Agenda 2015 - Forbrukerombudet

Agenda 2015
Forbrukerombudets prioriteringer for 2015
Forord
Hvor stor del av dagen er du forbruker?
Det er kanskje vanskelig å svare på. Men helt sikkert er det at du i løpet av
dagen er forbruker i mange svært forskjellige markeder. Du har løpende
kontrakter på bankkonto, lån, forsikringer, internettilknytning, TV, telefoner
og strøm. Kanskje også på avis, trening, utdanning, kollektivtransport og
bompenger. I 2014 fikk mange dessuten ufrivillig abonnement på
helsekostprodukter og undertøy. Ellers er du også selvfølgelig forbruker når
du går i butikken og handler dagligvarer, elektronikk, kjøkkenutstyr, maling
og sportsutstyr. En sjelden gang når du kjøper bolig, litt oftere når du kjøper
bil, og hver gang du fyller bensin. Når du handler klær, kosmetikk, reiser,
kinobilletter, bøker og musikk på nett. Når du laster ned spill,
underholdning, nyheter og andre digitale ytelser til mobiltelefonen. Når du
spiser på restaurant, når du går i operaen, når du er hos tannlegen eller må
ta kontakt med advokat. Når betaler for vask av hus, levering av mat på
døren, oppussing av badet, hårklipp, en ny tatovering eller botox. Når du
kjøper en ekstra ultralydundersøkelse for å passe på et nytt liv, og når du
kjøper en gravferd for å ta et fint farvel med et levd liv.
Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringsloven, som stiller krav til
markedsføringen, avtaleinngåelsen og kontraktsvilkårene på alle disse
markedene. Ved å passe på at reklamen ikke villeder, at avtaleinngåelsen
er ryddig og at det ikke er liten skrift eller urimelige vilkår i kontraktene
forbrukerne inngår, forsøker vi å forhindre at forbrukerne får problemer. Vi
jobber for at det skal bli enklere og tryggere for forbrukerne å ferdes i disse
markedene, for at forbrukerne ikke skal bli lurt. Det er preventivt arbeid vi
driver med. Hvis gode (ikke urimelige) boligkontrakter kan bidra til å
forhindre at det oppstår tvister mellom kjøper og selger i etterkant, er det
god økonomi både for forbrukerne det angår og for samfunnet.
For forbrukerne er vi derfor et ombud – et forvaltningsorgan som ivaretar
forbrukernes kollektive interesser i markedene. Dette gjør vi ved at vi
overfor de næringsdrivende er en tilsynsmyndighet, som påpeker lovbrudd.
Vi forsøker å påvirke dem til å endre ulovlig virksomhet, men
markedsføringsloven har også sanksjoner som kan benyttes dersom den
ulovlige virksomheten ikke stanses.
Selv om vi gjerne ville, er det dessverre - men åpenbart - at
Forbrukerombudet med 28 ansatte ikke kan være like godt tilstede på alle
markedene som er problematiske for forbrukerne. Vi prioriterer høyest de
områdene som har økonomisk størst betydning for flest forbrukere. Derfor
er det ulike problemstillinger innen finans, bolig og IKT som står øverst på
lista vår. Men det er også flere andre markeder vi skal jobbe på neste år,
og som du kan lese mer om på de kommende sidene.
2
På grunn av innstramminger i budsjettet, har vi dessverre sett oss nødt til å
planlegge lavere aktivitet på internasjonalt arbeid i 2015 enn tidligere år.
Vi jobber hele tiden for å bli et enda bedre ombud og tilsyn. Verdiene våre
er kvalitet, effektivitet og troverdighet, og jeg håper vi at vi også i 2015
følger opp den mangeårige tradisjonen med å være på andreplass blant
statlige virksomheter på den årlige offentlige omdømmemålingen.
Nydalen, 13.1.2015
Forbrukerombud Gry Nergård
3
Finansielle tjenester
Finansielle tjenester omfatter blant annet lån og kreditt, betaling, forsikring
og sparing. Kostnadene ved tjenestene er ofte omfattende, og de kan være
vanskelige å sette seg inn i. Uriktig markedsføring eller urimelige vilkår kan
føre til at forbrukere blir påført økonomiske tap. Forbrukerombudet jobber
derfor for at forbrukerne skal få god nok informasjon til å foreta trygge valg,
og at standardavtaler skal være rimelige og balanserte.
