utkast til NEK 400 landbruk

Transcription

Høringsdokument 2015-08-06
–1–
NEK 400 Landbruk
Teknisk spesifikasjon
Høringsdokument
Norsk Elektroteknisk Komité
Mustads vei 1 – 0283 OSLO
Tlf.: 67 83 31 00 – E-post: nek@nek.no
NEK 400 Landbruk: 2015 
–2–
Innhold
Forord ..................................................................................................................................... 4
1
Innledning ....................................................................................................................... 5
2
1.1
Forholdet mellom NEK 400 og NEK 400 landbruk .............................................. 5
1.2
Målet med dokumentet ....................................................................................... 5
1.3
Kort om normal og krevende sone ...................................................................... 5
1.4
God planlegging er viktig ................................................................................... 5
1.5
Grunnlag for etterprøving ................................................................................... 5
Virkeområde .................................................................................................................... 5
3
2.1
Hvem dokumentet retter seg mot ....................................................................... 5
2.2
Hva dokumentet omhandler ............................................................................... 5
Normative referanser ....................................................................................................... 6
4
Termer og definisjoner ..................................................................................................... 6
5
Installasjonsfilosofi .......................................................................................................... 7
5.1
6
De ulike sonene ................................................................................................. 7
5.1.1
Begrensning av risiko ....................................................................... 7
Planlegging ..................................................................................................................... 7
7
Generelle og spesielle krav til elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus ................. 8
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
7.8
7.9
7.10
Nettsystem og systemjording ............................................................................. 8
Inntak ................................................................................................................ 8
Jordingsanlegg .................................................................................................. 8
7.3.1
Generelt om jordingsanlegget ........................................................... 8
7.3.2
Utjevningsforbindelser .................................................................... 10
Elektriske lavspenningstavler ........................................................................... 11
7.4.1
Generelle krav til tavler ................................................................... 11
7.4.2
Plassering av tavler ........................................................................ 11
7.4.3
Krav til tavler plassert i normal sone ............................................... 11
7.4.4
Krav til tavler plassert i krevende sone ........................................... 11
7.4.5
Tilleggskrav til tavler i veksthus ...................................................... 11
Krav til tavlerom ............................................................................................... 12
Valg av vern ..................................................................................................... 12
7.6.1
Overspenningsvern ......................................................................... 12
7.6.2
Lysbuevern ..................................................................................... 12
7.6.3
Overstrømsbeskyttelse ................................................................... 12
7.6.4
Jordfeilvern..................................................................................... 13
7.6.5
Selektivitet mellom jordfeilvern ....................................................... 13
Føringsveier ..................................................................................................... 14
Valg og forlegning av kabler ............................................................................. 14
7.8.1
Dimensjonering ............................................................................... 14
7.8.2
Mekanisk beskyttelse ...................................................................... 14
7.8.3
Bevegelige kabler ........................................................................... 14
7.8.4
Tilleggskrav til kabler i krevende sone ............................................ 14
Belysning ......................................................................................................... 15
7.9.1
Generelt ......................................................................................... 15
7.9.2
Tilleggskrav til lysarmaturer i krevende sone .................................. 15
7.9.3
Tilleggskrav til belysningsanlegg i veksthus .................................... 15
Termiske apparater og varmekilder .................................................................. 15
7.10.1
Generelt ......................................................................................... 15
–3–
8
7.10.2
Strålevarmere ................................................................................. 16
7.10.3
Flyttbare varmeapparater og varmevifter ........................................ 16
7.10.4
Varmelamper .................................................................................. 16
7.11
Koblingsbokser, stikkontakter, brytere mm ....................................................... 16
Maskiner ....................................................................................................................... 16
9
Nødstrøm/reservestrøm/alarmer .................................................................................... 17
9.1
9.2
10
Batterier og lading ........................................................................................... 17
Alarm og overvåkning ...................................................................................... 17
9.2.1
Livsoppholdende systemer ............................................................. 17
9.2.2
Brannalarm ..................................................................................... 17
Ansvarsforhold .............................................................................................................. 17
11
10.1
Bestiller ........................................................................................................... 17
10.2
Planlegger ....................................................................................................... 17
10.3
Utførende ........................................................................................................ 18
10.4
Erklæring om samsvar og dokumentasjon ........................................................ 18
10.5
Kontrollerende ................................................................................................. 18
Sluttkontroll – før anlegg tas i bruk ................................................................................ 18
12
11.1
Verifikasjon ...................................................................................................... 18
11.2
Idriftsettelse, igangkjøring ................................................................................ 18
11.3
Brukerveiledninger, opplæring ......................................................................... 18
Eier/bruker kontroll ........................................................................................................ 18
12.1
Vedlikehold ...................................................................................................... 19
Annex A (normativ) Vedlegg til NEK 400 Landbruk .............................................................. 20
A.1
A.2
A.3
A.4
A.5
A.6
Planleggingskriterier for driftsbygninger i landbruket og i veksthus ................... 20
Maksimale kabellengder i forhold til spenningsfall og vern ............................... 21
Krav til verifikasjon .......................................................................................... 22
Krav til dokumentasjon og merking .................................................................. 23
Overspenningsbeskyttelse ............................................................................... 24
Relevante forskrifter og normer ........................................................................ 26
Figur 1 – Driftsbygning med sau og melkeproduksjon ............................................................. 8
Figur 2 – Eksempel på jordingssystem .................................................................................... 9
Figur 3 – Eksempel på merkeskilt ......................................................................................... 11
Figur 4 – Automatsikringer med “gartneriskinne” ................................................................... 12
Figur 5 – Eksempel på skadedyr ........................................................................................... 12
Figur 6 – Eksempel på selektivitet mellom jordfeilvern .......................................................... 13
Figur 7 – Føringsvei i veksthus ............................................................................................. 14
Figur A.1 – Brann i ventilatorvifte .......................................................................................... 21
Figur A.2 – Eksempel på montering av overspenningsvern ................................................... 25
Figur A.3 – Montering av overspenningsvern i serie .............................................................. 25
Figur A.4 – Defekt overspenningsvern .................................................................................. 26
Figur A.5 – Havarert overspenningsvern ............................................................................... 26
–4–
Forord
Målet med NEK 400 landbruk er først og fremst å bidra til økt brannsikkerhet i veksthus og
driftsbygninger i landbruket.
Årlig registreres rundt 300 større branner i landbruket, og det anslås at verdier for nær en halv
milliard kroner går tapt i disse brannene. I tillegg kommer de mange husdyrene som blir utsatt
for unødvendige lidelser og som går tapt. Undersøkelser utført av Landbrukets
Brannvernkomité viser at to av tre branntilløp i landbruksbygg oppstår i elektrisk anlegg eller
elektrisk utstyr. Dette indikerer behov for særskilte tiltak.
Elektriske anlegg (el-anlegg) i driftsbygninger og veksthus utsettes for påvirkninger langt utover
normale forhold. Syreholdige gasser, fukt, vann, støv, temperaturvariasjoner, høy energiflyt og
brennbare omgivelser krever at det gjennomføres grundig planlegging og fagmessig utførelse
av el-anlegget.
NEK 400 Landbruk skal, utover å oppnå bedre brannsikkerhet, bidra til høyne kvalitet på det
elektriske anlegget og til å øke driftssikkerheten. I tillegg er målet bedre levetidskostnader for
el-anlegget.
NEK 400 Landbruk er utviklet i tett samarbeid med landbruksnæringen, representert ved Norges
Bondelag og Landbrukets Brannvernkomite (LBK). Elektroinstallatørenes forening (NELFO) har
også vært en viktig samarbeidspart og bidragsyter. Dokumentet er forankret i NEKs normkomite
for elektriske bygningsinstallasjoner – NK 64.
NEK gjør oppmerksom på følgende:
•
Minimumskravene i NEK 400 gjelder uansett der NEK 400 Landbruk ikke stiller strengere
krav. NEK 400-6 inneholder krav til utførelse av periodisk verifikasjon.
•
NEK 405 stiller krav til hvordan elkontroll skal utføres dersom oppdraget gjennomføres av
et kontrollforetak.
•
NEK 420 kan være relevant å anvende i de tilfeller det identifiseres eksplosjonsfarlige
områder, enten kilden til eksplosjon er gass eller støv.
•
NEK 439 stiller krav til hvordan elektriske lavspenningstavler skal utføres. Vær imidlertid
oppmerksom på at NEK 400 Landbruk stiller skjerpede krav til tavler, blant annet med
hensyn til hvor tett komponenter kan samles.
•
NEK 700 stiller krav til utførelse av ekom-anlegg (tele, data og TV).
Målet er at denne tekniske spesifikasjonen/rapporten skal gjøre det enklere å koordinere ønsket
kvalitet for de som planlegger, installerer, verifiserer, dokumenterer og bestiller
landbruksinstallasjoner.
Lilleaker 1. August 2015
1
1.1
–5–
Innledning
Forholdet mellom NEK 400 og NEK 400 landbruk
NEK 400 er en generell normsamling som gir tekniske sikkerhetskrav til elektriske
lavspenningsanlegg (el-anlegg) i alle typer bygg. Normen gir et stort handlingsrom til
planlegger og utførende med alternative metoder for å tilfredsstille sikkerhetskravene gitt i
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) «forskrift om elektriske
lavspenningsanlegg».
