3i - Sørfold kommune

Transcription

Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Driftsutvalget
Siso, Sørfold rådhus
03.02.2015
09:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: post@sorfold.kommune.no.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
PS
1/2015
Referater
RS
1/2015
Oversendelse av endelig rapport etter tilsyn ved
Krisesentertilbudet i Salten
RS
2/2015
Veiledende sosialhjelpssatser 2015
RS
3/2015
Rapport fra barneverntjenesten 2. halvår 2014
RS
4/2015
Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor
de sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen
2015
RS
5/2015
Brev til kommunene om opplysningsplikten til
barneverntjenesten
RS
6/2015
Nyhetsbrev NAV Nordland - nr. 4 2014
RS
7/2015
Referat fra møte i styret for Bakeriet 04.12.14.
RS
8/2015
Referat fra møte i samarbeidsteam barn/ unge, 21.01.15.samarbeidsmøte med politiet.
RS
9/2015
Referat fra møte i Sørfold Ungdomsråd, 20.11.14.
RS
10/2015
Psykososialt miljø blant barn og unge i skole og
barnehage i Salten - videreføring 2015
RS
11/2015
Samarbeidsavtale - ungdomsoppfølging og
ungdomsstraff
PS
2/2015
Politiske saker
PS
3/2015
Nedlegging av eksisterende folkehelseutvalg - ny
organisering.
PS
4/2015
Sørfold barnehage, endring av vedtekter.
Lukket
PS1/2015Referater
Fylkesmannen i
NORDLAND
--,44d.
Bodø kommune v/Helsekontoret
Postboks 319
8001 BODØ
,vdt.
Saksb.:-Anne Sofie Mortensen
e-postirnnaasm@fylkesmannen.no
Tlf: 75 53 15 36
Vår ref: 2013/2358
Deres ref:
Vår dato: 11.11.2014
Deres dato:
Arkivkode: 723
Oversendelse av endelig rapport etter tilsyn ved Krisesentertilbudet
i Salten
Med hjemmel i lov om krisesentertilbod (krisesenterlova) § 9 gjennomførte Fylkesmannen
tilsyn med krisesentertilbudet i Salten 23. september 2014.
Foreløpig rapport ble oversendt kommunen den 08.10.2014. Kommunen har i e-post, datert
29.10.2014, gitt justerte opplysninger om hvilke kommuner der er gjennomført informasjonsog fagdag til samarbeidspartnere. Siste avklaring ble gjort med leder for Krisesenteret pr.
telefon 10.11.2014. Rapporten er endret i samsvar med tilbakemelding fra Bodø kommune /
Krisesenteret.
Vedlagt følger endelig rapport etter tilsynet.
Med hilsen
Anna Welle (e.f.)
avdelingsdirektør
Randi Gundersen
seksjonsleder
Kopi til:
Saltdal kommune v/rådmannen
Hamarøy kommune v/rådmannen
Meløy kommune v/rådmannen
V§ørfold kommune v/rådmannen
Rødøy kommune v/rådmannen
Lurøy kommune v/rådmannen
Beiarn kommune v/rådmannen
Krisesenteret i Salten v/daglig leder
Røst kommune v/rådmannen
Kirkegata 23
Oppeid
Gammelveien 5
Rådhuset
Rådhuset
Rådhuset
Kommunehuset
Postboks 388
Rådhuset
8250
8294
8150
8226
8185
8766
8110
8001
8064
ROGNAN
HAMARØY
ØRNES
STRAUMEN
VAGAHOLMEN
LURØY
MOLDJORD
BODØ
RØST
STATENS
HUS
Sosial- og vergemålsavdelinga
fmnopost@fylkesmannen.no
Moloveien
10, 8002 Bodø
Telefon: 75 53 15 44
www.fylkesmannen.no/nordland
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
Telefaks: 75 52 09 77
Gildeskål kommune v/rådmannen
Steigen kommune v/rådmannen
Værøy kommune v/rådmannen
Fauske kommune v/rådmannen
Postboks 54
Rådhuset
Rådhuset
Postboks 93
8138
8283
8063
8201
INNDYR
LEINESFJORD
VÆRØY
FAUSKE
Side2 av 2
1
Fylkesmannen i Nordland
Endelig rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Salten
Virksomhetens adresse:
Tidsrom for tilsynet:
Kontaktperson i virksomheten:
Postboks 319, 8001 Bodø
14.05.14 —23.09.14
Stian Wik Rasmussen
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland gjennomførte 23.09.2014 en modifisert systemrevisjon med Bodø
kommune vedrørende krisesentertilbudet i Salten. Tilsynet bygger i tillegg på skriftlig
kartlegging (sjølmelding) gjennomført i 2013.
Tilsynet omfattet krisesenterlova § 2 om krav til krisesentertilbudet, § 3 om individuell
tilrettelegging av tilbudet, § 4 om samordning av tjenester og § 8 om internkontroll.
Ved tilsynet i Bodø kommune ble det ikke gjort funn som ga representerte avvik eller gav
grunnlag for å gi pålegg til kommunen.
Dato:11.11.2014
Anne Sofie Mortensen
revisjonsleder
Marianne Frostad Nilsen
revisor
4
Revisjonsvarsel ble utsendt 14.05.2014.
Program for tilsynet ble utsendt 08.08.2014.
Åpningsmøte 23. september 2014.
Intervjuer
To personer ble intervjuet.
Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitel 8.
Dokumentunderlag.
Det ble gjennomført befaring ved Krisesenteret i Salten 19.09.2014
Sluttmøte ble avholdt 23.09.2014
4. Hva tilsynet omfattet
Generelt var tema for tilsynet å se om kommunen gjennom sin styringsaktivitet sikrer
forsvarlig forvaltning av tjenester i medhold av krisesenterlova. Etter kartleggingen i
september 2013 valgte tilsynsmyndigheten å fokusere på følgende bestemmelser i
Krisesenterlova:
§3
§
Individuelt tilrettelagt tilbud
Ivaretakelse av barns behov på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov
Ivaretakelse av den enkeltes selvbestemmelse
Tolk —rutiner for kvalitetssikring
Herunder også krav til krisesentertilbudet som ligger i §§ 2 og 4, jf. kartleggingen
2013.
Internkontroll
Tilsynet ble gjennomført ved gjennomgang av kartleggingen, gjennomgang av
forhåndsinnsendte dokumenter og intervju av virksomhetsleder for Helsekontoret og daglig
leder av Krisesenteret.
5. Funn
Det er ved tilsynet ikke påpekt avvik, det vil si manglende oppfyllelse av lov eller forskrift.
Tilsynet har for øvrig merket seg:
Bodø kommune har etablert et botilbud for menn som er utsatt for vold eller trusler
om vold.
Bodø kommune har nylig framskaffet gjennomgangsleilighet og hybler som kan
benyttes for utflyttingsklare beboere på Krisesenteret.
Krisesenteret har en barnefaglig ansvarlig i full stilling ut 2014
Krisesenteret har fått en barnehageplass tilgjengelig i Bodø kommune.
Krisesenteret har fått en avtale med Redd Barna om aktivitetstilbud knyttet til barn.
5
Nye kontorfasiliteter / møterom er innarbeidet i kommunens økonomiplan /
investeringsplan.
Vurdering av styringssystemet
Krisesenteret har utarbeidet eget internkontrollsystem for driften, herunder eget
avviksmeldingssystem. Stillings- og funksjonsbeskrivelser til respektive medarbeidere
beskriver ansvarsområder og oppgaver. Avvik knyttet til drift meldes til virksomhetsleder ved
Helsekontoret. Det gjennomføres møter hver 14. dag /en gang i måneden mellom
virksomhetsleder i kommunen og daglig leder av Krisesenteret. Ved spesielle situasjoner ved
Krisesenteret informeres virksomhetsleder fortløpende. Det rapporteres på økonomi og bruker
statistikk en gang i måneden skriftlig til vertskommunen. Virksomhetsleder rapporterer til
kommunaldirektør. Det er møte i ledergruppa to ganger pr. uke. Virksomhetsleder og daglig
leder har deltatt på møter i Regionrådet for Salten. Her er ordførere, opposisjonsleder og
rådmenn i respektive samarbeidskommuner representert.
I tillegg rapporteres det ved at årsmeldingen for krisesenteret sendes til
samarbeidskommunene.
