Her - Prosjekt Norge

Transcription

Oppsummering av SpeedUp forum – 20. august 2015
Innhold
1
Innledning ........................................................................................................................................ 1
2
Status i SpeedUp ............................................................................................................................. 2
3
4
5
2.1
AS-IS studien ............................................................................................................................ 2
2.2
Tids data og måling.................................................................................................................. 2
2.3
Flaskehalser og tidstyver ......................................................................................................... 3
2.4
Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni) ................................................ 5
Gruppediskusjon.............................................................................................................................. 7
3.1
Mål og introduksjon ................................................................................................................ 7
3.2
Valg av grupper og gjennomføring av gruppeprosess............................................................. 7
3.2.1
Gruppe 1 .......................................................................................................................... 8
3.2.2
Gruppe 2 ........................................................................................................................ 11
3.2.3
Gruppe 3 ........................................................................................................................ 15
Felles presentasjon og plenumsdiskusjon ..................................................................................... 19
4.1
Gruppe 1 ................................................................................................................................ 19
4.2
Gruppe 2 ................................................................................................................................ 19
4.3
Gruppe 3 ................................................................................................................................ 20
Avslutning: Konklusjon og veien videre......................................................................................... 20
Vedlegg .................................................................................................................................................. 22
Vedlegg 1: Program ........................................................................................................................... 22
Vedlegg 2: Deltakerliste..................................................................................................................... 23
Vedlegg 3: Presentasjoner (slides) og relevante dokumenter .......................................................... 24
1 Innledning
Dette var det første forumet som er arrangert i SpeedUp. Jernbaneverket hadde ansvar for
vertskapet og forumet er avholdt på Christania Quartalet i Oslo 20.august 2015 fra kl.09.30 til 16.00.
Ettersom flere av dagens deltakere er nye, så var en av hensiktene med denne dagens forum at
deltakerne skulle få en oversikt over prosjektet. Andre formål som ble presentert var at:



Deltakerne skal ha informasjon om status på arbeidet i prosjektet: SpeedUp ble startet for
drøyt 1 år siden. En del forskningsarbeid er gjennomført og flere initiativ er i gang. Første del
av dette forumet fokuserte på å presentere status til SpeedUp.
Bli bedre kjent med hverandre.
Å få innspill til hvordan vi kan samarbeide og hva vi skal fokusere på i 2015/2016: Kartlegge
fokusområder for videre arbeid i høst 2015. Målet her er å finne ut hva bedrifter ønsker å
jobbe med (problemstillinger), i lag med SpeedUp.
Program for dagen kan finnes i Vedlegg 1: Program.
Dette heftet er strukturert på følgende måte:
1. Innledning
2. Status - Hva er gjort i SpeedUp så langt
3. Hva som skal gjøres i 2015/2016 - Her presenteres arbeidet i forbindelse med
gruppediskusjonene
4. Oppsummering av gruppediskusjonen i plenum
5. Avslutning - Konklusjon og veien videre
Vedlegg:



