Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning

Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
215
Virkning av vekstregulering og sein
soppsprøyting på frømodning, frøavling
og spireevne i timotei
Trygve S. Aamlid1, Jørn Kjetil Brønstad2 & John Ingar Øverland3
1
Bioforsk Miljø, 2Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag, 3Norsk Landbruksrådgiving Viken
trygve.aamlid@bioforsk.no
Bakgrunn
I tidligere vekstreguleringsforsøk i timotei gav Cycocel
750 (267 ml/daa + klebemiddel), eventuelt etterfulgt
av Moddus (30 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst, gjennomgående størst avlingsøkning i frøeng
av den sørnorske sorten Grindstad på Østlandet, mens
Moddus i doser opptil 90 ml/daa på holkstadiet (BBCH
43-45) gav like stor og til dels større avlingsøkning i
den nordnorske sorten Vega i Trøndelag (Aamlid et al.
2003, 2004). I dag er det stort sett Lidar som frøavles
i Trøndelag, og denne sorten er ikke annet enn et utvalg i Grindstad for bedre fôrkvalitet og overvintringsevne (Petter Marum, Graminor, pers. med.). Så langt
har frøavlen av Lidar i Trøndelag gitt små frøavlinger,
og spørsmålet er derfor om dyrkingsteknikken bør
endres i retning av det som praktiseres for Grindstad
og Lidar på Østlandet.
Med dette som bakgrunn satte vi 2014 i gang en ny
forsøksserie med vekstregulering, soppsprøyting og
to ulike høstetider for Lidar timotei i Trøndelag og på
Østlandet.
Materiale og metoder
Forsøka lå i Sparbu i Nord-Trøndelag og Re i Vestfold.
De var anlagt etter en split-plot forsøksplan med to
gjentak.
Tidspunkt for tresking (storruter) var:
A. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er 32-33
%
B. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er 23-25
%, normalt 3 dager etter A.
Planen for plantevernbehandling framgår av tabell 1
og opplysninger om dyrkingsteknikk og gjennomføring av forsøket av tabell 2. Bedømt ut fra kriteriet
at middeltemperaturen for de siste fem døgna skal
være over 5°C, var dato for vekststart 10.april både
i Trøndelag (værstasjon Mære) og Vestfold (værstasjon Ramnes). Total nedbør fra vekststart til St. Hans
Frøavl
I 2012 hadde norske frøavlere som vekstregulerte timoteifrøengene sine i gjennomsnitt 3,2 prosentenheter lavere spireevne enn de som ikke vekstregulerte
(Se Øverland & Aamlid’s artikkel i dette frøavlskapitlet). Det negative utslaget er i samsvar med en forsøksserie der vekstregulering med Cycocel og Moddus
ved begynnende strekningsvekst reduserte spireevnen
med henholdsvis 2 og 3 prosentenheter (Aamlid et al.
2004). Øverland & Aamlid (2015) fant også at spireevnen gjennomgående var 1,3 prosentenheter lavere
hos timoteifrøavlere som soppsprøyta frøengene enn
hos dem som ikke gjorde det. Det er rimelig å tro
at de negative utslaga av vekstregulering og (tidlig)
soppsprøyting på spireevnen skyldes forsinka frømodning og dermed høyere vanninnhold ved tresking, men
dette har ikke vært belyst i forsøk tidligere. Øverland
& Aamlid (2015) stilte også spørsmål ved om mer
soppsmitte på frøet kunne være årsak til at timoteifrø fra 2012 spirte så mye dårligere enn frø fra 2013
til tross for at vanninnholdet ved tresking var det
samme. I så fall skulle en forvente at soppsprøyting
så seint som i blomstringstida kan bedre spireevnen,
samtidig som forsinkelsen i frømodning blir mindre
enn ved tidligere soppsprøyting. I korn og oljevekster
er behandlingsfristen for soppmidlet Proline (protiokonazol) fem uker, altså om lag samme tid som det
tar fra blomstring til frøhøsting i timotei.