Krisesenteret har invitert seg til samtlige samarbeidskommuner for å informere om tilbudet og
for å etablere samarbeid med andre tjenester. På slike kommunebesøk deltar rådmann,
sosialleder og barnevernleder i samarbeidskommunen. Det gjenstår å gjennomføre
informasjonsdag og fagdag til samarbeidsparter med Meløy og Gildeskål kommune. Dette
arbeidet vil bli prioritert av Krisesenteret.
Ut fra en samlet vurdering synes det som om internkontrollsystemet fungerer godt både
internt i driften av krisesenteret, mellom krisesenteret og vertskommunen og med
samarbeidskommunene.
Regelverk
Lov om kommunale krisesentertilbod av 19.06.2009
Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.1992
Veiledere:'
Vertskommunemodellen i kommuneloven § 28 a flg.
Veileder for kommunen «Internkontroll i kommunalt krisesentertilbud», jf.
Krisesenterlova
8. Dokumentunderlag
Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av
betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:
Organisasjonskart, organisering av virksomheten, beskrivelse av ansvarsforhold,
fordeling av oppgaver, delegasjonsbestemmelser.
Kommunens avtaler med krisesentret i Salten
Avtaler om interkommunalt samarbeid med de øvrige Salten kommunene. Signerte
avtaler var ikke mulig å fremskaffe
Kommunestyrevedtak om krisesentertilbudet 18.11.10, 21.12.12 og 14.02.13
6
Oversikt over møtestruktur, internt i krisesentret, mot overordnet nivå i kommunen,
møter med samarbeidskommunene.
Stillings og funksjonsbeskrivelser daglig leder, avdelingsleder, konsulent,
miljøterapeut, barnefaglig ansvarlig
Planer, kompetanseplaner, årsmelding, publikumsrapport. og andre
styringsdokumenter
Rutinehåndbok for Krisesenteret i Salten (revidert mars2014), samt rutiner for å
ivareta sikkerheten —forebygge vold og trusler på krisesenteret i Salten. Planer for
individuell tilrettelegging —er under utarbeidelse. Foreløpig forholder medarbeiderne
seg til rutinehåndboka som dekker opp noe av dette.
Oversikt over personalmøter, utviklingssamtaler, andre interne samarbeidsmøter.
Annen dokumentasjon som ulike alarmer, kameraovervåkning, avviksskjema mv.
Dokumentasjon som ble gjennomgått etter revisjonsbesøket:
Samarbeidsavtale med Lurøy og Rødøy kommune.
Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndigheten:
21.08.13 Informasjon og skjema for kartlegging utsendt
09.10.13 Skriftlig kartlegging (sjølmelding)
14.05.14 Varsel om tilsyn
18.06.14 Innsendt dokumentasjon
08.08.14 Program for tilsynet sendt virksomheten
19.09.14 Befaring på krisesenteret
Diverse e-poster, ettersendt info og om praktisk gjennomføring
9. Deltakere ved tilsynet
I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over
hvilke personer som ble intervjuet.
Navn
Funks'on / stilling
Åpnin smøte
Ingunn Lie Mosti
Kommunaldirektør
X
Stian Wik Rasmussen
Virksomhetsleder
Helsekontoret
X
Wanja Sæther
Daglig leder Krisesenteret
X
Fra tilsynsmyndighetene
Marianne Frostad Nilsen
Anne Sofie Mortensen
deltok:
Intervju
Sluttmøte
X
X
X
X
X
Sørfold kommune
NAV Sørfold
Notat
Til:
Lisbeth Bernhardsen
Fra:
Bente Trones
Referanse
Dato
2015/14-2
15.01.2015
Veiledende sosialhjelpssatser 2015
Veiledende sosialhjelpssatser i Sørfold kommune fra 01.01.2015.
Viser til K-sak 34/2007 ad nye sosialhjelpssatser i Sørfold kommune. Melding om endring av
satser skal sendes Driftsutvalget til orientering hvert år.
I Rundskriv A-1/2014 fra Arbeidsdepartementet, datert 19.12.2014, foreslås det justering av
sosialhjelpssatsene i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2014
(2,1pst.).
Sørfold kommune oppjusterer sine veiledende sosialhjelpssatser pr. måned fra 01.01.2015 slik:
Satser i Sørfold 2014
Enslige i egen husholdning
Ektepar/samboere
Person i bofellesskap
Barn 0-5 år
Barn 6-10 år
Barn 11-17 år
kr 6.165*
kr 9.300
kr 4.650
kr 2.150
kr 2.850
kr 3.600
Statens veiledende satser 2015
kr 5.700
kr 9.300
kr 4.650
kr 2.150
kr 2.850
kr 3.600
Nye veiledende satser i Sørfold
2015
kr 6.295*
kr 9.500
kr 4.750
kr 2.200
kr 2.900
kr 3.700
*I Sørfold kommune har stønadssatsen for en enslig person i egen husholdning lagt noe over den
statlige veiledende satsen. Dette med begrunnelse i at satsen for Sørfold kommune inkluderer
utgifter til tannbehandling med inntil kr. 1.000,- pr. år, legebesøk/egenandeler medisin opp til
beløpet som gir rett til frikort og legemidler innenfor et nøkternt forbruk. Utgifter til bilhold i
husholdningen er også beregnet som en del av livsoppholdet.
For unge under 25 år som bor hjemme hos sine foreldre eller hos nær familie er sats for
sosialhjelp fastsatt til kr. 3.835,- pr. måned.
For unge over 25 år som bor hjemme hos sine foreldre eller hos nær familie gjelder sats for
person i bofellesskap (kr. 4.750,- pr. måned.)
Til unge som bor hjemme hos sine foreldre eller hos nær familie, godkjennes det boutgifter der
det kan dokumenteres at bruker disponerer egen hybelleilighet som familien tidligere har leid ut
og taper leieinntekter på. Dersom det ikke kan dokumenteres tidligere inntekter på utleie på
hybelleilighet, dekkes inntil kr 1.500,- i husleie/strøm etter husleiekontrakt. Det kan vurderes
dekning av merutgifter husholdningen har på for eksempel strøm med inntil kr. 500,- pr. måned
hos foreldre eller nær familie der bruker kun disponerer et rom som en del av bofellesskapet.
Nødhjelp*:
Enslig i egen husholdning
Ektepar/samboere
Personer i bofellesskap
Hjemmeboende unge under 25 år
Hjemmeboende unge over 25 år
Sats Sørfold kommune 2014
kr 120,- pr. dag
kr 170,- pr. dag pr. par
kr 85,- pr. dag
kr 60,- pr. dag
kr 85,- pr. dag
Sats Sørfold kommune 2015
kr 125,- pr. dag
kr 175,- pr. dag pr. par
kr 90,- pr. dag
kr 65,- pr. dag
kr 90,- pr. dag
*Nødhjelp er ment å dekke utgifter til mat i en krisesituasjon og for et avgrenset tidsrom. Ved
beregning av nødhjelp for barn i husholdningen, legges den aldersbestemte veiledende
sosialhjelpssatsen uavkortet til grunn.
I vurderingen av brukerens/familiens økonomiske situasjon tas det med i beregningen alle
inntekter som bruker/familien faktisk har unntatt grunn- og hjelpestønad; jf Trygdeloven.
Hva inngår i satsene:
De veiledende sosialhjelpssatsene er ment å dekke utgifter til det løpende daglige livsoppholdet:
mat og drikke, klær og sko, husholdnings- og hygieneartikler, tv-lisens, avis, telefoni/internett,
fritidsaktiviteter, reiseutgifter/bilhold, lege/medisin/egenandeler inntil rett på frikort og tannlege
med inntil kr. 1.000,- pr. år.
Utgifter som er definert som særskilte utgifter og som ikke er inkludert i veiledende satser:
Høytider/merkedager, fritidsutstyr barn, spedbarnsutstyr, barnehage, skolestart, utgifter i
forbindelse med samvær, ekstra store lege- og medisinutgifter og særlige behov for øvrig. Dette
er utgifter som er avhengig av den konkrete situasjonen og vil bli vurdert individuelt ut fra den
enkeltes behov for bistand.
Ved tildeling av sosialhjelp til barnefamilier skal NAV ha økt fokus og vise raushet i forhold til å
bruke § 19 i Lov om sosiale tjenester i NAV «Stønad i særlige tilfeller». Jf «Tiltaksplan for barn
og unges levevilkår i Sørfold kommune», vedtatt i K-sak 50/2010. Det er utarbeidet eget
kartleggingsskjema til bruk for å få oversikt over barn og unges særskilte behov.