Program
Deltakerliste
Presentasjoner
1
2 Status i SpeedUp
Forumet startet med registering og mingling. Da deltakere var samlet i møterommet ønsket Agnar
Johansen velkommen. Han nevnte kort hvor viktig det er å fokusere på å redusere tidsbruk og å
unngå forsinkelser i prosjekter. Han nevnte også effektiv bruk av nye metoder og verktøy som kan
benyttes for å redusere tidsbruk i prosjekter. I denne sammenhengen presenterte han et eksempel:
Arbeidet som Jernbaneverket har gjort på Follobanen i løpet av påsken 2015
(http://www.bygg.no/article/1233828).
Etter denne introduksjonen av tematikken, presenterte Agnar mål, visjon, suksesskriterier, tids- og
finansielle rammer og organisering knyttet til SpeedUp. I denne sammenhengen, ble informasjon om
studenter (både master- og PhD-studenter) knyttet til SpeedUp og publiseringsaktiviteter
(vitenskapelige artikler som er publisert) nevnt.
2.1 AS-IS studien
AS-IS studien er en av aktivitetene som ble satt i gang i starten av SpeedUp prosjektet. Agnar
informerte om hva som er gjort i denne studien så langt. Siden oppstart har det kommet til 2 nye
deltagerbedrifter (Statensvegvesen og Bundebygg) i SpeedUp, og AS-IS studien vil utvides til også å
inkludere disse nye bedriftene.
Datainnsamling og oppsummering vil pågå ut september 2015. Resultatene fra AS-IS vil deretter bli
oppsummert i en egen rapport og på prosjektets samhandlingsarena
(http://www.prosjektnorge.no/index.php?subsite=speedup).
Deltagende bedrifters handlingsplaner kan sees i sammenheng med AS-IS studien. Alle bedrifter skal
ha handlingsplaner hvor det fremkommer hvilke SpeedUp relatert utviklingsoppgaver som er i fokus i
2015. Gjeldene handlingsplaner ligger på hvert bedriftsområde på samhandlingsarenaen. Agnar
oppgav at bistand til å fasilitere utvikling av handlingsplan kan tilbys ved forespørsel.
2.2 Tids data og måling
Tidsdata og måling fokuserer på følgende hoveddeler:
• SpeedUp ønsker å forbedre /redusere gjennomføringstiden i forhold til 2013 nivå, dvs:
– Vi må ha formening om hva gjennomsnittlig farten var i 2013
–
•
Og - Hva er egentlig raskt?
SpeedUp har satt i gang systematisk innsamling av tidsdata for plan- og gjennomføringstider
for prosjektering som er avsluttet i løpet av de siste 3 - 5 år, dvs. avsluttet i perioden 2009 2013
Tidsdata er smalet inn fra følgende bedrifter:
• Forsvaret (6 år, ca. 415 er studert på milepælnivå)
• Jernbaneverket (7 leverte)
• Reinertsen (ca. 25 prosjekt, noen ikke ferdigstilt)
• Statsbygg (ca. 10 prosjekt er med, men de har egen database under utvikling)
• Faveo (4 er innrapportert, men har flere på gang fra Oslo)
2
•
•
OPAK (14 er levert)
Oslo kommune ved UDE (ca. 8 -10 prosjekter er forslått og innsamling er påbegynt )
Agnar påpekte at noen av prosjektene overlapper hverandre; dvs., prosjekter hos Jernbaneverket/
Statsbygg kan også være innrapportert av en eller flere av de andre aktørene. Han informerte også
om benchmarking som Construction Industry Institute (CII) i denne sammenhengen har gjort i mer
enn 30 år.
Petter Eik-Andresen fra Forsvaret fortalte kort om en studie på tidsdata som er gjennomført i
Forsvaret. Dette eksemplet understreker viktigheten av å se på tidsdata og måling for å forbedre
tidsbruk i prosjekter.
2.3 Flaskehalser og tidstyver
Agnar beskrev en stor spørreundersøkelse som er gjennomført i høst 2014 og vår 2015:
• Ca. 200 svar fra SpeedUp sine deltagerbedrifter kom inn
• Ca. halvparten er fra offentlig sektor og halvparten fra privat
• Hovedgrunner i planfase og gjennomføringsfase
• Forslag til tiltak for å redusere problemet med tidstyver og flaskehalser
Uttrykkene "flaskehals" og "tidstyv" kan være vanskelig å skille mellom. For å klargjøre dette skillet
bedre, forklarte Agnar hva som legges i disse begrepene:
• Flaskehals er en begrenset ressurs som, på grunn av sin begrensede mengde, skaper
begrensninger i produksjonsprosessen.
– I denne undersøkelsen ble eksempelvis "sen beslutningstaking fra prosjektledelsen
eller prosjekteier" eller "arbeidsbelastning på prosjektleder" beskrevet som
flaskehalser.
•
Tidstyv er alle driftsforhold som reduserer produksjonskapasitet.
– I denne undersøkelsen ble eksempelvis "ustrukturerte møter" eller "uklare krav fra
prosjektledelse" ofte nevnt som tidstyver.
Nedenfor presenteres noen av resultatene fra studien knyttet til flaskehalser og tidstyver:
• De fleste tidstyvene i prosjekter kan relateres til (1) Ledelse og koordinering, (2)
Administrasjon og byråkrati, samt utfordringer knyttet til (3) Kommunikasjon og (4) Kvalitet
og feil. Disse kategoriene summerer seg til 69% av alle tidstyver.
•
De hyppigst nevnte flaskehalser relaterer seg til (i) Beslutninger (ii) Ledelse og koordinering
(iii) Kapasitetsmangel og (iv) Eier/ bruker- utfordringer (spesielt ifm. offentlige krav).
•
Samlet sett var de viktigste årsakene til forsinkelser relatert til "Ledelse og koordinering"
samt "Beslutningsutfordringer".
Figur 1 gir en oversikt over resultatene.
3
Figur 1. Flaskehalser og tidstyver
SpeedUp teamet har publisert følgende vitenskapelige artikler knyttet til flaskehalser og tidstyver:
