Helse Aktuelt nr. 1, 2015

Helse Aktuelt
LHL VEST NR. 01 – 2015
P
Leder FoUSAM
Marianne Wennersberg:
- Vi vil løse utfordringene i Samhandlingsreformen (Side 4)
- Angrip vaner som kan
ta livet av deg (Side 12)
Koordinator for læring mestring i
Helse Vest - Sølvi Heimestøl:
- Brukernes læringsog mestringsbehov
står i sentrum (Side 6)
Lungetransplantasjon:
- Alder i seg selv kan ikke brukes som begrunnelse for at utredning eller behandling ikke gis
2
3
Helse Aktuelt nr. 01 – 2014
Nettverk for læring og mestring i Helse Vest:
- Brukernes lærings- og
mestringsbehov står i sentrum
Koordinator for lærings- og mestringssentrene i Helse Vest, Sølvi Heimestøl.
Helse Vest ønsker at de ulike lærings- og mestringssentrene i Helse Vest, skal samarbeide og dra
nytte av hverandres erfaringer og kompetanse. Samhandlingsreformen peker på oppgavefordeling
innen lærings- og mestringstjenester, som et viktig område der kommuner og foretak må finne gode
løsninger. Det er viktig at befolkningen får et tilbud i tidlig fase av kronisk sykdom/funksjonshemming og at alle som trenger det får tilbud.
Organisering av LMS opplæringen i Helse Vest
- For å finne optimale og gode
løsninger, må vi samarbeide godt
på tvers og læring og mestring må
være en del av pasientforløpet,
sier Sølvi Heimestøl.
LMS koordinatorstillingen i Helse
Vest er en nyopprettet stilling som er
tildelt Helse Fonna. Sølvi Heimestøl,
med 12 års erfaring innen lærings- og
mestringsfeltet, er ansatt som koordinator for nettverket for læring og
mestring i en 60% stilling. Med seg
har hun fire personer i 20 prosent bindeleddstillinger, - en person i hvert
helseforetak – som viktige støttespillere.
Helse Vest har lærings- og mestringssenter (LMS) i alle de fire helseforetakene, foruten to private, ideelle
institusjoner. Det er til sammen 10
LMS i Helse Vest og to av LMSene er
innenfor psykisk helsevern.
Oppgaven til Heimestøl blir å koordinere og lede det nye nettverket og ha
ansvar for årlig rapportering. Nettverksgruppen skal se på hva de kan
gjøre sammen i Helse Vest RHF og
arrangere regionale fagsamlinger.
- Nå er vi organisert slik at vi kan
inspirere hverandre og dra nytte av
ulike erfaringer.
Faglig nettverk innen
læring og mestring
- Det faglige nettverket skal bidra
til at pasienter og pårørende får et
kunnskapsbasert og likeverdig tilbud i hele Helse Vest
Formålet er å utvikle kunnskapsbaserte og likeverdige lærings- og mestringstilbud i hele regionen, styrke
kompetansen, samordne utviklingen
innen arbeidsområdet i Helse Vest og
finne balansen mellom hvilke opplæringsoppgaver som kan løses i kommunene, og hva som skal løses i
spesialisthelsetjenesten.
- Det er brukernes behov som skal
være i fokus, og vi vil at det skal
være likestilling i forhold til fag- og
erfaringskunnskap. Lærings- og
mestringstilbudet skal bidra til at
de som har langvarige helseutfordringer og deres pårørende skal
4
bedre kunne mestre hverdagen og
få en bedre livskvalitet.
Nettverkets
hovedoppgave
Hovedoppgaven er:
- å gi innspill til Helse Vest RHF når
det gjelder utvikling av pasient- og
pårørendeopplæring i Helse Vest og
komme med forslag til en handlingsplan; utvikling av standardiserte arbeidsmetoder og kunnskapsdeling i
regionen
- utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i Helse Vest
- koordinere utviklingen mellom de
enkelte helseforetak og samordne utviklingen i regionen.
- få til et best mulig samarbeid og en
kompetansedeling med kommunene
- fag- og kompetanseutvikling ved
alle foretak.
- Og nettopp kompetanseutvikling
og kommunesamarbeid er to viktige områder der det er engasjement og nyutvikling i alle foretakene. Her kan vi vinne mye på å
samordne oss, dele erfaringer og
lære av hverandre, sier Heimestøl.
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
Nettverk med ulikt ståsted
Formålet med nettverket:
Det regionale nettverket skal bidra til:
- å utvikle kunnskapsbaserte og likeverdige lærings- og mestringstilbud i
hele helseregionen
- å styrke kompetansen
- en samordnet utvikling av arbeidsområdet i Helse Vest
- å finne balansen mellom hvilke opplæringsoppgaver som skal løses i
kommunene og hvilke som skal løses
i spesialisthelsetjenesten.
- I Helse Bergen har de ved hjelp
av prosjektmidler etablert et nettverk med kommunene, med fokus
på læring og mestring. I Helse
Førde skal de starte arbeidet med
en delavtale for lærings- og mestringsfeltet. I Stavanger er det etablert et fagråd i tilknytning til samarbeidsavtalene som inkluderer området læring og mestring. I Helse
Fonna er det etablert et fagnettverk
for læring og mestring forankret i
samarbeidsavtalene.
- Dette viser at helseforetakene organiserer samarbeid om læring og
mestring på ulike måter og at de er
kommet ulikt ut.
- Det samme gjelder både for formaliseringen av samarbeidet via forpliktende avtaler og i utprøving av
prosjekt/tilbud. Men i alle foretak
er det «ting på gang». Ulike modeller for samarbeid blir prøvd ut og
tilpasset både geografi og lokale
tjenestetilbud.
- Å avklare oppgave- og ansvarsfordelingen mellom helseforetak og
kommuner når det gjelder lærings- og
mestringstjenester er en prosess der
både kompetanse og erfaring er viktig. I dokumenter fra helsedirektoratet
i forbindelse med Samhandlingsreformen, anbefales at mens spesialisthelsetjenesten i stor grad bør fokusere
på diagnosespesifikke lærings- og
mestringstilbud for ny diagnostiserte,
kan den kommunale virksomhet i
større grad være rettet mot store
diagnosegrupper og diagnoseuavhengige tilbud med fokus på mestring
og «å leve med» langvarige helseutfordringer.
- Her vil vi som nettverk for læring
og mestring i Helse Vest se på hva
de ulike foretakene gjør, og vi vil
vurdere hvordan vi best kan spre
informasjon og gi inspirasjon til
hverandre, slik at vi kan lære av
det, sier Sølvi Heimestøl.
Nettverksgruppen
Nettverksgruppen for Helse Vest består av følgende medlemmer:
- To brukerrepresentanter oppnevnt
av regionalt brukerutvalg
- To representanter fra kommunene,
oppnevnt av KS
- En representant fra private ideelle
institusjoner
- En representant fra hvert av helseforetakene/LMS (HF-representant)
- En koordinator
- Denne rådgivende gruppen representerer Lærings- og mestringssentrene i hele regionen i tillegg til
samarbeidspartnerne. Sammen
med lederne for LMS i regionen behandler de saker som er forberedt
av arbeidsutvalget og vedtar årlige
satsningsområder og handlingsplan for arbeidet.
Arbeidsutvalget består av HF-representantene og koordinator for nettverket. Utvalget følger opp handlingsplanen, forbereder saker til Nettverksgruppen og sikrer forankring og dialog med LMS-lederne i foretakene.
Medlemmer er en representant fra
Helse Bergen, Helse Førde, Helse
Fonna og Helse Stavanger.
Nettverket for læring og mestring i
Helse Vest ble etablert i 2013 og skal
være en ressurs for Lærings- og
mestringssentrene og deres samarbeidspartnere.
- Alle regionene i Norge har hatt en
koordinerende enhet (regionalt
senter for læring og mestring) unntatt Helse Vest som nå er etablert
og heter Nettverk for læring og
mestring i Helse Vest.
- Nettverket er finansiert via midler
fra Helse Vest, og ledelsen er lagt
til Helse Fonna for de første tre
årene. Denne organiseringen er
mer forutsigbar og stabil.
Nettverket skal bidra til:
- Kunnskapsdeling på tvers av kommune og foretak
- Samarbeide på tvers – arbeidsdeling
- Forskning og utviklingsarbeid
- Utvikle tilbud til innvandrere/fremmedspråklige
- Bruk av moderne teknologi
- Pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstilbud inn i pasientforløp
- Samarbeide med helseregionene og
- Samarbeide nasjonalt og nordisk.
