Nr 4

Transcription

Nr 4

nytt fra
L andbruksrådgivinga
nummer 4
mai 2013, årgang 22
Tema:
Plantevern
Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai
CDQ ST
®
BREDDEN ER STYRKEN
Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras.
God virkning ved lave temperaturer (4° C), forutsatt vekst.
Godkjent i alle kornartene.
Fleksibelt sprøytetidspunkt (senest st. 30 i havre,
st. 37 i høsthvete og st .39 i bygg og vårhvete)
Blandbar med de fleste relevante midler.
Både blad- og jordvirkning.
Enkel handtering – lave doser
DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no
Bruk plantevernmidler sikkert.
Les alltid etiketten før bruk!
© 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™,
The miracles of science™, and CDQ® are trademarks of DuPont or its afﬁlates.
DuPont™
CDQ ST
®
ugrasmiddel
Innhold
Teknikk
nummer 4
mai 2013, årgang 22
Éi dyse kan løse jobben
Slurv ikke med renholdet av sprøyten
Det finnes et stort antall dyser. Kan man klare
seg med bare én type?
Side 9
Plantevern og økte avlinger
Side 10
Ta resistens alvorlig
Side 14
Ugras i korn
Side 16
Plantevern i frøeng
Side 28
Ta ugraset fra starten
Side 31
Utfordrende rotugras
Potet
Rotugras er den største utfordringen i etablert grasmark
Side 33
Tørråte
Tørråtemidler
Side 44
Mangelsjukdommer
Side 47
Rengjøring av sprøyten er
viktig for å unngå skader på
kulturplantene
Side 6
Korn
Soppbekjempelse
Rett soppbekjempelsesstrategi kan være
avgjørende for avlingsresultatet
Side 22
Tørråtesoppens biologi, forebygging, tiltak og bekjempelse
Side 41
Riktig bruk av plantevernmidler i et år som
står i produksjonsøkningens tegn
Hva gjør vi når planteskadegjørere har blitt
resistente mot kjemiske midler
På ugrasfronten er det gamle, kjente midler
som gjelder for sesongen 2013
Her finnes potensielle fallgruver med mange
midler, tidspunkt og OffLabel-godkjenninger
Bekjemping av ugras i gjenlegget må ha høg
prioritet
Rett bruk av midler er viktig, siden det ikke er
nye på markedet
Tørråtemidler som brukes nå fører til større
behov for bladgjødslingsmidler
Forsidefoto: Gunnar Schmidt
Hedmark Landbruksrådgiving
Høyvangvegen 40, Blæstad
2322 Ridabu
Tlf: 62 55 02 50
Norsk Landbruksrådgiving Oppland
Silogata
2850 Lena
Tlf: 61 16 11 90
hedmark.lr.no
4/2013-1700. Trykk: Printex Trykkeri – 62 52 14 92
Planteverndagen 2013
PLANTEVERNDAG 22.5
I samarbeid med Felleskjøpet Agri arrangerer
Hedmark Landbruksrådgiving planteverndag
Onsdag 22. mai kl. 9.30 - 14.00 på Blæstad
Møteleder: Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet Agri
Program:
 Erfaringer med sorter, plantevern generelt og DON i havre og hvete spesielt
o Såkorn høst- og vårkornsorter 2014
o Endret kvalitetsbetaling for mathvete – og betydningen for sortsvalg hvete
v/ Atle Ivar Flaa, FKA
 Variasjoner i resistens innen vassarve
o Hvordan opptrer den og hvilke midler gir sikrest effekt
 Kjemisk bekjempelse av rotugras – noen råd
v/ Kjell Wernhus, Bioforsk Plantehelse
 Sopp i korn
o En eller 2 gangers behandling i bygg og hvete
v/ Harald Solberg, Hedmark LR
 Tallius – et nytt soppmiddel i korn
v/ Trond Anstensrud, DuPont
 Plantevern i proteinvekster – oljevekster og erter
o Hva kan sikre et større utbytte i proteinvekster
o v/ Harald Solberg, Hedmark Landbruksrådgiving
 12.00 – 12.45: Lunsj
 Rutiner ved sprøyting
o Hvordan planlegge avslutningen av et middel, og
o Hvordan unngå sprøyteskader etter rengjøring
v/ maskinteknisk rådgiver Gunnar Schmidt, Hedmark Landbruksrådgiving
 Parallelt:
o Sopp i potet, med hovedvekt på tørråte
v/ Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse
o Gjennomgang av viktige kontrollpunkter på sprøyta
v/ Gunnar Schmidt HLR
(blir presentert på 1. markvandringsrunde i potet også)
4
nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving
Tjenester fra enhetene
TJENESTER FRA HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING
Vi ønsker at dere som medlemmer raskt skal få tilgang til oppdatert informasjon, og baserer av den grunn mye av vår veiledning på
meldinger via e-post. Denne informasjonen inneholder beskrivelse av situasjonen og anbefalinger om aktuelle tiltak gjennom hele
vekstsesongen. Hedmark Landbruksrådgiving har kulturvise meldinger for korn, potet, grovfôr, frø og grønnsaker.
Disse meldingene egner seg like godt for den som er ofte i åkeren, som for den som ikke synes å ha den oversikten. Prisen på meldingene er lav i forhold til hva verdien av denne dagsaktuelle informasjonen er, riktignok avhengig av at råd om tiltak blir vurdert og fulgt.
Dette tilbudet gir vi kun til deg som medlem.
Vi har også tilbud om deltakelse i lokale kulturvise faggrupper, hvor du som medlem blir invitert til korte markvandringer for å diskutere
f. eks. soppsprøyting, insekter, vatning også videre. Som medlem i en slik gruppe er de tidligere nevnte e-postmeldinger inkludert.
Tilbud og priser finner du på våre hjemmesider http://hedmark.lr.no under fanen for medlemskap.
For å bestille: Send e-post til ker@lr.no. Skriv hva det gjelder og ditt navn. Har du allerede tjenesten, fornyes den automatisk.
Fagområder og fagansvarlig
Korn: Harald Solberg
957 69 860
Malin Teigen (øko)
482 11 011
Potet:
Grovfôr:
Grønnsaker:
Harald Solberg
Stein Jørgensen
Kjetil Mostue
957 69 860
991 60 503
908 25 909
TJENESTER FRA NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING OPPLAND
Norsk Landbruksrådgiving Oppland legger vekt på at alle medlemmene skal få tilgang på oppdatert informasjon så raskt som mulig. Den
raskeste og enkleste måten å få ut dette på er via e-post.
Vi sender ut e-postmeldinger fordelt på produksjonene: grønnsaker, potet, korn og grovfôr. Alle e-postmeldinger er inkludert i medlemskontingenten. Ekstra viktig informasjon sendes i tillegg ut på SMS.
Mye informasjon legges også ut på hjemmesiden vår: www.oppland.lr.no. Du kan oppleve at enkelte artikler er passordbeskyttet, slik at
kun medlemmer har tilgang. Brukernavn og passord vil bli opplyst på fakturaen for årets kontingent eller ta kontakt med oss.
I tillegg tilbyr NLR Oppland ordinære medlemstjenester som markdager, medlemsbesøk, gjødselplaner, jordprøvetaking, funksjonstesting av åkersprøyter, autorisasjonskurs med mer. For fullstendig oversikt over priser og tjenester kan du gå inn på vår hjemmeside
under «Bli medlem».
For at du som medlem til en hver tid skal få den informasjonen du har krav på, oppfordrer vi alle å ta kontakt dersom dere endrer
kontaktinformasjon slik at vi får det rett i våre arkiv. Dette gjelder også for de som har fått nye gateadresse i stedet for/i tillegg til gårdsnavn.
Telefonliste for Norsk Landbruksrådgiving Oppland fordelt på ansvarsområde:
Korn: Jostein Skretting
900 57 041 Potet:
Tonje Aspeslåen
958 55 399
Erik Aaberg
975 19 486 (også grovfôr)
Grovfôr:
Randi Jarstad
913 19 457
Grønnsaker:
Tonje Aspeslåen
958 55 399
Lene Berg962 37 030
Tekniker: Hanne Homb
992 52 759
Daglig leder: Gudrun Fodstad 995 93 108
les etiketten!
Våre anbefalinger i dette skrivet bygger på at man i tillegg leser etikettene
grundig. Vår hensikt er et konstruktiv skriv som tar for seg de viktigste tingene
tilpasset med lokale forsøk og den lokale erfaring vi har, og en god del spesialtilfeller er det derfor ikke plass til.
nummer 4, mai 2013, årgang 21
5
Sprøyteteknikk
Rengjør sprøyten godt og unngå sprøyteskader på åkeren. Bildet er tatt sør for Skagerrak.
slurv ikke med renholdet
Godt renhold av sprøyten skal man ikke slurve med. Ofte er det nødvendig med grundig
vask ved bytte av middel, for å unngå at rester av det første middelet skader kulturen. Det
økonomiske ansvaret bærer gårdbrukeren selv.
Hvem dekker det økonomiske tapet
hos deg hvis du under sprøyting får
skadd én av vekstene dine? Dessverre er det sjelden andre enn den
enkelte bonde som må dekke slike
skader.
Sprøyteskade på våren
På bildet ser vi en skade som typisk
har oppstått på grunn av manglende
rengjøring etter at sprøyten har blir
anvendt til å sprøyte ut glyfosat på
høsten. Da sprøyten ble tatt i bruk
på nytt, er det fylt på vann og nytt
middel og sprøytejobben påbegynt.
De plassene hvor skaden går lengst
bortover er der hvor det i dyserøret
har tatt lengst tid for ny sprøytevæske å komme fram.
Den viste skaden er heldigvis ikke
hos noen av medlemmene våre, da
6
bildet er tatt sør for Skagerrak. Ellers
er det en naturlov at når en slik skade
oppstår, er den alltid fullt synlig i
hele vekstsesongen for alle naboene.
Kjør tanken tom
Ved avslutning av sprøyting med
et middel må sprøyten kjøres helt
tom. Det vil si inntil det bare kommer luft og skum ut av dysene. Det
vil nå være igjen litt væske i bunnen
av sprøytetanken som pumpa ikke
klarer å suge opp.
Hvor grundig rengjøring som må
til, avhenger av hvilket middel som
er anvendt, og hvilken vekst som
skal sprøytes etterpå. Er det ikke
noen risiko for skade, kan man nøye
seg med en lettere rengjøring ved
bare å skylle gjennom sprøyten med
rent vann to-tre ganger.
Lett rengjøring
Dette kan gjøres der det ikke er kritisk for neste kultur at en bytter middel. Gjenværende væske i sprøytetanken må fortynnes og innvendig
side av tanken og rør må skylles. Fyll
da på 30-50 liter vann. Spyl tanken
innvendig med spyledysen. Betjen
alle kraner og betjeningsventiler,
inklusiv liketrykk. Husk å betjene
overløpsventilen, slik at den åpner
og skyller gjennom returslangen til
tanken. Slå av røringen og sprøyt ut
den fortynnede væsken til sprøyten
er tom. Gjenta dette to ganger. Husk
å vaske fylleutstyret også!
Grundigere rengjøring
Gjennomfør foregående punkt. Avmonter deretter alle siler og filtre
og rengjør disse. Dette gjelder sær-
Sprøyteteknikk
lig viktig når man har anvendt
et lavdosemiddel, for eksempel
Express.
Sprøyten er nå klar for innvendig
vask med et vaskemiddel, for eksempel All Clear Extra. Slå av omrøringen i tanken. Fyll på 30-50 liter
vann og spyl tanken innvendig med
spyledysen. Betjen alle kraner og
betjeningsventiler, inkludert liketrykk. Husk også å betjene overløpsventilen slik at den åpner og skyller
gjennom returslangen til tanken.
Sprøyt ut den fortynnede væsken til
sprøyten er tom.
Hjelp til vaskingen
Finn mer informasjon angående
rengjøring og vasking av din sprøyte
i instruksjonsboken. Har boken blitt
borte, kan en ny ofte skaffes hos
leverandøren eller lastes ned via internett.
Enklere skylletank
Selv om de fleste sprøytene per 2013
har påbygd skylletank, kan betjeningen i en del tilfeller gjøres noe enklere. Har man en tank hvor man må ut
av traktorhytta og opp på sprøyten
for å betjene en kran to-tre ganger,
kan man med fordel montere en
elektrisk drevet pumpe til å pumpe
vann fra skylletanken til sprøytetanken. Hvis vannet som pumpes
inn føres gjennom en spyledyse, blir
en del av tankvaskingen utført samtidig.
Systemet betjenes med en elektrisk
bryter fra traktorhytten.
Skylletank med elektrisk pumpe som aktiveres
med bryter i traktorhytta
Eksempel:
En bonde driver 180 daa med korn
Sprøyte med 800 liters tank
Ønsker å sprøyte med Granstar Power, dosering 82-109 g/daa (ifølge middelets etikett). I dette
tilfelle velges det som utgangspunkt å dosere 82 g/daa.
Anbefalt væskemengde/daa: 10-30 liter. Vi velger her cirka 12,5 liter/daa
Total væskemengde blir: 180 daa x 12,5 liter/daa = 2 250 liter.
Ved planlegging
3 fulle sprøytetanker
Væskemengde per daa
Areal per tank:
Middel per tank:
Middel i 5 pakninger per tank:
Dosering per daa:
3 x 800 liter = 2 400 liter / 180 daa =
800 liter / 13,33 liter/daa=
60,0 daa x 82 g/daa =
5 x 1090 g =
5 490 g/60 daa =
2 400 liter
13,3 liter/daa
60,0 daa
4 920 g
5 450 g
90,8 g/daa
Uten planlegging
Her finnes det ingen snarvei. Kalkulatoren må brukes noe mer til å beregne væskemengden i den
siste sprøytetanken.
Areal:
180 daa
Væskemengde/daa:12,5 liter
Total væskemengde: 180 x 12,5 liter =
2 250 liter
2 fulle tanker: 2 x 800 liter =
1 600 liter
Areal per fulle tank:
800 liter /12,5 liter/daa = 64,0 daa
Middel per fulle tank:
64 daa x 82 g/daa =
5 248 g
Siste tank:
2 250 liter – 1600 liter =
650 liter
Areal til siste tank:
650 / 12,5 = 52 daa
Middel til siste tank:
52 daa x 82 g/daa
4 264 g
Planlagt avslutning
Ved en sprøytejobb har man gjerne
behov for å fylle sprøytetanken flere
ganger for å få jobben gjort. Det store
spørsmålet blir gjerne hvor mye væske trenger man i den siste sprøytetanken? Med litt planlegging i forkant av sprøyteoppgaven kan man,
noen ganger, slippe unna med bare
en beskjeden bruk av kalkulator. Se
beregningseksempel i boksen over.
Regneeksempelet viser særlig to
ting:
• Den praktiske løsningen kan
resultere i et noe økt forbruk av
middel
• Uten å ha kalkulert og planlagt
i forkant av utførelsen, må man
kalkulere før påfyll av vann til
siste sprøytetank
Anbefalinger
Vær nøye med påfylling av vann. Ved
sprøyting forekommer oftere væske i
