SI Magasinet nr. 2 - 2015

[2-15]
Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | April 2015
SI
magasinet
– Spesialkompetanse
på gipsing 6
Side 1 SI | magasinet 2/2015
Signerte avtale med Ungdoms-OL
4
Lærings- og mestringssenteret 10 år
22
Fortviler over stort svinn
33
Innhold
3
SI Magasinet 2/15
Leder:
Pasientenes valg
22
4
Viktig samarbeid:
Signerte avtale med Ungdoms-OL
24
Kreftkurset 2015:
Vellykket kurs for niende gang
6
Sykehuset på Gjøvik:
Spesialkompetanse på gipsing
26
Total “makeover” for akuttmottaket:
Bedre plass uten ekstra areal
8
På plass på Reinsvoll:
Ny framtid i nye lokaler
28
Stor aktivitet:
Travel påske som vanlig
10
Statsrådsbesøket:
Godt i rute
30
Hamar:
Positiv omplassering i kontortjenesten
11
Fag- og forskningsdag på Gjøvik:
Variert faglig påfyll
32
Fokus på språk:
Bedre dialog med fremmedspråklige
Lærings- og mestringssenteret jubilerer:
Mye har skjedd på 10 år
Ansvarlig utgiver:
Sykehuset Innlandet HF
Postboks 104, 2381 Brumunddal
Telefon 623 33 000
kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no
www.sykehuset-innlandet.no
Redaksjonen:
12
14
15
16
17
18
20
Gode resultater:
Vinn-vinn med jobbmestrende oppfølging
33
Ventetiden over:
Endelig MR på Kongsvinger
34
Nye regler fra 1. mars:
Dette er pasientrettighetsdirektivet
35
Fagseminar:
Kommunikasjon i en presset situasjon
36
Grønt sykehus:
Endelig miljøsertifisert
38
Fagseminar for Pasientreiser:
Utfordringer og muligheter
40
Ansvarlig redaktør:
Viseadministrerende direktør
Astrid Bugge Mjærum
Telefon 920 68 751
Redaktør/
kommunikasjonsrådgiver:
Line Fuglehaug
Telefon 970 65 959
Kommunikasjonsrådgiver:
Herman Stadshaug
Telefon 957 89 406
Kommunikasjonsrådgiver:
Ellen Qvale Økelsrud
Telefon 480 52 811
Kommunikasjonsrådgiver:
Torvild Sveen
Telefon 945 10 200
Ødelagt og lagret tøy gir store utgifter:
Fortviler over stort svinn
Webredaktør:
Trine Sylju Arntsen
Telefon 951 18 233
ReHabiliteringsforum 2015:
Samarbeid og oppgavedeling på tvers
Ny i nytt styre:
Med nærhet til faget
Årsrapport 2014:
Året som gikk
Trainee:
Janne Nevland
Telefon 976 49 294
Redaksjonen avsluttet 15.4.2015
Foto forside: Line Fuglehaug
Målgruppe:
Veien videre:
Referansegruppen utvider perspektivet
Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for
pasienter, pårørende og andre.
Grafisk produksjon:
Layout: Hege Holt Borgen, SI
Trykk: Møklegaard Printshop AS
Opplag: 3.500.
Brukerutvalget:
Når kommer du?
ISSN:
ISSN 1504-9647 (trykket utgave)
ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)
I nyhetene siden sist
14
17
12
8
30
26
Side 2
28
SI
| magasinet 2/2015
33
Leder:
Pasientenes
valg
Det skjer stadig endringer i retning av at pasientene kan og skal ta flere valg i møte med oss.
Fritt sykehusvalg kjenner vi. Nå er fritt behandlingsvalg på trappene.
Det skjer stadig en utvikling innenfor området som kalles «samvalg», altså at pasient og lege
sammen finner frem til hvilken behandling som er best for hver enkelt pasient.
Nå blir også EUs pasientrettighetsdirektiv innført
i Norge. Det kan du lese om i denne utgaven av SI
Magasinet. Direktivet betyr at pasientene får større
frihet til å selv velge behandlingssted på tvers av landegrenser. Fra 1. mars kan pasienter reise til et annet
EØS-land, for eksempel for å få utført en operasjon
ved et offentlig eller privat sykehus der. Det er ikke
krav om noen forhåndsgodkjenning. Pasienten må
først dekke kostanden selv, men kan søke HELFO
om å få det refundert.
Samtidig er det en stadig utvikling av kortere ventetider og mer åpenhet om nettopp ventetider. Åpenheten om kvaliteten på ulike behandlinger følger
samme spor.
Hva innebærer dette for oss i Sykehuset Innlandet?
Vi er langt foran i norsk sammenheng når det gjelder
ventetider og andre viktige kvalitetskrav. Svært få
pasienter opplever såkalte fristbrudd eller veldig
lange ventetider. Jeg tenker at vi har en mulighet.
Tenk om vi kunne tilby så rask behandling på utvalgte områder at flere valgte å komme til oss for god
behandling. Jeg tror vi må ha det som mål. Det er
helt sikkert noen legitime grunner til å være skeptisk
til noe av utviklingen, men vi må likevel ikke la det
være til hinder for at vi organiserer sykehuset på en
slik måte at vi kan yte den beste behandlingen, uten
unødige ventetider.
Samtidig må vi også gjøre en jobb for å «markedsføre»
tilbudene våre, slik at befolkningen er godt kjent med
både kvalitet og muligheter i eget helseforetak.
Vi må sørge for å gjøre våre pasienter i stand til å ta
de beste valgene for seg selv, samtidig må vi sette oss
selv i stand til å tilby den beste behandlingen, her i
Sykehuset Innlandet.
Følg oss på twitter:
@SInnlandet
Viseadministrerende direktør
Når det ringer fra media
Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets
pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og
etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege.
Tjenesten er bemannet hele døgnet.
Side 3
SI
| magasinet 2/2015
Pressetelefonen:
62 33 33 33
Viktig samarbeid:
Signerte avtale med Ungdoms-OL
Egne team med helsepersonell, ambulanse og hjelpemannskaper på alle arenaer, og døgnåpen
medisinsk klinikk med apotek. Det er noe av den medisinske beredskapen som er planlagt til
Ungdoms-OL på Lillehammer i februar neste år.
Av: Line Fuglehaug
Presentasjon: Da ettårsdagen før
Ungdoms-OL ble markert fikk Kronprins Haakon og representanter fra
IOC presentert det idrettsmedisinske
prosjektet sykehuset på Lillehammer.
Onsdag 8. april signerte Sykehuset Innlandet en historisk samarbeidsavtale med organisasjonskomiteen
til Ungdoms-OL, LYOGOC (Lillehammer Youth
Olympic Games Organising Committee). – Dette er
et imponerende prosjekt, som vi er stolte og glade
for å få være en del av, sa administrerende direktør i
Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, da avtalen
ble undertegnet.
Historisk
– Dette er en historisk avtale. Aldri tidligere har
det vært utarbeidet en så omfattende medisinsk
samarbeidsavtale til et idrettsarrangement, sa administrerende direktør for Ungdoms-OL, Tomas Holmestad. Han mener avtalen bidrar til og nå et viktig
mål for Ungdoms-OL, nemlig å utnytte og bygge
lokal kompetanse som blir værende i regionen også
etter arrangementet i 2016. – Vi har som mål å lage
Norges beste sanitetsopplegg for større idrettsarrangementet, som skal kunne videreføres ved at det er
gjennomførbart også ved andre både større og mindre arrangementer, med de ressursene vi har tilgjen-
Side 4
SI
| magasinet 2/2015
gelig i regionen, sier seksjonsoverlege ved sykehuset
på Lillehammer, Thomas Moger. Ordinær kapasitet
og beredskap skal ikke svekkes under lekene, men
systemet skal fungere optimalt sammen med helsevesenet. Moger har ledet Prosjekt Idrettsmedisin
som ble forankret i Sykehuset Innlandet allerede
i 2012, og ledet fram mot samarbeidsavtalen med
Ungdoms-OL. Seksjonsoverlege Kristian Holm er
sentral i prosjektet og er sammen med Moger tilsatt
som sjefslege for Lillehammer 2016. Sammen med
medisinsk koordinator i prosjektet og Lillehammer
2016, Tove Grete Berg, har de brukt mye tid allerede
med å utarbeide den nå undertegnede samarbeidsavtalen. De tre vil også få frikjøpt tid til å jobbe tett
med organisasjonskomiteen i Ungdoms-OL fram
mot lekene og under arrangementet. Avtalen innebærer at 10 arenaansvarlige leger er rekruttert fra
Sykehuset Innlandet, og disse vil være spydspissen
i den detaljerte planleggingen og operativt ansvarlige under lekene, som en del av lederteamet på hver
arena.
Bredt samarbeid
Prosjekt idrettsmedisin er et samarbeid mellom
sykehuset i Lillehammer, Olympiatoppen med Aktivklinikken, Høgskolen i Lillehammer og Oppland
Idrettskrets. Hensikten er å etablere et målrettet tilbud i sykehuset i samarbeid med dem som jobber
med idrett og ungdom. – Prosjekt idrettsmedisin
har som mål å utvikle et helhetlig helsetilbud, drive
forskning og tilby støtte opp mot store arrangementer, forteller Moger. Han mener mange pasientgrupper vil dra nytte av den økte kompetansen sykehuset
på Lillehammer opparbeider seg gjennom prosjektet. – Vi er sikre på at prosjektet og samarbeidet
med Ungdoms-OL har flere verdier som vil komme
hele regionen til gode. Det vil gi oss økt kunnskap
og erfaring med ulike typer diagnoser og skader, og
gode rutiner og prosedyrer for et mer helhetlig behandlingsforløp som til sammen vil gi et enda bedre
tilbud til alle pasienter i sykehuset, sier han.
Olympisk avtale:
Sykehuset Innlandet har signert samarbeidsavtale med Ungdoms-OL. Fra
venstre: Medisinsk koordinator, Tove
Grete Berg, seksjonsoverlege Thomas
Moger, administrerende direktør for
Ungdoms-OL, Tomas Holmestad, administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree og fagdirektør i
Sykehuset Innlandet, Toril Kolås.
Da nedtellingen til Ungdoms-OL ble markert
på ettårsdagen før åpningsseremonien, fikk Kronprins Haakon og representanter fra IOC presentert det idrettsmedisinske prosjektet sykehuset på
Lillehammer har iverksatt i forbindelse med Ungdoms-OL.
Stor dugnad
Så langt har over 100 ansatte ved sykehuset på Lillehammer meldt seg som frivillige til Ungdoms-OL.
Det er også god rekruttering fra de andre divisjonene i Sykehuset Innlandet, men fortsatt mulig å
melde seg. – Blant annet vil det være stort behov på
Hamar, med både deltakerlandsby og to store arenaer, sier Thomas Moger. Avtalen Sykehuset Innlandet har inngått med Ungdoms-OL er utarbeidet
med bred involvering i alle divisjoner i sykehuset.
Den inneholder ingen forpliktelser fra de ulike divisjonene, men åpner for at ansatte i divisjonene
kan få fri med lønn ved frivillige oppdrag for Ungdoms-OL, dersom det er praktisk mulig fra arbeidsgiver. – Det er stor interesse både for Ungdoms-OL
og Prosjekt idrettsmedisin i sykehuset, og ansatte
viser stort engasjement. De gir uttrykk for at de
syns det er positivt å bidra, forteller Moger. Under
lekene planlegges det daglige simuleringsøvelser i
hver arena. Dette vil være nyttig trening man kan
ta med seg inn i jobben ved sykehuset. Han understreker at det også er et stort behov for frivillige til
andre oppgaver enn sanitet under arrangementet,
og oppfordrer alle som er interessert til å melde
seg for ulike typer innsats. Alle som ønsker å delta
som frivillige må registrere seg på frivillig.lillehammer2016.no. Også frivillige som tidligere har meldt
sin interesse for å delta, for eksempel i forbindelse
med idrettsmedisinske symposier, må registrere seg
der. Det oppfordres til å gi utfyllende opplysninger
om erfaring og kompetanse, og autoriserte helsearbeidere må oppgi hvilken profesjon de tilhører.
Stor aktivitet
Områdene rundt Lillehammer har stor aktivitet
innenfor ulike idretter, i tillegg til en rekke faste
større idrettsarrangementer. Om lag 500 utøvere
av eliteidrett er også bosatt i Lillehammerdistriktet. – Å øke kompetansen innenfor et felt som er
så aktuelt for vårt område er både viktig og riktig,
og Ungdoms-OL gir unike muligheter for å øke
satsingen på idrettsmedisin, sier Thomas Moger.
I Norge er det i dag i hovedsak private klinikker
som tilbyr ekspertise innen idrettsmedisin. – At vi
kan opparbeide en ekspertise på området lokalt ved
vårt sykehus er positivt både for oss som fagmiljø og for innbyggerne i vårt distrikt. Satsingen på
idrettsmedisin kan også bidra positivt i forhold til
forebygging, mener han. – Vi har som mål å bruke
erfaringene til å jobbe aktivt med å spre kunnskap
om trening og skadeforebygging ned på barne- og
ungdomsnivå i idretten. I mai arrangeres det et seminar med disse temaene for ledere og trenere i Innlandsidretten.
Side 5
SI
| magasinet 2/2015
UNGDOMS-OL
Tidsrom:
12. - 21. februar 2016
Deltakere:
1.100 ungdommer i
alderen 15-18 år
Nasjoner: Om lag 70
Over 70 medaljeøvelser
Gjenbruk av OL-anleggene i Øyer, Lillehammer,
Gjøvik og Hamar
Sykehuset på Gjøvik:
Spesialkompetanse på gipsing
Sykepleier Merethe Linnerud Cambüken på Gjøvik har tatt fagutdannelse som gipstekniker i
Sverige, en utdannelse som ikke finnes i Norge. Gipstekniker-utdannelsen ble etablert i Sverige
første gang på slutten av 70-tallet, før det ble gjennomført utdanning flere ganger på 80-tallet.
Av: Line Fuglehaug
Cambüken gjennomførte utdannelsen ved Universitetet i Lund i Sverige, der hun har deltatt
på fem ukemoduler med praktisk og teoretisk
opplæring med eksamen. Hun forteller at hun
opplever å ha god nytte av sin utdannelse, som
ansatt både ved kirurgisk poliklinikk og i akuttmottaket.
Erfaring
Det legges mye gips på pasienter i våre sykehus,
og det er mye erfaring og kompetanse på området. En egen utdannelse innen feltet finnes likevel
ikke her i landet. – Det holdes mye kurs og mange
har lang erfaring med gipsing og har opparbeidet
kunnskap gjennom mange år som de deler videre
til nyansatte, forteller Merethe Linnerud Cambüken. Hun har selv vært ansatt ved sykehuset på
Gjøvik siden 2011. Da hun fikk muligheten til å
gjennomføre utdannelsen i Sverige så hun på det
som en spennende mulighet.
– Utdannelsen gir en trygghet i faget. Det finnes
utallige måter å legge en gips på, og at det blir
gjort riktig er en viktig del av god pasientbehandling, sier hun.
– Når du nå har tatt denne utdannelsen, er det
mye du gjør annerledes nå enn før?
– Jeg har jo fått masse teoretisk og praktisk
kunnskap gjennom studiet, som jeg har svært
mye glede av i arbeidet mitt. Jeg har også fått bekreftet at vi har en god praksis her på Gjøvik og
gjør ting riktig. Utdannelsen har imidlertid gitt
en ekstra trygghet for at vi har god kvalitet i dette
arbeidet. Ettersom det var ulike spesialister innen
ortopedi som underviste oss, fikk vi en grundig
Side 6
SI
| magasinet 2/2015
innføring i hva som er viktig å tenke på ved ulike
typer skader. Denne teoretiske kunnskapen har
jeg hatt veldig glede av. Den teoretiske kunnskapen når det gjelder gipsteknikk er viktig å
inneha for å vite hvordan gipsen skal legges. Det
var også svært interessant å se hvordan gipsteknikerne jobber i Sverige, de er kjempedyktige innen
faget sitt. Jeg ønsker å rose gipsteknikerne som
var ansvarlige for utdannelsen. De viste en stor
glede og et voldsomt engasjement for faget sitt,
noe som var veldig inspirerende for meg, forteller
Cambüken.
Prioritert kompetanse
Avdelingsoverlege for kirurgisk avdeling på Gjøvik, Inger Opheim, er glad for å ha fått på plass
en med gipsteknikerutdannelse ved sykehuset.
Kirurgisk avdelingsledelse fikk gjennomslag fra
divisjonsledelsen for å rekruttere til utdannelsen,
og avdelingen har finansiert den via eget budsjett.
Dette er en kostbar, men lønnsom investering,
mener Opheim.
– Vi har gjennom mange år hatt mye kompetanse
på gipsing i kirurgisk poliklinikk, og ved å ha
en person med formell utdannelse får vi bekreftet at vi har gode systemer som videreføres og
får knyttet nyttige kontakter utenfor sykehuset.
