Nye svar, eller - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Desember 2015
si
[6-15]
magasinet
Nye svar, eller
flere spørsmål?
4
Hva gir god helse?  6
Tradisjonsrik fotballfest  22
Godkjent som utdanningssted  22
Innhold  SI Magasinet 6/15
3  Leder:
Ulik kompetanse - ulike roller
25 Bedre omsorg:
Endelig egne familierom
4  Nasjonal helse- og sykehusplan:
Nye svar, eller flere spørsmål?
26 Fra Elverum til India:
– Mye vondt, men godt å påvirke
6  Forebyggingskonferanse:
Fra sykevesen til helsevesen
28 Tilbakemeldinger fra ansatte:
Ønsker å gjøre mer for barna
10 Oppsiktsvekkende rapport:
Demens vil øke voldsomt
29 Palliativ medisin på Hamar:
Godkjent som utdanningssted
11 Avdeling for patologi:
Feiret 40 år
30 Gode løsninger for alle:
Fra senior- til livsfasepolitikk
12 Dialogkonferansen:
Framtidens pasienter må få
framtidens behandling
31 Tre minutter daglig:
Reduserer stress i hverdagen
14 Sykepleiernettverket:
Kreftbehandlingens engler og ildsjeler
16 Europas største gastrokongress:
Gjøviklege på talerstolen
Ansvarlig utgiver:
n Sykehuset Innlandet HF
Postboks 104, 2381 Brumunddal
Telefon 623 33 000
kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no
www.sykehuset-innlandet.no
Redaksjonen:
n Ansvarlig redaktør:
Viseadministrerende direktør
Astrid Bugge Mjærum
Telefon 920 68 751
n Redaktør/
kommunikasjonsrådgiver:
Line Fuglehaug
Telefon 970 65 959
n Kommunikasjonsrådgiver:
Herman Stadshaug
Telefon 957 89 406
n Kommunikasjonsrådgiver:
Ellen Qvale Økelsrud
Telefon 480 52 811
32 Hafjellseminaret:
23 år med kunnskapsdeling
n Kommunikasjonsrådgiver:
Torvild Sveen
Telefon 945 10 200
33 Solid innsats:
Gulldryss i Helse NM
n Webredaktør:
Trine Sylju Arntsen
Telefon 951 18 233
17 35 år på Gjøvik:
Takker for godt samarbeid
34 Skråblikk:
Proaktiv måloppnåelse som
refleksjonsverktøy
18 Paramedicutdanning i Innlandet:
Utvidet samarbeid
36 Nytt tilbud:
Psykebilen på veien
n Redaksjonen avsluttet 5.12.2015
nForsidefoto: Trond T. Jacobsen og
Tommy Tollan
19 Dokka:
Ny ambulansestasjon
37 Pasientreiser:
HELSEbuss i Østerdalen
Målgruppe:
20 I nyhetene siden sist
38 Veien videre:
En spennende vei videre
22 Steinspruten Bilglass cup:
Tradisjonsrik fotballfest
24 Prematurdagen 2015:
Stor markering for små mirakler
god helse?6
n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også ­gjøres tilgjengelig for
pasienter, pårørende og andre.
Grafisk produksjon:
40 Brukerutvalget:
Brukerutvalg og brukermedvirkning
- er det viktig?
 10

n Layout: Hege Holt Borgen, SI
n Trykk: Byråservice AS
n Opplag: 3.500.
ISSN:
n ISSN 1504-9647 (trykket utgave)
n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)
 16
 11
 22
 25
 24
Side 2
si
| magasinet 6/2015
 29
Leder:
Ulik kompetanse
- ulike roller
Fire nivåer på sykehusene i Norge. Regionsykehus med alle funksjoner, store akuttsykehus med
et bredt spesialisttilbud, akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner og elektive sykehus.
Det er Regjeringens forslag til nivåer på sykehusene i Norge.
Stortinget skal nå diskutere forslagene, men det
vil uansett være opp til oss å finne våre lokale løsninger her i Innlandet.
Den nasjonale helse- og sykehusplanen kommer
på et passende tidspunkt. Vi har ett år på oss før
vi kommer med en anbefaling om hvordan sykehusstrukturen skal være i Innlandet. Om litt over
to år har vi forhåpentligvis et vedtak. Vi får med
oss debatten om planen og kan ha god dialog med
det lokale politiske miljøet på bakgrunn av den
nasjonale debatten.
Det som bør være førende for debatten i året som
kommer etter min syn, og håp, er den faglige utviklingen. Det er våre muligheter til å gi bedre
pasientbehandling som i større grad bør prege
debatten. De faglige perspektivene bør diskuteres
internt og eksternt.
Statsråden peker i planen på de nasjonale faglige
utfordringene i spesialisthelsetjenesten i dag og
i årene som kommer. Det som fremheves er det
samme som har blitt påpekt i våre egne utredninger. Enkelte fagområder kan og bør desentraliseres og enkelte områder må samles.
Allerede i januar skal vi samle politikere og fagfolk til spennende diskusjoner, som en start på
det året der anbefalingen skal gis. Det jeg ønsker
meg er at vi alle sammen skal være ambisiøse på
de fremtidige pasientenes vegne.
Når det ringer
fra media:
Pressetelefonen:
Jeg vil også benytte anledningen til å ønske alle en
riktig god jul og alt godt for det nye året.
Viseadministrerende direktør
Side 3
si
| magasinet 6/2015
62 33 33 33
Alle henvendelser fra
media kan henvises til
sykehusets pressetelefon,
som da vil håndtere
forespørselen i samråd
og etter avtale med akuttmottaket / vakthavende
lege.
Tjenesten er bemannet
hele døgnet.
Nasjonal helse- og sykehusplan:
Nye svar, eller flere spørs
Hvordan skal sykehustilbudet i Innlandet se ut i framtiden? Det er et spørsmål det
har vist seg å ta lang tid å finne svar på. Denne høsten var det varslet en stortingsmelding med
føringer for svaret, og i november ble endelig Nasjonal helse- og sykehusplan presentert.
Fikk vi de svarene vi trengte for å gjøre de rette endringene i vårt foretak?
Av: Line Fuglehaug
Rettesnor: Administrerende direktør Morten Lang-Ree slår fast
at Nasjonal helse- og sykehusplan
beskriver utfordringer Sykehuset
Innlandet er godt kjent med.
Det 147 sider lange dokumentet inneholder
mange elementer, om befolkningsutvikling, ressursbehov i helsesektoren, medisinsk utvikling
og krav om gode helsetjenester til alle. Planen
inneholder imidlertid ingen bestemt løsning for
Innlandet. Gjennomføringen blir foretakets eget
ansvar.
Få overraskelser
– Den nasjonale helse- og sykehusplanen beskriver de samme utfordringene som vi ser i Sykehuset
Innlandet, sier administrerende direktør, Morten
Lang-Ree. Den korteste oppsummeringen av planen er at det må skje forandringer i dagens sykehus, både for å sikre god nok kvalitet på tjenestene
og for å ha helsepersonell og penger nok til å tilby
gode tjenester til alle. Regjeringen legger til grunn
at det innen 2030 vil bli en million flere nordmenn,
og at den gjennomsnittlige levealderen vil øke. Det
vil kreve økt kapasitet, bedre samarbeid mellom
sykehus, færre flaskehalser, bedre IKT-løsninger
og mer utprøvende behandling.
– Dette er forhold som vi har diskutert i Sykehuset Innlandet over flere år. Vi drifter i dag seks
akuttsykehus, noe som forsterker våre utfordringer både faglig og økonomisk. Det er vanskelig
å bli best på alt alle steder, og det koster å drifte
mange avdelinger med samme behandlingstilbud,
sier Morten Lang-Ree.
– Det betyr at Nasjonal helse- og sykehusplan
egentlig ikke gir nye svar på utfordringene i Innlandet?
– Den bekrefter vel mer det vi visste fra før, men
samtidig er en slik bekreftelse viktig for at vi skal
klare å gjennomføre de endringene som må til, sier
han.
Side 4
si
| magasinet 6/2015
Hvem bestemmer?
Så hvordan skal sykehustilbudet i Innlandet se ut i
framtiden? Når utfordringene som nå beskrives er
helt i tråd med de Sykehuset Innlandet har sett i en
årrekke, skulle en tro at svaret var gitt.
– Hvem har ansvaret for at det ikke allerede er
gjennomført endringer som møter disse utfordringene?
– Det er lenge siden Sykehuset Innlandet erkjente at vi må gjøre endringer i vår struktur. Det
har vært gjennomført mye og omfattende arbeid
for å utrede ulike løsninger, og dette arbeidet
pågår fortsatt med full tyngde. Vi må også erkjenne at det er krevende å få gjennomført store
endringsprosesser i en organisasjon som vår. Det
er en rekke forhold å ta hensyn til, og mange som
engasjerer seg med sterke synspunkter, sier LangRee.
– Men hvem bestemmer?
– Det er så enkelt og så vanskelig at det er mange
som må være med å bestemme. Verken ledelsen i
sykehuset eller styret i foretaket kan vedta omfattende endringer alene uten å ha fagmiljøene med
på beslutningene, sier han. På styremøtet i november kom det imidlertid kritikk fra tillitsvalgte som
nå opplever at ansatte er slitne og resignerte over
manglende tiltak for å møte utfordringene i driften, ikke minst økonomisk.
– Det er ikke vanskelig å forstå at ansatte opplever usikkerhet og utålmodighet. De har hørt snakk
om endringer i årevis, og opplever at utfordringene vokser uten at det skjer noe. Det er likevel
slik at konkrete forslag om endringer og omstillinger oftest møter sterk motstand i organisasjonen.
Selv om det uttrykkes ønsker om endring, viser
det seg at det er svært få som ønsker endringer hos
seg, sier Lang-Ree.
mål?
Ulike sykehus
Innholdet i Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver ulike løsninger for organisering av sykehus. Det blir lagt stor vekt på at det fortsatt skal
være en lokal sykehusdrift, der befolkningen har
nærhet til tjenestene. Samtidig blir det understreket at sykehusene skal deles inn i ulike kategorier,
med ulike tilbud.
– Betyr det at tanken om et nytt hovedsykehus
for Innlandet nå er urealistisk?
– Denne stortingsmeldingen lukker på ingen
måte døren for et nytt sykehus i Innlandet. Det er
sterke signaler i planen om at noen tilbud skal desentraliseres, men like sterke føringer for at noen
tilbud må sentraliseres. Dersom Innlandet skal ha
et godt tilbud til alle pasientgrupper er det noen
diagnoser som vil kreve samling av spesialiteter.
Det kan være ulike former for kreftbehandling,
hjerneslag og hjerteinfarkt. Hvert enkelt sykehus i Innlandet kan i framtiden ikke være seg
selv nok. Vi må samle oss og fordele oppgavene,
samarbeide tettere og ikke konkurrere med hverandre om de samme pasientene. Ny og mer avansert teknologi gir stadig nye muligheter, men
vi vil ikke klare å henge med på dette hvis alle
sykehusene skal ha det samme utstyret til enhver
tid, sier Lang-Ree.
Faksimile: Forside Nasjonal
helse- og sykehusplan
Sagt om Nasjonal helse- og sykehusplan:
«Sykehus som ikke er nevnt ved navns nevnelse puster tilsynelatende lettet ut. Mange tror at det
er ensbetydende med at dagens drift kan fortsette også i årene som kommer. Slik er det ikke.»
Hallvard Grotli, politisk redaktør i GD
«Det vi umiddelbart kan fastslå er at planen i seg selv ikke tvinger fram et storsykehus i Innlandet. De to sykehusene i Oppland, Gjøvik og Lillehammer, har som Hamar og Elverum tilstrekkelig
nedslagsfelt til å defineres som store akuttsykehus.»
Svein Håvar Korshavn, leder i Oppland Høyre
«Å tolke rapporten dit hen at lokalsykehusene i SI nå er fredet, kanskje med unntak av Elverum,
og skal fortsette som i dag, er å trekke en konklusjon på sviktende grunnlag.»
Leif P. Østmo, aksjonsgruppa for et felles akuttsykehus ved Mjøsbrua.
Pasienten i sentrum
Ett av hovedmålene med Nasjonal helse- og sykehusplan er å korte ned behandlingstiden for pasientene, og sikre likeverdige tjenester.
– For at vi skal klare å innrette våre helsetjenester til det beste for pasientene, er vi nødt til å
legge til side følelser og personlige argumenter når
vi diskuterer ulike løsninger. Det er ikke lett, men
det er bare faglige vurderinger som kan være avgjørende i de beslutningene vi fatter, sier Morten
Lang-Ree. Nasjonal helse- og sykehusplan blir nå
en viktig rettesnor i Sykehuset Innlandets videre
arbeid med å utvikle framtidens sykehusstruktur.
– Vi vil nå gå gjennom planen nøye og vurdere
hvordan vi kan overføre innholdet i utformingen
av det framtidige pasienttilbudet i Innlandet, både
på kort og lang sikt, sier han.
«Jeg synes helse- og sykehusplanen kommer med få avklaringer. Et stort etterarbeid må skje i
Stortinget.»
Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant for Oppland Arbeiderparti
«Så langt er det de som har kniv på hjernen, akuttkirurgene, som har fått dominere debatten.
Venstre er minst like opptatt av akuttmedisinen og akutt psykiatri.»
Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Oppland Venstre
«Heldigvis understreker helseministeren at regjeringen ikke har noen plan om å legge eller
bygge ned Elverum sjukehus.»
Erik Hanstad, ordfører i Elverum (H)
«Det kan fort bli ytterlige nedbygging av Elverum. Det kan være snakk om føden og barneavdelingen i neste omgang.»
Trygve Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant for Hedmark Sp.
Side 5
si
| magasinet 6/2015
Forebyggingskonferanse:
Fra sykevesen til helsevesen
Av: Trond Tendø Jacobsen
– Vi bør endre tenkesett fra dagens sykevesen til morgendagens helsevesen,
fra «hva feiler det deg?» til «hva er viktig for deg?»
Det sa professor Michael de Vibe på Forebyggingskonferansen som det overordnede
samarbeidsutvalget i Sykehuset Innlandet arrangerte i slutten av oktober.
Hva gir god helse?
Viktig spørsmål: Det var
viktige og sentrale spørsmål
som ble tatt opp på forebyggingskonferansen.
. oktober 2015
- forebyggingskonferansen 29
Side 6
si
| magasinet 6/2015
Holdninger og handlinger:
Professor Michael de Vibe ønsket
at man i tillegg til forebygging
og behandling av sykdom skaper
helsefremmende holdninger og
handlinger.
Verdens helseorganisasjon har definert at helse er
en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære
og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Peter
F. Hjort sa at «Psykisk helse er evnen til å utsette
oss for livet».
Det å skape god helse, å forebygge uhelse,
spenner over et vidt spekter. Det er ikke bare
noe som er aktuelt blant de eldste, men aller mest
der. Forebygging er så mangt, det kan jobbes
med livsstilssykdommer, med kreftrisiko, forebygging av fallskader, for bedre psykisk helse og
mye mer.