overskudd ved fullført jobb enn det
kommer til å mangle noen få liter.
Notér hva du har gjort, slik at du enten kan gjenta suksessen, eller du kan
rette til blandingsmengder når du
skal sprøyte samme arealet på nytt.
Feil hender, men bør ikke gjentas.
Notér derfor ned også når feil oppstår. Ved neste runde er det enkelt å
få overblikk over hva som må endres
i forhold til forrige sprøyterunde.
Overskytende væske
Oppblandet væske som har blitt til
overs i sprøytetanken kan bortskaffes på ulike måter:
• Fortynne det og kjøre det ut på
kulturen der man nettopp har
sprøytet
• Tappe det på kanner og bruke
ved en senere anledning
• Avlevere væsken på kanner til
godkjent mottaker
All annen form for avhending eller
bortskaffelse av rester er forbudt!
Gunnar Schmidt
469 42 600
gunnar.schmidt@lr.no
7
YaraVita bladgjødsel
®
Ferdig formulerte bladgjødslingsprodukter
Yaras bladgjødslingsprodukter er beregnet til bruk på friland, ved sprøyting med åkersprøyte.
Produktene er flytende og har en unik formulering som gjør dem svært enkle og sikre i bruk.
MAGNESIUMMANGEL I POTET
SINKMANGEL I BYGG
SINKMANGEL I HAVRE
MANGANMANGEL I POTET
KALSIUMMANGEL I EPLE - PRIKKSYKE
MANGANMANGEL I HAVRE
Multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til korn. YaraVita® Gramitrel
inneholder mangan, kobber og sink som alle er viktige mikronæringsstoffer til korn. I tillegg
inneholder det litt av makronæringsstoffene nitrogen og magnesium som er sentrale i
fotosyntesen.
YaraVita®- sortimentet består i tillegg av:
YaraVita®
YaraVita®
YaraVita®
YaraVita®
YaraVita®
YaraVita®
YaraVita®
YaraVita®
Solatrel
Seniphos
Croplift
Bortrac
Mantrac Pro
Magtrac
Stopit
Zintrac
www.yara.no
Multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til potet
Ekstra tilskudd av nitrogen, fosfor og kalsium i potet, frukt og bær
Mot vekststress, og generell næringsmangel
Mot bormangel i jord- og hagebruksvekter, primært frukt og grønnsaker
Mot manganmangel i jord- og hagebruksvekster
Mot magnesiummangel i jord- og hagebruksvekster
Mot kalsiumrelaterte vekstforstyrrelser i hagebruksvekster
Mot sinkmangel i jord- og hagebruksvekster
!
ET
YH
®
N
YaraVita Gramitrel
Dysevalg
Éi DYSE KAN LØSE JOBBEN
Dyser til åkersprøyting fås i minst fire brukbare typer, samt i et stort antall ulike størrelser. Antall valgmuligheter kan gjøre at valg av dyser blir en utfordring, for hvilken dysetype er best?
Når det er et stort antall dyser å velge
imellom, er det på grunn av at hver
enkelt dyse har sitt eget område,
der den fungerer best. Ved valg av
dyser må man derfor innledningsvis
legge fast hva man krever av dysene
til sprøyten, mht. vannmengde pr
daa, forstøvningsgrad og motstand
mot vindavdrift, samt ønsket kjørhastighet. Når man stiller opp disse
faktorene, blir valget mye enklere.
Imidlertid er det også etterspørsel
etter løsninger, som teknisk sett
er helt enkle å få overblikk over.
Nedenfor finnes en slik løsning.
Merk at denne løsningen, på grunn
av sin enkelhet, har vesenlige begrensninger!
Begrensninger ved bare ei dyse
For den, som har et beskjedent til et
mindre behov for sprøyting og hvor
utgangspunktet er å gjøre det enkelt,
kan man klare seg igjennom med
bare en dysestørrelse. Dette valget
setter selvfølgelig noen begrensinger,
men er man klar over disse begrensingene, vil det i de fleste tilfeller gå
greit med bare en dysestørrelse.
Begrensninger:
• Kjørehastighet: maks 8 km/t
• Vannmengde: 12,5 – >25 liter/daa
Med disse begrensningene kommer
vi til dysestørrelse ISO-025 (lilla).
Lavdriftsdyse, type LD, ISO 025, fra Hardi. Merk at dyseholderen har hull i vingene.
Lavdriftsdyse
Begrunnelsen er at denne dysetypen
reduserer
vindavdriften
litt, sammenlignet med en vanlig
flatsprededyse, og at valg av en
lavdriftsdyse i stedet for en vanlig
flatsprededyse vanligvis ikke koster
noe særlig tap på sprøytemidlets
virkning.
Ved behov for lavere væskemengde
pr daa enn 12,5 liter, må man anvende dyser med lavere ytelse, dvs. ISO02 dyser eller mindre.
Flatsprededyse, type FF, ISO-025 (Hardi)
Hastigheter (km/t) ved ulike trykk og vannmengder, ISO-025 dyse (lilla)
Trykk (bar)
Liter vann per daa
12,5
15
20
25
7,9
6,6
4,9
3,9
3,0
9,6
8,0
6,0
4,8
4,0
11,0
9,3
7,0
5,5
2,0
Hastigheter større enn 8 km/t frarådes. Derfor er de markert med røde tall
Lavdriftsdyse, type TurboTeeJet, ISO-025
(TeeJet)
Gunnar Schmidt
469 42 600
gunnar.schmidt@lr.no
9
Økte avlinger
plantevern og økt avling
Dette året og denne sesongen står i produksjonsøkningens tegn. Noen punkter skiller
seg da ut. Riktig bruk av plantevernmidler er et av dem. Både forsøk og praktisk erfaring
har vist at både ugras- og soppsprøyting har gitt avlingsøkninger på ca 200 kg pr dekar.
En produksjonsøkning på 20 % krever ulike tiltak. Utenom planteverntiltak er:
• Økt areal (største betydning)
• Jordarbeiding til rett tid og
• Økt satsing på drenering
• Vekstskifte
• Planteverntiltak, spesielt soppbekjempelse
de viktigste tiltakene. I Bioforsk sin
rapport «Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon»
får alle disse høyest score. Flere av
tiltakene har vi vært innom i ulike
skriv og møter gjennom vinteren.
Denne gangen er det planteverntiltak, som det siste toppscore-punktet
på lista, som blir gjennomgått.
Ugras
Erfaringsmessig har de fleste dyrke-
10
re god kontroll med de fleste ugrasarter. Likevel ser vi årlig kornåkrer
med så mye kveke, dylle/ tistel eller
frøugras at det går ut over avlinga.
Av de nevnte ugrastyper vil
faktisk frøugraset gi størst utslag.
Med inntreden av resistente ugrasarter kan utslagene, både avlingsmessig, utfordringsmessig i forhold
til innhøsting, samt økonomisk, bli
store. Noen punkter om effekten av
ugraset, er:
• Tidligere forsøk (60-tallet – utover): En relativt stor andel av
forsøkene ga negativ økonomi i
ugrassprøyting
• Nye, lokale forsøk med resistent
vassarve: Avlingsøkning på ca
100 kg pr dekar
• Effekt av kveke: En økning på 1 %
kvekedekning gir økning på
1 %-poeng i avlingstap
Gjennomsnittlig vil avlingseffekten av ugraset være 0-30 kg
pr dekar
Konklusjonen blir altså at ugrassprøyting ikke har så stor effekt på
avlingsnivået, men at det er viktig
å ha god kontroll på ugraset, for å
unngå de store utfordringer.
•
Stråforkorting
Vekstregulering er ofte viktig for å
sikre å få hele avlinga i hus. Legde
reduserer både matinga og mulighetene for å plukke opp avlinga
ved tresking. Begge deler betyr økt
målbar avling.
Siden stråforkorting og soppsprøyting ofte skjer samtidig, er
det kombinasjonen som sikrer
denne avlingsøkningen, siden be-
Økte avlinger
gge bidrar til å holde åkeren på
beina.
Avlingsutslagene
av
stråforkorting alene, kan variere
mellom – 30 og + 200 kg/dekar. De store avlingsøkningene er avhengig av at
legdefaren er stor, kombinert med at en har unngått
legde ved sprøytinga. I en del av
tilfellene kunne en også fått samme
effekt ved å redusere gjødslinga.
Konklusjonen blir at stråforkorting, gjort når det er behov for
det, kan gi vesentlig avlingsøkning.
I verste fall kan også stråforkorting
gi avlingstap, men størrelsen på
potensielt tap er heldigvis vesentlig
mindre enn størrelsen på potensiell
vinning.
Soppsprøyting
Innen konvensjonell kornproduksjon har soppsprøyting hatt mye fokus over mange år: Hvordan ta vare
på avlingspotensialet, har vært en
viktig grunn. Utprøving og etterprøving av ulike soppsprøytingsstrategier og soppmidler har derfor vært
et viktig arbeidsområde i forsøksvirksomheten.
Forsøkene har grovt vist 2 ulike
effekter av soppmidler:
• Når regnværet setter inn etter
St. Hans er avlingsutslagene begrenset
• Regnvær før St. Hans gir store
utslag for soppsprøyting
I de seinere årene har regnværet
i hovedsak satt inn før St. Hans.
Avlingsutslagene har derfor vært betydelige. Ofte har avlingsøkningen
ved ulike soppsprøytingsstrategier
vært 100-200 kg pr dekar. Generelt
kan en si at det har vært viktigere AT
en har sprøytet, enn hvilket middel
en har brukt. Mer spesifikt om soppsprøyting finner du i egen artikkel.
Årene 2005 og 2007 var forholdsvis like: Lite nedbør før i juni, slutten av måneden, etterfulgt av en juli
med nedbør over normalen. Resultatet av soppsprøytingsfeltene i hvete
var begrenset avlingsøkning i 2005
for både tidlig og sein sprøyting. I
2007 var det lite å hente ved tidlig
sprøyting (fram til skyting), mens
sein sprøyting ga nær 300 kg pr dekar.
Avlinga i sortsfelt med- og uten soppsprøyting. Feltvert: Per Dolven, Ringsaker. Tall i parantes er rangeringa for sortene usprøytet
Rangering
Sort
Usprøy tet
(kg/daa)
Sort
Sprøytet (kg/
daa)
1
Gustav
769
Edel (12)
774
2
Brage
706
Gustav (1)
769
3
Tyra
687
Helium (10)
768
4
Ven
678
Heder (11)
762
5
Tiril
676
Brage (2)
745
6
Iver
671
Marigold (7)
719
7
Marigold
671
Iron (9)
717
8
Habil
664
Iver (6)
716
9
Iron
662
Tiril (5)
703
Helium
654
Ven (4)
698
11
Heder
634
Habil (8)
691
12
Edel
573
Tyra (3)
687
10
Erfaringene fra i fjor gikk ut på at det
var lite regnvær før St. Hans. Likevel ga soppsprøytingsfeltene til dels
store avlingsøkninger. Dette tror vi
skyldes den lange matingsperioden,
grunnet kjølig sommervær.
Framtidens avling og soppsprøyting
En sak er viktig å ha klart: Soppsprøyting er et viktig tiltak dersom avlingspotensialet er tatt vare
på fram til et eventuelt sjukdomsangrep. Den avlingsøkende effekten
av soppmidlet er begrenset. Men
dyrkes korn med bruk av handelsgjødsel (konvensjonell dyrking), bør
man velge soppsprøyting, når det er
behov.
Sortsvalg og soppsprøyting
I flere år er det gjort etterprøving av
soppsprøytingens effekt i ulike sorter. Det er helt tydelig at sortene, både
i bygg og vårhvete, gir ulik respons
på soppsprøyting. Mens noen sorter
gir begrenset respons på behandlingen, har andre sorter økt betraktelig.
Denne forskjellen er det viktig å være
klar over, spesielt dersom du ønsker å unngå soppsprøyting. Mens
avlingsvariasjonene for byggsortene
i fjorårets felt i Hedmark Landbruksrådgiving var nær 200 kg pr dekar,
var forskjellene mer enn halvert ved
sprøyting. Slik variasjon i respons
ser vi også i vårhvetesortene.
Konklusjon
Soppsprøyting er viktig for å sikre
et godt avlingspotensiale fra våren.
Våte somre, hvor nedbøren kommer allerede tidlig på sommeren, gir
mest igjen for behandling. Sjekk forsøksmeldinger for effekten på ulike
sorter i ulike år.
Harald Solberg
957 69 860
harald.solberg@lr.no
11
Erfaringer fra 2012
Resistent vassarve har tatt overhånd. Selv vellykket ugrasbekjempelse hindrer ikke avlingstap
Erfaringer fra 2012
Sesongen 2012 ble et langt bedre kornår på Indre Østlandet enn året før. Effekten av
ugrassprøyting og soppsprøyting var i hovedsak god, men grunnet lav temperatur
gjennom hele sesongen ble det sein mating og dermed behov for soppbekjempelse lenger enn normalt. Mykotoksininnholdet var variabelt, men i hovedsak bedre enn året før.
Strategier for årets sesong må baseres på rådgiving, været og tidligere erfaringer.
Sesongen begynte med ei spesielt
lang våronn. Med såtid fra mars til
juni er det vanskelig å si at ugras- eller soppsprøytinga ble utført under
vanskelig eller gode forhold. Felles
for mye ugrassprøyting var imidlertid utfordringen med lave temperaturer, regnbyger eller vind. Kun
de som sprøytet rundt pinse, fikk
optimale forhold. Etter da ble det
svært lave minimumstemperaturer,
og mange holdt igjen for å sikre effekten av ugrasmidlene. For de som
sådde rundt pinse var nedbøren
problemet. De fleste måtte sprøyte
på fuktige planter. Nedbøren var i
hovedsak gunstig, så de fleste fikk
godt resultat.
12
Kalde netter – uventede problemer
Sesongen bød også på utfordringer
med enkelte ugrasmidler. Blandinger med Banvel ga i enkelte områder
ekstra stor utfordring for hovedskuddet i å komme ut av bladslira.
Utfordringen var tydelig i de deler
av åkeren som hadde kommet lengst
ved sprøytetidspunktet.
En annen utfordring, flere steder,
var svært kjølige netter tidlig i juni.
Seinere i sesongen viste dette seg som
aks med mange tomme korn. Grunnen var at støvbærerne ble ødelagt
av kulda. Så langt vi har brakt på
det rene ga ikke ugrasmidlene noen
ekstra effekt på sterilitetsutviklinga.
Med kulde mener vi mindre enn 3
varmegrader som minimumstemperatur rett i forkant av bestøvningen, dvs tidlig i strekningsveksten.
Resistent ugras
Med våronn under ofte lite optimale
forhold, legges forholdene godt til
rette for vassarve, både den som
er resistent mot lavdosemidler, og
den som ikke er resistent. Erfaringene med resistens har nå lært oss
hva som er nødvendig dosering av
mekoprop, Granstar Power, Spitfire
og Ariane. Vårt inntrykk er at de
dosene, i all hovedsak ga ønsket effekt på det resistente ugraset. Men
vi så også eksempler på at mengden
vassarve var så enorm, at selv vel-
Erfaringer fra 2012
stoffer som med fellesbetegnelse kalles
mykotoksiner), må
