studien, en undersøkelse
Bett 2016
Nectar Learning i samarbeid med
Skolemagasinet viderefører tradisjonen
og tilbyr rom i kjente omgivelser.
Phoenix Hotel er alltid forberedt og klar
til å ta imot besøk fra Norge i januar.
Vi har tilgjengelig rom, for deg og
ditt reisefølge, hele "Bettuken".
Er det behov for lengere opphold?
Ja, så ordner vi det også.
I tillegg til godt miljø tilbyr vi:
Onsdagskvelden
Presentasjoner og foredrag fra
spennende prosjekter krydret med
lett servering.
Torsdag formiddag
Alt 1: Skolebesøk. (Må bookes på forhånd)
Alt 2: Møt Vklass på hotellet
Mer informasjon, tilbud og booking:
info@nectarlearning.com
eller skolemag@online.no
som sammenlikner ungdomsskoleelevers digitale ferdigheter i 18
land. Studien viser at 75 prosent
av elevene her i landet bruker datamaskin daglig hjemme, mens
bare åtte prosent gjør det på ungdomsskolen. Det som er langt
mer skremmende, er at omlag 1/3
av de unge mangler grunnleggende digitale ferdigheter. De er
med andre ord ikke i stand til å
navigere trygt i vårt digitale informasjonssamfunn.
Funnene viser at elevenes bakgrunn har betydning for hvordan
de presterer på prøven. Det er altså
sånn at sosiale og økonomiske forhold i familien påvirker resultatene. Skolen er viktig for å bygge
bro over de skillene som teknologien nå er med på å forsterke. Det
gjelder ikke bare bruken, men
også tilgangen til teknologi.
EU Kids Online-studien viser at
digital kompetanse øker med
bruk, og at barn som har moderat
bruk er flinkere til å håndtere fare
og risiko enn barn med veldig lav
bruk. Og for å kunne bruke teknologi, trenger de tilgang. De barna
som ikke har tilgang til teknologi
hjemme, trenger en skole som gir
dem veiledning og tilgjengelig utstyr for å øve seg, slik at de også
kan øke sin kompetanse.
Digital dømmekraft
Kunnskapsløftet fra 2006 definerer digitale ferdigheter som én av
fem grunnleggende ferdigheter,
og sier dermed at alle skolebarn i
Norge skal få opplæring i digital
dømmekraft. Digital dømmekraft
handler om å gi elever trygghet
og kompetanse, slik at de er og
blir ansvarlige og reflekterte nettbrukere. Det handler om dannelse
og etisk bevissthet, samt faktiske
ferdigheter som gjør elever i
stand til å ivareta eget og andres
personvern. Det å diskutere og reflektere rundt spørsmål om personvern, digital mobbing, deling
av bilder og tekst, gjør elevene
mer bevisste på at de har valg, at
de gjør valg og at de er ansvarlige
for valgene de gjør.
Hva er det som gjør at et søketreff
rangeres høyt på Google hvis jeg
søker, men lavt hvis kameraten
min søker? Hvorfor dukker det
opp reklame i min Facebookstrøm for et par sko jeg nettopp
har kikket på i en nettbutikk? Har
elevene kunnskap om konsekvenser av mulige valg, kan de også ta
ansvar. Det handler ikke lenger
om hvorvidt man skal bruke digitale verktøy, men hvordan man
bruker de kritisk og bevisst.
Skolens oppgave
å utjevne forskjeller
Digital dømmekraft handler også
om dannelse. Dermed er det en
del av skolens samfunnsoppdrag.
Skolen har en viktig rolle for å
utjevne digitale skiller og sørge for
at alle barn i Norge har like muligheter gjennom opplæringen. Vi vet
at noen barn fra ressurssvake
hjem trenger ekstra opplæring på
skolen, så også innenfor digitale
ferdigheter og dømmekraft.
Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen oppfordrer skolen til å
ta større ansvar og eierskap til
disse utfordringene. Norske barn
skal ha like muligheter til et trygt
og lærerikt liv på nett. Digital
dømmekraft må være et felles innsatsområde, og tjenesten dubestemmer.no er et utmerket sted å
starte arbeidet.
Fronter Brukerkonferanse
23.-25. september 2015
ColorLine, Oslo-Kiel
Fronter på mobil
Elever kan nå enkelt levere inn oppgaver direkte fra sin mobile enhet.
Med den siste oppdateringen av appen for iOS og Android får de en
oversikt over alle sine oppgaver og lærerens vurderinger.
Les mer på fronter.no
NO_Skolemagasinet_2015.indd 2
2015-10-12 19:43
16 FEIDE
Feide - en viktig komponent
for å lykkes med IKT i skolen
Feide står for Felles Elektronisk IDentitet og er
utdanningssektorens
nasjonale løsning for
enkel og sikker identitetsforvaltning.
Alle FEIDE-artiklene er
laget av denne redaksjonen:
Synneve Monstad Bottolfs,
Seniorrådgiver (tekst)
Harald Torbjørnsen,
Seniorrådgiver (tekst)
May Britt Stamsø,
Prosjektleder (tekst)
Lars Åke Andersen (foto)
Løsningen er felles for både
grunnopplæring og høyere utdanning. Senter for IKT i utdanningen
har ansvar for å tilrettelegge for
innføring og bruk av Feide i
grunnopplæringen. UNINETT har
ansvar for drift og utvikling, og
følger opp institusjoner innen høyere utdanning.
Begrepet identitetsforvaltning
innebærer administrasjon av brukernavn, passord, rettigheter og
personlige opplysninger. Gode
løsninger styrker informasjonssikkerheten og personvernet til brukerne.
Basert på kommunens opplysninger om elever og ansatte i skolen,
lages en elektronisk nøkkel, eller
en Feide-identitet. Med sluttbrukere i Feide mener vi de som har
et Feidenavn. Det vil si at du må
være elev, student, ansatt eller på
annen måte være tilknyttet en
skole i grunnopplæringen, et universitet eller en høgskole som er
godkjent som vertsorganisasjon i
Feide. Feide er en løsning for nettbaserte
tjenester uavhengig av hvilken datamaskin som brukes og hvor den
er plassert. Med samme brukernavn og passord kan elever, studenter og ansatte logge på ulike
digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester
som er beregnet for utdanningssektoren. I dag finnes det om lag
400 Feide-tjenester, i tillegg til en
rekke interne administrative
systemer som har Feide-pålogging.
Innføring av Feide er frivillig for
kommuner og fylkeskommuner.
Alle fylkene og 330 kommuner er
nå med i Feide. Totalt har over
90% av personene i grunnopplæringen (om lag 800 000 brukere),
og så og si hele høyere utdanning,
Feide.
Dette merkes på statistikken og
2014 var et rekordår. Totalt ble
det gjort over 75 millioner innlogginger gjennom Feide, nesten 50%
flere enn i 2013. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Flere
kommuner og institusjoner er
Feide-innlogginger per år fra 2005 - 2015, og prognose for siste kvartal 2015.
kommet med, og flere tjenester
har fått Feide-pålogging. Frem til
september 2015 er det gjort over
70 millioner innlogginger. Fortsetter denne utviklingen vil det
komme opp i 100 millioner innlogginger i 2015.
Et redskap for digitalt førstevalg
Samme brukernavn og passord
gjør at elever og lærere slipper å
holde rede på mange ulike brukernavn og passord for de forskjellige
tjenestene. Feide-identiteten muliggjør samtidig økt kvalitet på tjenester gjennom personifisering av
tjenestene. For eksempel vil en
tjeneste som tilbyr matematikkoppgaver huske progresjonen til
en bruker fra tidligere besøk.
Elevene får en enklere digital skolehverdag, det blir enklere for
skolene å ta i bruk nye digitale tjenester, og elevene lærer seg gode
rutiner for personvern og sikkerhet. Samtidig bygges digital kompetanse, og man legger til rette for
en skole og et samfunn med digitalt førstevalg.
Sikker håndtering
av brukeropplysninger
Alle skoleeiere bør ha god kontroll og oversikt over persondata.
Ved innføring av Feide oppfyller
skoleeier personopplysningslovens krav om at brukeren skal få
innsyn i egne data, og at brukeren
må gi godkjenning til overføring
av data til tjenester. Skoleeier får
god oversikt over egne brukere
og kontroll over hvilke Feidetjenester som skal være tilgjengelig for disse. Som ledd i en Feideinnføring vil det bli etablert felles
regler for vedlikehold av data i kildesystemene og felles rutiner for
endringer i registrene når for eksempel en elev eller en lærer slutter. Bedre datakvalitet vil være et
resultat av en Feide-innføring.
