`NORGES ROLLE SOM FLUEPAPIR

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OG
Nr. 40 - 6. årg.
Lørdag 14. duember 1957
Løssal(~
65 øre
Prn~elknabe'
'NORGES ROLLE SOM FLUEPAPIR
Av ANDERS LANGE
Av oberst KONRAD SUNDLO
SN
O
Likesom nasistene prylte lØS
En del av dem som skrek
Harald Normann: «VOLLGRAVEN»
~~~~~
.............. ".
på jØdene og gav dem skyl- hØyest da det ikke var farlig
~~'7/
•.. . •. .••.•. ~
den for alt det som hadde å skrike hadde selv en vissen
I sin velskrevne og inter- spill overfor et vennligsinnet I Dessuten var det visstnok
.
'i[
fØrt ulykke over Tysk.iand, holdning å skjule fra okkupa_
I ca. 1150 mann som kom gjenesserte bok, «Vollgraven» som land»,
gikk samtlige poiitiske partier sjonens dager, men det så ba«Kynisk» er nettopp ordet. nom luften slik at det totale
utkom i 1955 behandler flyog deres redaktØrer lØS på NS- re noen få av oss som virkeveren, rittmester Harald ~ror- Det gir det riktige billede. antall ble ca. 8850 mann. Sd.
n
folkene etter TYSklands kapL lig var JØSSinger under kri,....
v~ ~
mann begivenlleter omkring av Englands politikk overfor man kan rolig gå ut fra at D.
tulasjon.
gen, ikke bare i navnet et9. april 1940 og Norges til- sin trofaste lille etterplaprer april 1940 var den største
Denne politis'ke revestrek terpå.
E~;
slutning til A-pakten. To helt Norge og stemmer også med. skandalen i Nprges historie.
fra Arbeiderpartiets side tok
Men poenget var og ble: «La I
,l
forskjellige ting der imidler- forordet til «Norske Aktstyi{-! Vi kjenner alle til at En,?;fullstendig inne.rsvingen p'å oss gi NS skylden, så glem- \
Luk. 2. 11.
vår skyld ove~,); r}ud. Da vi- tid har ett trekk felles' Nor- ker» hvor dr. Scharffenberg' lands politikk overfar Norge
Bondepartiet. Hoire og ven-I mer man Arbeiderpartiets
Da Gud i tidens fylde lot ste han hVilrtil nådig Gud ges oppgave som lCikkemat i fremsetter en del spørsmål fremgår klart og tydeJi~ av
stre. Arbeiderpartiet, som og tvillingbroren, kommu- sinn sØnn fØde til jorden, han er, idet
n grep inn på de Vest-Alliertes tjeneste.
hvorav det fØrste lyder:
alle de trusler og kr?"v S0m
hadqe den hele og fulle skyld nistpartiets innstilling til !'ikjedde det på en uventet må- en helt ny og jJderfull måte.
Forfatteren tar først for seg
«SØkte Vestmaktene å trek- ble stillet vinteren 1P39-·-~O:
for at tyskerne fant landet fedrelandskjærlighet og for- te. Han kom hverken med I Han åpenbart. sin egen rett- 19'10 og sier her:
ke Norp'e inn i krigen mot N0rQ'e skl1lle med i krizen.
forsvarslØst nok til å sprim~'e . svar. herlighet eller pral~t. .Men I ferdighet ov
menneskene.
«E1n ting vi kan være sikre Tyskland»?
i Det s k u Il e opntre 'lå unøyA
d
t
k
t
t
NS
I
h
bl
.
G
d
l
'
p", e, as e seg over
- . Og så fikk HØyre. Bonde- an
e fØdt i el: stall, og, u s sØnn ot 'g fØde til ver_ på er at Norge ikke står i
Doktorens svar på dett,~ er tralt at tv. skerne fant 1<1:111111
medlemmene og skrek: «Det partie,t og Venstre: det som hans mor måtte selv svøpe I den. Han har. or oss blitt til noen takknemlighetsgjeld til at det på gnmnlag av sik"e t:1 å komme onnover. !,'[,,11 dei;
A.
l
' re ttferdi gh et og f orsonmg.
'
'f:
k <1,- er et moment s·om riHm"ster
var ",ere
som·f orrådte la11det
- , I Arbeiderpartiet
ville.
Det h
am og egge ham
i en krybVestmaktene. Det var de som kjennsgierni nger er VLens
og det var dere som åpnet dø- 'er ingen- vettug som lenger be. De mektige på den tiden En som selv ,var rettferdig, fikk hjelpen i 1940. De ordnet pelig riktig å svare ja på Normann trekker fram og
ren for de tyske troPDer». Og. regner med dem i norsk po- og rådet i Jerusalem med yp_ skulle lide :/fr urettferdige. det selv med stort fremsyn spØrsmålet.
som ikke har vært sær1i.r; p1.så rent tosket ledet var Høire. litikk annet enn som hale- persteprestene i spissen, var Frelsen ble gi fiender, syn- og på en måte som det må
Så kom altså tvskerne den aJ~tet hos oss: En!!land-Venstre og Bondepartiet. så gjeng til Arbeiderpartiet.
ukjent med det s,om hendte i dere og gudlØ' . Denne Guds stå respekt av som krigsp:Jli- 9. april og med godt og vell Frankrike visste om de 2GO 000
ubegavet ledet var deres avi- !
Betlehem. Men Gnd åpenbarte handlemåte_' uttrykk for tisk bedrift betraktet. l"ren divisjon erobret de vårt lands tonn tysk tonnasje som lmnByr dette parti på statskas- d
~.
!
trrLhertes i Stettin o~. SWiDCt Ømme t til f or å
ser a t de sur
et for noen fattige uanseelL en virkelig ue •..Jistisk kjærlig- det mest imponerende er at I viktigste byer og skapte der,
,
t
l·t' k
'
semidler for å kjØpe v e l g e r e , ·
t
overbeVIse e po l IS umlsge gjetere. De troddE' budska- het. Den har fitt eneste mo- det samtidig lykkes å få det ved det avgjØrende grunnlag lnunde med en troppps yr~e
byr
de
andre
bare
litt
mindre
.
kt
t
I
t'l
400000
'
tenksom t f oIk om a t Ar b e1- .
pet til dem og skyndt
tiv i Guds nå\Wi'e ville I alle norske folk tl'l a tro at det er for det totale 1lI0rrske neder- som ry e ans o 1
,
"
dd
t't
D t! av samme SJ:rten, SkjØnt Bone seg av I
. iS
".
derpartlet ha e re . «e I
sted for å hylle det nyfødte fall har ikke Ihenneskene noe vi som har å takke. Det en- lag:
raann. Slikt knnne jo ikke
, d N
tt I departiet somme tider byr
ld
k' It O V t
kt
var NS som glor e o~ge a -: mest. Men samtlige gik.k i re- barnet. ut fra englenes un- som kan tjene som årsak til gelske folk som helhet «eller
Til Oslo kom ca. 2000 mann. I ho e~ s JU. g ;), ~n.a eråverdig som tysk provms». og !
••
derfulle tilsynekomst og hans Guds handling. For alle har de allierte tropper som kjem- Kristiansand S'. og Arenda1 Ca. ne VIsste når ekspedISJonen
'k
,. J vemaven, Arbelderpa.rtlets re.
I
t t t
t h 1 d
t ke
t
t
d
t
ikke ess ra .egls e POSISJon I
ord til dem. forsto ~jeterne at syndet. Nettlo~ derfor er bud- pet i Norge, hadde intet 1100, Bergen 900, Trondbeim li! ar e og a
e (' rn. ys.
og elendige forsvar.
I
(Fryrts. s. 4) Messials var fØdt. Gud hadde I skapet hyrdene "ikk hØre, ret- kjennskap til dette kyniske! 1700, Narvik ca. 2000 mann. lovervannsflåte val' .'CI tt mn og
I
'
.
Pn.. t~ dlf!' 4.
.----oppfylt sitt lØfte og sendt ver- . tet til alle og inneholder en
den en frelser. Han skulle fri- appell om å motta Kristus som
gjØre menneskehetel} fra syn- sin p'ersonlige frelser. Men
den og skape fred meU0m den rettferdighet han kan gi
mennesket og Gud. Derfor oss er ikke vlr egen, vi har
Av TRYGVE GUNDERSEN
sang de himmelske hærskarer ikke selv frenlbmgt den, den
Kjære A. Lange. Deres
hannes Knuds~n fra Trond- en jUblende lovsang til Gud og er Guds og el' kommet fra
tikkeI i Folk og Land for 9. I heim. Jeg ble mnbud av alle priste hans verk. Sangen om Gud. Han SOnl erkj enner sin
I anledning Deres intervju nØytralitet aldri måtte falle i mening ikke gjØre fordring på
ds. leste jeg med interesse. ja I til å spise middag med dem. fred på jorden ble hørt av synd og i tro tar mot den freltil
Verdens Gang om Deres ut til Tysklands gunst, og at. å være en vitenskapsmann,
I
to gange. Jeg var nemlig i' De flokket seg rundt me~,
noen få, ydmyke sjeler. Det se Gud byr ham, har fått syn_ råd som Utenriksdepartemen- den foregivne nØytralitet sat- I for en virkelig vitenskapsI
Berlin da denne pressetro~-I spurte
o~ Quisling og som hadde hendt ute på deskylden kvittet og gjelden
tets sakkyndige i statsrett i te tilside de helligste og mest mann viI ikke så lett gi slike
ar å hjemveien Og SP1- ,meget av mteresse. - De
En P~el6RJt eJi '~1.;.·.· p dt
Av O LA V KV AS N
i'. .·
j.
O
I
En reise til Hitlers Berlin
ar-I
I
!
