Bosetting og kvalifisering av flyktninger

Bosetting og kvalifisering av flyktninger - hva skal til for at vi lykkes?
KS Nord – høstkonferanse Tromsø- oktober 2015
1
22.10.2015 •
ved assisterende regiondirektør Roger Trygve Solstad
Utfordringsbilde
• 1. bosette flere
Må ha flere vedtaksplasser voksne og enslige
mindreårige
Sikre tilstrekkelig finansiering for kommunene
• 2. sikre gode kvalifiseringsresultater
Forbedre dagens resultater
Sikre at medbrakt kompetanse kan anvendes i Norge
2
22.10.2015 •
Hvordan er situasjonen i dag?
Kommunene bør merke seg:
 Over 5000 personer venter i mottak på bosetting i norske kommuner –
ventetiden har økt drastisk
 Kommunene har vedtatt 11 000 plasser i 2015
 IMDi har anmodet om 14 000 plasser for 2016
 Over 4 900 personer ankom Norge bare i september
 Mange vil få opphold

• 19.10 oppjusterte UDI prognosene for hvor mange som vil komme til Norge i år
• Det tidligere anslaget på 20-25.000 vil nås allerede i oktober
Hva er det behov for fremover?
IMDi må tilleggsanmode for 2016 grunnet et kraftig økt behov
Det ventes over 30 000 asylsøkere til Norge i 2016
(Samtidig vil Norge fortsatt ha et behov for å tiltrekke arbeidskraft fra utlandet).
3
Kilde: SSB rapport 14/2012 og NAV
22.10.2015 •
Bosettingsprognose 2016* (pr. 1.10.15)
Gjeldende prosentvise fordeling mellom fylkene er slik:



•
Nordland
Troms :
Finnmark
Region Nord
: 8,5 %
3,9 %
: 3,4 %
:15,8 %
Gjeldende prognose
• 23 000 (ankomster med antatt innvilgelsesprosent 70 %) 16 100
• + etterslep fra 2015
ca.1 000
• Bosettingsbehov nasjonalt i 2016
17 000 *
4
Fylkesvis fordeling basert på gjeldende prognose
• Troms
: 663
(foreløpig vedtak 528) (573 i 2015)
• Finnmark
: 578
• Nordland
: 1445
Region Nord:
2686
22.10.2015 •
Bosettingsprognose 2016* (pr.
1.10.) EM
Enslige mindreårige (inngår i vist totaloversikt)
• Nasjonalt anslag
• Hvorav 40% under 15 år
• Troms
• Troms under 15 år
5
22.10.2015 •
2 400 plasser
960 plasser
94 plasser i 2016
? plasser i 2016
(40 i 2015)
(3 plasser i 2015)
Tall og statistikk – Troms
Kommunenr.
Kommune
Brukte Av
Ledige
plasse disse plasser
EMr per brukt i vedt
vedtak 14.10. for EM 2015
Vedtak
2015
Kommentar
Am
EM
2016
Anmodn.
2016
Vedt
2016
EM-ved
2016
TROMS
6
1933
Balsfjord kommune
1922
Bardu kommune
1929
Berg kommune
1926
Dyrøy kommune
1919
Gratangen kommune
1903
Harstad kommune
1917
Ibestad kommune
1936
Karlsøy kommune
1911
Kvæfjord kommune
1943
Kvænangen kommune
1940
Kåfjord kommune
1920
Lavangen kommune
1931
Lenvik kommune
1938
Lyngen kommune
1924
Målselv kommune
1942
Nordreisa kommune
1923
Salangen kommune
1941
Skjervøy kommune
1913
Skånland kommune
1939
Storfjord kommune
1925
Sørreisa kommune
1928
Torsken kommune
1927
Tranøy kommune
1902
Tromsø kommune
22.10.2015 •
Til sammen
20
24
0 4 plasser over vedtaket
15
19
0 4 plasser over vedtaket
10
10
0
6
0
6
83
61
22
5
5
0
15
4
4
1 kun EM
0
0
ikke avklart vedtak
16
0
10
0
10
20
55
55
64
0 35 plasser over vedtaket
2
0 9 plasser over vedtaket
ikke avklart vedtak
10
12
25
10
25
15
13
15
17
0 2 plasser over vedtaket
15
9
13
10
10
8
0
9
5
5
5
0
17
16
1
14
23
0 9 plasser over vedtaket
15
7
195
573
10
141
40 507
8
4
37 av resterende plasser
54 skal være syrere
130
20
15
15
15
10
90
10
10
20
15
15
20
65
15
15
25
27
15
15
10
25
15
15
195
692
15
10
10
90
5
10
20
65
10
10
10
35
25
27
16
15
5
10
15
195
528
17
10
10
37
Særskilt utfordring bosetting:
Kraftig økning av enslige mindreårige til landet
Få kommuner som per i dag bosetter denne
gruppen
Hva vil IMDi gjøre?