Arbeidsutvalg i Nettverk for læring og mestring i Helse Vest: Christense Eilerås Ek (Helse Fonna), Olaug Furunes (Helse Stavanger),
Maria Ljungløf (Helse Førde), Sølvi Heimestøl (koordinator for nettverket) og Børve Blindheim (Helse Bergen)
5
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
Felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna, kommunene og HSH
- Vi vil løse utfordringene i
Samhandlingsreformen
Leder FoU-enhet for samhandling (FOUSAM) Marianne Wennersberg, Helse Fonna.
Avtalene som er inngått mellom Helse
Fonna, 18 kommuner og Høgskolen
Stord/Haugesund, innebærer en felles
forsknings- og utviklingsenhet – FoUenhet for samhandling (FOUSAM).
- Det er Samhandlingsreformen som
stiller nye krav til samarbeid mellom
kommune og spesialisthelsetjenesten.
Sammen skal vi skape et godt helsetilbud, sier lederen i FoU-enheten for
samhandling, Marianne Wennersberg.
FoU-enhet for samhandling består av
ni medarbeidere som til sammen har
bred og tverrfaglig kompetanse. Lederen av FOUSAM er ansatt i full stilling,
mens rådgiverne er ansatt hos en av
de tre samhandlingspartene og har
deltidsstilling i enheten.
Topplederutvalg
Samhandlingsutvalg
Aktivitetene i denne avtalen styres av
et toppleder utvalg med politiske ledere fra alle kommunene, ordførere og
rådmenn og administrerende direktør
sammen med klinikkdirektørene på sykehuset og utvalget har også en representant fra Høgskolen Stord/Haugesund.
- Dette er det øverste organet som
får forelagt handlingsplaner m.v. fra
samhandlingsutvalget. Her har
kommunene valgt 4 representanter
og utnevnelsen gjøres av KS, Kommunenes sentralforbund. Dette fordi
18 kommuner skal bli enige om
hvem som skal representere dem.
Videre er det fire representanter fra
foretaket, to fra brukerutvalget og
så sitter der to representanter fra foretakets brukerutvalg, og det er
også her en representant fra HSH.
- Det er samhandlingsutvalget som
forhandler fram avtalene og det er
de som følger opp planene. Det er
de som tar opp alle sakene, revisjon
m.v.
Partene har sett at de trenger en samhandlingskoordinator i 50 % stilling
som skal forberede saker og innkalle til
møter. Den stillingen deler og betaler
kommunene og foretaket for.
- Det er helt spesielt at HSH er representert på denne måten. Erfaringene viser at det går framover.
Mangfoldige oppgaver
Om samhandling og trinnvis endring av oppgave- og ansvarsfordeling mellom helseforetak og kommune fra 2012 til 2016 står det bl.a.:
- Overføring og utveksling av kompetanse over tid, både innen fag, metode
og helsepedagogikk.
- Partene har felles ansvar for at det
blir utarbeidet handlingsplan for å utvikle lærings- og mestringstilbud som
skal etableres i kommunene, og det
må fremgå hvilke pasient og pårørendetilbud som etter hvert skal gis i spesialisthelsetjenesten.
- Partene skal i fellesskap lage en plan
hvert år for kurs- og kompetanseutvikling.
- Partene skal sikre brukermedvirkning
i planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av lærings- og mestringstilbud.
Styrke kompetansenivået
Formål, mandat og oppgaver er gitt av
Samhandlingsutvalget (SU), som er
ansvarlig styringsorgan, og de har
skissert følgende formål:
I samarbeidsavtalen mellom Helse
Fonna og kommunene, står det bl.a.
om formålet:
- å avklare helseforetaket og kommunen sitt ansvar for lærings- og mestringstilbud for å bidra til å forebygge og
mestre sykdom
6
Kartleggingen ved kols-prosjektet i
Tysvær viste behovet for videreutdanning både i kommunen og på
7
Takk til våre lokale støttespillere:
Epcon AS
Kvalebergv. 21, 4016 Stavanger
Tlf. 51 88 66 00
Ingen jobb for liten...
Tlf: 55 24 93 33
www.ohbetong.no
Invester i din
egen helse!
– proppfull avantioksidanter
Medox - garantert helsebringende innhold.
Medox er fremstilt av skallet på blåbær og
solbær. Hver kapsel inneholder hele 80 mg
antocyaner, ekstra virkningsfulle
antioksidanter.
Virkningsfulle antioksidanter
Spesialtilbud
til deg som er
LHL-medlem!
de høye dosene antioksidanter i Medox styrker
immunforsvaret, hjelper mot forkjølelse og er
godt for hjerte/kar, kolesterol, muskler og ledd.
Klinisk dokumentert
det er gjennomført flere vellykkede kliniske
studier på selve produktet Medox, blant annet
ved Ullevål Universitetssykehus, Universitetet
i oslo og Sun Yat-sen University i Kina.
Kolesterol
Immunforsvar/
forkjølelse
Norsk kvalitet
Medox er 100 % rent og naturlig
og lages på et høyteknologisk
laboratorium i Sandnes, Rogaland.
Blåbærene som brukes plukkes i Sverige.
Hjerte/kar
Muskler og ledd
Ja, jeg vil bestille Medox® -abonnement til LHLs avtalepris!
Jeg mottar tre måneders forbruk hver 3. måned, og kan når som helst justere eller stoppe mitt
Medox-abonnement.
1 eske per mnd kr 204,- per eske + forsendelse* (1 kapsel per dag, 3 esker per forsendelse)
2 esker per mnd kr 163,- per eske + forsendelse* (2 kapsler per dag, 6 esker per forsendelse)
* + kr 39 i porto/ekspedisjon
MEDPALETT AS
Svarsending 7454
0096 Oslo
foRnAvn og eTTeRnAvn
PoSTAdReSSe
PoSTnUMMeR
MoBil
PoSTSTed
RABATTKode: 10369
Apotekpris er ca. kr 300
per eske/30 kapsler.
e-PoST
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
Oksygen terapi forlenger levetid, bedrer funksjonsevnen og gir økt livskvalitet
Prognose og utvikling av
mangelfulle funksjoner ved kols
Kolspasienter har større problemer innenfor ulike livsområder enn andre med kroniske sykdommer.
Forskere peker på endret rolle i familien og utvikling av en negativ selvoppfatning. Andre forskere
viser til redusert helserelatert livskvalitet. Flere studier påviser økt forekomst av angst og depresjon. En gjennomført kvalitativ studie om kolspasienters opplevelse av å leve med sykdommen belyser hvordan kols gir utfordringer som berører en rekke sider ved pasientenes hverdag.
- Kols er en kronisk sykdom som varer
livet ut. Den strekker seg over flere tiår
selv om symptomene som oftest ikke blir
invalidiserende før de siste 10 leveårene, skriver Audhild Hjalmarsen ved
Lungeseksjonen, Medisinsk avdeling
ved Regionsykehuset i Tromsø.
Studier av senkomplikasjoner ved kols
påviser mangelfulle funksjoner eller organsvikt, og i de fleste tilfeller er kols relatert til kraftig nedsatt oksygentrykk i
blodet, som igjen fører til lavt oksygeninnhold i blodet. (Hypoksemi)
Forskere kaller mangelfulle funksjoner
og komplikasjoner som opptrer ved alvorlig kols for senkomplikasjoner. Audhild Hjelmarsen ved regionsykehuset i
Tromsø inndeler senkomplikasjonene
med metabolsk, endokrinologisk, nevrologisk, kognitivt og sirkulatorisk.
Metabolske
Intermediær metabolisme beskrives som
en rekke av kjemiske prosesser som
inngår i forbrenning eller omdannelse av
de stoffene som cellen tar inn. En viktig
del av den intermediære metabolismen
er glykolysen. Den intermediære metabolismen består av flere tusen prosesser. Det innebærer økt energibehov som
igjen møtes med økt glykolyse og lipolyse. Dette tærer på glykogenlagrene i
muskulatur og lever og på fettdepoene i
kroppen.
Dette fører til brennstoffmangel, og pasienten blir mager og sterkt underernærte.
Næringsinntak og opptak blir for dårlig til
å dekke behovene. Dette går etter hvert
ut over organfunksjonene.
De kliniske effekter av mangelfull funksjon er som kjent anorexi, vekttap, matvareintoleranse, beinskjørhet, organisk
sykdom i perifere nerver, og svekkelse i
muskulaturen.
