docSI Magasinet nr. 3 - 2015
download 
Report Transcription
SI Magasinet nr. 3 - 2015
Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Juni 2015 si [3-15] magasinet – Luftambulansen gir blod 4 Side 1 si | magasinet 3/2015 Få hjelp til å løse flokene 12 Arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet 24 Direktesendt robotoperasjon 40 Innhold SI Magasinet 3/15 3 Leder: Viktig kampanje 26 Nasjonal pilot: Første samling for lederkandidatene 4 Et viktig verktøy: Luftambulansen gir blod 28 Flere disputaser: Nye doktorgrader i SI 6 Fornying: Fem nye ambulanser 30 Hotell i særklasse: Små gjester på Sanderud 7 Planlegger psykebil: Utreder transport av psykisk ustabile 32 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Delte erfaringer 8 Forebygger blodsmitte: Et lite stikk kan få store følger 33 Kommunikasjonsavdelingens vaktordning: Ring hvis du trenger oss 10 Vil fange opp flere: Raskere hjelp med TIPS 34 Holmenkollstafetten: Flott innsats 12 Konflikthåndtering: Få hjelp til å løse flokene 36 Raskere tilbake ved hjerneskade: Viktig med tverrfaglig behandling 14 Seminar om arbeidsmiljø: Lar du deg krenke? 37 Først i Norge: IntraNasal medisinering prehospitalt 15 Mestringskurs for ungdom: Vil etablere ungdomsråd 38 Forskningsavdelingen: Gir både kunnskap og inntekter 16 Reisebrev: Norsk sykehus karrer seg fast 40 Deler kunnskap: Direktesendt robotoperasjon 20 I nyhetene siden sist 41 Forebygger misligheter: Handlingsplan mot korrupsjon 22 Pris til Kongsvinger: Hedret for tilrettelegging 23 Hedret: Fikk pris for simuleringsarbeid 24 Elverum: Arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet 25 Nytt aktivitetstilbud: Frisbeegolf på Sanderud Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum Telefon 920 68 751 n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon 970 65 959 n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon 957 89 406 n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon 480 52 811 n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon 945 10 200 n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon 951 18 233 n Trainee: Janne Nevland Telefon 976 49 294 n Redaksjonen avsluttet 4.6.2015 n Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: 42 Styremøte: Besøkte Valdres lokalmedisinske senter 43 Veien videre: Vil desentralisere flere tjenester n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: 3.500. ISSN: 44 Brukerutvalget: En spennende utfordring n ISSN 1504-9647 (trykket utgave) n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 22 24 6 25 40 30 Side 2 34 si | magasinet 3/2015 37 Leder: Viktig kampanje Har du brutt taushetsplikten i dag? Dette spørsmålet stiller Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet i en kampanje om taushetsplikten. De har tre budskap til oss på vegne av alle pasienter: IKKE snakk om meg med kollegaer i korridoren! IKKE gi informasjon om meg på venterommet! IKKE snakk om meg på telefon når andre hører! Det er kanskje selvsagt, men likevel verdt å reflektere over. Hvordan er våre egne rutiner og vaner når vi utveksler nødvendig pasientinformasjon? Dette gjelder ikke bare i samtalen med andre kollegaer. En kjent utfordring er taushetsplikten under legevisitten på flermannsrom. Helsetilsynet har behandlet dette problemet etter at en kvinne klaget under et sykehusopphold ved Sykehuset Østfold. Pasienten følte situasjonen rundt legevisitten så ubehagelig at hun ikke ga legen alle helseopplysningene som hun gjerne ville. Helsetilsynet understreket at pasienter ikke skal behøve å utlevere opplysninger om helsen sin til andre enn legen, selv om de ligger på flermannsrom. Dette løses på ulike måter i Sykehuset Innlandet, men det er en konkret og praktisk utfordring flere steder og derfor veldig viktig å gjøre det vi kan for å unngå. I Helsepersonellloven §21 står hovedregelen om taushetsplikten: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» I en travel hverdag kan det være fristende å gi informasjon på enkleste måte, selv om andre er tilstede. Loven er tydelig og Brukerutvalget er tydelig: Vi vil IKKE høre! ! e r ø h E K Vi vil IK Hysj: Brukerutvalget ønsker med kampanjen å sette fokus på taushetsplikten, og øke bevisstheten rundt hvor og når pasientopplysninger deles muntlig. Hysj! Tenk nøye gjennom hvem du snakker med, og hvor. Det er hovedbudskapet i kampanjen til Brukerutvalget. Selv om helsepersonell er godt kjent med taushetsplikten forekommer det en rekke brudd på denne, ofte ubevisst. – I sykehus skal det ofte lite til før pasienter og pårørende kan overhøre samtaler mellom ansatte, og samtaler som ansatte har med andre pasienter og pårørende. Dermed brytes ofte taushetsplikten uten at de som snakker sammen tenker over at uvedkommende hører, sier leder av Brukerutvalget Marthe Kraabøl. Hun håper kampanjen kan være en viktig påminnelse om at alle må tenke over hvor de er når de snakker om pasienter, og hvem som er i nærheten. Det er også viktig å huske på at det ikke bare er pasienten det snakkes om dette er negativt for. – For mange oppleves det også som ubehagelig å høre opplysninger om andre pasienter, sier Kraabøl. Hun har forståelse for at det kan være utfordrende å unngå at noen overhører samtaler mellom ansatte eller med pasienter i sykehusbygg med åpne arealer, venterom, korridorer og lignende, men tror mye kan løses med økt bevissthet rundt dette. – Jeg tror at mange ansatte ikke tenker på at de faktisk bryter taushetsplikten muntlig når de samtaler med sine kolleger i korridoren eller gir opplysninger til pasienter på et venterom. Vi ønsker derfor med denne kampanjen å oppfordre alle til å tenke seg om hvor og når pasientopplysninger omtales, sier hun. • Ikke snakk om meg med kollegaer i korridoren Viseadministrerende direktør • Ikke gi informasjon om meg på venterommet • Ikke snakk om meg på telefon når andre hører Side 3 si | magasinet 3/2015 Tett samarbeid: Overlege i akuttmedisin, Andreas Simensen (t.v.) og avdelingssjef ved Blodbanken på Lillehammer, Jens Kronborg, har sammen jobbet for å få på plass muligheter for blodtransfusjon ved luftambulansen. Et viktig verktøy: Luftambulansen gir blod Av: Line Fuglehaug Legene ved Luftambulansen på Dombås kan nå gi bedre og raskere hjelp til pasienter som har mistet mye blod. Som en av de første i landet, og som en av få internasjonalt, kan de nå gi blod til pasienter på skadested eller i luften på vei til sykehus. Luftambulansen har fått på plass en spesialbygd kjølebag for oppbevaring av såkalt kriseblod og plasma. Kriseblod er av typen 0 minus, som i akuttsituasjoner kan gis til alle pasienter uavhengig av deres blodtype. Livreddende behandling – Blodet vil garantert redde liv, sier lege på luftambulansen Andreas Simensen. Han har vært en sterk pådriver for å få på plass dette tilbudet ved Luftambulansen på Dombås. Som lege både ved Luftambulansen og ved sykehuset på Lillehammer har han mye erfaring med hvor avgjørende rask og riktig behandling er for utfallet av en skade. Side 4 si | magasinet 3/2015 – Når vi har mulighet til å gi pasienten blodtilførsel allerede på skadested sparer vi mye tid som kan være helt avgjørende for pasientens tilstand ved ankomst sykehus. Det er ingen tvil om at det kan redde liv, mener han. I Norge er det bare luftambulansen i Bergen som allerede har innført blodtransfusjon før Dombås, men flere planlegger tilsvarende tilbud. Samarbeid Den nye ordningen er et resultat av tett samarbeid mellom luftambulansen på Dombås, HELSEekspressen til Pasientreiser og Blodbanken ved Flere muligheter: De ansatte ved luftambulansen på Dombås er glade for å ha ytterligere et virkemiddel for å kunne tilby livreddende behandling på skadested eller på vei til sykehus. Crewet på bildet består av redningsmann Jarle Steinmoen (t.v.), lege Andreas Simensen og pilot Kjell Ove Frøiset. sykehuset på Lillehammer. Det er svært strenge regler og prosedyrer for både oppbevaring og overføring av blod. – Tilbudet er etablert i tett samarbeid med Blodbanken på Lillehammer, og det har vært helt avgjørende for å få dette på plass, sier Simensen. Avdelingsoverlege ved Blodbanken, Jens Kronborg, er også fornøyd med at de nå kan tilby pasientene slik behandling utenfor sykehus. – Vi bor i et land og i en region med store avstander, så det er viktig å utvikle tilbudene våre slik at vi kan tilby pasientene våre den beste behandlingen der de er. Samarbeidet med Luftambulansen for å etablere muligheten til å gi pasienter blod utenfor sykehuset gir pasientene en bedre trygghet, mener han. Logistikk Med en avstand på nærmere 200 kilometer mellom Blodbanken og Luftambulansen på Dombås kreves en del logistikk med tanke på å ha katastrofeblod tilgjengelig til enhver tid. – Blodet skal transporteres og oppbevares under strengt standardiserte forhold. Blod er også ferskvare og må derfor byttes ut jevnlig, forteller Kronborg, og legger til at de har fått på plass gode og sikre rutiner for dette. Blant annet Påfyll: Etter å ha gitt blod fra Luftambulansen får de påfyll fra Blodbanken ved landing på Lillehammer. skal blodet oppbevares i en temperatur mellom to og åtte grader. En spesialbygget kjølebag, av samme type som forsvaret benytter i flere NATO-land, sørger for dette. I tillegg skal blodet skiftes ut med ferskt blod annenhver uke. – Pasientreiser bidrar til å løse dette, ved at HELSEekspressen henter blodprodukter i Blodbanken og leverer på Dombås til fastsatt tid, forteller Kronborg. Sykdom og skader Luftambulansen på Dombås har om lag 650 oppdrag i året. I arbeidet med å få etablert muligheten til blodoverføring prehospitalt har Andreas Simensen gjennomgått en rekke hendelser for å kartlegge behovet. – Vi ser at det er mellom seks og ti pasienter i året som har behov for blodtransfusjon, så det er en relativt liten andel av pasientene. For disse pasientene er imidlertid en slik behandling viktig. Dette kan være pasienter med store traumer etter ulykker, store mage-tarmblødninger, sprukket hovedpulsåre eller ved livstruende blødninger i svangerskap, sier Simensen, og legger til at tidlig blodoverføring i slike tilfeller kan utgjøre forskjell på liv og død. Side 5 si | magasinet 3/2015 Fornying: Fem nye ambulanser Sykehuset Innlandet fikk nylig levert fem nye ambulanser, deriblant landets første ambulanse bygget på Volvo XC70. Denne bilen gir fem centimeter mer bakkeklaring og er den nye standarden for personbilambulanse. Nye biler: Ambulansearbeiderne Ola Skjønsberg, Jan Erik Løvold, Ove Endrestad, regionleder Øyvind Sørlien, seksjonsleder Bjørn Solheim, radioteknikker Tore Goplen, controller Kjell Nordaune, Jan Helge Smidsrød fra innkjøpsavdelingen og assisterende ambulansesjef Lars Solhaug fikk nylig overlevert de fem nye ambulansene fra leverandøren i Sverige. Av: Line Fuglehaug Ambulansen av typen XC70 er satt i tjeneste i Valdres, mens de øvrige fire av typen V70 er stasjonert på Moelv, Lillehammer, Dombås og Tynset. Til høsten leveres ytterligere seks Volvo XC70 til ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet. Bygges om Leverandøren Nilsson Spesial Vehicles i Sverige står for ombyggingen av bilene fra ordinære personbiler til ambulanser. Dette skjer ved at stasjonsvognen deles i to der bare understellet bak fører- og pasasjersetet beholdes. Bilene forlenges Nykommer: Landets første ambulanse bygd på Volvo XC70 er levert til Sykehuset Innlandet, og er satt i tjeneste i Valdres. Side 6 si | magasinet 3/2015 deretter med en meter, og en ny kupé med plass til båre, ambulansepersonell og utstyr innredes. Kupeen er utført i komposittmateriale og konstruksjonen oppfyller naturligvis alle krav til sikkerhet. Det er Helseforetakenes Innkjøpsservice, HINAS, som velger leverandør nasjonalt på bakgrunn av en felles kravspesifikasjon. Utskiftninger En ny ambulanse av denne typen koster om lag 1,3 millioner kroner. Sykehuset Innlandet har i dag 52 operative ambulanser samt reservebiler. Hver ambulanse kjører rundt 350.000 kilometer og har en levetid på fem år. Det innebærer at Sykehuset Innlandet har en rulleringsplan der omtrent 12 biler blir skiftet ut årlig. – I Hedmark og Oppland er det store avstander, og det er viktig at ambulansetjenesten yter god prehospital behandling og trygg transport til sykehusene. Hensiktsmessige og pålitelige ambulanser og godt utdannet personell er to avgjørende faktorer for å sikre god kvalitet i tjenesten, og vi er glade for at Sykehuset Innlandet har klart å følge en fornuftig investeringsplan for nye kjøretøy, sier assisterende avdelingssjef for ambulansetjenesten, Lars Solhaug. Planlegger psykebil: Utreder transport av psykisk ustabile Knut Anders Brevig er ansatt som prosjektleder i halv stilling for å utvikle et godt transporttilbud for psykisk ustabile pasienter. Brevig har bakgrunn som teamkoordinator ved døgnenheten ved DPS Gjøvik, og inngår således i det ambulante akutt-teamet. Pilot Sykehuset Innlandet er ett av tre helseforetak i Helse Sør-Øst som er tildelt prosjektmidler for å se om helseforetakene selv kan ta over mer av transporten av psykisk ustabile pasienter. I dag blir mange av disse pasientene transportert av politiet, med alt det medfører, både for pasienter, pårørende og politi. – Målet er å komme i gang med en prøveordning med en egen ambulanse for slike oppdrag i Mjøsregionen. En psykiatrisk ambulanse må tilpasses slik at den er spesielt egnet for transport av personer med ulike psykiatriske tilstander, sier Brevig, som opplyser at det i Mjøsregionen bor rundt 200.000 innbyggere som kan nås i løpet av 30 til 60 minutter fra basen i Moelv. God samordning – Det antas at innbyggerantallet er stort nok for å etablere en ambulanse for transport av psykisk ustabile deler av døgnet på hverdager, som en prøveordning. Målet må være å bemanne den med ordinært ambulansepersonell og spesialutdannet personell fra Psykisk helsevern under slike transporter, sier Brevig. En ambulanse av denne typen skal også inngå i den ordinære driften av de prehospitale tjenestene. – Ambulansen vil være sentralt stasjonert i Moelv slik at personell fra Psykisk helsevern, det vil si fortrinnsvis fra ambulante akutt-team, enkelt kan være med å bemanne ambulansen, sier Brevig, som nå er godt i gang med å etablere ulike arenaer for å styrke og utvikle samarbeidet på tvers av etater og divisjoner. Blant annet skal det etableres et samhandlingsforum, bestående av folk fra politi, legevakt, sykehusets egne divisjoner innenfor Psykisk helsevern og Prehospitale tjenester og andre som er involvert i transporten av pasienter med psykiske lidelser. – Det er viktig med godt samarbeid for å oppnå en god pasientbehandling, og også for pårørende er det viktig at de ulike etatene samhandler godt og kjenner hverandres roller i en akutt situasjon, sier Brevig, som blant annet skal utarbeide felles og forpliktende retningslinjer mellom de ulike aktørene i forbindelse med prosjektarbeidet. Av: Torvild Sveen Mer kompetanse Prosjektet blir organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe, der Brevig skal trekke inn faglige ressurspersoner etter behov. I bunnen for prosjektet ligger også mål om mer kompetanse