NEK 400 Landbruk gir skjerpede krav til planlegging, installasjon, verifikasjon og
dokumentasjon av el-anlegg i landbruksbygninger og veksthus. NEK 400 Landbruk bygger på
den overordnete risikovurderingen som er lagt til grunn i NEK 400, spesielt delnormen «NEK
400-7-705 – Installasjoner i landbruks- og/eller hagebruksområder», men stiller konkrete
tilleggskrav.
1.2
Målet med dokumentet
Målet med spesifikasjonen er å møte de krevende driftsforholdene som eksisterer i
driftsbygninger og veksthus, ta hensyn til disse og avpasse handlingsrommet som ligger i NEK
400. I dette ligger også mål om å få til el-anlegg som er mindre utsatt for skade og som dermed
gir lengre levetid på anlegget.
Det stilles krav til planlegging og metoder for utførelse som styrker el-anleggets bestandighet.
Dette gjøres for å sikre at valg av utstyr og installasjonsmetoder gir gode og varige elektriske
anlegg.
1.3
Kort om normal og krevende sone
Spesifikasjonen tar utgangspunkt i at noen områder i en driftsbygning kan ha normale
påvirkninger, hvor det ikke skal tas spesielle hensyn ved valg av utstyr. I andre områder i
driftsbygning kan omgivelsene være krevende, hvilket forutsetter valg av utstyr som er tilpasset
slike omgivelser.
1.4
God planlegging er viktig
Den som skal planlegge og utføre el-anlegg i driftsbygninger og veksthus skal sette seg inn i,
og ta hensyn til, de spesielle og krevende miljøer anlegg og utstyr vil bli utsatt for. Man skal
ved utforming av anleggene velge metoder som minimaliserer risikoen for skader og ulykker
samt for å oppnå en god el- og driftssikkerhet.
1.5
Grunnlag for etterprøving
NEK 400 landbruk er utformet med detaljerte krav som gjør det enklere å etterprøve at elanlegget er levert på det kvalitetsnivå som spesifikasjonen krever.
2
2.1
Virkeområde
Hvem dokumentet retter seg mot
Spesifikasjonene er rettet mot alle som er involvert i en byggeprosess av landbruksbygninger,
det vil si planleggere, elektroinstallatører, rådgivende ingeniører, montører, entreprenører,
byggherrer, eiere/oppdragsgivere og brukere.
2.2
Hva dokumentet omhandler
NEK 400 landbruk er en teknisk spesifikasjon som stiller tilleggskrav for el-anlegg og el-utstyr
for driftsbygninger i landbruket og for veksthus. Spesifikasjonen kommer imidlertid først til
anvendelse når bruk av spesifikasjonen er avtalt mellom partene (eier / bestiller / planlegger /
utførende / leverandør). I slike tilfeller skal NEK 400 Landbruk legges til grunn for prosjektering
og utførelse av el-anlegget, samt valg av elektrisk utstyr og materiell.
NEK 400 Landbruk bygger på de generelle og spesielle kravene i NEK 400. De generelle
kravene fremgår av NEK 400-1 – NEK 400-6, mens de spesielle kravene fremgår i NEK 400-7
(NEK 400-7-705).
3
–6–
Normative referanser
De følgende refererte dokumenter er viktige for anvendelsen at denne normen. For daterte
referanser gjelder kun den utgaven som er spesifisert. For udaterte referanser gjelder den siste
utgaven av det refererte dokument, inkludert eventuelle rettelser.
•
NEK 400 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner
•
NEK 405 – Elkontroll i bolig og næringsbygg
•
NEK 420 – Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder
•
NEK 439 – Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer
•
NEK 700 – Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssystemer
MERKNAD – NEK 420 er aktuelt i driftsbygninger hvor det kan forekomme eksplosjonsfarlige områder. NEK 700 er
aktuelt i driftsbygninger med ekominstallasjoner.
4
Termer og definisjoner
4.1
ekom (elektronisk kommunikasjon)
kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett.
4.2
elektronisk kommunikasjonsnett
system for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved
hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel der radioutstyr, svitsjer, eller annet
koblings- og dirigeringsutstyr, tilsvarende utstyr eller funksjoner inngår, herunder
nettverkselementer som ikke er aktive.
4.3
maskin
sammenstilling av deler eller komponenter som er forbundet med hverandre, der minst én er
bevegelig, og med de nødvendige drivenheter for maskinen, styre- og effektkretser, montert
sammen for å brukes på en bestemt måte, særlig til bearbeiding, behandling, flytting eller
pakking av et materiale.
Termen ”maskin” dekker også en sammenstilling av maskiner som, for å kunne oppnå et
bestemt resultat, er oppstilt og styrt slik at de virker som en enhet.
EKSEMPEL 1 Eksempler på maskiner kan være ventilasjonsanlegg, transportanlegg (kornskruer, elevatorer,
forutleggere, transportbånd osv.), korntørkeanlegg, melkemaskiner, foringsautomater
MERKNAD
En maskinen inkluderer:
•
Styring og automatikk
•
Mykstartere og frekvensomformere
4.4
normal sone
rom eller område med driftsforhold som i henhold til NEK 400-5-51, tabell 51A ansees som
normale.
EKSEMPEL 1
Sosiale birom, tekniske rom i egne brannceller med overtrykksventilasjon
4.5
krevende sone
rom eller område med driftsforhold som i henhold til NEK 400-5-51, tabell 51A avviker fra
normale forhold.
EKSEMPEL 1
som normale
Fjøs, husdyrrom, melkerom, lager for korn og for, veksthus og andre områder som ikke klassifiseres
5
–7–
Installasjonsfilosofi
Planlegger skal klargjøre hvilke omgivelser det vil være i ulike deler av driftsbygningen.
Bygningsmessige tiltak kan i mange tilfeller være kostnadseffektivt som alternativ til å bruke
spesialtilpasset og kostbart elektromateriell. En tett dialog med byggherren om slike forhold er
en viktig del av planleggingsarbeidet og skal foretas som en del av planleggingen. En god
strategi kan være å redusere omfanget av elektriske installasjoner i krevende sone til et
minimum.
Elektrisk utstyr skal alltid være tilpasset de ytre påkjenninger på stedet de er montert. Kraftige
og eller ekstreme ytre påkjenninger vil generelt sett medføre en økt kostnad, enten i form av
behov for tilleggsbeskyttelse eller ved at utstyret i seg selv blir dyrere for å takle de krevende
omgivelsene.
5.1
De ulike sonene
Denne spesifikasjonen skiller mellom normal og krevende sone, jf. definisjoner. Mens det er
anledning til å montere standard materiell i normal sone, skal det velges utstyr som er spesielt
egnet i krevende sone, jf. kravene som stilles i dette dokumentet. Planlegger skal markere
tydelig på plantegningene hvilke deler av bygningen som anses normal og hvilke som anses
krevende.
Dersom det er gjort bygningsmessige tiltak, må disse ofte kombineres med andre tiltak for å
forhindre at driftsbetingelsene fra krevende sone «smitter over» på normal sone. Eksempler på
det kan være ventilasjonsanlegg som kjører overtrykk i normal sone.
I den grad det ikke er gjennomført bygningsmessige eller andre tiltak som gir rimelig trygghet
for at kriteriene for normal sone varig opprettholdes, skal aktuelt område anses som krevende
sone.
Planlegging skal baseres på kriteriene i vedlegg A.1. En risikovurdering, i samråd med kunde,
skal likevel alltid gjennomføres og dokumenteres før anleggsstart. Dette sikrer at riktige
metoder blir valgt ved prosjektering.
5.1.1
Begrensning av risiko
I krevende sone skal el-anlegg og el-utstyr begrenses til det som er absolutt nødvendig.
Eksempler på slike områder som normalt vil være krevende soner er dyre-rom/fjøs, kornlagre,
områder for transport og bearbeiding av korn med videre.
6
Planlegging
Planlegging er den viktigste fasen i alle prosjekter. Riktig planlegging bidrar til at man får et elanlegg som er godt egnet for den forutsatte bruk. De spesielle driftsbetingelsene i
driftsbygninger og veksthus gjør planleggingen, herunder alle avklaringer med byggherren,
spesielt viktig.
El-anlegg i landbruksbygg skal være egnet for den forutsatte bruk. Dette krever at eier/bruker
av anlegget skal være med i planleggingen slik at bruksmønster og eventuelle andre ønsker og
behov blir kartlagt av planlegger. På bakgrunn av dette kan valg av utstyr og montering av det
elektriske anlegget tilpasses behovet.
Tiltakene som velges som beskyttelse mot brann og elektrisk sjokk skal tilpasses bruken av
anleggene og være operative i hele anleggets levetid. Det stilles derfor store krav til at
anleggene og de sikkerhetsfunksjoner som er påkrevet og valgt vil fungere tilfredsstillende i de
miljøer hvor det monteres.
Ved bygging og rehabilitering av landbruksinstallasjoner og veksthus vil flere fagområder
involveres, og de elektriske anleggene skal være tilpasset de øvrige tekniske installasjoner.
