Emneplan for Videreutdanning i

Emneplan for
Videreutdanning i gruppeveiledningspedagogikk og egen rolle som
gruppeveileder
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet/emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Godkjenningsmyndighet
GVP6000 Videreutdanning i
gruppeveiledningspedagogikk og egen
rolle som gruppeveileder
Futher education in Supervision at group
level and own role as Group Supervisor
Oppdrag
15
Vår
Norsk
Studieutvalget ved SAM 9.3.2015
Innledning
Studiet Videreutdanning i gruppeveiledningspedagogikk og egen rolle som gruppeveileder er et
oppdrag for NAV, og er etablert som et ledd i NAVs virksomhets- og kompetansestrategi.
Kompetansestrategien har som mål å skape lokale arenaer for ferdighetstrening i veiledning.
Direktoratet har utviklet en veiledningsplattform som skal bidra til en profesjonell måte å møte
brukerne på og utgjøre et grunnlag for kompetansebygging på veiledningsområdet. Dette studiet
inngår i veiledningsplattformens trinn 2, og har til hensikt å befeste og videreutvikle
kompetansestrukturen gjennom en utvikling av gruppeveilederrollen. Studiet retter seg mot
gruppeveiledere ansatte i NAV, og disse har en nøkkelposisjon for å utvikle
veilederkompetansen i NAV. De står ansvarlige for veiledning av ansatte i grupper og skal bistå
med individuell kollegaveiledning på det enkelte NAV kontor. Målet er å styrke
gruppeveilederrollen med ansatte som har god nok bredde og dybdekompetanse for å kunne
tilby faglig veiledning til ansatte både individuelt og i gruppe. Systematisk veiledning kan bidra til
en integrering av den teoretiske forståelsen og tilpasning til ulike utfordringer i samarbeidet
med brukerne. Videre kan den bidra med ferdighetstrening i forhold til ferdigheter ansees som
avgjørende for arbeidet i direkte kontakt med brukere.
Hovedhensikten med studiet er å dyktiggjøre deltakerne i å drive veiledning i grupper slik at de
kan gi god kollegaveiledning. Studiet skal gi kunnskap om ulike teorier og modeller for
veiledning, herunder aktuell forskning og utvikling på veiledningsfeltet. Videre skal studiet bidra
til utvikling av en profesjonell gruppeveilederrolle og faglig trygghet, samt styrke evnen til kritisk
refleksjon over egen veiledningspraksis. Gruppeveiledningens formål er å bidra til
kvalitetssikring av opplæring og vedlikehold av kompetanse hos den enkelte ansatte.
1
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg en teoretisk forståelse, få praktisk trening og
analysere materiale fra egen veiledning.
Studiet er organisert som deltidsstudium over ett semester. Emneansvarlig er Berit Bergheim
ved fakultet for samfunnsfag.
Målgruppe
Studiet er et tverrfaglig tilbud og retter seg mot de som innehar en gruppeveilederrolle i NAV.
Opptakskrav
Bachelorgrad fra høgskole/universitet, fra studier innen helse-, velferds- og sosialfag eller annen
tilsvarende utdanning på minst bachelornivå. Relevant praksis kan kompensere for søkere som
ikke har fullført bachelorgrad.
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om og kjennskap til sentrale veiledningsteorier, refleksjonsmodeller og
metoder innen gruppeveiledning og gruppeprosesser.
 har kunnskap om forskjellen mellom gruppe- og individuell veiledning.
 kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor (gruppe)veiledning.
Ferdigheter
Studenten:
 kan bruke veiledning i en relasjonell læringsprosess.
 kan anvende sentrale teorier og metoder innen gruppeveiledning.
 kan analysere, vurdere og lede veiledningsprosesser på en slik måte at de oppleves som
virksom hjelp til kollegaer.
 kan være selvrefleksiv i veilederrollen.
2
Generell kompetanse
Studenten:
 har evne til å reflektere kritisk over faglige, etiske problemstillinger som er relevante for
utøvelse av veiledning.
 kan analysere relevante yrkesetiske problemstillinger/dilemmaer som NAV må håndtere
og som inngår i veiledning av kollegaer.
 har holdninger som formidler aksept for og verdsetting av mangfold og forskjellighet,
med en integrert verdibevissthet i veiledningsarbeidet.
 har evne til å analysere sin egen veiledningspraksis.
Innhold







Veiledning som pedagogisk virksomhet i arbeid med fagpersonlig utvikling og
kvalitetssikring av NAV tjenestene. Ulike veiledningsmodeller og teoretisk utgangspunkt.
Å lære er å oppdage – grunnleggende forutsetninger for læring. Voksenpedagogikk.
Utvikling av en grunnleggende forståelse for sentrale prosesser i veiledning med spesiell
vekt på refleksjon og empati.
Gruppeveiledning – oppstart av en gruppe, faser i veiledning, arbeidsmåter.
Rollen som gruppeleder, styrker og utviklingsområder.
Verdier og holdninger i veiledning. Bevissthet om egne holdninger og profesjonell rolle i
veiledning. Etiske dilemmaer.
Ferdigheter og pedagogiske virkemidler.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen er organisert som blokkundervisning over ett halvt studieår. Studiet benytter to
arenaer for læring; Høgskolen og arbeidsplassen. Det er en forutsetning at studentene driver
gruppeveiledning parallelt med undervisningsblokkene. Hver student rekrutterer en gruppe med
4 deltakere som møtes til 6 gruppesamtaler, hver på 1 ½ time, i løpet av studiet. Oppstart av
gruppen er uken etter 1. samling.
