Laksevåg. Gnr 138 bnr 318. Østre Breivikskjenet
Transcription
Laksevåg. Gnr 138 bnr 318. Østre Breivikskjenet
Byrådssak 279/15 Laksevåg. Gnr 138 bnr 318. Østre Breivikskjenet 18. Klage over avslag på søknad om tilbygg i form av bod IBLA EBYGG-5210-201422267-12 Hva saken gjelder: Saken gjelder klage over avslag på søknad om tilbygg i form av bod på 12,5 m2. Avslaget ble gitt den 27.8.2014. Det ble påklaget av tiltakshavere Andreas Ringkjøb og Kathrine Meling Ringkjøb den 16.9.2014. Hovedtemaet i klagesaken er tiltakets visuelle kvaliteter og plassering i strid med byggegrensen i reguleringsplanen. Eiendommen omfattes av reguleringsplan nr. 16080000. I kommuneplanen (KPA 2010) er den vist som bebyggelse og anlegg. Tiltaket krever dispensasjon fra byggegrensen i reguleringsplanen. Det er ikke søkt om dispensasjon. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i pbl. § 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Det foreligger samtykke til bygging 1,5 meter fra nabogrense til Gnr 138 Bnr 317. Samtykket er datert 12.6.2014. Klagerne gjør i hovedsak gjeldende at de ønsker å bygge en bod som kan huse familiens sykler, trillebår, takboks, akebrett, gressklippere osv, men også fungere som levegg mot vind fra nord, samt innsyn fra naboer. Når det gjelder bodens visuelle kvaliteter viser klagerne til at de ønsker at boden skal virke naturlig i et felt hvor husene har et ensartet uttrykk, og at valget derfor har falt på Skaatunbodene som er tilpasset boliger med funkisutrykk. Selv om boden oppføres nært hushjørnet, vil den ikke fremstå som et tilbygg, men som en frittstående utebod. Området langs nordveggen skal opparbeides med steinheller og beplantning etter boden er oppført. Boden vil også skjule mye av den skjemmende skråningen og gjengroingen på tomten bak (gnr 137 bnr 609), noe som vil løfte det visuelle uttrykket på eiendommen. Klagerne ønsker ikke å føre opp en frittstående bod, da denne vil måtte plasseres midt på plenen for å respektere avstand til nabogrense. Dette vil i følge klagerne se rart ut, og føre til at den i utgangspunktet lille plenen blir enda mindre. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fagetaten anbefaler etter vurdering av klagen at vedtak datert 27.8.2014 opprettholdes. Fagetaten påpeker at tiltaket er i strid med byggegrensen i reguleringsplanen. Videre er fagetaten av den oppfatning at tiltaket ikke innehar gode visuelle kvaliteter i forhold til plassering, jf. pbl. § 29-2. Med dette mener fagetaten at plassering av bod inntil hushjørne der hjørnet på boden og hjørnet på huset treffes virker uharmonisk og rotete i sin sammenheng. Fasadeutrykket på eneboligen får et uharmonisk uttrykk, og tilbygget i form av bod virker som et fremmedelement på eneboligen. Fagetaten ser det mer hensiktsmessig og harmonisk for helhetsinntrykket å bygge boden frittstående eller inntil en fasade på huset der hele langsiden til boden ligger inntil fasaden på huset. Det vises for øvrig til fagetatens notat av 30.1.2015 i sin helhet. 1 Byrådet har vurdert saken på nytt, på bakgrunn av mottatt klage og sakens dokumenter for øvrig, men kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Innledningsvis vil imidlertid byrådet bemerke at en ikke kan se at omsøkte utebod er i strid med pbl. § 292 om visuelle kvaliteter. Etter byrådets oppfatning har omsøkte utebod gode visuelle kvaliteter sett i sammenheng med de bygde og naturlige omgivelser den skal plasseres i. Byrådet vektlegger at det er positivt at klager har valgt en bod som står i stil med boligens funkisuttrykk. Grunnen til at byrådet anbefaler at avslaget opprettholdes er at tiltaket krever dispensasjon fra byggegrensen i reguleringsplanen, og at slik søknad ikke foreligger. Byrådet kan ikke vurdere om det skal gis dispensasjon i saken uten at dette er omsøkt, da dispensasjon krever «grunngitt søknad», jf. pbl. § 191. I tillegg til at det vil være i strid med plan- og bygningsloven og således en saksbehandlingsfeil å gi dispensasjon uten at dette er omsøkt, vil kommunen heller ikke kunne belaste tiltakshaver med gebyr for behandling av en dispensasjon som ikke formelt er omsøkt. Byrådet vil bemerke at en stiller seg positiv til det omsøkte tiltaket, såfremt tiltakshaver søker om dispensasjon fra reguleringsplanen, og tiltaket ellers vil være i samsvar med gjeldende plan og plan- og bygningslovgivningen for øvrig. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 296/13, jfr sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Fagetatens vedtak datert 27.8.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Dato: 11. august 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagetatens notat av 30.1.2015 med følgende vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Oversiktsfoto 3. Situasjonsplan 4. Klage datert 16.9.2014 5. Avslag datert 28.8.2014 6. Tegninger 7. Oversiktsfoto 2 2