Professor FREDE CASTBERG
fra KARL SEELAND
t ri r\.Iloll "\: \I101 III nIlilj I
~
D ti I IIII
gjøre menneskeheten fra synden og skape fred me110m
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
mennesket og Gud. Derfor
Av TRYGVE GUNDERSEN
sang de himmelske hærskarer
Kjære A. Lange. Deres ar-\ hannes Knudsen fra Trond- en jublende lovsang til Gud og
Professor FREDE CASTH~K{j
fra KARL SEELAND
SIn personlige Jfrelser. Men
den rettfe.rdigh~t han kan gi
oss er ikke vå~ egen, vi har
ikke selv fremtlragt den, den
er Guds og et kommet fra
tikkei i Folk og Land for 9. heim. Jeg ble innbud av alle priste hans verk. Sangen om Gud. Han soni' erkjenner sin
I anledning Deres intervju
ds. leste jeg med interesse, ja til å spise middag med de~. fred på jorden ble hØrt av synd og i tro tar mot den frel- til Verdens Gang om Deres
to gange. Jeg var nemlig i i De flokket seg ~~dt mC6, noen få, ydmyke sjeler. Det se Gud byr ha;m, har fått syn_ råd som UtenriksdepartemellBerlin da denne pressetrop-I spurte om QUlslmg
og som hadde hendt ute på deskylden kvittet og gjelden tets sakkyndige i statsrett i
pen var på hjemveien og spi- . meget av interesse. - De Betlehemsmarkene julenatt, betalt. I Kristus er han der·· tiden fØr og under 2. verdensste middag med dem på hotell fortalte lom sin strålende mInner om at denne fred ba- med fri fra den gudfiendtlige krig, bemerker jeg:
Kaiserhof. Jeg traff Eyvind i tur og «hadde gått fra re er gitt de fattIge i ånden, makten srom holder menneDet var med forferdelse at
Thon i SjØfartstidende, Halle i fest til fest» i fjorten dage. de som i bevisstheten om skeheten fanget siden synde- jeg leste dette intervju, hvor
i Tidens Tegn, Dåe Tvedt fOil" I fortalte meg, at han nettopp egen utilstrekkelighet kjenner fallet. Guds vrede er st11let og De kynisk vedgikk, at det var
Norsk Telegrambyrå, og Jo- . Kielland så jeg ikke, men man seg i skyld innfor Gud.
freden gjenopprettet. Men det etter Deres råd som stats! hadde reist hjem for å fortelle
Mennesket var ved synde- er ikke så å forstå at d.et der- rettslærer at Niorge innlot seg
Dagbladet om sin strålende fallet bUtt en uforbederlig med er slutt på alle jordiske på det USØmmelige og moralsk
Leif Andersen
tur og om møtet med Goeb- synder. Satanl!s,ke l{refter sorger og bekymringer. Den forkastelig standpunkt ofbeIs!
hadde fått Idet i sin makt. kristne står ikke lenger under fisielt å understreke sin nøyRabben
Samtidig må jeg fortelle Mens det IfØrste menneske var Guds vrede, men han lever i tralitet, mens det i virkeligSkriver blant annet til oss: Dem, at der var dannet en Skapt til å lyde Gud i frihet, vredens tidsalder, og har ikke heten var avtalt at denne
I 12-13 år har vi vært «Tysk Norsk nasjonalsosialis- hadde den falne slekt en for- noe fribrev på;t bli behandlet
rettslØse i retttsstaten Norge tisk forening» i Berlin, og for- dervet natur og så si.n glede i på annen måte enn sine medKn ud Torjesen
i vårt eget land, hvor vi selv mannen var diplomingeniør å tjene synden. Da mennesket i mennesker. Men han har
og våre forfedre har levet og Christian Anesen fra Skien, oppsa Gud lydighet og vend- Guds velbe~g over sitt
skriver til
arbeidet. I generasjon etter bror av lagSdo~mer Arthur te seg bort fra ham, overga liv, og han vil~å merke hans
FOLK OG LAND
generasjloo har våre slekter Anes,en, og VIseformannen Gud det til å bære den n~d' omsorg i alt sipn skjer.
ytet sitt bidrag til landets ut- Olav GierlØv, sØnn av presten og el en di gh e,
t i udy ·19 h et e n
Guds,kjærlithet
er 1 KriDet var forfriskende å
_
vikling og velstan,d ... Vi er GierlØv. De hadde et Emblem- mot h ans ord før er me d seg.. &tus Jesus blitt~' gjort tilgjen- lese overrettsslakfØrer Einar
så heldig stillet at vi har merke, stort som en toøre .i ,."
ror h an er h arm over syn d en, geUg for oss ..:&. en er en kilde GrimsØs artikkel i nr. 31.
mengdevis av nye opplysnin- med de norske farver rundt I h t ff d
til evig liv. 'b'ule-evangeliet
Ja det er nok ikke fritt for
.. og an s ra er en.
'
ger å legge fram Jor HØyeste- og hakekorset, sort på hVIt 'I S
..
vidner om denne
A
k
om u f orb e d erl·1ge syn'lere
' kjærlighet. at vi har ligget i dØdvannet
rett. Disse opplysninger fill- bunn i midten.
~keksenf. °dm kunne vi ikke kvitte oss med
olav Kvasnes.
i det siste, det er handling det
nes i all etterkrigslitteratur, for retten, men gl
fl
a
må til nå, vi har lenge nok
både norsk og utenlandsk og han unnskyldte seg med, at
appellert til folkets ærlighet
'og rettssans, men til liten
sist men ikke minst i det ar- «man måtte være nasjonalso-
I
I
_ _ _ _ o
-
-
-
O
- - - -
SN
I
I
beid som Insitutet for Offent- sialist» hvis man skulle kunI nytte. Det er nok 'Så at den
lig og Intemationell Ratt har ne reise i Tyskland pa den tid.
: juridiske vei ennå er stengt
utført.
Men alle de andre, som ikke
for 101SS, da Storting og Revar, blant nordmenn? F. eks.
gjering fremdeles er enig om
direktør Abraham Eril(sen,:
at Grunnloven ikke skal gjelI
.
den største forre t nmgsmann I
de for oss, lovparagrafen kan
Drammensdistriktets skogeier.- og mest betydelige mann i
aldri stå seg i mot makten.
Han
var
ikke
medlem
Berlin?
forening hadde 22. nov. stor flO
Jeg kan ikke inns.e at vi har
årsfest på Landåsen ved Rands- og var aldri sammen med
mer en ett våpen å fare
Enn
Thorvald
HeyerDem.
fjorden, og hadde, som rimelig
med, nemlig stemmeseddelen.
var, innbudt også tidl. landbruks- . dahl, som jeg også var 'samstemmer er en ettertraktet
men
med.
Men
det
er
godt
å
minister Th. Fretheim, engang
vare, det kunne tenkes at et
foreningens formann. Som fØlge ha en bror som er dommer i
politisk parti gj erne ville ha
av at Fretheim deltok i fl'sten landssviksaker! Det var ikke
våre stemmer, men prisen må
grense :t1o'r ros om HUier derV::'l" det imidlertid en som u',ebl~
bli, at de setter på sitt pro-- som protest! Det var brul{s- nede blant medlemmene av
gram: - «Revi's.jon av rettseier Pierre Mathiesen pa Nerstad denne forening. «Han skulle
. oppgj øæt». Vi har ikke råd
pr. Hønefoss, medlem av styret. ha fredsprisen, han ~. «Han vil
til å være kresen, et hvilkent
Vi DØyer oss med å '5i: Stakkars ikke krig», 'sa de i 1939", på
som helst lovlig parti greier
Ilten! Det falt atskilli 6 "terkere forsommeren, da jeg var der- Jernbrudeparet Birgit og Jon E1Jju, fotografert ~ festdagene pd seg flor oss. Vårt mål er revi(il'd ved anledningen, og til yt- nede.Eviu Gvarv. staburets rike utskjæring er gåort lav sønnen Jon sjon av rettsoppgjøret, vi må
ter~t liten ære for den streikende!
Eviu.
Trygve Gundersen.
Forts. side 4.
Stakkars liten
nøytralitet aldri måtte falle mening ikke gjøre fordring på
ut til Tysklands gunst, og at: å være en vitenskapsmann,
den foregivne nØytralitet sat_ : for en virkelig vitenskapste tilside de helligste og mest I mann vil ikke så lett gi slike
bindende forpliktelser etter quasi fortolkninger av et
statsrettslige avtaler om ikke statsrettslig spØrsmål og jeg
å favorisere noen av partene, er absolutt overbevist om at
men med alle midler å verge en fremtidig uhildet historie-o
vår nØytralitet og suvereni- forskning vil sette Dem pa den
tet.
plass De fortjener, til skam
At De på den måte over- for vårt lands prestisje som
rumplet herr professor Kohts I ~ettsstat, hva det forresten
tåkete begreper om sin plikt ikke kan gjøre fordring på
å lede vår Utenriik.spolitik~på, etter 1945.
mens han da det gikk galt
Til beroligelse for Dem kan
fikk hele skylden for en poli- ,jeg meddele at jeg ikke var
tikk som måtte fØre til OkkU-1 medlem av NS eller noen orpasjon og det som den førte. ganisasjlon og selvfølgelig ikke
med seg, viser et lite ridderlig Iav de 10vlØ'se hjemmefrontortrekk i Deres karakter som ganisasjoner.
står i nøye sammenheng
Jeg forbeholder meg, om
med den svikt i karall:- jeg finner det nØdvendig, a
teren for Øvrig. når en offentliggjøre dette brev i forstatsrettslærer gir blaffen i bindelse med en evenuell dyrett og avtaler ettersom hans peregående artikkel om dette'
pioutiske innstilling og kon- og andre spØrsmål, hvor De
J·unkturene forØvrig tiltaler etter min mening har overeller frastøter ham.
trådt reglene for sann rettsDe kan etter min ringe f>Ql'_ vitenskap. Deres ærbØdige
Karl Seeland.
_.,___ ~ _ ..__ .___ .,; .
I
p r
O !lit t
n ~d ~m
I.~.. r S :1, ;: t
:
- Narmalt vil det være uforståelig at Høyesterett anerkjente herr Solem som uhildet dommer. Når så allikevel
skjedde, tør den rimeligste forklarin.g herpå være at han og
andre høyesterettsdammer~ tlilhØrte den såkalte hjemmefront, som - vurdert ut fra okkupasjonens rettsorden var et kriminelt brudd på lojalitetsplikten overfor okkupasjonsmakten og i og med dette også et brudd på troskapspIikten. mot den nasjonale suveren «- hemliga par_
tlisanrørsler stå utom krigets lagar», de svenske profe'Ssores
skrev dette i sin utredning på side 23, anmerkning 1.
Angjeldende høyesterettsdommere tør etter dette ha oppfattet situasjonen således, at hvis de kjente herr Solem
inhabil, måtte de også anse seg selv som inhabile og derfor fratre som dommere. ne tør også ha forstått at hvis
de fikk den diskrimin.cl'cnde landssvikanor dning legalisert
da legalisertes salJltidig deres eget kriminelle forhold til
nevnte troskaps- og lojalitetsplikt.
Dette synes å berettige den antakelse at dommern.e her i
en viss utstrekning har hatt egen forsvarsinteresse.
(Fra prost Hedems skriv,'Ise til stortinget 28. 4. 1955).
lir
LØrdag 14. desember 1957
t~J~-------------------------
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
--,.
SLAGORD~NES
RIN
GSGAN
G
1_."'-A~r::::G~:~::~'-ebotn
______________,
.
Av v~lutasjef Anders Melteig
helsing til
Tali:k
Folli:
Til avslutning takker jeg
Da jeg i prev 28. november
f t
11 d
. t'l .
sa lapP mm s l l~ng an Ør e a e em av medarbeiderne og
jeg mine' vesentlige grunner leserne som har vist tros'kap
hertil. - ytterlige orientering mot bladet og god samfundsgir jeg gjerne til dem innen /' ånd.
ske om det.
;
Beste helsing
Johann.es Kringlebotn.
1
Folk og Land nr. 40.
De ti protesterende
Jeg bØyer meg for presselovens professorer.
krav, lOg har derfor funnet meg
I anledning herr Simr''''d Lan!!_
j å stå oppført som ansvarsha..,~
Rees åpne brev i mr. 38 til de ti
vende også fior dette nummer.
f
pro essorer som plutselig nå proJohannes Kringlebotn.
testerte mot studenterutveksling
med Sovjet - Lang-Ree stilte jlo
Landbruksdirektør
spØrsmålet hvorfor de gjorde det
O. T. Bjanes.
Knut Sollid har sendt oss (.n just nå - kan opplyses at de ti
mirnleartikkel om landbruksdi- er: Leiv A.mundsen, Jlom. Anderektør O. T. Bjanes. Delssverre næs, Egil A. Hyllerås, Jan Jansen,
var bladet nr. 40 allrede gått
trykken, så ,artikkelen kommer
nr.
1 -
58.