El-anlegg og utstyr som benyttes i landbruket utsettes for mange spesielle ytre påvirkninger i
utfordrende miljøer. Fuktige, syreholdige/etsende, støvholdige brannfarlige miljøer med store
–8–
temperaturvariasjoner gir øket risiko for korrosjon og dårlig kontakt i elektrisk utstyr. Det kan
medføre varmgang og fare for brann.
El-anlegg i landbruket skal planlegges slik at:
•
Alle sikkerhetskrav stillet i relevante forskrifter og normer nevnt i Vedlegg A.6 blir ivaretatt;
og
•
Alle tilleggskrav gitt i NEK 400 landbruk blir ivaretatt; og
•
Funksjonskrav gitt av eier/bruker og/eller byggherre blir ivaretatt; og
•
Føringer og krav fra andre fag blir hensyntatt.
Landbruket er under stadig utvikling og endring og det skal derfor tas hensyn til endrede
bruksforhold i planleggingen. Av denne årsak er anlegg for hold av dyr beskrevet med
fleksibilitet mht. ulike typer besetninger.
Figur 1 – Driftsbygning med sau og melkeproduksjon
7
Generelle og spesielle krav til elektriske anlegg i driftsbygninger og
veksthus
7.1
Nettsystem og systemjording
Driftsbygninger i landbruket og veksthus skal fortrinnsvis forsynes med 400/230 V TN-C-S
system. Det gir muligheter til å benytte 400 volt både for to- og trefaselaster. Planlegger skal
tilstrebe mest mulig bruk av 400 volts laster der det er praktisk mulig.
Dersom installasjonene skal tilknyttes en eksisterende transformator i et eksisterende
forsyningssystem vil som regel nettsystem og systemjordingen være bestemt av netteier.
Planlegger skal likevel drøfte handlingsrommet med lokal netteier.
7.2
Inntak
Inntak skal arrangeres etter prinsippene i NEK 399 hva gjelder felles tilknytningspunkt, for
jordingsanlegg (single entry) og koordinering av overspenningsvern.
7.3
7.3.1
Jordingsanlegg
Generelt om jordingsanlegget
Jordingsanlegget er et vesentlig element for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet i et elektrisk
anlegg, og sikkerheten avhenger av at jordingsanlegget til enhver tid fungerer etter de gitte
forutsetninger. Som sikkerhet mot berøringsspenninger som er farlige for mennesker og dyr,
samt beskyttelse mot brann og feilfunksjon skal et godt konstruert jordingsanlegg være montert
i alle driftsbygninger.
Jordingsanlegget skal bestå av jordelektroder og utjevningsforbindelser. Hensikten med
utjevning er å oppnå samme potensiale for alle utsatte ledende deler og andre ledende deler.
Store deler av jordingsanlegget vil være slik forlagt at det ikke er synlig etter montering, for
eksempel forlagt i grunnen, innstøpt eller på annen måte utilgjengelig for inspeksjon. De ulike
delene av jordingsanlegget vil på grunn av sin forlegning være utsatt for store ytre påvirkninger
–9–
som bevegelser i bakken, fukt, galvaniske strømmer og andre påkjenninger som krever
oppmerksomhet og kunnskap ved valg av materiell, skjøter, sammenføyninger osv. Eventuelle
skjøter som ikke kan inspiseres skal utføres med egnede klemmer som er tilpasset forholdene,
f. eks. C-pressklemmer.
Sikkerhetstiltaket skal prosjekteres og utføres slik at det vil være operativt i hele byggets levetid
og gjennom alle årstider uansett uttørring, frost med videre.
7.3.1.1
Prinsipp for jordingsanlegget
I bolighus og eventuelle garasjer/vognskjul kan jordingsanlegget være i henhold til kravene i
NEK 400 Bolig. Der det er mulig etableres felles jordingssystem til alle bygninger som figuren
nedenfor viser.
Figur 2 – Eksempel på jordingssystem
7.3.1.2
Etablering av jordelektrode
Det skal etableres en ringjordelektrode med dekningsområde som omfatter hele bygningen
inkludert eventuelle avgreininger til utendørs anlegg og andre bygninger. Det vil derfor være
nødvendig med egen ringjordelektrode for hver bygning. Ringjordelektroden skal monteres ca.
0,5 m under bakkenivå og ca. 0,5 m fra fundamentet. I tillegg skal det monteres det
dypjordingselektroder minimum i hvert hjørne av bygningene. Disse dypjordingselektrodene
skal monteres i en dybde på minimum 2 m (under frostfritt) og tilkobles til ringjordelektroden
med så korte ledere som mulig. Tilkoblingene skal utføres med egnede klemmer.
Dypjordingselektrodene vil ha funksjon for avledning av overspenninger fra overspenningsvern
og eventuelt lynvernanlegg. Derfor skal en av dypjordingselektrodene monteres så nært til
fordelingen hvor overspenningsvern er montert som mulig. Jordlederen skal føres korteste vei,
uten skjøt og krappe bøyer/knekker, og tilkobles jordskinnen hvor jordtilkoblingen til
overspenningsvernet er montert.
En jordelektrode er installasjonens potensialutjevning i forhold til «sann jord», og
overgangsmotstanden skal være så lav som mulig i i det området den monteres. Spesielt gjelder
dette der jordelektroden skal utlade overspenninger fra lynvernanlegg og/eller fra monterte
overspenningsvern.
7.3.1.3
Hovedutjevningsforbindelser
Det skal etableres en hovedjordskinne i installasjonene hvor følgende ledere skal være tilkoblet:
•
Jordingsledere.
•
Beskyttelsesledere.
•
Beskyttelsesjordleder fra netteier, gitt at dette tillates av netteier.
•
Utjevningsleder for utjevning til avløpsrør for IT/TT anlegg.
– 10 –
•
Vannledninger og andre rørføringer av metall samt innredningsdetaljer skal tilkobles
potensialutjevningssystemet.
•
Utjevningsledere til alle andre ledende deler som kan berøres av mennesker eller husdyr,
der utjevning ikke er foretatt via oppstikk e.l.
o
•
Eksempler på andre ledende deler er røranlegg, bygningskonstruksjoner og
innredninger av metall og som har forbindelse til jord
Metallskjermer på ekomkabler. Tillatelse skal innhentes fra eier av ekomnettet.
Alle klemmeforbindelser skal være tilpasset ledertverrsnitt og materiale, gi god og varig
forbindelse og være tilgjengelig for inspeksjon. Det skal være en klemme for hver inngående
og utgående leder, både på hovedjordskinne og på andre jordskinner i sikringstavler og skap.
Beskyttelsesjordledere skal være tilpasset de maksimale strømmer de kan bli utsatt for og være
beskyttet mot de ytre påvirkningene som kan påregnes. En blanding av edle og ikke edle
metaller fører til galvaniske strømmer mellom metallene. Dette blir en form for elektrolyse hvor
urin fra dyr i tillegg vil fungere som elektrolytt. Det skal derfor tas hensyn til korrosjon og
galvaniske påvirkninger både for ledere og klemmeforbindelser.
Rustfritt stål iht. NS-EN 10088 (nr) nummer 14404 med festemateriell i rustfritt stål A4 i henhold
til NS-EN ISO 3504 (nr) som materiale har vist seg positivt for å forbygge slike galvaniske
påvirkninger.
Der metaller med ulike egenskaper må sammenkobles skal disse være så nær hverandre som
mulig i spenningsrekkefølgen og påføres korrosjonsbeskyttelse før og etter sammenkoblingen.
Eksempler på dette kan være rustfritt stål og epoxybelagt eller galvanisert stål.
7.3.2
Utjevningsforbindelser
Gode utjevningsforbindelser er et viktig elementet både for beskyttelse mot brann, elektrisk
støy og elektrisk sjokk. Det er viktig at alle utsatte ledende deler (kapslinger for elektrisk utstyr
kl. I) og andre ledende deler innenfor rekkevidde av mennesker og dyr har samme
spenningspotensiale. Dette oppnås ved å sørge for at det er utjevningsforbindelse mellom
disse, og at denne utjevningsforbindelsen er tilknyttet hovedjordskinnen. Øvrige andre ledende
deler bør om mulig også være tilknyttet utjevningsforbindelsen av hensyn til overspenning og
EMC.
I driftsbygninger skal det være utjevning til eventuell armering i gulvdekket ved at armering blir
tilkoblet minimum i hvert hjørne av bygningen. Det skal vies stor oppmerksomhet til galvaniske
strømmer ved bruk av ulike metaller, og egnet materiell skal benyttes ved tilkoblingene.
Driftsbygninger som har større utbredelse enn 30 m skal ha tilkobling til armering med
maksimalt 20 m mellomrom.
Dyr er ømfintlig mot strømgjennomgang, og selv lave berøringsspenninger kan føre til ubehag
og dårlig dyrevelferd. For å redusere slike berøringsspenninger til et absolutt minimum er
effektive utjevningsforbindelser særdeles viktig. Videre vil utjevningsforbindelser sikre korrekt
funksjon av utstyr og være en del av beskyttelsestiltakene mot virkningen av overspenninger.