Nye betalingsløsninger, som mobiltelefon og kontaktløs NFC-teknologi, er
på fremmarsj. Men tilgang til kontantbetaling er fremdeles nødvendig for en
del eldre og barn. Forbrukerombudet jobber for at forbrukernes rettigheter
ikke skal svekkes som følge av utviklingen. Vi skal blant annet forhandle
videre om trygge vilkår med tilbyderne.
Norge har en historisk høy gjeldsbelastning som følge av lån og kreditt.
Andelen forbrukslån øker og er den gjelden folk sliter mest med å håndtere.
På nettet er kreditten bare et fristende tastetrykk unna, og mange butikker
lokker med kredittbetaling av forbruksvarer. Gjeld kan få store konsekvenser for enkeltmennesker og deres familier. Forbrukerombudet skal i
2015 derfor jobbe spesielt med å hindre villedende kredittreklame i ulike
medier og sikre at bransjen gir god nok informasjon.
Det tilbys en mengde ulike spareprodukter til forbrukerne, og markedet er
verdt mange milliarder kroner. Tjenestene har stor økonomisk betydning,
men kan være vanskelige å forstå, blant annet når det gjelder bindingstid
og risiko. Selgerens kompetanse er ofte mye større enn forbrukerens, noe
som gjør at det må stilles strenge krav til rådgivning og markedsføring.
Forbrukerombudet følger sparemarkedet i samarbeid med Finanstilsynet.
Norske forbrukere vil bli påvirket av store omleggelser i pensjonssystemet
fremover. Forbrukerne får større valgfrihet, men kan også eksponeres for
større økonomisk risiko. Valget man tar, kan påvirke levestandarden i
pensjonsalderen. Derfor er balansert markedsføring og god rådgivning
essensielt. Forbrukerombudet skal i 2015 kartlegge fremgangsmåtene i
markedet og stoppe villedende markedsføring av pensjonsspareprodukter.
Privatleasing av bil kan på sikt utgjøre 70–80 prosent av bilsalget til
privatpersoner. Urimelige og uklare vilkår i leasingavtaler kan føre til
betydelige kostnader som er vanskelige å forutse. Forbrukerombudet vil gå
i forhandling med Finansieringsselskapenes Forening om balanserte og
oversiktlige leasingavtaler, føre tilsyn med markedet og ta opp enkeltsaker
ved behov.
De fleste av oss inngår en rekke forbrukeravtaler med banker og
kredittytere i løpet av livet. Men forbrukeren har liten innflytelse på
vilkårene. Forbrukerombudet påser at avtalene mellom bank og forbruker
4
er rimelige og balanserte. Vi jobber blant annet videre med trygge vilkår for
mindreårige bankkunder, og vil opprette tilsynssak mot banker som
benytter dårligere vilkår enn det som er fremforhandlet i Finans Norges
mønsteravtale for bankkort til barn under 13 år.
Forbrukerombudet vil også fokusere på forsikringsprodukter og elektronisk
signatur og identifikasjon i 2015. Forsikringsprodukter tilbys ofte samtidig
som forbrukeren inngår en kjøpsavtale. Vi vil kartlegge og føre tilsyn med
markedsføringen av forsikringsavtaler samt informasjonen forbrukeren får
på kjøpstidspunktet, for å forhindre at forbrukerne gis inntrykk av at
forsikringene dekker mer enn de egentlig gjør. Elektronisk signatur og
identifikasjon benyttes ved flere og flere avtaleinngåelser, men kan øke
risikoen for identitetstyveri og økonomiske tap. Vi vil derfor påse at tilbydere
gir forbrukerne tydelig og god informasjon ved utstedelse av elektronisk ID,
gjennom dialog og tilsyn med bransjen.
5
Bolig
Boligmarkedet er komplekst, og de fleste forbrukerne opptrer på denne
arenaen bare noen få ganger. Ved å føre et aktivt tilsyn med boligmarkedet
kan Forbrukerombudet bidra til et trygt marked og begrense sivile tvister i
etterkant av et kjøp eller leieforhold.