Kompetansen vi nå har kommer hele avdelingen
og sykehuset til gode ved at alle kan dra nytte av
kunnskapen Cambüken innehar. Hun skal blant
annet ha et fast opplegg med opplæring av andre
i avdelingen og på sykehuset. Hun vil også få
ansvar for regelmessige kurs for turnusleger og
medisinstudenter, sier Opheim.
Deler kunnskap: Merethe Linnerud Cambüken (t.v.) har tatt utdannelse som gipseteknikker i Sverige,
mens sykepleier Eirin Markengsbakken har mange års erfaring på feltet. Sammen utveksler og deler de
kompetanse med hverandre, og andre ved sykehuset.
Lite kjent?
Hvorfor det ikke er flere i Norge som har tatt
en slik formell utdannelse som gipstekniker har
Cambüken ikke noe sikkert svar på.
– Den viktigste årsaken er nok at utdannelsen per
i dag ikke tilbys i Norge. Tilbudet i Sverige er
heller kanskje ikke godt nok kjent, samt at det
kan være vanskelig å få plass på studiet i konkurranse med de svenske kandidatene, tror hun.
Utdannelsen har heller ikke opptak hvert år, og
da hun gjennomførte utdannelsen i høst var det
37 deltakere, noe som er ny rekord siden tilbudet
ble gjenopptatt i Sverige i 2008.
– Studiet er krevende og intensivt, det inneholder både teoretiske og flere praktiske eksamener og flere innleveringsoppgaver. Studiet er
også ressurskrevende ved at det er flere spesialister som underviser, og dermed må fristilles fra sin
kliniske praksis. I løpet av studieperioden deltar
blant andre en håndkirurg, fotkirurg, barneortoped og røntgenlege, forteller hun.
Spesialist på gips: I Norge er det
ingen egen utdannelse for gipstekniker, men Merethe Linnerud
Cambüken har tatt utdannelsen i
Sverige.
Side 7
SI
| magasinet 2/2015
På plass på Reinsvoll:
Ny framtid i nye lokaler
Da Enhet for gravide og familie 10. februar åpnet sine nye lokaler på
Reinsvoll var det dominobrikken som falt, og deretter sørget for åpningen
av ti nye leiligheter til familier og ti nye rom for gravide rusmisbrukere.
Av: Torvild Sveen
Nytt: Monica Søfferud er godt
fornøyd med leilighetene og tilbudet som nå gis familier og gravide
rusmisbrukere på Reinsvoll.
Divisjonsdirektør for Psykisk helsevern, Gunn
Gotland Bakke, foretok den offisielle snoråpningen av enheten. Med flyttingen av 56 årsverk fra
Hov i Land til Reinsvoll, betyr det også slutten på
54 års aktivitet i lokalene som en gang var Statens
klinikk for narkomane.
Onsdag 11. februar kom to familier og tre gravide flyttende inn i de nye lokalene på Reinsvoll,
og i skrivende stund i starten av april har det
kommet ytterligere to familier inn i lokalene. Det
er også løpende inntak av nye klienter.
Takket ansatte
Enhetsleder for gravide og familie, Monica Søfferud, sa i sin hilsningstale til om lag 40 frammøtte
at det var stor grunn til å takke de ansatte for den
innsatsen som er lagt ned i forbindelse med flytteprosessen.
– Vi har pakket, pyntet og ordnet, samtidig som
vi har hatt full drift ved klinikken i Hov, sa Søfferud, som fortalte at hun hadde satt pris på å være
en del av byggekomiteen. På den måten har de
fått komme med innspill i utformingen av både
rom og fellesarealer.
– I denne prosessen har jeg lært utrolig mye, og
for min del har det vært fokus på både gulvbelegg
og pasientbelegg, sa Søfferud.
God kompetanse
Det er 56 årsverk med i alt 70 ansatte som nå tar
fatt på sin nye arbeidshverdag ved enheten på
Reinsvoll. Søfferud forteller at det er en del som
har sluttet og ikke er med på flyttelasset fra Hov.
Samtidig har de fått rekruttert inn godt kvalifisert
personell.
– Vi ser at det har hatt betydning for søkermassen at vi nå bygger opp et større fagmiljø her på
Reinsvoll. Søkerne er godt kvalifiserte og det er
flere søkere hit, sier Søfferud, som forteller at det
i 2014 ble opprettet seks årsverk som skal ta hånd
om utagerende gravide. Fem av disse er besatt.
– Vi føler oss veldig velkomne på Reinsvoll. For
brukerne vil det også bli en ny hverdag med nye
lokaler, moderne møbler, gode senger og tilgang
til svømmebasseng to ganger i uken, sier Søfferud,
som også vektlegger at de har satset på gjenbruk.
– Alt vi hadde i Hov av kontorutstyr og materiell er tatt med hit, mens det stort sett har blitt
nye møbler i leilighetene. Det vi hadde var svært
slitt, sier hun. Mer utstyr skal det også bli, for
i forbindelse med åpningen ga divisjonsdirektør
Gotland Bakke bort en sjekk på 20.000 kroner
som skal brukes til utsmykning av lokalene. Erik
T. Szabo, avdelingssjef for tverrfaglig spesialisert
rusbehandling, sier det betyr mye for dem at de
nå har fått sentralisert virksomheten til Reinsvoll.
– Vi må rette en stor takk til all involvering og
alt engasjement i forbindelse med flyttingen, sier
Szabo.
Stort løft
Åpningen av de fire familieleilighetene ved siden
av «Gamlesentralen» på Reinsvoll markerte også
slutten på en omfattende byggeperiode. I alt har
Sykehuset Innlandet investert snaue 80 millioner
kroner her det siste året. Tilbygget til blokk D,
som huser en avdeling med 29 plasser for akutt
og psykosebehandling, er også bygget. I tillegg
til selve byggene er det også lagt til rette for mer
infrastruktur, samt parkeringsplasser og andre fasiliteter for publikum.
Side 8
SI
| magasinet 2/2015
Åpning: Divisjonsdirektør
Gunn Gotland Bakke åpnet
enheten for gravide og
familie 10. februar.
Helseminister Bent Høie:
– Bekymringen gjort til skamme
Som leder av Stortingets helse- og omsorgskomité for et par år tilbake, uttrykte Bent Høie
Av: Line Fuglehaug
bekymring for Sykehuset Innlandets planer om å flytte familieenheten fra Hov til Reinsvoll.
Fredag 13. mars var Høie tilbake på Reinsvoll, da som helseminister, og fikk omvisning i de
nyoppussede lokalene der Enhet for familie og gravide nylig flyttet inn.
Etter møter med både ansatte og pasienter var
Høie klar på at hans skepsis til flyttingen var
ubegrunnet.
– Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å flytte et
så godt etablert tilbudet som det på Hov, men det
jeg har sett og hørt i dag gjør min bekymring til
skamme, sa han.
knyttet til det å flytte fra noe trygt og kjent til
noe nytt, men de hadde bare positive ting å si om
det faglige opplegget. De hadde noen innvendinger mot et par praktiske forhold, som for eksempel manglende internettilgang, men alle som har
vært på flyttefot vet at det kan ta litt tid før alt er
på plass, sa Høie etter besøket.
Helseministeren var imponert over de nye lokalene da han ankom Enhet for familie og gravide
på Reinsvoll. Etter en omfattende ombygging
ble lokalene tatt i bruk i februar, og Høie fikk
se både fellesarealer og familieleilighetene. Han
fikk en orientering om både flytteprosessen og
det faglige tilbudet, i tillegg til at han fikk møte
flere av beboerne, uten representanter fra verken
sykehuset eller presse til stede.
– Jeg hadde gode samtaler med flere av representantene for de som får behandling og oppfølging
ved enheten, og de ga gode tilbakemeldinger på
tilbudet. De har jo vært nært på denne flytteprosessen og har naturligvis også hatt en spenning
Side 9
SI
| magasinet 2/2015
Omvisning: Helseminister Bent
Høie besøkte blant annet de nye
lokalene til Enhet for familie og gravide på Reinsvoll.
Pakkeforløp: På Gjøvik fikk helseministeren høre om arbeidet med
å innføre pakkeforløp for kreftpasienter.
Statsrådsbesøket:
Godt i rute
Helseminister Bent Høie hadde tett program under sitt dagsbesøk i
Sykehuset Innlandet fredag 13. mars. Blant annet besøkte han Kiwi på
hjelp. Vi har også tatt i bruk ny ultralyddiagnostikk,
for bedre utredning av pasientene, fortalte han.
Raufoss i forbindelse med ett jobbmestringskurs der Sykehuset Innlandet
står sentralt (se egen sak side 12). I tillegg besøkte han sykehusene på
Reinsvoll og Gjøvik, samt Valdres Lokalmedisinske senter på Fagernes.
Av: Line Fuglehaug
Etter ønske fra statsråden var de nye pakkeforløpene for kreftpasienter et sentralt tema under besøket. Pakkeforløp for kreft ble fra nyttår i år innført
for de fire vanligste kreftformene; lunge-, bryst-,
prostata- og tykk- og endetarmskreft. I løpet av
året skal det implementeres totalt 28 pakkeforløp.
Forberedelser
Etter omvisningen i de nye lokalene til Enhet for
gravide og familie på Reinsvoll gikk turen videre til
sykehuset på Gjøvik. Sykehuset Innlandet er godt
i gang med etableringen av pakkeforløpene, og på
Gjøvik besøkte helseministeren øre- nese- halsavdelingen som starter opp med pakkeforløp fra mai.
Avdelingsoverlege Geir Sæthermoen informerte
om hvordan avdelingen forbereder seg for å sikre
gode pasientforløp.
– Blant annet setter vi av to formiddager i uka
som vil bli forbeholdt pasienter med mistanke om
kreft, for å sikre at denne pasientgruppen får rask
Side 10
SI
| magasinet 2/2015
Fornøyd
Høie kunne slå fast at Sykehuset Innlandet er godt
i rute med innføringen av pakkeforløpene.
– Det er veldig flott å se at dere er så godt i gang
med dette arbeidet. Regjeringens mål med innføring av slike pakkeforløp er å sikre en mer effektiv
diagnostisering og behandling av kreftpasienter, og
sikre at pasientene blir godt ivaretatt under hele
forløpet. For kreftpasienter er det vondt å vente
på svar når det er mistanke om kreft. Det er viktig at utredningsperioden gjøres kortest mulig og
at eventuell behandling startes så fort som mulig.
Samtidig er det viktig at pasientene får god informasjon og oppfølging under hele forløpet, slik
pakkeforløpene skal bidra til, sa Høie.
Møter
Under besøket rakk helseministeren også møter
med både ledelsen i Sykehuset Innlandet og tillitsvalgte. På møtet med sykehusledelsen sto innhold
og framdrift for den nasjonale helse- og sykehusplanen på agendaen. Bent Høie kunne fortelle at
regjeringen planlegger å legge den fram til høsten, og at de har som mål at den skal vedtas første
halvår 2016. Etter møtet med ledelsen hadde de
foretakstillitsvalgte et eget møte med statsråden.
Fag- og forskningsdag på Gjøvik:
Variert faglig påfyll
Fag- og forskningsdagen ved sykehuset på Gjøvik ble gjennomført med en blanding av egne
krefter og forelesere fra Høgskolen i Gjøvik.
Primus motor, førsteamanuensis og overlege Øistein Hovde, var svært fornøyd med dagen. Han
sier de kunne ønsket seg noe større oppmøte,
men rundt 25 deltakere var med gjennom de ulike
foredragene. I programkomiteen satt Hovde selv
sammen med Per Farup og Øyvind Kirkevold ved
Høgskolen i Gjøvik.
Studier og metoder
Dagen startet med at Håvard Furunes, overlege ved
kirurgisk avdeling ved sykehuset på Gjøvik, gikk
gjennom et felles norsk ryggkirurgisk prosjekt som
omfatter om lag 800 pasienter. Både sykehuset på
Gjøvik og på Lillehammer har vært med i denne
studien, som blant annet har sett på effekten av
behandling av spinal stenose. I prosjektet har man
sammenlignet tre ulike operasjonsteknikker.
Dr. med. Siri Fuglem Berg holdt så et fordrag
med tittelen «Liv verdt å leve», basert på hennes
erfaringer med barn som har trisomi 13 og trisomi
18, og som dermed har alvorlig funksjonshemming.
Overlege Dag Frode Kjernlie snakket deretter
om nye metoder i ambulansetjenesten. Blant temaene var bruken av telemedisin og ultralyd i ambulansetjenesten, om ambulansepersonellets bruk av
det smertestillende medikamentet Ketamin og innføring av intranasal medikamentering.
Dagligliv
Førsteamanuensis Øyfrid Larsen Moen ved Høgskolen i Gjøvik holdt foredrag om dagliglivet i familier med ADHD. Etter å ha gjennomgått ulike
studier på dette området, er det klart at det å være
foreldre til et barn med ADHD er krevende, men
også givende. Studiene konkluderer med at familielivet påvirker søsken både positivt og negativt, men
mest av alt blir deres sosiale liv påvirket negativt.
Seksjonsoverlege Kjetil Weyde ved onkologisk
seksjon fortalte deretter om en studie han har deltatt
i om brystkreft, den såkalte SATT-studien. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, og
utgjør om lag 22 prosent av alle krefttilfellene og 34
prosent av all kreft hos kvinner i alderen 25–49 år.
Weyde pekte på at utfordringen framover blir å ha
mer skreddersydd behandling av den enkelte.
Av: Torvild Sveen
Muligheter og dilemmaer
Lege og tidligere helsestatstråd, førstelektor Werner Christie ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark, snakket om muligheter, dilemmaer
og veivalg som ligger i «Personalized Medicine».
Hans konklusjoner var at gentester kan brukes på
mange nivå, men er nyttige på få, samtidig som
slik testing reiser krevende spørsmål knyttet til
risiko og kost/nytte-problemer. Christie tok til
orde for at helsevesenet skulle være mer opptatt
av samspillet mellom gener, atferd miljø og andre
faktorer vi kan gjøre noe med. – Mennesket er
selv arkitekten bak sin egen økologiske nisje, og vi
bør derfor tilpasse omgivelser og atferd til vår naturlige konstitusjon og ikke omvendt, sa Christie.
Stipendiat ved Høgskolen i Gjøvik, Randi Tosterud,
snakket deretter om bruk av simulering for å lære,
og om sykepleiestudentenes erfaringer fra dette området. Hun jobber til daglig ved Simuleringssenteret ved Høgskolen. Hennes studie ser på hvordan
simulering som pedagogisk metode kan benyttes i
utdanning av sykepleiere for at studentene skal oppleve læringssituasjonene som relevante.
Foredragsholdere: Et knippe av bidragsyterne til Fag- og forskningsdagen på SI Gjøvik; (f.v.) Kjetil Weyde,
Øistein Hovde, Werner Christie, Siri
Fuglem Berg og Øyfrid Larsen Moen.
Side 11
SI
| magasinet 2/2015
Gode resultater:
Vinn-vinn med jobbmestrende
Av: Janne Nevland
Helse- og omsorgsminister Bent Høie og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson var på
Kiwi Raufoss den 13. mars for å snakke med Sigbjørn Nordengen. Nordengen var en av de
første som startet opp i forskningsprosjektet jobbmestrende oppfølging i Oppland i 2010.
Nå er evalueringen av effektene publisert, og statsrådene var fornøyde med det de fikk se.
Imponerte: Arbeidsminister Robert
Eriksson og helseminister Bent Høie
var imponerte da de besøkte Kiwi
Raufoss og fikk en presentasjon
av prosjektet. Her med Terje
Solbakken (t.v.) og Sigbjørn
Nordengen.
Jobbmestrende oppfølging er arbeidsrehabilitering
for personer med psykoselidelser. Forskningsprosjektets mål er at flere personer med alvorlige
og langvarige psykiske lidelser skal komme i arbeid, og å etablere gode samarbeidsmodeller og
felles kunnskap om arbeidets betydning for den
psykiske helsen. Studien undersøkte effekter av
kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi kombinert med arbeidsrehabilitering for mennesker
med psykoselidelse innen schizofrenispekteret. På
Hadeland og Toten fikk deltakerne arbeidsrehabilitering med elementer fra kognitiv atferdsterapi.
Ønsker seg jobb
Rundt 75 prosent av de med denne lidelsen ønsket
seg jobb, men bare to til fem prosent var i arbeid.
Side 12
SI
| magasinet 2/2015
Det ble derfor viktig å undersøke hvorfor så få var
i jobb. – Vi har sett at diagnosen har vært et hinder for å komme tilbake til arbeidslivet, forteller
Terje Solbakken, som er prosjektleder for jobbmestrende oppfølging i Oppland. Han er leder for
ambulant team ved DPS Gjøvik. – Det fantes ikke
noe tilbud til denne gruppen, og de som faktisk
ville jobbe ble ofte møtt med et nei når de søkte
jobb. Tilbudet var rett og slett å leve på den trygden de hadde fått, legger han til.