om psykiske lidelser. – I opplæring av ambulansepersonell er ikke psykiske lidelser så stor del av utdanningen. Derfor ønsker vi at flere medarbeidere får hevet sin kompetanse på dette området. I dette prosjektet gjelder kompetansehevingen først og fremst de som skal bemanne ambulansen, men det er mål om at det på sikt skal bidra til økt kunnskap på tvers av divisjonene, slik at kunnskap og informasjon spres i hele organisasjonen. Det kan være generell kunnskap om psykiske tilstander, kartlegging av risikovurdering av vold og konflikthåndtering, selvmordsvurdering og simuleringstrening på ulike scenarioer, samt grunnleggende akuttmedisin og bruk av nødnett, sier Brevig. Prosjektet har en totalramme på fem millioner kroner. Psykebil: Knut Anders Brevig er ansatt som prosjektleder i halv stilling for å styrke transporten av psykisk syke pasienter. Side 7 si | magasinet 3/2015 Forebygger blodsmitte: Et lite stikk kan få store følger Sykehuset har gode prosedyrer og rutiner for å hindre stikkskader hos ansatte, men det er viktig med høy bevissthet rundt dette i hverdagen for å unngå at uhell likevel skjer. De to bedriftssykepleierne i Sykehuset Innlandet ønsker større fokus på risikoen knyttet til blodsmitte. Av: Line Fuglehaug Sikre stikk: Bedriftssykepleierne Katarina Nordbakk (t.v.) og Liv Tone Kveen ønsker større fokus på blodsmitte og jobber for større bevissthet rundt forebygging av stikkskader. Bedriftssykepleierne Liv Tone Kveen og Katarina Nordbakk har som primæroppgaver å utføre vaksinering og forebygge blodsmitte. Den største årsaken til blodsmitte er stikkskader, og konsekvensene av smitte kan bli store for den ansatte. Mørketall Ved stikkskader i sykehus er det klare prosedyrer for rapportering og oppfølging. Ifølge internasjonal statistikk får om lag 1,2 millioner helsearbeidere i Europa stikk- eller kuttskader fra sprøyter og andre kirurgiske redskaper hvert år, men det antas at det er store mørketall. I 2014 ble det via «stikkskadekonvolutten» og Bedriftshelsetjenesten fulgt opp 190 ansatte med blodsmitteuhell i Sykehuset Innlandet. – Trolig er det reelle tallet høyere. Det er nok dessverre slik at ikke alle episodene blir meldt inn og fulgt opp i tråd med gjeldende retningslinjer. Det bekreftes også ved at Bedriftshelsetjenesten mottar flere meldinger enn antall tilfeller som faktisk registreres i avviksregisteret TQM, sier Liv Tone Kveen. Risiko Mange ansatte i Sykehuset Innlandet blir i sitt arbeid daglig eksponert for biologiske faktorer som gir risiko for smitte. Virus, bakterier, sopp og parasitter er kjente biologiske faktorer som ansatte til daglig omgås med, og som vi beskytter oss mot ved å utføre basale smittevernrutiner som god håndhygiene, hosteteknikker, hansker og munnbind. Ved en stikkskade kan den ansatte bli utsatt for blodbåren smitte som Hepatitter B og C og HIV via en infisert kanyle. – Blod er det smittestoffet som er mest smitteførende av alle kroppsvæsker og som vi ønsker å unngå. Smitterisiko med blodig kanyle fra smitteførende person av Hepatitt B er på 30 prosent, Hepatitt C på tre prosent og HIV om lag 0,3 prosent, forteller Kveen. Helsepersonell kan og bør vaksineres mot hepatitt B, og får tilbud om dette fra arbeidsgiver. – Det er imidlertid ikke nok å ta vaksinen, dette må følges opp med måling av antistoffnivå i etterkant for å sjekke effekt av vaksinen, forteller bedriftssykepleierne. Det er i dag ingen krav til verken vaksinering eller testing av helsepersonell for hepatitt. – En person kan være bærer av hepatitt B og C uten å ha symptomer. Alle avdelinger i sykehuset har et tilbud om vaksinering som baserer seg på smitterisikoen i den enkelte avdeling, dette gjenspeiler seg i vaksinasjonsprogrammet, forteller de. Tiltak Arbeidstilsynet innførte i 2013 et eget stikkskadedirektiv for å redusere smitterisikoen for helsepersonell. Det innebærer blant annet krav til utstyr med beskyttelsesmekanismer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander. I Sykehuset Innlandet er det også utarbeidet en egen stikkskadekonvolutt som skal være tilgjengelig ved alle avdelinger og enheter. Den inneholder alle nødvendige skjemaer for melding av hendelsen, ferdig utfylte prøverekvisisjoner og lignende. Denne konvolutten bestilles fra servicekontoret på Elverum. – Helsepersonell har mye kunnskap om smitSide 8 si | magasinet 3/2015 STIKKSKADEDIREKTIVET Bruk av hansker n Det er viktig å være terisiko og smitteforebygging, men det er viktig med påminnelser for å øke bevisstheten i en travel hverdag. Basale smittevernprosedyrer gjelder for arbeid med alle pasienter, uavhengig av diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Det er umulig å se på en person hvilken smitterisiko som foreligger, konkluderer Liv Tone Kveen og Katarina Nordbakk. Hvordan kan det skje? Prosedyrer, klare retningslinjer, riktig beskyttelse og sikkerhetstiltak til tross, stikkskadene forekommer. – Hvor er det det svikter når dette skjer? – Ifølge de meldingene vi får inn skyldes skadene «uhell» som følge av ubevisst håndtering av utstyr. Det kan være rengjøringspersonell som skades ved at andre har kastet kanyler i vanlig søppel istedenfor bokser for risikoavfall. Det kan være dunker for risikoavfall som er for fulle, slik at en ansatt stikker seg på gamle kanyler som stikker ut. Det har også forekommet stikkskader ved rydding etter inngrep, der spisse gjenstander blir liggende i eller under papir som skal kastes. Høy bevissthet rundt hvor en legger fra seg slikt materiale, og håndtering av avfall er derfor viktige stikkord for å ikke utsette seg selv eller andre for unødig risiko, sier bedriftssykepleierne. bevisst på riktig hanskebruk. Dette er personlig beskyttelsesutstyr som kan forhindre blodsmitte ved stikk-/kuttskader og søl. En skal ha rene hender før hanskene tas på, og utføre håndhygiene når hanskene tas av. n n n n « Recapping», å sette på hetten på kanyle etter bruk er forbudt. B ruke utstyr med sikkerhetsmekanismer hvor det er hensiktsmessig. K anyle og sprøyte tas ikke fra hverandre etter bruk, men kastes direkte i risikoavfallsboks. S tikkende/skjærende engangsutstyr kastes umiddelbart etter bruk i risikoavfallsboks. Risikoavfallsboks fylles kun tre fjerdedels full, forsegles og kastes, og skal stå så nær brukerstedet som mulig. Blodsmitte Har du hatt uhell med stikk, kutt, bitt, sprut eller søl med blod eller andre mulig smitteførende kroppsvæsker, gjør følgende: Hepatitt C er en infeksjon som kan skade leveren. Mange vet ikke at de er smittet fordi det kan gå mange år før symptomene utvikler seg. Symptomene kan da være: Tretthet, feber, dårlig allmenntilstand, samt magesmerter som varer opptil flere uker. Dette viruset tåler frysing, og er infeksiøst lang tid i blod og blodprodukter. Det finns i dag ingen vaksine mot viruset. Hepatitt B er en leverbetennelse forårsaket av hepatitt B viruset. Det er symptomfritt hos 70 % av voksne og hos 90 % av barn under 5 år. I en blodprøve vil viruset kunne overleve i flere måneder, i romtemperatur på benk i noen dager. 1. Førstehjelp 2. Stikkskadekonvolutt Stikk-/kuttskade med spontan blødning } Finn fram «stikkskadekonvolutten» som på vår arbeidsplass oppbevares i/på: } Gjør deg kjent med innholdet i konvolutten. } La det blø, eventuelt klem forsiktig. } Vask godt med såpe og vann i 10 minutter. } Desinfiser etterpå med: Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller jodsprit 2 % eller desinfeksjonssprit 70 %. } Ikke klem eller provoser fram blødning. 3. Kontakt sekundærhavende lege, medisinsk avdeling } Vask godt med såpe og vann i 10 minutter. } Legen vurderer situasjonen og rekvirerer evt. blodprøver. } Desinfiser etterpå med: Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit 70%. } Legen vurderer deretter behov for posteksposisjonell profylakse. Stikk-/kuttskade uten spontan blødning Blodsprut i øyne, nese eller munn } 4. Registrer hendelsen Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter. } Registeringsskjema ved stikk-/kutt-/bitt-uhell eller søl/sprut av blod/kroppsvæsker fylles ut og sendes bedriftssykepleier. } Se side 3 i prosedyren for ytterligere registrering. Blodsøl i sår } Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter. } Desinfiser etterpå med: Klorhexidin 1 mg/ml eller jodofor 0,2 mg/ml. Viktig: Hendelsen skal registreres i TQM! HIV - Humant immunsvikt virus er et virus som medfører svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner. Revidert av: HMS-avd ved SI-BHT, mars 2012 Side 9 si | magasinet 3/2015 62 58 83 33 Åpent 08.00 -15.30 Vil nå flere: TIPS Innlandet vil holde en rekke miniseminarer i tiden framover for ulike fagmiljøer innen kommune- og spesialisthelsetjeneste. – For å nå målet om å komme tidlig i gang med behandling for unge som sliter psykisk er det viktig å spre informasjon og kunnskap om TIPS og tilbudene i Innlandet, sier TIPS konsulent Hilde Kristin Aam. Utenom åpningstid kan du legge igjen beskjed, og bli oppringt ved åpning neste dag. Du kan ta kontakt både på vegne av deg selv, som pårørende, venn eller fagperson. Innringer kan være anonym. Vil fange opp flere: Raskere hjelp med TIPS TIPS Innlandet holdt nylig seminar for ulike fagmiljøer innen kommune- og spesialisthelsetjenesten for å få spredd kunnskap om tilbudet. TIPS er en forkortelse for tidlig intervensjon ved psykose. Målet er at ungdom som sliter er med alvorlige psykiske problemer og psykose skal få hjelp raskere. Av: Line Fuglehaug – Miniseminaret vi arrangerte i vår var det første i en rekke av flere, der vi ønsker å spre kunnskap og øke samarbeidet blant de instansene som kommer i kontakt med ungdom som opplever psykiske problemer. Dette kan være ansatte både i barnevern, asylmottak, skoler, politi, fengsel og innen psykiske helsetjenester, forteller TIPS konsulent i Sykehuset Innlandet, Hilde Kristin Aam. Viktig samhandling – I jobben med å fange opp unge mennesker som står i fare for, eller som har etablert en første episode psykose, trenger vi at voksne mennesker som jobber der ungdommen ferdes har kunnskaper om tidlige tegn til alvorlig psykiske lidelser og psykosesymptomer, sier Aam, og viser Side 10 si | magasinet 3/2015 til at jo tidligere de får kartlagt og vurdert symptomene, jo raskere kommer behandlingen i gang. Tidlig intervensjon betyr både forebyggende arbeid, utredning og behandling. Målet er å komme tidlig i gang med tiltak i sykdomsutviklingen. – Mange som får psykosesymptomer har ofte slitt med psykiske problemer lenge før de får hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ved å søke hjelp så tidlig som mulig, er sjansen for å bli frisk større, sier Aam. Økende behov Hver fjerde person i Norge har så store psykiske problemer at de trenger hjelp, og hver tredje person vil oppleve å få psykiske problemer i løpet av livet. – Henvisningstallene våre er økende, og vi har nå økt fra ett til to TIPS-team i Innlandet, TIPS Sanderud og TIPS Reinsvoll, forteller Aam. Det er også opprettet en TIPS-telefon for å sikre et tilbud om raskere hjelp til unge. Ifølge nye nasjonale retningslinjer skal det kun få dager etter oppdagelse av mulig psykoselidelse være iverksatt utredning og startet behandling. – Det er viktig å spre informasjon om TIPS og om de tilbudene vi har i Innlandet. For at vi skal nå målet om å fange opp unge som sliter på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen, er det avgjørende at både de unge selv, foreldre og andre pårørende, fastleger, lærere og andre grupper som kan oppdage signaler tidligere, vet hvor de kan henvende seg, sier Aam. TIPS Innlandet n n n n n T IPS er et lavterskeltilbud for alle som er bekymret for om en selv, venner eller familie er i ferd med å utvikle en alvorlig psykisk lidelse. T IPS Innlandet er delt inn i to TIPS team, TIPS Sanderud og TIPS Reinsvoll. Begge teamene tilbyr polikliniske tjenester og døgnbehandling og samarbeider tett for å sikre god pasientflyt, optimal og lik behandling for hele befolkningen i Innlandet. T IPS Sanderud har ansvar for TIPS telefon, BUP Oppland og Hedmark, DPS Tynset, Kongsvinger og Hamar. T IPS Reinsvoll har ansvar for DPS Lillehammer og Gjøvik. V ed henvisninger skal alle BUP enhetene i divisjon Psykisk helsevern sende sine henvisninger direkte til TIPS Sanderud. Det samme skal DPS Tynset, Kongsvinger og Hamar gjøre. Jobber du ved DPS Lillehammer eller Gjøvik skal du sende henvisningene direkte til TIPS Reinsvoll. Side 11 si | magasinet 3/2015 Be om hjelp: Rådgiver i Bedriftshelsetjenesten, Kjersti Stenberg (t.v.), og HMS-rådgiver Sigrid Rui oppfordrer ansatte til å be om bistand tidlig når det oppstår konflikter. Konflikthåndtering: Få hjelp til å løse flokene Av: Line Fuglehaug I samarbeid med HR avdelingen og Bedriftshelsetjenesten har HMS avdelingen i Sykehuset Innlandet etablert et faglig nettverk som kan bistå i håndtering av konflikter. – Dette håper vi skal være et viktig verktøy for å kunne ta tak i konflikter tidlig, ved at ledere og andre kan be om råd og bistand før konfliktene utvikler seg. Konflikter har en tendens til å eskalere, og dersom de pågår over lang tid blir de mer fastlåste og vanskeligere å løse, sier HMS-rådgiver Sigrid Rui. Hva er en konflikt? Sykehuset Innlandet har valgt å definere en konflikt som en situasjon der to parter, bestående av enkeltpersoner eller grupper, føler seg forhindret eller frustrert av den andre. Det kan være en rekke ulike årsaker til at konflikter oppstår. – Vi arbeider i et system med stadig omstilling. Det kan være en kilde til konflikt. Det er begrensede ressurser som skal fordeles, og konflikter kan oppstå ved at man ikke forstår hverandres roller, for eksempel en leders lojalitet oppover og nedover i systemet. Vonde konflikter har primært sin kjerne i destruktiv kommunikasjon. Konflikter kan også oppstå som følge av faglig uenighet, uklar ansvarsfordeling eller en ledelse som ikke har tilstrekkelig kompetanse om når de skal gripe inn i konflikten og hvordan de skal håndtere den, sier rådgiver i Bedriftshelsetjenesten, Kjersti Stenberg. Side 12 si | magasinet 3/2015 Konflikter og uenigheter oppstår på de aller fleste arbeidsplasser. Med om lag 9000 ansatte er Sykehuset Innlandet intet unntak. Konflikter kan være kilde til både godt og vondt, men dersom de ikke håndteres på en god måte kan konflikter utvikle seg til å bli skadelig både for ansatte og bedriften. System Konseptet som nå er utarbeidet for konflikthåndtering i Sykehuset Innlandet har vokst fram gradvis etter hvert, utfra behovet. – Når det ikke har vært et fastsatt system har konfliktene blitt håndtert på ulike måter, og når det har vært behov for bistand har det blitt brukt eksterne konsulenter. Ved å få satt konflikthåndtering i system, og utvikle et slikt konsept, håper vi å legge bedre til rette for at konflikter kan løses tidligere, ved at partene vet hvilken hjelp som finnes og hvor de kan henvende seg for bistand, sier Stenberg. Et eget skjema er opprettet, slik at bistand til konflikthåndtering kan bestilles via Bedriftshelsetjenestens nettsider. Kompetanse Et konsept for konflikthåndtering innebærer også utvikling av organisasjonens