Med hilsen
Bente Trones
Fagleder NAV
Side 2 av 2
Sørfold kommune
NAV Sørfold
Notat
Til:
Lisbeth Bernhardsen
Fra:
Bente Trones
Referanse
Dato
2014/746-4
16.01.2015
Rapport fra barneverntjenesten 2. halvår 2014
Vedlagt følger rapportering til Fylkesmannen i Nordland for 2. halvår 2014 fra
barneverntjenesten i Sørfold kommune.
1.halvår mottok barneverntjenesten 14 meldinger. 3 av meldingene ble henlagt da de ikke ga
grunnlag for videre undersøkelse og tiltak etter Lov om barneverntjenester kap. 4. Resterende 11
meldinger ble besluttet å starte undersøkelse i. Undersøkelsene ble avsluttet innenfor fristen på 3
måneder.
Totalt hadde 14 barn tiltak av barneverntjenesten (hjelpetiltak i hjemmet, fosterhjem og
institusjonsplass) på rapporteringstidspunktet 31.12.14. Alle har tiltaksplaner som er et lovkrav.
6 barn er fosterhjemsplassert av andre kommuner i fosterhjem i Sørfold kommune. Disse barna
har barneverntjenesten i Sørfold tilsyns- og oppfølgingsansvar for.
Generelt om tjenesten er det å si at 2. halvår har vært en «normal» periode sett i forhold til antall
meldinger som er kommet inn. Det samme gjelder for året sett under ett; totalt 22 meldinger.
Aktive saker har vært og er omfattende og arbeidskrevende. Mange er i kontakt med
barneverntjenesten for råd og veiledning uten at det blir registrert som sak, og vi har også et
utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidsparter.
Barneverntjenestene merker nå konsekvensene av at Bufetat etter omfattende omorganisering og
nedbemanning kun påtar seg deres lovpålagte oppgaver, slik at kommunene må overta stadig
flere oppgaver som det statlige barnevernet tidligere utførte. Dette vil igjen føre til at
kommunene får utgifter innenfor barneverntjenestene som de tidligere ikke har hatt.
Med hilsen
Bente Trones
Barnevernleder
Vedlegg
1 Rapporteringsskjema for kommune pr 31.12.2014
PDF Rapporteringsskjema for kommune pr. 31.12.2014
Les dette før du begynner:
Dette skjema skal fylles ut og sendes
Du kan skrive ut hele skjemaet
inn elektronisk
tf fylkesmannen
,
på din skriver. Bruk
innen tidsfristen
Du finner mer informasjon under
øverst til høyre. Her finner du også opplysninger
spørsmål av teknisk karakter.
Husk å kontrollere alle data før du sender inn skjemaet.
Kommunen er ansvarlig for riktig utfylling av skjemaet.
Med
Med
re istrerin
siste halvår
nevnt nedenfor.
øverst til høyre.
om hvem du kan kontakte
hvis du har
stids
unktet
menes 31.12.2014.
menes perioden
før registreringstidspunktet.
Frist for innsendelse
til fylkesmannen
er 20 januar
Fylke
Kommunens
Nordland
Sørfold
Ansvarlig
Kontaktperson
etat
Rådhuset
navn
Kari Øxning
Barneverntjenesten
Adresse
2015
Postnr
Poststed
18226
Straumen
E- post
Telefon
21054167
kari.oxning@nav.no
Inngår kommunen i et interkommunalt samarbeid , jf. kommuneloven § 28 a (vertskommunemodellen)?
Hvis ja, oppgi hvilke kommuner som inngår i samarbeidet, det er kun navnet på kommunene som skal oppgis.
Ja
C
Nei
1 Stillinger
Hvor mange stillingshjemler (omregnet til hele stillinger)
er det i barneverntjenesten
i kommunen?
Ansatte i vikariat regnes med.
Hvis kommunen har en stilling i 80% og On stilling i
70%, så skal du skrive inn summen som da blir 1,5.
Fagstillinger funksjon 244, dvs stillinger
saksbehandling,
inkl. vikarer
Besatte stillinger er stillingshjemler
som på rapporteringstidspunktet har stillingsinnehaver
og denne, eller vikar i
dennes sted, er i arbeid pa rapporteringstidspunktet
Tiltaksstillinger
funksjon 251, dvs ansatte
barneverntjenesten
med ansvar for tiltak til barn
og familier som mottar hjelp i hjemmet, inkl vikarer
Merkantile
stillinger
(inkl. vikarer funksjon
knyttet til
244).
Tiltaksstillinger
funksjon 252, dvs ansatte i
barneverntjenesten
med ansvar for tiltak til barn
som er plassed utenfor hjemmet.
Antall
,
12,25
jo
Herav besatt
12,25
10
10
jo
j0
2. Meldinger
siste halvår
Vi ønsker tall på både meldinger
og barn som omfattes av meldingene.
Hvert barn regnes som en sak, dvs, at dersom an melding omhandler
som an melding pr. barn.
Alle meldinger (skriftlige, muntlige og anonyme
barneverntjenester
§ 4-2) regnes med her.
henvendelser)
flere barn, så skal det telles
til barnevernet
(jf. Lov om
Flere meldinger om ett og samme barn og samme hendelse regnes som en melding. Likeledes
regnes nye meldinger om barn der undersøkelsen av en tidligere mottatt melding ikke er avsluttet,
ikke med her.
Dersom undersøkelsen er avsluttet og tiltak igangsatt og det kommer en ny melding om bekymring,
må det vurderes i det enkelte tilfelle om dette er å betrakte som en ny melding.
A
C
Antall mottatte
meldinger siste halvår.
114
Antall meldinger fra før som ikke er gjennomgått (mottatt i perioden 01.01,2014-30.06.2014).
lo
Antall mottatte meldinger siste halvår som ikke ga grunnlag for gjennomgang.
Dette gjelder meldinger om personer over 18 år, eller som er åpenbart sjikanøse,
eller klart knyttet til problemer utenfor barnevernets ansvarsområder.
Tilfeller der barnevernet kommer til samme konklusjon etter glennomeang av meldingene
føres under F og G (forhold utenfor barnevernets ansvarsområder).
10
Antall meldinger per 31.12.2014 som ikke er gjennomgått.
Beregnes automatisk
E
Antall gjennomgåtte meldinger siste halvår (A+B-C-D = E).
E1 Herav gjennomgått innen 1 uke.
E2 Fristoversittelser (E-E1).
114
Beregnes automatisk
Beregnes automatisk
E3 Fristoversittelser i % (E2% av E).
F
Antall henlagte meldinger siste halvår.
Henlagt pga forhold som faller utenfor barnevernloven, jf bvl § 4-3.
Dvs, at den konkrete meldingen ikke gir grunnlag for tiltak etter kapittel 4 i barnevemloven (inngår under F).
G1 Vist til annen instans.
Hvor mange av meldingene som faller utenfor barnevernloven § 4-3 er vist videre til
annen instans?
Overført til barnevemtjenesten i annen kommune/bydel (inngår under F),
Kommentarer
Har du kommentarer til utfyllingen for punkt 2 kan du skrive dette her. Skriv maksimalt 6 linjer.
3. Undersøkelser
siste halvår
Antall nye undersøkelser siste halvår (antall saker = antall barn).
Tallet her skal være lik antallet gjennomgåtte meldinger (2E) + antall henlagte meldinger (2F).
A
Antall avsluttede undersøkelser siste halvår.
19
B
Antall henlagte undersøkelser siste halvår.
16
C
Vedtak om tiltak fattet av barneverntjenesten.
Antall saker konkludert og oversendt fylkesnemnda.
Saker som sendes fylkesnemnda uten en ny undersøkelsessak siste halvår regnes ikke med her.
Tid som kommunen/bydelen
siste halvår (antall saker
har brukt
antall barn).
på de avsluttede
undersøkelsessaker
nevnt
ovenfor
Summen av E, F og G skal være lik tallet
i A.
E
Innen 3 mnd.
19
F
Mellom 3-6 mnd.
o
Mer enn 6 mnd,
1o
I hvor mange av sakene med mellom 3-6 mnd undersøkelsestid
er det besluttet utvidet undersøkelse?
10
Kommunenes rapportering av fristoversittelser (F + G + H).