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
216
Tabell 1. Behandlinger i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til frøeng av Lidar timotei, 2014
BBCH 31-33 (beg. strekning)
Preparat
BBCH 43-45 (Holkstadiet)
Dose, ml/daa
Dose, ml/daa
267
Proline
80
60
Proline
80
Usprøyta kontroll
2
Cycocel 7501
267
3
Moddus M
60
4
5
1
6
Cycocel 750
7
Moddus M
1
Dose, ml/daa
Moddus M
60
Modd. M + Prol.
60 + 80
BBCH 61-63 (beg. blomstring)
Preparat
1
Preparat
Sprøytevæska tilsatt 0,05 % klebemiddel
var praktisk talt den samme i begge felt (124 og 119
mm), men fra St. Hans til frøhøsting kom det mer
enn dobbelt så mye nedbør i Trøndelag som i Vestfold
(henholdsvis 161 og 75 mm). En kraftig haglskur kort
tid før tresking (61 mm den 6.august) bidrog til at
frøavlinga ble mye lavere i Trøndelag enn i Vestfold
(bilde 2).
blomstring var utslaga for vekstregulering ikke lengre
sikre i noen av feltene. Dette viser at begge de to
vekstreguleringsmidlene virker i 3-4 uker og at graset
kan svare med sterkere høydevekst når virkningen
ebber ut. Virkningen på prosent legde ved blomstring
var imidlertid helt klar i Vestfold, og i Trøndelag gikk
middeltalla i samme retning sjøl om utslaget ikke var
statistisk sikkert.
Resultater og diskusjon
På grunn av den varme og tørre sommeren utvikla
det seg lite sopp i frøengene (tabell 3). I Vestfold ble
det notert et visst angrep av timoteibrunflekk, men
fordi det var vanskelig å fastslå om de brune bladene
skyldtes sopp eller tørke, skal vi ikke legge for mye
vekt på dette.
Høydevekst, legde, soppangrep
og frømodning
Både Cycocel og Moddus førte til sikker reduksjon
i den tidlige strekningsveksten i Trøndelag, men
bare Moddus hadde sikker virkning i Vestfold (tabell
3). Seinere jamnet høydeforskjellene seg ut og ved
Bilde 1. Ved tresking 9.august i Trøndelag bar toppene preg
av den kraftige nedbøren to dager tidligere. Foto: Eva Pauline Hedegart.
I siste uke av juli ble det ekstremt varmt med
maksimumstemperaturer over 30°C både i Trøndelag og Vestfold. Dette forserte frømodninga i begge
felt, men i samsvar med varmesummen i tabell 1 lå
utviklinga i frøenga i Trøndelag om lag ei uke etter
utviklinga i Vestfold. Ved siste høstetid i Vestfold var
vanninnholdet i frø fra handhøsta topper kommet helt
med i 14-22 %, og bortsett fra rein Moddus på holkstadiet (ledd 4) var det en klar forsinkelse på grunn av
både vekstregulering og soppsprøyting (tabell 3). Forskjellen i modningstid var likevel ikke så stor at det
kunne påvises signifikant samspill mellom høstetid og
behandling på frøavling eller frøkvalitet, og derfor er
bare hovedeffektene for karakterene vist i tabell 4.