Befolkningsveksten vil føre til stor utbygging av nye boliger i årene som
kommer. Forbrukerombudet har de senere årene ført aktivt tilsyn med
forbrukerkontrakter ved kjøp av prosjektert bolig. Mange av
kontraktene vi har sett på har hatt en uklar ferdigstillelsesfrist, noe som
etter ombudets syn gjør avtalen urimelig. Også i 2015 vil ombudet
kartlegge kjøpekontrakter og kreve endring av urimelige vilkår.
Når en forbruker kjøper en bolig som ennå ikke er bygd, er han i stor grad
prisgitt den informasjonen utbygger og megler gir i markedsføringen av
prosjektert bolig. Det er derfor behov for utfyllende og nøytral informasjon
om boligens kvaliteter, omgivelser og kostnader. Forbrukerombudet ser
ofte at viktig informasjon om boligene og utearealene drukner i bilder av
mindre vesentlige detaljer. Ombudet vil føre tilsyn med at prosjekterte
boliger blir markedsført i samsvar med markedsføringsloven.
Høye boligpriser og et strengt krav til egenkapital gjør at mange må leie
bolig fremfor å eie. Tidligere tilsyn med utleieres boligkontrakter viste at
flere aktører hadde urimelige vilkår om vedlikeholdsansvar. Vi har tatt opp
sak med flere utleiere, hvor vi krever endringer i kontraktene. Forhandling
med disse aktørene vil fortsette i 2015. Vi vil også gjennomgå kontrakter fra
flere utleiere og vurdere om de opererer med urimelige vilkår.
Bruk av lokkepriser, hvor prisantydninger er satt lavere enn reell
forventning for å trekke potensielle kjøpere til visning, er et
forbrukerproblem. Forbrukerombudet skal bidra til å forhindre bruk av
lokkepris på boligmarkedet. Tidligere tilsyn med prismarkedsføringen har
hatt god effekt. Dersom vi ser tendenser til at problemet med lokkepriser
kommer tilbake, vil Forbrukerombudet derfor prioritere tilsyn med dette
også i 2015.
I 2014 ble bransjenormen for markedsføring av bolig sluttført. Her stilles
det blant annet krav om at standardisert nøkkelinformasjon om boligen skal
gis tidlig i salgsoppgaven, og at salgsoppgavene skal ligge enkelt
tilgjengelig på Internett. Forbrukerombudet vil i 2015 kartlegge om kravene i
normen etterleves av eiendomsmeglerbransjen.
6
IKT – informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
IKT-markedet omfatter en rekke forskjellige produkter og tjenester, fra
nødvendighetsgoder som Internett-tilknytning og telefoni, til
underholdningsprodukter som strømming av musikk og nedlasting av
apper.
Forbrukerombudet har flere ganger pekt på forbrukerutfordringer knyttet til
tvungent koblingssalg. Når bredbånd, TV og telefoni selges i pakker hvor
forbrukerne ikke selv kan bestemme hvilke tjenester som ønskes, blir det
vanskeligere å velge de tilbudene som passer best for forbrukerens behov.
I 2014 mente Forbrukerombudet at tvungent koblingssalg av TV til kunder
som kjøper Internett over kabel-TV-nettet, er ulovlig etter
markedsføringsloven. Forhandlingene med de store kabel-operatørene om
dette fortsetter i 2015. Vi vil dessuten føre tilsyn for å påse at det ikke
brukes andre urimelige innelåsende mekanismer i markedene for TV,
mobiltelefoni og Internett-aksess.
Stadig flere tjenester og enheter kobles mot nettet og snakker sammen
uten direkte involvering av en fysisk person, såkalt M2M, maskin-tilmaskin. Markedet for tjenester knyttet til smarthus og tingenes Internett,
utvikles raskt. Eldre og syke er blant dem som kan få en enklere og
tryggere hverdag ved hjelp av den teknologiske utviklingen. Det er viktig at
smarte hjem og tingenes Internett markedsføres på riktig måte, og at de
ikke tilbys på urimelige vilkår med innelåsende mekanismer.
Forbrukerombudet vil følge nøye med på utviklingen og aktivt forhindre at
det etableres lovstridig og forbrukerskadelig praksis på disse nye
markedene.