Flere fikk fast jobb
Høie og Eriksson tok turen til Raufoss for å hilse
på Nordengen og se hva slags betydning jobbmestrende oppfølging har hatt når det gjelder tilbakeføring til arbeidslivet for en med en alvorlig
oppfølging
Omfattende samarbeid
Forskningsprosjektet er gjennomført av forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus. Prosjektene er gjennomført i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og
NAV lokalt flere steder i Norge, deriblant på Hadeland og Toten, hvor DPS Gjøvik ble
involvert. Avdeling for yrkeskvalifisering for psykisk helse ved HAPRO ble med i det
lokale prosjektet. HAPRO er en arbeidsmarkedsbedrift som kjøper tjenester av NAV,
så mye var allerede på plass ved prosjektets oppstart. Avdelingen jobber for å få
psykisk lidelse. Nordengen har i dag fått 50 prosent stilling ved Kiwi på Raufoss, og føyer seg
dermed inn under de nylig publiserte tallene fra
evalueringen som viser at hele 75 prosent av deltakerne kommer seg ut i arbeid med jobbmestrende
oppfølging. – Det er helt fantastisk. Så og si alle
deltakerne i prosjektet var ute i ordinært arbeid,
blant annet i butikk, museum, bensinstasjon, alders- og sykehjem, postkontor med mer, og bare
noen få var i arbeidspraksis i skjermet bedrift
gjennom NAV, sier Solbakken. Både Helse- og
omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet oppfordrer til at det gode samarbeidet fortsetter.
– Dette er ikke noe annet en vinn-vinn-situasjon
for alle parter, mener Solbakken.
Opplæring av bedrift
Etter avtale med deltakeren fikk bedriften tilbud
om undervisning og opplæring i kognitiv arbeidsterapi og sykdomslære rettet mot schizofrenibegrepet og psykoser. Personalet fikk opplæring i å
tolke eventuelle signaler og en innføring i stressmestring og enkle grep for hvordan man kan senke
stresset. Solbakken forteller at mange arbeidsledere
har sagt i ettertid at denne undervisningen var noe
de virkelig trengte for å kunne ivareta sine ansatte
på en bedre måte. – Det at bedriften og kollegaene
inkluderer seg har vært til stor nytte for deltakerne
som fra før hadde en skjør bakgrunn. Personalet
ble støttende og inkluderende overfor deltaker, og
dette førte til en grunnleggende trygghet og fikk
deltaker til å mestre, sier Solbakken og legger til
at de stilte opp med faglig veiledning ved behov.
– Jeg ser på denne opplæringen til bedriftene
som et av suksesskriteriene til jobbmestrende oppfølging, sier han.
Redusert sykdomsbelastning
I tillegg til økt sysselsetting, viser analyser fra prosjektet en stabil og svak nedgang i sykdomsbelastningen hos de som gjennomførte hele eller deler av
oppfølgingen, og deltakerne har forbedret seg på
flere kognitive mål i løpet av oppfølgingsperioden
og frem til etterundersøkelsen ved to år. Analysene tyder på at det å være i arbeid generelt virker
stimulerende og har en gunstig effekt på kognitiv
funksjon. I evalueringen anses det som svært viktig
mennesker med psykiske plager og som er tilknyttet DPS for behandling, ut i arbeid
igjen. Dette blir gjort gjennom et samarbeid med DPS Gjøvik poliklinikk Hadeland
og NAV lokalt på Gran.
at det legges til rette for oppfølging så lenge deltakerne uttrykker behov for det.
Det er en rekke barrierer som hindrer personer med alvorlige psykiske lidelser å komme i
arbeid. I følge evalueringen er noen av de viktigste manglende fokus på arbeidets betydning som
rehabiliteringsfaktor i behandlingsapparatet, og
manglende prioritering og inkludering av denne
målgruppen i NAVs arbeidsmarkedstiltak. Gjennom jobbmestrende oppfølging ble det etablert et
gjensidig forpliktende samarbeid mellom behandlingsapparatet, NAV, tiltaksbedrifter og ordinært
arbeidsliv, som førte til raske og smidige overganger mellom behandling og arbeid.
Et vellykket prosjekt
Jobbmestrende oppfølging er det første arbeidsrettede tiltaket for personer med psykoselidelser som
er blitt effektevaluert i Norge. Internasjonalt finnes det flere studier som viser god effekt av dette.
– Jobbmestrende oppfølging, både nasjonalt og
lokalt, kan ikke sies annet en at det har vært en
kjempesuksess, mener Solbakken. Mange mennesker med schizofrenidiagnose kan oppnå ordinært
arbeid, full- eller deltid, når de får tett individuelt
tilrettelagt oppfølging kombinert med kognitiv
atferdsterapi eller kognitiv trening, og når NAV,
helse og arbeidsmarkedsbedrift/arbeidsgiver samarbeider.
Vil utvide tilbudet
Forskningen er avsluttet, men tiltaket fortsetter
på DPS Gjøvik sammen med de gjeldene kommunene. – Vi ønsker å utvide tiltaket i vår region. DPS
Gjøvik har invitert NAV til møte angående utvidelse, hvor vi blant annet ønsker å endre tiltaket
til å gjelde ikke bare for schizofreni, men for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse generelt, der
vi ser på funksjonsnedsettelsen i forhold arbeid.
NAV blir en sentral brikke i utvidelsen, ettersom
de styrer tiltaksplasser, forteller Solbakken.
Side 13
SI
| magasinet 2/2015
Effektevaluering av
Jobbmestrende Oppfølging (JMO)
er tilgjengelig på nettsidene
www.Helsedirektoratet.no
På plass: Kongsvinger kan nå tilby
sine pasienter MR-undersøkelser
etter flere års venting på å få på
plass et slikt tilbud.
Ventetiden over:
Endelig MR på Kongsvinger
Av: Line Fuglehaug
Mandag 23. februar kunne sykehuset på
Kongsvinger endelig invitere til åpning av MR.
vinger er en av flere store investeringer Sykehuset
Innlandet foretar i de ulike divisjonene.
– Dette har vi ventet på, sa divisjonsdirektør
Dagny Sjaatil da hun ønsket de frammøtte
gjestene velkommen, og det var gratulantene
alle enige i.
Det var stort oppmøte til den høytidelige åpningen.
Både ansatte, ordførere og ildsjeler fra lokale organisasjoner var til stede for å feire det alle har kjempet
for i en årrekke.
Takket: Sykehusaksjonen på
Kongsvinger har samlet inn om lag
tre millioner kroner til MR-maskin,
og administrerende direktør i
Sykehuset Innlandet Morten
Lang-Ree takket aksjonsleder
May Sønsterud for bidraget og
engasjementet.
Stort engasjement
MR-maskin på Kongsvinger har vært i Sykehuset
Innlandets investeringsplaner fra 2012, men har blitt
utsatt på grunn av økonomiske forhold. Det har vært
et stort lokalt engasjement for å få på plass utstyret,
blant annet i form av en omfattende privat innsamlingsaksjon. Sykehusaksjonen stilte til slutt med
rundt tre millioner kroner til finansieringen. Det var
også leder av sykehusaksjonen May Sønsterud som
fikk klippe snora under den offisielle åpningen. Både
divisjonsdirektør Dagny Sjaatil og administrerende
direktør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree
takket henne og aksjonen for et flott engasjement.
– Vi er svært glade for at så mange engasjerer seg
til det beste for sykehuset og pasientene. Sykehusaksjonene stiller krav til oss som helseforetak, men
når denne aksjonen har stilt krav har dere også gjort
en stor innsats for at kravet skulle kunne innfris, sa
Lang-Ree. Han viste til at MR-maskinen på KongsSide 14
SI
| magasinet 2/2015
Nye lokaler
Totalt har etableringen av MR-tilbudet på Kongsvinger kostet 24,6 millioner kroner. Selve maskinen
har en prislapp på rundt 10 millioner kroner. Undersøkelsesrommet er plassert i delvis nyoppussede
og nybygde arealer. Et tilbygg på rundt 100 kvadratmeter og om lag 120 kvadratmeter av eksisterende
lokaler er renovert til bruk for MR-undersøkelsene.
Den nye MR-maskinen hadde allerede tatt i mot sine
første pasienter da åpningen ble markert. Maskinen,
som er den første av sitt slag her i landet, er 70 centimeter i diameter. Det er ti centimeter mer enn vanlig.
Kompetanse
Pasienter i opptaksområdet til sykehuset på Kongsvinger har tidligere blitt henvist til Elverum eller
Ahus for å få utført MR-undersøkelser. Nå kan
sykehuset på Kongsvinger selv undersøke disse
pasientene. – Det er viktig for oss at vi nå kan gi
pasientene tilbud om slike undersøkelser lokalt, sa
divisjonsdirektør Dagny Sjaatil under åpningen.
Hun viste også til kompetansen sykehuset har sikret for drift av det nye utstyret. – Vi har på plass
kvalifisert personell som har god kompetanse på
gjennomføring av undersøkelsene og vurdering av
resultatene, fortalte hun. Flere ansatte har tatt etterutdannelse for å oppgradere sin kunnskap.
Det er ventet at det vil bli foretatt anslagsvis 3000
MR-undersøkelser ved sykehuset på Kongsvinger
årlig.
Nye regler fra 1. mars:
Dette er pasientrettighetsdirektivet
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs direktiv om av pasientrettigheter ved helsetjenester
Av: Line Fuglehaug
over landegrenser, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, i EØS-avtalen. Dette utvider norske
pasienters mulighet til å få refundert utgifter til planlagt utredning og behandling i et annet
EØS-land. Direktivet åpner også for at EØS-pasienter kan få tilsvarende mulighet til å motta
helsehjelp i Norge.
Norge har siden 2011 hatt en ordning der norske
pasienter kan få refundert utgifter til såkalt ikke-sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land. At pasientrettighetsdirektivet nå får full virkning, innebærer
at refusjonsordningen utvides til også å omfatte sykehusbehandling. EUs pasientrettighetsdirektiv fikk
full virkning i Norge fra og med 1. mars i år.
Norske pasienter i EØS-land
Pasienter kan ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS- land såfremt helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge.
Pasienten må selv legge ut for helsehjelpen og søke
om refusjon fra HELFO i etterkant. Refusjonen
kan innvilges med inntil det samme beløpet som
tilsvarende helsehjelp ville belastet det offentlige
med i Norge, men aldri mer enn pasientens faktiske
utgifter. Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kan
søke HELFO om forhåndstilsagn. Dette innebærer
at pasienten på forhånd kan få avklart om helsehjelpen er refusjonsberettiget, og hva som er det høyeste
beløpet vedkommende vil kunne få refundert. Hensikten er å redusere den økonomiske risikoen for pasienter som ønsker å motta særlig kostnadskrevende
behandling i andre EØS-land. Det er frivillig å søke
om forhåndstilsagn, og det er ingen forutsetning for
refusjon.
EØS-pasienter i Norge
Sykehusene har i utgangspunktet ikke anledning til
å diskriminere pasienter fra andre EØS-land som
planlegger behandling her, og pasienter fra andre
EØS-land kan kun avvises dersom tvingende allmenne hensyn gjør seg gjeldende. Pasienter fra
andre EØS-land er å anse som selvbetalende, og skal
faktureres for behandlingen. På samme måte som
norske pasienter som reiser ut, må de utenlandske
pasientene betale for behandlingen og deretter søke
sitt hjemland om refusjon i etterkant.
Nasjonalt kontaktpunkt
Det er HELFO som administrerer ordningen i
Norge og er nasjonalt kontaktpunkt for informasjonen. Søknader fra norske pasienter som ønsker
behandling i utlandet, skal sendes på eget søknadsskjema til HELFO utland, Oslo. Etter at vedtak
er fattet vil HELFO eventuelt refundere hele eller
deler av pasientens utgifter. Det er imidlertid de
regionale helseforetakene som er ansvarlige for å
dekke kostnadene for helsehjelp som deres pasienter
mottar gjennom direktivet. HELFO viderefakturerer derfor sine utbetalinger til det aktuelle regionale
helseforetak. Til nå har Helse Sør-Øst dekket kostnadene ved refusjonsordningen, men vil i løpet av
året fakturere pasientenes lokale sykehus i henhold
til bosted.
Mer info finner du på www.helsenorge.no eller
telefon 800 43 573
Side 15
SI
| magasinet 2/2015
Flere rettigheter: Pasientrettighetsdirektivet utvider norske pasienters
rett til behandling i utlandet.
Fagseminar:
Kommunikasjon i en presset situasjon
– Hva skal til for at vi kan prestere optimalt i en krisesituasjon?
Det var ett av spørsmålene som ble reist da divisjon Prehospitale tjenester
arrangerte fagseminar for sine ansatte i mars. Seminaret ble ledet av
daglig leder i Orgsec, Ole André Bråten, som har bakgrunn fra både
forsvaret og politiet.
Av: Line Fuglehaug
Nærmere 200 ansatte i divisjon Prehospitale tjenester
deltok på fagseminaret, som ble avholdt to dager på
rad, for å gi så mange som mulig anledning til å delta.
Kommunikasjon
Hovedtema for seminaret var betydningen av god
kommunikasjon både i kriser og i hverdagen. Bråten
ga deltakerne en rekke tenkte scenario de måtte ta
stilling til.
– Det er like viktig å øve på kommunikasjon, som
på alt annet vi har behov for å være gode på i en krisesituasjon. Vi har ikke råd til å kommunisere dårlig
når vi står i en krise, var hans klare budskap. Han
viste også til at ansatte i nødetatene opplever en stadig
mer krevende hverdag, med stor uforutsigbarhet om
hvilke hendelser man brått kan stå overfor. Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 ble i flere sammenhenger nevnt som eksempel på en hendelse som stiller
helt nye krav til hvordan vi må forberede oss for å
være best mulig rustet på det utenkelige.
Engasjerte: Ole Andre Bråten
engasjerte deltakerne med sitt foredrag om betydningen av god kommunikasjon i det daglige arbeidet til
ansatte i prehospitale tjenester.
Hvordan reagerer vi?
I møte med enhver krise settes vi automatisk i alarmberedskap. Det skjer fysiske reaksjoner i kroppen,
som også påvirker hvordan vi oppfører oss. Bråten
snakket under seminaret både om hvordan dette
kunne påvirke deltakerne på seminaret, enten som
utrykningspersonell eller operatører på AMK, men
også de som er i krisen og ber om hjelp, som AMK
og ambulansepersonell dermed skal kommunisere
med for å kunne yte bistand.
– Dere opplever nok sjelden at dere får «høflige»
og rolige henvendelser med spørsmål om dere kunne
være så snill å sende en bil når noen ringer og forteller
om en alvorlig ulykke eller hendelse. Når ambulansen
kommer til en hendelse er det sikkert også sjeldent at
de som møter dere kommer rolig for å takke for at
dere kom. Dette er fordi de som opplever krisen er i
forsvarsmodus, noe som kan utløse både sinne, frustrasjon, sorg, fortvilelse og andre følelsesspekter som
kan forstyrre rasjonell oppførsel, sa han.
Mental forberedelse
Bråten fortalte at trening på stressreaksjoner, og god
kjennskap til eget handlingsmønster, kan gjøre oss
bedre i stand til å møte slike situasjoner. – Dette er
viktig å øve på. For dere som jobber med livredning
spiller tiden en viktig rolle når en hendelse inntreffer.
God kommunikasjon er viktig for å gjøre de rette
tingene raskt. God kommunikasjon er også svært
viktig for ikke å utsette seg selv, kollegaer eller andre
for økt risiko. Riktig, tydelig og nok informasjon kan
være avgjørende for utfallet av en hendelse, sa Bråten.
Under seminaret fikk deltakerne flere praktiske oppgaver de skulle løse. Slik mente Bråten de skulle trene
i hverdagen også.
– For å være godt mentalt forberedt på alle situasjoner krever regelmessig mental trening gjennom
visualisering og mental filming. Det gjør oss tryggere
og mer forutsigbare i hvordan vi responderer i en krisesituasjon, sa han.
Nyttig
Deltakerne på fagseminaret ga gode tilbakemeldinger på innholdet, forteller opplæringsleder ved AMK
Innlandet, Sissel Grønlien.
– Kommunikasjon er sentralt i det vi driver med
hver eneste dag, og tilbakemeldingene tyder på at
deltakerne hadde stort utbytte av seminaret. Vi håper
å ta med oss dette videre, både i form av å være bevisst på hvordan vi kommuniserer med hverandre
og med andre, og overfører lærdommen til vår egen
hverdag for å utvikle og forbedre oss, sier hun.
