LH Myrset Etikk moral og etisk refleksjon

05.11.2015
Etikk, moral og
etisk refleksjon
Verdier
Dilemma
Moral
Lars Helge Myrset
Refleksjon
Etikk
Hva er etikk?
Det etiske felt: ”Mellomrommet”
Kilde: Marie Aakre,
foredrag på etikkonferanse,
KS oktober 2008
Etiske modeller
Den enkelte har aldri
med et annet
menneske å gjøre
uten å holde noe av
dette menneskets liv i
sine hender.
• Pliktetikk:
Handling
og regler
– Gjøre det rette.
• Sinnelagsetikk:
– Den gode vilje.
Etisk
valg
• Konsekvensetikk:
– Oppnå det gode.
Holdning
og vilje
Mål og
nytte
Knud E Løgstrup
1
05.11.2015
Etisk refleksjon –
et viktig ledd i arbeid med kvalitetsforbedring
Hvorfor skal vi jobbe systematisk med etikk?
• Virksomheten har en grunnleggende etisk dimensjon:
–
–
–
–
Brukermedvirkning
Møte mellom mennesker.
Avhengighet, avmakt og sårbarhet.
Utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling.
Konsekvenser når praksis ikke har en god etisk standard.
Palliasjon
Tvang
Samhandling
Kliniske beslutninger
Arbeidsmiljø
• Vi vil skape den gode praksis.
– Etisk bevissthet, dømmekraft i praksis, holdninger osv. uttrykker
vesentlige sider ved kvaliteten i tjenesten.
– Etikken kommer til uttrykk i møtet med Den andre.
– Hvilke verdier former vår praksis (forfektede og praktiserte verdier)
Den gode praksis
Oppfølging av avvik
• Vi vil utvikle et godt arbeidsmiljø.
– God praksis har positive ringvirkninger i arbeidsmiljøet.
– Etisk bevissthet legger et grunnlag for trivsel og helse.
– Etisk refleksjon bidrar til personlig vekst og en god kultur.
Rekruttering
Ledelse
Omdømmebygging
7
En miljøterapeut forteller:
–En bruker brøt forbudet mot
rusing i botiltaket. I følge
reglene skal det føre til
bortvisning. Hun angret veldig
og gråt og tryglet om å få bli.
Jeg visste at bortvisning ville
føre henne ut i et uverdig kaos.
Jeg lot henne bli og har ikke
fortalt lederen min om
episoden. Jeg håper det ikke
blir kjent at jeg gjorde dette.»
I hvilke situasjoner er det vanskelig å
vite hva som er rett å gjøre?
Innovasjon
Hva betyr verdier som
toleranse, lojalitet,
omsorg, trygghet,
ærlighet, respekt og
rettferdighet
i denne situasjonen?
Kommer noen av disse
verdiene i konflikt med
hverandre?
Etiske utfordringer i sykehjem
Hva er våre etiske utfordringer og dilemma?
Hva er de viktigste etiske utfordringer
og dilemma på min arbeidsplass?
Antikorrupsjon
Omsorgsteknologi
Verdikonflikt
Et dilemma: Hva gjør jeg nå?
• Jeg står i en vanskelig valgsituasjon.
• Det er nødvendig å gjøre et valg.
• Å ikke foreta seg noe er en
enda dårligere løsning.
• Alle alternativ bryter mot
viktige etiske hensyn.
• Ingen alternativ har bare gode konsekvenser for meg
og andre berørte.
• Løsningen medfører ubehag for meg som må velge.
Jobbnærvær
•
•
•
•
•
•
•
•
Mangelfull psykososial pleie pga. ressursmangel.
Bruk av tvang.
Mangelfull pleie og omsorg pga. ressursmangel.
Kunstig ernæring.
Konflikter mellom ansatte i forhold til behandling.
Konflikter med pårørende vedr. behandling og pleie.
Avslutning av livsforlengende behandling.
Konflikter ml. sykepleiere og lege vedr. behandling.
Bollig, Gjerberg, Førde og Pedersen:
”Ethical challenges in the provision of end-of-life care
in Norwegian nursing homes.”
2
05.11.2015
Systematisk etisk refleksjon – hva og hvorfor?
• Refleksjon (”kaste tilbake”) er å speile sin egen
praksis.
Når
uroa
gjestar deg
– Refleksjon ”in action” og refleksjon ”on action”.
• Etikk er viktig for å fremme den gode praksis.
– Bedre kvalitet når praksis er bevisst og begrunnet.
Gje ho
dei beste
vilkåra
• Refleksjon som faglig / tverrfaglig
utviklingsarbeid.
– Ulike perspektiv og innfallsvinkler. Etikken har vi felles.
– Etterspør brukerperspektiv og friske blikk utenfra.
– Blikk på organisasjonskulturen.
Slavenka Drakulic
Etisk refleksjon i praksis:
Refleksiv læring (Erfaringslæring)
Noen metoder i etisk refleksjon
• Refleksiv læring: samtale om en erfart situasjon.
• Hva skjedde?
1. Erfaringslæring (refleksiv læring).
– Refleksjon om erfaring fra konkrete situasjoner vi har
opplevd. Speile egen praksis.
– Hendelsesforløp. Hvem var involvert? Mine følelser?
Stemning. Mine og andres reaksjoner. Hvilke endringer
skjedde? Utløsende faktorer.
2. Refleksjonskort.
– Samtalegrupper. Bevisstgjøring av holdninger.
«Trekk et kort» -metoden.
• Hva tenker jeg om det som skjedde?
– Hva var bra? Hva kunne vært bedre? Hvordan var det for
meg? Hvordan var det for andre involverte? Kom jeg i mål
med det jeg ville oppnå?
3. Den etiske refleksjonsmodellen.
– Verktøy til hjelp for å ta gode og etisk begrunnede valg i
vanskelige situasjoner.
• Hva vil jeg gjøre i en tilsvarende situasjon?
Utprøving ⇨ Leder til ny erfaring.
4. Navigasjonshjulet.
– Sjekkliste for å klargjøre ulike hensyn.
16
Erfaringslæring
Læringssirkelen (Kolb)
Ny praksis
ny erfaring
Læringssirkelen
drives fram som et
”vannhjul”.
Når erfaring fyller
skovlene, drives
hjulet rundt av seg
selv.
Erfaring
Refleksjon /
observasjon /
speiling
Eksperimentering /
utprøving
Begrepsdanning
/ fokusområde
17
Vi har valgt yrker der vi
tilbyr oss selv inn i andre
menneskers liv og krise.
Skal det være tilfeldig
eller opp til den enkeltes
lyst eller initiativ om vi
reflekterer over denne
situasjonen?
18
3
05.11.2015
Etisk refleksjon i praksis:
Refleksjonskort
Etisk refleksjon i praksis:
Refleksjonskort
• ”Trekk et kort”.
– En situasjonsbeskrivelse, en handling.
• Eksempel: ”Det er like før du skal gå av vakt, og en beboer er
ikke ferdig med kveldsmaten. Hva gjør du?”
• Eksempel med vurdering av handling (trafikklysmodellen):
”Det er like før du skal gå av vakt, og en beboer er ikke ferdig
med kveldsmaten. Du begynner å rydde bordet for å gi et hint
om at det begynner å haste…”
– Et utsagn, et sitat, en tanke, en påstand.
• Eksempel: ”Min etikk er det jeg gjør når ingen ser meg.”
20
19
”Trekk et kort” -metoden
• ”Lavterskel” metode for refleksjon.
– Krever i prinsippet bare den tiden vi har til rådighet.
– Mindre personlig utfordrende / utleverende.
– Øker generell bevissthet om etiske utfordringer.
• Hvordan ”møblere rommet” bak den lave terskelen?
– Gå fra det generelle til det spesifikke, selvopplevde og
personlige.
– ”Dette får meg til å tenke på at vi noen ganger…”
– ”Har dere noen gang opplevd å …?”
– ”Hva hvis…?”
Etisk refleksjon i praksis:
Refleksjonsmodell «Sjekkliste for etisk refleksjon»
Etisk refleksjon i praksis:
Etikkhåndbokas hovedmodell (enkel utgave)
1. Hva er situasjonen/problemet (inkludert faglige aspekt)?
2. Hvem er de berørte partene (og på hvilke måter er de
berørt)?
3. Hva sier verdier og prinsipper jeg/vi er forpliktet av?
4. Hva består det etiske dilemmaet/problemet i
(verdikonflikten)?
5. Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
6. Hvilke konsekvenser kan forventes?
7. Alt tatt i betraktning: Hva bør gjøres, og hvorfor?
8. Hvordan bør saken gjennomføres og følges opp (inkludert
reduksjon av eventuelle skadevirkninger)?
• Presiser dilemmaet (skal jeg velge A eller B?)
• Hvem er involvert?
• Åpne verdier. Hva er de viktigste åpne verdiene,
hensynene og argumentene for henholdsvis A og B?
• Skjulte verdier. Hva er «sidehensyn» og tilsynelatende
«usaklige» argumenter?
• Problemeiers situasjon og utfordring.
Gruppedeltakerne engasjeres.
• Rangering. Hva er de tre viktigste verdiene/hensynene?
Kilde: Tom Eide og Einar Aadland (Kommuneforlaget 2012):
Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester
23
4
05.11.2015
Etisk refleksjon i praksis:
Den etiske refleksjonsmodellen. SME-modellen.
Likhet og ulikhet mellom modellene
• Tre modeller som har mye felles.
SME-modellen. Senter for medisinsk etikk UiO
1. Hva er det (de) etiske dilemma?
2. Hva er fakta i saken?
3. Hvem er berørte parter og hva er deres syn?
4. Hvilke verdier aktualiseres?
5. Hvilke lover / retningslinjer aktualiseres?
6. Hvilke handlingsalternativer finnes?
– SME-modellen (Senter for medisinsk etikk).