 Managing cost and time in a large portfolio of projects, 8th Nordic Conference on
Construction Economics and Organisation (CEO2015), Finland, 28.-29. May 2015, Procedia
Economics and Finance, Vol. 21.
 Remedies for Managing Bottlenecks and Time-Thieves in Norwegian construction projects,
IPMA World Congress, 28.-30. September 2015. (Denne vil presenteres i konferansen og vil
bli publisert i Procedia Behavioral and Social Sciences.)
4
2.4 Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni)
Formulering av fokusområder (mulige innsatsområder) er basert på Speed-Up sitt idegrunnlag som
ble nevnt i søknaden (sendt til Norges forskningsråd). Figur 2 og Figur 3 viser dette:
Figur 2. Idegrunnlag
Figur 3. Idegrunnlag – trinn 2
5
Basert på idegrunnlaget er følgende 13 fokusområder (mulige innsatsområder) utviklet:
1. Verktøykasse for tidsplanlegging
2. Tidsplanlegging under usikkerhet
3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst
4. Oppstartsprosess (”Kickstart”)
5. ”Konsept Skolebygg” / ”Forenklet Forprosjekt”
6. Konsept Industriell Bygging
7. Kontrakter og andre hemmere og fremmere
8. Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid
9. Lære av de som har vært ekstremt raske
10. Concurrent Metode
11. Ny teknologi
12. Ny byggeteknikk
13. Overgang til drift
6
3 Gruppediskusjon
3.1 Mål og introduksjon
Målene med gruppediskusjonene var at deltakerne skulle ha:
• Kommet i gang med "Handlingsplan - høst 2015":
– Beskrevet stikkord for prioriterte områder
– Beskrevet noen sentrale problemstillinger
•
Spesifisert fokus i egen bedrift:
– Har konkretisert minst 2 aktiviteter som bedriften skal jobbe med i høst
– Ansvar for oppfølging i hver bedrift er avklart
•
Felles refleksjon og læring
– Bedriftene har blitt bedre kjent og fått mer innsikt i hverandres aktiviteter
•
Vurdert (og eventuelt avtalt) samarbeid med hverandre
Innsatsområder i bedriftene er, som tidligere nevnt, strukturert i 13 områder. Som en innledning til
gruppediskusjonene noterte hver enkelt deltaker 2-3 relevante innsatsområder for arbeidet med
handlingsplanen i egen bedrift i høst. For hvert av områdene ble det notert:
1. Hva - Beskriv (stikkord)
2. Hvordan - Noter minst en sentral problemstilling for hver aktivitet
3.2 Valg av grupper og gjennomføring av gruppeprosess
Inndelingen i grupper er vist i Tabell 1. For hver gruppe var det tilknyttet en prosessleder og en
student med ansvar for å dokumentere kommentarer og innspill.
Tabell 1. Gruppeinndeling
Nedenfor gis en kort oppsummering av presentasjonene i gruppene.
7
3.2.1 Gruppe 1
Individuelt – Fokus i egen bedrift – hos den enkelte deltaker i gruppen er presentert nedenfor.
Per Arne Fredriksen, Jernbaneverket
Fokus-/ innsatsområde
Beskrivelse
Effektiviseringsprogram
Skal-krav: Skal ha gjennomgang av skal-krav. Hva har det å bety for
styring/prosjekter?
Det er tre prosesser i Jernbaneverket i dag. Jernbaneverkets
hypotese er at når man er i tidligprosessen ikke tenker på når man
skal levere. Det å slå sammen disse 3 prosessene kan øke
effektivitet i fremdriftsplanlegging.
Et felles mal-system:
Her har man fokus på tidligfase. Et felles mal-system fører til å
spare tid.
Slå sammen prosesser
1. Verktøykasse for
tidsplanlegging
Mari Barstad, FAVEO
Beskrivelse
tidsplanlegging
Fremdriftsstyring
2. Tidsplanlegging gjennom
usikkerhet
Pro5:
Lean tilnærming for å forbedre / effektivisere prosesser
Gjennomgang av verktøykassen
Teste ut det som finnes (verktøy, metoder, osv.)
Sidsel Skappel, Statsbygg
Beskrivelse
8. Effekter av flaskehals og
tidstyvsarbeid
tidsplanlegging
Ha et bevisst forhold til flaskehalser og tidstyver. Lære av de som
er raske.
ISY-Plan
Nytt planleggingsverktøy. Bruker vi de mulighetene som er der, fått
ut gevinsten? Hva er bestepraksis i forhold t9il ISY-plan.
Skal ha gjennomgang av skal-krav. Hva har det å bety for
styring/prosjekter
Skal-krav
8
Petter Eik-Andresen, Forsvaret
Beskrivelse
Prosjektledelsesplan (PLP) mal
Lederskap
Prosjektledelsesplan-mal skal få alle interessenter til å følge planen
bedre enn tidligere. Bedre koordinering, sikkerhet og miljø, mindre
misforståelser og kaos. Fokusere også på kompetanse-oppbyggingplan.
Klargjort prosesser, lære opp folk, klarere roller og prosesser
Hindre forsinkelser.
Omorganiserer oss for at prosjektleder får mer helhetlig ansvar i
tidligfase
13. Overgang til drift
Omorganisering
Einar Michelsen, OPAK
Beskrivelse
tidsplanlegging
Internt best practice blant prosjektledere.
Vi har en mal-samling, men hva gjør at en prosjektleder gjør det
bra? Hva er forskjell på medarbeiderne? Prosjektlederne har sine
egne tilleggsverktøykasser
Har gjennomført usikkerhetsstyring på tid i to/tre prosjekter.
Erfaringsutveksling: Hvordan kan fremdriftsplanlegging dra nytte av
erfaringsutveksling? Effektiv erfaringsutveksling.
Hva er tidstyver og flaskehalser? Analysere forholdsvis like
prosjekter. Hvorfor tar noen prosjekter lengre tid?
Fremdriftsplanlegging
8. Effekter av flaskehals og
tidstyvsarbeid
9
Iver Erik Kylling, Bundebygg
Beskrivelse