Mestring
Mestring, pasientmedvirkning og behovet for
å tenke annerledes i behandlingen av eldre var
en rød tråd under Forebyggingskonferansen.
– Mestring skjer ikke med piller. Det krever at
pasienter tas med på råd, sa viseadministrerende
direktør Astrid Bugge Mjærum i sin åpning av
konferansen.
Professor Michael de Vibe var en av en rekke
spennende gjester. Han arbeider ved Nasjonalt
Kunnskapssenter for helsetjenesten, og er svært
opptatt av kvaliteten i møtet mellom helsearbeider og pasient, og hva helsearbeideren kan gjøre
for å styrke pasientens helse. Han er opptatt av
det som på fagspråket heter salutogenese; fysisk
og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir økt mestring og velvære.
Salutogenese ble utviklet som en motsatsteori til
patogenese, som vektlegger årsaker til sykdom.
Helsefremmende holdninger
Michael de Vibe ønsker at man i tillegg til forebygging og behandling av sykdom skaper helsefremmende holdninger og handlinger. Her er
nærværstrening et stikkord. Han bruker gjerne
begrepet «oppmerksomt nærvær» framfor mindfulness. Uheldige oppveksterfaringer kan føre til
sykdom som voksen. Oppmerksomt nærvær kan
øke muligheten til å forhindre dette, hevdet han.
Han viste til psyko- nevrobiologisk forskning om

Kan ha andre prioriteringer
Marit Slaaen Jordhøy, professor II ved avdeling for kreftbehandling ved divisjon
Elverum-Hamar, mente også at det var viktig å tenke annerledes ved behandling av
eldre, da de kan ha andre prioriteringer enn yngre pasienter. Hun understreket likevel
at eldre er en svært heterogen gruppe, med store forskjeller i helsetilstand.
Erfaring viser at gamle eldre kan være mindre villige til å bytte livskvalitet mot
overlevelse. Tre av fire alvorlig syke gamle er rapportert heller å ville dø enn å motta
behandling som vil medføre stort hjelpebehov. For å forebygge funksjonssvikt og
komplikasjoner og gi et raskt økende antall gamle kreftpasienter bedre behandling
trengs individuelle vurderinger og tilnærminger, sa hun. Geriatrisk vurdering er viktig.
Hun etterlyste mer forskning rundt eldres helse, da de er sterkt underrepresentert i
kliniske studier. Problemer relatert til aldring er sjelden registrert. Det er viktig å velge
riktig behandling ut fra pasientens helsetilstand og forventede toleranse.
– De behandlingsstrategier som oftest blir foreskrevet er de de eldre minst foretrekker, mente hun.
Side 7
si
| magasinet 6/2015

Forebygging:
I alle pauser sørger samhandlingsdirektør Grethe Fossum for at
deltakerne drev aktiv forebygging.
at oppmerksomt nærvær fremmer velvære, empati og medfølelse, og reduserer stress og stressbetinget inflamasjon.
År til livet eller liv til årene?
– Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom, spurte professor Anders Grimsmo ved
NTNU. Han delte inn livet i fire «aldre», oppvekst, arbeidsliv, sprek pensjonist og den fjerde
alderen; skrøpelig pensjonist. Det er i denne
fjerde alderen det er stort behov for tett oppfølging og hjelp, mener han. Med god forebygging
vil varigheten av denne fasen kunne reduseres hos
mange skrøpelige eldre. Det er best for den gamle,
og best for samfunnet. Han så for seg det han
kalte «pasientenes helsetjeneste», der man skifter
fra å være problemorientert til målorientert, og
stiller seg spørsmålet om hva som er viktigst for
pasienten, vektlegger pasientens funksjonsevne,
Side 8
si
| magasinet 6/2015
preferanser og behandlingsbyrde. Han ønsket seg
også et helhetlig pasientforløp i hjemmet, og et
tverrfaglig team av fastleger, hjemmesykepleie og
kommunale helsetjenester. Stadig flere lever lenger i den tredje alderen, som ikke hjelpetrengende
spreke pensjonister. Tegn tyder på at eldrebølgen ikke blir så vanskelig som forventet. Flere er
mindre hjelpetrengende i samme alder enn de var
tidligere.
Utfordringene i «den fjerde alder»
Samtidig er det stadig flere som lever lenger i den
fjerde alder. Det er der de største utfordringene
kommer. Ved gode forebyggende tiltak bør en
søke å gjøre denne fasen så kort som mulig, sa
Grimsmo. Han definerte de skrøpelig eldre slik:
De beveger seg langsomt, er ustøe, har gradvis
vekttap, økt søvnbehov, svekket kognitivt, emosjonell endring og med behov for bistand. Det
Paradokser: Professor Finn Skårderud var opptatt av
de mange paradoksene i livet til dagens ungdom.
Det er forskjell på de enestsående unge, og de
ene stående unge, var ett av utsagnene.
skjer en gradvis generell svikt og økt sårbarhet i
mange organer, ofte flere kroniske sykdommer.
Muskelsvekkelse og muskelsvinn er den mest karakteristiske endringen.
– De fleste av oss vil bli alvorlig hjelpetrengende,
fem prosent når vi er 80 år, 50 prosent når vi er
85 år, mens bare fem prosent vil være forholdsvis
spreke når og hvis vi blir 90 år.
Stangehjelpa
Oppsummeringer
– Av og til skulle en ønske at en bodde i en annen
Her er en stikkordmessig oppsummering av noe av professor
kommune, sa samhandlingsdirektør Grethe G. Fossum da hun avrundet Forebyggingskonferansen,
etter et innlegg fra psykolog Lotta Sjåfjell om det
Anders Grimsmos forelesning om «Hvordan kan forebygging bidra
til bedre alderdom?»
enestående tilbudet i Stange - Stangehjelpa.
– Vi driver med uhelseforebygging. Stangehjelpa
er et gratis helsetilbud for alle i Stange. Vårt opp-
Viktige spørsmål, som det foreløpig ikke er gode svar på er:
drag er å fremme psykisk helse. Du trenger ikke
• Når og hvordan den «fjerde alderen» inntrer, og hvorfor varierer den så sterkt?
henvisning. Har du eller noen du kjenner en utfor-
• Kan helse og funksjon i den fjerde alder påvirkes?
dring eller spørsmål, så ikke nøl med å ta kontakt.
• Hva er et godt helsetjenestetilbud til skrøpelige eldre?
Ingen problemer er for små eller for store. Vi har
ikke ventelister og du får raskt time. Vi har mange
medarbeidere med bred kompetanse som står til
Suksessfaktorer ved intermediæravdelinger:
din disposisjon enten utfordringene dreier seg om
• Økt lege- og sykepleiebemanning, kompetanseoverføring og tettere samarbeid med
relasjoner/familie, forskjellige psykiske problemer,
eller med alkohol/rus, fortalte Sjåfjell.
spesialisthelsetjenesten
• Tilbud om rehabilitering og bedre tid til planlegging av tilbekeføring til hjemmet
• Legemiddelgjennomgang, ofte med vesentlig reduksjon
• Tett samarbeid med pårørende
• Institusjonstjeneste og hjemmetjeneste under samme ledelse i samme organisasjon
Han oppsummerte kunnskapen om behandlingen av multisyke slik:
• Pasientene tar bare halvparten av de medisinene de skal
• Fastlegen følger bare delvis faglige retningslinjer
• Vi har over 1.300 legemiddelrelaterte dødsfall i året
• Majoriteten av utilsiktede hendelser med legemidler kommer fra gruppen multisyke
• Mange får flere år med redusert livskvalitet
• Er den største gruppen både i antall og risiko for reinnleggelse
Uhelseforebygging: Psykolog Lotta Sjåfjell presenterte det
enestående tilbudet Stange kommune nå gir, Stangehjelpa.
Vi driver uhelseforebygging, sa hun.
Side 9
si
| magasinet 6/2015
Oppsiktsvekkende rapport:
Demens vil øke voldsomt
Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud har gjort en av verdens største undersøkelser
for å finne ut hvor stort omfang av hjelp personer med demens får. For første gang har man
fått en prislapp på hva demensomsorgen faktisk koster i Norge.
Av: Torvild Sveen
FAKTA
Totalt har om lag 1.500
personer fra Innlandet blitt
kartlagt i undersøkelsen.
Data fra totalt 5.630 personer er samlet inn, hvorav
2.771 personer hadde
demens.
Detaljerte kostnadsdata
er samlet inn hos 1.940
studiedeltakere.
n
Dette er gjort på vegne av Helsedirektoratet som
en del av Demensplan 2015. I den forbindelse er
det blant annet kartlagt pasienter fra ti kommuner i
Hedmark og 19 kommuner i Oppland. Forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter Sverre
Bergh har ledet prosjektgruppen.
Store beløp
Årlig koster en pasient med demens om lag 358.000
kroner. Med rundt 78.000 demenspasienter i Norge,
tilsvarer det 28 milliarder kroner per år. ​
I dag er det behov for 28.000 sykehjemsplasser for
personer med demens. Antall pasienter med demens
vil øke til 112.000 i 2030, og 200.000 i 2060. Hvis
man ikke tar andre grep i pleien av disse i årene som
kommer, vil dette innebære et behov for 40.000 sykehjemsplasser for personer med demens i 2030, og
70.000 sykehjemsplasser til samme gruppen i 2060.​
De totale kostnadene til helse- og omsorgstjenester gjennom hele sykdomsforløpet for en person
med demens utgjør 2,9 millioner kroner. Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud har funnet ut
at opphold på sykehus utgjør 11 prosent av totalkostnadene, hjemmesykepleie 20 prosent, opphold
på sykehjem hele 60 prosent og andre utgifter ni
prosent. Med andre ord finansierer kommunehelsetjenesten 76 prosent av de totale kostnadene, staten
Viktig kartlegging: Forskningsleder
Sverre Bergh ved Alderspsykiatrisk
forskningsavdeling ved Sanderud
(t.v.), daglig leder Birger Lillesveen
og professor Geir Selbæk la fram
en av verdens største undersøkelser
som er gjort av ressursbruken og
sykdomsforløpet ved demens.
Side 10
si
| magasinet 6/2015
dekker 12 prosent, mens de resterende 12 prosentene er egenbetaling fra pasientene.
Åtte år fra symptom til bortgang
Forskningsleder Sverre Bergh forteller at de har sett
på den gjennomsnittlige sykdomsvarigheten blant
pasientene. – Gjennomsnittlig sykdomsvarighet i
vårt materiale er 8,1 år som vi har valgt å dele i tre
stadier. Fra symptomdebut til diagnose stilles tar
det rundt tre år, fra diagnosestilling til innleggelse på
institusjon går det også tre år og et opphold på institusjon til døden inntreffer tar noe over to år, sier
Bergh. Resultatene viser at pårørende vurderer pasientens livskvalitet som dårligere enn det pasienten
selv gjør. – Spriket er økende med økende grad av
demens. Om man tar utgangspunkt i egenvurderingen til personer med demens, tapes kvalitetsjusterte
leveår hovedsakelig i forbindelse med økt mortalitet hos personer med demens og i mindre grad på
grunn av redusert livskvalitet, sier Bergh.
Endringsvilje
Professor og tidligere forskningssjef ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, Geir Selbæk, sier
rapporten også sier noe om at man må endre deler
av demensomsorgen. – Jeg tror ikke svaret på alle
utfordringer ligger i flere sykehjemsplasser. Derfor må vi også se på andre innsatsfaktorer, slik som
hjemmetjenesten og hva som kan gjøres for at folk
blir boende hjemme, sier Selbæk.
Birger Lillesveen, daglig leder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, sier rapportens funn om
innsatsen i livets sluttfase for hjemmeboende demenspasienter, er et paradoks. – Det er avdekket at
innsatsen fra hjemmetjenesten i kommunene ikke
øker de siste ukene før pasientenes bortgang. Men
hjelpen fra pårørende øker voldsomt. En skulle
kanskje tro at man fra hjemmetjenesten var mer tilstede i terminal fase. Slik er det ikke, og det bør en
kanskje se mer på, sier Lillesveen.
Stort oppmøte: Til sammen besøkte
om lag 100 gjester avdeling for
patologi, da 40-års jubileet ble markert
med åpent hus. De besøkende fikk
blant annet se hvordan undersøkelser
av en fjernet tykktarm foregår.
Avdeling for patologi:
Feiret 40 år
De er kanskje den avdelingen som er involvert i flest utredninger og behandlinger, men som
ser færrest pasienter. I slutten av november feiret avdeling for patologi på Lillehammer 40-års
jubileum.
Dagen ble markert med åpent hus der ansatte i
sykehuset og primærhelsetjenesten var invitert til
omvisning.
Viktig aktør
– Når avdelingen nå feirer 40 år tenkte vi det var
en fin anledning til å vise fram de ulike områdene
vi jobber med. For mange er vi bare et sted prøvene sendes til og få vet hvordan vi jobber med
de ulike analysene, sier sjefbioingeniør Jorunn
Nordlunde Bossum. Avdelingen utfører både
celleprøver og vevsprøver, og har en viktig rolle i
diagnostisering av pasienter.
– Vi utfører slike analyser for hele Innlandet,
og er en viktig aktør med tanke på å stille riktige
diagnoser for å sikre pasientene riktig og tilpasset
behandling, sier hun.
Livet og døden
Patologi forbindes ofte med død og obduksjoner,
men omvisning i avdelingen avslører raskt at det
er livet som står i fokus for aktiviteten.
– Obduksjoner er en viktig, men veldig liten
del av det vi gjør, forteller Nordlunde Bossum. I
1986 var det 416 obduksjoner ved avdelingen, fra
Lillehammer og Gjøvik, mens tallet i fjor var 113.
Da var også obduksjoner for divisjon Elverum/
Hamar samt primærhelsetjenesten inkludert. Tallet på prøver og analyser øker derimot kraftig. Da
avdelingen ble etablert, ble det analysert i underkant av 5.000 celle- og vevsprøver årlig, mens tallet nå ligger på rundt 50.000.
Ingen snarveier
Pakkeforløp og andre nye krav til stadig raskere
diagnostisering av pasienter, gjør at mengden
hasteprøver også øker kraftig. Det er imidlertid
ingen snarveier når det gjelder gjennomføring av
analysene.
– Alle ønsker å både gi og få svar på prøver
raskt ved mistanke om alvorlig sykdom. Mange
av prøvene er imidlertid tidkrevende, fordi de må
gjennom ulike prosesser som ikke kan framskyndes. Det er viktig at de som bestiller prøvene har
kunnskap om dette, og ikke skaper urealistiske
forventninger om når pasientene kan vente svar,
sier Nordlunde Bossum.
Side 11
si
| magasinet 6/2015
Av: Line Fuglehaug
Stikktittel:
Framtidens pasienter må få
– Den nasjonale helse- og sykehusplanen skal sikre at framtidens pasienter skal få framtidens
behandling, understreket statssekretær Anne Grethe Erlandsen på Brukerutvalgets dialogkonferanse i begynnelsen av november.