Kommunenes rapportering av fristoversittelser (i %).
Beregnes automatisk
Beregnes automatisk
hvor mange av sakene med mellom 3-6 mnd undersøkelsestid er beslutningen om utvidet undersøkelse
godkjent av fylkesmannen? (fylles ut av fylkesmannen)
3.1
Hvor mange barn venter på tiltak etter endt undersøkelse (dvs, saker der det er vedtatt tiltak, men tiltaket er ikke
iverksatt?
o
Kommentarer
_J
4. Antall barn totalt i tiltak på registreringstidspunktet.
Oppgi antall barn som på reoistrerinostidsounktet
Hvert barn skal bare registreres i en kategori.
Antall
Al
barn
Antall
i tiltak
barn
er i tiltak i barneverntjenesten.
på registreringstidspunktet
i hjelpetiltak
totalt
(§ 4-4).
lo
Herav antall mellom 18-23 år.
A2 Antall barn i hjelpetiltak totalt som har tiltaksplan, jf. § 4-5.
Her ønsker vi å vite hvor mange av dem som mottar hjelpetiltak
Antall barn i hjelpetiltak
totalt som ikke
A3 Antall barn med tiltaksplan
registreringstidspunktet.
har tiltaksplan,
evaluert
tiltak etter § 4-4 i 3 måneder eller mer på
bofellesskap)
etter § 4-4, 4. ledd. (fosterhjem,
lo
institusjon)
10
Antall
B
etter § 4-24 og § 4-26 (ikke under omsorg)
barn plassert
Antall barn plassert
Antall barn plassert
D
barn under
omsorg
Il
Il
jf. § 4-28?
Antall barn under omsorg totalt (§§ 4-12 og 4-8, 2. og 3. ledd).
Hvor mange av disse har omsorgsplan?
Her ønsker vi å vite hvor mange av dem som er under omsorg som også har
gyldig omsorgsplan, jf. § 4-15, 3. ledd.
Antall under omsorg
10
Jo
jf. § 4-28?
etter § 4-26 som ikke er under omsorg.
Hvor mange av disse har tiltaksplan,
Antall
etter § 4-24 som ikke er under omsorg.
Hvor mange av disse har tiltaksplan,
C
10
10
A5 Antall plassert
18
18
siste halvår
A4 Antall i botiltak etter § 4-4, 2. ledd (hybel, bolig med oppfølging,
110
Beregnes
jf. § 4-5.
som har hatt sammenhengende
Herav antall barn som har hatt sin tiltaksplan
som også har en tiltaksplan.
plassert
13
13
10
i institusjon.
Hvor mange av de under omsorg
er også plassert etter § 4-24?
10
Hvor mange av de under omsorg
er også plassert
10
Antall under omsorg
plassert
i fosterhjem.
etter § 4-26?
13
automat sk
Antall
plassert
etter § 4-27
Vi ønsker å vite hvor mange som på registreringstidspunktet er plassert
i § 4-27 hjem, og har derfor laget en egen kategori for disse.
Disse barna/ungdommene skal også registreres i B, C eller D ovenfor.
Barn i midlertidige/foreløpige
tiltak
og siste
1o
halvår
E På registreringstidspunktet
Antall med flytteforbud (§ 4-8, 1. ledd).
Antall barn med hjemmel i § 4-6, 1. ledd.
Antall barn plassert etter § 4-6, 2 . ledd.
Antall barn plassert etter § 4-25, 2. ledd, 2. punktum.
Antall med tiltak etter § 4-10.
Antall med tiltak etter § 4-11.
Antall med tiltak etter § 4-8, 2. ledd. 2. punktum. jf § 4-9.
Totalt
1 tiltak
Summen av A-K skal være lik tallet i L.
Antall
plassert
E1 Siste halvår
0
F På registreringstidspunktet
0
G På registreringstidspunktet
0
H På registreringstidspunktet
0
I Pa registreringstidspunktet
0
J På registreringstidspunktet
0
K På registreringstidspunktet
0
Fl Siste halvår
10
G1 Siste halvår
ICI
H1 Siste halvår
10
11 S ste halvår
10
J1 Siste halvår
10
K1 Siste halvår
10
L Beregnes automatisk
14
etter § 4-29
Antall barn plassert etter § 4-29, 2. ledd i barnevernloven
Antall barn plassert etter § 4-29, 4. ledd i barnevernloven
M På registreringstids unktet
0
N På registreringstidspunktet
0
Ml Siste halvår
10
N1 Siste halvår
10
Kommentarer
_J
5. Fosterhjem
Barn i fosterhjem,
Er ansvaret
tilsynsansvar
og oppfølgingsansvar
for trlsyn med barn i fosterhjem
Hvis nei: Hvilken instans i kommunen
i kommunen
lagt til barneverntjenesten?
Ja
Nei
("'
har ansvar for tilsyn med barn i fosterhjem?
Punktene 5A - 5D i skjemaet skal bare besvares dersom barneverntjenesten
har ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem.
Spørsmål om kontroll- og oppfølgingsansvar
for barn i fosterhjem (5E - 5G) må besvares av alle.
A
Antall barn i fosterhjem i kommunen totalt, også de over 18 år.
Her telles bade barn plassert i din kommune av din kommune og barn plassert i din kommune
av annen kommune. Barn plassert i beredskapshjem
skal også tas med her.
Al
Herav antall barn under 18 år i fosterhjem i kommunen.
Her telles både barn plassert i din kommune av din kommune,
og barn plassert i din kommune av annen kommune.
C
16
Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar
for (kun de under 18 år).
Gjelder de under 18 år som din kommune har tilsynsansvar for, både de
under 18 år som er plassert av og i din kommune, i tillegg de under 18 år
som er plassert i annen kommune, der din kommune har et tilsynsansvar.
16
Av punkt B antall barn som har vært plassert
16
i fosterhjem
i mer enn 1 år. (dvs lenger enn siden 01.01.2014)
C1 Av disse antall hvor krav om 4 (eventuelt 2 i spesielle tilfeller) tilsynsbesøk
Her telles antall besøk fra rapporteringstidspunktet
og ett år tilbake i tid.
er oppfylt.
10
Beregnes
Antall av C hvor krav om 4 (eventuelt
Av punkt B barn som har vært plassert
2 i spesielle
i fosterhjem
tilfeller) tilsynsbesøk
i mindre enn 1 ar. (dvs plassert
D1 Av disse antall som ligger an til at krav om 4 tilsynsbesøk
etter 01.01.2014)
lo
blir oppfyllt.
Beregnes
Antall av D som ikke
E
ligger an til at krav om 4 tilsynsbesøk
F
Av punkt E antall barn som har vært plassert
Fl
Av disse antall hvor krav om minimum 4 (eventuelt 2 i særlige tilfeller der barnet har bodd i samme fosterhjem
i mer enn to år) besøk er oppfylt. Her telles antall besøk fra rapporteringstidspunktet
og ett år tilbake i tid.
Av disse antall hvor krav om minimum 4 (eventuelt
i mer enn to år) besøk ikke er oppfylt.
Av punkt E antall barn som har vært plassert
13
13
i mer enn 1 ar (dvs lenger enn siden 01.01.2014)
12
Beregnes
2 i særlige tilfeller der barnet har bodd i samme fosterhjem
i fosterhjem
I°
Beregnes
Kommentarer
Har du kommentarer
Av antall
til utfyllingen
automatisk
lo
i mindre enn 1 år (dvs plassert etter 01.01.2014)
G1 Av disse antall hvor det ligger an til at krav om minimum 4 besøk blir oppfylt
Av disse antall hvor det ikke
automatisk
blir oppfyllt.
Antall fosterbarn som kommunen har oppfølgingsog kontrollansvar
for, jf barnevernloven
§ 8-4, 3. ledd og
fosterhjemsforskriften
§ 7. Gjelder de som din kommune har oppfølgings- og kontrollansvar
for, både de som er
plassert i din kommune og i tillegg de som er plassert i annen kommune der din kommune har oppfølgings- og
kontrollansvar.
Gjelder så lenge plasseringen varer. Barn plassert i beredskapshjem
skal også tas med her.
i fosterhjem
automatisk
ikke er oppfylt.
automatisk
ligger an til at krav om minimum 4 besøk blir oppfylt.
for punkt 5 kan du skrive dette her. Skriv maksimalt
barn i A har 5 barn hatt tre tilsynsbesøk
6 linjer.
i 2014 og ett barn har hatt to tilsynsbesøk
i 2014.
