Trender i arbeidsmarkedet

Fremtidens arbeidsmarked
Nils Martin Stølen
Statistisk sentralbyrå
Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk
perspektiv, BI 26. oktober 2015
Omfang og sammensetning av innvandring
har stor betydning for størrelsen på
arbeidsstyrken og veksten i økonomien
Ingen mening i å snakke om behov for
innvandrere på lang sikt
• De fleste innvandrere vil tilby arbeid, men inntekter og
aktivitet som skapes av dette, øker også etterspørselen
• På lengre sikt har innvandring primært betydning for
skalering av økonomien samt befolkningens sammensetning
• Fordel med noe innvandring når fruktbarheten er under
reproduksjonsnivå
• Omstilling går lettere når økonomien vokser i motsetning til
når den nedskaleres
• Innvandrere med høy utdanning har høy yrkesdeltaking og
bidrar positivt til offentlige finanser over livsløpet
Arbeidsinnvandring kan avhjelpe mangel
på bestemte typer arbeidskraft
Registrert utdanning blant innvandrere. 1000
Uoppgitt
Grunnskole
Videregående
-
Studieforberedende
Industri, bygg- og håndverksfag
Transport og tjenesteyting
Kort høyere utdanning
-
Ulike realfag
Økonomisk og administrative fag
Lang høyere utdanning
-
Ulike realfag
Innvandrere i alt
2010
210,7
104,8
62,6
2011
105,4
137,5
111,3
29,9
8,4
4,7
39,4
29,2
17,1
44,5
80,7
8,3
4,5
18,7
11,6
21,2
43,6
6,8
17,5
443,8
478,5
Framskrivinger av arbeidsmarkedet
• De siste befolkningsframskrivingene (kjønn og alder)
• Tilbud
– Framskrivinger av utdanningsvalg under forutsetning om gitte
(konstante) utdanningstilbøyeligheter
– Framskriving av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning
– Avgang gjennom død (befolkning) eller pensjonering
(arbeidsstyrke)
• Etterspørsel
– Makroøkonomisk modell med flere næringer
– Etterspørsel etter arbeidskraft påvirket av næringsstrukturen
– Arbeidskraften inndelt i 5 utdanningsgrupper etter nivå –
Substitusjon, trender har betydning for sammensetningen
– Videre oppsplitting i 28 utdanningsgrupper – trender i
sammensetningen
5
5
Sysselsetting etter næring
1 600
1 400
1 200
1 000
Primary ind.
Oil & Shipping
Manufacturing
Construction
Priv.services
Publ.services
800
600
400
200
0
2010
2012
2014
2016
2018
2020
2022
2024
2026
2028
2030
Sammenligning av tilbud og etterspørsel
• Tilbud og etterspørsel fordelt på utdanning er framskrevet uavhengig
av hverandre
– Etterspørsel: Tidligere trender i sysselsettingens sammensetning fortsetter
– Tilbud: Konstante utdanningstilbøyeligheter
• Markedskreftene vil i realiteten motvirke eventuelle ubalanser
–
–
–
–
Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft
Ubalanser kan påvirke relative lønninger
Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg
Arbeidsinnvandring
• Planleggingsmodell for å
– Gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres
– Gi råd i forbindelse med karriereveiledning
7
7
Obligatorisk utdanning + uoppgitt. 1000
personer
• Slått sammen obligatorisk
utdanning og uoppgitt da trolig
mest relevant for flertallet av
gjenstående innvandrere med
uoppgitt utdanning
• Fallende antall norskfødte med
uoppgitt motsvart av fortsatt
betydelig innvandring
• Fallende etterspørsel tilsier at
de med utdanning på dette
nivået fortsatt vil møte de
største problemene
8
Videregående utdanning. 1000 personer
• Moderat vekst i tilbudet for de
med videregående utdanning
• Skyldes primært problemene
med gjennomføringen av
videregående fagutdanning
• Til dels høy innvandring for
noen av gruppene, er ikke i
stand til å sikre nok vekst i
tilbudet.