utføres ved kornplantas «blomstring»,
det vil si når støvbærerne kommer til
Stråstyrke og stråforkorting
syne etter skyting.
I både 2011 og i 2012 hadde HedMed tidlig angrep av
mark Landbruksrådgiving et forsøk
andre sjukdommer
med ulike kombinasjoner av soppblir det da behov for
sprøytinger og stråforkortinger i
ei sprøyting i forkant.
Edel 6-radsbygg. Begge årene oppAv fjorårets mathvete
nådde vi ca 200 kg i avlingsøkning. I
holdt ca 89 % et
forfjor kom avlingsøkningen hovedmykotoksininnhold
sakelig av stråforkortingsmidlet,
innen grenseverdien
mens det i fjor kom hovedsakelig
på 1250 mikrogram/
av soppmidlet. Grunn: Vesentlig
kg.
sterkere strå sist sesong. Lave temI fjor var det lite
peraturer ga sakte stråstrekking og
sopp å se før skyting.
dermed sterkere cellevegger. StråforMange ventet derkortingsmidlet ble derfor i hovedsak
for på full skyting
unødvendig i de fleste sorter i 2012.
DON-innholdet i havre i 2012, etter forskjellige kommuner. Mjøsa
før soppbekjempelMed mange utfordrende innhøstinmidt i bildet. Tall fra Felleskjøpet Agri.
sen ble utført. I forger ser imidlertid mange på disse
søksfelt med ulike
midlene som en forsikring for å få
strategier for soppsprøytinga (diaavlinga i hus.
• Der det ble sendt ut et tidlig VIPgrammet under), er det imidlertid
S-varsel, hadde Stereo liten efvanskelig å si noe konkret om hva
Soppsprøyting
fekt, dersom den ble brukt alene.
som var best:
Med innføring av mykotoksintrekk i
• Merverdien av 2 gangers
• Der det ikke gikk ut VIPS-varsel
hvete, ble det behov for å gjennomgå
sprøyting var omtrent lik,
før skyting, har Stereo før skyting
vurderinger rundt strategi for soppuavhengig av tidlig VIPS-varsel
gitt omtrent like stort merutbytte
sprøytinga.
Fusariumsprøytinga
som Proline alene etter skyting
(soppen fusarium produserer giftSein sprøyting og store utslag
En enkel utprøving HLR gjorde i
Bjarne vårhvete, ga også interessante
resultater. Her var det sprøytet med
Økning av netto avlingsverdi i forhold til ubehandlet i gjennomsnitt for 2 og 3 felt i forhold til VIPS-var1/3 dose Stereo ved skyting og 2 ulisel i 2012
ke sprøytinger så seint som 26. juli.
Netto merverdi ved behandling (kr/daa)
350
Med lang matingsperiode og sein
innhøsting ga den seine sprøytinga
i snitt 172 kg i avlingsøkning. Proble300
met var imidlertid at åkeren ved siste sprøyting ble klassifisert som rein.
250
Det gir utfordringer i forhold til å gi
råd og ta beslutninger.
Erfaringene fra mange tidligere
200
år tilsier imidlertid at de færreste
byggsorter og alle vårhvetesorter
150
klarer seg best økonomisk ved en
gangs sprøyting. Følg derfor med på
årets vær og årets råd før du avgjør
100
hvilken strategi som er riktig i årets
sesong.
Kr/daa
lykket sprøyting ga avlingstap
grunnet at ugraset hadde allerede
fått overtaket ved sprøyting, slik at
kornplantene ble dårligere utviklet
og fikk mindre busking.
50
0
Stereo før skyting
Proline/Delaro etter skyting
1/2 Stereo + 3/4
Proline/Delaro
2 felt uten tidlig VIPS-varsel
Stereo før skyting
Proline/Delaro etter skyting
3 felt med tidlig VIPS-varsel
1/2 Stereo + 3/4
Proline/Delaro
Harald Solberg
957 69 860
13
Resistens
Illustrasjonsfoto
ta resistens alvorlig
Hva gjør vi når, ikke hvis, noen av skadegjørerne blir resistente mot de kjemiske midlene
vi bruker? Svaret er ikke enkelt, men å legge en strategi som hindrer, eller forsinker, utviklingen av resistens, er noe alle kan bidra til. Veksling mellom midler, eller kombinasjon av midler reduserer risikoen både hos deg selv og hos dine naboer. Til nå har
ugras-resistens bydd på mest problemer.
Vassarve i potteforsøk med ulike ugrasmidler og økende dosering.
Foto: Kjell Wærnhus, Bioforsk
14
Resistens
Ugras
Erfaringene fra HLR har vært klare:
Fra første gang vi oppdaget ugras
som ikke ble tatt av lavdosemidlene,
har antall bruk med resistent ugras,
og antall resistente ugrasarter, økt. I
starten var det bare på garder som
praktiserte redusert jordarbeiding,
vi fant slike forekomster. Nå ser det
ut til at resistensutviklingen bare har
blitt forsinket av pløying.
Lista over resistente arter ser nå slik
ut:
Vassarve
Ettårig dylle
Hønsegras
Linbendel
Mekoprop, hver halv og hel dose. De
3 bakerste rekkene er fra Hamar og
Stange.
Vår anbefaling i forhold til resistent ugras er derfor:
• Følg opp flekker i åkeren med
mye ugras ved ugrassprøyting.
Kontroller at du fikk effekt av
valgt middel og dose
• Vurder sortsvalget foran neste sesong: Sorter som dekker
godt bidrar svært effektivt i
ugraskampen
• Bruk ikke lavdosemiddel alene
heretter. Ved bruk av Hussar –
veksle med andre strategier annethvert år.
Bildene nederst på motsåtende side
viser vassarve som er tolerant (tåler
sterkere doser enn «vanlig» type)
mot Express og Hussar. Forsøket viser reaksjonen på stigende mengde
Express (nr 2-4 fra v) og Hussar (nr
5 og 6). På bakerste rekke ser en også
god vekst på potter nr 2-5 fra høyre.
Her er det brukt Granstar Power og
Sopp
En må forvente at utfordringer
med resistens vil være de samme i
vårt område som lenger sør. Mens
ugrasresistens er et problem på det
jordet ugraset vokser, kjenner ikke
soppsporer, eller flyvende insekter,
de samme grenser. Så langt er hvetesjukdommer mer utsatt enn f.eks.
Ettårig dylle
byggsjukdommer grunnet vesentlig
større areal totalt og flere påvirkninger i løpet av sesongen.
Reine strobiluriner er mest utsatt
for resistensutvikling. Slike midler
skal blandes med andre midler med
andre virksomme stoffer.
Det andre viktige punktet: Unngå
å bruke Proline flere ganger pr sesong på samme åker. Da har vi effekten lenger. Vi er svært avhengig av
den mot fusarium og mykotoksiner.
Insekter
Så langt har vi registrert resistens
mot enkeltpreparater/ preparatgrupper, bare hos glansbiller (innen
jordbruksvekstene). Anbefaling om
hvordan du håndterer glansbiller i
vårt område er gitt i egen artikkel i
Plantevernskrivet.
Harald Solberg
957 69 860
Hønsegras
15
Ugras i korn
gamle kjente gjelder
Det er ingen nye ugrasmidler for bruk i kornåkeren i år. Likevel er det verdt å merke seg
at gode gamle MCPA i fjor fikk tilbake godkjenning mot frøugras i korn, i blanding med
andre produkter.
Temperatur
De ulike preparatene har forskjellig
krav til temperatur. Generelt har
fenoksysyrene (eks. MCPA og
Mekoprop) og fluroksypyr (eks.
Starane) større krav til temperatur
enn lavdosemidlene. Det er oppgitt temperatur-optimum på de ulike preparatene, men man føler seg
ikke sikker på hva som ligger i dette.
Men, det er sikkert at det er temperaturen under og etter sprøyting som
er viktigst. Likevel, har det vært så
kaldt og surt med kald jord at alt har
stått i stampe, skal en prøve å vente
til litt etter væromslag, slik at plantene
kan få tatt seg inn og satt i gang veksten igjen. Ofte er det bedre å sprøyte
på relativt store ugrasplanter som vokser godt, enn passe store ugrasplanter
når veksten går sakte/ har stoppet opp.
16
Ugrasets kondisjon er viktig. Likeens som plantevernmidlene har
krav til temperatur, så har de ulike
ugrasene forskjellig krav til temperatur for å vokse. De har også ulik evne
til å utvikle vokslag for å beskytte
seg. Derfor kan et kjemisk middel
gi forskjellig og uventa dårlig effekt
på enkelte ugras, selv om middelet
ifølge katalogene skal være fullgodt.
Resistens
Enkelte ugrasarter har utviklet
resistens/ motstandsdyktighet mot
lavdosemidler. I tillegg er det et tilfelle av resistens mot mekoprop/
Granstar Power. Mer om resistens
omtales annet sted i skrivet.
Frøugras
De ulike midlenes og blandinge-
nes virkning mot frøugras er vist i
tabellen. Her vises resistensugrasa
øverst. Dette er kun et utvalg av de
vanligste frøugrasa og et utvalg av
blandinger. For fullstendig oversikt viser vi til plantevernmiddelforhandlerne sine kataloger.
I fjor økte tillatt dose av Banvel. Ved sein sprøyting fikk noen
tydelige hormon-belastninger ved
bruk av full dose av midlet. Hold
dosen ned mot minimum dersom
gode vekstforhold.
Vassarve kan utvikle mange buskingsskudd. Det ser ikke ut til at
disse begynner å vokse før hovedskuddet stopper, for eksempel etter
sprøyting. Følg derfor nøye med i
åkeren for å hindre at arten tar overhånd 1-2 uker etter sprøyting.
Ugras i korn
Virkning av noen ugrasmidler i vårkorn uten gjenlegg
Ariane S 3
MCPA+
Tomahawk/
Starane
MCPA
+Starane XL
Ally Class 3
Ally 50ST 3 +
Banvel 4
CDQ 3 +
Spitfire
Express SX
+ Spitfire
Granstar
Power
+klebemid.
Starane XL
+ Express SX
Hussar OD 4 5
+ Spitfire
250 ml
50 ml + 40 ml
50 ml + 80 ml
3,5 g
0,1 tabl. +
25 ml
0,15 t +
40 ml
1,1 g + 40 ml
109 g
80 ml +
0,4 g
7 ml + 40 ml
Vassarve
1
1
1
1-42
1-42
1
1
1-46
1
1
Linbendel
2
3
1
1
1-4
1-4
1-4
1-42
1-42
1-42
Ettårig dylle
1
1
1-2
1-42
1-42
1-42
1-42
1
2
2-42
1
Balderbrå
1
3
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
Då-arter1
1
1
1
1
1
1
1
Hønsegras
2
3
1
1-4
Preparat
Dose pr. daa
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
1-42
1-42
2
1-4
1
1
1-4
1-4
1-42
1-42
1-42
2
2
Meldestokk
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Korsblomstrede
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Klengemaure
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
Stemor
3
3
3
1
1
2
2
3
4
2
Rødtvetann
2
4
3
1
1
1
1
1
3
2
Vindelslirekne
1
1
1
2
1
1
1
2
1
1
Jordrøyk
2
3
2
3
1
3
3
1
4
3
Tunrapp
4
4
4
4
4
4
4
4
4
2
Resistens kjent, men ikke i Mjøsområdet
God virkning dersom det ikke er resistens
3
Begrensning i etterkultur, se etikett
4
Ikke i havre
10 ml i vårhvete
GP virker godt i de aller fleste tilfeller av resistens
1 = 90-100 % virkning 3 = 50-74 % virkning
Grasugras
Mot tunrapp er som kjent Hussar OD
godkjent i bygg og hvete. Doseringa
som er tillatt i bygg er imidlertid
ikke høg nok, så her er forebyggende
tiltak viktig; god drenering og minst
mulig jordpakking. Vær oppmerksom på at Hussar også hører med til
lavdosemidlene, og må ha med en
blandingspartner i tillegg.
Kveka må ha 4-5 varige blad før
behandling. Da er planta svakest
fordi tørrstoffinnholdet i jordstenglene er på et minimum og transporten går nedover. Aktuell dose glyfosatpreparat er 300 ml/daa. Etter
behandling må det gå fire dager før
jordarbeiding. For optimal virkning
av glyfosat bør temperaturen være
over 10 oC og etter sprøyting må det
være opphold i minst 4-6 timer. Er
det tunrapp som dominerer er det
tilstrekkelig med 200 ml/daa.
være en del løvetann og høymolsyre, spesielt der det er eng i omløpet. Alle disse bekjempes best når
de er på rosettstadiet. Dette vil være
når kornplantene er på et relativt
seint stadium slik at sprøytinga vil
være hard mot kornplantene. Det er
en fordel om en tar dette fra starten
av, før problemet begynner å bli alvorlig. Da kan en med fordel benytte
flekksprøyting.
MCPA, Mekoprop, Starane XL og
Ariane S er de mest aktuelle midlene, enten alene eller i blanding
med et lavdosemiddel. Med burot i
åkeren vil Arianes S være førstevalget. Mot åkerdylle er Starane XL eller MCPA mest aktuelle, mens mot
åkertistel gir MCPA eller Mekoprop
best resultat.
Mot høymolsyre og/eller løvetann
er CDQ som skreddersydd for oppgaven.
er ute. Det er litt mer fleksibelt når
det gjelder blanding med andre
ugrasmidler; det kan blandes med
både Spitfire/Tomahawk og Starane
XL samt lavdosemidlene Express
og Harmony Plus. Puma Extra kan
ikke blandes med Starane XL. eller
Spitfire/Tomahawk. Det må likevel
nevnes at praktisk erfaring tilsier
at en kan kjøre Spitfire/Tomahawk
sammen med Express/Harmony
Pluss og Puma Extra.
Ingen av
floghavremidlene kan blandes med
fenoksysyreholdige preparater som
Mekoprop og Ariane S. Velges en
sprøytestrategi med disse må det gå
10 dager mellom bruk av disse og
floghavremiddel
Rotugras
De mest brysomme rotugrasa i kornåkeren er åkertistel og åkerdylle.
Burot er også fleirårig, men opptrer
mest som frøugras. I tillegg kan det
Floghavre
Floghavremidlet Axial kom i 2011,
og har flere fordeler framfor Puma
Extra. Det kan brukes over en lengre periode; helt fram til flaggbladet
1
2
5
6
2 = 75-89 % virkning
4 = 0-49 % virkning
Jostein Skretting
900 57 041
jostein.skretting@lr.no
17
BEKJEMPER RESISTENT VASSARVE
GRANSTAR POWER
®
MED DOBBEL VIRKNINGSMEKANISME
Når du trenger ekstra kraft mot de vanskelige
ugrasene i korn
Granstar® Power fra DuPont bygger på to velprøvde komponenter
i ny blandning, som gir en bred bekjempelse, også av de vanskelige
ugrasene som vassarve, jordrøyk og klengemaure.
Kombinasjonen av to helt ulike virkningsmekanismer
(sulfonylurea og mekoprop) gir også en god beskyttelse om det
finnes risiko for såkalt ALS-resistens.
Granstar® Power kan brukes allerede fra kornets 2-bladstadie.
DuPont™
Granstar® Power
ugrasmiddel
DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Virkningsmekanisme 1
Tribenuron-metyl (rød pil) tas opp i planten
hovedsakelig via blad og litt via røttene.