Ettervern
siste halvår
Disse spørsmålene dreier seg om ungdom som din kommune har hatt
omsorgen for, og som er fyllt 18 år siste halvår.
Antall ungdom som har vært under omsorg og har fylt 18 år siste halvår.
Io
Antall av disse som har fått tilbud om tiltak fra kommunen, men som har avslått med
ønske om et annet tiltak.
jo
Antall av disse som har fylt 18 år siste halvår og som ikke lenger
har tiltak etter bvl. fordi de selv ikke har ønsket det.
jo
Antall som har fylt 18 år siste halvår og som ikke lenger har
tiltak etter bvl. fordi de har fått avslag fra kommunen.
o
Kommentarer
Andre frister
Forberedelse
A
for siste halvår
til sak etter
§ 7-10, 2. ledd
Antall krav fra den private part i perioden om endringer i tidligere vedtak, jf § 7-10, 2. ledd i barnevernloven der
kommunen i siste halvår har forberedt og oversendt kravet til fylkesnemnda.
o
har brukt i saken som oppgitt i A
Tid som kommunen/bydelen
Summen av B, C og D skal være lik tallet i A
til fylkesnemda.
fra kravet ble mottatt til det ble oversendt
o
B
Innen 3 mnd.
C
Mellom 3-6 mnd.
6
1-
D
Mer enn 6 mnd.
o
I hvor mange av sakene med mellom 3-6 mnd behandlingstid
er det besluttet utvidet behandlingstid til 6 mnd?
o
Antall vedtak i h.h.t. § 4-6, 2. ledd som er bortfalt i perioden fordi
oversendelsesfristen ikke er overholdt, jf § 4-6, 4 og 5 ledd.
jo
Antall vedtak i h.h.t. § 4-25, 2. ledd, 2. punktum som er bortfalt i perioden
fordi oversendelsesfristen ikke er overholdt, jf § 4-6, 4 og 5 ledd.
Io
Antall vedtak om omsorgsovertakelse bortfalt, jf § 4-13, 2. punktum.
o
Kommentarer
Side 1 av 1
Til Landets kommuner ved rådmannen
Vedlagt følger brev om nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og
velferdsforvaltningen 2014.
Vi ber om at brevet blir videresendt til rådmannens kontor.
Med vennlig hilsen
Guro Thune Sundklakk
Seniorrådgiver
Tjenestestaben // Tjenesteavdelingen
NAV // Arbeids- og velferdsdirektoratet
: 97625101
: guro.thune.sundklakk@nav.no
file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/80948_FIX.HTML
15.01.2015
Det kongelige Justis- og beredskapsdepartement
Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement
Det kongelige Kunnskapsdepartement
Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemet
Statsrådene
Alle landets kommuner
v/ ordfører og rådmann
Deresref
Vårref
Dato
14/4421
17 .12.2014
Opplysningspliktentil barneverntjenesten
Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan
skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne ivareta
denne oppgaven, er barneverntjenesten avhengig av at andre som er bekymret for et barns
omsorgs- eller livssituasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten.
Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser, spesielt for
de barna som trenger barnevernets beskyttelse aller mest. Derfor svikter vi som samfunn
dersom barneverntjenesten ikke får vite om barn som lider. Vi har alle et ansvar for å sikre at
barneverntjenesten blir varslet i tide. Vi må se barna - og ha mot til å handle.
Som privatpersoner har vi alle et moralsk ansvar for å melde fra til barneverntjenesten
vi er alvorlig bekymret for et barn.
dersom
Når det gjelder det offentlige, har alle som arbeider i en offentlig instans eller tjeneste en
lovpålagt plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring
for et barns omsorgssituasjon eller atferd. Kommunen har ansvaret for å sikre at alle ansatte i
kommunen har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten, og at de er trygge på praktiseringen
av den. Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i
barneverntjenestens behov for å motta opplysninger.
Ansatte i barnehager og skoler har daglig kontakt med barnehagebarn og elever og følger
deres utvikling tett. Det er derfor særlig viktig at kommunen sikrer at disse ansatte har den
nødvendige kjennskapen til opplysningsplikten til barneverntjenesten. Det samme gjelder
andre kommunale tjenester som regelmessig møter barn og familier, som den kommunale
helse- og omsorgstjenesten.
Opplysningsplikten gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller
det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.1 I tillegg gjelder den når et barn har vist
vedvarende alvorlig atferdsvansker.
Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er
med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne
vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av.
Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Dette innebærer at vurderingen av
om melding skal sendes verken kan overlates til andre tjenester eller andre kollegaer. At
ansvaret er personlig og selvstendig innebærer også at den faglige vurderingen heller ikke kan
overprøves av en overordnet. At plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte er likevel
ikke til hinder for at det etableres gode rutiner for at opplysninger formidles fra en overordnet
innenfor en instans. Det fratar likevel ikke den enkelte fra plikten til selv å gi opplysningene
dersom den overordnede ikke gjør det.
Når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt skal melding umiddelbart sendes til den
kommunale barneverntjenesten. Den enkelte kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger
eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Plikten til å gi opplysninger faller
heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Med
andre ord finnes det ingen andre handlingsalternativer som kan benyttes i stedet, men
opplysningsplikten er ikke til hinder for andre supplerende tiltak.
Opplysningsplikten er ikke oppfylt ved anonyme meldinger. Bakgrunnen for dette er at
barneverntjenesten skal ha mulighet til å vurdere innholdet i meldingen og behovet for å
innhente ytterligere opplysninger.
Barneverntjenesten har plikt til å gi den som har sendt bekymringsmeldingen en
tilbakemelding om at meldingen er mottatt.2 Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker. Til
offentlig meldere skal tilbakemeldingen opplyse om det er åpnet undersøkelsessak.
Barneverntjenesten skal også gi ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført.
Opplysningsplikten er svært viktig for at samfunnet skal kunne beskytte barn mot vold,
mishandling og andre former for omsorgssvikt.
Vi anmoder derfor kommunene om å gjennomgå rutinene sine for å sikre at alle ansatte har
tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten og om mulighetene for samarbeid og kommunikasjon
innenfor reglene om taushetsplikt. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for nødvendig
Opplysningsplikten er hjem1et både i barnevernloven § 6-4 og i tilsvarende bestemmelser i lover som gjelder
for den enkelte tjeneste. Opplysningsplikten fremgår blant annet av barnehageloven § 22, opplæringsloven § 153, helsepersonelloven § 33, krisesenterloven § 6 og forvaltningsloven § 13 f.
2 Barnevernloven
§ 6-7 a.
Side 2
kommunikasjon mellom tjenestene for å sikre at barn som er eller kan være utsatt for vold,
mishandling eller andre former for omsorgssvikt blir ivaretatt på en god måte.
Med hilsen
Bent Høie
Helse- og omsorgsminister
Ånders Anundsén- —
Justis- og beredskapsminister
Solveig Horne
Barne-, likestillings- og
inkluderingsminister
Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminiser
Kopi: Fylkesmennene
Helsetilsynet
Helsedirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Bufdir
Side 3
Side 1 av 1
Denne e-posten er sendt på vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Med vennlig hilsen
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
22 24 90 90
www.regjeringen.no
05.01.2015
Nytt fra fylkesdirektøren
Nyhetsbrev fra NAV
Nordland
02
Nr. 4
November 2014
03
- Fremgang for NAV
Helsereise til Spania
- Rekruttering av leger
Introduksjonsprogrammet
08
- Til glede og nytte eller
bekymring og bortkastet?
I dette nummeret
Fylkesdirektøren
Side
2
Side
3
Markedsarbeid satt i fokus
Side
4
Lykkes med markedsarbeid
Side
5
Veiledningsplattformen
Side
5
Karriéresenter Ofoten
Side
6
Lærekandidatordning
Side
7
Om Introduksjonsprogrammet
Side
8
Praktisk og lønnsom integrering
Side
9
Pilot "Ny i NAV"
Side
10
Barnehagen på IA-toppen
Side
11
Sammen om å friskmelde Norge
Side
12
Rekord for nordnorsk leverandørindustri
Side
13
Stolt og unik… Skodd for framtida
Side
14
NAV, vær så god!
