Vedrørende norske anklager lDot Hellas

i 61 99
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
FOLKOGLAND
LØSSALG 1 KRONE
LØRDAG 28. OKTOBER 1967
NR. 21 -
16. ÅRGANG
SIEGFRIED:
ÅPENT BREV TIL A ASE L ION Æ S :
Vedrørende norske
anklager lDot Hellas
Hans prektighet broder
Einar
Som likevcllot dødsdommer eksekvere med god samvittighet
FRA HARRY LINDSTRØM
_.:r-..-----
it
".
Rolf Gerhardsen: Einar Gerbardsell
som en bror ser halll, Aschehollg,
,,.,-.,,.~-----'#..,..,
Det offisrielle Norge trodde og h.åpet vel at' den tid·
ligere byråsjef i Industridepartementet Harry Lind·
strøm skulle være fullstendig tilintetgjort og mål~ bundeu efter domfellelsen. Men der har de nok
blitt sørgelig skuffet. For Rocambole var ikke død!
! Bortsett fra den lange rekke av injuriesøksmål han
1)1 fremdeles har gående mot aviser som deltok i hetsen
1 mot ham og preparerte folkemeningen, har han sendt
en lang skrivelse til riksadvokaten med styrke ankla\ ger og har rettet flere henvendelser til ombudsmannen.
I et brev til stortingsrepresentant og Hellasfarer
A~se L i o n æ s av 30. september sistl. skriver Lind-
t
strøm bl. a.:
«Dette brever skrevet på norsk, tysk, engelsk og
fransIe Det er videre oversatt til gresk. Det vil bli
sendt til Europarådets medlemmer og dessuten til
andre menn og kvinner i dette og fremmede land,
som er interessert i en faktisk frem5tilling av forhold
som 'er søkt holdt skjult gjennom lange tider. Det er
lIar hll11 noe cl svare?
Jeg har med stigende und-
slike «hemmelighete,.,) får
sanne.)ig lete lenge, Men det
var vel kanskje nødvendig å
niffe o~'" boken litt "'å forhånd for sannelig var det lite
stoff av offentlig interesse i
den!
Det som slo oss med en
gang var dette at både redak,sentlige del av denne boks tør Rolf i ARBEIDERBLAmateriale hentes fra hemmelighetsstemplede
regje- DET og «bror min» tydeligvis
vil ha både i pose og sekk,
'ringsprotokoller som idag er På den ene side er de de
i Gerhardsens eie», Innsen· trauste 0.'( klassebevisste ar·
deren heftet seg ved dette at
hemm~lighetssiemnlede of- beide'rgutter
fra Oslo, men
på den annen side får vi både
fentlige dokumenter kunne , b'ld
t l t 't
t d i
være i privat folks besiddel,e
lnærm'2S
" ~rtog
VI et a·e·t Hc
.'
rnao e),s
1a vær
ag det
l' val' dett'lnaturlIgVIS all l y kk est'lf
l e,))e d e tt e a t d e var
'IU 19 grunn l "
\Slike arbeidergutter siden avImidlertid fOreligger ..bo;cen stamningen var helt, anner-
SN
O
t
Som våre lesere kanskje
vil erindre omtalte en mnsender i vårt blad for noen
tid siden en forhånds pressemelding som var sendt ut om
den bok Rolf Gerhardsen
hadde skrevet om sin bror
Einar, Det het i den forhåndsmeldiprt at «den ve-
nå og dell !:;om vil le'!/' cftL'r
(Forlr. f/tl,' .?)