Det er få studier som har undersøkt
effekt av langtids oksygenbehandling
(LTOT) på metabolske dysfunksjoner
hos kols-pasienter. To studier har
sannsynliggjort at metabolismen i
skjelettmusklene eller glukoseintoleransen forbedres.
10
Endokrinologisk
Endokrinologi er læren om hormonsykdommer. De viktigste hormonproduserende kjertlene i kroppen er hypofysen i
hjernen, skjoldbruskkjertelen på halsen,
biskjoldbruskkjertlene på halsen, bukspyttkjertelen i magen, binyrene i magen,
eggstokkene hos kvinner, testiklene hos
menn. Hormonsykdommer har enten for
høy eller for lav produksjon av hormoner. I tillegg kommer at flere av kjertlene
kan bli sete for svulster.
Blant hormonsykdommene hos de med
alvorlig kols er bl.a. impotens, testikulært svinn og nedsatt fritt testosteron.
Behandlingsforsøk med testosteron,
anabole steroider og veksthormon hos
kols pasienter har vist noe bedre treningseffekt på skjelettmuskulatur. Denne
behandlingseffekten er imidlertid begrenset slik at hormonbehandling derfor
ikke er å anbefale. (2000)
LTOT viser økning av fritt testosteron, men det er ingen studier som
med sikkerhet har påvist reversering
Helse Aktuelt nr. 01 - 2015
Røkestopp, antiinflammatorisk behandling og LTOT reverserer komplikasjoner
av impotens. Årsaken til impotens
hos kols-pasienter kan være at det
ikke-viljestyrte nervesystemet skaper
mangelfulle funksjoner.
Nevrologisk
En rekke studier har vist at det oppstår
en nerveskade som kan påvises ved
biopsi. Nevropati, organisk sykdom i
perifere nerver, kan bl.a. gi muskelsvinn
og lammelser, føletap og smerter (nevropatisk smerte).
Alt tyder på at organisk sykdom starter
når oksygenmetningen i blodet begynner å falle. Et historisk bilde fra Maliks
studie viser hvordan den perifere nerven
blir tynn, myelinskjeden svinner bort og
aksonet degenererer.
Det er ingen kjent studie på om LTOT
kan forebygge eller reversere organisk sykdom i perifere nerver. (2000)
Kognitive
Kognitive mangelfulle funksjoner eller
kognitiv svikt vil si forstyrrelser eller svikt
i hjernens funksjon.
I tidlig fase inntrer redusert hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, redusert oppmerksomhet og nedsatt kognitivt tempo. Kols-pasienter kan også ha
nedsatt både korttids- og langtidshukommelse. Det er velkjent for de fleste
lungeleger at pasienter med alvorlig kols
har nedsatt læreevne. I senfase forekommer demensutvikling og da av frontallapspreget type.
En søvnprofessor ved Karolinska fant i
en studie at de personer som har lave
nivåer av oksygen i blodet under søvnen
er mer sannsynlig å ha mikroinfarkter,
som igjen er assosiert med utvikling av
demens.
Disse funnene viser at lavt oksygennivå
i blodet og lite dyp søvn bidrar til prosesser som fører til kognitiv svikt og demens, heter det i en pressemelding.
I forhold til LTOT hevder studier at
kognitiv dysfunksjon forebygges og
reverseres. Hukommelse og konsentrasjonsevne bedres vesentlig.
Ved kognitiv dysfunksjon er det indisert å starte med langtids oksygenbehandling når PaO2 er 8 kPa.
Sirkulatorisk
De sirkulatoriske komplikasjoner ved
kols er pulmonal hypertensjon. Det er
forhøyet trykk i lungekretsløpet, nærmere bestemt i lungepulsåren.
Hypertensjon oppstår når det er: 1) økt
motstand mot blodgjennomstrømningen
i lungekretsløpet, 2) betydelig økt blodgjennomstrømning i lungekretsløpet eller 3) ved betydelig økt viskositet i blodet
(blodet er tyktflytende).
Den alvorligste komplikasjonen kan lede
til belastning av høyre hjertehalvdel. Det
vises særlig ved tydelige halsvener, førstørret lever, ankelhevelse og høyresidig
hjertesvikt som gir meget dårlig levetidsprognose.
Den kognitive dysfunksjon forverres av
depresjonssymptomer og angst. En studie beskriver nedsatt sinnsstemning, lav
selvfølelse, angst, stress og depresjon
hos hele 42 % av pasientene.
Studier viser at LTOT øker 50 % overlevelsen ved alvorlig kols fra 2 til 4-5
år. Det er vist at LTOT reverserer progresjon av pulmonal hypertensjon og
er derfor den beste behandling av
dette ved kols.
Lang-Tids
Oksygen-Terapi (LTOT)
Når kroppen mangler oksygen, kan
man gi ekstra oksygen, såkalt langtids oksygenbehandling. Positiv effekt av LTOT er forlenget levetid,
bedre psykososial funksjonsevne og
økt livskvalitet.
LTOT iverksettes med tilpassede doser både i hvile, om natten og ved fysisk aktivitet. Min. 18 timer i døgnet.
Riktig bruk av oksygen og flest mulig timer med oksygenbehandling i døgnet er
avgjørende for å oppnå best mulig leveforlengende effekt.
Kols-pasienter som fortsetter å røke, vil
sannsynligvis ikke oppnå vesentlig levetidsforlengelse i det lungefunksjonen vil
fortsette å falle så pass raskt at døden
inntrer før en forventet levetidsforlengelse av LTOT oppnås.
Annen behandling og samtidig rehabilitering vil også innvirke på levetid og livskvalitet.
Før LTOT var den vanligste dødsårsaken høyresidig hjertesvikt, cor pulmonale, mens den med LTOT har dette
endret seg til kronisk eller akutt respirasjonssvikt.
Ineffektiv og utilstrekkelig gassutveksling
i lungene kan føre til Cerebral atrofi som
er tap av neuroner fra hjernen og forbindelsene mellom dem. Det kan føre til
krymping av hele hjernen.
Cerebral atrofi er videre et felles trekk
ved mange av de sykdommer som påvirker hjernen. Atrofi i alle vev betyr en
reduksjon i størrelsen av cellene, noe
som kan være på grunn av progressiv
tap av cytoplasmiske proteiner. Hvis de
cerebrale hemisfærer (de to fliker av
hjernen som danner storhjernen) er berørt, kan bevisste tanker og frivillige prosesser svekkes. Kognitiv mangelfulle
funksjoner hos kols-pasienter er ikke det
samme som demens, og det er vanskelig å påvise tilstanden ved minimentalstatus.(MMS) test før sykdommer har
kommet langt.
lungeembolisme (blodpropp i lungekretsløpet) og polycytemi er blant de
vanligste årsakene til sekundær pulmonal hypertensjon.
Konklusjon
Foto: Simply Go, Phillips
Betegnelsen sekundær pulmonal hypertensjon brukes i de tilfellene der en annen sykdom fører til økt trykk i lungekretsløpet, Det er langt vanligere enn
primær hypertensjon. Kroniske lungesykdommer (for eksempel emfysem og
lungefibrose), hjertesykdommer (for eksempel medfødte hjertefeil, defekte hjerteklaffer), deformasjoner i brystkassen,
11
Tidlig røykestopp er viktigst i behandlingen av kols.
Anti-inflammatorisk vedlikeholdsbehandling er anbefalt til kols-pasienter som har
problemer med slim eller variabel luftstrøms-obstruksjon for å redusere slim
og forebygge kols eksaserbasjoner.
LTOT forebygger og reverserer sirkulatoriske og nevrokognitive senkomplikasjoner ved kols. En god forskrivningspraksis vil være avgjørende for oppnådd livslengde og livskvalitet.
(Denne artikkelen baserer seg på studier
som Den Nocturnal Oxygen Therapy Trial
(NOTT) og Medical Research Counjcil
(MRC 1981 og rekke nyere studier/artikler
og litteratur bl.a. Aud Hjalmarsen Lungerehabilitering). (Håpet er at artikkelen skal
være brukervennlig).
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
- Angrip vaner som kan ta livet av deg:
1. Alle ønsker å ha et sunt hjerte. Likevel påvirker hjerte- og karsykdommer mer enn en av tre
voksne. Den gode nyheten er at noen enkle, hverdagslige vaner kan gjøre en stor forskjell i din evne
til å leve med en sunn livsstil. Her er de 17 verste vaner for hjertet ditt, og hvordan du unngår dem.