Alle kommuner vil få anmodning om
å bosette enslige mindreårige for 2016
7
22.10.2015 •
og fremover
Utfordringene i arbeidsmarkedet nasjonalt
•
•
•
•
–
2 600 000 innmeldte (sysselsatte)
420 000 utmeldte (uføre, aap etc.)
220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd)
Ambisjonen er: Flere påmeldte og innmeldte
færre utmeldte
Påmeldte
• Hva skal til?
Utmeldte
Sysselsatte
Muligheter
Er det slik at vi ikke vil jobbe?
Kan jobbe
3%
(ca 105 000)
88%
(ca 3 083 000)
«Tatt i betraktning din utdannelse,
jobberfaring og helsesituasjon, hvilket av
alternativene under passer best til deg?»
– Jeg kan og vil jobbe
– Jeg kan jobbe, men jeg vil helst ikke
– Jeg kan ikke jobbe, men skulle ønske
jeg kunne
– Jeg verken kan eller vil jobbe
– Vet ikke
Kan ikke jobbe
1%
(ca 35 000)
7%
(ca 245 000)
Vil ikke jobbe
Vil jobbe
Motivasjon
Grunnlag: Befolkningen i yrkesaktiv alder 18 – 67 år (3 503 000 nordmenn)
(2% av de spurte svarte «vet ikke
Avgjørende å kvalifisere
innvandrere med mangelfull
skolegang
• Fra 1972 til 2011 økte den samlede sysselsettingen med
968 000 personer, en økning på 58 prosent
• Sysselsettingen av personer uten fullført utdanning utover
grunnskolen falt med 38 prosent i samme periode
• Det er svært viktig at flyktninger og familiegjenforente som
mangler utdanning og relevant arbeidserfaring får dette
• Vi må kombinere tiltak på en bedre måte. En god del kan ha
behov for langvarig grunnleggende kvalifisering for å få
innpass i og fotfeste på arbeidsmarkedet
• Framskrivning viser er overskudd av arbeidskraft uten
fullført videregående på 200 000 personer i 2024, samtidig
vil mangelen på arbeidskraft bli størst innen stillinger som
krever yrkesfaglig utdanning
Innvandrere og utdanning
• (D)en viktig(ste) årsaken til at arbeidsmarkedstilknytningen
generelt er svakere for personer med innvandrerbakgrunn
ser ut til å være at utdanningsnivået i gjennomsnitt er
lavere.
• Tilstrømningen fra land som Syria forventes å modifisere
dette bildet noe.
• En studie fra NIFU som har sett på utdanning og
sysselsetting for innvandrere, etterkommere og
majoritetsbefolkningen, viser at blant dem som ikke har
noen erfaring fra videregående opplæring, er det
svært små forskjeller mellom ungdom med
innvandrerbakgrunn og etnisk norske i andelen som
er sysselsatt.
Introduksjonsprogrammet
Ambisjonen bør være?
• Å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet
• Å gjøre introduksjonsprogrammet mer differensiert, dvs bedre
tilpasset den enkelte deltagers behov
• Måler vi de riktige tingene – og er målene riktige?
• I dag er overgang til arbeid og utdanning de to mål-områdene
for introduksjonsprogrammet
• Burde grunnskole være et tredje målområde?
Store forskjeller i introresultater
13
22.10.2015 •
Undres litt over resultatene, fordi…
• Telemark er et fylke der NAV har godt inngrep med
arbeidsmarkedet og kan dokumentere høy overgang til
arbeid: Telemark har lavest overgang til arbeid for
introduksjonsdeltagerne, men høyest overgang til
grunnskole.
• I Oslo er situasjonen omvendt: høy registrert overgang til
arbeid for introduksjonsdeltagerne, ingen bruk av
grunnskole, men høy innvandrerledighet og svake resultater
på overgang til arbeid generelt.
• Ulik tilnærming i Telemark og Oslo?
- Fører grunnskole i første omgang til arbeid i neste omgang?
(Telemark)
- Fører kjapp formidling over i «det første og beste» (vikar/temp)
deltid / sesongarbeid osv) til ustabil tilknytning til arbeidslivet
dersom grunnkompetanse ikke er på plass? (Oslo)
Etterspørsel arbeidskraft vs. utdanning
Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanningsnivå, 2010 - 2024. 1000 personer
1600
Fullført videregående, etterspørsel
Fullført videregående, tilbud
Høyere utdanning, lavere grad, etterspørsel
Høyere utdanning, lavere grad, tilbud
Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, etterspørsel
Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, tilbud
Høyere utdanning, høyere grad, etterspørsel
Høyere utdanning, høyere grad, tilbud
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
2010
2011
2012
Kilde: SSB
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Utdanning blir stadig viktigere
• Behovet for ufaglært arbeidskraft er
i «fritt fall»:
- 63 pst ufaglærte i
arbeidsstyrken i 1972
- 21 pst ufaglærte i
arbeidsstyrken i 2014
- 15,9 pst ufaglærte i
arbeidsstyrken i 2030
(SSB)
• Utdanning får med andre ord stadig
større betydning for den enkeltes
muligheter i arbeidsmarkedet
• Andelen registrerte helt ledige som
ikke har fullført vgo er i dag ca 40
pst.