ring
i tie politikere
aks.ioner
som fulgt
særligrn.l'd
norske
nå på tide at de rettsløse i dette land får den hjelp
sammen med kolleger rra
de slml ha som mennesker - av nettopp Europaandre skandinaviske land har
I<ommisjonen for
I
salt i gang mot den nåværen- t
Da dette blads redaktør både har mottatt gjenpart
de regjering i Hellas, H~r i
av Lindstrøms brev og dessuten ' - i likhet med så
vårt land har så å si en samlet det
prese
i aksjonene,~
I mange av bladets lesere - også tilhører den store
og
hardeltatt
vært nesten
umu- 1
Jig for den alminnelige mann
gruppe av rettsløse i forbindelse med det såkalte
og kvinne å få vite hva som Ilandssvikoppgjør, finner vi det rimelig at FOLK OG
egentlig foregikk i Hellas i
LAND medvirker til å gjøre Lindstrøms synspunkter
tiden forut for 21. april 1967, l kjent i størst mulig omfang. En annen grunn er at vi
d
samt
i tiden
hv"omkring
som fO'regår
ennei dag,!~
dag, \II - som før skrevet - er av den oppfatning at hele
Man er i dag vitne til hvor·
Lindstrømsaken ha~ fått en skandaløs behandling både
ledes norske politikere ypper
av påtalemyndighet og av rettsinstanser og at det påny \
til strid i internasjonal måleer dokumentert at det iallfall ikke hersker likhet for
stokk,
Måletenn'
kan åneppe
værei
noe annet
fil. satt
loven i dette land efter at lov og rett ble trådt under III~
menneskerettigheter.?)~
t
t
t
t
i
gang borgerkrig i He~las, Det
fot i årene fra 194'5 og utover.
l
~
er
langt slik
borte
\
fra tilstrekkelig
kongeriket Norge,
at
Vi offentliggjør derfor - efter å ha fått hans tilansvarsfølelsen ikke blir så
lateise - Harry Lindstrøms brev til Aase Lionæs
ille berørt.
i sin helhet - bortsett da fra bilagene som er for
For meg har så vel norske
omfattende til at vi kan gå løs på dem. Mellomtitpolitikere som det nO'rske folk
lene er satt av oss. Da b~evet er meget langt får vi
til stadighet
gittsjelden
uttrykkforef
o
r
t
en
feighet som
ild<e plass
til det i ett nummer
av FOLK OG
LAND, ~
kommer hos andre folk Nepmen her kommer iallfall første del:
pe i noe annet land er mobvesenet så utbredt som hos ---.-..---~-~-~~-~------------------------oss
og kvegdannelsen
blant l utstreknmg
'
mennesker
så smertefritt
bruke~ represer;- va't bemerkelsesverdig, En
gjennomført.
!anter for dette VIse folk tIl borger av det 'landet ved navn
,
'l
løse verdensproblemene, Abram Fiseher var tiltalt for
Vi nordmenn ha'l' en for- Det ~l' bare når 6-8 sigøyne- 15 forbrytelser efter det lan·
underlig tendens til å blan- re kommer til Norge at rase- dets lover, 9 av forbrytelsene
de oss opp i andre folks in- problemet er umulig å løse, gjaldt statens sikikerhet, Den
terne forhold, Vi er så fnimisyd-afrikanske borger ble
frå demokratiske, Vi har sliHvorfor denne fOrSkjell? Idømt till.i v s var i g fen g.
ke patentløsninger på alle
For en tid siden opplevet sel,
'
problemer at det eir rent sør- vi en norsk deltagelse i an
Nå våknet den norske opi· Rolf Gerhardsen og «bror min», som så riktig from
,geHg at man i,kke i større straffesak i Syd-Afdka, som
(Forts, side 6)
111
Jom
gli!,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Vedrørende norske anklager
(For/I. fra side 1.)
nion. I dagspressen kunne
man lese opprop undertegnet
av universitetsprofessorer, 'Og
den første unde>rtegner var
sogar vårt lands høyesterettsjustitiarius Terje Wold. På
Universitetsplassen
kunne
man være vitne til en masseopptreden for å få samlet
underskrifter til ])To test mot
den dom som var avsagt av
Syd-Afrikas høyere domstoler.
