Markedsrapport 03/2015

Markedsrapport mars 2015
Oslo, 10. april 2015 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det var nedgang i internasjonale priser på olje og andre råvarer i mars. Verdien av USD styrket seg ytterligere i forhold til euro. Langsiktige statsrenter ble noe lavere i de fleste vestlige land, mens rentenivået steg i Norge. Samtidig svekket verdien av NOK seg mot de fleste valutaer. I de internasjonale aksjemarkedene var verdiutviklingen blandet. Konjunkturer og råvarer Det er fortsatt gode tegn til bedring i den økonomiske veksten i flere land. Særlig synes veksten å ta seg opp i USA, selv om landet har vært plaget av en kald vinter. I fjorårets siste kvartel var den amerikanske konsumveksten den sterkeste på åtte år, og arbeids‐
ledigheten er nå på det laveste nivået siden mai 2008. Flere amerikanske arbeidsgivere, f.eks. Walmart, har endog i det siste begynt å tilby høyere lønninger for å tiltrekke seg ufaglært arbeidskraft. Enkelte europeiske land får nå også noe større fart på den økonomiske aktiviteten. Arbeidsledigheten er imidlertid fortsatt høy i Europa, og politikerne somler med å vedta nødvendige strukturelle endringer i arbeidsmarkedene. Vi tror ikke at et inflasjonsnivå som er lavere enn målsatt av vestlige sentralbanker, vil føre til resesjon og nedgang i den økonomiske veksten. Tvert i mot er nedgangen i prisnivået forårsaket av en reduksjon i råvareprodusentenes profitt som motsvares av en reell inntektsvekst hos konsumentene. Denne inntektsveksten vil kunne lede til ny og økt etterspørsel etter andre varer og tjenester. I sum forventes det en bedre global økonomisk vekst i 2015 enn 2014. Den
n økonomiske utviklingen
n i land med ffremvoksend
de øko
onomi synes imidlertid å vvære relativtt blandet. Vekksten i kinesisk økonomi ii 2015 forven
ntes å bli omlag 7% i henhold til en tale av laandets statsm
minister, Li qiang. Dette eer en lavere vekst enn i fjjor. Kinas Keq
miliitære utgifteer skal i år økee med 10%. Roggers internasjjonale råvareeindeks falt m
med ‐5,5% i USD
D i mars. Etter årets førstte kvartal er utviklingen ii råvaareindeksen negativ med
d ‐8,6% i USD
D (‐1% i NOK)). EEt stort fall i o
oljeprisen var i mars den største b
bidragsyteren
n til nedganggen i råvarein
ndeksen. Prissen på B
Brent‐oljen faalt med nesteen ‐12%, fra snaue 63 USSD til 5
55 USD ved u
utløpet av maars. I forhold
d til prisnivåeet for o
olje ved åretss start var oljeprisen ved utgangen avv mars ‐4,8% lavere i USD (+3,1%
% høyere i NO
OK). SSvært mangee andre råvarrer hadde ogsså en nedgan
ng i p
prisene i marrs. De fleste rråvarer har o
også en p
prisnedgang ii USD siden åårsskiftet. Kildee: Bloomberg Fondsfinans Kapitalforvaltning A
AS, Haakon VIIs gaate 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 Oslo 2
TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Kildee: Bloomberg Fondsfinans Kapitalforvaltning A
AS, Haakon VIIs gaate 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 Oslo 3
TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Kronesvekkeelse
↘
Kildee: Bloomberg
Fondsfinans Kapitalforvaltning A
AS, Haakon VIIs gaate 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 Oslo 4
TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
R
Renter og valuta LLave inflasjon
nstall som følge av nedgangen i rråvarepriser, er blitt ledsaaget av fortsaatt store tilfø
ørsler aav sentralban
nklikviditet ogg slapp penggepolitikk. Deette h
har bidratt till enda størree forventningger i finansmarked
dene om at kkortsiktige seentralbank‐ o
og p
pengemarked
dsrenter vil fortsette å ho
olde seg svært laave i flere år fremover. H
Herunder er d
det antatte tidspunktet fo
or når den am
merikanske ssentralbankeen (Federal Reseerve) vil komme til å øke ssentralbankreenten blitt yttterligere utssatt. Tidligeree er d
det blitt antattt juni 2015 ssom første tiidspunkt med
d aamerikansk reentehevningg, men nå er n
nok kkonsensustidspunktet flytttet til septem
mber 2015.
SSom en følge av de forann
nevnte fakto
orene ble det m
markedsmesssige nivået fo
or langsiktigee statsrenter enda laavere i mangge land. Renttenivået for n
norske sstatsobligasjo
oner steg, ogg var et av un
nntakene fra trenden med ytterligere n
ny rentenedggang. I de fleste vesstlige kapitalmarkeder err rentene for sstatspapirer p
på historiske bunn‐nivåeer. Ved utgan
ngen aav mars kan een endog kon
nstatere at det gis garanttert n
negativ avkasstning ved å iinvestere i fleere lands m
mellomlange statsobligasjoner. Etter kapitalistiskee aavkastningsm
modeller synees det svært unaturlig å aanbefale slikee tapsbringen
nde investeringer. SSamtidig som
m norske rentter steg noe ii mars, utvikllet o
også verdien av NOK seg ssvært svakt. I forhold til d
de sstore sentralee konvertiblee valutaene ssvekket verdiien av N
NOK seg mot alle valutaer med unntak av brasilian
nske R
Real. Siden årrsskiftet er im
midlertid verdien av NOK
K blitt n
noe styrket m
mot euro og d
de to andre n
nordiske kron
nene. Sentrale rentenivååer (pr.31.3
3.2015)
Sentrra l ba nk 3 m
mnd. r 10 å rs 2 å rs
reente
reente s ta ts obl
o . s ta ts ob
bl.