Av: Trond Tendø Jacobsen
Overskriften for årets brukerkonferanse var da
også nettopp framtidens utfordringer: «Framtiden i pasientenes hender». Med det utgangspunktet var det ikke vanskelig å finne høyaktuelle
temaer.
– Dette er den viktigste konferansen vi har i
Sykehuset Innlandet i år, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree.
Medvirkning
– Det er avgjørende for oss å ha god dialog med
pasientene. Med den mer aktive pasientrollen blir
pasientens ansvar større. Det er et godt begrep
Helseministeren har lansert med «pasientens helsetjenester». Det er det det handler om, sa Morten
Lang-Ree. Han understreket imidlertid at det ikke
alltid er slik at pasientene, pasientorganisasjonene,
politikere og helsearbeidere tenker likt og drar i
samme retning.
– Derfor er det viktig med en god dialog. Når
Sykehuset Innlandet skal realisere «pasientens
helsetjenester» er de viktigste utfordringene åheve
kvaliteten og redusere ventetiden, sa han.
«Det var en veldig interessant prioritering medlemmene
i Brukerutvalget presenterte her, det skulle jeg gjerne ha
tatt opp!»
Anne Grethe Erlandsen, statssekretær
Aktuelle temaer
Det var et fyldig program under dialogkonferansen. Fagsjef Øystein Eiring analyserte pasientrollen i framtiden, prosjektdirektør Roger Jenssen
orienterte om arbeidet med framtidig sykehusstruktur i Innlandet, divisjonsdirektør Geir Kristoffersen så på framtidens Prehospitale tjenester,
Side 12
si
| magasinet 6/2015
Imponert: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen, her sammen med
en stolt Brukerutvalgsleder Marthe Kraabøl.
mens leder av Helse- og rehabiliteringsenheten i
Kongsvinger Anne Christine Ringstad-Nerli og
kommuneoverlege Aage Henning Andersen tok
for seg framtidens legevakt, ut fra erfaringene i
Kongsvinger. Innlegget det var størst interesse
rundt var det naturlig nok statssekretær Anne
Grethe Erlandsen som sto for.
Ikke Stortinget som vedtar struktur
Når Stortinget, trolig før påske, behandler den
nye helse- og sykehusplanen betyr ikke det at
de da også vedtar hvordan sykehusstrukturen i
Innlandet skal være. Det vedtaket må Sykehuset
Innlandet selv gjøre. Planen skal kun gi rammer
og ryggdekning, understreket Erlandsen.
– Dette er ingen plan for å legge ned småsykehusene. Hadde vi ønsket det kunne vi allerede
gjort det. Det er en plan for å sikre befolkningen gode helsetjenester nær der de bor. Utfordringene for de små sykehusene er størst innen
kirurgi, på grunn av økende krav til spesialiserte
ferdigheter, spesialisert utstyr og støttepersonell.
En seleksjon av pasienter kan sikre at kirurgene
får god nok trening på de diagnoser de opererer.
framtidens behandling
I fokus: Pasientrollen var i fokus da statssekretær Anne Grethe Erlandsen (i midten) deltok på Sykehuset Innlandets dialogkonferanse i
begynnelsen av november. Her er hun i samtale med prosjektleder Randi Mølmen og administrerende direktør Morten Lang-Ree.
Tynset som eksempel
Hun brukte Østlendingens oppslag om vellykket
pakkeforløp ved Sykehuset Innlandet Tynset som
eksempel på gode erfaringer på små sykehus. Det
gir større forutsigbarhet.
– Det måtte jo bli vellykket når en av teamdeltakerne heter Hurtig, sa hun, og understreket at det
er avgjørende å styrke pasientrollen.
– Pasienter må få anledning til å delta i beslutningen om egen behandling. Det er ikke tilfeldig at
helseministeren bruker begrepet «pasientens helsetjeneste». Pasienten er i fokus, og det er en tjeneste,
ikke et mer diffust «vesen» vi fronter, sa hun.
– Pasienten bør få tydelige behandlingsalternativer, og de bør presenteres på en slik måte at
pasienten har en reell mulighet til å veie de mot
hverandre, sa han.
Samvalg
Pasientrollen er i sterk endring, pasienten får større
muligheter, og møtes med større krav.
– Hver enkelt av oss treffer stadig valg, men det
er ikke vanlig når det gjelder behandling på sykehus. Det å velge riktig behandling er ikke en ren
faglig beslutning, pasienten kan ha andre prioriteringer enn behandleren. Derfor er det viktig at beslutning om behandling tas i et samarbeid mellom
pasient og lege, sa Øystein Eiring.
Side 13
si
| magasinet 6/2015
Brukerutvalget: Sju av medlemmene fra Brukerutvalget presenterte
sine prioriteringer. Fra venstre: Leder
Marthe Kraabøl, Per Rasmussen,
Olav Sande, Morten Mike Donstad,
Synnøve Bratlie, Gerd Elisabeth Kristiansen og Svein Erik Lund.
Sykepleiernettverket:
Kreftbehandlingens engler og
For første gang i historien kunne sykepleiernettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke
komme sammen til to dager med faglig fordypning, erfaringsutveksling og relasjonsbygging
på tvers av fag- og kommunegrenser.
i vår kreftomsorg. Men vi kan alle sammen lære av
hverandre, enten vi er ferske eller erfarne, ser Birketvedt Eklund.
Delte erfaringer: Mange ga inspirasjon og påfyll til sykepleiernettverket for kreftpasienter og andre alvorlig sjuke.
Fra venstre Torunn Wester, assisterende enhetsleder ved Kompetansesenteret for lindrende behandling (KSBL) i
Helse Sør-Øst, Heidi Brorson, avdelingssjef for kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen, Anne Grev, kreftsykepleier ved Stråleenheten på Gjøvik og Hege Birketvedt Eklund, kreftkoordinator i Valdres og i programkomiteen
for konferansen.
Av: Torvild Sveen
Det var klinisk samarbeidsutvalg, sykepleiernettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke,
som hadde bedt inn til kurset på Honne konferansesenter i oktober. Med kreftkooridinator i
Valdres, Hege Birketvedt Eklund i spissen, skulle
seminaret gjøre deltakerne bedre rustet til å utøve
sine funksjoner i hverdagen.
– Det er viktig at vi kommer sammen og får
faglig påfyll. Vi fikk gode innledere og samtidig fikk vi oppdatert oss på nasjonale føringer,
både innenfor kreft og palliasjon, sier Birketvedt
Eklund, som forteller at her kom om lag 70 prosent av alle som i dag er tilknyttet kontaktsykepleiernettverket i Oppland og Hedmark.
– Sammen står vi for mye kvalitet og trygghet
Side 14
si
| magasinet 6/2015
Gir levetid
Den Norske Kreftforening har vært en viktig brikke i utviklingen av norsk kreftomsorg.
Heidi Brorson, avdelingssjef for kreftomsorgsavdelingen, Kreftforeningen, kom med sine og
foreningens tanker om palliasjon og kreftomsorg
i fremtiden. Hun framhever at fremtiden vil by
på mer samarbeid, både mellom spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og den frivillige
sektor.
– Dessuten må vi være aktive med å få på plass
velferdsteknologi. Dette er ikke «kalde hender»
slik det framstår, men faktisk et viktig virkemiddel i en framtid der vi ikke vil ha så mange varme
hender å ta av, sa Brorson, som takket hver og en
av de som satt i salen for sin innsats. Hun fortalte
om hvordan en familie i dag kunne preges av kreftsykdom i nær familie, spesielt i siste fase med lindrende behandling.
– Det er der dere i forsamlingen er med på å
gi familiene en levetid i stedet for en ventetid, sa
Brorson.
Ildsjeler
Anne Grev, av mange sett på som sykepleiernettverkets mor, ga en historisk innsikt i hvordan
kreftbehandlingen og organiseringen av denne har
endret seg de siste 30 årene. Selv ble hun utdannet
som kreftsykepleier fra 1989 ved Radiumhospitalet,
og var den eneste kreftsykepleieren som Oppland
hadde. Som pioner på området, ble det dratt i gang
mange aktiviteter og tilbud.
I 1991 tok hun initiativet til at alle kommunene i
Vest-Oppland skulle etablere et nettverk av sykepleiere som jobbet med kreftpasienter. Slik ble det,
og konferansen på Honne er ett av mange resultater
av arbeidet som er lagt ned.
ildsjeler
– Vi er ildsjeler på hver vår måte, alle sammen.
Ikke minst i forhold til å gi pasientene våre det lille
ekstra, sa Grev.
Tilbudet vokser
Torunn Wester, assisterende enhetsleder ved Kompetansesenteret for lindrende behandling (KSBL) i
Helse Sør-Øst, kunne fortelle om et stadig økende
tilbud innenfor palliasjon. Nå er riktignok Helse
Sør-Øst en stor region, men her finnes det i alt 33
sykehjem med palliative enheter og totalt 209 senger. Det er også bygd et par interkommunale tilbud.
De vel 120 frammøtte på Honne konferansesenter
er en del av et stort fagmiljø. Over 2.000 personer er
med i kompetansenettverket.
– Vi har evalueringer som viser at nettverkene er
av stor betydning, sa Wester, og pekte blant annet
på at ressurssykepleiere innenfor palliativ behandling gjennom dette har fått økt kompetanse, bedre
oversikt og kan gi bedre råd og veiledning til sine
kollegaer.
– Størst betydning har dette kanskje for samhandlingen lokalt og mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, sa Wester, som viste til at dette er nødvendig
etter som antall kreftpasienter er økende.
Gullfest hos Blodbanken:
Hedret
trofaste givere
I november ble blodgivere som har gitt
blod 80 ganger eller mer, hedret på
Lillehammer.
Blodbanken på Lillehammer takket
giverne for trofast innsats gjennom en
årrekke.
Blodgiverne som ble hedret var Ingar Afseth,
Kjell Audun Henriksen, Egil Malme, Hans
Johan Mengshoel, Jo Norshus, Didier Pierre
Phillipeau, Roar Dalby, Asmund Hellerud,
Per Erik Vold , Rune Edvardsen, Kåre Brudal,
Inger Berit H. Kjernlie, Liv Helene S. Fyksen,
Kari Helga Brustuen, Gina Marie Brendløkken, Bjørn Hjelmstad, Asmund Bakken, Anne
Helga Sagbakken, Alfred Martin Unosen, Klara
Johanne Westerlund, Liv Kristin Stokke Espelund, Olaf Oberg Pedersen, Ivar Kåre Tomren,
Eldbjørg S. Arstad.
Faglige diskusjoner
Wester kom også inn på at etter hvert som antall
kreftdiagnoser øker, behandlingen bedres og overlevelsesraten øker, øker også diskusjonen om hvilken
behandling man skal gi i avsluttende fase.
– Vi har både en nasjonal og en internasjonal diskusjon med henhold til tumorrettet behanding mot
livets slutt, sa Wester, og viste til at American Society of Clinical Oncology (ASCO) nå har kommet
med retningslinjer for bruk av kjemoterapi mot livets slutt. Tilsvarende retningslinjer finnes ikke for
strålebehandling.
«Pallion - Improved care for cancer patients
with short life expectancy – a cross-regional cluster-randomized trial» er det neste store forskningsprosjektet ved KSBL og St. Olavs hospital.
– Der skal det gjøres en studie av effekten av tidlig
integrasjon av onkologi og palliasjon til pasienter
med uhelbredelig kreftsykdom og kort forventet
levetid, sa Wester, som kunne fortelle at sykehuset
på Hamar er blant de 12 sykehusene som skal delta
i prosjektet.
Jørn Sørheim, Anne Helga Opsahl, Ivar EnganSkei, Anne Falkenberg Kloumann var ikke til
stede da bildet ble tatt.
Side 15
si
| magasinet 6/2015
Europas største gastrokongress:
Gjøvik-lege på talerstolen
Over 14.000 deltakere var samlet da verdens nest største gastrokongress, United European
Gartroenterology Week, gikk av stabelen i Barcelona i slutten av oktober. Av 3.850 innsendte
presentasjoner til kongressen, var overlege og førsteamanuensis Øistein Hovde ved sykehuset
på Gjøvik en av rundt 400 som ble plukket ut til å holde en muntlig presentasjon.
Av: Line Fuglehaug
Kongressen samlet deltakere fra fagmiljø verden
over. Fra Gjøvik deltok tre leger og to sykepleiere, og de fleste sykehusene i Innlandet hadde deltakere på kongressen.
Stor anerkjennelse
– Det er en stor anerkjennelse å få dele sitt
forskningsmateriale på en så stor og viktig internasjonal arena. Det er et trangt nåløye, så det
å bli antatt til en muntlig presentasjon der er en
stor fjær i hatten både for Sykehuset Innlandet,
sykehuset på Gjøvik, IBSEN-studien som min
forskning er del av, og for hele det norske fagmiljøet, sier Hovde. Han ser på kongressen som en
viktig arena for deling av kunnskap.
– For egen del er det også en stor tilfredsstillelse
å få dele egen forskning, og ikke minst tilegne seg
kunnskap fra andre store fagmiljøer, sier han. I tillegg til den muntlige presentasjonen, var Øistein
Hovde også medforfatter på to andre muntlige
innlegg, samt en poster-presentasjon. Han er med
andre ord svært sentral i den norske forskningen
på området.
Internasjonal oppmerksomet:
Overlege ved sykehuset på Gjøvik og
førsteamanuensis ved Universitetet i
Oslo, Øistein Hovde, presenterte sin
forskning under verdens nest største
gastrokongress i Barcelona.
Side 16
si
| magasinet 6/2015
20 års studie
I sitt innlegg på kongressen presenterte Hovde
funn fra den såkalte IBSEN 20-studien. Det er et
prosjekt der 756 pasienter med Ulcerøs colitt og
Crohns sykdom er fulgt over en periode på 20 år
for å se på om sykdommen medfører økt risiko
for kreft.
– Resultatene viser en viss økning i kreftrisiko for pasienter som har hatt diagnosen i 20 år.
Deltakerne i studien er sammenlignet med friske
jevnaldrende personer, fra samme område og med
samme kjønn, og utslagene er større enn at det
kan skyldes tilfeldige forhold, forteller Hovde.
Det er også funn som kan tyde på at det er en
økning i risiko for brystkreft blant pasientene.
Studien vekker internasjonal oppmerksomhet.
– Slike befolkningsstudier i et så langt tidsperspektiv er svært sjeldne internasjonalt. I tillegg er
Norge i en særstilling der innbyggerne har en stabil geografisk tilhørighet, i motsetning til mange
andre land der folk flytter mer og dermed skifter
miljø oftere, sier han.
Folkesykdom
Sykdommer i fordøyelsessystemet er et stort folkehelseproblem verden over, og øker stadig i omfang. Også i Norge.
– Her i landet er det om lag 1.000 nye tilfeller
av Crohns sykdom eller Ulcerøs colitt hvert år.