Omtrent på samme tid
hendte det noe i Ghana, et
land som ikke ligger så lan,gt
borte fra Norge ',som SydAfrika. En tysk jou<rnalist ved
navn Lotz Herold var kommet til Ghana fra Nigeria.
Han hadde gyldig pass og visum. Han bragte imidlertid
med seg:
har mer enn nok å ta seg til
uten å måtte reise til Hellas.
Jeg skulle forøvrig gjerne vi ..
te svaret på disse spørsmåL
1. Hva kostet tilsammen den
reise som de norske paorlamentarikere foretok til
Hellas, og hvor De også
deltok?
2. Hvem har' betalt di,st' "tgifter?
Litt efter litt har det gått
opp for meg at de norske og
også de skandinaviske parlamentarikeres interesse for
andre lands parlamentarikere
må ha en spesiell grunn. Det
er forbausende at disse parQamentarikere ikke interesserer seg synderlig for andre
mennesker som måtte være
ulovlig fengslet. Det er parlamentarikerne som har inte'!'esse. Det er likesom ordsproget lyder: Parlamentarikere i alle land foren eder.
Ligger det økonomiske årsaker bak? Det gjelder å berge levebrødet for parlamen~
tarikerne i Hellas, og dersom
det skulle lykkes å få ryddet
OpD i parlamentarikerveldet
i dette landet, kunne man risikere at andre land fulgte
eksemplet. La oss derfor se
litt på hvorledes disse parlamenb11'ikere er lønnet:
greske parlament kostet det
~;eske folk ca. kr. 600 000 000
- seks hund'!'e millioner kroner pr. år.
Videre opplyser «Der Spiegeh i samme nummer om det
greske parlament:
a. I dette parlament satt det
165 jurister.
b. Til t'ross for at den overveiende del av befolkningen lever av landbruket,
satt det i deL greske parlament ikke en eneste bonde, men 11 ,godseiere.
c. Det satt heller ingen arbeidere i det greske parlament.
Fru Lionæs: De som skal
representere arbeiderne i
vårt land, har De noen gang
fortalt dem at i det parlament
i Athen som De så gjerne vil
gjenopplive, var det ikke en
eneste bonde og ikke en eneste arbeider? Har De fortalt
Deres a!rbeidere at parlamentarikerne i Athen hadde som
største inntekt de provisjoner
de fikk når de «fikset» en
konsesjon, og at særfug bensinstasjoner og bilservicev'erksteder va!r yndede objekter for parlamentarikerne i
Athen? Har De noen gang
fortalt Deres arbeidere dette?
..
,
Ha'!' De undersøkt, fru Lionæs, hva George Papandreaou
gjorde da han fikk makten i
landet. Han øket lønnen for
parlamentsmedlemmene 100
pst.
.
Er forklaringen på Deres
og andre parlamentarikeores
store interesse for det tidligere system i Hellas og parlamentet i Athen, at De og
Deres ko][eger vil holde sammen under mottoet «Parlamentariker aller Vinder vereinigt euch», eller «Parlamentarikere i alle land foreh
eder.»? Systemet, levebrødet
og lo'sjen skal bevares, koste
hva det koste vil.
Denne gang var det opprydning i parlamentet i Athen. En annen gang blir det
opporydning et annet sted.
Man kan aldri vite.
Det vil være åpenbart for
alle og enhver at de godtgjøreIser, som er fastsatt for
norske parlamentarike>re
og var fastsatt for greske parlamentsmedlemmer, var godtgjørelser som lå vesentlig
ove'!' de lønninger som eners
ydes i disse land. Om en s,"k
kunne såvel de norske parlamentarikere som de greske
enes, nemlig fastsettelse av
egen godtgjørelse. Det var
sjelden eller aldri debatt om
det.
menneskerettighetskonvensjonen av 4. november 1950,
vil jeg gjerne trekke frem
noen få spesifikke forhold
som har betydning for er
totalvurderiJ., - av vårt forhold til Hellas.
Det første forhold er vår
handelsforbindelse med Hel..