Bruk plantevernmidler sikkert.
Les alltid etiketten før bruk!
Virkningsmekanisme 2
Mekoprop (rosa pil) tas raskt
opp i planten via bladene.
© 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Granstar® are trademarks of DuPont or its affiliates.
Skadedyr i korn
INSEKTANGREP I KORN
Insektangrep avhenger av klimaet, og det er viktig å følge med på egen åker og varslinger
utover i sesongen for å avgjøre behovet for behandling. Slik været har vært de siste årene
har skadeinsektene hatt liten påvirkning på avlingsnivået.
Moderat angrepsfare
Telling av havrebladlusegg på hegg
denne vinteren antyder moderat
angrepsfare på Østlandet, mens
bladminérflua opptrer årlig i Innlandet. Angrepsgraden er i hovedsak
styrt av klimaet, og varmt og tørt
vær gir rask utvikling av insektene
og tidligere angrep. Den kjølige våren vi har hatt hittil i år, vil ikke gi
tidligere insektangrep enn normalt.
Været utover i mai avgjør hvorvidt
det vil være aktuelt å behandle mot
havrebladlus og bladminérflue.
Behovet for kjemisk bekjempelse
avgjøres ved å følge med på insektsituasjonen i egen åker, samt på VIPS
og meldinger fra Landbruksrådgivinga.
Tidlige angrep
Innflygning av havrebladlus og
bladminérflue skjer fra månedsskiftet mai/juni. Tidlige angrep på små
kornplanter gir størst skade. Dette
skyldes at insektene tapper plantene
for plantesaft, samt at bladlus utskiller honningdugg, som gir nedsatt
fotosyntese og grobunn for svertesopper. Kornbladlus angriper åkeren
etter skyting og sitter på flaggbladet
eller i akset. Foruten redusert fotosyntese, fører kornbladlusangrepet
til redusert kornfylling og nedsatt
kornkvalitet.
Skadeterskel
Skadetersklene er oppgitt i tabellene
under. Det er ikke økonomisk lønnsomt å sprøyte før skadeterskelen
overstiges. For telling av skadedyr
i egen åker, gjør følgende: Gå 100
meter diagonalt gjennom åkeren og
stopp hver 5. meter. For hvert stopp
undersøkes fem hovedskudd. Snittet
av disse tellingene viser om skadeterskelen er nådd. Havrebladlusa
sitter langt nede på plantene i starten, så det er viktig å sjekke plantene
ordentlig. Angrep av bladminérflue
avgjøres ved å anslå prosentandel
minert bladareal.
Valg av midler
For å få best mulig resultat, er det er
viktig å være klar over egenskapene
til det kjemiske middelet. De aller
fleste insektmidlene er kontaktvirkende. Dette krever at sprøytedusjen treffer insektet direkte, og stiller
krav til sprøyteteknikken i frodige
plantebestander. Noen midler gir en
kortvarig effekt, mens andre midler
også gir beskyttelse noe fram i tid.
Skal det behandles mot bladminérflue, er det viktig å være klar over
at noen av midlene virker kun på
voksne fluer (Fastac, Sumi Alpha,
Karate CS og Decis) mens andre
også tar larvene (Biscaya, Perfekthion). Behandles åkeren samtidig
med ugrassprøyting, velges et middel som virker mot fluer. Utføres
behandlingen ut i fra minert bladareal, må det velges et middel som
også virker mot larvene. Mange av
insektmidlene tilhører gruppen
pyretroider. Resistens mot denne
middelgruppen er kjent hos glansbille, og det er all grunn til å tenke
resistensforebygging også mot andre
insekter. Dette gjøres ved å veksle
mellom middelgrupper. Mot bladlus
kan det da være aktuelt å veksle med
Biscaya. Vi gjør samtidig oppmerksom på at Pirimor ikke lenger er tillatt brukt på friland.
Malin Teigen
482 11 011
malin.teigen@lr.no
Oversikt over skadeterskler i korn for bladlus og bladminérflue
Skadeterskel havrebladlus
1
Skadeterskel kornbladlus1
Plantestadium
Antall bladlus per strå
Plantestadium
Antall bladlus per strå
Busking
Mer enn 5
Skyting
Mer enn 3
Skyting
10
Avsluttet blomstring
10
1-2 uker etter skyting
15
Melkestadiet
15
Skadeterskel bladminérflue
Næringsstikk på øvre blad og 22 % minert bladareal på de nedre bladene, før flaggbladet er ute
= Kun lus på flaggblad og i aks telles
19
Når tykk er bedre
enn tynn
Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle
kornarter og grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en
stående åker og reduserer høste- og tørkekostnader.
Moddus brukt tidlig styrker strået og øker antall fine
røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer.
Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemmeside syngenta.no.
Syngenta Crop Protection A/S
www.syngenta.no
Tlf: 41 93 44 43
Les alltid etiketten før bruk.
Vekstregulering
vekstregulering
Behandlingsfristen til Cerone er økt til 8 uker! Vi anbefaler derfor kun Moddus i tidlige
6-radssorter. Doseringen i seine byggsorter må ikke gå over 50 ml pr dekar. I blanding
med soppmiddel kan dosen av stråforkortingsmiddel gjerne reduseres med 20 %.
Generelt skal en vurdere vekstforholdene før en velger å bruke
vekstregulering. Stråstive sorter,
gjødslet moderat, klarer seg normalt
uten stråforkorting. Midlene kan gi
avlingsreduksjoner på inntil 30 kg pr
dekar under ugunstige vekstforhold,
men avlingsregistratorer viser at
avlingstapet ved legde kan være 100200 kg pr dekar.
Mens svært mange åkrer fikk
legde i 2011, var det knapt legde
å se i fjor. Vekstforholdene under
strekning er avgjørende for behovet
for stråforkortingsmiddel:
• Gode vekstvilkår, varmt og
fuktig – rask lengdevekst = stort
behov for stråforkorting
• Kjølig vær – seinere vekst = stivere strå og planter mer robuste
mot legde
Sjekk blandetabellen hvis du skal
kombinere stråforkorting med annen sprøyting.
Bygg
Tyra, Helium, Gustav, Iron og Heder
er de mest stråstive og vil normalt
klare seg selv på gårder uten husdyrgjødsel. Edel vil imidlertid knekke
mindre i stråforkortet og soppsprøytet åker. Bruk stråforkorting en gang
i denne sorten.
Doser og priser (FKA) pr dekar:
Moddus: 15-40 ml = 8-21 kr (6-rad)
Cerone: 20-50 ml = 4- 10 kr (2-rad)
Doser og priser pr dekar:
Cycocel 750: 100-160 ml = 11-18 kr
Moddus: 15-40 ml = 8-21 kr
Vårhvete
Vårhvetesortene er stråstive!
Vi
anbefaler derfor stråforkorting bare
i frodig åker med husdyrgjødsel.
Stråforkorting vil kunne gi raskere oppsmitting med hveteaksprikk,
og dermed behov for større dose
av soppmidler. Eventuell sprøyting
skjer etter at åkeren kan vurderes i
forhold til frodighet.
Cycocel 750: 60-100 ml = 7-11 kr
Moddus: 15-40 ml = 8-21 kr
Cerone: 20-50 ml = 5-11 kr
Høsthvete
Alle 3 preparatene er tilgjengelig.
Også her gjelder det at CCC blir tidlig
for å kunne vurdere sesongen. Moddus og Cerone er derfor å anbefale.
Magnifik og Olivin er begge sorter
med stivt strå. Konvensjonelt dyrket
spelt bør behandles som rug.
Cycocel 750: 100-130 ml = 11-14 kr
Moddus: 20-40 ml = 11-21 kr
Cerone: 15-75 ml = 3-16 kr
Rug
2 gangers vekstregulering er nær
obligatorisk i rug. Det anbefales å
være tidlig ute med 1. sprøyting (er
allerede seint). Effekten av Moddus
eller Cerone ved 2. gangs sprøyting
er veldig lik. Doser ved 2. gangs
sprøyting er avhengig av frodighet
på åkeren. Bland med soppmiddel
og evt insektmiddel ved 2. gangs spr.
Cycocel 750: 130-160 ml = 14-18 kr
Moddus: 20-40 ml = 11-21 kr
Cerone: 25-100 ml = 5-22 kr
Harald Solberg
957 69 860
Havre
I havre står valget mellom Cycocel
750 og Moddus. Begge gir god effekt, men Cycocel skal sprøytes så
tidlig at en sjelden vet hvilken vei
vekstsesongen går. Ved bruk av
Moddus kan en vente til flaggbladet
er kommet.
21
Soppbekjempelse i korn
Årets anbefalinger
soppbekjempelse i korn
Fjorårets forsøk viste store forskjeller i avlingsutslagene ved ulik soppsprøyting. Best
ut kom effekten av sein sprøyting i vårhvete og Edel 6-radsbygg. Effekten økte også med
utsatt såtid. Fjorårets innføring av DON-trekk i hvete skaper dermed ingen utfordringer i
forhold til det vi mener er riktig sprøytestrategi i vårhvete. I bygg vil fortsatt det viktigste
være å sprøyte 1 gang for de som dyrker konvensjonelt.
I flere år på rad har soppsjukdommer
gjort skade for store beløp i kornåkrene. Jo større avlingspotensialet
er – jo større er også det potensielle
tapet dersom en tar feil avgjørelser
i sjukdomskampen. De siste 5-10
årene kan en si at soppbekjempelsen
har gitt avlingsøkninger fra å dekke
preparatkostnader (20 kg/ daa) til
nær 200 kg pr dekar.
I tillegg er kornprisen de siste
årene innrettet mer og mer på kornkvaliteten. Rett soppbekjempelse
kan dermed også bidra til merverdier, utover avlingsøkning. Et par eksempler på verdiøkningen, er:
Hl-vekt-økning i bygg fra 64 til 68 kg
og 500 kg/ dekar: 23 kr/ dekar
22
DON-verdi i havre, ned fra 3000 til
< 2000 og 500 kg/ dekar: 45 kr/ dekar
DON-verdi i hvete, ned fra > 1250 til
< 1250 (grense for mat) og 500 kg/ dekar: 165 kr/ dekar
(Alle tillegg og trekk hentet fra fjorårets kornveiledere)
Smittepress
Et annet utgangspunkt foran årets
sesong er smittepresset fra forgrøden: Såkornet har god spireevne,
men svært mye av det har beisebehov
grunnet fusarium, byggbrunflekk,
havrebrunflekk eller hveteaksprikk.
Alle disse sjukdommene kan også
overleve på halm og har dermed
gode muligheter til å smitte opp
den nye avlinga. Spesielt for de som
kjører redusert jordarbeiding eller har en del halm i overflata etter
pløying, må en derfor være på vakt
10-14 dager etter starten på en regnværsperiode.
Vekstskifte
Det siste punktet vi vil nevne i
forhold til soppsjukdommer, er
vekstskiftets mulighet.
På Apelsvoll, og 4 andre steder,
har hvete etter god forgrøde (havre, oljevekster eller erter), gitt 43 kg/
dekar høyere avling, enn hvete etter
hvete. I tillegg har effekten av soppbekjempelse vært best etter god forgrøde.
I vårt distrikt er det
langt mer bygg enn
hvete. Hvordan bygg tåler
ensidig produksjon har derfor mest å bety. Tidligere forsøk og
erfaringer har vist at bygg gir mindre
respons på vekstskifte. For de som
veksler mellom bygg og vårhvete vil
imidlertid bygg som forgrøde være
like lite gunstig som hvete.
I år med kjølig og våt vår, vil effekten av manglende vekstskifte for
hvete, både vår- og høsthvete, være
større, grunnet mulig oppblomstring av jordboende sjukdommer.
Midler
Talius er et nytt middel på det norske
markedet nå i år. Midlet er et mjøldoggmiddel, men er aktuell som
blandingspartner til andre soppmidler. Så langt vet vi forholdsvis lite om
midlet, men DuPont vil presentere
det mer ved årets Planteverndag.
Det er ingen andre nye soppmidler eller endringer foran årets
sesong. I andre enden er det siste
bruksår for Amistar Duo Twin mens
Comet (gamle formuleringen) sluttselges. Zenit har siste bruksår i 2014.
De midlene vi har til rådighet i årets
sesong er dermed: Acanto Prima,
Proline, Stereo, Talius, Zenit og
Delaro. Ved flere gangers sprøyting
er det viktig å unngå å bruke Proline
eller Delaro mer enn én gang i løpet
av sesongen.
Det finnes 4 blandingsprodukter på markedet. Acanto Prima og
Delaro inneholder et strobilurin + et
annet virksomt stoff, mens Zenit og
Stereo inneholder 2 stoffer der ingen
er strobilurin.
Comet Pro vil kun være aktuell i
hvete, og da som en blandingspartner. Unngå å sprøyte på etablert
angrep. I snitt over 15 felt i 2 år har
30 ml vært riktig Comet Pro dose i
blanding med Proline.
I en oversikt fra Bioforsk Apelsvoll, har Stereo, Proline og Delaro
nær samme effekt brukt alene. I
blanding har Stereo kommet hakket
bedre ut enn Comet Pro og Acanto
Prima, som blandingspartner til
Proline (Jord- og Plantekultur 2013,
s 109).
Bygg
Hvete
Soppsprøyting i bygg
I vårt område er det lite å hente på
å blande i soppmiddel ved ugrassprøyting. Generelt er været lite
ideelt for soppsjukdommer så tidlig
i sesongen. Soppsprøyting i bygg
kan først bli aktuelt fra begynnende strekning, dersom det har vært
mange nedbørsdager etter ugrassprøyting.
Stereo og Proline vil være
førstevalg i bygg. I de fleste sorter og
fleste år vil 1 gangs sprøyting rundt
skyting være tilfredsstillende i bygg.
Dersom det er aktuelt å soppsprøyte
2 ganger, er aktuell strategi:
1. gang (fra begynnende strekning
– begynnende skyting): Hvis god
vekst – bland halv dose Stereo,
alternativt Acanto Prima, med
Moddus. Hvis tørt vær fra ugrassprøyting – utsett sprøyting nr 1 og
vurder helt fram mot skyting.
2. gang (hvis tidlig 1. gangs
sprøyting): Ca 1 uke etter skyting.
Dette er også tidspunktet for fusariumsprøyting. Bruk dose etter
hvilket smittepress det har vært i
mellomtiden.
Følg med på anbefalinger fra NLR
Oppland eller HLR.
Av de nye sortene er Mirakel, Krabat
og Laban sterke mot mjøldogg, mens
Demonstrant er svakest av alle. Bjarne og Zebra har mistet det meste av
resistensen de engang hadde. Mot
hveteaksprikk er Zebra og Mirakel
sterke, mens mot fusarium er sortene
svært like, dvs like mottakelige.
DON-innholdet kan bli avgjørende for om partier går til mat eller fôr.
Kombinert med mye nedbør i juli,
vil også effekten av soppsprøyting
ved blomstring, som er tidspunktet
for sprøyting mot fusarium, gi sikker meravling. En bør derfor sterkt
vurdere sprøyting ved blomstring,
hvis været krever det.
I bygg har vi to dominerende sjukdommer: Grå øyeflekk og byggbrunflekk. Sjukdommene spragleflekk
og bipolaris brunflekk skal vi også
se opp for i fuktige somre. For alle
sjukdommene gjelder at åker med
redusert jordarbeiding og bygg etter
bygg er spesielt utsatt. Men antall
dager med regnvær vil spille minst
like stor rolle som smittepresset i
utgangspunktet.
Fjorårssesongen var med og stadfestet de fleste av konklusjoner basert
på tidligere års erfaringer:
• Fuktig periode fra midten av
juni: Sprøyt ved begynnende
skyting.
• Fuktig periode fra etter 1. juli:
Sprøyt etter full skyting
• Sein sprøyting (ved blomstring)
er aktuelt ved regnfull periode
etter skyting.
• Det er svært sjelden økonomi i
2 gangers sprøyting i vårhvete,
men: Ved tidlig VIPS-varsel, og
vedvarende «soppvær» - følg
opp med ny soppsprøyting
rundt blomstring (se artikkel om
2012-erfaringer)
Soppsprøyting i hvete
Dersom det blir en fuktig og kjølig
værtype framover bør en følge med
på utviklingen av stråknekker. Med
bygg og hvete som forgrøde kan
avlingsutslagene bli betydelige. Ste-
VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere
VIPS gir beslutningsstøtte ved følgende jobber i korn gjennom sesongen:
•
- Sprøyting mot: Frøugras, hveteaksprikk, mjøldogg, byggbrunflekk, grå øyeflekk, fusarium
•
- Vatning, delgjødsling
23
sannsynlighet for at en må komme
igjen etter skyting. Ca 50 % dose av
Stereo vil være mest aktuell.
Sprøyting etter skyting: Vurder
risiko for fusarium, og vent på
blomstring. Dose: 80-100 %, deriblant
Proline 60-80 ml (25 ml i blanding
med Delaro).
For å unngå for mange alternative doser ved blanding, vil vi komme
tilbake til dette i kornmeldinger i forkant av soppbekjempelsen.
reo er det aktuelle midlet. Dose: 120150 ml/daa. Mot rotdreper (mer vanlig enn stråknekker) har vi dessverre
ingen midler.
Vi anser Proline og Delaro for
viktige preparat inneværende sesong. Med behov for økt fokus på
fusarium må midlene spares til etter
skyting i hvete. Baser tidlig sprøyting
på Stereo, alene eller i blanding med
Comet Pro. Effekt av Comet Pro er
avhengig av at sprøytes forebyggende. Sprøyting kan være aktuelt fra
flaggbladet er under utvikling.
Proline-holdige blandinger vil
være svært aktuelle etter skyting.
Med en fuktig værtype etter
skyting må blandingen inneholde
minimum 60 ml Proline. Aktuelle
blandingspartnere kan være Delaro,
Comet Pro eller Stereo.
Dosevalg må gjøres etter funnet
sjukdom,
smittetrykk
og
værmeldinga:
Sprøyting før skyting: Stor
ger. Imidlertid har deler av området