USA
A
0
0,25
0
0,25
0,56
6
1,92
Tyss kla nd
0
0,05
0
0,05
‐0,2
25
0,18
Sveeri ge
‐0
0,25
‐0
0,10
‐0,3
32
0,42
UK
0
0,50
0
0,57
0,42
2
1,58
Sveei ts
‐0
0,75
‐0
0,81
‐0,7
74
‐0,05
No rge
1
1,25
1
1,47
0,87
7
1,49
Ja pa
p n
0
0,08
0
0,01
0,04
4
0,41
V
Verdien av USSD steg i marrs mot de fleeste valutaer,, og U
USD har i løpet av 1. kvarttal også styrkket seg i verd
di m
mot de flestee andre valutaer. USD harr herunder sttyrket sseg fra ca. 1,2
22 USD pr. eu
uro ved åretss start til ca. 1,07 U
USD pr. euro ved utgangeen av 1. kvarttal, som er en
n eendring på 11
1,8%. EEurosonens sstore utfordringer med fo
orholdet til den n
nye regjeringgen i Hellas syynes ikke å ha kommet til n
noen løsning i løpet av maars. En bør ikkke utelukke gresk u
utgang fra eu
uroområdet ((«Grexit») i lø
øpet av året. Fondsfinans Kapitalforvaltning A
AS, Haakon VIIs gaate 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 Oslo 5
TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Geopolitiske forhold Også i mars var en betydelig del av nyhetsbildet preget av voldelige konflikter i land i Nord‐Afrika og Midt‐
Østen. For amerikanske politikere og militære kan det for tiden ikke være lett å vite hvem man skal samarbeide med i det politiske landskapet. I Irak og Syria er det blitt satt i gang større militær motstand mot IS og deres sunni‐muslimske krigere. Den militære innsatsen mot IS blir bl.a. drevet frem av den noe uvanlige konstellasjonen av USA og shiamuslimer støttet av Iran. I Jemen har borgerkrigen blusset opp, og presidenten har forlatt landet. Saudi‐Arabia, støttet av USA, og andre land har intervenert militært i Jemen. Herunder er det foretatt flere bombetokt mot de shiamuslimske opprørerne i Jemen, som blir støttet av Iran. Fra Nigeria fortsetter det å komme meldinger om grusomheter som er begått av jihadister fra Boko Haram mot sivile i landets nordlige områder. I Brasil er det blitt gjennomført store protestaksjoner mot regjeringen til President Dilma Rousseff. Grunnlaget for protestene er svak økonomisk utvikling og høy inflasjon, kombinert med store korrupsjons‐
skandaler knyttet til (oljeselskapet) Petrobras. I Russland forsvant President Putin i 10 dager i mars, uten at det var kjent hvor han var eller hva han holdt på med. Dette ledet til spekulasjoner om at det pågikk en politisk maktkamp i Kreml. Den lave oljeprisen og vestlige lands sanksjoner mot Russland har antagelig en viss effekt på den russiske økonomiske situasjonen. Likevel har Russland planer om en betydelig økning av de militære utgiftene, og landet foretar overraskende og store militærøvelser. Utenriksministrene fra Kina, Japan og Sør‐Korea møttes i Seoul (i Sør‐Korea)for felles politiske samtaler. Forrige gang som slike samtaler foregikk var for tre år siden. Territorielle konflikter om områder i Øst‐Kina havet har i de siste årene lagt begrensninger på de politiske kontaktene mellom landene. Internasjonale aksjemarkeder I globale aksjemarkeder var det i mars en noe blandet verdiutvikling. Europeiske og japanske aksjekurser steg, mens amerikanske aksjer viste kursnedgang. Regnet i USD var det derimot en verdinedgang i de fleste aksjemarkeder med unntak av det japanske. Regnet i felles valuta har også utviklingen i det japanske aksjemarkedet hittil i år vært blant de beste i verden. MSCI‐indeksen (verdensindeksen) falt med ‐1,5% i USD. Dette samsvarte omtrent med utviklingen i den amerikanske S&P 500 indeksen som falt ‐1,6% (i USD) og aksjeindeksen for fremvoksende markeder, MSCI Emerging Markets, som falt ‐1,4% (i USD). Innenfor fremvoksende markeder har det i 1. kvartal vært store forskjeller i verdiutviklingen for aksjer, og flere lokalmarkeder har falt mer enn ‐10 % i USD. I felles valuta var verdiutviklingen for europeiske aksjer generelt noe sterkere enn for amerikanske aksjer. Oppgangen i europeiske aksjekurser er dels basert på forventninger om økende inntjening i bedriftene. For de forskjellige industrisektorene innenfor verdensindeksen var det (i USD) i mars en negativ verdiutvikling for alle sektorer med unntak av helsesektoren. Størst verdinedgang var det for selskaper innenfor sektorene materialer (råvarer), telekommunikasjon og energi. I 1. kvartal av 2015 har verdiutviklingen også vært best for aksjer innenfor helsesektoren. Selskaper i sektoren forbruksvarer («consumer discretionary») har også hatt en sterk utvikling hittil i år. Selskaper i finanssektoren har derimot knapt gitt avkastning i år. For selskaper i energisektoren har verdiutviklingen fra årsskiftet vært negativ, dels som en følge av nedgangen i oljeprisen. Flere aksjemarkeder har i løpet av 1.kvartal nådd nye rekordnoteringer. Hvorvidt aksjemarkedene skal anses som dyre eller fortsatt attraktive avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger en legger til grunn for beregningene av avkastningskrav og selskapenes antatte (fremtidige) kapitalkostnad («cost of capital»). I dagens sentralbankregime som til dels impliserer garantert negativ avkastning av statspapirer, er det mulig at historiske pris/fortjeneste‐betraktninger for aksjeprising nettopp er blitt historiske. Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N‐0110 Oslo 6 TLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 85, Foretaksnummer: 981635647, fond@fondsfinans.no
Kild
de: Bloombergg
Fondsfinans Kapitalforvaltning A
AS, Haakon VIIs gaate 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 Oslo 7
TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Noen slik kraftig bedring av den norske vekslingskursen har imidlertid ikke skjedd i år, og valutakursutviklingen alene kan derfor ikke rettferdiggjøre noen norsk rentenedsettelse. Avkastning aksjeindekser
Loka l va l uta
I NOK
Ma rs
2015
Ma rs
2015
MSCI World Index
‐1,5 %
1,8 %
3,4 %
10,2 %
S&P 500 Index
‐1,6 %
‐0,1 %
3,4 %
8,2 %
Bl oomberg Europea n 500
1,8 %
16,8 %
2,5 %
11,7 %
Ni kkei 225
2,7 %
10,7 %
7,7 %
19,4 %
‐1,4 %
2,4 %
3,6 %
10,9 %
0,2 %
5,5 %
0,2 %
5,5 %
MSCI Emergi ng Ma rkets Index
Os l o Børs Fonds i ndeks
Norsk økonomi ble bl.a. beskrevet slik i den pengepolitiske rapporten til Norges Bank: Norsk økonomi Den 18. mars avholdt Hovedstyret i Norges Bank et såkalt rentemøte, hvoretter den første av bankens fire såkalte pengepolitiske rapporter for 2015 ble fremlagt. «En lavere oljepris vil gi seg utslag i en svakere utvikling i fastlandsøkonomien, men det vil trolig ta tid før virkningene fullt ut kommer til syne. Et fleksibelt arbeidsmarked ser ut til å begrense oppgangen i arbeidsledigheten, og så langt har ledigheten økt lite. Utviklingen i kronekursen den siste tiden har vært påvirket av endringene i oljeprisen. Svekkelsen av kronen vil bidra til å holde inflasjonen oppe den nærmeste tiden og dempe utslagene i norsk økonomi av en lavere oljepris. Så langt har imidlertid utslagene i realøkonomien av oljeprisfallet vært relativt små. Samtidig fortsetter boligprisene å stige mye. Det kan gjøre husholdningene mer sårbare og kan utløse eller forsterke et tilbakeslag i økonomien lenger fram i tid.» Norges Bank vedtok på møtet i mars å holde styringsrenten uendret på 1,25%. Samtidig ble det vedtatt at styringsrenten bør ligge i intervallet 0,5% til 1,5% i perioden frem til den neste pengepolitiske rapporten blir fremlagt den 18. juni i år, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. For konkurranseevnen til norsk næringsliv kan vi forøvrig merke oss at LO og NHO i mars ble enige om en ramme på 2,7% lønnsvekst for 2015, som er en nedgang fra fjorårets lønnsoppgjør som ga 3,3%. Dette vedtaket om ikke å foreta en ny rentenedsettelse ble møtt med store protester fra noen (sjef)økonomer i bankvesenet. Ut fra ordbruken og stemmevolumet kan en nesten undre seg over hvilke finansielle posisjoner som de protesterende økonomene har tilrådd sine kunder og prinsipaler. Alle som heier på ytterligere rentenedsettelser bør minne seg om at inflasjonen ligger tett opp under det (altfor høye) norske inflasjonsmålet på 2,5%. Med en slik inflasjon vil en styringsrente på 1,25% samtidig innebære at den norsk realrenten er negativ. Negative realrenter er normalt ikke noen god økonomisk politikk for et lands verdiskapning. Basert på den gjennomgangen som Norges Bank har gitt i Pengepolitisk Rapport nr. 1/2015 om de økonomiske utsiktene og strategien for penge‐
