Fyllingsdalen, gnr. 20, bnr. 82, Kyrkjetangen 16

Byrådssak
100/15
Fyllingsdalen, gnr. 20, bnr. 82, Kyrkjetangen 16. Klage på avslag om anlegging av kai m.m.
ANLS
EBYGG-5210-201324124-17
Hva saken gjelder:
Saken gjelder søknad om legalisering av utvidet kaianlegg og oppførte trapper og støttemurer. Kaien er
38 meter lang og strekker seg maksimalt 7,5 meter fra land. Etat for byggesak og private planer
(fagetaten) ga avslag i vedtak datert 07.01.14. Avslaget ble påklaget av ansvarlig søker Berger
Arkitektkontor på vegne av tiltakshaverne Rita og Arne Veidung i brev av 27.01.14. Hovedtemaet i saken
er om det er grunnlag for dispensasjon.
Saken har en lang forhistorie. I sak 200311216 ble det 09.01.04 gitt avslag på søknad om oppføring av
naust. Etter innsending av revidert søknad ble det gitt tillatelse til oppføring av naust 14.04.05. Det er slått
fast både av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Gulating lagmannsrett at tillatelsen bare gjaldt naustet,
og ikke omfattet tillatelse til bygging av kai, trapper og murer. Det innebærer at kaien, støttemurene og
trappene er oppført ulovlig. For full historikk, se fagetatens notat, side 2.
Etter Gulating lagmannsretts dom av 04.06.13 søkte tiltakshaver på ny om legalisering av kai, støttemurer
og trapper. Det er denne søknaden og avslaget datert 07.01.14 som er gjenstand for klagebehandling.
Eiendommen er uregulert. I kommuneplanens arealdel (KPA) 2010 er eiendommen vist som LNFområde.
Tiltaket krever dispensasjon fra KPA punkt 4 (byggegrense langs sjø) og LNF-formålet, jf. plan- og
bygningsloven (pbl.) §§ 11-6 og 19-2. Tiltaket er også vurdert i forhold til krav om visuelle kvaliteter, jf.
pbl. § 29-2.
Nabovarsel i henhold til pbl. § 21-3, avstedkom merknader fra Elin Odfjell, Kyrkjetangen 18.
Saken ble sendt til Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Grønn etat for uttalelse.
Grønn etat har i brev av 16.09.13 uttalt at det ikke finner noen grunn til å vurdere saken annerledes nå enn
i 2009: "Det oppførte kaianlegget har medført en omfattende terrengforandring og privatisering av
strandsonen. I Nordåsvannet, hvor strandsonen fra før er sterkt nedbygget, mener vi en slik privatisering
som det aktuelle kaianlegget representerer er svært uheldig i forhold til allmennhetens muligheter til
opphold og ferdsel i strandsonen." Grønn etat fraråder at det gis dispensasjon.
Fylkesmannen i Hordaland fraråder også at det gis dispensasjon i brev av 19.09.13:
"Tiltakene medfører vesentlige terrenginngrep og gir et sterkt og overveldende inntrykk fra sjøen. Den
40-meter lange kaien og store støttemurer er særlig visuelt dominerende tiltak, selv tatt i betraktning av
andre større tiltak i område er de omsøkte tiltakene overdimensjonerte i forhold til den gitt funksjon…
I dette tilfellet er de omsøkte tiltakene av en slik størrelse at de gir et privatiserende og dominerende preg
som setter LNF-formål og visuelle kvaliteter til side uten en klar overvekt av fordeler sett i et
samfunnsperspektiv. Tiltakene forringer muligheter for helhetlig og langsiktig strandsoneforvaltning i et
viktig rekreasjonsområde, og fare for uheldige presedensvirkninger i et sentrumsnært pressområde er
stor."
1
Klager anfører i hovedsak at begrunnelsen i avslaget er for generell og at det er foretatt en lite konkret
vurdering av søknaden. Det er heller ikke foretatt befaring eller vektlagt at det er et eksisterende tiltak.
