PPT - Skien kommune

Skien kommune
PPT
Pedagogisk – Psykologisk
tjeneste.
Foto:Tom Riis
Logopedtjenester
PPT
Logopedtjenester:
Tjenesten er ambulerende og logopedene har hvert sitt distrikt.
Arbeidet omfatter kartlegging og undervisning.
Undervisningen kan gis individuelt eller i gruppe.
I tillegg har vi etter behov veiledning/samarbeid med foreldre og
personale.
Fagfeltet omfatter:
 språk-/talevansker
 taleflytvansker
 stemmevansker
 leppe/kjeve/gane-spalte
 spise- og svelgevansker (dysfagi)
PPT
 Besøksadresse: Kongensgt. 31, Senter for Oppvekst
 Tlf. 35 58 15 70
 Epost: ppt@skien.kommune.no
 All oppmelding til logoped skjer til PP-kontoret
 Oppmeldingsskjema ( www.skien.kommune.no/ppt )
Ta gjerne kontakt på telefon hvis du lurer på om et barn bør
meldes til logopedisk kartlegging.
Faginnholdet i dette hefte er i all hovedsak hentet fra Bredtvet kompetansesenter.
Logopedgruppa PPT
2
Språkvansker (forståelse, verbal ferdighet)
SPRÅKTREET
Tale
Ekspressivt språk
Språkforståelse
-verbal
-non-verbal
Underliggende evner
og ferdigheter
Fritt etter James Law m.fl. (2003)
Språkvansker hos barn kan opptre sammen med eller som en
konsekvens av andre vansker eller ervervede skader, som for
eksempel:









hørselsvansker
ulike syndromer
psykisk utviklingshemming/mental retardasjon
generell utviklingsmessig forsinkelse
forsinket språkutvikling
premature barn
kulturelle forhold (tospråklig)
understimulering
ervervet skade (trafikkskade)
-eller ….
Logopedgruppa PPT
3
-de kan fremkomme uten at andre forhold kan forklare vanskene.
Spesifikke språkvansker:
 brukes når språkvanskene ikke kan forklares med eller har
sammenheng med noen av de ovennevnte forhold (det vil si at
språkvanskene er barnets primære vanske)
 brukes når barnet ikke utvikler sine tale- eller språkferdigheter
slik foreldrene og andre forventer, uten noen åpenbar forklaring
 brukes når det er stort sprik mellom barnets levealder og
”språkalder”
Vanlige/typiske trekk hos barn med språkvansker:
 barnet starter sent å snakke. De første ordene kommer ikke før i to
års alder eller senere
 bruker enkle grammatiske strukturer
 begrenset vokabular, både i produksjon og forståelse
 svakt verbalt korttidsminne, som kan observeres i oppgaver med
repetisjon av ord eller setninger
 vansker med å forstå komplekst språk, spesielt ved rask tale
Hefte: ”Spesifikke språkvansker” kan bestilles ved PPT.
Spesifikke språkvansker
Informasjon til foresatte og skole
Logopedgruppa PPT
4
Veiledningskurs ”Foreldre som ressurs”
”Foreldre som ressurs” er et tilbud til foreldre som har barn med
språkvansker. Kurset er utviklet i samarbeid med Bredtvet
kompetansesenter. Hensikten med kurset er å hjelpe foreldre og
familier til barn med språkvansker å utnytte kunnskaper de allerede har,
til å øke kommunikasjonen med barnet på en måte som fremmer
språkutviklingen.
Gjennom foreldregruppene får foreldrene råd i forhold til å stimulere
barnets språk gjennom tilrettelegging i daglige aktiviteter, fremfor
tradisjonelle språktreningsteknikker. I gruppen treffer foreldrene andre
i lignende situasjoner som dem, de får dele erfaringer og utveksle
synspunkter.
Det er spesielt tre områder som fremstår som viktige; å forstå vanskene,
å få emosjonell støtte og å få vite hva foreldrene selv kan gjøre for å
hjelpe barnet sitt på best mulig måte. I tillegg kan foreldrene trenge
veiledning til å finne riktig faglig hjelp og forholde seg til
hjelpeapparatet.
Foreldrekurset holdes på kveldstid. Det planlegges flere kurs.
Interesserte kan ta kontakt for mer informasjon på tlf. 35 58 15 70
(PPT).
Logopedgruppa PPT
5
Språklydsvansker
Språklydsutviklingen:
Vokaler
0,9 – 1,6 år: Babling, de første ordene
1,6 – 2,0 år: m, n, p, b, t, d
2,0 – 2,6 år: k, g, (ng, h)
2,6 – 3,0 år f, s, j, h, ng, (l)
3,0 – 3,6 år: l
3,6 – 4,0 år: (r)
4,0 ->
r, skj, kj
(P.Grunwell 1985, PACS)
4-åringer har som regel god uttale av de fleste språklyder.