Feide gir tilgang til en rekke ulike tjenester med samme brukernavn og passord.
Feide-arkitektur
Feide er basert på en åpen arkitektur og internasjonale standarder. Feide bruker en modulær
modell som gir skoleeiere mulighet til å velge løsning ut fra størrelse, kompetanse og økonomi, og
til å velge blant flere leverandører.
Feides arkitektur innebærer at all
registrering og administrasjon av
brukere og deres rolle skjer lokalt
hos skoleeier. Skoleeier har dermed full kontroll over de elektroniske identiteter han har utstedt,
og elever og ansatte i skolen slipper å registrere personopplysninger hos tjenesteleverandør.
Skoleeier må etablere lokale rutiner og systemer for å utstede og
administrere elektroniske identiteter til elever og ansatte.
De viktigste komponentene
i Feide-arkitekturen er:
• Kildesystem (f.eks. skoleadministrativt system)
• BAS (brukeradministrativt
system)
• Lokal Feide-katalog
I takt med at stadig flere tjenester
og ressurser gjøres tilgjengelige i
elektronisk form, øker behovet for
å kunne tilby digitale tjenester
med personalisert innhold. For å
realisere personaliserte tjenester
kreves det at man sikkert kan fastslå hvem en person er og hvilke
roller han er assosiert med, for å
kunne gi personen riktig tilgang.
Slik sikker identifisering forutsetter en god elektronisk identitetsforvaltning. Sikker identifisering
er nødvendig når skolene tar i
bruk for eksempel læringsplattformer, digitale læringsressurser,
eller gjennomfører nasjonale prøver og digital eksamen.
Feide innebærer at alle elever og
ansatte får én elektronisk identitet, i form av ett brukernavn og
passord som kan brukes ved en
rekke tjenester. Feide lar personer tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via
en felles innloggingstjeneste, og
stiller krav til hvordan personopp-
FEIDE
17
lysninger skal håndteres ved den
enkelte organisasjon. Feide bygger på at samtlige tilknyttede institusjoner har tillit til hverandres
data, ved at Feide har tillit til at
hver institusjon hele tiden leverer
korrekte og oppdaterte data. Organisasjonen holder selv orden på
persondata om egne brukere, og
den største jobben med Feide-innføringen er derfor å rydde i personregistre og innføre rutiner
som sikrer god datakvalitet. Siden
all personinformasjon ligger lokalt
og hver personopplysning er knyttet til en autoritativ kilde, må hver
opplysning vedlikeholdes kun ett
sted slik at det er lettere å sørge
for korrekt og oppdatert informasjon.
Hvilke gevinster kan man oppnå?
Feide som løsning og innføringsprosessen, gir gevinster for flere.
Lærer og elever får enklere innlogging og passordadministrasjon,
noe som fører til at det blir enklere å ta i bruk eksterne tjenester. Økt sikkerhet og konsistente
brukerdata gjør også at personvernet ivaretas. Driftsavdelingen opplever ofte at
support i forhold til brukernavn
-og passord blir redusert, og at de
ikke lenger håndterer brukere
manuelt. Det gir dem også fleksibilitet i forhold til valg av løsninger.
Leverandører av tjenester vil i
mange tilfeller spare tid og ressurser siden Feide håndterer brukerautentisering. Dette kan komme
kundene til gode.
Elever og lærere får økt tilfang av
tjenester som er tilgjengelige hele
døgnet. Tjenestene muliggjør tilpasning til den enkelte bruker.
Feide gir også styrket personvern
og økt effektivitet, blant annet
fordi man kun har ett brukernavn
og passord.
Eksempler på gevinster som tjenesteeier og vertsorganisasjon
(kommune, fylkeskommune eller
annen skoleeier) vil oppnå:
Feide Elever har nå sikre påloggingstjenester.
• Bedre rutiner
• Nødvendig dokumentasjon (i
henhold til lover og forskrifter)
• Konsistente og oppdaterte data
• Mindre dobbeltregistrering
(identisk informasjon i alle
systemer)
• Mulighet for økt selvbetjening
• Mulighet for enklere å lage lokale tjenester
I utdanningssektoren er det sterk
vekst i antall digitale ressurser og
tjenester som baserer seg på elektronisk identifikasjon som tilgangskontroll. Feide gir brukeren
ett brukernavn og ett passord som
gir tilgang til både lokale tjenester
(som e-post og kalendersystem)
og nasjonale tjenester (som for
eksempel digital eksamen og
NRKs arkiv). For skoleeier gir
dette lavere administrasjonskostnader og lavere terskel for å innføre nye tjenester i skolen.
Hvilke utfordringer løser Feide?
Som Feide-godkjent organisasjon
(kommune, fylkeskommune, universitet og høgskole) har skoleeier sørget for at systemene med
informasjon om elever, studenter
og ansatte tilfredsstiller krav til
gode rutiner, ryddighet og sikkerhet. De administrative systemene
holder orden på personinformasjon, tilganger og roller, og personvernet blir ivaretatt. Feidegodkjenning er et kvalitetsstempel på at
det er orden i systemene! Dette
gir riktig tilgang, til riktig bruker
på riktig tidspunkt og på riktig
sted. Tilrettelegging av innlogginger til tjenester og informasjon til
brukerne er viktig slik at tilgang til
digitale verktøy forenkles.
En skoleeier har mange gode
Fakta om Feide
Hva er Feide?
•Kunnskapsdepartementets
valgte nasjonale løsning for
enkel og sikker identitetsforvaltning for grunnopplæringen og høyere utdanning.
• En nasjonal fellesløsning som
er kostnadseffektiv og skalerbar.
• En sentralisert felleskomponent, der institusjonene har
ansvar, eierskap og kontroll
på den lokale identitetshåndteringen av personopplysninger.
Hva gir Feide?
• En sikker og enkel tilgang til
nettbaserte verktøy, tjenester
og læringsressurser med
samme brukernavn og passord for ansatte, studenter og
elever.
• Feide ivaretar brukernes
personvern og bidrar til at
personopplysninger behandles på en sikker og lovmessig
måte.
• Hver enkelt institusjon får
etablert en identitetsforvaltning som ivaretar rutiner og
sikrer datakvaliteten.
• Feide gjør at skoleeiers forpliktelser i lovverket, spesielt
personopplysningsloven, blir
enklere å ivareta.
• Sikrer skoleeiers dokumentasjonskrav til intern elektronisk behandling av
persondata
Enklere hverdag
for elever og lærere:
• Ett brukernavn og ett passord
- SSO (Single Sign-On)
• Rask, forutsigbar og trygg
Feide-arkitekturen Komponenter som inngår.
grunner til å innføre Feide: Feide
forenkler påloggingen og gir tilgang til lokale og nasjonale digitale ressurser med samme brukernavn og passord. Feide gir god
økonomi, oppfyller krav i personopplysningsloven og gir bedre
datakvalitet.
tilgang til digitale læringsressurser
• Økt mulighet for differensiering og tilpasning på gruppe
og individnivå
• Ingen manuell registrering av
brukere
Rutiner, dokumentasjon
og kontroll for skoleeiere
og skoleledere:
• Godkjenningsordningen - en
kvalitetssikring
• Dokumenterte rutiner
• Kontroll på persondata
• Konsistente og oppdaterte
persondata
• Effektivisert bruker- og tilgangsstyring
Leverandører av
digitale ressurser
- tjenesteleverandører i Feide
• Sikker identifisering av brukere
• Mulighet for større grad av
personifisering/tilpasning av
tjenester
• Effektivisert bruker- og tilgangsstyring
Tall
• Alle fylker, 330 kommuner og
så og si hele høyere utdanningen har Feide
• I grunnopplæringa har 90% av
elever og lærer Feide, noe
som tilsvarer om lag 800.000
brukere.
• Dagsrekord 21 september
2015 med 714.555 innlogginger på en dag
• I 2014 ble det gjort 75 millioner innlogginger
• I 2015 ligger det an til å bli
100 millioner innlogginger
18 FEIDE
I skolen må det bare virke
IKT-rådgiver
i Fredrikstad
kommune
Sigmund
Brenna. I Fredrikstad kommune
tar skolene i bruk stadig
flere digitale tjenester og
verktøy. Feide (Felles
Elektronisk IDentitet) er
en nøkkel til sikker og
enkel innlogging og har
stått sentralt i kommunens IKT-strategi.
direkte Feideinnlogging til
de læringsressursene som
elevene og lærerne bruker.