2. Å se mye på TV
Dersom du sitter i timevis foran TV,
øker du risikoen for å få hjerteinfarkt
og hjerneslag, selv om du trener regelmessig.
- Periodisk trening kompenserer ikke
for den tiden du sitter, sier Harmony R.
Reynolds , MD, direktør for Cardiovascular Clinical Research Center ved
NYU Langone Medical Center, i New
York City.
- Hvorfor?
- Mangel på bevegelse kan påvirke nivåer av fett og sukker i blodet.
Dr. Reynolds råder deg til å vandre
rundt med jevne mellomrom, og hvis
du er på jobb, stå opp for å snakke i
telefonen.
3. Legger igjen ukontrollert
fiendtlighet og depresjon
4. Ignorerer snorking
Snorking kan være et tegn på noe mer
alvorlig: obstruktiv søvnapné. Denne lidelsen, preget av pust som blir avbrutt
under søvn, kan føre til at blodtrykket
skyter i været.
Mer enn 18 millioner voksne amerikanere har søvnapné, noe som øker risikoen for hjertesykdom. Personer som
er overvektige eller fete har høyere risiko for søvnapné, men slanke mennesker kan også ha det.
-Hvis du snorker og ofte våkner opp
trøtt, snakk med legen din, det er
enkle måter å screene for apné, sier
Robert Ostfeld, MD, førsteamanuensis
i klinisk medisin ved Montefiore
Medical Center i New York City.
- Det er ingen hemmelighet at på noen
dager, kan andre mennesker synes å
være irriterende og rett og slett vanskelige å komme overens med.
- Men, er det fornuftig å styrke dine
forbindelser til de du faktisk liker. Personer med sterk tilknytning til familie,
venner og samfunnet generelt har en
tendens til å leve lenger og ha sunnere
liv.
- Alle trenger tid alene, men du bør likevel nå ut til andre og holde kontakten når du kan.
7. Du er enten alt eller
ingenting
5. Å ikke bruke tanntråd
- Den eksakte årsaken er ukjent, men
det er en sterk sammenheng mellom
tannkjøttsykdom og hjertesykdom, sier
Dr. Ostfeld.
Føler du deg stresset, fiendtlig, eller
deprimert? Det kan ta på hjerte ditt.
Mens alle har denne følelsen noen
ganger, er spørsmålet hvordan du
håndterer disse følelsene som kan påvirke hjertehelsen din. - De er mest
sannsynlig å internalisere stress.
- Forskning har vist at det er en stor
fordel med latter og sosial støtte, sier
Dr. Reynolds som mener det er nyttig
å kunne gå til noen og snakke om
problemene.
6. Trekker seg ut av verden
- Hvis du ikke har en god tannhygiene,
vil klissete bakterier – over tid bygge
opp plakk, noe som kan føre til tannkjøttsykdom. En teori er at disse bakteriene utløser betennelse i kroppen.
- Betennelse fremmer alle aspekter av
aterosklerose, sier Dr. Ostfeld. Behandling av tannkjøttsykdom kan forbedre funksjonen i blodårene.
12
Kall det Weekend Warrior syndrom.
- Jeg ser så mange mennesker i 40årene og 50-årene som trener med
gode intensjoner, skader seg selv, og
deretter slutter å trene, sier Judith S.
Hochman, MD, direktør for Cardiovascular Clinical Research Center ved
NYU.
Det er lurt å satse på trening som har
en langsom og jevn utvikling.
- Det viktigste er å ha et regelmessig
treningsengasjement, sier Dr. Reynolds som mener det viktigste er å
være i trening lenge.
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
8. Drikke (for mye) alkohol
- Joda, studier antyder at en liten
mengde alkohol kan være bra for
hjertet. Akk ja, men for mange overdriver.
Overskytende alkohol er knyttet til en
økt risiko for høyt blodtrykk, høyt nivå
av blodfett, og hjertesvikt. I tillegg kan
ekstra kalorier føre til vektøkning, en
trussel for hjertesykdommer.
- Hvis du drikker, hold deg til maksimalt to drinker per dag for menn, og
ikke mer enn en om dagen for kvinner.
9. Overspising
11. Å spise rødt kjøtt
Det er best å tenke på rødt kjøtt som
en og annen godbit i stedet for å ha
det som grunnlaget for en daglig diett. Rødt kjøtt er høy i mettet fett, og
det er også bevis for at behandlet
kjøtt, som bacon og pølser, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og
tykktarmskreft.
- Ideelt sett, bør mindre enn 10 % av
kostholdet ditt komme fra dyr og animalske produkter, råder Dr. Ostfeld.
- Kan du ikke det med biff?
- Velg en mager kutt av rødt kjøtt og
begrense inntaket. - Folk må vite at
hvis du vil ha en biff et par ganger i
måneden, er det OK, sier Dr. Hochman. - Det er hva om du spiser tre
ganger om dagen som er skummelt.
Det kan bli et alvorlig problem. Spis
et balansert kosthold.
12. Å ikke ha en
helsemessig egenomsorg
Å være overvektig er en viktig risikofaktor for hjertesykdom, og 72 % av
mennene og 64 % av kvinner i USA
er overvektige eller fete.
Prøv å spis mindre, unngå overstore
porsjoner, og erstatt sukkerholdig
drikke med vann.
Dr. Reynolds og Dr. Hochman foreslår å kutte porsjonsstørrelser for mat
som er høy på både – kalorier og karbohydrater (raffinert pasta og brød)
og se også opp for matvarer merket
"lav-fett", som ofte er meget høy på
kalorier.
10. – Jeg er ikke i faresonen
Sjekk med din doktor, slik at du kjenner dine tall for kolesterol, blodtrykk
og blodsukker.
Hvis disse er forhøyet, er du i faresonen for de tause mordere som hjertesykdom, slag og diabetes.
En tanke: Livstidsrisikoen for å utvikle
høyt blodtrykk for voksne i midten av
50-årene er ca 90 %, selv for de som
aldri har hatt problemet før.
- Det generelle poenget er at bare
fordi du ikke hadde høyt blodtrykk når
du var 24, betyr det ikke at du ikke får
det når du er 54, " sier Dr. Ostfeld.
13. Røyker eller bor sammen
med en røyker
Hjerte- og karsykdommer - inkludert
hjerneslag, hjertesykdom, og hjertesvikt - tar flere liv i Norge enn noen annen sykdom, som blant annet kreft.
- Ikke tro at du ikke er i fare," sier Dr.
Ostfeld som hevder at høyt blodtrykk
og kolesterol, diabetes, overvekt og
røyking er alle risikofaktorer som bør
holdes i sjakk.
13
- Jada, du har hørt det en million
ganger før: Ikke røyk. Men det kan
ikke gjentas nok.
- Røyking er en total katastrofe for ditt
hjerte, sier Dr. Ostfeld. Røyking fremmer blodpropp, som kan blokkere
blodstrømmen til hjertet, og bidrar til
plakk i arteriene. Det er også en
smart bombe rettet mot alle rundt
deg. Faktisk, om lag 46 000 røykere
som bor sammen med en røyker dør
av hjertesykdom hvert år på grunn av
passiv røyking.
14. Stoppe å bruke medisin
eller prøve en annen medisin
La oss være ærlige: Å ta piller er en
smerte. Det kan forekomme bivirkninger. Og det er lett å glemme dine
medisiner, spesielt hvis du føler deg
ok.
- Høyt blodtrykk kalles den stille morderen fordi du ikke merker det, sier
Dr. Ostfeld.
- Å si at du føler deg bra er ikke en
begrunnelse for å stoppe med disse
pillene. Det finnes 30 typer av høyt
blodtrykksmedisiner, så det er valg
hvis den du har fått ikke fungerer, sier
Dr. Hochman. – Men hvis en medisin
ikke virker, kan du med hjelp av legen
din prøve noe annet."
15. Unngå å spise frukt og
grønnsaker
- Det beste hjertesunne kosthold er et
plantebasert kosthold, sier Dr. Ostfeld. Det betyr at du legger opp på
tallerken frukt og grønnsaker, nøtter,
hele korn, magre meieriprodukter, og
protein, og holde «junk food» til et minimum. Faktisk anbefales det at halvparten av hvert måltid bør være sammensatt av frukt og grønnsaker.