politikken er vedtaket om å holde renten uendret godt begrunnet. Det eneste virkelig holdbare argumentet for en norsk rentereduksjon ville ha vært at den norske vekslingskursen hadde styrket seg betydelig som følge av at andre vestlige sentralbanker (dessverre) opprettholder lave og endog negative sentralbankrenter. Det norske aksjemarkedet Vurdert etter fondsindeksens sluttnotering ble den historiske toppnoteringen for norske aksjer registrert i juni måned i fjor. Denne rekordnoteringen sammenfalt med en meget høy oljepris. I mars i år var oljeprisen omtrent halvert i forhold til nivået tidlig i fjor sommer. Til tross for det snuste fondsindeksen på nye rekordnoteringer i mars. Fondsindeksen steg med 0,2% i mars, og har derved steget med 5,5% i 1. kvartal. Hovedindeksen har i samme periode steget med 7,5%. Sammenlignet med verdiutviklingen for de store aksjene som er notert i verdensindeksen (MSCI World) og aksjeindeksen for fremvoksende økonomier (MSCI emerging markets) har verdiutviklingen for norske aksjer i 1. kvartal vært svakere. I norske kroner er verdioppgangen for de to indeksene i overkant av 10%. Vurdert i felles valuta har verdiutviklingen på den norske aksjebørsen i 1. kvartal dessuten også vært betydelig svakere enn utviklingen på de andre nordiske aksjebørsene. Noe av kursoppgangen for norske aksjer kan antagelig tilskrives økende risikovilje hos investorene, og således et resultat av ytterligere multippelekspansjon. Oppgangen kan også forklares ved den gode likviditeten i internasjonale kapitalmarkeder, og mange norske aksjer prises i en internasjonal sammenheng. Utlendingers eierandel av norske aksjer er fortsatt stor. Vårt basisestimat for verdiutviklingen på Oslo Børs i 2015 er at det vil bli en oppgang i fondsindeksen i intervallet 0% til +15%. Etter utviklingen i årets første kvartal ser vi ingen grunn til å endre dette anslaget. Stor likviditetstilførsel til finansmarkedene, lavt rentenivå og få investeringsalternativer bidrar til at flere aksjeinvesteringer fortsatt bør være attraktive. Det er mulig at investorene i tiden fremover får en økende risikovilje og er villig til å akseptere høyere multipler for aksjenes pris i forhold til forventet inntjening. I så fall vil vårt mål for stigningspotensialet for fondsindeksen i 2015 på +15% kunne bli betydelig overskredet. Verdiutvikling Fondsindeksen
Aksjer med indeksvekt > 0.7%
Selskap
OSEFX %‐vis Verdiutvikling i Verdiutvikling Indeks vekt
% Mars
i % 2015
Tel enor 9,6
5,9
7,5
DNB 9,4
3,9
17,2
Sta toi l 8,9
‐1,2 10,2
Ya ra Interna ti ona l 8,8
‐2,8 22,8
Schi bs ted 4,6
2,4
‐1,4 Orkl a 4,6
1,2
19,2
Roya l Ca ri bbea n Crui s es 4,5
11,6
6,4
Nors k Hydro 4,4
‐3,2 ‐0,1 Ma ri ne Ha rves t 4,3
‐4,3 ‐8,9 Gjens i di ge Fors i kri ng 4,3
4,2
14,1
Subs ea 7
2,8
‐8,8 ‐9,4 TGS Nopec Geophys i ca l
2,8
‐4,3 10,6
Sea dri l l 2,4
‐14,5 ‐12,4 Storebra nd 2,0
7,5
0,5
Vei dekke 1,5
3,3
28,1
Kongs berg Gruppen 1,5
10,7
30,5
‐4,1 ‐2,1 Petrol eum Geo‐Servi ces 1,4
Opera Softwa re 1,3
9,5
‐31,8 Nordi c Semi conductor 1,3
‐2,8 9,6
Ba kka fros t 1,2
‐2,0 4,2
Tomra Sys tems 1,2
‐2,9 17,8
Atea 1,2
4,9
17,9
Norwegi a n Ai r Shuttl e 1,1
2,9
‐13,1 Entra 1,1
‐1,8 9,5
DNO 1,0
‐29,6 ‐34,0 Aker Sol uti ons 1,0
‐2,4 1,0
Sa l ma r 0,9
‐7,6 ‐9,0 24,0
BW LPG 0,8
7,4 Pros a fe
0,8
‐5,9 ‐2,2 Ol a v Thon Ei endoms s el s
0,8
‐8,3 27,1
XXL 0,7
‐3,9 ‐0,3 Det Nors ke Ol jes el s ka p 0,7
13,9 11,5
Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N‐0110 Oslo 9 TLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 85, Foretaksnummer: 981635647, fond@fondsfinans.no
over våre
e fonds historiskke utvikliing
Ovversikt o
Våre
e fond: Fo ndsfinans Fon
ndsfinans Spar
Aktiv
Fon dsfinans Faarmasi
Fond
dsfinans Energi
Fond
dsfinans Krreditt Fondssfinans High
h Yield
OSEFX
MSW
WI
(i NO
OK)
Avkaastning Mars
1,9 %
1,5 %
5,5 %
‐3
3,1 %
0, 74 %
‐0,6
64 %
0,2
2 %
3,5
5 %
2015
5
2,5 %
0,4 %
1
13,9 %
‐6
6,5 %
1,14 %
‐3,7
78 %
5,5
5 %
10,3
3 %
8 %
6 %
40 %
‐9 %
‐
‐1 %
6 %
24 %
Årsavkastning 2014
Årsavkastning 2013
18 %
13 %
46 %
4 %
24
39 %
Årsavkastning 2012
20 %
15 %
12 %
21
1 %
9 %
%
Årsavkastning 2011
‐18 %
‐14 %
4 %
‐19
9 %
‐3 %
Årsavkastning 2010
23 %
17 %
9 %
22
2 %
14 %
Avkaastning siste 5 år
51 %
34 %
1
170 %
61
1 %
126
6 %
Gjsn. årlig avkast. sistee 5 år **
9 %
6 %
22 %
10
0 %
18 %
Avkaastning siste 10 år
239 %
175 %
3
320 %
131 %
2 %
152
Gjsn. årlig avkast. sistee 10 år **
13 %
11 %
15 %
9 %
10 %
Avkaastning siden oppsttart*
626 %
265 %
1
197 %
Stan
ndardavvik siste år
9 %
5 %
7 %
8 %
7 %
%
Stan
ndardavvik siste 5 åår
17 %
14 %
10 %
6 %
16
9 %
%
Stan
ndardavvik siste 10
0 år
22 %
19 %
12 %
23
3 %
12 %
Fond
dets størrelse (mill.kr.)