• Veksten i tilbudet holder derfor
ikke tritt med klar vekst i
etterspørselen
9
Videregående fagutdanning i industri,
håndverk, bygg og anlegg. 1000 personer
• Problem med gjennomføringen
i videregående fagutdanning
• Innvandring har dekket noe av
den økte etterspørselen
10
Kort høyere utdanning. 1000
personer
• Sterk økning i tilbøyelighetene
til å ta kort høyere utdanning
det siste tiåret.
• Fortsatt høye tilbøyeligheter gir
klart større tilgang på
nyutdannede i forhold til de
som pensjonerer seg
• Flere vil gå av med pensjon
etter hvert og dempe veksten i
tilbudet
• Klar vekst i etterspørselen men
tilbudet vokser sterkere
• Usikkerhet om hvor stor andel
som fortsetter med lang høyere
utdanning
11
Lang høyere utdanning. 1000
personer
• Klar utbygging av
utdanningskapasiteten og tallet
på de som fullfører lang høyere
utdanning
• Ikke mange som pensjonerer
seg de nærmeste 20 årene så
tilbudet øker betydelig og klart
sterkere enn etterspørselen
• Usikkerhet om andelen som
fortsetter på lang høyere
utdanning
12
Ingeniører og andre realfagsutdannede
med høyere utdanning
• La til grunn knapphet i 2010
• Tilbudet vokser på grunn av:
– Tiltak for å få flere til å søke
utdanningen
– Bedre gjennomføring
– Innvandring
• Ikke sikkert etterspørselen
vokser like sterkt på grunn av
lavere aktivitet i
oljevirksomheten
13
Økonomiske og administrative fag, kort og
lang høyere utdanning. 1000 personer
• Gruppen hvor
utdanningskapasiteten og
utdanningstilbøyelighetene har
økt sterkest de siste ti årene
• Også en del innvandring
• Forholdsvis få som nærmer seg
pensjonsalderen
• Tilbudet vokser sterkere enn
etterspørselen som også
vokser klart
14
Samfunnsfag, kort og lang høyere
utdanning. 1000 personer
• Klar vekst i
utdanningskapasiteten og
utdanningstilbøyelighetene det
siste tiåret
• Også en relativt ung gruppe slik
at få pensjonerer seg i forhold
til tallet på nyutdannede
• Også en del innvandring
• Ser ut som om
utdanningstilbøyelighetene for
den øvrige befolkningen er noe
redusert de siste årene
15
Humanistiske og estetiske fag, kort og lang
høyere utdanning. 1000 personer
• Også klar økning i
utdanningstilbøyelighetene for
denne gruppen.
• Noe flere eldre enn
nyutdannede sammenlignet
med andre grupper innebærer
litt svakere vekst i tilbudet
• Noe innvandring, men ser ut
som at
utdanningstilbøyelighetene for
norskfødte er noe nedjustert
• Etterspørselen vokser heller
ikke fullt så raskt som for en del
andre grupper
16
Grunnskolelærere.
• En god del lærere nærmer seg
pensjonsalderen
• Noe økning i studenttallet
• Oppdaterte framskrivinger gir
lavere vekst i etterspørselen på
grunn av lavere fruktbarhet og
ingen vekst i antall lærere per
elev
17
Pleie- og omsorgsfag, kort høyere utdanning. 1000
personer
• En god del av denne
yrkesgruppen nærmer seg
også pensjonsalderen.
• Sterk vekst i etterspørselen på
grunn av aldring i befolkningen,
noe vekst i antall sykepleiere
per klient, samt forutsetning om
at sykepleiere delvis erstatter
helsefagarbeidere på
videregående nivå
18
Oppsummering
• Høy innvandring de siste årene har spesielt motvirket knapphet på:
– Arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg
og håndverk
– Realfagsutdannede med høyere utdanning
• Forventer økende mangel på arbeidskraft med videregående
fagutdanning
• Økende overskudd for personer med høyere utdanning i økonomi og
administrasjon, samfunnsfag og i de nærmeste årene også realfag
• Mangel på grunnskolelærere og økende mangel for sykepleiere
avhjelpes i liten grad av innvandring
• Utveksling av studenter internasjonalt er selvsagt positivt
• En del av norsk bistandspolitikk å tilby utdanning til personer fra
utviklingsland, men skal primært komme hjemlandet til gode
19