– Det er fremdeles diskusjoner i
skole-Norge om hvorvidt bruk av
IKT fremmer læring. Jeg mener at
utviklingen i samfunnet viser at
dette er en helt utdatert problemstilling. Vårt ansvar er å sørge for
at elevene våre blir gode e-borgere slik at de kan bruke teknologi på en fornuftig måte, sier en
tydelig engasjert Sigmund
Brenna. Med lang fartstid både
som lærer og som IKT-rådgiver i
kommunen, jobber han daglig
med å gjøre teknologi lett tilgjengelig for lærere og elever og har
vært ansvarlig for å få på plass
Feide i kommunen.
Feide ble innført i Fredrikstad
kommune i 2009. I kommunen er
det 30 skoler og ca. 9200 elever.
Ifølge Brenna møtte prosjektet på
utfordringer underveis.
– Vi var jo ganske tidlig ute, og en
del av systemene vi brukte hadde
mange ”barnesykdommer”. Men
det var aldri et spørsmål hvorvidt
vi skulle ha Feide, det var mer diskusjon rundt persondataene og
systemene vi skulle ha for å håndtere dette.
Informasjon er gull verdt!
– En viktig suksessfaktor for innføring av systemer i skolen, inkludert Feide, er å informere bredt
ut til brukerne. Hos oss har det
vært et bevisst valg at alle ute på
skolene, både lærere, elever og
administrativt personell skal
kjenne til Feide og hvorfor det er
viktig at Feide-innlogging brukes,
sier Brenna.
Et konkret tiltak for å gjøre programmer/verktøy lettere tilgjengelig, er at de har samlet alle
Feide-tjenester i en åpen skoleportal. Dette er startsiden til alle
elever og lærere. I portalen er det
I skolen
må det
bare virke!
Det er viktig å
ta lærernes
hverdag innover seg; det er
mange krav og
forventninger
som skal oppfylles. Om ikke
systemer og
teknisk utstyr
fungerer, vil
lett bruk av digitale læringsressurser nedprioriteres. Dersom
en lærer opplever at store deler av
timen går bort til å finne frem til
læringsressurser, gir det seg selv
at man lett gir opp. Feide bidrar
til at det blir enklere å ta i bruk
nye digitale ressurser, og forenkler innlogging både for lærer
og elev.
Møteplasser
I Fredrikstad møtes IKT-ansvarlige ved 30 skoler, kommunenes
pedagogiske seksjon og IT-avdeling en gang i kvartalet. Dette er
en møteplass for å informere, diskutere og få svar på spørsmål
knyttet til bruk av teknologi i skolene. Nye tjenester som ønskes
brukt diskutert her.
– At det finnes IKT-rådgivere i
kommunen som har skolefaglig
bakgrunn er viktig for å ivareta
skoleperspektivet når nye
systemer skal innføres. Jeg pleier
litt fleipete å si at jobben min er å
være ”fredsmegler” og ”tolk” mellom IT og skole, sier Sigmund
Brenna.
Når elever og lærer logger på
maskinen, bruker de sitt Feide
brukernavn og passord. Skoleportalen er en startside for alle. Fra
denne siden kan en åpne de ulike
systemene og ressursene man har
tilgang til. Brukerne må kun oppgi
brukernavn og passord på den første ressursen/tjenesten de åpner.
Deretter skjer innloggingene med
”single sign on”.
Gjennom arbeidet med vår
IKT-strategi for skolesektoren,
har vi bestemt at vi i utlysninger
og bestillinger av digitale tjenester
for sektoren stiller som krav at de
skal tilby Feide-innlogging. Dette
er viktig for å få til en helhetlig og
sikker løsning som ivaretar personvernet til elevene og lærerne,
sier Brenna.
Høyere sikkerhetsnivå i Feide
Våren 2014 opplevde
Buskerud fylkeskommune
at noen elever snappet
opp en lærers brukernavn
og passord, og kunne
dermed gå inn i karakterog fraværssystemet for å
oppjustere sine karakterer. Dette ble oppdaget,
og saken politianmeldt
med påfølgende rettsak.
der de har testet ut ulike løsninger for Feide-pålogging med høyere sikkerhetsnivå, for å gi sterk
autentisering. Høyere sikkerhetsnivå krever at en ansatt, i tillegg til
et brukernavn og passord, må ha
en faktor ekstra som identifiserer
personen. Eksempler på faktorer
kan være en engangskode mottatt
på SMS, kode fra en brikke eller
fra en godkjenner-klient som er
installert på enheten.
Det er skoleeier som tar stilling til
hvilke informasjonssystemer som
skal ha høyere sikkerhet.
I tillegg fikk Buskerud fylkeskommune, som en av mange utvalgte skoleeiere tilsyn av
Datatilsynet i 2014. Datatilsynet
ga samtlige skoleeiere avvik på
sikkerheten når ansatte fra eksterne nett og elevnett logger på
informasjonssystemer som inneholder en stor mengde personopplysninger. På bakgrunn av
disse sakene ble arbeidet med
høyere sikkerhet på innlogging
prioritert fra høyeste hold i fylkeskommunen.
Utfordringer og
mulige løsninger
Per Gustavsen, IKT-rådgiver i
Buskerud fylkeskommune, har
jobbet aktivt for å finne en god løsning. Som deltaker i piloten UNINETT gjennomførte fikk man
testet ut rutiner, prosesser og tekniske løsninger.
– I piloten var utfordringene mest
knyttet til utstedelsesprosessen
og organisatoriske forhold. Jeg vil
si at 95 % av arbeidet var knyttet til
dette, sier Gustavsen.
Krav til utstedere av den ekstra
faktoren, også kalt to-faktor, samt
rutiner ble utarbeidet og testet.
For å få utstedelsesprosessen til å
fungere i praksis på en smidig
måte, har vi sett på hvem hos oss
Igangsatt tiltak for
høyere sikkerhet i Feide
Som en konsekvens av avvikene
fra Datatilsynet gjennomførte
UNINETT i 2015 et pilotprosjekt
som stort sett er fysisk tilstede,
sier Gustavsen.
Han forteller at fylkeskommunen
har lokalt IT-ansatte på alle skoler,
og det var derfor naturlig for oss at
disse står for utstedelsen av to-faktor ID. I fylkesadministrasjonen
står IT-helpdesk for utstedelsen,
forklarer Gustavsen. Han legger til
at det er en forutsetning for at løsningen skal fungere at de ansattes
mobilnummer er registrert og kvalitetssikret i personalsystemet.
Kursing av ansatte
Fylkeskommunen har dessuten
laget et mikrolæringskurs for lokale utstedere, som alle må gjennomføre før de blir godkjente som
utstedere. Utstedere kan registrere
en ansatt for pålogging til systemer
og tjenester vi mener det må være
høyere sikkerhet på. Sammen med
en egenutviklet løsning hvor dette
registreres, har fylkeskommunen
god kontroll på utstedelsesprosessen, og vi deler gjerne vårt arbeid
med flere, sier Gustavsen.
Han forteller videre at den største
utfordringer var knyttet til bruk av
lærernes private mobiltelefon for
jobbformål.
– Vi hadde ingen ordning for
dette, men gjennom god dialog og
forhandlinger med fagforeningen
fikk vi en akseptabel avtale. Vi ble
enig om en månedlig kompensasjon for at lærerne skal kunne
motta SMS meldinger fra oss.
Dette er en relativt stor kostnad å
ta, men vi ser også muligheter utover å bruke SMS til pålogging,
for eksempel i beredskapssammenheng og annen varsling.
Resultat fra pilot ga
høyere sikkerhet i Feide
Prosjektleder for piloteringen av
høyere sikkerhet i Feide, Hildegunn Vada i UNINETT er godt
fornøyd med resultatet av piloten.
– Fra vår side var det ikke noen
store utfordringer som dukket
opp, men vi ser at det krever gode
rutiner ute hos brukerne.
– Å ta i bruk et høyere sikkerhetsnivå i Feide forutsetter at vertsorganisasjonen har gjort en nødvendig lokal jobb med å få oppgradert til siste versjon av Feide, få på
plass rutiner som tilfredsstiller
nye krav, samt starte prosessen
med å utstede sterk ID, sier Vada.
Vi vil fremover følge med på organisasjonene som tar i bruk høyere
sikkerhet og bidra til erfaringsdeling fra dem som finner gode løsninger.
Autentisering og metoder
• Sterk autentisering vil tilbys
på nivå 3, i henhold til Rammeverk for autentisering og
uavviselighet i elektronisk
kommunikasjon med og i offentlig sektor
• Fra 15. oktober 2015 vil sterk
autentisering gjennom Feide
kunne tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner, private
utdanningsinstitusjoner, universitet og høgskoler som har
gjort det nødvendige forarbeid.