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
217
Tabell 2. Gjennomføring av forsøksbehandlingene og øvrig skjøtsel i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting i frøeng av
Lidar, 2014
Trøndelag
Vestfold
Siltig mellomsand
Leirjord
1
2
10.april + 18.mai
19.april
5,0 + 2,5
6
Ikke
27.april
sprøyta
Hussar OD, 8 ml/daa
28.mai / 386 d °C
21.mai / 367 d °C
35 cm
20-30 cm
3.juni / 467 d °C
31.mai / 521 d °C
79 cm
68 cm
9.juli / 963 d °C
24.juni / 984 d °C
120 cm
114 cm
Høstetid A: Dato/varmesum fra 10.april1
9.aug. / 1582 d °C
29.juli / 1533 d °C
Høstetid B: Dato/varmesum fra 10.april1
11.aug. /1621 d °C
1.aug. / 1593 d °C
Jordart
Engår
Vårgjødsling
Dato
Kg N/daa
Ugrassprøyting
Dato
Preparat / dose
Første vekstregulering (BBCH 31-33)
Dato / varmesum fra 10.april1
Plantehøyde
Soppsprøyting / andre
vekstreg. BBCH 43-45)
Dato / varmesum fra 10.april1
Plantehøyde, usprøyta ledd
Soppsprøyting
(BBCH 61-63)
Dato / varmesum fra 10.april1
Plantehøyde, usprøyta ledd
Frøtresking
1
Data fra værstasjonene Mære og Ramnes
Tabell 3. Plantehøyde, legde, soppangrep og vannprosent ved tresking i forsøk med Lidar timotei 2014
Blomstring
Legde ved blomstring, %
Plantehøyde,
blomstring, cm
% sopp ved
høsting
Vann%
v/høstetid B
Ledd
Tr.lag
Vestf.
Tr.lag
Vestf.
Tr.lag
Vestf.
Vestf.
Vestf.
1
Usprøyta
79
68
50
69
120
114
11
14,0
2
Cycocel
68
67
36
10
121
114
13
19,9
3
Moddus
68
60
29
0
123
112
9
19,9
4
Moddus
75
69
34
19
118
112
19
14,3
5
Mod.+Prol.
76
69
25
13
119
108
4
20,8
6
Cycocel
Proline
68
65
34
10
116
112
6
17,8
7
Moddus
Proline
66
61
34
0
120
113
3
22,1
<0,1
<0,1
>20
<0,1
>20
>20
0,4
11
5
4
-
19
-
-
7
-
P%
LSD 5%
Frøavl
Holkstadiet
Plantehøyde,
holkstadiet,
cm
Beg.
strekning
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
218
I Vestfold kunne mer enn halvparten av meravlinga på
grunn av vekstregulering eller soppsprøyting tilskrives
større tusenfrøvekt. I forhold til usprøyta kontroll
skyldtes nok dette først og fremst at mindre legde
gav bedre frømating, men på ruter som var behandla
tidlig med Moddus kan det også ha vært en tilleggseffekt ved at sein sprøyting med Proline motvirket
nedvisning av bladverket.
Frøavling og frøkvalitet
I middel for ulike behandlinger førte 2-3 dagers utsatt
frøhøsting til 3 og 9 % avlingsreduksjon i henholdsvis Trøndelag og Vestfold (tabell 4). Ut fra det lave
vanninnholdet ved andre høstetid var frøtapet på ca.
10 kg/daa i Vestfold ikke overraskende, og tusenfrøvektene i tabellen tyder da også på at det største
frøet var mest utsatt for dryssing. På samme vis kan
nok den store forskjellen i tusenfrøvekt mellom de to
felta langt på vei tilskrives at det største frøet gikk
tapt i haglskurene uka før tresking i Trøndelag.
Frø fra samtlige ruter i begge forsøk hadde meget god
spireevne (tabell 4). De små forskjellene var langt
fra signifikante, men for Vestfold er et likevel verdt
å merke seg at både spirehastighet og spireevne var
bedre ved andre enn ved første høstetid. For dette
forsøket viser også figur 1 at tre dagers utsettelse
av frøtreskinga var mer enn tilstrekkelig for å unngå
dårligere spireevne på ruter som var både vekstregulert ved begynnende strekningsvekst og soppsprøyta
ved blomstring. Dette bekrefter at vekstregulering og
soppsprøyting i seg selv ikke har noen negativ virkning på spireevnen ut over det som kan forklares ved
forsinka frømodning.
Til tross for svært ulike avlingsnivå gav tidlig vekstregulering med Cycocel eller Moddus sikker meravling
i begge felt. Når preparatene ble brukt aleine var
Moddus litt bedre enn Cycocel, men dette endret seg
hvis den tidlige vekstreguleringa ble etterfulgt av
Proline ved blomstring. Liknende samspill mellom de
to vekstreguleringsmidlene og soppmidler i gruppen
triazoler er kjent fra tidligere timoteiforsøk (Aamlid
et al. 2008).