Utdanning
Sysselsettings
rate i pst
Høyere
utdanning
90
Videreg.
82
Grunnskole
64
Rom for tilpasninger i tiltakssystemet?
• Innvandrerbefolkningen er økende og mange av disse vil ha
behov for bistand fra NAV for å komme inn på
arbeidsmarkedet.
• Manglende kompetanse er i større grad enn tidligere en
utfordring mht. til integrering i arbeidsmarkedet.
De ufaglærte jobbene forsvinner i økende grad i
arbeidsmarkedet
• Innvandrerne kvalifiserer ikke for hovedgruppene av
NAVs tiltak fordi de ikke har nedsatt arbeidsevne
Avgjørende å kvalifisere
innvandrere med mangelfull
skolegang.
Avgjørende at kvalifiserte
innvandrere kan godkjennes for
vårt arbeidsmarked
*(IMDi og NOKUT-prosjekt)
HVORDAN LYKKES MED INTEGRERINGEN?
•
Eksempler på gode kommunale grep for integrering:
Kommunale målsetninger og resultatkrav for inkludering
(planbasert)
Tydelig lederforankring politisk og administrativt
Samarbeid mellom kommunen og næringslivet
Lokal rådgivningstjeneste
Velkomstbrev til alle tilflyttere
Møteplasser
Fadderordning
Informasjon og veiledning om boligkjøp
Målrettet informasjon på kommunens nettsider
God kartlegging av innvandrernes kompetanse
Markedsføre positive erfaringer
19
Aktiv rekruttering til lag, foreninger og frivillige organisasjoner
22.10.2015Kartlegge
•
årsaker til fraflytting
Samarbeid!
• Skal vi som partnerskap lykkes som partnerskap må vi klare
å integrere (flere) innvandrere i arbeidslivet. Nøkkelen er
god opplæring og kvalifisering
• En del innvandrere har ingen eller liten skolebakgrunn og
svak tilknytning til arbeidslivet og mangler både
norskkunnskap og grunnleggende ferdigheter
• For denne gruppen er det særlig viktig å få til gode
kombinerte og lengre kvalifiseringsløp
• Krever etablering av konkrete og forutsigbare
samarbeidsmodeller mot skoleverk/voksenopplæring,
helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
IMDi Nord
Besøksadresse:
Dronningens gate 52/54
Narvik
Postadresse:
Postboks 8059 Dep
0031 Oslo
E-post: post@imdi.no
Sentralbord: 24 16 88 00
Bosetting:
bosetting-nord@imdi.no
www.imdi.no
Regiondirektør, Dulo Dizdarevic, ddi@imdi.no, tlf. 41 26 17 75
Assisterende regiondirektør, Roger Trygve Solstad, rts@imdi.no, tlf. 99 29 34 33
21
22.10.2015 •
STB 2016
• Økonomi generelt (BGU)
• Utfordringer egenandel EM-tiltak
• Styrking av Integreringstilskuddet
• Boligtiltak
• Tillegg for 2016
22
22.10.2015 •
STB 2016 - BLD
kr)
Kap.
Saldert
budsjett
2015
Forslag 2016
Pst. endr.
15/16
Barne-, likestillingsog
177 165
inkluderingsdeparte
mentet
174 473
175 698
0,7
Sum kategori 11.00
174 473
175 698
0,7
196 995
221 354
12,4
7 751 957
8 837 954
14,0
1 612 436
1 764 455
9,4
9 561 388
10 823 763
Nemning
Rekneskap
2014
Administrasjon
800
177 165
Integrering og
mangfald
820
821
822
23
22.10.2015 •
Integrerings- og
mangfaldsdirektor 204 905
atet
Busetjing av
flyktningar og
6 522 138
tiltak for
innvandrarar
Opplæring i norsk
og
samfunnskunnska 1 619 101
p for vaksne
innvandrarar
Sum kategori 11.05
8 346 145
STB 2016 pr.15.okt
• - Regjeringa: p.g.a. oppdaterte prognoser vil gi ny vurdering
av finansiering på utlendingsområdet
• Flyktningtilstrøyminga større enn BGUs prognoser fra juni
tilsa. BGU utarbeider nå nye anslag.