• Metodene som vil benyttes er
engangspassord på SMS og
kode via en godkjennerklient.
Skoleeier/institusjonene i
Feide kan selv avgjøre hvilke
av disse de vil tilby sine brukere, eventuelt om begge
skal tilbys.
• Mer informasjon om sterk
autentisering finner du på
feide.no
LÆREMIDLER PÅ ETT STED
BSU.no
Vi har utvidet vårt
sortiment med
over 1500 digitale
læremidler!
Få oversikt på Norges
største markedsplass
for trykte- og
digitale læremidler,
BSU.no
Undervisning
Våre samarbeidspartnere
– digitale læremidler
20 FEIDE
Gevinster ved bruk av Feide
Feide som innloggingsløsning brukes av et
stigende antall kommuner. Nå er 330 kommuner
på Feide, sammen med
alle fylkeskommunene
og en rekke Universitet
og høyskoler. Bruken av
løsningen gir store
gevinster - både i klasserommet og i skoleadministrasjonen.
Et kommunesamarbeid bestående
av seks kommuner på Øvre Romerike; Nes, Eidsvoll, Ullensaker,
Nannestad, Hurdal og Gjerdrum,
har mottatt støtte av Senter for
IKT i utdanningen for sitt arbeid
med innføring av Feide. Midlene og forpliktelsene forbundet med det, gjorde dem i stand til
å starte og gjennomføre sitt lokale
innføringsprosjekt. Innen skolestart 2014 var samtlige kommuner
med tilsammen 48 skoler, om lag
15 000 elever og lærer, klar til å ta
i bruk Feide-pålogging på sine tjenester og ressurser. Som del av innføring av Feide ble
det besluttet å flytte håndtering av
brukerkontoer ut til en ekstern leverandør for å frigjøre tid og ressurser til andre oppgaver. Den
valgte løsningen styrer også brukeridentiteten for pålogging til
skolenettverket- også opprykk
klasse, skolebytte og kommunebytte. Gevinst i klasserommet
Kommune-samarbeidet på Øvre
Romerike har på en strukturert
måte innført Feide, og kan dokumentere betydelige gevinster i etterkant. – Det er mye lettere å ta i bruk digitale tjenester når vi kan bruke
toren og øker kvaliteten i administrative
prosesser. Rutiner etableres/revideres og
roller tydeliggjøres.
For IKT-ansvarlige
i skolene i Nes kommune betyr det nå at
tiden kan brukes til
mer opplæring og utvikling av IKT i skolen,
og ikke til å administrere lister med brukere som skal ha
tilgang til de ulike
tjenestene.
Feide-pålogging. Det
er bare å ta dem i
bruk, si til elevene at
det er Feide-pålogging og elevene vet
da at de enkelt kan
logge seg på tjenestene. Tidligere var terskelen høyere for å ta
i bruk tjenester med
brukernavn og passord, da man visste at
det ble mye ”styr”
rundt dette med pålogging og mange
ulike brukernavn og
passord å holde orden
på. Dessuten stjal det
mye av undervisningstiden, sier Stian
Hartweg, lærer ved
Fjellfoten barneskole
i Nes kommune.
Gevinster for
kommunen
og kommunesamarbeidet
– Vi kan absolutt
snakke gevinst ja, sier
Petter Finstad,
IKT-rådgiver i Nes
kommune. Da vi innførte Feide,
fikk vi ryddet opp i dataene og
håndtering av disse, og vi fikk integrasjon mellom læringsplattformen og det skoleadministrative
systemet.
– Vi har hatt en besparelse på 2 årsverk for seks kommuner på
grunn av håndteringen av brukere
i læringsplattformen. Det er vi veldig godt fornøyde med. Opplysninger registreres ett sted og så
flyter det videre til de andre
systemene og katalogene. Og så
er vi mer trygg på at vi ivaretar
personvernet til elever og lærere,
sier Petter Finstad.
Digitale Gardermoen IKS (DGI)
har siden 2005 levert IKT-drift,
service og utvikling til de seks eierkommunene i Øvre Romerike-
samarbeidet. Også de snakker om
gevinster:
– Fordi vi bruker et felles brukeradministrativ system har vi en
besparelse på 50 virkedager per år
ved klargjøring av nye trinn til
skolestart og flytting av hjemmeområder. Vi har dessuten en besparelse på 24 virkedager per år
med løpende manuelle opprettinger av nye elever og lærer i skoledomenet, og mye tid som spares
generelt per måned fordi brukerstøtten relatert til brukerkontoene
drives av skoleadministrasjonen
selv, sier Geir Bjørndalen, senior
konsulent ved DGI og teknisk ansvarlig for skolesektoren.
Innføring av Feide profesjonaliserer brukerhåndtering i skolesek-
Feide i
grunnopplæringen
Senter for IKT i utdanningen har ansvaret for
Feide til grunnopplæringen. Med en sikker
og enkel Feide-pålogging får lærere og
elever tilgang til digitale læringsressurser
og muligheter for tilpasning til den enkelte
elev. Standardisering
av læringsteknologi og
digitale læringsressurser er et prioritert tema for senteret.
– Feide er løsningen som forenkler arbeidsdagen til lærer og elev
ved at de får ett brukernavn og
passord for tilgang til alle digitale
læringsressurser som skolen bruker. Skoleeier får forenklet sine
rutiner og profesjonalisert sin
identitetsforvaltning. Videre fungerer Feide som katalysator for
utviklere av digitale læringsressurser ved at de kan fokusere på
kvalitet i innhold og ikke på brukeradministrasjon. Feide er limet
som binder skole, lærere, elever
og digitale læringsressurser
sammen, sier direktør ved Senter
for IKT i utdanningen, Trond Ingebretsen.
Bygg og programmer din egen robot
Firmaet Eriksen Pro Care
på Tromøya i Arendal
satser på import av et
kinesisk produsert byggesett for roboter Makeblock.
Senter for IKT i utdanningen er på jakt etter
skoler som kan nomineres til innovasjonsprisen 2016. Hvis du
kjenner til en skole
som kan vise til helhetlig innovativ pedagogisk praksis i bruk
av IKT, så send epost
innovasjonsprisen@
iktsenteret.no for
nominasjoner.
– Innovasjonsprisen er en viktig pris for sektoren. Vi er opptatt av å løfte frem skoler som
jobber helhetlig og innovativt
med elevenes læring, sier direktør Trond Ingebretsen ved
Senter for IKT i utdanningen.
De to vinnerskolene av innovasjonsprisen får ta med elever
som kan presentere elementer
av sin norske skolehverdag
med IKT på engelsk for et internasjonalt publikum av
lærere og skoleledere til.
Søknaden skal inneholde beskrivelse av skolens praksis hvordan skolen arbeider med
å gjøre IKT til en viktig faktor
i undervisning og læring.
• Gi eksempler på klasseromsaktivitet som kan demonstreres, og som vil ha
interesse for et internasjonalt
publikum.
• Beskrive hvilke verktøy eller
teknologier som brukes.
• Har skolen eller klassen
samarbeidspartnere på andre
skoler, i nærmiljøet eller i
næringslivet?
• Vi tar gjerne imot videopresentasjoner hvis dere har,
men dette er ingen forutsetning.
Søknaden bør være på maksimalt 6000 tegn. Kontakt oss på
epost innovasjonsprisen@iktsenteret.no for spørsmål eller
nominasjoner.
Premien er en reise for tre
elever og to lærere til verdens
største utdanningsmesse
BETT London i 20.-23. januar
2016. Vinnerne (elevene) skal
presentere sin skole og praksis
på det skandinaviske fellesarrangementet Scandinavian@
BETT.
Innehaver Øystein Eriksen var til
stede på den lokale Dølemomarknaden nest siste helga i august og
viste fram produktene for mange
av de rundt 12.000 besøkende. Nå
ønsker han også å satse på skolemarkedet - f.eks. faget teknologi
og forskningslære.
Med utgangspunkt i modulene fra
Makeblock kan en sette sammen
og programmere alle typer roboter, ifølge egenomtalen på nettet
(www.makeblock.no). En av fordelene er at systemet er kompatibelt
med bl.a. Lego Mindstorm samt
en rekke ulike komponenter som
DC-motorer, step-motorer og
mange andre mekaniske komponenter. Programmeringsspråket
er Arduino, som er i slekt med
Scratch. Derfor passer byggesettet
for barn helt ned i 10-12års-alderen.