Montering av utjevningsforbindelser i driftsbygninger forutsetter en nøye planlegging i
samarbeid med eier/bonden, bygg entreprenør, leverandør av innredninger osv. Nødvendige
utjevningsforbindelser til innredninger osv. kan effektivt monteres med oppstikk i gulvdekket før
støpning.
7.3.2.1.1
Tilleggskrav ved bygging inntil eksisterende bygg
Dersom man bygger nytt tilbygg inntil eksisterende bygg, eller utvider/endrer eldre bygg hvor
det ikke er utjevningsforbindelse til armering i betonggulv, kan det skapes farlige
potensialforskjeller mellom eldre og nye innredninger eller gulv. Dette kan innebære stor fare
for husdyr ved elektrisk feil og man må i slike tilfelle gjøre nøye vurderinger om hvilke tiltak som
må gjennomføres for å minimere denne risikoen.
Planlegger skal vurdere risikoen og om nødvendig treffe nødvendige tiltak.
7.4
– 11 –
Elektriske lavspenningstavler
7.4.1
Generelle krav til tavler
Der det er praktisk mulig skal tavler bygges for betjening av ikke-sakkyndig personer i samsvar
med NEK 439-3. Der dette ikke er mulig skal tavlen være avlåst eller plassert i avlåst rom og
merket «adgang kun for sakkyndig og/eller instruert person».
Sakkyndig person er en person med elektrofaglig kompetanse og sikkerhetsopplæring, mens
en «instruert person» er en person som gjennom årlig dokumentert opplæring, øvelse og
instruksjon av en sakkyndig person gis anledning til å betjene slike tavler. Disse kravene er i
henhold til «forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg» (FSE).
I tillegg til kravene i NEK 439-serien, skal tavler tilfredsstille følgende:
•
Tavler skal ved normal drift ikke belastes mer enn 70 % av fordelingstavlens merkeytelse,
•
Det skal minimum være 30 % ekstra plass for senere utvidelser/endringer.
•
Maksimal temperatur inne i fordelingstavlen ved full last skal ikke overstige 45 °C.
•
Dersom omgivelsestemperatur for fordelingstavler kan bli lavere enn +5 °C skal det
monteres varmeelement som sikrer en innvendig temperatur på minimum +5 °C i fordelingen
Sikringstavler og skap skal merkes med nettsystem og merkespenning. Merkingen skal være
synlig fra utsiden.
Figur 3 – Eksempel på merkeskilt
7.4.2
Plassering av tavler
Tavler bør plasseres i teknisk rom som tilfredsstiller vilkårene for normal sone og er en egen
branncelle.
Dersom tavler ikke er plassert i en normal sone skal tavlen være montert mot en vegg eller
deler av en vegg som ikke er brennbar. Der hvor avstanden fra tavle til tak er mindre enn 1 m
skal taket over tavlen også være i «ikke brennbart materiale».
7.4.3
Krav til tavler plassert i normal sone
For tavler plassert i normal sone skal tavlens kapsling være i samsvar med kravene i NEK 400
og NEK 439.
7.4.4
Krav til tavler plassert i krevende sone
For tavler plassert i krevende sone gjelder følgende krav i tillegg til kravene i NEK 400 og NEK
439:
•
Tavlen skal ha en metallisk kapsling
•
Elektrisk utstyr montert i tavlen skal ha en kapslingsgrad på minimum IP 45, enten ved
utstyret selv eller ved at tavlens kapsling gir tilsvarende kapslingsgrad.
•
Tavle som ikke er i samsvar med NEK 439-3 skal være avlåst slik a kun er tilgjengelig for
betjening av sakkyndige eller instruerte personer.
7.4.5
Tilleggskrav til tavler i veksthus
For tavler i veksthus gjelder følgende tilleggskrav til kravene i NEK 400, NEK 439 og avsnittene
7.4.1 til 7.4.4.
•
Tavler bør plasseres i normal sone.
•
Tavler skal ved normal drift ikke belastes mer enn 50 % av tavlens merkeytelse.
•
Maksimal temperatur i fordelingstavler skal ikke overstige 30 °C.
– 12 –
•
Ved bruk av sikringsautomater skal det benyttes samleskinner som gir luft mellom
automatene (minimum 5 mm, såkalt gartneriskinner).
•
Dersom man benytter reléer til lysstyring bør man unngå multifunksjonsreléer.
•
Tavler skal ikke plasseres nær brennbare deler som akryl etc. uten at det etableres
brannskille.
Figur 4 – Automatsikringer med “gartneriskinne”
Figur 5 – Eksempel på skadedyr
7.5
Krav til tavlerom
Alle gjennomføringer i vegger og tak til rom hvor tavler plasseres skal tettes slik at
brannmotstanden opprettholdes. Det er videre en fordel med et lite overtrykk i slike rom slik at
støv, smuss og skadelig atmosfære holdes utenfor.
7.6
Valg av vern
7.6.1
Overspenningsvern
Alle anlegg skal beskyttes mot overspenninger.
For bygning i områder som er spesielt utsatt for tordenvær og for bygninger utstyrt med
lynvernanlegg monteres et overspenningsvern type 1 (grovvern) ved inntaket.
Det skal monteres et overspenningsvern type 2 (mellomvern) i første fordeling og videre i øvrige
fordelinger som har en avstand fra første fordeling lengre enn ca. 30 m. Disse
overspenningsvernene kan ha samme maksimale varige driftsspenning, Uc (tennspenning).
Overspenningsvern type 3 (finvern), skal beskytte både mot tverrspenning (fase-fase) og
langspenning
(fase-jord),
og
monteres
for
spesielt
følsomt
elektrisk
utstyr
(overspenningskategori l) og så nær utstyret som praktisk mulig.
Øvrige krav til montering og koordinering av overspenningsvern, se vedlegg A.5.
7.6.2
Lysbuevern
Det anbefales at det monteres lysbuevern i fordelinger
7.6.3
Overstrømsbeskyttelse
Vern mot overstrøm skal velges slik at:
•
Vern mot kortslutning gir momentan utkobling ved minste forekommende kortslutningsstrøm
– 13 –
•
Vern for overbelastningsbeskyttelse av kabler med tverrsnitt ≤ 4mm 2 skal velges slik at
kabelens strømføringsevne (I z ) ≤ vernets prøvestrøm (I 2 )
•
Innstillbare overstrømsvern skal velges og innstilles så lavt som mulig, men slik at laveste
forekommende feilstrøm gir momentan utkobling og at høyeste forekommende
startstrømmer ikke gir utilsiktet utkobling.
•
Det skal dokumenteres full selektivitet mellom vern som forsyner livsoppholdende systemer
i husdyrrom (vann, fór, ventilasjon, osv.). For å oppnå nødvendig driftssikkerhet for øvrig
skal det dokumenteres selektivitet mellom vern for forbrukskurser og oppstrøms vern på
minimum 1,5 kA. Alle vern for hovedkurser skal ha en selektivitet oppstrøms på minimum
5 kA
7.6.4
Jordfeilvern
Jordfeilvern, alternativt jordfeilautomater og/eller effektbrytere med jordfeilmodul skal oppfylle
følgende krav:
•
Der jordfeilvern monteres som beskyttestiltak mot elektrisk sjokk for mennesker og husdyr,
skal det benyttes jordfeilvern med utløsestrøm på maksimalt 30 mA.
•
Der jordfeilvern monteres som et beskyttelsestiltak mot brann skal det benyttes jordfeilvern
med utløsestrøm på maksimalt 300 mA.
•
Jordfeilvern kan også benyttes for å sikre utkobling der jordfeilstrømmer i TN-systemer er
lavere enn overstrømsvernets I 5 .
Jordfeilvern skal være av type A, type B eller type F og i støtstrømsikker utførelse.
På kurser hvor det er tilkoblet utstyr som gir glatte d.c. feilstrømmer skal det benyttes
jordfeilvern type B.
7.6.5
Selektivitet mellom jordfeilvern
Der det er nødvendig med flere jordfeilvern etter hverandre, for eksempel en felles jordfeilbryter
for flere kurser som brannbeskyttelse og etterfølgende jordfeilbryter som beskyttelse mot
elektrisk sjokk skal selektivitet mellom disse dokumenteres ved at:
–
Jordfeilbryteren oppstrøms skal ha en utløsestrøm
utløsestrømmen for nedstrøms jordfeilbryter, og
som
er
minimum
–
Jordfeilbryteren oppstrøms skal være tidsforsinket i forhold til utløsetiden for nedstrøms
jordfeilbryter
Figur 6 – Eksempel på selektivitet mellom jordfeilvern
3
ganger
7.7
– 14 –
Føringsveier
Det skal monteres romslige føringsveier. For å ivareta dette kravet skal føringsveiene
dimensjoneres med minst 50 % ekstra plass til utvidelser.
Føringsveiene skal monteres slik at de blir minst mulig utsatt for mekanisk skade fra dyr,
redskap eller annet som kan skade kablene.
Kabler som legges på kabelstiger/armaturskinner i veksthus skal dimensjoneres for den
høyeste omgivelsestemperatur de kan bli utsatt for under normale forhold. De skal forlegges
under eventuelle skyggegardiner og i god avstand fra eventuelle varmerør, steamrør eller andre
varmekilder.