3. Sanntids prosessoversikt
basert på automatisk
datafangst
10. Concurrent Metode /
Samtidig Planlegging
Tidsplan
Rapporter basert på synsing. Fangst av sanntidsdata forbedrer
rapporteringsprosessen og tidlig varsling
Samtidig planlegging:
Utvikling av prosjekt internt og eksternt (forprosjekt tar generelt
ca. ½ år ). Samtidig planlegging (ved å involvere viktige
interessenter) kan redusere tidsbruk.
Designer og konstruerer deler hver gang, som ikke burde være
nødvendig. Ønsker standard løsninger (ikke moduler), så en
slipper å lage prototyper hver gang.
6. "Konsept industriell bygging"
Etter presentasjon av fokusområder og problemstillinger, var det en aktiv diskusjon rundt
problemstillingene.
Et av temaene som ble diskutert er verktøy og metoder for tidsstyring. I denne forbindelsen ble
begreper som Kick-off møte og Prøverom diskutert. Iver-Erik mente at Kick-off møter skaper eierskap
til problemstillingen. Einar nevnte at prosjekter som har en skikkelig Kick-off med sosialt program i
tillegg får en sammensveiset gjeng.
Gruppen diskuterte digital kommunikasjon og deling av informasjon. I denne forbindelsen ble
forskjellige verktøy ble nevnt; for eksempel, Interaksor (Mari Barstad – FAVEO), Prosjekthotell og Esam (Per Arne Fredriksen – Jernbaneverket), Sharepoint (Petter Eik-Andresen – Forsvaret). Petter
nevnte samtidig utvikling av prosjektdokumentasjon ved hjelp av Sharepoint. Han på pekte at det
kreves litt modenhet til for å utføre samtidig utvikling av prosjektdokumentasjon, siden frykten for å
gjøre feil er stor. Mari nevnte at å samhandle på dokumenter er effektivt og at det blir mindre kaos.
Sidsel kom med forskjellige perspektiver når det gjelder bruk av digitale verktøy. Hun nevnte at de
unge opplever et digitalt verktøy som tidsbesparelse, mens de eldre opplever det som en tidstyv.
Diskusjonen handlet også om bruken av iPad. Einar fortalte om erfaringer med byggeledere som
benytter iPad, men han var litt usikker på om dette fører til at byggingen blir raskere. Per Arne
påpekte en mulighet som iPad kan tilby for å spare tid: tar bilde av byggeplassen så det kan sendes
rett til de ansvarlige så tegningene kan oppdateres. Men, han nevnte også at det kan være problemer
med filstørrelser. Einar forklarte at det viktigste med verktøykassen er at den er ”gjennomsiktig” så
alle kan bruke den. Han presiserte viktigheten og poengterte betydningen av erfaringsoverføring.
Petter informerte kort om prosjektledelsesplan (PLP) og PLP-mal. Han nevnte at PLP-mal er basert på
Project Management Institute (PMI) for å styre informasjon er effektiv, som videre kan føre til
effektiv tidsstyring.
Et annet tema som ble diskutert var beslutnings hjul i offentlig sektor. Einar nevnte at godkjenning av
KS2, som gjøres to ganger i året, påvirker planleggingen. Forprosjekter i Oslo tar minst et halvt år.
10
Petter var enig med dette. Han mente at beslutnings hjul i offentlig sektor begrenser
planleggingstiden. Han nevnte eksempel på et prosjekt, som hadde ligget ti måneder i
departementet, før det ble godkjent. Petter påpekte også at man må skrive en egen melding til
Stortinget for å komme utenom dette. Sidsel kom med en annen vinkling til denne saken. Hun nevnte
at bedrifter ikke er flink nok til å starte når KS1 og KS2 foreligger. De burde begynne med en gang den
foreligger, og de burde klare å overlappe noe.
Diskusjonen handlet også om fastpunkter i fremdriftsplanen. Per Arne påpekte at store brudd må
varsles to år før det skal gjennomføres og at noen fastpunkter i framdriftsplanen må bestemmes.
Spørsmålet om hvordan mal-verket må være for å få varslet tidsnok er viktig å se på, tror han. Mari
påpekte at når et prosjekt er så tidsstyrt, da må man tenke intensivt på å finne alternative løsninger;
eksempelvis OL som må være klart til dato.
Simulator/modell er et annet tema som ble diskutert. Petter ga eksempel fra skipsindustrien i denne
sammenhengen; typisk skipsbygging med moduler som har vært tvunget industrien seg fram. Per
Arne nevnte at i Sveits bygges en ti meter jernbanestrekning først som modell (simulator). Temaet
Prøverom dukket opp i diskusjonen. Når det gjelder prøveromstankegang, mente Einar at det å bygge
en ferdig modell fører til at medarbeiderne går inn for å se hvordan det skal se ut.
Gruppen diskuterte kort om Skal-krav. Iver-Erik nevnte at det er viktig å se på hva konsekvensen av
Skal-krav er. Per Arne sa at det bl.a. er Skal-krav på signal i Jernbaneverket, og han nevnte følgende
elementer knyttet til Skal-krav: rapportering, kontraktskrav, miljøkrav, og sikkerhet. Skal-krav skal si
hvordan (egen) organisasjonen skal opptre, nevnte han. Einar påpekte at det er mange som jobber
med disse Skal-kravene.
3.2.2 Gruppe 2
Nedenfor presenteres de tema som deltakerne individuelt hadde notert seg.
Stein Heggen, Jernbaneverket
Beskrivelse
11
Andreas R. Normann, OPAK
Beskrivelse
3. Sanntids prosessoversikt basert på
automatisk datafangst
Jan Eirik Henning, Statens vegvesen
Beskrivelse
1 og 2. Verktøykasse og
tidsplanlegging med usikkerhet
6. ”Konsept Industriell Bygging”