Nord-Europa og Nord-Amerika ligger på topp
i verden i antall sykdomstilfeller, noe som tyder
på at den vestlige levemåten og kostholdet spiller
en viktig rolle for utvikling av slike sykdommer,
sier Hovde. Crohns og Ulcerøs colitt er kroniske
sykdommer som pasientene må leve med resten
av livet, men med god og riktig behandling kan de
fleste leve et tilnærmet normalt liv.
– Når det gjelder funnene om økt kreftrisiko for
denne pasientgruppen, tyder alt på at risikoen reduseres dersom sykdommen følges nøye og riktig
behandling gis, sier han.
OCH ORTOPEDI
n
n
n
n
...har fra starten i 1846 vært en ledende aktør i utvikling av ortopediske hjelpemidler.
...har ortopediingeniører, ortopediteknikere og fysioterapeuter sammen i tverrfaglige team, i nær kontakt
med legespesialister og sykepleiere.
...leverer ortopediske hjelpemidler som proteser,
ortoser, korsetter, fotsenger og innlegg, ortopedisk
fottøy og barnehjelpemidler.
Vil savne miljøet:
Ortopediingeniør Olav Telle ønsker
å takke alle ansatte ved sykehuset
på Gjøvik for godt samarbeid
gjennom 35 år.
...avdeling Lillehammer har eksistert siden 1980 og
teller i dag om lag 18 ansatte.
35 år på Gjøvik:
Takker for godt samarbeid
Olav Telle er et kjent ansikt ved sykehuset på Gjøvik. I 35 år har han vært tilgjengelig på
sykehuset, uten å være ansatt. Som ortopediingeniør for OCH ortopedi har han likevel vært
en viktig støttespiller for både fagmiljø og pasienter.
I oktober hadde Olav Telle sin siste arbeidsdag på
sykehuset. Sykdom har gjort at han er tvunget til
å trappe ned på arbeidet.
Fine år
– Når jeg nå har min siste dag på kontoret på Gjøvik er på en måte ringen sluttet for meg. Etter å
ha flyttet rundt i sykehusbygningene flere ganger
opp gjennom årene, er vi nå tilbake i det samme
lokalet der vi begynte i 1980, sier Telle. Han er
både stolt og takknemlig over tilbudet de har etablert på Gjøvik.
– Vi har et flott samarbeid med fagmiljøet på
Gjøvik. Ved å være plassert i sykehuset har vi utviklet gode relasjoner og kjennskap til hverandre,
og har et solid teamarbeid rundt pasientene, sier
Telle. Han legger ikke skjul på at han kommer til
å savne det gode miljøet på Gjøvik.
– Jeg har møtt og jobbet med så mange flotte
mennesker. Som ekstern samarbeidspartner i
sykehuset har det vært fantastisk å føle seg så
«innenfor» selv om man er «utenfor», smiler
Telle.
Praksisen fortsetter
Etter at han fikk diagnosen Parkinson for noen år
siden, har Olav Telle vært nødt til å tilpasse arbeidsoppgavene sine utfra helsesituasjonen. Fra
nå vil han derfor kun jobbe fra hovedkontoret til
OCH på Lillehammer.
– Jeg er trygg på at praksisen på Gjøvik er i de
beste hender og at det gode samarbeidet fortsetter
også etter min «overgang», sier han. Han ønsker å
fortsette i jobben ved hovedkontoret så lenge helsa
tillater det.
– Det er imidlertid uvant å bli pasient selv, etter
så mange år i en rolle der man møter pasienter.
Sykdommen har gitt meg nye perspektiver, og
evnen til å se pasientene på en annen måte, mener
Telle.
OCH har også tett samarbeid med sykehuset på
Lillehammer, og tar også i mot pasienter ved Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes.
Side 17
si
| magasinet 6/2015
Av: Line Fuglehaug
Paramedicutdanning i Innlandet:
Utvidet samarbeid
Sykehuset Innlandet overtar ansvaret for gjennomføring av medisinske og ambulanseoperative
emner ved det Nasjonale paramedicstudiet ved Høgskolen på Gjøvik.
Av: Line Fuglehaug
Høgskolen
​​
i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik
har i flere år samarbeidet om gjennomføringen av
det Nasjonale paramedicstudiet. Studiet ble etablert på Høgskolen i Lillehammer i 2003. Nå har
Høgskolen i Gjøvik overtatt det formelle ansvaret for gjennomføringen, og Sykehuset Innlandet
blir en del av samarbeidet.
Stort potensiale
Oslo universitetssykehus har vært kontraktspart
siden oppstart av studiet, men Sykehuset Innlandet overtar ansvaret for gjennomføring av medisinske og ambulanseoperative emner fra januar
2017. Dekan Heidi Vifladt ved Høgskolen i Gjøvik og divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester
i Sykehuset Innlandet Geir Kristoffersen ønsker
avtalen velkommen. De mener det er et stort potensiale for fortsatt kompetanseheving på dette
nivået.
Siden 2003 er det uteksaminert om lag 550 studenter fra studiet. Studentene kommer fra hele
landet, og Vifladt og Kristoffersen håper at det
fortsatt vil være stor interesse for et så veletablert
studie. Utdanningen gjennomføres i dag som
oppdragsundervisning.
Ønsker pilotprosjekt
Et utvidet samarbeid vil gjøre det lettere å innrette den Nasjonale paramedicutdanningen på 60
studiepoeng mot en deltids bachelor i paramedic.
Både Høgskolen i Gjøvik og Sykehuset Innlandet
ønsker at det etableres et pilotprosjekt innen utvikling av deltids bachelor i ambulansefaget som
kan gi innpass til alle som har studiepoeng fra paramedicstudiet.
Videre vil det kunne være mulig å gi innpass
til fagarbeidere i ambulansefaget. Mange ambulansetjenester og Høgskoler i Norge venter nå en
avklaring om Helsedepartementet bevilger midler
til slik pilotering.​​
Sammen om utdanning: Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester
i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen, og dekan Heidi Vifladt ved
Høgskolen i Gjøvik, ønsker den nye samarbeidsavtalen velkommen.
Side 18
si
| magasinet 6/2015
Fikk nøkkel: Avdelingssjef Oddleif
Bakken kunne overrekke nøkkelen til
en splitter ny Volvo XC 70 til Per Arne
Rolstad og Marthe Nybakk Svensen.
Dokka:
Ny ambulansestasjon
I starten av november kunne ambulansetjenesten sette nøkkel i både nye lokaler og ny bil, da
den nye ambulansestasjonen på Dokka ble innviet. – Dette betyr mye for beredskapen i Nordre
Land, sa ordfører Ola Tore Dokken, som sto for den offisielle snorklippingen.
Ambulansetjenesten på Dokka er nå plassert like
ved riksvei 33, i de gamle lokalene til AK Maskin. De nye lokalene er moderne innredet, med
en rekke miljøvennlige løsninger.
– Blant annet er det kun brukt led lys i lokalene,
og all belysning er sensorstyrt, slik at det ikke står
unødig på. I tillegg er det vannbåren varme og generell bruk av miljøvennlige produkter, forteller
regionsjef for ambulansetjenesten, Håvard Åsengen. Ambulansen på Dokka har anslagsvis 2.200
oppdrag årlig.
– Ambulansetjenesten er et av satsingsområdene til Sykehuset Innlandet. 53 ambulanser dekker et område større enn Danmark, sa Åsengen,
da han ønsket velkommen til åpningen. Avdelingssjef for ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, Oddleif Bakken, kunne også overrekke
de ansatte en helt ny ambulanse av typen Volvo
XC70 til en verdi av 1,2 millioner kroner.
Av: Line Fuglehaug
Tipp topp: Ambulansearbeider
Marthe Nybakk Svensen og hennes
kolleger er strålende fornøyd med
både nye lokaler og ny bil.
Side 19
si
| magasinet 6/2015
I nyhetene siden sist
Hva skriver mediene om sykehuset vårt?
Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet
siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et
fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene.
HA • 26. oktober
Pasienter som skal undersøkes for mulig kreft får
nå time så raskt at mange rett og slett blir urolige.
Ingen fare, det er bare ventetida som blir stadig
kortere. «Pakkeforløp for kreft» heter de nasjonale
kravene som er innført i hele Sykehuset Innlandet.
Målet er rask utredning og oppstart av behandling,
og å unngå unødvendig ventetid.
– Noen pasienter syns det går for fort! Når de får
time så kjapt, frykter mange at de dermed er alvorlig syke, men veldig mange blir jo sendt hjem igjen
uten en kreftdiagnose, beroliger Elin G. Bårdseth,
som er forløpskoordinator for brystkreft ved
Hamar sykehus. – Det er viktig at fastlegen informerer om at innkallingen kan komme fort, for vi
opplever at folk sier de ikke kan ta timen, fordi de
har bestilt seg ferietur. Folk er vant til at det går tregere, sier Jorun Hjelle, som er en forløpskoordinator tykk- og endetarmskreft. Fra september er det
innført pakkeforløp for totalt 28 kreftformer, med
tilhørende forløpskoordinatorer rundt omkring i
sykehusene.
Ringsaker Blad • 27. oktober
Hagen behandlingsenhet, som legges ned og
samlokaliseres med Familieenheten Gjøvik fra
nyttår, selges av Sykehuset-Innlandet. Hagen
behandlingsenhet med skole ligger i Veldre. I
2013 ble samlokalisering med Familieenheten i
Gjøvik vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet.
Når dette skjer får ansatte på Hagen ny arbeidsplass. RB har ikke fått klart svar på spørsmål om
alle de ansatte følger med til Familieenheten på Gjøvik, som har bygd nye lokaler til sin aktivitet. Drøyt
20 årsverk og inntil 27 ansatte har vært tilknyttet
Hagen behandlingsenhet, som har hatt både døgnplasser og dagplasser. Hagen behandlingsenhet tilbyr spesialisthelsetjenester til barn mellom 6 og 12
år. Hagen skole har tatt imot barn med sammensatte problemer.
Side 20
si
| magasinet 6/2015
HA • 11. november
Sykehuset måtte i vår fjerne 50 ulovlige parkeringsplasser på Hamar, men har nå søkt om tillatelse - og
fått godkjenning. I mars fikk Sykehuset Innlandet
pålegg om å avvikle en opparbeidet parkeringsplass
bak Hamar sykehus, med inn- og utkjøring mot
Folkestads gate. Parkeringsplassen var anlagt uten
å søke kommunen om tillatelse, og da var det ingen
bønn for sykehuset som måtte gjøre om plassen til
grøntareal. Nå har derimot Sykehuset Innlandet
fulgt regelboka og søkt om byggetillatelse. Hamar
kommune har godkjent søknaden, som innebærer
at sykehuset kan etablere 24 parkeringsplasser. Seks
av disse skal være reservert pasienter på langtidsopphold, mens de øvrige 18 skal benyttes av ansatte
med vaktordninger. Alle som parkerer bak sykehuset må ha gyldig parkeringsbevis i frontruta for
å unngå bøter.
Østlendingen - 13. november
Med en ny infokanal med informasjon om sjukehuset, har Aksjon SykehusTrivsel til nå donert
drøye 500.000 kroner av sine mer enn 800.000
kroner i innsamlede midler til Tynset sjukehus. I
tillegg til en stor tv-skjerm i vestibylen, er det er etablert fire ordinære tv-er på den enkelte seksjon på
sjukehuset. – Bildene på tv-skjermen rullerer med
aktuell informasjon som implementeres og oppgraderes hele tiden. En egen redaksjon bestemmer til
enhver tid hva som skal legges ut på infokanalen,
sier divisjonsdirektør Stein Tronsmoen. Han vet
ikke om andre sjukehus i som har en tilsvarende infokanal, og er veldig glad for at aksjonsgruppa har
bidratt til å lede Tynset sjukehus inn i en moderne
verden.
– Sjukehusene moderniseres stadig vekk og vi må
bare henge med. Hvis pasientene ser at vi ikke er
oppgradert, så velger de ikke oss, sier han. Seksjonsleder Øyvind Johansen for Overvåkningen legger
til at infokanalen blir oppdatert to-tre ganger i uka.
– Som informasjonsmetode er dette veldig fint
i kombinasjon med andre verktøy som vi har. Informasjon blir sortert og gjort synlig for de ansatte
som er på jobb til forskjellige tider av døgnet på en
lettfattelig måte, sier han.
Glåmdalen • 4. november
Asylsøkere skal alle til helsekontroll for tuberkulosesjekk, og nå har de fått sitt eget venterom på
sykehuset. Kongsvinger sjukehus er først ute blant
avdelingene i Sykehuset Innlandet med å sette
i verk anbefalingene fra Helsedirektoratet. Alle
asylsøkere skal nemlig sjekkes for tuberkulose, og
med bakgrunn fra land langt unna, er det et smitteverntiltak å sørge for å holde dem adskilt fra andre
sykehuspasienter, som gjerne har et dårligere immunforsvar.
Det er særlig MRSA-bakterien man frykter. Det er
gule stafylokokker som har utviklet resistens. De
er utbredt i flere av landene der flyktningene som
nå strømmer til, kommer fra, og det er for å hindre
denne bakterien i å få fotfeste i Norge, at man er
restriktiv.
– Dette gjelder alle som har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden de siste 12 måneder
eller vært i flyktningleir. Disse forholdsreglene
gjelder også nordmenn som har vært i utenlandske
helseinstitusjoner, men de blir sendt til sjekk hos
fastlegen, sier hygienesykepleier Anne Hilde Sakserud. Har man har mistanke om MRSA-bakterier,
blir alle pasienter isolert om de kommer på sykehus.
OA • 19. november
Håvard Furunes er kirurg og overlege ved ortopedisk seksjon på Gjøvik sykehus. Han forsker nå på
hvilke operasjonsteknikker som gir best resultat på
pasienter med spinal stenose.
– Vi vet kirurgi har god effekt på diagnosen. I dag
er flere operasjonsmetoder som i bruk. Vi kan på
ulike måter åpne for å få tilgang til ryggmargskanalen. I studien vil vi sammenligne tre etablerte metoder for å finne den som gir best resultat, sier han.
16 norske sykehus er med i forskningsprosjektet,
deriblant Gjøvik sykehus. Furunes sier at Gjøvik
sykehus gjør mye ryggkirurgi, og at om lag 40 pasienter vil inngå i studien.
– Vi vil følge opp pasientene etter tre måneder, og
senere etter ett, to, fem og ti år. Det er viktig å vite
hvordan det går med pasienten på sikt, sier Furunes.
GD • 27. november
Over tre år har elever fra Smestad ungdomsskole
spart opp midler. Nå har pengene blitt til TV-er og
julegaver til barneavdelingen på sykehuset på Lillehammer.
– Vi tjener penger gjennom entrepenør-bedrifter
på skolen. En tredel av disse pengene går til veldedige formål. Nå har vi spart opp i tre år, forteller
elevrådsleder Anine Martesdatter Granberg. Fredag
var hun sammen med øvrige elevrådsrepresentater
på sykehuset for offisielt å overreke to TV-er med
medfølgende utstyr, og en stor pose med julegaver
til de innlagte. Pengene er generert gjennom entreprenør-bedrifter som ungdomsskoleelevene drifter
mens de går i niendeklasse. Det bedriftene produserer selges på et felles marked på høsten. En tredel av
pengene går til veldedige formål, mens øvrig går til
skolens drift Sundgården. Det er skolens lille småbruk på Storhove. Elevråds-gjengen fra Smestad
har fått TV-ene innstallert på to rom på sykehusets
barneavdeling allerede. Men hvorfor ønsket de å
gi gaver til nettopp barneavdelingen? – Vi ønsker
å bidra til noe meningsfullt. Nå håper vi å gjøre det
mindre kjedelig for de som ligger på sykehuset, forteller Magnus Kessel.
– Det er også fordi vi ønsker å gjøre noe for noen
som er på vår egen alder, og som i tillegg er noe lokalt. Det er lettere å sette seg inn i situasjonen deres,
sier Granberg. Aktivitør på sykehuset, Gro Lisbeth
Hofstad, forteller at sykehuset setter stor pris på
gaven, som totalt har en verdi på 24.000 kroner.
– Det er kjempefine gaver, som gjør at det blir enklere for barn og ungdom som ligger på sykehuset å
trives med å være her, sier hun.
Side 21
si
| magasinet 6/2015
Steinspruten Bilglass cup:
Tradisjonsrik fotballfest
104 påmeldte lag var i aksjon da bedriftsidrettslaget ved sykehuset på Lillehammer
arrangerte bedriftsfotballturnering første helga i november. Steinspruten Bilglass cup gikk
av stabelen for 23. gang, men bedriftsidrettslaget har hatt tilsvarende arrangementer årlig
i over 30 år.
Av: Line Fuglehaug
Allerede i 1993 startet bedriftsidrettslaget ved
sykehuset på Lillehammer med Lillehammer
Indoor cup. Arrangementet nådde sin topp som
Hurtigruta Carglass cup, som ble arrangert hele
20 ganger før det endret navn til Steinspruten
Bilglasscup i 2013.
Europas største
Hurtigruta Carglass cup var oppe i rundt 160 påmeldte lag på sitt største, og markerte seg som
Fotballfest: En liten del av den trofaste dugnadsgjengen under årets
arrangement i aksjon i Håkonshall.
Fra venstre: Funksjonæransvarlig
Morten Johannesen, «veteran»
Hans Adolfsson (har deltatt på
alle bedriftsidrettslagets turneringen siden 1994), Nina Hansen fra
hovedsekretarietet, daglig leder i
Steinspruten Bilglass, Eilert Bredo
Lund og funksjonær Bjørn Finberget
Rassmussen.
Side 22
si
| magasinet 6/2015
Europas største innendørs bedriftsfotballturnering. Selv om antall lag er noe redusert i turneringens nåværende form, tror ikke cup-general
Finn Olav Bakken at det finnes mange som er
større.
– Vi hadde om lag 2.000 tilreisende til årets
arrangement, og det ble spilt over 200 fotballkamper på tre dager. Anslag som er gjort viser
også at hver deltaker legger igjen om lag 5.000
kroner i byen under besøket, så arrangementet
bidrar positivt på mange områder, sier Bakken.
God service: Det var svært få skader under årets turnering, men
sanitetsansvarlige var til enhver tid
beredt for tjeneste. I mangel på
skadde spillere stilte en uskadd Preben Carstensen fra Lillestrøm/Ringnes opp som statist for fotografen.
– Dette er en fantastisk turnering,
som vi alle er veldig glade i, sier han,
og gir tommel opp for gjestfriheten.
Fra venstre bak: Liv Tone Kveen,
Thea Johansen, Hans Adolfsson og
Stian Vigen Hagen.
Stor dugnad
Det er mye planlegging og logistikk knyttet til et
så stort arrangement som Steinspruten Bilglass
cup. Både før, under og etter arrangementet er et
stort antall frivillige i aksjon.
– Bare i løpet av kampdagene i november var
over hundre frivillige i sving på arenaene. Dette er
både medlemmer av bedriftsidrettslaget på sykehuset, samt familiemedlemmer, venner og venners
venner av disse, sier Bakken. Selv legger han ned
utallige timer i løpet av året, med planlegging og
tilrettelegging.
– Det er veldig mye jobb, men minst like mye
moro, slår han fast.
SI Aktiv
AktivitetsSIa til SI Aktiv lansert på intranett.
Logg inn via MIN SIDE, SI Aktiv.
16 lag er i gang og samler seg nå energipoeng.
Så langt er 239 brukere registrert.
Pålogging via smarttelefon og nettbrett kommer.
SI Aktiv vil premiere brukere av siden.
Gi dine tilbakemeldinger til
si-aktiv@sykehuset-innlandet.no.
Fjelltur 2016 er nå under planlegging.
God inntekt
Dugnadsinnsatsen rundt arrangementet betaler seg
i form av en solid inntekt til bedriftsidrettslaget.
Selv om det er store utgifter knyttet til turneringen,
i form av leie av haller med mer, gir arrangementet
solide overskudd som kommer bedriftsidrettslaget
og ansatte på sykehuset til gode.
– Inntektene bidrar til en rekke velferdstiltak,
både for laget spesielt og ansatte generelt. Blant
annet dekker laget deltakelse i ulike konkurranser
for medlemmer, og bidrar med støtte til reiser i
forbindelse med deltakelse i for eksempel Nordiske hospitalleker. Bedriftsidrettslaget har også
kjøpt egen minibuss finansiert av overskudd fra
fotballturneringene, forteller Bakken.
Dato er satt til 18. og 19. august neste år.
Norges høyeste fjell kan om ønskelig bestiges
i tillegg til at det blir muligheter for grottetur,
klatrepark og besøk i isgrotte.
Kontaktpersoner er
larsove.berge@sykehuset-innlandet.no og
roger.munkvold@sykehuset-innlandet.no.
Resultater og bilder fra årets turnering finner du
på www.steinsprutenbilglasscup.no
Side 23
si
| magasinet 6/2015
Prematurdagen 2015:
Stor markering for små mirakler
Verdens Prematurdag ble i midten av november markert for femte år på rad. På Elverum ble
dagen markert med stand og informasjon til pasienter og besøkende ved sykehuset. På Lillehammer feiret avdelingen med ballonger og kake i lilla, fargen som er valgt som illustrasjon
for dagen verden over.
Av: Line Fuglehaug
Lilla: Den lilla fargen er kjennetegn
for den internasjonale Prematurdagen, og på Lillehammer ble dagen
feiret med kake og ballonger i riktig
farge.
Ett av ti barn blir født før tiden på verdensbasis.
I Norge blir om lag 3.500 barn født for tidlig
hvert år.
Økning
På Lillehammer hadde de i 2014 rekordmange 235
premature, og tallet vil også i år ligge på i overkant
av 200. På Elverum var det i 2014 122 barn, mens
tallet i år ligger an til å nå 150. Begge de to nyfødtenhetene er opptatt av at familien skal ha mest
mulig kontakt med barnet mens det er innlagt. Avdelingssykepleier ved nyfødtenheten på Elverum,
Reidun Nordbach, sier dagen er en fin anledning
til å vise fram arbeidet som drives i avdelingen.
– Vi har blant annet stort fokus på «Kengurumetoden», der premature barn får mest mulig
hud mot hud-kontakt med foreldre. På Prematurdagen demonstrerte vi hvordan dette praktiseres
for publikum, og viste samtidig fram en del medisinsk behandlingsutstyr som kuvøse og lignende,
forteller Nordbach, og legger til at nyfødtmedisin
er et fag i stadig utvikling. Også seksjonsoverlege
på Lillehammer, Dag-Helge Frøisland, mener Prematurdagen er en viktig markering.
– Det er en flott mulighet til å fokusere på det
positive som gjøres i vår avdeling og sykehuset
forøvrig. Vi driver en avdeling med mange sterke
historier, og ikke minst mye positivitet. Hvert tiende barn i verden fødes for tidlig og har behov
for ekstra pleie, og dette er et viktig område å ha
fokus på, sier han.
Store variasjoner
Overlevelsesraten til barn som fødes for tidlig
varierer fra land til land, men også fra sykehus
til sykehus. Målet med den internasjonale Prematurdagen er å sette fokus på behandling av for
tidlig fødte, og nå ut med god informasjon og
kunnskap.
Side 24
si
| magasinet 6/2015
Markering: På Elverum ble Prematurdagen 2015 markert med
stand, der pediatrisk sykepleier Ingvild Kipplesund (t.v.) og spesialsykepleier Leila Wagenius ga besøkende informasjon om temaet.
– I Norge er vi privilegerte med mye kunnskap
og teknologi innenfor dette fagområdet. Det er
ingen selvfølge på verdensbasis, og Prematurdagen er svært viktig for å sette fokus på dette
også i de deler av verden som ikke har de samme
forutsetningene og gode resultatene innenfor
dette behandlingsområdet som oss, mener Frøisland.
Bedre omsorg:
Endelig egne
familierom
Ved nyfødtenheten på Lillehammer har de nå
fått på plass egne familierom, slik at foreldre
kan bo på avdelingen sammen med barna.
– Svært få nyfødtavdelinger i landet har denne muligheten, og vi er glade for at vi har fått til dette hos
oss, sier seksjonsoverlege Dag-Helge Frøisland.
Rommene er koselig innredet med vanlige senger,
tv og eget bad.
Tidligere har mødre med for tidlig fødte barn
hatt rom på ordinær barselavdeling eller andre steder i sykehuset, mens barnet har vært innlagt ved
nyfødtenheten.
– Det er en påkjenning for mor å være i en annen
avdeling enn barnet sitt, og samtidig se andre
mødre sammen med sine nyfødte, sier Frøisland.
Han mener tilretteleggingen med egne familierom
i avdelingen gir en rekke fordeler for både barna,
foreldrene og ansatte.
– Det er ingen tvil om at det er positivt for de
små barnas helse og ha mest mulig nærhet til foreldrene. Det øker mulighetene for kroppskontakt,
det bedrer ammingen, og gir større ro både for
foreldre og barna. Det er også en stor fordel for
de ansatte at de kan få kontakt med barnas foreldre umiddelbart, sier han. Familierommene har
også muligheter for overvåkning av barna, slik at
sykepleierne kan følge med på monitorer fra vaktrommet.
De nye rommene er i sin helhet finansiert over
avdelingens eget budsjett.
– Mens andre sykehus som har innrettet seg slik,
som for eksempel sykehuset i Drammen, har fått
ekstra støtte til en slik etablering, har vi klart å få til
dette med egne midler, forteller Frøisland.
Familierom: Ved nyfødtavdelingen
på Lillehammer kan de nå endelig
tilby foreldre rom i samme avdeling
som barna. – Dette har stor positiv verdi både for de små og deres
foreldre, sier jordmor Ragnhild
Klokk (t.v.), sykepleier Monica Bruvik
og spesialsykepleier Anette Austlid.
Av: Line Fuglehaug
Kjærlige gaver til de små
Mange av barna som blir født for tidlig får en tøff start på livet
og trenger ekstra hjelp, ikke minst i form av varme og omsorg.
Ved avdeling for nyfødtmedisin på Lillehammer får de regelmessig gaver med
hjemmestrikkede plagg og tepper til de aller minste. Nylig var to damer fra
Dokka på besøk med en stor leveranse av pledd, ullsokker, luer og annet til
avdelingen. – Dette er gaver som de minste nyter svært godt av, og som blir
satt stor pris på av foreldrene. Alle barn som kommer til avdelingen får et
sett med teppe, luer, sokker og annet, forteller sykepleier Monica Bruvik, og
Ull er gull: Søstrene Anne-Berit
Volheim og Kari Frøyslid fra Dokka
var nylig innom nyfødtenheten på
Lillehammer med hjemmestrikkede
tepper og plagg til de små pasientene.
Sykepleier Bente Åsen Thorud forsikrer
om at gavene blir godt mottatt.
legger til at enkelte foreldre velger å ramme inn gavene som minne når barna
blir større. Gavene kommer både fra organiserte grupper og enkeltpersoner.
Av: Line Fuglehaug
Side 25
si
| magasinet 6/2015
Fra Elverum til India:
– Mye vondt, men godt å påvirke
– De store forskjellene i holdningene, og at ikke barnas beste var første prioritet, var det vanskeligste å forholde seg til. Det forteller sykepleier Sylva Kleppen ved nyfødtintensiv på Elverum, etter
å ha jobbet med premature barn ved et offentlig sykehus i India i seks måneder.
Av: Line Fuglehaug
Oppholdet var i regi av Oslo universitetssykehus
sitt utvekslingsprogram med et indisk sykehus
i Jaipur. Målet med prosjektet er å redusere den
høye spedbarnsdødeligheten i landet, ved å veilede
ansatte ved det indiske sykehuset i behandling og
pleie av premature og andre nyfødte med behov for
ekstra pleie.
Store forskjeller
India er et land med voldsomme klasseskiller, omfattende fattigdom og et sterkt kastesystem. Det
var imidlertid ikke mangel på utstyr og fasiliteter
som utgjorde de største forskjellene fra avdelingen
hjemme, forteller Kleppen.
– De største kontrastene var knyttet til holdningene de ansatte hadde til jobben sin og de syke
barna de hadde ansvaret for. Mens ansatte i helsevesenet hjemme har en sterk yrkesstolthet og ansvarsfølelse i jobben, opplevde vi at sykepleierne i
India hadde en slags likegyldighet som var vanskelig
å forstå. De har faste arbeidsoppgaver og prosedyrer som de gjennomfører, og disse følger de uten
å gjøre egne vurderinger eller tiltak utfra de syke
barnas opplagte behov, forteller hun. Dette skyldes
blant annet mangel på kunnskap og at sykepleieryrket har svært lav status i India.
– Sykepleierne stilte sjeldent spørsmål ved legenes
avgjørelser, og gjorde aldri noe som ikke var definert som sine oppgaver. Hvis et av barna sluttet å
puste, opplevde vi for eksempel at den ansvarlige
sykepleieren ikke foretok seg noe annet enn å varsle
legen, forteller Kleppen.
Viktige endringer
Prosjektet har definert ulike områder der de jobber
for endringer i den indiske nyfødtbehandlingen.
Endringer tar tid, men etter to års varighet av prosjektet ser de positive resultater. – En viktig endring,
som er et direkte resultat av prosjektet, er innføringen av Kenguru mother care, på norsk kjent som
Kengurumetoden, forteller Kleppen. Selv er hun
Side 26
si
| magasinet 6/2015
godt kjent med metoden, da hun har vært med å
utvikle dette som satsningsområde i egen avdeling
hjemme i Elverum. Kenguruomsorg er enkelt og
greit at de premature barna skal få mest mulig hud
mot hud-kontakt. Ved avdelingen i India var dette
ingen selvfølge å få innført, ettersom ingen foreldre
eller andre pårørende hadde lov til å oppholde seg
i avdelingen.
– Vi har virkelig jobbet hardt for å få endret dette,
og det har vært mange og lange diskusjoner med
de indiske legene for å få åpnet avdelingen for foreldre og familiemedlemmer. Nå blir kenguruomsorg praktisert systematisk, med helt klare positive
effekter. Da dette ble prøvd ut første gang var det
flere barn som hadde vært svært dårlige over lang
tid som opplevde rask bedring med normalisering
av kroppstemperatur og andre vitale parametere og
ikke minst vekst, forteller Kleppen. Et annet viktig
læringsområde er hygiene.
– Det er store utfordringer knyttet til hygiene
både når det gjelder utstyr, stell av barna og besøkende. Det er jobbet lenge for at mødrene selv
skulle få vaske de syke og premature barna, og det
har vi nå fått til, sier hun.
Mer kunnskap
En av de viktigste kunnskapene å formidle til de indiske helsearbeiderne er at det ligger mye helse i god
pleie, mener Kleppen.
– Når enkle tiltak som kenguruomsorg gir rask
og konkret bedring for barna, og antall infeksjoner
reduseres med bedre hygiene, er det kunnskap som
er lett å ta med seg videre for de lokalt ansatte. Å få
dele kompetanse og se resultater er svært tilfredsstillende, sier Kleppen. Hun legger imidlertid ikke
skjul på at det til tider var utfordrende ikke å møte
forståelse for måter å gjøre ting på som er helt opplagte og selvfølgelige i hverdagen hjemme.
– For å få til endringene var det viktig å ha forståelse for at India har en annen kultur med helt andre
tradisjoner. Vi vet at mange opplevde oss som «slitsomme», og det var viktig for oss å forsøke å være
Ser resultater: De norske sykepleierne ser raskt positiv utvikling
hos en rekke av barna etter innføring av tiltak i behandlingen med
bedre omsorg.
Kenguru: En viktig endring ved
sykehuset i India, som følge av utvekslingsprosjektet, er innføring
av den såkalte Kengurumetoden,
der barna får mest mulig hud mot
hud-kontakt med foreldre eller
andre familiemedlemmer.
ydmyke og innføre våre standarder på en måte som
ikke kritiserte deres metoder, sier hun.
Tragedier og lyspunkter
At et alvorlig sykt og prematurt spebarn skal overleve er ingen selvfølgelighet. Heller ikke i Norge. I
India er det imidlertid lengre mellom lyspunktene
enn hjemme. Enn så lenge.
– Det er mange triste skjebner i India. Avdelingen
hadde til enhver tid flere foreldreløse spedbarn.
Mange ble brakt til sykehuset etter å ha blitt forlatt
på gata. Når behandlingen og omsorgen i sykehuset
heller ikke er optimal, sier det seg selv at mange
historier får en tragisk utgang, sier Kleppen. Hun
forteller flere sterke historier fra de seks månedene
i Jaipur. Blant annet om to syke premature babyer
som ble påført alvorlige brannskader mens de var
innlagt i avdelingen.
– For å få opp kroppstemperaturen til de små ble
det brukt varmelamper og varmeflasker. Det ene
barnet fikk alvorlige brannskader i hodet av varmelampen, mens det andre barnet fikk skåldet store
deler av kroppen da flasken med kokende vann var
lekk, forteller Kleppen alvorlig.
Til Elverum
Sylva Kleppen er akkurat tilbake på jobb ved avdelingen på Elverum når SI Magasinet møter henne.
Med seg tilbake har hun mer enn sterke historier.
En viktig lærdom fra India har hun også med seg.
– Vi fikk faktisk utfordret våre egne fordommer,
ler hun. Ved de fleste avdelinger i Norge praktiseres
kenguruomsorg som hud mot hud-kontakt mellom
barn og foreldre. I India, der mange av barna ikke
hadde foreldre til stede, lærte hun at slik omsorg
var like nyttig og selvfølgelig når den ble utført av
andre pårørende.
– Nylig var en bestemor til et prematurt tvillingpar på Elverum på besøk. Hun satt da med
barnebarna i kenguru mens foreldrene hadde en
etterlengtet frikveld sammen. Det var utvilsomt
positivt både for henne, barna og foreldrene, forteller Kleppen. Selv om hun nå er vel hjemme blir
det lenge til hun gir slipp på India. I januar kommer
nemlig en lege og to sykepleiere til Elverum for å
lære mer der. Og ikke nok med det; i februar setter
Sylva Kleppen igjen kursen mot Jaipur for to nye
måneder ved sykehuset.
– Det blir med to måneder neste gang, da jeg ikke
får innvilget lengre permisjon fra familien, ler hun.
Side 27
si
| magasinet 6/2015
Tilbakemeldinger fra ansatte:
Ønsker å gjøre mer for barna
Etter oppstarten av prosjektet «Barn som pårørende» i Sykehuset Innlandet for to år siden, er det
lagt ned et omfattende arbeid med kartlegging av rutiner og praksis for hvordan barn blir ivaretatt
som pårørende i våre sykehus. Etter kartleggingen er det sett på tiltak for forbedringer, og i den
siste delen av prosjektet, er helsepersonellets egne tanker om praksisen gjennomgått.
Av: Line Fuglehaug
Fokus på barna: Sosionom Gorm
Winterberg er prosjektleder for
«Barn som pårørende», og har kartlagt hvordan Sykehuset Innlandet
ivaretar barn og unges interesser.
– Det er stort engasjement rundt
temaet i sykehusene våre, og stor
vilje blant ansatte til å gjøre mer for
barna, sier han.
Sosionom ved sykehuset på Gjøvik, Gorm Winterberg, sier det er stort engasjement rundt temaet
barn som pårørende i Sykehuset Innlandet.
– Prosjektet har avdekket at det er mye kunnskap og vilje blant ansatte til å ivareta barna på best
mulig måte, men at det fortsatt er mye som kan og
bør gjøres for å bli bedre, sier han.
Vanskelig
I prosjektets andre rapport, som sluttføres i disse
dager, er det gjennomført samtaler med ansatte i
seks ulike fokusgrupper om deres erfaringer med
barn som pårørende.
– Hovedinntrykket etter disse samtalene er at
ansatte kjenner godt til sine forpliktelser om å
vurdere og iverksette tiltak for barna, men at de
ofte opplever det som vanskelig å snakke med barnas foreldre om dette, forteller Winterberg. Ifølge
tilbakemeldingene fra ansatte erfarer mange at
foreldre i stor grad ønsker å skjerme sin familie
for sykdom og konsekvenser av denne.
– Mange sykehusansatte opplever det krevende
å blande seg inn i foreldrenes valg, til tross for
at de vet at barn i stor grad påvirkes av foreldres
sykdom og kan gi negative konsekvenser på sikt,
sier han. Det er dermed ikke tid eller kompetanse
som er det største hinderet for god oppfølging av
barn og unge, men heller det mange beskriver som
mot til å gå inn i den krevende samtalen med faglig
tyngde
Samhandling
En annen premiss for god oppfølging av barna er
dialog og samhandling med andre involverte instanser.
– Gjennomgangen tyder på at det ofte er mangelfull dialog med naturlige samarbeidspartnere i
kommunen om barna trenger ytterligere oppfølgingstiltak for å forebygge psykisk uhelse som
følge av sin rolle som pårørende. Det er et paradoks at oppfølgingstiltak for barn baseres på inSide 28
si
| magasinet 6/2015
formasjon fra andre enn barna selv, i de aller fleste
tilfeller. Vi bør generelt bli bedre på å snakke med
barn direkte, sier Winterberg.
Tall som er hentet inn både fra 2013 og 2014
viser at det i for liten grad blir gjennomført kartleggingssamtaler.
– Våre undersøkelser er gjort både innenfor somatiske sykehus og psykisk helsevern, og det er
små forskjeller mellom disse. Psykisk helsevern er
likevel bedre enn somatikken i snitt når det gjelder
kartleggingssamtaler. Samtidig er politiklinikkene
ved DPS de som oftest oppgir at mangel på tid hindrer god nok oppfølging av barn som pårørende,
forteller han.
Tiltak
Det er en lovpålagt oppgave for sykehuset å ivareta barn og unge på en systematisk måte når de
opplever at foresatte eller andre i nære relasjoner
blir rammet av alvorlig sykdom eller død. Helseforetakene skal også ifølge lovverket dokumentere
hvilke vurderinger som gjøres for oppfølging av
denne gruppen.
– Det er grunn til å tro at det blir gjennomført
mer oppfølging enn det som blir dokumentert i
sykehuset i dag, men det betyr at vi må bli bedre
på å dokumentere det som blir gjort. Vi må også ta
på alvor at det er barn og unge som ikke alltid får
den oppfølgingen de har krav på i våre sykehus i
dag. Vi bør derfor utarbeide forbedringstiltak både
på systemnivå, på enhetsnivå og for den enkelte
medarbeider, mener Winterberg. I samtaler med
ansatte er det også etterlyst mer informasjonsmateriell til pasienter og pårørende.
– Det har kommet konkrete ønsker om å få utarbeidet mer informasjon direkte rettet mot foreldre
og barn om viktigheten av å ivareta barnas interesser i vanskelige situasjoner der foresatte rammes av
sykdom, for å øke kunnskapen om hvordan slike
situasjoner kan påvirke de unge på kort og lang
sikt. Dette tar vi med oss i det videre arbeidet, sier
Winterberg.
Palliativ medisin på Hamar:
Godkjent som
utdanningssted
Jubler for godkjenning: Kreftsykepleier Hanne Roland (f.v.), kreftsykepleier og koordinator for palliativt team
på Hamar, Aina Sørum, avdelingssjef Hege Sognar Haugen, seksjonsoverlege Knut Fjæstad og konstituert overlege Maren Anne Berglund er stolte og glade for at Kreftavdelingen på Hamar har fått godkjenning som utdanningssted i palliativ medisin. Veileder, overlege og professor Marit Jordhøy, var ikke til stede da bildet ble tatt.
Ved kreftavdelingen på Hamar var det jubel da Helsedirektoratet nylig fornyet avdelingens
godkjenning som utdanningssted for palliativ medisin. – Dette betyr mye både for avdelingen,
divisjonen og hele Sykehuset Innlandet, sa avdelingssjef Hege Sognar Haugen, da godkjenningen
ble feiret med kake.
Det stilles strenge krav til godkjenning som utdanningssted innen kompetanseområdet palliativ
medisin. Kun 14 sykehus i landet har denne godkjenningen, og halvparten av disse er universitetssykehus.
Kvalitetsstempel
I kravene til godkjenningen ligger det blant annet at
det skal gjennomføres et visst antall timer årlig med
internundervisning i avdelingen. Avdelingen må
også ha veilederfunksjon, og det stilles store krav til
dokumentasjon og rapportering.
– Å få denne godkjenningen er en flott anerkjennelse. Det er et bevis på at vi har høy faglig kvalitet
i behandlingen, og det hever kompetansen i hele avdelingen, sier Haugen, og roser de ansatte for jobben som er lagt ned for å få godkjennelsen på plass.
Det stilles også like krav til store og små sykehus,
uavhengig av pasientgrunnlag og utdanningsplasser.
– Det betyr at kvaliteten på utdannelsen er lik
uansett sted. For en lege i spesialisering kan imidlertid utbytte være større ved å ha tjeneste i et lite
sykehus fordi de får mer ansvar i form av mer internundervisning, mer bredde i pasientbehandlingen og større nærhet til veiledere og fagmiljø, sier
Haugen.
Spesialistområde i vekst
Palliativ medisin er et behandlingsområde som vokser i omfang.
– Siden 2013 har Hamar hatt en dobling i antall henvisninger til palliativ behandling, forteller
koordinator for palliativt team på Hamar, Aina
Sørum. Hun forklarer det økende behovet for
palliative tjenester med nye og mer avanserte behandlingsmetoder, som gjør at stadig flere pasienter lever lenger med alvorlig sykdom.
– I tillegg øker etterspørselen etter hvert som
kompetansen blir kjent, sier hun. Ved sykehuset
på Hamar har det vært eget palliativt team siden
2005. Dette er en tverrfaglig gruppe bestående av
ulike profesjoner som lege, kreftsykepleier, ernæringsfysiolog, sosionom og sykehusprest. I fjor
ble virksomheten utvidet med et eget team ved
sykehuset på Elverum. Palliativ, eller lindrende
behandling som det betyr, er et lovpålagt tilbud,
og finnes nå ved alle sykehus i Innlandet.
Rekruttering At avdelingen på Hamar har godkjenning som
utdanningssted er også svært viktig for rekrutteringen av spesialister innen palliativ medisin til
Sykehuset Innlandet.
– Det er selvfølgelig en stor styrke med tanke
på rekruttering at vi kan tilby utdanning innen
spesialiteten. Det øker sjansen for at de vi utdanner velger å bli værende ved avdelingen på Hamar
eller søke seg til andre sykehus i Innlandet, sier
Hege Sognar Haugen.
Side 29
si
| magasinet 6/2015
Av: Line Fuglehaug
Gode løsninger for alle:
Fra senior- til livsfasepolitikk
– En god livsfasepolitikk er det samme som en god personalpolitikk, men med livsfasepolitikk
viser vi tydeligere hvilke tiltak som kan knyttes til de fasene i livet vårt som kan kreve noe ekstra,
sier Anita Standal. Hun har ledet arbeidsgruppen som har utviklet det nye dokumentet: Livsfasepolitikk, eksempler på muligheter.
Av: Trine Sylju Arntzen
God personalhåndtering: Anita
Standal har ledet arbeidsgruppen
som har jobbet fram livsfasepolitikken i Sykehuset Innlandet. HR-direktør Rune Hummelvoll er fornøyd
med resultatet. – Det er viktig å gi
alle arbeidstakere like vilkår for tilrettelegging utfra de behovene de
har i ulike perioder av livet sier han.
– Målet med den nye livsfasepolitikken er å
gi ansatte i alle aldersgrupper like muligheter
til å jobbe. Vi vet at alle liv har ulike faser der
behov, krav og muligheter varierer, sier hun.
Gjensidig ansvar
– Vi har valgt å lage en samling med eksempler
på hvordan leder og arbeidstaker kan finne gode
løsninger sammen, i alle faser av yrkeslivet. Et eksempel kan være tilpasning av turnus etter svangerskapspermisjoner, sier Standal. Sykehuset
Innlandet har også en sykelønnsordning som er
bedre enn det loven krever.
– Livsfasepolitikken er ment som en veiviser, og
det er ikke et ønske å frata lederne det handlingsrommet de har til å finne løsninger som fungerer for
sine ansatte og sin avdeling, sier Standal, og legger
til at de ansatte også skal medvirke til å tilrettelegge
egen arbeidshverdag.
– Ansatte har selv ansvar for å tenke ut en løsning
som passer i deres livsfase, sier hun.
Side 30
si
| magasinet 6/2015
Om arbeidet
Bakgrunnen for dokumentet er at den tidligere
seniorpolitikken i Sykehuset Innlandet skulle evalueres. Det ble satt sammen en arbeidsgruppe som
jobbet seg frem til resultatet.