Klager viser også til tidligere vedtak som omfatter tiltak på eiendommen. Videre anføres det at det
foreligger usaklig forskjellsbehandling da naboeiendommer er utbygd med både kaier og naust. Klager
mener også at kommunen har lagt til grunn en uriktig lovforståelse og et sviktende skjønn når tiltaket ikke
er funnet i samsvar med kravene til visuelle kvaliteter, jf. pbl. § 29-2. Det vises for øvrig til klagen i sin
helhet.
Fagetaten viser til at saken er vurdert på bakgrunn av en komplett søknad hvor det er lagt ved bilder av
omsøkte tiltak og bilder av eiendommen før tiltakene var utført. Fagetaten fant det ikke nødvendig å
befare eiendommen, da søknaden var godt nok opplyst til at det kunne treffes et vedtak.
Undersøkelsesplikten etter forvaltningsloven § 17 er etter fagetatens mening ikke brutt.
Det følger av forvaltningsloven § 24 at «[e]nkeltvedtak skal grunngis». Kravene til begrunnelsens innhold
følger av samme lov § 25. Fagetaten viser til at det i vedtaket er nevnt hvilke bestemmelser som hjemler
avslaget, og i en viss utstrekning er også innholdet i disse nevnt. Videre går klart frem av vedtaket hvilke
faktiske forhold som vedtaket bygger på, slik som tiltakets omfang og dets innvirkning på eiendommen,
samt ansvarlig søkers egen beskrivelse av tiltaket.
I begrunnelsen er det vist til de hensyn som forbudet mot tiltak langs sjø skal ivareta, og det er konkludert
med at tiltaket kommer i strid med hensynene. Videre er det foretatt en interesseavveining hvor fordelene
og ulempene med tiltaket kommer frem av begrunnelsen. Under vurderingen av visuelle kvaliteter
kommer det frem at fagetaten har vektlagt at tiltaket er et vesentlig terrenginngrep, og at det virker
ruvende og dominerende. Etter fagetatens mening er kravene til begrunnelse etter forvaltningsloven § 25
oppfylt. Vedtaket lider ikke av saksbehandlingsfeil som gjør at det kan kjennes ugyldig.
Vedrørende dispensasjon fra LNF-formålet og byggeforbudet i 100-metersgrensen, opprettholder
fagetaten disse vurderingene i klageomgangen. Fagetaten påpeker at utgangspunktet for vurderingen er at
tiltaket må vurderes som om det ikke var gjennomført. Det kan heller ikke tas hensyn til at det vil
medføre store kostnader å fjerne tiltaket.
Fagetaten anfører videre at uttalelsene i tidligere sak om klage på tillatelse (sak 200311216), gjaldt
oppføring av naust. Naustet er omtalt som erstatningsbygg for et eldre naust. Det gir ingen endret bruk av
strandsonen, og det er heller ikke vesentlig større eller av en annen utforming enn det tidligere naustet, og
det ble vurdert at "[d]et er således ikke problematisk å gi dispensasjon til naustet i seg selv." Som nevnt
over er det slått fast at tillatelsen ikke omhandler kaien, gangstier og støttemurer. Videre knytter
argumentasjonen seg til et eldre regelverk, som er blitt endret siden. Det kan altså ikke legges vekt på
tidligere uttalelser i sak 200311216.
Fagetaten vil fremheve at tiltaket som er svært omfattende. Strandsonen på eiendommen fremstår som
totalt utbygget og det er ikke noe ubearbeidet terreng igjen. Bildematerialet vedlagt søknaden viser at det i
2003 var en forholdsvis bratt skråning ned til en mindre kai på eiendommen. Eiendommen fremstod ikke
som særlig privatisert. Bildet fra 2008 viser at landskapet er fullstendig endret. Strandsonen fremstår nå
som totalt gjenbygd og gir et endret landskapsbilde. Terrenginngrepet er godt synlig fra Nordåsvannet.
Dette har en privatiserende effekt på området som helhet.