ligget for høyt i DON-innhold de siste
2 årene. Med Proline og Delaro har vi
mulighet til å unngå trekk, i tillegg til
at vi får økte havreavlinger.
Følg med på VIPS-landbruk.no, eller se i FKA sin plantevernkatalog for å
finne ut om havreåkeren din blomstrer.
Rug
Det er lite aktuelt å kjøre soppmiddel
alene i rug. Erfaringsmessig har innblanding av soppmiddel i siste stråforkorting gitt noe avlingsøkning.
Det er også aktuelt å se for seg at
stråstyrken blir noe forbedret. Med
veldig våte somre bør vi imidlertid
gjenoppta utprøving av ulike strategier mot sopp i rug.
Havre
DON-innholdet er avgjørende for
havreoppgjøret.
Sprøyting
ved
blomstring ser ut til å redusere
DON-innholdet nok til å sikre god
kvalitet, samtidig med at vi får en
sikker avlingsøkning de årene DONinnholdet kan bli høyt. Dermed
ligger det til rette for godt havreoppgjør.
I vårt område vil det være lite aktuelt å soppsprøyte havre flere gan-
Harald Solberg
957 69 860
Virkningen av soppmidler i bygg
Stereo
70 ml
Stereo
150 ml
Acanto Prima
100 g
Proline 40
ml
Stråknekker
3
1-2
2-3
Mjøldogg
2
2
1-2
Bygg
Proline
60 ml
Delaro
60 ml
3
2
2-3
2
1-2
1-2
Delaro
80 ml
Proline + Comet P
60ml + 30 ml
Stereo + Proline
50 ml + 40 ml
2
2
2
1-2
1-2
2
Grå øyeflekk
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Byggbrunflekk
2
1
1
2
1-2
1-2
1
1
1-2
Spragleflekk
3
3
2
2-3
1-2
1-2
1-2
1-2
2
Aksfusarium
4
4
4
3
2
3
2
3
3
Ca kr pr dekar
18
39
33
22
37
33
43
48
35
1 = 90-100 % virkning
4 = 0-49 % virkning
Priser fra FKA-katalogen 2013
Virkningen av soppmidler i hvete og rug
Hvete/rug
Stereo
100 ml
Proline
60 ml
Proline
80 ml
Delaro
80 ml
Delaro + Proline
50 ml + 25 ml
Comet P + Proline
30 ml + 60 ml
Delaro + Stereo
60 ml + 60 ml
Stereo + Proline
60 ml + 50 ml
Acanto Prima
100 g
2-3
2
1-2
2
2
2
1-2
1-2
2-3
Stråknekker
Mjøldogg
2
2
2
2
2
2
2
2
3
Hveteaksprikk
2
1
1
1
1
1
1
1
3
Hvetebladprikk
2-3
1-2
1
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
2-3
2
1-2
1
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
3
Aksfusarium
4
2-3
1-2
2-3
2-3
2-3
3
3
4
Ca kr pr dekar
26
37
49
43
42
48
48
46
33
DTR
1 = 90-100 % virkning
24
4 = 0-49 % virkning
Priser fra FKA-katalogen 2013
Sterk alene –
God i blanding
Protiokonazol –
hjørnesteinen i en effektiv
soppbekjempelse
Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk!
Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/delaro for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.
Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!
Se også advarselsetninger og faresymboler.
www.bayercropscience.no
Plantevern i erter og oljevekster
erter og oljevekster
Storknolla råtesopp har de siste sesongene vært den største avlingsreduserende skadegjøreren i oljevekster, med ca halvering av avlingsnivået i flere tilfeller. Sprøyting mot
denne er en praktisk utfordring, men fuktige forhold KREVER at den tas seriøst. Med
dobbel pris på oljevekster i forhold til korn, og samme sprøytekostnad, er sprøyting ofte
lønnsomt. I tillegg er oljevekster en veldig god forgrøde til hvete.
Ugras
Foran denne sesongen ble Centium
godkjent mot frøugras i vår-oljevekster. Midlet skal ha god effekt
mot både vanlig- og lavdoseresistent
vassarve. Midlet fungerer som jordherbicid, dvs sprøytes før ugras og
oljevekster spirer. For å få effekt må
det være god jordfuktighet. Pris: 32
kr/ daa.
Det er sjelden behov for å sprøyte
mot andre frøugras enn vassarve.
Men i oljevekster er det aktuelt med
bekjempelse av grasugras nå i vår.
Mot kveke er det mest aktuelt med
Agil (70-150 ml, 28-60 kr), mens
Select + Renol (40-50 ml + 40-50ml,
37-46 kr) er best mot tunrapp.
26
Det er avgjørende at både tunrapp
og kveke har 3-5 blad ved sprøyting
for å få god effekt.
For å unngå sprøyteskader
(lavdosemidler) er det svært viktig
med grundig rengjøring av sprøyteutstyret før all sprøyting i oljevekster!
Også i erter er det aktuelt å bekjempe grasugras. I tillegg kan en
sprøyte mot frøugras med blanding
av Basagran SG + Fenix, eller Fenix
alene. Centium er også tillatt i erter,
gjerne i blanding med Fenix (12,5 +
80 ml – 48 kr). Sprøytes før spiring.
når plantene er små! Sprøytebehovet
opphører når oljevekstene begynner
å blomstre.
Vi har nå 2 midler mot resistente glansbiller: Nevnte Steward og
Biscaya. Det nye midlet Decis er et
pyretroid, og klassifiseres sammen
med Fastac, Karate og Sumi Alpha.
Når en nå har pyretroider, Steward og Biscaya å veksle mellom, skal
en unngå å bruke samme middel
mer enn en gang i løpet av sesongen.
Ved bruk av Biscaya bør temperaturen være høy nok til at insektene
er i aktivitet.
Skadedyr
Glansbiller gjør desidert størst skade
Plantevern i erter og oljevekster
Avlingsøkning ved soppsprøyting
Skadeterskel for rapsglansbille - registrering av rapsglansbille i raps/rybsåker
Plantestadium
Antall rapsglansbiller
Tidlig knoppstadium
0,5 - 1,0 i gjennomsnitt per plante
Middels tidlig knoppstadium
1 - 2 i gjennomsnitt per plante
Sent knoppstadium
2 - 3 i gjennomsnitt per plante
I forsøk i NLR Sør-Øst har avlingsøkningen
for sprøyting mot storknolla råtesopp vært
25-30 % de siste fire årene. Størst avlingsutslag for soppsprøyting: Når regnværet
kom tidlig i blomstringa.
Anbefalt strategi for bekjempelse av
glansbiller er dermed følgende:
• Første behandling; Så snart en
ser glansbiller i åkeren. Bruk
Biscaya hvis temperaturen ved
sprøytetidspunkt er over 12 o C.
Hvis ikke, bruk Steward.
• 2. sprøyting (hvis videre innflygning): Bruk det, av de nevnte
midlene, du ikke brukte første
gang. Aktuelt sprøytetidspunkt
kan være inntil 10 dager etter
første sprøyting avhengig av
været.
væske langt nedover på planta. Bruk
40-50 l vatn pr dekar.
Aktuelle midler er Amistar (80100 ml, 38-48 kr/ daa) og Proline (70
ml, 43 kr/ daa).
Behovet og tidspunktet for eventuell soppsprøyting vil bli varslet
gjennom NLR Oppland og HLRs
meldingstjenester gjennom sommeren
Sopp
I de siste årene har vi ikke kommet
unna at storknolla råtesopp har trivdes og gitt til dels store avlingstap.
Med langvarig fuktighet i bakken, en
fortsatt fuktig værtype og, sannsynligvis, en god del smitte i bakken, har
soppen hatt gode forhold. For at den
skal gjøre skade trengs regn under
blomstring.
Skaden av soppen ser en ikke før
på slutten av sesongen, så sprøyting
må skje forebyggende.
Sprøyting skjer ved full blomstring. Da er det svært mye plantemasse, og det er viktig å få avsatt sprøyte-
Faktorer som er med i beregningsmodellen for angrep av storknolla råtesopp
Risiko for storknolla råtesopp
Ved å bruke VIPS får du en tilfredsstillende vurdering av risikoen for
angrep. Generelt kan en si at risikoen
øker med regnvær under blomstring
kombinert med forholdsvis tett vekstskifte med oljevekster, erter, grønnsaker og poteter. Varslingsmodellen
i VIPS har følgende punkter, i tillegg
til hvor langt blomstringa har kommet, for å beregne risikoen for skadelig angrep (egne kommentarer om
betydningen av hvert enkelt punk).
Harald Solberg
Faktorer i beregningsmodellen
Hva er viktig/egne kommentarer
Hvor mange år er det siden sist det ble dyrket
oljevekster eller erter?
Jo oftere – jo større mulighet for overlevende
smitte i jorda. Poteter, gulrot, kål kan holde
smitten vedlike
Var det angrep sist det ble dyrket oljevekster
eller erter?
Erfaringsmessig har mange hatt større eller
mindre angrep av sjukdommen de siste 5-6
årene
Bestandstetthet (samlet tetthet av oljevekster
og ugras)
Stor tetthet gir konservering av fuktighet nede i
bestandet. Gir bedre smitteforhold når kronbladene faller av
Vanning de siste to ukene
Gir samme effekt som tett bestand
Nedbør siste to uker og værprognose kommende fem dager
Bruk egne registreringer dersom nærmeste
værstasjon ligger i et område med vesentlig
forskjellig nedbør enn i din åker
Rapsglansbille i oljevekster
27
Plantevern i frø
VÆR PÅ VAKT I FRØENGA
Plantevern i frødyrkingen har potensielle fallgruver. For noen midler kan det søkes
off-label godkjenning. Ved vekstregulering er det kjente midler fra korndyrkinga, men
tidspunktet kan være noe vanskeligere å treffe. I tillegg kommer ugras, sopp og insekter.
Viktige ugras å bekjempe i frøenga
I tidligere plantevernkataloger fra
Felleskjøpet har det vært en tabell
som viser ugrasarter som er vanskelige å rense i fra frøavling av de
forskjellige artene. Dette er et godt
utgangspunkt for å se hvilke arter
som en bør gjøre en ekstra innsats
for å bekjempe. Litt mer nyansert
har rensemester i FKA nevnt disse
artene spesielt (se tabell under).
I grasfrøeng vil Starane XL være
hovedmiddel, bruk opp i mot største
dose 150 ml/daa. Vi er litt usikre på
Ugrasarter som er viktige å bekjempe i frøeng
Timotei
Engsvingel
Kløverarter (hvitkløver og
alsikekløver)
Kveke
Andre kløverarter
Småsyre
Hundegras
Meldestokk
Knerevehale
Raigras
Høymolsyre
Groblad
Knereverumpe
Tungras
Linbendel
Haremat
Soleie
Minneblom
Balderbrå
28
Rødkløver (tildels kvitkløver)
enkelte arter om midlet er godt nok.
Etter å ha undersøkt i utenlandsk
litteratur i tillegg til norsk ser det
ut til at det meste, minus grasugras,
skal la seg bekjempe med Starane
XL.
Mot grasugras i grasfrøeng i frøåret
Hussar OD, 10 ml/daa + 40 ml Renol/
daa kan benyttes i timotei, rødsvingel, sauesvingel, bladfaks, engrapp.
Hussar har effekt mot tunrapp,
knerveverumpe og markrapp. Kun
aktuelt der grasugras er et problem.
Ikke bruk den om det er fare for frost
etter sprøyting. I første års eng av
timotei må den ikke benyttes dersom
enga er tynn, stressa av tørke eller
plantene er svake. I eldre enger av
timotei er det ikke fare for skade. Det
er viktig at behandlinga gjøres mens
Plantevern i frø
grasugrasplantene er små. Dersom
det er aktuelt å sprøyte, bør det gjøres så snart en har gode værforhold.
Agil, 120-150 ml/daa, og Focus
Ultra, 400-500 ml/daa, kan benyttes i rødsvingel og sauesvingel mot
kveke og en rekke andre grasugras,
men ikke tunrapp. Det er viktig at
kveka har minst 3 blader når det
behandles, for å oppnå god effekt.
For øvrig sprøytes det når plantene
er i god vekst om våren. Axial, 7090 ml/daa, kan benyttes i bladfaks
mot markrapp og en rekke andre
grasugras (Ikke godkjent Offlabel pr
31.3, men er søkt). Behandling når
plantene har kommet i god vekst om
våren.
Puma Extra, i dose på inntil 50100 ml/daa (bruk nærmere 100 enn
ned mot 50), kan benyttes i engsvingel, raigras og rødsvingel. I praksis
er ikke midlet aktuelt i rødsvingel,
da en heller bruker Agil eller Focus Ultra. Puma Extra har effekt
mot markrapp, knereverumpe og
timotei. Midlet brukes om høsten i
gjenleggsåret eller om våren i frøåret så snart veksten er godt i gang.
Puma Extra gir en vekststagnasjon i
engsvingel, vurder behovet i forhold
til at det er en liten risiko for avlingsreduksjon ved behandling.
Ugrasbekjempelse i kløver
I rød- og hvitkløver er det kun Basgran SG som kan benyttes mot tofrøblada ugras, bruk 160 g/daa så snart
veksten er godt i gang. Det er viktig
å ha god temperatur ved sprøyting.
Det bør sprøytes nå så snart en
har gode forhold, og det er viktig å
sprøyte før ugraset blir stort.
For de som synes de har for mye
kveke, og andre grasugras unntatt
tunrapp i rødkløverenga, vil det
fortsatt være mulig å bekjempe den.
70 -150 ml Agil 100 EC og 400-600
ml Focus Ultra er aktuelle midler og
doser.
Mot grasugras, minus kveke, kan
en benytte Select + Renol, Agil eller
Focus Ultra. Normalt skal det gå noe
tid mellom frøugrassprøyting og
grasugrasprøyting, men Agil kan
blandes med Basagran SG i rødkløver.
Dersom det er store mengder gra-
sugras bør en prioritere å sprøyte
mot grasugras før frøugras. Select +
Renol 40+40 ml/daa er mest aktuelt
der tunrapp er størst problem. Select
har ikke like god effekt mot kveke
som Agil eller Focus Ultra, men er
betydelig bedre mot tunrapp. Mot
andre grasugras er det antakelig av
mindre betydning hvilket middel
som benyttes.
Stråforkorting
Stråforkorting er aktuell i frøeng som
har en tilfredsstillende tetthet. Det
meste av 2. års- eller eldre frøeng bør
stråforkortes. På tørkeutsatt jord i arter som er utsatt for dryssing, må en
være mer forsiktig med vekstregulering. Bruk alltid DP-klebemiddel når
Cycocel 750 benyttes alene i frøeng.
I timotei har Cycocel 750 vist seg
å være noe bedre egnet enn Moddus
i Sør-Norge. I Midt-Norge, som ofte
har et større legdepress på grunn
av mer nedbør, vil Moddus være et
bedre valg. Tidspunkt for Cycocel
750 er når en kan kjenne den første
leddknuten 2 -3 cm over bakken. En
måler på de største skuddene. Dosering: 100 -275 ml/ dekar, normalt
nærmere maksimaldosen. For Moddus 250 EC har en et lengre tidsrom å
spille på. Om det er noen forskjell på
effekt, vil det være at sein sprøyting
er bedre enn tidlig. Dosering er 30 60 ml i frøeng.
I engsvingel kan Moddus, i
en dose 30-90 ml/daa benyttes.
Om ikke jorda er tørkeutsatt og
dryssefaren er stor, stråforkortes
2. års engsvingelfrøeng alltid. Ofte
er det også behov i 1. års eng. På
jord som ofte gjødsles med husdyrgjødsel er vekstregulering viktig og
største doser er ofte nødvendig. Engkvein vekstreguleres med Cycocel
750, 130 ml/daa, eller Moddus, 30
ml/daa, når den har 1-2 leddknuter.
I Nor og Leirin er det ofte behov for
en tilleggsregulering med Moddus,
30 ml/daa, ved skyting. Engrapp
vekstreguleres med Cycocel 750, 130
ml/daa, eller Moddus, 30 ml/daa, når
en kan kjenne 1-2 leddknuter.
Rødsvingel vekstreguleres med
Cycocel 750, 250-270 ml/daa, eller
Moddus, 30-60 ml/daa, når en kan
kjenne 1-2 leddknuter. Vekstregule-
ring kan også gjøres ved skyting, enten som en tilleggsregulering der det
tidligere er vekstregulert og behovet er stort, eller som eneste vekstregulering. Bruk 30-60 ml Moddus/
daa, størst dose dersom det tidligere
ikke er vekstregulert. Vekstregulering må vurderes etter hvor tett enga
er og hvor tørkeutsatt den er. Leik er
lenger og mer legdeutsatt enn Frigg.
I en tynn 1.årseng av Frigg er det ofte
ikke behov for vekstregulering.
Bladfaks vekstreguleres med
Cycocel 750, 250-270 ml/daa, når en
kan kjenne 1-2 leddknuter. En tilleggregulering kan være aktuell
ved skyting når det er stort legdepress, bruk i så fall 30 ml/daa med
Moddus. Hundegras vekstreguleres
med Cycocel 750, 250-270 ml/daa,
når en kan kjenne 1-2 leddknuter.
En tilleggsregulering kan være aktuelt ved skyting når det er stort
legdepress. Bruk i så fall 30 ml/daa
med Moddus. Raigras vekstreguleres med Moddus, 60-90 ml/daa, ofte
behov for største dose. Tidspunkt
er fra begynnende strekning inntil
flaggbladet er utvikla, som regel best
effekt med sein sprøyting.
Rødkløversortene
Nordi
og
Lea har gitt en avlingsøkning ved
sprøyting med 100 ml Moddus.
Sprøytetidspunkt er begynnende
stengelstrekning. Så langt har vi ingen erfaring når det gjelder avlingsutslag ved bruk i Reipo. I hvitkløver
sier forsøk oss at tidlig sprøyting
med Moddus er for usikkert til at det
anbefales. Tre års forsøk i kvitkløver
har vist motstridende resultater for
sprøyting med Moddus. Som tidligere kan derfor ikke vekstregulering
anbefales.
Insekt
Forsøk har vist at frøeng i kvitkløver
bør insektsprøytes. Bruk et pyretroid, for eksempel Fastac 50, eller
Biscaya. Sprøytetidspunkt er like før
blomstring.
Timoteiflue, grastege og grasmidd er aktuelle skadedyr i grasfrø. Enkelte år kan også bladminérflue gjøre skade. Grasmidden
gir kvitaks og blir derfor også kalt
kvitaksmidd. Det er i hovedsak 2.