Dekning, hastighet og pris er sentrale faktorer når forbrukere skal velge
mellom forskjellige tilbydere av telefoni og Internett-tilgang. Tradisjonelt har
pris vært viktigst for forbrukerne, men vi ser at dekning og hastighet blir
stadig mer avgjørende i valg av tilbyder. Forbrukerombudet vil også i 2015
føre tilsyn med at aktørenes markedsføring ikke gir villedende informasjon
om disse faktorene.
Endringer i mediebransjen medfører at næringsdrivende finner nye kanaler
for å markedsføre seg. Flere næringsdrivende bruker blogger og sosiale
medier som markedsføringskanal. Forbrukerombudet har utarbeidet en
veiledning om merking av reklame i sosiale medier, og vil i 2015
gjennomføre tilsynsaksjoner i dette markedet. I tillegg til Facebook
forventes det at mer reklame flyttes over til sosiale medier som Instagram,
Snapchat og Twitter.
7
Brukeromtaler gir oss muligheter til å være aktive forbrukere gjennom å
anbefale eller advare mot produkter, tjenester og næringsdrivende. Mange
stoler dessuten mer på omtaler fra andre forbrukere enn informasjon
direkte fra selgeren. Om anbefalingene ikke gir uttrykk for forbrukernes
oppriktige vurdering, men i realiteten er betalt eller skjult reklame, vil
metoden kunne være i strid med markedsføringsloven. Både kjøpte,
premierte, redigerte og falske omtaler kan være problematiske.
Forbrukerombudet vil i 2015 opprette tilsynssaker der det benyttes ulovlige
brukeromtaler.
8
Fjernsalg og direktemarkedsføring
Forbrukerombudet mottar stadig flere klager på fjernsalg og
direktemarkedsføring. De fleste klagene gjelder telefonsalg og såkalte
abonnementsfeller.
I 2014 mottok Forbrukerombudet over 2500 klager på telefonsalg. Over 2
millioner nordmenn er reservert i Reservasjonsregisteret, men mange får
likevel telefoner de ikke skulle hatt. Klager viser at særlig mange blir
kontaktet av selgere fordi de angivelig har deltatt i konkurranser eller
spørreundersøkelser på Internett, og dermed skal ha anmodet om å bli
oppringt til tross for reservasjon. I løpet av 2015 vil det bli foreslått
endringer i markedsføringslovens regler om telefonsalg.
Forbrukerombudet vil gi innspill i høringsprosessen, arbeide for bedre
regelverk for å beskytte forbrukere, samt behandle enkeltsaker der det
foreligger sterke forbrukerhensyn.
Mange firmaer påstår at de gir bort gratisprøver av ulikt slag, blant annet
helsekost, undertøy, slankepiller eller prøvemedlemsskap på nettdating.
Markedsføringen skjer ofte gjennom konkurranser, angivelige
spørreundersøkelser på nett eller ved telefonsalg. Slik markedsføring virker
forlokkende på forbrukerne, som får inntrykk av at de kan prøve et produkt
eller en tjeneste gratis og uforpliktende i en viss periode. Problemet oppstår
i det forbrukerne mottar varer og krav om betaling utover prøvepakken eller
prøvemedlemskapet, og dermed innser at de ufrivillig har havnet i et
abonnement. Ytterligere problemer oppstår når forbrukere mottar
betalingskrav og inkassovarsler for varer og tjenester de ikke har ment å
bestille, eller opplever at store beløp alt er trukket fra kontoen. Problemet
med abonnementsfeller er også utbredt i resten av Europa. I 2015 vil
derfor Forbrukerombudet arbeide både nasjonalt og internasjonalt for å få
stoppet lovstridig praksis. Vi vil gjennomføre tilsynsaksjoner for å avdekke
abonnementsfeller på nett og slå ned på lovbrudd.
Skolefotografer reiser hvert år rundt i Norge for å ta bilder av landets
800 000 elever og selge skolefotopakker. Mange forbrukere klager på for
dårlig informasjon i bestillingsprosessen noe som medfører at forbrukere
ender opp med skolefotopakker de ikke har ment å bestille.
Forbrukerombudet har tidligere utarbeidet krav til bransjens handelspraksis.
Med stadig mer digitaliserte bestillingsmetoder og flere forbrukerklager ser
vi nå behovet for igjen å vurdere lovligheten av markedsføringen og
avtalevilkårene til disse aktørene.