"
opium for folket» og «stryk
kristen-korset av ditt flagg og
heis det rent og rØdt». Morgenpostens annonsespalte spalte opp 'og spalte ned vidnet om en ukuelig religiøs
trang og var en uinntagelig
,,,,,
!V.1,aginotlinje, som ikke kunne
stormes. Indremisjonens: For
Fattig og Rik ydet nok også
en god mrcitstand, men d,en
var ikke så stor fordi den -iallfall i Oslo - betraiktes som
noe i retning av overklassekristendom.
Stort sett kan en si, at det
var det norske' folks trang til
i en eller annen form fritt
å kunne dyrke sin Gud som
seiret, over den Marx-stukne
materialistiske historie'-oppfatning;
Det var også på et annet
felt et slaI?lJ!rd, som gj orde
sin virkning, og det het: «En
proletar har intet fedreland»,
Militærnektelse og soldatopptøyer var resultatet. Da ulykken ramlet over OS3 hin
skjebne-tunge aprildag i 19,10,
så var det ikke meget tilbake, hverken av fosrvarslX"!.idler
eller forsvarsvilje.
SN
O
vår leir som pr. brev ytrer Øn-
De handl1~smettede fraser, som lØd i Qver
, Youngstorvet, og som t~rkynte det nye
samfunnsmessige
paradis,
forlangte at .nnehaverne av
de best betalt-e stillingene i
r
landet skulle Fdingle i lykteAi
stolpene» for~i:
«de er snvltene på samf4nnets kame;ater». Ordet «~amerat'>
var et
I
insiterende slagord.
«Kamerat
I
Lenin», «Ka~erat
Trotzsky>.~
,
hadde veldig 'Ii,'gitatorisk
virk.,
ning, og tråd~ istedet for all
saklig vurderlhg. For vulgus
~l
tenker ikke, ~n bare tror.
Selv idrettsbevegelsen kom
med i den røde plloipagandaGamle velbrukte ord-'klisje- d
i'hnan år h dd
er ble vraket. og sehket i ansen, og1lJ"...... ge
a e
glemselens brø, 111'. Andre ord, den sin eg~ organisasjon
med sine int~asjonale forsom var i direkte strid med
~
bindeiser utel' ende østover.
den Marxistiske lære ble forArbeidernes
erdensmesterkastet som åndeli!?: giftstoff
skap på sk
r ble til ekog bannlyst Neppe noen pa- sempel arr gert på Bislet
velig. bannbulle har hatt en Idrettsplass
sterkere virkning.
konkurranse ed InternatioOrdet Demokrati var en ve- nale Eislauf
reins verdensderstyggelighet. Det represen- mesterskap p"" Frogner bane
,terte den svarteste reaks~on i Oslo. Bl. a .. ';b,rbeiderne ved
og var en pestens kilde. Nav- Akers Mek. Verksted toget i
net på Arbeiderparties hoved- sluttet fylking) til Bislett forl
organ som var Sosial-Demo- di _ som ledeje sa _ de tålte
kraen og som uvilsomt hadde ikke den «Sjå\1pistiske» stemen stenk av altruisme over ning som sil imot dem på
seg og også ga uttrykk for et «borgerlige» ;~teVl1er. Onde
moderat og evolusjonistisk tunger ville riktignok 'fortelle,
grunnsyn måtte. viskes ut og at endel av toØet stakk av flor
Nå, da Sovjet-Unionen fornylig har feiret sitt 4(}-årsjubileum og har mim~et den
russiske revolUlSjon, tør det
være av atskilli~~ inte::esse å
ta. en retrospektiv titt n. å et
spesielt felt, :Pvor der. har
øvet en mektig virkning in;nel1lfor vårt polltiske liv,
nemlig på propag::;.ndaeus område. For hel' h::tr virknillgen
vært intet mindre en enorm.
En må nesten v,~crE' gammel
no,k - ha opplevet og sett det
hele - for rikti!?: ft kunne
fatte den innflytE'!se, som
den fikk.
i'
i
Einar Molland, Svein Rosseland,
Harald K. Schjelderup, Eiliv
Skar~ Sverre ,steen, og A. H.
Winsnes.
Sorenskriver Ottar Huuse
har - etterat bladet er gått i
trykken _ sendt oss en artikkel ISokneprest Hans Egede Nissen
om Myklesaken. Den kommer i nr. I har - dessverre for sent til nr.
1 - 1958.
140 sendt oss en tidsbetraktning,
"""V\AIVVVVVVVVVVVV\AIVV\AIVVVV'''''VVVVVV'''V''''''''VV\I''
L and s s v i li.
o
Burde ikke norske aviser nå
snart slutte med sens,asjonelle overskrifter hvor ord
som landss,viker forekiommer?
skriver Tharald Borgir i Varden.,
Og hvis man absolutt skal
fortsette å bruke det, bØr da
ikke de passive NS-medlemmer utgå, og betegnelsen i
stedet utvides ~il å gjelde aUe
her i landet som arbeidet
g~
f o r r e d e r e g i plass for et mer robust og Iav gammel vane og glØdende
egosentriSk na Vl1.: Arbeider- interesse å n~ det fri e verbrikkleder selv var hellig bladet. Ordene sosialisme og densmesterskal> på ,Frogner
overbevist om at han var i krig demJOikrati ble erstattet med Stadion.
med tyskerne og allikevel sto slagordene prOletariatets dikOrdene borgerlig og sjåviog laget krigsviktige varer for tatur og mindretalldiktatur, nisme var nemlig tjenlige i
dem, da står man jo overfor samt Sovjet-Norge. Disse ord proP'agandaen'j
De hadde
et meget alvorlig forno,ld som og uttrykk var de lysende le- gjennomgått eh metamorfose
jeg ikke skal innlate meg på derstjerner for fremtidens De hØrte til s~jeldsord-kate­
å karakterisere.
sterdam internasjonalen, var gorien, otg de badde en veldig
Allerede den 7. 9. - lNR skrale greier. Den 3. interna- virkning. De -\1ajl' - som ordet
skrev jeg til Rtksadvo!\:aen og sj1onale, Moskva-Internasjo- nasisme i dag
meningsterpekte på at krigSViktige be- nalen ble den politiske lyk- norske politikk)
dnfter så sent som i 1944 bad- kebringer. Ordet .rødegardist
Den 2. interrlasjonale, Am-
+-
bombe. Tyskland bl'O! sterkt.
Pen sprengte til slutt hele vestens «på-guU-baserte» Økonomi. Selv om dollaren sank i
'ryskland fra kr. 4,20 pr,
Reichsmark til 2.49. Engelske
pund brøt sammen.
Da 9. april k.om ble det de
Marxsitiske slagord-tilbederes
lodd å redde seg over til
'"ve n k apl·ta l'IS t·IS k e hØ'
YOOl'g,
d en som avesamme
d
t'lb
J edere h a dde fOa tt d
k
r
k'"
en. a a "eristikk, at den var dØende og
at dØdskampen forlengst var
innledet. Men de ble visstnok
vel mottatt, og flukten kunne
Epigrammet med denne latinske tite len av o.r.sakfØrer
I Trondsen i Folk og Land nr.
36 kaUa fram ei t 12 års gamalt minne fra Ilebu, Det
vert her referert heilt etter
dei
dagboksoppteikningane
som eg den gongen g,iorde .. -
Mål1dag 28-5--1945.
Det er tryggare for oss NSm~dlemmer å vera hel.' på Grini (NB. konsentrasjonslægeret
hadde enno ikkje fått nytt
namn enn heime, ,segjel'
skrivar Falck rett soo" det er
ved forhØyra, end å han sjØlv
.
har slept·
ut eit stigande tal
med NS-folk de! siste dagane.
At ein her hE'ller ikkje er
trygg på livet, viser denne
hendinga som gj ekk fyre seg
få det paradoksale anstrØk natt til fredag i barakka vår.
at den hadde heltedådens gloLitt fyre 12 om natta kom
rie over seg. Tapperheten får
ein· av vaktmannSkapet inn på
sin apoteose ved å sidestilles
nr. 7 og spurde etter ein som
med det hØyverdige begrep «å
heitte Hans -. «Han bur ikkje
smØre haser».
her», svara eg, som var våken
Nå har slagordene gått sin nett då. Eg kjende ikkje
ringsgang og ordet demokrati Hans og visste heller ikkj e
kommet til heder og verdig- kvar han-budde. Kom han so
het igjen. Hvorvidt det nyer- burt åt senga mi (det var
hvervede fedrelandssinn og midkØye av tri ovanpå kvarden nye demokratiske lære vil andre), la mas'kinpistolen på
ha varig verd er ikke godt å sengekanten og spurde kven
si. Sputnik vil kanskje ha et
ord med i laget.
Det var disse menneskene,
Jo, der var vel en peppersom dØmte Nasjonal Sambørse igj en, men om den var
lipgs medlemmer for landsladet dengang er ikke godt å
svik, men det vil Vh"~re urettvite. Den hadde vel også vært
ferdig å legge c;kylden på dem
mindre anvendelig da.
alene. For der er enda en
Det var på denne bak-llnternaSjOnale - Kapitalens
grunn av forstandsn:d~ry- Internasjonale - og den er
tende slagord og MarXIstIske n:ye farligere for-vår selvstellideer, at Vidkun Quisling
dlghet, fordi den er il:.m.sk og
SØkte å samle å redde Norge, som oftest anonym. Det er
bl. a. med. som fØrst.e-post på nok å nevne handels-flåte-avsitt program: «De kri,stne talen med England.
grunnverdier skal verne's»
Men tilbake til siagordene:
og gjenreisningen av forDa Okkupasjonen var slutt
svaret. ,Derfor samlet han kom et nytt slag-ord til ansin lyd sammen på forvendeIse - og det hØrer til
skjellige steder til kirkeskjels-ord-kategorien og uttamøter. Det er sagt at han ville
101'-/
Quis vigilat vigilantes?
eg var .. «Romsjef på nr. 7», var
svaret. Det var han ikkje nØgd
med, heller ikkje då eg sa, at
i det sivile liv var eg -. Han
var ikkje heilt edru, i minsto
lukta det sterkt av alkohol.
«Er De NS? spurde han. (NB.
dei hadde ikkje vant seg til
å kalla oss nazistar enno).
«Det veit De då, det er difiOr vi
er her», vart svaret mitt. Han
vart då sintare og vende pistolen direkte mot meg, tulla
litt meir endå og slutta nled
å ta oppatspursmålet om eg
var NS. «Ja», svara eg. «For,stått? sa han so, snudde seg
og gjekk ut or romet.
Sidan stabba han inn på nr.
8, der han fann Hans som han
_ _ _ _ _ _ .. ___
"I~
_ _ _ _ ' ___ "1."1_
'1 _ _ _ _ _
1 __
.:._L_
I
·-I
..
Ordene botgerlig og sjåViU,",JL<O", iViUl U<OL1 <Ol
ut, vart aa Sln1>are u~ vellU<o 1.-'1tatur og mindretalldiktatur, nisme var rkmlig tjenlige i sØkte å samle å redde Norge, so~ oftest anonym. Det er stolen direkte mot meg, tulla
samt Sovjet-Norge. Disse ord prOpagandaet.