Side 16
SI
| magasinet 2/2015
Grønt sykehus:
ISO 14001
Endelig
miljøsertifisert
Sykehuset Innlandet har nå fått beviset på
at det er miljøsertifisert etter
ISO 14001-
standarden. Sertifikatet ble høytidelig overlevert
fra Veritas i forbindelse med Sykehuset Innlandets styremøte på Reinsvoll fredag 20. mars.
Det har vært en lang prosess i forkant av miljøsertifiseringen, med mye forberedelser og gjennomgang
av sykehusets praksis og rutiner innen forhold som
påvirker miljøet.
Revisjon
Alle divisjoner i Sykehuset Innlandet er nøye gått
etter i sømmene før godkjenningen kom på plass. I
løpet av en uke på senhøsten gjennomførte tre revisorer fra Veritas en revisjon av divisjonene, der mål
og handlingsplaner ble gjennomgått og avdelingsledere intervjuet. Avvik som ble avdekket under
revisjonen måtte lukkes før sertifiseringen kunne
godkjennes.
– Resultatet etter revisjonen viste at vi hadde
forberedt oss godt og fått på plass det aller meste.
I løpet av de siste månedene har vi nå gjennomført
de siste forbedringene slik at alle avvikene er lukket,
sier miljøleder for Grønt sykehus, Cathrine Teiseth
Nerby. Hun er svært glad for at sertifiseringsbeviset
nå har kommet i hus. – Det har vært lagt ned et målrettet arbeid og god innsats av mange for å nå dette
målet, og det er veldig gledelig at vi nå har fått et slikt
kvalitetsstempel, sier hun.
Et ISO 14001-sertifikat viser at miljøstyringssystemet er blitt målt opp mot en standard for god
miljøledelse og er i samsvar med den. Fordi sertifiseringen er utført av en uavhengig tredjepart, vet
kundene at de kan stole på at organisasjonen aktivt reduserer produktenes og tjenestenes miljøbelastning til et minimum.
ISO 14001, den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring, er generell. Den passer
for organisasjoner i alle næringer. Den er utviklet av den Internasjonale Organisasjon for Standardisering (ISO) og er basert på to konsepter: kontinuerlig forbedringer og overholdelse av regelverk.
sorterer og også sender til Trehørningen årlig er
faktisk nok til oppvarming av sykehuset på Hamar
et helt år. Det jobbes nå med gradvis utfasing av
fossilt brensel til oppvarming og overgang til fornybar energi i hele Sykehuset Innlandet. Fra 2011
til 2014 har Sykehuset Innlandet redusert CO2utslippene med 12,6 prosent. Oppvarming utgjør 80
prosent av dette.
Viktig
Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet,
Morten Lang-Ree, var svært tilfreds da han mottok
miljøsertifikatet fra Veritas. – Med rundt 8.500 ansatte fordelt over to fylker har Sykehuset Innlandet
en viktig oppgave når det gjelder å ta hensyn til miljøet. Vi er et så stort foretak at vi kan være med å
gjøre en forskjell, og da er det viktig å gjøre det, sa
han. Han understreket at det er lagt ned et betydelig
arbeid for å innfri kravene til å bli et Grønt sykehus,
og få på plass de nødvendige styringssystemene.
– Nå er det viktig at vi alle fortsetter dette gode arbeidet, og fortsetter med gode tiltak for å forebygge
og redusere vår påvirkning av miljøet, sa Lang-Ree.
Miljøtiltak
I arbeidet med å bli et Grønt sykehus har Sykehuset Innlandet økt miljøfokuset innenfor en
rekke ulike områder. Avfallshåndtering er et viktig fokusområde, både med tanke på å redusere
matavfall, samt håndtering av spesialavfall og
restavfall. Blant annet ble alt smittefarlig avfall
tidligere sendt til Oslo, mens det nå blir sendt til
Hamar for forbrenning ved Trehørningen. Alt
brennbart restavfall som Sykehuset Innlandet nå
Side 17
SI
| magasinet 2/2015
Av: Line Fuglehaug
Sertifikatet: Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten
Lang-Ree og styreleder Bente Mejdell fikk overlevert miljøsertifikatet
fra Norges sjef for Buisness Assurance i Veritas, Karin Stensmyren
Monsen.
Fagseminar for Pasientreiser:
Utfordringer og muligheter
Av: Janne Nevland
Anbud og prising av pasientreiser er en utfordring. Erfaringsdeling med andre var derfor nyttig, mente deltakerne, da Pasientreiser Innlandet og innkjøpsavdelingen i Sykehuset Innlandet
arrangerte fagseminar i mars. En ISO-standard ble anbefalt som miljøkrav, og det ble også presentert såkalte «hvite biler» som blir brukt på grønne oppdrag for ambulansetjenesten i Oslo.
Atle Haugen er fagsjef for Pasientreiser Innlandet, og fortalte at de søker ideer i anbudsvurderingen, og at de tør å prøve nye løsninger som er
basert på godt datagrunnlag.
Billig kan bli dyrt: – Laveste
pris er ikke laveste kostnad,
mener Magnus Larsson i Statens
vegvesen og ønsker mer fokus på
trafikksikkerhet.
Delvis monopolistisk marked
Å stimulere til konkurranse i et monopolistisk
marked ved framtidige anbud er et viktig vurderingskriterium.
– For å holde drosjeprisene nede er vi avhengige av konkurranse i markedet, så vi prøver å ta
vare på de lokale bransjene, sa foretaksadvokat
Hans Kristian Hellum i Sykehuset Innlandet.
Han stilte spørsmål til hvordan helseforetaket
kan utforme anbudskonkurransen slik at man
både tar hensyn til kravet om likebehandling og
samtidig sikrer konkurranse på en best mulig
måte. Lokalkunnskap og tilhørighet
var noe han nevnte som kan være
mulig å vektlegge. Samtidig kan det å øke rammeavtalene, som nå er på fire år, være med og øke
konkurransen, fordi lenger avskrivningstid på
investeringene kan gjøre det tryggere å bli med
i anbudet.
Konkurrerer kun om pris i nord
I Sykehuset Innlandet gis leverandørene en poengsum ut i fra pris, gjennomføringsevne og miljø
ved drosjeanbud. Ved Universitetssykehuset i
Nord-Norge gjør de det enkelt ved at de setter
krav til kvalitet, så konkurrerer drosjenæringen
bare på pris. Prisingen for turene tilpasses til
stedene, så det benyttes både kilometerpris, sonepris, fastpris per tur, fastpris per år
og timesbil, biler som sykehuset disponerer fullt ut i definerte tidsrom og
som det betales en fast pris for uavhengig av antall turer/passasjerer. I Sykehuset Innlandet benyttes hovedsakelig
kilometerpris, men også dagsbiler med
fastpris per dag og fastpris per år blir
benyttet.
Trafikksikkerhet som miljøkrav
Petter Karlsen fra Norges Taxiforbund og
Magnus Larsson fra Statens vegvesen var invitert for å gi innspill til hvordan helseforetakene
kan bli en pådriver for miljøvennlig transport ved
anbud. De var begge enige i at løsningen ligger i
et systematisk kvalitetsarbeid ved bruk av den internasjonale standarden for trafikksikkerhet (ISO
39001). Karlsen mener at det er greit at det blir
satt miljøkrav ved anbud.
– Men det er frustrerende at det ikke blir kontrollert, for noen leverandører sier at de tilfredsstiller miljøkravene i anbudet selv om de ikke gjør
det, fortalte Karlsen. Han anbefaler standarden
om trafikksikkerhet som standard for miljøkrav,
Side 18
SI
| magasinet 2/2015
PASIENTREISER INNLANDET
Pasientreiser Innlandet behandler årlig rundt 400.000 rekvisisjoner fordelt på 306 000 ulike
kjøreturer per år, hvorav 95 prosent av turene blir gjort med drosje og turvogn (minibuss).
Hvite biler: En av syketransportbilene som brukes ved Oslo
universitetssykehus. (Foto: Oslo universitetssykehus)
hvor det handler om å ha fokus på hvordan man
kjører og dokumentering av dette.
– Effektene slår inn på miljøet, og det er enkelt
å kontrollere at det følges. I tillegg er det en enkel
standard å få gjennomført for drosjenæringen,
mener Karlsen
Bestillerens ansvar
– Laveste pris er ikke laveste kostnad, verken for
bestiller eller utfører, sa Magnus Larsson fra Statens vegvesen, og viste til at det er snakk om liv
og helse.
– I fire av ti dødsulykker i trafikken er minst
én av de involverte trafikantene i arbeid eller på
vei til eller fra arbeid. Bedriften har ansvar for
å legge til rette for riktig og sikker adferd hos
egne førere, sa Larsson, og mener at trafikksikkerhet bør knyttes sterkere til bedriftens helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid. Han foreslo flere minimumskrav til drosjene, som blant annet alkolås,
antiskrens, autobrems, bilbeltepåminner til alle
seter, fartssperre og tilbud om kurs i sikker og
økonomisk kjøring til sjåførene.
– Trafikksikkerhet er et felles ansvar. Det skal
være enkelt å gjøre riktig og vanskelig å gjøre feil,
anbefalte Larsson.
Hvite biler på grønne oppdrag
Økt befolkningsvekst og etterspørsel etter ambulanser, i tillegg til begrensede ressurser, gjorde at
pasientreiseavdelingen på Oslo universitetssykehus har laget et alternativ med «hvite biler» for
grønne oppdrag.
– Kvalifisert ambulansepersonell er mangelvare
i vårt område, og beredskapen blir redusert når vi
binder opp ordinære ambulanser til rene transportoppdrag, sa Egil Johannessen, som er avdelingsleder for sykehusets pasientreiseavdeling.
Alternativet er et transporttilbud for liggende
pasienter som ikke trenger overvåkning eller behandling under transporten, og som skal transporteres mellom institusjoner.
– Dette tilsvarer nesten en tredel av de grønne
oppdragene i ambulansetjenesten ved sykehuset,
som etter hvert kan tas over av pasientreiseavdelingen, fortalte Johannessen. Tre utrangerte
ambulanser ble strippet for det meste av utsyr,
En rekvisisjon representerer én pasient på reise enten til eller fra behandlingssted, og brukes når
det ikke er mulig å benytte rutegående transport. I tillegg til drosje og turvogn, benytter Pasientreiser Innlandet to HELSEekspresser, fem dagsbiler og båretransporter for rekvisisjonene. Nytt
som kommer i år er HELSEbussen, som ikke har bårer til forskjell fra HELSEekspressen.
I tillegg reiste pasienter i Innlandet 32.000 turer med KID Helse (kollektivtransport i distriktene)
i 2014, og utviklingen er stigende. KID Helse er gratis rutegående buss i Oppland og Hedmark
for pasienter som skal til og fra behandling og undersøkelse i spesialisthelsetjenesten i Innlandet.
lakkert hvite og satt i drift i fjor. Utnyttelsesgraden av bilene var 85 prosent i januar, noe som er
veldig høyt og frigir ambulanser til akuttberedskap.
Nasjonal interesse
Seminaret var først og fremst for de som jobber
med innkjøp og kontrakter innen pasienttransport og de som er ansvarlige for drift, økonomi
og oppfølging av leverandører innen transporttjenesten. Med deltakere fra flere regionale
helseforetak tyder det på at interesse for en slik
møteplass for erfaringsdeling. Divisjonsdirektør
for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet,
Geir Kristoffersen, mener at det er viktig å ha
fokus på pasientreiser, fordi selv små endringer
kan utgjøre store økonomiske
forskjeller.
– For eksempel vil det
å heve gjennomsnittet på
antall pasienter i hver
drosje fra 1,60 til 1,61
utgjøre 800.000 kroner
spart, som dermed kan
komme til nytte andre
steder, fortalte han.
Side 19
SI
| magasinet 2/2015
Nytenkning: Fagsjef for
Pasientreiser Innlandet, Atle
Haugen, er åpen for å prøve nye
idéer i anbudsvurderingen.
I nyhetene siden sist
Hva skriver mediene om sykehuset vårt?
Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet
siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et
fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene.
GD • 18. februar
Astrid Bugge Mjærum blir ny viseadministrerende
direktør i Sykehuset Innlandet.
Mjærum blir direktør Morten Lang-Rees stedfortreder, og skal avlaste ham med en del av arbeidsoppgavene. De to skal fordele oppfølging av ulike
saker fortløpende, skriver Sykehuset Innlandert i en
pressemelding. I tillegg til rollen som viseadministrerende direktør vil Astrid Bugge Mjærum fortsette å
lede kommunikasjonsavdelingen i Sykehuset Innlandet. Det betyr at det ikke gjøres endringer i verken
ledergruppen eller kommunikasjonsavdelingen som
følge av utnevnelsen.
OA • 19. februar
Kari Mette Vika (45) har takket ja til stillingen som
divisjonsdirektør ved SI Gjøvik. Vika har, inntil hun
ble konstituert i stillingen som divisjonsdirektør,
vært assisterende fagdirektør i Sykehuset Innlandet
HF. Hun har også tidligere vært konstituert direktør
ved SI Gjøvik. – Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven ved sykehuset på Gjøvik. Her er det mange
dyktige medarbeidere som er opptatt av å utvikle pasienttilbudet vårt og sikre god kvalitet i alle ledd. Jeg
ser fram til at vi i fellesskap skal fortsette dette gode
arbeidet, og jeg er svært motivert til arbeidet, sier
Vika i en pressemelding fra SI. Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten LangRee, sier
seg glad for at en ny direktør ved SI Gjøvik kommer
raskt på plass. – I Kari Mette Vika har vi fått en meget
dyktig direktør for divisjonen på Gjøvik. Hun har
et brennende engasjement for SI Gjøvik og sammen
med de ansatte er jeg trygg på at hun gjennom systematisk og godt samarbeid vil løfte divisjonen, sier
Lang-Ree i pressemeldingen. Det var åtte søkere til
direktørstillingen ved SI Gjøvik.
OA • 19. februar
En ny overlegestilling vil trolig gjøre det lettere å
rekruttere gynekologer. Langvarig mangel på gyneSide 20
SI
| magasinet 2/2015
kologer ved Gjøvik sykehus har ført til stor vaktbelastning på legene som jobber ved gynekologi- og
fødeavdelingen. Tidligere i vinter ba avdelingsoverlege Anja Døssland Holstad om hjelp fra Sykehuset
Innlandets ledelse til å løse situasjonen. Enkelte fryktet det ville føre til at avdelingen ble flyttet til Lillehammer. – I stedet har vi fått positive signaler om å
utvide antall gynekologstillinger fra fem til seks, sier
Døssland Holstad, som legger til at hun er blitt møtt
med forståelse for ønske om at fødetilbudet på Gjøvik skal videreføres.
– Vaktbelastningen vil bli mindre om vi blir en
overlege til. Dette vil nok gjøre det lettere å rekruttere gynekologer til ubesatte stillinger, sier hun.
GD • 20. februar
For ambulansetjenesten er det positivt at tre politidistrikt samles til ett. Det sier divisjonsdirektør for
prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir
Kristoffersen.
I dag må ambulansetjenesten, som samarbeider
med politiet i mange akutte situasjoner, forholde seg
til tre politidistrikter. I framtida ønsker regjeringen
å samle Gudbrandsdal, Vest-Oppland og Hedmark
politidistrikt til ett. – Det blir enklere for oss, selv om
vi har et godt samarbeid også i dag, sier Kristoffersen.
AMK-tjenesten (akuttmedisinsk kommunikasjonstjeneste, 113) ble samlet allerede i 2004. Brannvesenet
samordnet sin nødmeldetjeneste i 2013.
GD • 21. februar
RS-viruset er spesielt stritt denne sesongen. Det har
vært 130 RS-innleggelser ved sykehuset i Lillehammer siden oktober, og fremdeles er det mange babyer
som sliter på Lillehammer sykehus. Det har vært stor
pågang på luftvegsrommene på grunn av et veldig
høyt antall innleggelser av barn som er sterkt berørt
av RS-virus. Flere barn har vært isolert sammen. Det
bekrefter Asborg Aanstad Bjertnæs, assistentlege ved
sykehuset på Lillehammer. – Så langt har det siden
oktober vært 130 innleggelser med såkalt RS-bronkiolitt. Sesongen startet tidlig og har vært omfattende,
men det har begynt å roe seg nå. Toppen virker å
være passert i desember og januar, ifølge Aanstad
Bjertnæs.
GD • 23. februar
Utskrivningsklare pasienter som blir liggende på
sykehus kostet kommunene i distriktet 7,3 millioner kroner i fjor. Kommunene må betale når ferdig
behandlede pasienter blir liggende på sykehus. I fjor
krevde sykehuset i Lillehammer kompensasjon for
over 1.700 døgn.