Vi gir kun timer etter individuell vurdering. Det følgende gir imidlertid
en liten ”pekepinn” i forhold til anbefaling om undervisning:
5 år:
6 år:
7 år:
9 år:
Logopedgruppa PPT
(f.eks når K erstattes av T (ku/tu), G erstattes av D
(gutt/dutt) , S når den erstattes av T (sol/tol) og ved
L-erstatning (lys/jys))
R-lyd.
korrigering av ”lespe-S” anbefales først etter at nytt
tannsett er på plass
det kan anbefales timer med logoped for etablering av
KJ-/SKJ- lydene.
6
Taleflytvansker
Taleflytvansker forekommer oftere blant gutter enn jenter, og
forekomsten er størst i småbarnsalder.
Småbarnsstotring
Barn i førskolealder er i sterk vekst og utvikling. Barnet utvikler i
denne alderen store språkferdigheter med mange ord og lange
setninger. Det er ganske vanlig i denne utviklingsfasen at det oppstår
talebrudd eller gjentakelser. Dette behøver ikke å være stamming, men
vanlige talebrudd som alle barn har.
Slike talebrudd kan være:
 Nøling eller pause når barnet forsøker å finne riktige ord for
tankene sine
 Gjentaking av deler av setningen (“jeg vil ha...jeg vil ha det”
 Gjentaking av hele ord og stavelser (“jeg...jeg vil ha det”,
“me-melk”)
Vanligvis bryr ikke barnet seg om slike talebrudd, eller barnet er ikke
selv klar over dem. Talebruddene følger ofte en jevn rytme. De kan
opptre to til tre ganger - for det meste i begynnelsen av ordet eller
setningen. Jo lettere og løsere talebruddene er, desto mer sannsynlig er
det at barnet har vanlig småbarnsstotring.
Stamming
Stamming begynner hos de fleste i alderen 2 til 5 år. Stamming
karakteriseres ved:
 gjentakelser av språklyder og/eller stavelser (”du t-t-tar den”,
”be-be-bilen”)
 forlengelser av lyd- og artikulasjonsstilling (”mmmere mat”)
 stans i stemmeproduksjonen (jeg skal ko…(stillhet)…mme”)
 økning av stemmestyrke eller endring av stemmeleie
 barnet virker brydd av sine talebrudd (f.eks. ser barnet vekk eller
viser kroppslig uro når dette opptrer)
 barnet unngår spesielle talesituasjoner og ord
 barnet bytter ut ord
 barnet strever med å snakke
Logopedgruppa PPT
7
Talebruddene følger ofte en ujevn rytme. De opptrer hyppig både
i begynnelsen av ord og inni ord. Slike symptomer kan bety at barnet
stammer.
Løpsk tale
Løpsk tale er i første rekke en taleflyt- og tempovanske. I tillegg kan
løpsk tale komme til uttrykk både i forhold til lydsystem,
setningsstruktur og språkbruk. Viktige kjennetegn er:
 uregelmessig, ofte akselererende taletempo
 mange gjentakelser av stavelser, ord og ordgrupper
 utelatte eller dårlig uttalte stavelser og lyder
 uorganisert setningsstruktur, vansker med
oppmerksomhetsfokusering
 mangelfull opplevelse av og innsikt i eget problem
Løpsk tale opptrer 3 – 4 ganger hyppigere blant gutter enn jenter. Den
er merkbar fra barnet begynner å snakke.
Møter dere et barn med taleflytvansker – spør om det er andre i
familien som har flytvansker.
Logopedgruppa PPT
8
Stemme (heshet)
Barn i alle aldere kan få vansker med stemmen. Den kan være hes,
skurrete, luftfyllt, svak, ustabil eller ha altfor lyst stemmeleie.
Stemmevansker kan skyldes:
1. Feil bruk av stemmen:
 roping/skriking, bruk av stemme i støyfylte omgivelser i
hjem, barnehage og skole
 nærmiljø preget av høy stemmestyrke, hurtig taletempo,
utydelig artikulasjon og uhensiktsmessig talepust
 barnet har vansker i barnehagen, skolen eller hjemmet. Det
kan føre til angst og uro som kan gi muskulære spenninger i
kroppen og påvirke måten man bruker stemmen på
 lite fysisk aktivitet, mye stillesitting
2. Medfødte eller ervervede vansker og sykdom:
 nedsatt funksjonsevne på grunn av ulike syndromer, skader,
premature forhold som langvarig intubasjon, og problemer
med svelging og spising etc.
 astma, allergi, luftveissykdommer og daglig bruk av
medisin
 inneklima med tørr luft og støv som irriterer slimhinner i
luftveiene
 hørselsvansker
 ulike kroniske sykdommer som kan gi nedsatt motorisk
bevegelighet, pustekapasitet og stemmekraft
Ved langvarig heshet (mer enn 2 uker) bør man kontakte lege som kan
henvise til spesialist for vurdering vedr. type vanske og eventuelle
behov for tiltak.
Lege henviser barnet videre til behandling hos logoped.
