Å lede og utvikle lærende nettverk - Torbjørn Lund 33

Lærende nettverk.
Å lede og utvikle lærende nettverk – de gode
grepene!
Gardermoen, 7. oktober 2015.
torbjorn.lund@uit.no
Innlegget skal handle om




Noen grunnlagsperspektiver på nettverk
En ide om og noen råd om hvordan et
lærende nettverk kan konstrueres.
Noen eksempler på hvordan lede og
drive et nettverk i u-trinnsatsingen
Et forskningsperspektiv på å forstå
hvordan ideer reiser mellom nettverk og
enkeltskolen (hvis tid…)
Min bakgrunn relatert til
dagens tekst









Leder partnerskapet u-trinnsatsingen i Harstad kommune 20132016
Leder UiU Sør-troms 4 kommuner , 10 skoler 2015-2016
Leder nettverk vgs, VFL i Rogaland 2012-2016
Partner i MIA-satsingen i Alta kommune, alle skolene
Ledet satsingen VFL i 5 kommuner i Sør-Troms 2010-2012
Ledet VFL i Nord-Troms og Midt-Troms 2010-2012
Skriver forskningsartikler relatert til aksjonsforskning og
nettverksutvikling
Har forskningsinteresse generelt innenfor nettverk og
skoleutvikling
Utviklet dialogkonferansen som nettverkets møtearena.
Gjennomført om lag 150 dialogkonferanser a 2 dager siden
2001 i ulike nettverk av skoler
Sentrale spørsmål i etablering
av nettverk

Hvem er deltakerne?

Hvorfor skal nettverk etableres?

Hvordan skal en drive et nettverk?
Hvorfor er lærende nettverk
relevant for skoleeiere og
skoleledere?





Som deltaker i et pågående lærende
nettverk?
Som initiativtaker til et lærende
nettverk?
Som leder av et lærende nettverk?
Som bidragsyter i et lærende nettverk?
Som leder på jakt etter nye former for
profesjonell utvikling i skolen?
Skoleutvikling på fire nivåer




Hvordan mobilisere den enkelte
arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke
forandringsprosesser?
Hvordan mobilisere team/grupper til å skape
forandringer?
Hvordan skape forandringsorienterte
skoler/organisasjoner?
Hvordan kan større sosiale landskap
(nettverk, regioner osv) skape grunnlag for
forandringer?

Hva er de store utfordringene i
norsk (og internasjonal)
skoleutvikling?
Bermudatriangelet (Basert på Lortie
1975)
Øyeblikket
Privatismen
Konservatismen
(
Integrasjon/sammenheng
er
Den
læringsrike
skolen
Kollegialitet
Utviklingsorientert
Ungdomstrinnsatsingen
MESTRING
LYST TIL Å LÆRE
VARIERTE
PRAKTISKE
ARBEIDSFORMERARBEIDSFORMER
SKRIVING
VURDERING
FOR LÆRING
LESING
REGNING
KLASSE
LEDELSE
Spørsmålet er ikke bare


Hvordan det ser ut i dag?
Men også hvordan UiU kan bidra til en
forandring!!!
DE FIRE VEIER TIL PROFESJONELL
LÆRING!
Profesjonell
frihet
1960
Nasjonal
Styring, mål og
resultat
1980
Datadreven
Forandring
1990
Prinsipp for:
Hensikt
Profesjonalitet
Sammenhenger
?????
Skolebasert kompetanseutvikling

….innebærer blant annet at lærerne
samarbeider med kolleger og eksterne,
observerer hverandres praksis,
samarbeider om å prøve ut ny praksis
og vurderer om det fører til ønsket
endring.

S. 9 Motivasjon og mestring for bedre læring. KD
Strategi for ungdomstrinet 2013
U-trinn satsingen
Den laaange oversettelsen!
Direktorat
Utviklingsveileder
Skoleeier
skoleleder
Ressurslærere???
UHsektoren
Skolens
utviklingsgruppe
Foresatte
kollegiet
elevene

Hvilken rolle har du som skoleleder og
skoleeier eller som utviklingsveileder?
Eks UH- sin rolle vs skolen sin
rolle
PROBLEM
VIL
LØSNINGER
KAN
BØR
3 grunnleggende forståelser av
Kunnskapsutvikling i skolen
Ovenfra,
utenfra
Utfordringer i
forandringsarbeid




Top-down baserte utviklingsarbeid har
problem med å nå ned til enkeltskoler og
enkeltlærere….den laaaange veien
Tendensen er at sentrale….tilbyr kurs
(Value for many and money) for å
effektivisere og nå ut til alle samtidig
Kursstrategien og klasseromsstrategien
harmonerer ikke alltid (from the ballroom
to the classroom)
Mangler en lokal tilknytning og mening
3 bilder på
Kunnskapsutvikling i skolen
Ovenfra,
utenfra
Nedenfra
Kunnskapsutvikling
Ovenfra
Det 3. alternativ
Lærende nettverk
Interaksjon
og refleksjon
Nedenfra
3 metaforer for læring



Overføringsmetaforen
(eks den tradisjonelle kursdagen)
Deltakermetaforen
(Eks observere andres praksis,)
Skapingsmetaforen

(eks undersøkende praksisutvikling)
Nettverk som ”nytt” begrep i
skoleutvikling; med særlig innpass de
siste 10-15 årene.




Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om
hvordan organisering av sosiale prosesser skal
foregå.
Og endrer spillereglene dersom den får mer
innflytelse
Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden
betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi
eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen
Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen
Nettverksideologien




Framtrer i det moderne kunnskaps – og
innovasjonssamfunnet (kunnskap er
fremdrift)
Som kritikk mot eksisterende
kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra)
Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og
kommunikasjon mellom mennesker)
Samspill, spredning, feedback,
Nettverk som idè

Om du sparker en stein, kan du med ganske stor
sikkerhet si hva som skjer

Om du sparker en hund, så er derimot
forutsigbarheten langt mindre….

Nettverksideologi bygger på samhandlinger om
det uforutsigbare, det uforklarlige og det
konstant uferdige…….mens prosjekter handler
om det planlagte, det forklarlige, og det
ferdige…eller i hvert fall det avsluttede
Hva er nettverk?

Relasjoner mellom aktører

Nettverkets struktur kan si oss noe om aktørers
atferd

Relasjonsbygging: etablere og vedlikeholde
relasjoner til andre aktører

Uformelle vs formelle nettverk
Løst koplet nettverk
Tett koplet nettverk
Nettverk som komplekse
systemer






Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen
forståelse av nettverket
Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan
enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre
Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et
vesentlig punkt å forstå
Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt:
Uforutsigbart hva som skaper forandring.
Input/virkning vanskelig dimensjon
Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som
skaper utvikling…..Dialogkonferansen kan være en
slik arena
Hva kjennetegner
nettverkstrategien?





Den er fleksibel, forandringer kan gjøres
relativt raskt.
Samarbeidet er horisontalt
Bygger på mange enheter og er derfor
mindre sårbar
Utvikling og spredninger kan skje
parallelt
Samarbeidet er etterspurt, fra
deltakernes problem og faktiske
Hvordan lære i nettverk





Synliggjør verdien av å delta i
fellesskapet
Heterogeniteten i nettverk er kilden til
læring
Lær av rollene du ser dere alle inntar
Lær deg å ta utfordringer – nettverket
som en læringsarena
Skap en trygghet i nettverk




Nettverkets intensjoner:
Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de
som er involvert
Skape arenaer for kollektive refleksjoner som
gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se
seg selv i lys av andre.
Utveksle erfaringer mellom ulike
organisasjoner (skoler) som redskap for å
videreføre forandringer
Hva kjennetegner skapere og
ledere av nettverk?







Kunne sette sammen og få nettverk til å
handle
Strukturert og med analytiske evner
Finne potensialer for læring
Lete etter og dyrke frem ulikhet
Stor grad av selvinnsikt knyttet til preferanser
om læring og kunnskaping
Relasjonsskapende
Mot
Lærende nettverk som strategi
for skoleutvikling





Legger vekt på den lokale mening og
kontekst sin betydning
Tar tid og er en utfordring å organisere,
lede og fokusere
Kan støtte opp om og bidra til vedvarende
og utholdende utviklingsarbeid
Kan bidra til vedvarende kapasitet for å
lære av egne og andres erfaring
Kan bidra til å linke sammen innovasjoner
og etablerte praksiser(rutiner)
In education, networks promote the
dissemination of good practice, enhance
the professional development of
teachers, support the capacity building in
schools, mediate between centralised and
decentralised structures, and assist in the
process of re-strcturing and re-culturing
educational organisations and systems.
Hopkins 2000, p. 1
Kunnskapsbygging som
interaksjoner

Kunnskapsbygging som interaksjon





Mellom teori og praksis (den medierende diskurs)
Mellom deltakelse i diskusjoner og
plenum(språklige handlinger)
Mellom tekst og kontekst
Mellom ulike praksiser
Mellom fortiden og framtiden (refleksjon og
innovasjon)
Ideskaping i nettverk

Der skal være mulighed for at sende
balloner opp, men der skal være en
snor i ballonen…..