De hadde bl. a. med. som fØrste-po;;t pii nok å nevne handels-fl Zi.te-av-· litt meir endå og slutta med
, s i t t program: «De kri-stne
d
k
å ta oppat spursmåJet om eg
og uttry k var de lysende le- gjennomgå.tt n metamorfose
talen med Englan .
f
grunnverdier skal vernes»
d t·
var
NS. «Ja», svara eg. «For:ers Jerner
or fremtidens De hØrte tillskjeldsord-kateMen tilbake til slagordene:
, o g gjenreisningen av for. t
t d
s er am mernasjonalen, var gorien, lOg de~hadde en veldig svaret. Derfor samlet han Da Okkupasjonen var slutt stått? sa han so, snudde seg
skrale greier. Den 3. interna- virkning. De var - som ordet sin lyd sammen på for- kom et nytt slag-ord til an- og gjekk ut or romet.
sjronale, Moskva-lnternasjo- nasisme i dag - meningster- skjellige steder til kirke- vendeise - og det hØrer til
Sidan stabba han inn på nr.
nalen ble den pOlitiske lyk- norske politikk.
skjels-ord-kategorien 0b utta- 8, der han fann Hans som han
kebringer. Ordet rØdegardist
møter. Det er sagt at han Vill8
Den 2. internasjonale, Amles ~Nazist». Det hadcle en fa- perslC)[llig skulde ha noko utefortJ'ente 1 med slange og
fØre pOlitikken inn i kirken.
rorens bånnstråle mot annerbelaktig slagkraft or, val' me· ståande med frå fyre krigen,
glansbiIlede, slikt s'om ordet ledes tenk,ende mennesker i Det er ikke sant. Han ville get virkningsfullt. Det repre·
etter det eg seinare høyrde,
'
k
nemlig føre kirken inn i polijøssmg
s apte barne-hage- en allrede da meningsmØrk
senterer
meningsterrorens og heldt der eit svært bråk i
tikken. Han ville at politi ker _
stemning under ok.kupasjons- tid.
ukrenkelige og hellige parnas. ca. 10 minutter - avbrote
ne, som kristne, ansvarsbevitiden.
I
Medlemsskapet i den 3. inMinst 100 000 nordmenn ble dåtteleg til slutt av to skot,
ste mennesker, skulle fØle sitt
.~
-~_._----- ternasjonale ble imidlertid ik_ kalds krevende krav: RettfeI'. en kollektiv skyteskive.
som han sende i taket.
ke av så lang varighet etter
Politiske slagord far imiddighet mnt den enkelte ---:
[;0 langt dagboka. So trygt.
at det ble gjort klart for den uansett stand eller byrd _ og lertid 'og som oftest bare den var det altso å vera i vare ..
norske
arbeiderklasse
at
fr3dlØse rast ved en veikant.
skriver blant annet til blatroskap mot fedrelandet. For
tekt under vern av politi og
ateismen - gudsfornektelsen dette ga han senere sitt liv. Den historiske damp,\'eivals pI'ggtraO d. NeI', skal el'n fyr'st
.
l
d
det i an e mng julen:
_ var en integrerende del av
kjører langsomt, men sikkert,
tale om «de lange knivers
J
På disse ;kirkemØter ble der
Hvem er Kristus?
Marxismen og, den materialisOg dette slagordet har tapt
aldri talt politikk.
natt» i denne tida, sa er det
tiske historie~pfatning. For
mye av sin etsende kraft nå,
l et folk - ioppagitert av
helst der ein finn den, ikkj e
Han er den ved hvem Gurt
~r
GudslØs har \ten norske arog vær sikker på, at vi som
slagordenes frasefylte flom utanfor innesperringa.
har SKapt verden. Og allik.e- beiderklasse ~dri vært tross
konstant
fedrelandsssinede
måtte jo dette gå galt i en
vel: «Alt er blitt til ved ham,
,....
v.
mange ledere. kamp for å få
kvinner og menn skal klare å
uten ham er ik.ke noe blitt til religionspostej. vekk fra sko- nasjonal tØrketid.
dampe giften av lØgnen, selv
Men slagordene - skapt av
I
"
av alt ,som er blitt til-? (Jobs.
"
Dersom vedkommende ar- i N,arge var Ikke l kriJ mec'f I
lens undervis~ngsprogram og
om den opptrer i festantrekk.
Jeg er så redd for et kyss
den russiske revolusjon tross slagordehe' «Religion er
beider, funksjonær eller fa- . Tyskland. Dermed er det 1, 3).
Det bør makromaniske hitapte etterhånden noe a v sin
som for en bil.
I klart at alle passive NS-folk
Han hvis fØdselsfest vi nd.
storieskrivere tenke over.
kraft. Det hendte nemlig nOe.
Verlaln~.
som ble dØmt etter prgrf. ~6 p.r atter skal feire til klokkeklang
,
Anders M:elteig.
Det forpjuskede, svake of! for·virre de tyske folk, splittet
S
.
i 32 politiske· partier hadde
ling for tort og 'Svie.
og tendte kjerters lys og
~'i
Tirsdag 7. d~.:. holdtes et
Ty kl d f
.
samlet seg om Hitler som sin
Nå får
S an s angene I glans. Han er S' ø n ne n. Ved Det står en • mp om Norge, reo.ningsmann. Der var mere
godt besØkt møte i T~insberg. forhåpentlig oppgjør, og da ham har Gud talt til oss., Ved den gjelder ft1 kets sjel!
enn 7 millioner arbeidslØse.
Herr redaktør.
Deltakerne komn fra flere by- bØr den nOl'lske regjering ta ham taler han til oss den dag Der må du rLke svikte
b d
E~t
f
d
t
Om dem sa han: «De arbeidsJohan Scharffenberg skriver, i sin anmeldelse av
er lOg yg er. "er ore rag rettsoppgjØret opp til alvorlig i dag. Selv kalte han seg ofte men ta som før din del'
r
.
lØse
er
samwunnet
reservearHalvdan
Kohts bok «For fred og fridom i krigstid
av Olga B jon e r ble det be- revisJ·on.
M
k Ø
D
d'l
•
ennes es nnen. erme VI_
HIt
r 11
H)39--1940~), fØlgende: «Selvølgelig fortjener hans bok
sluttet å bygge ut Forbundet
.
me». an same sitt o KOPP
Breidablikk pr. Porsgrunn. le han betegne at han var ett Din del av s rg og glede,
å bli lest av alle ,o,om SØker årsakene til den nasjonale
i hele fylket.
av fattigdommen og arbeidsmed oss. Som en av vår slel;;:t. din del av d~ens strid,
Tharald Borgir.
ulykke, men den forteller ikke hele ~annheten./ (<<Farløshetens rennestem . Han ga
Til fylkesformann valgtes
Og så inderlig er forholdet din del av f ; kets byrder,
mand»
nr. 47).
dem arbeide, bygget ut autoLars H o l t, Stokke.
Kyss.
mellom far og sØnn at han en det er en skj bnetid.
Tidligere i Deres blad har Johan Scharffenberg gitt
.
~
stradaer. Det var ikke noe
På møtet ble det samlet inn I Hvor mange har ikke av siuttrykk for .at uviteheten er stor, hvor det gjelder
gang sier: «Jeg og Faderen er
.
gull å bygge Økonom,iw_ på.
penger til Forbundet og front- ne mØdre fått kyss som ikke
disse
ting.
De oppgaver lom brenner
I
~
Men der var noe - som jeg
kj emperkon toret.
var bestemt flOir dem?
Var det da ikke på tide at Johan 'Scharffenberg nå
Og alle disse fattige i an- må tenne del i brann!
har kalt _ «de to tonlIT.e hen. I
la frem den hele og fulle sannhet for Deres bhds JeMøtet var meget vellykket.
Etienne Rey.
Det er ditt Iplk det gjelder
.
sere? Er det nødvendig å behandles Norge., nyere hir
I ders ideologI», og det er en far
den, de SØrgende, de hung- tross alt -t ditt fedreland ..
storie som en slags kryssord-oppgave?
rende, de :fredsommelige r
I lig ideologi. Den er Jilce'3å far-·
Det må da være langt bedre å påpeke det fakttske
Alle penge- og verdiforsendelser må sendes ,Forbundet el- alle de som av hans munn
~I
NORMANN Hg som en tidsinnstillet H ..
r
hendelsesforløp
enn å fastl51å hva som er ukorrekt
ler Folk og Land, postboks 3214.
blir prist salige på jorden
i.
eller
fortiet.
Hvorfor
denne hensYDIsfullhet? Er sannIkke personlig.
de går i den stille, hellige ~."""'-../"''''''''''''''''~-../''''''''''''''''''''''''
I.
heten så uhumsk at denne generasjon ikke tåler dem
Forbundet og Folk og Land.
natt inn i helligdommen ved
Kunne det tenkes at den ville få en avgjørende innVi ønsres alle våre medlemmer, bidragsytere og
sønnens og arvingens og
flytelse på vår stillingtagen til Norges nuværende utenvenner en igod jul og et godt nytt år!
rikspolitikk?
Frelserens krybbe i Davids
I
Grøten er nok ennå varm, men katten nærmer seg
stad log nynner i 'salig fryd:
stadig.
Ønsker vi alle leserne våre i bygd og by!
Han er Frelser min
Oslo.
H. Franklin Knudsne.
Folk og Land.
It:
Hvur
unl
---'0-------- .- ____ v~~~~VV,y
~
VeII ykket møt e
Tøn ber g
,'C.HJ.~'"
e,'
- -- - --
I
H. A. Aasmundsen
SN
O
som landssviker forekiommer? og laget krigsviktige varer for
skriver Stiftelsen
Tharald
Borgir
i Var- dem,2014
da står man jo overfor
norsk
Okkupasjonshistorie,
den.
et meget alvorlig forne-Id som
Og hvis man abSOlutt, skal jeg ikke skal innlate meg på
fortsette å bruke det, bØr da å karakterisere.
ikke de passive NS-medlemAllerede den 7. 9. - H'4H
mer utgå, og betegnelsen
skrev j eg til Riksadvol~aen og
stedet utvides ~il å gjelde alle pekte på at krigSViktige beher i landet som arbeidet i dnfter så sent som i 1944 badkrigsviktige bedrifter eller de gjort henvende~se til Terbygget festningsverker for ty- boven om å få eKstrarasjoner
skerne?
av fett til bedriftsbespis,For flere år siden skreven ning, hva de også fikk men
betydelig norsk forfatter en :i'rer bedrift måtte sØke Hik!';bok hv/o[' han hevdet at de kommlssariatet om dette og
egentlige forredere her i lan·- påvise at de var krlg;:viktige
det var de som i okkupasjons- fØr de kunne oppnå denne beårene hadde arbeidet i krigs- E;'unstigelse.
viktige bedrifter.
Men /forøvrig er jo tiden
l Porsgrunn bystyre uttal- ikke nå inne til fortsatt håndte en av representantene like gemeng om forredere og;
etter frigjØringen at her i di- landssvikere. Det Økonomiske
striktet gikk den overveiende klima i landet er aven slik art
del av bedriftene i okkupa- at man burde unnga sensasjonsårene «direkte eller indi- sjon og opprivende dislmsjorekte for tyskerne».
! neI'.
'\IV\IV\IVV\,t:\'
.. ""''''''
::=:~:go::v:~ ~; ~:t:~ ;:e:::!e~~:~~~i~s~.;:r::::;:: Di tt ;nsva r !
Fra siste Farmand
t
I
GOD JUL!
