Språkforstyrrelser og ASK - Oslo universitetssykehus

Språkforstyrrelser og ASK
ved spesialpedagog Jorunn Helle og
psykolog Kristine Stadskleiv
uxorhe@ouf-hf.no
kstadskl@ous-hf.no
Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering – barn
Onsdag 8. april 2015
Agenda
Språk og kommunikasjon
Språkvansker
-Spesifikke
-Samtidig med andre tilstander
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
-Begreper
-Ulike typer
-Ulike brukergrupper
Språkvansker og ASK
“The one striking feature that emerges from all studies in this
area is the powerful motive that children have to
communicate with others. It is this that bursts through all
constraints, social or physical.”
Schaffer, 1989
Kommunikasjon:
• Begrepet kommer fra det latinske ”communicare” som
betyr å gjøre felles.
– Kommunikasjon er en sosial aktivitet
• Det tidlige samspillet danner grunnlaget for den senere
språkutviklingen
• Både språklig og ikke-språklig
– Ikke-språklig: blikk, mimikk, gester, intonasjon
– Språklig
Tale
Tegn
– Manuelle
– Grafiske (symboler og skrift)
SPRÅKVANSKER OG
SPESIFIKKE SPRÅKVANSKER
Normal språkutvikling
• Språket utvikler seg i en kontinuerlig og gjensidig
kommunikasjon mellom omgivelsene og den
enkeltes forutsetninger helt fra fødsel av.
• Språkforståelse, språkproduksjon og uttale
• Foreldrene tolker barnet signaler fra fødsel av og
tilfredsstiller barnets behov
• Direkte blikkontakt, smil
Normal språkutvikling
• Samspill/turtaking
• Felles oppmerksomhet(foreldre og barn ser på
det samme).
• Delt oppmerksomhet(veksler blikk mellom
personer/leker og personer).
• Imitasjon(verbal og motorisk)
• Dette er en viktig forutsetning for
språkutvikling og all læring.
Normal språkutvikling
• En god og normal språkutvikling utgjør en
integrasjon av komponenetene:
• Innhold(mening)
• Form(struktur og grammatikk)
• Bruk( samspill og kommunikasjon med andre).
Språkvansker
• Dette oppdages ved at barnet har lite
lydproduksjon, få ord, snakker lite.
• Språkvansker hos barn kjennetegnes ved at
barnet har vansker med å forstå og bruke sitt
morsmål.
Språkvansker
•
•
•
•
•
•
•
Språkvansker kan ha sammenheng med:
Hørsel
Psykisk utviklingshemming
Generell forsinket utviklingshemming
Forsinket språkutvikling
Premature barn
Cerebral parese
Cerebral parese og språk
• Språklige funksjoner ofte de som er minst skadet
• Ikke noe absolutt en-til-en forhold mellom
grovmotorisk fungering og kognitiv fungering
Andersen, Mjøen og Vik (2010).
- Talevansker vanligst ved dyskinesi (92%) kvadriplegi
og diplegi.
- Talevansker korrelerer med alvorlighetsgraden av
motoriske vansker, samt spisevansker.
- 197 av 564 barn (35%) har alvorlige talevansker/
mangler tale
- 106 av disse 197 (54%) har ASK-tiltak
Andersen, Mjøen og Vik (2010)
Språkvansker
• Tospråklighet
• Understimulering
• Ervervet skade
Spesifikke språkvansker
• Språkvansker kan være av spesifikk
karakter; vanskene kan ikke forklares/har
ikke sammenheng med ovennevnte
vasker.
• Kan ikke relaters til fysiske, sensoriske
eller sosiale/emosjonelle vansker.
• Spesifikke språkvansker er iboende hos
barnet og kan ikke tas bort eller kureres
helt.
Spesifikke språkvansker
• Vanskene kan avhjelpes dersom miljøet rundt
barnet tilpasses barnets behov.
• OBS! Tidlig intervensjon
Årsaker til spesifikke språkvansker
• Ingen sikker årsak eller teori kan forklare dette.
• Forskning finner mulig sammenheng mellom med
barnets minnefunksjon.
• Begrenset kapasitet i forhold til
informasjonsbearbeidelse.
• En viss % arvlighet, tre ganger flere gutter enn
jenter.
Årsaker til spesifikke
språkvansker, forekomst
• Forskning, foreldreoppysninger via CCC-2
• Stemmer med forskning fra andre land(L.