Forskning har funnet at folk som spiser mer enn fem porsjoner med frukt
og grønnsaker om dagen hadde omtrent 20 % lavere risiko for hjertesykdom og slag enn personer som spiste
mindre enn tre porsjoner per dag
RUNDTUR I USA.
Vi reiser fra Stavanger lufthavn
Sola 22.06 og har med vår egen
norske sjåfør!
Turen varer i 15 dager og vi får
se de mest kjente landemerkene,
som San Fransisco, Las Vegas,
Death Valley, Gran Canyon og Los
Angeles m.m
Pris: 34 950,- pr person
Les hele programmet på våre
nettsider www.sorvestreiser.no
TILBUD PÅSKETURER
26.03
30.03
31.03
01.04
01.04
01.04
01.04
02.04
22.04
PÅSKE I OPTIJA
WIEN OG BUDAPEST
STOCKHOLM - TALLIN OG RIGA
PÅSKE PÅ JYLLAND
PÅSKE I VEJLE
BERLIN MED BÅTTUR PÅ SPREE
KØBENHAVN -LÜBECK
PÅSKE I HILDESHEIM
AMSTERDAM OG KEUKENHOF
www.sorvestreiser.no
51 82 02 10
11
12
11
6
6
9
7
7
10
950,950,290,250,490,325,580,990,900,-
TILBUD GRUPPETURER:
19.05.15
MS MIDNATSOL
FRA KR.
16 450,-
18.06.15
MS TROLLFJORD
FRA KR.
18 550,-
29.08.15
MS FINNMARKEN
FRA KR.
14 650,-
20.09.15
MS FINNMARKEN TEMATUR
“Krigen langs kysten”
FRA KR.
16 250,-
18.12.15
JULETUR MED MS FINNMARKEN
FRA KR.
10 950,-
23.12.15
JULE- OG NYTTÅRSTUR MED
MS TROLLFJORD
FRA KR.
12 900,-
FRA KR.
34 089,-
FRA KR.
81 900,-
EXPLORERTURER:
02.06.15
09.02.16
MS FRAM SPESIALTILBUD
GRØNLAND
MS FRAM
“med Aftenbladet til Antarktis”
VI HJELPER DEG GJERNE MED DIN
INDIVIDUELLE REISE MED
HURTIGRUTEN!
www.sorvestreiser.no
51 82 02 10
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
FYLKESUTVALGENE I VEST:
Samling for et bedre tjenestetilbud til medlemmene
Temamøte og medlemskos i LHL Os, Hordaland.
ROGALAND
I Rogaland er det 10 lokallag som arrangerer ulike aktiviteter som for eksempel trening i grupper tilpasset
hjerte- og lungesyke, opplæring, informasjonsmøter, turer og tema- og
hyggekvelder.
LHL Rogaland vil innen utgangen av
mars 2015 etablere fylkesutvalg. Fylkesutvalget vil bestå av 5 personer
(leder, studieleder, likemannskoordinator og eventuelt 2 medlemmer).
Fylkesutvalget skal med støtte fra
LHLs administrasjon organisere
lagsamlinger og kurs samt bistå
lokallagene med deres likemannstilbud, studievirksomhet og øvrig
lagsdrift.
Ved informasjon om LHL kan våre
landsstyremedlemmer fra Rogaland
kontaktes: Svein Tinnesand, Stavanger, mobil 48118864 e-post:
svein.tinnesand@lyse.net eller Kjellfrid Hamkvist, mobil 46967104 epost: khamk@broadpark.no
Fylkessamling med årsmøte i LHL
Rogaland er fastsatt til 17. og 18.
mars 2015 på Gjesdal Gjestgiveri,
Ålgård.
Vi oppfordrer lagene til å melde på
minst to deltakere. Lag som har lang
reisevei, for eksempel Suldal og
Sauda gis anledning til å komme dagen før.
LHL dekker som vanlig reise og opphold for en deltaker fra hvert lokallag.
I tillegg dekker vi reise og opphold for
sentralstyremedlem, landsstyremedlemmene, likemannskoordinator, fylkesstudieleder og valgkomite.
- Dere kan allerede nå melde dere på
til samlingen ved å sende meg navn,
adresse, fødselsdato, mobil og e-
Fylkesutvalgenes
årsmøter
postadresse, skriver sekretær Per
Buvik.
HORDALAND
I Norges tredje mest folkerike fylke
har LHL 17 lokallag. De arrangerer
mange ulike aktiviteter. Blant annet
turer i inn- og utland, vanntrim, hjertetrim, lungetrim, stavgang grupper, temamøter, m.m.
Innen utgangen av mars 2015 skal
LHL Hordaland etablere fylkesutvalg.
Fylkesutvalget skal erstatte dagens
ordning med fylkeslag. Fylkesutvalget
skal bestå av 3-5 personer (leder,
studieleder, likemannskoordinator og
eventuelt 2 medlemmer).
Fylkesutvalget skal med støtte fra
LHLs administrasjon organisere lag
samlinger og kurs samt bistå lokallagene med deres likemannstilbud, studievirksomhet og øvrig lagsdrift.
For informasjon om LHL kan landsstyremedlemmene fra Hordaland
kontaktes:
Astrid Aarhus Rolland, mobil 959 32
645 / e-post: astroll45@gmail.com.
Jan Ingvar Bakke, mobil 932 26 249
eller e-post: ji.bakke@online.no
SOGN OG FJORDANE
I Sogn og Fjordane er det 12 lokallag
fordelt på de 26 kommunene i fylket.
Lokallagene arrangerer turer, holder
foredrag/kurs, driver treningsgrupper
og andre aktiviteter for både hjerteog lungesyke og deres pårørende.
Ved informasjon om LHL kan våre
landsstyremedlemmer i Sogn og Fjordane kontaktes:
John Normann Melheim, mobil
99163652 eller e-post: john.normann@mail.ardalsnett.no
16
LHLs landsmøte i fjor høst vedtok å
legge ned regionstyrene og opprette
fylkesutvalg i alle fylker. Innen utgangen av mars skal alle fylker ha
valgt et fylkesutvalg med minimum tre
medlemmer og to vararepresentanter. I tillegg skal samlingene velge to
landsstyremedlemmer fra hvert fylke.
Til din orientering er lagsamlinger
med årsmøtesaker fastsatt slik for fylkene i Vest:
• Rogaland – 17. og 18. mars på
Gjesdal Gjestgiveri, Ålgård.
• Hordaland – 29. og 20. mars på
Hotel Ullensvang, Lofthus
• Sogn og Fjordane – 24. – 26.
mars på Nordfjord Hotel Nordfjord, Nordfjordeid
På disse samlingene vil det også bli
satt av tid til gjennomgang av:
• Status og planer for lagene,
• Et helsefaglig foredrag om hjerteog lungesykdommer,
• Informasjon om LHLs kampanje
1. – 14. juni 2015 om hjerte- og
lungeredning og
• Innledning av en sentralstyrerepresentant.
•
•
•
•
Andre valg:
Det KAN velges 2 + 2 landsstyrerepresentanter.
Valg av valgkomite, leder + 2
medlemmer. Vararepresentant for
1 år.
Eventuelt valg av kandidat til styret i fylkes-FFO
Eventuelt valg av kandidat til styret i fylkes-Funkis (Studieforbund)
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
Dine rettigheter:
Advarsel til lege for
uforsvarlig behandling
Saken gjaldt en lege som hadde diagnostisert flere pasienter som overvektige selv om deres kroppsmasseindeks
ikke tilsa en slik diagnose. Hun hadde
gitt vektreduserende legemiddel til pasienter som ikke burde fått slik behandling. Det legemiddelet som ble benyttet
hadde ikke markedsføringstillatelse i
Norge, men ble tatt inn på registreringsfritak.
Samlet vurdering – advarsel
Her et eksempel:
Etter en samlet vurdering er nemnda
kommet til at klageren har brutt kravene
til faglig forsvarlig virksomhet i forhold til
de ni pasientene, jf. helsepersonelloven
§ 4. Opplysningene i saken indikerer at
klageren har gitt tilsvarende behandling
til en rekke andre pasienter.
Du har 60 % uføretrygd. Hadde også
uførepensjon i 2014. Inntektsnivå før
uførhet er satt til 500 000 kroner. Du kan
tjene 250 000 + 60 000 = 370 000 kroner.
Nemnda anser dette som utprøvende
behandling og prosedyrer som gjelder
for utprøvende behandling skulle vært
fulgt før behandlingen ble igangsatt. Hun
hadde handlingsalternativer og handlemåten var uaktsom.