Den største regningen fikk Lillehammer kommune. Pasienter som er ferdig behandlet på sykehus,
men som av ulike årsaker trenger videre oppfølging
hjemme, kostet Lillehammer kommune vel 5,5 millioner kroner i fjor. Det utgjør hele 75 prosent av
sykehuset «unødvendige» liggedøgn i 2014. Også
Sel kommune fikk en solid regning. De ble fakturert
for 161 døgn. Det utgjør 685.000 kroner. Gausdal
kommune måtte betale vel 493.000 kroner for 116
døgn. De øvrige kommunene hadde få eller ingen
ferdigbehandlede pasienter på vent.
OA • 25. februar
Kvinneklinikk på Lillehammer ser ikke ut til å ha
endret pasientstrømmen. Lillehammer sykehus ble
for halvannet år siden valgt til Innlandets senter for
fødsel-, svangerskap- og barselomsorg. Etableringen
av kvinneklinikk har blant annet lagt til rette for at
vanskelige fødsler kan skje her. Noen var bekymret for at etableringen ville endre pasientstrømmen
i Innlandet. En analyse av fødende med bostedsadresse Hamar, Ringsaker og Stange er gjennomført.
Her kan det ikke påvises noen endring i pasientstrømmen. Administrerende direktør Morten LangRee i Sykehuset Innlandet påpeker imidlertid at det
er tidlig å konkludere sikkert. Rekrutteringen ved
Kvinneklinikken og ved fødeavdelingen på Elverum
er god. Ved fødeavdelingen på Gjøvik jobbes det
med særskilte tiltak for å rekruttere gynekologer.
Østlendingen • 25. februar
Fødestua ved sjukehuset på Tynset er resertifisert
som Mor-barn-vennlig fødestue.
– For oss betyr dette at vi vil fortsette jobbingen
for å gi de nyfødte en god start, og veilede mødrene
og gjøre dem trygge på å amme, sier Astrid Skotte
ved SI Tynset. Fødestua på Tynset ble første gang
Mor-barn-vennlig fødestue i 1997. – Dette er et
kvalitetsstempel i forhold til føding og amming, påpeker Skotte. Det er ti trinn for å bli godkjent som
Mor-barn-vennlig sjukehus. «Da dere er en liten fødestue, legger vi vekt på personalets registrering av
bruk av tillegg og de to svarene fra mødrene. Dere er
godkjente som en MBV fødestue», skriver jordmor
Anette Schaumburg ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming i godkjenningen.
NRK • 9. mars
I framtida kan psykisk syke som trenger behandling
bli hentet i en egen ambulanse.
– Å bli hentet i et boligområde i en uniformert politibil er en stor belastning, sier seksjonssjef Marianne
Lundgård i Sykehuset Innlandet. Fram til nå har
politiet hatt mange slike oppdrag. Å få til en annen
transportordning for psykisk syke er derfor noe som
alle er glade for. Ikke minst politiet selv.
– Dette er oppdrag som vi egentlig ikke har kompetanse til å gjennomføre, sier politimester Tormod
Bakke i Hedmark politidistrikt. Politiet i Oppland
og Hedmark hadde 1851 henvendelser som hadde
med helse å gjøre i fjor. Den nye utrykningsbilen for
Sykehuset Innlandet får base i Moelv. – Herfra kan
vi nå 190 000 av innbyggerne i Sykehuset Innlandets
område i løpet av en time, sier Marianne Lundgård.
Østlendingen • 16. mars
En kvinnelig sykepleier i 40-årene er i Hedmarken
tingrett dømt til 45 timer samfunnsstraff etter å ha
stjålet medisiner fra sykehuset på Hamar. Underslaget av medisiner skjedde i en tidsperiode på fem
måneder i 2013. Da jobbet siktede som anestesisykepleier på sykehuset i Hamar og tok ulike medikamenter fra medisinskapet som hun hadde tilgang til.
Sykepleieren hadde ansvar for utdeling av legemidler og tilegnet seg ved flere anledninger en
større mengde av disse legemidlene ved å føre feil
mengde og type medisin i anestesijournaler. Siktede
har forklart at hun benyttet medisinene til eget bruk,
fordi hun hadde et innsovingsproblem og medisinene hjalp henne med å få sove, i tillegg til at hun
tok medisiner for å holde seg våken. Sykepleieren
utviklet avhengighet, men har nå klart å bli rusfri.
Hun har tilstått forholdet, noe som retten har lagt
vekt i domsslutningen.
Side 21
SI
| magasinet 2/2015
Lærings- og mestringssenteret jubilerer:
Mye har skjedd på 10 år
Lærings- og mestringssenteret, LMS, feiret sine første ti år med et jubileumsseminar i Brumunddal 3. mars. Senteret har utviklet seg mye på disse årene, og har nå et bredt spekter av kurs og
andre lærings- og mestringstilbud til pasienter, pårørende og helsepersonell.
Av: Janne Nevland
Utvikler seg videre: Lærings- og
mestringssenteret vil fortsette å
utvikle sine tjenester og tilbud også
i tiden som kommer, her representert av (f.v) Elin Anita Lund, Heidi
Dobloug Larsen, Magnus Østvang,
Liv Thorsen, Anita Østheim, Valborg Btøste og Toril Heggen Munk
(foran).
Lærings- og mestringssenteret har ansvar for utviklingen av fagområdet pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet. Et av målene er å styrke
pasientene og de pårørendes kunnskap om sine
helseutfordringer og hvordan man selv kan styrke
egen mestring i forhold til å leve med de ulike
helseutfordringene. Pasientopplæring er en viktig
del av den totale behandlingen, og en forutsetning
for mestring av livet og for å hindre forverring og
komplikasjoner.
Fokus på det friske
– Når man skal leve med sine vansker, er det viktig å fokusere på det friske. For brukeren er det
ikke et fag som skal læres, men et liv som skal leves,
forklarte Anita Østheim, som er avdelingssjef ved
Lærings- og mestringssenteret. Janka Tessem er
brukerrepresentant og er enig med Østheim.
– Vi som brukere må akseptere situasjonen som
den er. Vi må være glade for det vi kan og ha fokus
på de små framskrittene i stedet for det man ikke
får til, mener hun.
Side 22
SI
| magasinet 2/2015
Mer enn bare kurs
Senteret har blant annet tilbud til sykelig overvektige og mestringskurs for voksne med ADHD.
Mestringsboken «I arbeid med ADHD» er utarbeidet av Sykehuset Innlandet og ligger gratis tilgjengelig på Internett. I tillegg har senteret landets
første ME-telefon, som de har driftet gjennom flere
år. Av nyere tilbud er gruppebasert rehabilitering
til mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,
kurs i motiverende intervju for brukere og kurs
om nærhet og seksualitet i forbindelse med kreft.
– Det pågår også et SMS-prosjekt, hvor brukerne
får meldinger som de selv har laget for å opprettholde fokus i en endringsprosess. Mange av brukerne synes det er veldig nyttig, forteller Østheim.
Internt har senteret også hatt rundt 1000 ansatte på
kurs i helsepedagogikk og motiverende samtale i
løpet av de siste fem årene.
Motiverende intervju for brukere
I 2014 deltok 15 personer med brukererfaring fra
rus og eller psykiatri på kurs i motiverende intervju. I følge Magnus Østvang, som er helsefaglig
konsulent ved Lærings- og mestringssenteret, er
det nytt å kurse en ren brukergruppe i motiverende
intervju.
– Motiverende intervju er en motiverende samtale, hvor det handler om å kommunisere at vi tror
at pasienten vet hva som er best for seg selv, forklarte Østvang. Kjernebudskapet i motiverende intervju innebærer at man skal forlate tanken om at
en skal få en annen person til å forandre seg. Essensen er å lytte med empati og stille åpne spørsmål,
og ikke komme med råd. Pasienten blir gitt ansvar
for seg selv og klarer seg selv.
Elin Anita Lund er erfaringskonsulent, og synes
at det er godt ikke å måtte være i forsvar, men heller få lov til å utforske det som er så positivt. – Da
finner du kanskje ut at det ikke er så lurt likevel.
Det nytter ikke å få noen til å slutte med noe utenfra, det må komme innenfra, mener Lund.
– Jeg satt passivt og så på de som prøvde å hjelpe
Sjefen gratulerer:
– Viktig del av pasientens helsetjeneste
Administrerende direktør Morten Lang-Ree gratulerer Lærings- og mestringssenteret med 10-årsjubileet.
– Lærings- og mestringssenteret har gjennom disse ti årene bygd opp et bredt og godt tilbud med høy
kvalitet som er viktig for både pasienter, pårørende og fagmiljøene. Opplæring av pasienter og pårørende
er en av sykehusets fire lovpålagt oppgaver, og Lærings- og mestringssenteret er en viktig aktør for å ivareta
disse oppgavene, sier Lang-Ree.
Han er også imponert over hvordan Lærings- og mestringssenteret har klart å utnytte sine ressurser i et
helseforetak som dekker et så stort geografisk område som Sykehuset Innlandet. – Det er krevende og nå
så mange ansatte, pasienter og pårørende spredt i to store fylker med de menneskelige ressursene LMS
har til rådighet. De løsningene som er utarbeidet, blant annet nettverksmodellen med koordinatorer rundt
i de ulike divisjonene, er et av mange eksempler på at dette er en godt drevet virksomhet, sier en fornøyd
sykehusdirektør. Han roser også det helsepedagogiske tilbudet som LMS har utarbeidet, der de reiser rundt
i helseforetaket for å holde kurs.
– Økt helsepedagogisk kompetanse er viktig. Helsemyndighetene legger stadig mer vekt på det de omHilsen: Administrerende direktør i
Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree
sier Lærings- og mestringssenteret har
etablert seg som en svært viktig del av
spesialisthelsetjenesten.
taler som «pasientens helsevesen», og det er økt fokus på å sikre at pasienten får god kunnskap både om
sykdommen sin, ulike behandlingsmuligheter og hvordan de best skal mestre egne helseutfordringer. Da er
det viktig at ansatte i helsetjenesten er godt rustet til å formidle kunnskap til pasientene på en god og trygg
måte, noe Lærings- og mestringssenteret bidrar til gjennom sine kurs, sier Lang-Ree.
meg. Så fikk jeg være med å bestemme selv. I dag
kan jeg si at livet er godt å leve, og jeg er bra nok
for meg, la hun til.
Ønsker verktøy for samvalg
Før var det legen som visste best. Det er nå i endring ved at pasienter gis mer bestemmelsesrett. Da
er det viktig med god og kvalitetssikret kunnskap
med tilpasset informasjon til pasienten.
– En utfordring er at klinikere ofte informerer
pasienten om det de kan mest om, og gir kanskje
ikke alle valgene, sa Simone Maria Kienlin, som er
ansatt i Sykehuset Innlandet som prosjektkoordinator i regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte i
Helse Sør-Øst. Pasientene må få vite fordeler og
ulemper med valgene, og kan også velge at helsepersonellet skal ta valget for dem.
– Et samvalgsverktøy kan være nyttig, som gjør
at valgene er enkle å sammenligne på det området
pasienten mener er viktig, sa Kienlin. Hun fortalte
at det finnes mange samhandlingsverktøy internasjonalt.
10 år: Avdelingssjef ved Lærings- og mestringssenteret,
Anita Østheim, fortalte om utviklingen gjennom
de siste 10 årene.
Side 23
SI
| magasinet 2/2015
Av: Line Fuglehaug
Kreftkurset 2015:
Vellykket kurs for niende gang
Debatt: Fra paneldebatten med tema «Når er nok nok?». Fra venstre: Anestesioverlege Terje Legernæs, seksjonsoverlege Cathrine Herzeth, avdelingssjef Anne Birthe Lømo, overlege
i onkologi ved Nordlandssykehuset Ellinor Haukland og sykepleier Marit Hole, alle fra Sykehuset Innlandet med unntak av Haukland.
Av: Line Fuglehaug
Nærmere 100 deltakere var samlet da
Sykehuset Innlandet for niende år på rad
arrangerte Kreftkurset, for ansatte både i
spesialist- og primærhelsetjenesten.
Kurset er godkjent som emnekurs med 15 timer i
allmennmedisin og som tellende timer i indremedisin, samt tellende timer som kompetanseområde sykehjemsmedisin. Kurset er også godkjent av Norsk
Sykepleierforbund som godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleier med 15 timer.
Viktig kurs
Det årlige Kreftkurset er et viktig informasjonsforum og arena for kompetansedeling for alle som
jobber med behandling og oppfølging av kreftpasienter i Innlandet. Kurset er beregnet på både sykehusleger, fastleger, sykepleiere både i sykehus og
kommune, fysioterapeuter med flere. I år var det
faglige hovedfokuset på gynekologisk kreft, men
programmet var variert og hadde en rekke forelesere innen ulike tema.
Side 24
SI
| magasinet 2/2015
Egne krefter
Avdelingsoverlege ved Sykehuset Innlandet,
gyn/føde på Elverum, Anne Birthe Lømo, innledet kurset, med en forelesning om kursets
hovedtema, nemlig gynekologisk kreft. Hun
gjennomgikk ulike typer gynekologiske kreftdiagnoser, og utredning og behandling av disse.
Lømo kunne også dele erfaringer fra bruk av
operasjonsrobot innen kreftkirurgi.
– Sykehuset Innlandet er det eneste i landet
som har den nyeste teknologien innen da Vinci-operasjonsrobot. Den gir oss nye muligheter,
og er et veldig godt verktøy innen denne typen
inngrep, fortalte hun.
Lege ved gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet, Esten Nakken, fulgte opp Lømos
innlegg med et foredrag om strålebehandling og
bivirkninger.
Variert program
Selv om gynekologisk kreft var hovedtema for
årets kurs, var det et variert og innholdsrikt program gjennom to hele kursdager. Blant annet
var det forelesninger om forebyggende helsearbeid med fokus på HPV-vaksine, om alternativ
Komite: Arrangementskomiteen
for Kreftkurset 2015 besto av (f.v)
kreftsykepleier i Trysil kommune,
Irene Pedersen, avdelingssykepleier
ved kreftpoliklinikken på Lillehammer, Kari Lise Skreden, kreftsykepleier og koordinator for Palliativt
team på Hamar Aina Sørum, lege i
Palliativt team ved OUS, Eva Gravdal, kreftkoordinator Elverum, Monica Holen. Foran: Onkolog og lege
i Palliativt team på Hamar, Knut
Fjæstad. Onkolog ved sykehuset på
Hamar, Marit Jordhøy og avdelingssykepleier ved kreftavdelingen på
Hamar, Randi Aalborg, var ikke til
stede da bildet ble tatt.
medisinbruk blant kreftpasienter, samt kreft og
arbeidsliv. Overlege i onkologi ved Nordlandssykehuset i Bodø, Ellinor Haukeland, holdt
også et foredrag med tittelen «Når er nok nok?».
Hvor lenge skal man fortsette med behandling
for pasienter som befinner seg i livets sluttfase?
Når blir bivirkningene større enn virkningen?
Hvem skal bestemme når nok er nok, og hvorfor er det så krevende å ta denne beslutningen?
Deltakerne på Kreftkurset fikk anledning til å
reflektere rundt spørsmålene i en egen paneldebatt i etterkant.
Lærerikt
– Vi syns det ble et innholdsrikt og lærerikt kurs.
Tilbakemeldingene fra deltakerne er svært gode.
Det har vært både interne og eksterne forelesere.
Vi er stolte av at vi har gode ressurspersoner i
eget foretak, samtidig som det er spennende å
få innspill og lærdom fra andre fagpersoner, sier
medlem i arrangementskomiteen, koordinator
for palliativt team på Hamar, Aina Sørum. Hun
legger til at de gjerne skulle hatt enda flere deltakere, men er fornøyd med at nærmere hundre
personer fra både Sykehuset Innlandet og kommunehelsetjenesten valgte å delta.
– Programmet dekker et bredt faglig spektrum
og er nyttig og aktuelt for sykepleiere og leger,
både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Problemstillingene som blir belyst er både av generell interesse, og av interesse for spesialiserte
grupper, mener hun.
Latter
Første dag av Kreftkurset 2015 ble avsluttet med
et litt annet fokus enn på det rent faglige. Da fikk
deltakernes lattermuskler en real treningsøkt,
i regi av Jonas Kinge Bergland med utdrag fra
hans show «Dr. Bergland og den alternative medisin», som nå spilles på Latter i Oslo. Bergland
er utdannet lege, men i tillegg godt kjent som
standup-komiker.
– Hans forestilling her på Kreftkurset ble godt
mottatt av deltakerne. Vi tror det er viktig med
slike avbrekk i en to dager lang konferanse med
tungt faglig innhold innen et så alvorlig tema
som kreft, sier Sørum.
Side 25
SI
| magasinet 2/2015
Lokal ressurs: Avdelingsoverlege
ved Sykehuset Innlandet, gyn/føde
på Elverum, Anne Birthe Lømo, var
en av flere interne forelesere på
Kreftkurset 2015.