års eng og eldre som er mest utsatt
29
Plantevern i frø
for skadedyr. Engkvein er særlig
utsatt for angrep av kvitaksmidd.
Den gjør også ofte skade i rødsvingel. Engrapp og engsvingel er også
ofte utsatt for kvitaksmidd. Første
års timoteieng som ligger inntil en
2. års eng kan også være utsatt for
timoteiflue og sprøyting bør vurderes. Nymfer av engteger kan enkelte
ganger finnes i så store mengder at
de bør bekjempes. Sprøyting med et
pyretroid er aktuelt mot skadedyr.
Fastac 50, Karate og Sumi-Alpha er
aktuelle mot alle skadedyrene. Mot
kvitaksmidd kan Fastac 50 gi bedre
effekt enn de øvrige midlene, på
grunn av løsemidlene som er brukt
Timoteiøyeflekk
30
i preparatet. Sprøyting kan skje samtidig med stråforkorting. Sprøytetidspunkt bestemmes da av valgte
stråforkortingsmiddel. Blomstring
av løvetann som står i enga er ellers
et godt utgangspunkt for valg av
sprøytetidspunkt.
I kløverfrø er kløversnutebilla
skadegjøreren. Den voksne billa lager næringsgnag på bladene. Det er
imidlertid larvene som gjør skade,
ved at de spiser på frøanleggene.
Sprøyting skjer med de samme
midlene som nevnt over. Riktig
sprøytetidspunkt er før blomstring.
Sprøyting skal i utgangspunktet
skje dersom en ser mange hullgnag.
Hittil har ikke kløversnutebille vært
noe problem på Hedmarken. Kløvergnager kan gjøre betydelig større
skade enn kløversnutebilla. Den er
i enda større grad enn kløversnutebilla knytta til de sørlige områdene.
Kløvergnager legger egg i stengel og
akselblad i tillegg til blomsten slik
som kløversnutebilla, og det kan
føre til at hele greiner visner. Behov
for bekjemping er størst når det dyrkes frø på 2. års eng, eller der en
tidligere har funnet større mengder
kokonger i frøavlinga. Bekjemping
av skadedyr kan gjøres med pyretroider eller også med Biscaya.
Soppsprøyting
Behovet for soppbekjemping i grasfrøeng varierer med alder på enga og
nedbørsforhold det enkelte året. Avhengig av art kan grasartene angripes av bladflekksopper, rust og mjøldogg. Bladflekksopper finner en i alle
grasarter, rust hovedsakelig i rødsvingel og engrapp, mjøldogg mest i
engrapp. Acanto Prima kan benyttes
i alle grasarter der en mener det er
behov for soppbekjemping, dosen
er 80-150 g/daa. Stereo kan benyttes
i timotei og engsvingel. I engrapp
blir det normalt alltid sprøytet med
et soppmiddel samtidig med vekstregulering. Soppsprøyting kan være
aktuelt helt fram til ca 5 uker før
høsting, for timotei vil det ofte si ut
juni.
Stein Jørgensen
991 60 503
stein.jorgensen@lr.no
Plantevern i gjenlegg og grønnfôr
ta ugraset fra starten
Fornying av enga er det viktigste tiltaket vi gjør for å øke avling og kvalitet i grovfôrdyrkinga. Bekjemping av ugras i gjenlegget skal ha høg prioritet enten det foregår kjemisk
eller mekanisk.
Forberedelsene til et godt gjenlegg starter allerede i åra før gjenleggsåret med forebyggende ugrastiltak. Velger vi ett eller flere år med
ettårig raigras som forgrøde, vil dette
med sin aggressive vekst kunne bekjempe mye frøugras og redusere
bestanden av rotugras betraktelig.
Dersom forgrøden er gammel eng
er det nødvendig med ei brakking
av denne med glyfosat før pløying,
og her er det viktig å bruke høg nok
dose; ei vanlig «kvekedose» på 300
ml/daa er ikke nok til å ta knekken
på de vanlige tofrøblada rotugrasa.
For disse trengs ei dose med glyfosat
på 600-800 ml/daa.
Virkning av midler
Ved all ugrasbekjempelse er det
viktig å kjenne ugraset på frøbladstadiet. Det finnes gode håndbøker
hos varemottakerne, hvor du kan
identifisere plantene fra bilder og
lese om virkning av de forskjellige
midlene.
Virkning av de vanligste midler
og kombinasjoner er vist i tabellen,
der delt virkningsbeskrivelse viser stort sett til virking ved full og
redusert dose. For MCPA er tidligste sprøytetidspunkt når kløveren
har nådd spadeblad-stadiet. Med
Express er det viktig at kløveren har
fått minst ett trekobla blad (se figur).
Ellers er det verdt å merke seg
at Express + MCPA er mer skånsom mot gjenlegget enn Express +
klebemiddel. Husk tidlig sprøyting
(2-4 blad). Noen av midlene krever
høy temperatur, for eksempel Basagran M75 vil ha 12 °C.
av Express/Harmony Plus i blanding
med Starane 180/Tomahawk/Spitfire
et breispektra alternativ. Høgeste
dose med Ariane S har noe bedre
effekt på stemor og frøplanter av
høymole. Harmony Plus/Express
er det rimeligste alternativet. De er
svært gode middel mot vassarve,
hvis du ikke har resistente planter,
og mange av de andre vanlige frøugrasa, men er ikke gode nok mot
frøplanter av høymole.
Gjenlegg med kløver
I gjenlegg med rødkløver er det
Express/Harmony Plus ST + MCPA
som bør være førstevalget i de fleste tilfeller. I tillegg kan følgende
trippelblanding anbefales i gjenlegg med kløver: 1 gram Gratil + 0,4
g Express + 50 ml MCPA. Gratil tar
høymola, mens Express er bedre mot
rødtvetann, tunbalderbrå og vassarve. Hvis disse ugrasa er utfordringen vil dette være ei god blanding.
MCPA er ikke godkjent for bruk i
gjenlegg uten kløver.
Ettårig raigras
Ettårig raigras behandler vi som
gjenlegg. Er det sådd perserkløver, og beite er formålet, vil MCPA
i praksis utelates på grunn av
behandlingsfristen, og en står igjen
med kun lavdosemiddel. Svak dose
av preparat og klebemiddel går
erfaringsmessig bra. Ellers vil 50 ml
MCPA per dekar oftest være godt
nok for å ta meldestokken, men er
bare tillatt når kløver er med. Et godt
alternativ til kjemisk bekjempelse
i raigras (og gjenlegg) er pussing
når raigraset eller graset er 20 – 25
cm. I rein fôrdyrking er inntrykket
ofte at det er så lite ugras at det er
Gjenlegg uten kløver
I gjenlegg uten kløver er ei blanding
Figuren viser de ulike utviklingstrinna for kløverplanta. Illustrasjonen er hentet fra FKs plantevernkatalog.
31
Plantevern i gjenlegg og grønnfôr
ikke behov for sprøyting dersom en
har en rasktvoksende dekkvekst. I
mange tilfelle er det riktig, men har
en fått dratt på seg høymolsyre så bør
raigraset sprøytes, jfr. innledningen.
Ugras i øvrige grønnfôrvekster
Utvalget av ugrasmidler til bruk
i grønnfôrvekstene er «enkelt og
greit». I fôrmargkål og fôrraps kan vi
bruke Lentagran WP. Ellers kan den
dyre Matrigon med svært begrensa
virkningsområde være et alternativ.
I grønnfôrblandinger med erter, eller
raps i blanding med korn, har vi ingen godkjente midler.
Randi Jarstad, Erik Aaberg
913 19 457, 975 19 486
randi.jarstad@lr.no
erik.aaberg@lr.no
Virkningstabell for ugrasmidler i gjenlegg og grønnfôr
Uten kløver
Middel
Maks dose per daa
Alminnelige og
”enkle” ugras
Frøplanter av
rotugras
32
Express SX/
Harmony
Pluss ST +
MCPA
Gratil WG +
MCPA
MCPA
Basagran M75
200 - 250 ml
0,75 g +
35 ml
0,75 g
0,75 g / 0,1
tabl + 50 ml
2-3g+
50 ml
100 ml
350 ml
Balderbrå
1
1
1
1
2
4
1
1
1
1
1
1
1
1
Pengeurt
1
1
1
1
1
1
1
Gjetertaske
1
1
1
1
1
1
1
Oljevekster
1
1
1
1
1
1
1
Vassarve*
1
1
1/4*
1
2
3
2
1
1
4
4
1
4
1
Stemorsblomst
3-4
4
4
4
4
4
3
Rødtvetann
2-3
2
2
2
4
4
3
Då-arter
1-2
1
2
2
2
2
3
Hønsegras
1-2
1
1
2
3
4
2
Åkertistel
1
2
2
2-3
4
3
4
Høymole
1-2
2
3
3
2
3
4
Løvetann
1-2
1
1
1
2
2
2
26-32
13
5
12
22
11
70
Ca pris per daa
1 = Meget god virkning
Express +
Express SX +
Starane/
klebem.
Spitfire
Med kvitkløver
Meldestokk
Klengemaure
Forholdsvis
vanlige ”problemugras”
Ariane S
Med rødkløver
2 = God virkning
3 = Mindre god virkning 4 = Utilfredsstillende virkning
4* = Ikke virkning ved resistens
Plantevern i eng
utfordrende rotugras
I etablert eng er det rotugras som er utfordringen. Disse kan bekjempes fra ugraset er
på rosettstadiet, til ei uke før slått. Sprøyting om våren gir best resultat, men også størst
avlingsreduksjon. Sprøyting om høsten krever planter i vekst og temperatur på minst 8 °C.
høymolas mange varianter, og mot
løvetann. Ved bruk av offlabel godkjente preparat, som for eksempel
Ally, kreves det at du undertegner ei
erklæring om ansvar. Dyrkeren påtar seg altså alt ansvar for eventuell
skade på kulturen. Preparatet skal
brukes i henhold til en tilleggs-etikett som gjelder i tillegg til ordinær
etikett. Du må betale ei ”avgift” til
Norsk Landbruksrådgiving, som
har utgifter med å søke godkjenning
hos Mattilsynet. For Allys del er dette kr 200, og dekker godkjenningsperioden for Ally 50 ST. Erklæring,
tilleggsetikett og ekstra veiledning
får du ved henvendelse til NLR Oppland eller Hedmark LR.
Det er ikke alle godkjenninger av
plantevernmidler som er like gode
å forstå. Express og Harmony Pluss
er tillatt i permanent beite, men ikke
i eng som høstes maskinelt. Argumentasjonen er avlingsreduksjon.
Express/ Harmony Pluss brukes når
løvetann og/eller engsoleie er problemet. Når engsoleie og hundekjeks er
utfordringen, vet vi at sprøyting med
alle godkjente midler har negativ effekt på første slått etter sprøyting.
Jo senere i vekstsesongen en sprøyter,
jo mindre avlingsreduksjon blir det.
Sein sprøyting med lavdosemidler
har heller ingen negativ effekt for
overvintring. Sprøyting seint i sesongen forutsetter imidlertid at du
har kontroll på ugraset. Dersom
erfaringen i fjor var at det var uakseptabelt mye ugras i enga, så nytter
det ikke å vente til etter siste slått før
sprøyting i år.
Vi minner om at Starane XL ikke
er det samme som Starane 180. Det
virksomme stoffet i Starane 180,
fluroksypyr, forekommer også i
to ulike andre handelspreparat,
Tomahawk og Spitfire.
Virkning av de ulike midlene mot de
mest aktuelle rotugrasa er vist i tabellen.
Tallene for virkningsgrad bygger i hovedsak på firmaenes tabeller, men noen er
justert på grunnlag av egne erfaringer for
distriktet. 1 gir best virkning, mens 4 ikke
er tilfredsstillende.
Off-Label: Ally mot høymole i grasmark
Ally 50 ST er ikke ordinært godkjent
i eng og beite, men har fått såkalt
off-label godkjenning for bekjemping
av høymole og noen andre problemugras. Det er viktig å holde seg til
doseringa på tilleggsetiketten. Den
låge doseringa betyr at Ally er svært
prisgunstig, og samtidig relativt lite
miljø- og helsebelastende. Ally er
først og fremst et spesialmiddel mot
Stein Jørgensen, Erik Aaberg
991 60 503, 975 19 486
erik.aaberg@lr.no
Virkningstabell for ugrasmidler i etablert grasmark
Med kløver
Skader kløver / uten kløver
Preparat
Gratil +
klebemiddel
Harmony
50 SX +
klebemiddel
Express SX/
Harmony Plus1 +
klebemiddel
MCPA
Optica
Mekoprop/
Duplosan Meko
Tomahawk
/ Starane
180
Starane XL
Gratil +
MCPA
Harmony 50
SX + MCPA
Dose
5 – 8 gram
3 – 3,5 gram
1,5 g
/0,3 tabl.
400 ml
400 ml
180 ml
180 ml
5gr + 100 ml
2,5 gr + 200
ml
2
2
1
2
1
4
2
2
2
Høymolsyre
2
1-2
3
3
1
1
1
2
2
Hundekjeks
1
2
2
3
2
3
2-3
3
1
Engsoleie
Løvetann
2-3
4
1
1
3
1
1
1
1
Stornesle
3
3
2-3
3
2
1
1-2
3
3
Vassarve
3
2
1
3
1
3
1
3
2
Åkertistel
4
3
2
2
2
4
3
3
3
Ca. pris
40-64
38-44
12
44
52
34
39
50
54
Beh.frist,
dager
7/212
7/212
7
21
14
7/14
7
21
21
1 = Kun tillatt i varig beite 2 = 7 dager til beite eller silo. 21 dager til høy
1 = Meget god virkning 2 = God virkning
3 = Mindre god virkning 4 = Utilfredsstillende virkning
33
Integrert plantevern
ugraskamp uten kjemi
Vi trenger ikke alltid ty til kjemien for å fjerne ugraset i enga. Grunnlaget for ei ugrasfri
eng gjøres før engåra, og denne artikkelen har satt fokus på noen punkter du kan utrette
uten kjemi.
Forebyggende tiltak er også viktig
for å regulere ugras. Grøfting, kalking, god jordstruktur og rett gjødsling er forebyggende tiltak som kan
hindre ugras å spre seg. Et allsidig
vekstskifte i kombinasjon med god
jordarbeiding vil også forhindre at
ugrasmengden blir for stor. Ugrasmengden skal holdes på et akseptabelt nivå, slik at de ikke konkurrerer med kulturplantene.
En må prøve å løse problemene
ved å se på årsakene, og ta i bruk
forebyggende tiltak. Riktig valg
av plassering, sort, jordarbeiding,
vekstskifte og gjødsling er viktig for
å få konkurransedyktige planter. Når
angrep av sykdommer, skadegjørere og ugras ikke er avgjørende for
avlingens mengde og kvalitet, er det
ikke nødvendig med tiltak. Direkte
34
tiltak for å regulere ugras kan være
slått og luking. For eksempel kan
man så ei raigrasblanding og slå den
ofte for å tyne ugraset.
Høymole
Høymola er et økende problem
for mange. Vi ser stadig vekk en
oppblomstring. Derfor setter vi
spesielt fokus på den i denne artikkelen. Forebyggende, manuelle
og mekaniske tiltak, gjelder alle
tre høymolartene. Det viktigste
kontrolltiltaket er å hindre frøspredning. En bør unngå at fôrrester som
kan inneholde høymolefrø kommer
over i gjødsla. Tidlig slått og nedlegging i silo er et effektivt tiltak mot
frøspredning. Dersom graset tørkes
til høy, vil frø på høymoleplanter
som er slått i blomstringstida, dra
næring fra stenglene og modne i
tørketiden. Slike høymoleplanter bør
plukkes ut av graset og brennes eller
graves ned. Det samme gjelder planter som er dratt opp.
Luking av høymoleplanter i ”rotlausvikua” før blomstring, er en
gammel metode som fremdeles kan
være aktuell, særlig i frøeng. Men
bare luking er ikke alltid nok for å
fjerne høymola. Ofte sitter det igjen
så mye av roten i jorden, at den utvikler nye planter. Særlig gjelder det
byhøymole, som har mer forgreinete
røtter enn vanlig høymole og krushøymole. Studier har vist at skuddveksten til frøplanter blir sterkere
påvirket av rot- enn av skuddkonkurranse. Derfor er det viktig at slike frøplanter ikke får etablere seg,
særlig i eng. Dette gjøres ved å unn-
Integrert plantevern
gå åpne flater som reduserer rotkonkurransen. Slike åpne flater kan sås
til med grasfrø.
Eng der høymola har tatt overhånd, er best å pløye opp og bruke til åker noen år. Dyp pløying er
viktig, og ved å øke pløyedybden fra
16 cm (uten forplog) til 24 cm (med
forplog) reduserte man bestandet av
høymole med 65 %. Høymolerøtter
liker ikke å bli snudd opp-ned. Røtter som blir dradd opp av harva bør
samles sammen og kjøres bort. Ved
gjenlegg bør det brukes reine såvarer, og helst gjødsle bare med kunstgjødsel, eller husdyrgjødsel som en
vet inneholder minst mulig høymolefrø. (Kilde Korsmo)
Ugraskampen i beite
Forebyggende tiltak er viktigst i
kampen mot uønskede planter i
beite. Et stort innhold av ugras er
symptom på at voksevilkåra ikke er
tilfredsstillende for kulturvekstene.
På fulldyrka beite ligger det normalt
godt til rette for å kalke, gjødsle
og drenere jorda, slik at de sådde
vekstene kan konkurrere godt mot
ugrasa. I tillegg er det viktig å legge
opp beitedrifta slik at beiteplantene
ikke blir utarma og møter dårlig
forberedt til vinteren. Som et effektivt direkte tiltak kan det nevnes
å kjøre beitepusser etter hver gang
dyra har vært på beite, for å holde
nede vrakede planter og spre ruker.
Stein Jørgensen
991 60 503
Høymolsyre er et av de mest problematiske ugrasene i eng og beiter
35
Punktsprøyting i beiter
Punktsprøyt ugras i beiter
Beiting med husdyr er eit verdifullt skjøtselstiltak på kulturbeiter, men planter som dyra
vrakar vil etter kvart redusere verdien av beitet. For å halde desse artane under kontroll,
kan flekksprøyting med selektive ugrasmiddel vere både effektivt og rimeleg.
Punktsprøyting er eit godt alternativ
mot oppslag av forskjellege ugrasartar. Det er også eit poeng at ved
slik sprøyting er du meir fristilt i
preparatval med omsyn til kløver
i beitet. I tillegg inneber det lågare
forbruk av plantevernmiddel, som
er positivt for miljøet. Eit vellukka
resultat er blant annet avhengig av
at plantene ikkje har kome for langt