~as. Så vidt jeg skjønner et
nokså stort flertall av vcrt
Storting .og de påstand"" som
er fremført og de krav som
Den tyske journalist hadde
dermed forbrutt seg mot det
ghaniske demokratis lover og
han ble stillet for retten. Anklageren la ned påstand om
7 5 års fen g sel. Den
tyske journalist ble dømt til
40 års fengsel.
Det bemerkelsesverdige er
at ingen norsk høyesterettsjustitiarius skrev under noen
protest. Ingen professor i
rettsvitenskap
protesterte.
Den tyske journalist ble ikke
nevnt med et ord i den norske presse og ingen protestanter opptrådte i den anledning.
Hva er nå forklaringen på,
fru Lionæs, at De ikke protesterte? Her var det rikelig
anledning til å fortelle et av
de nye demokratier hva rett
var og hvorledes menneskerettighetene skulle aktes.
Men De forble også taus.
Er forklaringen den ene at
vår harme og kritiske sans sammen med vår vilje og evne til å protestere - er proporsjonal med femtepotens
av avstanden i meter fra det
sted hvor uretten skjer? Dersom det er rIktig, kan jeg
godt skjønne aksjonen mot
Hellas, idet dette land ligger
oss nærmere i avstand enn
Ghana, men da stemmer ikke
det med vår aksjon mot SydAfrika.
Man hadde ikke gjort terrorveldet i Ghana noen urett,
om man også hadde fortalt
vår unge verden hva som hadde foregått i det landet i demokratiets og folkets navn.
En stt;>rtingsrepresentant
Norge er lønnet sIlik:
år.
1. Fast lønn kr. 49 000 pr.
2. Dertil komme'!':
Dietgodtgjørelse:
Kr'. 60 pr. dag for de som
har bopel utenfor Oslo.
Kr. 30 pr. dag for de som
har bopel i Oslo.
Godtgjørelse for Stortinb. gets presidenter og medlemmer av komiteer som
møtes mellom sesjonene.
Kr. 75 pr. dag for de som
har bopel utenfor Oslo.
Kr. 60 pr. dag for de som
ha'!' bopel i Oslo.
Medlemmer av stortingsc.
komiteer som foretar reiser
mellom sesjonene tilkommer under komitesamværet:
p'I'.
Arbeids<1odt<1;ørelse
dag kr. 50.
Kost- og reise"odtgjørelse
efter regning.
a.
I
I
I Hellas er forholdet at representantene har:
a. Fast å'rlig godtgjørelse ca.
kr. 72 000.
b. Dietgodtgjørelse.
c. Provisioner når de «fikser" en konsesjon.
d. Fri telegram-, porto og
telefonutdifter.
liva kostet det?
Et år var "iennomsnittsDet har også forundret meg
forsendelsen av brev 15337
hva norske parlamentarikere
pr. representant i lønet av
.kan interessere seg for. Vi
et år.
har så mange uløste oppgaver
i vårt eget land at hver enes«Der SnieCTeh har i sitt nr.
te politiker, og særlig de som
21 for 1967 opplyst at det
.er fastlønnet på Stortinget,
Ar
.0
•
I
1966
1965
1964
1963
1962
1961
1960
1959
1958
1957
Import fra Norge Ek.rpor, ,il Norge Importover.rklldd
Mill. kroner
Il ri/!. kroner
OfJer/or Norge
217,817
93,824
48,132
41,616
38,234
53,390
22,841
20,811
36,056
24,697
17,545
12,376
12,672
11,104
15,080
24,364
7,423
13,018
14,662
13,692
597,418
141,936
Av dette vil fremgå at:
a. Hellas kjøpte varer fra
Norge i tiårsperioden 1957
til 1967 for ca. kr.