Total «makeover» for akuttmottaket:
Bedre plass uten ekstra areal
Etter et par års iherdig byggeaktivitet, eller rettere sagt ombyggingsaktivitet, framstår
nå akuttmottaket på Gjøvik langt mer funksjonelt både for ansatte og pasienter.
– Vi er veldig fornøyde med resultatet, og syns vi har fått mye ut av arealene våre, sier
avdelingssykepleier Bente Fosseng Johansen.
Av: Line Fuglehaug
Full oversikt: De ansatte i akuttmottaket har full oversikt over
pasientene på monitorer både på
vaktrom og pauserom.
Nylig feiret akuttmottaket på Gjøvik at «anleggsperioden» var over. – Det har selvfølgelig vært en
del rot og støy under oppussingen, men de ansatte
har vært veldig tålmodige, sier Fosseng Johansen.
Enerom
Den største endringen som er gjort er at akuttmottaket har fått flere enerom for pasientene.
– Tidligere hadde vi mer åpne arealer der pasientene lå flere på samme rom, noe som ikke var
gunstig med tanke på å ivareta pasientens integritet
på best mulig måte. Når man kommer til et akuttmottak er man ofte i en vanskelig situasjon, og det
kan oppleves som ekstra belastende å oppholde
seg tett på andre syke pasienter, sier Odd Ingar
Toresen, avdelingssjef for akuttmedisin. Nå har de
fått flere enerom, som alle er utstyrt med overvåkningssystem.
– På den måten har sykepleierne fortsatt full
oversikt over de vitale parameterne til pasientene,
selv om det ikke erstatter at personalet jevnlig skal
se til dem. Pasientene blir også mer skjermet, pårørende får bedre anledning til å være sammen med
pasientene, og leger og sykepleiere kan ha bedre
dialog med pasientene samtidig som taushetsplikten overholdes, sier han.
Bedre kapasitet
Akuttmottaket har ikke fått ekstra arealer i forbindelse med ombyggingen, og har dermed de samme
kvadratmeterne som før til rådighet.
– Vi har imidlertid fått ekstra plass ved at AMK
flyttet ut, og ved at arkivarealene ble omgjort til
lokaler for ECT-behandling. ECT-behandlingen
foregår kun tre dager i uken fra klokken 8 til 12, så
utenom de tidene kan vi benytte arealene til våre
Gode arbeidsforhold: De tidligere lokalene til AMK er nå innredet
med gode arbeidsstasjoner for leger og sykepleiere i akuttmottaket.
Side 26
SI
| magasinet 2/2015
pasienter. Det inkluderer et behandlingsrom, der
vi har mulighet for å gi anestesi, samt fem observasjonsplasser for pasienter, forteller Toresen. I
arealene som tidligere ble benyttet av AMK er det
nå innredet kontorplasser og arbeidsstasjoner, noe
som har gitt både leger og sykepleiere langt bedre
arbeidsforhold enn tidligere.
– Akuttmottaket på Gjøvik har i flere år praktisert «Kompetanse i front», altså overlege til stede
i mottak. Ombyggingen har lagt godt til rette for
gode arbeidsforhold mellom turnusleger, LIS-leger og overlegene, sier Toresen. Avdelingssykepleier Bente Fosseng Johansen mener å se flere
leger oftere i akuttmotaket.
– At vi har fått på plass gode arbeidsstasjoner
har nok gjort akuttmottaket til et mer «attraktivt»
sted å være, tror hun.
God pasientflyt
Både Toresen og Johansen er sikre på at den organiseringen av akuttmottaket de nå har fått på plass
gir bedre pasientbehandling. Funksjonelle lokaler,
sammen med «Kompetanse i front»-prosjektet,
gjør blant annet at de får en raskere avklaring og
raskere oppstart av behandling på pasientene enn
tidligere.
– Vi har stort fokus på liggetid i akuttmottaket.
Nå er vi i en prosess med å utarbeide systemer for
å kunne registrere liggetid, samt systemer for å
håndtere «topper» i avdelingen. Det vil si når det
er for mange dårlige pasienter samtidig, eller noen
har ventet for lenge, sier Fosseng Johansen.
– For de geriatriske pasientene, som utgjør en
stor andel av pasientene våre, er det for eksempel
viktig med rask avklaring, for at de skal utsettes
for minst mulig inntrykk og færrest mulig personer, da de er spesielt utsatt for delirium, altså forvirring og utrygghet, sier Toresen.
Flere muligheter
Ombyggingen har også medført at behandling i
flere tilfeller kan iverksettes umiddelbart i akuttmottaket.
– Vi har blant annet mulighet for å legge pasienter i narkose i behandlingsrommet for ECT, ved
enkle behandlinger som for eksempel reponering
av skulder ut av ledd, uten å måtte flytte pasienten til operasjonsavdelingen, forteller Toresen. I
tillegg har de fått på plass C-bue røntgenapparat
som gjør at de kan utføre flere undersøkelser og
aktiv behandling av pasienter i mottak. Det er også
på plass et eget medisinrom i akuttmottaket, slik
at de har rask og forsvarlig tilgang på nødvendige
medikamenter for lindring og behandling. Det er
divisjon Gjøvik som har tatt kostanden for oppussings- og ombyggingsarbeidene i akuttmottaket.
Nytt utstyr, som for eksempel det nye røntgenapparatet, har de fått over Sykehuset Innlandets
investeringsbudsjett, mens ECT-klinikken var et
spleiselag mellom divisjon Gjøvik og divisjon Psykisk helsevern.
– Jeg syns vi har fått mye igjen for de investeringene som er gjort, både kvalitetsmessig, for
arbeidsmiljøet, og ikke minst med tanke på opplevelsen for pasientene våre, sier Toresen.
Side 27
SI
| magasinet 2/2015
Enerom: Avdelingssykepleier Bente
Fosseng Johansen og avdelingssjef
Odd Ingar Toresen er glade for at
de har fått på plass tre nye enerom
etter ombyggingen i akuttmottaket.
Stor trafikk på 113: Avdelingssjef
ved AMK Arne Stokke oppsummerer påsken som normalt travel.
Stor aktivitet:
Travel påske, som vanlig
Av: Line Fuglehaug
I påskeuken øker innbyggertallet i Innlandet med flere hundretusener i form av påsketurister.
Med mange tilreisende i fjellet, og stor gjennomgangstrafikk i de to fylkene våre, er det normalt også økt aktivitet for ambulansetjeneste og AMK som følge av ulykker og skader. Årets
påske var intet unntak. Fra onsdag før påske til mandag 2. påskedag var det om lag 3000
henvendelser til AMK Innlandet. Av disse ble det formidlet til sammen 1019 ulike oppdrag.
– Vi har hatt en normal, travel påske, forteller
avdelingssjef ved AMK, Arne Stokke.
Sykdom og skader
Både akuttmottak og skadepoliklinikker i Sykehuset Innlandet hadde økt beredskap i påskeuka. De vanligste skadene er bruddskader og
lignende etter fall i skiløypene, men de fleste
Side 28
SI
| magasinet 2/2015
henvendelsene til AMK skyldes sykdom.
– I overkant av 600 av oppdragene AMK formidlet i løpet av påskedagene dreide seg om sykdomstilfeller, mens 151 oppdrag var ulykker. 998
av oppdragene ble utført av ambulanse mens 35
oppdrag ble utført av luftambulanse, forteller
Stokke. I løpet av påskedagene ble det også registrert 20 trafikkulykker på veiene i Hedmark og
Oppland der ambulanse ble utkalt til skadested.
Vellykket prøveordning:
Singel first responder
i påskefjellet
For første gang hadde
Sykehuset Innlandet i år
utplassert to enmannsambulanser i påsken.
De var stasjonert på to av
de mest besøkte destinasjonene, en på Beitostølen
og en i Trysil.
På fagspråket heter denne typen ambulanse singel first responder. Dette er en utrykningsbil uten båreplass, men med avansert medisinsk teknisk utstyr som en akuttambulanse, der personell på bilen kan
kommunisere direkte med legevakt.
– Disse bilene hadde til sammen 52 oppdrag i påsken, 23 på Beitostølen og 29 på Trysil, forteller regionleder for ambulansetjenesten i Vestoppland, Håvar Åsengen. Ved skade eller sykdom er dette en framskutt
enhet som kan komme raskere til pasienten og dermed supplere den ordinære ambulanseberedskapen.
– Bilen som var stasjonert på Beitostølen var for eksempel først på stedet under en trafikkulykke i påsken. Dermed kom medisinsk personell raskere til stedet enn den ordinære ambulansetjenesten, sier Åsengen. De to enmannsambulansene Sykehuset Innlandet har kjøpt inn inngår foreløpig ikke i den daglige
ambulanseberedskapen, men Åsengen tror bruken vil øke.
– Å komme raskest mulig fram til pasienten med medisinsk utstyr og kompetanse er viktig, og jeg tror
disse bilene blir et viktig verktøy i beredskapen framover, både på tider og steder der mye folk samles,
men også i hverdagen, sier han.
Nødplakat
Påsken medfører økt trafikk i fjellet og i hytteområder, og det kan være utfordrende ved
utrykninger å ta seg fram til de som trenger hjelpen på grunn av manglende adresser. De siste
årene har imidlertid bruken av såkalt Nødplakat
vært økende, noe man nå ser effekten av.
– En nødplakat gir nødetatene all informasjon
de trenger for å finne fram når noen trenger rask
hjelp. Denne inneholder både GPS-koordinater
og kartutsnitt, noe som kan være avgjørende
for å finne fram til rett sted på kort tid, forteller
Stokke. Han håper enda flere vil ta i bruk nødplakat og tilgjengelige applikasjoner på mobiltelefon framover.
Side 29
SI
| magasinet 2/2015
Først og fremst: Regionleder
for ambulansetjenesten i
Vestoppland Håvar Åsengen
kan notere gode erfaringer
med enmannsambulanse etter
prøveordningen på Beitostølen i påsken.
Hamar:
Positiv omplassering i kontortj
Nærmere klinikken og hverandre. Det er resultatet etter en real ommøblering av kontortjenesten på Hamar den siste tiden. Blant annet har skanningsentralen flyttet fra kjelleren
til nyoppussede lokaler i nær tilknytning til medisinsk kontortjeneste. Der har også helsesekretærene ved medisinsk behandlingsseksjon fått plass, midt i smørøyet i forhold til
legene og andre samarbeidspartnere.
Av: Line Fuglehaug
Mange formater: Bodil Sørli og
Anne Kristin Nyberg-Nilsen skanner
pasientdokumenter i alle fasonger
og formater.
Kontortjenesten på Hamar har i overkant av 21
årsverk fordelt på blant annet skrivetjeneste,
postsekretærer, sekretærer for kreftenheten,
journalarkiv og skanningsentral, medisinsk poliklinikk ekspedisjon og timekontor, samt medisinsk behandlingsseksjon.
Med et papirløst samfunn i sikte spådde mange
at sekretærene etter hvert ville bli overflødige,
men etter et besøk hos kontortjenesten på
Hamar kan SI Magasinet slå fast at det er en
lang, lang vei dit.
Skanningsentralen
De tre ansatte ved skanningsentralen er svært
fornøyd med de nye lokalene de tok i bruk i
slutten av februar.
– Den største fordelen med å flytte fra kjelleren og opp hit er at vi får en mye tettere dialog
med fagmiljøet, noe som gir en bedre arbeidsflyt. Vi har også en langt større nærhet til andre
kollegaer både i kontortjenesten og ellers, forteller de. To av de ansatte jobber med å skanne
alle dokumenter som skal registreres på pasienter ved sykehuset på Hamar, samt pasienter
innen habilitering- og rehabilitering på Ottestad
og andre samarbeidende institusjoner. En ansatt
har som oppgave å kontrollere alle skannede dokumenter på pasienter innen Psykisk helsevern i
Hamar sitt opptaksområde, inkludert pasienter
ved sykehuset på Sanderud.
Mye papir
Selv om elektroniske pasientjournaler for lengst
er en realitet, er det ikke blitt mindre papirer å
holde orden på.
– Det er ingenting som tyder på at vi skal bli
overflødige med det første, nei, ler Anne Kristin
Nyberg-Nilsen og Bodil Sørli, som har hendene
fulle med å registrere alle dokumenter som fortløpende kommer inn fra pasienter i sykehuset.
Pasientjournalene er altså elektroniske, mens
alle data fortsatt også finnes på papir, og dermed må skannes inn manuelt. En ting det ikke
er tatt hensyn til i digitaliseringen er formatet på
papirene som skal skannes.
– Vanlig A4-format skannes i avdelingene på
ordinær skanner, mens her på skanningssentralen har vi flere ulike skannere til andre formater som for eksempel A3 og A2, forteller Sørli
og Nyberg-Nilsen. De viser fram for eksempel
skjema fra intensivavdelingen, som er et stort
sammenbrettet «kart», samt lange smale strimler
med grafer fra ulike undersøkelser som krever
egne metoder for skanning.
Kontrollerer
Sidsel Engebretsen har ansvaret for kontrollen av
skannede dokumenter for pasienter innen Psykisk helsevern. Dokumentene blir skannet ved
Side 30
SI
| magasinet 2/2015
enesten
Fornøyde: De ansatte ved skanningsentralen
er svært fornøyde med sine nye lokaler. Fra
venstre: Sidsel Engebretsen, leder av kontortjenesten Gry Mæhlum, Bodil Sørli, avdelingssjef
Hege Sognar Haugen og Anne Kristin Nyberg-Nilsen
de ulike avdelingene og enhetene, før de sendes
fysisk til henne for kontroll.
– Kontrollen er viktig for å kvalitetssikre at et
hvert dokument blir registrert på rett sted. Det
kan få store konsekvenser hvis epikriser, prøveresultater eller andre opplysninger lagres på feil
pasient, eller på feil sted i pasientens journal. I en
akuttsituasjon er det avgjørende at legene finner
raskt fram til nødvendige data, sier Engebretsen,
som derfor gjennomfører kontroller av skannede
dokumenter for å avdekke eventuelle avvik.
Sertifisering
Det er strenge retningslinjer for behandling av
pasientinformasjon. Høy presisjon for å sikre
riktig registrering er viktig for pasientsikkerheten, og det kreves derfor sertifisering av personell
som skanner pasientdokumenter. Denne sertifiseringsoppgaven utføres av de ansatte på skanningssentralen.
– Vi har ansvaret for å sertifisere ansatte som
skal ha slike oppgaver, både nyansatte og ansatte
som skal resertifiseres. Det er et fastlagt opplegg
disse må gjennom som vi godkjenner før sertifiseringen utstedes. Dette er et viktig tiltak for å
sikre god kvalitet i journalarbeidet, og ivareta sikkerheten for pasientene, sier Sidsel Engebretsen.
Medisinsk behandlingsseksjon
Helsesekretærene ved medisinsk behandlingsseksjon var tidligere samlokalisert med skanningsentralen i kjelleren. Etter flyttingen er de nå
plassert «midt i smørøyet», som helsesekretær Eli
Svendby selv beskriver det. Hun og kollega Anne
Brit S. Storbæk har nå kontor midt i medisinsk
avdeling, rett ved for eksempel timekontoret.
– Dette letter samarbeidet veldig, og vi kan ha
en tettere dialog om for eksempel timeoppsett
og lignende, sier Svendby. Helsesekretærene har
også fått en sentral rolle i arbeidet med pakkeforløpene for kreft, og da er det svært hensiktsmessig å være sentralt plassert i avdelingen.
Viktig jobb
Leder av kontortjenesten på Hamar, Gry
Mæhlum, er glad for at skanningsentralen og
resten av kontortjenesten etter flyttingen er blitt
mer «synlige» i fagmiljøet.
– Dette er en del av sykehusvirksomheten som
er litt gjemt, selv om oppgavene som gjøres er
helt avgjørende for all pasientvirksomheten.
Både skanningsentralen, helsesekretærene,
postsekretærer og alle andre i kontortjenesten,
er på en måte limet i systemet, ved at de utfører oppgaver som både leger og andre er avhengige av. Gode arbeidsforhold, godt arbeidsmiljø
og god dialog på tvers er viktig for å få utført
oppgavene på best mulig måte, og det syns jeg
vi har fått til på Hamar med de tilpasningene vi
har gjort nå, sier Mæhlum. Hun roser medisinsk
avdelingsledelse for det arbeidet som er lagt ned
for å få til gode løsninger for alle. Det lokale verneobudet og bedriftshelsetjenesten har også vært
involvert i planleggingen for å finne gode løsninger sammen med de ansatte og leder.
Side 31
SI
| magasinet 2/2015
Sentralt plassert: Helsesekretær
Eli Svendby ved medisinsk behandlingsseksjon var tidligere plassert
sammen med skanningsentralen
i kjelleren av sykehusbygget på
Hamar, sammen med kollega Anne
Britt S. Storbæk. Nå har de fått
plass «midt i smørøyet», noe som
gjør arbeidet lettere med tettere
dialog og nærhet til leger og andre
sentrale kollegaer. Storbæk var ikke
til stede da bildet ble tatt.