• Arbeidet med god/rask bosetting i kommunene er svært viktig
i dagens situasjon
• Kraftig økning i EM har gitt ekstra midler på 227,1 mill.kr
fordelt med 65 millionar til omsorgssentra.
• I statsbudsjettet for 2016 økes særskilt tilskudd for bosetting
av EM med 25 millionar kroner.
• Forslag om ekstratilskudd for bosetting - 50 millionar kroner
• HBs rammer vurderes
24
22.10.2015 •
Forutsetninger for å lykkes med kvalifiseringen
-
25
Lederforankring
 God ledelse politisk og administrativt
-
Mål- og resultatkrav
-
Lokale samarbeidsavtaler
 Kommunen, NAV, VO, arbeidslivet, frivillige organisasjoner
-
Tilstrekkelig bemanning
-
Individuell tilrettelegging
-
Helårlig introprogram på full tid
-
Bruk av tiltak
 Språkpraksis og arbeidspraksis
 Arbeidsretting av tiltak
 Kombinere norskopplæring og yrkesrettet opplæring
 Tilstrekkelig bruk av statlige tiltak (NAV)
 Grunnskoleopplæring
Kilde: NIR
22.10.2015 •
Andel personer med vedvarende lavinntekt etter EUs
definisjon
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012
26
22.10.2015 •
Alle aldre
Under 18 år
18-34 år
35-49 år
50-66 år
67 år eller eldre
NAVs omverdenanalyse:
Unge voksne og innvandrere mest utsatt for lavinntekt
Konsekvenser for NAV
• Innvandrere overrepresentert
pga. lavere yrkestilknytning og
flere husholdninger med bare
én inntekt.
• Økende inntektsforskjeller i de
fleste land som følge av
globalisering og teknologisk Kilde: SSB
utvikling
• Hovedstrategien for å
bekjempe lavinntekt er å få
flest mulig inn i betalt arbeid.
Dette kan kreve nye og
endrede tiltak rettet mot
overgang til arbeid spesielt
for disse gruppene.
Behov for samordnet
bistand fra både NAV og
andre hjelpeinstanser.
Behov for konkrete og
forutsigbare
samarbeidsmodeller mot
skoleverk, helsesektor og
den enkelte tiltaksarrangør
og arbeidsgiver.
Ekspertutvalgets rapport (NAV)
Fem områder som krever endring:
1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver
2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til
brukerens behov
3. Mindre styring og mer ledelse
4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system
5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i
møte med brukerne
Årsaker til frafall i videregående
opplæring
(Andelen som gjennomfører med bestått studie- eller yrkeskompetanse ila 5 år er ca.
70 pst. I Norge)
• Svake grunnskolekarakterer er klart viktigste årsak
(forskjellen i fullføringsgrad mellom yrkesfag og studiespes.
forsvinner i stor grad når det kontrolleres for karakterer fra
grunnskolen)
• Foreldres utdanningsnivå (utdanning ut over grunnskole)
• Regionalt arbeidsmarked (mange ufaglærte jobber gir
høyere frafall)
• Geografisk nærhet til studieretninger
• Personer født i utlandet av utenlandske foreldre har
gjennomsnittlig lavere karakterer fra grunnskolen (SSB,
2012) Men dette gjelder ikke såkalte 2. generasjons
innvandrere
Tiltaksgjennomføringen etter
introprogrammet
• I dag et gitt antall plasser innenfor to grupper: 49 000 plasser
for de med nedsatt arbeidsevne. 12 000 for arbeidsledige.
Innenfor en gitt økonomisk ramme der tiltakspenger også
inngår.
• Flere utfordringer med dette:
- For liten vekt på kvalitet og resultater
- For mye vekt på helse (diagnoser)
- Kompetanse, mer enn helse, er den begrensende faktoren
for å komme inn på arbeidsmarkedet
- Store grupper (innvandrere, ungdom, langtidsledige)
kvalifiserer ikke for den store gruppen av tiltak
• Mange innvandrere mangler norskkunnskaper og
grunnleggende kompetanse. De tilbudene vi kan gi matcher
ikke behovene
• Løsning???: En ramme, en pott med penger, fjerne koblingen
til helse, nye prioriteringskriterier?
Hva må vi få til?
• Integrere flere i arbeidslivet:
- Nøklene er utdanning – «alle» må gjennom
videregående opplæring,
- vi må lykkes med å inkludere innvandrere og personer
med nedsatt arbeidsevne
• NAV må lykkes med «arbeid først»: Mer og bedre kontakt
med arbeidsgiverne, mer formidling av ledige
• Samarbeid: Fordi mange av NAV-brukerne har mange
utfordringer: Helse, utdanning, barnevern. Men også
tydeliggjøring: Lykkes med kjerneoppgavene