Undervisningsblokkene omfatter 4 samlinger, den første på 3 dager, de tre siste på 2 dager.
Hver samling, unntatt den første, består av 6 timer forelesning og undervisning i plenum, og 6
timer ferdighetslæring/trening i grupper.
Arbeidsmåter som benyttes er forelesninger, gruppearbeid, trening i sentrale
veiledningsferdigheter, bruk av video og arbeidskrav mellom studiesamlingene. Det legges vekt
på at studentene skal bruke egne erfaringer fra veiledning av kollegaer.
3
Noen av undervisningstimene gis som veiledning i grupper bestående av 6 studenter.
Studentene skal trekke inn egne utfordringer og erfaringer fra egen veiledningspraksis i studiet.
De skal presentere eget veiledningsmateriale i form av videoopptak for sin faste veileder og de
andre gruppedeltakerne. Det vil også være mulig å legge inn digitale veiledningsfortellinger.
For å forankre metoden i NAV kontorenes ledelse, inviteres ledere fra de aktuelle kontorene
med på første samling, den første halve dagen og ved oppsummeringen siste dag.
Arbeidskrav
Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.
Det kreves frammøte på minimum 80 % av undervisningen for å kunne framstille seg til
eksamen.
Med relativt få undervisningsdager er krav om tilstedeværelse begrunnet i prosessundervisning
og viktigheten av å reflektere sammen. For å kunne framstille seg til eksamen, må følgende to
arbeidskrav være godkjent:
1.
Krav om tilstedeværelse.
Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn et
alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister deltakerne retten til å framstille seg til
eksamen.
2.
Skriftlig arbeidskrav
Studentgruppen deles inn i veiledningspar. Parene deler opptak av egen veiledningspraksis med
hverandre og gir tilbakemelding. Kopi av den skriftlige tilbakemeldingen sendes emneansvarlig
innen angitt frist.
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april
2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i
Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. En forutsetning for
å kunne framstille seg til eksamen er alle arbeidskrav er godkjent.
Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng. Eksamen i emnet er en prosesseksamen
bestående av et refleksjonsnotat/essay på 8-10 sider knyttet til lyd- og bildeopptak av egen
gruppeveiledning på arbeidsplassen. I essayet kobles refleksjonene til aktuell teori fra pensum,
og egen veilederinnsats drøftes i lys av dette. Studentens selvrefleksjon og evne til å evaluere
egen innsats står i sentrum. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk.
Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for
ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes en intern og en
ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse.
4
Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt
eksamen. Ved Ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en forbedret versjon av
refleksjonsnotatet/essayet til sensur èn gang. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres innen
rimelig tid etter ordinær eksamen.
Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil
ved eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.
Pensum
(1326 sider)
Bøker:
Bang, Susanne og Ken Heap (1999). Skjulte ressurser. Om veiledning i grupper. Oslo:
Universitetsforlaget.174s.
Eide Solveig Botnen, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge Sævareid og Dag G.
Aasland. (2008). Til den andres beste, en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal norsk
forlag.168s.
Gjems, Liv (1995). Veiledning i profesjonsgrupper. Oslo: Universitetsforlaget. 114s.
Lauås, Per og Handal, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk
Forlag s55 – 271. 216
Skagen, Kaare (2004). I veiledningens landskap- innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand:
Høyskoleforlaget.160s.
Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning -mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. 300s
Ulvestad, Asbjørn Karki (2012). Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 3, 4, 7, 8, 10, 11, 13,
15. 125s.
Kompendier:
Andersen Tom (1999). Et samarbeid – av noen kalt veiledning. M.H. Rønnestad, Reichelt S. (red). I
Psykoterapiveiledning. Oslo: Tano Aschehoug. 151- 162, 11s
Askeland, Gurid Aga (2011). Kritisk refleksjon i sosialt arbeid, Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og
3. 45s.
Heines, Marianne Skjold (2014). Frigjøring til deltakelse. Ohnstad A. m.f. (red). Ubehaget i sosialt
arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 92- 99, 7s
5
Heyerdahl-Larsen, Jannicke (2014). Å møte ubehaget gjennom kritisk refleksjon. Ohnstad, A m.f.
(red). Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 6. 23s
Karlsson, Bengt (2006): Dialektisk relasjonsteori som grunnlag for faglig veiledning. Teslo A.L
(red). Mangfold i faglig veiledning for helse og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap.7 og 9. 29s
Schibbye, Anne-Lise (1999). Utvikling av personlig og teoretisk refleksivitet: om studenters
utdannelse i psykologi. Rønnestad M.H og Reichelt S. (red). I Psykoterapiveiledning. Oslo: Tano
Aschehoug. Kap. 5. 24s
Spydevold, Monica (2014): Refleksjon fra praksis. Fordommer i barnevernfaglig praksis. Ohnstad A.
m.f. (red). Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk, Oslo: S116 – 123. 7s
Strømfors, Gus og Edland-Gryt, Marit (2013). Jeg visste ikke at jeg kunne så mye. Gyldendal
Akademisk, Oslo: kap 5 og 10. 51s
Strømfors Gus (2001). Faglig veiledning i sosialt arbeid. Strømfors og Vindegg (red). Oslo:
Kommuneforlaget. kap 5. 14s
Svedberg, Lars (2002). Gruppepsykologi. Om grupper, organisasjoner og ledelse. Oslo: Abstrakt forlag.
142- 153. 11s
Wabeck, Kristina (2014). Refleksjon fra praksis, lojalitet til hvem. Ohnstad A. m.f. (red). Ubehaget i
Sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk; Oslo: s 54 – 51, 7s
6