kompetanse på området. God konflikthåndtering forutsetter at det er nøkkelpersoner som innehar kompetanse på feltet. – Ved å etablere et faglig nettverk for konflikthåndtering kan vi samle og utvikle kompetansen internt. Vi har blant annet startet opplæring for ledere, slik at alle ledere skal ha grunnkompetanse i konflikthåndtering. Konflikthåndtering er også en del av HMS grunnkurs, og alle enheter oppfordres til å jobbe aktivt med forebygging i form av gode stillingsbeskrivelser, samspillsregler og lignende, forteller Sigrid Rui. Kompetanse på konflikthåndtering inneholder tre viktige elementer; kunnskap om lov- og avtaleverk, konfliktferdigheter som å kjenne sin rolle og konfliktholdninger, altså personlige egenskaper, trygghet, integritet og etisk forankring. Konstruktivt Forskning viser at et visst nivå av konflikter er gunstig for arbeidsplassen og at alle er tjent med å se på konflikter som noe som er naturlig og positivt. Derimot er det slik at når konfliktene blir mer intense at de blir negative for arbeidsplassen. – Når konflikter får vokse, blir de skadelige både for de involverte, arbeidsmiljøet og arbeidsplassen. Flere ansatte blir ofte involvert i konflikten. Det stjeler tid, energi og ressurser, sier de to rådgiverne. Ved å ta tak i konflikter tidlig, og ha et godt system for å håndtere konfliktene, kan konflikter imidlertid bidra til endring og utvikling i positiv retning. – Dersom konflikter håndteres på riktig måte kan de i mange tilfeller være kilder for læring, tettere relasjoner og nye måter å tenke på, til det beste for alle, sier Stenberg. Side 13 si | magasinet 3/2015 Styr følelsene: Jan Atle Andersen jobber med å bli kvitt de vonde følelsene ved en uenighet. Seminar om arbeidsmiljø: Lar du deg krenke? Ta ansvar for dine følelser og reaksjoner, og bli kvitt de ubehagelige følelsene med tålmodighet og vennlighet. Det rådet psykolog Jan Atle Andersen de rundt 60 ansatte som møtte opp til et inspirerende foredrag om konfliktbehandling på arbeidsplassen den 27. mai. Av: Janne Nevland Andersen har over 30 års erfaring med konflikter på arbeidsplasser i hele Skandinavia, og har sterke meninger om hva som fungerer og ikke i slike situasjoner. Han ledet forsamlingen, som besto av ansatte i anestesiavdelingen, operasjonsavdelingen med renholdere og sterilsentralen ved sykehuset på Hamar, gjennom tre trivelige timer om et utrivelig tema. Det resulterte i en blanding av latter og skyldfølelse blant de i salen. – Vi lever i et demokrati og har lov til å ha rare meninger. Ved en uenighet kan vi behandle hverandre bra og med respekt, og kan være enige om å være uenige. Det er dersom du lager en konflikt at det er skummelt, mener Andersen. Han forklarer at det er de ubehagelige følelsene ved en uenighet som er en konflikts kjerne. – Jeg hjelper dem med å bli kvitt de ubehagelige følelsene, ikke å få dem til å bli enige. Da er konflikten løst, forklarer han. Irriterer oss selv Med enkle forklaringer tydeliggjorde Andersen at det ikke finnes noe eller noen som kan irritere oss, det er kun oss selv som kan la oss irritere av noe eller noen. – Problemet er ikke at du kaller meg en tosk. Problemet er min reaksjon, min irritasjon. Jeg har ansvar for mine følelser og reaksjoner. Det er ikke du som gjør meg glad eller sint, det er jeg som gjør meg glad eller sint. Slutter jeg å irritere meg er problemet løst. Noen ødelegger sine liv med bagateller, mener han. Side 14 si | magasinet 3/2015 Svar med vennlighet Når du møter noen som ikke har folkeskikk, så må du ta vare på deg selv. – De som blir krenket har ikke lært å ta vare på seg selv, og behersker ikke følelsene sine, forteller Andersen. Har du et godt selvbilde og respekterer deg selv, så blir du ikke krenket. Han påstår at vennlighet fungerer bedre enn uvennlighet i alle situasjoner. – Ved å svare på uhøflighet med vennlighet og respekt, tar du ansvar for egne følelser. Dessuten er det ikke gøy å fornærme noen som ikke blir fornærmet, forteller Andersen. Han vil ikke at du skal la andre bestemme hva du skal føle. Da bestemmer de over ditt liv. En naturlig reaksjon er ofte innøvde, gamle reflekser og mønstre. Ifølge Andersen går det an å lære seg å reagere annerledes og øve seg på tålmodighet. – Praktiser på deg selv ved å ikke la det andre sier provosere deg. Se for deg det som kan komme til å skje, så kommer det ikke så overraskende på deg, og da blir du ikke så provosert når det skjer, råder Andersen. Løse konflikt For å løse en konflikt skal partene møte hverandre og snakke med hverandre med vennlighet. – Si hva du ønsker eller trenger fra vedkommende, i stedet for å anklage, råder Andersen, og forklarer at det ikke er innholdet i uenigheten som ødelegger, men måten det blir framstilt på. – Med vennlighet og respekt kan du si rakkeren til hvem som helst, mener han. Mestringskurs for ungdom: Vil etablere ungdomsråd I samarbeid med Lærings- og mestringssenteret har Barne- og ungdomsavdelingen ved sykehuset på Lillehammer gjennomført kurs for ungdom som er og har vært pasienter i sykehus. Målet er å få etablert et ungdomsråd på permanent basis. Barneombudet anbefaler at alle helseforetak oppretter ungdomsråd for å sikre medvirkning for ungdom, og for å sikre gode overganger fra barne- til voksenpasient. Engasjerte Under kurskveldene på Lillehammer deltok et titalls ungdommer, og viste stort engasjement. Seksjonsoverlege ved Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer, Anne Kirsti Høgåsen, mener dette engasjementet er viktig. – Det er viktig at fagmiljøene i sykehusene lar ungdommene definere sine ønsker og behov, slik at vi kan legge til rette for å møte denne pasientgruppen på best mulig måte, sier hun. En utfordring mange ungdommer peker på er overgangen fra ung til voksen pasient. – Det er en utfordrende overgang mellom barneog ungdomsmedisin og voksenmedisin, og det er viktig å forberede ungdommen på at de skal ta kontroll over sitt eget liv, sier Høgåsen. Lillehammer denne våren har brukt tiden på å dele erfaringer fra sine sykehusopphold. Kursene er arrangert på tvers av somatikk og psykiatri i Oppland. De uttrykte glede over initiativet, og syns det er positivt at sykehuset ønsker å utnytte deres kompetanse som pasienter. Nestleder i ungdomsrådet på A-hus, Stian Hoff Berg, var også til stede på en av kurskveldene for å informere om hvordan de har etablert seg, og hvordan de jobber aktivt for å påvirke eget sykehustilbud. Da han ble spurt om å delta med å etablere ungdomsrådet satte han kun en betingelse. – Det var at et slikt ungdomsråd ikke skulle være et «supperåd», fortalte han. Både viktig og nyttig Divisjonsdirektør ved sykehuset på Lillehammer, Rolf Kulstad, benyttet anledningen på en av kurskveldene til å uttrykke glede over ungdommenes engasjement. – Dere sitter på kunnskap og erfaringer som er viktige når vi skal utvikle ungdomsmedisin for framtiden, sa han. Han viste til at sykehusene allerede har etablerte Brukerutvalg, som skal tale alle pasienters sak i utvikling av sykehustilbud, men mente at et ungdomsråd vil være et viktig supplement til disse. – Når vi ser hvordan Brukerutvalgene er sammensatt, så er ikke de yngste akkurat i flertall, så et eget ungdomsråd er et sunt tilskudd til brukerstemmene, sa han. Involvering LMS-koordinator Berit Gallefoss Denstad sier at pasient- og pårørendopplæring er en viktig oppgave for sykehuset. – Dette er faktisk en av sykehusets fire hovedoppgaver. Brukermedvirkning og pasientens rett til informasjon og kunne medvirke i egen behandling er en lovpålagt rettighet og oppgave. Dette er et viktig område for pasienter og helsepersonell å engasjere seg mer i tiden fremover gjennom utviklingen av helsetjenester. Hun er også glad for at helsepersonell på tvers av avdelingene viser et stort og inspirerende engasjement for å få etablert et ungdomsråd. Deler erfaringer De frammøtte ungdommene på mestringskursene på Side 15 si | magasinet 3/2015 Av: Line Fuglehaug Rådgivere: Det var godt oppmøte på kurskveldene Barne- og ungdomsavdelingen ved sykehuset på Lillehammer i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret arrangerte for ungdom. Divisjonsdirektør Rolf Kulstad roste engasjementet. Reisebrev: «Norsk» sykehus karrer Midt i det norsk-amerikanske miljøet i Wisconsin i USA har generøse givere, ukuelig lokal patriotisme og pågangsmot mot alle odds sikret drift av et lite, men populært sykehus i Stoughton. Norske aner: Legen Michael Iverson, med sine helnorske aner, grunnla Stoughton Surgical Hospital i 1904. Side 16 si | magasinet 3/2015 seg fast Side 17 si | magasinet 3/2015 Skårer høyt: Direktør for økonomi og kommunikasjon ved Stoughton Hospital, Laura Mays, forteller at sykehuset skårer høyt på kvalitetsmålinger og andre parametere. Direktør: Administrerende direktør og styreleder ved Stoughton Hospital, Terrence J. Brenny, har gjennomført omfattende oppgraderinger ved sykehuset de senere årene. Av: Torvild Sveen Sykehuset startet i 1904 da den amerikanske doktoren Michael Iverson, med sine helnorske aner, grunnla Stoughton Surgical Hospital i 1904. Han var etterkommer av norske emigranter, som i tiden fra 1846 til 1910 kom i hopetall til Stoughton-området. Fra Gjøvik-områdene Vardal, Biri og Snertingdal kom det mer enn 8.000 personer hit i utvandringstiden. Ofte var Stoughton og Koshkonong-området første stoppested, før de vandret videre til områdene i Nord- og Sør-Dakota. Store donasjoner Dr. Iverson hadde tro på at det ville bli gitt mer personlig omsorg i et mindre sykehus, og nå, mer enn 110 år senere, er nettopp denne tanken den rådende filosofien. Sykehuset teller i dag 35 senger, 18 medisinske senger, fire akuttsenger og ti geriatriske/psykiatriske senger. De siste står ledige til ulike formål. Terrence J. Brenny er dagens administrerende direktør og leder av styret. Gjennom sin lederstil har han ledet sykehuset gjennom en rekke oppgraderinger de siste årene. Det amerikanske sykehusvesenet er som kjent basert på andre finansieringsmodeller enn den norske. Takket være store donasjoner av Side 18 si | magasinet 3/2015 penger, har sykehuset vært i stand til å oppgradere både lokaler og utstyr. I 2000 ble det brukt nærmere 40 millioner kroner for å sette i stand en ny intensivavdeling, og i disse dager er man på nytt i gang med å forbedre akuttmottaket, alt takket være private givere og generøse bedrifter. I 2007 ble nærmere 20 millioner kroner donert for å skaffe sykehuset en MR-maskin og annen bildediagnostikk som mammografi og lignende. Den siste oppgraderingen i 2010 skjedde i form av et nytt kjøkken og kafeteria samt et konferansesenter for ansatte som tar sin etterutdanning der. Alt dette ble gitt av stiftelsen Bryant Foundation, som årlig donerer store summer til Stoughton-samfunnet. Stiller opp Stoughton Hospital kaller seg i dag et uavhengig sykehus, men de klarer seg ikke helt uten en form for tilknytning til andre. De er derfor organisert som en del av SSM Health Care of Wisconsin, som har 40 prosent av eierskapet. – Vi har stort utbytte av dette partnerskapet, for det gir oss tilgang på en del kompetanse som vi ikke har selv, sier Laura Mays, direktør for økonomi og kommunikasjon ved Stoughton Personlig omsorg: Sykehusets grunnleggende tanke er at de som et lite sykehus kan gi mer personlig omsorg for pasientene. Hospital. Hun kan fortelle at på alle parametere de blir målt på, ligger sykehuset over nivået både nasjonalt og regionalt. I 2014 behandlet de 2.267 pasienter i dagkirurgien, mens de tok i mot 19.951 pasienter som kom til akuttmottaket. – Vi kan behandle svært mye her, men hjerteinfarkt, kreftbehandling og fødsler må man til Madison for å få utført, sier Mays, som forteller at de også har ansvar for å følge opp folk hjemme etter at de har vært til behandling. Det resulterte i fjor i 13.700 hjemmebesøk. Stoughton-sykehuset har de senere år opplevd å slite med å skaffe nok indremedisinere og kirurger, men det finnes også lyspunkter. Blant de som arbeider ved de to store sykehusene i Madison, finner mange ut at de heller kan tenke seg å jobbe ved det lille sykehuset i Stoughton. Satser på helse Terrence J. Brenny, forteller at de er dedikerte til oppgaven med å forbedre helsen til lokalsamfunnet. – Budsjettet vårt er på nærmere seks millioner dollar i måneden, altså om lag 540 millioner kroner årlig. Vårt felles mål er å gi omsorg med kvalitet, medfølelse og fremme velvære, sier han, og legger til at de også er unike i den forstand at de gir helsehjelp til folk som trenger det, uavhengig av om hvorvidt de har helseforsikring eller ikke. Nærmere 20 minutter unna, i Madison, ligger to store sykehus som i mange år har vært konkurrenter om pasientenes gunst. Madison er hovedstad for staten Wisconsin, og der må man ha gode forsikringer for å bli behandlet. – Stoughton Hospital har fra 1904 vært forpliktet til å gi nødvendig helsehjelp til alle som trenger det, uavhengig av deres evne til å betale. Vi er også forpliktet til å forbedre helsen og velvære for Stoughton-samfunnet, sier Brenny. I fjor var det 192 pasienter som fikk behandling ved sykehuset, uten at de var i stand til å gjøre opp for seg. Det var en behandling som ville kostet noe mer enn to millioner kroner, som styret avskrev som tapte inntekter. For øvrig er det en rekke pasienter som på ulikt vis får en form for subsidiert behandling, noe som gjør at de i fjor rapporterte at det var mer enn 14,5 millioner kroner de ikke fikk betalt for, eller fikk refundert fra andre kilder. Side 19 si | magasinet 3/2015 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. Ringsaker Blad • 30. april Folk i Hedmark og Oppland er godt fornøyd med Sykehuset Innlandet. Det viser omdømmeundersøkelsen Sentio Research Norge har gjort for Helse Sør-Øst. Generelt oppsummerer Sentio Research Norge undersøkelsen, som ble gjort i mars, slik: – Dette er en svært god måling for Sykehuset Innlandet og Diakonhjemmet, som oppnår de beste resultatene på flere områder. Blant annet er respondentene spurt om hvor godt fornøyd de er med det samlede sykehustilbudet der de bor. Her kommer Sykehuset Innlandet og Oslo best ut, mens det er mest misnøye i Sykehuset Østfolds område. Respondentene er også spurt om hvordan de oppfatter pasientbehandlingen ved sykehusene. Sykehuset Innlandet oppnår et markant bedre resultat enn de andre Helse Sør-Østsykehusene, mens Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus gjør det dårligst. Også når det gjelder tillit kan Sykehuset Innlandet notere seg for et meget godt resultat. – Som sist skårer Sykehuset langt bedre enn de andre, heter det i undersøkelsen. systemet. Daglig leder Lars-Peter Torsten Karlsson i Carestream Health beklager alle forsinkelsene, og lover at systemet vil være i orden i løpet av september. NRK • 5. mai Ansatte ved røntgenavdelingene i Sykehuset Innlandet reagerer på at innføringen av moderne og raskere IKT-løsning for bildediagnostikk er blitt utsatt gang på gang. Første gangen skulle vært i februar 2014. Den siste oppstarten var satt til 22. mai i år ved sykehuset i Hamar, deretter 2. juni ved sykehuset i Gjøvik. En prosjektgruppe