Fokus på språk:
Bedre dialog med fremmedspråklige
Ved sykehuset på Gjøvik er det satt i gang et språkarbeid som vil bedre
kvaliteten og styrke pasientsikkerheten overfor fremmedspråklige pasi-
disse grupperingene er imidlertid at det kan være
problematisk å kommunisere på norsk med dem.
enter. Nå starter sykehuset og Høgskolen i Gjøvik et samarbeid for å gi
bedre helsehjelp.
Av: Torvild Sveen
Setter språk på agendaen: Denne
gjengen vil bedre kommunikasjonen
vi har med fremmedspråklige
pasienter i Sykehuset Innlandet. Bak
fra venstre Gorm Winterberg, Hege
Sagstuen, Lillian Mistereggen, Heidi
Ramsrud, Anne Line D. Nygård,
Kjetil Bentdal og Håkon Rype. Foran
fra venstre Sigrid Lund, Hanne
Nesheim-Hauge, Elin Stikbakke og
Einar Halveg.
Målet med prosjektet er å utarbeide en kommunikasjonsplattform for fremmedspråklige pasienter i
Sykehuset Innlandet som skal minske risikoen for
dårlig og manglende kommunikasjon og redusere
tidsbruken ansatte bruker på å forstå og gjøre seg
forstått.
Flere fremmedspråklige
Tallet på pasienter fra fremmedspråklige land har
økt markant de siste årene som følge av ordinær innvandring og arbeidsinnvandring. I den forbindelse
har ansatte i Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik,
opplevd at det kan være problematisk å kommunisere med denne pasientgruppen. Dette kan gå ut
over pasientsikkerheten og kvaliteten på tilbudet
utenlandske pasienter får. I alt er det om lag 15 språk
som er utpekt som aktuelle for prosjektet. Det er
også slik at svært mange førstegangsinnvandrere fra
1970 og 1980-tallet begynner og nå en alder der stadig flere av dem er i kontakt med helsevesenet. Samtidig er det økning i arbeidsinnvandringen. Felles for
Mange er med
Det kan ofte være de enkleste ting og formuleringer som kan være vanskelig å forstå for pasientene.
Gorm Winterberg, sosionom ved sykehuset på
Gjøvik, har satt sammen en prosjektgruppe som
skal se på hvordan de kan løse språkutfordringene.
Ved hjelp av sosionomstudentene Håkon Rype og
Kjetil Bentdal har de ved de medisinske avdelingene
fått kartlagt hvilke grunnleggende utfordringer det
er i dialogen med pasientene. Avdelingssykepleierne
Anne Line D. Nygård, Lillian Mistereggen og Hege
Sagstuen har vært med i dette arbeidet, og de har også
laget en oversikt over hvilke språk som ansatte ved
avdelingene behersker. I sum er det mye kompetanse
på språk i Sykehuset Innlandet. Kommunikasjonsavdelingen har også kartlagt hvilke språklige ressurser
som ellers finnes i vårt foretak, og i sum viser dette
arbeidet at det er behov for å utvikle en felles språkbank som kan komme hele spesialisthelsetjenesten til
gode.
Samarbeid med høgskolen
Det er nå laget en forprosjektsøknad til Høgskolen
i Gjøvik som tar sikte på at prosjektet skal være en
del av arbeidet som sykepleierstudentene ved skolen tar fatt i. Høgskolelektor Elin Stikbakke skal
sammen med veilederne Sigrid Lund og Hanne
Nesheim-Hauge ved sykehuset på Gjøvik finne sykepleierstudenter som er motivert for et slikt arbeid.
I tillegg skal prosjektet avklare om dette er av en slik
karakter at det også kan utløse innovasjonsmidler fra
Helse Sør-Øst.
Over på nettbrett og app?
I neste fase, etter at det faglige arbeidet er gjort og
forankret, er det også muligheter for at det arbeidet
som blir gjennomført kan overføres til en løsning for
nettbrett og mobilapplikasjoner. Høgskolen i Gjøvik
er blant de fremste i landet på teknologi og informatikk, så dette kan bli et prosjekt som flere studenter
kan bli involvert i. Ved hjelp av nettbrett kan man
kommunisere mellom helsepersonell og pasient, og
ved hjelp av illustrasjoner og forklaringer kan en raskere få til god dialog.
Side 32
SI
| magasinet 2/2015
Ødelagt og lagret tøy gir store utgifter:
Fortviler over
Mye av mangt: Navneskilt med
nåler på er en av hovedårsakene til
at ting blir ødelagt i vask.
– Vi må huske å tømme lommene
og vrenge tøyet før vi sender det
til vask, oppfordrer Ellen Hæreid
Nylund, avdelingssjef for renhold og
tekstil i Sykehuset Innlandet.
stort svinn
Sykehuset Innlandet påføres store utgifter fordi ansatte ikke tømmer og vrenger arbeidstøyet
sitt. Samtidig er det mange som lagrer arbeidstøyet sitt på arbeidsplassen i lang tid. Nå er
lagrene tomme, mindre enn år etter siste innkjøp for fem millioner kroner.
Ellen Hæreid Nylund, avdelingssjef for renhold
og tekstil i Sykehuset Innlandet, er ikke spesielt fornøyd med situasjonen. Det er under ett
år siden sykehuset investerte over fem millioner
kroner i innkjøp av nytt arbeidstøy. Nå ser det
ut til at vi må ut med mer penger for å få nok
arbeidstøy til de ansatte.
Glemmer alt
– Det ser ut til at stadig flere ansatte er svært
uforsiktige med arbeidstøyet de får tildelt. Bare
det siste året har vi samlet opp store plastposer
med gjenglemte ting fra arbeidstøyet, sier Hæreid
Nylund, og viser blant annet til at det stadig blir
oppdaget blyanter, kulepenner, kniver og andre
spisse gjenstander. Dersom dette ikke tas ut av
tøyet før det vaskes, kan store mengder tøy bli
ødelagt og måtte kastes.
– Vi ønsker at alle som leverer inn arbeidstøy
til vask tømmer lommene og vrenger tøyet. Det
sparer oss for svært mye arbeid ved vårt vaskeri
på Biri, sier Hæreid Nylund, som forteller at det
ikke bare er gjenglemte ting som er et problem.
– Vi ser også at det er stadig flere som på ett eller
annet vis prøver å tilpasse arbeidstøyet til egen
kropp. Det blir klippet, revet og dradd i stykker.
I stedet for å velge riktig størrelse, blir arbeidstøyet dermed ødelagt. Det er helt unødvendig,
mener avdelingssjefen og maner til større forståelse for hvordan man tar vare på tøyet.
– Det viser seg at 30 prosent av alt personaltøy
ligger lagret i minst 30 dager ved brukerstedet før
det sendes til vask. Det vil si at det ligger mye
lagret tøy i garderobeskapene rundt i divisjonene,
sier Hæreid Nylund. I mai i fjor brukte de over
fem millioner kroner på å kjøpe nytt personaltøy
fordi lagrene var tomme. Nå er de i tilsvarende
situasjon igjen.
– Det betyr nye innkjøp for Sykehuset Innlandet og økte kostnader, sier avdelingssjefen, som
håper alle kan bidra med å snu dette.
– Dersom vi ikke får med oss alle på å snu denne
utviklingen vil vi bli nødt til å se på andre løsninger når det gjelder utlevering av arbeidstøy.
Det vil i så fall bli langt mer tungvint for brukerne, men vil være nødvendig for å holde kostnadene nede, sier Hæreid Nylund.
Av: Torvild Sveen
Litt av mye: Dette er bare ett eksempel på hva de ansatte ved sykehusene glemmer igjen i arbeidstøyet
sitt. Kulepenner, tusjer og andre remedier ødelegger tøy som kommer
til vask.
Blir liggende
Det store svinnet gjelder både hvitt og grønt
personaltøy. Klærne er påført datachipper, slik
at vaskeriet på Biri har kontroll over antall vask
tøyet har hatt, samt omløpet på tøyet, altså hvor
hyppig det er innom vaskeriet.
Side 33
SI
| magasinet 2/2015
Innledere: ReHabiliteringsforum
2015 hadde flere innledere på
programmet, her fra venstre: Atle
Sørensen (avdelingssjef SI Ottestad), Tone Kristin Larsen (Gran
kommune), Jan Erik Mæhlum
(divisjon Hab/Rehab SI), Åse Jofrid
Sørby (Helsedirektoratet), Marthe
Kraabøl (Brukerutvalget), Heidi
Nordsveen (Ringsaker kommune),
Solvig Lundgård Sveen (Østre Toten
kmmune), Irja Mone Urdal (Fylkesmannen Hedmark) Urdal og systemkoordinator Tynset kommune,
Irene Strand.
ReHabiliteringsforum 2015:
Samarbeid og oppgavefordeling på tvers
Samhandling er et virkemiddel for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
På fagseminaret ReHabiliteringsforum 4. april ble erfaringer rundt samhandling delt på tvers
av instansene.
Av: Janne Nevland
Over nitti samhandlingsrepresentanter fra habilitering og rehabilitering i kommuner, private
institusjoner, Sykehuset Innlandet og brukerorganisasjoner møtte opp til et framtidsorientert
fagseminar. Temaet for dagen var samarbeid og
oppgavefordeling på tvers, hvor blant annet avklaring om ansvarsforhold mellom kommune og
habiliteringstjenesten ble belyst. Det er fremdeles
utfordringer mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, og internt i de to ulike tjenesteområdene.
Koordinering mangler
Jørn Isaksen er rådgiver i Habiliteringstjenesten
i Oppland, og har jobbet i et pilotprosjekt med to
pasienter med sammensatte og kompliserte psykologiske lidelser. Han har skaffet seg innsikt i hvordan
samhandling mellom tjenestene kan foregå, både på
godt og vondt.
Isaksen kalte inn alle instanser som fastlege, sykehus, DPS med flere, og spurte hva de mente var
pasientens utfordringer. Instansene svarte ulikt på
spørsmålet. Han kom frem til at det manglet koordinering av tjenestene.
– Vi må vite hva vi skal samhandle om, hvem som
er med og når og hvordan vi skal samhandle, sa han.
En lineær arbeidsmodell
– Den største feilen som begås er at det ikke lukes ut
Side 34
SI
| magasinet 2/2015
behandlingsmetoder som ikke fungerer, mener Isaksen. Han ønsker å ha mer fokus på samhandlingen
rundt pasienten, og mener det vil gi bedre resultater
å jobbe med utgangspunkt i en lineær arbeidsmodell
for samhandling, med en samarbeidsplan på individnivå som gjelder den enkelte pasient.
Modellen ble prøvd ut for de to nevnte pasientene i
piloten. Det resulterte i en endring av systemet, hvor
det ble utarbeidet en sjekkliste for primærkontakt og
det ble satt mer fokus på felles mål og innsats rundt
pasienten. De to deltakende pasientene har rapportert at innsatsen virker mer hensiktsmessig. Etter
endringen har de verken hatt noen innleggelser eller
tanker om selvmord, og begge er tilbake i jobb.
Vellykket pasientforløp for kreftrehabilitering
– Rehabiliteringen skal være tilrettelagt og brukervennlig, og starte så raskt du har fått en diagnose,
mener kreftkoordinator Heidi Nordsveen i Ringsaker kommune. Kommunen startet med pasientforløp for rehabilitering av kreftpasienter for snart et
år siden. Målet er at pasienten skal komme seg raskt
tilbake til hverdagen og klare seg best mulig selv.
Rehabiliteringen i kommunen er sammensatt av
tre rehabiliteringstiltak, faglig støttet rehabilitering,
egenrehabilitering med fysisk aktivitet og en likepersonsstøttet rehabilitering, hvor brukerorganisasjoner
involveres slik at pasienten kan møte andre som har
opplevd det samme.
Ny i nytt styre:
Med nærhet til faget
Anestesisykepleier Eivind Opsahl vil de neste
to årene representere de ansatte i Sykehuset
Innlandets styre. Der vil han løfte frem
medarbeidernes kompetanse som sykehusets
fremste verdi.
Etter regjeringens beslutning om å redusere antall styremedlemmer i helseforetakene, har styret i
Sykehuset Innlandet nå åtte medlemmer. De ansatte
velger tre av disse, mens de øvrige fem oppnevnes av
Helse Sør-Øst.
Ny
Anestesisykepleier Eivind Opsahl ved sykehuset på
Gjøvik ble i mars valgt inn som nytt medlem i det
nye styret. Han har vært ansatt i Sykehuset Innlandet
i nesten 20 år, hvorav de siste tolv som leder for anestesiavdelingen på Gjøvik. Opsahl har vært opptatt av
å holde nær kontakt med faget og pasientbehandlingen mens han har vært leder. Denne nærheten tar han
også med seg til styrebordet.
– Jeg vil forsøke å formidle hvilke utfordringer ansatte står overfor til daglig. Å ha pasienten i fokus
er den viktigste av sykehusets kjerneoppgaver. Skal
resultatet bli godt må vi ha kompetente ansatte som
kan det de holder på med og har nok og riktig utstyr
til å få utført jobben, sier Opsahl.
blant de store sakene styret vil vurdere i tiden som
kommer. Etter planen vil styret neste år behandle
en idéfaserapport som beskriver mulighetene til å
desentralisere flere tjenester og ulike modeller for å
samle flere spesialiserte tjenester i Mjøsregionen.
– Vi må forsøke å tenke helhetlig og samfunnsøkonomisk når vi skal organisere spesialisthelsetjenestene inn i framtida. Jeg tror ikke den optimale
løsningen finnes, men vi må finne en så god løsning
som mulig. Vi må spørre oss hva som faglig sett vil
være til det beste for pasienten og hvordan vi selv vil
ønske å bli behandlet om vi blir alvorlig syke, sier
Opsahl.
Verdien av kompetanse
Det nye styrets nye medlem er de ansattes representant, i dobbel forstand. Opsahl er valgt av og blant
sykehusets ansatte, og han ser på sine nærmere 9000
medarbeidere som sykehusets fremste verdi.
– De ansatte med sin enorme kompetanse og erfaring er etter min mening den viktigste verdien Sykehuset Innlandet sitter inne med. Det er deres «hender
og hoder», eller hva den enkelte ansatte gjør og kan,
som betyr noe for pasientene, sier han. Det nye styret møttes første gang til styremøte og seminar på
Reinsvoll 19. – 20. mars.
Endringer tar tid
Opsahl ønsker å tilrettelegge for systematisk arbeid
i klinikkene, noe som krever målrettet arbeid, stor
innsats og tilstrekkelig med ressurser. Han ser med
bekymring på foretakets økonomiske situasjon og vil
vektlegge forholdet mellom kvalitets- og kostnadshensyn ved styrets bord. Opsahl mener den største
utfordringen er å få midlene til å strekke til i forhold
til budsjettsituasjonen.
– Det som er spesielt utfordrende med det, er å
finne løsninger som kan bidra uten at det skal forringe det faglige tilbudet til pasientene, sier han, og
påpeker at det tar tid å planlegge og gjennomføre
gode endringer i klinikkene.
Av: Herman Stadshaug
STYRET I SI
Styret i Sykehuset Innlandet
består av:
Bente Holm Mejdell (leder)
Paul Hellandsvik (nestleder)
Kaija Eide Drønen
Nils Røhne
Hans Seierstad
Eivind Opsahl
Liv Haugli
Ove Talsnes
I tillegg er leder for Brukerutvalget observatør på
styremøtene.
Styret har 11 møter og tre
seminarer i 2015.
Ansattes representant: Eivind
Opsahl er nyvalgt til Sykehuset Innlandets styre som en av tre ansatterepresentanter.
Vil tenke helhetlig
Planleggingen av framtidens sykehusstruktur er
Side 35
SI
| magasinet 2/2015
Årsrapport 2014:
Året som gikk
Årsrapport 2014
Sykehuset Innlandets årsrapport for 2014 viser høy aktivitet på
mange områder. Mens en stor del av den offentlige debatten
om Sykehuset Innlandet handler om prosessen med å enes om
en framtidig sykehusstruktur viser årsrapporten at foretaket har
høy aktivitet, god økonomistyring og en rekke nyvinninger og
tiltak som viser utvikling og endring i positiv retning.
Her følger noen utdrag fra årsrapporten.
Nyåpninger og flyttinger
Sykehuset Innlandet bygger nytt, renoverer og bygger om for å tilpasse behandlingstilbudet. Her er noe av det som skjedde i 2014:
Sykehuset Innlandet fikk midler til å etablere et prostatasenter.
Kreftpoliklinikken ved sykehuset på Hamar flyttet inn i nye lokaler.