7. Kontrakter og andre hemmere og
fremmere
Ole Jonny Klakegg, FAVEO
Beskrivelse
3. Sanntids prosessoversikt basert på
11. Ny teknologi
Dokumenter, demonstrator
FAVEO har eget prosjekt på dette
Tidsstyring under usikkerhet
12
Anton H. Husøy, Reinertsen
Beskrivelse
10. Concurrent Metode / Samtidig
Planlegging
Ingerid Zeiner, Bundebygg
Beskrivelse
10. Concurrent Metode / Samtidig
Planlegging
Verktøykasse tid er gjenganger og virker som partnere har
fokus på det.
Innspill: Begrepet dekker veldig mye. Vi må prøve å definere
hva vi mener med det.
Diskusjonen i gruppen dreide seg i første rekke om følgende innsatsområder: (1) Verktøykasse for
tidsplanlegging, (2) Tidsplanlegging under usikkerhet, (10) Concurrent Metode / Samtidig
Planlegging og (6). ”Konsept Industriell Bygging”. Momenter fra diskusjonen er gjengitt nedenfor.
(1) Verktøykasse tid:
Hvilke problemstillinger er sentrale? Hva er det som kunne vært nyttig verktøy til tidsstyring?
Ulike folk har ulike måter å gjennomføre ting på. Vi må ha en mer bevisst holdning til hva som er
fornuftige måter å gjøre ting på. Da trenger man et sett med verktøy, metoder standarder osv. I
tillegg er erfaringsoverføring nødvendig.
FAVEO har et arbeid som er i gang for å skape en felles måte å gjennomføre ting på. De ser på det
som ett av deres bidrag til SpeedUp. De vil gjerne dele ting som de både forkaster og tar vare på.
Utover høsten ønsker de å kunne vise fram foretrukket måte for gjennomføring. Dette skal dekke
hele prosjektløpet.
SVV føler at de har behov for et slikt verktøy. Spesielt et verktøy som kan estimere hvor lang tid et
prosjekt kan ta før de utlyser prosjektet. Det hender at leverandører kritiserer tidsestimatene og
13
påstår at det ikke er mulig å gjennomføre prosjektet på estimert tid. SVV har en kostnadsbank for
erfaringstall med kostnader, men har ikke det samme for tid.
Jernbaneverket har alle prosjektene i en database og gjort en analyse av hvor lang tid prosjektene og
milepælene tar (Primavera). Alle prosjekter over 50 mill legges inn i databasen.
Jobber med et prosjekteierstyringsdokument som formaliserer prosesser og avstemmer dem med
tidsplaner. Det man sliter mest med er interne beslutningsprosesser. De ønsker å prioritere dette
fordi de vil ha bedre grunnlag for å kunne estimere tiden for prosjektene. Det er viktig å se
avhengigheter og se det store bilde. Å vite hvor lang tid hver aktivitet tar betyr ikke nødvendigvis at
man kan estimere totaltiden riktig.
(2) Tidsplanlegging under usikkerhet
Det er viktig å ta med dette punktet, for det er først da man finner ut av hva konsekvensen kan være
i tilfelle usikkerheten slår til. Kostnader kan man dele på, men tiden er ikke lett å løse like enkelt. På
grunn av formalitetene rundt denne problematikken, er det mest kostnader som får fokus. Men
betydningen av tid er undervurdert.
Ved å vise usikkerhetene og konsekvensene vil man også skape bedre forståelse for situasjonen som
igjen bidrar til at folk legger inn bedre innsats.
Problemstillinger som partnere trekker fram:
 Se prosjektene hver for seg istedenfor at man baserer seg på erfaring fra tilsvarende
prosjekter. Det er ikke likt i ulike prosjekter.
 Verktøy, måling og planlegging
 Forutsigbarhet og det å kunne nå fram til antatt/avtalt tid
 At man ønsker å være ferdig før tiden istedenfor å ha sluttdatoen som mål. (Skape en
holdning: Å skape en god holdning til tid kan være enklere hvis man diskuterer usikkerhet ift
tid.)
 Erfaringsoverføring
 Kunnskap og informasjonsdeling og fordeling av ansvar i prosjektet (roller og ikke kontrakter)
 Ressursbehov og ressursstyring
Gruppen viser stort engasjement rundt det å skape et verktøy som kan estimere tiden og samtidig si
noe om usikkerheten og treffsikkerheten. Verktøykasse tid er interessant for alle partene som var til
stede. FAVEO kan undersøke muligheten for å ta styringen. Det må avklares internt i FAVEO først.
(10) Concurrent Metode / Samtidig Planlegging:
Det vil være fint å se på Concurrent og Lean i sammenheng. Samtidig enginering kan bidra sterkt til å
redusere totaltiden.
(6) "Konsept industriell bygging"
Det er mye å hente på å industrialisere og standardisere bygg; Trygt kjapt og billig produksjon.
Et moment er å se hvor man har samkjøring og synergipotensialer, sammenlignet med hvor man har
mest diskusjoner og uenigheter.
Det argumenteres for å fokusere og satse på ting vi kan gjøre noe med. Effektivisere produksjonen og
se hvor vi har potensialer. Gruppen har ikke en entydig forståelse av hvilken retning industriell
14
bygging skal ta; Om man skal fabrikkere mest mulig utenom byggeplassen, i utlandet, bruke teknologi
i planleggingen og design eller liknende.
Konsept industriell bygging ser ut til å være mest interessant for Bundebygg og Reinertsen.
3.2.3 Gruppe 3
Hver deltaker delte med de andre deltakerne i gruppa hvilke 2-3 innsatsområder som de hadde
notert angående egen bedrift. Nedenfor er dette kort oppsummert.
Sverre Nagell Bjodal – FAVEO
Fokus-/
innsatsområde
tidsplanlegging
3. Sanntids
prosessoversikt basert på
2. Tidsplanlegging under