i Sykehuset Innlandet som jobber med testing har oppdaget flere feil underveis, og har anbefalt at man ikke starter før dette er rettet opp. Det er firmaet Carestream Health som har gjort avtale med Helse Sør-Øst om å innføre systemet RIS/PACS til en kostnad på 478 millioner kroner for perioden 2013-2017. Meningen er at Sykehuset Innlandet skal være først ute, deretter skal andre avdelinger i Helse Sør-Øst få NRK • 12. mai Det er nå en måneds ventetid for slankeoperasjoner ved sykehuset i Gjøvik, og pasienter kommer helt fra Nord-Norge for å unngå køer. De siste årene har det vært lange ventelister for å få slankeoperasjoner gjennom det offentlige helsevesenet, men sykehuset på Gjøvik er et hederlig unntak. Trygve Hveem (52) ble slankeoperert før jul. Hen mener oppfølgingen før og etter inngrepet har gjort at han klarer å holde på vekta. – Se her, nå kan jeg bøye meg helt ned til bakken for å knytte skolissene. Før måtte jeg ha foten oppå en trapp eller lignende. Det har jo sammenheng med magen, vet du. I fjor veide Trygve 140 kilo. – Jeg fikk et tilbud via fastlegen og skjønte at nå er det alvor. Egentlig innså jeg at nå er det deadline. Side 20 si | magasinet 3/2015 HA • 8. mai Forsøksperioden for kommunalt diabetesteam er utløpt, og Hamar og Ringsaker kommune har besluttet ikke å videreføre tilbudet i nåværende form. Diabetesteamet har siden 2012 vært et forsøksprosjekt finansiert med statlige midler - som et tilbud for diabetikere i Hamar og Ringsaker kommune. To diabetessykepleiere har vært tilgjengelige to dager per uke. Nylig ble det besluttet at dette prosjektet skal avsluttes. Forsøksprosjektet kommunalt diabetesteam opphører dermed med virkning fra 1. juli 2015. Hamar og Ringsaker kommune har prøvd å få tilbudet inn i daglig drift, men det tilfredsstiller ikke kravene til statlig refusjon gjennom HELFO, og det er dermed ikke funnet rom for å finansiere dette videre over kommunebudsjettene. I løpet av tre år er nesten 600 pasienter blitt operert for sykelig overvekt ved sykehuset i Gjøvik. HA • 19. mai Mattilsynet fant ingen verdens ting å sette fingeren på under forrige ukes inspeksjon på Hamar sykehus. – Veldig bra hygiene, sier Bente Fauske i Mattilsynet. Mattilsynet er vant til å finne mye rart når de er ute på inspeksjon. Det er ikke helt uvanlig med verken skitne kasseroller eller rå kyllinger gjenglemt på kjøkkenet. Ved Hamar sykehus kunne derimot Mattilsynet konstatere at de ansatte hadde absolutt alt på stell. I en fersk rapport, basert på en inspeksjon forrige onsdag, skriver Mattilsynet at det ikke ble funnet et eneste regelbrudd. – Det er noen som får det til, og det er veldig bra. Hygiene og gode rutiner er ekstra viktig når man lager mat til pasienter som er særlig utsatt for matbåren smitte, sier Mattilsynets regionsjef Bente Fauske. Fauske forteller at den uanmeldte inspeksjonen viste god kunnskap og gjennomtenkte rutiner som fungerte godt i praksis. GD • 20. mai Månedlig behandler seksjonsoverlege Kristian Holm ved Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer barn helt ned i 12 årsalderen som er overtrent. Nå skal baksiden av barneidretten fram i lyset, med hjelp fra Olympiatoppen. Historiene fra sykehuset og tilfellene Erlend Slokvik i Olympiatoppen Innlandet ser ute i idretten, er bakgrunnen for at de inviterer til idrettsmedisinsk temadag i Lillehammer neste lørdag, rettet mot utøvere, foreldre og trenere. Legene mener de økende tilfellene av unge preget av overtrening og belastningsskader skyldes mangel på styring og bevissthet fra både foreldre og trenere. – Det klassiske eksempelet er at barn og unge blir henvist til sykehuset etter at de ikke har prestert så godt som foreldre og trenere forventer. De vil ha svar på hva som er galt og søker medisinske årsaker, for eksempel kyssesyke eller virus. Svaret er i de fleste tilfellene enkelt: Ensidig og spesifikk trening og i så store mengder at bein eller armer ikke lenger tåler belastningen. Noen må ta pause i ett år. Mange av dem kommer aldri tilbake i organisert idrett, sier Holm. Han anslår at han behandler én til to pasienter i måneden og ser problemet som økende. HA • 21. mai Hamar sykehus har avviklet en ulovlig parkeringsplass, men har allerede søkt om å få den tilbake. De ansatte ved Sagatun barnehage håper derimot at bilene blir borte permanent. 13. februar omtalte HA hvordan Hamar sykehus hadde anlagt en ulovlig parkeringsplass for rundt 50 biler på baksiden av sykehuset, helt uten å ha søkt kommunen om tillatelse. Ansatte og foreldre tilknyttet Sagatun barnehage, som er nærmeste nabo til parkeringsplassen, reagerte i vinter på stadig økende trafikk forbi barnehagen. Kommunen tok umiddelbart grep ved å kreve at parkeringsplassen ble fjernet og gjort om til grøntareal innen 1. mai. Sykehuset fikk samtidig anledning til å beholde seks parkeringsplasser forbeholdt egne ansatte. Driftssjef ved Hamar sykehus Arne Windju bekrefter at den store p-plassen ble fjernet innen fristen etter at sykehuset fikk skriftlig pålegg fra kommunen. Hanforteller at sykehuset har levert en formell søknad om å få tilbake deler av parkeringsplassen. GD • 21. mai HiL-forsker Kerstin Söderström presenterte torsdag novellefilmen «Linnea», om barn som lever med rusavhengige foreldre, basert på egen forskning. Organisasjonen Barn Av Rusmisbrukere, Sykehuset Innlandet, HiL og det lokale produksjonsselskapet Filmmakeriet har fått 800.000 kroner av Helse- og omsorgskomiteen, øremerket til formålet. Novellefilmen «Linnea», er ifølge Söderström en utradisjonell formidling av vitenskapelig arbeid. Filmen følger en ung mor som sliter med rusproblemer, og en bekymret nabo. – Hvordan skiller denne filmen seg fra alle andre filmer som baserer seg på en sann historie? – En filmmaker kunne ha laget en slik film, men forskjellen er at denne filmen er laget med en hensikt. Vi vil vise fram dilemmaer og nyanser rundt temaet barn som er utsatt for rusavhengige foreldre. Et av formålene er å starte en diskusjon om hva vi kan gjøre for å hjelpe dem, forklarer Söderström. Side 21 si | magasinet 3/2015 Pris til Kongsvinger: Hedret for tilrettelegging Av: Line Fuglehaug Hedret: Sykehuset på Kongsvinger ble tildelt tilretteleggingsprisen. Dag Helle fra Forbundet for Kjemisk Miljøintoleranse overrakte divisjonsdirektør Dagny Sjaatil diplom og silkeblomster, helt uten lukt. Sykehuset på Kongsvinger har lagt ned et grundig arbeid for å beskytte pasienter som er ekstremt overfølsomme for kjemiske stoffer. Nylig ble sykehuset tildelt Tilretteleggingsprisen for dette arbeidet. Det er Forbundet for Kjemisk Miljøintoleranse som står bak prisen, som ble tildelt divisjonsdirektør ved divisjon Kongsvinger under en markering onsdag 29. april. Tiltak I begrunnelsen for prisen ble det lagt vekt på at sykehuset har innført en rekke tiltak for å hindre at personer skal utsettes for elementer som kan forverre allergiske plager eller overfølsomhet. Blant annet har sykehuset et røykfritt og parfymefritt miljø, det er innført forbud mot ekte blomster og de ansatte bestreber å finne ekstraordinære løsninger for pasienter med spesielle utfordringer og behov. Mer å feire – Sykehuset på Kongsvinger har strukket seg langt for å finne gode løsninger og legge til rette for at pasienter ikke skal få plager som følge av overfølsomhet for lukt og annet. De har vist at mye kan gjøres med enkle tiltak, og har vilje til å påvirke, sa Dag Helle fra forbundet under tildelingen. Holdninger Sykehuset på Kongsvinger har tidligere fått kritikk for dårlig luft i akuttmottaket. Dag Helle har selv fått erfare dette som pasient ved sykehuset. – Dette handler ofte om bygningstekniske ting, men Kongsvinger skiller seg ut ved at både ledelse og ansatte viser forståelse for de plager enkelte får, og tilrettelegger på beste måte, sier han, og legger til at holdningen til problemstillingen er avgjørende. Han håper prisen kan stimulere til at flere norske sykehus kan ha fokus på problemet. – Mange er ikke klar over hvor utfordrende dette kan være for dem som er hardt rammet av overfølsomhet for ulike stoffer. Det å møte forståelse har stor betydning, sier Helle. Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil takket for oppmerksomheten under prisutdelingen, og ga lovnader om at de vil fortsette arbeidet med å ha fokus på disse områdene, og legge til rette så godt det lar seg gjøre for disse pasientene. Sykehuset på Kongsvinger har hatt utfordringer knyttet til økonomi og i fjor lovet administrerende direktør kake til de ansatte dersom divisjonen klarte å oppnå drift i balanse. Det målet ble nådd i 2014. – Jeg er svært tilfreds med den innsatsen som er lagt ned på Kongsvinger for å nå dette målet. Jeg registrerer også at sykehuset på Kongsvinger har Bra jobba: 13. mai kunne de ansatte på Kongsvinger nyte kake til kaffen i kantina som takk for ekstra god innsats. gode resultater på de faglige parameterne de blir målt på, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Side 22 si | magasinet 3/2015 KJEMISK MILJØINTOLERANSE n n n n K ronisk lidelse som medfører overfølsomhet for mange kjemiske stoffer. K an gi pusteproblemer, utmattelse, mage-/tarmproblemer, svimmelhet, smerter eller kvalme. K an utløses av hverdagskjemikalier som parfymer, såper, skyllemidler og lignende. ntas at nærmere to prosent av befolkningen er A rammet av kjemisk miljøintoleranse i ulike grader. Hedret: Fikk pris for simuleringsarbeid Terje Ødegården er tildelt årets sykepleierpris i Oppland for sin innsats knyttet til Av: Line Fuglehaug Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik. Ødegården er ansatt i 20 prosent stilling i divisjon Prehospitale tjenster, der han blant annet arbeider med legemiddelopplæring og sertifisering for ambulansepersonell, samt kvalitets- og forskningsregistre. – Det var overraskende og hyggelig å få sykepleierprisen i Oppland for 2015. Jeg kunne delt denne med mange ildsjeler på avdelingen, sier Terje Ødegården. Ved Høgskolen på Gjøvik jobber Terje Ødegården ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Siden 2002 har avdelingen hatt simulering som satsingsområde. Ødegården har vært og er en viktig ressurs for oppbyggingen og utviklingen av Simuleringssenteret. Studenter ved helseutdanningene er de som bruker Simuleringssenteret mest, i tillegg kjører Simuleringssenteret kurs for sykepleiere, leger, studenter, ambulanse- og redningspersonell. Ødegården sier sykepleierprisen er motiverende for videre arbeid innen utdanning og kompetanseheving, som han anser som svært viktig. – I simulering er kunnskap, ferdigheter, holdninger, og etiske refleksjoner mulige ingredienser. I løpet av de siste årene har vi utviklet et godt og tett samarbeid med både spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og den prehospitale tjenesten, og skapt engasjement for simulering, noe jeg er veldig fornøyd med, sier Ødegården. Prisvinner: Terje Ødegården er tildelt sykepleierprisen i Oppland for sitt arbeid med oppbyggingen og utviklingen av Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik Publikasjonspris til SI-forsker Forsker og hudlege Florence Dalgard, som er tilknyttet ROP-tjenesten, er tildelt publikasjonsprisen 2014 fra Norsk forening for dermatologi og venerologi. Dalgard fikk prisen for artikkelen The Psychological Burden of Skin Diseases: A Cross-Sectional Multicenter Study among Dermatological Out-Patients in 13 European Countries. Artikkelen er publisert i Journal of Investigative Dermatology. Dalgard har undersøkt sammenhengen mellom depresjon, angst og suicidalitet og ulike hudsykdommer. Undersøkelsen har samlet data fra 13 europeiske land. Resultatene viser blant annet at 10 prosent av pasienter med hudsykdom også har en klinisk depresjon, 17 prosent lider av angst, mens 12 prosent har selvmordstanker. Forskerne mener de Pris for artikkel: Florence Dalgard fikk publikasjonsprisen 2014 fra Norsk forening for dermatologi og venerologi. psykiske plagene er en stor tilleggsbelastning ved hudsykdom, og at det bør ha implikasjoner for praksis. Side 23 si | magasinet 3/2015 Elverum: Arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet Sykehuset Innlandet deler hvert år ut en intern arbeidsmiljøpris for å stimulere og belønne de som gjør en spesiell innsats for arbeidsmiljø og eventuelt sykefraværsreduksjon. Arbeidsmiljøprisen for 2014 tildeles Pasienthotellet på SI Elverum. Pris for godt arbeidsmiljø: Avdelingssjef Ellen Beate Gundersen tok i mot prisen på vegne av Pasienthotellet på Elverum. Her er hun sammen med juryen og administrerende direktør. Fra venstre: Dagny Sjaatil, Wenche Hansen, Liv Haugli, Bjørn Egil Skar, Ellen Beate Gundersen, Morten Lang-Ree og Leif Ole Bach. Av: Janne Nevland Valget om å tildele årets arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet på SI Elverum var enstemmig. – Det gjøres mye bra arbeid i Sykehuset Innlandet, og det er ingen tvil om at Pasienthotellet på Elverum er en verdig vinner av arbeidsmiljøprisen. Arbeidsmiljøprisen er en honnør for godt arbeid, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree, som delte ut prisen. Prisen, som består av et diplom og 50 000 kr, ble utdelt i Brumunddal under arbeidsmiljødagen 8. mai. Godt arbeidsmiljø Juryen begrunner valget med at samarbeidet mellom leder, tillitsvalgte, vernetjenesten og ansatte ved Pasienthotellet på Elverum har hatt fokus på å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø gjennom aktivt forbedringsarbeid og evaluering. Pasienthotellet har helt fra starten hatt som motto å ta det beste fra hotell og det beste fra sykehus. I arbeidet er utgangspunktet visjonen «Kvalitet, service og det friske i enhver gjest». Gjennom dette skal Side 24 si | magasinet 3/2015 oppholdet oppleves som «bedre enn forventet». Pasienthotellet har en såkalt ønsketurnus som påvirker arbeidsmiljøet positivt ved at det gir en turnus som blir det beste både for Pasienthotellet og privatlivet. Pasienthotellet har i tillegg vært aktive i forhold til arbeidsutprøving gjennom NAV og fått gode tilbakemeldinger. Det arrangeres også flere sosiale sammenkomster for de ansatte i avdelingen. Det gode arbeidsmiljøet viser seg også i lavt sykefravær og liten turnover, hvor det kun er tre medarbeidere som har byttet jobb i løpet av de syv siste årene. Kontinuerlig innsats Juryen har gjennomgått seks innkomne forslag og vurdert disse ut fra en rekke forhold, deriblant medarbeiderundersøkelsen Ta Pulsen. – Et overordnet kriterium for tildeling av prisen er at det må være et samarbeidstiltak eller et partssammensatt arbeid mellom leder og medarbeider og at tiltakene har overførings- Intern arbeidsmiljøpris 2014 Nytt aktivitetstilbud: } Sykehuset Innlandet har besluttet årlig å dele ut en intern arbeidsmi ljøpris for å stimulere til, eller belønne, de som gjør en kontinuerlig innsats med bred involvering i forhold til systemati sk, målrettet arbeid over tid. Prisvinner en skal virke som et forbilde og være en inspirator som andre kan lære av. } Arbeidsmiljøprisen på kr. 50.000 tildeles for 2014: Pasienthotellet, SI Elverum } Samarbeidet mellom leder, tillitsvalgt e, vernetjenesten