600 000 000 - seks hundre
millioner kroner.
b. Hellas solgte varer til Norge i samme tidsrom for ca.
kr. 140000000 - ethundrefirti millioner kroner.
c. Hellas kjøote således varer
il'0'I' ca. kr. 460 000 000 firehundreseksti millioner
kroner mer fra Norge enn
Norge kjøpte av Hellas.
d Dersom handelsforbindel. sene mellom Norge og Hellas avbrytes, må man 'regne med et valutatap og en
innskrenkning i vår samhandel med andre på ca.
en halv milliard kroner pr.
10 år.
Har De, fru Lionæs, noen
gang forta'lt Deres tilhørere
dette? Har De fortalt arbeidere som hører på Dem, hva
dette kan bety, og vet De
hvilke industrier som ville
bli rammet?
Dessuten melder det seg
her et annet spørsmål eller
annet problem. Når man ikke liker det politiske st yresett i Hellas og heller ikke
styresettE't i Portugal, Spanien,
USA,
Vest-Tyskland,
Frankrike, Rhodesia, SydAfrika og mange andre steder, skal man da avb'ryte
handelsforbindelsen med disse land også? Dersom så er
tilfelle, har De noen gang
tenkt over hva det ville bety
for vår blotte eksistens?
Diplomati er kunsten å tale .med fremmede stater uten
krIg, .enten man liker dem
elleor Ikke. Det er en besynåerlig tanke> at vi bare skulle
Var handelsforbmdelse med ha forbindelse med folk som
Hellas
vi stemmer overens med, elFør jeg komm?r inn på d.e Iler folk som st.vrer slik vi
norske anklager l henhold til mener de burde styres.
I
er fremsatt, så har det vært
et ønske å få brutt vår handelslorbindelse med Hellas.
J eg har ennå ikke seH eller
hørt en anklager, en taler eller en skribent forteNe norske
handelsfolk og arbeider" hva
dette ville bety. Faktum burde man kunne fremstille.
Kommentarene kan så enhver avgi senere. Vår ]-.3ndels!orbindelse med HellCls
ser slik ut for de siste 10 år:
TABELL:
SN
O
Ghaniske ;lO 15 = kr. 300,
sam t et brev fra en ghanisk Doli Liker til dennes
sønn.
LØRDAG 28. OKTOBER 1967
FOLK OG LAND
SIDE ,
+ 200,272
+ 81,448
+ 35,460
+ 30,512
+ 23,154
+ 29,026
+ 15,418
+ 7,793
-\- 21,394
+ 11,005
+ 455,482
Eftersom vi nå skal bryte
fO'rbind21sen med Hellas
fordi man i dette land nå
har en regjering som angivelig skal ha kastet folk i fengsel uten lov og dom, hvorfor,
fru Lionæs, har De ikke protestert mot f. eks. SovjetSamveldet, hvor millioner av
mennesker
generasjoner
har sittet i fengc-;cI og Llllge-
leire uLen noen form [or lov
eller dom og i strid med de
mest elementære menneskerettighetsregler?
Hva med den lovpriste
solidaritet?
Det hete>r så ofte at arbeiderklassen må ofre noe. Den
må være solidarisk med andre
arbeiderklasser. Jeg kan forsikre Dem om at den norske
arbeiderklasse ikke er solidarisk med noe annet enn
sin egen lønningspose. Den
solidaritet arbeiderklassen viser og har vist, har sjelden
hatt noen betydning. Trten
den tyske arbeiderklasse og
de tyske arbeideres stemmesedle>r ville Adolf Hitler aldri
ha kommet til makten i Tyskland. Fiksjonen om støtte fra
industrien og de pengesterke
er intet annet enn historisk
vrøvl og en illusjon som det
passet å servere. Var det solidaritet :ned soldater og konsentras]onsfanger som ~Ikk
300-:-40? OO? ,:;o'1'ske arbeldere til fl'lvllhg a ta arbeIde på
tyske festningsanlegg under
okkupasjonen?