Side
15
Frykter at flere blir fattige
Side
17
Basistjenester i NAV-kontoret
Side
18
Prosjekt Gjeldsrådgivning Vesterålen
Side
19
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 4 - 2014
Side 1
Nytt fra fylkesdirektøren
Fremgang for NAV
Brukerne i Nordland blir stadig mer fornøyd med NAV.
Kvalitetsmålinger viser også at vår oppfølging av brukere har blitt
bedre. Denne høsten har vi også klart å styrke vår samhandling
med arbeidsgivere i Nordland.
Tidligere i høst ble det gjennomført lokale brukerundersøkelser ved NAVkontor i 12 av landets fylker. I Nordland var det 32 kontorer med til sammen 2000 brukere som deltok.
Denne lokale undersøkelsen ble første gang gjennomført i fjor og det er gledelig å registrere fremgang i
år på de fleste parameterne. Nordland er også nest beste fylke i landet. Hovedspørsmålene gir en mulig
score fra 1 til 6 som er best. Brukerne gir 5 på at de får den servicen de trenger, mens på spørsmålet om
de blir møtt med respekt på NAV kontoret er scoren hele 5,2. Når det gjelder muligheten til å legge frem
sin sak uforstyrret er resultatet 5,1. Veilederne får også gode tilbakemeldinger, spesielt på deres
kunnskaper om arbeidsmarkedet og hvordan de tar i mot folk.
Samtidig må vi erkjenne at det fortsatt er brukere som ikke har gode nok opplevelser med NAV. Spesielt
gjelder dette folk med sammensatte behov. Det har blitt bedre, men fremdeles er det for brukere som har
dårlige opplevelser når de er i kontakt med oss. På dette området vil vi iverksette ytterlige tiltak i 2015.
Det er også gledelig å kunne konstatere at vi har fremgang på flere andre områder i løpet av 2014. Vi når
målene og har styrket kvaliteten på oppfølgingsarbeidet i Nordland. Tre ganger i år har det vært foretatt
kvalitetsmåling på våre arbeidsevnevurderinger som viser fin utvikling. Når det gjelder behovsvurderinger
har vi nok fortsatt et stykke å gå.
Vi har denne høsten endelig fått måloppnåelse på markedsarbeid og økt kontakt med
arbeidsgiverne. Vi ser og økt overgang til arbeid for ordinære arbeidssøkere, men nedgang
for de med nedsatt arbeidsevne. Samtidig er vi bekymret for økning i utbetaling av
økonomisk sosialhjelp i flere kommuner i Nordland.
Ressursundersøkelse i NAV for 2014 viser at NAV kontorer i Norge har en fordeling med 51 %
kommunale årsverk og 49 % statlige. I Nordland er tallene bare 42 % kommunale årsverk, mens det er
hele 58 % statlige. Kartleggingen viser at kommunale henvendelser utgjør over halvparten av
henvendelsene i NAV. I Nordland er det også svært mange kontorer som har mer enn minimumsløsning
og har lagt inn flere oppgaver i kontorene. Det kan derfor tyde på at vi fortsatt har noe lav kommunal
bemanning. Erfaringer fra flere kontorer som blant annet NAV Lødingen viser at styrking av den
kommunale delen av NAV over tid gir lavere sosialhjelpsutbetalinger og at kommunen totalt sparer
utgifter ved at flere kommer i jobb.
De to siste årene har vi gjennomført felles partnerskapsmøter i tjenesteområdene. Det vil vi også ha i
2015. Vi tar sikte på å gjennomføre møtene primært i februar og fylkesmannen vil delta også i 2015. Min
erfaring er at samarbeidet i partnerskapet stadig blir bedre. Direktoratet og KS har signert en oppdatert
policy for partnerskapet i NAV. Denne vil bli tema på møtene i februar. Der vil jeg også utfordre
rådmennene til å ha et eget punkt på agendaen der utfordringer sett fra kommunen blir belyst.
Selv om det enda er en stund til jul vil jeg benytte anledningen til å takke for det gode samarbeidet i 2014
og ønske alle en god jul og et riktig godt nytt år.
Kjell Hugvik
Fylkesdirektør
NAV Nordland
NAV Nordland
Side 2
Elisabeth Bomo, EURES-rådgiver NAV Nordland
Overskrifta gir sannsynligvis deg som leser helt andre
assosiasjoner enn det som denne artikkelen faktisk handler om.
Dette dreier seg ikke om muligheter for pasienter til å reise til
Spania for å bli friskere, men om helseforetak som har reist for å
rekruttere leger som skal bidra til bedre helse for oss her hjemme.
Planleggingsprosessen har pågått et år. Høsten 2013 ble to
kollegaer fra EURES Spania invitert til et møte i Bodø der både
Helse Nord, Nordlandssykehuset, fylkeskommunen, NAV og
potensielle vertskommuner fikk informasjon om helsesektoren i
Spania, utdanningssystemer og hva EURES-samarbeidet
Norge/Spania kunne bidra med.
Etter grundig annonsering
gjennom EURES Spania og mottak av over 100 søknader fra ulike
spesialister, var tida kommet for å handle. Et team på 10 personer
brukte de to siste dagene i oktober til å informere og intervjue
aktuelle spanske legespesialister innen gynekologi og patologi om
nye arbeids- og levemuligheter i henholdsvis Bodø, Lofoten og
Vesterålen med Nordlandssykehuset som arbeidsgiver.
Isabel García og Rafael García Pérez som hadde tilrettelagt for
oss i Madrid Foto: Knut Langeland
Bakgrunnen for dette framstøtet er mangelen på visse typer helsepersonell som allerede nå gjør seg
gjeldende og som i følge framskrivninger gjort av blant andre SSB vil øke radikalt i åra som kommer.
Nordlandssykehuset har hatt store vanskeligheter med å rekruttere enkelte kategorier av legespesialister,
blant annet innen gynekologi, patologi og radiologi. Inntil nå har foretaket benyttet seg av spesialiserte
vikarbyråer som tilbyr kostbare ad hoc-løsninger. Å satse litt mer langsiktig og bruke noen av pengene til
språkopplæring og diverse tilretteleggingstiltak, vil kunne bety store innsparinger på et stramt
helsebudsjett i tillegg til å tilegne seg nye erfaringer og kunnskap i forhold til rekruttering generelt og fra utlandet
spesielt.
Sammen med Nordland fylkeskommune og deres Tilflyttingsprosjekt og NAV EURES Nordland er arbeidet nå i gang
for å utvikle en metodikk som seinere vil kunne brukes overfor hvilket som helst land der en måtte ønske å drive
helserekruttering. Denne måten å rekruttere på gir sykehuset full kontroll over hele prosessen fra seleksjon via
språkopplæring og innfasing på fagavdeling via mentorer.
Også legens og eventuell families øvrige
integreringsbehov vil bli ivaretatt gjennom prosjektet ved å sørge for språkopplæring, bolig, hjelp til barnehageplass
og mentorordning på fritida det første året. Vertskommunene der den eller de nyinnflyttede skal bo vil spille en viktig
rolle for å lykkes i dette prosjektet. Selve rekrutteringa og ei vellykket faglig integrering på arbeidsplassen, er et
første viktig steg, men uten at vedkommende blir del av et lokalmiljø, blir sett, brukt og verdsatt der, vil oppholdet
kunne bli kortvarig. Her må alle gode krefter trekke sammen for at vi skal kunne få de helsetjenestene vi har behov
for og opprettholde fagmiljø og sykehus i våre lokalsamfunn.
Erfaringene fra Spania så langt er utelukkende positive. For det første hadde EURES Spania sørget for brei
annonsering av stillingene samt tilrettelagt alt det praktiske for arrangementet i Madrid samt kontaktet alle de innkalte
legene for å kvalitetssikre informasjon. For det andre, og ikke minst viktig, hadde legene som ble intervjuet de
kvalifikasjonene og den kompetansen som
Nordlandssykehuset var på jakt etter. De faglige
kvalifikasjonene sto ingenting tilbake for de norske,
ifølge overlegene som deltok i intervjuteamene.
Motivasjonen for å komme til Nord-Norge var det
heller ingenting å utsette på.
Bildet viser Norges team på rekrutteringstokt i Spania.