Innovasjonsprisen 2016
Arrangementet hadde i fjor
nær 1.500 tilhørere i løpet av
dagen, 400 deltakere er fysisk
tilstede i salen. Fjorårets vinnere elever fra Rothaugen
skole og Nordahl Grieg vg
skole presenterte skolene med
stor suksess. I tillegg fikk elevene presentert for Stortingets
utdanningskomité på IKT
Norge sin stand.
Bygg og programmer din egen robot, sier Øystein Eriksen på Tromøya i Arendal. Han viste fram det kinesiske
robotbyggesettet Makeblock på Dølemomarknaden.
Senter for IKT i utdanningen
betaler alle kostnader i forbindelse med London-reisen, inkludert hotell og kost etter
Statens satser for utenlandsreiser.
IKTplan.no
- helhetlig plan for øving av digitale ferdigheter
NOEN AV VÅRE TJENESTER
dubestemmer.no
- nettressurs om personvern og nettvett
delrett.no
- om opphavsrett og bruk av digitale ressurser.
iktipraksis.no
- deling av digital pedagogisk praksis
matematikkmooc.no
- nettbasert lærerstudium i matematikkdidaktikk
den virtuelle matematikkskolen
- ekstra støtte eller større utfordringer for elever
- felles identitet for alle tjenester
Vi utvikler skolen sammen
- læring for framtiden!
www.iktsenteret.no
22 KURSKALENDER
– Kurskalender høst 2015 –
26.-30. oktober: Det relevante museum
Sted: Britannia hotell i Trondheim
Kontakt: hanna.mellemsether@mist.museum.no
https://relevantmuseum.wordpress.com/formidling-3/formidling-2/
13. november: Skolemøtet for Rogaland
Sted: Stavanger
Kontakt: larshalvorastrup@gmail.com
http://www.skolemote.no/web/skolemote.nsf/ntr/NT00011A6A
27. oktober: Etterutdanning i voksenopplæring
Sted: Tromsø
Kontakt: fmnopost@fylkesmannen.no
http://www.fylkesmannen.no/Nordland/Kurs-og-konferanse/
Etterutdanning-voksenopplaeing/
12.-14. november: Drama som metode
Sted: HIOA, Pilestredet, Oslo
Kontakt: post@hioa.no
http://www.hioa.no/Studies/TKD/Evu/drama-som-metode
27.-28. oktober: Temakonferanse om dataspill og koding i skolen
Sted: Bergen
Kontakt: vibeke.guttormsgaard@iktsenteret.no
https://iktsenteret.no/kalender/temakonferanse-om-dataspill-og-koding-i-skolen
28. oktober: Rektorrollen - om å skape ledelse i skolefellesskap
Sted: Oslo
Kontakt: Tlf. 24 14 20 76
https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/
?addm=5&dep=BED&cid=2015032&y=2015&m=10&d=28
28.-29. oktober: Spor 2015
Sted: Lillehammer
Kontakt: egil.aanrudhaugen@hil.no
http://www.cvent.com/events/spor-2015/
event-summary-7f1f8f80a3c346f0953cf2f239148928.aspx
16. november: Kurs for rådgivere
Sted: Røde Kors konferansesenter i Oslo
Kontakt: kurs@udf.no
?m=11&d=16&cid=2015035&addm=2&y=2015&dep=BED=
17.-20. november: D4 learning
Sted: Aalborg
Kontakt: https://www.erap.aau.dk/event/index.php/D4Learning
http://www.d4l.aau.dk/
18.-19. november: NGL 2015
Sted: Falun
Kontakt: registrator@du.se
http://www.du.se/en/About-Dalarna-University/Whats-Happening/
Conferences-and-Events/NGL2015/
29. oktober: Faglig-pedagogisk dag
Sted: UiO, Oslo
Kontakt: anders.lundell@admin.uio.no
http://www.uio.no/om/samarbeid/skole/fagped-dag/
19. november: Norskfaget: Ny literacyforskning
Sted: Caledonien Hotell, Kristiansand
?m=11&d=19&cid=2015034&addm=2&y=2015&dep=BED
29.-30. oktober: EADTU conference
Sted: Hagen, Tyskland
Kontakt: anouk.lennaerts@eadtu.eu
http://conference.eadtu.eu/
19.-20. november: Barn og rom, arkitektur og pedagogikk hånd i hånd
Sted: DMMH, Trondheim
Kontakt: Tlf: 73 80 52 00
http://dmmh.no/fei-kurs-og-oppdrag/kurs/barn-og-rom
30.-31. oktober: Østlandsk lærerstevne
Sted: Oslo
Kontakt: post@ostlandsklarerstevne.no
http://www.ostlandsklarerstevne.no/
23.-24. november: Etikk og rådgivning
Sted: Lærernes Hus, Oslo
?m=11&d=23&cid=2015008&addm=2&y=2015&dep=SPES
31. oktober - 2. november: Nordic Geobra conference
Sted: Tampere
Kontakt: Mikko Rahikka m@hyl.fi
http://hylblog.edu.hel.fi/wpmu/ggylojarvi14/
4.-5. november: SUHS-konferansen
Sted: Trondheim
Kontakt: mari.prestvik@uninett.no
https://www.uninett.no/konferanseweb/suhskonferansen2015
6. november: Lær kidsa koding
Sted: Bergen
Kontakt: simen.sommerfeldt@bouvet.no
http://www.kidsakoder.no/kurs_konferanse/bergen2015/
9. november: FunKon15
Sted: Oslo
Kontakt: slaatto@fleksibelutdanning.no
https://funkon15.wordpress.com/
10. november: Trygg Læringskonferansen 2015
Sted: Litteraturhuset i Oslo
Kontakt: evan.ostinelli@ude.oslo.kommune.no
www.trygglaring.no
12. november: Kurs i klasseledelse
Sted: Oslo
www.pedforlag.no
11.-13. november: Kurs for lærere i Stortingskunnskap
Sted: Oslo
Kontakt: info@stortinget.no
https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/kurs/Eksterne/
Kurs-i-stortingskunnskap-for-larere/
26.-27. november: Morsmålkonferanse 2015
Sted: HIOA, Oslo
Kontakt: Sunil.Loona@hioa.no
http://morsmal.no/6326-informasjon-om-nasjonal-tema-morsmalskonferanse-2015
27. november: Pedagogikk for voksnes læring
Sted: Litteraturhuset i Oslo
Kontakt: vofo@vofo.no
http://www.vofo.no/vaart-arbeid/arrangement/
vofo-laering-og-kompetanse-2015-pedagogikk-for-voksnes-laering/
30. november: Tilpasset læring i grunnskolen
Sted: Radisson BLU, Tromsø
1. desember: Tilpasset undervisning i videregående skole
Sted: Radisson BLU, Tromsø
2.-4. desember: Educa
Sted: Berlin
Kontakt: press-service@icwe.net
http://www.online-educa.com/
3.-4. desember: Nordic chemistry, learning conference
Sted: NTNU, Trondheim
https://www.ntnu.no/skolelab/nordisk-kjemilaeringskonferanse
12. november: På spor etter lek
Sted: Dronning Mauds Minne Høgskole, Trondheim
Tips gjerne redaksjonen om kurs og konferanser til jan@steen.as
Vklass Learning Community
Det eneste fullverdige alternativet
med utprøvd funksjonalitet som
lærerne, elevene og foreldrene
etterlyser!
Eksempler på funksjonalitet
Nyheter, meldinger, SMS, timeplan, pedagogiske
plane prøver, innleveringer, belastningsplan, IUP,
planer,
læringsmål, vurderingsmatriser, egenvurdering,
elevlogg, fraværsføring, integrasjoner, Office365,
Google Apps, foreldretilgang, del og bruk, ressursdeling, rapporter og læringsanalyse. Apper til mobiltlf,
pushteknologi og enkel administrering m.m.
På mobiltelefonen
Foresatte kan logge inn via egen App på sin mobil.
Appen gir foresatte oversikt over sitt/sine barns
timeplan, lekser, fravær samt lese nyheter, meldinger
og annen informasjon publisert til foresatte.
Far/mor kan også melde fravær på sitt barn via
samme App i tillegg til å sende meldinger
til f.eks. kontaktlærer.
Selvfølgelig kan også elev og lærer bruke
samme App med tilpasset innhold og tilgang.
Learning Community
Vklass er en ekte “Skytjeneste” slik at din skole
blir en del av et nettbasert nettverk.
Lærere kan enkelt dele ressurser og søke
etter delte planer, matriser, læringsmateriell m.m.
Det du finner kan ttilpasses og brukes i egne fag.
Del, bruk og gjenbruk!
Utviklet i Norden for nordiske behov!
Prøv Vklass uten forpliktelser!
Ta kontakt med oss så registrerer vi skolen,
importerer elevene og gir dere tilgang.
Etter en times opplæring via Skype er dere
klar til å komme igang.
Hvorfor ikke ta med motiverte foreldre?
Be dem laste ned og installere mobilappen for
å erfare hvor enkelt det er å holde seg oppdatert.
Kontakt Nectar Learning:
e-post: info@nectarlearning.com
mobil:
905 36 325
www:
nectarlearning.com
fb:
facebook.com/nectarlearning
www.ist.com
hypernet® IOP
– digital håndtering av dokumentasjon i
hele IOP-prosessen
Med hypernet® IOP kan man:
•
•
•
•
Opprette lokale dokumentmaler
Samarbeide om innholdet i ulike dokumenter
Sende dokumenter til godkjenning, underskrift og lesebekreftelse
Gjennom tofaktorpålogging arbeide med IOP-/sensitive dokumenter på en trygg og sikker måte
• Integrere med kommunens sak- og arkivsystem
• Driftes av IST. Ingen lokal installasjon!
IST tilbyr markedets mest komplette it-løsning for administrasjon, kommunikasjon og læring. Vi
har vært skolenes samarbeidspartner i mer enn tretti år. Vi kan skole!
Ta kontakt for mer informasjon: 21 52 50 00 eller salg@ist.com
Følg oss på Facebook, Twitter og LinkedIn
Kartleggeren
1 MILLION
GJENNOMFØRTE
TESTER!
INTERNETTBASERT
KARTLEGGINGSVERKØY
I NORSK, ENGELSK
OG MATEMATIKK
Kartleggeren er Norges største nettbaserte kartleggingsverktøy. Verktøyet tester på en enkel
måte elevenes ferdigheter i basisfagene norsk, matematikk og engelsk fra 5. trinn og oppover.
Totalt er det nå blitt gjennomført over 1 million tester i Kartleggeren.
Undervisningsforslag
Elev- og foreldresamtaler
Med Kartleggeren får du automatisk individuelle
arbeidsplaner (IAP) med konkrete undervisningsforslag.
Etter utført test kan læreren skrive ut individuelle øvingshefter med oppgaver som elevene trenger å øve mer på.
Kartleggeren er også et godt utgangspunkt for foreldresamtaler. Førtesten viser hvor eleven står ved årets start.
Ettertesten viser utvikling eleven har hatt i løpet av året.
Resultatene fremstilles visuelt i form av søyler og er lett å
forstå for både elev og foreldre.
For prøvetilgang til Kartleggeren, demonstrasjon eller informasjon om fagdager kontakt oss gjerne!
www.kartleggeren.no
Telefon: 55 38 66 60
E-post: digitalt@fagbokforlaget.no
26 Data i skolen
Skolebiblioteket løfter undervisningen
Nacka Gymnas utenfor
Stockholm i Sverige har
gjort et bevisst forsøk på
å få skolebiblioteket som
en ledende pedagogisk
ressurs i opplæringen.
Gjennom den økende
digitalisering av skolen
åpnet muligheten seg for
hyppigere og mer intensivt pedagogisk samarbeid mellom skoler og
biblioteker.
som gjør eleven involvert og aktiv
i jakten på informasjon. Vi støtter
opp om dem, men elevene må
håndtere sin egen avslutning.
Smartboard skaper en tillit som
får elevene til å gå videre for å
søke og fordype seg i ulike fag.
Det er viktig å gjøre en elevene
aktiv.
Johan Erichs (tekst og foto)
– Vi har investert mye i å få et personlig preg, vi snakker og prøver
hele tiden å skape et forhold mellom menneskene. Videre er det
vanlig med gruppeoppgaver som
krever plass til elev-diskusjoner.
Men vi ønsker også å imøtekomme de som ønsker ro og har
nylig åpnet en roligere del.
Vær fleksibel
Smartboard er mobil og lagt til
rette for fleksible løsninger for
fremtiden. Biblioteket har om lag
100 studieplasser. Atmosfæren av
et tradisjonellt rolig bibliotek finnes ikke i Nacka.
Endringsprosessen i Nacka Gymnas som har mer enn 2.000 studenter og er lokalisert sørøst for
Stockholm, startet i 2010. I forbindelse med at skolen startet et
1:1-initiativ, ønsket man å gi dette
en flying start blant annet ved å
styrke og modernisere ressursene
til skolebiblioteket. 1:1 betyr at
skolen har innført en datamaskin
for hver student.
Målene som ble satt opp var følgende for biblioteket:
•være en pedagogisk ressurs
som er godt integrert i skoleaktivitetene
•styrke elevenes informasjonskompetanse
•støtte elevene slik at de er på
sine egne premisser kunne få
en maksimal utvikling
•fremme litterær og kulturell bevissthet
•kjennetegnet skulle være kvalitet og innovasjon
– Det overordnede målet er at vi
er på alle måter skal utvikle biblioteket som en pedagogisk ressurs,
sier Maria Åsberg, bibliotekar ved
de kommunale Nacka Gymnas sitt
skolebibliotek.
Teknisk assistanse
Dette har de oppnådd blant annet
gjennom opplæring og veiledning
i innhenting av informasjon, nettsted med pedagogiske ressurser,
etc. Biblioteket er en bred informasjonsressurs, med store muligheter til å bli en nøkkelrolle i
skolen og elevens utvikling.
En interiørarkitekt fikk i oppdrag
å tilpasse biblioteket i forhold til
1:1-initiativet. Ganske raskt tok de
ned den tradisjonelle lånedisken,
og en Smartboard ble kjøpt inn. Et
mål og en symbolsk gest som forsterket bibliotekets status som et
sted for aktiv informasjon.
– Vi åpnet opp rommet ved å
flytte bort bokhyller og fikk inn
flere høye bord. I dag er det mer
en strøm av studenter som er her
på midlertidige oppdrag og besøk,
som vi måtte tilpasse oss da vi
planla det fysiske rommet, forteller Åsberg
Planlegging
Skolebiblioteket er sentralt plassert i skolen drevet av tre ansatte
på fulltid og åpent i skoletiden,
slik at elevene kan få informasjon
knyttet til undervisning og i pauser.
– Elever og lærere kom til oss og
presentere prosjektene sine, og vi
Tips og ideer
Maria Åsberg tilbyr følgende tips
og ideer til andre skoler og skolebibliotekarer som ønsker å utvikle
sine biblioteker.
Nacka Gymnasium utenfor Stockholm samarbeider intensivt med skolebiblioteket. Både lærere og elever er
svært fornøyd med initiativet, sier Maria Åsberg, bibliotekar ved de kommunale Nacka Gymnasium skolebibliotek.
planla sammen hvordan informasjon søk skal organiseres. Nå har
vi endret dette og holder vi kurs i
klassene. At dette alltid gjøres i
klasserommet gjør vi fordi det er
viktig å understreke at biblioteket
er en integrert del av skolen, og
ikke begrenset til et fysisk sted. Vi
skreddersyr vanligvis et informasjonsgjenfinning kurs, som viser
sammenhengen mellom prosjektet, emne og informasjonsgjenfinning.
Støtte
– Hvilke faktorer har vært viktig å
sette skolen i utvikling?
– Viljen fra skolens ledelse til å
virkelig fokusere på digital utvikling og støtten vi får fra skolens
IKT-leder når det gjelder den tekniske supporten.
– I møte med nye investeringer
var bibliotekarer usikre på hvordan
lærerne ville oppfatte deres initiativ på felles initiativ mellom biblioteker og skoler for utdanning og
informasjon. Har det vært noen
interessekonflikt?
– Alle lærerne gir uttrykk for
virkelig å dra nytte av dette initiativet i undervisningen. Vi trodde vi
måtte kjempe mye for å markedsføre oss selv. Men slik har ikke
vært. Vi har blitt mottatt med åpne
armer, og det er lærerne som
kommer til oss og ser på oss som
en god pedagogisk ressurs. Lærerne mener ofte at informasjonskompetanse er noe som mangler i
deres kompetanse, og her får de
hjelp. Dermed utfyller lærerne og
bibliotekarenes kompetanse hverandre.
kjøp av undervisning litteratur,
mener Maria Åsberg.
– Slik er det dessverre ikke ennå.
Forlagene står fremdeles på med
de tradisjonelle lærebøkene. Dette
til tross for at våre lærere ber om
mer enn bare en digital PDF-versjon av en trykt bok. Lisensiering
av e-bøker er fortsatt for komplisert og kostbart. Men studenter
som har testet e-læring hjelpemidler vil også ofte ha en trykt bok
som en kontrast til all digital informasjon.