– Arbeidsgruppen har gjort et solid arbeid, og
resultatet er tydelig forankret i ledergruppen, sier
HR-direktør Rune Hummelvoll. Arbeidsgruppen
hadde som mål at de ikke skulle finne på noe nytt,
men gå ut i organisasjonen for å finne de gode eksemplene.
– Vi har en organisasjon som sitter på mye god
HR-kompetanse. Det var derfor lurt å se på hva
som gjøres og synliggjøre det som er bra, mener
Hummelvoll.
En endring i seniorfritid
Det er vedtatt en endring fra den tidligere seniorpolitikken til Sykehuset Innlandet. Nå gis det en uke
ekstra seniorfritid etter fylte 62 år, mens det tidligere ble gitt ytterligere en uke med seniorfritid etter
fylte 64 år. Den ekstra uken seniorfritid ble tatt bort
fra 1. november.
– Vi hadde en god prosess på dette. Det er flere
årsaker til at en uke med seniorfritid ble fjernet, forklarer Hummelvoll. Ledere ga blant annet tilbakemelding til arbeidsgruppa om at det var vanskelig å
finne tid til å avvikle den ekstra uken.
– Målet med den uken var i sin tid å få ansatte til
å stå lenger i jobb, men vi har ikke sett en entydig
effekt av dette, legger Standal til. Ansatte som hadde
en avtale som ble inngått før 1. november i år, om
en uke ekstra fritid etter fylte 64 år, vil få denne i
2016. I 2017 vil ordningen være avviklet i sin helhet.
Det er også presisert i den nye livsfasepolitikken at
seniorfritid ikke kan tas ut samtidig med utbetaling
alderspensjon eller AFP. Seniorfritid forbeholdes
de som velger å binde seg til å jobbe ett år til etter
fylte 62 år.
– Seniorfritid kan imidlertid kombineres med
delvis uføretrygd, forteller Standal.
Tre minutter daglig:
Reduserer stress
i hverdagen
Du har kanskje hørt om mindfulness, en
2.500 år gammel buddhistisk tradisjon, som i
hovedsak handler om bevisst å styre sin egen
oppmerksomhet. Nå har fire sykepleiere i
Sykehuset Innlandet gjennomført en studie
– Dersom slik trening kan bidra til å redusere
negativt stress, vil det ha en positiv effekt på
evnen til å gjøre en god jobb, og mestre en krevende hverdag, mener Olsen. To tredjedeler av
deltakerne oppga i studien at de følte seg mindre
stresset etter oppmerksomhetstrening.
Av: Line Fuglehaug
om hvordan slik oppmerksomhetstrening kan
påvirke sykepleieres arbeidshverdag.
En artikkel om studien ble nylig publisert i fagtidsskriftet Sykepleien.
Pusterom
Studien ble gjennomført med 21 sykepleiere ved
tre forskjellige arbeidsplasser, to avdelinger i
Sykehuset Innlandet og ved Høgskolen i Hedmark, institutt for sykepleie.
– Disse fikk en innføring i oppmerksomhetstrening som de skulle utføre to ganger daglig i fire
uker. De ble deretter fulgt opp ukentlig i testperioden, før det i ettertid ble gjennomført en gruppesamtale der deltakerne fritt fikk fortelle om
sine opplevelser de fire ukene, forteller en av sykepleierne bak studien, Kirsten Olsen. De fleste
deltakerne erfarte at oppmerksomhetstreningen
ga et godt pusterom i hverdagen.
– Et flertall oppga at de klarte å slippe stressende tanker under øvelsene, og opplevde å
komme på ting de hadde glemt, forteller Olsen.
Bevisstgjøring
– Samtlige som deltok i vår studie opplevde bedret søvnkvalitet, økt velvære og ro. De ble mer
bevisst på hvordan de møtte utfordringer på jobb
og i hverdagen for øvrig, sier Olsen. Hun mener
derfor at regelmessig oppmerksomhetstrening
kan bidra til at sykepleiere yter bedre behandling
og oppfølging av andre i sitt arbeid.
Dårlig samvittighet
Et spennende funn i studien er at sykepleierne
følte skyld når de brukte tid på seg selv. Dette
er også i tråd med annen forskning på området,
som slår fast at sykepleiere opplever å ha dårlig
samvittighet når de bruker tid på å tenke på seg
selv framfor andre.
– Når vi ser hvilke positive resultater oppmerksomhetstreningen har på sykepleiernes yteevne,
er det et paradoks at de selv opplever å ha dårlig samvittighet for å bruke tid på øvelsene, sier
Olsen. Oppmerksomhetstreningen viste seg også
å ha positiv effekt på andre områder enn jobbsituasjonen.
– Flere fortalte at de følte endringer i egen væremåte. En deltaker fortalte for eksempel at hun
følte seg som en bedre mor etter perioden med
oppmerksomhetstrening, forteller Olsen.
Bedre helse og selvkontroll
Resultatene i studien til de fire sykepleierne
i Sykehuset Innlandet stemmer godt overens
med andre internasjonale forskningsresultater
på området. Resultatene er tydelige på at oppmerksomhetstrening kan øke selvbevisstheten,
selvkontrollen og følelsen av å være til stede.
– I vår studie oppga seks av deltakerne at de
ble irriterte når de var stresset før oppmerksomhetstreningen, mens kun en opplevde dette etter
øvelsene, sier Olsen. Flere oppgir også positive
endringer i egen helse som følge av øvelsene, som
blant annet mindre muskelspenninger og smerteplager, lavere hjertefrekvens og økt energi.
Side 31
si
| magasinet 6/2015
Kirsten Olsen sykepleier
Sykehuset Innlandet
Marit Berg høgskolelektor
Høgskolen i Hedmark
Nina Solberg geriatrisk sykepleier
Sykehuset Innlandet
Marit Scheide sykepleier
Sykehuset Innlandet
Hafjellseminaret:
23 år med kunnskapsdeling
SI Magasinet omtaler en rekke konferanser og fagseminarer i foretaket. Et søk i arkivet avslører
imidlertid uforskammet lite oppmerksomhet til en av de mest tradisjonsrike konferansene,
nemlig Hafjellseminaret.
Av: Line Fuglehaug
Komiteen: Habiliteringstjenesten
i Oppland arrangerte i høst Hafjellseminaret for 43. gang. Nå legges
planene for neste års arrangement,
i november 2016. Fra venstre:
Spesialvernepleier Leif Olav Ringelid,
spesialvernepleier Hedde Lervold og
fagutvikler Jørn Isaksen. Rådgivende
spesialpedagog Asbjørg Berget var
ikke til stede da bildet ble tatt.
Hafjellseminaret 2015, som gikk av stabelen i november, var det 43. seminaret på 23 år i regi av Habiliteringstjenesten i Oppland.
I evalueringen av høstens seminar ga samtlige deltagere programmet karakterer mellom sju og ti på
en skala fra en til ti, forteller han.
Viktig arena
Hafjellseminaret er for alle som jobber med barn
og voksne med omfattende bistandsbehov.
– Seminaret har deltakere både fra barnehager,
skoler, voksenopplæring, dagsenter og boliger. I
tillegg deltar ledere og andre som har oppgaver
knyttet til planlegging og utføring av slike tjenester, forteller leder av arrangementskomiteen Jørn
Isaksen ved Habiliteringstjenesten i Oppland.
Evalueringen av arrangementet tyder på at deltakerne opplever å ha stort utbytte av seminaret.
– Vi får veldig gode tilbakemeldinger på at seminaret er en viktig arena for å dele kunnskap og erfaringer, på tvers av de mange virksomhetene som
jobber med mennesker med ulike bistandsbehov.
Praktisk og målrettet
Jørn Isaksen tror en av de viktigste suksessfaktorene for Hafjellseminaret er at de tilbyr et program
som er både målrettet og praktisk.
– Innholdet i seminarene har variert noe gjennom 23 år, men har hele tiden vært praktisk rettet. Temaene er direkte overførbare til deltakernes
daglige arbeid, og konkrete eksempler og erfaringer er i fokus, sier han. Seminarets forelesere er
hovedsakelig fagfolk fra kommunene og spesialisthelsetjenesten, altså egne interne krefter med
konkrete saker fra egne avdelinger. Isaksen mener
Hafjellseminarets lange levetid er et tydelig tegn
på at samhandlingen innen habilitering har kommet langt i Oppland.
– Habiliteringstjenesten i Oppland ble etablert i
1992, og som ledd i HVPU-reformen var en av de
viktigste oppgavene å heve kompetansen i kommunene. Når samhandlingsreformen nå krever
inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler med
kommunene, er det noe Habiliteringstjenesten har
gjort helt siden 1992, sier Isaksen.
Vet hvor skoen trykker
Habiliteringstjenesten i Oppland samarbeider med
26 kommuner og har etter hvert god oversikt over
hver enkelt kommunes både styrker og svakheter.
– Fordi vi har tett kontakt med alle de ulike tjenestetilbudene i kommunen, kjenner vi ofte kommunene bedre enn de kjenner seg selv, ler Isaksen.
Med det mener han at de ofte har best oversikt
over hvor kompetansen finnes, hvilke utfordringer
kommunene har, og hvilke muligheter som finnes.
– Hafjellseminaret har også vist seg å være en
viktig samlingsplass for fagmiljøene, for å etablere
samarbeid på tvers av kommunegrensene til det
beste for pasientene, sier Isaksen.
Side 32
si
| magasinet 6/2015
Fotballgull: SI Lillehammer BIL tok
gull i fotball herrer. På laget var Jacky
Tran, Christoffer Hansen, Eivind
Byrknes (ikke med på bildet) Quang
Hanh Nguyen, Mathis Mienna,
Andy Tran, Kim Rene Johansen og
Finn Olav Bakken.
Gullvinnere: Håndballaget til
Hamar tok et etterlengtet gull
under Helse NM i Oslo. Bak fra venstre: Yvonne Hansen, Gry Merete
Bjørnsdatter Langsjøvold, Vigdis
Nordtømme, Eva Kristin Birkelund,
Kristin Eide Vestjordet. Foran fra
venstre: Randi Svendsen, Line Tiller,
Janniche Nordengen Korsbakken,
Eva Ilseng, May-Britt Skar.
Solid innsats:
Gulldryss
i Helse NM
Sykehuset Innlandet tok hjem en rekke gullmedaljer under Helse NM i Oslo i slutten av
august. Det kan tyde på at seiersrusen har
vært langvarig, for først nå har SI Magasinet
fått oversikten over de flotte resultatene,
samt bilder fra mesterskapet.
Elverum BIL vant 3 gull i terrengløp og fotball
herrer ble vunnet av SI Lillehammer BIL. SI
Hamar BIL tok også et etterlengtet gull i håndball damer. For Gry Merete Bjørnsdatter Langsjøvold, som har spilt på laget siden 1993, var det
tidenes seier.
– Dette hadde jeg ventet på i over 20 år, sier
hun. Til våren drar hun og laget til Island for å
delta i Nordiske hospitalleker.
– Nå har vi jobbet i så mange år for å få både
Norsk og Nordisk mesterskapstittel. Lekene på
Island blir min siste mulighet, så jeg håper vi klarer å hente hjem gull der også, sier hun.
Under Helse NM i Oslo tok Sykehuset Innlandets mange bedriftsidrettslag også flere gullmedaljer i bowlingkonkurransene og i petanque, og
deltok også i volleyball og skyting.
Helse NM arrangeres annen hvert år og neste
NM blir i juni 2017 på Elverum. Det er med andre
ord bare å legge seg i trening fram mot et kortreist
mesterskap.
Side 33
si
| magasinet 6/2015
Av: Line Fuglehaug
Skråblikk:
Proaktiv måloppnåelse som
Denne tittelen kunne sikkert fungert fint i mange sammenhenger, og i hvilket som
helst dokument også i Sykehuset Innlandet. Hva betyr det? Ingen ting.
Setningen er instinktivt konstruert av forfatteren i et forsøk på spontan meningsløshet.
Etter å ha tastet ordene i et google-søk, gir kombinasjonen imidlertid 157 treff.
Jeg tar meg i det hver eneste dag. Ord jeg sier og
ord jeg skriver. Hva betyr de egentlig? Hvorfor
kaller vi ikke en spade for en spade? Under et
foredrag av daværende visepresident i USA i 1996,
Al Gore, oppsto et litt snodig spill, nemlig bullshitbingo, eller på «norsk»; svadabingo. Hvem får
først bingo i Sykehuset Innlandet?
Bomull
Språk er makt. Vi bruker språket til å formidle
våre budskap. Men er vi bevisste nok på hvordan
budskapene blir mottatt? Forkortelser og «stammespråk» med uforståelige ord og uttrykk er allerede en utfordring i helsevesenet. Dette er godt
kjent. I tillegg oppstår det stadig «nye» ord som vi
ukritisk tar i bruk og etablerer i dagligtalen. Ikke
alle er like gode. Pasientstrøm er et. Hvor mange
volt snakker vi om? Tidsvindu. Kan det åpnes?
Framtidsrettet. Er det motsatt av fortidsrettet? Pasientlekkasje. Kan de lekke? Pasientrollen. Hvem
vil ha den, liksom?
Skjerpings
Ingen ønsker et dårlig språk, men ved å akseptere
og aktivt bruke konstruerte, vanskelige og meningsløse ord, blir de etter hvert en del av språket
vårt. Vi må derfor forsøke å vokte hverandre. Jeg
vil bli arrestert når jeg bruker fremmedord eller
rare ord som ikke gir mening. La oss skjerpe oss
sammen. La oss spille bingo!
Beslutningsstøtte
kunnskapsegget
prosjektrapport
pasientrettigheter
sykehusstruktur
Effektiviseringstiltak
prosjektgruppe systemverktøy
divisjonsovergripende
kompetansehevende
Side 34
si
| magasinet 6/2015
s tr a teg i sk
pasientrettet
framtidsperspektiv
KONSEPTFASE
Pakkeforløp
Pasientflyt
Proaktivt
forskningsbasert
høringsrunde
styringsverktøy
tidligfaseplanlegging
idefaserapport
Budsjettlojalitet utredning
måloppnåelse Sykehusplanlegging
høringsrunde
OMSTILLING somatikk
Av: Line Fuglehaug
STABSMØTE ressursbesparende
fokus
refleksjonsverktøy...
Svadabingo: Hvem får først bingo
i Sykehuset Innlandet?