Fra venstre: Sissel Juliussen, administrasjonssjef Nordlandssykehuset Lofoten, Elise
Sønderland, prosjektleder Helse Nord, Kirsten Hasvoll, prosjektleder for tilflyttingsprosjektet
i Nordland fylkeskommune, Liss Eberg, HR-sjef Nordlandssykehuset, Inger Simonsen,
seksjon for kunnskapsbygging Nordlandssykehuset, Bjørn Holdø, avdelingsoverlege
Nordlandssykehuset, Kahlid Al-Shibli, avdelingsoverlege Nordlandssykehuset, Elisabeth
Bomo, EURES-rådgiver NAV EURES Nordland, Knut Langeland, HR-sjef Helse Nord og
Astrid Jakobsen, leder av seksjon for kunnskapsbygging ved Nordlandssykehuset.
Foto: Knut Langeland
NAV Nordland
Første fase er nå gjennomført etter planen. Det
gjenstår enda mange og spennende milepæler som
må nås før vi kan si om vi har lyktes med dette
prosjektet. Neste steg blir legenes møte med et
førjulspyntet Nordland midt i mørketida når de
kommer på besøk til sine respektive sykehus i løpet
av desember. Det er viktig at alle parter danner seg
et så godt inntrykk som mulig av hva de går til før
store og livsomveltende avgjørelser tas. Dernest
står språkopplæring på programmet, først i Spania
og deretter i Nordland, før de første kan starte sine
nye liv som spanske nordlendinger i spesialisthelsetjenesten.
Side 3
Dette er en omfattende prosess som inneholder mange faktorer og som krever grundige forberedelser. Denne type
rekruttering alene vil ikke kunne dekke behovet for helsepersonell i åra framover, men vil være et av flere tiltak for å
bedre tilgangen innafor alle kategorier i helsesektoren. Også allmennleger, sykepleiere og helsefagarbeidere vil det
være mulig å rekruttere på denne måten så lenge det finnes et overskudd å ta av i enkelte europeiske land.
For å lykkes med dette kreves grundige forberedelser, involvering av mange aktører og samarbeid på tvers av fag,
nivåer og myndigheter. I dette konkrete prosjektet har de involverte tatt dette på alvor og innsett hva som kreves, og
alt ligger til rette for at det skal bli vellykket. Helse Nord og Nordlandssykehuset har kastet loss og går opp nye stier i
Norge sammen med gode hjelpere. Det er mange som vil følge spent med videre.
Markedsarbeid satt i fokus
Finn Kaarby, NAV Nordland
I to dager (21. og 22. oktober) var markedskoordinatorene fra hele NAV i Nordland samlet i Bodø. Fokuset for
disse dagene var markedsarbeidet i NAV og hvordan vi skal bli bedre på dette.
Fylkesdirektør Kjell Hugvik og avdelingsdirektør Cathrine Stavnes åpnet samlinga
ved å tegne et bilde av de utfordringene NAV står ovenfor i markedsarbeidet det
neste tiåret.
35 % flere over 67 år innen 2025.
70 % flere med innvandrerbakgrunn
200.000 flere som ikke fullfører videregående utdanning, 10.000 av disse i
Nordland.
For og kunne møte disse utfordringene, og andre, er det viktig alt NAV øker sin
kompetanse og kjennskap til hva som beveger seg i arbeidsmarkedet. NAV må
kunne mer om rekruttering, inkluderende arbeidsliv (IA), hvordan hindre frafall ved
utdanning og en generell øket forståelse av arbeidslivet og bransjene slik at vi kan
målrette bistanden vi yter å bli mer treffsikre med tanke på hva næringslivet trenger
fra oss. Forventningen til markedskoordinatorene i NAV er at de, basert på god og
riktig kunnskap om arbeidsliv og forskjellige næringer, skal bli bedre på
markedsarbeidet i kombinasjon med en kjennskap til helheten i NAVs tjenester, sa avdelingsdirektør Stavnes.
Bransjetreff
Fra NAV Rogaland kom Jan Olav Jensen og fortalte engasjert om bransjetreffene de har begynt å få på plass. Her
inviterer de inn forskjellige bransjer og aktører i næringslivet. Disse får presentere seg og fortelle om seg og sitt til
markedskoordinatorene i NAV Rogaland. Vi fant ut at våre veiledere hadde for lite kunnskap, blant annet, om hvilke
kompetanse som trengtes i forskjellige typer yrker. Hva gjør eksempelvis en regnskapsmedarbeider, hva må de
kunne for å være interessant i arbeidsmarkedet, fortalte Jensen.
NAV Rogaland laget en møteplass der bransjene kunne møte markedsveilederne i NAV. Der de kunne snakke
sammen å bli kjent. Deretter møttes veilederne for å diskutere hvordan de, basert på sin nye kunnskap, kunne
registrere arbeidssøkernes kompetanse for å sikre flere treff mellom tilbud og etterspørsel. Vi prøver å ha minimum
ett bransjetreff i kvartalet. Veilederne melder tilbake at de føler seg tryggere på hva de bør gjøre etter ett slikt
bransjetreff, og de etterspør flere, sa Jensen.
Skreddersyr jobber
I tillegg til god erfaringsdeling og faglige diskusjoner deltakerne i mellom fikk de også høre om nytten og suksessen
ved bruk av tilretteleggingsgarantien (TG). Line Bjørnerud og Maria Nyhagen fra NAV Arbeidslivssenter Nordland
presenterte TG for en stadig mer positiv forsamling.
Gjennom praktiske eksempler og film fortalte Bjørnerud og Nyhagen om hvordan de
gjennom kreativ bruk av NAVs forskjellige tiltak og muligheter fikk autistiske Julian ut
i jobb ved IT-bedriften Itet i Bodø. Det var en del arbeid og det tok tid, men det gikk til
slutt, sa de to.
TG fungerte blant annet som en garanti for og trygge både arbeidsgiver og
arbeidstaker på at NAV stiller opp og hjelper til om situasjonen skulle kreve det. Det
å ha en egen saksbehandler som kjente saken og kunne ta tak i eventuelle
vanskeligheter raskt og greit gav en stor grad av trygghet for alle parter og bidro til at
arbeidsgivere lettere åpnet sine dører. I tillegg følte arbeidstaker en trygghet i
arbeidssituasjonen som har vært positiv for alle. Ved hjelp av NAVs forskjellige tiltak
og muligheter, selvfølgelig i samarbeid med arbeidsgiverne, skreddersyr vi de arbeidsplassene som trengs for at den
enkelte skal fungere best mulig og være en ressurs i arbeidslivet, avslutter Bjørnerud og Nyhagen.
NAV Nordland
Side 4
Hva skal til for i enda større grad lykkes med markedsarbeid?
Petter Bugge Richardsen, NAV Bodø
Det har vært et økende fokus på markedsarbeid i NAV siste år. Etter en oppstart i NAV
hvor ytelser har vært hovedfokus er det nå en dreining hvor markedsarbeid blir mer
sentralt. At fokus har vært på ytelser tidligere har vært nødvendig, men jeg opplever nå
at NAV er kommet i posisjon til å løfte blikket mer og fokusere på kvalitet. Den økende
fokus på markedsarbeidet vi nå har er en viktig faktor i fokus på kvalitet.
Hva er så markedsarbeid? For å lykkes med markedsarbeid må en definere hva en legger i
dette begrepet. Forenklet kan en si at markedsarbeid er bistand vi gir arbeidsgivere innenfor områdene rekruttering
og formidlingsbistand, oppfølging arbeidspraksis (IA-plass), oppfølging sykmeldte (dialogmøter etc.) og
bedriftsbesøk.
Oppfølging av sykmeldte er kanskje det kontaktpunktet med arbeidsgiver hvor NAV siste år har vært mest til stede.
Ved NAV Bodø jobber vi bedriftsorganisert som gjør at mange arbeidsgivere har egne kontaktpersoner i NAVkontoret og har tett og god dialog. Dette fungerer så godt i Bodø og andre steder at arbeidsgivere tenker
sykefraværsoppfølging når de hører NAV. Vi ønsker ikke å nedprioritere dette området, men i tillegg bli bedre på
samhandling med arbeidsgivere innen rekruttering og formidling samt oppfølging av arbeidsgiver som tiltaksarrangør
for våre brukere.
For å få dette til må veilederne i NAV ut til arbeidsgivere og være på tilbudssiden. Vi må bli flinkere og tydeligere på
at NAV kan tilby tjenester innen rekruttering og at NAV støtter opp om de arbeidsgivere som tar i mot brukere fra oss.