Susanne Hoeck i ”Innovation gennom netværk”
(2005)
Mulig utvikling av lærerkvalifikasjoner i lærende
nettverk






Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, som
underviser og
utvikler/lærende(profesjonsperspektivet)
Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye
vurderingsformer i undervisning og
læring)(fagperspektivet)
Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle
perspektivet)
Handling/språk kompetanse (det kognitive
perspektivet)
Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet,
grundighet,(utviklingsperspektivet)
Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)
En økologi for læring
Skoleutvikling
Nettverkets
struktur
Skolens
utviklingsarbeid
Organisering av læring
og kunnskapsutvikling
Blandet grupper
Plenum
Dialoger,
Idèer
Teori
Refleksjon
Nye planer
Skolegrupper
Læreren som forsker
Lokalt utviklingsarbeid
Aksjonslæring
Deltakelse
Forpliktelse
Gjensidighet
Objektivering
God praksis
Kritisk
praksis
Plenum
Læring som
sosialt samspill
Nettverkets møteplass:
Dialogkonferanser som
redskap for
kunnskapsutvikling i
lærende nettverk
Forandringens mystikk
Re-fleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Re-aktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
4. Kreativitet
Hvilke ideer kan
Prøves?
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Fra Louise Hayward
Change is
underdesigned!!!
!

Fra Louise Hayward
Space; er det mulig å uttrykke sin
praksis, finnes det en arena?
 Voice: hvordan uttrykkes
forandringene?
 Audience:Finnes det noen som lytter til
våre forandringer, arenaens
oppbygging
 Influence: finnes det noen som støtter
opp om forandringen?

Læring gjennom dialoger;

Wittgenstein:
Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår
praksis(det bare handler om å få det ”gjemte”
fram)
Bakhtin:
 Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår
spontane respons til hverandre og at slik
forståelse er noe uunngåelig nytt.


Dialoger er ikke diskusjoner!!
Dialogiske nettverk

Kjennetegnes av




Jakten på flerstemmighet
Jakten på det unike i hver deltakers
representasjon
Å unngå monologiske problem-definerere
Å avklare den enkeltes engasjement og
deltakelse
DIALOGKONFERANSER

En form for konstruktivistisk
læringssituasjon; å utvikle en praksis
som engasjerer deltakere i en
kontinuerlig dialog med andre, der nye
ideer dukker opp, uavhengig av teori
eller ideologi utviklet i forkant
Læringsarkitektur



Arkitekturbegrepet
Designbegrepet
Læringsarkitektur:
Måten skoler og barnehager (organisasjoner)
skaper arenaer og muligheter som enten
hemmer eller fremmer læring for deltakerne,
og hvilke grunnleggende prinsipper,
antagelser eller grunnmurer disse bygges på
Læringsstruktur i dialogkonferansen
Teori og praksis bindes sammen
G
R
P
P
E
R
Mixgrupper
Møter med andres
fra ulike
praksis
kontekster
Arbeidsplass
grupper
Fortellinger fra skolene.
Refleksjoner og nye ideer
Narrativ tilnærming
Teori, begreper og modeller
Utenfra eksempler
Eksempler på pågående
praksis
Refleksjoner og utvikling
P
L
E
N
U
M
Læringsstruktur i dialogkonferansen
Jakten på
Likheter
G
R
P
P
E
R
Teori og praksis bindes sammen
Mixgrupper
Møter med andres
fra ulike
praksis
kontekster
Arbeidsplass
grupper
Jakten på
det unike
Fortellinger fra skolene.
Refleksjoner og nye ideer
Narrativ tilnærming
Tekstskaping
Fremstillinger
av generaliseringer,
felles språk
Teori, begreper og modeller
Også fra utenfra praksis
Eksempler på pågående
praksis
Refleksjoner og utvikling
P
L
E
N
U
M
Fremstillinger
av det unike
Dialogkonferanser:
premissser

Ideskaping og refleksjon

Enkelkrets og dobbeltkretslæring


/gjør vi tingene rett?
Vs gjør vi de rette tingene?
Dialoger handler om likeverdighet og stemmers
muligheter
Den demokratiske dialog som
ideal
Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992)

Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis
kommunikasjon

Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å
delta.

Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i
dialogen

Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen

Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse

I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har
med seg i dialogen må ses som relevant.

Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet
som diskuteres
Betydningen av struktur i
samtalen






Ordstyrer velges og leder møtet
Referent velges og lager notat fra diskusjonen.
Referatet leveres inn.
Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar.
Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at
tiden rekker til begge deler.
Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine
fortellinger fra egen praksis.
Det er alles ansvar å se til at alle deltar i
diskusjonen.
De gode rådene
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Inkluder både lærere og skoleledere
Ha et klart formål og filosofi med nettverket
Nettverkslæring er både formell og uformell
Forandring i skolen trenger ulike metoder
Bruk teori til å reflektere over praksis
Tenk ledelse som noe annet enn ledere, det skjer
mye ledelse i nettverk
Lag gode strukturer for kommunikasjon
Tenk at nettverk skal bidra til personlig og skolens
kapasitetsbygging