E-handel er blitt en naturlig del av hverdagen for de fleste forbrukere.
Forbrukerombudet bistår forretninger som driver e-handel ved å tilby bruk
av et standardisert sett med salgsbetingelser. Ombudet vil oppdatere
standard salgsbetingelser og tilhørende veiledning i 2015.
9
Internasjonalt arbeid
Forbrukerombudet har i mange år prioritert å jobbe internasjonalt for å finne
effektive løsninger. Dette gjelder både behandling av og samarbeid om
enkeltsaker, og overordnet arbeid med viktige problemstillinger.
Gjennom EØS-avtalen får rettsutviklingen i EU stadig større betydning for
Norge. En stor del av regelverket Forbrukerombudet forvalter, har sitt
opphav i forordninger og direktiver fra EU. Den norske forbrukerpolitiske
agendaen blir også i stor grad preget av pågående EU-prosesser.
EU vedtok i 2004 den såkalte samarbeidsforordningen (CPCforordningen) som pålegger samtlige EU- og EØS-land å samarbeide i
saker hvor det drives lovstridig markedsføring over landegrensene.
Forbrukerombudet skal bidra til å stanse lovstridig markedsføring eller
urimelige avtalevilkår i tilfeller hvor utenlandske selskaper rammer norske
forbrukere, eller hvor norske selskaper rammer forbrukere i andre EU/EØSland.
ICPEN (International Consumer Protection and Enforcement Network)
er et internasjonalt og verdensomspennende nettverk for myndigheter som
håndhever regler om ulovlig markedsføring og forbrukerbeskyttelse.
Formålet er å bidra til økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling,
samt bedre rutiner for håndtering av grenseoverskridende saker. I 2015 vil
Forbrukerombudet blant annet delta i internasjonalt samarbeid mot svindel
av forbrukere.
Nordisk samarbeid er en viktig del av Forbrukerombudets arbeid. De
nordiske landene har alle organisert tilsynet med markedsføring og
standardkontrakter i forbrukerombudsmodellen. Det er tradisjonelt mye lik
lovgivning, og lik forståelse av hvor forbrukerbeskyttelsesnivået bør ligge. I
mange bransjer er det et felles nordisk marked, og dermed blir samarbeidet
mellom ombudene særlig viktig. Forbrukerombudet vil opprettholde det
tette samarbeidet med nordiske forbrukermyndigheter også i 2015.
10
Barn og unge
Det er eit særskilt behov for vern mot ulovleg marknadsføring retta mot
barn og unge. Marknadsføringslova har strenge avgrensingar for reklame
retta mot barn, og forbyr også direkte kjøpsoppmodingar retta mot barn, og
maseoppmodingar som legg kjøpepress på verjer.
Vi blir forbrukarar i stadig yngre alder, og dermed også attraktive for
næringsdrivande. Rundt åtte av ti norske barn mellom 9 og 16 år nyttar
Internett dagleg, og om lag like mange har smarttelefon. Og barn blir i
aukande grad eksponert for problematisk marknadsføring, gjerne skjult i
spel og sosiale medium.
I 2014 greip Forbrukarombodet i fleire tilfelle inn mot ulovlege
kjøpsoppmodingar til barn. Vi skal i 2015 føre aktivt tilsyn med
marknadsføring retta mot barn og unge i ulike medium, på bakgrunn av
klager og eigne observasjonar. Vi skal også informere næringsdrivande om
reglane for reklame retta mot barn, gjennom rettleiing og foredrag.
Mange unge vel utdanning ved privatskular framfor meir tradisjonelle
studium. Utradisjonelle og nye utdanningar som appellerer til målgruppa,
spelar inn, men også mykje og kreativ marknadsføring frå private
utdanningsinstitusjonar.
Det kan vere kostbart å studere privat. Eit vanleg treårig bachelorprogram
kan nærme seg 200 000 kroner i studieavgift. Forbrukarombodet har ved
fleire tilfelle oppretta sak mot skular som nyttar urimelege vilkår.
Problemstillingar som går att er krav om forskotsbetaling, gebyr ved
avslutning av studiar og manglande høve til avbrot grunna til dømes
sjukdom. For å hindre sivile tvistar er det viktig å sjå til at kontraktane som
studentane inngår, er rimelege.