usikkerhet
Beskrivelse
Eget pågående prosjekt (Prosjektansvarlig: Per Olav):
Gjennomgang og evaluering for å avdekke eventuelt behov for
ytterligere verktøyutvikling:
- Full gjennomgang av ”prosjektstyrings-verktøykassa”
- Evaluering av potensialet i eksisterende verktøy og av dagens bruk av
verktøy i FAVEO.
- Inkluderer dagens verktøy for usikkerhetshåndtering (maler og
kursopplegg) og for tidsplanlegging
Eget prosjekt: PRO5 (Prosjektansvarlig: Leif Rate)
- Verktøy som kobler BIM mot aktivitetsplanlegging og oppfølging
- Gjennomføres som følgeforskning på pågående Statsbyggprosjekt
- Inkluderer sanntids prosessdatafangst, men ikke gjennom sensorer på
byggeplass
- Teste egnethet i praktiske prosjekter
- Koblet til innsatsområde (8) "Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid"
15
Knut Olav Moen – SVV
Fokus-/
innsatsområde
Beskrivelse
tidsplanlegging
- Dagens tidsplanlegging er svært enkelt (i hovedsak GANTT-diagram)
2. Usikkerhetsstyring av
tid
6. Konsept industriell
bygging
Hvordan kan bedret tidsplanlegging og usikkerhetsforståelse bidra til
raskere gjennomføring?
Aktuell problemstilling:
- Hvor skjer uforutsette, uønskede pauser?
- I dag spesialbygges
- Vil standardisering av
alle bruer/ portaler
bruer, portaler m. m
m.m
føre til raskere og
- Selv om hvert
billigere
enkeltelement
prosjektgjennomføring?
optimeres mtp tid blir
ikke overordnet
fremdrift optimal
verken på tid eller kost.
Cecilie Blytt – Oslo kommune
Fokus-/
innsatsområde
tidsplanlegging
2. Tidsplanlegging av
usikkerhet
4. Oppstartsprosess
(”Kickstart”)
Beskrivelse
Utvikler kursmodul for tidsplanlegging og tidsstyring (med OPAK).
Samarbeider mye med OPAK, men ønsker å gjøre mer selv.
- Ønsker å opparbeide kompetanse i UDE til å lage fremdriftsplaner selv
UDE bestiller og Undervisningsbygg gjennomfører; Det kan oppstå
uklarhet/”maktspill” i grenseflaten
Vektlegge tidselementet ved usikkerhetsanalyser:
- Kartlegge tidsbruk på prosjekter; hvor oppstår uplanlagte opphold og
kan disse forutsees?
- Hvordan unngå tidstyver?
Ønsker felles workshop for deltakere med erfaring fra oppstart av ny
fase i prosjektet med å lære om effektiv oppstart, faseovergang og ”soft
landing”
Fokus på overlevering fra bestiller til utfører, det vil si
Spesielt ønske om å gjennomføre overleveringene mellom UDE og
undervisningsbygg bedre
16
Morten Haveraaen – Statsbygg
Fokus-/
innsatsområde
9. Lære av de som har
vært ekstremt raske
tidsplanlegging
3. Sanntids
prosessoversikt basert på
Beskrivelse
Eget prosjekt: Evaluering EZ-plan.
Har opprette database med prosjektdata for ca 150 prosjekter (75
komplette). Vi ønsker å starte med de 10-15 raskeste/beste og
undersøke overføringsverdier.
Ønsket er å lære av de beste, men også å trekke lærdom av de
”dårligste”. Relevante problemstillinger:
- Hva gjør enkelte prosjekter raske/enkle/gode?
- Hvorfor feiler prosjekter på tid?
Vi vil gjerne benchmarke med andre aktører (eks CII)
EZ-plan (fra Norconsult) innført som tidsstyringsverktøy. Hensikten er å
kartlegge/evaluere dagens bruk. En problemstilling er:
- Utnyttes potensialet i verktøyet vi har i dag?
Avstemme tid og økonomi: Vi ønsker en effektiv oppstart, men minst like
viktig er effektive overganger mellom ulike faser. En problemstilling er:
- Hvordan kan Statsbygg unngå unødig opphold/ tidsbruk ved
faseoverganger?
Jan-Henry Hansen – OPAK
Fokus-/
innsatsområde
tidsplanlegging
2. Tidsplanlegging av
usikkerhet
8. Effekter av flaskehals
og tidstyvsarbeid
Beskrivelse
- Gjøre taus kunnskap eksplisitt; hente ut uformell/udokumentert
kunnskap og metoder fra ”hemmeligskuffen”
- Oppdatere dagens eksempelsamling med aktiviteter og dokumenter
som ikke inngår i dag
- I dag behandles tid svært enkelt. Vi ønsker økt fokus på
usikkerhetsstyring av tid
Gjennomfører sammenligning av for tre skoleprosjekter
Problemstilling:
- Hvorfor er det ”raskt og rimelig” å bygge i Vestby sammenlignet med i
Oslo?
(Se Statsbyggs flaskehalsanalyse fra SpeedUp)
17
Eirik Gjesdahl – Bundebygg
Fokus-/
innsatsområde
tidsplanlegging
bygging
4/14 Oppstartsprosess
(”Kickstart”)/
Kommunikasjon og
informasjonsflyt
Beskrivelse
- Ønsker å samstemme planer og ”virkelig” fremdrift for bedre kunne
estimer både tid og kost, og derigjennom oppnå mer effektiv
gjennomføring.
En mulig problemstilling:
- Hvordan kan man utnytte at selskapet både planlegger og bygger?
Standardisering er et stikkord.
Vi ønsker å utvikle standardiserte løp for planlegging og oppføring av
faste ”konsepter” for bygg.
Relevant problemstilling:
- Kan standardisering av byggekonsepter bidra til at selskapets prosjekter
ikke starter fra ”null” hver gang?
Prosessene gjennom hele prosjektprosessen er av interesse.
- Ønsker å sikre at relevant informasjon flyter til rett respondent;
opplever at det er langt mellom ”bestiller” og utfører
Relevante problemstillinger:
- Hvordan flyter informasjon fra bestiller gjennom leddene til utfører?
- Hvordan er roller og ansvar i overlevering/ veksling fra en fase til neste?
Diskusjon i gruppen
Det ble en del diskusjon i gruppen om hensikten med og grunnlaget for å prioritere 2-3 områder som