Jeg har ofte hørt den usannhet fremført, at de nor5ke arbeidere som frivillig arbeidet på tyske festning5anlegg, saboteTte arbeidet. Jeg
er en av dem som under krigen hadde den meget tvilsomme fornøyelse å forsøke
å komme giennom noen av
disse festningsanleCTd, og jeg
kan forsikre Dem og alle
I
'4" ':iV"
"I n"sjon"lc hjcJpeal'beide i
' ""'i;' '::\'., '·'1'
d elll' ( "ln ,t li .l 1111 IOner ~"ng Røde Kors--~,tre kvemennesker SOIll
sulter. .:'
amerikans
19 'andre
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,
2014
Ifølge en annen offiSiell '~'lds sykepleiersl",r kom til.
oppgave var de s~ltende: I Men da hadde Quisling og
Volgadlstnktet 20 ~ 25 mllh- hans lille stab lenge kjempet
on er, 1 Kuban, Knm og hl-I på den ukrainske kirkegård
støtende. strøk ved Svarte- om levende og døde.
have~ 3 a 4 n:nlhoner, 1 UkralFra Jon Sørensens verk:
na 7 a 8 mIlllOner me~nesker. Fridtjof Nansens saga henter
Nansen opplyser. 1943 jeg følgende:
flyktnmger m~d et tog fra
«Innenfor Nansen-misjonl):asan ved VOlg~ hl Polen~ ens hjelpearbeide inntar det
grense tok tre mane der for a som kaptein Vidkun Quisling
komme frem. 649 mennesker ledet i Ukraina en fremtrekom leve.nde frem, l 299 ble dende plass. Nansen hadde
tilbake pa veIen. I?e døde ble særlig avtale med regjeringen
kastet ut underveIS. .
i Ukraina. Hungerområdet i
. Et annet eksempel. Et tog Ukraina var den sydlige del
bl Buz:,l~k kom aldn frem. av landet, ca. 190000 kvadratTogbe~]emngen og d,; fleste kilometer. Av befolkningen
passa~]erer sultet Ihjel un- her 16 millioner var 2 5 mildeorvels.
.
lio~e'r uten mat, dvs: uten
I Sar~tov var ba~nedødehg- brød eller annen normal føheten pa et barnehjem 30-40 de. 2,5 millioner levde av
pr. pd?g..
.
•.
"
surrogater, 3 millioner had" a mm reIse sa Jeg pa et de noe men ikke tilstrekkehospit~l et dødt og et levende lig mat. Det vil si at minst
barn hgge I sa:nme seng, og 5 millioner ville omkomme
spurte sykepleiersken hvor- hvis hjelp ikke kom. Det
for Ikke det døde _b~n-h± virk:et overraskende at det
ført bryrt:_ ..~_~,~~te hun, skulle væTe hungersnød i detd:t.skal I1gge 1 fIre tlm~r fø; te så frodige land. I Moskva
':1 tar d,:t bort. De er bhtt sa hadde de ikke mere kjennhkegyldige overfor døden at skap til forholdene nede i
Ukraina enn at de meddelte
andre om at dersom den nors- Quisling da han i januar 1922
ke arbeider bygger like godt var på reise dit ned, at en
fO'!' sine kamerater som han halv million sultet i Ukraina.
gjorde for tyskerne, kommer I virkeligheten var det allehans kamerater til å bo godt rede seks ganger så mange.
i årene fremover.
/Quisling dro ut på en ti da(Forl!. i neste n:.)
ge'l'S befaring. Det var, sier
I
SN
O
I
e:
sydlige Ukraina. Hertil kan 'l<'olke1Ul'bullds-m"ktcllcS siføyes Krim, hvor også Nan- de kunne ha st-',set hungers,sen-misjonen arbeidet, men nøden i star
ikke gjennom Quisling.