FORBUNDET
~----------------------------------------
LØrdag 14 desember 1957
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Kjære redaktør og dere der
inne i Kierschowsgaten.
Ved Krin:lebotns
fratreden i Folk o;: Land
er i emning Qig vil komme i lØpet av 1958.
Jeg sender dere mine beste
Bonden, han som landet merga, odla mark og myr,
Ønsker i anledning julen og
var
og den som bar og berga fedra-arv0n dyr.
dert n~e år. Måtte nyåret bli
Olav Aukrust.
til velsignelse for vårt folk og
den kulturkrets vi tilhØrer. Ja. Boka vil gi. en ~eget effektiv veiledning rem utarbeidelsen av din
egen slekt~hlstone, med over 200 sider forbilledlige tekster i utvalg,
for hele menneskeheten, men I samlet i riin.gperm, heri innbefattet skjemaer og oppleq;g samt et
dette avhenger ogSå av vår inspirerende fotomateriale m. m. Antatt pris ca. 60 kro~er. For.
t
I
h'
hånd<ibestillinger mottas, ingen ficrskuddsbetaling. Vennligst opplys
mnsa s.
ngen ]elper dem i hvilken avis du leste denne kunngjØring.
som ikke har vilj en til å hj elLINNEA NORSK FORLAG, Risør. Og Oslo 1237
pe seg selv.
Forlaget ber om kontakter til ungdomslagfolk, kontrollassistenter
Med en vennlig hilsen
'og andre som vil være behjelpelig med å gjøre verket tilgjengelig
BØNDER vil bU fulgt av lignende utgaver, tilrettelagt for andre
Lars HoIt.
på bygdene, mot rimelig prtorvisjon. SLEKTSBOKEN FOR NORGES
folkegrupper.
Stokke.
O
Til min overraskelse ser jeg, mus motor i valget av advoat Johannes Kringlebotn skal kat Chr. Stray. Ved dette
slutte som redaktØr av Folk. valg var han redaktØr av fyl ..
og Land, jeg vil derfor be om kets valgavis. Om dennl~ innlike loverfor leserne, i gans!{e sats skrev bladet TeledØlen:
korte trekk å fortelle bvem «Det var en ren luthersk reisKringlebotn er. Dette høres ning m:ort paveveldet han her
kanskje merkelig ut etter at satte i sving. Og det ble en
han var redaktØr for bladet valgkamp som ga gny over
i 3 år, og det hØres kanskje hele landet og Kringlebotn
merkelig ut overfor alle de seiret og seiret stort. Det var
tusener av venner som Kring_ ungdommen SQim fulgte ham
lebotn har rundt om i landet. og forsto ham og var eni.g"i
Det. skal da heller ikke være kravet. Kringlebotn kommer
noen at,test til redaktØren -- SQim et feiende vestavær, selv
det sØker han ikke og det har om det kommer til å svi i
han ikke behov for. Men det fjeset på mange når han setforekommer meg at der ingen ter ut i vågsom seilas».
Kringlebotn ble valgt som
som helst presentasjon var av
Kringlebotn da han overtok fØrste varamann til Stortindenne vanskelige og utakk- get av Venstre og gjenvalgt I
nemlige stilling. Noe av det i den perioden som lØp da kri- I
fØrste jeg hØrte etter at han gen brØt ut, men det var Len
hadde tiltrått var at han had- annen krets, nemlig Telede unndra.tt seg straff sorI1. mark og Aust-Agder byvalf~­
NS. Når det ble spurt hvor- krets.
dan det hadde foregått ble
Allerede fØr krigen hadde
det tidd. Men for at alt skal han imidlertid begynt
være klart er det nØdvendtg gjennomskue
partip'olitikå slå fast at- den endelige dom ken, og den urimelige splitteli Høyesterett lØd på 6 år. og se som partiuvesenet fØrte
var det Kringlebotn trengte
han satt innne uten avbrytel- med seg. Han fikk da ogSå
seg fram til brann ~irenen og
telse i godt og; vel 3 år, hvor- henvendelse fra Quisling om
laget et ul som ingen i RisØr
av 2 år på Skadberg i Roga- å gå inn i NS, men han avslo
har hØrt make til. Og Kringland og det siste år på Ilebu på det tidspunkt.
lebotn organiserte slokningsKringlebotn syntes il, ~ii til
Fra hansjournaHstiske
mannskapet og fikk avverget
sin oppgave med atskillige virksomhet tØr en utsendt
en katastrofe. Det er i det hele
forutse,t.ninger - idet han brosjyre ,om Norsk Arbeidstjehadde vært aktiv journalist neste være kjent, i det den karakteristisk for ham at han
siden sine helt unge dager. på mange vis ble fOliØperen ikke lar seg binde til noen
Sin læretid hadde han i «Den for Arbeidstjenesten.
kommunal grense. Han må
17. mai» og i Morgenbladet».
Om denne plan skreven være fri og ubundet i tanke
ForØvrig hadde han skrevet avis i 1936: «Planen om ar- og gjerning
i lokalpressen helt fra gutte- beidsfylkinger ble vasket av
Eller for eksempel, da en
dagene av.
statsråd Jakob Vik, som sat- fyr tilsynelatende uten
Julehilsen
te dem ut i livet som et misfoster av hva Kringlebotn
hadde tenkt seg. Men det
kunne jo ikke Kringlebotn
for».
siste 30 år av sitt liv var knytUnder ·okkupasjonen ba
tet til Holt Landbruksskole. Kringlebotn om å få fortsette
Av dette vil man forstå Jo- i sin egen by Risør, hvor han
Å .- e t s j
I1
I
fl' ;:' :1 ,
7
~:
Det store epos
Sender Organisasj onsu tvalget til alle våre meningsfeller
av Kai Normann
i bygd og by, og henstiller aL
vorlig til hver enkelt å være
«L a u r bær k ran sen», et dikt av Kai Normann. Pris
behjelpelig med å utbygge or- •
med dedikasjon kr. 10.-, som kan innbetales over min
ganisasjonen vår slik at den'
posgirokono 62269. Fåes også kjØpt i forbundet. Pris kl'.
blir det apparat vi kan bruke I
6.-.
i arbeidet for rett og rettferd
Kai Normann, Ny Hellesund.
i landet vårt.
SN
Han er fØdt den 3. 7. 1898
i Bergen, men vokste opp i
Østfold og Aust-Agder. Hans
far var landl?ruksskolebel'tyrer M. Kringlebotn som i de
SLEKTSBOKEN FOR NORGES BØNDER
-
Organisasj.onsutvalget
Olga Bjoner
formann.
. .-... .-...
l og
~
~
~
_ _
...., ...., .
...,.....,.....,..~
I'et
~jelder
våre I.-rigsinvalider
iVi ber deg være med oss i hjel; pen for våre krigsinvalide.r.
I ~end . ditt bidrag, stort eller
Ilte, til:
han har .\ aldri «hugget» fordi en eller annen sto
HJELPEORGANISASJONEN
l a g l i g til, s~ det heter i
t
for frontkjempere.
sagaen.'
En goJ .iul Ol~ godt nytt år
Detrte skal ~kke være noe ønskes venner or l-ekjeute.
Postboks 1407 V, Oslo.
minneskrift over Kringlel)otn.
John O. Mæl~l1, Tynset.
Postgirokonto 18070.
Det er ting sop! tyder på at
En god jul 'og ett godt nytt
Benytt postgiroinnbetalingshan vil komme til å gjØre
år Ønskes alle lesere av Folk kort, det er enklest og billigst.
seg fortsatt gjeldende både
og Land.
som redaktør og journalist.
Erik Sand-Hanssen,
Dette innlegg skal heller iklm
Gulskogen.
være en takk ~or hans innsats
- eller en vurdering av hans -..- - - - - - - - - - - arbeide som repaktør av Folk
I
innhold i hjernekassen, kom og Land. Det? er bare ment
Tora U. Jensen, Skudenes-! Generalauditør Plirschel: «Rett
tøffende med en motorbåt og som en enkel fmen forsinket
ferje, gjennom et avsperret presentasjon a.v Kringlebotn havn Ønsker alle våre venner' kurs». Heft. kr. }4.00.
område under et svØmme- som norsk
og for og kjente en god jul og et godt Senator J. R. McCarthy: «Den
forspildte Sejn. Heft. kr. 11.00.
stevne som holcttes i Risø'r, og å vise at han· ikke er av ny nyttår.
dato
i
norsk
Ifesse.
satte svØmmernes liv i den
Erik Lærum: «Suez - Ungarn lIll tabulator. Kuffert
En ting vetl jeg også usvistørste fare. Da var det ogSå
- Pelen - Cyperr.> Heftet
595.-. Optima Plana
kelig sikkert og det er at
Kringlebotn som handlet,
kr. 7.00.
Julehilsen
JULEHILSEN
av~mann,
Optima
JULEHILSEN
I_
•
Bøker
De bør lese!
kr.
ml
i lokalpressen helt fra gutte- beidsfylkinger ble vasket av
dagene av.
statsråd Jakob Vik, som satHan Stiftelsen
er fØdt norsk
den Okkupasjonshistorie,
3. '7. 1898 te dem
2014 ut i livet som et misi Bergen, men vokste opp i foster av hva Kringlebotn
Østfold og Aust-Agder. Hans hadde tenkt seg. Men d et
far var land.b ru k ss k ol eb es t y- k unne jo l'kke Krl· ..... glebo·tll
rer M. Kringlebotn som i de for».
Under ·okkupasjonen ba
siste 30 år av sitt liv var knyttet til Holt Landbruksskole. Krl'ngleb,otn o,m å fa' fortsette
Av dette vil man forstå Jo- i sin egen by RisØr, hvor han
hannes Kringlebotns nære til- var ordfØrer og partiets konJo
knytning til bøndene og nors k taktmann til f YIkesmann
na.s Pedersen i ArendaL. Men
jordb ru k .'
Som gammelt medlem av det fikk han ikke. Han ble
BUL i Oslo, ble han med i ansatt som redaktØr av «stal'
.l!Jll~i
"'.~"'Wl-'C;l,
lUi
ua.
<OH
fyr tilsynelatende uten
innhold i hjernekassen, kom
tøffen d e me d en mo t orb aOt og
v perret
ferJ'e ,gJ'ennom et as'
område under et svØmmestevne som holdtes i RisØ'r, og
satte svØmmernes liv i den
største fare. Da var det også
Kringlebotn som handlet,
mens de som skulle ha gjort
det var opptatt med å stå med
hendene i bokse110mmene og
- - - - - --- • - - -_----0 -.
arbeide som redtktør av Folk
og Land. Det r bare ment
som en enkel . en forsinket
presentasJ'on aV' Kringlebotn
som norsk avismann, 'Jg for
å vise at hanj Lkke er av ny
dato i norsk presse.
En ting vet jeg også usvikelig sikkert og det er at
Kringlebotn vil gå sin rake
veg f ramover, 'ogha n vil nå
som fØr lyse i livet i de dager
4
glo. Den historien kostet ham og år som kommer.
en liten mulkt subsidiært et Oslo 11. 12. 57.
JULEHILSEN
De bør lese!
I
Tora U. Jensen, Skudenes-! aeneralauditør PUrschel:
havn ønsker alle våre venner' kurs». Heft. kr. 14.00.