Elever
– Hvilke reaksjoner vekker initiativ hos elevene?
– Når vi startet med kursene i
innhenting av informasjon og
kildekritikk var den spontane
reaksjonen ”hvorfor har vi ikke
hatt dette før.” Vi ser dette som en
klar melding om at elevene virkelig omfavner og setter pris på vår
innsats.
En viktig del av initiativet er at
studentene på egen hånd gradvis
utvikler sin informasjonskompetanse.
– Vi Kjører en progresjons modell
av det treårige programmet i det
tredje året, på den måten har den
enkelte student utviklet en vitenskapelig tilnærming, forteller
bibliotekaren.
– Hva har vært viktigst å fange
elevenes entusiasme, og stimulere
deres engasjement?
– Smartboard ble en vellykket
start. Vi er forsiktig med å sy
puter under armene på studentene, men vi vil heller gjøre noe
– Finn de sentrale personer i den
skolen som du ønsker å arbeide
med. For oss har skolens leder for
IT og IKT lærer (spesialist i informasjons- og kommunikasjonsteknologi) vært uunnværlig i vår
utvikling.
– Vurder å skape løsninger som
er så fleksible som mulig. Det er
så mye som skjer i dag at ingen
kan si hvor vi er fem år.
– Bruk sosiale medier for kommunikasjon og for å skape eksterne nettverk og markedsføring.
Del og få tips tilbake av andre.
– Ta testen: var nysgjerrig på ny
teknologi og pedagogikk. Vi lånte
for eksempel hjem en Smartboard
på prøve før vi bestemte oss for å
investere fullt ut.
Det er en prosess der du hele
tiden må teste din måte, avslutter
Maria Åsberg.
– Lærerne har ansvar for fagkompetansen og vi står for informasjonen kompetanse, forteller Åsberg.
– Økt læring basert på digital
informasjon og på bakgrunn av
e-bøker bør føre til færre trykte
skolebøker og reduserte kostnader for skolen når det kommer til
Tommelen opp fra lærerne ved Nacka Gymnasium som er svært fornøyd med investeringen i samarbeidet med
skolebiblioteket.
22.190,-
6 gode grunner
hvorfor du bør velge
ActivBoard Touch
1. PRIS - markedets rimeligste?
2. PENN - ny styluspenn, som
kombinert med tavlens seks
touchpunkter, gir fleksibilitet og
nøyaktighet.
3. KURS - Dette KAN vi! Hos oss
kan du avtale pedagogiske kurs
av høy kvalitet.
4. FLEKSIBILITET- ActivBoard
Touch har en robust og glatt
overflate som er behagelig å skrive
på, både med pennen, fingrene
og med vannløselig tusj.
Inkluderer: Promethean ActivBoard Touch 88’’,
UST-P1 projektor og styluspenn med mouse over.
5. RESSURSER - fantastiske
ressurspakker med ActivInspire;
selvsagt gratis å laste ned og
bruke.
Gromlyd i klasserommet for kr 1.390,-
6. GRATIS PROGRAMVARE ingen kostnad for programvaren
ActivInspire. Ingen årslisens.
Promethean lydplanke med god og fyldig lyd til ActivBoard Touch.
Priser eks mva frakt og montering. Gjelder til og med 15.12.2015 eller så langt lageret rekker.
Tlf 66812700
POST@SCANDEC.NO
WWW.SCANDEC.NO
nde
28 NYHETER
– Total kontroll?
Ta debatten om sporing av barn på skolen og med foreldre
Barbro Hardesen
– Vi vet at barns bruk
av nett og mobil ofte
kan være en kilde til
konflikt i hjemmet.
Mange foreldre overvåker barna sine med GPS og
apper, men må foreldre alltid ha total kontroll på
hvor barna er, eller alt hva de gjør på nettet? Temaet
er høyaktuelt, og debatteres som aldri før. Medietilsynet vil at foreldre og barn tar debatten - hver for
seg og sammen.
– Men også barn og
unge har rett til
ytringsfrihet og privatliv, både på nett og i
verden ellers. Dette er
temaer vi ønsker å belyse når vi nå fornyer
og relanserer diskusjonsopplegget «Total
kontroll».
Berit Andersen
Medietilsynet
Flere norske medier har i høst tatt
opp temaet sporing og overvåking
av barn. Det finnes nå etter hvert
en rekke produkter beregnet til
dette formålet. I følge en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup
på oppdrag fra Teknologirådet og
Til undervisning,
Datatilsynet, er mange voksne poforeldremøter
sitive til slik sporing - særlig derog temakvelder
som den brukes på barn under 12
Diskusjonsopplegget
år og på ungdom som er alene ute
som Medietilsynet har
om kvelden. Datatilsynet og Barutarbeidet er beregnet
neombudet er skeptiske, og frampå foreldre og elever
hever prinsippet om at også barn
på 6. – 10. trinn, og tar
og unge har rett til privatliv. Meopp nettopp
grensen
dietilsynet
dette
u melde
deg deler
på et
avsynspunkkursene
Da kan du
våre
melde
ellerdeg
bestille
på etet
av kursene
våre
eller bestille
mellom barns rett på ytringsfrihet
tet, og håper at et tilpasset diskufor å sjonsopplegg
komme skikkelig
gang. for å komme skikkelig i gang.
og privatliv og deres rett på bekan bidra tilnettkurs
åi løfte
skyttelse. – Vi vet at barns bruk av
oftest med et ønske om å beskytte,
debatten ut av mediene og inn i
nett og mobil ofte kan være en
sier prosjektleder i for
Medietilsynet
hjemmet og
klasserommet:
git.no/kurs
for
mer informasjon.
Sjekk lingit.no/kurs
mer informasjon.
kilde til konflikt i hjemmet, sier
Trygg bruk, Barbro Hardersen.
– Behovet for sporing begrunnes
du lese- og skrivestøtteHar du lese- og skrivestøtteHjelp
å lese.
ram
ogtiltrenger
program
opplæring?
og trenger opplæring?
Hjelp til å skrive.
Pantone cool gray 8
Pantone 165
Pantone cool gray 8
Pantone 285
Pantone 165
gså ringe 73 60 59 22Du
eller
kansende
også ringe 73 60 59 22 eller sende
t: lingit@lingit.no oss e-post: lingit@lingit.no
Pantone 285
et
Hardersen. – Mens foreldre er
opptatt av å passe på og trygge
barna, føler mange barn og unge
seg overvåket og kontrollert. Hardersen mener derfor det er klokt
«Total kontroll»
er et diskusjonsopplegg for foreldre og elever fra 6. til 10.
trinn, og består av en kortfilm
som kan sees på YouTube og
en skriftlig veiledning til hvordan opplegget kan gjennomføres. Opplegget tar for seg fire
temaer knyttet til barns bruk av
nett og mobil: GPS-sporing, private meldinger, om å være venner med barna på sosiale
medier og sjekking av logger.
Gjennomføringen tar fra 15 til
45 minutter. Veiledningen finnes på norsk og engelsk og
kan lastes ned fra Medietilsynets nettsider. Den norske
utgaven finnes også i trykt utgave som skoler eller foreldregrupper kan bestilles fra
Medietilsynet.
og viktig at foreldre og barn tar
debatten - hver for seg og
sammen - for å finne akseptable
og fornuftige grenser. – Dialog i
hjemmet og på skolen for å skape
økt bevissthet rundt disse problemstillingene, er veien å gå for en
tryggere digital hverdag, sier Hardersen.
Pantone 281
Pantone 032
Pantone 280
Pantone 281
Pantone 180
Pantone 032
Pantone Reflex Blue
Pantone 280
Pantone 032
Pantone 180
Pantone black 6
Pantone 485
Pantone Reflex Blue
Pantone 7405
Pantone 032
Pantone black 6
Pantone 116
Pantone 485
Pantone 186
Pantone 7405
Pantone 116
Pantone 186
10
Hola Mac...
HJELP OG INSPIRASJON NÅR ELEVEN
SKAL LESE, SKRIVE OG FORSTÅ SPANSK
Que?
?
• Ordbøker, forslag til ord, opplesning og
stavekontroll som takler lydnære feil
• Eksempel: ke – que, nåtsje – noche
Pantone cool gray 8
Pantone cool gray 8
Pantone 165
Pantone 165
Pantone 285
Nå får du spansk
språkpakke for
Lingpilot!
Gå inn på http://lingit.no/lingpilot-spansk
Hjelp til å lese.
Hjelp til å lese.
Hjelp til å skrive. Hjelp til å skrive.