Men som hall sa engang,
Quisling var gjennom flere «politikernes hjerter el' ofte
års opphold i Russland for- harde og grusomme.» Virkt'l'olig med russiske forhold ningen av den slags hjerter
og russisk språk. I løpet av fikk Quisling se nok av. Fra
kort tid orienterte han seg 12. februar til 17. mai, sto
ved reiser og konferanser. Alt han med tomme hender. De
dagen efter at han var kom- politiske forhalingskunster i
met til Kharov, begynner 1921 gav vinteren tid til å
hans teleg'l'ammer å strømme stenge vannveiene også i Uut til Moskva, Berlin og Genf, kraina. Da hjelp endelig kom
Hl Nansen. Hans telegrammer lå hele landsbver døde og
og rapporter er tallspekkede øde.»
nødrop. Man kan sitte i timeDette e'l' ikke skrevet i Nanvis og bla dem igjennom, vi seoo bok nå, for anledningen,
får beskjed om distrikt efter men uvilkårlig tenker man
distrikt, tall' og tall og tall. på Quisling nettopp nå i vår
Hvor mange innbyg<1e're, hvor hjemliO'e farlige situasjon
mange i sult og nød det er når en leser det.
ofte mer enn halvpart~n, oppNansen ga ofte uttrykk for
til 80 prosent av befolknin- sin beundring og takknemliggen, hvor mange dødsfaJ1l av het overfor Quislings dyktiO'sult, av kolera, av flekktyfus, het i adminLsrtrasjonen av
kopper malaria fra måned Nansen-misionens arbeide i
til må~ed, antah av hester, Ukraina. «Jeg skulle ønske»,
kuer, sauer, griser i 1914, i skriver Nansen enn'ang, «at
1921 og i 1922 osv.».
vi kunne vise vår påskiønnelMan ser den enestående se av Deres arbeide, men
generalstabsoffiSJel' i arbeide. dessverre, som De vet, er det
Han leder krigen mot hunge- pengemidler det står Då, .. ren og døden, mot vanvidd jeg vet ennu ikke hvordan
og kanibalisme. Rolig og nøk- det stiller seg med det.» Det
tern og intenst som en ladet var i april 1922 Nansen skrev
dynamo.
dette, midt i strevet for å di«Et eksempel på hunge'l's- rigere forændelsene til Quisnødens ta1lkurver i hans dis- ling. «Vi giør hva vi kan»,
trikt: de begynner langsomt skrev han, <<for å skaffe o"så
voksende, stiger fortere og noe til Ukraina, hvor det i
fortere ' inntil nær toppen, da hø" grad er påkrevet.»
langsommere og langsomme«Ved alle hjelpeO'!'ganisa-
'i
I
"Tansen har ikke fått noen
le i Norge. - Quisling
heller ikke.
Kanskje har rottene også
ødelagt de tusen statuetter
som ble modellert av kunstnere, hvis liv Nansen og
Quisling reddet - men jeg
trO'!' det ikke.
For Sentralkomiteen for
den russiske regjering vedtok offisielt følgende: "Befollmingen i hungrende egne
i Ukraina vil aldri glemme at
den første appell om hjelp
og den s'annferdige fremstilling om vvrkeligheten her hos
oss kom først fra Nansens representant, hans venn og
landsmann kaptein Quisling."
Dette er et avsnitt aven
vaI1mhjertig og ærlig hyldestadresse til Quisling fra den
ukrainske regjering - beste ånde av bolsjevike'l'.
Man kan finne den i revolusjonsmuseet i Moskva --hvor den henger like ved
Churchi1ls orde om å skjerpe
blokaden mot ;tussland.»
•
Idag lager altsa russerne og
nordmennene ~n flln; om
Nan~en og hans. mnsat~ 1 hungerdlstnktene - uten a nevne
Guisling!
I
' '0·' 0·' 0·' 0.·.•.....0·. . •.....0·....0·''0·''''...0·...•....-..-.0-...0..·0..·0..·0"·."·."--"',
Ær~il'~f
H U 15 TAD
Baerum.vn. ~ - ø. Ullern
Telefon ~~ 6129 - 0,10
......"" •...·.--...·.·.·.-0·.·.·.·.--.·.·.·0·