2101
69
381
38
1
164
2
275
‐
‐
7
7257,40
36
6520,72
29
9655,14
23
312,70
9710,16
898
81,29
Nettto andelsverdi pr. 3
31.3.2015
5, 74 %
‐8, 19 %
Kreditt og High Y
Yield fra henhold
dsvis oppstart 30. april 2013 og
g 30. april 2014
4
* K
** Geometrisk bereg
gnet
nger innen Altern
nativ Energi til in
nvesteringer innen Energisektorren med virkning
g fra
Investeringsmandattet i Fondsfinanss Energi er endrret fra investerin
04.2014.
01.0
Red
daktør og ansvarlig for innholdet i våre marke
edsrapporter er
Od
dd Hellem
m
Investeringsdirrektør Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 100 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Fon
ndsfinans Spaar Mars 201
15 Den
n norske fond
dsindeksen h
hadde en opp
pgang på 0,2% i mars og har steget m
med 5,5% i åreets første kvaartal. ndsfinans Sp
par hadde en
n meget god
d verdiutvikling i mars og fondet steg med 1,9
9%. I årets fførste kvartaal har Fon
fondet steget m
med 2,5%. m selskaper m
med verdiopp
pgang og verd
dinedgang. Av FFondsindeksens 51selskaaper var det een jevn fordeeling mellom
Kurrsbevegelsene for de norsske aksjene vvar samtidig relativt små.. Tre selskapeer steg med mer enn +10
0% og to selskaper had
dde mer enn ‐10% verdinedgang. De ffem selskapeene med svakkest verdiutvvikling var allee innenfor en
nergisektoreen, med
d oljeselskap
pet DNO som
m svakeste selskap. Samtid
dig var det (o
oljeselskapett) Det norskee oljeselskap som var det selsskapet med sstørst verdioppgang. Størrst positiv ind
dekspåvirknin
ng kom fra: TTelenor (+6%
%), RCCL (+12
2%) og DNB (++4%). Størst negativ in
ndekspåvirkn
ning kom fra:: DNO (‐30%)), Seadrill (‐14%) og Subseea 7 (‐9%). ondets porteffølje var dett en overvekkt av antall selskaper meed positiv verdiutvikling. I forhold til fondsindekssen er I fo
fondet underveektet i energgiselskaper, og fondet vvar ikke inveestert i de trre forannevn
nte selskapeene som ga størst deksen. Samttidig er fond
det godt investert i finanssektoren, og alle inveesteringer i d
denne neggativt bidrag til fondsind
sektoren ga i m
mars et possitivt bidrag. De absoluttt største po
ositive verdib
bidragene tiil porteføljen
n i mars kom fra orebrand (+8
8%), Nordic America Taankers inveesteringene i: Borregaard (+23%), Det norske Oljeselskap (+14%), Sto
(+23%), DNB (++4%), WWA
ASA (+9%) o
og Opera So
oftware (+9%
%). De størsste negativee bidragene kom fra fo
ondets Kværner (‐23
3%), Photocure (‐11%) og Norsk Hydro
o (‐3%). inveesteringer i K
m nytt selskaap til portefø
øljen har vi fforetatt en in
nvestering M
Mosaic, som er et stort in
nternasjonalt gjødselselsskap. I Som
løpeet av måneden har vi bl.aa. økt investeeringene i Leerøy Seafood, Storebrand
d, Sparebankeen Midt‐Norgge, SRBank o
og Det norrske Oljeselskkap. I løpet av måneden
n har vi særliig redusert investeringen
ne i Norsk Hydro, PGS ogg Marine Haarvest. Videre er investteringene red
dusert noe i b
bl.a. Stolt‐Nielsen, Yara o
og Opera Softtware d utgangen aav måneden var egenkapitalinvesterringene fordeelt på 34 selskaper, hvorav 30 selskaper er noteert på Ved
Oslo
o Børs, 1 selsskap er unottert og 3 er n
notert på uteenlandske bø
ørser. Ved måånedsslutt vaar fondet nessten fullt investert i eggenkapitalinstrumenter. Fordeling på underrgrupper: Våre 10 størstte aksjeinveesteringer: DN
NB 8,6 % Yarra Internatio
onal Sto
orebrand No
orsk Hydro Deet norske oljeeselskap Borregaard Maarine Harvestt SpaareBank 1 SM
MN Enttra W Wilhelmsen 8,3 % 7,5 % 6,9 % 5,1 % 4,8 % 4,6 % 3,5 % 3,5 % 3,4 % 6,2% av porteeføljen) (56
delsverdi: 7 2
257,40 And
Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 111 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Fon
ndsfinans Akttiv Mars 2015
Den
n norske fond
dsindeksen h
hadde en opp
pgang på 0,2% i mars og har steget m
med 5,5% i åreets første kvaartal. ndsfinans Akktiv hadde een meget go
od verdiutvikkling i mars og fondet ssteg med 1,5
5%. I årets første f
kvartaal har Fon
fondet steget m
med 0,4%. m selskaper m
med verdiopp
pgang og verd
dinedgang. Av FFondsindeksens 51selskaaper var det een jevn fordeeling mellom