i utvikling. Dette kan fort bli i konflikt med den tida dyra skal gå på
beite, grunna tidsfristar som gjeld
mellom sprøyting og beiting.
Ugrasartar i beite
Det er i fyrste rekkje dei fleirårige
ugrasa som set ned beitekvaliteten,
fordi dei i stor grad vert vraka av
beitedyr og tek plassen frå beitegraset. I tabellen er det teke med eit utval
av dei vanlegaste og vanskelege artane som vi får mest spørsmål om.
Lågdosemidla kan vere vanskelege
å dosere. Du må du gå vegen om å
løyse opp på flaske eller kanne i x
liter vatn og rekne ut mengde av
denne oppløysinga (ml eller dl) per
10 l vatn.
Etikett
Ta omsyn til fristane som gjeld for
dei ulike middel og les etiketten
nøye!
Sprøyt riktig
Plantene skal verte fuktige, men dei skal
ikkje vaskast når du sprøyter. Ved for store
mengder vert doseringa høg og sviing
av bladverket kan redusere opptaket av
middel i plantene!
Artar, sprøytetid, middel, normaldosar og dosering for ryggsprøyte 10 liter
Ugras
Beste sprøytetidspunkt
Middel
Ally 50 ST (Off Label!)
Starane XL 2
Starane 180 / Spitfire / Tomahawk
1
Høymole
Store rosettar,
beg. strekning
1
Duplosan Meko2
Skader kløver
1
Optica Mekoprop2
20-25 cm høge
Engsoleie
Før blomstring
Einstape
(Bregne)
Fullt utvikla blad
Tistel
Store rosettar,
før strekning
Hundekjeks
Store rosettar,
beg. strekning
Hyll, bringebær,
lauvkratt
Heile vekstperioden
0,05 tab
0,01 tab
180 ml
36 ml
180 ml
36 ml
400 ml
80 ml
400 ml
80 ml
8g
1,5 g
Harmony 50/SX + klebemiddel
3g
0,6 g
Starane 180/Spirtfire/Tomahawk
180 ml
36 ml
Optica Mekoprop/ Duplosan Meko
400 ml
80 ml
1,5 g
0,3 g
8g
1,5 g
400 ml
80 ml
175 ml + 175 ml
35 + 35 ml
Harmony 50 SX + klebemiddel
0,3 tab
0,06 tab
Starane 180/Spirtfire/Tomahawk
180 ml
36 ml
Express SX + klebemiddel
Gratil + klebemiddel
Duplosan Super4
MCPA + Optica Mekoprop
4
1 = Frist på 7 dagar før slått eller beiting
2 = Frist på 14 dagar før slått eller beiting
3 = Frist til silo og beite er 7 dagar (Frist til høy er 21 dagar)
4= Frist på 21 dagar til slått og beiting
I tabellen er det brukt tilrådde dosar for ryggsprøyte som står i «Plantevern 2012» (s. 203) frå Felleskjøpet.
36
Dose / 10 l vatn
Gratil WG 753 + klebemiddel
1
Stornesle
(Brennesle)
Normal dose / daa
Randi Jarstad
913 19 457
randi.jarstad@lr.no
Tørråteerfaringer i 2012
for sen sprøytestart
Vanskelig sprøytevær og tidlige angrep har gitt mange en stor utfordring med
tørråtebehandlingen de siste årene. I 2012 var i tillegg effekten av Ridomil Gold MZ
Peptite noe redusert. Strategien får med dette en liten endring.
Gunstige værforhold for utvikling
av tørråte har de siste årene ført til
tidlige angrep stort sett over hele
distriktet. Sprøytejournalene fra
forsøksfelt i 2012 viser at den første behandlingen ble utført for sent.
Derfor blir rådet kommende sesong
at tørråtebekjempelsen kommer i
gang tidlig nok. Frøet som benyttes i
2013 må man regne med at er tørråtesmittet.
Ikke påvist resistens
I 2012 anbefaltes det å bruke Ridomil
Gold MZ Peptite ved de to første behandlingene, for å ta eventuell primærsmitte som fulgte med
i settepotetene. Tross denne strategien fikk mange felt varierende
grad av tørråteangrep. Derfor ble
det i samarbeid med Syngenta tatt ut
bladprøver for resistenstesting fra et
par av disse feltene i slutten av vekstsesongen. Dessverre klarte de bare å
dyrke frem tørråte fra et av feltene,
og det viste seg at det ikke var resistens.
Ett prøveuttak er for lite til å si
noe om resistenssituasjonen i vårt
område. Derfor planlegges det flere
prøveuttak i løpet av denne vekstsesongen. Behandlingsstrategien blir i
år å bruke Ridomil Gold MZ Peptite
ved første sprøyting og deretter gå
over til Tyfon/Consento i begynnelsen av august.
Rask respons
Erfaring fra de siste år sier at rask
respons er viktig. Ved funn av tørråte
på riset kjøres det umiddelbart med
Tyfon/Consento og deretter Revus
eller Ranman to-tre dager etterpå.
Behandlingen fortsetter hver sjuende
dag utover sesongen.
God vekstavslutning viktig
De siste år har det vært relativt
mye tørråte i felt, men dette har gitt
lite utslag på avlinga. God vekstavslutning med Reglone er viktig. Er
det tørråte på riset, må man ha «is
i magen». Vent med innhøsting til
alt ris, inkludert stilk, er visnet ned!
Med de siste høsters fuktige vær, har
det ikke latt seg gjøre å la riset visne
helt inn før innhøsting. Beregn derfor 16-18 dager fra første sprøyting
med Reglone til opptak kan begynne.
Lykke til med potetsesongen 2013!
Ole Morten Nyberg
37
Ugraskontroll i potet
strategier for ugraskampen
En effektiv ugrasbekjempelse betaler seg i form av meravling, bedre kvalitet og lettere
høsting med mindre spill og større kapasitet. Vi skal i denne artikkelen ta for oss de ulike mulighetene vi har, og tiltak vi kan sette inn for å lykkes med ugraskontrollen.
det kveke, klengemaure og generelt
tynt vokslag på ugrasplantene kan
Titus velges.
Centium nytt middel i fjor
Centium er et nytt ugrasmiddel som
nå er godkjent i potet. Centium er
godkjent med en dose på 12,5 ml/
dekar, og må brukes senest 5 dager
før oppspiring av potetene. Med
den begrensede bruksperioden på
Centium tror vi midlet får begrenset
bruksomfang, men det kan være en
aktuell blandingspartner for Fenix i
«Sencorfølsome» sorter. Se egen avsnitt. Ellers kan Centium være svært
aktuell under dekke, da vi vurderer
jordherbicidvirkningen som bedre
enn Sencor.
Titus rydder opp
Titus kan brukes etter at potetene
har kommet opp, og siste sprøytetidspunkt avgjøres av hvor mye
potetplantene dekker for ugraset.
Derfor kan Titus brukes til å rydde
opp hvis en skulle ha vært uheldig
med virkningen etter tidligere frøugrassprøyting, eller at det har kommet mer kveke enn det man liker. Titus kan blandes med tørråtemidlene
Ranman, Tyfus og Tyfon.
Sencor ikke god nok alene
Selv om vi har Centium, vil tidligere anbefalinger stå ved lag også i
denne sesongen. Selv med en så beskjeden dose som 20-30 gram per dekar, er og blir Sencor hovedmidlet i
blanding med Fenix eller i kombinasjon med Titus. Det er viktig at en
velger blandingspartner etter forventet ugrasflora. Er det forventet
meldestokk, klengemaure, vindelslirekne eller at det er svært tørt på
sprøytetidspunktet velges Fenix. Er
Sencorfølsomme sorter
Enkelte sortsforedlere forteller at
noen av deres sorter er følsomme
ovenfor Sencor. Dette har så langt
ikke vært noe stort tema her i landet,
men vi har nå fått opplyst at Innovator
kan få store skader av Sencor, mens
Arielle og Mozart er litt følsomme.
For de som har disse sortene bør det
velges en ugrasstrategi uten Sencor.
Her vil da Centium, 12,5 ml pr dekar
i blanding med Fenix, 150-165 ml/daa
være en interessant behandling. Men
viktig her er at sprøytingen blir gjort
minimum 5 dager før oppspiring,
og det må ikke sprøytes i forkant av
store nedbørsmengder.
Strategi ved mye kveke og rotugras
Titus ved to gangers behandling (1.
gang i blanding med Sencor), har
god effekt på gras-ugrasarter og
tofrøblada ugras som åkerdylle og
åkertistel. I de tilfeller hvor en har
både grasugras og dylle/tistel i feltet
sammen med en normal frøugrasflora, vil det være naturlig å benytte en
strategi med Titus. Er det grasugras
sammen med vindelslirekne bør
det benyttes en strategi med Fenix,
for deretter å ta grasugraset med et
selektivt kvekemiddel som Agil eller Focus Ultra. Prisen på midlene
er derimot slik at Agil vil være mest
aktuell å bruke (FK Agri pris).
Ole Morten Nyberg
Oversikt over strategier for ugrassprøyting i potet
Ugrasart(er)
Mengde/daa
Sprøytetid
Under dekke, eller Sencorfølsomme sorter
Centium +
Fenix
10-12,5 ml +
150-165 ml
Rett etter setting, i god tid
før oppspiring
Normalflora, klengemaure, vindelslirekne
Sencor +
Fenix
15-20 g +
150-165 ml
Spirende og oppspirt
ugras, før oppspiring av
potetene
Unngå sprøyting før store nedbørsmengder
1. Sencor +
Titus1
15-20 g +
2 eller 3 g2
Før oppspiring av potetene, på oppspirt ugras
30 gram ved ugunstige forhold. Obs: Etterkultur! Maks 5 g Titus per daa og år
2. Titus1
3 eller 2 g2
10-14 dager etter 1.
sprøyting
Obs: Etterkultur! Maks 5 g Titus per daa
og år
Agil
100-150 ml
Kveka bør ha min 4-5 blad
Best virkning når kveka er i god vekst
Focus Ultra
400-600 ml
Kveka bør ha min 4-5 blad
Best virkning når kveka er i god vekst
Klengemaure, dylle, moderate mengder
kveke
Kveke i voksende kultur
Preparat
Merknader
1 = Ved bruk av Titus skal det alltid tilsettes klebemiddel!
2 = Dosering av Titus: Ved stor klengemaure ved 1. gangs sprøyting - benytt 3 gram pr. dekar
38
Ugraskontroll i potet
mekanisk ugraskontroll
Det er gode muligheter for mekanisk ugrasbekjempelse i potet. I tillegg til vanlig hyppeutstyr, kan ei ugrasharv også fint brukes i radkulturer. Bekjempelsen er imidlertid svært
væravhengig og krever gjentatte behandlinger. Dette er utfordrende i våte sesonger.
Hovedoppgaven ved mekanisk
ugrasbekjempelse er å rive løs ugraset eller dekke over det med jord.
Det siste er like viktig som det første. Mekanisk ugraskontroll kan gi
et godt resultat hvis følgende forutsetninger er til stede:
• Ugrastrykket må ikke være for
stort.
• Det bør ikke være rotugras som
kveke i åkeren. I så fall bør det
benyttes utstyr med for eksempel stjerneruller, som legger
stenglene på overflaten.
• Man må ha tid til å kjøre når
de optimale forhold er til stede
(smått ugras og tørt vær).
• En må tilegne seg erfaring med
innstilling av utstyret. Viktig at
potetene ikke skades!
• En bør kunne ha mulighet for
vatning, da mekanisk kjøring,
spesielt på seinere stadier, vil
rive av en del røtter på potetplantene, og det er viktig at
potetplantene har så lett tilgang
på vann som mulig.
lertid påse at en ikke legger opp for
mye jord de første gangene, da det til
sist blir vanskelig å få nok jord til å
dekke ugrasplantene. Fordelen med
denne metoden er at den kan utføres
med vanlig potethypper som allerede er på gården. Metoden blir dermed billig, men er til gjengjeld svært
arbeidsom.
Fordel med mekanisk
I forhold til kjemisk ugrasbekjempelse må man belage seg på flere kjøringer i åkeren. Med utstyr som har
mindre arbeidsbredde enn åkersprøyta, er det lite eller ikke noe å
spare (i kroner per dekar) på mekanisk ugrasbekjempelse. Videre vil
nedbør fort kunne gjøre mekanisk
ugraskontroll mer utfordrende. Målt
i effekt på ugraset kan mekanisk
ugrasbekjempelse kun klare seg
på nivå med kjemisk, hvis arbeidet
blir utført under optimale forhold.
Hvis målet er å redusere bruken av
kjemiske plantevernmidler, er det
gode muligheter for mekanisk ugraskontroll i potet.
I tørre forsomrer vil mange mekaniske behandlinger lett kunne
føre til meget tørre driller, og det kan
igjen føre til økt angrep av flatskurv.
Derfor frarådes mye hard mekanisk
«kjøring» hvis en har problemer med
flatskurv. I tillegg må en påse at en
ikke skader groene til potetene, da
skader på disse er meget gode innfallsporter for ulike sjukdommer
som stengelråte og seinere blautråte.
Ole Morten Nyberg
Planlegg ugrasbekjempelsen
Metode 1 (store fårer etter setting)
Så snart man kan se frøbladene på de
første ugrasplantene harves drillene
ned. Etter en dag eller to med tørt
vær hyppes drillen opp igjen. Harva
skal ta ugraset på toppen, og hypperen skal ta ugraset i bunn. Ved
gjentatt behandling må en påse at
en ikke skader potetspirene. Etter
at potetene har stukket kan en kun
bruke utstyr som bearbeider jorden
på siden, og i bunnen og sidene av
raden.
Metode 2 (små fårer etter setting):
Ved setting lages kun små driller, og
ved etterfølgende hyppinger legges
mer og mer jord opp. En må imid-
Mekanisk ugrasbekjempelse i potet kan være en god strategi, men krever planlegging allerede fra starten av sesongen. I tillegg er været en utfordring.
39
Insekt i potet
bekjemp insekt ved behov
Tege og potetsikade er de to skadeinsektene som oftest opptrer i potetåkeren i vårt område. År om annet fører dette til store avlingstap hvis det ikke settes inn tiltak. Vi skal i
denne artikkelen se på hvilke tiltak man har mot disse to skadegjørerne.
Tege
Selv om tege kan være en stor utfordring i ulike radkulturer i Mjøsområdet, er dette insektet først og fremst
et problem i potetdyrking i Glommadalføret. År om annet kan den også
skale utfordringer i Mjøsområdet.
Tege opptrer først og fremst under
spiring av potetene, men kan også
komme inn i åkeren igjen i juli. Ved
angrep ved oppspiring, vil sprøyting
med insektmiddel føre til at mesteparten av sprøytevæska kommer på
bar bakke. Derfor er min erfaring at
beising av settepotetene med Prestige er mest effektivt mot tege under
oppspiring. Ved angrep av tege etter
ca. 10. juli må det behandles med et
pyretroid eller Biscaya.
Skade etter teger ses som misfarging rundt stikkpunktene. I stikkpunktet dannes det et korkvev som
faller ut ved bladets videre vekst.
Dette fører til blad med uregelmessige hull, som etter hvert vil får skjev
og forkrøpla vekst. Angrepet er
verst nær skogkanter og frukthager
eller lignende.
tørkestresset viser sterkere symptom
på sikadeskade enn planter med god
vannhusholdning. Voksne sikader
og nymfer suger plantesaft, slik at
bladspissen, og senere bladkantene,
blir gule og bøyer seg innover. Til
slutt blir bladkantene brune.
Behandlingsterskel ved dette første angrepet er avhengig av vannhusholdningen, men ved 3-5 individer
per plante som flyr opp ved berøring,
vil en behandling i de fleste tilfeller
forsvare seg økonomisk. Fra ca.10.20. juli klekker en ny generasjon
potetsikade. Denne er vingeløs og
sitter oftest nede i bladbestanden, og
er vanskelig å oppdage hvis en ikke
fysisk «dykker» ned i bestanden for
å se etter insektet. Denne vingeløse
2. generasjonen kan fort gjøre stor
skade hvis ikke tiltak blir satt inn.
Tiltakene mot sikade er behandling med et pyretroid eller Biscaya.
Ved sprøyting i juli vil en kunne
kombinere med tørråtesprøyting, og
kostnaden med sprøytingen kan en
si er kun middelkostnaden. Da det
gjelder doser av aktuelle midler, kan
vi mot tege bruke mellom 80-100 %
dose, mens mot sikade viser erfaringene at vi må bruke full dose.
Ole Morten Nyberg
Registrering av potetsikade i juni
Tre en gjennomsiktig, litt stor plastpose
over potetplanten
Rist i planten slik at sikadene flyr rett inn i
plastposen. Husk å lukke godt igjen
Tell antall sikader og noter antallet
Gjenta på 10 planter
Er det mer enn 2 sikader i snitt per plante,
er det behov for tiltak.
Potetsikade
Potetsikade kan opptre i to perioder i
vårt område, men er svært avhengig
av temperaturen. Første «innflying»
er i juni, da potetplantene begynner å få noe bladverk. Det kan være
noen sortsforskjeller mellom hvor
sterkt angrepet oppleves, men oftest ser vi at potetplanter som er
Tege
En kan oppleve at det er levende tege
rundt potetspirene selv om det er beiset
med Prestige. Men tega er lite aktiv og gjør
svært liten skade.
Lus- og sikadeskade på potetblad
40
Tørråtebekjempelse
tøffe tak mot tørråte
Potet-tørråte (Phytophthora infestans) er en viktig og stor skadegjørende i potet. Det er
avgjørende for en god kvalitet at man lykkes med forebyggende bekjempelse gjennom
hele sesongen.
Tørråte er en bladskimmelsopp som
spres raskt i varmt og fuktig vær
med sporer. Den kan smitte både
blad, stengel og knoller. Dersom
tørråte opptrer tidlig og/eller under
kjølige forhold, kan det skyldes primærsmitte som følger settepoteten.
Det finnes i dag modeller som kan