Ved NAV Bodø ønsker vi å dyktiggjøre og spisse kompetansen på rekrutteringsbistand ved at færre har oppgaven,
men gis større rom til å jobbe med det. De må i stor grad gjøre kjent for arbeidsgiver i Bodø at
NAV leverer tjenester på dette området, og må da ha en utstrakt grad av bedriftsbesøk.
Bedriftsbesøk har 2 formål. Det gir arbeidsgiver informasjon om hvilke tjenester NAV kan gi, men
gir også viktig kunnskap om arbeidsgiverne (markedskompetanse). En utfordring er hvordan
dette skal deles til hele kontoret. I NAV Bodø har vi valgt å gjøre ukentlige tavlemøter/ muntlig
markedsnytt i hver avdeling. Dette er en arena for å dele markedskompetanse og for å holde
fokus på markedsarbeid. I tillegg har vi hvert halvår en markedsdag hvor arbeidsgivere inviteres
inn for å fortelle om sin bedrift/ bransje.
NAV har også en utstrakt kontakt med arbeidsgiver gjennom arbeidsutprøving (APO / IA-plass).
Den kontakten vi etablerer med arbeidsgiver her er viktig, både for den aktuelle saken men også
for fremtidig kontakt med arbeidsgiver. I forskjellige undersøkelser viser en til at det arbeidsgiver
ønsker mest når han tar inn brukere fra NAV er god dialog og lett tilgjengelighet til veileder i NAV. Det at arbeidsgiver
har navn, e-post og direktenummer til veileder i NAV gir arbeidsgiver en trygghet om at vi stiller opp for ham. Trygger
vi arbeidsgiver vil det til sist være positivt for bruker som skal ut i jobb.
Til slutt vil jeg poengtere at hver enkelt ansatt i NAV er NAVs ansikt utad i møte med arbeidsgivere. Om det er i
forbindelse med rekruttering, oppfølging sykmeldte eller oppfølging av brukere i tiltak er det viktig å være tydelig,
løsningsdyktig og tilgjengelig. En positiv opplevelse med NAV i en sak gjør det enklere å få bistand i neste sak.
Innføring av Veiledningsplattformen
Liv Erna Torrissen, NAV Nordland
Innføringen av Veiledningsformen er nå i gang over hele fylket. De siste 20 kontorene
startet opp nå i september/oktober. De som er med utvikler kompetanse både i
brukersamtalen og som kollegaveiledere. Innføringsopplegget består av individuell trening,
kollegaveiledning i par og gruppeveiledning i en periode over fire måneder. På denne tiden
utvikles veiledningskompetanse i form av økt bevisstgjøring, mer målrettede og strukturerte
brukersamtaler og økte ferdigheter i kommunikasjon og relasjonskompetanse.
Målet med selve Veiledningsplattformen er å styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med bruker, samt å
skape en felles forståelse av veiledningens anvendelse i NAV. Tilbakemeldingene fra de som har innført
Veiledningsplattformen er positive; den har satt fokus på det viktigste redskapet i oppfølgingen av brukerne og
samtidig bidratt til økt åpenhet og gode tilbakemeldinger kollegaer i mellom.
Målet i Nordland er at alle NAV kontor, også etter innføringen skal gjennomføre kollegaveiledning og
gruppeveiledning som en naturlig del av arbeidshverdagen.
NAV Nordland
Side 5
Videreutvikling av Veiledningsplattformen:
Det jobbes nå med å utvide «verktøykassen» gjennom utvikling av fordypningsmoduler innen veiledning.
Fordypningsmodulene er spesielt tenkt brukt etter selve innføringsløpet er gjennomført.
På en erfaringssamling i regi av direktoratet den 5-6. november ble det presentert 4
fordypningsmoduler som i løpet av kort tid vil bli tilgjengelig for veiledere i NAV.




Veiledning av brukere med psykiske helseplager
Veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn
Veiledning av brukere som står langt fra arbeidsmarkedet
Karriereorientert veiledning i NAV
I tillegg er to moduler under utvikling: Veiledning av ungdom og Relasjonskompetanse –
«samspill for å lykkes».
NAV Nordland tar sikte på å bidra med videreutvikling av veiledningskompetansen i
Nordland blant annet gjennom nettverk for gruppeveilederne.
Samarbeid mellom NAV og karriéresenter Ofoten
Linda A. Hegge, leder NAV Narvik
I siste utgave av NAV Nordlands nyhetsbrev rapporterte Inger-Lise Henriksen fra den nasjonale
karrieresamlingen som var i Bodø i slutten av august 2014.
Mitt innlegg i konferansen tok utgangspunkt i erfaringer og samarbeid som startet i Ofoten i 2004 da karrieresenteret
ble etablert i Narvik. Etableringen var et særdeles langt «svangerskap», ikke fordi vi ikke ønsket barnet, men
fødselshjelpen, dvs. finansieringen var og er utfordrende. Det har vært et partnerskap mellom NAV, fylkeskommunen
og den enkelte kommune. Men, som representant i det regionale partnerskapet er det «utmattende» å være tilskuer
til at sentrene må bruke forholdsmessig mye av sin tid til å fullfinansiere egen drift.
Det er et ønske fra NAV-ledere i Ofoten at regionale og sentrale beslutningstakere bidrar til en finansiell
forutsigbarhet slik at innsatsen lokalt kan omhandle å utvikle tjenestene.
I Ofoten har vi forsøkt ulike modeller for
lokalisering, men hele tiden har karrieresenteret
vært å betrakte som en sentral og viktig
samarbeidsaktør for NAV Narvik/Ofoten.
Karrieresenteret fremstår som en profesjonell og
nøytral aktør som bistår med en helhetlig yrkesog utdanningsveiledning. Veiledere i NAV i Ofoten
betrakter karrieresenteret som et supplement og
ikke som en konkurrent, og NAV Narvik har
erkjent at yrkesveiledning er et fag som NAVkontoret selv ikke i like stor grad har kapasitet til å
vedlikeholde.
Artikkel fra ett av ungdomskursene i samarbeid mellom NAV og karrieresenteret.
Vi opplever at karrieresentrene bidrar til at NAVkontorene får bedre kunnskap i å veilede våre
brukere fram mot ett mer treffsikkert valg, og de
har en spisskompetanse som benyttes i daglig
dialog
mellom
veiledere
i
NAV
og
karriéresenteret.
Summen av helheten er større enn den enkeltes selvstendige bidrag, og dette gjør at vi blir bedre i stand til helhetlig
behovsavklaring og ikke minst skreddersøm ut fra brukers behov.
Samarbeidet knyttet til kurskonseptet som nå kalles Aktiv ungdom og som siden 2009 har bidratt til 12 kursrekker
med rundt 150 deltakere har vært en ubetinget suksess!.Tett oppfølging og samhandling mellom karrieresenter, NAV
og virksomheter i regionen har gjort at ungdom i alderen 16-29 år har fått et godt grunnlag og overgang til arbeid,
aktivitet og utdanning.
Karrieresentrene gir et tilbud innen karriereveiledning/realkompetansevurdering til alle innbyggerne i kommunen
uavhengig av nav-tilhørighet. Dette har også gjort at bredden i henvendelsene har dreid fra «internt henvisning» til
jungeltelegraf for mange flere grupper, både voksne og fremmedspråklige. At sentrene ivaretar et behov for de som
«faller utenfor» iht. tap av ungdoms- og voksenrett er også et viktig arbeidsfelt.
NAV Nordland
Side 6
Det sentrale for karrieresentrenes framtid er som nevnt finansieringen, og at ledelse i det lokale partnerskapet er
engasjert og deltar i utviklingen av tilbudet. Det, sammen med erkjennelsen av at vi ikke skal mistenke noen for å «trø
i andres bed» har gjort at vi i Ofoten ser stort på felles utfordringer!
© Bård Einset, 2014
Lærekandidatordning – på høy tid å gi alle
ungdommer et likeverdig tilbud
Marianne Rørvik Larsen, daglig leder OppNo
19 vekstbedrifter i Nordland har etter oppfordring fra NFK etablert et eget opplæringskontor for
lærekandidater i Nordland. Opplæringskontoret for lærekandidater i Nordland AS (OppNo) ble
godkjent opplæringskontor i slutten av juni 2014, og kontoret ble bestemt lagt til Kabelvåg i
Lofoten.
En lærekandidat tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. En vil få
opplæring i deler av læreplanen, men ordningen er åpen for at en underveis kan endre status til
lærling. