Innkalling og saksliste til Studieutvalget 1 okt 2015

Transcription

Møte i Studieutvalget ved TKD torsdag 1. oktober 2015
Kl. 0900-1130 i P35 - Møterom PS639
Saksnr.
i møte
13/15
14/15
15/15
16/15
17/15
18/15
19/15
Sak
Meldingssaker (2015/07459)
a) Møtebok fra studieutvalget TKD 08.05.2015
b) Prolongering av Studieutvalg og medlemmer
c) Møteplan for vår 2016
Orienteringssaker (2015/06681)
a) Endring i sensorbruk i emnet BAPD2300: Produktestetikk og
kulturforståelse, bachelor i Produktdesign (2015/X)
b) Flytting av emnet Regi i bachelor i Drama og teater (2015/06681)
c) Tiltak fra TKD Kvalitetsrapport 2014 (2015/X)
d) Ny master i bygg og konstruksjonsteknikk (2105/07461)
Forslag til endring i emnet Dynamiske systemer (ELTS2300), bachelor i
elektronikk og informasjonsteknologi (2015/07462)
Forslag til endringer i master i Bygg og energi – åpne for deltidsstudium fra
2016 (2015/X)
Forslag til endringer i master i master i universell utforming – åpne for
deltidsstudium fra 2016 (2015/X)
Forslag til endring av forkunnskapskrav i emnet Regi i bachelor i Drama og
teater (2015/06681)
Eventuelt
Møtebok
Organ:
Studieutvalg for teknologi, kunst og design
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
PS638, Pilestredet 35
07.05.2015
09:00 – 12:00
Følgende medlemmer møtte:
Navn
Sturla Rolfsen
Heidi Liavåg
Eva Vikhovde
Ola Jetlund
Einar Stoltenberg
Anne B Stølen
Øivind Kure
Funksjon
LEDER
MEDL
VARA
MEDLM
MEDL
MEDL
MEDL
Representerer
BE
IU
IU
PD
Teknisk administrativ
Ekstern representant
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Representerer
Ingvild Digranes
Bente Skjelbred
Eva Vikhovde
Simen Breck
Kurt Ollila
Gina Janshaug Dahlen
EST
PD
IT
IT
Teknisk administrativ
Studentrepresentant
MEDL
VARA
VARA
MEDL
VARA
MEDL
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Tove Hatlen
Lasse Saur
Seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering
Sekretær/referatskriver
1
Saksliste
Saksnr
Innhold
9/15
 Møtebok fra studieutvalget TKD 26.02.2015
 Søkertall fra Samordna Opptak (SO)
 Prolongering av Studieutvalg og medlemmer
 Møteplan for høsten
10/15
Orienteringssaker (2015/X)
Forkurs for ingeniørutdanning
11/15
Forslag til endringer i programplan for Master i
universell utforming/Master in Universal Design of ICT
– MAUU (2015/X)
12/15
Eventuelt
Lukket
Arkivsaksnr
SAK 9/15 Meldingssaker i studieutvalget TKD 07.05.2015

Møtebok fra 26.02.2015 ble godkjent.

Søkertall fra Samordna opptak
Studieutvalget kommenterte at det store bildet viser god søkning til alle
bachelorprogram. Spørsmål om hvorfor nedgang i søkertall for noen studier, men
dette er vanskelig å svare på før en har fått analysert nærmere. Bioteknologi og
kjemi er relativt små fag, hvor mindre endringer kan gi store utslag.
Studieutvalget framhevet viktigheten med god markedsføring overfor program
som opplever lavere søkning enn tidligere.

Prolongering av Studieutvalgets medlemmer
Grunnet at organiseringen ikke er helt på plass forlenges Studieutvalgets arbeid
og medlemmene er forespurt om de vil fortsette, men da fram til jul, men det kan
bli ut mars 2016. Det tas en purrerunde for de som ikke har svart.

Møteplan for høsten
Forslag om to møter i høstsemesteret var ok. For noen passet torsdag dårlig, men
de skulle sjekke om undervisning kunne flyttes. Forslag til datoene 1. okt og 26.
november fikk tilslutning. Det ble påpekt at Kvalitetsrapport legges fram i
novembermøte og ikke i oktober som det sto i saksframlegget.
2
SAK 10/15 Orienteringssak: Programplan for forkurs for ingeniørutdanningen
Studieutvalget tok programplanen til orientering. Det ble kommentert på at navn på emnet
Norsk og kommunikasjon like gjerne kunne vært Norsk og engelsk. Skrivefeil på side 3 ble
rettet opp.
SAK 11/15 Forslag til endringer i programplan for Master i universell utforming/Master
in Universal Design of ICT – MAUU (2015/X)
Vedtak:
Forslag til endring av programplan for master i universell utforming/Master in Universal Design
of ICT – MAUU (2015/X) ble godkjent med de kommentarer som framkom på møtet.
Generelle kommentarer
Forslag til vedtak hadde feil benevning på studium, dette ble rettet opp i vedtaksformulering.
Ny versjon av programplan ble lagt fram på møtet. De viktigste endringer fra opprinnelig forslag
til programplan som var utsendt tidligere var presisering av punkt 7 om Internasjonalisering
samt at vekting var tatt ut av arbeidskravet på masteroppgaven.
Studieutvalget bemerket det positive at språket forbedres (f.eks at Programme og Coursework
requirements brukes alle steder), men at det fortsatt må jobbes med det språklige.
Kommentarer til spesielle punkt
Punkt 1: Forkortelsen ICT må defineres eller forklares.
Punkt 3: Det er uklart om hvem krav til TOEFL-test skal gjelde for. Hva med amerikanere som
har språket som morsmål. Erfaringsmessig er engelskkunnskapoene innad i EU svært
3
varierende. Det oppfordres til å sjekke hva som står i andre program, finnes det en standardtekst
som kan benyttes.
Punkt 4: Siste kulepunkt skrives både i entall og flertall. Foreslås å ta bort s i «projects»)
Punkt 5: Kurs innen akademisk skriving og metode er mulig å tenke seg som emner hvor en kan
samarbeide på tvers av fag og fakultet. I praksis mer vanskelig å få til da de fleste fag ønsker
noe fagspesifikke tilnærminger.
Ethics plasseres riktig i tabell, fra Academic writing til Research Metods and Etichs.
Forklaring under tabell bruker mye tekst på å forklare ett emne (masteroppgaven), men burde de
andre også omtales ev. kutte ut omtalen. Masteroppgaven omtales da den trenger mest forklaring
siden den går over flere semestre.
Punkt 6: Veiledning omtales veldig detaljert og det kan være ulemper med å binde seg opp til
bestemte timer (se avsnitt under i kursiv). Studieutvalget mener avsnittet bør tas ut og heller
plasseres i undervisningsplan. Dersom det skal stå bør det presiseres at det gjelder emner og
ikke semester.
The norms for the amount of supervision students are entitled in the various courses are as
follows. For group work, each student group is entitled project supervision from the teacher up
to one hour per week and a maximum of four hours during the semester. The teacher will be
available for supervising presentation preparations with up to one hour per presentation. For
courses with assignment solutions, the teacher will be available two hours per week.
Siste avsnitt (i kursiv nedenfor) virker å passe bedre som et læringsutbytte. Det bør enten tas ut
eller plasseres under læringsutbytte.
Students will receive plenary supervision in interpreting literature and it is expected that
students prepare relevant questions for each meeting.
Punkt 7: Internasjonalisering har fått en bedre presisering gjennom å være mer tydelig på
utveksling.
Punkt 8: De foreslåtte to avsnitter:
If a work requirement is assessed «not approved», students have a possibility to retake the work
requirement twice, the first one preferably before the course exam.
A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to
take the course exam.
Foreslås slått sammen til følgende:
If a work requirement is assessed «not approved», students have a possibility to retake the work
requirement twice. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result
in loss of the right to take the course exam.
4
Læringsutbytte Skills har noe generelle læringsmål, disse bør spisses mer. Læringsutbyttebeskrivelsene bør
gjennomgås mht. nivå. Masternivå bruker formuleringer som har avansert, har inngående kunnskap. Under
ferdigheter benyttes kan analysere, kan gjennomføre selvstendig arbeid osv.
Ifm arbeidskrav til masteroppgaven kom det flere spørsmål, bl.a. hvor mange forsøk har man
totalt og hvor mange forbedringer kan leveres, hvordan innvirker legeerklæring på antall forsøk
og kan arbeidskrav relatert til masteroppgave forstås på annen måte enn arbeidskrav til mindre
emner. Muligheten for å vurdere å omgjøre arbeidskrav til emner med eksamen for å få mer klar
struktur ble også nevnt.
Fagmiljøet bes utarbeide arbeidskrav som skaper klarhet i hvordan de skal forstås og for å unngå
misforståelser i studieprograsjonen. Administrasjonen sjekker ut med den juridiske kompetansen
i fellesadministrasjonen hvilke regler som gjelder.
Punkt 9: I tabell flyttes Etichs Academic writing til Research Metods and Ethics. Tabellen viser
at tenkt studieprogresjon første studieår er 50 sp, mot 70 sp siste studieår. Programmet for øvrig
viser til masteroppgave på 60 sp siste studieår. Hva som er valgfag er litt vanskelig å lese og en
kan vurdere om ikke linjer (skiller) også kan settes inn for valgfag (venstre side av tabellen).
MS440U Academic Writing
Under læringsutbytte Kunnskap. Siste kulepunkt – «Is aware of» høres litt svakt eller enkelt ut
på et masternivå. Studieutvalget ber fagmiljøet endre dette.
Under arbeidskrav må en skille arbeidskrav og eksamen (mappe) som to separate ting: «The
report is part of the portfolio, but not subject to assessment.»
MS410U Research Methods and Research Ethics
Foreslått nytt punkt under Skills: “Can formulate research questions” passer bedre under emnet
Academic writing (ev. at det står begge deler).
Under Arbeidskrav så foreslås at i andre setning så tas «reports» ut da dette kan skape uklarhet i
hva som måles. Ny setning forelås: In addition, each student will have to write a reflection
statement of 500-750 words, describing their own thoughts, challenges and participation in the
project.
MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility
Under Form of examination, er det uklart hva “Project examinitioan in groups” innebærer.
5
MS590U Master’s Thesis
Setning under Prerequisites vurderes tatt bort da det forutsettes at alle andre eksamener i
programmet er bestått før en avlegger selve mastereksamen.
Working and teaching metods: Det står at alle faser har arbeidskrav knyttet til seg som må
bestås for å gå til neste fase, men fase III er selve masteroppgaven og har ingen faser over seg.
Læringsutbytte Skills har noe generelle læringsmål og læringsutbyttebeskrivelsene bør
gjennomgås i forhold til riktig nivå. Masternivå bruker formuleringer som har avansert, har
inngående kunnskap. Under ferdigheter benyttes kan analysere, kan gjennomføre selvstendig
arbeid osv.
SAK 18/14 Eventuelt
Det ble informert om at enkelte fag hadde og kunne få problemer med å skaffe faglig tilsatte
med norskkunnskaper. Dette gjelder enkelte emner på IT, førsteåret. Spørsmålet er hvordan vi
forholder oss til slike problemstillinger når det i programplanen står at norsk er
undervisningsspråk.
6
P360°-dokument 15/162
Saksbehandler: Lasse Saur
Saksgang
Studieutvalg TKD 2011-2015
Møtedato
01.10.2015
Møtebok fra Studieutvalget 7. mai 2015
Legges fram til orientering.
Prolongering av Studieutvalg og medlemmer
I notat fra studieseksjonen ved HiOA av 22.06.2015 (sak 15/72) prolongeres HiOAs
studieutvalgenes funksjonsperiode i første omgang ut 2015. Dette gjelder både studieutvalgene
ved fakultetene og det sentrale studieutvalget.
Medlemmene i utvalget representerer vitenskapelig personale ved instituttene, tekniskadministrativt personale, studenter og ekstern representasjon. Leder for utvalget er fakultetets
prodekan for studier.
Følgende medlemmer representerer studieutvalget ved TKD denne perioden:
Leder: prodekan for studier Sturla Rolfsen, vara Åshild Vethal
Institutt BE: høgskolelektor Heidi Liavåg, vara høgskolelektor Ann Karina Lassen
Institutt MEK: 1. amanuensis Ola Jetlund, vara Hanne Thomassen
Institutt IT: Jostein Riiser Kristiansen, vara høgskolelektor Tor Krattebøl
Institutt EST: Janne Reitan og vara NY
Institutt PD: høgskolelektor Einar Stoltenberg, studieleder Bente Skjelbred
Teknisk-administrative: overingeniør Anne Bleken Stølen, vara Marie Holdhus Salvesen
Studenter:
Christine Adriane Svendsrud
Mikkel Brattset Oddum
NY (vara)
Eksterne representanter: NY, vara høgskolelektor Hanne Riege (Kunsthøgskolen i Oslo)
Sekretær for utvalget er Lasse Saur
Møteplan for høst 2015 og vår 2016
Det foreslås å fortsette med tidspunktet 0900-1130 (ev. med forlengelse dersom nødvendig). I
høst er møtene satt til 1. oktober og 25. november (flyttet fra 26. nov). Det bør vurderes å sette
opp to møter i vårsemesteret, ett i februar og ett i mai (dersom behov).
P360°-dokument 15/06681
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Orienteringssak (2015/14)
Endring i bruk av sensor på emne BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse,
bachelor i Produktdesign
Om saken
Fagmiljøet på Produktdesign ønsker å endre bruk av sensor for emnet: BAPD2300 Produktestetikk og
kulturforståelse. Det foreslås å endre sensor fra en intern og en ekstern, til bruk av to interne og at
ekstern sensor brukes jevnlig. Endringen er begrunnet i å gjøre sensorbruken mer likt endre tilsvarende
emner. Saken legges fram som orienteringssak i Studieutvalget.
Kari Kjenndalen
Vedlegg:
Vedlegg 1: Emneplan for BAPD2300
Siri Høgseth
Navn på emnet
BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse
Engelsk navn
Product Aesthetics and Cultural Understanding
Studieprogram emnet inngår i
Bachelor i produktdesign
Studiepoeng
20
Semester
4.
Undervisningsspråk
Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling)
Forkunnskapskrav
Bestått 1. studieår eller tilsvarende
Innhold
Emnet skal formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til estetiske virkemidler knyttet til bruk av
tredimensjonal form i en gjenstandskultur.
Emnet skal fremme kunnskap og bevissthet i forhold til å ivareta estetiske og andre kulturelle kvaliteter i
et designoppdrag. Det skal gjennomføres som et individuelt arbeid og munne ut i et fysisk objekt og en
skriftlig besvarelse. Emnet skal gjennom oppgavestillingen bygge ut kontakt med relevante fagmiljøer og
samarbeidspartnere innenfor bransjen.
Emnet skal gi en generell kulturforståelse gjennom å forholde seg til artefakter som estetisk og
kulturelle uttrykk. Emnet skal gi kunnskap i og erfaring med analyse av de ulike kulturelle kontekstene
som produkter inngår i og hvordan de inngår i egen designprosess. Studenten skal også ha innføring og
eller fordypning i aktuelle materialrelaterte produksjonsteknikker.
Emnet skal gi ulike perspektiver i forhold til prosjektet, slik som:






filosofi
teknikk
fysikk
nyskapning
anvendelse
globalisering
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten:




innehar et globalt perspektiv på egen profesjon
kan analysere kulturelle kontekster i designteoretisk og – historisk sammenheng
vet hvordan en produktdesigner bruker estetikk og kulturforståelse i egen arbeidsprosess
kjenner til sammenhengen mellom designteori og praktisk designarbeid
Ferdigheter
Studenten:
 kan anvende tredimensjonale formbegreper og teori
 kan utarbeide og forholde seg til teoretiske problemstillinger
 kan anvende tredimensjonale formale virkemidler og eksperimentelle metoder for å manipulere
formfenomener
 behersker skriftlig og muntlig fremstilling og argumentasjon
Generell kompetanse
Studenten:
 behersker å se seg selv og sitt virke i en global kontekst
 behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme
faglig utvikling
 kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning
Arbeidsformer
Individuelt, forelesninger, selvstudier inkl. litteraturstudier og research, gruppearbeid, veiledning
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
 refleksjonsnotat
Eksamensform
Mappevurdering med følgende mappekrav:
 produkt
 dokumentasjon av designprosessen
 skriftlig oppgavebesvarelse knyttet til kulturforståelse
Eksamensresultat kan påklages.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste
karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Sensorbruk
To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Litteratur
Se fagside:
http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Produktdesign/Bachelor/Kjeller/Produktdesign
P360°-dokument 15/06681
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Orienteringssak (2015/14)
Endring av semester for emnet Regi i Bachelor i Drama og teaterproduksjon
Saksframstilling
Dette forslag til endring skulle vært tatt opp i de ordinære møtene i studieutvalget. Men ved en glipp
har det ikke kommet med i de ordinære møtene i studieutvalget. Vedtak er derfor fattet på fullmakt av
prodekan.
Om saken
Det er et ønske å flytte Regi fra semester 5 og 6 til semester 4 og 5. Endringen ønskes gjort gjeldende fra
studieåret 2015-2015. Endringen er begrunnet i bedret romsituasjon under eksamensavikling samt å bare
ha bacheloroppgave i siste semester. Det vises til vedtakssak for nærmere om saken.
Følgende vedtak er fattet:
For bachelor i Drama og teaterproduksjon så flyttes valgretning Regi (30 sp) fra 5. og 6. semester til 4.
og 5. semester. Halvårsenheten i Regi får oppstart i vårsemesteret mot tidligere høstsemesteret.
Endringen gjøres gjeldende fra og med studieåret 2015-2016.
Kari Kjenndalen
Vedlegg:
Vedlegg 1: Vedtak
Vedlegg 2: Programplan
Siri Høgseth
Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon
(ESTDTK-BA)
Bachelor Programme in Drama and Theatre
180 studiepoeng
Heltid
Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 12. mai 2000
Sist godkjent av studieutvalget ved TKD 15. mai 2014
Fakultet for Teknologi, kunst og design
Institutt for estetiske fag
Programplanen gjelder for kull 2015
Innhold
1. Innledning ............................................................................................................................................ 3
2. Målgruppe ........................................................................................................................................... 3
3. Opptakskrav......................................................................................................................................... 3
4. Læringsutbytte .................................................................................................................................... 3
5. Studiets innhold og oppbygging .......................................................................................................... 4
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer .......................................................................................... 4
7. Internasjonalisering ............................................................................................................................. 5
8. Arbeidskrav.......................................................................................................................................... 5
9. Vurdering/eksamen og sensur ............................................................................................................ 6
10. Kvalitetssikring .................................................................................................................................. 7
11. Emneplaner ....................................................................................................................................... 9
DT1000 Drama og teaterkommunikasjon ........................................................................................... 9
DT2000 Dramaturgi ........................................................................................................................... 15
Valgemner ............................................................................................................................................. 20
DTV2100 Maskespill .......................................................................................................................... 20
DTV2200 Figurteater ......................................................................................................................... 27
DTV3000 Teater i undervisningen ..................................................................................................... 38
DTV3100 Fortellerkunst .................................................................................................................... 43
DTV3200 Regi .................................................................................................................................... 32
Bacheloroppgave ................................................................................................................................... 49
DT3900 Bacheloroppgave ................................................................................................................. 49
2
Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2015
1. Innledning
Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng
og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen
skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå
undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk
utdanning.
Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama og teaterkommunikasjon (på
engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre). Bachelorprogrammet har et omfang
på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studenter kan velge å avslutte etter to år og
får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon.
Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid.
2. Målgruppe
Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk
kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken.
3. Opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse. Om lag 10 prosent av de ledige studieplassene
er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. De enkelte emner tilbys også som
enkeltemner på bachelornivå.
Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html
4. Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon har
følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:
 har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder
 har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i
samfunnet
 har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler
 har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale
 kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget.
Ferdigheter
Kandidaten:
 kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet for barn, unge og
voksne amatører
 har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan
utarbeide og anvende et regikonsept
 kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i et dramapedagogisk forløp
3

behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av
prosess og produkt
Generelle kompetanse
Kandidaten:
 har innsikt i ulike formidlingsformer
 kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger
 kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt
 kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov
 har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk
virksomhet
 kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget.
5. Studiets innhold og oppbygging
Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon er bygd opp av flere emner som også
tilbys som egne enkeltemner. Tre emner (tilsammen120 sp) er obligatoriske i studieløpet for
bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon. Resterende to emner på hver 30
studiepoeng er valgfrie fordypninger. Ved ledig kapasitet kan flere emner tilbys som
enkeltemneopptak. Se den enkelte emneplan.
Høgskolen i Oslo og Akershus kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest
prioriterte valg på emnene som tilbys som valgemner i bachelorløpet.
År
1
2
Semester
Emner
1 og 2
DT1000 Drama og teaterkommunikasjon, 60 sp
3
DT2000 Dramaturgi, 30 sp
4
3
5
6
DTV2100 Maskespill, 30 sp
Eller
DTV2200 Figurteater, 30 sp
eller1
DTV3000 Teater i undervisningen, 30 sp
eller
DTV3100 Fortellerkunst
DT3900 Bacheloroppgave, 30 sp
eller2
DTV3200 Regi, 30 sp
DTV3200 Regi, 30 sp
Ved lav søknad på valgemner kan høgskolen ikke garantere at valg blir innfridd.
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid, bortsett fra DTV3200
Regi. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik
1
Regi er et emne som går på deltid på ettermiddag, kveldstid og helg over et helt studieår og har
spesielle opptakskrav/forkunnskapskrav.
2 Regi er et emne som går på deltid på ettermiddag, kveldstid og helg over et helt studieår og har
spesielle opptakskrav/forkunnskapskrav.
4
læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til
stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.
I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.
Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli
formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk
og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i
praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og
instruksjon.
Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag
for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid.
Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med
utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet
undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved
oppstart av emner/studier.
Praksis
Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir
nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og
rapportering og lignende.
Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved
praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets
lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.
Praksis i drama og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan
imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å
kjennskap til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis.
7. Internasjonalisering
Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å
ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som
tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon og som
ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde, femte eller
sjette semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske
utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.
8. Arbeidskrav
Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til
eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd
innen fastsatte frister.
Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og
veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke
anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten,
får skriftlig melding om dette.
5
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av
arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke
innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før
eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er
mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten
påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i
studieprogresjon
9. Vurdering/eksamen og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier
og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no
I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og
vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både
studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og
studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til
videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal
studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en
kritisk gjennomgang.
Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner
som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert
emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått
karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper.
Sensur
Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan
påklages bortsett fra ved formelle feil. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan
påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern
sensurering.
Ny og utsatt eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig
i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått
bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere
informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.
For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.
Vitnemål
På vitnemålet for bachelor i drama- og teaterkommunikasjon føres avsluttende
vurdering/endelig bestått karakter for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer
også på vitnemålet.
6
Tabelloversikt over eksamen og vurderingsformer
År
Sem
Emnekode og navn
Sp
Eksamensform
1
og
2
DT1000 Drama og
teaterkommunikasjon
60
1
DT2000 Dramaturgi
30
DTV2100 Maskespill
30
DTV2200 Figurteater
30
DTV3200 Regi
30
DTV3000 Teater i
undervisning
30
DTV3200 Regi
30
DT3900
Bacheloroppgave
30
Hjemmeeksamen 20%
Fordypningsoppgave 40%
Praktisk eksamen 40%
Utviklingsprosjekt 40%
Praktisk gruppeeksamen 60 %
Vurdering i læringsløpet 20%
Utviklingsoppgave 40%
Praktisk eksamen i gruppe 40%
Individuell oppgave 40%
Praktisk eksamen i gruppe 60%
Individuell muntlig høring med
bakgrunn i teaterprosjekt 60%
Utviklingsoppgave 30%
Muntlig gruppeeksamen 70%
Gruppeeksamen 30%
bakgrunn i en gruppeeksamen 50%
Skriving av fagartikkel 20%
bakgrunn i teaterprosjekt 60%
Individuell bacheloroppgave 60%
Kunstnerisk produksjon eller
dramapedagogisk arbeid 40%
3
2
4
30
5
3
6
Vurderingsuttrykk
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Emnekoder med bokstaver DTV er valgemner. Det skal velges ett valgemne i 4. semester og
ett valgemne i 5/5-6. semester.
10. Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og
utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og
deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for
kvalitetssikringssystemet er:
 å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder
høy kvalitet
å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
 å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
 emneevalueringer
 årlige studentundersøkelser felles for HiOA
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En
tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene.
Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men
7
det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og
bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/
8
11. Emneplaner
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
Undervisningsspråk
DT1000 Drama og teaterkommunikasjon
Drama and Theatre Communication
Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon
60
Obligatorisk
1. og 2.
Norsk
Innledning
Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne
dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige
deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på
alle trinn.
Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i
pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets
historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m.
Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og
oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe
av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske
uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale
utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon.
Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
 har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner
 har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk
 har kunnskap om drama i læreplaner
 har fagdidaktisk kunnskap
 har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie
 har kunnskap om fortellertradisjon
 har kunnskap om teatrets formspråk
 har kunnskap om teatrets virkemidler
 har kunnskap om dramaturgi
 har kunnskap om teaterproduksjon
 har kunnskap om skuespillertrening
Ferdigheter
Studenten:
9








kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn
og ungdom
kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer
behersker de forskjellige uttrykksformene i faget
behersker muntlig formidling
behersker dans og bevegelse
behersker uttrykk og samspill
har grunnleggende skuespillertrening
kan bruke IKT som læringsverktøy i drama
Studenten:
 har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk
 kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger
 kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper
 kan gjøre bevisste estetiske vurderinger
 kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt
 har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi
 har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn
Innhold
Emnet inneholder følgende tre hovedområder:
 Dramapedagogikk
 Teaterkunnskap
 Uttrykk og samspill
Arbeids- og undervisningsformer
Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli
formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk
og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i
praksisperioden. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og
instruksjon.
Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess
krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og
aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er
meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at
studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne.
I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk.
Praksis
Emnet innehar dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er
arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.
Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer
har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted.
Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire
dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i
praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis.
10
Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for
oppfølging og veiledning i praksisperioden.
Arbeidskrav
I hovedområde dramapedagogikk:
 utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig
teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av
medstudenter og vurdert av lærer
 utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir
kommentert av medstudenter og vurdert av lærer
 en skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding
fra lærer
I hovedområde teaterkunnskap:
 to fortellerrunder i skolen
 deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien
 en muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer
 overvære teaterforestillinger for voksne og barn
 to skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. fem sider)
 en skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. ti sider). Studenten får veiledning
og skriftlig tilbakemelding fra lærer
I delen uttrykk og samspill:
 fremføring av én innøvd selvvalgt monolog
 deltakelse i én forestilling under ”Åpen dag”
I dramapraksis og fortellerpraksis:
 gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis
 en skriftlig rapport om praksisperioden (maks 15 sider)
Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner
der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere
informasjon.
Eksamen og sensorordning
Eksamen i emnet er tredelt:
1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie – individuell skriftlig oppgave
Oppgaven skal være på ca. ti sider.
Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan
påklages.
2. Fordypningsoppgave – individuell
Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et
selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget
opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende
grunnlag:

studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger
11

studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse
og strukturering
Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan
påklages.
3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe
Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Studentene får forelagt
utvalgte tekster og/ objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk
form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag:



gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill
gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier
gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt
Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.
Eksamensresultat kan ikke påklages.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er
høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.
Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne
få endelig bestått karakter.
Fravær – ikke bestått
Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som
inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik
eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen.
Ved fremstilling for ny eksamen skal de besvarelser som ble vurdert til F til ordinær eksamen
være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for
karakterfastsettingen.
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives fordypningsoppgave etter valgt
problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i deleksamen 2
skrives ny oppgave på grunnlag av enten samme problemstilling/tema som til ordinær
eksamen eller ny problemstilling/tema.
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges denne etter nærmere avtale med
fakultetsadministrasjonen. Det gis én ukes forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for
å ta kontakt med administrasjonen.
Pensum på Drama og teater kommunikasjon (ca 3500 sider)
Emne 1: Dramapedagogikk
Emne 2: Teaterteori og historie
Emne 3: Praktisk og scenisk arbeid
12
1. Dramapedagogikk (1230 sider)
Bakken, Marit & Hommersand, Sidsel Bjerke(red.) (2013).Barn, kunst og kultur. Oslo:
Universitetsforlaget. (side 45-63,175-185 : 28 sider)
Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir. (kap.
1,2,3,7,8,9,10: 267 sider)
Engelstad, Arne (2001). De undertryktes teater. Oslo: Cappelen. (side 5-143: 138 sider)
Gjærum, Rikke Gürgens (2008). Iscenesettelsen av «den andre» - om usedvanlighet og
betydningen av estetiske erfaringer. I Bjørnrå,T, Guneriussen,W,
Sommerbakk,V.(red.)(2008). Utviklingshemning,autonomi og avhengighet.Oslo:
Universitetsforlaget. (side 85-99: 14 sider)
Neelands, Jonothan (2000):Drama i praksis: teori, ideer og metoder. Gråsten: Drama. (96
sider)
Prendergast, Monica, Saxton, Juliana (2013):Applied drama: a facilitator`s handbook for
working in community. Bristol: Intellect. (150 sider)
Sæbø, Aud Berggraf (1998). Drama- et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug. (side 11-353: 342
sider)
Vethal, Åshild m.fl. (1997). Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal. (side 8-83, 123-169: 121
sider)
Østbye, Guri Lorentzen(2007). Barn + Kunst=Danning. Om å fabulere og filosofere i
kunstmøter. Oslo: Gurilo Forlag. (side 43-83: 40 sider)
Øyen, Simen Andersen, Solheim, Birger (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning,
Oslo: Cappelen Damm akademisk. (side 9-19, 65-97: 33 sider)
2. Teaterteori og historie (1200 sider)
Lyche, Lise (1992). Norges teaterhistorie. Asker:Tell (om lag 200 sider)
Leirvåg. Siren/Eriksen, Rolf (2009). Teater i perspektiv. Oslo: Thalia Publishing. (om lag 230
sider)
Nygaard, Jon (1992/93). Teatrets historie i Europa. Del I, II og III. Oslo: Spillerom (om lag
670 sider)
Gran, Anne Britt (1991). "Fornyelse av vår tids teater- og regikunst". I: Helge Reistad (red.)
Regikunst Asker: Tell. (side 213-235: 22 sider)
Lyhmann, Kristin (1991). "Skuespillerinnen – arvtaker eller fruktbarhetsgudinne". I: Helge
Reistad (red.) Skuespillerkunst. Asker: Tell (side 206-217: 11 sider)
Hov, Live (1990) Thalias første døtre: Skuespillerinderne i 1500- og 1600-tallets europæisk
teater, Oslo: Solum forlag. ( Om lag 150 sider)
13
3. Praktisk og scenisk arbeid (1000 sider)
Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir. (kap.4: 173198: 25 sider).
Mykle, Bjørg (1993). Dukkens magi. Teaterdukker fra barnehager til frie grupper. Oslo: Pax
Forlag A/S. (192 sider)
Johnstone, Keith (1987). Impro: Improvisation og teater. København: Hans Reitzels Forlag.
(213 sider)
Reistad (red) (1991). Skuespillerkunst. Oslo: Tell forlag. (281 sider)
Manuskompendiet fra HIOA (2014) Sofokles: Kong Oidipus, Euripides: Medea, Anon: Spillet
om enhver, Calderon: Livet er en dröm, Shakespeare: En midtsommernattsdrøm, Holberg:
Jeppe på bjerget.
Jerstad, Marit (2002). Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag. (201 sider)
Øyen, Torill (2001). Grunnutdanning for skuespillere. Oslo: Tell forlag (157 sider)
Offentlige dokument og rapporter
DICE Consortium/Heggstad,K.M.(red.) (2010).Dice-terningen er kastet. En DICE-ressurs.
Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen: Høgskolen i
Bergen (http://www.dramanetwork.eu).
KD, & Udir. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
http://www.udir.no/grep
KKD. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld.nr 38 (2002-2003). Oslo: Departementet.
Pensum pr. 12.08.2014
14
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
Undervisningsspråk
DT2000 Dramaturgi
Dramaturgy
30
Obligatorisk
3.
Norsk
Innledning
Dramaturgi tar sikte på å videreutvikle faglig-pedagogisk profesjonalitet i drama- og teaterfaget.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon –
dramaturgi. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om dramaturgisk tekstanalyse
 har kunnskap om sceniske og dramaturgiske virkemidler i praktisk arbeid med drama
og teater
 har kunnskap om dramaturgiske teorier og modeller
Ferdigheter
Studenten:
 kan vise kvalifisert vurderingsevne som dramaturg og drama- og teaterpedagog
 kan analysere og belyse forskjellige aspekter i ulike teaterforestillinger
 har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan
utarbeide og anvende et regikonsept
 kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i dramapedagogiske forløp
Studenten:
 har innsikt i ulike aktiviserende formidlingsformer
 kan anvende ulike dramatiske tekster fra forskjellige land, for slik å fordype seg i ulike
kulturer
 kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov
 kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor feltet
Innhold
Studiet består av følgende to hovedområder:
 dramaturgi (24 studiepoeng)
 fagdidaktikk (6 studiepoeng)
15
Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer
med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring,
organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper.
Arbeidskrav
 ett gruppearbeid med utgangspunkt i en enakter
 utarbeiding av to dramaturgiske analyser av to gitte stykker
 utarbeiding av to regikonsepter
 utarbeiding og visning av to sceniske presentasjoner
 en teoretisk gruppeoppgave som reflekterer én eller flere dramaturgiske
problemstillinger
 en innlevering av disposisjon, forslag til problemstilling, teori og metode for
utviklingsoppgaven
Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:
Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der
det er krav om tilstedeværelse og deltakelse:
 medstudenters framføringer og påfølgende vurdering
 to sceniske gruppepresentasjoner av dramaturgisk analyse og regikonsept
 seks gruppearbeid med praktiske og teoretiske oppgaver
 overvære et gitt antall teaterforestillinger
Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.
Eksamen i emnet er todelt:
1. Utviklingsoppgave - individuell
Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling være knyttet til dramaturgi og aktuell teori.
Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Vurderingen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.
2. Praktisk eksamen - gruppe
Det gis 2 ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:



konseptets praktiske og visuelle virkning på scenen
kandidatenes praktiske og teoretiske dramaturgiske kunnskapsnivå
i hvilken grad de dramaturgiske valgene blir faglig begrunnet
Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen av praktisk
utøvende eksamen teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke
påklages.
Vurderingsuttrykk
16
Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal
kunne få endelig bestått karakter.
Ved fremstilling til utsatt eksamen i deleksamen 1 utviklingsprosjekt, gjøres dette som til
ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til
F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av
begrunnelsen for karakterfastsettingen.
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med
fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for
Pensum
Bøker:
Aristoteles (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyer (110 sider).
Bale, Kjersti (2009). Estetikk: en innføring, Oslo: Pax forlag (side 9-26, 102-119).
Eigtved, Michael (2007). Forestillingsanalyse: en introduktion. Frederiksberg: Forlaget
Samfundslitteratur, (155 sider).
Gladsø, Svein m.fl. (2005). Dramaturgi: Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (247
sider).
Lehmann, Hans-Thies (2006). Postdramatic Theatre. New York: Routledge (199 sider)
Malochevskaja, Irina (2002). Regiskolen. Asker: Tell forlag (side 52 – 85).
O’Toole, John (2006) Doing Drama Research. City East: Drama Australia (203 sider).
Turner Cathy og Synne K. Behrndt (2008). Dramaturgy and performance. London: Palgrave
Macmillan (side 97-184).
Schechner, Richard (2002). Performance Studies: An introduction, London: Rutledge. (1-109).
Østern, Anna-Lena (red). (2014) Dramaturgi i didaktisk kontekst. Trondheim: Fagbokforlaget
Vigmostad & Bjørke AS (174 sider).
17
På nett:
Christoffersen, Erik Exe m.fl. (red.) (2008). Dramaturgi, Peripeti – tidsskrift for dramaturgiske
studier, Nr 10/2008. Århus: Aarhus universitet, Hele temanummeret ligger på nett:
http://www.peripeti.dk/pdf/peripeti_10_2008.pdf (151 sider).
Kompendium:
Guss, Faith Gabrielle (1991) «To magiske rom – om teateret som speilbilde av barns lek». I
Reistad, Helge (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag.
Helander, Karin (2004) «Det var roligt när mamman grät`: barns tankar om teater». I Banér, Anne
(red.), Barns smak: Om barn och estetik. Stockholm: Centrum för barnkulturforskning vid
Stockholms universitet.
Hovik, Lise (2013) Babyteater – en demokratisk kunst, Bakken, Marit, Hommersand, Sidsel,
Bjerke, Barn, Kunst og kultur, Oslo: Universitetsforlaget. (s. 81-89).
Jonas, Susan (1997) «Aiming at the Canon at Now: Strategies for Adaption”. I: Jonas, Susan,
Proehl, Geoff & Lupu, Michael (red). Dramaturgy in American Theatre. A Source Book. Harcourt
Brace College Publishers.
Kjølner, Torunn og Janek Szatowski (1991) ”Dramaturgisk analyse- et arbeidsredskap for ikkenaive instruktører.” I: Helge Reistad (red.) Regikunst. Asker: Tell forlag (side 122 -131).
Lehmann, Niels (1992) «Teatret efter Schechner – eller mot en dekonstruktiv dramaturgi». I
Bunt. Bulletin for Nordiske Teaterforskere. Nr 8/1992. Foreningen for Nordiske Teaterforskere.
Moberg, Kjell (2014) «Møtet mellom estetiske konsepter og visningskontekster. I: Graffer, Sidsel
og Sekkelsten, Ådne (red) Scenekunsten og de unge – En antologi fra Scenekunstbruket. Oslo:
Norsk scenekunstbruk AS/Vidarforlaget AS (side 151-155)
Nagel, Lisa Marie (2011) «Scenekunst for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet –
kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/Thalia publishing Ltd.
Nagel, Lisa Marie (2011) «Å spille for for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet –
kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/Thalia publishing Ltd.
Osten, Suzanne (2002) “Tabu och barnteater”. I Mina meningar: Essäer, artiklar, analyser 1969 –
2002. Stockholm: Gidlunds Förlag.
Pettersen, Annette Therese (2014) «Integrert didaktikk – et utvidet dramaturgibegrep». I:
Graffer, Sidsel og Sekkelsten, Ådne (red) Scenekunsten og de unge – En antologi fra
Scenekunstbruket. Oslo: Norsk scenekunstbruk AS/Vidarforlaget AS (side 95-103)
Schechner, Richard (1968). «Environmental Theatre» i The Drama Review Nr 0 (39) (side 41 –
64).
Svenska teaterskolan (1974) «Lesemåte og arbeidsmetode: Stockholmsprotokollen», Helsingfors:
Svenska Teaterhögskolan. 18 Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
18
Szatkowski Janek (1990) ”Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse”. I:
Christoffersen, Erik Exe m.fl. Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Institutt for dramaturgi,
Aarhus universitet.
Szatkowski, Janek (1993) «Et dramaturgisk vende. Perspektiv for teatervitenskaben
dramaturgiske modeller og forestillingsanalyse.» I Hov, Live (red.). Teatervitenskapelige
grunnlagsproblemer. Oslo: Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo.
I tillegg kommer en rekke scenetekster som inngår i studiets praktiske og teoretiske arbeid.
15.april 2015
19
Valgemner
Med forbehold om endringer
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
Undervisningsspråk
DTV2100 Maskespill
Acting with Masks
30 sp
Valgemne
4.
Norsk/engelsk
Innledning
Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg
en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater.
Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om
hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet
står masken i europeisk teater og det groteske teateret/Commedia dell’ Arte.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon –
Maskespill. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill
 kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i
 har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike
sammenhenger
 har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill
 har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill
 har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng
 har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon
Ferdigheter
Studenten:
 har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike
sammenhenger
 kan lage masker som fungerer scenisk
 kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom
 kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
 kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
 kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling
Generell kompetanse
Studenten:
20





har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn,
unge og voksne i arbeid med maskespill
kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller
voksne som målgruppe
kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig
og muntlig
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater
Innhold
Studiet inneholder følgende fire hovedområder:




spill med masker
produksjon av masker
fagteori
fagdidaktikk
Spill med masker
Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker
krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig
engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter
også et prosjekt med praktisk utprøving.
Spill med masker består av følgende:
 spill med ulike teatermasker
 teatermaskers muligheter og begrensninger
 valg av teatermasker
 spillestil, form og regikonsept
 rammebetingelsene for produksjon
 planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill
Produksjon av masker
Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i
rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken.
Produksjon av masker består av følgende:
 gipsavstøpning
 masketyper til ulike teaterformer
 utradisjonelle materialer
 teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn
 planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og
voksne
 tegning/skulptur
Fagteori
Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori
omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en
kulturhistorisk sammenheng.
Fagteori består av følgende:
 masken i teaterhistorien
 funksjoner og karaktertrekk
21


teatermasker i ulike kulturer
spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv
Fagdidaktikk
Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn,
unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men
også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet.
Fagdidaktikk består av følgende:
 teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger
 ulike strategier for instruksjon
 lede og veilede maskespill
 planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne
 masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter
 analyse av praktisk arbeid
Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk.
En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette
inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape
masketeater.
Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med
ulike typer masker.
Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og
å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig
arbeidsform.
Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig
foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av
ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser
knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike
metoder med teatermasker.
Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.
Arbeidskrav
 en maskevisning for barn
 utvikle og presenterer én maskeforestilling under "Åpen dag" (om lag en måneds
arbeid). (Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette
gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere
avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.)
 minimum fire interne gruppevisninger
 å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker
 forelesninger med inviterte maskekunstnere
22
Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker.
Se undervisningsplanen for nærmere informasjon.
1. Vurdering i læringsløpet – individuell
Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon
og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet.
Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet:


bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn
deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse
og spill i ”Maske solo”
Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:


Kvaliteten på 4 masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke 4
masker som skal vurderes)
I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill
Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan
ikke påklages.
2. Utviklingsoppgave – individuell
Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell
teori.
Oppgaven vurderes av to sensorer. Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått
karakter. Eksamensresultat kan påklages.
3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe
Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering.
Det gis tre ukers forberedelsestid. Praktisk utøvende eksamen vurderes av to sensorer.
Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:




forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe
gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen
evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt
utførelsen av maskene
Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.
Vurderingsuttrykk
23
Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få
endelig bestått karakter.
Framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 vurdering i læringsløp, kan først tas sammen med
neste kulls ordinære eksamen på grunn av eksamensformens egenart. Emnet må følges på
nytt.
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved
fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen,
være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for
karakterfastsettingen.
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik eksamen etter nærmere avtale
med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten er selv
ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.
Pensum
Cronblad Krosshus, Tone. 2015, KOMPENDIUM Acting with masks. DTK EST HIOA
Schechter, Joel. 2003. Popular Theatre, A Sourcebook. Routledge, London/New York. S.
64 – s 126.
ISBN: 0-415-25830-8
Wilsher,Toby. 2006. The mask handbook. A practical guide. Routledge, London/New
York. 188 s.
ISBN10:0-415-41437-7 / ISBN13: 978-0-415-41437-1
Fava, Antonio.2007. The Comic Mask in the Commedia dellÀrte. Northwestern University
Press, Evanston, Illinois. 182 s. ISBN-13: 978-0-8101-2368-7
Foreman, Jennifer. 2007. Maskwork. The Lutterworth Press, Cambridge. 156 s. ISBN: 978-07188-2948-3
Miller, Judith G. 2007. Ariane Mnouchkine. Routledge, New York. S 121 - 134. ISBN: 0415-33885-9
Keefe, John/Murray,Simon. 2007. Physical Theatres, A Critical Reader. Routledge,
London/New York. S.79 – s. 87.ISBN: 0-415-36252-0.
Lecoq, Jacques. 2000. 0000,,The moving body. Methuen, London. 176 s.
ISBN: 0-413-75260-7
Nunley, John/Cara, Mccarty. 1999. Masks, faces of culture. Harry N. Abrams, New York.
344 s.
ISBN: 0-8109-4379-4
Rudlin, John. 1994. Commedia dellàrte. Routledge, London. 282 s.
24
ISBN: 0-415-04770-6
Sears, Eldridge A. 1996. Mask, improvisation for actor training and performance.
Northwestern University Press, Illinois. 208 s.
ISBN: 0-8101-1365-1
Thurston, James. 1990. The prop builders mask-making handbook. Betterway books,
Cincinnati. 203 s.
ISBN: 1-55870-166-4
Murray, Simon. 2003. Jacques Lecoq. Routledge, New York. S. 25 – 127. ISBN: 0-41525882-0
Tilleggslitteratur:
Chaffee, Judith (red.). 2014. The Routledge Companion to Commedia dellÀrte.
Routledge. London/New York. 840 s. ISBN-13:978-0415745062
Peacock, Louise, 2014. Slapstick and Comic Performance. Comedy and Pain. Palgrave
Mcmillan, Hampshire. 184 s. ISBN: 978-0-230-36413-4
Simon, Eli. 2003. Masking Unmasking. Four approaches to basic acting. Palgrave Macmillan,
New York. 184 s.
Bell, John (red) ,2001, Puppets, Masks, and Performing Objects. The MIT press,
Cambridge, Massachusetts, London. S. 159 – 179. ISBN: 978-0-262-52293-9
Rhedding-Jones, Jeanette. 2005. What is research? Methodological Practices and New
Approaches, Universitetsforlaget, Oslo,166 s.
Grantham, Barry. 2001. Playing Commedia. Heinemann, Portsmouth. 272 s. ISBN: 0-325003467
Vestin, Marta og Sneltvedt, Grete. 2003. The face and the mask of the actor. Dramatiska
Institutet, Stockholm.201 s.
Vovopolis, Thanos. 2009. Prosopon, The acoustical mask in Greek Tragdy and in
Contemporary Theatre. Dramatiska Institutet, Stockholm. 173 s.
Osten, Suzanne och My Walther.2006. Hemliga Masker, En konstn¨rlig
forskningsrapport av My Walther i samråd med Suzanne Osten. Dramatiska Institutet. 79
s + DVD
Henke, Robert. 2002. Performance and Literature in the Commedia dellÀrte. Cambridge
University Press,
Cambridge. 263 s. ISBN: 0 521 64324 4
Rudlin, John/Crick, Olly. 2001. Commedia dellàrte, a handbook for troupes. Routledge,
London. 251 s.
ISBN: 0-415-20409-7
25
Barba, Eugenio/Savarese, Nicola. 1991. The secret art of the performer. Routledge,
London. 272 s.
ISBN: 0-415-05308-0
Duchartre, Pierre Louis. 1966. The Italian Comedy. Dover Publications, New York. 367 s.
ISBN: 0-486-21679-9
Falck, Eva. 1995. Dario Fo, gjøgler og samfunnsrefser. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 173
s.
ISBN: 82-417-0264-7
Rekdal/Sveen (red.). 2000. Masker. Sypress forlag. Oslo. 191 s.
ISBN: 82-91224-28-5
Strehler/Sartori/Lanata. (red.). 1987 LÀrt du masque dans Commedia dellÀrte. Les
Editions Solin. Malakoff. 200 s. ISBN: 2-85376-056-1
Fo, Dario. 1992. Liten håndbok for teaterfolk. Friundervisningens Forlag, Oslo 375 s.
ISBN: 82-7020-314-9
Williams, David. 1999. Collaborative Theatre, The Theatre du Soleil sourcebook.
Routledge, London.
s. 3 - 130. 127 s.
ISBN: 0-415-08606-X
Berre, Tom. 2009. Kompendium
26
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
DTV2200 Figurteater
Undervisningsspråk
Norsk
Puppet Theatre
30
Valgemne
4.
Innledning
Figurteater er en kunstart der figurer og objekter får liv gjennom figurførerens/skuespillerens
manipulering av og med dem. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstart eller integreres i
vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer.
Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og
voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av
faget. Figurteater egner seg svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i
produksjonsarbeid. I tillegg til studenter i bachelorløpet er målgruppen for studiet
skuespillere, teaterarbeidere, pedagoger, bibliotekarer og andre kulturarbeidere.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZFIG1 Figurteater 1. Ved ledig kapasitet kan
emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om figurteatrets muligheter – kunstnerisk og didaktisk
 har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater
 kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
 kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater
 har kunnskap om oppbygging av en forestilling
 har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
 har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller
Ferdigheter
Studenten:
 har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter
 kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk
 kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater
 kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom
 kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
 kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
 kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling
27
Studenten:
 kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller
voksne som målgruppe
 kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
 kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig
og muntlig
 kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater
Innhold
Studiet består av fire hovedområder:
 Spill med figurer
 Figuren i det sceniske rommet
 Figurteatret og fortellerteknikker
 Fagteori og fagdidaktikk
Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige
ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og
gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt
arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid.
Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til
studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til
aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer.
Arbeidskrav
 verksteds- og forestillingsarbeid
 interne gruppevisninger
 forelesninger med inviterte gjestelærere
 I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum 10 minutter for et
barne-ungdoms- eller voksenpublikum.
1. Utviklingsoppgave - individuell
Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering om studenten viser tilfredsstillende
kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og
problemstillinger i lys av aktuell teori.
Oppgaven skal ha et omfang på maks. 20 sider og vurderes av intern sensor. Emnet kan bli
trukket ut til ekstern sensur. Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig
bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.
2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe.
En forestilling i gruppe av ca. 30 min. varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende
muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis fire ukers forberedelsestid.
Eksamenen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
28
Vurderingen foretas på grunnlag av:
 estetiske og etiske kriterier
 kunstneriske kvaliteter
 egnethet i forhold til målgruppe
Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale
med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen.
Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren.
Vurderingsuttrykk
Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne
få endelig bestått karakter.
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær
eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til
ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges
slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers
forberedelsestid.
Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.
Pensum
Pensum Figurteater 1
Pensum utgjør om lag 1500 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med
nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder.
Alfsen, K. (2012): Med liv og sjel. Stamsund: Orkana forlag (200 sider)
Berger, Anita: Dukker i barnehagen.
Dale, E. L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet – om den estetiske oppdragelse i
det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal (100 sider)
Gundersen, S. (2000): Arbeidet med en forestilling – om Laterna magica. Hamar:
Opplandske bokforlag (20 sider)
29
Gyula Molnàr (2013): Objektteater. Odsherred,DK: Scenekunstens Udviklingssenter (110
sider)
Hamre, I. (1997): Marionet og menneske – Animasjonsteater. Gråsten, DK: Drama (200
sider)
Helgesen, A. (1999): Figurteatrets historie - Europeisk teaterhistorie fra en annen kant.
Vollen, Asker:Tell forlag (200 sider)
Juell, E., Norskog, T.J. (2006): Å løpe etter stjernene: om estetisk dannelse, kreativitet og
skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget (160 sider)
Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner. Oslo: Universitetsforlaget (140 sider)
Meschke, M. (1989): En estetik för dockteater. Stockholm: Carlssons Bokförlag (160 sider)
Mykle, J., Mykle, A. (1995): Dukketeater Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (170 sider)
Rasmussen, O. B. (1999): Indføring I dukkespill. Fåreveile, DK: Forlaget Emil (100 sider)
Rodari, G. (1998): Fantasiens gramatik. København: Hans Reitzel (100 sider)
Tilleggslitteratur
Abildstrøm, J. (1986): Dukketeater. København: Politikens forlag (48 sider)
Craig, E. G. (1956): The Actor and the Über-Marionette – On the Art of Theatre. London (100
sider)
Currell, D. (1999): Puppets and Puppet Theatre Ransbury. England: The Ceowood Press
(175 sider)
Grue, M. (2004): En dukkemager læser H. C. Andersen. Gråsten, DK: Drama (95 sider)
Hagnell, V. (1983): Barnteater, myter och meningar. Malmö: Liber (100 sider)
Handagard, I. (2003): Stemmer det? Stemmebruk og fremføring i radio og tv. (Utdrag)
Kristiansand: IJ-forlaget (250 sider)
Helgesen, A., red. (2006): Ibsen og figurteatret – Figurteatret og Ibsen. Oslo: UNIMA-Norge
(100 sider)
Hernes, L., Horn, G., Reistad, H. (1993): Teater for Barn. Vollen, Asker: Tell forlag (150
sider)
Hlavaty, K. (1970): Dukketeater, hånddukker – bygging, dekorering, spill. Oslo: Cappelens
forlag
Kolar, E. (1996): The Puppet theatre: A form of Visual or Dramatic Art. Praha: (100 sider)
Malmanger, M. (2005): Kunsten og det skjønne: vesterlandsk estetikk og kunstteori fra
Homer til det 19. åehundre. (Utdrag.) Oslo: Aschehougs forlag (250 sider)
Mykle, B. (1993): Dukkenes magi. Oslo: Pax Forlag (150 sider)
Paulsen, Brit (1992): Når dokkene tar ordet. Teaterdokker i pedagogisk sammenheng. Oslo:
Ad Notam Gyldendal (115 sider)
30
Rasmussen, O. B. (1981): Levende teater med dukker. Gråsten, DK: Drama (50 sider)
Rasmussen, O. B. (1983): Teaterdukker og dukkescener. Gråsten, DK: Drama (50 sider)
Sandvei, K., red. (1969): Vi spiller dukketeater. København: Politikkens forlag (350 sider)
Szatkowski, J., Kjølner, T. 1990: Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse.
Exe, Christoffersen m.fl: Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Århus Universitet – s.9-90
(81 sider)
Wiig, M. (2002): Akademi for figurteater – som kom, vant og forsvant? (utdrag) Oslo:
Universitetet i Oslo (50 sider)
Øyen, T. (2001): Grunnutdanning for skuespillere. Vollen, Asker: Tell forlag (100 sider)
Ånd i hanske, tidsskrift (2000-2014): Diverse artikler. Oslo: UNIMA-Norge
31
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
Undervisningsspråk
DTV3200 Regi
Theatre Directing - Amateur Actors
30
Valgemne
4. og 5. (kveld- og helgesamlinger)
Norsk
Innledning
Regi er læren om regissørens arbeid i en teaterproduksjon. Sentralt i emnet står kunnskap
og viten om alle de praktiske og kunstneriske valgmuligheter regissøren har, med særlig vekt
på dramaturgiske og dramatiske virkemidler. Hovedvekten ligger på regissørens
kunstneriske arbeid sett i lys av faglige, etiske, estetiske, historiske, kulturelle og politiske
overveielser. Regi er en integrert del av et drama- og teateruttrykk. Emnet gir grunnlag for å
arbeide med teater og instruksjon i pedagogiske sammenhenger.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZREGI05 Regi. Ved ledig kapasitet kan emnet
kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Emnet kan også tas som enkeltemneopptak, dersom ledig plass.
Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon
tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30
studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning).
I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes. Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal
ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning
og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til emnet.
Regikonseptet vurderes på grunnlag av:
 den sceniske tenkning som ligger til grunn
 i hvilken grad konseptet lar seg gjennomføre
 i hvilken grad dramaturgiske kunnskaper er synliggjort
 i hvilken grad kandidaten viser evne til å reflektere over alle komponentene i en
oppsetning
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 er i stand til å lede teaterproduksjoner i skole- og fritidssammenheng
 har innsikt i å utvikle helhetlig regikonsept for amatørteateroppsetninger
 har innsikt i skuespillerens tekniske prosess
 har kunnskap om teater som kunstform sett fra skuespillerens og instruktørens
synsvinkel
 har kunnskap om dramatikk som sjanger, teaterorientert tekstanalyse og dramatiske
strukturer
32

har kunnskap om instruktøren som pedagog, instruktørens lederrolle,
problemidentifisering og problemløsning
Ferdigheter
Studenten:
 kan utøve regi i forhold til teaterarbeid og instruksjon, både kunstnerisk og
pedagogisk
 kan instruere og veilede barn, unge og voksne i teaterarbeidet
 kan integrere skuespillertekniske hjelpemidler i instruksjon og regiarbeid
 kan velge ut og integrere ulike teknikker i rolleidentifisering og rollekarakterisering
 kan utforme et regikonsept
 behersker bruk av elementer i en helhetlig forestilling
 kan foreta en vurdering av en helhetlig forestilling og gjøre bruk av visuelle og
tekniske virkemidler
 behersker planlegging og innhenting av relevant materiale
 kan foreta en vurdering av egen innsats som iscenesetter og instruktør
 behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av
prosess og produkt
Studenten:
 kan drøfte forholdet mellom dramatisk form og innhold i en forestilling
 kjenner til teaterfornyeres teori
 kan vurdere et uttrykk individuelt eller i en gruppe
 kan utarbeide en dramaturgisk modell ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier
 har kunnskap om fremdriften fra produksjon til ferdig forestilling ved analyse
Innhold
Emnet/studiet består av tre hovedområder:
 instruktørens arbeidsområde (12 studiepoeng)
 teaterprosjekt (12 studiepoeng)
 fagteori (6 studiepoeng)
Instruktørens arbeidsområde
Instruktørens arbeidsområde fokuserer på instruktørens ansvar for å skape kunstnerisk
helhet i teaterforestillingen. Dette omfatter både teoretisk fordypning i og praktisk utprøving
av kunnskaper og ferdigheter som en instruktør må beherske i en teaterprosess fram mot
ferdig produksjon.
Teaterprosjekt
Teaterprosjekt fokuserer på prosjektrelatert arbeid med teater i skolen eller i det frivillige
kulturliv. Instruktørens arbeid med teaterprosjektet vil som regel omfatte hele prosessen fra
utvikling av et regikonsept fram til realisering av konseptet som ferdig forestilling i en gitt
gruppe. Dette omfatter et utviklingsprosjekt som også er del av regipraksis.
Fagteori
Fagteori fokuserer på det teoretiske fundamentet som en instruktør i teaterprosesser trenger
for å kunne utøve det praktiske håndverket. Dette området omfatter kunnskaper om
skuespillerkunst og teorier om regi og teater generelt, med særlig vekt på teori og teatersyn
til teaterfornyere i det 20. århundret.
33
Emnet er organisert som et deltidsstudium med undervisningen fordelt over ett studieår.
Emnet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess
krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor – at studentene er til stede og
aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.
Emnet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og
teoretisk. Det legges vekt på at studentene prøver ut forskjellige teaterformer og metoder,
samt foretar selvstendige valg i forhold til stoff, konsepsjon og aktører i sine ulike oppgaver.
En viktig del av emnet vil være å oppleve teateroppsetninger. Studentene skal overvære
ulike forestillinger og reflektere rundt disse.
Det benyttes ulike arbeidsmåter. Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder
med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil
ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper.
Forelesninger, demonstrasjonsundervisning og veiledning vil bli gitt etter behov.
Regipraksis inngår i studiet og er knyttet til instruktørens arbeidsområde og teaterprosjekt.
Her trener studentene på forskjellige instruksjonsoppgaver med medstudenter og gir
vurderinger på eget og medstudenters arbeid. I forbindelse med ulike instruksjons- og
regioppgaver skal studentene få veiledning av studiestedets lærere.
I teaterprosjektet anvender studentene de tilegnede kunnskaper og ferdigheter i regi på
deltakerne i prosjektet. Teaterprosjektet forutsetter en produksjonsperiode som går over
lengre tid - vanligvis benyttes 2-3 måneder i vårsemesteret. I dette prosjektet skal grupper på
2-3 studenter ha ansvar for å utvikle et regikonsept, samt lede realiseringen av konseptet
fram til ferdig forestilling i en valgt drama- eller teatergruppe. Det kan være på skole, i
skolefritidsordning, i fritidsklubb, i musikk- og kulturskole eller i en amatørteatergruppe.
Arbeidskrav
 overvære minst fire teaterforestillinger og gi skriftlig rapport fra disse; gruppearbeid
 to skriftlige oppgaver om regiarbeid i samhandling med medstudenter og andre
skuespillere
 overvære vising av medstudents instruksjon av en monolog
 overvære visning av medstudents instruksjon av en scene
 ta i mot veiledninger ifm monolog og dialog
 ta imot to veiledninger i løpet av prosessen med teaterprosjekt
De skriftlige arbeidskravene vurderes på grunnlag av følgende kriterier:




om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd
om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske
studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger
om studenten kan anvende sine dramapedagogiske kunnskaper
Obligatorisk tilstedeværelse i undervisning:
 deltakelse som skuespiller i én medstudents instruksjonsoppgave (monolog)
 instruksjon av medstudent i dennes selvvalgte monolog
 instruksjon av to eksterne amatørskuespillere i selvvalgt dialog
34


instruksjon fra selvvalgt scene i ”Regipraksis”
Alle helgekurs med fordypning i disse emnene: «Metode for fysiske handlinger»,
«Teater for og med barn», «Fra bevegelse til forestilling, «Regipraksis» og
”Scenografi for amatørteater”
Se undervisningsplanen for nærmere informasjon.
1. Vurdering av en forestilling i teaterprosjektet med etterfølgende muntlig
problematisering, drøfting og vurdering
Vurderingen gjøres på grunnlag av estetiske, etiske og pedagogiske kriterier. Det teatrale
formspråket, tilpasning til de aktuelle deltakere, stykkets innhold og ulike rammefaktorer skal
være ivaretatt av studenten. Videre vurderes studentens refleksjoner og analyse av
forestillingen, samt prosessen frem mot den endelige forestillingen.
Forestillingen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Forestilling med muntlig høring teller 60 prosent av endelig bestått karakter.
2. Utviklingsprosjekt - individuell
Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til faget regi og aktuell
teori.
Forestillingen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Utviklingsprosjektet teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan
påklages.
Vurderingsuttrykk
***
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives utviklingsprosjektet som til ordinær
eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til
ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 forestilling i teaterprosjekt avlegges slik eksamen
etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Studentene selv er ansvarlig for å ta
kontakt med administrasjonen.
35
Pensum
Litteraturlisten består av obligatorisk pensumlitteratur og tilleggslitteratur. Obligatorisk
pensum utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum.
Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner.
Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Det utarbeides egne litteraturlister i
forbindelse med aktuelle fordypningsprosjekter.
Obligatorisk litteratur
Brestoff, Richard (1999): Scenens læremestre og deres metoder. Gråsten: Drama (189
sider)
Ebert, Gerhard og Rudolf Penka (1985): Skuespilleren: en grunnbok for
skuespillerutdanningen. Oslo: Gyldendal (240 sider)
Fo, Dario (1992): Liten bok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningen (251 sider)
Knutsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Framføringsprosjekter med barn og unge.
Høyskoleforlaget (253 sider)
Linge, Solhild (red) (2011):Teaterkompaniet. Landslaget drama i skolen (295 sider)
Malochevskaja, Irina (2002): Regiskolen. Asker: Tell forlag (137 sider)
Schechner, Richard (1994): Performance Theory. London: Routledge (283 sider)
Stanislavskij, Konstantin (1986): Att vara äkta på scenen. Värnamo: Gidlunds Bokförlag (158
sider)
Kompendium med et utvalg av artikler av:
Cole, Toby (red): Fra “Directors on directing”
Jones, David R.: Fra “Great directors at work”
Manfull, Helen: Fra “taking stage”
Brook, Peter: Fra ”Den åpne dør”
Bendetti, Jean: Fra ”Stanislavskij og skuespilleren”
Bruu, Ellen F. m.fl.: Fra ”Kulturpolitikk i praksis”
I tillegg kommer skuespill som studentene skal sette opp i forbindelse med
fordypningsoppgaven samt bakgrunnsstoff til utformingen av disse oppsetningene.
Tilleggslitteratur
Allen David (2002): Stanislavskij for nybegyndere . Gråsten: Drama
Bjørnebo, Jens (1978): Om teater. Oslo: Pax forlag (275 sider)
Brook, Peter (1988): The shifting point: forty years of theatrical exploration 1946-1987.
London: Methuen (254 sider)
Cole, Toby og Helen K. Chinoy (1970): Actors on Acting. New York: Crown Trade
Paperbacks
(669 sider)
Clurman, Harold (1997): On Directing. Touchstone: Trade Paperback (336 sider)
Dolman, John jr. (1946): The art of play production. New York og London: Harper & Brothers
Publishers
36
Edstrøm, Per og Piha Pennti (1976): Rom og teater. Oslo: Gyldendal (294 sider)
Helgheim, Kjell (1992): Måken. Oslo: Solum forlag (540 sider)
Lewis, Robert (1989): Advice to the Players. New York: Theatre Communications Group (174
sider)
Torporkov, Vasilij Osipovitsj (1979): Stanislavskij in Rehersal. New York : Theatre Arts Books
Pensumliste per april 2013
37
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
Undervisningsspråk
DTV3000 Teater i undervisningen
Theatre in Education
Bachelor i drama og teaterkommunikasjon
30
Valgemne
5.
Norsk
Innledning
Emnet er en faglig fordypning, ved at ulike disipliner fra DT1000 Drama og
teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi integreres og videreutvikles gjennom et større
prosjekt.
Teater i undervisningen er en didaktisk teaterform. Det er et oppsøkende teater som
henvender seg til barn og ungdom, og som skiller seg fra andre oppsøkende teatre ved at
teaterformen har to målsettinger: å gi mottakerne en estetisk opplevelse samt pedagogisk
bearbeiding av problemstillinger i teaterdelen.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon –Teater i
indervisningen. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten:
 har kunnskap om TiU som aktiviserende teaterform
 har kjennskap til ulike TiU-modeller
 har kunnskap om dramapedagogiske teorier og metoder som er knyttet til TiU
 har kunnskap om teaterformens historiske utvikling
 kjenner til kritikk av teaterformen
 har kunnskap om teaterformens flerkulturelle utviklingspotensial
 har et kunnskapsmessig grunnlag til å fremstå med tilstrekkelig troverdighet som
dramaturg, skuespiller og pedagog i TiU-sammenheng
Ferdigheter
Studenten:
 kan utforme og innøve teaterdelene
 kan anvende dramaturgiske og skuespillermessige teknikker
 kan utforme den dramapedagogiske bearbeiding
 kan utprøve TiU-programmet – gjerne i flerkulturelle grupper
 kan dokumentere og vurdere prosjektet
 kan utforme mål i dramaprosjekt ut fra tema og målgruppe, og vurdere hvilke
strategier som vil egne seg i arbeid med et lærestoff kan anvende ulike aktiviserende
formidlingsformer
 kan identifisere dramafagets/teaterets funksjon i forhold til barns og ungdoms behov
38


kan organisere og administrere TiU-grupper
kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
Studenten:
 kjenner til skole- og kulturpolitikk vedrørende drama og teater
 har et kunnskapsmessig grunnlag for å gjøre etiske, estetiske og pedagogiske
overveielser i forhold til målgruppe, form, ressurstilgang og andre rammefaktorer i
planlegging av dramaforløp
 kan planlegge, gjennomføre og vurdere TiU-prosjekter og kunne veilede elever som
arbeider med slike
 kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet TiU
Innhold
Emnet/studiet består av tre hovedområder:
 TiU-prosjekt (18 studiepoeng)
 fagdidaktikk (6 studiepoeng)
 teori (6 studiepoeng)
Emnet organiseres omkring et tema eller interesseområde ut fra et aktuelt behov i skole og
samfunn. Det praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det dramatiske uttrykket,
teaterdelen og det dramapedagogiske opplegget.
Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted
(workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene vil ha
hovedansvaret for utvikling av eget TiU-program. Forelesninger og innlegg knyttes til
teoristoffet. Det vil bli praktiske øvelser knyttet til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening
og til perfeksjonering i bruk av dramapedagogiske metoder.
Det teoretiske bygges opp dels ut fra gitt pensumstoff, dels ut fra selvvalgt pensum knyttet til
valg av tema i prosjekt. Sammensetningen og omfanget av det selvvalgte pensum knyttet til
prosjekt, vil derfor variere.
Praksis
Studiet omfatter dramapraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav.
Faglærer har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med studentene. Faglærer har
ansvar for å skaffe praksiskontakter/steder i samarbeid med studentene.
I dramapraksis gjennomfører studentene TiU-programmet i gitte klasser/målgrupper. Aktuelle
dramateknikker prøves ut i elevgrupper før programmet er utviklet og kan utprøves. Faglærer
har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i dramapraksis.
Arbeidskrav
 én skriftlig fremstilling av TiU-programmets regikonsept, manus samt analyse av den
dramapedagogiske bearbeidelsen som vurderes av faglærer
 én ukentlig gruppelogg som leses og kommenteres av faglærer
 deltakelse i tematisk forundersøkelse
39



utprøving av fire dramaførløp i ulike grupper
deltakelse i fire prøveforestillinger av eget TiU-program
tilstedeværelse på to av medstudenters prøveforestillinger
1. Utviklingsoppgave om teaterformen TiU - individuell
Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til teaterformen TiU og
aktuell teori.
Utviklingsoppgaven teller 30 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan
påklages.
2. Vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen
Vurderingen gjøres på grunnlag av programmets kunstneriske og pedagogiske kvaliteter og
egnethet i forhold til gitt målgruppe. Videre vurderes gruppens refleksjoner og analyse av
programmet samt gjennomføringen i gitt gruppe.
TiU-programmet vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen teller 70 prosent av
endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.
Vurderingsuttrykk
***
Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgave etter valgt
problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del
1gutviklingsoppgave om teaterformen TiU, skal oppgaven være vesentlig
bearbeidet/forbedret – for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren.
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i 2 vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig
gruppeeksamen, avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med
fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for
40
Pensum
Litteraturlisten består av et obligatorisk pensum som utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende
vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med
nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder.
Følgende er sentralt pensumstoff i forbindelse med utviklingsoppgaven:
Andreasen, John (1992): Teaterplanlegging Gråsten: Drama (307 sider)
Avenstrup, Roger: ”Theatre in Education - Teater-i- undervisningen”. I: Drama, 3, 1980 (side
16-1: 4 sider)
Byrèus, K. (1990): Du har hovudrollen i ditt liv. Almquist & Wiksell (180 sider)
Duffield, Neil og May Meredith: “A dream and Ellen Green”. I: Scypt Journal, 17, 1987
Gillham, Geoff: Geoff Gillham : six plays for Theatre in Education anYouth Theatre
Trentham Books, 2011
Heathcote, Dorothy (1984): “Signs and portents”. I: Liz Johnson and Cecily O'Neill (red.)
Dorothy Heathcote - colleced writings on education and drama. London: Hutchinson (side
160-169)
Ilsaas, Tove: “Skuespilleren som pedagog”. I: Drama, 2, 1983 (side13-15)
Ilsaas, Tove: ”Teater-i-undervisningen som metode i videregående skole”. I: Norsk
Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, 1984 (side 160-164)
Ilsaas, Tove (1991): ”Teater i undervisningen (TIU)- Profesjonell teaterkunst som
læringsverktøy”.
I: Regikunst (side 156-176)
Jackson, Tony (1993): Learning through theatre - essays and casebooks on theatre in
education. London: Routledge (207 sider)
Jackson, Tony (1993): Learning through theatre. New Perspectives on Tie. London:
Routledge (212 sider)
Kjølner, Torunn: “Dommernes dag - et teater-i- undervisningen program”. I: Drama nr. 4,
1987
(side 10-13)
O'Toole, John (1976): Theatre in education: new objectives for theatre new techniques in
education.
London: Hodder & Stoughton
O'Toole, John: “Will TIE die?”. I: 2D, 1, 1981
Redington, Christine (1983): Can theatre teach? Oxford: Pergamon Press (248 sider)
Redington, Christine (red.) (1987): Six theatre-in-education programs. London: Methuen
Slade, Peter: “Teacher/Actors”. I: Drama, 3, 1973 (side 20-21)
Ryswyck, Esther van: “TIE for political growth”. I: 2D, 2, 1983 (side15-21)
41
Vethal, Åshild m.fl. (1997): Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal (side 154 – 179)
Wagner, Betty Jane (1979): Dorothy Heathcote: drama as a learning medium. London:
Hutchinson
(kap. 4: “Finding material through brotherhoods”, kap. 5: “From segmenting to dramatic
focus” og kap. 8: “Dropping to the universal”)
Woolger, David: TIE: Do the messages swamp the medium? I: 2D, 3, 1982 (side 82-86)
Flere artikler og bøker kommer i tillegg i forbindelse med det valgte TIU-tema.
Tilleggslitteratur
Boal, Augusto (1992): Games for actors and non-actors. London: Routledge (245 sider)
Evans, Michael (2006): Dramaturgi. Innføring 1. Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen
akademisk forlag (301 sider)
Gaarder, Solveig (1998): Drama i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (192 sider)
Heggstad, Kari Mjaaland (1998): 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget (246 sider)
Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og
analyse. Oslo: Universitetsforlaget (207 sider)
Knudsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med
barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget (257 sider)
Pensumliste pr. 1.april 2008
42
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Type emne
Semester
Undervisningsspråk
Art of Storytelling
30
Valgemne
5.
Norsk/engelsk
Innledning
Både i grunnskole og videregående skole fokuseres det på å kunne uttrykke seg muntlig. Det
offentlige rommet søker i stadig større grad mennesker som kan iscenesette seg selv
innenfor ulike kontekster på en troverdig og levende måte. Emnet legger vekt på at
studenten skal prøve ut, se mulighetene av og utvikle seg i både den håndverksmessige og
teoretiske siden av faget.
Fortellerkunst er en faglig fordypning i fortelle i skolen fra emnet DT1000 Drama og
teaterkommunikasjon eller Muntlig fortelling 2. Studiet tar sikte på å utvikle studentens egen
kunstfaglige kompetanse og utforske mulighetene for bruk av muntlig formidling i
grunnskolen og i videregående opplæring.
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon –
Fortellerkunst. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Forkunnskapskrav
Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon (eller halvårsstudiene muntlig fortelling 1 og 2
på til sammen 60 sp) og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 kan redegjøre for ulike typer fortelling
 kan med utgangspunkt i fantasi, livsfortelling, muntlig overlevering og/eller en
nedskrevet fortelling, kunne bearbeide disse med henblikk på fremføring i
grunnskolen og andre offentlige rom
 kan redegjøre for fortellerkunstens ulike tradisjoner
Ferdigheter
Studenten:
 kan framføre fortelling i ulike kontekster
 kan ta i bruk dramaturgi i sammensetning av et fortellerprogram beregnet på en
målgruppe i grunnskolen og eventuelt i andre institusjoner
 kan veilede og organisere forløp med henblikk på ulike målgrupper
Generell kompetanse
Studenten:
 kan identifisere behov som kan imøtekommes ved bruk av muntlig fortellerkunst
 kan veilede barn og unge i arbeid med fortellinger og andre muntlige fremføringer
 kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet
 kan se sammenhenger og ulikheter mellom ulike uttrykksformer
43

kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet
Innhold
Emnet inneholder følgende tre hovedområder:



praktisk øving i fortellerteknikk
framføring
teori
Praktisk øving i fortellerteknikk



grunntrening og kommunikasjon
identifisering av ulike målgruppers behov og valg av tema gjerne med et flerkulturelt
perspektiv
fortellertrening
Framføring




instruksjon og veiledning
utprøving og gjennomføring av fortellersituasjoner i grunnskolen
organisering og administrering av prosess og progresjon
dokumentasjon og vurdering
Teori



den muntlige fortellerkunstens tradisjon og stil
kunnskap om ulike typer fortellinger
fortellerfunksjoner
Emnet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess
krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor – selv om det ikke er noe
generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen – at studentene i hovedsak er til stede og
er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Studiet er i stor grad prosessorientert og
bygger på studentenes egenaktivitet.
Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig
foregå i form av verksted og seminar med selvstendig drøfting og utprøving av ideer.
Studentene tar selv ansvar for utvikling av fortellerstunder og fortellerforestillinger.
Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det knyttes praktiske øvelser til utvikling av
eget uttrykk.
Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.
Arbeidskrav
- overvære fem profesjonelle fortellerforestillinger, hvorav to vurderes skriftlig
- gjennomføre to fortellerstunder i en offentlig sammenheng.
- utarbeide et refleksjonsnotat med fokus på bearbeiding og med utgangspunkt i en av
fortellerstundene.
- utarbeide et skriftlig utkast til en fagartikkel som diskuterer erfaringer rundt praksis
opp mot teori
44




fem arrangement med profesjonelle fortellere, gjerne med annen kulturell bakgrunn
ferdighetstrening i fortellerteknikk
”åpen dag”-arrangement eller tilsvarende
et utvalg av medstudenters framføringer
1. Gruppeeksamen (kan gjennomføres i praksisfeltet) Studentene arbeider i gruppe og
gruppens samlede prestasjon blir vurdert. Det gis to ukers forberedelsestid. Vurderingen
gjøres på grunnlag av følgende kriterier:
 Studentenes evne til samspill under gjennomføring
 Studentenes evne til kommunikasjon under gjennomføring
 Studentenes evne til å foreta valg av stoff, og dramaturgi i forhold til en gitt
målgruppe.
Vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurdering av
gruppeeksamen teller 30 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke
påklages.
2. Individuell vurdering av studenten i en gruppeeksamen med etterfølgende muntlig
samtale
Studentene arbeider i gruppe, men det er den enkeltes fortellerprestasjon som vurderes.
Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderingen
gjøres på grunnlag av følgende kriterier:
 studentens dyktighet som forteller
 studentens evne til å kommunisere med publikum
 oppbygningen og helheten i fortellingen
 fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet
 studentens evne til å reflektere rundt sine valg
Vurderes av intern og ekstern sensor. Individuell vurdering av gruppeeksamen teller 50
prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.
3. En skriftlig fagartikkel
Fagartikkelen skal drøfte et emne innenfor faget kandidaten finner relevant. I artikkelen skal
studenten drøfte sin erfaring fra studiet opp mot teori.
Vurdering av artikkelen gjøres av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern
sensur. Vurdering av oppgaven teller 20 prosent av endelig bestått karakter.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering benyttes en
karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke
bestått.
***
45
Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få
Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen.
Ved fremstilling til ny eksamen i del 1 skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret –
for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren.
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere
avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv
Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere
avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis to ukers forberedelsestid. Studentene er selv
Pensum
Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med
nyutgivelser.
Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder.
Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk
Brok, L. (2012): At fortælle sig sjølv – en barnehave fuld af fortællinger. Danmark: Akademisk
forlag
Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet: barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle.
Lund: Studentlitteratur
Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller ”Snipp snapp snute, så var
fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne” Oslo: Univeritetsforlaget
Danielsen, Ruth. (2004): Kulturbærende fortellinger, barneskolen. Oslo: Cappelen
Akademiske
Eskild, H. og Hambro, B. (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling.
Kolbotn: Ganesa forlag
Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s. 1 - 31. London:
I.B. Tauris
Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen
Jerstad, M. og Harris, K. (2013): Voluspå – Gudinnene og verdens fremtid. Stavanger: Saga
bok
46
Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug
Read, M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago:
Fitzroy Dearborn publishers
Sturlason, S. (1998): Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget.
Tilleggslitteratur
Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag.
Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold:
Høgskolen i Østfold Bro, V. (2001). ”Orkanens øje”, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag.
Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk
Forlag Campbell, J. (1991): ”Gudinnens gave”. I: J. Campbell Mytens magt. København:
Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for
strong and healthy communities. New Society Publishers.
Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo:
Universitetsforlaget Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo:
Universitetsforlaget.
Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget.
Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget.
Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap
og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S. 34 – 44. Oslo: Universitetsforlaget.
Hodne, B. (1988). ”Personlige fortellinger”. S. 41 – 68. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget.
Holm-Olsen, L. (1985): ”Voluspå”, ”Håvamål” og ”Skirnismål”. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen
Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag.
Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge.
Jerstad, Marit (2002) Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag
Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst – og tolkningskompetanse.
Latvia: Cappelen Akademisk Forlag
Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. ”Figurar” s. 164 – 176 og
«Det moderne dramaets teori» S. 142 – 163, Oslo: Universitetsforlaget.
Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget.
Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries
Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &.
Widstrand Munch, P. A. (1996). Norrøne gude – og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen
Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget.
47
Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos.
Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum
Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers’ journey an american revival. Urbana & Chicago:
University of Illinois press.
Steinsland, G. (1985): ”Husfruer, gydjer og volver”. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo:
Universitetsforlaget (side 126-130) Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig
fortællerkunst. Århus: Klim
48
Bacheloroppgave
Emnekode og – navn
DT3900 Bacheloroppgave
Engelsk navn
Studieprogrammet emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Bachelor’s Thesis
Bachelorstudium i drama- og teater kommunikasjon
Obligatorisk
30
6.
Norsk
Innledning
Bachelorfordypning i drama og teaterkommunikasjon er et todelt studium (30 sp)
 Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i et valgemne/en fordypning man har tatt
 Bacheloroppgave med forskningsmetode og oppgaveskriving
Emnet kan ikke tilbys som enkeltemneopptak.
Forskningsmetode og oppgaveskriving
Bacheloroppgaven er knyttet til et av de valgte fordypningsemnene i drama og
teaterkommunikasjon (figurteater, maskespill, fortellerkunst eller regi). Sentralt står
forskningsmetodisk teori i en estetisk og didaktisk kontekst. Gjennom arbeidet med
Bacheloroppgaven skal studentene utvikle evnen til akademisk refleksjon og skriftliggjøring
av praksis. Dette vil særlig være knyttet til samspillet mellom teori og empiri i utforskningen
av drama/teaterfaglig arbeid, i og utenfor kunst- og didaktiske institusjoner. Undervisningen
vil fokusere på fortolkning, etnografiske studier, forskningsetikk og bruk av estetiske
referanser og dokumentasjonsformer i akademisk skriving. Studentene vil bli kjent med
metoder som: «Den reflekterte praktiker», Case study, aksjonsforskning og Art-basedresearch.
Bacheloroppgaven
I bacheloroppgaven må studentene utforske en problemstilling knyttet til et av de tidligere
valgte fordypningsemnene. Bacheloroppgaven skal baseres på egen kunstnerisk produksjon
eller dramapedagogisk arbeid i et formidlingsperspektiv. I bacheloroppgaven analyseres eget
praktisk estetisk arbeid. Oppgaven har et omfang på maks 30 sider. I bacheloroppgaven skal
studentene benytte seg av den praktiske og teoretiske kompetansen de har tilegnet seg
gjennom hele studieløpet.
Forkunnskapskrav
Bestått 150 studiepoeng fra emner i programmet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om drama/teaterfaglig arbeid i en didaktisk og samfunnsmessig
kontekst
 har kunnskap om sammenhenger mellom vitenskapelige og kreative skapende
prosesser
 har kunnskap om estetiske virkemidler og dramaturgi sett i forhold til
studieretningsvalget
49


har kunnskap om forskningsdesign til bacheloroppgaven
har kunnskap om balansen mellom praksis og teori i utforskningen av et estetisk- og
didaktisk felt
Ferdigheter
Studenten:
 kan utvikle selvstendige konsepter for drama/teaterarbeid og anvende disse i en
samfunnsmessig kontekst sett i forhold til studieretningsvalget
 har ferdighet i å planlegge, gjennomføre og kritisk analysere eget praktisk estetisk
arbeid
 kan analysere data og velge ut relevant teori
 kan benytte seg av forskningsmetoder, gjøre metodiske valg og refleksjoner i en
undersøkelse av et interesseområde innen studieretningsvalget
 kan strukturere og ferdigstille en bacheloroppgave der formulert problemstilling er
besvart
Studenten:
 kan samarbeide med andre og vise etisk bevissthet i drama og teaterkommunikasjon
 har generell dramaturgisk kompetanse i en didaktisk og samfunnsmessig kontekst
 har innsikt i ulike formidlingsformer
 kan arbeide selvstendig og behersker uttrykksformens utfordring
 kan reflektere over og redegjøre for egen utvikling
 kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagfeltet
Arbeidsformer
Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av selvstendig arbeid i veiledningssituasjoner og gjennom
prosessorientert skriving knyttet til forskningsmetodisk arbeid. Studentene vil ha stort ansvar
for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet.
I bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre og analysere egen kunstnerisk produksjon
eller dramapedagogisk arbeid i et formidlings perspektiv knyttet til studieretningsvalget. De
skal benytte seg av den kompetansen de har tilegnet seg gjennom hele bachelorløpet. De skal
vise at de behersker flere deler av drama/teaterfaget og synliggjøre sitt kompetansenivå både
praktisk og teoretisk.
50
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg for eksamen:
 et muntlig framlegg av problemstilling og forskningsdesign.
 formidle utprøving av en kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid i et
seminar for medstudenter og faglærer.
1. Individuell bacheloroppgave
på maks 30 sider (teller 60 % av endelig bestått karakter)
2. Kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid
Studentene skal vise egen kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid på
en valgt arena for en spesifikk målgruppe (teller 40 % av endelig bestått karakter).
Begge eksamensdeler skal vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern
sensur. Eksamensresultat i del 1 kan påklages. Eksamensresultat i del 2 kan ikke påklages.
Hjelpemidler
Alle
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste
Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke kan avlegge eksamen eller som får
vurderingen F på bacheloroppgaven, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.
Ved fremstilling til utsatt eksamen skal bacheloroppgaven som ble vurdert til F til ordinær
eksamen, være vesentlig forbedret/bearbeidet.
Ved fremstilling til ny eksamen innleveres bacheloroppgaven etter nærmere avtale med
fakultetsadministrasjonen. Studentene er selv ansvarlige for å ta kontakt med
administrasjonen.
51
Pensum
Totalt 1200 sider, hvorav 900 sider er selvvalgt litteratur knyttet til studieretningsvalget.
Forskningsmetode og oppgaveskriving:
Øyen, Simen Andersen og Solheim, Birger. (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning,
Oslo: Cappelen Damm akademisk.
O’Toole, John. (2006). Doing drama Research, City East: Drama Australia.
Acroyd, Judith (red) (2006). Research methodologies for drama educations, London:
Trenham Books.
Bacheloroppgaven:
Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.
52
Notat
Dato: 23.09.2015
Saksnr./arkivnr.: saksnr 15/06681
Til:
Studieutvalget
Saksbehandler:
Lasse Saur
22453332, postmottak@hioa.no
Bachelor i Drama og teaterproduksjon – endring av semester for emnet Regi
Dette forslag til endring skulle vært tatt opp i de ordinære møtene i studieutvalget. Men ved en glipp
har det ikke kommet med i de ordinære møtene i studieutvalget. Vedtaket kommer opp som
orienteringssak i neste møte i studieutvalget.
Nåværende opplegg
Innen bachelorstudiet i Drama og teaterproduksjon er Regi (DTV3200) en valgretning på 30 studiepoeng,
som i dag tilbys i 5 og 6 semester. Den andre valgretningen er Teater i undervisningen (30 sp) eller
Fortellerkunst (30 sp). Begge disse tilbys i 5 semester.
Ønsket endring
Det er et ønske å flytte Regi ett semester fram så det tilbys 4 og 5 semester. Endringen ønskes gjort
gjeldende fra studieåret 2015-2015.
Det er to grunner til å flytte Regi til 4 og 5 semester. Alle utdanningene på studiet, bortsett fra
dramaturgi, har eksamen i vårsemesteret. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig med dramasaler til
alle eksamensvisningene. Opprinnelig var det meningen at regi skulle ha visningssteder utenfor HiOA.
Men det har ikke skjedd i de siste årene og det har oppstått konflikter. Ved å ha oppstart i januar og
eksamen i desember unngås romproblemene.
Den andre begrunnelsen relateres til bacheloroppgaven. Slik det er i dag er 6. semester fylt med
bacheloroppgave og eksamen i Regi. Det innebærer at studentene avlegger eksamen i mer enn 30 sp. Å
ta Regi samtidig med bacheloroppgaven mener vi gir et uheldig signal i forhold til bacheloroppgavens
tiltenkte tyngde.
Halvårsenhet
Fakultet for teknologi, kunst og design
Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo
Besøksadresse: Pilestredet 35, 0166 Oslo. Telefon: 22453332, postmottak@hioa.no, www.hioa.no
Regi (30 sp) tilbys også som en halvårsenhet for eksterne studenter med lokalt opptak. Med oppstart
våren 2016 vil opptaket snart måtte klargjøres for eksterne som ønsker å ta dette som egen
halvårsenhet.
Vedtaksmyndighet
Mindre endringer er vedtaksdelegert til prodekan for studier. Saksframstilling og vedtak legges fram
som orienteringssak for første møte i Studieutvalget 1. oktober 2015.
Vedtak
For bachelor i Drama og teaterproduksjon så flyttes valgretning Regi (30 sp) fra 5. og 6. semester til 4. og
5. semester. Halvårsenheten i Regi får oppstart i vårsemesteret mot tidligere høstsemesteret. Endringen
gjøres gjeldende fra og med studieåret 2015-2016.
Oslo, 31.08.2015
Sturla Rolfsen
prodekan for studier
Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2
* Kategori - I=inntaksvalitet, IN =kvalitet på infrastruktur og informasjon (tild.Rammekvalitet),
P= Kvalitet på programplan, F= Kvalitet på faglig utbytte (tidl. Læring), S= Samfunnsrelevans
FREMDRIFTSPLAN TILTAK TKDs KVALITETSRAPPORT 2014 (gjelder tiltak på dekan/prodekan U-nivå, ikke inst., må dekkes i egne handlingsplaner)
Nr.
Kategori* Hovedtiltak
Delprosjekt
Person
1.
IN
1.1.
1.1.1.
1.1.2.
IN
IN
Sende ut forespørsl til I.L og Studentstyret
om behov for studentarbeidsplasser (for
gruppearbeid og individuelt arbeid på kort
sikt)
IN
Behov for LAB må avklares med dekan og
kobles til instituttenes strategi for videre
utvikling
IN
2.
2.1.
IN
IN
2.2.
IN
2.3.1.
2.3.2.
2.4.
3.
3.1.
Møter Eiendomsavdelingen for forbedring
av noen eiendomssaker
Rombookingssystemet, problemer
må utbedres/løses
Kartlegge problemene ved TKD
Informere ledelsen ved HiOA om
problemene
IN
IN
IN
IN
F, I, P
F
Forslag til hva som kan bedre situasjonen?
Simulere kapasistet på auditorier
Møte med "forutsigbar studiehverdag"
Vurdere nytt system (Uninett på lang sikt)
Driftsmøter og tema:
gjennomstrømning, fagdidaktikk,
undervisningskompetanse
Frist
Status
Oversikt over insituttenes behov for MA rom
er kartlagt mai 2015,
primo okt 15
Prodekan U og
Catharina
Foreløpig behov ble forsøkt kartlagt etter
noen innspill fra tidligere dekan i vår 2015.
Catharina kan oversende oversikt ved behov.
Des. 2015?
Dekan og
prodekan U
Dekan
Catharina har ledet prosjekt
fram til nå, men prosjektene
bør i stor grad overføres til
Eiendom etter møtet 14.9.15
Dekan
Catharina
TKD STU
Dekan
FAKULTETLEDELSEN
"Forutsigbar studiehverdag"?
https://blogg.hioa.no/ou/
FA - Arve
Hege
AVD STU (sentralt)
Se referat etter møtet for detaljer om
Parkeringskjeller P35, Masterrom og
grupperom for løsninger på kort og lengre
sikt.
mai.15
bla. vår 2014
ok
notat levert dekan mai 2015
ok
Notat levert ledelsen vår 2014
?
høst 2015
sep.15
?
ok
Tjenesteeier-prosjekt nylig igangsatt;
—Rønnaug Lyckander
Lovet tidligere, blitt forsinket
Informert om situasjonen på TKD
Ref. HiOA kvalitetsrapport
Prodekan U
Etablere månedlige driftsmøter Prodekan U
+ SL og evt. IL m. innspill fra familjøer for
gode former for veiledning for de
underviserne som trenger hjelp
Prodekan U
oppstart okt. 2015
K:\tkd\tkd-a-stu\Studieutvalg TKD\2015\1. okt\Sak 14-15c Oversikt over planlagte tiltak etter 2014_ med fremdrift.xlsx
Catharina Holm, TKD
Kommentar
Dekan
Kartlegge romproblem: auditorier,
undervisningsrom, LAB, grupperom, MArom
1.2.
2.3.
Romsituasjonen må bedres.
Arbeidsforhold/rom for
masterstudenter bør prioriteres.
Ansvar
Institutt/seksjon
SL=Studieleder, IL=Instituttleder
Driftsmøtene bør ha en fast agenda med en
variabel post eks. "aktuelt" med ulike tema
(eks. Programplaner, digitale arbeids- og
undervisningsformer, status e-Campus, FPK Se http://blogg.hioa.no/profutportal/)
Dato oppdatert: 21/9-15
Side 1
Nr.
Delprosjekt
Person
Videreutvikle og tydeliggjøre prosjektet for
økt gjennomføring og lavere strykprosent
3.2.
3.2.1.
Kartlegge emnene med svake resultater
innen undervisning, oppmøte og stryk
F
Ansvar
Institutt/seksjon
Prodekan U med
rådgiver kvalitet
Frist
Status
fra sept 2015
okt.15
Prodekan U
støtte fra TKD STU
fra høst 2015
3.2.1.
F
3.2.3.
F
3.2.
Lage emne/programvis plan for videre
utredning og konkrete tiltak i samråd med
IL/SL
Lage en enkel prosedyre for handling ved
høy strykprosent
Arrangere fagseminar 26.11.15 - skisse
agenda
F
3.3.
Videreføre prosjektene for digitaliserte
arbeids- og undervisninsformer (e-Campus
prosjektene) og prosjektene om
ingeniørpedagogikk
Informere om prosjektene til ledelse og IL
og sikre forankring i strategi,
forskningsbaserte resultater og
opplæring/ledelse av
undervisningspersonell
F
3.3.1.
Prodekan U
Prodekan U
Prodekan U
utgår i denne sammenheng da tema for
fagseminaret skal være FoU i høst.
Involvering av bla. Petter Øyan og EIK/EST +
Forskningsgruppen ingeniørpedagogikk
høst 2015
høst og vinter
2015/16
høst og vinter
2015/16
høst og vinter
2015/16
Mer synliggjøring og markedsføring
av studiene ved TKD for å bedre
studentrekrutteringen
Catharina Holm, TKD
Etter at 3.2.1. er gjennomført
Prodekan U
3.7.
S
Vurdere å ha en brainstorming med
fagmiljøet for å få fram ideer?: Eks.: fra
elektronikk- en vurdering av hvordan man
jobber med fag relatert til programmering.
Eks. fra matte: vurdere hvordan motivasjonen
for faget kan økes. Hente videre inspirasjon
fra andre høgskole/universitet.
fortløpende
Ta opp temaet "erfaringdeling mellom
instituttene om raskere tilbakemeldinger på
skriftlige oppgaver" på driftsmøtet
Prodekan U
4.
Ny fagdag med
tema undervisning
i mai 2016
Prodekan U
3.6.
3.5.
feb.16
Skal bla. gjøres i driftsmøtet og ved
gjennomgang av programrapporter fra høst
2015
Pågående
Prosjekt "Studentaktiv læring" videreføres
og informeres om til ledelsen
Prodekan U
Ta opp temaet "total
undervisningsbelastning/
semesterkoordinering og planlegging" på
driftsmøtene
Prodekan U
Ta opp temaet "samarbeid mellom lærere"
på driftsmøtene
Prodekan U
3.4.
Kommentar
Side 2
Nr.
Delprosjekt
Person
4.1.
Videreføre samarbeidsprosjekt mellom
ledelse og Liv Klakegg Dalin (fra EIK/EST).
Bla. Jenter og teknologi.
S
4.1.2.
Informere om EIKprosjektet til ledelse og
instituttledere og sikre forankring i strategi
Utarbeide en tydelig profil/identitet ved
TKD sammen med SK med sterk intern
forankring
4.1.3
Utarbeide en helhetlig markedsstrategi på
bakgrunn av TKDs profil/identitet
4.1.1.
5.
S
Styrke samarbeidet med TKD og
arbeidslivet
fra sept 2015
?
Dekan
5.1.2.
Planlegge konkrete tiltak for forbedring
Dekan
Lage en plan for relevansseminarer sammen
med I.L.
Prodekan U
I
6.1.1.
6.1.2.
6.1.3.
6.1.4.
Må deretter videreutvikles på programnivå
Dekan
Dekan
6.1.
med bla. Anders-Petter Anderson og Liv
Klagegg Dalin
Dekan
Vurdering av kartlegging opp mot strategi
I
Ideer til kartlegging: Samarbeid program?,
kort beskrivelse, mål med samarbeid?,
varighet? Økonomi?
?
BE, MEK, IT, EST, PD
okt.15
Øvrige tiltak fra Studieutvalget Inntakskvalitet
Styrke kvalitetskulturen og øke
kjennskapen til evalueringene blant
lærerene
I
Informasjonsfolder og mail til alle lærere om
kvalitet og Læringsutbyttebeskrivelser
Catharina
I
Prodekan U og Catharina møter med
instituttleder/studieledere ved alle institutt
om viktigheten av kvalitetetsystemet og om
gjennomgang av status tiltak
Prodekan U
I
Vurdere om prodekan U og Catharina skal
møte studentrepresentantene for å
informere om utdanningskvalitet og
deltakelse studentundersøkelser og
evalueringer
I
Prodekan U og Catharina skal årlig delta på
et programmøte for hvert program for å
snakke om utdanningskvalitet
aug.15
STU TKD
ok
vår 2015
ok
sept/ okt. 2015
Prodekan U
fra okt. 2015
Prodekan U
Catharina Holm, TKD
Kommentar
Bør kobles på kommunikasjonsstrategi for
TKD
okt 2015?
5.1.1.
6.
Status
Prodekan U
Dekan / IL?
S
Frist
Prodekan U og
Dekan
Kartlegge hva som er dagens samarbeid
mellom de ulike fakultetene
5.1.
Ansvar
Institutt/seksjon
Må planlegges fra september 2015
Side 3
Nr.
Delprosjekt
Person
6.1.5.
Pilotprosjekt for økt fokus på
Læringsutbyttebeskrivelser, bla vurdere å
innlemme dette i emneevalueringene
I
Utarbeide rutiner for forbedring av
evaluering av hovedprosjekt (BA og
MA-oppg)
6.2.
Frist
Status
Kommentar
fra mai 2015
Prodekan U
Prodekan U
6.2.1.
Lage mal for evaluering av BA/MA-oppg.
6.2.2.
Trekke ut BA-oppg til ekstern sensor
SU påpeker at det er vanskelig å få
mange og nok søkere til MA i
teknologifag ved TKD (og noen BA
program) og ber om at det vurderes
om det kan gjøres mer for å tiltrekke
seg flere og bedre kvalifiserte søkere
6.3.
Ansvar
Institutt/seksjon
AVD STU sentralt (ref. HiOA
Kvalitetsrapport)
STU TKD/ Siri
vår 2015
Vår 2015
forsinket
ok, satt i
system
dobbelsjekk med Siri om dette stemmer
Dekkes hovedsakelig av pkt. 4
Vurdere deltidsstudium for BE og MAUU
6.3.1.
okt 2015?
STU TKD v Siri
6.3.2.
6.3.3.
Utvikle BE til to studieretninger (Bygg i
STU TKD v Siri +
Energi og miljø + sustainable constructions)
IL BE
okt 2015?
Avklare om MA Energi og miljø bør gjøres
om til et engelsk studie
okt 2015?
STU TKD v Siri +
IL BE
SU påpeker at virkemidlene for å øke fokus og
tilrettelegge for forskningsbasert utdanning
må bedres.
6.4.
P
6.4.1
Jobbe videre med ingeniørpedagogikkprosjektene der temaet står sentralt
Prodekan U
6.4.2
Vurdere om begrepet forskningsbasert
utdanning bør ha en omforent HiOA
tolkning (med skille mellom BA og MA)
Prodekan U/
rådgiver STU/
FoU-team
6.4.3.
Synliggjøre og bevisstgjøre Forskningsbasert
utdanning i læringsutbyttebeskrivelsene
Prodekan U
videre fra høst 2015
des. 2015?
Ragnhild (FoU) og Catharina skal invitere Gro
Markeseth til møte om teamaet. Gro holdt
innlegg på fagdag november 2014
des. 2015?
Catharina Holm, TKD
ref. pkt.3
Side 4
Nr.
Delprosjekt
Person
Ansvar
Institutt/seksjon
Frist
Status
Kommentar
SU etterlyser tiltak på instituttene
som har høy strykprosent (eks.
realfag, spesielt matematikk 1000) og
lav gjennomføring på enkelte emner
og program. SU anbefaler at
fakultetet innhenter og utveklser
erfaringer fra relevante
studieprogram ved andre høgskoler
og universitet (vedr. eks. bemanning,
undervisningsformer etc.)
Se pkt. 3
6.5
6.6.
Internasjonalisering
SU etterlyser at fakultetet vurderer
tiltak for å øke innslag av engelsk på
de program som har lite engelsk
SU etterlyser at fakultetet vurderer
tiltak for å øke internasjonalisering på
de program der det er lite av dette.
SU ønsker større grad av synliggjøring
i neste rapportering av arbeidet som
gjøres på internasjonalisering
(spesielt mht. innreisende studenter
og tilrettelegging).
Dele IT sine gode erfaringer med
introduksjonskurs for internasjonale
studenter med andre relevante
program på fakultetet
Lage rutiner for gjennomføring av
skypeintervju for internasjonale
studenter for å sikre gode nok
engelskkunnskaper (PD har slike
intervju i dag)
6.6.1.
Internasjonalisering skal løftes som et viktig
satsningsområde i ny langtidsplan. Det må
utarbeides en strategi som skal være
førende for hvordan internasjonaliseringen
økes ved fakultetet (ref. Langtidsplan og
budsjett 2016-18) og koble denne til
kommunikasjons/markedsstrategien som er
under utarbeidelse.
Dekan
?
Catharina Holm, TKD
Side 5
Nr.
Delprosjekt
Person
Ansvar
Institutt/seksjon
Frist
Status
Catharina Holm, TKD
Kommentar
Side 6
Informasjon om etablering av nytt 2-årig masterprogram:
Master i bygg- og konstruksjonsteknikk
med vekt på bærekraft, BIM og innovasjon
Innovative løsninger innen bygg- og konstruksjonsteknikk er sentrale for
utviklingen av en bærekraftig byggenæring
Rådgivende ingeniører innen bygg- og konstruksjonsteknikk har sentrale funksjoner i byggenæringen,
ikke minst i leveranse av bærekraftige og innovative byggetekniske løsninger. Det er et stort og økende
fokus på bærekraft i bransjen – men fortsatt så mangler den praktiske gjennomføringen i vanlige
prosjekter. Omsetningen i 2014 var på nesten 600 mrd. og verdiskapingen har passert 190 mrd. Bygg- og
anleggsnæringen er kjent som 40 %-næringen når det gjelder ressursbruk, CO2, energi og avfall. Valg av
miljøriktige løsninger får stor betydning i både nye eksisterende bygg. Nye og effektive metoder og
samarbeidsformer blir stadig viktigere. Kandidatene fra det nye masterstudiet skal ha kunnskap,
ferdigheter og kompetanse til å utvikle og levere optimale og bærekraftige løsninger innen fagområdene
bygg- og konstruksjonsteknikk.
Master of Science (sivilingeniør) i bygg- og konstruksjonsteknikk
- er et 2-årig studium innen bygg- og konstruksjonsteknikk som
bygger videre på en bachelorgrad innen bygg.
Byggingeniørutdaningen har lange tradisjoner ved Høgskolen i
Oslo og Akershus og utdanner over hundre ingeniører (bachelor)
hvert år. Studiet vil tilrettelegges for deltidsstudium for de som
jobber i byggenæringen og for internasjonale studenter.
Gjennom prosjektoppgaver og masteroppgaven vil det være
mulig å fordype seg innen konstruksjonsteknikk eller
byggeteknikk. Studiet legger stor vekt på samspill med
byggenæringen i undervisning, prosjektoppgaver og
masteroppgave.
Bruk
av
BIM
(bygningsinformasjonsmodellering)
og
ulike
digitale
prosjektering-, beregnings- og analyseverktøy vil være integrert
i alle relevante emner
Kompetanse - arbeidsoppgaver
Studiet vil gi kompetanse til å jobbe som rådgivende ingeniør bygg (RIB), prosjekt-/ prosjekteringsleder
eller lignende hos rådgivende ingeniørfirma og entreprenører. Masterkandidatene vil dekke tradisjonelle
roller innen fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk – og i tillegg tilføre bærekraftperspektivet i
vurderinger av løsninger, bruk av BIM for behandling og deling av informasjon og nye måter å jobbe på
gjennom digitale byggeprosesser.
Stort fokus på samarbeid med næringen
Studiet skal løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen.
Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av
studieaktiviteter. Næringen kan bidra aktivt med både faglige ressurser og bruk av
reelle prosjekter til oppgaver, spesielt i tredje semester og i masteroppgaver.
Vi har inngått samarbeid med Bygg21 (www.bygg21.no/) og vil opprette en næringslivsallianse for å sikre
gjensidig nytte og kontinuerlig utvikling. Dette vil også åpne muligheter for relevant sommerjobb i
forbindelse med prosjekt- og masteroppgaver.
Et attraktivt og fremtidsrettet studium
Vi legger vekt på kvalitet, innovasjon og næringssamarbeid for å
skape en fremtidsrettet masterutdanning. Vi vil legge til rette for at
studiet kan gjennomføres på deltid slik at vi får inn studenter med
faglig erfaring i vårt læringsmiljø. Masteroppgave kan inngå i
pågående prosjekter i egen bedrift eller i næringen.
Internasjonalisering er sentralt og det tredje semesteret er
tilrettelagt for utenlandsstudier, helt eller delvis, for studenter som
ønsker dette. BIM vil inkludere opplæring i ulike programmer og
innovative samarbeidsprosesser. Prosjektoppgaver vil bidra til at
studenter får god kontakt med næringen – både for å sikre relevant
kompetanse og for kommende jobbmuligheter.
Emneoversikt
Oversikten nedenfor viser fordeling av studiepoeng og tema for emne. Faglig innhold, læringsutbytte
og sammenheng mellom emnene vil fremkomme mer detaljert i de enkelte emnebeskrivelsene.
10
10
2. semester
3. semester *)
Avanserte
konstruksjoner
Bygningsfysikk og
klimaskall
Bygningsmaterialer
og -komponenter
Bærekraftsvurdering og
innovative
byggeløsninger
BIM for bygg- og
konstruksjonsingeniøren
Sommerjobb i byggenæringen #)
Forarbeid til masteroppgave
Studie1. semester
poeng
10 Elementmetoden
Fremtidens bygg og
konstruksjonsingeniør
4. semester
Masteroppgave
-prosjektarbeid i næringen Gjennomføres i
Spesialisering:
Konstruksjon eller
byggeteknikk
Inkluderer forskningsmetoder, etikk og
faglig formidling
(20 studiepoeng)
samarbeid med
byggenæringen
Bestandighet og
levetid av betongkonstruksjoner
(30 studiepoeng)
Løsninger knyttes til
instituttets pågående
forskning
*) 3. semester gir muligheter for utveksling med andre høgskoler og universiteter
#) Vi planlegger å opprette en «Byggallianse» med byggenæringen for bla. å sikre studentene
relevant praksis for videre studier og mulige tema i masteroppgave
For mer info, ta kontakt med:
Prosjektleder: Førstelektor Eilif Hjelseth,
Faglig ansvarlig: Professor Gro Markeset,
Forbehold om endringer - Oppdatert 2015-09-19
e-post: Eilif.Hjelseth@hioa.no
e-post: Gro.Markeset@hioa.no
tlf: 95 26 61 00
tlf: 67 23 85 18
P360°-dokument 15/
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Orientering om ny master i Bygg- og konstruksjonsteknikk (2015/14)
Saksframstilling:
Dette er en foreløpig orientering om arbeidet. Det tas sikte på å fremme programplan for
Studieutvalgets møte 25. november.
Master of Science (sivilingeniør) i bygg- og konstruksjonsteknikk er et 2-årig studium innen bygg- og
konstruksjonsteknikk som bygger videre på en bachelorgrad innen bygg. Det planlegges tatt opp 40
studieplasser. Studiet vil ligge under institutt for bygg- og energiteknikk ved Fakultet for teknologi, kunst
og design
Kompetanse - arbeidsoppgaver
Studiet vil gi kompetanse til å jobbe som rådgivende ingeniør bygg (RIB), prosjekt-/ prosjekteringsleder
eller lignende hos rådgivende ingeniørfirma og entreprenører. Masterkandidatene vil dekke
tradisjonelle roller innen fagområdene bygg- og konstruksjonsteknikk – og i tillegg tilføre
bærekraftperspektivet i vurderinger av løsninger, bruk av BIM for behandling og deling av informasjon
og nye måter å jobbe på gjennom digitale byggeprosesser.
Heltid / deltid
Tilrettelagt for deltid med eget studieløp. Emnene gjennomføres samme semester både for heltid og
deltidsstudentene. Det er lagt til rette for internasjonalisering 3. og 4. semester
Tidsplan
Det planlegges levet en akkrediteringssøknad til NOKUT 1. mars 2016. Dette betyr at søknaden må
behandles i god tid før dette ved HIOA beslutningsinstanser.
Vi sende en oppdatert Programplan med utkast til akkrediteringssøknad som beslutningssak til neste
møte i Studieutvalget den 26. nov.
Utviklingen av masterstudiet har følende tidsplan
Utvikling og intern behandling ved HiOA frem til
1. mars 2016 Søknad sendt NOKUT
aug. 2016 Godkjent NOKUT
okt. 2016 Godkjent grad av KD
okt. 2016 Offisiell markedsføring av studiet
1. mars 2017 Søknadsfrist
10. aug. 2017 Oppstart
10. juni 2019 Første kandidater uteksaminert
NOKUT søknaden er relativt omfattende og består av en rekke vedlegg og supplerende informasjon.
Det tas sikte på å fremme programplan for Studieutvalgets møte 25. november. Det vil være behov for å
kunne supplere NOKUT søknaden mens søknaden behandles ved HiOA. Eksempler på dette er at det er
behov for å øke antall samarbeidsavtaler med byggenæringen om med andre universiteter og høgskoler.
Kari Kjenndalen
Vedlegg:
Info-ark
Siri Høgstvedt
2. studieår 2015-2016, Automatisering kull 2014
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELTS2300 Dynamiske systemer
Dynamic Systems
Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi,
automatisering
Teknisk spesialiseringsemne
10
3.
Norsk
Innledning
Bygger på ELPE1300 elektriske kretser, ELPE1100 fysikk og kjemi, og ELFE1000 Matematikk.
Forkunnskapskrav
Studenten må ha godkjent laboratoriekurs i ELPE1300 elektriske kretser eller tilsvarende
kvalifikasjoner. Studenten må kunne bruke Matlab eller tilsvarende program.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
 metoder for modellering av enkle fysiske systemer
 modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp
av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og
transferfunksjoner
 karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan
 metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer
 laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon
 laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer
Ferdigheter
Studenten kan:
 sette opp matematiske modeller av enkle fysiske systemer
 beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av
differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og
transferfunksjoner
 identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan
 utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer
 utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon
 anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens
systemer
Generell kompetanse
Studenten kan:
 analysere et modelleringsproblem og spesifisere en løsningsmetodikk



identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til å løse
reguleringstekniske problemer
drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige
dynamiske systemer
anvende kunskapen innen automatisering og reguleringsteknikk.
Undervisningen består av forelesninger, øvinger, og laboratorieoppgaver. Individuelt arbeid
under øvinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid.
Arbeidskrav
 5 laboratorieoppgaver med protokoll
 4 (av 5) øvinger
Eksamensform:
Individuell skriftlig eksamen på 3 timer
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Hjelpemidler ved eksamen
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart.
Finn Haugen: Dynamiske systemer, 3.utgave (2007), Tapir akademisk forlag, Trondheim, 215
sider.
P360°-dokument 15/07462
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Endring av emnet Dynamiske systemer, ELTS2300 (2015/15)
Saksframstilling:
Bakgrunn for endring er problemer med å skaffe faglærer på kort tid grunnet sykdom. Ny faglærer – Nils
Sponheim, ønsket en del mindre endringer for å kunne gjennomføre emnet med så kort varsel.
Studieleder anbefaler endringene. Emnet undervises i andre klasse med 65-70 studenter.
Følgende endringer foreslås endret:
Under Læringsutbyttebeskrivelser er noen kulepunkt tatt ut
Kunnskap:

simulering av dynamiske systemer
Ferdigheter:


laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer
simulering av dynamiske systemer
Generelle ferdigheter


bruke forskjellige dataprogrammer for å modellere dynamiske systemer
kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form
Nytt punkt tatt inn:

anvende kunskapen innen automatisering og reguleringsteknikk
Administrasjonens kommentar:
Forslag til endringer er i grenseland av hva som kan gjøres etter oppstart Spesielt når det kan oppfattes
som at det går i studentenes disfavør (ingen hjelpemidler kontra alle). Det kan også føre til usikkerhet
ved eksamensavvikling dersom trykket versjon av programplanene avviker fra endringer gjort i ettertid.
Vi har fått opplyst at forslag til endringer er informert om ved studiestart og det har også vært i dialog
med tillitsvalgte i klassen. Ut fra den vanskelige situasjonen studiet/emnet har kommet i grunnet
sykdom like før studiestart anbefales endringene.
Forslag til vedtak:
Studieutvalget ved TKD anbefaler forslag til endringer av emne ELTS2300: Dynamiske systemer,
Bachelorstudiet i elektronikk og informasjonsteknologi, med de kommentarer som fremkommer i
møtet. Endringen gjelder fra studieåret 2015-2106.
Kari Kjenndalen
Vedlegg:
Forslag til emneplan
Siri Høgstvedt
P360°-dokument 15/
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Forslag til endring i programplan for master i energi og miljø (2015/16)
Saksframstilling:
Bakgrunn
Forslag til endring av programplanen er todelt:
A. Åpne opp for muligheten for å gjennomføre masterprogrammet på deltid (enten 6 eller 8 semestre)
B. Revidering av innhold i dagens programplan
Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års heltidsstudium på 120 studiepoeng og er
en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble
opprettet i 2002, masterstudiet kom i gang høsten 2011.
Nå ønskes det å åpnes opp for å kunne ta masteren på deltid, enten i løpet av seks eller åtte semestre.
En antar Hovedbegrunnelsen er å kunne tilby mer fleksible løp for studenter som arbeider ved siden av
studiet. Deltid vil benytte samme emner som heltid og kostnadene blir tilnærmet de samme. Med
dagens søkning og etterspørsel kan være passende med 6-8 deltidsplasser.
Dersom en student på heltid ønsker å gå over til deltid må vedkommende søke opptak til deltidsstudiet.
Det vises til vedlagte programplan. Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er
vedrørende litteratur. Deltidsmaster er flettet inn.
A. Å åpne opp for å kunne tilby masterprogrammet også som deltidstudium
Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er vedrørende litteratur. Dessuten er
deltidsmaster flettet inn.
Om master i energi og miljø
Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års studium på 120 studiepoeng og er en
fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble
Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og
miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Studiet
er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt
kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk,
strømningsteknikk og anvendt matematikk.
Studiet kvalifiserer for:




stillinger som for eksempel rådgivere og entreprenører som krever kunnskap om hvordan prosjektere
system for varme-, ventilasjon og sanitærteknikk og om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres
ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige
analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet.
Rekruttering
Masterstudium i energi og miljø i bygg har i dag 15 studieplasser. I år er det sendt ut 30 tilbud, og
mottatt 20 ja-svar, på oppropet var det 17. Flere av fulltidsstudentene tatt opp 2014 og 2015 har fått
innvilget et tilleggs-år allerede.
Det sendes tilbud til flere enn vi har tas opp flere studenter enn vi har studieplasser til for å kompensere
for frafall og for å kunne nå målet om å uteksaminere minimum 15 kandidater årlig, slik at master
programmet blir bærekraftig.
Søknadsfrist til masterutdanninger ved HiOA er 1. mars. Søknadsfrist ved konkurrerende utdanninger er
15. april, herunder NTNU og NMBU. Det antas at dette også innebærer at studentene også får tilbud om
studieplass ved HiOA tidligere enn ved de andre institusjonene de har søkt på. Mens de venter takker de
ja hos oss, etterpå får de tilbud hos vår konkurrent, de takker ja, og der står vi på mottaksdagen og
roper opp studenter som er på vei til en helt annen institusjon.
Studentene
Siden Master i Energi og miljø i bygg startet i 2011 har vi jobbet, og jobber kontinuerlig, med å spre
informasjon om dette studietilbudet. Det er tydelig på søkertallene at vi etter hvert har blitt mere kjent.
Vi antar at denne trenden vil fortsette enda noen år.
Det rekrutteres en del i fra egne rekker, altså våre tidligere bachelorstudenter på Energi og miljø i bygg,
mens også fra Bygg-studiet, i mindre grad fra maskin-studiet. Vi har også rekruttering fra andre norske
bachelorutdanninger og fra utlandet. Vi får også noen søkere som allerede har en mastergrad, gjerne
bygg-relatert, men som ønsker en omskolering eller tilleggsutdanning. Det er få studenter og
sammensetningen vil variere sterkt fra år til år, men over tid ser man kanskje tendensen til at ca. 20%
kommer fra ikke nordiske land og de resterende 80 % er likt fordelt mellom vår tidligere
bachelorstudenter og søkere fra andre utdanninger innen Norden.
Undervisningsspråket på masteren er norsk. Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden
må dokumentere at de oppfyller krav til norskog engelskkunnskaper i henhold til krav i forskrift om
opptak til høyere utdanning. Det antas at de utenlandske bruker masteren som et springbrett for å
komme inn i relevant arbeid. De fleste av disse har arbeid ved siden av studiet, men i sjeldne tilfeller
arbeid som er relevant for studiet. Vi ser ofte at de prioriterer arbeid framfor oppmøte i
undervisningstimer.
Ønske om deltidsmaster fra søkerne
Høye boutgifter, kanskje også etablering av familie samt et studielån som allerede er ganske stort, gjør
at de ferdige ingeniørene velger å gå ut i jobb for å tjene penger. Allerede før de forlater
bachelorutdanningen eller i møte med arbeidslivet møter de behovet for videre utdanning innen sitt
fagområde. Arbeidsgivere ønsker topp kvalifiserte folk inne et omfattende og krevende fagområde hvor
myndighetene stadig stiller nye og strengere krav i form av reviderte lover, regler og forskrifter. Vi har
gjennom årene fått en del henvendelser fra potensielle studenter som kunne tenkt seg å ta vårt
Masterprogram i Energi og miljø i bygg, men som har bestemt seg for å ikke søke fordi det ikke fantes
noen muligheter til å ta programmet på deltid. Felles for alle disse interessenter er at de er i arbeid og
har en arbeidshverdag som ikke lar seg kombinere med fulltidsstudium. Vår erfaring med frafall viser
også at vi har mistet studenter som har funnet arbeidsbelastningen på fulltid for stor.
Ved å tilby Masteren som deltidsstudium i tillegg til heltidsstudium regner vi meg å øke antall søkere
generelt, øke antall søkere som har bakgrunn fra bachelorutdanningen Energi og miljø i bygg samt å
redusere antallet som faller fra.
Ut i fra henvendelser studieadministrasjonen har fått ser det ut til at det med dagens søkning og
etterspørsel kan være passende med 6-8 deltidsplasser.
Siden vi ikke har den etterlyste deltidsutdanningen ser vi følgende tendenser:
 Studenter søker seg til enkeltemner på masteren, samme opptakskrav som til full master. Over
tid klarer kanskje enkelte av dem å ta alle emner det er mulig å ta. Det er ikke tillatt for
enkeltemne-studenten å ta masterprosjekt. Det er imidlertid mulig å søke om ordinært opptak
og etter opptak søke om fritak for de emner man har tatt som enkeltemne student.
 Vi ser også en tendens blant søkerne til å takke «ja» til fulltids studium, mens de i praksis
gjennomfører som deltids studium ved å ta kun 1 eller 2 emner per semester. Det er etter hvert
oppstått enighet mellom studieprogrammet og studieadministrasjonen om at vi i den
utstrekning det er mulig gir studentene utvidet studietid.
Konsekvensen av alle moment nevnt ovenfor her er blant annet uforutsigbarhet for lærerne; antall
studenter registrert i klassen stemmer ikke med antall som møter i timene. Dette skaper forvirring og
frustrasjon både for studenter og lærere, særlig i emner hvor det inngår prosjekt i gruppe som del av
undervisningen. Dessuten er det litt spesielt å forberede forelesning for ca. 10 studenter bare for å
finne ut at det er 2-4 studenter som møter.
Progresjon
Studentene må starte med emnet MS814G Termodynamikk, varme og massetransport (se tabell i
vedlagte programplan). Dette emnet utgjør et viktig grunnlag for det videre studiet, i første omgang
emnet MS816 Varmeteknikk, produksjon og distribusjon som er plassert i deltidsstudiets andre
semester. Et annet grunnleggende emne er MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder og det
er en fordel om studentene også tar dette i første semester, før MS816G. Det er imidlertid forståelig om
den ferske masterstudenten mener det er hardt å starte med 20 studiepoeng første semester, og
MS815G – og dermed 20 studiepoeng - kan om nødvendig skyves til 3.semester.
Ved å ta flere emner per semester enn oppsettet her viser kan en student forsere progresjonen til 3 år i
stedet for 4 år. Det er imidlertid viktig at studenten sjekker at han/hun har relevante forkunnskapskrav
for hvert emne. MS822G Energidesign og bygningsfysikk må alltid ligge i nest siste semester da det
forutsetter MS814G, MS815G, MS803G, MS804G, MS816G, MS805G bestått.
Masteroppgaven forberedes i emnet MS823G Forskning og etikk i nest siste semester. Selve
masteroppgaven MS850G (30 sp) gjennomføres i løpet av studiets siste semester, hva enten det er
heltid eller deltids-student. Vi ser for oss at studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven
som del av sin arbeidshverdag. Studenter som ikke har arbeid som er relevant for masterstudiet må evt.
sjonglere jobb og masteroppgave på samme måte som fulltidsmastere, i ytterste konsekvens ta
permisjon fra lønnet arbeid.
Håpet er at innføring av deltidsstudium skal gi flere studenter, noe som naturlig vil medføre noe økt
behov for veilederkapasitet.
Kostnader
Forslaget til organisering av et deltidsstudium viser at det ikke vil bli behov for ekstra ressurser, da
deltidsstudenter kan ta disse sammen med ulike kull av fulltidsstudenter, såkalt gjenbruk av
undervisning. Kostnadene vil ikke bli nevneverdig endret, det er mulig det vil bli noe mer studentkontakt
når studentene er her over lengre tidsrom. Deltidskull med oppstart høst 2016 tar emner sammen med
fulltidskull 2016, 2017 og 2018. Man kan hvert år ta inn et nytt deltidskull med tilsvarende overlapp.
Da enkelte studenter kanskje synes 4 år er lenge er det i programplanen vist at den er mulig å
gjennomføre på 3 år, dette har vi ikke tatt med i søknaden. Alt er såkalt gjenbruk av undervisning.
Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er vedrørende litteratur. Dessuten er
deltidsmaster flettet inn.
B. Revidering av dagens programplan
Mindre språklige endringer er foretatt, pensum er oppdatert. Tekst om deltidsmaster er tatt inn, det
samme gjelder tabeller som angir deltidsløp.
Forslag til nye navn på tre emner
Enkelte av emnene har uforholdsmessig lange navn. Det er for 3 av emnene lagt inn forslag til nye navn
som fagmiljøet ønsker å ta i bruk. Forslag er markert i programplan med turkis. Søknad og programplan
er imidlertid basert på de gamle navnene, så nye navn må evt. innarbeides i neste runde.
-
MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder som kan endres til: Energibruk og
inneklima
MS804G Styring, regulering og byggautomasjon som kan endres til: Byggautomasjon
MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon som kan endres til: Varme- og kjøleteknikk
Endring av FS-koder
Studieprogrammet har et ønske om at emnene får nye nummer i et nummer-system som gir tilsvarende
informasjon som på bachelornivå. Vi tenker det er litt viktig når vi går i gang med en deltidsmaster å
tydeliggjøre emnenes rekkefølge. For eksempel:
EMMS1100, EMMS 1200, EMMS 1300 for 1. årstrinn høstemner og for 1. årstrinn våremner EMMS1450,
EMMS1650, EMMS1650.
EMMS2100, EMMS 2200, EMMS 2300, EMMS 2400 for 2. årstrinn høstemner og for 2. årstrinn
våremner (masteroppgaven) EMMS2550
00 og 50 skiller høst og vår 1000 og 2000 skiller 1. og 2. årstrinn, EM for Energi og miljø og MS for master
of science.
Søknaden er basert på gjeldende emnenummer.
Administrasjonens bemerkning til FS-koder
FS-superbruker er den som setter eller bestemmer kodene. Det er positivt at fagmiljøene kommer med
forslag. Det er et arbeide med å fornye emnekoder i FS (studentdatasystemet). Innspill fra fagmiljøene
tas med i dette arbeidet.
Forslag til vedtak:
•
•
Studieutvalget TKD støtter forslag til endringer i master i energi og miljø som framkom i
møtet. Endringene vil gjelde fra studieåret 2016-2017.
Saken sendes til studieseksjonen ved HiOA for videre behandling.
Kari Kjenndalen
Vedlegg:
Forslag til programplan
Siri Høgseth
Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg
(MAENERGI)
Master’s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings
120 studiepoeng
Heltid
Deltid
Fargeforklaring:
Endring
Forklaring eller noe man må huske å endre
Godkjent av NOKUT 21. desember 2010
Sist endret i studieutvalget ved TKD 11. desember 2013
Fakultet for teknologi, kunst og design
Institutt for bygg- og energiteknikk
Programplanen gjelder for kull 2016
Innhold
1. Innledning ........................................................................................................................................................... 3
2. Målgruppe ........................................................................................................................................................... 3
3. Opptakskrav ........................................................................................................................................................ 4
4. Læringsutbytte og kompetanse ........................................................................................................................... 4
5. Studiets innhold og oppbygging .......................................................................................................................... 5
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................... 9
7. Internasjonalisering ........................................................................................................................................... 10
8. Arbeidskrav ....................................................................................................................................................... 10
9. Vurdering/eksamen og sensur ........................................................................................................................... 11
10. Kvalitetssikring ............................................................................................................................................... 13
11. Emneplaner ..................................................................................................................................................... 14
1. studieår .......................................................................................................................................................... 14
MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport ................................................................................ 14
MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder ............................................................................... 17
MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder .................................................................................... 22
MS804G Styring, regulering og byggautomasjon ......................................................................................... 24
MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon .................................................................................... 27
MS805G Ventilasjonsteknikk ....................................................................................................................... 31
2. studieår .......................................................................................................................................................... 34
MS817G Sanitasjon ...................................................................................................................................... 34
MS822G Energidesign og bygningsfysikk.................................................................................................... 37
MS823G Forskning og etikk ......................................................................................................................... 41
Valgemner ......................................................................................................................................................... 44
MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning ............................................................................................. 44
MS821G Fornybar energi ............................................................................................................................. 46
Masteroppgave .................................................................................................................................................. 48
MS850G Masteroppgave .............................................................................................................................. 48
Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016
Side 2
1. Innledning
På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser,
har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig.
Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen
nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk
avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø
skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og
satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i
2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i 2011.
Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.
Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) kan tas som et fulltidsstudium over to år
eller et deltidsstudium over 4 år. Som det vil fremgå av dette dokument er det mulig å forsere
deltidsstudiet til 3 år. Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i
forhold til bachelorstudiet.
Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets
forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot
ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og
er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer
og energiforvaltere.
Kompetanse og kvalifikasjoner
Masterstudiet gir kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-,
ventilasjon og sanitærteknikk samt gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte
fagområder. Studiet kvalifiserer for
 stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved
reguleringsteknikk og automasjon i bygg
 stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne
gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
 stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
 opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske
Universitet.
2. Målgruppe
Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet
eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt
for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med
ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Deltidsstudiet foregår på
dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid, som ønsker å utvide sine faglige
kvalifikasjoner. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for
fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med
basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.
Side 3
3. Opptakskrav
Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html
Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng
matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak.
Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil 2
tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller
tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes
annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden.
Kvoter og rangering av søkere
Jf. §7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd
bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng.
Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant
utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant
praksis og relevant tilleggsutdanning.
Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe c) kan tildeles søkere som ikke kan
poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan
rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk
utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til
poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak,
kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter
rangering på grunnlag av poengberegning.
4. Læringsutbytte og kompetanse
Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper,
ferdigheter og generelle kompetanse slik:
Kunnskap
Kandidaten har:
 inngående kunnskap om relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger
 inngående kunnskap om prosjektering, optimalisering, drift og vedlikehold av
energisystemer, ventilasjon og belysning i bygninger, og kan anvende kunnskapen i
implementering og utvikling av nye løsninger
 avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og
byggets termiske og atmosfæriske miljø
 spesialisert kunnskap i teorier og metoder, samt om utførelse og anvendelse av
databaserte simuleringer, relatert til luft og energi i bygninger
Side 4
Ferdigheter
Kandidaten kan:
 prosjektere og utforme optimale energisystemer for bygninger ved å gjøre riktige valg
av system- og teknologiløsninger
 dimensjonere og designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte
med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, ventilasjons-, varme- og
kjølebehov
 planlegge og gjennomføre helhetlige analyser og delta i beslutningsprosesser der krav
til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres.
 beskrivelse av prosesser matematisk og kan foreta datainnsamlinger som grunnlag for
de beslutninger som skal tas
 vurdere analytiske metoder og simuleringer med hensyn på muligheter og
begrensninger og anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og
utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier
 analysere varme- og massetransportprosesser, simulere strømninger i åpne og lukkede
systemer, optimalisere klimatekniske anlegg, designe varmeproduksjons-,
distribusjons- og oppvarmingsanlegg og anvende reguleringstekniske metoder for
mest mulig optimale forhold med hensyn til energiforbruk i bygg og minst mulig
belastning for miljøet
Generell kompetanse
Kandidaten:
 kan beherske fagområdets uttrykksformer og presentere problemstillinger innen
fagområdet, skriftlig og muntlig
 kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur

forstår det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag

er bevisst hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling og om forhold
som kan føre til uetisk forskning og formidling
utøver av profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid

5. Studiets innhold og oppbygging
Fagområde
Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og
energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve
miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og
vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner.
Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til
faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger.
Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som
følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i
negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et
av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og
sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og
avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling,
evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige
krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet Energi og miljø i bygg
Side 5
tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige
utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet.
Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til
funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.
Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse
innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning
og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk
og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene
for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og
kritisk analyse av litteratur innen området.
Oppbygging
Deltids-studenter har de samme emner og følger den samme undervisning som
fulltidsstudenter. Masterstudiet er inndelt i emner som avsluttes med eksamen. Det er totalt
120 studiepoeng fordelt på 4 semester for fulltidsstudenten og 8 semester for deltidsstudenten.
Hele siste semester, altså 4. semester for fulltidsstudenten og 8. semester for deltidsstudenten
er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Vi ser for oss at studenter i relevant arbeid vil
kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag. Dette kan være relevant både for
heltids- og deltidsstudenter.
De obligatoriske emnene i studiets innledende fase er MS814G Termodynamikk, varme- og
massetransport (10 sp), MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder (10 sp) og
MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets
plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og
bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Disse er samlet
i 1. semester i fulltidsmasteren, fordelt på 1. og 3. semester i deltidsmasteren.
Fulltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MS816G Varmeteknikk,
produksjon og distribusjon (10 sp) og MS805G Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MS815G
Energi og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse to emner som
igjen legger grunnlaget for forståelsen av MS817G Sanitasjon (10 sp) i fulltidsstudiets tredje
semester. Sammen med emnet MS822G Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i
fulltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke
breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets
selvstendige arbeid. I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen.
Emnet MS840G Styring, regulering og byggeautomasjon (10 sp) ligger i fulltidsstudiets 2.
semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de
forannevnte, og er derfor plassert i deltidsstudiets 6. semester. MS822G Energidesign og
bygningsfysikk må plasseres sent i studiet på grunn av strenge forkunnskapskrav og er i begge
mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.
Det siste obligatoriske emnet er MS823G Forskning og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som
et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og
forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emner er plassert
i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.
Side 6
Nedenfor er skisser oppbygging av fulltidsmaster 2 år og deltidsmaster 4 år. Det er også
skissert hvordan deltidsmasteren kan forseres til 3 år. Da emnene undervises en gang per
skoleår er det ikke mulig å flytte et emne fra høst til vår eller omvendt. Masteroppgaven
ligger alltid i vårsemester i studiets siste år.
Oppbygging fulltidsmaster 2år
År
Sem
MS814G Termodynamikk,
varme og massetransport,
10 sp
1
1
MS804G
Styring, regulering og
byggautomasjon,
10 sp
MS817G
Sanitasjon,
10 sp
2
3
2
4
Emner
MS815G
Energibruk, inneklima og
analytiske metoder,
10 sp
MS816G
Varmeteknikk, produksjon
og distribusjon,
10 sp
MS822G*
Energidesign og
bygningsfysikk,
10 sp
MS850G
Masteroppgave, 30 sp
sp
MS803G
Strømningsteknikk og
numeriske beregninger,
10 sp
MS805G
Ventilasjonsteknikk,
10 sp
MS823G
Forskning
og etikk,
5 sp
MS82xG
Valgemne,
5 sp
30
30
30
30
Oppbygging deltidsmaster 4 år
År
Sem
1
1
Emner
MS814G
Termodynamikk, varme
og massetransport,
10 sp
2
3
4
3
6
4
7
8
20
10
MS803G
10 sp
MS805G
10 sp
MS82xG
Valgemne,
5 sp
2
5
sp
MS815G**
analytiske metoder,
10 sp
MS816G
Varmeteknikk,
produksjon og
distribusjon,
10 sp
MS817G
Sanitasjon,
10 sp
MS804G
byggautomasjon,
10 sp
10
10
15
10
MS822G*
Energidesign og
bygningsfysikk,
10 sp
MS850G
MS823G
Forskning og etikk,
5 sp
15
30
Side 7
Det er mulig å ta deltidsmasteren over 3 år for studenter som har kapasitet. Anbefalt
progresjon som vist nedenfor.
Oppbygging deltidsmaster, komprimert til 3 år
År
Sem
1
1
Emner
MS814G
Termodynamikk, varme
og massetransport,
10 sp
2
3
MS815G**
analytiske metoder,
10 sp
MS816G
Varmeteknikk, produksjon
og distribusjon,
10 sp
MS817G
Sanitasjon,
10 sp
2
4
5
3
sp
20
MS804G
byggautomasjon,
10 sp
MS822G*
Energidesign og
bygningsfysikk,
10 sp
10
MS803G
10 sp
MS805G
10 sp
20
MS823G
Forskning
og etikk,
5 sp
20
20
MS82xG
Valgemne,
5 sp
30
MS850G
6
* Strenge forkunnskapskrav
** Anbefalt å ta i 1. semester, men kan om nødvendig skyves til høstsemester året etter. For
deltidsmaster over 3 år blir da 3. semester et fulltidssemester.
Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter
med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning.
Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes
individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som
termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om
matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og
beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig
konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av
vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig
relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.
Valgemner
Semester
Emnekode og -navn
Sp
Eksamensform
Høst
MS821G Fornybar energi
5
Høst
MS820G Miljøtoksikologi
og miljøbeslutning
5
Individuell skriftlig
eksamen på 3 timer
Prosjektarbeid i gruppe
med presentasjon
Vurd.uttrykk
A-F
A-F
Kommentar: Tok bort kolonnen med år da disse fremgår av tabellene foran. Semesternummer er erstattet med
sesong da disse fremgår av tabellene foran
Side 8
I tillegg til de to valgemner som tilbys ved studieprogrammet, er det mulig å få godkjent
valgemner fra andre studieprogram/institusjoner.
Antall tilbudte valgemner kan variere og er avhenger av antall studenter på kull og
tilgjengelige lærerressurser.
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger,
øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig
motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter
gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.
Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer,
vurderingsformer og forventet studieprogresjon.
Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver
og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den
enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres
fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.
I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv.
Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen
med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming
gjennom hele studiet.
Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får
mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være
direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående
forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene
innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og
anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvd opp i å innhente og
tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive
rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.
Prosjektarbeid og masteroppgave
De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom
prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger
ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3
studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider
skal munne ut i prosjektrapport. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller
rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser,
med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene
også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.
Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller
utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av
mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Gjennom veileder
Side 9
kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer,
kollokvier og veiledningsgrupper.
Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport i samme format som en vitenskapelig
rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling og redegjør for resultater og arbeidet som er
utført, og som er basert på forskningsmessige prinsipper. Rapporten har to typer tilpasninger i
forhold til en vitenskapelig rapport:
 Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for
masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer
omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og
tilhørende kildeliste
 En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers
problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved
høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger,
løsningsmetoder og kritisk refleksjon
Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.
Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i
samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har
samarbeid med.
7. Internasjonalisering
Studentene har mulighet til å ta et semester i utlandet fra og med andre semester.
Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved
fakultetets samarbeidsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av instituttleder i hvert enkelt
tilfelle i samsvar med gjeldende programplan.
Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for
bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger.
Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende
utvekslingsstudenter. Normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på
norsk.
8. Arbeidskrav
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen
fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være
skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk
tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller
i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der
dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som
ikke kan prøves ved eksamen.
Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de
danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske
Side 10
arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å
arbeide systematisk og selvstendig.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år
tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av
arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke
innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt
forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis
det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må
studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre
forsinkelser i studieprogresjon.
9. Vurdering/eksamen og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier
og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan
påklages. Formelle feil kan likevel påklages.
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala
med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ekstern sensur
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Studieprogresjon
Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis
utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og
arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk
fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og
prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og
selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte
emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.
Vurderingsformer
Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert
ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske,
vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og
skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste
emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell
skriftlig eksamen og de resterende 30 % på prosjekt. I emner der vurderingen er basert på
både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige
eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.
Side 11
Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering
ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av
emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes
besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester.
For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig
presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til
oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter
den muntlige presentasjonen og utspørringen.
Ny/utsatt eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres
normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert
eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær
eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen
ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vitnemål
På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for
hvert emne. Tittel på masteroroppgaven framkommer også på vitnemålet.
Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet
Sp Eksamensform
Semester Emnekode og emnenavn
MS814G Termodynamikk,
varme og massetransport
MS815G Energibruk, inneklima
og analytiske metoder
10
MS803G Strømningsteknikk og
numeriske beregninger
MS804G Styring, regulering og
byggautomasjon
10
Vår
MS816G Varmeteknikk,
produksjon og distribusjon
10
Vår
MS805G Ventilasjonsteknikk
10
Høst
MS817G Sanitasjon
10
Høst
MS822G Energidesign og
bygningsfysikk
10
Høst
Høst
Høst
Vår
10
10
Individuell skriftlig eksamen på 3
timer
timer, 70 %
Prosjektarbeid i gruppe med
presentasjon, 30%
timer
timer, 70 %
presentasjon, 30%
timer, 70 %
presentasjon, 30%
timer, 70 %
presentasjon, 30%
timer, 70 %
presentasjon, 30%
timer, 70 %
presentasjon, 30%
Vurd.
uttrykk
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Side 12
Høst
Høst
MS823G Forskning og etikk
MS82xG Valgemne
5
5
Mappevurdering
Se emneplan og kap. 5
B/IB
Vår
MS850G Masteroppgave
30
Individuelt prosjektarbeid med
presentasjon
A-F
Kommentar: Tok bort kolonnen med år da disse fremgår av tabellene foran. Semesternummer er erstattet med
sesong da disse fremgår av tabellene foran
10. Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og
utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og
deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for
kvalitetssikringssystemet er:
 å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet
holder høy kvalitet
 å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
 å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
 emneevalueringer
 årlige studentundersøkelser felles for HiOA
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En
tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene.
Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men
det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og
bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/OmHiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA
Side 13
11. Emneplaner
1. studieår
Emnekode og - navn
Engelsk navn
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport
Thermodynamics, Heat and Mass Transfer
Masterstudium i energi og miljø i bygg
Obligatorisk emne
10
1.
Norsk
Innledning
Mange fysiske fenomener og prosesser i naturen kan beskrives ved hjelp av termodynamikk,
varme- og massetransport. Emnet skal gi et solid fundament for å kunne analysere, modellere
og beskrive termiske prosesser i tekniske installasjoner og i naturen for øvrig. Numeriske
beregninger er en integrert del av emnet.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
 termodynamikkens lover
 innholdet i begrepene energi, eksergi og anergi
 innholdet i og betydningen av fasediagram, med spesielt fokus på fasediagrammet for
vann
 tilstandsfunksjoner og kjenner til ulike tilstandslikninger
 forskjellene mellom reversible og irreversible prosesser
 relativ og spesifikk luftfuktighet
 Joule-Thomson effekten, relevant for blant annet varmepumper
 de sentrale begrepene innenfor varme- og massetransport, samt prinsippene for de
ulike transportformene
 varmeledningsligningen (3-dimensjonal, transient) med grensebetingelser og
initialbetingelse
 stasjonær og transient varmeledning (med indre varmekilder) og termiske nettverk
 numeriske metoder for varmeledningsberegninger (1-, 2- eller 3-dimensjonalt,
transient), v.h.a. Finite Volume (kontrollvolum) metoden inkludert eksplisitt og
implisitt formulering av transiente problem
 ekstern og intern tvungen konveksjon, grensesjikt og hastighets- og temperaturprofil.
Empiriske korrelasjoner blir benyttet.
 naturlig (fri) konveksjon
Side 14



varmevekslere arrangert i medstrøm og motstrøm. (Herunder logaritmisk midlere
temperaturdifferanse og behandling av beleggdannelse.)
enkel strålingsfysikk og termisk stråling mellom faste flater.
prinsipper for beregning av Massetransport ved diffusjon og konveksjon med vekt på
fuktvandring
Ferdigheter
Studenten kan:
 benytte ulike tilstandsfunksjoner for å beregne for eksempel temperatur og trykk
 beregne arbeid og varme for irreversible og reversible prosesser
 beregne entropiforskjeller for irreversible og reversible prosesser
 beregne eksergien til et gitt system i en gitt omgivelse
 beregne relativ og absolutt luftfuktighet ved hjelp av regning
 nyttiggjøre seg av et Mollier diagram
 beregne temperaturendring ved Joule-Thomson prosessen
 beregne og utnytte ulike termodynamiske potensial (entalpi og Gibbs frie energi)
 utføre nødvendige beregninger for ingeniørmessig analyse av varme- og
massetransport i praktiske konstruksjoner, deriblant bygninger og varmevekslere, og i
naturen for øvrig
 beregne varmeledning i faste legemer, for eksempel i vegger (varmestrøm og
temperaturfelt)
 beregne konvektiv varmetransport (konveksjon) mellom fast legeme og fluid, både
tvungen og naturlig konveksjon
 beregne varmeutveksling mellom faste flater ved hjelp av termisk stråling
 beregne varmeoverføring mellom varmt og kaldt fluid i varmevekslere
 beregne fukttransport gjennom vegger
 behandle koblede problemer (konduksjon, konveksjon, termisk stråling,
massetransport og trykkfall) vha. matematisk oppsett og programmerte
datamaskinberegninger
Generell kompetanse
Studenten kan:
 vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er
hensiktsmessig
 kommunisere med naturvitere om tema knyttet til termodynamikk, varme- og
massetransport
 kritisk vurdere påstander innenfor fagområdet, for eksempel påstander om
virkningsgrad og energiomvandling
 bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for
matematisk modellering og løsning av fysiske problemer
 løse koblede problemer knyttet til både varme- og massetransport, termodynamikk og
fluidmekanikk (strømningslære). Dette vil være et grunnlag for beregning av for
eksempel et byggs effekt- og energibehov
 vurdere om beregningsresultater er rimelige
Forelesninger, veiledning, data- og oppgaveøving.
Side 15
Arbeidskrav
Ingen
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer
Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig.
Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig
eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan
denne ikke påklages.
Hjelpemidler
Alle
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste
Pensum
Totalt 570 sider
Cengel, Y.A. & Boles, M.A. (2015). Thermodynamics. An Engineering Approach. (Eighth
edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 3–8, 10–14)
(250 sider)
Cengel, Y. A. & Ghajar, A. J. (2015). Heat and Mass Transfer. Fundamentals and
Applications. (Fifth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1–9, 11–14)
(320 sider)
Engel, T & Reid, P. (2006). Thermodynamics, Statistical Thermodynamics, & Kinetics. (3.
utgave). Prentice Hall. (155 sider)
Side 16
Emnekode og - navn
Engelsk navn
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder
Forslag nytt navn: Energibruk og inneklima
Energy Use, Indoor Climate and Analytical Methods
Forslag nytt navn engelsk: Energy use and indoor climate
Obligatorisk emne
10
1.
Norsk
Innledning
Bolig- og byggsektoren bruker en stor del av totalenergien, står for nesten 40 prosent av totalt
energibruk, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i
bygninger, og hvordan man kan energieffektivisere bygginger til laveenergibehov. Det er
også Minst like viktig er det å forstå hvordan man skal prosjektere bygninger med et for
beboerne å ha godt inneklima i bygninger.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i
Kunnskap
 myndighetenes krav, forskrift, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk
 sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling, varmetilskudd
 beregning av bygningers effekt - og energibehov og energibudsjetter ved bruk av
NS3031 og NS 12831
 termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima
 myndighetenes krav og forskrifter samt regler for varme- og ventilasjons-systemer
 miljøriktige byggematerialer
 menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding
 betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft
 forhold rundt renhold ved bygging
 grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og
energisimuleringsprogrammer
 usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger
 mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima
 sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse
Ferdigheter
Studenten kan:
Side 17







utføre modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og
energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende
vurdere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende
lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer.
forstå hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk
vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir
analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer,
lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet.
ta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning
foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp
Generell kompetanse
Studenten kan:
 beregne og vurdere bygningers energibruk
 vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller
energi-analyser
 vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling
 planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om
inneklima
Arbeids -og undervisningsformer
Forelesninger, regneøvinger, analyse av vitenskapelige artikler labøvinger og prosjektarbeid.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:
 2 øvinger, hver på 3-5 sider
 1 vitenskapelig artikkelanalyse, på 3-5 sider
 3 milepæslmøter for prosjektet
 1 laboratorie-oppgave med påfølgende rapportering
Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 %
2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 %
Sensorordning:
1) En intern sensor.
2) To interne sensorer.
Ekstern sensur brukes jevnlig.
Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages.
Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studenten skal
kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig
Hjelpemidler til eksamen
Side 18
1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke
kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet
skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
2) Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt 1545 sider
Hovedlitteratur:
Bryn, Ida H., Struksnes, O., Frydenlund, F.F. og Haugen, E.N. (2005). HYGMIK Metoder for
evaluering av hygiene og mikrobiologi i ventilalasjonsanlegg. SINTEF rapport
TRA6170. Trondheim: SINTEF. (41 sider)
Andersen, B. M. (2003). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus.
Oslo: Ullevål universitetssykehus HF. Regionsykehus, Helseregion Øst.
Hentet fra www.uus.no/Hygiene/Haandbok.pdf (493sider)
Cengel, Y. A. and Afshin, J. G. (2015): Heat and mass transfer. Fundamentals &
applications. 5th edition. New York: McGraw-Hill (182 sider)
Crawley, et al. (2008): Contrasting the capabilities of building energy performance
simulation programs. Building and Environment, volume 43 (issue 4). pp. 661-673.
(13 sider) Hentes fra
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360132306003234
Gravesen, Suzanne, Frisvad, Jens C., Samson, Robert A. (1994) Microfungi. København:
Munksgaard. (Kap 1-2, 4 – ut boken). (144 sider)
Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (1997). Varme- og klimateknik:
grundbog. (2.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider)
Hoekstra E.S, Samson R. A. & Summerbell R. C. (2004). Methods for the detection and
isolation of fungi in the indoor environment. Hoekstra E.S, Samson R. A. &
Summerbell R. C. Introduction to Food- And Airborne Fungi 7th Edition. American
Society for Microbiology. Utrecht, The Netherlands. Centraalbureau voor
Schimmelcultures, (s. 298- 305). (7 sider)
Magnus, Christopher. (1996). Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. (Kap 11 og
12). (62 sider)
Novkovic, V., Hanssen, S. O., Thue, J.V., Gjerstad, F.O (2007). Enøk i bygninger: effektiv
Side 19
energibruk. NTNU - Sintef. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap 3-5, 7.0, 7.1, 7.2, 8,
9.3 og 9.7). (312 sider)
Sjøvold, Oddbjørn. (2009). Kompendium om Sanitasjon, renhold og, smittevern og inneklima.
Oslo: Høgskolen i Oslo. (Kap 2, 3, 4, 5, 7.1, 7.2, 7.4.). (85 sider)
Programbyggerne (udatert): Inneklima i bygninger (SCIAQ). Brukerveiledning.
Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (95 sider)
Programbyggerne (udatert): Models in Simien 4.0.
Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (70 sider)
Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av
termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk
komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider)
Standard Norge (2014). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data
(NS 3031:2014 +A1:2011). Lysaker: Standard Norge. (90 sider)
Standard Norge (2014). Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers
energiytelse, inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. (NS-EN
15251:2007+NA2014). Lysaker: Standard Norge. (57 sider)
Swegon Air academy (udatert): Air. Kvänum: Swegon Air Academy. (Kap D, 82 sider).
Waltz, James. (2000). Computerized building energy simulation handbook. Lilburn, GA:
Upper Saddle River, NJ: Fairmont Press; Distributed by Prentice Hall PTR. (211
sider)
Støttelitteratur:
Arbeidstilsynet (2002). Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer
(bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer).
(Veiledning til arbeidsmiljøloven, best. nr 549). Oslo: Arbeidstilsynet.
Hentes fra: http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77948
Arbeidstilsynet. (2012). Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Veiledning til
Arbeidsmiljøloven, best. nr 444). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=79437
Bakke, Jan Vilhelm (2014): Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge.
Helserådet nr 20 2014 Spesialnummer om inneklima, rapport IS-0432. Oslo:
Helsedirektoratet. Hentes fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helseradet-nr2014-spesialnummer-om-inneklima
Side 20
Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk
forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.
Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489
Direktoratet for byggkvalitet ( 2009) Hus og helse. (Temaveileder. Rapport HO–1/2009)
Oslo: SINTEF Byggforsk/Statens byggtekniske etat. Side 7–181. (174 sider). Hentes
fra: http://byggeregler.dibk.no/cms/content/uploads/2009HO-1-Hus-og-Helse.pdf
Flatheim, G. & Thomassen A. (1993) 90-årenes innemiljøkrav. Vår helse og vår trivsel i
energivennlige bygninger. Tidsskriftet Byggherren. Drammen, Byggherreforlaget AS
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2011). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for
fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske
faktorer (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Oslo: Arbeids- og
sosialdepartementet. Hentes fra
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
grundbog. (2.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider)
Hellum, Bente. (2011). Mikrobiologi og innemiljø. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus
Hovig, Berit og Arve Lystad. (2001). Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og
smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk.
Nasjonalt folkehelseinstitutt (2013). Anbefalte faglige normer for inneklima.
Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer (Rapport 2013:7). Rune Becher m.fl.
Oslo: Folkehelseinstituttet (142 sider). Hentes fra:
http://www.fhi.no/dokumenter/84a644e987.pdf
Ramstorp, Matts. (2006). Renhetsteknik och rena rum – en introduksjon. Malmö: Bio Teknisk
Process Design AB
Standard Norge (2001). Ergonomi for termisk miljø - Instrumenter for måling av fysiske
størrelser (NS-EN ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge.
Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av
termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk
komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider)
Side 21
Emnekode og - navn
Engelsk navn
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder
Fluid dynamics and computational methods
Obligatorisk emne
10
1.
Norsk/Engelsk
Innledning
Emnet skal gi studentene solide kunnskaper i fluidmekanikk og gode ferdigheter i beregning
av strømningstekniske problem. For å løse realistiske problemstillinger må numeriske
metoder (datamaskiner) benyttes. Emnet gir en kort innføring i generelle numeriske metoder
for naturvitenskaplige fag, og fokuserer spesielt på numerisk løsning av varme- og
strømningstekniske problemer.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har inngående kunnskap om:
 ulike typer strømning og deres egenskaper
 kontinuitetslikningen
 formulering av endringer i fysiske størrelser i åpne og lukkede systemer
 hva som uttrykkes i Eulers og Navier - Stokes likninger
 numerisk løsning av differensiallikninger
Ferdigheter
Studenten kan:
 regne med vektoralgebraiske uttrykk som curl og divergens
 gjøre enkle beregninger ved Eulers likning
 beregne strømfunksjoner i ulike strømninger
 beregne potensialfunksjoner i hvirvelfri strømning
 løse differensiallikninger ved å lage egne programkoder
Generell kompetanse
Studenten kan:
 vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er
hensiktsmessig
 løse sammensatte problem ved å kombinere termodynamikk, varme- og
massetransport og strømningsteknikk
 kommunisere med naturvitere om temaer knyttet til termodynamikk, varme- og
massetransport
Side 22
Forelesninger, dataøving og øving i problemløsing
Arbeidskrav
Ingen
Hjelpemidler
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for
lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt 500 sider
Cengel, Y. A , Cimbala, J.M. (2014). Fluid Mechanics. Fundamentals and Applications.
(Third edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1, 4, 5, 6, 8.1-8.6, 9,
10.1-10.4, 11.1-11.7) (300 sider)
H. Versteeg, W. Malalasekera , W. (2007). An introduction to Computational Fluid
Dynamics, the Finite Volume Method , (Second edition). New York: Pearson
(Kap. 1 - 7) (200 sider)
Side 23
Emnekode og - navn
Engelsk navn
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS804G Styring, regulering og byggautomasjon
Forslag nytt navn: Byggautomasjon
Control, regulation and building Automation
Forslag nytt navn engelsk: Automation in Building
Obligatorisk emne
10
2.
Norsk/Engelsk
Innledning
Automasjonssystemer integrert i bygninger varme -og klimaanlegg for å kan redusere
energibruk og å holde bygningers inneklima på et akseptable nivå. Det finnes flere typer av
kjente reguleringsprinsipper er kjent for styring og regulering av energitekniske anlegg og i
dag benyttes moderne datateknologi og feltbusser ved prosjektering av bygningsautomatikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har:
 avansert kunnskap om styring -og reguleringsteknikk.
 spesialisert kunnskap om algoritmene for P, PI og PID regulatorer.
 inngående kjennskap om prinsippene for DDC regulatorer, PLS enheter.
 inngående avansert kjennskap om BUS systemer og sentralt driftskontrollanlegg.
 spesialisert kunnskap om pådragsorganer og aktuatorer.
 inngående kunnskap om ulike alternative reguleringssystemer for oppvarming,
kjøling, ventilasjon og belysning.
 kunnskap om PC-basert modellering -og simulering av ventilasjon varme- og klimaanlegg med hensyn på styring og regulering
Ferdigheter
Studenten kan:
 anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen styring, regulering og
byggautomasjon på en selvstendig måte
 vurdere inneklima, energibruk og driftskostnad relatert til automasjons-systemer
integrerte i bygninger:
 velge riktige metoder for styring og regulering av oppvarming, kjøling, ventilasjon, og belysning- anlegg
 beregne pådragsorganers maksimalkapasitet og finne karakteristikkenes kurveform
 beregne og vurdere tidskonstant for ulike komponenter av regulering systemer
Side 24




tegne og beskrive blokkskjema og Process og Instrument diagram (P&iD) for
regulerings systemer
gjennomføre stabilitetsanalyse av regulerings-systemer
prosjektere automasjonssystemer i bygninger og optimalisere reguleringssystemer for
varme- og klima-anlegg.
analysere sentralt driftskontrollanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å
forbedre funksjon inneklima, redusere energibruk, og driftskostnad
Generell kompetanse
Studenten kan:
 planlegge og gjennomføre prosjekt der styring, regulering og byggautomasjon inngår
 bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.
Arbeidskrav
 3 øvinger, hver på 3 – 5 sider
Sensorordning:
Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal
kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan
muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen,
kan denne ikke påklages.
2) Alle
Vurderingsuttrykk
Side 25
Pensum
Totalt 616 sider
Hovedlitteratur:
Haines, Roger W. &.Hittle, Douglas C. (2006). Control system for heating, Ventilating and
Air conditioning (6 ed). USA: Springer Sciences and business media Inc.
Haugen, Finn. (2012). Reguleringsteknikk. Oslo: Akademika Forlag
Underwood C.P.. (1999). HVAC control system: Modeling, analysis and design. London:
Taylor& Francis.
Emilsen, Jan W. (2007). Styring og regulering av tekniske anlegg i bygninger. Oslo: Skarland
Press. (284 sider)
Malmström, Tor-Göran. (2001). Instalationsteknikk. Fördjupningskurs. Stockholm: Kungliga
Tekniska högskolan. (237 sider)
Stensaas, Leif. (2002). Reguleringsteknikk for kuldeteknikk. Oslo: Gyldendal undervisning.
(95 sider)
Støttelitteratur
Bøe, Erling. (2012). Kompendium i styring, regulering og byggautomasjon for energitekniske
anlegg. Eget forlag.
Direktoratet for byggkvalitet (2010) Veiledning om tekniske krav til byggverk Veiledning til
Byggteknisk forskrift (TEK 10). (HO-2/2011). Oslo: Direktoratet for byggkvalitet.
Hentes fra http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/
Haines, Roger W. &.Hittle, Douglas C. (2006). Control system for heating, Ventilating and
Air conditioning (6 ed). USA: Springer Sciences and business media Inc.
Haugen, Finn. (2012). Reguleringsteknikk. Oslo: Akademika Forlag
Underwood C.P.. (1999). HVAC control system: Modeling, analysis and design. London:
Taylor& Francis.
Side 26
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
inngår i
Type Emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon
Forslag nytt navn: Varme- og kjøleteknikk
Energy Production and Transport in Buildings
Forslag nytt navn engelsk: Heating and cooling in
buildings
Obligatorisk emne
10
2.
Norsk/Engelsk
Innledning
Foruten grunnleggende kunnskap og teori, gir emnet studentene nødvendige ferdigheter og
erfaring med å prosjektere varmesystemer i bygninger. Emnet bygger på emner fra først
semester i 1 studieår i masterstudiet.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
 produksjon av energi, bruk av energi og design av varmeforsyningssystemer
 kjeler, kjelkoblinger, varmepumper, solvarme, fjernvarme, gass med mer for
konvertering og overføring av energi
 lover og regler, energidirektiv og energimerking
 forbrenningsanlegg (bioenergi, kull, olje, gass) og forbrenningsprosesser
 fjernvarmeanlegg; produksjon, distribusjon og abonnentsentraler
 dampsystemer; temperatur, trykk , materialer og systemoppbygning
 varmelegemer; radiatorer, aerotempere med mer
 vannbårne anlegg, herunder ekspansjonssystemer, trykkforhold, sikkerhetsinnretninger
 analysere lønnsomhet, tariffer, driftstid, investeringer, energipriser
Ferdigheter
Studenten kan:
 gjennomføre varmebehovsberegninger
 vurdere energibehov for bygning relatert til ytre klima med hensyn til uteklimaet,
energibevisst arkitektur, varmetransport, varmeisolering, lufttetthet og infiltrasjonstap,
internt varmetilskudd og solenergi
 vurdere bygningers effekt og energimønster; belastningsmålinger, typisk
energiforbruksmønster
 beregne og vurdere riktig regulerings- og styringssystemer.
 analysere anlegg mht. energibruk, økonomi og miljøbelastning.
Side 27




vise hvordan tradisjonelle energiformer utnyttes, og de belastninger bruk av slike
energikilder fører til for miljøet.
designe oppvarmingsanlegg; beregne oppvarmingssystemer og
energiproduksjonsanlegg; oppvarmingssystemer, kjøleanlegg til luftkondisjonering og
varmepumper, ventilasjonssystemer, varmtvannsforsyning og komponenter
innregulere vannbårne anlegg
dimensjonere rørnett for vannbåren energi
Generell kompetanse
Studenten kan:
 beregne, designe og konstruere varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og
oppvarmingsanlegg slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig.
 kan formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder i
prosjektarbeid.
Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.
Arbeidskrav
Sensorordning:
1) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har
mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver
kan foretas.
2) Alle
Vurderingsuttrykk
Side 28
Pensum
Totalt antall sider ca 1000
Hovedlitteratur:
Havellen, Vidar (2012). Varmenormen. Oslo: Skarland Press. (256 sider)
NTNU/SINTEF. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning.
(Kap. 1-3, 81 sider, kap.5.1, 9 sider, kap. 5.2, 7 sider, kap. 6, 100 sider) (totalt 197
sider)
Nydal, Roald (2013). Praktisk kuldeteknikk: Grunnleggende varmepumpeteknologi,
(6.utgave) Oslo: Praktisk Kulde. (280 sider)
Ovesen, Kaj. (2000). Varmeanlæg med vand som medium (SBi anvisnisning 175). Danmark,
Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet. ISBN 87-563-1058-7. (261
sider)
Sjøvold, Oddbjørn (2014). Kompendium i økonomi. Oslo: HiOA (40 sider)
Standard Norge (2011). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data
(NS 3031:2007+A1:2011). Lysaker: Standard Norge. (75 sider)
Standard Norge (2011). Varmesystemer i bygninger - Metode for beregning av
dimensjonerende effektbehov (NS-EN 12831:2003). Lysaker: Standard Norge (72
sider)
Standard Norge (2012). Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte
varmesystemer (NS-EN 12828:2012) Lysaker: Standard Norge. (56 sider)
Støttelitteratur:
Arbeidsmiljøloven (2005). Lov av 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. med endringer (Arbeidsmiljøloven)
Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet (43 sider)
Hentes fra: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62
Birkkjær Lauritsen A., Andreasen, B., Drivsholm C. m.fl.(2012). Varme Ståbi, 6 utg., Nyt
Teknisk Forlag, ISBN978-87-571-2751-5, (593 sider)
Borup,A. Holm, E., Blaabjerg, F. m.fl. (2000). Pumpe Ståbi. København: Nyt Teknisk Forlag,
(3. utg) ISBN978-87-571-2296-1, (464 sider)
forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Hentes fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489
Direktoratet for byggkvalitet (2010) Veiledning om tekniske krav til byggverk. Veiledning til
Byggteknisk forskrift, TEK 10). (HO-2/2011). Oslo: Direktoratet for byggkvalitet.
Hentes fra http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/
Side 29
Grindal, Arvid og Børresen, Bent. (1998). Vannbåren energi: Vannfordeling – regulering:
Varme- og kjøleanlegg, Hovedfordeling, Primærkretser, Sekundærkretser. Oslo:
Statsbygg, (2. utg.)
Malmstrømm, Tor-Gøran og Mundt (2007). Installasjonsteknikk Introduktion, Stockholm:
KTH
Novakovic, Vojislav, red. (2000). Energi i Norge: ressurser, teknologi og miljø. Trondheim:
SINTEF energiforskning AS Kap. 1, Kap. 2.8, Kap. 3.3, Kap. 4.4, Kap. 4.5. (233
sider)
Sjøvold, Oddbjørn. (2008). Vannbaserte oppvarmingssystemer og fjernvarmesystemer. Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus. (239 sider)
Zijdemans, David. (2012). Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer. Oslo: Skarland Press
AS
Side 30
Emnekode og – navn
Engelsk navn
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Ventilation Design
Obligatorisk emne
10
2.
Norsk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har avansert kunnskap om ventilasjonsbehov og behovsstyring av ventilasjonsanlegg
 har spesialisert kunnskap om optimalisering og funksjonalitet for ventilasjonsanlegg
med hensyn på sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå på energioptimal
drift på aggregatnivå.
 har inngående kjennskap til myndighetenes krav, forskrifter, standarder og
bransjenormer for ventilasjon
 har inngående kjennskap til ventilasjonsanlegget som del av en helhetlig
klimatiseringsløsning
 har spesialisert kunnskap om prosesser knyttet til luftkondisjonering i forhold til
komfortventilasjon i svømmeanlegg og sykehus
 har inngående kunnskap om ventilasjonens rolle i forhold til sikkerhetsventilasjon i
laboratorier og sykehus
Ferdigheter
Studenten kan:
 anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen ventilasjon og inneklima
på en selvstendig måte.
 velge riktige metoder og systemløsninger i forhold til å løse vitenskapelige og
praktiske problemstillinger, og begrunne valget.
 prosjektere velfungerende behovsstyring av ventilasjonsanlegg i forhold til
sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og energioptimal drift på
aggregatnivå.
 beregne luftmengdebehov
 regne på luftstråler og ventilasjonsskapte luftbevegelser i forhold til lufthastighet,
temperaturutvikling og forurensningstransport
 utvikle ventilasjonsteknisk kravspesifikasjon og anbudsmateriale
Side 31



prosjektere og utføre velfungerende og energioptimale ventilasjonsanlegg for
komfortventilasjon
lede og vurdere kvaliteten på arbeidet med oppføring, innregulering og overlevering
av behovsstyrte anlegg
analysere behovsstyrte ventilasjonsanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å
forbedre funksjon og redusere energibruk
Generell kompetanse
Studenten kan:
 kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konkusjoner innenfor
fagområdet både med spesialister og til allmennheten
 bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Forelesninger, øvinger, analyse av vitenskapelige artikler og prosjektarbeid.
Arbeidskrav
Eksamensform:
1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 %
Sensorordning:
2) Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt 800 sider
Arbeidstilsynet m. fl. (2011). Ventilasjon av frisørsalonger (Brosjyre.)
Side 32
Nedlastbar på: http://www.arbeidstilsynet.no/brosjyre.html?tid=90949 (20 sider)
Mysen Mads, Schild Peter (2013). Behovsstyrt ventilasjon, DCV, Krav og overlevering,
SINTEF fag 11. ISBN: 978-82-536-1369-7 (71 s) Oslo: SINTEF Byggforsk.
Nedlastbar på: http://www.sintef.no/Projectweb/reDuCeVentilation/
Mysen Mads, Schild Peter (2014). Behovsstyrt ventilasjon, DCV, Forutsetninger og
utforming, SINTEF fag 13. ISBN: 978-82-536-1372-7 (68 s), Oslo: SINTEF
Byggforsk
Nedlastbar på: http://www.sintef.no/Projectweb/reDuCeVentilation/
Nielsson, Conny m. flere (2008). AIR. Del E. Kvänum, Sverige: Swegon Air academy (s 250
til 616, totalt 366 sider)
Skåret, Eivind (2000). Ventilasjonsteknisk håndbok (Håndbok 48). Oslo: SINTEF Byggforsk
(219 sider)
Schild, Peter G, Mysen, Mads (2009). Recommendations on Specific Fan Power and Fan
System Efficiency. AIVC 2009 Technical Note 65. Brussels: INIVE EEIG (42 sider)
SINTEF Byggforsk.(1999). Plassering av friskluft og avkast for å minske forurensning.
Byggforskserien 552.360 (6 sider).
Nedlastbar på:
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=2614
SINTEF Byggforsk (2003). Ventilasjon og avfukting i svømmehaller og rom med
svømmebasseng. Byggforskserien 552.315 (8 sider).
Nedlastbar på:
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=534&sectionId=2
Presentasjoner fra forelesninger, utlagt på Fronter
Side 33
2. studieår
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogram emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS817G Sanitasjon
Sanitation
Obligatorisk emne
10
3.
Norsk
Innledning
I prosesser som berører bygging, drift og sanering av bygninger er det viktig å velge og
handle på en slik måte av brukere og berørte ikke utsettes for fare eller ubehag. Det er derfor
viktig i hele byggets levetid å ha fokus på renhold, avfallhåndtering, håndtering av farlige
stoffer samt tilgang til frisk luft og rent vann. Emnet bygger på MS815G Energi og
inneklima, MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, MS805G
Ventilasjonsteknikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har:
 inngående kunnskap om kriterier for godt inneklima og hvordan disse oppnås
 inngående kunnskap om myndighetenes krav, lover, forskrifter samt om
bransjenormer for inneklima, renhold og sanitærtekniske installasjoner
 inngående kunnskap om helse og hygiene
 avansert kunnskap om renhold, innemiljø og renholdstasjoner
 avansert kunnskap om renhold og avfallshåndtering i byggefase og i drift
 avansert kunnskap om varmtvann/ventilasjon og legionella
 avansert kunnskap om vannkvalitet og kvalitetskrav
 avansert kunnskap om anvendelse, skadebegrensninger og skadesanering vedrørende
miljøgifter som PCB, asbest, tungmetaller
 avansert kunnskap om våtroms-problematikk og kan anvende dette ved design av
våtrom
Ferdigheter
Studenten kan:
 analysere behov og forholde seg til gjeldende regler og normer, utarbeide
kravspesifikasjoner for inneklima, renhold og sanitærtekniske løsninger
 anvende renholdsmetoder som gir godt inneklima i bygninger
 skape/designe og vedlikeholde (rengjøring/rehabilitering) gode hygieniske forhold i
våre bygninger.
Side 34





bidra til at gode hygieniske forhold er tilstede i bygninger under bygging, drift og
rehabilitering
beregne, spesifisere og designe anlegg for ventilasjon, vannforsyning, avløp,
sanitærtekniske systemer og varmtvannsberedning i hus i forhold til inneklima,
renhold og sanitærbehov
analysere sanitæranlegg mht energibruk, økonomi og miljøbelastning.
lede og optimalisere arbeid med sanitærtekniske installasjoner i bygg.
utføre analyser med hensyn til materialvalg og bygningstekniske løsninger og anvende
resultatene slik at det oppnås tilfredsstillende inneklima og sanitærtekniske anlegg i
forhold til miljø og helse
Generell kompetanse
Studenten kan:
 planlegge, prosjektere, dimensjonere og kontrollere energieffektive varme-,
ventilasjon- og sanitær-tekniske installasjoner
 formulere problemstillinger og analysere dem ved bruk av vitenskapelige metoder.
 arbeide selvstendig med sanitærtekniske anlegg
Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i gruppe
Arbeidskrav
Eksamensform:
1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 %
Sensorordning:
1) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet
for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
2) Alle
Vurderingsuttrykk
Side 35
Pensum
Totalt 1007 sider
Hovedlitteratur:
Deguchi, N. (1996). Study on pollution by common fungi in houses. Proceedings of the 7th
International Conference on Indoor Air Quality and Climate. Nagoya, Japan: ISIAQ.
(8 sider)
Drikkevannsforskriften. (2001). Forskrift om vannforsyning og drikkevann.
(Drikkevannsforskriften). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (27 sider)
Hentes fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-04-1372
Gjertsen, Tom. (2008). Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: tekniske
bestemmelser. Oslo: Kommuneforlaget (59 sider)
Hellum, Bente. (2011). Mikrobiologi og innemiljø. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus (64
sider)
Kallioskoski, P. (1996). House dust as a growth medium for Microorganisme. I Proceedings
of the 7" International Conference on Indoor Air Quality and Climate. Nagoya, Japan:
ISIAQ (5 sider)
Liltved H. m. fl. (2001). Rappor LNR 4318-2000 Vannkvalitet og vannbehandling i bade- og
svømmeanlegg. Grimstad: Norsk institutt for vannforskning. (68 sider)
Magnus, Christopher. (1996). Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. (Kap. 2.2- 2.4,
kap. 3, kap. 4.) (27 sider)
Nasjonalt Folkehelseinstitutt. (2004). Vannforsyningens ABC. Oslo: Nasjonalt
Folkehelseinstitutt (Kap. A, B og D) (376 sider)
Sjøvold, Oddbjørn, red. (2008). Artikkelsamling Indoor Air 2008 i København,
artikkelnummer 196, 243, 263, 336, 805, 884, 976. Oslo: Høgskolen i Oslo. (75 sider)
Sjøvold, Oddbjørn. (2013). Sanitærteknikk. Høgskolen i Oslo og Akershus. (298 sider)
Støttelitteratur:
Avfallsforskriften (2004). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
(Avfallsforskriften). Oslo: Miljøverndepartementet.
Hentes fra:
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930?q=avfallsforskriften*
Produktforskriften. (2004). Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige
kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften). Oslo: Miljøverndepartementet.
Hentes fra
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922?q=produktforskriften*
Side 36
Emnekode og - navn
Engelsk navn
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS822G Energidesign og bygningsfysikk
Energy design and building physics
Obligatorisk emne
10
3.
Norsk
Forkunnskapskrav
Forutsetter bestått eksamen i følgende emner eller tilsvarende kompetanse:
MS814G Termodynamikk, varme og massetransport
MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder
MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger
MS804G Styring, regulering og byggautomasjon
MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon
Læringsutbytte
Kunnskap
 hvordan utvikle en fasade som skaper godt inneklima og lavt energiforbruk
 fukt og varmetransport gjennom bygningskroppen herunder vinduer, vegger, tak og
etasjeskillere
 elementene i passivhusdesign med hensyn på inneklima og energi
 rollene og prosessen for integrert bygningsdesign
 de viktigste kriteriene og beregningsmetodene for dagslysdesign og energieffektiv
belysning
 luftstrømmer i bygninger og hvordan oppnå tette bygg
 prinsipper ved varmegjenvinning og utfordringer med disse
Ferdigheter
Studenten kan:
 beregne U- og g-verdier for vinduer, vegger, tak og etasjeskillere
 beregne termisk komfort ved fasader under solbelastning og ved lave utetemperaturer
 beregne kuldebroverdier
 beregne fukttransport gjennom konstruksjoner
 beregne dagslysforhold i rom og energibesparelse ved dagslysstyring
 designe bygg som oppfyller kriteriene for godt inneklima og lavt energibruk
 se ventilasjon og infiltrasjon i sammenheng med trykkforhold og utforme løsninger
som er samlet energioptimale
Side 37
Generell kompetanse
Studenten kan:
 analysere bygg og løse problemer knyttet til konstruktive bygningsfysiske detaljer,
termisk komfort, dagslys, fukttekniske forhold og energi
 designe en fasade som gir termisk-, dagslys- energi- og kostnadsmessig optimal
løsning
 vurdere omfang og fordeling av kuldebroer samt foreslå tiltak for bygg for å unngå
kondens og oppnå god termisk komfort og energibruk
 vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling
 planlegge og utføre en bygningsfysisk analyse av de aktuelle problemstillinger i en
bygning og gi relevante veiledninger.
Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i gruppe.
Arbeidskrav
 2 milepælsmøter for prosjektet
2) Prosjektarbeid som teller 30 %
Sensorordning:
Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studenten skal
kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig
2) Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt 866 sider
Hovedlitteratur
Side 38
forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 14 Energi (6
sider) Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489
Bülow-Hübe, Helena, (2007) Solavskärmning och dagsljuslänkning Demonstrationsprojekt
för ett system med motoriserad dagsljuslänkande persienn och ljusreglerad armature.
(EBD R--07/15) Sverige: Lunds Tekniska Högskola, Institutionen för Arkitektur och
Byggd Miljö, Energi och Byggnads Design (50 sider)
Cengel, Y. A. & Ghajar, A. J. (2015). Heat and Mass Transfer. Fundamentals and
Applications. (Fifth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. Kap. 14. (30
sider)
Direktoratet for byggkvalitet (2010) Veiledning om tekniske krav til byggverk Veiledning til
Byggteknisk forskrift (TEK 10). (HO-2/2011). Oslo: Direktoratet for
byggkvalitet. Kap. 14 Energi (14 sider)
Hentet fra http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/14/
Espedal, Knut Jonas. (2012). Bygningsfysikk. (5. utgave). Oslo: Byggenæringens forlag.
(Kap. 4) (38 sider)
grundbog. (4. utg.). Lyngby: Danvak. (Kap 7) (4 sider)
Heiselberg, Per Kvols. (1994). Draught risk from Cold vertical surfaces: Extended version.
Aalborg university, Department of Building and environment (3 sider)
Johnsen, K., & Christoffersen, J. (2008a). SBi anvisnisning 219, Dagslys i rum og bygninger
København:Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet. (Kap 3 Dagslyset i
det fri,side 16-25, Kap. 5 Dagslyset gennem vinduerne, Kap. 6 Bestemmelse af
dagslysfaktoren, side 35-55 Kap. 7 Korrektion af dagslysfaktoren, side 63-86) (52
sider)
Mardaljevic, J., Heschong, L., & Lee, E. (2009). Daylight metrics and energy savings.
Lighting Research & Technology, 41(3), s 261-283. (doi:10.1177/1477153509339703)
(20 sider) Hentes fra: http://lrt.sagepub.com/content/41/3/261.full.pdf+html
NTNU/SINTEF. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning.
(Kap. 5) (87 sider)
Petersen, A m.fl (2009) Forhold knyttet til bruk av roterende varmegjenvinnere i skoler.
Erichsen & Horgen AS (207 sider). Hentes fra:
http://www.erichsen-horgen.no/resources/filer/publikasjoner/2009-RGV_i_skoler.pdf
SINTEF Byggforsk (2001). Termografering av bygninger. (Byggforskserien 720 032) (5
sider) Hentes fra:
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=720032
SINTEF Byggforsk (2012). Måling av bygningers luftlekkasje. (Byggforskserien 720.035) (8
Side 39
sider) Hentes fra:
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=720035
Standard Norge (2006) Termiske egenskaper til vinduer, dører og skodder – Del 1: Generelt
(NS-EN ISO 10077-1:2006) Lysaker: Standard Norge. (44 sider)
Standard Norge (2008) Bygningers energiytelse - Energikrav i lysanlegg. (NS-EN
15193:2007). Lysaker: Standard Norge. (70 sider)
Standard Norge (2011) Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data.
(NS 3031:2007+A1:2011). Lysaker: Standard Norge. Vedlegg H (4 sider)
Standard Norge (2011) Bygningsglass - Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient (Uverdi) – Beregningsmetode (NS-EN 673:2011) (24 sider)
Thyholt M. and Gjeving, S. (1998) Utvendig kondens på vindusruter. (STF22 A98512),
Trondheim: SINTEF (27 sider). Hentes fra:
http://www.sintef.no/Byggforsk/Bygninger/Energi/Rapporter/
Topp. C og Heiselberg, P. (1996) Obstacles, an Energy-Efficient Method to Reduce
Downdraught from Large Glazed Surfaces. ROOMVENT '96 : Proceedings of the 5th
International Conference on Air Distribution in Rooms, Yokohama, Japan, July 17-19,
1996. Aalborg university, Department of Building and environment (8 sider)
Wall, M., & Bülow-Hübe H. (eds.). (2003). Solarprotection in buildings. Part 2: 2000-2002.
(Report EBDR--03/1). Sweden: Lund University, Lund Institute of Technology, Dept.
Of Construction &Architecture, (157 sider)
Støttelitteratur:
Standard Norge (2012) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger.
(NS 3701:2012). Lysaker: Standard Norge.
Side 40
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogram emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS823G Forskning og etikk
Research Methods and Ethics
Obligatorisk emne
5
3.
Norsk
Innledning
Forskning og etikk utgjør naturlig nok et viktig bakteppe for teknologer som skal frembringe
og anvende kunnskap til beste for samfunnets verdiskapning og velferd.
Forkunnskapskrav
Ingen utover opptakskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
 menneskenes kunnskapsomfang og hvordan det er katalogisert
 det historiske løp med hensyn på naturvitenskapens – og teknologiens utvikling og
samspill samt begivenheter der anvendelse av forskningens resultater og etikk har
kommet i konflikt med hverandre
 induksjon og deduksjon som vitenskapelige metoder
 forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning samt hvordan sette opp
hypoteser og teste disse
 betydning laboratoriet, apparater og eksperimentelle metoder har i forskerens hverdag
 organisering og finansiering av forskning i Norge
Ferdighet
Studenten kan:
 anvende teknologisk kunnskap til effektiv praktisk verdiskapning og til samfunnets
beste i henhold til de etiske normer som vår kultur bygger på
 bruke relevant teknologisk kunnskap og naturvitenskapelige metoder og prinsipper
ved gjennomføring av masteroppgaven
 anvende forskningsresultater for å forbedre eksisterende teknologi
 anvende og videreutvikle sine ferdigheter
Generell kompetanse
Studenten:
 kan vurdere etiske problemstillinger basert på forskningsresultat
 besitter evnen til å analysere komplekse teknologiske problemstillinger og kan bidra
til løsninger som er nytenkende og bærekraftige
 kan anvende teori og praktisk erfaring på nye problemstillinger og uprøvde løsninger
Side 41
Forelesninger, prosjektarbeid.
Arbeidskrav
Ingen
Mappevurdering (individuell) med følgende mappekrav:
 prosjektarbeid som omfatter litteratursøk, organisering av litteratur, utkast til
prosjektrapport på ca 20 sider
 prosjektarbeidet skal presenteres muntlig for sensorer og medstudenter (poster og
populært sammendrag ”pressemelding”
Studentens arbeid vurderes helhetlig som en mappe på slutten av semesteret. Prosjektet skal
sees i sammenheng med første fase av masteroppgaven (litteratursøk, utforming av relevant
problemstilling). Detaljerte retningslinjer for prosjektoppgavene blir publisert i Fronter.
To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig.
Eksamen kan ikke påklages.
Alle
Vurderingsuttrykk
Bestått/ikke bestått.
Pensum
Totalt 819 sider
Hovedlitteratur:
Day, Robert A. og Gastel, Barbara. (2012). How to Write and Publish a Scientific Paper. 7th
ed. Cambridge: Cambridge University Press. Side 3-177. (175 sider)
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. (2007).
Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. Oslo: De nasjonale
forskningsetiske komiteer. (32 sider)
Fink, Arlene. (2005). Conducting research literature reviews: from the internet to paper.
Thousand Oaks, Calif: Sage Publications Inc. Side 1-235. (235 sider)
Fjelland, Ragnar. (1999). Vitenskap mellom sikkerhet og usikkerhet. Oslo: Ad notam
Gyldendal. Side 9-265. Totalt 257 sider.
Holtom, Daniel og Elizabeth Fisher. (1999). Enjoy writing your science thesis or dissertation.
A step by step approach to planning and writing dissertations for undergraduate and
graduate science students. London: Imperial College Press. Side 1-120. (120 sider)
Støttelitteratur
Johansen, Inge (2006). Energi og etikk. Oslo: Forlaget Press
Side 42
Fjelland, Ragnar. (1999). Vitenskap mellom sikkerhet og usikkerhet. Oslo: Ad Notam
Gyldendal.
Dahl, Helmer (1984). Teknikk, kultur, samfunn: Om egenarten i Europas vekst. Oslo:
Ingeniørforlaget
Side 43
Valgemner
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogram emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning
Environmental Toxicology and Environmental Decision Making
Valgemne
5
3.
Norsk
Innledning
I beslutningsprosesser som berører økologi og miljø vil man erfare at økologiske og
økonomiske argumenter inngår i prosessen og veies mot hverandre. For å kunne delta i slike
prosesser er det viktig å ha kunnskap om hva som ligger i begrepene toksikologi og
miljøgifter, hvordan miljøgifter dannes og slippes ut i miljøet og hvordan de påvirker
økosystemet.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
 de kjemiske egenskapene til ulike forurensninger, miljøgifter og klimagasser
 hvordan miljøgifter og klimagasser oppstår og transporteres i jord, vann og luft
 toksiske virkninger av miljøgifter på økosystem og mennesker og klimavirkninger av
klimagasser, herunder matematiske formuleringer av de vanligste dose – responsrelasjoner
 klassiske dilemmaer i miljøbeslutninger klimagasser, slik som «felleskapets
tragedie», «teorien for høsting av økologiske ressurser», «sannsynligheter versus
usikkerhet», de vanligste årsaker til feilslutninger.
 sentrale økologiske begreper
 hvordan betalingsvilligheter for ikke-økonomiske ressurser innhentes og brukes.
 elementene i en miljøbeslutning, herunder konsekvensanalyser, sannsynligheter,
nytteteori, preferanser
Ferdigheter
Studentene kan:
 beregne sannsynlige konsekvensene av utslipp av toksiske stoffer på miljø og
mennesker
 gjennomføre en livsløpsanalyse ved hjelp av et dataprogram for livsløpsanalyser
 gjennomføre en miljøbeslutningsanalyse, herunder innhente beslutningstageres
preferanser, stille sammen kunnskap, konsekvenser, sannsynligheter og preferanser
Side 44
Generell kompetanse
Studentene kan
 vurdere en beslutningssituasjon, identifisere viktige elementer og innhente egnet
ekspertise
 kritisk gjennomgå en konsekvensanalyse med økologiske, miljømessige og
økonomiske elementer
 legge frem grunnlaget for beslutninger for en beslutningstager og styre prosessen frem
til en beslutning
Forelesninger og prosjektarbeid.
Arbeidskrav
Ingen.
Eksamensform:
Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon
Sensorordning:
To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig.
Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli
benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne heller ikke
påklages.
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt 509 sider
Bjerregaard, Poul. (2005). Økotoksikologi. København: Gyldendal. (259 sider)
Engelsk alternativ:
Seip, Knut L., Wenstøp, Fred. (2006). A primer on environmental decision making.
Dortrecht: Springer. (Side 3- 253, totalt 250 sider)
Side 45
Emnekode og - navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS821G Fornybar energi
Renewable Energy
Valgemne
5
3.
Norsk/Engelsk
Innledning
Fornybare energikilder spiller en stor rolle ved bærekraftig økonomi. De reduserer den
miljømessige og sosiale effekten av konvensjonelt fossil brensel. I dag er det vanlig å bruke
fornybare energiteknologier parallelt med konvensjonelle teknologier i energisystemet.
Forkunnskapskrav
MS 814G Termodynamikk, varme og massetransport eller tilsvarende kompetanse.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har:
 avansert kunnskap om de forskjellige fornybare energikilder og deres grunnleggende
forskjell fra fossilt brensel.
 spesialisert kunnskap om grunnleggende teknologier for å utnytte fornybare
energikilder som alternative energi
 kunnskap om beskrive de viktigste komponentene i ulike fornybare energisystemer
 kunnskap om økonomiske og miljømessige ytelse av fornybare energisystemer
Ferdigheter
Studenten kan:
 relatere fornybar energi og fossile brensel med hensyn på bærekraft
 sammenligne miljøvurderinger av fornybare energisystemer og konvensjonelle fossile
drivstoff systemer
 utføre enkle tekno-økonomiske vurderinger av fornybare energisystemer
 utføre nødvendige beregninger for energiproduksjon fra fornybare energikilder
 dimensjonere solenergisystemer for oppvarmingssystemer og elektrisitet produksjon
Generell kompetanse
Studenten kan:
 bidra å utvikle fornybare energikilder i komplekse energisystemer
 fungere som prosjektmedarbeider med hensyn til planlegging, bygging, og drift av
fornybare energisystemer som er integrert i bygninger
Side 46

bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Forelesninger og øvinger.
Arbeidskrav
Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet
før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt 468 sider
Hovedlitteratur:
Boyle, Godfrey. (2012). Renewable Energy: Power for a sustainable future. United Kingdom:
Oxford
University press. (150 sider)
Twidell, John & Weir,Tony. (2006). Renewable Energy Resources (e-book). London & New
York:
Taylor & Francis (318 sider)
Støttelitteratur:
NVE, Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. (Udatert). En informasjonsressurs
for fremtidens energisystemer. Hentet 29. november 2013 fra http://www.fornybar.no/
Kishore, V.V.N. (2009). Renewable Energy Engineering and Technology: Principles and
Practice. United Kingdom: Earthscan Ltd
Tiwari, G.N., Ghosal, M.K. (2007). Fundamentals of Renewable Energy sources. United
Kingdom:
Alpha Science International Ltd
Side 47
Masteroppgave
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogram emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
MS850G Masteroppgave
Master’s Thesis
Obligatorisk emne
30
4.
Norsk
Innledning
Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller
utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i masterstudiet Energi og miljø i bygg.
Masteroppgaven må anvende vitenskapelige teorier og metoder, og resultatet må ha elementer
av ny kunnskap eller nye metoder. Bygger på samtlige emner fra 1., 2. og 3. semester.
Forkunnskapskrav
Alle emner fra foregående 1. 2. og 3. semestere eller tilsvarende kompetanse.
Læringsutbytte
Masteroppgaven vil være relatert til energi og miljø for bygninger ved å gjøre riktige valg av
system- og teknologiløsninger. Oppgaven kan fremme utvikling av nye løsninger og
teknologier og kan gjennomføres enten i et akademisk miljø eller i tilknytning til næringslivet.
Masteroppgaven skal være en fordypning i ett av eller en syntese mellom flere av
mastergradens kjerneområder, hvori kandidaten har læringsutbytte - definert som kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Etter fullført masteroppgave har studenten for ett eller flere av områdene nedenfor avansert og
inngående kunnskap om
 avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor energi og miljø i bygg
 relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger
 inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i
masteroppgaven
Ferdigheter
Etter fullført masteroppgave har studenten tilegnet seg følgende ferdigheter:
 kan anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og
utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier
 kan kritisk vurdere valgte analytiske metoder og simuleringer og deres begrensninger,
samt foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas
 kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under
veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
 kan formulere faglige resonnementer innenfor fagfeltet
Generell kompetanse
Side 48
Etter fullført masteroppgave har studenten tilegnet seg følgende generelle kompetanse
 forståelse for både det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag
 bevissthet om følgende forhold
o hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling
o profesjonalitet, etisk framferd og toleranse i utførelse av arbeid
 hvordan vitenskapelig basert kunnskap kan anvendes på en systematisk og kritisk
måte for å kartlegge, formulere og analysere en aktuell problemstilling innen
fagområdet
 kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur
 kan presentere problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig, med tanke på
kritisk analyse av måledata og forskningsresultater
Prosjektarbeid. Individuelt, selvstendig arbeid som utgjør 750 timer, og ender ut i
masteroppgave (rapport) og muntlig presentasjon. Prototyper og/eller andre produkter som
utvikles kan inngå som del av besvarelsen.
Veiledning
Hver student vil få tildelt en intern veileder og veiledningen kan bestå av inntil 20 timer i
løpet av semesteret. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter
faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan
være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike
fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter som høgskolen har samarbeid med.
Dersom oppgaven utføres i samarbeid med en ekstern oppdragsgiver skal veileder herfra ha
ansvar for veiledningen, i samarbeid med den interne veilederen ved høgskolen.
Masteroppgaven
Arbeidet som utføres innen masteroppgaven skal baseres på forskningsmessige prinsipper.
Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport etter format av vitenskapelig rapport.
Rapporten skal beskrive problemstilling, arbeidet som er utført og redegjøre for resultater.
Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport:
 Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for
masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer
omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og
tilhørende kildeliste
 En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers
problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved
høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger,
løsningsmetoder og kritisk refleksjon
Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.
Arbeidskrav
2 milepælsmøter
Side 49
Masteroppgave, skriftlig rapport på ca 60 sider. Prototyper og/eller andre produkter som er
utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Muntlige presentasjon av oppgaven i plenum av
kandidaten. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene
fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen.
Sensorordning: To sensorer, hvorav minst en ekstern
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Pensum tilknyttet masteroppgaven velges i samråd med veileder.
Side 50
P360°-dokument 15/07462
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Forslag til endring i programplan for master i universell utforming (2015/17)
Saksframstilling:
Bakgrunn
Forslag til endring av programplanen er todelt:
A. Åpne opp for muligheten for å gjennomføre masterprogrammet på deltid (8 semestre)
B. Revidering av innhold i dagens programplan
Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års heltidsstudium på 120 studiepoeng og er
en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble
Nå ønskes det å åpnes opp for å kunne ta masteren på deltid, enten i løpet av seks eller åtte semestre.
En antar Hovedbegrunnelsen er å kunne tilby mer fleksible løp for studenter som arbeider ved siden av
studiet. Deltid vil benytte samme emner som heltid og kostnadene blir tilnærmet de samme. Med
dagens søkning og etterspørsel kan være passende med 6-8 deltidsplasser.
Dersom en student på heltid ønsker å gå over til deltid må vedkommende søke opptak til deltidsstudiet.
Det vises til vedlagte programplan. Endringer er markert med gult, hovedtyngden av endringer er
vedrørende litteratur. Deltidsmaster er flettet inn.
A. Å åpne opp for å kunne tilby masterprogrammet også som deltidstudium
Det vises til tilsvarende sak vedr. Master i energi og miljø (sak 15-16).
Masterprogrammet har rundt 20 studenter per kull, hvorav 50 % er utenlandske studenter. For 2014 er
17 studenter registrert som aktive studenter, tilsvarende tall for 2015 er 22 studenter. Programmet
trenger rundt 20 studenter for å være.
Rekruttering
I følge fagmiljøet mister vi flere studenter grunnet manglende deltidsmulighet. Felles for disse er at de
er i jobb, noe som gjør heltidsvarianten lite aktuell. Noen studenter har sluttet grunnet stor
arbeidsbelastning. Atter andre har alt tidlig i studieløpet bedt om muligheter for mer fleksibel
framdriftsplan og/eller bedt om utvidet studietid.
Det ønskes å omgjøre fire fulltidsplasser til 8 deltidsplasser. Det er utviklet to tilnærmet like
programplaner, med de samme emner som dagens heltidsprogram. Noen formuleringer er nødvendigvis
endret i den generelle delen, for å justere fremdriften i henhold til et lengre studieløp.
Heltidsløpet er stipulert til fire semestre mot åtte semestre på deltid. Oversiktstabeller over emnene
angir hvordan en tenker seg progresjon innenfor deltidsstudiet.
Kostnader
Kostnadene vil ikke bli nevneverdig endret, da både heltid og deltid følger de samme emnene.
Veiledning underveis i masterprogrammet vil strekke seg over et lengre tidsrom og ha en annen
oppstart enn i heltidsstudiet. Deltid kan medføre noe behov for økt veilederkapasitet.
B. Revidering av innholdet i dagens programplan
Kompetanse i Human-computer-action (HCI)
Fagmiljøet har erfart at noen studenter mangler kunnskap i fagområdet «Human-computer interaction».
Dette har medført at de mangler noe på grunnkompetansen for å få et godt utbytte av master i
universell utforming. Å legge inn dette som opptakskrav kan føre til at studiet mister gode søkere.
Løsningen er å tilby et online-kurs i HCI for å heve kompetansen. For å sikre at alle gjennomfører kurset
legges det inn som et arbeidskrav i emnet MS420U (User Diversity and ICT Barriers).
Andre endringer
Programplanen er gjennomgått mht. språklige forbedringer.
MS400U
Prosjekteksamen er endret fra 3-4000 ord til 4-5000 ord.
MS420U
Tatt inn nytt punkt under læringsutbyttebeskrivelsen Kunnskap: «Has basic HCI knowelwdge».
MS410U
Eksamen er endret fra to prosjektoppgaver til en prosjektoppgave, og fra gruppe opp til tre til to
personer. Omfang av innlevering er presisert.
I pkt 7 Internationalisation er den første setningen fjernet i deltidsplanen (This programme is suitable
for incoming exchange students in the first semester taking these courses; MS400U, MS420U and
MS440U, totalling 30 ECTS.).
Forslag til vedtak:
•
•
Studieutvalget TKD støtter forslag til endringer i master i universell utforming som framkom i
møtet. Endringene vil gjelde fra studieåret 2016-2017.
Saken sendes til studieseksjonen ved HiOA for videre behandling.
Kari Kjenndalen
Vedlegg:
Forslag til programplan (heltid + deltid)
Siri Høgstvedt
Master’s Degree Programme in
Universal Design of Information and Communication
Technology (ICT)
(MAUU)
Norwegian: Mastergradsstudium i universell utforming av IKT
120 ECTS
Part-time
Approval
NOKUT and the Norwegian Ministry of Education and Research, 21st of February 2012
Adjusted by the Academic Affairs Committee of the Faculty May 2013
Adjusted by the Academic Affairs Committee of HiOA February 2014
Faculty of Technology, Art and Design
Department of Computer Science
For students starting 2016
Content
1. Introduction ............................................................................................................................ 3
2. Target group ........................................................................................................................... 3
3. Admission requirements ......................................................................................................... 3
4. Learning outcomes ................................................................................................................. 4
5. Programme content and structure ........................................................................................... 5
6. Working and teaching methods .............................................................................................. 5
7. Internationalisation ................................................................................................................. 6
8. Coursework requirements ...................................................................................................... 6
9. Assessment/examinations and grading................................................................................... 7
10. Quality Assurance System ................................................................................................... 9
11. Course descriptions ............................................................................................................ 10
MS400U Universal Design of Interactive Systems .............................................................. 10
MS440U Academic Writing ................................................................................................. 12
MS420U User Diversity and ICT Barriers ........................................................................... 15
MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility.......................................... 18
MS410U Research Methods and Research Ethics ............................................................... 20
MS510U Programming and APIs for Interaction ................................................................. 22
MS520U Intelligent User Interfaces ..................................................................................... 24
MS530U Globalisation of Technology................................................................................. 27
MS590U Master’s Thesis ..................................................................................................... 30
2
MAUU kull 2016
1. Introduction
The Master’s programme in Universal Design of ICT (MAUU) aims to meet the growing
need of society for knowledge and expertise in universal design of ICT solutions such as web
and mobile applications, e-services, e-commerce and self-service machines. With an emerging
e-society, it is becoming essential that all electronic information and services are accessible
for all, regardless of the device, the situation, and the abilities of the user.
In Norway and many other countries, it is becoming a legal requirement that ICT solutions
can be used by as many people as possible, including people with disabilities, so that all
citizens can take an active part in social activities, education and employment. This poses
great challenges for competent ICT professionals and society’s ICT infrastructure and
services. This Master’s Programme provides a specialisation in Universal Design of ICT,
which goes beyond the current Bachelor programmes in engineering, including electronics,
computer science, information science and applied computer technology.
This master programme is a part-time course. Estimated study workload is 20 hours per week.
It is possible to combine this programme with part-time employment.
2. Target group
The Master’s programme targets individuals who wish to qualify as specialists in universal
design of ICT solutions. It is relevant for those with competences in human-computer
interaction, as well as interaction designers, software engineers, related professionals in public
sectors, non-profit organizations and private sectors, and those who are interested in further
studies at doctoral level.
3. Admission requirements
In order to be qualified for this specific Master’s programme, applicants must have a
Bachelor’s degree in computer science, information technology or other equivalent
qualifications, that include at least 80 ECTS within the field of computer science.
Please note also the general admission requirements including requirements for English
proficiency when applying to a master at HiOA
(http://www.hioa.no/eng/Studies/International-Master-s-Degree-Programmes/Admission-tointernational-Master-s-Degree-programmes).
When applying, applicants will be ranked in accordance with the regulations relating to
admission to Master’s Degree Programmes at HiOA (http://www.hioa.no/Studier/Lov-ogregelverk/Regulations-Relating-to-Admission-to-Master-s-Degree-Programmes-at-HiOA).
Applicants with 1-9 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get 1
additional point in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations.
Applicants with at least 10 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get
an additional 2 points in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations.
Students who get at least one additional point will also be exempt from one of the coursework
requirements in MS420U.
3
MAUU kull 2016
Applicants should be aware that the deadline for applying and the deadline for submitting
documents can in some cases differ. Applicants who are finishing their qualifications in
spring, and apply within the application deadline, can in some cases submit their documents
later. This is, however, only possible in cases where the applicants do not require a visa to
study in Norway. For more details about dates and deadlines please contact our admissions
office.
Admission to single courses from the program has the same academic requirement as general
acceptance to the program, ref. § 3 in the admission regulations.
4. Learning outcomes
On successful completion of their Master’s degree, the candidate should have the following
qualifications defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
On successful completion, the candidate:
 has advanced knowledge of universal design and specialized knowledge in ICT
 has a thorough knowledge of scholarly theory and methods in universal design of ICT
 can apply knowledge in new areas of universal design of ICT
 can analyse problems and solutions based on the history, traditions, characteristics and
societal context of universal design and ICT
Skills
 can analyse and deal critically with various sources of information and use them to
structure and formulate scholarly arguments
 can analyse existing theories, methods and interpretations within universal design of
ICT and work independently with practical and theoretical problem solving
 can use relevant research and development methods in an independent manner
 can plan and implement an independent, well-defined research or development project
under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
guidelines
General competence
 can analyse relevant academic, professional and research ethical problems
 can apply his/her knowledge and skills in new areas to carry out advanced
assignments and projects within universal design of ICT
 can communicate comprehensive and independent study and master language and
terminology in universal design of ICT
 can communicate academic problems, analysis and conclusions in universal design of
ICT to both specialists and the general public
 can contribute to new thinking and innovation processes within universal design of
ICT
 has practical experience working with diverse user groups with a variety of needs for
universal design
Note that the individual course descriptions provide further details.
4
MAUU kull 2016
5. Programme content and structure
The four-year programme consists of 120 ECTS credits.
 50 ECTS compulsory courses
 10 ECTS advanced and elective courses
 60 ECTS Master’s Thesis
The following table shows the overall structure of the part-time programme:
Semester
1
2
3
4
Courses
MS440U Academic Writing,
MS420U User Diversity and ICT
10 ECTS
Barriers, 10 ECTS
MS410U Research Methods
and Research Ethics, 10 ECTS
MS400U Universal Design of
Interactive Systems, 10 ECTS
Master’s Thesis Project phase I
MS430U Interaction Styles and
Technologies for Accessibility,
10 ECTS
5
6
7
Master’s Thesis Project phase II
Elective course, see course
descriptions1 MS5xxU, 10 ECTS
8
Master’s Thesis Project phase III
Final exam MS590U Master’s Thesis (60 ECTS)
The Master project counts 60 ECTS credits, starts in the 2nd semester, and is distributed over
seven semesters. The 5th, 6th and 8th semester is dedicated solely to the Master project.
6. Working and teaching methods
The learning outcomes will be achieved by means of different learning methods adapted to
each individual course. Teaching methods include lectures, assignments, seminars, project
work and the use of online learning resources. Project work is carried out both in groups and
individually.
The programme is based on student-centred learning methods, with student-run seminars and
project work that require active participation from students. Students will receive feedback on
their presentations and reports.
1
Please note that elective courses only will be taught, if enough student are registered for the course. (Minimum
10 students).
5
MAUU kull 2016
For seminar-based courses, it is essential for students to be prepared to follow the
presentations and actively participate in projects and discussions.
7. Internationalisation
Students affiliated with the programme have two opportunities to apply for doing parts of the
programme abroad.
1) In the 7th semester, students who choose to take the elective1 course MS530U
Globalization of Technology 10 ECTS, may apply to carry out a course project abroad
for one to four weeks.
2) In the 5th to 8th semester, students may apply to carry out parts of their master projects
and proceed to write their Master’s Thesis abroad. This must be based on a "professorto-professor" arrangement, with an agreement between the student’s appointed
supervisor and a professor at a higher educational institution abroad, who collaborate
with the Universal Design of ICT research group. The agreement is required to ensure
that the master project is of mutual interest for all parties, and for establishing
necessary supervision abroad. The student's supervisor will be able to continue giving
remote supervision from Norway via email and video/conference-calling.
Requirements:
 An average grade C in previously completed courses.
 Acceptance from a receiving professor or institution to an exchange-stay with the
necessary academic relevance.
Per 21.09.2015 we have no agreements with receiving institutions or professors, but
are working towards establishing this for fall 2016.
 Applications for going abroad must be sent by e-mail to studie-tkd@hioa.no.
Deadlines: One month prior to alternative 1) and one semester prior to alternative 2).
Students submits the Master’s Thesis for assessment to, and get their ECTS from, Oslo and
Akershus University College of Applied Sciences.
Please note that it is not currently possible to combine this programme with the ordinary
HiOA programmes for exchange and study abroad.
8. Coursework requirements
A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved
before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed approved
or not approved.
Not approved coursework requirements
Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students
from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other
1
10 students).
6
MAUU kull 2016
documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the
appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the
requirements, before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must
be made in each individual case.
If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to
meet the requirements, before the course exam the student must expect to submit the
coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay
in progression through the Master’s programme.
If a work requirement is assessed «not approved», students have two chances to retake the
work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result
9. Assessment/examinations and grading
Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and
University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at Oslo and
Akershus University College of Applied Sciences. Please refer to HiOA's website at
www.hioa.no
Assessment methods vary between courses. They includes written reports, oral presentations,
portfolio assessments and oral examinations. The Master project will be assessed based on the
thesis and an oral presentation and examination. The grading scale ranges from A (highest) to
F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade. Both part of the examination
need to be passed (i.e. minimum E grade in both parts) in order to pass the exam as a whole.
Further details on assessment methods can be found in the individual course descriptions.
A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole
portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade
awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered
as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of
elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result can not be
appealed against. The right of appeal are stated in the individual course descriptions.
Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one
course will be chosen to include an external examiner, thus the students’ work will be
assessed by one external and one internal examiner. The Master’s thesis is assessed by the
student’s supervisor and one external examiner.
External programme supervisors
External programme supervisors are a part of ensuring the quality of the individual study
programmes. An external programme supervisor is not an examiner, but someone who
supervises the quality of the study programmes. All study programmes at Oslo and Akershus
University College of Applied Sciences are supervised by an external programme supervisor.
However, how the external programme supervisors are used may vary. Reference is made to
Guidelines for Appointment and Use of Examiners at HiOA (available in Norwegian only):
http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk
Overview of courses, forms of examinations and form of assessment
7
MAUU kull 2016
Course
Sem Year 1
MS420U User Diversity and
1
ICT Barriers
2
A–F
A–F
and Research Ethics
10
Project exam in pairs
A–F
MS590U Master Thesis –
Phase I
-
-
-
Project exam (60%) and
individual oral exam (40%)
A-F
-
-
Project exam in group (70%)
and individual oral exam
(30%)
A-F
-
Written report and oral
presentation
Approved /
Not approved
-
-
-
-
presentation at a mini
conference
Approved /
Not approved

Individual oral exam
A–F

Project exam and group
(90%) and a presentation
with demo (10%)
Project exam in group
(60%) and individual
reflection statement (40%)
A-F
Phase I
Sem Year 3
5
Phase II
Phase II
Sem Year 4
Elective courses:
 MS510U Programming
and API for Interaction
or
 MS520U Intelligent User
Interfaces
7
or
 MS530U Globalisation
of Technology
MS590U Master’s Thesis –
Phase III
8
Grades
Portfolio assessment
Individual written report
(70%) and individual oral
exam (30%)
MS430U Interaction Styles
and Technologies for
Accessibility,
6
Form of examination / work
requirement
10
10
Sem Year 2
MS400U Universal Design
of Interactive Systems
3
Phase I
4
ECTS
credits
MS590U Master’s Thesis –
Phase III
10
10
10

-
60
A-F
-
-
Individual written Master’s
Thesis (90%) and the oral
presentation (10%)
A–F
8
MAUU kull 2016
Please note that elective courses will only be taught, if a minimum of students are registered
for the course. (Minimum 10 students).
10. Quality Assurance System
The purpose of the Quality Assurance System at HiOA is to strengthen the students’ learning
outcome and development by increasing the quality throughout. HiOA wants to cooperate
with its students and their participation in the Quality Assurance System is crucial. Some of
the overall goals of the Quality Assurance System are to ensure:



the educational institution, including practical training, learning and study
environment maintains a high standard
the relevance of the study programmes for the professional field
continuous development and improvements in the quality of teaching and learning
Student evaluations:


Course evaluations
Annual student survey, common for all students at HiOA
For more information about the Quality Assurance System, please see our website:
http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-oglaeringsmiljoe-ved-HiOA
9
MAUU kull 2016
11. Course descriptions
MS400U Universal Design of Interactive Systems
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Master’s Degree Programme in Universal Design of ICT
Compulsory course
10
3
English
Prerequisites
Admission requirements.
Introduction
This course covers problems, terminologies and methods in Universal Design of ICT.
Learning outcome
A student who has completed this course should have the following learning outcomes
defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
On successful completion of this course the student:
 has specialized knowledge in different technologies and techniques relevant to
universal design
 has advanced knowledge of forums and channels in which research results within
universal design are published
Skills
 can communicate ideas through concept sketches
 can design cost-effective prototypes
 can involve and communicate with users in the design process
 can evaluate the prototypes using various forms of user testing with diverse users
 can produce user manuals and product descriptions
General competence
 can communicate scientific problems, analysis and conclusions in universal design of
 has practical experience with diverse user groups with a variety of needs for universal
design
Working and teaching methods
This course is organized as a series of seminars where students present core concepts and
topics in the literature. Guest lectures will be organized on chosen topics. Students work in
groups under supervision.
Coursework requirements
Individual student presents two topics (20 minutes per presentation including Q&A) in class.
10
MAUU kull 2016
Form of examination


Project examination in groups. The examination consists of one project reports (40005000 words for each report). This part of the examination counts 60% of the final
grade
Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination
counts 40% of the final grade
Each group may consist of up to three candidates. The oral examination can not be appealed.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the reports and oral exam. External examiner is used
periodically.
Examination support materials
For the oral exam, students will not have access to computers or other aids.
Assessment grades
A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade.
Compulsory literature
(approx. 800 pages in total)
Chisholm, W., May, M Universal Design for Web Applications: Web Applications That
Reach Everyone, O'Reilly, pp. 23-75, 107-158, 2008.
Cook, A. M., Polgar, J. M., Assistive Technologies: Principles and Practice, 3rd Edition,
Mosby, pp. 375-630, 2007.
Helal, A., Mokhtari, M., Abdulrazak, B., The Engineering Handbook of Smart Technology
for Aging, Disability and Independence, Wiley Interscience, pp. 127-352, 2008.
Lazar, J. (Ed). Universal Usability: Designing Computer Interfaces for Diverse Users, Wiley,
pp. 1-140, 231-262, 299-365, 2007.
Selected articles from Proceedings of ASSETS conferences (ACM Press), International
Conference on Computers Helping People with Special Needs (Springer), CHI conferences
(ACM press) and journals of Interacting with Computers, Human Computer Studies and
Applied Ergonomics will be distributed during the course.
11
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
1
English
Prerequisites
Introduction
This course covers the structure and composition of academic texts.
Learning outcome
Knowledge
 has thorough knowledge of writing in research processes
 has advanced knowledge of forums and channels in which research results are
published in universal design of ICT
 has thorough knowledge of the formal academic writing conventions in Universal
Design literature
Skills
 can find research results in literature databases and patent databases
 can analyse and critically evaluate various information sources
 can structure and formulate arguments
 can write summaries using his/her own words
 can formulate research questions
 can formulate scientific reports
 can use electronic reference tools
 can carry out objective and constructive peer reviews on written work
General competence
 can identify research fraud and plagiarism
 has a thorough knowledge of responsibility for author and co-authorship in accordance
with the Vancouver Convention
The course is organized as a series of lectures where the central parts of the theories are
reviewed and discussed in plenary. Students will solve a set of project tasks that include
searching and organizing literature, presenting literature reviews both in writing and orally,
and conducting peer reviews. The lecturer will give feedback during the course.
12
MAUU kull 2016



An individual report documenting the literature search on a self-selected topic, and a
summary of the selected articles (75-100 words per article), and a statement on the
relationship between the articles. Each student is expected to study a given number of
articles, some in detail. The report is part of the portfolio.
An oral presentation of individual literature search. The presentation is not subject to
assessment.
Two drafts of an individually written literature report based on literature search (30003500 words). The drafts are part of the portfolio. Students receive individual feedback
on the first draft from a peer.
Form of examination
Portfolio including:
 A series of individual written assignments: 15%.
 Two individual written reviews of other students' first draft of the literature reports:
20%
 An individual reflection paper (1000-1500 words): 15%.
 A revised draft of a literature report (3000-3500 words), written individually based on
comments from the peer: 50%.
portfolio.
Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the
whole portfolio.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the portfolio. External examiner is used periodically.
Assessment grades
For the final assessment a grading scale from A to E is used, where A denotes the highest
grade, E denotes the lowest, and F denotes a fail.
American Psychological Association, Publication Manual of the American Psychological
Association, 5th Edition, pp. 3-40, 61-69, 284-342, 2001.
Nygaard, L., Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense and Being Heard,
Universitetsforlaget, pp. 29-150, 2008.
Quinn, M. J., Ethics for the Information Age, 3rd Edition, Pearson Education, pp. 1-490,
2009.
Supplementary literature:
Leslie Lamport, LaTeX: A Document Preparation System, 2nd Edition, Addison-Wesley, pp.
1-226, 1994.
13
MAUU kull 2016
Handouts and materials used in class.
14
MAUU kull 2016
MS420U User Diversity and ICT Barriers
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
1
English
Prerequisites
Introduction
This course covers differences in user requirements; due to user heterogeneity, situational
variations and the wide range of hardware, software and versions of these. Identification of
technical barriers and how these can be eliminated or reduced through universal design of
ICT. Furthermore relevant guidelines, regulations and legislation will be covered.
Learning outcome
Knowledge
 has basic HCI knowledge
 has thorough knowledge of diversity among users, equipment and user situations
 has thorough knowledge of demography and age structure of society, trends and
tendencies and their implications for universal design of ICT
 has thorough knowledge of sensory, motor and cognitive disabilities
 has thorough knowledge of the concept of disability and the Gap model
 has advanced knowledge of disabling barriers in ICT solutions
 has advanced knowledge about universal design and accessibility
 has thorough knowledge about accommodation, assistive technology and welfare
technology
 has advanced knowledge of relevant laws, policies and standards
Skills
 can analyse and deal critically with different user requirements, and apply these to
structure and formulate arguments regarding accessibility, accommodation, and
universal design of ICT
 can analyse contradictions within/between universal design, accessibility and
accommodation in different situations
General competence
 can identify disabling barriers of ICT solutions based on the Gap model
 can carry out independent study and master dedicated terminology related to user
diversity, impairment, disability and universal design
15
MAUU kull 2016

can communicate scientific problems, analysis and conclusions in ICT and user
diversity, impairment, disability and universal design to both specialists in health care
and the general public
This course is organized as a series of seminars where students present and discuss core
concepts and topics in the literature. Guest lectures will be held on chosen topics. There will
be visits to, for example, public institutions, non-governmental organizations (NGOs), and
rehabilitation centres. Work labs with supervision will be arranged. Each student works on a
project assignment on a topic from the curriculum, and will have their work peer reviewed by
two fellow students.
 Individually written peer reviews of draft project reports from two other students.
 Individual oral presentation of journal or conference articles in class.
 An individual online HCI-course must be conducted, in a HiOA-lab, by students
without HCI background
Form of examination
 Individual project report (5000-6000 words). The project examination counts 70% of
the final grade
 Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination
The oral examination can not be appealed.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the report and oral exam. External examiner is used
periodically
Assessment grades
EN 301 549 V 1.1.1 (2014-02) Accessibility requirements suitable for public procurement of
ICT products and services in Europe, European Telecommunications Standards Institute
(ETSI), pp. 15-77, 2014.
Harper, S. & Yesilada, Y. (eds.) (2010): Web Accessibility: A Foundation for Research.
Springer-Verlag London Limited, pp. 1-58, 139-193.
Johnstone, J. (2001): An Introduction to Disability Studies, David Fulton Publishers, 2nd
Edition, pp. 5-25, 42-60, 93-111, 138-146.
16
MAUU kull 2016
Oliver, M. & Barnes, C. (2012): The New Politics of Disablement. Palgrave Macmillan; 2nd
edition, pp 11-31, 48-51, 143-176.
The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006). (Preamble, Article 1,
2, 3, 4, 5, 9, 24, 27, 29 and 30)
Vavik, Tom (2009): Inclusive Buildings, Products & Services: Challenges in Universal
Design. Trondheim: Tapir Academic Press, pp 218-267.
WHO (2011): World Report on Disability, pp 3-14, 21-46, 169-172 and 183-195.
Relevant international and national ICT standards and guidelines.
Selected articles from relevant academic books, journals and conference proceedings will be
informed about during the course.
International and national anti-discrimination laws and regulations on ICT, university and
college laws, and regulations concerning public sector procurements.
17
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
4
English
Prerequisites
Introduction
This course covers the state of the art of technology and methods in the research within
human-computer interaction and available computer systems.
Learning outcome
Knowledge
 has advanced knowledge of multimodal user interfaces
 has advanced knowledge of input and output technologies
 can analyse problems and issues in interactions related to context, such as accessibility
in public spaces, mobility problems, and the user’s affective state
 can use knowledge of interaction technology to address new problems in universal
design of ICT
Skills
 can independently use appropriate methods of user centred interaction design and
evaluation; both heuristic and automatic, in an independent manner
 can analyse and critically deal with the results from relevant research literature, apply
these to structure and formulate scientific arguments, and assess the suitability of
published results on new problems and issues
 can carry out independent, limited research or development projects under supervision
and in accordance with applicable ethical standards
 can present scientific work orally
 can debate and conduct scientific discussions
General competence
 can apply knowledge and skills in interaction technology on new problems and issues
for carrying out advanced facilitation tasks and projects
 can communicate scientific problems, analysis and conclusions in the field to both
specialists and the general public
 can contribute to original thinking and innovation processes
18
MAUU kull 2016
This course is organized as a series of seminars where students present and discuss with
opponents research articles that covers core concepts and topics in the literature. Students
work in groups on projects under supervision.


Two individual oral presentations of research articles (45 min per presentation
including questions).
Being opponent against two student presentations.
Form of examination


Two written group project reports (3000-4000 words for each report). This part of the
examination counts 70% of the final grade
Use of Examiners
periodically.
Assessment grades
Buxton, B., Sketching User Experiences, Morgan Kaufmann, pp. 25-225, 2007.
Saffer, D., Designing Gestural Interfaces, O’Reilly, pp. 1-90, pp. 117-178, 2008.
Peter, C., Beale, R., Affect and Emotion in Human-Computer Interaction: From Theory to
Applications, Springer Verlag, pp. 75-103, pp. 142-153, 2008.
19
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
2
English
Prerequisites
Introduction
This course covers qualitative and quantitative research methods that are essential to the UD
of ICT Master’s programme and ethical perspectives in UD research.
Learning outcome
Knowledge
 has thorough knowledge of qualitative methods, including action research and “insider
action research”, ethnographic methods and qualitative case studies
 has thorough knowledge of quantitative methods, including statistical tests and
notations
 has thorough knowledge of the requirements and standards for registration, processing,
and storage of information about participants in UD research
Skills
 can design qualitative studies and set up qualitative experiments
 can use fieldwork strategies
 can use qualitative analysis and interpret data (with and without software tools)
 can evaluate strategies to enhance qualitative studies (e.g., using triangulation)
 can analyse the researcher's own role, influence and bias in a qualitative data
collection
 can plan and carry out statistical tests
General competence
 can analyse ethical issues related to privacy and anonymity for participants in studies
 can handle personal data within the limits of privacy law and ethical standards
 can evaluate and select the research design, method, and analysis tools appropriate to
the proposed research question/s
 can apply knowledge and skills learned on qualitative and quantitative methods on
new problems and answer open questions
20
MAUU kull 2016
The course consists of lectures, workshops, and/or tutorials and potentially inclusion of online
learning resources. Guidance and feedback are provided by the lecturer(s).
One individual report (500-1000 words) in either quantitative, qualitative methods or ethics.
One reflection statement of 500-750 words, describing their own thoughts, challenges and
participation in the project.
Form of examination
One project report (5000-6000 words) in pairs, with a project log book as attachment
to the report.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the report with attached log book. External examiner is
used periodically.
Assessment grades
(approx.. 800 pages in total)
Cairns, P., Cox, A. L., Research Methods for Human-Computer Interaction, Cambridge
University Press, pp. 1-87, pp. 112-157, 2008.
Everitt, B. S., Torsten Hothorn, A Handbook of Statistical Analyses Using R, Chapman &
Hall/CRC, pp. 55-72, pp. 215-226, pp. 243-258, 2006.
Lazar, J., Feng, J. H., Hochheiser, H., Research Methods in Human-Computer Interaction,
Wiley, pp. 217-248, pp. 281-303, 2010.
Walpole, R. E., Myers, R. H., Myers, S. L., Ye, K., Probability & Statistics for Engineers &
Scientists, 8th Edition, Prentice Hall, pp. 1-30, pp. 321-444, pp. 511-610, 2007.
21
MAUU kull 2016
MS510U Programming and APIs for Interaction
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Elective course - requires 10 participants
10
7
English
Prerequisites
Introduction
The course focuses on the technical aspects of the implementation of user interfaces.
Learning outcome
A student who has completed this course should have the following learning outcomes,
Knowledge
 has specialized knowledge of frameworks and APIs for developing user interfaces
 has specialized knowledge of real-time programming
 has advanced knowledge of copyright, ownership and intellectual property with reuse
of code
Skills
 will be acquainted with new frameworks, platforms and APIs for developing user
interfaces
 can use current development environments
 can analyse the suitability of design patterns for problem-solving in universal design
and user interfaces
 can use agile development methods
General competence
 can analyse development processes and make decisions that maximize reuse and
minimize costs
 can apply knowledge of APIs, frameworks and developing skills in new areas and
carry out advanced assignments and projects
This course is organized as a series of lectures which cover the central parts of the theory.
Guest lectures can be organised on chosen topics. Students work in groups on projects under
supervision.
One to three students work on course projects. Each project submission consists of source
code and a report of 1500-3000 words describing the process and outcome.
22
MAUU kull 2016
Form of examination

Individual oral examination (30 minutes for each candidate)
Use of Examiners
Two internal examiners to assess the oral exam. External examiner is used periodically
For the oral exam, students do not have access to computers or other aids.
Assessment grades
Cooper, Alan, About Face: The Essentials of Interaction Design, Wiley, pp. 1-650, 2014.
Martin, R. C., Agile Software Development, Principles, Patterns, and Practices, Prentice Hall,
pp. 3-146, 2002.
Supplementary literature
Gamma, E., Helm, R., Johnson, R., Vlissides, J. M., Design Patterns: Elements of Reusable
Object-Oriented Software, Addison-Wesley, 1994.
Purewal, Semmy, Learning Web App Development, O'Reilly Media, pp. 1-273, 2014
23
MAUU kull 2016
MS520U Intelligent User Interfaces
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
10
7
English
Prerequisites
Introduction
The course focuses on the use of artificial intelligence technology as well as image, video and
sound analysis to meet the user’s needs, as well as handle ambiguous interaction situations.
Learning outcome
Knowledge
 has specialized knowledge of intelligent systems and their role in intelligent user
interfaces
 has specialized knowledge of ontologies and the semantic gap
 has specialized knowledge of the applications of smart home technology
Skills
 can apply classification and categorization to organize data, particularly with k-means,
neural networks, fuzzy logic and neuro-fuzzy classification
 can apply optimization techniques to find good solutions to problems using hill
climbing, Tabu search and genetic algorithms
 can apply intelligent techniques, such as association rules to implement recommender
systems
 can apply techniques from sound analysis, image analysis and video analysis to realize
multi-modal input
General competence
 can analyse ethical aspects of automatic collection, storage, automatic interpretation
and use of person-related measurements
 can analyse opportunities and limitations associated with intelligent systems for given
problems
This course is organized as a series of lectures, seminars discussing examples from research
literature, and practical work. Lectures cover central theories in artificial intelligence, sound,
image and video analysis followed by practical problem solving. Students present research
24
MAUU kull 2016
papers in class, using theory to solve new and real problems and developing working
prototypes.
 Six obligatory assignments. Students work on each assignment individually.
 Individual oral presentation of research article (45 minutes with questions).
Form of examination


Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words) This part of the examination counts 90% of the final grade
Group presentation with demo (30 minutes for each group) This part of the
Each group may consist of up to three candidates. The grade for the group presentation can
not be appealed.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the report and oral presentation. External examiner is used
periodically
Assessment grades
Gonzalez, R. C., Woods, R. E., Digital Image Processing, 3rd Edition, Prentice Hall, pp. 627787, pp. 861-906, 2007.
Huang, Y.-P., Chang, T.-W., Chen, Y.-R., Sandnes, F. E., A Back Propagation based RealTime License Plate Recognition System, International Journal of Pattern Recognition and
Artificial Intelligence, Vol. 22, No. 2, pp. 233-251, Mar. 2008.
Huang, Y.-P., Chiou, C.-H., Sandnes, F. E., An Intelligent Strategy for the Automatic
Detection of Highlights in Tennis Video Recordings, Expert Systems With Applications, Vol.
36, No. 6, pp. 9907-9918, 2009.
Negnevitsky, M., Artificial Intelligence: A Guide to Intelligent Systems, 2nd Edition, Addison
Wesley, pp- 1-54, 87-127, 165-363, 2004.
Sandnes, F. E., Aubert, A., Bimanual Text Entry using Game Controllers: Relying on Users'
Spatial Familiarity with QWERTY, Interacting with Computers, Vol. 19, No. 2, pp. 140-150,
2007.
Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., From Smart Light Dimmers to the IPOD: Text-Input with
Circular Gestures on Wheel-Controlled Devices, International Journal of Smart Home, Vol. 1,
No. 2, pp. 97-108, 2007.
Sandnes, F. E., Huang, Y-P. Chord level error correction for portable Braille devices, IEE
Electronics Letters, Vol. 42, No. 2, pp. 82-83, 2006.
25
MAUU kull 2016
Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., Chording with Spatial Mnemonics: Automatic Error Correction
for Eyes-Free Text Entry, Journal of Information Science and Engineering, Vol. 22, No. 5, pp.
1015-1031, 2006.
In addition a selection of articles from the Proceedings of Intelligent User Interface (ACM
Press) will be distributed during the course.
26
MAUU kull 2016
MS530U Globalisation of Technology
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
10
7
English
Prerequisites
Introduction
This course focuses on how cultural factors influence experiences with user interfaces. The
project work may partly be carried out at a partner institution abroad.
Learning outcome
Knowledge
 has advanced knowledge of cultural differences and cultural dimensions
 has advanced knowledge of technology, best practices and development processes for
ICT solutions
 has advanced knowledge of how to analyse the cultural conditions that lead to
communication gaps and digital divides
Skills
 can carry out necessary analysis and testing across cultures
 can design culture neutral prototypes
 can use knowledge of different cultures and group dynamics to communicate,
collaborate and resolve conflicts
 can act objectively when carrying out evaluations and have knowledge about their
own impact on processes and results
General competence
 can analyse academic, professional and ethical issues related to accessibility in diverse
cultures
 can apply knowledge and skills in universal design of ICT to solve accessibility
problems in diverse cultures
 can provide comprehensive independent study and master expressions and terms in the
field
 can contribute to new thinking and innovation processes
The course is organized as a series of lectures and seminars that cover the main theories. After
this, students may travel abroad (for up to one month) to carry out fieldwork in collaboration
27
MAUU kull 2016
with partners. (See requirements in section 7.) Examples of possible fieldwork are
requirement analysis or testing a culture neutral prototype.
 A group project plan must be approved before the project starts. Students will receive
feedback during the planning stage of the project.
 Groups carry out projects according to project plan which last for one month.
 A 30-minute group project presentation in a mini-conference in class in the end of the
semester.
Form of examination


Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words). The project examination counts 60% of the final grade
Individual reflection statement (1000-1500 words). The reflection statement counts
40% of the final grade
Each group may consist of up to three candidates.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the reports and reflection statements. External examiner is
used periodically.
Assessment grades. A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade
and F is a fail grade.
Gould, E. W., Zakaria, N., Mohd, S. A., Applying Culture to Website Design: A Comparison
of Malaysian and US Websites, Technology & Teamwork, pp. 161-171, 2001.
Hofstede, G., Hofstede, G. J., Cultures and Organizations: Software of the Mind, 2nd Edition:
McGraw-Hill, pp. 1-240, 2004.
Lee, J.-J., Lee, K.-P., Cultural Differences and Design Methods for User Experience
Research: Dutch and Korean Participants Compared, in Proceedings of Designing Pleasurable
Products and Interfaces, ACM Press, pp. 21-36, 2007.
Levi, D., Group Dynamics for Teams, Sage Publications, pp. 1-238, 2007.
Marcus, A. og Gold, E. W. (2000). Crosscurrents: Cultural Dimensions and Global Web User
Interface Design, Interactions, July/August, pp. 32-46.
Rehm, M., Bee, N., Endrass, B., Wissner, M., André, E., Too Close for Comfort? Adapting to
the user’s cultural background, in Proceedings of HCM’07, ACM Press, pp. 85-93, 2007.
Singh, N., Pereira, A., The Culturally Customized Web Site: Customizing Web Sites for the
Global Marketplace, Butterworth-Heinemann, pp. 1-160, 2005.
Simon, S. J., The Impact of Culture and Gender on Web Sites: An Empirical Study, The
DATA BASE for Advances in Information Systems, Vol. 32, No. 1, pp. 18-37, 2001.
28
MAUU kull 2016
29
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Obligatory course
60
2, 3 and 4
English
Prerequisites
All courses must be passed before the written Master’s thesis can be assessed and the oral
presentation conducted.
Introduction
Master’s thesis is specialized individual research work in the field of universal design of ICT.
Learning outcome
Knowledge
 has specialized knowledge on the specific areas of their Master thesis
Skills
 can clearly define and limit problem areas
 can connect his/her own project to relevant research literature
 can plan and carry out limited research or development projects
 can identify types and scopes of results which are required to ensure the claims and
conclusions are scientifically valid
 can reflect on the decisions made and their consequences for the project
General competence
 can apply knowledge and skills in new areas and carry out advanced projects
 can carry out comprehensive independent study
 can contribute to the innovation of universally designed ICT solutions
Presentation of possible master projects take place at the end of the 1st semester. Each student
is appointed a supervisor at the beginning of the 2nd semester. The Master thesis is carried out
in three phases with a progression and quality assurance. Each phase has mandatory
coursework requirements that must be approved before students can proceed to the next
phase. Phase I is carried out in the 2nd, 3rd and 4th semester. During Phase I, students need to
write a report containing a detailed literature review, a clear problem statement with
specification of key research questions and a feasible and detailed project schedule/plan. The
report is to be presented orally. The problem statement and research questions will form the
basis for the subsequent parts of the project. Phase II is carried out in the 5th and 6th semester and
is dedicated to the project work, for example, development, data collection and analysis,
30
MAUU kull 2016
depending on the specific projects. In addition to a written report, project status and the
results achieved will be presented orally at an internal mini-conference affiliated with the
programme. Phase III is carried out in the 7th and 8th semester, and is dedicated to final analysis
and writing the Master's thesis. Prototypes and/or other products that are developed as part of
the project can also be part of the final thesis. The Master’s thesis will be presented orally.
Coursework requirements for phase I and II must be approved before students can proceed to
the next phase.
Phase I (Semester 4):
 An individual written report (7000-10000 words) including a thorough literature
study, a clearly defined problem statement, research questions, and a detailed project
plan.
 Individual oral presentation of the project.
The oral presentation can not be appealed.
Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase I.
Phase II (Semester 6):
 An individual written report (10000-15000 words) with systematically documented
research, including research methodology, project results and ethical considerations,
according to the project plan from Phase I.
 Individual oral presentation of results at the mini-conference.
Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase II.
Phase III (Semester 8):
Form of examination