og ansatte ved Pasienthotellet Elverum har hatt fokus på å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø gjennom aktivt forbedring sarbeid og evaluering av sitt arbeidsmiljø. I arbeidet er utgangspunktet visjonen ”Kvalitet, service og det friske i enhver gjest”. Signatur Signatur verdi til andre. Det må gjøres en kontinuerlig innsats med bred involvering i forhold til systematisk, målrettet arbeid over tid, forklarer leder av juryen Bjørn Egil Skar, som er avdelingssjef i HMS-avdelingen. Pasienthotellet har 35 senger fordelt på 20 rom, og tilbyr hotellopphold for pasienter med behov for sykehustilknyttet pleie og behandling, men som ikke behøver sengepostens overvåking, stell og pleie. Hotellet har også pårørende som overnatter, og gjester som skal til behandling eller undersøkelse og har lang reisevei. Hotellet har 19 ansatte fordelt på 11 stillingshjemler og brukes av alle avdelinger på Elverum. – Vi er stolte og ydmyke over prisen vi har fått, sier avdelingssjef Ellen Beate Gundersen, som takket for prisen med en tale i diktform. Juryen LIV HAUGLI, foretakstillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund WENCHE HANSEN, foretakstillitsvalgt i Fagforbundet Frisbeegolf på Sanderud Til tross for regn og ruskevær var det stort oppmøte da det ble invitert til åpning av frisbeegolfbane på Sanderud nylig. Med sju kurver spredt over hele sykehusets område har Sanderud dermed fått på plass et nytt spennende aktivitetstilbud. Frisbeegolf er en voksende sport både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet er det samme som i tradisjonell golf, men ballen er byttet ut med frisbee og hullet med en metallkurv. For alle Sanderud er kjent for å ha en rekke aktivitetstilbud for pasientene, både på eksterne arenaer og internt på Sanderud. I nærområdet er det blant annet et turområde med gapahuk, tursti med quiz som premieres hver uke, og andre innen- og utendørs aktiviteter. – Vi har imidlertid lenge hatt et ønske om å få på plass et tilbud «utenfør døra» for de som ikke er motivert for å gå tur, og noe man kan gjøre uten å planlegge eller bruke tid på reise til og fra, sier Line Merete Libak, som jobber med kultur og helsefremmende arbeid på Sanderud. De har også fått på plass en ordning med sykkelutlån på Blaarud. Spleiselag Frisbeegolfbanen er finansiert som et spleiselag mellom ulike avdelinger på Sanderud. Hver kurv koster 4.000 kroner. – I tillegg kommer noen utgifter til sement og lignende, mens monteringen og støpingen er utført av Bakkelaget her på Sanderud, forteller Libak. Hun legger til at det var BUP som kom med ideen om å få på plass et slikt tilbud i fjor sommer, så planleggingen og gjennomføringen har gått raskt. – Vi er veldig fornøyde med å ha fått dette til. Aktivitet er viktig både for Av: Line Fuglehaug den fysiske og psykiske helsen, sier Libak. LEIF OLE BACH, foretakshovedverneombud DAGNY SJAATIL, divisjonsdirektør SI Kongsvinger ØYSTEIN HØISVEEN, HR-sjef BJØRN EGIL SKAR, avdelingssjef HMS-avdelingen Seks kandidater konkurrerte: • Anestesiavdelingen, Lillehammer • Avdelingen for medisinsk biokjemi, Elverum • E rgoterapi, fysioterapi og sosionomtjenesten, Kongsvinger • Pasienthotellet, Elverum • Rusmiddelteamet, DPS Lillehammer • SI AKTIV Nyvinning: Leder av Hamar Frisbeeklubb, Rune Sveum (midten) ga leksjoner i teknikk under åpningen. Line Merete Libak (f.v) lot Bjørn Helge Hoelstad fra Bakkelaget, avdelingssjef BUP døgn, Hallgeir Lange og avdelingssjef for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Sylvi Nes ta de første kastene. Side 25 si | magasinet 3/2015 Nasjonal pilot: Første samling for lederkandidatene 21. mai samlet 17 lederkandidater i Sykehuset Innlandet seg til oppstartsamling for pilotprosjektet «Veien til ledelse - ledermobilisering». Sykehuset Innlandet er et av fire helseforetak i Norge som er med i piloten. Av: Janne Nevland Vil rekruttere ledere: Veilederne Mari Fodstad (t.v.), Anita Standal og Ragnhild Wulfsberg har tro på at de som har vært med i programmet vil være mer klar for å være leder enn de som ikke har. – Vi er med i en pilot for et prosjekt i regi av nasjonal ledelsesutvikling, som har til hensikt å få frem flere ansatte som velger ledelse som karrierevei, forteller Anita Standal. Hun er spesialrådgiver for organisasjons-, leder- og medarbeiderutvikling i Sykehuset Innlandet, og har både rollen som lokal prosjektleder og v eileder for kandidatene. Stort behov – God ledelse er viktig for at vi skal levere tjenester med god kvalitet. I tillegg er det viktig for å rekruttere og beholde medarbeiderne våre, mener Standal. Hun forklarer at det er et stort behov for nye ledere i Sykehuset Innlandet. 20 prosent av de over 400 lederne er over 60 år, og vil i årene som kommer gå av med pensjon. – Det er i snitt fem søkere per lederstilling som utlyses, og det er for lite. Det vi ønsker med prosjektet er å skape lyst og vilje til å bli leder, slik at vi har flere kompetente og motiverte søkere til lederstillinger. Vi ønsker at det skal være mer attraktivt å være leder innen helse, forklarer Standal. Veilederne har tro på at de som har vært med i program- met vil være mer klar for å være leder enn de som ikke har, og tydeliggjør at det ikke automatisk vil stå lederjobber klare til lederkandidatene når programmet er ferdig. – Den dagen kandidatene blir spurt om å ta en lederrolle, så har de mer i ryggsekken og vet bedre hva det innebærer å ta på seg en slik rolle, mener Standal. Flere aktuelle kandidater Utvalget av lederkandidater ble avgrenset til divisjon Tynset, akuttmedisinsk avdeling på Gjøvik, akuttmedisinsk avdeling på Elverum-Hamar, divisjon Medisinsk service og divisjon Prehospitale tjenester på Tynset. – Det var mange engasjerte avdelingsledere som ville sende flere gode kandidater til programmet, men dessverre var det ikke kapasitet til å ta med alle i piloten, sier Standal. Oppstartsamling Oppstartsamlingen i Brumunddal ga lederkandidatene en introduksjon til ledermobiliseringsprogrammet. Hensikten med samlingen var å skape økt forståelse for programmet, avstemme forventninger mellom deltakere og foretak og skape økt nysgjerrighet på ledelse hos deltakerne.Programmet tilbyr lederkandidatene muligheten til å utforske og reflektere over hva det innebærer å være leder, og bli bedre kjent med seg selv når det gjelder styrker og utviklingsområder med tanke på ledelse. – I tillegg får kandidatene bygge nettverk med andre lederkandidater og møte noen av Sykehuset Innlandets mange dyktige ledere og bli kjent med deres ledelsesutfordringer. De får se foretakets virksomhet fra et ledelsesperspektiv, noe som er nyttig selv om de ikke skulle gå inn i en lederrolle, mener Standal. Skygget leder Etter oppstartsamlingen var det å «skygge» en leder Side 26 si | magasinet 3/2015 neste punkt for lederkandidatene i ledermobiliseringsprogrammet. Hver lederkandidat fikk følge en leder gjennom en arbeidsdag. En av lederkandidatene er Toril Nyhus, som er sykepleier i Overvåking, mottak og legevakt på Tynset. Hun forteller at hun ble tatt godt i mot av Brit Blystad Solbu, avdelingssykepleier Medisinsk sengepost, da hun kom for å skygge henne som leder 26. mai. – Først var jeg med ute i avdelingen på rapport, og så var det administrative oppgaver etterpå. Jeg fikk et innblikk i en leders hverdag, hvor ingen dag er lik. Man vet ikke hva som venter når man kommer på jobb. Det ga mersmak, sier Nyhus. Lederkandidater: 17 kandidater er med i ledermobiliseringsprogrammet i Sykehuset Innlandet. I bakgrunnen ser vi en ordsky med ord de forbinder med god ledelse. Å være leder Ta ansvar, skap grunnlag for andres suksess, ha et positivt menneskesyn og vis handlekraft. Det er administrerende direktør Morten Lang-Rees fire ledelsesknagger som han legger til grunn i sitt arbeid. Han synes det er viktig å være klar over at en lederjobb kan være krevende, men synes også det er veldig givende. – Ledelse er å frembringe resultater gjennom andre, og å ta ansvar - for alt. Å ta ansvar er noe av det mest krevende med å være leder, og det er også noe av det som skiller gode og dårlige ledere. Å håndtere situasjoner på en god måte er det jobben vår går ut på. Det som ofte forventes av ledere er det vi egentlig forventer av alle, mener Lang- Interessant vinkling En annen lederkandidat er klinikkingeniør GlennErik Wold ved Medisinsk teknologi på Gjøvik. Han skygget avdelingsleder Medisinsk teknologi, Dag Søgaard, under avdelingsmøtet i Elverum den. 27. mai. Wold er tillitsvalgt og har vært med på møter før. Han synes det var en interessant vinkling å observere lederrollen. – Det var interessant å se hvordan avdelingslederen styrte møtet for å komme i havn med saker innen frister, hvordan han fordelte oppgaver, sørget for at alle ble hørt og støttet seg på de andre i faglige spørsmål. Ledere har ofte flere hensyn å ta enn det vi ser som ansatt, mener Wold. Han syns at prosjektet med ledermobilisering er en fin mulighet til å teste ut om ledelse er noe for ham. – Måten prosjektet er lagt opp på, gjør at jeg kan få innblikk i virkelig ledelse, uten faktisk å være leder, sier Wold. Ree. Han synes det er et privilegium å være leder. – En leder står først i køen, har innflytelse og høyere lønn. Det å være leder er ingen plikt, men et valg, forklarer han, og sier at han aldri har angret på å ta jobben som Gruppearbeid: Refleksjonsgruppen på Tynset i diskusjon under oppstartsamlingen. administrerende direktør. Side 27 si | magasinet 3/2015 Disputerte: Overlege ved kirurgisk avdeling på Lillehammer, Greger Lønne, forsvarte 21. april sin avhandling for graden ph.d. Her med 1. opponent, professor Helena Brisby fra Gøteborgs Universitet. Flere disputaser: Nye doktorgrader i Sykehuset Innlandet Overlege ved kirurgisk avdeling på Lillehammer, Greger Lønne, forsvarte 21. april sin avhandling for graden ph.d. med tema diagnostikk og behandling av pasienter med lumbal spinal stenose. Av: Line Fuglehaug Lumbal spinal stenose er den vanligste årsaken til ryggkirurgiske inngrep hos eldre. Studien sammenlikner to ulike operasjonsmetoder for lumbal spinal stenose og har fokus på MR-diagnostikk, klinisk effekt og helseøkonomiske analyser. Utvikling Den medisinske og teknologiske utviklingen har bedret mulighetene for diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen. Bildediagnostikk har endret seg fra røntgen, via CT-undersøkelse til MR, som brukes mest i dag. – De siste par tiår har behandlingen endret seg fra større åpen laminektomi, altså kirurgisk fjerning av en eller flere virvelbuer i ryggraden slik at man kan komme til ryggkanalen bakfra, til kirurgiske teknikker som reduserer størrelsen på det kirurgiske inngrepet og kan karakteriseres som mini-invasive metoder, forteller Lønne. I studien har Side 28 si | magasinet 3/2015 han sammenlignet de to sistnevnte metodene, det mini-invasiv dekompresjon, som er mest brukt og den nyeste behandlingsmetoden, ekspanderende interspinøst implantat, såkalt X-stop. X-stop representerer et nytt prinsipp innen behandling av spinal stenose. Metoden består i å sette inn et implantat mellom ryggtaggene på det aktuelle stenostiske nivå for å øke avstanden mellom ryggtaggene. – Vi ønsket å vurdere de preoperative MR-bildene, samt å finne ut hvilken metode som ga best effekt og å gjøre en helseøkonomisk sammenlikning to år etter behandling, sier Lønne. Studien 96 pasienter i alderen 50 til 85 år ble inkludert i studien. Den første studien sammenliknet to ulike måter å vurdere graden av lumbal spinal stenose utfra MR-bilder, arealmåling og morfologisk gradering. Kronisk utmattelsessyndrom hos unge Overlege ved barne- og ungdomsavdelingen på Lille- talet gjennomførte han med dette utgangspunktet en stor studie hammer, cand.med. Dag Sulheim, forsvarte 17. april som inkluderte 120 ungdommer med CFS/ME. Pasientene fikk be- sin avhandling for graden ph.d. med tema kronisk utmattelsessyndrom hos ungdom. handling med legemiddelet Klonidin eller placebo (juksemedisin) i åtte uker, og ble fulgt opp i 30 uker. Klonidin ga imidlertid ingen bedring av verken fysisk funksjonsnivå, arbeidsminne, svimmelhetsplager eller utmattelse. Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) i barne- og ungdomsalderen – En mulig tolkning av dette er at den økte aktiviteten i det medfører betydelig skolefravær og redusert sosial omgang med sympatiske nervesystemet er en hensiktsmessig respons i pasien- jevnaldrende, i tillegg til omfattende symptomer som søvnforstyr- tens situasjon, ifølge Sulheim. Ved inngangen til studien ble de relser og nedsatt toleranse for fysisk og kognitiv belastning. 120 ungdommene med diagnosen CFS/ME sammenlignet med – Tidligere studier har vist at ungdom med CFS/ME har tegn på en gruppe friske jevnaldrende. Pasientene skåret høyere i mål økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet, en del av kroppens på angst og depresjon, de hadde høyere nivå av adrenalin og ubevisste styringssystem. I to forstudier fant vi at pasientgruppen betennelsesmålet CRP, men lavere urin-kortisol enn friske. Nev- har høyere blodtrykk og puls enn friske jevnaldrende og at det var ropsykologiske tester viste at ungdom med CFS/ME har betyde- tidssammenfall mellom spontan bedring av utmattelse og norma- lige problemer innenfor kognitive funksjoner som arbeidsminne, lisering av aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Dette tyder tempo og innlæring, men at angst og depresjonssymptomer ikke på at pasientene har en pågående endret stressrespons, forteller forklarer disse problemene. Sulheim. Sammen med cand.med. Even Fagermoen ved Rikshospi- – Vi fant at det var god samstemmighet mellom metodene vurdert av to uavhengige radiologer, og at begge metodene kan brukes til å vurdere lumbal spinal stenose på MR-bilder. Den andre studien viste at begge operasjonsmetodene ga signifikant bedring av symptomer ved alle målinger fra 6 uker til 2 år etter operasjon. – Det var ingen signifikante forskjeller i symptomer mellom metodene på noe måletidspunkt, men en foreløpig analyse midtveis i studien viste signifikant flere reoperasjoner i X-stop-gruppen. Risikoen for preoperative komplikasjoner var like høy i begge gruppene, men det var mer alvorlige komplikasjoner i mini-invasiv dekompresjonsgruppen. Rus og avhengighet Henning Pettersen (bildet) ved Nasjonalt kompetansesenter ROP disputerte 8. mai med sin avhandling om erfaringer med rusmiddelbruk og oppsøkende behandling hos personer med psykoselidelse. – Det er en stor grad av selvmedisinering med cannabis, amfetamin og alkohol blant mennesker med alvorlig psykisk sykdom. De bruker rusmidler bevisst for å dempe symptomer på sykdommen, men må få behandling samtidig for begge problemene, forteller Henning Pettersen. I sitt doktorgradsarbeid har han dybdeintervjuet 11 personer to ganger, hver gang på en time, har han fått rike beskrivelser av livet til mennesker som lider av for eksempel schizofreni og bipolar lidelse. Pasientene ble spurt om hvorfor de bruker rusmidler og hvordan de opplever at det påvirket den psykiske lidelsen. Flere opplever at alkohol minsker angst og depresjon, roer