Etikkhåndbokas hovedmodell (E. Aadland).
Sjekkliste for etisk refleksjon, Etikkhåndboka (T. Eide).
• Hovedspørsmålene er felles.
– Dilemmaet. Berørte parter. Verdier, normer (lover).
Handlingsalternativ.
• Ulikheter i prosess for drøfting / veiledning.
– Layout og veiledningsprosess (Einar Aadland).
– Detaljnivå i spørsmålene (Tom Eide).
http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikkhelsetjenesten/manualer/
25
Den etiske refleksjonsmodellen
basert på SME- modellen og Etikkhåndbokas modeller
1. Hva handler det om? Fakta og problemformulering.
Medisinske fakta og andre observasjoner og opplysninger.
Lytt til ulike perspektiv i det tverrfaglige teamet.
Erfaring:
Refleksjon hjelper oss i et
rydde- og sorteringsarbeid.
2. Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn?
Motsetninger, ulike interesser, makt og avhengighet?
3. Hvilke verdier, osv. aktualiseres?
Hva er det etiske dilemmaet? Foreligger det en verdikonflikt?
Hvilke skjulte verdier kan tenkes å påvirke våre valg og holdninger
(rutiner, tradisjon, vanetenkning, antakelser)?
4. Hvilke lover og retningslinjer er relevante?
5. Hvilke handlingsalternativer finnes?
Hva er konsekvensen av ulike alternativ?
Forslag til Layout ved klare valgalternativ
Etisk refleksjon i grupper
• Individuell «problemeier» eller
felles utfordring for en gruppe.
• Flippover – en hjelp til å bli på
sporet, ikke flippe ut ☺.
–
–
–
–
–
–
Struktur.
Felles prosess.
Visualisering.
Avstand.
Sortering.
Ettertanke.
5
05.11.2015
Verdier og refleksjon
Rett vei
Verdier – hva snakker vi om?
Hvorfor må vi være så
opptatt av verdier,
holdninger og refleksjon
– holder det ikke å ha et
regelverk?
• Det betydningsfulle, det viktige, ideal, prioritet, mål.
– Verdiene våre er avgjørende for våre valg.
– Verdier kan være ”åpne” (bevisst uttalte) og ”skjulte”.
• Åpne verdier.
– Normer. Idealer. Prinsipper. Mål. Ideologi. Kjerneverdier.
Instrukser. Regler. Det vi vil stå for og kjennes ved.
• Skjulte verdier.
– Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte.
– Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv.
Case: Lise
Verdier og organisasjonskultur
• Organisasjonskultur er et mønster av åpne og skjulte
verdier i en organisasjon.
–
–
–
–
Etablerte mønstre i kommunikasjon og samspill.
Roller, strukturer, rutiner og tradisjon. Prosedyrer.
Fysiske kulturuttrykk.
Hverdagskulturen. Språk. Humor. Grenser.
• Lederen som kulturbygger: Etikk i praktisk lederskap.
• Vi sosialiseres inn i en kultur.
– 80 % av våre handlinger er før-bevisste og styrt av skjulte
verdier og følelser.
20% er bevisste, styrt av fornuft.
Gi lommepenger nå
Lise
Autonomi
Lovverket
Forebygge salg av sex
Opplevd verdighet nå
Har ikke tid og ressurser.
Unngå bråk og uro i boligen.
Bestiller legger rammene.
Vi holder oss til oppdraget.
Vi vil ikke ha tvang hos oss.
Kan ikke overprøve loven.
Tøft å stå i konflikten.
Vi vil være på lag med brukeren.
Vente til fredag
Barna
⇽Personalet
Bestillerkontor
Hjelpeverge
Forebygge uhell / skade
Verdighet
Anger
Omsorg
Avtale
Lojalitet
Evne til å ta vare på seg selv
Tillit (trygt å få nei)
•
•
•
•
•
Betydelig rusproblem.
Prostitusjonserfaring.
Bor i bolig m oppfølging.
To barn. Besøk m. tilsyn.
Hjelp med økonomi.
Fordele lommepenger.
• Besøk av barna lørdag.
Hygge seg sammen.
Onsdag krever hun å få
pengene.
• Gode samvær med barna
betyr mye.
• Angrer alltid etterpå.
• Trenger grenser. Klarer
ikke ta vare på seg selv.
• Verdighet.
• Autonomi.
• Avmaktsfølelse.
• Hjemmel til å nekte?
Etisk refleksjon i praksis:
Navigasjonshjulet
Er det lovlig?
Jus
Lar det seg
begrunne?
Etikk
Identitet
Er det i samsvar
med verdiene
våre?
Hva gjør
du?
Moral
Økonomi
Lønner det seg?
Omdømme
Er det rett?
Beholder vi vår
troverdighet?
Navigasjonshjulet er utviklet av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes i Humanistisk Akademi.
6