Tabell 4. Plantehøyde, legde, soppangrep og vannprosent ved tresking i forsøk med Lidar timotei 2014
Frøavling (12 % vann)
Beg.
strekning
Holkstadiet
Blomstring
Trøndelag
Vestfold
Tusenfrøvekt
Spirehastighet
(12 % vann), mg
%
Spireevne
%
kg/daa
Rel.
kg/daa
Rel.
Tr.lag
Vestf.
Tr.lag
Vestf.
Tr.lag
Vestf.
A: Tidlig
40,3
100
120,8
100
510
615
96,4
92,6
97,2
95,0
B: Sein
39,0
97
110,4
91
499
606
96,6
95,1
97,0
96,9
P%
>20
-
>20
-
>20
>20
>20
>20
>20
>20
Hovedeffekt av høstetid
Hovedeffekt av vekstreg. og soppspr.
1
Ubehandlet
32,1
100
99,3
100
503
552
96,5
94,0
97,5
96,0
2
Cycocel
40,5
126
115,9
117
499
613
97,0
96,3
97,5
97,5
3
Moddus
42,1
131
121,8
123
496
627
97,3
93,7
97,8
96,8
36,7
114
108,5
109
505
610
96,3
92,8
96,5
95,5
4
Moddus
5
37,8
118
117,4
118
510
610
96,0
94,0
96,3
95,3
6
Cycocel
Proline
44,2
138
124,2
125
500
612
97,0
94,0
97,8
96,0
7
Moddus
Proline
44,1
137
122,3
123
516
649
95,3
92,3
96,5
94,5
4
-
0,5
-
>20
0,2
>20
>20
>20
>20
7,5
-
11,3
-
-
33
-
-
-
-
P%
LSD 5 %
Mod.+Pro.
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
100
Tresking 29.juli
219
Tresking 1.aug.
98
96
94
Spireevne
92
90
88
86
84
82
80
1. Usprøyta
2. CCC v/
beg.strekn.
3. Moddus 4. Moddus på 5. Moddus +
v/beg.strekn. holkstad.
Proline,
holkstadiet
6. Som 2 +
Proline
v/blomstr.
7. Som 3 +
Proline
v/blomstr.
Figur 1. Virkning av vekstregulering og sopprøyting på spireevne i frø fra Vestfold høsta med tre dagers mellomrom.
Referanser
To forsøk i 2014 viste at optimal vekstregulering av
Lidar timotei er den samme enten frøavlen foregår i
Trøndelag eller på Østlandet. I begge landsdeler var
avlingsøkningen størst for Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst, fulgt av Cycocel 750 (267
ml/daa + klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst og Moddus (60 ml/daa) på holkstadiet. Til tross
for en tørr og varm sommer gav soppmidlet Proline
(80 ml/daa) også avlingsgevinst, særlig når dette ble
sprøyta ut etter foregående Cycocel- behandling. I
ett av feltene kunne redusert spireevne i frø fra ruter
som var både vekstregulert ved begynnende strekningsvekst og soppsprøyta ved blomstring i sin helhet
motvirkes ved tre dagers utsettelse av frøtreskinga.
Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. 2015. Spireevne hos timotei.
Bioforsk Fokus 10 (1) (Denne boka).
Forsøksserien fortsetter med nye felt i 2015.
Aamlid, T.S., Stanton, P., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. &
Hommen, G. 2003. Vekstregulering i frøeng av timotei,
engsvingel og rødkløver. Jord- og plantekultur 2003.
Grønn forskning 1/2003: 185-195.
Aamlid, T.S., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. & Hommen, G.
2004. Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel,
engrapp og rødkløver. Jord- og plantekultur 2004. Grønn
kunnskap 8 (1): 236-251.
Aamlid, T.S., Elen, O., Øverland, J.I., Brønstad, J.,
Pettersen, T.O. & Hetland, O. 2008. Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av timotei. Jord- og plantekultur 2008.
Bioforsk Fokus 3 (2): 114-119.
Frøavl
Konklusjon