Bildematerialet viser at eiendommen har hatt en beskjeden kai av langt mindre størrelse. Den nye kaien er
38 meter lang og strekker seg maksimalt 7,5 meter ut fra land. Den nye kaien dekker hele eiendommens
strandlinje. Naustet kan ikke tas til inntekt for godkjenning av støttemurer. Tiltakene fører samlet sett til
en ytterligere privatisering av strandsonen.
2
En dispensasjon i denne saken vil gi uheldige presedensvirkninger rundt Nordåsvannet. Fagetaten mener
at det er svært alvorlig at det utføres tiltak av dette omfanget i strandsonen uten tillatelse. Det er ikke
tvilsomt at hensynene bak både LNF- formålet og strandsonevernet er vesentlig tilsidesatt i denne saken.
Fagetaten viser også til at Fylkesmannen har frarådet at det gis dispensasjon, jf. pbl. § 19-2, 4. ledd.
Fagetaten kan ikke se at det er rettslig grunnlag for en dispensasjon i denne saken.
I fagnotatet side 8-9 har fagetaten gjennomgått en rekke tillatelser til tiltak i strandsonen rundt
Nordåsvannet. Det vises til denne fremstillingen. Etter en gjennomgang av alle saker på
naboeiendommene, kan ikke fagetaten se at det er foretatt en usaklig forskjellsbehandling.
Vedrørende krav til visuelle kvaliteter, viser fagetaten til vurderingen i avslaget og opprettholder denne.
Tiltaket medfører et vesentlig terrenginngrep. Kaien med en lengde på 38 meter med støttemurer i
bakkant i terrenget vil virke ruvende og dominerende fra sjøsiden, og vil ikke tilføre eiendommen gode
kvaliteter. Det er lagt vekt på tiltakets utforming i forhold til de bygde og naturlige omgivelser. Fagetaten
kan ikke se at pbl. § 29-2 er tolket uriktig eller at det foreligger feil ved skjønnsutøvelsen. Vurderingen av
visuelle kvaliteter hører under bygningsmyndighetens forvaltningsskjønn, og fagetaten mener at
vurderingen i avslaget er saklig begrunnet og holder seg innenfor vurderingstemaet i lovbestemmelsen.
Anførselen fra klager kan ikke føre frem.
Fagetaten anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Byrådet viser til fagetatens notat datert 10.11.14, og slutter seg i sin helhet til de vurderinger som
fremkommer der.
Byrådet vil påpeke at det er uomtvistelig slått fast at tillatelsen fra 2004 ikke omfatter utvidet kaianlegg
og oppførte trapper og støttemurer. Det er videre sikker rett at søknader om legalisering av utførte tiltak
skal vurderes som om tiltaket ikke var gjennomført. Det kan heller ikke tas hensyn til at det vil medføre
store kostnader å fjerne tiltaket.
Byrådet vil også påpeke at klager tidligere har fått avslag på legalisering av omsøkte tiltak, i vedtak datert
12.06.08 (sak 200805796). Avslaget var også den gang hjemlet i at det ikke forelå særlige grunner til å gi
dispensasjon fra LNF-formålet og funksjonell strandsone. Avslaget ble ikke påklaget av klager.
Ulovlighetsoppfølgingen som fulgte i form av pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt ble
imidlertid påklaget og senere gjenstand for Gulatings dom av 04.06.13. Omsøkte tiltak har dermed stått
ulovlig oppført i 10 år.
Byrådet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Vedtakskompetanse:
I henhold til bystyresak 296/13, jf. sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og
bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen
ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.
Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak:
Fagetatens vedtak datert 07.01.14 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge.
Dato:
24. mars 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
Byrådsleder
3
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg: Fagetatens notat datert 10.11.14 med følgende vedlegg:
1. Oversiktskart
2. Oversiktsfoto
3. Situasjonsplan
4. Klage på avslag datert 27.01.14
5. Avslag datert 07.01.14
6. Dispensasjonssøknad
7. Tegninger
8. Foto
4