Kurrsbevegelsene for de norsske aksjene vvar samtidig relativt små.. Tre selskapeer steg med mer enn +10
0% og to selskaper had
dde mer enn ‐10% verdinedgang. De ffem selskapeene med svakkest verdiutvvikling var allee innenfor en
nergisektoreen, med
d oljeselskap
pet DNO som
m svakeste selskap. Samtid
dig var det (o
oljeselskapett) Det norskee oljeselskap som var det selsskapet med sstørst verdioppgang. Størrst positiv ind
deksvirkning kom fra: Telenor (+6%), RCCL (+12%)) og DNB (+4%
%). Størst negativ in
ndekspåvirkn
ning kom fra:: DNO (‐30%)), Seadrill (‐14%) og Subseea 7 (‐9%). ondets porteffølje var dett det en jevn
n fordeling m
mellom selskaaper med veerdioppgang og verdined
dgang. I forhold til I fo
fondsindeksen eer fondet un
ndervektet i energiselskaaper, og fond
det var ikke investert i d
de tre forann
nevnte selskaapene m ga størst neegativt bidraag til fondsind
deksen. Samtidig er fondet godt invesstert i finanssektoren, ogg alle investeringer som
i deenne sektoreen ga i mars eet positivt biidrag. De abssolutt størstee positive verdibidragenee til porteføljjen i mars ko
om fra inveesteringene i: Borregaarrd (+23%), D
Det norske Oljeselskap O
A (+9%) og Opera O
(+14%), Storrebrand (+8%), WWASA
Softtware (+9%).. De største n
negative bidrragene kom ffra fondets in
nvesteringerr i Kværner (‐‐23%) og Pho
otocure (‐11%
%). om et nytt seelskap til aksjjeporteføljen
n. Videre er investeringen
ne økt I mååneden har vvi investert i Lerøy Seafood Group so
noee i Norsk Hyd
dro og SRBan
nk. Fondet haar nå solgt utt sin investerring i PGS. Videre er investeringene n
noe redusert i bl.a. Opeera Softwaree og Borregaaard. Ved utgangen av mååneden var eegenkapitalin
nvesteringene, som utgjo
orde drøye 60% av fondets verdi, ffordelt på 20
0 selskaper. A
Alle egenkapiitalinvesterin
ngene er noteert på Oslo B
Børs. oner. Obligassjonsportefø
øljens løpend
de avkastning ved Likvviditetsposteene består av bankinnskudd og norsske obligasjo
utgangen av mååneden var 6
6,8% p.a. Obligasjonsplasseringene err i 19 obligasjjonslån i NOK. Alle låntaggerne er selsskaper som
m er notert på Oslo Børrs. Den gjen
nnomsnittligee kredittverd
digheten for likviditetspo
ostene er BB. Obligasjonenes kred
onen er 0,2 åår. dittdurasjon er 3,7 år og rentedurasjo
Fordelingg på undergrrupper: Vårre 10 størstee aksjeinvesteeringer: Sto
orebrand 5,3 % Yarra Internatio
onal DN
NB SpaareBank 1 SM
MN No
orsk Hydro Maarine Harvestt Borregaard W Wilhelmsen Spaarebank 1 SR
R Bank Deet norske oljeeselskap 4,7 % 4,5 % 4,3 % 4,3 % 4,0 % 3,9 % 3,5 % 3,3 % 3,2 % (40
0,9% av porteeføljen) delsverdi: 36
6 520,72 And
Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 122 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
ndsfinans Farrmasi‐Biotekknologi Mars 2
2015 Fon
ndsfinans Farmasi‐Biotekknologi hadde også i m
mars en megget god verd
diutvikling, o
og fondet stteg med +5,,5%. I Fon
1.kvvartal i år haar verdioppggangen for fo
ondet vært ++13,9%. Verdsettelsen avv fondet ved utgangen avv måneden e
er den høyyeste måned
dsverdsettelssen siden fon
ndet ble etab
blert i juni 20
000. bal verdiutvikling for selsskaper i helsesektoren og Morgan Sttanleys helseesektorindeks steg I mars var det een sterk glob
d 1,4% i USD
D (6,5% i NOK
K). Helsesekttoren har båd
de i mars og i 1.kvartal haatt den sterkkeste verdiuttviklingen av de 10 med
næringssektorene som grup
pperes i verdensindeksen. I 1. kvartal har oppganggen for MSCI World Helseeindeks værtt 7,7% de 16,7% i N
NOK. Amerikaanske helsesselskaper had
dde i mars een verdiutvikkling som varr noe svakerre enn i USSD tilsvarend
and
dre store globale helseeselskaper. Amerikanskee bioteknolo
ogiselskaper hadde derrimot pånyttt en noe bedre verd
diutvikling enn indeksen for alle de store selskap
pene i helsesektoren. Naasdaqs bioteeknologiindekks har stegett med 13%
% i USD fra årsskiftet, som
m tilsvarer heele +22,4% i NOK. Risikovvilligheten fo
or bioteknolo
ogiinvesteringer er megett stor. Aktivitetene meed oppkjøp og fusjoner i h
helsesektoren fortsetter, godt undersstøttet av god