dem ned og hjelper dem med å få sove om natten. Alkohol gir Økonomi I den helseøkonomiske analysen i den tredje studien konkluderes det med en kostnadseffektivitetsratio på om lag 250.000 kroner. – Ifølge våre beregninger er det 50 prosent sjanse for helseøkonomisk gevinst hvis man er villig til å betale dette beløpet ekstra for et kvalitetsjustert leveår ved å bruke X-stop i stedet for mini-invasiv dekompresjon. Studien viser en ikke-signifikant bedre effekt blant pasientene som ble behandlet med metoden X-stop, men denne metoden er både signifikant dyrere og har flere reoperasjoner enn mini-invasiv dekompresjon. en timeout fra sykdommen, mens cannabis hjelper med å dempe lyden av indre stemmer. Amfetamin blir brukt av noen til å utløse en manisk fase eller til å roe ned indre stemmer, eller for å motvirke bivirkninger av medikamenter. Antipsykotika, som mange alvorlig psykisk syke tar, har ofte alvorlige bivirkninger som vektøkning, søvnløshet og mangel på energi og tiltakslyst. Flere brukte rusmidler for å dempe bivirkningene av disse medikamentene. Pettersen mener forskningsresultatene tydeliggjør behovet for at denne pasientgruppen får behandling både for sin psykiske lidelse og sitt rusproblem. Pasientene sendes ofte mellom forskjellige behandlingsinstitusjoner, men det de trenger er å få de samme behandlerne til å behandle dem. Side 29 si | magasinet 3/2015 Legger til rette: Miljøterapeut Trine Søberg Lodgaard og spesialhjelpepleier Normann Høgset håper brukerne av Blaarud vil engasjere seg i «hotelldriften». Såkassser: Ved Blaarud er det også sådd en rekke blomster og andre vekster som skal trekke til seg insekter. Foto: Cathrine Teiseth Nerby Foto: Cathrine Teiseth Nerby Hotell i særklasse: Små gjester på Sanderud Hva om vi inviterte noen til å bo på hotell i vår egen hage eller bakgård i sommer, noen gjester som vi også kan ha god nytte og glede av? Av: Ellen Qvale Økelsrud Vi tenker på noen små, bevingede vesener som er helt nødvendig for økosystemet vårt. Bier og humler er noen av disse nyttige skapningene som kan trenge tilrettelegging for å bidra til miljøet rundt oss, og for at alt skal gro og vokse. Insektshotell Ja, det er faktisk et hotell i miniatyr, et sted der våre små gjester kan hvile ut mellom sine travle økter med pollinering. Det vil også hjelpe disse artene å finne et lunt overvintringssted. Mange Side 30 si | magasinet 3/2015 har tent på ideen om å gjøre en innsats for disse små og viktige bidragsyterne, og hotellene dukker opp som «paddehatter» både her og der. På Blaarud ved Sykehuset Innlandet på Sanderud har de også latt seg inspirere og bidrar nå til at insektene skal få en god tilrettelegging av «arbeidsforholdene». Både pensjonat og luksushotell har kommet på plass på stabbursveggen. Initiativtaker til prosjektet, er Sykehuset Innlandets miljøleder Cathrine Teiseth Nerby. Sammen med to medarbeidere ved Blaarud sørger hun for å få satt idéen ut i livet. «To fluer i ett smekk» Blomstereng I tillegg til at de allerede har et lite område med både grønnsaker og blomster, skal de nå så blomsterfrø som egner seg ekstra godt for å lokke til seg bier og humler. Normann Høgset er allerede i gang med jordfresing i hagen, selv om været nå i slutten av mai er både kjølig og vått. Men selv om varmen lar vente på seg, titter de første spirene trassig opp av jorda. Ved Blaarud har de også bærbusker og frukttrær som vil nyte godt av innsektenes pollinering. Flere av pasientene ved Sanderud koser seg med å plukke frukt og bær når de er modne i løpet av sommer og høst. Foto: Trine Søberg Lodggaard – Her kan vi gjøre en innsats for miljøet rundt oss, samtidig som det kan engasjere de som bruker tilbudet på Blaarud, sier spesialhjelpepleier Normann Høgset begeistret. Han og miljøterapeut Trine Søberg Lodgaard er opptatt av å legge til rette for ulike aktiviteter ved Blaarud, både inne og ute. Nå vil de engasjere brukerne av Blaarud til å bygge egne insektshotell, i større format enn de som har kommet opp på stabbursveggen. Det finnes utallige måter å gjøre dette på, bare fantasien setter grenser. Trine Søberg Logdgaard har dessuten lest at rundt 5 prosent av verdens bier er utdødd på grunn av klima- og miljøforhold, så hun er absolutt klar for å gjøre en innsats her. – Biene trenger ikke menneskene, men menneskene trenger biene! Hvis bier og humler forsvinner, vil økosystemet miste en svært avgjørende faktor for menneskenes livsvilkår. STIFTELSEN BLAARUD n n n n n B laarudbygningene eies av en stiftelse, men leies ut til Sykehuset Innlandet, Sanderud. De fast ansatte som jobber her, er tilknyttet helseforetaket. Blaarud ble i 1803 det første Amtssykehus på Hedemarken og har vært i bruk til sykehusdrift fram til slutten på 1980-tallet. S tiftelsen Blaarud ble grunnlagt i 1999 etter initiativ fra venneforeningen (Blaaruds Venner). Restaurering av hovedbygningen ble finansiert gjennom dugnad, midler fra Stiftelsen Helse og rehabilitering, samt Stange kommune. Blaarud ble offisielt åpnet i 2001 og fikk Stange kommunes kulturpris for antikvarisk restaurering samme år. B laarud har kafedrift, bibliotek, PC-rom, musikkrom, kreative aktiviteter og hagevirksomhet. Tilrettelagt arbeidstrening gjennom kvalifiseringsprogram, er av faste ukentlige aktiviteter. K ulturelle og meningsfulle aktiviteter som konserter, skriveverksted, og forskjellige «happenings» er også på planen, alt sammen aktiviteter hvor det er fokus på det friske. I tillegg er Blaarud samlingssted for et større publikum ved arrangementer som Blaamessa, en kunst- og håndtverksmesse som arrangeres hver høst. Juniorsuiter: Insektene på Sanderud kan i sommer sjekke inn i disse «hotellene» på stabbursveggen. Foto: Cathrine Teiseth Nerby Verdens miljødag 5. juni Tidligere har vi markert denne dagen med stands og informasjon, en litt passiv måte å spre budskapet om at vi alle må bidra til et bedre ytre miljø. Nå har Sykehuset Innlandet fått status som Grønt sykehus, og vi fant tiden inne til å vise i praksis hva faktisk hver og en kan bidra med, ved hjelp av minimale kostnader og til egen nytte og glede. For er ikke summingen av humler en koselig lyd sommerstid, samtidig som vi vet at denne lyden betyr at det økologiske systemet blir ivaretatt? Side 31 si | magasinet 3/2015 Erfaringsseminar: Delte erfaringer – Hva er utredning og hva er behandling? For meg gled det over i hverandre, fortalte Arild Knutsen på erfaringsseminar om utredning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB. Av: Line Fuglehaug Erfaringer: Arild Knutsen (t.v.), Hege Myhrvang Beck og Morten Brodahl har alle blitt utredet flere ganger. På Erfaringsseminar om utredning i TSB delte de sine opplevelser. (Foto: Frøy Lode Wiig) Hva må behandler vite før start av behandling? Hvor mye skal utredes, og hvordan skal det gjøres? Er det best å bruke skjema, intervju eller observasjon i miljøet? Og hvem skal gjennomføre kartleggingen – lege, psykolog, sosionom eller sykepleier? Det var noen av spørsmålene som ble drøftet på Erfaringsseminar om utredning i TSB i mai. De nasjonale kompetansetjenestene ROP og TSB sto bak samlingen, sammen med Seksjon Ung ved Oslo universitetssykehus og Enhet for utredning, Avdeling TSB, Sykehuset Innlandet Sanderud. Tilrettelegging av behandling – Målet er å utveksle erfaringer om utredning innen TSB og lære av hverandre. Vi diskuterer også om vi skal etablere et faglig nettverk for utredningsenheter, sa Anne Landheim, forskningsleder i Kompetansetjenesten ROP. Espen Ajo Arnevik, leder av Kompetansetje- nesten TSB, minnet om at rundt femti prosent faller ut av behandling i TSB. – Det avgjørende for om folk dropper ut, er måten behandlingen er tilrettelagt. Hvordan skal vi tilrettelegge best mulig, undret Arnevik. Hvordan oppleves det å bli utredet? På seminaret fortalte Arild Knutsen, Hege Myhrvang Beck og Morten Brodahl hvordan de har opplevd utredning. Alle tre har flere behandlingsopphold bak seg, og alle understrekte hvor viktig det er å vente med utredning til fullført avrusning. Men hvor lenge etter avrusning må man vente før utredning? Det er individuelt. Beck trengte tre måneder, Knutsen to uker. – Når jeg er abstinent, blir jeg så negativ til meg selv. Husk at vedkommende som er i avrusning ikke er frisk, han eller hun er ikke seg selv. Vær varsom med å trekke for raske konklusjoner, advarte Knutsen. Møte med kartleggingsverktøy Brodahl var bekymret for om tid brukt til kartlegging og utredning spiste av tiden til behandling. – Selv er jeg glad i skjemaer, men for mange kan alle kartleggingsverktøyene virke voldsomme, påpekte Brodahl. Beck understrekte at behandler må forklare hvorfor de bruker ulike skjema og verktøy. – Så lenge behandler forklarte meg at grunnen til at de stilte alle spørsmålene var at de ønsket å bli kjent med meg, var jeg positiv. Det var også nyttig når mine svar ble brukt som grunnlag for samtale og diskusjon, sa hun. Elefanten i rommet Arild Knutsen mente det burde være mer prat om rus i utredningsfasen. – For meg var det elefanten i rommet. Det var ingen som spurte meg: Har du rusa deg siden du kom hit? Har du russug? Hvordan tror du det blir å unngå rus når du kommer hjem? Han understreket viktigheten av å ta opp disse problemstillingene i utredningen. Side 32 si | magasinet 3/2015 Kommunikasjonsavdelingens vaktordning: det ringer fra media… Ring hvis du trengerNåross Pressetel Når det ringer fra media… 62 33 3 ressetelefonen 62 33 33 33 Pressetelefonen Alle henvendelser fra media k som da vil håndtere forespør radio. Dette omfatter alle typer saker og hendelser, Pressetelefonen men gir en pekepinn på at sykehuset er en viktig mottaket/vakthavende lege. Innlandet en egen vakttelefon for mediehen 62 33 33 33 kilde til informasjon. I samme periode, altså i hele Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelef vendelser, som betjenes av kommunikasjonsda vil håndtere forespørslene i samråd og etter avtale med aku 2014, var det registrert 372 anrop til Sykehuset som mottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele Pressetelefonen betjenes av:døgnet. avdelingen. Media oppfordres til å bruke Innlandets pressetelefon. Pressetelefonen er be- Pressetelefonen betjenes av: mannet hele døgnet, og statistikken viser at selv dette nummeret ved all kontakt med sykeom de fleste henvendelsene kommer på dagtid, er huset, men telefonen kan også benyttes av det en topp på kveldstid mellom klokken 19 og 24. ansatte som trenger kontakt med oss i ulike Det til visersykehusets et behov for tilgjengelighet ogsåtelefon, utenom envendelser fra media kan henvises presse ordinær arbeidstid. sammenhenger. For snart tre år siden opprettet Sykehuset Når det ringer fra media… 62 33 33 33 Kommunikasjonsrådgiver Line Fuglehaug Kommunikasjonsrådgiver Herman Stadshaug Kommunikasjonsrådgiv Torvild Sveen Mobil 970 65 959 Mobil 957 89 406 Mobil 945 10 200 da vil håndtere forespørslene i samråd og etter avtale med akuttFortløpende publisering aket/vakthavende lege. Tjenesten bemannet hele døgnet.fra media kan henvises til sykehuset Hensikten med en egen pressetelefon var å kunne er Alle henvendelser tilby media ett samlet kontaktpunkt for informasjon og formidling av kontakt med riktige kilder i sykehusets fagmiljøer.av: Like viktig var ønske om telefonen betjenes å avlaste akuttmottak og personell i vakt om henvendelser knyttet til skadeomfang og tilstand for pasienter etter ulykker og andre hendelser. Mediebildet har endret seg mye siste årene. Innsom dadevil håndtere forespørslene i samråd og etter av landet er også spesielt ved at det er svært mange loKommunikasjonsrådgiver mottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannetKom he kale avisredaksjoner spredt over et stort geografisk Line Fuglehaug Her Mobil 970 65 959 Mob område, med stor interesse for lokale divisjoner og Pressetelefonen enheter i sykehuset. Mens det tidligere betjenes i hoved- av: sak var slik at redaksjonene produserte stoff til en fastsatt deadline for trykking til morgendagens avis, er det i dag en fortløpende publisering på aviRegistrering sene nettsider. Det betyr at journalistene som tar For å ha oversikt over hvilke saker sykehuset uttakontakt med sykehuset i forbindelse med nyhetsler seg om til en hver tid registreres henvendelsene produksjon ofte trenger informasjon eller kontakt fra media. Helseforetakene benytter et felles sysmed riktige kilder raskere. Det tror vi er lettere å få tem for slike henvendelser, et verktøy som er svært til ved at både ansatte og media presseteAlle henvendelser fra media kanbenytter henvises til sykehusets pressetelefon, viktig ved for eksempel større hendelser, med flere lefonen for koordinering av henvendelsene. som da vil håndtere forespørslene i samråd og etter avtale med akuttinvolverte foretak og instanser. Registreringen bimottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannetKommunikasjonsrådgiver hele døgnet. Kommunikasjonsrådgiver Kom drar også til at vi kan sikre at alt blir fulgt opp Line Fuglehaug Herman Stadshaug Tor Hvem er vi? på best mulig måte, innen rimelig tid, og kartlegge Mobil 970 65 959 Mobil 957 89 406 Mob Pressetelefonen betjenes av: muligheter for forbedring med tanke på tilgjengeI kommunikasjonsavdelingen er vi tre personer lighet, åpenhet og informasjon om eget foretak. som i hovedsak betjener pressetelefonen, det er Det er fortsatt slik at mangeKommunikasjonsrådgiver mediehenvendelser Line Fuglehaug, Herman Stadshaug og Torvild unikasjonsrådgiver Kommunikasjonsrådgiver går direkte til kildene i Sykehuset Innlandet. AnSveen. Nummeret er bemannet hele døgnet, og uglehaug Herman Stadshaug Torvild Sveen satte i Sykehuset Innlandet har full anledning til å anropene viderekobles hvis de ikke besvares innen 70 65 959 Mobil 957 89 406 Mobil 945 10 200 svare media på spørsmål innenfor sine fagområder, angitt tid, eller den som har vakt er opptatt i annen men hvis det er ønske om det kan kommunikasamtale. Dersom du ikke skulle få svar vil du bli sjonsavdelingen bistå med råd og veiledning. oppringt så snart vi er ledige. Dersom du har spørsmål om tjenesten er du velkommen til å ta kontakt med oss. Stor interesse Kommunikasjonsrådgiver Kommunikasjonsrådgiver Det er stor offentlig interesse for sykehusets virk-Kommunikasjonsrådgiver Line Fuglehaug Herman Stadshaug Torvild Sveen somhet. Sykehuset Innlandet var i 2014 nevnt i tilMobil 970 65 959 Mobil 957 89 406 Mobil 945 10 200 sammen 6450 nyhetsartikler på nett, i avis, tv eller Pressetelefonen 62 33 33 33 Side 33 si | magasinet 3/2015 Nær medalje: Gjengen fra Hamar var fornøyd med innsatsen, og har allerede planlagt oppkjøringen mot neste år. Holmenkollstafetten: Flott innsats Av: Line Fuglehaug Sykehuset Innlandet stilte med flere lag under årets Holmenkollstafett 7. mai. Lagene fra Gjøvik, Hamar, Ottestad og Pasientreiser gjorde alle en hederlig innsats. Laget fra sykehuset på Hamar besto av ansatte i akuttmottaket og anestesiavdelingen, samt Ørenese- hals avdelingen på Elverum. Hamargjengen endte på 195. plass i sin klasse, på tiden 1.20.05. Det var bare fem små sekunder unna medalje. Side 34 si | magasinet 3/2015 – Vi er likevel godt fornøyde ettersom vi manglet løpere på laget, og stilte med 11 personer til 15 etapper. Målet vårt var å slå gjengen fra Ottestad, så til neste år blir det revansje, sier Annelise Stenhaug Sørensen. Premierte: Gjengen fra Ottestad kom i mål godt innenfor makstiden og kunne dermed hente hjem premie for innsatsen. Laget fra Ottestad slo altså Hamarlaget med over tre minutter. Dermed ble det premie på Ottestadgjengen, som var godt under makstiden på 1.20. Både laget fra Ottestad og laget fra Hamar var utstyrt med hvite t-skjorter fra SI-Aktiv, men like drakter skapte ingen problemer. – At vi hadde like trøyer gikk helt fint. Vi løp jo fra Hamarlaget, ler Heidi Merete Pedersen. Gjøviklaget: Gjengen fra Gjøvik besto av Hege Eriksen, Bror Walderhaug, Siri Dahlen, Marthe Nereng (ikke med på bildet), Mona Skartsetherbakken, Andres Magnusson, Josefin Jansson, Gunn Vigdis Endrerud, Henning Karlsen, Charles Stevens, Reidun Bergersen, Berit Røst, May Elin Bekkelund, Bjart Frøysland og Roger Munkvold. Divisjon Gjøvik stilte til start med et lag i klasse Mix flertall kvinner. Deltakerne var hovedsakelig fra DPS Gjøvik, og endte til slutt på 862. plass av totalt 1004 lag, med tiden 1.34.29. Pasientreiser: Det ble ingen premie på denne gjengen, men de ble beste pasientreiselag. En sprek gjeng fra Pasientreiser HSØ i Moelv sprang inn til tiden 1.28.53. Det ble dermed ingen premie på laget, men de ble best av alle pasientreiser-lagene. – Hadde vi trent litt på vekslinger kunne vi avansert noen plasser, men det tar vi igjen til neste år, heter det fra gjengen på Moelv. Side 35 si | magasinet 3/2015 Raskere tilbake etter hjerneskade: Viktig med tverrfaglig behandling Hvem kommer tilbake til arbeidslivet etter en skade i hjerne og hvilke faktorer og forhold påvirker hvor raskt tilbakeføringen skjer? En studie av Raskere tilbake-tilbudet ved avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet på Ottestad søker å finne svar på spørsmålene. Av: Line Fuglehaug Får flere tilbake i jobb: Raskere tilbake-teamet på Ottestad kan vise til gode resultater. Fra venstre: Iver Fallet, Inga Rønningen, Jenny Solveig Mygland, Margit Andersen, Vibeke Abrahamsen, Hanne Gosvig, Jovana Ninkov, Anita Kjeverud, Janicke Magnus og Solveig Heim. Nylig ble resultater fra denne forskningen presentert under et miniseminar på Ottestad. Studien baserer seg på data samlet inn fra Raskere tilbaketilbudet i Sykehuset Innlandet de siste seks årene. Flere tilbake i jobb Målet med studien er å kartlegge hvilke suksessfaktorer som må legges til grunn for å utvikle et godt Raskere tilbake-tilbud. I alt har 343 pasienter fått Raskere tilbake-tilbud på Ottestad, og 189 av disse pasientene har dannet grunnlag for studien. 86 prosent av disse var i arbeid da de fikk en skade i hjernen. Studien konkluderer med at flere kommer tilbake i jobb etter Raskere tilbake-ordningen i Sykehuset Innlandet. Ett år etter skaden var 66 prosent av pasientene tilbake i jobb. 25 prosent var i full jobb, mens 41 prosent jobbet deltid. Gjennomsnittlig stillingsprosent etter ett år er 59 prosent. I gjennomsnitt tok det 128 dager før pasienten var tilbake i arbeid. Studien viser videre Side 36 si | magasinet 3/2015 at andelen pasienter tilbake i jobb kun øker til 69 prosent etter to år. 31 prosent jobber da fulltid, og 42 prosent deltid. Tidligere studier gjort internasjonalt angir en tilbakeføringsprosent på 40-65 prosent. Ser man på disse resultatene fra lignende tilbud internasjonalt er det en høy tilbakeføringsprosent for pasientene som deltar i Raskere tilbake Hjerne. Mange faktorer Hva som skal til for at pasientene skal komme tilbake i arbeid etter en skade i hjernen er også grundig undersøkt i studien av pasientene på Ottestad. Det er sett på hyppigheten av tverrfaglige møter, blant annet med fastlege, NAV og andre aktuelle aktører. Forhold til arbeidsgiver før og etter skaden er kartlagt, og forskjeller mellom alder og kjønn er registrert. Data er også koblet opp mot NAV sine registre om pasientenes historie når det gjelder tidligere sykefravær. – Resultatene er ganske klare på at en god tverrfaglig behandling, med involvering og oppfølging fra flere instanser er avgjørende for tilbakeføring til arbeidslivet, sier prosjektleder for Raskere tilbake-tilbudet på Ottestad, Inga Rønningen. Tilbudet Raskere tilbake-tilbudet på Ottestad består av et tverrfaglig team med både lege, sosionom, ergoterapeut, fysioterapeut, aktivitør og nevropsykolog. Det samarbeides også med andre pasienter (likemenn) med lignende skader i hjernen, for å dele erfaringer og motivasjon. Raskere tilbaketilbudet på Ottestad ble etablert i 2008 og utvikles fortløpende utfra erfaringer og behov. Tilbudet gis poliklinisk, både individuelt og i grupper, ved hjemmebesøk, samhandling med NAV, arbeidsgiver og primærlege. Det gis også flere type gruppetilbud, blant annet en gruppe som går over en uke sammenhengende, og dagtilbud annenhver uke. Det er hvert år om lag 600 personer i Hedmark og Oppland som pådrar seg en traumatisk hjerneskade. Rundt 1.200 pasienter i vårt opptaksområde rammes av hjerneslag årlig. I tillegg kommer pasienter med andre typer skader i hjernen som hjernebetennelse, hjernesvulst, skader etter oksygenmangel og annet. Det anslås at rundt 80 personer årlig kan ha utbytte av tverrfaglig poliklinisk rehabilitering. Bedre hjelp: Ved hjelp av IntraNasal medisinering kan ambulansepersonell i Sykehuset Innlandet nå gi raskere og bedre lindring til pasienten. Først i Norge: IntraNasal medisinering prehospitalt Sykehuset Innlandet har nå innført systematisk bruk av IntraNasal medisinering i ambulansetjenesten. Det betyr at en rekke medikamenter gis i form av nesespray, noe som gir flere fordeler både for helsepersonell og pasienter. IntraNasal medisinering er ikke nytt i internasjonal sammenheng, men Sykehuset Innlandet er de første i Norge til å bruke dette systematisk prehospitalt med så mange medikamenter. Bakgrunnen er et ønske om enklere og bedre smertebehandling av blant annet traumepasienter, og spesielt barn. Flere fordeler Denne måten å gi medikamenter på har flere fordeler, og har blitt brukt i ulike behandlinger i flere år. – Blant annet gir metoden rask effekt av medikamentet, forteller opplæringsleder i Kompetanseavdelingen i divisjon Prehospitale tjenester, Jan-Erik Hagen. Slik medisinering krever heller ingen intravenøs inngang, og er dermed raskere og sikrere i bruk enn tradisjonell medisinering intravenøst. – Dermed er det ingen risiko for helsepersonell med tanke på stikkskader, og det er heller ingen in- feksjonsfare for pasienten, sier Hagen, som legger til at IntraNasal legemiddelhåndtering ikke skal erstatte bruk av intravenøs medisinering, men være et godt alternativ. IntraNasal medisinering brukes nå blant annet til overdosebehandling for reversering av opiater, krampestillende behandling og smertebehandling. – For overdosepasienter vil en slik medisinering gi en roligere oppvåkning og føles mer komfortabelt med mindre abstinenssymptomer. Mot kramper er også IntraNasal medisinering et godt alternativ, ifølge Hagen. Opplæring I forkant av innføringen av de nye prosedyrene har det vært gjennomført grundig opplæring i IntraNasal medisinering for ambulansepersonell, i første omgang ambulansepersonell med høgskoleutdanning, Paramedic, fagarbeider med sykepleierutdanning og lignende. Opplæringen har bestått av et nettkurs i bruk og egenskaper for medikamentene, samt en egen fagdag. – Utstyr og medikamenter er nå på plass i alle ambulanser i Innlandet, og de som har kompetansen og har gjennomført opplæringen kunne ta i bruk metoden fra midten av mai. Før sommerferien vil det være om lag 140 ansatte i ambulansetjenesten som vil ha denne delegeringen i Innlandet, forteller Hagen. All bruk skal dokumenteres på egne skjema til bruk for evaluering av behandlingsmetoden. Side 37 si | magasinet 3/2015 Av: Line Fuglehaug FORSKNING Gir både kunnskap og inntekter Forskning er en av de fire lovpålagte oppgavene i Lov om spesialisthelsetjenester. Forskning er nødvendig for å sikre kvaliteten på behandlingen, en forutsetning for å kunne videreutvikle helsetjenestene og en nødvendig del av kunnskapsbasert praksis. Nærheten til pasientene gir en unik sjanse til å drive klinisk forskning, og alle de ti helseforetakene i Helse Sør-Øst har forskningsaktivitet. Av: Kjetil Skotte Sykehuset Innlandets forskningsavdeling har forskningsdirektør og fast ansatte som bistår forskere administrativt og med IKT. I tillegg er det seks forskningsrådgivere i deltidsstillinger knyttet til avdelingen, samt flere professorer fra høgskoler og universiteter. I tillegg kommer studiesykepleiere ute på avdelingene med fem årsverk. Oppdragsforskning Det utføres til enhver tid over 40 ulike kliniske oppdragsforskningsstudier ved Sykehuset Innlandet. Rundt om på avdelingene er det leger og sykepleiere som på oppdrag fra legemiddelfirmaer prøver ut effekter og bivirkninger av medikamenter på pasienter, som deltar frivillig i studien. Sykehuset Innlandet har et stort nedslagsfelt, stabil befolkning og høyt antall pasienter. Dette er optimalt for god pasientnær klinisk forskning og epidemiologiske studier, relatert til vanlige lidelser som ofte ikke er prioriterte oppgaver ved universitetssykehus. Legemiddelindustrien er derfor svært interessert i å samarbeide med helsepersonell i Innlandet. Forskningsavdelingen er et bindeledd mellom legemiddelindustri og den enkelte avdeling, og har ansvaret for kontrakter, fakturering for utførte tjenester og intern fordeling av honorar. Fordelen med oppdragsforskning er ikke bare at pasientene får god og tett oppfølging når de deltar i en klinisk studie, men avdelingen får også honorar som kan brukes til videre forskning, kvalitetssikring, utdanning av personalet, nytt utstyr eller drift. Økt forskningsaktivitet i SI Det er avsatt midler til forskning i Sykehuset Innlandets budsjett, og stadig flere ansatte søker forskerstipend. I 2015 kom det 43 søknader, mot Side 38 si | magasinet 2/2015 3/2015 26 søknader i 2014. Ved søknadsbehandlingen i mars, var det i alt 30 søknader som ble innvilget, mot 12 på samme tidspunkt i 2014. 13 søknader ble avslått. Av innvilgede søknader hittil i år er det 21 helt nye prosjekter. Det er ny behandling av avslåtte søknader 15. juni. Det er for tiden 42 ansatte som mottar forskningsstipender, hvorav 34 doktorgradsstipendiater, seks post.doc-stipendiater og to seniorforskere. Det er også mulig å søke om stipend fra Helse Sør-Øst og andre eksterne kilder. Det er 10 stipendiater som har finansiering direkte fra Helse Sør-Øst. Antallet vitenskapelige publikasjoner og doktorgrader utgjør et viktig grunnlag for størrelsen på bevilgninger som overføres fra det regionale helsefortaket. I 2013 fikk Sykehuset Innlandet godkjent 90 publikasjoner, og to doktorgrader, totalt 49,4 publikasjonspoeng. Dette økte til 104 poenggivende publikasjoner i 2014: 97 vitenskapelige artikler og sju kapitler i vitenskapelige antologier, mens fem stipendiater disputerte og ble philosophiae doctor. Hittil i år har fire forskere disputert. Forskerplaner? Det er ulike kilder man kan søke for finansiering av egne forskningsprosjekter. De viktigste er: n S ykehuset Innlandet - årlig utlysning til ansatte, søknadsfrist 15.februar. En ekstern fagkomité vurderer søknadene, mens forskningsutvalget gjør den endelige tildelingen. n H else Sør-Øst - årlig utlysning til ansatte, søknadsfrist 4. september 2015. Alle søknader hit må godkjennes av forskningsavdelingen før innsending. n F orskningsrådet - ulike programutlysninger som kan passe for helseforskning, se forskningsrådets hjemmesider. n EU midler - større rammeprogrammer. Forskningsavdelingen Forskningsavdelingen ligger under Stab Helse ved Sykehuset Innlandets administrasjon i Brumunddal. Elin Opheim, forskningsbibliotekar i 20% stilling med ansvar for registrering av forskningsartikler i databasen CRIStin. Bibliotektjenesten tilbyr forskere veiledning på søk, kurs og undervisning. Kari Lillehaug, sosionom, 50% stilling som rådgiver med ansvar for administrativ rådgivning og service for forskere, økonomioppfølging, administrativ tilrettelegging og behandling av forskningssøknader og registrering av forskningsprosjekter. Birgit Hovde, sykepleier/helse-informatiker, 100% Arild Vaktskjold, statistiker og epidemiolog, 50% stilling som IT-medarbeider, bistår med datafangst stilling som veileder og bistår forskere ansatt i Syke- ved hjelp av elektroniske spørreskjemaer, datalagring huset Innlandet med spørsmål om utforming av oppretting av kvalitetssikrings-databaser. Utvikling og studier, spørreskjema, datafangst, dataanalyse og implementering av egen tilgangsportal for forskere. Forskningsavdelingen: Fra venstre: Birgit Hovde, Kjetil Skotte, Per Christian Jørgensen, Knut Hestad og Kari Lillehaug. Arild Vaktskjold og Elin Opheim var ikke til stede da bildet ble tatt. publisering. Bidrar til økt kompetanse i epidemiologisk metode, statistikk og statistisk analyse. Per Christian Jørgensen, 100% stilling som IT-medarbeider, ansvarlig for forskerstøtte, utvikling og im- Kjetil Skotte, sykepleier/journalist, 100% stilling som plementering av egen tilgangsportal for forskere. administrativ sekretær, ansvar for legemiddelindustriens kliniske studier, prosjektregnskap, Innlandskon- Stilling som ny forskningsdirektør er utlyst og ansettel- gressen for helseforskning, fag- og forskningsdager. sesprosess pågår i disse dager. Innlandskongressen for helseforskning Sykehuset Innlandet arrangerer hvert år Innlandskongressen for helseforskning i samarbeid med høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark, samt Kommunenes sentralforbund og en brukerorganisasjon (p.t. Kreftforeningen). Formålet er å styrke samarbeidet mellom institusjonene om helseforskning og skape grunnlag for felles prosjekter, blant annet gjennom bred presentasjon av ulike forskningsprosjekter i Innlandet. Generalsekretær i Kreftforeningen, Inger Lise Ryel, vil åpne årets kongress med tema «Helse og omsorg 21 -Forskning og innovasjonsstrategi mot neste århundre», mens plenumssesjonene første dag har «Kreft og eldre» og «Fra kvalitetsvurdering til forskning» som tema. Andre dag har barn som hovedtema. Tor Strand, lege i Sykehuset Innlandet og professor ved Universitetet i Bergen og HiL, presenterer sin forskning «Kliniske studier på kognitiv utvikling hos små barn i India og Nepal», mens pediater Trond Diseth fra Rikshospitalet foredrar om «Stressrelaterte tilstander hos barn». Det blir utdeling av publikasjonspriser og workshops. Årets kongress avholdes på Scandic hotell Hamar, 8. og 9. september 2015. Internasjonal forskning: Lege i Sykehuset Innlandet, Tor Strand, presenterer sin forskning på kognitiv utvikling hos barn i India og Nepal under Innlandskongressen for helseforskning 2015. Påmeldingsfrist er 25. juni. Side 39 si | magasinet 2/2015 3/2015 Direkte: Deltakerne fulgte operasjonen direkte via operasjonskameraet. Deler kunnskap: Direktesendt robotoperasjon Gastrokirurger fra hele landet var 26. mai samlet til en direktesendt overføring av et kirurgisk inngrep med Sykehuset Innlandets operasjonsrobot. Av: Herman Stadshaug Sykehuset Innlandet begynte med robotassistert laparoskopi i 2014. Denne behandlingsformen, der kirurgen benytter robotteknologi under kikkhullsoperasjoner, er i rask utvikling og benyttes til stadig flere typer inngrep. Ny teknologi Mens ti norske helseforetak bruker operasjonsrobot til urologiske inngrep, er det foreløpig kun tre som benytter denne behandlingsformen til behandling av tykktarm- og endetarmskreft. Sykehuset Innlandet utfører også gynekologiske inngrep ved hjelp av robot. Etter en teknologisk oppgradering ble Sykehuset Innlandet i februar landets første sykehus som tok i bruk verdens mest avanserte operasjonsrobot. Ved bruk av denne modellen, som blant annet har bedre motoriske og optiske egenskaper, kan flere gastrokirurgiske operasjoner utføres raskere. For mange tarmpasienter innebærer det at operasjonstiden kan reduseres med mer enn en halv time i narkose. Forklarte: Overlege Lars Martin Rekkedal orienterte seminardeltakerne underveis i operasjonen. Live-operasjon Fagseminaret i mai samlet gastrokirurger fra ulike sykehus som vurderer å komme i gang med robotassistert laparoskopi. Deltakerne fulgte operasjonen fra et seminarrom via kirurgens robotkamera. Dette kameraet viser inntil ti ganger forstørret Side 40 si | magasinet 3/2015 HD-video. For kirurgen, som fjernstyrer operasjonsroboten fra en konsoll, vises bildene også tredimensjonalt. For anledningen var dr. Niels Thomassen fra Århus Universitetssykehus innhentet som gjesteoperatør, assistert av overlege Arnulf Kjos og sykepleiere ved sykehuset på Hamar, som har spesialopplæring i robotoperasjoner. Overlege Lars Martin Rekkedal orienterte samtidig foran TV-skjermen i seminarrommet. Seminaret besto for øvrig av faglige foredrag og diskusjoner. Kunnskap deles raskt Kunnskap om nye behandlingsformer deles raskt. I slutten av april begynte kirurger på Hamar å ta i bruk robotteknologi til avsetting av tarm ved hjelp av såkalte «staplere». 