Holland, Møllerhaug, UIB 2010).
• Screeningtest språk 6 – 16, av 1200 barn i
Norge. 6% har store spesifikke språkvansker.
Hva er spesifikke språkvansker?
•
Ekspressive/ vansker med talespråk
•
Kombinasjon av ekspressive- og innpressive
vansker(talespråk og språkforståelse).
•
Fonologiske vansker(vansker med
lydsystemet).
Ekspressive språkvansker
• Barna skårer markant lavere på ekspressive
tester enn forventet i forhold til ikke-verbal
IQ(tester på det reseptive).
• Begrenset ordforråd
• Problemer med lydsystemet
• Problemer med grammatikk
• Ordletings vansker
• Semantiske vansker(innhold/mening)
Kombinasjon ekspressive og
impressive vansker
• Disse skårer markert lavere på reseptive tester i
forhold til nonverbale tester i forhold til IQ og
alder.
• I tilegg vansker med å forstå ord, setninger og
relasjon knyttet til kommunikasjon og verbalt
språk.
Fonologiske vansker
•
•
•
•
God språkforståelse
Godt ordforråd
Bruker språket aktivt i samspill
Vansker med
språklydkontraster(lydkombinasjoner)
• Har mer fokus på språkets innhold enn språkets
form.
Tiltak
• Barn med spesifikke språkvansker må læres det
andre barn lærer automatisk.
• Viktig med tidlig start; for barn i kjente risikogrupper
så anbefales det å starte med ulike former for ASKtiltak fra slutten av første leveår.
=> ASK – alternativ og supplerende kommunikasjon.
.
ASK – AAC - AKK
• ASK = Alternativ og supplerende kommunikasjon
• AAC = Augmentative and alternative communication (=> isaac.no)
• AKK = Alternativ och kompletterandre kommunikasjon
• Alternativ kommunikasjon:
– Personen har en annen måte å kommunisere på enn tale i
nærkommunikasjon
• Supplerende kommunikasjon:
– Støtte- eller hjelpekommunikasjon; for å fremme eller supplere
tale
(von Tetzchner, 2002)
ASK er språk
ASK er språk som ikke er en persons egen tale
Vanlige former for ASK er
– Materielle tegn
– Håndtegn (tegn-til-tale)
– Grafiske symboler (foto, piktogram, PCS, Bliss)
– Skrift
Vi skiller mellom
• Ikke-hjulpet kommunikasjon
• Hjulpet kommunikasjon
Tegn-til-tale; en form for ikkehjulpet kommunikasjon
Grafiske symbolsystemer
• Pictogram
• PCS
• Symbolsticks
• Widgit
• Bliss
Skrift
Symbolnivå:
Bliss
Ikke-ikonisk symbol
Ikonisk symbol
(PCS, Piktogram,
Symbolsticks, Widget)
Foto
Konkret
S
BO
YM
VÅ
I
LN
Foto
• Virkelighetstro
• Ren bakgrunn (NB! Visual crowding problematikk)
• Private
– Egner seg godt for å omtale nærpersoner
– Godt utgangspunkt for samtaler (egne opplevelser)
– Vanskelig å generalisere
Pictograms
PCS-symboler
Bliss, et grafisk skriftspråk
• Sammensatt av elementer som representerer det
viktigste ved begrepene
• Enkeltelementer kan kombineres slik at man kan
lage uendelig antall nye ord
• Har grammatikk
• Alle ordklasser representert
• Ordene ”frigjort” fra kontekst
Bliss
Bliss – sammenheng mellom ordklasser
Bokstavpeketavle
ASK hjelpemidler
Finnes mange ulike varianter. Veldig ofte lages
materialet fra bunn av foreldre og personale i
barnehage/ skole.
Utredning må til før hjelpemiddel velges.
Vanlig å dele hjelpemidlene inn i tre grupper:
• Papirbaserte hjelpemidler (presenteres på tre ulike
nivå)
• Lavteknologiske hjelpemidler
• Høyteknologiske hjelpemidler
Nivåer på
oppsett:
BØ
LT
E
K
EN
TA
A
M
TE
TALE
NE
I
K
S
A
M
E
L
. TA
S
N
A
V
A
/
KER
K.