«Rett
og kjente en god jul og et godt Senator J. R. McCarthy: «Den
nyttår.
forspildte Sejn. Heft. kr. 11.00.
Optima
Erik Lærum: «Suez - Ungarn lill tabulator. Kuffert kr.
Pelen - Cypern> Heftet
J
kr. 7.00.
595.-. Optima Plana ml
De beste jule- og nyttårsskinnkuffert kr. 545.-. Optihelsni nger sen d es a Il e If ange- Generaladmiral a. D. Hermann,I
Boehm: <Norge mellom England rna Standard ml desimaltabukamerater.
og Tyskland. Innb. kr 16.00.
lator kr. 1220.
.
Arnolda og Ottar TrældaI.
(Ventes i oktober).
UL EHILS EN
-
I'
------~
Jens Bjørneboe: «Under en hårdere himmel». Innb. kr. 25.-.
Greie betalingsvilkår.
SN
O
des
Folketanken i RiSØr - etter
redaktØr Andreas Hansson, en
av våre 1905-menn og sto for
det i 22 år. Som redaktør
skapte han en ny lokaljournalistikk Isom ble etterlignet
aven hel rekke distriktsaviser. Betegnende er det at redaktør Olav RØgeberg holdt
flere kåserier i avdelinger under Norsk Presseforbund om
bladet Folketanken, og fremhevet den levende lokalreportasje som ble dyrket der.
Kringlebotn deltok i sin tid
i et pressekurs i Helsingfors,
og han har hått Presseforoundets stipendium til studium
av svensk lokalpresse. Han
har videre reist i S'verige,
Danmark, Tyskland, Nederland og England. Blant annet var han med å dekke reportasjen ved Olympiaden i
Amsterdam sammen med P.
.
Chr. Andersen, Emar
S t a ff og
Trygve Gulbrandsen.
Så lenge, Kringlebotn var
partipolitiker var han ogSå
noe' bortimot partifana tikker,
Han arbeidet i fØ:nste rekke
for valg av bonde Torjus
Værland som ble sosialminister i Mowinckels regjering.
Senere var Kringlebom pri-
pasj onen fungerte lIan som
konsulent for De Norske Folkeakademier, og han hadde
det held å skjØtte om denne
virksomhet uten tysk innblanding.
Dette er i korte og springende trekk Kringlebotns
innsats gjennom årene. Som
det vil ',fremgå et Kringlebotn fØrst og fremst avismann, men jeg vil videre legge til at han også er menneske. Jeg kjenner få som så
helt har forsØkt å leve opp
til budet om å ville det
gode.
Han kan nok synge ut med
fynn og kraft når d~t er ;lOe
han misliker. men etter en
eksplosjon er h'Hl like lys og
lun som fØr. Han gjf-mmer
ikke på nag eller uretL o~ han
omtaler alle si1'.'-· medmennesker positivt.
Noe av det som kjennetegner ham sterke",t er hjertelaget, og hans sprmtane evne
til å handle når handling
kreves. Som et eksemp8t vil
jeg gjerne fortelle om den
gang da det brente på de
idylliske holmene utenfor RL
sør. Brannmesteren og ordfØreren fant ingen grunn til å
hjelpe fordi disse holmer lå i
nabokommunen SØndeled. Da
I anledning av Fil1ulands selvfra fengslet. Det går ord om
at det ble de t best betalte brØd stendighetsdag 6.)iesembcr sendte
kong Olav dette ~elegram til prei Nlorgeshistorien!
sident Kekkonen:1
RedaktØrstillingen i F'lo,lk og
«I anledning ~v Finnlands 40.
Land har sikkert ikke vært selvstendighetsdaf ber jeg Deres
lett. Det er vel nesten like Eksellense motta: mine varmeste
mange meninger om hvordan lykkØnskknjnger åOg mine beste
denne avis skal redigeres som Ønsker om frem~ng for det fin,;;
der er lesere. Men tross dette ske folk.
.
har Kringlebotn tatt sin tørn.
Olav R.»
Han har fått mange hugg og
han har gitt hugg. Når Kringlebotns uegennyttige innsats Fra diktet «St.tmench»
,
i Folk og Land skal bedØm- av Wildenvey: t
mes så vil jeg si med Hamsun, A lage fengsler r en byggekunst
«at man må skjelne litt mel- som Hitler herm~ etter Mussolom det teoretiske ,og det. liniL
praktiske mot, mellom den
Fra MøllergatE)h nittens stank
uegennyttige hensynsløse inn- og dunst går veien trutt og uavsats og som motsetning den brutt til Grini.'
huslige opprørsdristighet. Det
Diktet slutter slik:
ene stråler i livet og det R,n- Og de for~o.tmeg uten spark
dre forblØfftr ved teatret».
i baken»
"
(Anno 1941).
Mange mennesl{er prØver
å finne en eller annen grind_
stolpe å aksle seg imot, og det
kan ofte være en slagt.um- Kristian SChjeiderup har
mel og et mannemot som i en reddet kirken fra en
napoleonsk trefning, men med masseutmeldelse.
en fare og en risiko som i en
De av oss som er dårlige kristfransk duell.
ne - d. v. s. ikke særlig støe d
Det har alltid vært Kring- de teologiske postulater - vi ville
lebotns vis å stå støtt i slag- alle sammen ha meldt oss ut av
tummelen, og han er ikke all- statskirken, dersom en mann som
tid god å aksle seg mot. Men vi høyakter - biskop Schjeldedet skal også sies at Kringlc- rup, hadde funnet ikke å kunne
botn aldri har gått krokveier fortsette i sin stilling.
v
t
Julehilsen
N. FjellstøUen, Vollekilen.
.o-~.o-.o-.o-.o-.o-~.o-
Boks 4017 - Oslo.
122, Stavanger.
Tlf. 21133 - Gironr. 64042.
boks
Gledelig jul Ønskes alle mine fengselskamerater fra nord
og syd.
Samuel Giæve r , Oslo.
God jul og nyttår til alle
partifeller, spesielt Semundstad fangeleir.
BERTEL BRUN
P. THJØMØE,
Tannlege Maamoen
Undertegnede har overtatt
Hansteensgt. 2
RODELØKKA LEKETØY·
OG KORTEVARE·
FORRETNING
Telef. 444333
Ny roman av
Astrid Berge
som anbefales på det beste.
Gøteborggt. 11, telefon B70550.
«Mens korset sto skjult».
En god ;111 og et rikt velsignet nytt ål ønskes a11e miPris kr. 17.50 innb. + porto.
ne kunder.
Bestilling sendes fru Berge,
Synnøve Lie's B-Iomsterforr. adr. Økernv. 255 b, Arvoll pr ..
Oslo.
Urmaker
R:
Gjessing
Torvet -
Julehilsen
Annelise Parow
TANNINNSETNING
Tro n d h e l'm
Jeg Ønsker d.ere alle en særdels god jul og godt nytt ar. I
GUllval:1 Klepp,
V:estport Oregon.
Gjertrud Parow.
GiBle Johnsonsgt. 5 - V. Lade·
moen kirke - Voldsminde
Tlf. 83 25 07
DRAMMEN
fanDJæ,;f
'WARTJN
Ha UBtf!f>l18i't 2
Konsulent
TIf4415 54
Alle spørsmål vedrørende økonomi.
Oslo Stigefabrikk
produksjon og omsetning,
fra de minste til de største.
«Noen må også ta seg tid til å gruble»
Skriv til
kandidat G. H. T. Holtskog
Adresse Nannestad
Brand-, maler- og skyvestiger
Oljet, ml kadimerte beslag.
Inneh. ALF T. LUNDE,
Mosseveien 8
Tlf. 688817, priv. 670779
i '
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
t-~~-1
FOLK'o(; Lr\ND
~ Med lov skal ~
~ land bygges
d
~,~~~~~~~~~~-~
~
få straffet landsforredere,
Vi hadde på forhånd tilstrekkelig med lovparagrafer som
k.l'.,nne ramme d, e som _'1.:lddø
f b tt
å" t
or ru
seg:.. s rna e, og
de som måtte bli rammet a'l
den eksisterende lov og straffet etter norsk anerl{:jent rettergang, ville de ikke hatt
noe å beklage seg over.
Ett er jeg overbevist om,
d t
og e er at i det Øyeblikket
hele det norske folK får lagt
den hele og fulle san.nhet på
b ord e t om d et jeg her har berørt, ramler hele «rettsoppgjøret» i staver, og kanskje
hetsen snur 3e~ til å forlange
at de virkelig skyldige blir
trukket til ansvar og straffet,
I så fall ble det grunn til å
begynne å snakke om retts-oppgjør og rettsst.at, S. B,
"Under en hårdere
himmel" I• pressen
ikke skvetten av seg, og han
har en egen evne til å slå ned
på tanker som han intuI'tl'v t"
fØler a.,t fO, Ik brenner inne
med, ikke fOr uttrykt, Tanke'r so.m ll'gg',er l' lu'ften .__
_
'
tanker som verker i sinnet,
dem gir han ord, og legger
fram til debatt i siæ· romaner,
.'
I
Ii·ort,~.
fra side 1 -
vemave, fordi de så villig pryl-
~ og folkebedraget ~
~ 9. april oppklares! ~
J- ........ ~~~
NORGES ROLLE SOM FLUEPAPIR
har alltid oppfØrt seg anstendig mot oss og: l~H- -·15 jaget Slovjet tyskerne ut av
Nord-Norge og russerne marsjerte tilbake til Ilussland da
da var ferdige, Det er intet
som tyder på at russerne
Forts. fra side 1 - - - - - - -
på marsj nordover,
Det v:.tr
også en opplagt sak at de 10renede fransk-pngelske flåteog flystyrker kunn3 ha skapt
lc~os i de tyske tran~Jporter og
kanskje stoppet dem helt --
te lØS på NS istedenfor øyeblikkelig å ta riksretten mot;
dem
d l som fØrte oss ut i forn€'re sen, nemlig Gerhardsen,
Torp, N.ygaardsvold o,g Koht
pluss de andre A-lakeier av men de fransk-engelske trenger norsk land så vi kan
styrker grep ikke· l'nn, De lo. t regne med t c'e :kke vI'1 gå
samme slaget,
'" l •
Og nå ligger da folkelege- tyskerne komme til Norge, og til angrepskrig for il, erobre
met og verker med et sår som etablere seg der nord med en oss hvis vi er strengt nøyikke heles. Den hederlige del styrke so'm
' var ovel',. e,'1 l~var t I t ral e,
av jØssingene jeg mener de million, S'å var man jo kvitt
Men ganske annerledes stil-'
hederlig tenkende i denne af- disse karene og slapp å se dem ler saken seg når vi er gått
~fære, skammer seg og må på slagfeltene i Mellom-Eropa, inn i A-pakten og offisielt ermedgi at rettsoppgjøret ikke
Dette er praktisk politikk, klærer at vi ruster mot Sov- Usentimental politil~k SOUl J'et, Da er VI' l'kk'" en hyggell'g
var noe rettsoppgjør, Det
v
var
ikke bare
bevislige bare tar hensyn til eget liten nabo lenger som vil forlandsforrædere
fra
den beste og ikke sjeneres av svare vår nØytralitet ogSå mot
gamle lov, og torturister skrupler. Samme praktiske Vestmaktene og hindre a'u disskulle og brutale tankegang som den se på norsk jord m8-rsjerer
og
angivee
som
t.aes pluss dem som ød0la der dirigerte de fransk-en- opp ti'l anfal'l mClt Sov,'ets
' .