11
Reise og transport
Norske forbrukere benytter i stor grad ulike reiseformidlingstjenester når
de skal kjøpe reiser. Problemene oppstår når tilbudene mangler vesentlige
opplysninger som totalpris, hvem som leverer tjenesten og hva som er
inkludert. Urimelig høye gebyrer er heller ikke uvanlig. I 2015 skal vi føre
tilsyn med salg og formidling av pakkereiser og flybilletter på nettet.
Det er lett å bli overrumplet av tilleggstjenester i en kompleks
bestillingsprosess, og forbrukeren kan bli ledet til å kjøpe eksempelvis
forsikringer eller servicepakker han verken ønsker eller behøver.
Forbrukerombudet skal føre tilsyn med markedsføring og vilkår for slike
tilleggsytelser. I tillegg følger ombudet nøye med på nye tjenester knyttet
til delingsøkonomi, for å sikre forbrukernes rettigheter.
Forbrukernes lovbestemte rettigheter følges ikke alltid opp i
flyselskapenes vilkår og praksis, og resultatet kan bli at passasjerer som
har problemer med reiser, ikke får den oppfølging og kompensasjon de har
rett på. Forbrukerombudet deltar derfor i et europeisk samarbeid som har
avdekket flere urimelige vilkår, og arbeider med å følge opp disse
problemene videre.
En pakkereise kan ofte være en relativt stor utgift for familien, og reisene
betales normalt lang tid i forveien. En hyppig begrunnelse for å velge et
slikt reiseprodukt er at det er trygt og enkelt, og at andre tar seg av mye av
det praktiske ved reiseplanleggingen. Men oppstår det problemer, kan
ferieinvesteringen bli en ren frustrasjon. Forbrukerombudet skal i 2015
arbeide videre med å sikre at avtalene til pakkereisearrangørene er
rimelige og balanserte, og at aktørene som markedsfører slike reiser, ikke
lover mer enn de kan holde.
Leiebil er en mye brukt tjeneste blant norske forbrukere, særlig i utlandet,
enten gjennom agenter eller internasjonale leiebilselskaper. Men på tvers
av landegrensene kan det oppstå uenigheter og ekstrakostnader knyttet til
uklare avtaler. Blant annet har forbrukere blitt møtt med krav om betaling
for ekstra tjenester, selv om vedkommende oppfattet at alt var
forhåndsbetalt. Forbrukerombudet skal i 2015 føre tilsyn med leieavtalene
på bakgrunn av felleseuropeiske krav, samt føre aktiv dialog med aktører
for å hindre villedende markedsføring og mangelfull informasjon til
forbrukerne.
Forbrukerombudet skal i tiden fremover også føre tilsyn med at
kollektivtransportselskapene retter seg etter nye europeiske krav til
passasjerrettigheter. Vi skal gripe inn mot ulovlig handelspraksis eller
urimelige vilkår, dersom sakens alvorsgrad tilsier det. Vi vil også sørge for
at teknologiske omlegginger i billettsystemer ikke urettmessig medfører
gebyrer eller økt forbrukeransvar.
12
Prisopplysninger
Tydelig prismerking og god prisinformasjon er vesentlig for å kunne
orientere seg i markedet og ta bevisste valg.
Forbrukerombudet har gjennomført flere tilsyn for å påse at tjenesteytere
legger ut tilstrekkelig prisinformasjon på nettet. Vi har blant annet
undersøkt advokatbransjen, banker og private helsetjenester. Funnene
tyder på at mange ikke følger regelverket. Derfor fortsetter vi arbeidet i
2015 med spesielt fokus på bransjer som er viktige for forbrukerne, som for
eksempel bilverksteder og treningssentre. Vi jobber også videre med å
sørge for riktig prismerking i detaljhandelen, på bakgrunn av
forbrukerklager.
Løfter om prisnedsettelser er et populært og effektivt reklamebudskap.
Men villedende salgsmarkedsføring kan gi forbrukeren inntrykk av en
besparelse som ikke er reell, og friste oss til forhastede kjøpsbeslutninger.