Pliktbruddet er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning, idet bivirkningsrisikoen er av ukjent omfang all
den tid legemiddelet Brevactide er brukt
utenfor indikasjon.
Når det gjaldt uforsvarlig diagnostisering
ble det vist til at legen hadde behandlet
en pasient for lavt stoffskifte uten at det
var tatt blodprøve for å bekrefte diagnosen. Legen erkjente at diagnosen var
feil. Ved diagnostisering av cøliaki/glutenintoleranse hadde legen ikke bygget
på sykehistorie og symptomer, supplert
med blodprøveavvik og tynntarmbiopsi.
Det var også god praksis å henvise til
spesialist for verifisering av diagnosen.
Det ble vist til fra Helsepersonellnemnda
at grundig diagnostikk er nødvendig, da
det har store konsekvenser for en pasient å få en slik diagnose. Helsepersonellnemnda konkluderte slik:
Du har 100 % uføretrygd. Du hadde
også uførepensjon i 2014. Inntektsnivå
før uførhet er satt til 500 000 kroner.
Uføretrygden din er på 310 000 kroner.
Det betyr at du har en uføretrygd som
utgjør 62 % av inntektsnivå før uførhet.
Du kan tjene 60 000 uten at uføretrygden blir redusert. Pensjonsgivende inntekt blir isteden 110 000 kroner.
110 000 – 60 000= 50 000 x 62 % =
31000 som uføretrygden reduseres
med.
Bruk av legemiddelet til vektreduksjon
var utenfor legemiddelets indikasjon. Legen hadde også diagnostisert og behandlet andre sykdommer, som stoffskifte, sukkersyke, cøliaki og melkeintoleranse på en måte som ble ansett som
uforsvarlig.
Det fremgikk av Felleskatalogen at legemidlet som ble brukt mot overvekt ikke
skulle brukes mot reduksjon av kroppsvekt. Produsenten av legemidlet oppgav
at det ikke var anvendelig til reduksjon
av kroppsvekt og ikke hadde virkning på
fettmetabolisme, fettfordeling, appetitt eller sultfølelse.
Overstiger den pensjonsgivende inntekten den fastsatte inntektsgrensen skal
uføretrygden reduseres. Det gjøres på
følgende måte:
Det er viktig at du melder fra til Nav om
inntekt som overstiger inntektsgrensen.
Og husk at inntekter som honorar fra
brukerutvalg, styre i borettslag og omsorgslønn også er pensjonsgivende inntekt. Det er kapitalinntekt som ikke er
omfattet om inntektsreglene.
Uføretrygd fra
folketrygden og inntekt
Har du pensjonsgivende inntekt ved siden av din uføretrygd, er det viktig at du
informerer Nav om inntekten blir høyere
enn den fastsatte inntektsgrensen. Du
skal ha fått brev fra Nav som opplyser
om hva inntektsgrensen din er med ny
uføretrygd.
Har du full uføretrygd og hadde uførepensjon i 2014, kan du ha en pensjonsgivende inntekt på 60 000 kroner uten at
uføretrygden reduseres. Får du full uføretrygd i 2015, er grensen 0,4 G (35
348).
Har du gradert uføretrygd er det inntektsnivå før uførhet og friinntekten på
60 000/0,4 G som bestemmer hva du
kan tjene uten at trygden reduseres.
17
Du har plikt til å gi NAV
riktige opplysninger
Hvis det skjer endringer som kan ha betydning for beløpet du får utbetalt, må du
melde fra til NAV. Du kan ringe NAV
Kontaktsenter på telefon 55 55 33 33.
Gjelder det pensjon, ringe 55 55 33 34.
Du må for eksempel melde fra hvis
• du begynner å tjene mer eller mindre
enn du tidligere har oppgitt til NAV
• det skjer endringer i familiesituasjonen din
• du skal jobbe mer enn du har gitt beskjed om til NAV
• du planlegger et opphold i utlandet
• du er usikker på om endringer i din
livssituasjon eller inntekt kan ha betydning for hva du får utbetalt fra NA
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
det terapeutiske midlet, antistoffet
FG3019 for behandling av fibrose,
anemi, kreft og andre alvorlige udekkede medisinske behov som leverfibrose.
Fase 2 – åpen studie – målte effekten
av endringer i både lungefunksjon og
lungefibrose. Pasienter i to kohorter
fikk intravenøse doser av FG-3019 av
enten 15 mg / kg eller 30 mg / kag
hver tredje uke i 45 uker. Dn ICLAF
presentasjon gir en oppdatert analyse
av effektdata fra alle pasienter som ble
behandlet i studien. 74 pasienter fullførte 24 uker, og 66 av disse pasientene fullførte 48 uker med behandling
og vurdering av endringer i lungefunksjon og lungefibrose.
Etter 24 ukers behandling, hadde 17
av de 74 pasientene (23 %) forbedret
fibrosemålinger ved kvantitative
HRCT, og etter 48 ukers behandling,
hadde 16 av de 66 pasientene (24 %)
forbedret fibrose målt ved kvantitative
HRCT.
Sikkerhetsfunn hittil inkluderer 13 alvorlige bivirkninger (ingen medisinsk
relatert), en akutt forverring, 9 luftveisrelaterte sykehusinnleggelser, og 3
dødsfall (alle relatert til IPF).
Konklusjoner: FG-3019, anti-fibrotisk agent, er godt tolerert av pasienter med IPF. Ingen legemiddelrelaterte alvorlige bivirkninger er rapportert til dags dato. Lovende resultater fra måling av kvantifiserte
lungefibrose score og FVC garanterer å forfølge den kliniske studien
med en høyere dose av FG-3019 for
å vurdere ytterligere effekt og sikkerhet hos pasienter med IPF.
FibroGen
Ny forskning på kols
og fysisk aktivitet
Hittil er pasienter med kols blitt rådet til
å trene kondisjon som alle andre. Det
vil si trening hvor hele kroppen er i
gang på samme tid, som f.eks. trappegang eller sykling.
Nå viser de foreløpige forskningsresultater på Enter for Aktiv Sundhed på
Rikshospitalet i København, at det å
trene de enkelte muskler om gangen,
kan være like effektivt.
Det er spesielt til fordel for kols-pasienter som er så kortpustet, at de ikke
kan trene med så høy intensitet som
andre.
Treningen består av korte intervaller
av styrketrening, hvor man skifter mellom å trene armer og ben med høy og
lav belastning.
Ideen er at man på den måten kan
styrke musklene og forbedre blodkarenes evne til å transportere blod til de
arbeidende muskler, slik at man ikke i
samme grad belaster lungene sammenlignet med vanlig gange eller sykling. Det skriver B.T.
Når mennesker med kols trener, får de
sterkere muskler og knokler, mindre
åndenød, bedre balanse og mange
andre fordeler. Humøret vil helt klart
bedre når kroppen får hyppig mosjon.
omløpet kan tyde på tidlig lungeskade.
Dette gjør at leger i fremtiden potensielt kan påvise kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) ved hjelp av en enkel
blodprøve før sykdommen gir utslag
på spirometri.
- Hvis det er økt forekomst av biomarkøren HSP27 (i blodstørmmen) og risikoatferd, som røyking kan det bety
lungeskade og potensielt tidlig debut
av kols, sier forskningsleder Henrik
Jan Ankersmit ved MedUni Vienna.
Ankersmit håper at fastleger og lungespesialister kan foreta denne undersøkelsen for å kunne påvise kols tidligere
enn dagens metoder, skriver euroClinix.no
Viagra studie
- Målet er både å bedre den enkelte
kolspasientens livskvalitet og å gjøre
personen sterkere, så de ikke blir innlagt så ofte på sykehus, sier lege og
leder av forskningsprosjektet, Ulrik
Winning Jepsen til BT.
Mangel på D-vitamin øker
risikoen for lungesykdom
Forskning fra Herlev Hospital og
Københavns Universitet viser at
lave nivåer av D-vitamin er forbundet med en økt risiko for dårligere
lungefunksjon og ikke minst kols.
Studien involverer 18.000 dansker
og er publisert i tidsskriftet Thorax.
Eksperimenter viser at mangel på Dvitamin påvirker immunforsvaret i lungene og lungenes funksjon generelt.