være behjelpelig med å forutsi når
det er fare for smitte, men det er først
og fremst du som produsent som
kjenner forholdene best på din jord,
og må ta avgjørelsen på når det er
nødvendig å iverksette tiltak.
Symptomer
De første symptomene på smitte
kan sees som brune flekker på blad
og stengler. På undersiden dannes
det karakteristiske hvite belegget
av sporer og sporebærere i ytterkan-
ten rundt det brune. Dersom det er
ideelle klimatiske forhold (varmt og
fuktig), vil soppen fort kunne utvikle
og spre seg raskt rundt om i åkeren
til nye planter. Dersom soppen får
utvikle seg fritt vil bladene raskt
bli helt brune og visne helt. Etter
hvert som sykdommen utvikler seg
vil nye flekker dannes, og gradvis
drepe potetriset helt og redusere utviklingen til potetknollene. Om været skulle bli kaldere eller tørrere vil
utviklingen av sporene stoppe opp,
men vil skyte fart så fort det blir mer
gunstige forhold igjen.
Smitteveier
Tørråtesoppen kan formere seg både
kjønnet og ukjønnet. Dersom formeringen skjer ukjønnet (A1), har
soppen overvintret som mycel i in-
fiserte potetknoller, enten i settepoteten, avfallshauger eller i potet som
har overlevd i jorda. Smitten vises
på stengler som vokser fra infiserte
knoller. Når sporene er modne, vil
de lett kunne spres med vind eller
vannsprut og slik spre seg fra en
plante til en annen. Dersom det er
ideelle forhold, vil nye sporer dannes
og spres videre i løpet av få dager.
Knoller som ligger nær jordoverflaten er utsatt for smitte, da sporer kan
«svømme» med jordvannet og infisere knoller via lenticeller eller skader
i skallet. Smitte kan også skje under
opptak ved at infisert potetris kommer i kontakt med knollene.
For at sporene skal kunne trenge
inn i bladverket må det være en
vannfilm på bladene i 3-5 timer, eller
relativ luftfuktighet over 90 % i mer
41
Forebyggende tiltak
Tørråtesmitte må bekjempes forebyggende, og allerede i god tid før våronna.
•
Bruk friske settepoteter.
Varmebehandling av settepoteten 1
time ved 40oC vil kunne drepe smitte
uten å hemme spireevnen
•
I den grad det er mulig bør resistente/tolerante sorter benyttes.
Ta hensyn til motstanden til både
ris og knoll slik at du kan redusere
mengden soppmidler som brukes.
(Nedenfor følger en oversikt over
noen sorter og deres resistens mot
tørråte. Sortene graderes fra 1-9
der 1=dårligst og 9= best resistens/
motstand). Det i parentes må sees
i sammenheng med tabellen over
motstandsevne hos potetsortene.
•
Vekstskifte: Det er ønskelig med mist
4-5 potetfrie år før poteten på nytt
settes på samme skifte
•
Fjern smittekilder. Unngå avfallshauger med potet, dekk de til, svi ned ris
som kommer opp.
•
Plasser poteten på skifter områder
uten for mye skygge, ha rett rad
avstand og plantetetthet. Moderat
N-gjødsling med hensyn til rask
opptørking
•
God hypping hindrer tørråtesporer å
komme ned til potetknollene
•
Sprøyt på rett tidspunkt. Følg med på
varslene. Er riset i kraftig vekst må
du ta hensyn til at nye blader ikke er
beskyttet. Midlene vi har virker først
og fremst forebyggende.
•
Risdreping før opptak er viktig
dersom potetriset er smittet og
reduserer mulighetene for smiting
av knollene under opptak. Opptak
under tørre forhold virker også
forebyggende
•
Rask opptørking etter opptak reduserer faren for smitte på knollene
•
Skånsom opptaking og rett innstilt
opptaker reduserer mekaniske skader på potetene og hindrer smitten å
trenge inn i knollen
•
Lagringstemperaturen bør være så
lav som mulig, og tilpasset potetsort
og bruksområdet til poteten.
Illustrasjon av smitteveier for tørråte
Tegning: Hermod Karslen
Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk bind 2 (2008)
enn 4 timer. Knollene infiseres med
fritt vann på knolloverflaten i 1012 timer. Har smitten først kommet
inni knollen vil ikke rask opptørking
etter opptak stoppe utviklingen. På
lager vil utviklingen skje sakte, og
det kan gå måneder før det blir synlige symptomer. Vasking av poteter
kan også spre smitte.
Utviklingen av tørråte er avhengig av luftfuktighet og temperaturforhold. Mest aktivitet er det når
det er opp mot 100 % luftfuktighet
og temperaturer mellom 15-25 oC.
Kjønnet formering (A2) skjer ved
at kjønna hvilesporer (osporer) overlever i jord, og kan infisere plantede-
42
ler som kommer i kontakt med jorda.
Det er ikke kjent hvor lenge disse
sporene kan overleve i jorda, men det
er påvist kan de kan overleve i minst
3-5 vintre. Faren for jordsmitte er
derfor til stede.
Det kan skje at det oppstår krysninger mellom A1 og A2, og man vil
da få en hybrid tørråtesopp. Det har
enda ikke blitt påvist hos oss.
Tonje Aspeslåen
958 55 399
tonje.aspeslaen@lr.no
Oversikt over motstandsevnen mot tørråte hos utvalgte potetsorter
Sort
Motstandsevne ris
Motstandsevne knoller
Aksel
3
6
Laila
4
4
Asterix
3
7
Beate
5
7
Folva
3
5
Innovator
6
6
Kerrs Pink
4
3
Lady Claire
5
5
Mandel
3
2
Oleva
5
5
Peik
4
7
Saturna
3
6
Tivoli
7
8
Tørråtevarsling i VIPS
VIPS er utviklet av Bioforsk Plantehelse i
samarbeid med Norsk landbruksrådgiving.
Tørråtevarsling er operativ fra 1. juni, og
gir prognoser på når det er fare for spredning av tørråte. VIPS-Landbruk finner du
på denne adressen: http://www.vips-landbruk.no. Din lokale Landbruksrådgiving
holder deg oppdatert gjennom varslinger
på sms og e-post
Consento halvside NL 185x130_Hussar A4 frg 04.04.13 15.19 Side 1
Når du tror
du er for sen...
• God effekt mot tørråte på blad og stengel
• Systemisk og translaminær virkning
• Beskytter ny tilvekst
• Antisporulerende
• Behandlingsfrist 7 dager
• Dose, 200 ml per daa
Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/consento for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.
Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!
Se også advarselsetninger og faresymboler.
www.bayercropscience.no
43
tørråtemidler
Det er lite nytt med tanke på tilgjengelige midler mot tørråte for 2013, og erfaringer tilsier
at rett bruk av de midlene vi har gir tilfredsstillende virkning. Hovedutfordringene har
imidlertid vært å komme ut til rett tid, og opprettholde ønsket intensitet på sprøytinga.
Hovedmidlene er i år som i fjor; de tre
«R-er», Ridomil Gold Pepite, Ranman
og Revus. Tyfon/Consento benyttes om
man er redd for smitte, eller har kommet «bakpå» med tørråtesprøytinga.
Med de siste sesongene frisk i minne,
kan man gå ut fra at det kan være en
del tørråtesmitte i settepotetene også
i år. Ridomil Gold Pepite bør derfor
benyttes ved første tørråtesprøyting.
Shirlan hadde siste bruksår i 2012.
Valg av midler
Ridomil Gold Pepite kan kun benyttes en gang per sesong, og skal ikke
benyttes på etablert angrep (på
grunn av fare for resistensutvikling)
• Inneholder mangan og sink
• Benyttes ved mistanke om primærsmitte
• 1. eller 2. sprøyting
44
Revus har god effekt mot spirende
soppsporer, men er anbefalt brukt
forebyggende.
• Kan brukes 6 ganger i sesongen,
men maks 4 ganger etter hverandre.
• Kun 3 dagers behandlingsfrist
• Bør prioriteres i perioder med
stor risvekst
Ranman har god beskyttende effekt
på alt bladverk som midlet treffer.
• Skal alltid brukes sammen med
Renol.
• Kan brukes 6 ganger i sesongen,
men kun 3 ganger etter hverandre.
• 7 dagers behandlingsfrist
• Bør foretrekkes mot slutten av
sesongen
Tyfon/Consento bør foretrekkes i
perioder med mye regn/stort smitte-
press og stor ristilvekst, og ved lange
intervaller/stort smittepress:
• Ved angrep: Full dose Tyfon og
behandling med Revus eller
Ranman 3-5 dager etter.
• Kan brukes 3 dager per sesong. 7
dagers behandlingsfrist.
Sprøyteintervall
Start tidlig nok! I de siste sesongene har vi observert de første
tørråteangrepene i månedsskifte
juni-juli. Det er normalt ikke nødvendig med tørråtesprøyting før
radlukking, men ved langvarig
tørråtevær kan det i områder med
tidligpotetdyrking og/eller i år med
mye primærsmitte, være nødvendig
å behandle før dette tidspunkt. Mye
kan tyde på at tørråten de seinere åra
har blitt mer aggressiv og kommer
tidligere en før. Mye fuktig vær i juli
og august fører til at det er krevende å holde sprøyteintervallene med
ønsket intensitet. Under lavrisikovær anbefales 10-12 dagers intervall
mellom sprøytingene, mens perioder
med stor ristilvekst, høy smitterisiko
og/eller perioder med mye nedbør
bør intervallene reduseres ned til 7-8
dager. Det vil vanligvis ikke være
nødvendig med behandling dersom
det ikke blir gitt varsel.
Perioder med langvarig nattedogg
eller lokalklimatiske forhold kan gi
forhold for tørråtespredning, selv
om varsel ikke blir gitt. Sprøyting
bør da vurderes.
Sprøyteteknikk
I perioder med stort smittepress:
fulle doser. Det er begrenset med
erfaring med bruk av reduserte doser
av Ranman og Revus. Det samme
gjelder for Ridomil og Tyfon. For å
sikre nok av den «systemiske» delen
av midlet, vil det være fordelaktig å
bruke fulle doser. Man kan redusere
mengden med Ranman og Revus i
perioder med liten smitterisiko, men
man må da være obs på at det vil gi
dårligere langtidsvirkning. Slik sesongene har vært i de seinere åra,
har dette ikke vært aktuelt. Husk at
nye blader som kommer til mellom
sprøytingene ikke er beskyttet mot
smitte.
Bruk av væske må avpasses med
bladmengden. Det vil bety at man
kan bruke ned mot 20 liter/daa tidlig
i sesongen, mens vannmengden økes
seinere i sesongen i takt med voksende bladmasse. For luftassisterte
sprøyter kan man bruke noe lavere
mengder med vann, men vær obs
på å ikke redusere for mye. Det vil
gå utover virkningen på tørråtemidlene! Forsøk i NLR Agder i 2011 viser
at lilla eller blå vanlig 110 graders
ISO-flat/Lowdriftsdyse, 6,5-8 bars
trykk, dysehøyde på 20-30 cm og
en kjørefart på 4-5 km/t har gitt den
mest akseptable sprøytekvaliteten.
Vekstavslutning og bruk av Reglone
Reglone brukes for nedsviing av
potetris og modning av knollene
før opptak. Reglone har 8 dagers
behandlingsfrist, men man må være
Vekst i løpet av 11 dager. Foto: Ole S. Dahlen, Felleskjøpet
klar over at full effekt av Reglone får
man først etter 12-14 dager. Tilsett
Ranman eller Revus dersom man
mistenker smitte eller det er fare for
ustabilt vær i perioden fra nedsviing
til høsting. Dersom man høster på
grønt ris må man være helt sikker på
at riset ikke er smittet med tørråte, og
samtidig overholde behandlingsfristene. Det bør ikke gå mer enn 7-9 dager fra siste sprøyting med Ranman/
Revus til opptak. Dersom det blir et
opphold i opptakingen eller det tar
lang tid før man blir ferdig, kan man
sprøyte med Revus (kun 3 dagers
behandlingsfrist) dersom riset fortsatt er grønt.
Andre soppmidler
Amistar er et nytt godkjent middel
mot storknolla råtesopp og tørrflekksjuke:
• Storknolla råtesopp: Amistar
tilsettes ved 1. tørråtesprøyting
dersom man ikke har Shirlan.
Ikke godt dokumentert effekt.
• Tørrflekksjuke: Blandes med
tørråtemiddel, gjentas minst 2
ganger med 14 dagers mellomrom
Tonje Aspeslåen
958 55 399
tonje.aspeslaen@lr.no
Virkningen av regnfasthet. Tabellen er satt opp etter erfaringer fra europeiske markedsaktører i 2010
Preparat
Optimal effekt
Ranman
1 time
1/4 time
1 time
1/2 time
Revus
Vesentlig effekt
Ridomil Gold Pepite
1-2 timer
1 time
Tyfon/Consento
2-3 timer
1 time
Merknad
Ekstra god mot knollsmitte
Maks 3 ganger/sesong
Effekt av tørråtemidler. Tabellen er satt opp etter erfaringer fra europeiske markedsaktører i 2010
Preparat
Aktivt stoff1
Tyfon/Consento
Ridomil Gold
Pepite
Revus
Ranman
Propamokarb(s)- HCL + fenamidon
Effektivitet
Blad2
Ny tilvekst
Stengel
Knoller
2,5
+(+)
++
++
++
++
ikke
aktuelt
Metalaksyl-M(s) + mankozeb
Mandipropamid (t)
4,0
++
+(+)
++3
Cyazofamid (k)
3,8
++
+
+++
0=ingen virkning, +=noe virkning, ++=god virkning, +++=svært god virkning
1 s=systemisk middel, k=kontaktmiddel, t= translaminært middel
2 Basert på Euroblight feltforsøk 2006-2009, 2-5 skala der 5 er best virkning
3 Begrenset med data
45
Revus
Effektiv beskyttelse innenfra og ut
Revus får høyeste score
i bekjempelse av tørråte i potet
4,0 *
Sikker
Beste effekt
* Kilde: www.euroblight.net/FungicideComparison.asp
(Fungicide comparison - Updated 28 January 2012)
Pålitelig
Enkel
*
ht 2011
g
ig
l
b
o
r
Eu
Syngenta Crop Protection A/S
www.syngenta.no
Tlf: 41 93 44 43
revus.syngenta.no
Les alltid etiketten før bruk.
Medlem av Norsk
Plantevern Forening.
Næringsmangel i potet
Magnesiummangel i mandelpotet
mangelsjukdommer i potet
De nye tørråtemidlene fører til større behov for behandling med bladgjødslingsmidler.
Spesielt manganmangel vil forekomme oftere, men vær også oppmerksom på symptomer
på sink- og magnesiummangel.
Tidligere
inneholdt
de
fleste
tørråtemidlene mancozeb, som i
tillegg til forebyggende effekt mot
tørråte også ga en gjødseleffekt av
mangan. De nye tørråtemidlene har
ikke denne manganeffekten, og en
må være på vakt mot mulig manganmangel. Spesielt gjelder dette på
lettere jordtyper og/eller på arealer
med høy pH. Aktuell behandling
her er å ta med bladgjødslingsmidlet Mantrac Pro i den første og/eller
andre tørråtesprøytinga.
Er det relativ høy pH kan du også
oppleve sinkmangel. Det mest
praktiske bladgjødslingsmidlet vil
da være Zintrac. For magnesiummangel som ofte ses på lettere jordarter og spesielt i Saturna, vil det være
aktuelt å blande med Magtrel ved de
to første tørråtesprøytingene. Har
du lave P- og Ca-tall kan bladgjødslingsmidlet Seniphos benyttes. Med
unntak for Seniphos, kan alle de omtalte bladgjødslingsmidlene blandes
med tørråtemidlene som er godkjent
for sesongen 2013, men sjekk opp
mot etikett før tilblanding!
Ole Morten Nyberg
Magnesiummangel i mandelpotet
47
B
Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU
Soppbehandling i bygg gir
større avling, bedre kvalitet
og økt lønnsomhet
ANBEFALTE MIDLER:
• Acanto Prima
• Comet Pro
• Stereo
• Delaro
• Proline
Det er viktig å blande
for å unngå resistens.
H
Å
N
D
B
O
K
Vi har
til alle
dyreslag
ndel og
, kornha
but
r
are
kkv
Buti
ér
ion
P
Drøv
Ideal
Harmony
.no
esfor
.norg
www
Hvis du ikke har mottatt Norgesfôr sin Håndbok i Plantekultur 2013
sammen med Norsk Landbruk nr. 5 før påske,
ta kontakt med din nærmeste Norgesfôrforhandler.
Valg av middel, doser, sprøytetider og anbefalte blandinger i Håndbok i Plantekultur s. 241-242.
Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag
Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom,
Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå,
Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra,
Norgesfôr Hadeland, Jaren,
Strand Unikorn, Moelv,
også fôr
tlf. 61 21 18 20
tlf. 61 23 70 72
tlf. 61 29 01 20
tlf. 61 33 68 20
tlf. 62 35 15 00
Plantekulturforhandlere:
Odals Innkjøpslag, Skarnes
tlf. 62 96 11 46
Flisa Mølle og Kornsilo, Flisa,
tlf. 62 95 54 44
Haugsveen & Fjellstad Landbruk, Stange, tlf. 62 57 37 00
Kongsvinger Maskinsenter,
tlf. 62 81 59 22
Løten Mølle, Løten,
tlf. 62 50 89 89
Eiksenteret Gran,
tlf. 61 31 38 50
www.norgesfor.no

Nr 4

Transcription

Similar documents

PRODUKTDATABLAD BLAD Care Top 35 DH1325

Augunsrud gnr 24-2 – i Veggli til salgs

Les meir. - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Se på etiketten til preparatet

Jon Pettersen - Skogbrukets Kursinstitutt

Husdyrgjødsel på eng

Årvikneset varsel om utvida planområde 09.10.2014

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning

Nr 3 25.august - Norsk Landbruksrådgiving Viken

Kvitfjell Vest AS