Forbrukerombudet har tidligere jobbet aktivt med å stanse villedende
salgsmarkedsføring hos blant annet møbel- og sportskjedene, med
tydelig positiv effekt. Aktører som tidligere har fått pålegg og nå bryter loven
på nytt, kan få forbudsvedtak og bøter. I 2015 vil ombudet, fremfor å
fokusere på spesielle bransjer, behandle enkeltsaker med tydelige brudd
på markedsføringsloven. Områder med størst økonomisk skadevirkning
prioriteres, og det blir brukt sanksjoner der dette er nødvendig. Vi vil også
veilede næringsdrivende som ønsker å innrette sin markedsføring etter
loven.
Billigstpåstander, prisgarantier og prisløfter er mye brukt i
konkurransepregede bransjer, og kan ha stor påvirkningskraft på
forbrukerne. Feilaktige påstander vil være sterkt villedende og kan føre til at
forbrukerne ikke undersøker og sammenligner priser i markedet. Vi stiller
derfor strenge krav til slik markedsføring. Aktører som hevder at de er
billigst, må kunne dokumentere at de har varene eller tjenestene med
lavest pris i markedet. Forbrukerombudet skal i 2015 kontrollere at
billigstpåstander og prisgarantier ikke er villedende, og stanse villedende
markedsføring. Ombudet vil også veilede bransjen på dette området for å
hindre at forbrukerne utsettes for feilaktig informasjon.
13
Straum
Straum er eit naudsynt gode for dei aller fleste norske forbrukarar. For
mange utgjer også dette ein relativt stor del av hushaldsbudsjettet.
Straummarknaden har mange aktørar med ulike og til dels kompliserte
produkttypar. Det kan vere vanskeleg for forbrukaren å skaffe seg oversikt
over marknaden, noko som betyr at det er ekstra viktig å få god og riktig
informasjon før ein teiknar ein avtale.
Det er stor konkurranse blant aktørane på marknaden, og
Forbrukarombodet har i 2014 sett ei utvikling der fleire leverandørar søkjer
å auke fortenesta si ved mellom anna å leggje til tilleggsprodukt til
straumavtalen utan å hente inn tilstrekkeleg aksept frå kundane. Ombodet
har òg merka seg døme på marknadsføring av prisfordelar og rabattar,
mellom anna i butikklokale, der det kan stillast spørsmål ved om
marknadsføringa er villeiande.
Forbrukarombodet vil i 2015, som tidlegare, vurdere å gripe inn mot
urimelege vilkår om forskotsbetaling og bindingstid i straumavtalar.
Ombodet vil òg sjå nærare på einsidige endringar i avtalar mellom forbrukar
og kraftleverandør der forbrukaren ikkje har eksplisitt godteke endringane.
Fleire lovendringar krev at standardavtalane for kraftlevering må
oppdaterast. Forbrukarombodet skal gjennom dialog med
bransjeorganisasjonane sikre at vilkåra blir rimelege og balanserte.
Ombodet går også i dialog med bransjen for å hindre urimeleg
koplingshandel knytt til nye løysingar med «smarte» straummålarar. Der
forbrukaromsyn tilseier det, kjem vi til å ta opp enkeltsaker mot
næringsaktørar.
14
Kontaktpersoner i Forbrukerombudet
Forbrukerombud Gry Nergård
Tlf: 990 05 080
E-post: gn@forbrukerombudet.no
Finansielle tjenester, reise og transport, prisopplysninger
Fagdirektør Jo Gjedrem
Tlf. 932 31 640
E-post: jtg@forbrukerombudet.no
Bolig, barn og unge, fjernsalg og direktemarkedsføring
Fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad
Tlf. 916 18 729
E-post: ths@forbrukerombudet.no
IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Nestleder Bente Øverli
Tlf. 995 21 048
E-post: bo@forbrukerombudet.no
Internasjonalt arbeid
Forbrukerombud Gry Nergård
Straum
Juridisk direktør Frode Elton Haug
Tlf. 986 60 566
E-post: feh@forbrukerombudet.no
Kommunikasjonsenheten
Kommunikasjonsrådgiver Trine Aaen
Tlf. 976 40 370
E-post: tra@forbrukerombudet.no
Kommunikasjonsrådgjevar Steinarr Sommerset
Tlf.: 928 40 365
E-post: sts@forbrukerombudet.no
Kontakinfo til øvrige ansatte finnes på www.forbrukerombudet.no.
15