Logopedgruppa PPT
9
Leppe/kjeve/ganespalte (LKG)
Betegnelsen leppe-kjeve-ganespalte brukes om en spalte i
munnregionen. Barn som har spalte gjennom leppe, kjeve og gane, har
åpen forbindelse mellom munn og nesehule. En spalte kan være av
varierende grad, alt fra et hakk i overleppen til en spalte som går
gjennom både leppe, kjeve og gane. Ulike typer spalter er:




leppespalte / leppe-kjevespalte
isolert ganespalte
leppe-kjeve-ganespalte
skjult (submucøs) ganespalte (obs ved delt ”drøvel”)
Spalten kan i varierende grad få følger for tann- og bittforhold,
ansiktsvekst, tale, hørsel m.m. I Norge blir det født 100-120 barn hvert
år med en eller annen form for spalte.
I Norge er behandlingen av LKG sentralisert til to spaltesentra, ett i
Oslo og ett i Bergen. I spalteteamene er behandling av barn med leppekjeve-ganespalte hovedoppgaven for alle involverte fagpersoner
(plastikkirurg, psykolog, logoped, øre-nese-halslege og kjeveortoped).
Generelt kan man si at barn som er født med spalte i ganen har en
senere lydutvikling enn barn uten spalte. Men de fleste tar det igjen før
skolealder. I noen tilfeller er det nødvendig med trening hos logoped.
Logopedene i ganespalteteamene følger barnets språk- og taleutvikling,
og tar kontakt og samarbeider med logoped eller PPT på barnets
hjemsted etter behov.
Logopedgruppa PPT
10
Det er viktig å være oppmerksom på at barn som er født med
ganespalte, får lettere og oftere ørebetennelser enn andre barn.
Ørebetennelsene gir ikke nødvendigvis symptomer som smerte og
feber, men er karakterisert ved at væske hoper seg opp i mellomøret på
grunn av at utluftningen av mellomøret ikke fungerer tilfredsstillende.
Det er derfor viktig at barn med ganespalte går til jevnlige kontroller
hos øre-nese-halsspesialist. Denne oppfølgingen må foreldrene selv ta
ansvar for.
Nasalitet
Nasal tale betyr at det kommer for mye eller for lite luft ut gjennom
nesa når barnet snakker. Dersom dette er tilfellet bør lege foreta en
grundig utredning for å finne ut om årsaken til nasaliteten er organisk
eller funksjonell. Hvis årsaken er funksjonell, dvs. at barnet har lært
seg en måte å snakke på som høres nasal ut, anbefaler vi taletrening for
å bedre nasal tale.
Dersom årsaken derimot er av organisk art, at ganeseglet er for kort
og/eller stramt, hender det at operasjon må til. Det finnes flere
operasjonsteknikker i gane-/svelgområdet som normaliserer nasal tale.
Nasalitet kan også skyldes skjev neseskillevegg, slik at man høres
”tett” ut. Her kan det foretas kirurgi når barnet er utvokst.
Man kan beskrive nasalitet på tre måter:
1. Hypernasalitet (åpent nasal): Kan skylles organiske forhold
(dårlig velofaryngalt lukke – bløte gane/svelgvegg) eller være
funksjonelt (feillært talemønster eller fonemspesifikt f.eks s-lyd
som sies m/nesa)
2. Hyponasalitet (lukket nasal): Skylles organiske forhold (tett i
nesen, skjev neseskillevegg, polypper)
3. Mixt nasalitet: En blanding av ovennevnte
Spise- /svelgvansker (dysfagi)
Dysfagi betyr spise- og svelgevansker. Dysfagi kan oppstå som følge
av problemer med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller når
nerveforsyninger til disse musklene svikter. En person med dysfagi kan
ikke spise normalt og kan få mat/drikke i luftveiene.
Logopedgruppa PPT
11
Når et barn meldes opp til logopedkartlegging kan vi ønske
oss følgende informasjon:








resultater fra ”Språk 4 ” (når helsestasjon melder)
resultater fra hørselstest (når helsestasjon melder)
informasjon om eventuelle mellomørebetennelser
opplysninger om eventuelle spisevansker
familiære forhold - har andre i familien lignende vansker
nasale barn bør undersøkes medisinsk før henvisning til logoped
resultater fra TRAS (når barnehage melder)
resultater fra eventuell kartlegging gjennomført av
”minoritestsspråklig førskoleteam”
Nyttige adresser:
PPT – Pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Besøksadresse: Kongensgt. 31, Senter for Oppvekst.
Postboks 158 Sentrum, 3701 Skien
Tlf. 35 58 15 70
(www.skien.kommune.no/ppt)
Foreldreforeningen for barn med språkvansker
www.dysleksiforbundet.no
Leppe- / ganespalteforeningen i Norge
www.lgs.no
Statped. Sørøst
Statped er en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og
fylkeskommuner. Avdeling for språk- og talevansker (Bredtvet) ligger i
Oslo. De yter tjenester til barn, unge og voksne med språk- og
talevansker.
Telefon: 02196
www.statped.no/bredtvet
Logopedgruppa PPT
12