Pasientsikkerhet
Det primære målet med all aktivitet og alle tiltak i
Sykehuset Innlandet er bedre pasientsikkerhet og
tjenester av høy kvalitet. Her er noen av tiltakene
gjort i 2014:
Det er gjennomført kompetansehevende kurs
Sykehuset på Hamar fikk på plass Da Vinci operasjonsrobot for urologiske, gastro-
innen klinisk simulering, årsaksanalyse ved uøn-
kirurgiske og gynekologiske inngrep.
skede hendelser og resultatmålinger ved bruk av
Oppstart av tverrfaglig diabetespoliklinikk ved sykehuset på Hamar.
Etablering av prosjektet «Opp og gå» innen protesekirurgi ved sykehuset på Tynset
med gode resultater.
Gode resultater med innføring av LEAN ved sykehuset på Lillehammer.
statistisk prosesskontroll (SPC). Det er innført to
årlige kvalitetsdager for å dele erfaringer med forbedringsarbeid internt i Sykehuset Innlandet.
Samordning og kunnskapsbasering av prosedyrer, pasientinformasjon og veiledende behand-
Tverrfaglig smertepoliklinikk er etablert og i full drift.
lingsplaner har kommet et skritt videre i riktig
Ny lukket akuttenhet på Reinsvoll er ferdigstilt og tatt i bruk.
retning mot å jobbe mer kunnskapsbasert.
Nye oppussede lokaler på Reinsvoll for flytting av «Enhet for gravide og familie» fra Hov.
Samlokalisering av BUP-døgnenhetene, «Enhet for utredning og behandling» og
«Enhet for akutt, ungdom» på Sanderud.
Ny ECT-klinikk åpnet på Gjøvik
Lærings- og mestringssenteret holdt blant
annet seks kurs i helsepedagogikk, sju kurs i motiverende intervju, kurs for fastleger, samt veiledning til 50 superbrukere i Motiverende intervju.
Det er innført obligatorisk opplæring av nyansatte i bruken av elektronisk pasientjournal (DIPS).
SAMHANDLING
I løpet av de siste årene er det tilsatt flere
Alle 49 kommunene i Sykehuset Innlandets nedslagsfelt har i 2014 innført elektroniske pleieog omsorgsmeldinger. Dette gir bedre kommunikasjon mellom divisjonene og kommunene.
Videre har Sykehuset Innlandet og kommunene i 2014 reforhandlet sine tjenesteavtaler og
samarbeidsrutiner.
Side 36
SI
| magasinet 2/2015
forskere i samarbeidsstillinger med høgskoler og universiteter, det bidrar til ytterligere økt
forskningsaktivitet.
Økonomi:
Årsregnskapet for 2014 ble gjort opp med et redusert forbruk og et positivt resultat på 64,7 millioner kroner. Dette er 24,7 millioner kroner bedre
enn budsjettert. Overskuddet settes av til investeringer, blant annet medisinsk teknisk utstyr. I
MILJØANSVAR
Det er lagt ned et omfattende arbeid for at Sykehuset Innlandet skal nå målet om miljøsertifisering. Vi kan vises til gode resultater innenfor miljøarbeidet. De siste to-tre årene er blant
annet bruk av olje og strøm til oppvarming erstattet med fjernvarme og lokale anlegg for
oppvarming med biomasse. Som følge av dette, samt at middeltemperaturen i 2014 var
forholdsvis høyere enn et normalår, ble energikostnadene om lag 9 millioner kroner lavere
enn budsjettert. Disse midlene er tilbakeført til foretaket og til kjernevirksomheten.
de ulike divisjonene er det varierende resultater.
De faglige prioriteringene ligger til grunn for den
økonomiske aktiviteten i Sykehuset Innlandet.
Det siste året er det gjort et betydelig arbeid for
å sikre at Sykehuset Innlandet har en høy etisk
standard i sitt arbeid. Blant har det gjennom en
mislighetsrevisjon vært en gjennomgang som viser
at Sykehuset Innlandet har et helhetlig system som
minsker risikoen for misligheter av ulik karakter.
Støttefunksjoner
Det ble gjort en rekke tiltak i støttefunksjonene i Sykehuset Innlandet i fjor med tanke
på kvalitet. Blant annet fikk divisjon Medisinsk service 500.000 kroner i prosjektmidler fra Bioingeniørfaglig institutt for å arbeide med klinikknære tiltak.
Nytt digitalt nødnett er utbygd og tatt i bruk. Sykehuset Innlandet har overtatt driften
I tillegg er det lagt ned et betydelig arbeid i kon-
av all ambulansetjeneste, og medisinsk ansvar for luftambulansen på Dombås.
sernrevisjonen som også ble gjennomført i 2014.
Det ble etablert et nytt kantinekonsept med bredere utvalg til ansatte og besøkende.
Fra Helse Sør-Øst HF er det også vedtatt et eget
Flere kantiner ble pusset opp og modernisert.
antikorrupsjonsprogram med ulike verktøy som
skal innlemmes i helseforetakets drift.
ORDEN I EGET HUS
TALL OG FAKTA
42 enheter, derav seks somatiske og to psykiatriske
sykehus.
6.853 årsverk med fast lønn og 655 årsverk med timelønn.
7,8 milliarder kroner i omsetning.
Opptaksområde på 53.200 kvadratkilometer, i Hedmark,
Oppland og Nes i Akershus.
Internt i Sykehuset Innlandet er det tatt et krafttak for å redusere papirmengden.
I prosjektet «Orden i eget hus» har en ved hjelp av stor dugnadsinnsats i hele sykehuset
fått ryddet og samordnet dokumenter i driften. Antall dokumenter var redusert fra
22.970 til 17.177 ved prosjektets slutt til nyttår. Det gode arbeidet som er gjennomført
videreføres også etter at prosjektet formelt er avsluttet. Superbrukernettverket på 18
personer opprettholdes for å understøtte det videre arbeidet i divisjonene.
Utredninger
Det er stor offentlig interesse for arbeidet med en ny sykehusstruktur for Innlandet. Sykehuset Innlandet fikk i 2014
godkjent utviklingsplanen som beskriver videre framdrift
for arbeidet og styret i Helse Sør-Øst har godkjent oppstart av arbeidet med idéfase. Det ble i 2014 også foretatt
en faglig vurdering av de somatiske tjenestene i Sykehuset
Innlandet, og en ytterligere utredning og høring vil gjennomføres før endelig beslutning om en eventuell omstilling av dagens somatiske tilbud.
Ordensvakter: Superbrukernettverket for Orden i eget hus, fra venstre øverst: Toril Smaaberg,
Torhild Liverud, Hanne Myhren, Anne Grethe S. Thoresen, Lise Syverinsen, Svein Erik Gransjøen, Marianne Kristiansen, Hilde S. Røste. Fra venstre nede: Anne Maren Gaarder, Solveig Rakvaag, Anne Elise
Tjernø, Berit Christensen, Marit Thorsby. Agneta Dalbakk, Mette Hagen Farstad, Gro Løwe, Randi
Myrvold og Lorna Otterstad var ikke til stede da bildet ble tatt.
Side 37
SI
| magasinet 2/2015
Veien videre
Referansegruppen
utvider perspektivet
Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe har vært en pådriver for desentralisering
etter at gruppen ble etablert i januar i fjor. Nå vil en utvidet referansegruppe gi råd og innspill
til hele utviklingsprosessen.
Av: Herman Stadshaug
Ledere: Svein Borkhus og Gro
Lundby leder den politiske referansegruppen som gir råd og innspill til
utviklingsprosessen.
Styret i Sykehuset Innlandet vedtok i februar å utvide referansegruppens mandat og sammensetning.
Oppgavene har tidligere vært særlig knyttet til arbeidet med å utvikle gode desentraliserte tjenester.
Denne utviklingen kan imidlertid ikke sees isolert,
men er i stor grad avhengig av det øvrige spesialisttilbudet i Innlandet.
Når referansegruppens mandat utvides, kan
gruppen ta en mer helhetlig tilnærming til utviklingen av fremtidens spesialisthelsetjeneste i Innlandet. Gruppen vil ha en fri rolle som rådgivende
organ gjennom hele tidligfasearbeidets to utredningsfaser, først i en idéfase (se egen sak) og fra
2017 i en konseptfase, der valget av fremtidig modell skal gjøres.
Gir innspill til sykehusplan
Referansegruppen møttes for første gang etter
endringene den 9. april. Utformingen av et innspill
til Nasjonal helse- og sykehusplan var et sentralt
tema på møtet. Teksten ble ikke ferdigstilt i møtet,
men gruppen vil trolig belyse muligheter til både
desentralisering og spesialisering.
Dette var gruppens første møte etter Sykehuset
Innlandets perspektivkonferanse 7. februar, der
referansegruppen var medarrangør. Konferansen samlet fylkesstyrene i alle politiske partier i
Hedmark og Oppland til fokus på medisinske og
teknologiske utviklingstrekk og muligheter dette
kan gi i fremtidens pasientbehandling. Referansegruppen ser muligheter til å videreutvikle denne
arenaen som møteplass for medisinfaglige og politiske perspektiv.
Ny ledelse etter valget
Etter utvidelsen av referansegruppens sammensetning, peker de ti regionrådene i Innlandet ut
hver sin representant, mens Oppland og Hedmark
fylkeskommuner peker ut to representanter hver.
Som tidligere, deltar lederen av Brukerutvalget,
mens Pasientombudet får en ny plass i den utvidede referansegruppen. I tillegg har styret utpekt
Hans Seierstad og Nils Røhne som observatører.
Fylkesordfører Gro Lundby fra Oppland og
Svein Borkhus fra Hedmark fylkeskommune fortsetter som leder og nestleder frem til høstens valg.
Side 38
SI
| magasinet 2/2015
Møteplass: Perspektivkonferansen 7. februar ble en møteplass for
faglige og politiske perspektiver. Fra venstre: assisterende klinikkleder Harald Noddeland ved Oslo Universitetssykehus, assisterende
divisjonsdirektør Clas Waagø-Hansen i Psykisk helsevern, leder av
fagråd Urologi Ola Christiansen og leder av fagråd Hjerneslag Tone
Hognestad.
I gang med
idéfasen
Sykehuset Innlandet er nå i gang med idé- porter. Som hovedleverandør i idéfasen har Sykefasen av planarbeidet for en fremtidig syke- huset Innlandet engasjert et samarbeidsmiljø fra HR
Prosjekt, Deloitte og Norconsult. Prosjektdirektør
husstruktur i Innlandet. Planen er å legge fram Roger Jenssen i Sykehuset Innlandet er glad for å
utredningene i en rapport neste vår og gjen- innlede samarbeid med et kompetansemiljø som
nomføre en åpen høringsrunde i 2016.
Sykehuset Innlandet planlegger framtidens spesialisthelsetjeneste i Innlandet og setter nå i gang
neste utredningsfase. Gjennom det kommende
året, vil foretaket blant annet se nærmere på mulighetene til å utvikle flere tjenester nærmere brukerne. Ambisjonen er å desentralisere de tjenestene
som kan desentraliseres og samle de tjenestene som
må samles.
Fire modeller
Helse Sør-Øst godkjente i oktober 2014 at Sykehuset Innlandet viderefører planprosessen på bakgrunn av utviklingsplanen, som ble ferdigstilt i fjor.
Ambisjonen om desentralisering vil være viktig i det
videre arbeidet. I idéfasen vil Sykehuset Innlandet
også utrede tre modeller med ulik grad av samling.
Det er modeller med ett, to og tre akuttsykehus i
Mjøsregionen. I tillegg utredes konsekvensene av å
opprettholde dagens struktur med fire akuttsykehus.
Erfarne planleggere bidrar
Dette er et omfattende arbeid, der ulike miljøer i og
utenfor sykehuset vil bli engasjert og levere delrap-
har bred erfaring med lignende utviklingsprosesser,
deriblant Nytt Rikshospital, utvikling av Hallingdal sjukestugu, Nytt Kirkenes sykehus, Nytt Østfoldsykehus og utvikling av Alta helsesenter.
– Vi skal i gang med et omfattende utredningsarbeid, og det er betryggende å ha på plass et
kompetansemiljø med bred erfaring fra andre sykehusprosjekter, sier Jenssen.
Vurderingskriterier
Idéfasen ble igangsatt med et oppstartsmøte med
ledergruppe, verneombud og representanter fra
tillitsvalgte (TV6) og Brukerutvalget i Sykehuset
Innlandet den 24. mars. Oppstartsmøtet ga innspill til hvilke kriterier som bør legges til grunn
for å vurdere modellene som skal utredes. I utarbeidelsen av vurderingskriterier for idéfasen,
henter Sykehuset Innlandet grunnlag både fra
andre helseforetak og fra de kriteriene styret vedtok i Strategisk fokus, som er gjengitt i foretakets
utviklingsplan.
På oppstartsmøtet kom det også innspill til
hvordan Sykehuset Innlandet kan involvere ulike
interessenter i idéfasen. Det er stor interesse for
utviklingsprosessen og det framtidige tjenestetilbudet, både i og utenfor organisasjonen og Sykehuset
Innlandet ønsker å legge til rette for at både ansatte,
brukere og andre kan følge og ta del i prosessen.
Side 39
SI
| magasinet 2/2015
Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal
Når kommer du?
Ett ord som går igjen ofte er ordet «responstid», som egentlig betyr «når
kommer du»?
Av: Per Rasmussen
Per Rasmussen har flere års fartstid som medlem av Brukerutvalget i
Sykehuset Innlandet.
I tilknytning til den nye Politireformen brukes ordet
mye, og da i sammenhengen hvor lang tid det normalt tar i minutter fra politiet får en melding til de
er på et åsted, dersom det er behov for det. Essensen
er at dersom dette er kort tid er det ett “nærpoliti”
og 30 minutter anses som helt sentralt. Det vil si at
alle skal nås i løpet av 30 minutter og i større byer
innen 15 minutter.
Tid og helse
Vi har hatt den samme debatten også innen andre
nødetater som helse og brann, og plassering av luftambulanse har blant annet vært bygget på tanken
om ett dekningskart med responstid ned mot 45 minutter. Jeg tror vi skal følge nøye med i debatten om
responstid i politiet og definisjonen av «nærpoliti».
Responstiden som gjelder for politiet bør i enda
større grad gjelde for helsevesenet, med tanke på
flere forhold. Det ene er at tid, spesielt begrepet «30
minutter» er svært sentralt ved mange ulykkestyper,
samt hjerneslag og hjerteinfarkt med mer. Tiden
gjenspeiles i tiden fra du melder om problemene til
det er kvalifisert personell framme hos deg. Dette
setter også søkelys på «nærsykehuset», der begrepet
avstand i kilometer nedtones voldsomt i forhold til
tidsbegrepet, som er responstiden. Det betyr at nærhetsbegrepet får ett annet innhold.
Hvorfor så viktig?
Jeg tror det er viktig å ha fokus på den teknologiske
«Jeg tror vi skal følge nøye med i debatten om responstid
i politiet og definisjonen av «nærpoliti». Responstiden som gjelder
for politiet bør i enda større grad gjelde for helsevesenet.»
Side 40
SI
| magasinet 2/2015
og organisasjonsmessige utviklingen dersom vi skal
klare å fornye oss. Det vi ser er at ambulanser, ambulansehelikopter og ambulansefly blir bedre og
bedre, med stadig mer avansert utstyr for stabilisering, diagnostisering og behandling før ankomst til
sykehus. Dette forsterkes av stadig høyere kvalifiseringsgrad blant ambulansepersonell og det er gledelig å se at det er stor rift om utdanningsplassene for
jobb i ambulansetjenesten.
Nytenkning
Både koordineringen av ambulanseberedskapen og
telefonsamband mellom ambulansetjenesten og fagfolk på sykehusene utvikler seg stadig. Sykehusene
får melding om type skader og omfang før pasienten kommer og kan sette i gang tiltak umiddelbart
etter ankomst, eller eventuelt transportere direkte
til et spesialsykehus. Mottaket av akuttpasientene
går dermed raskere. Tiden er en viktig faktor, og det
hjelper lite med kort avstand til et sykehus dersom
man blir liggende i mottakelsen og vente på undersøkelser.
Mobiltelefoner, GPS og apper
For relativt få år siden hadde vi bare fasttelefon.
Nå har de fleste mobiltelefoner og kan ta kontakt
øyeblikkelig ved behov for hjelp. Samarbeidet mellom nødetatene helse, brann og politi er også godt
innarbeidet, med tanke på å utnytte både utstyr og
mannskap bedre. Vi vet også at GPS er installert i
de fleste nyere mobiltelefoner slik at det lett lar seg
gjøre å spore oss opp. Neste skritt er kanskje å ha
ulike sensorer montert på kroppen, ved behov for
vurdering av kritiske situasjoner for pasienter med
kroniske sykdommer. Det er vanskelig å spå, især
om framtiden, heter det. Samtidig tilsier alt at utviklingen bare fortsetter, og at responstid blir et sentralt
stikkord framover. Mobile «minisykehus» i form av
ambulanse eller helikopter blir vårt første møte med
et lang mer effektivt helsevesen.