Figur 7 – Føringsvei i veksthus
7.8
7.8.1
Valg og forlegning av kabler
Dimensjonering
Kabler til faste laster skal ikke varig belastes mer enn 80 % av kablenes strømføringsevne.
7.8.2
Mekanisk beskyttelse
Kabler skal mekanisk beskyttes (for eksempel halvrør) slik at de ikke kan bli skadet av husdyr
og/eller verktøy og maskiner. Kabler åpent forlagt i en høyde fra gulvet lavere enn 1,5 m skal
ha tilleggsbeskyttelse i områder de kan bli beskadiget av dyr, maskiner e.l.
I landbruksmiljøer skal man spesielt ta hensyn til skader forårsaket av smågnagere som rotter
og mus. Kablene bør ikke forlegges i store rør eller kanaler hvor smågnagere kan oppholde
seg og hvor kablenes tilstand ikke kan kontrolleres.
Kablene skal forlegges slik at de ikke blir tildekket av fór, høy, gress eller annet materiale som
hindrer normal og nødvendig varmeavledning ved bruk. Ved behov skal andre kabler (enn de
nevnt i første avsnitt) ha tilleggsbeskyttelse mot ytre mekaniske påvirkninger som kan oppstå
under drift.
Som tilleggsbeskyttelsestiltak kan kabler trekkes i metallrør eller forlegges slik at de normalt
ikke kan bli utsatt for angrep fra smågnagere. Dersom kablene blir forlagt på vegg kan dette
gjennomføres ved å legge kablene i en avstand på minimum 50 cm over og 10 cm under
liggende bjelker. Kablene skal i tillegg beskyttes mekanisk ved veggjennomføringer o.l.
7.8.3
Bevegelige kabler
Der bevegelige kabler benyttes ved tilkoblinger av utstyr o.l. må riktig type velges. Det bør
benyttes gummikabler av tradisjonell «forsterket» type, f.eks. H07BB, H07RN-F e.l. Det er
videre svært viktig å benytte gode, sterke og stabile strekkavlastninger ved innføring til utstyr.
7.8.4
Tilleggskrav til kabler i krevende sone
Det er viktig at man velger egnet kabeltype i samsvar med ytre påvirkning, jf. tabell 51A i
NEK 400. Det bør benyttes føringsveier som i minst mulig grad utsetter kabler for ekstra
påkjenninger.
Det anbefales å konsultere leverandør av kabel for å sikre at kabeltyper som benyttes er egnet
for den forutsatte bruk.
– 15 –
Tradisjonelle PVC-isolerte kabler har best bestandighet mot inntrenging av fuktighet og andre
tærende og korrosive stoffer og anbefales benyttet i driftsbygninger i landbruket og i veksthus.
7.9
Belysning
7.9.1
Generelt
Ved planlegging av et lysanlegg skal god el- og brannsikkerhet ivaretas. Lysanlegget skal gi
optimal belysningsstyrke i forhold til dyrehelse og type produksjon sammen med god
arbeidsbelysning når det kreves (se vedlegg VII for belysningsstyrke).
Lysarmaturer skal være i samsvar med NEK EN 60598-serien. Lysarmaturer med drossel og
glimtennere skal ikke benyttes.
Montasje av gjennomgående ledninger i armaturer er kun tillatt når armaturene er beregnet for
dette. Kabler for gjennomgående ledningsanlegg skal velges i samsvar med fabrikantens
montasjeanvisning eller, i fravær av en montasjeanvisning, i samsvar med informasjon om
temperaturforholdene på belysningsarmaturen, dog varmebestandig kabel beregnet for
temperaturer på minimum 90 °C.
7.9.2
Tilleggskrav til lysarmaturer i krevende sone
De følgende kravene er spesielt tilpasset landbruksinstallasjoner med dyrehold. Lysarmaturene
skal ha en kapslingsgrad på minimum IP65
På brennbare overflater er det kun tillatt å montere følgende:
•
Termisk beskyttet forkoblingsutstyr/transformatorer i “klasse P”, merket med symbolet
eller
•
Temperaturbegrenset forkoblingsutstyr/transformatorer, som er merket med symbolet
•
I brennbare omgivelser og hvor det er fare for tildekking av brannfarlig støv, skal det
benyttes belysningsutstyr med temperaturmerking
i samsvar med NEK EN 60598-2-24.
•
Belysningsutstyr skal være montert på steder der det er sikret tilstrekkelig avstand fra
brennbart materiale der det også tas hensyn til farlige arbeidsprosesser og lagring av
brannfarlige stoffer.
•
For belysningsutstyr montert i lager for høy og halm eller lignende, skal bryter ha synlig
stillingsindikator (signal), med mindre de betjente armaturene er synlig fra betjeningsstedet.
7.9.3
,
.
Tilleggskrav til belysningsanlegg i veksthus
Følgende krav stilles til belysningsanlegg i veksthus:
•
Lysanlegget skal ha et spenningsfall på maksimalt 2 % fra inntaket, målt på armaturens
klemmer.
•
Lysarmaturer skal ha cos ɸ høyere eller lik 0,9.
o
Der det benyttes fasekompensering for å tilfredsstille kravet til cos ø, anbefales
det felles kondensator for en gruppe lysarmaturer for enklere overvåkning av økt
strømtrekk ved kondensatorhavari.
o
Det skal være montert instrument som overvåker lysanleggets cos ɸ, alternativt
ampere-meter i fordelingene slik at eventuelle kondensatorhavarier avdekkes.
•
Kabler til forsyning av lysanlegget skal ikke varig belastes høyere enn 50 % av kablenes
strømføringsevne.
•
Der det er 400V trefase forsyning tilgjengelig skal det velges fase-fase 400 V lysarmaturer
for alle anlegg med årlig driftstid over 5000 timer.
7.10
7.10.1
Termiske apparater og varmekilder
Generelt
For lavest mulig strømtrekk i forhold til effekt skal det benyttes 400 V varmeutstyr der slik
systemspenning er tilgjengelig.
– 16 –
Termiske apparater og varmekilder skal:
•
være utformet spesielt for bruk i områder med særlig risiko for brann og for husdyrrom og
være fast montert.
•
plasseres i henhold til montasjeanvisning fra produsent og i god avstand fra brennbare
materialer.
Elektriske varmeovner som benyttes i husdyrrom skal tilfredsstille NEK EN 60335-2-7.
7.10.2
Strålevarmere
Strålevarmere skal være montert i en avstand på minst 0,5 m fra husdyr og fra brennbare
materialer med mindre produsentens montasjeanvisning har spesifisert en større avstand.
7.10.3
Flyttbare varmeapparater og varmevifter
Flyttbare varmeapparater og varmevifter som skal brukes i driftsbygninger skal være konstruert
for formålet og ha en kapslingsgrad på minimum IP 54. Varmevifter skal monteres etter
montasjeanvisning fra produsent.
7.10.3.1
Informasjonsplikt ved bruk av flyttbare enheter for oppvarming
Bruker skal informeres om at flyttbare enheter kun kan benyttes i begrenset tid. Bruker skal
videre informeres om at når varmeviftene ikke benyttes skal de rengjøres og lagres i normal
sone.
7.10.4
Varmelamper
Varmelampene skal monteres minimum 50 cm fra brennbart materiale om ikke produsenten
krever større avstand.
7.11
Koblingsbokser, stikkontakter, brytere mm
Ved plassering av elektriske uttak, koblingsbokser, brytere osv. skal det tas hensyn til bruken
av området. Slikt utstyr skal plasseres slik at skader fra dyr eller maskiner unngås. Videre skal
plassering velges slik at man reduserer faren for utilsiktet betjening. Materiell som er plassert
i krevende sone skal være spesielt egnet for de aktuelle driftsforholdene.
7.11.1.1
Informasjonsplikt om stikkontakter
Utførende skal informere byggherre/eier/bruker om viktigheten av at man av og til trekker ut
plugger fra stikkontakter og sjekker dem for varmgang eller annen skade.
8
Maskiner
Maskiner skal monteres og brukes iht. leverandørens beskrivelse og tilfredsstille forskrift om
maskiner og NEK 60204-1. En maskin skal i sin helhet samsvarserklæres og CE-merkes av
maskinprodusent.
Det skal ikke gjøres endringer på en maskin med mindre maskinleverandøren skriftlig
opprettholder sin samsvarserklæring også etter endringen.
Dersom der er nødvendig å bygge om en maskin som er beregnet for 230/400 V TN system for
bruk i et 230 V IT system, bør slik ombygging foretas av maskinleverandør, eventuelt av andre
etter skriftlig instruksjon og aksept fra maskinleverandør.
Taljer og løfteinnretning skal tilfredsstille samme forskrift og normen NEK EN 60204-32.
Avvik fra ovennevnte innebærer at installatøren eller
maskinleverandør og må oppfylle derav følgende plikter.
eier
påtar
seg
ansvar
som
9
– 17 –
Nødstrøm/reservestrøm/alarmer
9.1
Batterier og lading
For å unngå ulykker ved lading av batterier stilles det krav til beskyttelse mot farer som skyldes
elektrisitet, gassutslipp og elektrolytter og eventuelle batterirom skal være tilstrekkelig ventilert.