E
T
V
LA
/
R
E
VL
Nivå
talemaskin:
R
ASK-brukere har ulike behov
Avhengig av
• Diagnose
• ASK-brukergruppe
• Kommunikasjonsnivå/kommunikasjonsform
Tretrinnsprosess
«OUS-modellen»
Kognisjon
Somatikk
Motorikk Språk
Sansning
Kommunikasjon
Tidlig identifisering
Miljø
3 ASK-grupper
Uttrykksmiddelgruppen
• Har ofte omfattende motoriske vansker
• Har manglende eller svært begrenset talespråk (eksempelvis bare
noen få enkeltord som ja/nei).
• Lite sannsynlig at vil utvikle talespråk
• Har betydelig bedre språkforståelse enn talespråk
• Har kognitive, men ikke motoriske, forutsetninger for talespråk
• Trenger som regel et omfattende grafiske kommunikasjonssystem,
gjerne med avanserte tekniske løsninger som databaserte talemaskiner
Støttespråkgruppen
• Trenger støtte i form av tegn eller symboler – på veien mot utviklingen
av et talespråk
• Trenger ASK i enkelte situasjoner
• Omfatter mange barn med psykisk utviklingshemning som er sene til å
utvikle språk (som ved Downs syndrom eller autisme)
• Inkluderer også barn med spesifikke språkvansker og god kognisjon,
som kan ha nytte av eksempelvis Bliss
Språkalternativ gruppen
• Har omfattende kognitive- og motoriske vansker
• Trenger ASK-tiltak på et grunnleggende nivå
Basert på Tetzchner og Martinsen, 2002
My mind was trapped inside a
useless body, my arms and legs
weren’t mine to control and my
voice was mute. I couldn’t make
a sign or a sound to let anyone
know I’d become aware again. I
was invisible – the ghost boy.
Communication Function Classification System
(CFCS) for CP. (Hidecker et al., 2011)
Nivå
Beskrivelse
Kommunikasjonspartnere
Nivå 1
Effektiv sender og mottaker
Med både kjente og ukjente partnere
Nivå 2
Effektiv, men langsom, sender og
mottaker
Med både kjente og ukjente partnere
Nivå 3
Effektiv sender og mottaker
Med kjente partnere
Nivå 4
Noen ganger effektiv sender og/eller
mottaker
Med kjente partnere
Nivå 5
Sjeldent effektiv sender og mottaker
Med kjente partnere
Grafisk kommunikasjon i bruk
https://www.youtube.com/watch?feature=player_det
ailpage&v=ux1KIrz5rpY
https://www.youtube.com/watch?feature=player_det
ailpage&v=w3mGS4qAjMY
Opplæringsloven
• ASK-paragrafen §2-16
– Rett til å bruke sine kommunikasjonshjelpemidler
– Rett til opplæring i sine kommunikasjonshjelpemidler
• Generelle rettigheter
– Spesialpedagogisk hjelp i førskolen (§ 5-3)
– Spesialundervisning i skolen (§5-1)
– Retten til opplæring i og på morsmålet (forskrift, §24-1)
• PPT er sakkyndige – skal se på barnets behov
• Rektor/bydel fatter vedtak
• Formell klageadgang
• PPT bør spesifisere i sakkyndige uttalelse behovet for
– Tid til opplæring i ASK-metodikk
– Tid til utarbeiding av ASK-materiell
Hva er målet for ASK-tiltakene vi iverksetter for barna?
Evnen til å si det de ønsker å si,
til dem de ønsker å si det,
på den måten de vil og
‘på det tidspunktet de ønsker
Linda J. Burkhard/Gayle Porter, ISAAC Barcelona 2010
Språkmiljø
Jørn Østvik, Dialog 2/2008. (Lysbilde fra HABU, SiV)
Kontaktpersoner i forhold til ASK ved OUS
Seksjon for nevrohabilitering/Rikshospitalet
• Spesialpedagog Lisbeth Seeland
• Ergoterapeut Hilde Aven Lillehaug
• Psykolog Torhild Berntsen
Seksjon for nevrohabilitering/Ullevål
• Spesialpedagog Jorunn Helle (oppfølging v/Downs)
• Spesialpedagog Anke Welhaven
• Psykolog Kristine Stadskleiv (ASK-kontakt)
PITH (prosjekt intensiv habilitering)
• Spesialpedagog Bjørgny Grandum
• Vernepleier Astrid Vindsland
Nordre Åsen bo- og habiliteringssenter
Kapellveien habiliteringssenter