d likviditetstilgang. n ¾‐deler av selskapene, og verdiopp
pgangen var bredt I fondets porteffølje var det i mars en vverdistigning for mer enn
bassert. Av invessteringene var det 12 seelskaper som hadde en vverdioppgangg i NOK som var større eenn +10%, m
mens 2 selsskaper falt mer m enn ‐10%
% i verdi. Sttørst bidrag til porteføljeens tilvekst kkom fra: (beelgiske) Ion Beam B
Applicaations (27%) ,(spanskee) Almirall (+2
28%), (ameriikanske) Coo
oper Co. (+21
1%), (amerikaanske) Comm
munity Health
h Systems (++14%), merikanske) A
Anthem (+12
2%), (amerikkanske) AmeerisourceBerggen (+17%), (amerikanskke) Quest Diiagnostics (++16%), (am
(tysske) Bayer (++7%), (amerikanske) Unitted Health (++10%), (ameerikanske) HC
CA (+11%) ogg (amerikansske) Bristol M
Myers Gro
oup (+12%). Det var i hovedsak kun
n to investeringer som ga nevneverrdig negativ avkastning i mars: (sveenske) Medivir (‐14%) og (norske) Photocure (‐‐11%). Det vvesentligste av fondets iinvesteringerr er i utenlan
ndsk valuta, som i nhold til vedttektene ikke blir valutasikkret. I mars gga valutaeksp
poneringen eet positivt bid
drag til fondeets avkastning. hen
mars har vi ssolgt ut inveesteringene i (svenske) Elekta og fo
ondets minstte investerin
ng i (finske) Biotie Therapies. I m
Desssuten har vi redusert investeringgene i Ion Beam Applications, Baayer, Sanofii, Hologic, Actavis, Antthem, Amerisourceberrgen Corp, M
Medivir og U
UCB. I forbin
ndelse med en større em
misjon i Norrdic Nanovecctor den 20. mars nytt å invesstere i selskapet. Ved månedsskifftet var kurrsoppgangen
n nesten +1
18% i forho
old til valggte vi på n
emisjonskursen. I mars harr vi også inveestert i Abbvvie, som er et stort ameerikansk farm
masiselskap. Videre har vi økt or tiden lite iinvestert i reene bioteknologiselskaper. inveesteringene ii bl.a. Baxer, Mylan, Mercck og Philips. Fondet er fo
d utgangen aav måneden var fondets investeringer fordelt på 34 selskaperr. Av investeringene er 3 selskaper no
orske, Ved
og de utgjør 5,7
nger er alle n
notert på utenlandske børser i Europa og USA. A
Av de 7% av porteeføljen. Øvrigge investerin
merikanske seelskaper. Kon
ntantandelen
n er blitt økt til 2,4% ved månedsskifttet. utenlandske invvesteringene er det 21 am
Fordelingg på undergrrupper: Vårre 10 største aksjeinvesteeringer: Bayyer 4,4 %
% Baxter 4,3 %
% Meerck & Co 4,2 %
% San
nofi 4,2 %
% Philips Electron
nics 3,9 %
% Un
nited Health G
Group 3,7 %
% Ab
bbott Laborattories 3,4 %
% Community Heealth Systemss 3,3 %
% Exp
press Scripts Holding 3,3 %
% Anthem 3,3 %
% (38
8,1% av porteeføljen) An
ndelsverdi: 2
29 655,14 Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 133 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Fon
ndsfinans En
nergi Maars 2015 m vi antok i fforrige måneedsrapport, o
oljeprisen faltt tilbake i maars. Offentligggjøringen avv meget høyee lagertall fraa USA Som
var dels skyld i aat oljeprisen (Brent) falt 12%. Produkksjonen i USA
A har steget samtidig som
m antall land
drigger i drift i USA bale oljeprod
duksjonen syynes å være ggodt i overkaant av etterspørselen til ttross for betydelig har fortsatt å faalle. Den glob
o i Midt‐Østen
n. uro
Eneergiindeksen til Oslo Børrs falt ‐3,0% i mars, mens oljeservicce‐indeksen var ned hele ‐6,0%. MSSCI World En
nergy‐
indeeksen, som reflekterer d
det globale energi‐unive
e
erset, falt ‐3,6% i USD i måneden, m
men var opp 1,3% i NOK
K. Den ameerikanske oljjeservice‐indeksen, OSX, falt ‐4,6%, m
målt i USD, i m
mars. ndsfinans Eneergi hadde i m
mars en negaativ verdiutvikling på ‐3,1
1%. Så langt ii år er fondett ned ‐6,5%. Fon
Det norske oljeselskap ettter at I fondets porteffølje steg 13 av 27 investteringer i verrdi i mars. Beest kursutvikkling hadde D
mtidige invessteringer uteen å måtte u
utstede nye aaksjer. inveestorene fikkk økt tiltro til at selskapeet kan finansiiere sine frem
Akssjen steg 13,9%. Nest beste investeriing var Oceaan Yield (12,7
7%) som nytter stor tillit til at selskap
pet kan gi ett godt utbytte over fleere år med basis i mangee inngåtte lan
ngsiktige kon