Batterier skal ikke lades i områder med særlig brannrisiko eller i nærheten av brennbare
væsker. Både batterier og ladeutstyr skal være plassert på ubrennbare underlag.
Der batterier og/eller ladeutstyr
montasjeanvisninger følges.
inngår
i
et
elektrisk
utstyr
skal
leverandørens
Planlegger/utførende skal forvisse seg om at det oppnås utkobling ved feil – også i batteridrift.
9.2
9.2.1
Alarm og overvåkning
Livsoppholdende systemer
Automatisk utkobling av jordfeilvern eller annen automatisk utkobling av strømtilførsel til
livsoppholdende systemer skal føre til akustisk alarm.
Ventilasjonssystemer i rom for dyrehold skal være tilkoblet alarm som varsler om
ventilasjonssvikt. Varslingen skal fungere også ved svikt i strømtilførselen. Kravet til
alarmutstyr gjelder ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om ventilasjonssystemet
svikter.
Der hvor temperaturforhold er kritisk for husdyr skal det monteres temperaturovervåkning med
alarm. Alarmanlegget skal ha nødstrømsforsyning (normalt batteri).
9.2.2
Brannalarm
Alle driftsbygninger, som er definert i brannklasse I (ref. TEK 10) skal ha installert et
brannvarslingssystem som tilfredsstiller «FG-regler for automatiske brannalarmanlegg i
gårdsbruk og gartnerier».
Forsikringsselskapene kan ha tilleggskrav i sine sikkerhetsforskrifter.
10 Ansvarsforhold
10.1
Bestiller
Byggherren skal, gjennom god dialog med planlegger/utførende, klargjøre hvilke områder i
driftsbygningen som kan betraktes som normal og krevende sone.
Byggherren skal vurdere om bygningsmessige tiltak kan settes i verk for å redusere omfanget
av krevende sone. En tett dialog med de tekniske entreprenører er viktig.
10.2
Planlegger
Elektriske anlegg skal planlegges iht. kravene i denne spesifikasjonen, relevante forskrifter og
normer som nevnt i vedlegg A.1, og eventuelle tilleggskrav fra bestiller.
Den som planlegger el-anlegg i landbruk og veksthus skal ha tilstrekkelig kunnskaper iht. de
krevende miljøer som forefinnes i slike produksjonslokaler. Planlegger skal kunne dokumentere
kompetanse iht. NEK 400 Landbruk. Planlegger skal også ha kompetanse på den typen utstyr
som skal velges og installeres i denne typen installasjoner.
Planlegger skal utarbeide og holde oppdatert oversikt over henholdsvis normal og krevende
sone i en driftsbygning. Planlegger skal tilstrebe å plassere mest mulig av det elektriske anlegg
og utstyr i normal sone, videre ta hensyn til tilleggskravene som settes til el-anlegg og utstyr i
krevende sone.
Den som planlegger har et spesielt ansvar for at kravende i vedlegg A.1 gjennomføres.
Planlegger og utførende kan være den samme.
10.3
– 18 –
Utførende
Den utførende av el-anlegg i driftsbygninger skal ha tilstrekkelig kunnskaper iht. de krevende
miljøer som forefinnes i slike produksjonslokaler. Utførende skal kunne dokumentere
kompetanse iht. NEK 400 Landbruk.
Den som utfører el-anlegg har spesielt ansvar for at kravene i A.2, A.3, A.4 og A.5
gjennomføres.
Den valgte elektroinstallatøren skal montere det elektriske anlegget iht. planlegging som nevnt
ovenfor. Nødvendige meldinger til netteier og eventuelle offentlige myndigheter skal utformes
og oversendes. Utførende installatør skal overlevere erklæring om samsvar og tilhørende
dokumentasjon iht. kravene i fel, NEK 400, NEK 400 Landbruk og eventuelle tilleggskrav fra
byggherren.
10.4
Erklæring om samsvar og dokumentasjon
Endelig fastsettelse av hvilke rom som tilhører kategorien normal og krevende sone skal
dokumenteres skriftlig av planlegger/installatør, enten i referat, avtale eller tilsvarende. I
dokumentasjonen skal det også inngå plantegninger som illustrerer hvor det er henholdsvis
normal og krevende sone. Dette valget skal være førende for videre planlegging og utførelse.
Anlegg anses ikke ferdigstilt før samsvarserklæring med tilhørende dokumentasjon er
overlevert bestiller. Dokumentasjonen skal inneholde resultatet av nødvendig tester og
prøvinger fra dokumentert sluttkontroll, iht. vedlegg A.3.
10.5
Kontrollerende
For større, kompliserte anlegg anbefales det at partene avtaler verifikasjon inklusive
termografering av uavhengig tredjepart etter NEK 405-serien. Slik kontroll kan med fordel
gjennomføres etter 6-9 måneders drift.
Planlegger skal foreta avklaring med byggherren om det ferdige elektriske anlegget for øvrig
skal kontrolleres av en uavhengig tredjepart iht. NEK 405-serien.
VEILEDNING – Det gjøres oppmerksom på at elkontroll iht. NEK 405 kan være nødvendig av hensyn til krav i
vilkårene hos forsikringsselskap.
11 Sluttkontroll – før anlegg tas i bruk
11.1
Verifikasjon
Før et anlegg tas i bruk og etter endringer skal det kontrolleres at utførelsen og/eller endringene
er i henhold til regelverket. Verifikasjon skal gjennomføres iht. vedlegg A.3 og dokumenteres
iht. vedlegg A.4.
11.2
Idriftsettelse, igangkjøring
Elektriske anlegg, elektrisk utstyr og maskiner skal testes før den tas i bruk av eier. Spesielt
skal det sjekkes at all sikkerhetsutrustning fungerer etter hensikten.
11.3
Brukerveiledninger, opplæring
Eier/bruker av elektrisk anlegg, utstyr og maskiner skal få nødvendig opplæring slik at utstyr,
elektriske anlegg og maskiner kan brukes, driftes og vedlikeholdes på en sikker måte og slik at
de virker etter hensikten. Instruksjon/opplæring avtales med leverandør. Uansett skal
nødvendige brukerveiledninger og råd om vedlikeholdsrutiner følge med anlegget.
12 Eier/bruker kontroll
Iht. offentlig regelverk har bonden et lovpålagt krav til internkontroll iht. forskrift om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Som metode
anbefales «Kvalitetssystem i landbruket» www.matmerk.no. Vedlikeholdet bør i tillegg til
– 19 –
kvalifiserte kontroller, inneholde kontroller utført av bruker selv.
vedlikeholdet
skal
være
en
del
av
dokumentasjonen
http://www.matmerk.no/ksl/ksl-hms.
12.1
Sjekklister for dette
som
beskrevet
i
Vedlikehold
El-anlegg skal vedlikeholdes. Eier/bruker er ansvarlig for vedlikehold slik at anlegget til enhver
tid tilfredsstiller offentlige krav. Dette innebærer en god bevissthet og kontinuerlig overvåking
fra eier/brukers side. Ved uregelmessigheter eller mistanke om feil eller mangler ved elanlegget skal fagpersonell kontaktes for vurdering.
For driftsbygninger i landbruket og i veksthus er, i tillegg til egenkontroll som beskrevet ovenfor,
periodisk kontroll et vesentlig element i vedlikehold av elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Hyppigheten av slike kontroller følger av krav i Mattilsynet holdforskrifter og/eller av vilkårene
hos forsikringsselskapene.
Kontrollene skal utføres av kontrollør med dokumentert kompetanse iht. NEK 405-3 og ansatt i
kvalifisert selskap.
– 20 –
Annex A
(normativ)
Vedlegg til NEK 400 Landbruk
A.1
Planleggingskriterier for driftsbygninger i landbruket og i veksthus
Planlegger skal i samråd med byggherren avklare hvilke områder i driftsbygningen som er
normal eller krevende soner. Valget skal dokumenteres og sonene skal tegnes tydelig inn på
plantegninger.
A.1.1
•
Beskyttelse mot overstrøm
•
Alle overstrømsvern skal ha momentan utkobling ved kortslutning, og ved TN-systemer også
ved jordslutning (𝐼𝐼5 ≤ 𝐼𝐼𝑘𝑘(𝑚𝑚𝑚𝑚𝑚𝑚) ).
•
For forsyning til stikkontakter skal det benyttes kabler med tverrsnitt minimum 2,5 mm 2 .
Overstrømsvern som beskytter stikkontaktkurser skal velges slik at vernets
ledningssystemet.
𝐼𝐼2 ≤ 𝐼𝐼𝑧𝑧 for
Vedlegg A.2 viser en tabell med maksimale lenger for spenningsfall og momentan utkobling i
forhold til vern.
A.1.2
Omgivelsestemperatur
Ved planlegging skal det tas hensyn til de høyeste omgivelsestemperaturer vern, kabler og
annet utstyr kan bli utsatt for under normale forhold. Planlegger skal også ta hensyn til at
eventuelle lave omgivelsestemperaturer påvirker det termiske området for overstrømsvern.