skulle presenteres for de andre gruppene. Poenger som ble bragt fram var blant annet:
- Alle områder er viktige
- Bedriftene er ulike med hensyn til både bakgrunn, erfaringer og hvor mye fokus de har hatt
på tidsdimensjonen i sine prosjekter
Mål med gruppediskusjonen ble gjentatt og poengtert, og da spesielt at dagens prosess kun er
starten på å spesifisere bedriftenes egne handlingsplaner. Formålet er å motivere bedriftene til å
komme i gang med å spesifisere egne handlingsplaner. I tillegg kan felles refleksjon og innsikt i
andres praksis skape inspirasjon og nye ideer.
Dagens forum var i så måte bare oppstarten til arbeidet med å konkretisere aksjoner og aktiviteter i
handlingsplanene. Dette betyr selvsagt at andre momenter enn de som er nevnt og gjengitt ovenfor
kan komme med i de endelige planene. Planene vil således ikke være begrenset til disse punktene,
men kan omfatte flere av de andre innsatsområdene. Bedriftene vil således ikke være bondefanget
av, og begrenset til, de områder som er nevnt ovenfor.
Resultatet var at gruppe ville se bort i fra vektlegging av viktighet, og heller ta utgangspunkt i en
vurdering ut i fra: Hvordan skal de andre grupper få innblikk i prosessen i gruppen? Hvilke punkter vil
vi velge å legge fram? Hvorfor (eks. at alle har nevnt dette punktet, området er unikt og nytt, eller at
en bedrift har lang erfaring som andre kan lære mye av.)
18
4 Felles presentasjon og plenumsdiskusjon
Hver gruppe presenterte sitt arbeid for de i plenum.
4.1 Gruppe 1
Petter Eike-Andresen og Per Arne Fredriksen oppsummerte gruppediskusjonen.
“SpeedUp-aktivitet”
Beskrivelse og sentrale problemstillinger
Kartlegge beste praksis i
Tidsplanlegging og
styring av tid
Beslutningshjul i offentlig
sektor
Kunnskapsdeling
gjennom PLP
(prosjektledelses-plan)
Ulike måter å følge opp tid.
Hva er de ulike praksisene. Fremdriftsmåling
AS-IS
Beslutninger i offentlig sektor påvirker fremdriften, og er en tidstyv.
Ønsker at det sees på beslutningshjulet, KS, etc.
Hvordan kommunisere med interessenter, og hva skal du kommunisere
Viktig å ha med alle aktørene, hvordan gjør jeg endringshåndtering i midt
prosjekt. Tydelig kommunisering av krav tidlig, før kontrakten
4.2 Gruppe 2
Stein Heggen oppsummerte gruppediskusjonen.
tidsplanlegging
Må kunne vise gjennomføringstid basert på fakta.
Styre mot å bli ferdig tidlig.
Verktøy for kunnskapsoverføring
Informasjonsdeling, fordele ansvar blant prosjektrollene
Forutsigbarhet og å nå fram til avtalt tid
Verktøyet må også vise hvert prosjekt, ikke kun type
Ressursstyring i prosjekter
Bedrifter som ønsker å samarbeide om dette: FAVEO, Vegvesenet,
Jernbaneverket, OPAK og Bundebygg
bygging
-
Standarder kan gi raskere og sikker gjennomføring.
Repetisjon
Problemstillinger:
- Hvor har vi de største potensiale?
- Hvor har vi mest (og de samme) diskusjonene?
Bedrifter som ønsker å samarbeide om dette: Reinertsen, Bundebygg
Kommentarer til punkt (1) verktøykasse. Mange bedrifter prater om tidsstyring, men man må faktisk
:gjøre noe i praksis.
Kommentarer til punkt (6). Konsept industriell bygging: Vi bør finne ut hvor det er diskusjon og
uklarheter hver gang, i hvert prosjekt.
19
4.3 Gruppe 3
Jan-Henry Hansen presenterte gruppens punkter.
tidsplanlegging
2. Usikkerhetsstyring av
tid
(1 og 2 henger mye sammen.)
- Systemer
- Erfaringsutveksling
Alle i gruppa synes dette er relevant og har nevnt det i sin individuelle
tabell over innsatsområdet
- Kommunikasjon
- Vekslinger
- Kickstart
Kommunikasjon og samhandling mellom mennesker er vesentlig;
kommer man ikke unna.
Lære både av de som er ekstremt raske og de som er ekstremt treige
(inkl. rettsaker)
4. Oppstartsprosess
(”Kickstart”)
9. Lære av de som har
vært ekstremt raske
Kommentar til punkt (9): "Seniorpersoner gir aldri fra seg informasjon, du må ta det!"
5 Avslutning: Konklusjon og veien videre
Etter diskusjonen i plenum, oppsummerte Nils Olsson de forskjellige fokusområdene. Figur 4 viser
hvordan det som er presentert av bedrifter er gruppert i forhold til de 13 mulige innsatsområdene
som Agnar presenterte tidligere på dagen (se punkt 2.4 "Presentasjon av fokusområder (som er valgt
i møtet 29.juni)").
Figur 4. Mulige innsatsområder (som er valgt)
20
Fargekoden i figuren betegner vår vurdering av graden av ønske/ fokus fra deltagerbedrifter:
•
•
Grønn: høy
Gul: Middels
•
Rød: Lite
Valg av og fokus på disse innsatsområdene vil bli tatt hensyn til, når SpeedUp planlegger
forskningsaktiviteter i 2015/ 2016. Agnar nevnte om studentaktiviteter og oppgaver knyttet til disse
innsatsområdene i 2015/2016, og inviterte deltagerbedrifter til å ta i mot studenter som skal jobbe
med SpeedUp.
SpeedUp sin styreleder Anton Harthun Husøy informerte til slutt kort om relevans og viktigheten av
SpeedUp prosjektet.
Agnar takket alle deltagere foren positiv dag med aktiv deltakelse fra alle.
21
Vedlegg
Vedlegg 1: Program
TID
TEMA
09:30 – 10:00
Registrering og kaffe
10:0 – 10:15
Velkommen
Agnar Johansen
10:15 – 11:00
Presentasjon av status i SpeedUp
Agnar



ANSVARLIG
As- Is studien
Tids data og måling
Flaskehalser og tidstyver
11.00 – 11.10
Kaffepause
11.10- 12.00
Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni)
12:00 – 13:00
Lunsj
13.00 – 14:30
Gruppediskusjon – vi deler oss i grupper
(1) Individuelt: Hver deltaker velger fokusområder (og
problemstillinger innen de fokusområder) som de er
interessert i å jobbe med
(2) Gruppene: Alle legger fram sine fokusområder for
hverandre
(3) Hver gruppe skal legge frem sin topp 3 liste (med noen
stikkord som begrunner hvorfor disse er forslått)
14:30-14:40
Kaffepause
14:40 – 15:30
Gruppepresentasjoner – vi samles og deler
Agnar
Siva/ Trine/
Margit
(interaksjon
med bedrifter)
Agnar
(1) Gruppene presenterer sin topp 3 liste i plenum – 10 min
pr gruppe
(2) Avklaringsrunde – hvilke av konseptene/ideen ønsker
man å delta i.
(3) Sammensetting / strukturering av fokusområder (og
problemstillinger innen de fokusområder)
15:45 – 16:00
Oppsummering og veien videre
16:00
Slutt
Agnar
22
Vedlegg 2: Deltakerliste
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
27
24
25
26
Navn
Per Arne Fredriksen
Stein Heggen
Sverre Nagell Bjordal
Mari Barstad
Ole Jonny Klakegg
Morten Haveraaen
Sidsel Skappel
Margit Hermundsgård
Anton Harthun Husøy
Iver Erik Kylling
Ingerid Zeiner
Eirik Gjesdahl
Jan-Henry Hansen
Einar Michelsen
Andreas R. Normann
Cecilie Blytt
Petter Eik-Andresen
Knut Olav Moen
Jan Eirik Henning
Agnar Johansen
Nils Olsson
Andreas Landmark
Trine M. Stene
Siva Ekambaram
Amin Haddadi
Andreas Økland
Anette Ø. Sørensen
Firma
Jernbaneverket
Jernbaneverket
FAVEO
FAVEO
FAVEO
Statsbygg
Statsbygg
Reinertsen
Reinertsen
Bundebygg
Bundebygg
Bundebygg
OPAK
OPAK
OPAK
Oslo kommune
Forsvaret
Statens vegvesen
Statens vegvesen
SINTEF
NTNU / SINTEF
SINTEF
SINTEF
SINTEF
NTNU / Multiconsult
NTNU / SINTEF
NTNU
E-mail
Per.Arne.Fredriksen@jbv.no
stein.heggen@jbv.no
Sverre.Nagell.Bjordal@faveoprosjektledelse.no
mari.barstad@faveoprosjektledelse.no
Ole.Jonny.Klakegg@faveoprosjektledelse.no
Morten.Haveraaen@statsbygg.no
Sidsel.Skappel@statsbygg.no
margit.hermundsgard@reinertsen.com
anton.harthun.husoy@reinertsen.com
iver-erik.kylling@bundebygg.no
ingerid.zeiner@bundebygg.no
eirik.gjesdahl@bundeeiendom.no
jan-henry.hansen@opak.no
einar.michelsen@opak.no
Andreas.Riibe-Normann@OPAK.NO
Cecilie.Blytt@ude.oslo.kommune.no
petterea@gmail.com
knut.moen@vegvesen.no
jan.henning@vegvesen.no
Agnar.johansen@sintef.no
nils.olsson@ntnu.no
andreas.dypvik.landmark@sintef.no
Trine.M.Stene@sintef.no
siva@sintef.no
amin.haddadi@ntnu.no
Andreas.Okland@sintef.no
anette.o.sorensen@ntnu.no
23
Vedlegg 3: Presentasjoner (slides) og relevante dokumenter
AS-IS notatet (som sier om mulige fokusområder). Lenke:
https://service.projectplace.com/pp/pp.cgi/r1130246547
Hovedpresentasjon finner her: https://service.projectplace.com/pp/pp.cgi/r1139625702
24
Kontakt:
Prosjektleder: Agnar Johansen (Agnar.Jahansen@sintef.no)
25

Her - Prosjekt Norge

Transcription

Similar documents

Referat partnerforum Prosjekt Norge

151007 deltgerliste Solklyngen per 1435 ons

Oblig 1 i INF2440 – v2015. Finn de 50 største tallene i en stor array

Byggeplassorganisasjon

Til brukerne av Kjeholmen Oppgradering av øya høsten 2014 OSA

Program - Stokke kirke

Nr. 4/2006 Nøkkeltall for drift av næringseiendom

Verdivurdering - Skifte eiendom

Abstrakt / Sammendrag

årsrapport - Larvik kommune