ntrakter. Størrst negativt b
bidrag ga Do
olphin Geoph
hysical hvor kursned
dgangen var ‐35,2%. Gen
nerelt er inveestormarked
det for Servvices, et lite selskap inneenfor seismikkksektoren, h
tideen lite intereessert i små selskaper, og særlig deersom man fornemmer refinansierin
ngsproblemeer. Dolphin h
har et obliigasjonslån ssom forfaller i november 2016, og som
m selskapet n
neppe kan needbetale i sin
n helhet på d
det tidspunkttet. ndet er nå invvestert i 27 sselskaper. Avv selskapsverdiene er ca 5
50% notert i NOK på Oslo
o Børs, mens ca 35% er no
otert i Fon
USD
D på New Yo
ork‐børsen. D
De resterend
de ca 15% avv aksjene er notert på an
ndre europeiiske børser. Fondets selsskaper som
m er notert p
på Oslo Børss har det vessentligste avv sine inntekkter i USD. Ih
ht. fondets vvedtekter bliir investeringgene i utenlandsk valu
uta ikke valuttasikret. ntantandelen
n var 4,4% veed månedenss slutt. Fondet var dermeed ikke fullt investert. Ko
ontantandeleen reflekterer at vi Kon
trorr på et fortsaatt volatilt maarked for eneergiaksjer meed muligheteer for gunstigge kjøp. F
Fordeling på
undergrupp
per: Vårre 10 største aksjeinvesteeringer: delsverdi: 2 3
312,70 And
Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 144 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Fon
ndsfinans Kreeditt Mars 2015 ndsfinans Kreeditt var i maars opp 0,74 %, og fondeet er hittil i år opp 1,14 %
%. Det var økeende ettersp
pørsel etter Fon
pap
pirer i high yield markedeet i mars. Fon
ndsfinans OSEE High Yield Indeks endtee likevel mån
neden med en margin mo
ot Nib
bor på 697 bp
p. Vi opplever at BB «rateede» papirer til dels gir m
meget god avkkastning. Ved
d utløpet av måneden var fondet investertt i 48 utstedeere, og gjenn
nomsnittlig løpende rentte etter forvaaltningshono
orar var 5,93 %. Som følgee av nedsskiftet vvar 13,6% av porteføljen ii kontanter, o
og justert forr dette var efffektiv rentee på storre nytegningger rundt mån
obligasjonene cca 6,6 %. Kon
ntantene blir løpende om
mplassert i ob
bligasjoner till god avkastn
ning. Gjennom
msnittlig msnittlig kred
dittdurasjon var 2,9 år. G
Gjennomsnitttlig kredittraating var BB++. rentedurasjon vvar 0,3 år, mens gjennom
ndets minstettegning er 50
00.000. Fon
Vårre 10 største investeringeer: delsverdi: 9 7
710,16 And
Fordeling p
på undergrup
pper: Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 155 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Fon
ndsfinans Higgh Yield Mars 2015 Fon
ndsfinans Higgh Yield var ii mars ned m
med ‐0,64 % o
og er hittil i åår ned med ‐‐3,78 %. Fondsfinans OSEE High Yield Indeks med
d «snittrating» BB endte måneden med en margin
n mot Nibor på 697 bp. I løpet av marrs måneden var det også en bed
dring i sentim
mentet for dee lavere «rateede» obligasjjonene i high
h yield segmeentet. Portefføljen i Fondssfinans High Yield ble i mars strafffet for sin invvestering i Ottium, hvor ett lån ble restu
ukturert/forlenget som fø
ølge av mangglende likviditet i selsskapet. Vi opplever at dett nå selektivtt begynner å bli god verdi også i de lavere «ratedee» delene av high yield segmentet. Ved
d utløpet avv måneden var fondet investert i 44 utstedeere, og gjen
nnomsnittligg løpende rrente var 1
11,2%. Gjennomsnittligg kupong for obligasjonen
ne i porteføljen var til sam
mmenligningg 7,0 %. omsnittlig kreedittdurasjon
n var 2,7 år. Gjennomsniittlig kredittrrating Gjeennomsnittligg rentedurassjon var 0,7 åår og gjenno
neden. Fondeets minstetegning er 5 m
mill. var B+. Fondet vvar fullinvesttert ved utgaangen av mån
Avkastning
Fondsfinans High YYield
Fra op
ppstart
Marrs
Hittil i år
% Avvkastning Portefølje
‐8,19
‐0,6
64
‐3,78
8
Indeks (ST1X)
1,,11
0,0
05
0,23
Vårre 10 største investeringeer: And
delsverdi: 8 9
981,29 Fordeling på undergrupper: Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 166 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no
Fondsfinans Kap
pitalforvaltning ASS, Haakon VIIs gatte 2, Postboks 12
205 Vika, N‐0110 O
Oslo 177 TTLF: 23 11 30 50, Faks: 23 11 30 855, Foretaksnummer: 981635647, fo
ond@fondsfinanss.no