A.1.3
Kabler og luftledninger
•
Kabler i bakken skal være nedgravet i en dybde på minimum 0,6 m
•
Kabler i bakken i dyrkbar mark skal være nedgravet i en dybde på minimum 1 m
•
Luftledninger skal ha en høyde over marken på minimum 6 m
•
Kabler skal fortrinnsvis være forlagt i bakken av hensyn til overspenning og sammenkobling
av jordingssystemer.
A.1.4
Andre spesielle krav
•
Kurser til utstyr som benyttes sporadisk (korntørker, utstyr ifbm. innhøsting osv.) skal ha
utstyr for allpolig frakobling.
•
Termoutløser skal gi allpolig utkobling og skal ikke ha automatisk gjeninnkobling. Dette
kravet gjelder også i ventilasjonssystemer.
•
Utstyr for frakobling, nødutkobling osv. skal være montert slik at det er utilgjengelig for
husdyr.
A.1.5
Spesielle krav ved stor tetthet av dyr og hvor livsoppholdende systemer kreves
For husdyrhold med stor tetthet av dyr og hvor livsoppholdende systemer kreves, gjelder
følgende:
•
Ved feil på tekniske innretninger, skal funksjoner som vedrører dyrenes velferd og
hygieniske forhold, innen rimelig tid kunne ivaretas ved alternative løsninger. Ved
strømbrudd skal det finnes alternative løsninger som sikrer tilstrekkelig luftskifte.
•
Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta dyrenes behov på en forsvarlig måte, skal
det være tilgang på strømaggregat ved strømbrudd. I slike tilfeller skal det være montert
tilkoblingsmuligheter for strømaggregatet.
Omkobling nett-alternativ drift kan være
automatisk eller ved bruk av en manuell vender.
•
Det skal være sikret selektivitet slik at ventilasjonsanlegg ikke faller ut i tilfelle overstrøm/feil
på andre kurser
•
Ventilasjonsanlegg skal ikke spre branngasser til dyrerom.
•
– 21 –
Dyrerom skal ha belysningsanlegg slik at dyra får tilstrekkelig lys. Lysintensiteten skal være
i henhold til kravene i TEK 10. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for
dyrene. Svin skal ikke utsettes for permanent kunstig lys.
A.1.6
Beskyttelse mot overspenning
Det elektriske anlegget med tilhørende utstyr skal være beskyttet mot overspenning. Dette kan
anordnes best ved at:
•
All ekstern kabling fra nettleverandør og kabler mellom ulike bygninger blir lagt som
jordkabler med felles jordingssystem
•
Forsyning fra netteier og inntak blir utført i samsvar med prinsippene i NEK 399. Selv om
det blir benyttet innvendige skap skal «single entry»-prinsippet etterstrebes mellom elkraft
og ekom. Alle utsatte ledende deler og andre ledende deler blir tilkoblet felles
utjevningssystem.
A.1.7
Forsyning av flyttbare enheter
Det skal monteres tilstrekkelig antall uttak for bruk av flyttbare enheter
A.1.8
Motorer som opererer uten tilsyn
Motorer som opererer uten tilsyn skal ha termistorfølere i viklingene. Termistorløsningen skal
ha manuell reset.
Figur A.1 – Brann i ventilatorvifte
A.2
Maksimale kabellengder i forhold til spenningsfall og vern
Maksimale kabellengder for 4 % spenningsfall og momentan utkobling av vern. Tabellen kan benyttes for TNnett og for IT og TT-nett med jordfeilbryter (automatisk utkobling av første jordfeil)
Karakteristikk på automatsikring
mm 2 -sikring (last)
Sp.fall 2f (4 %)
Ik2min
B
C
5xIn
10xIn
31
0,5
135
60
1,5/1,5-10
31
1,0
143
67
24
0,5
101
43
1,5/1,5-13
24
1
108
50
39
0,5
165
70
2,5/2,5-13
39
1
177
82
34
0,5
139
57
2,5/2,5-15
34
1
152
69
32
0,5
129
52
2,5/2,5-16
32
1
141
64
52
0,5
208
84
4/4-16
52
1
228
104
41
0,5
158
59
4/4-20
41
1
180
80
62
0,5
237
89
6/6-20
62
1
267
118
49
0,5
178
59
6/6-25
49
1
207
89
A.3
– 22 –
Krav til verifikasjon
Verifikasjon skal inneholde alle tiltak som er nødvendig for å sjekke at det elektriske anlegget
med utstyr er i samsvar med kravene i gjeldende forskrifter, normer, NEK 400 Landbruk og
eventuelle tilleggskrav fra byggherren gitt i beskrivelse eller gjennom utført risikovurderinger.
En typisk verifikasjon vil typisk inneholde visuell kontroll av anlegget, sjekk av dokumentasjon,
nødvendige beregninger og/eller målinger, tester og andre tiltak som er nødvendig for å sjekke
at anlegget tilfredsstiller alle krav. En sluttkontroll skal gjennomføres og inneholde både visuell
kontroll og nødvendige målinger/tester.
Visuell inspeksjon skal som minimum inneholde kontroll av at:
•
Dokumentasjon inklusive brukerveiledninger er levert.
•
Det er samsvar mellom dokumentasjon og bygget anlegg, inklusive koordinering mellom
kabler og vern samt selektivitet mellom vern.
•
Kabler og ledningsanlegg er korrekt utført og beskyttet.
•
Alle ledere i tavler og annet elektrisk utstyr er korrekt tilkoblet i egnede koblingsklemmer og
med riktig moment.
•
Innstillinger av vern og overvåkningsutstyr er riktig utført og merket.
•
Levert utstyr er CE-merket.
•
Stikkontakter er CE-merket (industrikontakter CEE og europluggkontakter) eller typetestet i
samsvar med norsk norm av testinstitusjoner godkjent av DSB.
•
Maskiner som er tilkoblet er CE-merket, og at det foreligger samsvarserklæring av maskiner
i samsvar med forskrift om maskiner.
•
Utstyr er korrekt valgt, montert og eventuelt innstilt iht. de ytre påvirkningene og
leverandørens montasjeanvisning.
•
Det er benyttet riktig kapslingsgrad på elektriske utstyr og at kabler og utstyr inklusive
kapslinger ikke er skadet.
•
Beskyttelsesmetode mot elektrisk sjokk er korrekt gjennomført:
o
Automatisk utkobling.
o
Klasse II.
o
Elektrisk adskillelse.
o
SELV/PELV.
•
Minimum jordfeilstrøm ved første feil er lik eller høyere enn merkeutløsestrømmen for
jordfeilbrytere benyttet som beskyttelsestiltak mot elektriske sjokk (≤0,5 mA/kVA trafo).
•
Brannbarrierer/branntetting er korrekt utført og dokumentert.
•
Det finnes egnet frakoblings- og bryterutstyr inkludert korrekt plassering.
•
Beskyttelsesledere herunder utjevningsforbindelser med riktig tverrsnitt er montert i
nødvendig omfang og at de er tilgjengelig for kontroll. Kontroller at beskyttelsesledere og
nøytralledere er korrekt merket.
•
Det ikke finnes enpolt bryterutstyr i N-ledere.
Målinger, tester og/eller eventuelle beregninger skal som minimum inneholde:
•
Kontinuitet i beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser. Måleresultat skal være i samsvar
med tverrsnitt og lengde av ledere.
•
Isolasjonsresistansen i anlegget. Målespenningen skal i 400/230 V anlegg være minimum
500 V, og minimumskravet er 1 MΩ pr kurs eksklusive utstyr. Utstyr skal være i samsvar
med produsentens spesifikasjoner.
•
Ved eventuelle SELV-kretser isolasjonstestes adskillelse mellom andre kretser og jord. Det
benyttes målespenning minimum 250 V og målesresultatet skal være minimum 0,5 MΩ.
– 23 –
•
Ved eventuelle PELV-kretser isolasjonstestes adskillelse mellom andre kretser. Det
benyttes målespenning minimum 250 V og målesresultatet skal være minimum 0,5 MΩ.
•
Test av jordfeilbrytere og eventuelle andre jordfeilvern. Jordfeilbrytere kan testes med
testknapp. Det skal videre testes at jordfeilvern kobler ut riktig anleggsdeler.
•
Overgangsmotstand i jordingsanlegget der det er relevant. Overgangsmotstand kan måles
eller beregnes. Ved beregning skal målte verdi for jordens spesifikke resistivitet benyttes,
ikke tabellverdier. Overgangsmotstand skal minimum dokumenteres for:
o
IT-nett hvor det ikke krever utkobling av jordfeil nr. 1. Berøringsspenningen ved
første feil skal da være lavere enn 50 V.
o
TT-nett for å dokumentere utkobling av første feil.
•
Faserekkefølge og dreieretning på tre-fase utstyr. Trefase stikkontakter av samme type
skal ha samme faserekkefølge dersom annet ikke er avtalt og spesielt merket.
•
Nødvendig funksjonstest av utstyr, inklusive korrekt funksjon av sikkerhetsutstyr og vern,
korrekt montasje, justering og innstilling.
•
Spenningsfall beregnes og evalueres mht. tilkoblet utstyr og fabrikantenes anvisninger.