Individual students will be assessed based on the written Master thesis (30000-40000
words in APA style 6th Edition) This part of the examination counts 90% of the final
grade.
Individual oral presentation (30 minutes). This part of the examination counts 10% of
the final grade.
Use of Examiners
One internal and one external examiner will assess the Master’s thesis and oral presentation.
Assessment grades
Literature
Literature related to Master thesis is chosen following the advice from supervisors.
Publication Manual of the American Psychological Association, American Psychological
Association, 6th Edition, pp. 77-320, 2010.
31
MAUU kull 2016
Master’s Degree Programme in
Universal Design of Information and Communication
Technology (ICT)
(MAUU)
Norwegian: Mastergradsstudium i universell utforming av IKT
120 ECTS
Full time
Approval
NOKUT and the Norwegian Ministry of Education and Research, 21st of February 2012
Adjusted by the Academic Affairs Committee of HiOA February 2014
Faculty of Technology, Art and Design
Department of Computer Science
For students starting 2016
Content
1. Introduction ............................................................................................................................ 3
2. Target group ........................................................................................................................... 3
3. Admission requirements ......................................................................................................... 3
4. Learning outcomes ................................................................................................................. 4
5. Programme content and structure ........................................................................................... 5
6. Working and teaching methods .............................................................................................. 5
7. Internationalisation ................................................................................................................. 5
8. Coursework requirements ...................................................................................................... 6
9. Assessment/examinations and grading................................................................................... 7
10. Quality Assurance System ................................................................................................... 8
11. Course descriptions ............................................................................................................ 10
MS400U Universal Design of Interactive Systems .............................................................. 10
MS440U Academic Writing ................................................................................................. 12
MS420U User Diversity and ICT Barriers ........................................................................... 15
MS430U Interaction Styles and Technologies for Accessibility.......................................... 18
MS410U Research Methods and Research Ethics ............................................................... 20
MS510U Programming and APIs for Interaction ................................................................. 22
MS520U Intelligent User Interfaces ..................................................................................... 24
MS530U Globalisation of Technology................................................................................. 27
MS590U Master’s Thesis ..................................................................................................... 30
2
MAUU kull 2016
1. Introduction
The Master’s programme in Universal Design of ICT (MAUU) aims to meet the growing
need of society for knowledge and expertise in universal design of ICT solutions such as web
and mobile applications, e-services, e-commerce and self-service machines. With an emerging
e-society, it is becoming essential that all electronic information and services are accessible
for all, regardless of the device, the situation, or the abilities of the user.
In Norway and many other countries, it is becoming a legal requirement that ICT solutions
can be used by as many people as possible, including people with disabilities, so that all
citizens can take an active part in social activities, education and employment. This poses
great challenges for competent ICT professionals and society’s ICT infrastructure and
services. This Master’s Programme provides a specialisation in Universal Design of ICT,
which goes beyond the current Bachelor programmes in engineering, including electronics,
computer science, information science and applied computer technology.
This Master’s programme is an intensive full-time course. Combining this Master’s with other
courses or employment is not recommended.
2. Target group
The Master’s programme targets individuals who wish to qualify as specialists in universal
design of ICT solutions. It is relevant for those with competences in human-computer
interaction, as well as interaction designers, software engineers, related professionals in public
sectors, non-profit organizations and private sectors, and those who are interested in further
studies at doctoral level.
3. Admission requirements
In order to be qualified for this specific Master’s programme, applicants must have a
Bachelor’s degree in computer science, information technology or other equivalent
qualifications, that include at least 80 ECTS within the field of computer science.
Please note also the general admission requirements including requirements for English
proficiency when applying to a master at HiOA
(http://www.hioa.no/eng/Studies/International-Master-s-Degree-Programmes/Admission-tointernational-Master-s-Degree-programmes).
When applying, applicants will be ranked in accordance with the regulations relating to
admission to Master’s Degree Programmes at HiOA (http://www.hioa.no/Studier/Lov-ogregelverk/Regulations-Relating-to-Admission-to-Master-s-Degree-Programmes-at-HiOA).
Applicants with 1-9 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get 1
additional point in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations.
Applicants with at least 10 ECTS in the field of Human-Computer Interaction (HCI) will get
an additional 2 points in the application process, ref. § 6 (3) in the admission regulations.
Students who get at least one additional point will also be exempt from one of the coursework
requirements in MS420U.
3
MAUU kull 2016
Applicants should be aware that the deadline for applying and the deadline for submitting
documents can in some cases differ. Applicants who are finishing their qualifications in
spring, and apply within the application deadline, can in some cases submit their documents
later. This is, however, only possible in cases where the applicants do not require a visa to
study in Norway. For more details about dates and deadlines please contact our admissions
office.
Admission to single courses from the program has the same academic requirement as general
acceptance to the program, ref. § 3 in the admission regulations.
4. Learning outcomes
On successful completion of their Master’s degree, the candidate should have the following
qualifications defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
 has advanced knowledge of universal design and specialized knowledge in ICT
 has a thorough knowledge of scholarly theory and methods in universal design of ICT
 can apply knowledge in new areas of universal design of ICT
 can analyse problems and solutions based on the history, traditions, characteristics and
societal context of universal design and ICT
Skills
 can analyse and deal critically with various sources of information and use them to
structure and formulate scholarly arguments
 can analyse existing theories, methods and interpretations within universal design of
ICT and work independently with practical and theoretical problem solving
 can use relevant research and development methods in an independent manner
 can plan and implement an independent, well-defined research or development project
under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
guidelines
General competence
 can analyse relevant academic, professional and research ethical problems
 can apply his/her knowledge and skills in new areas to carry out advanced
assignments and projects within universal design of ICT
 can communicate comprehensive and independent study and master language and
terminology in universal design of ICT
 can communicate academic problems, analysis and conclusions in universal design of
 can contribute to new thinking and innovation processes within universal design of
ICT
 has practical experience working with diverse user groups with a variety of needs for
universal design
Note that the individual course descriptions provide further details.
4
MAUU kull 2016
5. Programme content and structure
The two-year programme consists of 120 ECTS credits.
 50 ECTS compulsory courses
 10 ECTS advanced and elective courses
 60 ECTS Master’s Thesis
The following table shows the overall structure of the full-time programme:
Semester
Courses
1
MS440U Academic Writing,
MS420U User
MS400U Universal
10 ECTS
Diversity and ICT
Design of Interactive
Barriers, 10 ECTS Systems, 10 ECTS
2
MS430U
and Research Ethics, 10 ECTS Interaction Styles
Master’s Thesis
and Technologies
Project phase I
for Accessibility,
10 ECTS
3
Elective course, see course
descriptions1
Master’s Thesis Project phase II
MS5xxU, 10 ECTS
4
Master’s Thesis Project phase III
Final exam
MS590U Master’s Thesis (60 ECTS)
The Master project counts 60 ECTS credits, starts in the 2nd semester, and is distributed over
three semesters. The 4th semester is dedicated solely to the Master project.
6. Working and teaching methods
The learning outcomes will be achieved by means of different learning methods adapted to
each individual course. Teaching methods include lectures, assignments, seminars, project
work and the use of online learning resources. Project work is carried out both in groups and
individually.
The programme is based on student-centred learning methods, with student-run seminars and
project work that require active participation from students. Students will receive feedback on
their presentations and reports.
For seminar-based courses, it is essential for students to be prepared to follow the
presentations and actively participate in projects and discussions.
7. Internationalisation
This programme is suitable for incoming exchange students in the first semester taking these
courses; MS400U, MS420U and MS440U, totalling 30 ECTS.
1
10 students).
5
MAUU kull 2016
Students affiliated with the programme have two opportunities to apply for doing parts of the
programme abroad.
1) In the 3rd semester, students who choose to take the elective1 course MS530U
Globalization of Technology 10 ECTS, may apply to carry out a course project abroad
for one to four weeks.
2) In the 3rd or 4th semester, students may apply to carry out parts of their master projects
and proceed to write their Master’s Thesis abroad. This must be based on a "professorto-professor" arrangement, with an agreement between the student’s appointed
supervisor and a professor at a higher educational institution abroad, who collaborate
with the Universal Design of ICT research group. The agreement is required to ensure
that the master project is of mutual interest for all parties, and for establishing
necessary supervision abroad. The student's supervisor will be able to continue giving
remote supervision from Norway via email and video/conference-calling.
Requirements:
 An average grade C in previously completed courses.
 Acceptance from a receiving professor or institution to an exchange-stay with the
necessary academic relevance.
Per 21.09.2015 we have no agreements with receiving institutions or professors, but
are working towards establishing this for fall 2016.
 Applications for going abroad must be sent by e-mail to studie-tkd@hioa.no.
Deadlines: One month prior to alternative 1) and one semester prior to alternative 2).
Students submits the Master’s Thesis for assessment to, and get their ECTS from, Oslo and
Akershus University College of Applied Sciences.
Please note that it is not currently possible to combine this programme with the ordinary
HiOA programmes for exchange and study abroad.
8. Coursework requirements
A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved
before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed approved
or not approved.
Not approved coursework requirements
Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students
from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other
documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the
appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the
requirements, before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must
be made in each individual case.
If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to
meet the requirements, before the course exam the student must expect to submit the
1
10 students).
6
MAUU kull 2016
coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay
in progression through the Master’s programme.
If a work requirement is assessed «not approved», students have two chances to retake the
work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result
9. Assessment/examinations and grading
Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and
University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at Oslo and
Akershus University College of Applied Sciences. Please refer to HiOA's website at
www.hioa.no
Assessment methods vary between courses. They includes written reports, oral presentations,
portfolio assessments and oral examinations. The Master’s project will be assessed based on
the thesis and an oral presentation and examination. The grading scale ranges from A
(highest) to F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade. Both part of the
examination need to be passed (i.e. minimum E grade in both parts) in order to pass the exam
as a whole. Further details on assessment methods can be found in the individual course
descriptions.
portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade
awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered
as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of
elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result can not be
appealed against. The right of appeal are stated in the individual course descriptions.
Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one
course will be chosen to include an external examiner, thus the students’ work will be
assessed by one external and one internal examiner. The Master’s thesis is assessed by the
student’s supervisor and one external examiner.
External programme supervisors
External programme supervisors are a part of ensuring the quality of the individual study
programmes. An external programme supervisor is not an examiner, but someone who
supervises the quality of the study programmes. All study programmes at Oslo and Akershus
University College of Applied Sciences are supervised by an external programme supervisor.
However, how the external programme supervisors are used may vary. Reference is made to
Guidelines for Appointment and Use of Examiners at HiOA (available in Norwegian only):
http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk
Overview of courses, forms of examinations and form of assessment
ECTS
Form of examination / work
Course
credits
requirement
Sem
Grades
Year 1
7
MAUU kull 2016
1
2
Sem
10
Portfolio assessment
A–F
MS420U
User Diversity and ICT Barriers
10
Individual written report (70%)
and individual oral exam (30%)
A–F
MS400U
Universal Design of Interactive
Systems
10
Project exam (60%) and
individual oral exam (40%)
A–F
MS410U
Research Methods and Research
Ethics
10
Project exam in pairs
A–F
MS430U
Interaction Styles and Technologies
for Accessibility
10
Project exam in group (70%)
and individual oral exam (30%)
A–F
MS590U Master Thesis – Phase I
-
presentation
Approve
d / Not
approved
Year 2
Elective courses:

MS510U Programming and
API for Interaction
or

Individual oral exam
A–F

MS520U Intelligent User
Interfaces
or

Project exam and group
(90%) and a presentation
with demo (10%)
A-F
3


MS530U Globalisation of
Technology
MS590U Master’s Thesis – Phase II
4
10
-
60
Project exam in group
(60%) and individual
reflection statement (40%)
Presentation at a mini
conference
Individual written Master’s
Thesis (90%) and the oral
presentation (10%)
A-F
Approve
d / Not
approved
A–F
Please note that elective courses will only be taught if a minimum of students are registered
for the course. (Minimum 10 students).
10. Quality Assurance System
The purpose of the Quality Assurance System at HiOA is to strengthen the students’ learning
outcome and development by increasing the quality throughout. HiOA wants to cooperate
8
MAUU kull 2016
with its students and their participation in the Quality Assurance System is crucial. Some of
the overall goals of the Quality Assurance System are to ensure:



the educational institution, including practical training, learning and study
environment maintains a high standard
relevance of the study programmes for the professional field
continuous development and improvements in the quality of teaching and learning
Student evaluations:


Course evaluations
Annual student survey, common for all students at HiOA
For more information about the Quality Assurance System, please see our website:
http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-oglaeringsmiljoe-ved-HiOA
9
MAUU kull 2016
11. Course descriptions
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
1
English
Prerequisites
Introduction
This course covers problems, terminologies and methods in Universal Design of ICT.
Learning outcome
Knowledge
 has specialized knowledge in different technologies and techniques relevant to
universal design
 has advanced knowledge of forums and channels in which research results within
universal design are published
Skills
 can communicate ideas through concept sketches
 can design cost-effective prototypes
 can involve and communicate with users in the design process
 can evaluate the prototypes using various forms of user testing with diverse users
 can produce user manuals and product descriptions
General competence
 can communicate scientific problems, analysis and conclusions in universal design of
 has practical experience with diverse user groups with a variety of needs for universal
design
This course is organized as a series of seminars where students present core concepts and
topics in the literature. Guest lectures will be organized on chosen topics. Students work in
groups under supervision.
Individual student presents two topics (20 minutes per presentation including Q&A) in class.
10
MAUU kull 2016
Form of examination


Project examination in groups. The examination consists of one project reports (40005000 words for each report). This part of the examination counts 60% of the final
grade
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the reports and oral exam. External examiner is used
periodically.
Assessment grades
Chisholm, W., May, M Universal Design for Web Applications: Web Applications That
Reach Everyone, O'Reilly, pp. 23-75, 107-158, 2008.
Cook, A. M., Polgar, J. M., Assistive Technologies: Principles and Practice, 3rd Edition,
Mosby, pp. 375-630, 2007.
Helal, A., Mokhtari, M., Abdulrazak, B., The Engineering Handbook of Smart Technology
for Aging, Disability and Independence, Wiley Interscience, pp. 127-352, 2008.
Lazar, J. (Ed). Universal Usability: Designing Computer Interfaces for Diverse Users, Wiley,
pp. 1-140, 231-262, 299-365, 2007.
11
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
1
English
Prerequisites
Introduction
This course covers the structure and composition of academic texts.
Learning outcome
Knowledge
 has thorough knowledge of writing in research processes
 has advanced knowledge of forums and channels in which research results are
published in universal design of ICT
 has thorough knowledge of the formal academic writing conventions in Universal
Design literature
Skills
 can find research results in literature databases and patent databases
 can analyse and critically evaluate various information sources
 can structure and formulate arguments
 can write summaries using his/her own words
 can formulate scientific reports
 can use electronic reference tools
 can carry out objective and constructive peer reviews on written work
General competence
 can identify research fraud and plagiarism
 has a thorough knowledge of responsibility for author and co-authorship in accordance
with the Vancouver Convention
The course is organized as a series of lectures where the central parts of the theories are
reviewed and discussed in plenary. Students will solve a set of project tasks that include
searching and organizing literature, presenting literature reviews both in writing and orally,
and conducting peer reviews. The lecturer will give feedback during the course.
12
MAUU kull 2016



An individual report documenting the literature search on a self-selected topic, and a
summary of the selected articles (75-100 words per article), and a statement on the
relationship between the articles. Each student is expected to study a given number of
articles, some in detail. The report is part of the portfolio.
An oral presentation of individual literature search. The presentation is not subject to
assessment.
Two drafts of an individually written literature report based on literature search (30003500 words). The drafts are part of the portfolio. Students receive individual feedback
on the first draft from a peer.
Form of examination
Portfolio including:
 A series of individual written assignments: 15%.
 Two individual written reviews of other students' first draft of the literature reports:
20%
 An individual reflection paper (1000-1500 words): 15%.
 A revised draft of a literature report (3000-3500 words), written individually based on
comments from the peer: 50%.
portfolio.
Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the
whole portfolio.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the portfolio. External examiner is used periodically.
Assessment grades
For the final assessment a grading scale from A to E is used, where A denotes the highest
grade, E denotes the lowest, and F denotes a fail.
American Psychological Association, Publication Manual of the American Psychological
Association, 5th Edition, pp. 3-40, 61-69, 284-342, 2001.
Nygaard, L., Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense and Being Heard,
Universitetsforlaget, pp. 29-150, 2008.
Quinn, M. J., Ethics for the Information Age, 3rd Edition, Pearson Education, pp. 1-490,
2009.
Supplementary literature:
Leslie Lamport, LaTeX: A Document Preparation System, 2nd Edition, Addison-Wesley, pp.
1-226, 1994.
13
MAUU kull 2016
Handouts and materials used in class.
14
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
1
English
Prerequisites
Introduction
This course covers differences in user requirements; due to user heterogeneity, situational
variations and the wide range of hardware, software and versions of these. Identification of
technical barriers and how these can be eliminated or reduced through universal design of
ICT. Furthermore relevant guidelines, regulations and legislation will be covered.
Learning outcome
Knowledge
 has basic HCI knowledge
 has thorough knowledge of diversity among users, equipment and user situations
 has thorough knowledge of demography and age structure of society, trends and
tendencies and their implications for universal design of ICT
 has thorough knowledge of sensory, motor and cognitive disabilities
 has thorough knowledge of the concept of disability and the Gap model
 has advanced knowledge of disabling barriers in ICT solutions
 has advanced knowledge about universal design and accessibility
 has thorough knowledge about accommodation, assistive technology and welfare
technology
 has advanced knowledge of relevant laws, policies and standards
Skills
 can analyse and deal critically with different user requirements, and apply these to
structure and formulate arguments regarding accessibility, accommodation, and
universal design of ICT
 can analyse contradictions within/between universal design, accessibility and
accommodation in different situations
General competence
 can identify disabling barriers of ICT solutions based on the Gap model
 can carry out independent study and master dedicated terminology related to user
diversity, impairment, disability and universal design
15
MAUU kull 2016

can communicate scientific problems, analysis and conclusions in ICT and user
diversity, impairment, disability and universal design to both specialists in health care
and the general public
This course is organized as a series of seminars where students present and discuss core
concepts and topics in the literature. Guest lectures will be held on chosen topics. There will
be visits to, for example, public institutions, non-governmental organizations (NGOs), and
rehabilitation centres. Work labs with supervision will be arranged. Each student works on a
project assignment on a topic from the curriculum, and will have their work peer reviewed by
two fellow students.
 Individually written peer reviews of draft project reports from two other students.
 Individual oral presentation of journal or conference articles in class.
 An individual online HCI-course must be conducted, in a HiOA-lab, by students
without HCI background
Form of examination
 Individual project report (5000-6000 words). The project examination counts 70% of
the final grade
 Individual oral examination (20 minutes for each candidate). The oral examination
Use of Examiners
periodically
Assessment grades
EN 301 549 V 1.1.1 (2014-02) Accessibility requirements suitable for public procurement of
ICT products and services in Europe, European Telecommunications Standards Institute
(ETSI), pp. 15-77, 2014.
Harper, S. & Yesilada, Y. (eds.) (2010): Web Accessibility: A Foundation for Research.
Springer-Verlag London Limited, pp. 1-58, 139-193.
Johnstone, J. (2001): An Introduction to Disability Studies, David Fulton Publishers, 2nd
Edition, pp. 5-25, 42-60, 93-111, 138-146.
16
MAUU kull 2016
Oliver, M. & Barnes, C. (2012): The New Politics of Disablement. Palgrave Macmillan; 2nd
edition, pp 11-31, 48-51, 143-176.
The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006). (Preamble, Article 1,
2, 3, 4, 5, 9, 24, 27, 29 and 30)
Vavik, Tom (2009): Inclusive Buildings, Products & Services: Challenges in Universal
Design. Trondheim: Tapir Academic Press, pp 218-267.
WHO (2011): World Report on Disability, pp 3-14, 21-46, 169-172 and 183-195.
Relevant international and national ICT standards and guidelines.
International and national anti-discrimination laws and regulations on ICT, university and
college laws, and regulations concerning public sector procurements.
17
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
2
English
Prerequisites
Introduction
This course covers the state of the art of technology and methods in the research within
human-computer interaction and available computer systems.
Learning outcome
Knowledge
 has advanced knowledge of multimodal user interfaces
 has advanced knowledge of input and output technologies
 can analyse problems and issues in interactions related to context, such as accessibility
in public spaces, mobility problems, and the user’s affective state
 can use knowledge of interaction technology to address new problems in universal
design of ICT
Skills
 can independently use appropriate methods of user centred interaction design and
evaluation; both heuristic and automatic, in an independent manner
 can analyse and critically deal with the results from relevant research literature, apply
these to structure and formulate scientific arguments, and assess the suitability of
published results on new problems and issues
 can carry out independent, limited research or development projects under supervision
and in accordance with applicable ethical standards
 can present scientific work orally
 can debate and conduct scientific discussions
General competence
 can apply knowledge and skills in interaction technology on new problems and issues
for carrying out advanced facilitation tasks and projects
 can communicate scientific problems, analysis and conclusions in the field to both
specialists and the general public
 can contribute to original thinking and innovation processes
18
MAUU kull 2016
This course is organized as a series of seminars where students present and discuss with
opponents research articles that covers core concepts and topics in the literature. Students
work in groups on projects under supervision.


Two individual oral presentations of research articles (45 min per presentation
including questions).
Being opponent against two student presentations.
Form of examination


Two written group project reports (3000-4000 words for each report). This part of the
Use of Examiners
periodically.
Assessment grades
Buxton, B., Sketching User Experiences, Morgan Kaufmann, pp. 25-225, 2007.
Saffer, D., Designing Gestural Interfaces, O’Reilly, pp. 1-90, pp. 117-178, 2008.
Peter, C., Beale, R., Affect and Emotion in Human-Computer Interaction: From Theory to
Applications, Springer Verlag, pp. 75-103, pp. 142-153, 2008.
19
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Compulsory course
10
2
English
Prerequisites
Introduction
This course covers qualitative and quantitative research methods that are essential to the UD
of ICT Master’s programme and ethical perspectives in UD research.
Learning outcome
Knowledge
 has thorough knowledge of qualitative methods
 has thorough knowledge of quantitative methods
 has thorough knowledge of the requirements and standards for registration, processing,
and storage of information about participants in UD research
Skills
 can design qualitative studies and set up qualitative experiments
 can use fieldwork strategies
 can use qualitative analysis and interpret data (with and without software tools)
 can evaluate strategies to enhance qualitative studies (e.g., using triangulation)
 can analyse the researcher's own role, influence and bias in a qualitative data
collection
 can plan and carry out statistical tests
General competence
 can analyse ethical issues related to privacy and anonymity for participants in studies
 can handle personal data within the limits of privacy law and ethical standards
 can evaluate and select the research design, method, and analysis tools appropriate to
the proposed research question/s
 can apply knowledge and skills learned on qualitative and quantitative methods on
new problems and answer open questions
20
MAUU kull 2016
The course consists of lectures, workshops, and/or tutorials and potentially inclusion of online
learning resources. Guidance and feedback are provided by the lecturer(s).
One individual report (500-1000 words) in either quantitative, qualitative methods or ethics.
One reflection statement of 500-750 words, describing their own thoughts, challenges and
participation in the project.
Form of examination
One project report (5000-6000 words) in pairs, with a project log book as attachment
to the report.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the report with attached log book. External examiner is
used periodically.
Assessment grades
Cairns, P., Cox, A. L., Research Methods for Human-Computer Interaction, Cambridge
University Press, pp. 1-87, pp. 112-157, 2008.
Everitt, B. S., Torsten Hothorn, A Handbook of Statistical Analyses Using R, Chapman &
Hall/CRC, pp. 55-72, pp. 215-226, pp. 243-258, 2006.
Lazar, J., Feng, J. H., Hochheiser, H., Research Methods in Human-Computer Interaction,
Wiley, pp. 217-248, pp. 281-303, 2010.
Walpole, R. E., Myers, R. H., Myers, S. L., Ye, K., Probability & Statistics for Engineers &
Scientists, 8th Edition, Prentice Hall, pp. 1-30, pp. 321-444, pp. 511-610, 2007.
21
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
10
3
English
Prerequisites
Introduction
The course focuses on the technical aspects of the implementation of user interfaces.
Learning outcome
Knowledge
 has specialized knowledge of frameworks and APIs for developing user interfaces
 has specialized knowledge of real-time programming
 has advanced knowledge of copyright, ownership and intellectual property with reuse
of code
Skills
 will be acquainted with new frameworks, platforms and APIs for developing user
interfaces
 can use current development environments
 can analyse the suitability of design patterns for problem-solving in universal design
and user interfaces
 can use agile development methods
General competence
 can analyse development processes and make decisions that maximize reuse and
minimize costs
 can apply knowledge of APIs, frameworks and developing skills in new areas and
carry out advanced assignments and projects
This course is organized as a series of lectures which cover the central parts of the theory.
Guest lectures can be organised on chosen topics. Students work in groups on projects under
supervision.
One to three students work on course projects. Each project submission consists of source
code and a report of 1500-3000 words describing the process and outcome.
22
MAUU kull 2016
Form of examination

Individual oral examination (30 minutes for each candidate)
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the oral exam. External examiner is used periodically
For the oral exam, students do not have access to computers or other aids.
Assessment grades
Cooper, Alan, About Face: The Essentials of Interaction Design, Wiley, pp. 1-650, 2014.
Martin, R. C., Agile Software Development, Principles, Patterns, and Practices, Prentice Hall,
pp. 3-146, 2002.
Supplementary literature
Gamma, E., Helm, R., Johnson, R., Vlissides, J. M., Design Patterns: Elements of Reusable
Object-Oriented Software, Addison-Wesley, 1994.
Purewal, Semmy, Learning Web App Development, O'Reilly Media, pp. 1-273, 2014
23
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
10
3
English
Prerequisites
Introduction
The course focuses on the use of artificial intelligence technology as well as image, video and
sound analysis to meet the user’s needs, as well as handle ambiguous interaction situations.
Learning outcome
Knowledge
 has specialized knowledge of intelligent systems and their role in intelligent user
interfaces
 has specialized knowledge of ontologies and the semantic gap
 has specialized knowledge of the applications of smart home technology
Skills
 can apply classification and categorization to organize data, particularly with k-means,
neural networks, fuzzy logic and neuro-fuzzy classification
 can apply optimization techniques to find good solutions to problems using hill
climbing, Tabu search and genetic algorithms
 can apply intelligent techniques, such as association rules to implement recommender
systems
 can apply techniques from sound analysis, image analysis and video analysis to realize
multi-modal input
General competence
 can analyse ethical aspects of automatic collection, storage, automatic interpretation
and use of person-related measurements
 can analyse opportunities and limitations associated with intelligent systems for given
problems
This course is organized as a series of lectures, seminars discussing examples from research
literature, and practical work. Lectures cover central theories in artificial intelligence, sound,
image and video analysis followed by practical problem solving. Students present research
24
MAUU kull 2016
papers in class, using theory to solve new and real problems and developing working
prototypes.
 Six obligatory assignments. Students work on each assignment individually.
 Individual oral presentation of research article (45 minutes with questions).
Form of examination


Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words) This part of the examination counts 90% of the final grade
Group presentation with demo (30 minutes for each group) This part of the
Each group may consist of up to three candidates. The grade for the group presentation can
not be appealed.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the report and oral presentation. External examiner is used
periodically
Assessment grades
Gonzalez, R. C., Woods, R. E., Digital Image Processing, 3rd Edition, Prentice Hall, pp. 627787, pp. 861-906, 2007.
Huang, Y.-P., Chang, T.-W., Chen, Y.-R., Sandnes, F. E., A Back Propagation based RealTime License Plate Recognition System, International Journal of Pattern Recognition and
Artificial Intelligence, Vol. 22, No. 2, pp. 233-251, Mar. 2008.
Huang, Y.-P., Chiou, C.-H., Sandnes, F. E., An Intelligent Strategy for the Automatic
Detection of Highlights in Tennis Video Recordings, Expert Systems With Applications, Vol.
36, No. 6, pp. 9907-9918, 2009.
Negnevitsky, M., Artificial Intelligence: A Guide to Intelligent Systems, 2nd Edition, Addison
Wesley, pp- 1-54, 87-127, 165-363, 2004.
Sandnes, F. E., Aubert, A., Bimanual Text Entry using Game Controllers: Relying on Users'
Spatial Familiarity with QWERTY, Interacting with Computers, Vol. 19, No. 2, pp. 140-150,
2007.
Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., From Smart Light Dimmers to the IPOD: Text-Input with
Circular Gestures on Wheel-Controlled Devices, International Journal of Smart Home, Vol. 1,
No. 2, pp. 97-108, 2007.
Sandnes, F. E., Huang, Y-P. Chord level error correction for portable Braille devices, IEE
Electronics Letters, Vol. 42, No. 2, pp. 82-83, 2006.
25
MAUU kull 2016
Sandnes, F. E., Huang, Y.-P., Chording with Spatial Mnemonics: Automatic Error Correction
for Eyes-Free Text Entry, Journal of Information Science and Engineering, Vol. 22, No. 5, pp.
1015-1031, 2006.
In addition a selection of articles from the Proceedings of Intelligent User Interface (ACM
Press) will be distributed during the course.
26
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
10
3
English
Prerequisites
Introduction
This course focuses on how cultural factors influence experiences with user interfaces. The
project work may partly be carried out at a partner institution abroad.
Learning outcome
Knowledge
 has advanced knowledge of cultural differences and cultural dimensions
 has advanced knowledge of technology, best practices and development processes for
ICT solutions
 has advanced knowledge of how to analyse the cultural conditions that lead to
communication gaps and digital divides
Skills
 can carry out necessary analysis and testing across cultures
 can design culture neutral prototypes
 can use knowledge of different cultures and group dynamics to communicate,
collaborate and resolve conflicts
 can act objectively when carrying out evaluations and have knowledge about their
own impact on processes and results
General competence
 can analyse academic, professional and ethical issues related to accessibility in diverse
cultures
 can apply knowledge and skills in universal design of ICT to solve accessibility
problems in diverse cultures
 can provide comprehensive independent study and master expressions and terms in the
field
 can contribute to new thinking and innovation processes
The course is organized as a series of lectures and seminars that cover the main theories. After
this, students may travel abroad (for up to one month) to carry out fieldwork in collaboration
27
MAUU kull 2016
with partners. (See requirements in section 7.) Examples of possible fieldwork are
requirement analysis or testing a culture neutral prototype.
 A group project plan must be approved before the project starts. Students will receive
feedback during the planning stage of the project.
 Groups carry out projects according to project plan which last for one month.
 A 30-minute group project presentation in a mini-conference in class in the end of the
semester.
Form of examination


Project examination in groups. The examination consists of a project report (30004000 words). The project examination counts 60% of the final grade
Individual reflection statement (1000-1500 words). The reflection statement counts
40% of the final grade
Each group may consist of up to three candidates.
Use of Examiners
Two internal examiners will assess the reports and reflection statements. External examiner is
used periodically.
Assessment grades. A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade
and F is a fail grade.
Gould, E. W., Zakaria, N., Mohd, S. A., Applying Culture to Website Design: A Comparison
of Malaysian and US Websites, Technology & Teamwork, pp. 161-171, 2001.
Hofstede, G., Hofstede, G. J., Cultures and Organizations: Software of the Mind, 2nd Edition:
McGraw-Hill, pp. 1-240, 2004.
Lee, J.-J., Lee, K.-P., Cultural Differences and Design Methods for User Experience
Research: Dutch and Korean Participants Compared, in Proceedings of Designing Pleasurable
Products and Interfaces, ACM Press, pp. 21-36, 2007.
Levi, D., Group Dynamics for Teams, Sage Publications, pp. 1-238, 2007.
Marcus, A. og Gold, E. W. (2000). Crosscurrents: Cultural Dimensions and Global Web User
Interface Design, Interactions, July/August, pp. 32-46.
Rehm, M., Bee, N., Endrass, B., Wissner, M., André, E., Too Close for Comfort? Adapting to
the user’s cultural background, in Proceedings of HCM’07, ACM Press, pp. 85-93, 2007.
Singh, N., Pereira, A., The Culturally Customized Web Site: Customizing Web Sites for the
Global Marketplace, Butterworth-Heinemann, pp. 1-160, 2005.
Simon, S. J., The Impact of Culture and Gender on Web Sites: An Empirical Study, The
DATA BASE for Advances in Information Systems, Vol. 32, No. 1, pp. 18-37, 2001.
28
MAUU kull 2016
29
MAUU kull 2016
Name of the course
Programme of
study
Type
ECTS credits
Semester
Language
Obligatory course
60
2, 3 and 4
English
Prerequisites
All courses must be passed before the written Master’s thesis can be assessed and the oral
presentation conducted.
Introduction
Master’s thesis is specialized individual research work in the field of universal design of ICT.
Learning outcome
Knowledge
 has specialized knowledge on the specific areas of their Master thesis
Skills
 can clearly define and limit problem areas
 can connect his/her own project to relevant research literature
 can plan and carry out limited research or development projects
 can identify types and scopes of results which are required to ensure the claims and
conclusions are scientifically valid
 can reflect on the decisions made and their consequences for the project
General competence
 can apply knowledge and skills in new areas and carry out advanced projects
 can carry out comprehensive independent study
 can contribute to the innovation of universally designed ICT solutions
Presentation of possible master projects take place at the end of the 1st semester. Each student
is appointed a supervisor at the beginning of the 2nd semester. The Master thesis is carried out
in three phases with a progression and quality assurance. Each phase has mandatory
coursework requirements that must be approved before students can proceed to the next
phase. Phase I is carried out in the 2nd semester. During Phase I, students need to write a report
containing a detailed literature review, a clear problem statement with specification of key
research questions and a feasible and detailed project schedule/plan. The report is to be
presented orally. The problem statement and research questions will form the basis for the
subsequent parts of the project. Phase II is carried out in the 3rd semester and is dedicated to
the project work, for example, development, data collection and analysis, depending on the
30
MAUU kull 2016
specific projects. In addition to a written report, project status and the results achieved will be
presented orally at an internal mini-conference affiliated with the programme. Phase III is
carried out in the 4th semester, and is dedicated to final analysis and writing the Master's thesis.
Prototypes and/or other products that are developed as part of the project can also be part of
the final thesis. The Master’s thesis will be presented orally.
Coursework requirements for phase I and II must be approved before students can proceed to
the next phase.
Phase I (Semester 2):
 An individual written report (7000-10000 words) including a thorough literature
study, a clearly defined problem statement, research questions, and a detailed project
plan.
 Individual oral presentation of the project.
Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase I.
Phase II (Semester 3):
 An individual written report (10000-15000 words) with systematically documented
research, including research methodology, project results and ethical considerations,
according to the project plan from Phase I.
 Individual oral presentation of results at the mini-conference.
Two internal supervisors will assess the coursework requirements in Phase II.
Phase III (Semester 4):
Form of examination


Individual students will be assessed based on the written Master thesis (30000-40000
words in APA style 6th Edition) This part of the examination counts 90% of the final
grade.
Individual oral presentation (30 minutes). This part of the examination counts 10% of
the final grade.
Use of Examiners
One internal and one external examiner will assess the Master’s thesis and oral presentation.
Assessment grades
Literature
Literature related to Master thesis is chosen following the advice from supervisors.
Publication Manual of the American Psychological Association, American Psychological
Association, 6th Edition, pp. 77-320, 2010.
31
MAUU kull 2016
P360°-dokument 15/
Saksgang
Møtedato
01.10.2015
Forslag til endring i bachelor i Drama og teaterkommunikasjon,
forkunnskapskrav for emne Regi (2015/18)
Saksframstilling:
Studentene på bachelorstudiet i Drama og teaterkommunikasjon har Regi som valgfritt emne i sin
undervisningsplan. Emnet inneholder to forkunnskapskrav. Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon
og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Og i tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes (se under).
Dette framtrer noe ulogisk. Er en først tatt opp som student på et program bør det ikke være spesielle
opptakskrav i emner som inngår i programmet.
Fagmiljøet på EST ønsker ikke tatt inn dette som opptakskrav for programmet og mener det bør tas bort
som eget opptakskrav for bachelorstudentene. Emnet kan også tas som enkeltemnestudent og for disse
eksterne søkerne beholdes forkunnskapskravet.
Det foreslås at følgende tekst går ut:
Forkunnskapskrav
I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes (se under).
For andre søkere til enkeltemneopptak:
Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende
90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et
påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning).
For begge grupper inngår et skriftlig regikonsept i opptaksgrunnlaget:
Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på
grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før
endelig opptak til studiet.
Forslag til ny tekst:
Forkunnskapskrav
Emnet kan også tas som enkeltemneopptak, dersom ledig plass.
Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende
90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et
påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning).
I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes. Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta
utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller
realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til emnet.
Forslag til vedtak:
Forslag til endring av programplan for bachelor i Drama og teater, emne Regi ble godkjent med de
kommentarer som framkom på møtet.
Kari Kjenndalen
Siri Høgseth

Innkalling og saksliste til Studieutvalget 1 okt 2015

Transcription

Similar documents

Vær Sterk! Vær Stødig! - Profound

Emneplan for Videreutdanning i

Perspectives on the constitution and development of practical

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Kode- og emnenavn

Nettbasert master i systems and control engineering

(MENA)- bachelor og master 20.mai 2011 Til stede: Anette G

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Kunnskap om ekstremisme og radikalisering