- Vi har undersøkt sammenhengen
mellom lavt nivå av D-vitamin og risiko
for dårligere lungefunksjon og kronisk
obstruktiv lunge sykdom (kols). Vi kan
se at et meget lavt nivå av D-vitamin
er forbundet med en ca. 10 prosent
dårligere lungefunksjon og en 60 til
100 prosent høyere risiko for å utvikle
kols, sier Shoaib Afzal, lege ved Klinisk Biokemisk Afdeling, Herlev Hospital.
Det finnes ikke D-vitamin i frukt og
grønnsaker, men i sollys, tran, fet
fisk, fiskelever, fiskerogn, smør og
margarin.
Håp for framtidens
kols-pasienter
En studie i Østerrike viser at en høy
forekomst av proteinet HSP27 i blod-
18
En Viagra studie, som inkluderte 12
kols-pasienter, hvorav halvparten
hadde høyt blodtrykk i lungearterien
som bringer blod til lungene, viste at
under normale daglige gjøremål kunne
noen kols-pasienter dra nytte av medikamentet.
- Hvorfor Viagra? – Jo, fordi medikamentet beroliger og utvider blodkar,
senker blodtrykket og hjelper blodet til
å flyte.
Studien ble gjennomført ved Amsterdams University Medical Center.
Lindrende behandling for
kols-pasienter?
Kols utvikler seg noen ganger så langt
at lungefunksjonen blir svært dårlig.
Da blir den syke for svak til å fungere
uten hjelp. I denne fasen likner kolsforløpet mye på det man ser ved langtkommet kreftsykdom. Det viktigste i
denne situasjonen er å tilby lindrende
pleie og behandling, palliasjon.
Det er lindring av pusteplager,
angst/uro og smerter. Til dette kreves
en viss erfaring og kunnskap. Tilbudet
kan gis i hjemmet, på sykehjem og på
hospice, alt etter tilstand og forholdene
for øvrig. Dette tilbudet gis kun enkelte
steder i Norge.
Hovedutfordringen er: Manglende
tilbud i kommuner og helseforetak,
manglende kompetanse og lite samhandling mellom nivåene i helse- og
omsorgstjenesten, skriver leder i
Nasjonalt kolsråd Olav Kåre Refvem.
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
det terapeutiske midlet, antistoffet
FG3019 for behandling av fibrose,
anemi, kreft og andre alvorlige udekkede medisinske behov som leverfibrose.
Fase 2 – åpen studie – målte effekten
av endringer i både lungefunksjon og
lungefibrose. Pasienter i to kohorter
fikk intravenøse doser av FG-3019 av
enten 15 mg / kg eller 30 mg / kag
hver tredje uke i 45 uker. Dn ICLAF
presentasjon gir en oppdatert analyse
av effektdata fra alle pasienter som ble
behandlet i studien. 74 pasienter fullførte 24 uker, og 66 av disse pasientene fullførte 48 uker med behandling
og vurdering av endringer i lungefunksjon og lungefibrose.
Etter 24 ukers behandling, hadde 17
av de 74 pasientene (23 %) forbedret
fibrosemålinger ved kvantitative
HRCT, og etter 48 ukers behandling,
hadde 16 av de 66 pasientene (24 %)
forbedret fibrose målt ved kvantitative
HRCT.
Sikkerhetsfunn hittil inkluderer 13 alvorlige bivirkninger (ingen medisinsk
relatert), en akutt forverring, 9 luftveisrelaterte sykehusinnleggelser, og 3
dødsfall (alle relatert til IPF).
Konklusjoner: FG-3019, anti-fibrotisk agent, er godt tolerert av pasienter med IPF. Ingen legemiddelrelaterte alvorlige bivirkninger er rapportert til dags dato. Lovende resultater fra måling av kvantifiserte
lungefibrose score og FVC garanterer å forfølge den kliniske studien
med en høyere dose av FG-3019 for
å vurdere ytterligere effekt og sikkerhet hos pasienter med IPF.
FibroGen
Ny forskning på kols
og fysisk aktivitet
Hittil er pasienter med kols blitt rådet til
å trene kondisjon som alle andre. Det
vil si trening hvor hele kroppen er i
gang på samme tid, som f.eks. trappegang eller sykling.
Nå viser de foreløpige forskningsresultater på Enter for Aktiv Sundhed på
Rikshospitalet i København, at det å
trene de enkelte muskler om gangen,
kan være like effektivt.
Det er spesielt til fordel for kols-pasienter som er så kortpustet, at de ikke
kan trene med så høy intensitet som
andre.
Treningen består av korte intervaller
av styrketrening, hvor man skifter mellom å trene armer og ben med høy og
lav belastning.
Ideen er at man på den måten kan
styrke musklene og forbedre blodkarenes evne til å transportere blod til de
arbeidende muskler, slik at man ikke i
samme grad belaster lungene sammenlignet med vanlig gange eller sykling. Det skriver B.T.
Når mennesker med kols trener, får de
sterkere muskler og knokler, mindre
åndenød, bedre balanse og mange
andre fordeler. Humøret vil helt klart
bedre når kroppen får hyppig mosjon.
omløpet kan tyde på tidlig lungeskade.
Dette gjør at leger i fremtiden potensielt kan påvise kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) ved hjelp av en enkel
blodprøve før sykdommen gir utslag
på spirometri.
- Hvis det er økt forekomst av biomarkøren HSP27 (i blodstørmmen) og risikoatferd, som røyking kan det bety
lungeskade og potensielt tidlig debut
av kols, sier forskningsleder Henrik
Jan Ankersmit ved MedUni Vienna.
Ankersmit håper at fastleger og lungespesialister kan foreta denne undersøkelsen for å kunne påvise kols tidligere
enn dagens metoder, skriver euroClinix.no
Viagra studie
- Målet er både å bedre den enkelte
kolspasientens livskvalitet og å gjøre
personen sterkere, så de ikke blir innlagt så ofte på sykehus, sier lege og
leder av forskningsprosjektet, Ulrik
Winning Jepsen til BT.
Mangel på D-vitamin øker
risikoen for lungesykdom
Forskning fra Herlev Hospital og
Københavns Universitet viser at
lave nivåer av D-vitamin er forbundet med en økt risiko for dårligere
lungefunksjon og ikke minst kols.
Studien involverer 18.000 dansker
og er publisert i tidsskriftet Thorax.
Eksperimenter viser at mangel på Dvitamin påvirker immunforsvaret i lungene og lungenes funksjon generelt.
- Vi har undersøkt sammenhengen
mellom lavt nivå av D-vitamin og risiko
for dårligere lungefunksjon og kronisk
obstruktiv lunge sykdom (kols). Vi kan
se at et meget lavt nivå av D-vitamin
er forbundet med en ca. 10 prosent
dårligere lungefunksjon og en 60 til
100 prosent høyere risiko for å utvikle
kols, sier Shoaib Afzal, lege ved Klinisk Biokemisk Afdeling, Herlev Hospital.
Det finnes ikke D-vitamin i frukt og
grønnsaker, men i sollys, tran, fet
fisk, fiskelever, fiskerogn, smør og
margarin.
Håp for framtidens
kols-pasienter
En studie i Østerrike viser at en høy
forekomst av proteinet HSP27 i blod-
19
En Viagra studie, som inkluderte 12
kols-pasienter, hvorav halvparten
hadde høyt blodtrykk i lungearterien
som bringer blod til lungene, viste at
under normale daglige gjøremål kunne
noen kols-pasienter dra nytte av medikamentet.
- Hvorfor Viagra? – Jo, fordi medikamentet beroliger og utvider blodkar,
senker blodtrykket og hjelper blodet til
å flyte.
Studien ble gjennomført ved Amsterdams University Medical Center.
Lindrende behandling for
kols-pasienter?
Kols utvikler seg noen ganger så langt
at lungefunksjonen blir svært dårlig.
Da blir den syke for svak til å fungere
uten hjelp. I denne fasen likner kolsforløpet mye på det man ser ved langtkommet kreftsykdom. Det viktigste i
denne situasjonen er å tilby lindrende
pleie og behandling, palliasjon.
Det er lindring av pusteplager,
angst/uro og smerter. Til dette kreves
en viss erfaring og kunnskap. Tilbudet
kan gis i hjemmet, på sykehjem og på
hospice, alt etter tilstand og forholdene
for øvrig. Dette tilbudet gis kun enkelte
steder i Norge.
Hovedutfordringen er: Manglende
tilbud i kommuner og helseforetak,
manglende kompetanse og lite samhandling mellom nivåene i helse- og
omsorgstjenesten, skriver leder i
Nasjonalt kolsråd Olav Kåre Refvem.