A.4
Krav til dokumentasjon og merking
Anlegget skal dokumenteres og i nødvendig omfang merkes slik at brukerne enkelt forstår
hvordan anlegget fungerer og skal vedlikeholdes. Videre skal det være enkelt å sjekke hvilke
kriterier anlegget er bygget på. Anlegget anses ikke som ferdigstilt før erklæring om samsvar
og dokumentasjon er overlevert byggherren.
Hensikten med en god dokumentasjon er mange, blant annet:
•
Beskrive hva som er installert.
•
Gi en forsikring om at sikkerheten er ivaretatt iht. gjeldende regelverk og kundekrav.
•
Forenkle vedlikehold, inkl. feilsøking og retting av feil.
•
Forenkle arbeid med eventuelle endringer og/eller utvidelser ved senere anledninger.
Dokumentasjonen skal som minimum inneholde følgende:
1. Planlegger:
a. Erklæring om at anlegget er prosjektert i samsvar med fel, NEK 400 og tilleggskravene
i NEK 400 Landbruk, samt eventuelle tilleggskrav fra oppdragsgiver.
2. Utførende elektroentreprenør:
a. Erklæring om at anlegget er installert i samsvar med fel, NEK 400 og tilleggskravene i
NEK 400 Landbruk, samt eventuelle tilleggskrav fra oppdragsgiver.
b. Beskrivelse av anlegget som skal inkludere:
i.
Kursfortegnelse som viser kurstilhørighet for alle utgående kurser, type kabel,
antall ledere, tverrsnitt og kabellengder
ii.
Målsatt plantegning i målestokk 1:50 med elektroinstallasjonene og installert
utstyr inntegnet. Normal og krevende sone skal være tydelig markert.
iii.
Tavleskjema inkl. data for benyttede vern og tavledokumentasjon iht. NEK 439
iv.
Ved hvert vern skal det finnes en holdbar og varig merking som angir:
1. Vernets største merkestrøm eller høyeste innstilling for innstillbare vern; og
2. Merkestrøm og karakteristikk for smeltesikringer
v.
Eventuelle styre- og hovedstrømskjemaer for maskiner og utstyr
c. Bruksanvisning for den elektriske installasjonen og mulige begrensninger for bruken
d. Utstyrsdokumentasjon for installert utstyr.
– 24 –
e. Beskrivelse av eventuelle vedlikeholdskrav som gjelder for anlegg og utstyr som
betingelse for garantier og reklamasjoner
f. Rapport fra risikovurdering/planlegging som grunnlag for valg av beskyttelsesmetoder
g. Resultat av nødvendige beregninger, som eksempel:
i.
Kortslutningsberegninger
ii.
Beregning av spenningsfall
iii.
Beregning av forventet berøringsspenning
h. Resultat fra en grundig gjennomført sluttkontroll. Sluttkontrollen bør fortrinnsvis være
utført av en annen person enn den som har installert anlegget.
i. Måleresultater for de målingene som er foretatt
A.5
Overspenningsbeskyttelse
•
El-anlegg og elektrisk utstyr i landbruk og veksthus skal være beskyttet mot overspenninger.
•
Overspenningsbeskyttelse av utstyr med flere spenningsnivåer skal samordnes og
koordineres på riktig måte. Eksempler på slikt utstyr er ekom-sentraler, alarmanlegg,
foringsanlegg osv.
Krav til maksimal varige driftsspenning (Uc) for overspenningsvern skal være som følger:
•
•
•
IT-nett 230 V:
o
Type 2: 350 V – 400 V
o
Type 3: 420 V – 450 V
TT-nett 230 V:
o
Type 2: 260 V – 300 V
o
Type 3: 260 V – 300 V
TN-nett 400 V:
o
Type 2: 260 V – 300 V
o
Type 3: 260 V – 300 V
Ved montering av overspenningsvern type 3 i serie og etter overspenningsvern type 2 skal man
sørge for riktig koordinering, se nærmere forklaring nedenfor.
Der det monteres pluggbart overspenningsvern (type 3) skal det kun benyttes FG-godkjent vern.
Følgende forholdsregler skal tas ved montering av overspenningsvern i elanlegg:
•
Tilkoblingsledningene mellom overspenningsvernet og hhv. faseledere ved kurssikringene
og jordskinne skal være så korte som overhodet mulig. Skarpe bøyer/knekker i lederne skal
ikke forekomme. Lengden av disse lederne til sammen skal ikke overstige 0,5 m.
Jordlederen fra overspenningsvernet kan med fordel tilkobles med så kort føring som mulig
direkte til godset i skapet (dersom skapet er tilkoblet jord) i umiddelbar nærhet av vernet
sammen med en parallell føring til jordskinnen. Føringen skal ha så lav impedans som
overhodet mulig.
•
Foranstående sikringer skal ikke være større enn det som er oppgitt av leverandøren og
helst ikke over 50-63 A med gl- eller C-karakteristikk.
•
Det skal benyttes overspenningsvern som har innebygget overtemperatursikringer. Det kan
likevel forekomme at overspenningsvernet kan bli overopphetet (glødende), særlig ved
nettfrekvente overspenninger (feil på netteiers høyspenningsnett). Da kan de avgi mye sot
til omgivelsene selv om de har innebygget temperatursikringer.
Derfor skal
overspenningsvern tilknyttet IT- eller TT-nett uten distribuert felles beskyttelsesleder
(luftstrekk) beskyttes mot havari og brannspredning ved at:
– 25 –
o
overspenningsvernet plasseres i en egen kapsling av ikke-brennbart materiale inne i
fordelingsskapet, eller;
o
overspenningsvernet beskyttes av et forankoblet støtspenningssikkert og tidsforsinket
jordfeilvern (eks. S-type) på 300mA, eller;
o
overspenningsvernet er av en slik type at risikoen for havari og brann ved jordfeil mellom
høyspennings distribusjonsnett og jord i forsyningen er redusert til et minimum. Dette
skal være iht. montasjeanvisning fra produsenten.
•
Overspenningsvern type 2 skal ikke ha mindre merkeverdi enn 15 kA.
Siden
overspenningen kan øke igjen bl. annet i stigekabler, skal det monteres eget vern i hver
fordeling dersom det er en avstand på mer enn ca. 30 m mellom dem.
•
Ved montering av flere vern i samme installasjon skal man ta hensyn til spenningsnivåene.
Uc for overspenningsvern type 2 skal normalt være lavere (aldri høyere) enn nivået på
overspenningsvern type 3. Overspenningsvern type 3 er ikke bygget for å mestre energirike
overspenninger, og bør bare monteres i kombinasjon med foranstående overspenningsvern
type 2. Kun unntaksvis, og bare der hvor risikoen for store energirike overspenninger er
minimale, kan vi benytte vern type 3 alene.
•
Det anbefales å benytte overspenningsvern som er enkle å skifte ut, f. eks. med fastmontert
underdel og pluggbar varistormodul for overspenningsvern type 2 (i sikringsskap). Det er
avgjørende for en god funksjon av alle vern at tilkoblingsledere, utjevningsforbindelser og
jordingsforholdene er omhyggelig utført.
•
Lynoverspenninger opptrer som høyfrekvente, og at lederne derfor må monteres etter andre
kriterier enn de som gjelder for 50 Hz anlegg. Det innebærer at ledningsføringene skal være
så korte som mulig og uten knekker og skarpe bøyer i føringene.
•
Det er ikke vilkårlig hvor i jordingssystemet overspenningsvernet tilkobles. Det skal tilkobles
med lavimpedansføring til samme punkt som utgående beskyttelsesledere.
•
Det anbefales i tillegg å benytte overspenningsvern med fjernmelding og alarm ved havari
(f. eks. via potensialfri kontakt).
Figur A.2 – Eksempel på montering av overspenningsvern
Figur A.3 – Montering av overspenningsvern i serie
– 26 –
Figur A.4 – Defekt overspenningsvern
Figur A.5 – Havarert overspenningsvern
A.6
Relevante forskrifter og normer
Som relevante regelverk for el-anlegg i landbruket kan nevnes:
•
Forskrift om systematisk
(Internkontrollforskriften)
•
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel)
•
Forskrift om maskiner (fm)
•
Mattilsynets forskrift om hold av husdyr
•
Norsk elektroteknisk norm, NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner
•
Norsk elektroteknisk norm, NEK EN 60204-1 Maskinsikkerhet – Maskiners elektriske
utrustning – Del 1: generelle krav
•
Norsk elektroteknisk norm, NEK 439 Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer
•
Forskrift om tekniske krav til byggverk, (Byggeteknisk forskrift) TEK 10
i
helse-,
miljø-
og
sikkerhetsarbeid
i
virksomheter
Det tas sikte på å sette inn konkret tallverdi for overgangsmotstand senere. Saken er til
vurdering.

utkast til NEK 400 landbruk

Transcription

Similar documents

Når gjelder EN 60 204 ?

Elsikkerhetsskolens NEK 405.2 kurs

Les mer - Elsikkerhetsforbundet

Eksempler på informasjon

2015-11-01 Regelverk og system rundt elbil – Offentlig

Målerskap utvendig, NEK 399

Målerskap utvendig, NEK 399

DLE/Elsikkerhet Norge - Installatørmøte 2011

Overspenningsvern med gassavledere for beskyttelse av elektronisk