BINGO
HOVEDFOKUS
SØMLØS
MÅLEPARAMETRE
BESLUTNINGSEVNE
GENERERE
UTVIKLINGSTREKK
BÆREEVNEBEREGNING
KONSEKVENSASPEKTET
KOSTNADSEFFEKTIVT
KONSEPTET
UTFORDRINGSBILDE
KONSENSUS
INITIERT
SATSINGSOMRÅDE
RESULTATORIENTERT
LOKASJON
BÆREKRAFTIG
OMFORENE
INCITAMENT
BESKAFFENHETEN
IMPLISITT
TIDSHORISONT
NÅVERDIBEREGNING
DIALOGMØTE
STYRINGSINNSATS
INTERVENSJON
FØLSOMHETSANALYSE
SYNERGIEFFEKT
LÆRINGSPLATTFORM
KOMPETANSEARBEIDSPLASSER
MÅLSTYRING
BIOMASSE
SCENARIO
EFFEKTUERE
RISIKOFAKTORER
Side 35
si
| magasinet 6/2015
Nytt tilbud:
Psykebilen på veien
Endelig er den på veien; psykebilen som sørger for at psykisk syke
pasienter får mer kompetent hjelp når de må hentes for behandling.
Av: Torvild Sveen
Første vakt: Ambulansemedarbeider Marius Svartbekk (t.v.), prosjektleder og psykiatrisk medarbeider på
ambulansen, Knut Anders Brevig
og ambulansemedarbeider Kine
Merethe Mathisen, ambulansemedarbeider hadde første vakt på psykebilen i november.
Nå er det riktignok en prøveordning som er satt
i gang i Mjøsregionen, men håpet er at dette blir
et permanent tilbud. Fra basen i Moelv kan man
nå om lag 190.000 innbyggere i løpet av en times
kjøring.
Helsepersonell
Prosjektleder Knut Anders Brevig ved akuttambulant team ved DPS Gjøvik sier ambulansen
er bemannet med ordinært ambulansepersonell,
samt spesialutdannet personell fra psykisk helsevern. Det er altså en vanlig utstyrt ambulanse som
møter pasientene som skal hentes. Det som skiller
ambulansen fra andre ambulanser er at personalet
er bedre rustet til å ta hånd om psykisk syke.
– Vi har som mål at psykisk syke i møte med
oss skal få kompetent behandling fra vi møter dem,
til de kommer dit de skal for behandling. Ambulansen i Moelv bemannes med folk fra Gjøvik og
Hamar som har kompetanse fra Psykisk helsevern,
sier Brevig.
Mindre stigmatisering
– Sykehuset Innlandet vil sørge for en mer kompetent og verdig transport av pasienter med psykiske
lidelser, uten at de blir stigmatisert eller uthengt,
sier Gunn Gotland Bakke, divisjonsdirektør i Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Tidligere er
politiet ofte brukt i slike oppdrag.
– Dette er en vinn-vinn-situasjon for politiet og
Sykehuset Innlandet. Politiet kan bruke mer av
sine ressurser på kriminalitetsbekjempelse, mens
Sykehuset Innlandet får brukt kompetente folk til
å ta hånd om de som trenger psykisk helsehjelp,
sier Gotland Bakke. Fortsatt er det slik at det kan
være behov for politiets hjelp til å hente pasienter,
men målet er å redusere bruken av politiet i disse
tilfellene. I 2014 hadde politiet i Oppland og Hedmark 1.851 henvendelser som hadde med helse å
gjøre, og svært mange av disse handlet om psykisk
helse.
Gode erfaringer
Sykehuset Innlandet er ett av tre helseforetak i
Helse Sør-Øst som skal se om helseforetakene selv
kan ta over mer av transporten av pasienter med
psykiske lidelser. I Bergen har en slik ambulanse
vært i drift i ti år, med svært gode resultater.
– Vi har nå fått på plass gode rutiner og bedre
samhandling mellom nødetatene. Vi har etablert
et samhandlingsforum, rutiner i alle ledd for gjennomføring av transport og det er avklart ansvar,
myndighet og roller mellom AMK, Psykisk helsevern og politi, sier Brevig. Odleif Bakken, avdelingssjef for ambulansene i divisjon Prehospitale
tjenester, sier dette også er en trygghet for medarbeiderne.
– Det gir en bedre trygghet for våre ansatte at vi
har med kvalifiserte medarbeidere ute i slike oppdrag, sier Bakken.
Evalueres
Prosjektet skal evalueres jevnlig. I forkant av etableringen har det vært opplæring for de som skal
bemanne psykebilen.
– Det er på mange måter fire kulturer som skal
forenes ved ambulansen i Moelv. Vi har folk med
fra to ambulansesteder og to akutteam i psykisk
helsevern. Derfor blir det viktig å spre informasjon
på en god måte i tiden som kommer, sier Brevig.
Ambulansen er bemannet på dagtid fra klokken
12 til 20. Dette er basert på de erfaringer man har
gjort seg for når akuttinnleggelser skjer ved sykehusene på Reinsvoll og Sanderud.
Side 36
si
| magasinet 6/2015
Ny rute: Pasientreiser tilbyr
nå faste ruter med HELSEbuss
i Østerdalen.
Pasientreiser:
HELSEbuss i Østerdalen
I november startet Pasientreiser faste ruter med HELSEbuss i Østerdalen. Bussen er bemannet
med helsepersonell, og er et transporttilbud for pasienter fra Tynset og sørover som skal til
undersøkelser eller behandling ved sykehusene på Elverum og Hamar.
Mens HELSEekspressen, som har rute mellom Lillehammer og Oslo, har båreplasser, har
HELSEbussen kun sitteplasser. Det er imidlertid høy komfort i bussen, i form av god benplass
mellom setene, plasser for rullestoler, rullestolheis, seter med armlener og fotstøtte, samt
bordplass med koppholder og eget strømuttak.
Det er trådløst internett om bord og gratis servering av kaffe, te, enkel mat og aviser. Bussen
er også utstyrt med handicaptoalett.
Alle som har rett til å få dekket pasientreise,
og som har rekvisisjon eller innkallingsbrev fra
sykehus eller avtalespesialist, kan bestille plass
på HELSEbuss og HELSEekspress. Det betales
egenandel hver vei. Barn under 16 år, ledsagere
og personer med frikort betaler ingen egenandel.
HELSEbussen har rute alle hverdager tur-retur Tynset-Hamar og tur-retur Dombås-Gjøvik, mens HELSEekspressen går alle hverdager
mellom Lillehammer og Oslo.
Av: Line Fuglehaug
Komfort: HELSEbussen har høy
komfort, med gode seter og god
plass.
Side 37
si
| magasinet 6/2015
Veien videre
En spennende vei videre
Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 19. november en plan for hvordan
utviklingsprosessen skal tilpasses nye faglige, økonomiske og politiske
rammebetingelser. 2016 blir et innholdsrikt år.
Sykehuset Innlandets rammebetingelser er stadig i endring. Ett år etter at foretaket gikk over i
en idéfase i planleggingen av framtidig sykehusstruktur, har det kommet flere nye premisser. I
sommer kom nye faglige og økonomiske signaler
fra Helse Sør-Øst, og 20. november kom Regjeringens Nasjonal helse- og sykehusplan som gir
overordnede politiske signaler.
Av: Herman Stadshaug
Viktig sykehusplan
Stortingsmeldingen beskriver utfordringer som er
i samsvar med det bildet Sykehuset Innlandet har
beskrevet i sin utviklingsplan, der kommer tydelig frem at spesialisthelsetjenesten må utvikles for
å møte pasientenes behov i fremtiden. Nasjonal
FRAMDRIFTSPLAN
November 2016:
Idéfaserapport med strukturforslag legges fram
Juni 2017:
Samfunnsanalyse og Risiko- og sårbarhetsanalyse legges fram
Høringsbrev sendes ut
November 2017:
Høringsfrist
1. kvartal 2018:
Styret behandler høringsinnspill
2. kvartal 2018:
Styret behandler anbefalt modell
(avklaring av framtidig sykehusstruktur)
Høsten 2018:
Styret i Helse Sør-Øst behandler Sykehuset Innlandets idéfaserapport
Side 38
si
| magasinet 6/2015
helse- og sykehusplan peker på en utvidet oppgavefordeling mellom ulike typer sykehus som ett
av virkemidlene.
– Dette er et viktig dokument i planleggingen
av framtidens spesialisthelsetjeneste. For oss i
Innlandet kommer planen på et godt tidspunkt,
slik at vi kan tilpasse våre utredninger i idéfasen
etter de premissene som gis i Nasjonal helse- og
sykehusplan, sier prosjektdirektør Roger Jenssen.
Idéfaserapport om ett år
I møte med de nye rammebetingelsene, har Sykehuset Innlandet lagt opp til en framdriftsplan med
utsikt til avklaring av framtidig sykehusstruktur i
2018. På veien dit vil alle de aktuelle løsningsmodellene bli utredet og vurdert faglig i en idéfaserapport høsten 2016. Deretter settes det i gang en
samfunnsanalyse og en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal gi tilleggsinformasjon om modellene. Dette samlede materialet legges deretter ut
til høring, der ansatte, pasientorganisasjoner, politikere og andre interessenter inviteres til å belyse
modellene. Etter denne framdriftsplanen vil styret i Sykehuset Innlandet kunne behandle saken
med alle innkomne høringsinnspill i andre kvartal
i 2018. Saken vil deretter bli sendt til Helse SørØst for videre behandling, etter planen i løpet av
høsten 2018.
– Vi skal avklare framtidig sykehusstruktur i
idéfasen og har lagt en ambisiøs framdriftsplan
for å få dette til, sier Roger Jenssen.
Flere analyser underveis
En tilstands- og egnethetsanalyse av alle dagens
akuttsykehus er nå ferdigstilt. På nyåret kommer en aktivitets- og kapasitetsanalyse som vil
gi estimater for framtidig behov for spesialisthelsetjenester fram til 2040. Analysen utføres av
Sykehusbygg for Sykehuset Innlandet.
Perspektivkonferensen: Fjorårets
Perspektivkonferanse fikk svært
gode tilbakemeldinger. Arrangementet 16. januar strømmes på
Sykehuset Innlandets nettsider.
Klart for nye perspektiver
16. januar retter politikerne på nytt blikkene mot framtidens pasientbehandling i Innlandet.
Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2016 blir en enda større møteplass mellom faglige
og politiske perspektiver.
Det var i realiteten aldri noen tvil. Tilbakemeldingene etter den første perspektivkonferansen, som
ble avholdt på Honne konferansesenter på Biri
7. februar 2015, var nærmest entydige: Dette bør
gjentas.
– Vi fikk svært god respons, og den politiske
referansegruppen som følger utviklingsprosessen
har vært positive til å gjøre dette til en årlig samling. Det er behov for møteplasser der politikere
og fagfolk kan se sammen inn i framtiden, sier prosjektdirektør Roger Jenssen som leder Sykehuset
Innlandet utredning av framtidig sykehusstruktur.
Sykehusets politiske referansegruppe er også i år
med som arrangør. For øvrig, vil både programmet
og gjestelisten bli utvidet til samlingen i januar.
Blir en større møteplass
Stortingspolitikere og fylkesstyrene i de politiske
partiene i Hedmark og Oppland inviteres også
denne gangen. Nytt av året er at også alle ordførere og medlemmer av fylkesutvalg og fylkesråd
blir invitert. I tillegg kommer Brukerutvalget,
styret og ledergruppen i Sykehuset Innlandet.
Konferansen blir også strømmet på Sykehuset
Innlandets nettsider, slik at alle som ønsker det
kan følge programmet.
– Vi legger også opp til en intern fagkonferanse
med noe av det samme innholdet dagen i forveien.
Dette er nytt av året, og vi håper fagmiljøene våre
vil være med på en slik samling, sier Roger Jenssen.
Faglige perspektiver til framtiden
Det legges opp til både interne og eksterne innledere begge dager. Etter mal fra fjoråret, blir et
knippe fagpersoner i Sykehuset Innlandet utfordret til å beskrive sentrale utviklingstrekk innenfor sine fagområder. Deretter samles disse i et
panel, som svarer på spørsmål fra salen.
– Ulike fagområder står overfor ulike utfordringer, og i dette formatet løfter vi opp noen
faglige utviklingstrekk til diskusjon. Vi vil legge
til rette for mange slike diskusjoner gjennom
2016, sier prosjektleder Randi Mølmen. Både fagkonferansen 15. januar og Perspektivkonferansen
16. januar arrangeres på Honne konferansesenter
på Biri.
Side 39
si
| magasinet 6/2015
Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal
Brukerutvalg og brukermedvirkning
– Er det viktig? Det er lovpålagt at et hvert helseforetak skal ha et Brukerutvalg. Lov om pasient- og brukerrettigheter
lovfester den enkelte pasient og brukers rett til medvirkning og informasjon i forbindelse med gjennomføring av helse- og
omsorgstjenester.
Av: Marthe Kraabøl
Brukerutvalget skal
• v ære et rådgivende organ for styret og administrasjonen i saker som angår tilbudet til pasientene.
• arbeide for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk
opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose og
funksjonshemming.
• arbeide for god samhandling på tvers av tjenester
og forvaltningsnivå.
• b
idra til god medvirkning fra pasienter, pårørende
og deres organisasjoner på alle nivå i spesialisthelsetjenesten.
Brukermedvirkning er på systemnivå rettet mot
dem som planlegger tiltakene/tjenestene og har
myndighet til å vedta iverksettelse.
Marthe Kraabøl er leder av
Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet.
Får vi til alt dette?
Det er mye Brukerutvalget skal ivareta, og det
mener jeg vi gjør. Vi er 10 medlemmer i brukerutvalget som er oppnevnt av styret etter innstilling
fra pasientorganisasjonene. Det betyr at vi sitter
inne med mye kunnskap fra mange forskjellige
pasienter og pårørende og deres opplevelser av
behandling i spesialisthelsetjenesten.
«Arbeidet i Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet er svært
lærerikt, og vi opplever at vi klarer å påvirke prosesser og
beslutninger til det beste for pasientene.»
Side 40
si
| magasinet 6/2015
Da nåværende Brukerutvalg startet opp sommeren 2014, bestemte vi oss for å ha hovedfokus på
tre områder:
• En hensiktsmessig framtidig sykehusstruktur og samhandling
• Kvalitet og pasientsikkerhet
• Samarbeidet mellom somatikken og psykisk helsevern
Dette gjorde vi for å ha en rød tråd i arbeidet
vårt. Brukerutvalget får til stadighet forespørsler
om å delta i forskjellig utvalg. Her kan nevnes
pakkeforløp kreft, rehabilitering og habilitering,
forskning, geografiske samarbeidsutvalg, kvalitetsutvalg, nettverksgrupper, prehospitale tjenester, styremøter i Sykehuset Innlandet, læring og
mestring og mye mer. Fagfolk er lydhøre for våre
bidrag, og vi opplever at helsepersonell ser på oss
som en ressurs.
Bedre kjent
Vi er bedt om å bli mer synlige, og har derfor
utarbeidet en brosjyre om Brukerutvalget som
nå distribueres i Sykehuset Innlandet. Arbeidet
i Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet er svært
lærerikt, og vi opplever at vi klarer å påvirke prosesser og beslutninger til det beste for pasientene.
Vi roper ikke høyt, men blir likevel hørt.
Det viktigeste for Brukerutvalget er å fokusere på
at pasientene i Sykehuset Innlandet får rett behandling, til rett tid, på rett sted!