Takk til våre lokale støttespillere:
Ryfylke Autosenter AS
Garaneset, 4230 Sand.
Tlf. 51 79 74 45. Fax 51 79 70 10
Eiksenteret Klepp
Rogneveien 2, 4352
Kleppe Tlf: 51 78 83 80
Eiksenteret Haugesund
Frakkagjerdveien 100,
5563 Førresfjorden Tlf: 52 75 44 44
Eiksenteret Bergen
Kvålveien 14, 4323 Sandnes. Tlf. 51 97 38 80
Liavegen 25, 5132 Nyborg
Tlf: 55 25 12 00
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
Helse- og omsorgsdepartementet om lungetransplantasjon:
- Alder i seg selv kan ikke brukes som begrunnelse
for at utredning eller behandling ikke gis
Transplantasjonsmiljøet i Norge har valgt å bruke 62 år som veiledende øvre aldersgrense, men praktiserer
ikke dette strengt. Flere pasienter er blitt transplantert like etter fylte 62 år. Selv med streng utvelgelse har det
i alle år vært mange på venteliste, og da mellom 40 og 50 pasienter. Helse Sør-Øst RHF fikk i fjor fra Helse og
omsorgsdepartementet et brev som gjorde det klart at alder i seg selv ikke kan brukes som begrunnelse for at
utredning og behandling ikke gis. Regelverket krever at OUS foretar konkrete og individuelle vurderinger av
pasientene.
Det var lungepasienten Knut A
Ahlsen (70), som gjennom en lokal
venn, tok kontakt med stortingsrepresentant Sveinung Stensland.
ske risikofaktorer i tillegg til den
alvorlige lungesykdommen.
FAKTA:
I et svarbrev skriver Stensland mer
utfyllende om dagens praksis ved
transplantasjon.
UTVELGELSEN
- Utvelgelse av pasienter som blir satt
på venteliste for transplantasjon
foregår ved OUS7Rrikshospitalet.
Hesedirektoratet opplyser at man ved
utvalgelsen følger internasjonale
retningslinjer tilpasset nasjonale
erfaringer.
Videre skriver Stensland at de
pasienter som er aktuelle har alvorlig
lungesykdom der alle behandlingsmuligheter er utprøvd, og der man
vurderer at pasienbtene har kort
forventet levetid. For å utnytte den
begrensede tilgangen på lungetransplantasjon, velges pasienter der
sjansen for en vellykket transplantasjon er størst.
- Mange pasienter er ikke aktuelle for
transplantasjon på grunn av medisin-
sykehus OUS, at de følger regelverket og foretar konkrete og
individuelle vurderinger av
pasientene.
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland
- Økende alder er en godt dokumentert medisinsk risikofaktor, og ifølge
Helse-direktoratet bruker samtlige
transplanta-sjonssentre alder som
risikofaktor for sykdom og død etter
lungetransplanta-sjon, skriver
Stensland..
Nå krever Helse- og omsorgsdepartementet at Oslo Universitets
21
Alle lungetransplantasjoner i Norges
gjøres på Rikshospitalet og det årlige
antallet er nå ca. 30. Antallet er absolutt
begrenset av tilgangen på brukbare lunger
fra organgiverne. Etter en vellykket
transplantasjon får man normal
lungefunksjon og kan leve et normalt
dagligliv. Det kan imidlertied oppstå
alvorlige komplikasjoner i forbindelse med
operasjonen og tiden etterpå. Dette gir en
overlevelse etter ett år påå 85-90 % og
etter fem år på 70 – 75 %. De vanligste
sykdommene som egner seg for
transplantasjon er kronisk obstgruktiov
lungesykdom (kols), lungefibrose av ulike
årsaker, cystisk fibrose (CF) og
sarkoidose.
LHL ekspert, Olav Kåre Refvem:
- Jeg er enig i at 60 år ikke er gammelt og
at mange fortsatt er spreke til de er langt
eldre enn det. Jeg kan godt forestå frustrasjonen. Når det gjelder søknader til
andre land er det nok ikke noe som den
norske staten vil betale for, særlig ikke
hvis dette er et tilbud som man ikke gir i
Norge.
22
Helse Aktuelt nr. 01 – 2015
Langt liv etter
stent-prosedyre?
Fortsatt nedgang i hjerteog karsykdommer
De som får rask behandling etter et hjerteinfarkt og som
har fått renset blokkerte arterier og holdt dem åpne, har
en lavere langsiktig risiko for å dø av hjertesykdom, viser
en ny studie.
Folkehelseinstituttet melder at trenden fra de siste årene
med nedgang i hjerte- og karsykdommer fortsetter, fra ca.
13.000 rapporterte dødsfall i 2012 til 12.100 i 2013. Det er
nedgang både i hjerteinfarkt og beslektede tilstander (iskemisk hjertesykdom) og hjerneslag.
Men de har fortsatt økt risiko for å dø av noncardiac årsaker,
for eksempel kreft og lungeproblemer.
I 2013 var det 2749 dødsfall på grunn av akutt hjerteinfarkt og 2763 dødsfall på grunn av karsykdommer i hjernen.
Studien inkluderte mer enn 2800 hjerteinfarkt pasienter i Danmark som ble behandlet raskt med angioplastikk for å fjerne
arterier og stenter for å holde dem åpne på en prosedyre som
kalles perkutan koronar intervensjon (PCI), og som deretter er
blitt fulgt opp over en periode på nesten fem år.
Hjerte-sunt kosthold
reduserer blodtrykket
- Våre funn stimulerer til fortsatt konsentrasjon om ressurser
til forebygging, og særlig behandling av pasienter i de tidligere
fasene av et hjerteinfarkt, sier studie forfatter Dr. frants Pedersen i en pressemelding.
- Helsepersonell skal ikke bare se på de faktorene som setter
pasienten i fare for hjerteinfarkt, men også å arbeide for forebyggende noncardiac sykdommer på toppen av sekundær forebygging mot hjerte hendelser etter en PCI, hevder Pederson.
Funnene viser at leger må se etter og behandle både hjerteog noncardiac faktorer som kan true hjerteinfarkt overlevendes liv på lang sikt, skriver Dr. Mark Hlatky ved Standford University School of Medicine i en ledsagende lederartikkel
Veiledning fra 113
øker overlevelsen
Ifølge en ny studie viser at selv små endringer i kostholdet mot et mer hjerte-sunt kosthold er nå assosiert med
redusert blodtrykk.
- Jo mer mennesker følger kostens anbefalte retningslinjer, jo
mer positiv blir deres blodtrykksmålinger, sier forskningsleder
Dr. Natalie Bello som er kardiolog og assisterende professor i
medisin ved Columbia University Medical Center i New York.
- Det ser ikke ut for å være en terskel: det er et kontinuum.
Hver liten forbedring i kostholdet – gjør en forskjell. Små skritt
kan potensielt føre til store forbedringer i deres langsiktige
kardiovaskulære helse.
Forskere i Arizona har undersøkt effekten av aggressiv
bruk av HLR (hjerte-lunge redning) retningslinjer – trinnfor-trinn instruksjoner ved administrering av hjerte-lungeredning før trente redningsmenn ankommer. De har funnet ut at overlevelsen av hjertestans økte fra 8 prosent til
mer enn 11 prosent.
- Denne forskningen tyder på at sunne matvaner, inkludert en
diett beriket med frukt, grønnsaker og hele korn og lite natrium og alkohol bør være en del av en primær kardiovaskulær forebyggingsstrategi som et middel for å opprettholde et
sundt blodtrykk, sier Bello til American Heart Association
Scientific Sessions 2014.
Denne forskningen viser at selv de enkleste tiltak, som å ha
noen på den andre siden av telefon som guider deg (I HLR),
kan resultere i en bemerkelsesverdig forskjell på utfallet, sier
Dr. Vinay Nadkarni, en talsperson for AHA (American Heart
Association), som ikke var involvert i studien.
Ubehandlet høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, arr
og skader i blodårene. Det øker også risikoen for slag, hjerteinfarkt, nyresvikt og vaskulær sykdom. Tilstanden rammer en
av tre amerikanske voksne. Konsekvente avlesninger av
140/90 mmHg regnes som høyt.
23
AL
T
PO
.
P. P
PO
EN NOR
GE
ST
R TO BE T
SØK AVGANGER
OG KJØP BILLETT MED MOBILEN
Returadresse
LHL Vest
Pb 8768, Youngstorget
0028 Oslo