gelske styrker mot Egypt for nordflanke: «Når amerikanforsvarstanken og undergrov 1 å r si d en «for å redde den ske flyenheter har fått etableforsvarslinjen, og forsynte oss f'
ne t ra f'kk
I »gJ' ennom Suez- re sine baser på nlorske flymed en fremsynt utenriksmikanalen, Samme tankegang plasser, når amerikanske jetnister,
nei som
det var
var medalle som fikk England og USA til, fly svinger seg fritt over Norge
de
100 tusen
å sende våpen til Tunis, også fra flord til sØr, dingert aven
lem av NS, mens Tysklands- denne gang dor freden skyld» i, amerikansk general pa, Vokarbeidernes 150-tusentaUige men mot franskmennenes ra- I. senkollen eller i Bærum, da er
hjelp til tyske militære for- sende protester,
: det også slutt med alt som
svarsverker og angrepsbaser
I
Rittmester Normann er en ,heter «krigspolitikk,> mellom
gikk helt skuddfri, for m<ln
I
trodde at de var medlemmer absolutt motstander av A- I Norge og Sovjetsamveldet" Da
pakten og gir en grundig er Norge blitt et. sp.Ørsmål
eller velgere av marxistpartiene, og således ikke måtte fremstilling av hvorfor han er som bare har interesse for
det:
den russiske generalstab, F'or
skremmes fra valgurnen,
Russland nal' a}dri fort
Slik stiger det klare billede
' krig'. I. den er det blitt amerikansk
mot
Norge,
sier
han,
'- Det,I område, et av operasjonsteatpanytt fram aven Prli.gelknarene i en mulig fremtidig
be, denne gang med samtlige
norske politiske partier fra hvis ikke russerne kommer,: amerikansk-russi3k kril!» ,
Slik skriver rittmester Hatredveårenes storting i full vil her bli en del endring i en
rekke dommer, både juridiske· raId Normann, OQ:, han har
ferd med å gå Arbeiderpartiets ærind,
og historiske, Men det vil ta rett i dette syn. Norge Vllr
M
.
k
f 'l ' tid å feie de selvdØde ut. alle fluepapir for tyskerne i 1940
lesere:e ~:g de~: ators~~: de tåper som fra borgerlig si- og fanget inn en ma.~se av
,
,Ikke
russerne blIr
slupnet de mulit;g:jorde Arbeid~rpar- dem, og det er fluepapir også
,
" Ikke bolSJevlkenp'i
, ,tiefs fIertflll, alle ,!le som. nå - når det gjelder å holde
mn,
hVISS
prylte på NS etter 8, mai, alle· flest mulig Sovjet-tropper faSt
hjelpere her i landet 1!,rei··
I
fO
' d e .som slapp Barabas lØs, el- i nord og helst langt inne på
er å
a 2'lortt USA til •
'1----1 ... '.....,.,._
.:
I""!..n.,.
""' ..... _ .... 1,...
..... ;,,1''Y'\
rO
SN
O
Det var overmåte overras- bruke et krassere uttr"kk.
,)
kende å se i Ofotens Tidende Hensikten med dette kan kun
tirsdag 22, oktober 1957, at forklares på en måte, nemlig
bl a d et ' Våget å omtale med for all del å hindre at den
noen or d J ens Bjørneboe's ny- rene sannhet om hendelsene
Og alltid sttller han seg på
lig utgitte bok «Under en hår- om disse ting kom for dagen,
'
l
'o
k'l
]'k t
deres side som han mener der
d ere h lmme»
som sies a Il I - ~ l a hele nasjonen uhindre «Landssvikoppgjøret»
dret kunne oppflaskes til å
er begått urett imot, ' ,og
forfekter åpent synspunkter
Norge etter siste verdenskrigs t,ro usannhet.
'
,
1945
Fl
som hittil' har vært under..
l
tt
s U I mal,
ere norske ansette jurister
tidsskrifter
og
trykt i p'reSsen og Jmnskje
LandssvikoppgjØret
eller
bØker,
rettsoppgjøret, som det vel aviser
klart, og tydelig
ogSå i litteraturen, og som vi
helst Ønskes å bli kalt, er vel påpekt uholdba["heten og
nesten bare har støtt på i Ul1den største svindel som under ulovligheten i det såkalte
derlige, små, sinte etterkri~s.
landssvikoppgjØr,
men
komnaziaviser,
,!~)
re tt ens mas k e noensmne i nyere norsk historisk tid har mentarer i pressen har man
Det er vel ~re sundt og rik_
forekommet i vårt land, Noe faktisk ikke sett no? til,
tig at disse ;'tingene nå blir
rettsoppgjør er det dog ik,ke, SkjØnt man skulle vent.et noe
tatt opp til ~offent1ig disku~
Tvertimot, rent generelt sett. annet om så viktige ting, Det
sjon,
~
skala
dog r
ne"nes
At det alt ,:,I.ammen
enna" er
SpØr man hvorfor, er s v
e at
tenlceltp
. . BRIGT JENSEN I FRISPROG:
•
H
er er noen av anklage- nær mnpå
,
ni;
ganske enkelt at det proviso- aviser har etter beste evne
Vf/s
og egnet til å
'k
1
k
(l
d
'k
d
hjulpet
til
å
strø
sand
på
punktene:
,
,
,
De
har
villet
bringe
oss
l'
ai,'.,.fekt,
cl.el,' ,'-l'er s~~,_
ns e ovver
an SSVI or _
"I
t:>::
ningen) som ble avfattet l' svindelen, formentlig for fort- besette (og har etter bokens "elv, men vi .....
r
da
l}rØVe a- SP.
~
satt å holde folket i uviten-' handling å dØmme åpenbart
.i;,
London i desember 1944 er i
noenlunde umldet på sakene,
strid med Norges grunnlov, 11
hett om
sann- greid det) HØyesterett og
Endel av kn,"tikken har forD t den
k usminkede
k
k
bl. a, derved at loven er gitt e, e an ans je l'cr pas- Granskingskommisjonen, ik- dømt «Under'e', n hårdero,. hl'IT1_
flere
års
tilbakevirkende se å spØrre 0111 hvilken av ke for å tjene rettferdigheten, mel», både kunstnerisk 0'1; idekraft, og dertil er laget med landets aviser våger å gjengi men for å gjennomfØre par- lnes!':I'g,
Jeg f'Ol' ml'n '-"ol
"le
I,
...,
å t
det mål for øye,at den skulle p, rykk i uforfalsket stand timål (p, 214 f,),
overrasket
-Qver
nettopp
de
brukes på bare en viss del av lmpitulasjonsavtalen av 10.
j uni 1940? Den som ha.r rent ALF HARBITZ I DRAMMENS kunstneriske,,: kvaliteter ved
len"
folket, og at denne d e
skulle straffes uansett om der mel i posen skulle ikke ha TIDENDE, BUSKERUD ELAD: t'oka,log den står for meg
'
t D t
VI' et h
k Id l" O' idetheletatt som en betydelig
for det enkelte individ fore- I rloe å frykte I sa ma 'e, e
v
vor s y en a,o"
lå forse 'else elle'r forbrytel-' burde man i hvert fall ha lov det er fremdeles et spø,'rsmiU bok både rent kunstnerisk og
til å tro, Likeså, hvem Vc'tger om det l'kke VI'Ile ha renset ved sitt brennende budskap,
se av noen art imot den ordiå sette på offentlig trykk luften å få riksrett etter fri- selv om jeg p!\ lH::U1g-e punkter
næ're ek.sl'sterende lov,
f ra hvordan Norge i virkeJigbe- gJ'Øringen. MaJ'oren var selv Ier svært uenig, - (Uthevelforbrytelse
Denne
ten praktiserte siu. holdning ute i krigen l' april, og han sene gjort her),
Forts,
makthavernes hØyeste myn-dighet har den norske presse so::n nØytral stat - eller kan-, gremmet seg syk, Han hatet -------r-.
med omhu holdt skJ'ult etter f,y.Je rettere som nasjon, Det tyskerne og alt tysk, men ener neppe noen ~vi~er_I,' landet, da mer hatet han dell n o r - ' , '
'
alle kunstens regler, Arsaken b t tt f
,,_.
til denne holdning fra dags_or se
ra «li olk Og Land», Iske regjering, som hadde lagt Forts. fra side)1
pressens side kan kun forkla- som Våger å trekke den fulle landet åpent fO. r f.ienden, Han kjempe for de;;, ingen har nores med at den formentlig har sannhet om disse ting frem i grublet og grublet, og en dag en sympati m+d folk som ikke
fått direktiver om å holde 101- dagslyset,
slo det ned i ham: Nasistene kjemper fm: ~in
rett ' det er
J
ket i uvitenhet om de faktiske
Heldigvis har BjØrneboe's h ar re tt,
dumt å tro aq vi kan få noe
forhold, Hertil kommer at bok avslørt noe om forDette er det psykolog'iske for intet. Vi må bli en politisl(
"
T,nnnnn_l'pfYierinQ"p.n har hatt i nnstående ting', så i et hvert I nl'nhlpm
enhet, men vi er for dårlig or-
PRilGELKNABE
~"""""""""""""'''''''''''''''''''''''''''''''''''''-1
v
_
_
I
o
-
il'
I
Knu d TorJesen
.
n,
o
I'
'J
I'
I
~
~!!._ ....
"'1"\"'''';~n
::~e~;~: ~:~d~o::;:lt:~~:~ ~l':ie
rettere som .nasj.on. Det I ;;;~;;~~; ()~;:l;"~;s~~:e:'~~:
er
neppe
noen aVIser l landet, I! da mer hatet ha.n dell norArsaken
alle kunstens
regler..
Stiftelsen norsk
Okkupasjonshistorie,
2014
til denne holdning fra dags- ~ortsett fra «lt~olk og La~ld», Iske regjering, som hadde lagt
pressens side kan kun forkla- .,om våger å trekke den lulle lande t å pen t f or f'len d en. Han
t og en d ag
res med at den formentlig har sannhet om dissE' ting frem l grubl et og grubl e,
fått direktiver om å holde fol- dagslyset.
slo det ned i ham: Nasistene
ket i uvitenhet om de faktiske
Heldigvis har BjØrneboe's har rett.
forhold. Hertil kommer at bok avslørt noe om forDette er det psykOlogiske
"
London-regl'eringen har hatt nnstående ting, så i et hvert problem....
medlØpere fra andre partier, taJ endel av den storf) masse,
Leseren mukker gang på
som i sin blåØyethet lite vis- som ikke er så alt for meget gang'. Nei, dette er ikke rik.
ste hva de gjorde.
bedØvet av opr-flasking pa
tlg, dette kan ikke være l'ikHendelsene fra da storkri- usannheter og forvrengnin·
b
å
t}g.
gen for alvor begynte hØsten ger, egynner gni seg i øyk
l'
bLEKTOR
1939, besettelsen av Norge, og I nene og ans qe ogsa egyn...
SVEIN HOFSETH
vår måte å praktisere nøytra- ' ner å tenke litt. I s''t fall vil I AGDERPOSTEN
liteten på, er stort sett rrem-I boken ha gjort sin misjon.
- Og at det er Jens B j ø 1'stilt med tilbakeholdelse av
Det var ikke nødvendig å n eb O e som har Våget seg på
kjensgjerninger, fortielser og konstruere opp loven om det øm.tålelige emne, det var
fordreininger, for ikt::f' å landssvik i London i 1941, for heller Ikke uventet! Han er
o
I
Knud ,To·
~~u:~;:år~~~~vl":;or~~;Vlt:;. fl~'~
n
vil her bli en del endring i en i Slik skriver rittmester Harekke
dommer, både juridiske· raId Normann. og han har
ferd med å gå ArbeiderpartiF~rts. fra side 1
ets ærind.
og historiske. Men det vil ta rett i dette syn. Norge Vfl,r
kl empe for det, l'ngen
har
no
.
l' 1940
.
Men jeg kan forsikrE' tid å feie de selvdøde ut, alle fluepapir fo,r '"yskerne
~
en sympati
I.
folk som
ikke
de
tåper
som
fra
borgerlig
slog
fanget
inn
en
masse
av
..
leserne av dette at hvis
kjemper for ,in rett, det er ikke russerne blir sluppet de muli~~jorde Arbeid~rpar,- I dem, og det er fluepapir o;;så
dumt å tro at vi kan få noe inn, hviss ikke bolsjevikenp~ tiet.s flerhlI, aUe ile som! nå - når det gjelder ti holde
for intet. Vi må bli en politisk
prylte på NS etter 8. mai, alle flest mulig Sovjet-tropper faSt
hjelpere her i landet grei··
enhet, men vi ,er for dårlig or- er å få gjortt USA til de .Slom slapp Barabas lØs, el- i nord og helst langt inne pA
ganisert, en ~orening i hvert
ler ulven i fåreklær, i Ger- norsk territorium. Hvilken
ny priigelkn.abe således at våvalgdistrikt l,burde vi ha,
hardsens klær.
rolle spiller det for våre mekre militære forsvarsregler blir
disse foreninger måtte så stå
Bare tenk på at det er en tige venner i Vest om det vesle
.
. av samme gehalt som de Ari forbinde~se med hverandre.
militæroppvigler, en militær- Norge blir krigsskueplass? Det
beiderpartiet satte i gang liJeg skulle anta at vi kunne
nekter av de styggeste som i gjør jo en innsats for verke fØr forrige krigsutbrudd,
mobilisere en 70-80 tusen
dag er generalsekretær for densfreden og forresten vil
stemmer, vi har mange pas«Folk og Forsvar».
det engang bli befridd. Det
sive lidelsesfeller, og de neste barn, dem får vi nol;: med,
Sauer som ikke kan klippes, har selveste Gerhardsen sagt.
innen rekkevidde, vi får dem vi kan jo også agitere litt for er det ikke meget ved.
Så vi kan bare ta det hele
med når det gjelder, og så det parti som vil hjelpe oss,
Heggedal 10-12-57.
med ro.
har vi vo}{1sn~ barn og SViger-!
K. T.
Anders Lange.
Konrad Sundlo.
nese
I
ml
I
I
I
SN
O
i---------
den er det slik at amerikansk pen. Det vil s~ bli tilintetgjort. ,hensyn (når dets egne inter- er den, at vi ikke var nøytra-\ Sprogstrid, Mykle lOg bislwI lovgivning forbyr dette. Det Det Ønsker ithlle fall ikke dd! esser er truet) til noen liten le og at vi totalt manglet for_ per, med og uten tro på
kan p. t. kun ordnes slik at norske folk. 'iIva Ønsker del: stat. Fon: som lever i frykt svar.
helvedet, kan vi trygt la
USA enten selv har baser el- da? Vi brukef masser av pcn- for sin egen ekststem, kan
Hadde Norge vært nøytralt falle. Den slags er for
ler holder lager, som evntuelt ger til et f svar, som min- ikke ta hensyn av mo- og rustet opp av alle kre·ft,er pygmeer, i en slik tid, Og,
Sputnikene har utlØst en som har rett, da man også i krigsØyeblikket kan stilles ner om ridd. tidens, når det ralsk natur. Det 38 vi med fra 1935-36, da alle ansvar- viser barekvalitetell av den'
ny bØlge av fryl·:t og det til- må ta i betraktning at Mr. K. til disposisjon, ifØlge presi .. gjelder effe , sett i lys av England 19'W, Churchill var lige måtte forstå at en ny krig åndselite vi er utstyrt med.
hØrende prat om hvordan muligens sØiker å berolige dentens fullmakter. Med an- atomvåpnen Vi kan kun bru- da så ærlig at han sa det rett ville bryte ut - så hadde Nor- Tiden er inne for den memge
maktbalansen påvirkes. Ike stemningen hjemme. Dette dre ord at USA's president, i kes som bettelsestropper i ut. Blir det annerleds1 neste ge ikke blitt okkuperJ:. Og vi mann, det er hans liv man
- Dulles og en rekl;;:.;} frem- fordi han samtidig hevder en krisesitpasjon, har herre- de Ørkener, .m vil danne seg gang? Nei, od blir neppe an- ville da ha k::cmmet til ,1, trek- spiller med.
stående militære autoriteter at de kapitalistiske stater dØmme over, hvorvidt vi skal der rakettelog bomber har nerledes noensinne, hverken i ke de samme slutninger som
La bare Sputniken være
har uttalt seg beroligende. planlegger et angrep på Sov- kunne forsvare oss eller ikke. ordnet opp . ed motstanden, øst eller Vest sel lfmge Sverige. Vi kom altså inn i A- en vekker for vårt folk.
Dette er selvsagt helt nØd- jet.
Med andre ord, vi er l1unclre eller til å
dde opp i eget statspolitikerne representeter pakten ved forfalskning flV Skal vi utslettes så la oss
vendig, da
amerikanerne
Hvordan" det dreier seg om prosent i hendene på stor- land, hvis de er umaken verd. skjulte interesser bak folkenes vår historie. Vi nænT.er oss gå til grunne på forforlanger sikkerhet av sine de nye og totalutslettende maktene og dette snakl~ om Av foranstå~de fremgår det rygg. Propagandaen sørger nå muligens konse'kvensene av standig vis. Nt>mlig ved at vi
ledende menn, når statene våpen så må vi ha på det re- suvereniteten er bare for å. ganske tYdilig at de små for at disse svarte pl:mer k'1- dette skjebnesvangre beJra- selv bestemmer over d.ette.
bruker uhyre summer på ne at bare USA, England og avlede oppmerksomheten fra lands militæfe rolle er utspilt mufleres ved patriotisme, na- geri. Hvorledes man overfor
Telemarking.
sitt forsvar. HV'or meget Sovjetunionen besitter disse. helt andre ting. Vi oppga og at de i fr~.,r.rntiden kun kan sjionalsosialisme 0'5 andre is- folket skal greie å juge seg fro.
=
hensyn vi andre skal ta De andre stater på jorden har nemlig både vår nØytraliLet utnyttes av !he store til an- mer. For tiden ser det ikke ut dette ved neste korsvei vil
til slike uttalelser, må vi ikke angrepsvåpen, som på og suverenitet den dag vi gIkk grep eller foÅ;var. Hvilken in- til at massene er seg dette fremtiden vise.
FO L K j ,e; 1, A ,,)
l
gtt
er
sikkert,
noen
måte
kan
måle
seg
med
inn
i
A-pakten.
selv avgjøre.
Ekspedisjon og kasse:
Var det nå ikke bedre a
teresse kan tia de små land bevisst, og derved bmtfaller
Kierschow<;gt 5. O~lo
nemlig at den sittende re- atomvåpnene. Ja ikke engang
Den politiske motstand som ha i, på forhlnd, å være bun- sannsynligheten for, at de Iegge kortene på bordet for
Tf'lefon 37 76 llli
gjering, den republikan~ke forsvarsvåpen til å verge seg. nå Øves mot USA - i Norge" det til dert ene . eller andre kan riste av seg slike regjer- felket, enn å la seg utslette
Boks 3214
administrasjon, må ta hen- Det vil med andre ord si at kommer bare av at fryk:; for stormaktsgnlppe? Var det da inger. Fra mors liv til graven Sfunmen med dette?
Abonnf'mentspnser.
syn til sin partipolitiske stil- alle land uten de nevnte tre A-paktpolitikkens frukter. Vi ikke bedre å bolde på nøytra- sørger myndighetene for å
Vi er små, vi fattes evne til
Kr. 25,- pr. år, kr 12.50
ling, når den uttaler seg o:n er forsvarslØse i en kommen- er så små og vi er kommet hteten og mtralen? D::-' knef-opprettholde stupiditeten, sc>m den styrkeprøve, som ma
pr. halvår. Sverige og
Danmark. kr, 29,00 pr
USA's sikkerhet. Den som de kJmlflikt. Tar de parti for opp i noe, hvis konsekvenser ter, s'Om bes~mmer over krig er en forutsetning også for komme. Var det ikke bedre
år, kr, 14,50 pr. halvår,
kan lese, kan 'Også lese det- den ene eller annen gruppe vi ikke har oversikt 'Over. Man og fred, er neppe lenger 1'e- dagens utrygghet.
fo~oss, om vi bn,kt~ tiden
Utlandet for 0,rTig kr
te tydelig ut av de forskjel- så mister de totalt sin hand- prøver derfor i det lengste presentert i !vårt land, i aHe
Det er lett å tenl<:e seg at til å arbeide for fred og for33.00 pr, år, kr. 16.,,0 pr
halvår I nøytralt omlige uttalelser. Krusjtsjov på lefrihet og suverenitet. Den både å væTe med på dØdsdan- fall ikke under vår nåværen-· i herr Gerhardsen og ha '1,3 soning mellom fJolkene for de
slag kr. 35,00 pr år. kr
sin side ligger all vekt på å senere tids diskusjoner om Isen og ikke være med. Vi må de regjering~ Den består av I medarbeidere er bekvmre1" for penger vi nå bruker til il. skaf17,50 pr. halvar
fastslå, at det Sovjet-russiske· dette med suvereniteten, i I da selv bestemme om hvor folk hvis pasifistiske innstil- utviklingen, log at Norge gikk fe frem leietropper for stor,
Løssalg 65 ørE'
forsprang betyr uhyre meget. forbindelse med eventuelle alvorlig vi må ta sakel, Sov- ling kan trekkes i tvil. Man inn i A-pakten ved en fiffig maktene?
AnnonsepriS :
Så meget, at Sovjet i dag skal tilbud fra USA's side, om og- jet har greit og tydelig sagt behØver ikke: å ha noen stør- historieforfalskning. Nemlig
J'~orge har for tidc'l! heller i
32 Øre pr. millimeter
være istand til å utslette en så å utstyre sine A-pakt-part- fra at de land i Europa, som I re forstand for å fatte, at in-I at 9. april beviste at det ikke I in.gen . problemer, som er av'
over en spalte.
Bruk postgironr. 16450.
lwer mo t s t an d er. Vel vi k an nere med atomVåpen bØr man låner seg ut baser for USA vil gen stormakt noen sinne i lenger nyttet å stå alene og Il betydning, bortsett fra at vi
Sambandstrykkertet
ikke være sikker på hvem også tenke litt over. For ti- bli angrepet med samme va- verdens hist?rie har tatt noe være nøytral. Når sannheten I har forlatt
nøytraliteten. 1_ _ _ _ _ _0810
_ _ _ _ __
1
ØST
VE S T
-
.
I
I
I