19. mai delte de sine erfaringer med læringssenteret IRCAD i Strasbourg via en direkteoverført endetarmsoperasjon. Kunnskap deles også mellom fagmiljøer som benytter tilsvarende behandlingsformer. I månedsskiftet kom seks overleger fra Århus universitetssykehus for å overvære en robotoperasjon. Sykehuset Innlandet vil utføre mellom 300 og 400 inngrep med robotassistert laparoskopi i 2015, inkludert operasjoner av prostatakreft, endetarmskreft, tykktarmskreft, nyrekreft, endetarmsfremfall, livmorkreft, eggstokk cyster, mellomgulvsbrokk, miltfjernelser (ITP) og gallestein. Forebygger misligheter: Handlingsplan mot korrupsjon Sykehuset Innlandet skal følge opp antikorrupsjonsarbeidet som Helse Sør-Øst har igangsatt. En egen handlingsplan for 2015 er nå vedtatt av styret. Målet med programmet er å forebygge at korrupsjon skjer, øke muligheten til å avdekke eventuell korrupsjon og øke beredskapen for å håndtere en eventuell korrupsjonssak ved å: • Kartlegge risikoområder • Iverksette kontrolltiltak for å hindre muligheten for å begå økonomisk kriminalitet • Sørge for at regler og retningslinjer er tilstrekkelige og blir fulgt, og at opplæring blir gitt – Antikorrupsjonsprogrammet er et hjelpemiddel som vil bidra til å gjøre foretaket bedre i stand til å forebygge misligheter. Et mål for Sykehuset Innlandet er høy etisk standard gjennom god kultur med sunne holdninger blant alle ansatte. Jeg vil understreke det lederansvaret som ligger på alle nivå i organisasjonen for å skape en slik kultur, sier Morten Lang-Ree i saksutredningen som ble forelagt styret den 28. mai Ulike verktøykasser Det er fra Helse Sør-Østs side utviklet en «verktøykasse» med ulike typer tiltak som kan brukes i introduksjonen av antikorrupsjonsprogrammet. Verktøykassen inneholder blant annet e-læringskurs, etiske retningslinjer, varslingsrutiner, brosjyrer og presentasjoner. Det er også utarbeidet en håndbok for antikorrupsjon og misligheter. Verktøykassen er tilgjengelig på Helse Sør-Øst sine internettsider. I Sykehuset Innlandet skal dette nå iverksettes og det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal følge opp arbeidet. Ifølge handlingsplanen som styret i Sykehuset Innlandet vedtok på sitt siste møte, skal innkjøpsledere og HR-sjefer sørge for å gjøre antikorrupsjonsprogrammet fra Helse Sør-Øst kjent i divisjonene. Det skal også informeres om generelle etiske retningslinjer, bierverv og varslingsrutiner. Divisjonsdirektører, Eiendom og internservice og HR-direktør skal også sørge for at alle som tildeles økonomisk fullmakt i Sykehuset Innlandet skal gjennomføre kurs om dette, samtidig som e-læringskurs skal gjøres tilgjengelig i læringsportalen. Opplæringen iverksettes i løpet av høsten og gjennomføres i alle deler av organisasjonen. Av: Torvild Sveen Trener på dilemmaer På ledersamlinger nivå 2 og 3 skal det bli gjennomført trening, der man får seg forelagt ulike etiske dilemmaer og ulike saker til drøfting. Dette skal være med på å bevisstgjøre den enkelte på hva man skal være observant på i antikorrupsjonsarbeidet. – Lederne har et viktig kommunikasjonsansvar overfor ansatte for å sikre at foretakets retningslinjer for håndtering av misligheter blir gjort kjent i organisasjonen. Samtidig har også ansatte et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert og gi oppdatert informasjon om sine økonomiske interesser, bierverv og koplinger mot leverandører i Sykehuset Innlandet, sier Lang-Ree i sin vurdering til styret. Han er fornøyd med den oppfølgingen Sykehuset Innlandet har hatt etter at PwC gjennomførte en mislighetsrevisjon i foretaket i 2014. Videreføring av arbeidet med forebygging av misligheter vil skje gjennom implementering av antikorrupsjonsprogrammet fra Helse Sør- Øst. – Mye er allerede på plass, men det er viktig at det fortløpende etableres gode systemer og rutiner for å fange opp eventuelle avvik. Gode rutiner sikrer også de ansatte trygghet i utøvelsen av det daglige arbeidet, mener Lang-Ree. Handlingsplan: – Antikorrupsjonsprogrammet er et hjelpemiddel som vil bidra til å gjøre foretaket bedre i stand til å forebygge misligheter, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Side 41 si | magasinet 3/2015 Veien videre Besøkte Valdres lokalmedisinske senter Styret i Sykehuset Innlandet legger hvert år møter til noen av behandlingsstedene. Styremøtet 28. mai ble holdt på Valdres lokalmedisinske senter, og styremedlemmene lot seg imponere av virksomheten. Av: Herman Stadshaug – Alle snakker om desentralisering og hvilke tjenester som kan legges ut der folk bor. Dette er et fyrtårn, og det er viktig å fortelle folk om hvilke tjenester som kan tilbys på slike steder, sa styremedlem Hans Seierstad. Nærhet Ambisjonen om desentralisering er sentral i Sykehuset Innlandets langsiktige utviklingsprosess. Her omtales desentralisering til et spekter av pasientnære arenaer, fra pasientens hjem til lokalsykehus. Lokalmedisinske sentre kan fylle en viktig rolle i dette bildet, og styret var interessert i hvilke muligheter den medisinske og teknologiske utviklingen kan gi ved Valdres LMS. Nye lokaler: Styret fikk omvisning på Valdres lokalmedisinske senter, som åpnet i januar. Fra venstre: kommuneoverlege Fridtjof Riddervold, styremedlem Hans Seierstad, rådmann Omar Dajani, styreleder Bente Holm Mejdell, administrerende direktør Morten Lang-Ree, virksomhetsleder Toril Naustdal og fagdirektør Toril Kolås. Side 42 si | magasinet 3/2015 Omvisning Ordfører Vidar Eltun i Vang og rådmann Omar Dajani i Nord-Aurdal kommune fortalte om samarbeidet mellom de seks Valdreskommunene og om hvilke tjenester som er utviklet i samarbeid Sykehuset Innlandet. Per i dag er dette jordmor, gynekolog, dialyse, hud, hjerte, kreft, diabetes, fundus, ortoped og ortopediingeniør, revmatolog, øyelege og radiograf. – Vi har fått til en lang rekke tjenester i samarbeid med Sykehuset Innlandet, og ønskelista vår er minst like lang. Vi ser store muligheter i fremtiden, sa Dajani som også leder Overordnet samarbeidsutvalg (OSU). Virksomhetsleder Toril Naustdal og kommuneoverlege Fridtjof Riddervold ledet omvisningen på Valdres lokalmedisinske senter. På besøk: Referansegruppen på omvisning med representanter for Valdres lokalmedisinske senter. Vil desentralisere flere tjenester Desentralisering er en sentral dimensjon i Sykehuset Innlandets utviklingsarbeid, og referansegruppen reiste 1. og 2. juni til Valdres for å se muligheter i praksis. Den politiske referansegruppen som gir råd og innspill til utviklingsprosessen ble i vår utvidet. Gruppen har nå representanter fra alle de ti regionrådene og begge fylkeskommunene i Innlandet, sammen med lederen av Brukerutvalget og Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. I likhet med styret i Sykehuset Innlandet, la referansegruppen sitt siste møte før sommeren til Valdres lokalmedisinske senter. Der fikk de omvisning og gode innblikk i hvordan desentraliserte tjenester kan organiseres. Pådriver for desentralisering Referansegruppen har vært en pådriver for å desentralisere flere tjenester i fremtidens tilbud, både til lokalmedisinske sentre, intermediærenheter og til pasientens hjem. Denne ambisjonen kommer blant annet til uttrykk i referansegruppens innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan. Til møtet 1.-2. juni hadde referansegruppen invitert direktør Per Bleikelia ved Ringerike sykehus for å fortelle om Hallingdal sjukestugu etter nærmere tretti års drift. Det drives som en somatisk sengeavdeling, poliklinikk og dialyseavdeling i Ringerike sykehus. – I Norge har vi valgt å ha en spredt bosetting. Da må vi også ha en spredt helsetjeneste, sa Bleikelia i sin innledning til referansegruppen. Bleikelia, som i fjor ble tildelt Legeforeningens lederpris, pekte på flere utviklingstrekk i samfunnet og i helsesektoren. Blant annet, tok han for seg hvordan befolkningens behov for helsetjenester endres når folk lever lengre. Han pekte også på behovet for kompetanse i årene som kommer, både i prehospitale tjenester, desentraliserte behandlingsenheter og spesialiserte sykehus. – Det hele helse-Norge kommer til å slite med i årene som kommer er å skaffe nødvendig kompetanse, poengterte han. Ga innspill til vurderingskriteriene Sykehuset Innlandet er i en idéfase i utviklingen av fremtidens sykehusstruktur. Her utredes tre modeller med ulik grad av samling i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å opprettholde dagens struktur med fire sykehus. Modellene vil bli vurdert opp mot et felles sett kriterier. Sykehuset Innlandets ledergruppe, avdelingssjefer, tillitsvalgte og brukerutvalget har gitt innspill til disse kriteriene, som gjennom våren har vært belyst i flere interne organer. Til møtet i Valdres fikk referansegruppen lagt frem et forslag til vurderingskriterier. Gruppens medlemmer ga flere innspill til forslagene, hvorav flere tok til orde for at utredningene må vise mulighetene til å ta i bruk ny teknologi og at en fremtidig sykehusstruktur må legge godt til rette for at den teknologiske utviklingen kan komme pasienter i hele Innlandet til gode. – Vi må ha høye ambisjoner for både det sentraliserte tilbudet i Mjøsregionen og de tjenestene som kan desentraliseres, sa referansegruppens leder Gro Lundby. Referansegruppen er et rådgivende organ for Sykehuset Innlandet i utviklingsprosessen og gir ofte innspill til aktuelle saker før de behandles i styret. Side 43 si | magasinet 3/2015 Av: Herman Stadshaug Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal En spennende utfordring Da er det blitt min tur til å skrive på baksiden av SI Magasinet og det er en flott sjanse til å presentere seg for alle ansatte i Sykehuset Innlandet. Av: Gry Nørstenget Gry Nørstenget ble valgt inn i Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet høsten 2014. Mitt navn er Gry Nørstenget, jeg er 46 år og bosatt i Elverum. Jeg har vært aktiv i Mental Helse Hedmark de siste 15 årene og er nå inne i min tredje periode som fylkesleder. Mitt engasjement der har vært en viktig del av den store snuoperasjonen i livet mitt. Jeg slet i mange år med psykiske problemer og rusproblematikk. Sammen med de opplevelsene og erfaringene som andre brukere har delt med meg, er det en viktig del av de erfaringene jeg bringer med meg inn i rollen som brukerrepresentant. Jeg har hatt mange oppdrag og verv, de fleste i divisjon Psykisk helsevern. Så den divisjonenen kjenner jeg godt og er trygg på. Jeg har jobbet i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, så i teorien har jeg lært det å skulle snakke på vegne av alle, men i praksis har jeg nok vært aller mest opptatt av dem som sliter psykisk og/eller har rusproblemer. Den kompetansen er viktig i Brukerutvalget og jeg føler at den blir verdsatt der. Komplekst Jeg kom inn i Brukerutvalget sist høst og læringskurven har vært bratt. Sykehuset Innlandet er en stor organisasjon, og omfatter mange ulike områder, og det vil komme til å ta meg lang tid å få full oversikt og forstå helheten. Måten Brukerutvalget er satt sammen på, gjør at vi kan lære mye av hverandre, og at vi bestandig har noen som kan spørres til råds. «Jeg har brukt 15 år på å forstå forkortelser og medisinske uttrykk innen psykisk helse, men nå har jeg møtt et språk jeg ikke kan fra før, nemlig det somatiske stammespråket.» Side 44 si | magasinet 3/2015 Jeg er nylig utpekt som representant i flere utvalg på Kongsvinger og bruker for tiden mye tid på å bli kjent med sykehuset, brukerne og pasientene der. Mange av utvalgene dreier seg om somatiske problemstillinger, og det er en ny verden for meg. Takket være både de ansatte der, og de som er aktive på Brukerkontoret, vil jeg nok komme inn i det etterhvert. Klarspråk Jeg tror flere ansatte i sykehusene kunne bli mer bevisste på stammespråket som brukes. Jeg har brukt 15 år på å forstå forkortelser og medisinske uttrykk innen psykisk helse. Nå møter jeg det somatiske stammespråket. Det er vondt å sitte på møter og fundere på hva ordene betyr. Jeg spør ganske ofte, men vil jo ikke være en møteplager heller. Så min bønn er; Bruk et språk som de som ikke er faglærte også forstår. Det er også på mange områder ulike oppfatninger av uttrykk. Et eksempel er uttrykket «sømløse tjenester». Min erfaring med nevnte uttrykk er at det ofte oppleves som «søvnløse tjenester» for noen brukergrupper. Dette er noe jeg vil jobbe med for å få endret. En bekymring Jeg opplever at mange psykisk syke blir avvist fordi de ikke er «syke nok». Det skjer ikke dersom en person for eksempel har begynnende diabetes. Da blir de tatt på alvor med en gang. Det er også usannsynlig at legene velger ikke å behandle en person som holder på å dø av sin somatiske lidelse, fordi han har hatt sykdommen før. Det skjer heller ikke at en person med en fysisk lidelse som ønsker å ta livet av seg på grunn av sin sykdom, ikke får hjelp for det, og beskyttelse fra sine selvmordstanker. Burde ikke dette også gjelde mennesker med psykiske lidelser? Jeg ønsker at psykiske- og somatiske sykdommer blir likestilte i framtiden.