Pantone cool gray 8
Pantone 165
Pantone 285
Last ned spansk språkpakke for Mac
Pantone cool gray 8
Pantone cool gray 8
Pantone 165
Pantone cool gray 8
Pantone 285
Pantone 165
Produktlogoer
17
Pantone 281
Pantone cool gray 8
Pantone 032
Pantone 281
Pantone 280
Pantone
Pantone
165032
Pantone 280
Pantone 180
Pantone 285
Pantone
Pantone180
cool gray 8
Pantone Reflex Blue
Pantone
Pantone032
165
Pantone
cool285
gray 8
Pantone
Pantone 165
Pantone 165
Pantone285
cool gray 8
Pantone
Pantone 281
Pantone 285
Pantone 281
Pantone 032
Pantone 285
Pantone 165
Pantone 032
Pantone black 6
Pantone Reflex Blue
Pantone 485
Pantone 280
Pantone 281
Pantone 280
Pantone 281
Pantone 032
Pantone 7405
Pantone 285
Pantone 180
Pantone 032
Pantone 285
Pantone 180
Pantone 032
Telefon: 73 60 59 22 / 934 81 107
e-post: skole@lingit.no
PRØV SELV!
Markedets mest komplette interaktive LCD- skjerm for undervisning, læring og
samhandling. Nøyaktig, smidig, enkel i bruk! Fremtiden er NÅ!
Og du kan prøve den i 21 dager*
84’’ 56.300,- 70’’ 30.900,4K / Ultra HD, LED baklys, Activ-Glide®,
penn og 10 touchpunkter.
Full HD, LED baklys, ActivGlide®, penn
og 10 touchpunkter.
LÆREGLEDE OG INTERAKTIVITET
Promethean sine multi touch-skjermer har en overlegen ActivGlide®
teknologi som gjør den lett å betjene. Med finger eller penn kan både
du og elevene få den beste interaktive opplevelsen. Lærere og
elever kan bruke digital penn til å skrive, kommentere, og få mouse
over-funksjon i tillegg til å bruke skjermens ti touchpunkter.
Skjermene kommer med Promethean sin prisbelønnede programvare for læring og undervisning, ActivInspire, kostnadsfritt, uten
årlig lisens. Skjermene kan selvsagt brukes med alle typer programvare og nettbaserte læremidler som skolen bruker, og med
tavleprogramvare fra andre produsenter.
KURS KR 1,* 21 dager fra montering. Priser er eks frakt og montering og gjelder kjøp av testskjerm etter endt prøveperiode. Max 1 skjerm pr skole. Kurspris online eller når skolen betaler reise. Varer til 31.12.15.
Tlf 66812700
POST@SCANDEC.NO
WWW.SCANDEC.NO
30 KRYSSORD
FJELL
PARTIELL
HVAL
TILTENKE
ART.
ENTALL
ÅPNING
KJØKK.UTSTYR
SAKLIG
REFLEKTERE
HES
NEDBØR
TVETTE
MANGLER
BINDEMIDDEL
FUGL
K.NAVN
GUDINNE
HELLAS
DRIKK
SLEKT
KNUTE
SPANIA
FORHALE
LIKE
ROTETE
NABOER
NABOER
SELVBILDE
GENI
LEG.
DEL
NYNO.
PRON.
BARE
GREIT
GEMALEN
GRUPPE
AVTA
IRIDIUM
BIBELDEL
URO
TIDL.
PRON.
MOTTA
GUDINNE
BAKDEL
ENG.
PRON.
ORG.
TONE
K
FLYG.
GJENSTAND
HØYLAGER
F
ROMERTALL
TREET
D
SANDBANKE
STANK
LUKE
INNEHAVER
FORBRYTER
RENONS
TONE
BEVEGE
PREP.
A
SKJØT
SLAG
GRESK
BOKST.
K.NAVN
SIRKULERE
ANELSE
ENG.
SYKE
BØRT
S
V
I
Y
R
E
N
I
T
D
E
T
N
B
SOLO
KOMMENTAR
A
T
T
GUD
INVENTAR
HENSTAND
ARTE
PIPER
Premiene kommer i posten.
ARBEID
EPLE
MANN
DALSIDE
PÅ FLY
BANKBEGREP
BLØFFE
SØKE
PREP.
KORTET
UTROP
VEI
GLØTTER
TILHENGER
DYR
SLO
EN
PLATE
UTTALTE
PAX
MERKET
NABOER
KOSTNADER
LØP
LEI
KORTVOKSTE
KUNST
TIDL.
H.STAD
VERK
AV
MOZART
KJEDELIG
FUGLER
ISDEKKET
1. premie:
5 Flaxlodd
+ kalkulator:
Linda Bekkevik
Kong Spangsvei 10
4521 Lindesnes
2. premie:
3 Flaxlodd:
Ingrid Ask
Bjørneveien 35
4323 Sandnes
3. premie:
2 Flaxlodd:
Anita Hänninen
Ringveien 70
1482 Nittedal
STAT
STAT
SNODIGE
TEMA-X
03-15
SYKDOM KOKER
Vinnere av
kryssord,
nr. 2/2015
Casio ka
Vinneren av denne utgavens kryssord får tilsendt en kalkulator fra Casio merke
FX-9750G Power Graphic, til en verdi av kr. 1.000,- I tillegg får vinneren
5 Flaxlodd. 2. premie: 3 Flaxlodd. 3. premie: 2 Flaxlodd.
Løsning sendes: SkoleMagasinet, postboks 153, 2302 Hamar. Konvolutten merkes:
«Kryssord». Løsningen kan også sendes pr. epost til bo@skolemagasinet.no
Tidsfrist for innlevering: 15. februar 2016.
lkulator
Vinn inntil 1.000.000 på Flaxlodd
INFINITIVSMERKE
SPANSK
ART.
U
E
U
R
T
B
T
A
L
A
E
K
L
L
A
K
T
S
L
O
B
U
S
E
N
R
I
V
I
L
L
I
G
E
G
T
T
R
E
O
M
S
S
P
U
T
I
L
E
G
O
N
E
R
P
R
E
G
O
S
P
Å
G
Å
G
R
E
R
I
R
A
N
I
N
F
Y
N
E
L
R
E
T
R
J
O
R
A
K
E
R
A
P
I
S
K
E
E
I
J
L
T
A
T
E
S
R
E
V
N
A
L
S
K
E
R
E
L
A
G
T
A
I
L
N
G
G
N
Y
R
E
N
N
E
T
Ø
E
N
E
A
S
K
I
M
G
L
E
M
S
O
M
L
E
D
E
R
E
N
A
R
E
N
A
A
P
R
E
A
B
A
N
D
B
A
K
K
E
E
S
E
R
I
M
O
U
N
K
T
E
R
T
T
U
E
Y
M
E
R
M
E
T
O
N
I
R
V
N
G
T
E
H
R
A
S
D
O
N
E
I
S
G
D
S
Ø
SPORTSUTSTYR
OFTE
SIDE
D
N
A
S
A
B
M
I
O
S
L
V
I
A
E
I
N
T
E
P
Neste
utgave av
SkoleMagasinet
kommer i
mars 2016
www.skolemagasinet.no
ANNONSEPLASS I SKOLEMAGASINET?
Ta kontakt med Bente Johansen på
bente@skolemagasinet.no eller tlf. 930 99 939
CLUB ENGLAND FYLTE 45 ÅR I 2014!
Kr. 1000,- i rabattverdi pr. elev ved bestilling innen
den fristen vi sender deg. Perfekt som start eller
avslutning på 10. klasse eller for videregående.
Gratisplasser* for foresatte og lærere. Vær raskt
ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten 2016.
Foto: Ingeborg Thorsland
«Smartbok gjør
hverdagen mye lettere
for elevene. Det er
motiverende med et
hjelpemiddel som tar dem
på alvor og setter brukervennlighet i første rekke.»
Harald Dahle,
Undervisningsinspektør,
Nesset Ungdomsskole
En ny generasjon læreverktøy
smartøving.no
smartbok.no
smarttime.no
smarttavle.no
smartvurdering.no

Skolemagasinet nr. 3 2015

Transcription

Similar documents

Skolebevis - PocketID AS

Last ned veiledning i PDF-format

Last ned veiledning i PDF-format

Nettvett og bruk av digitale verktøy og maskinvare i Solaskolene

ministeren åpnet NKUL 2015

Trykkfarger - Antalis AS

LG Brosjyren

Hvordan reguleres informasjonssikkerhet

TECHNOMELT Supra 100 Cool

Brukerveiledning for Lingdys Tysk 3.9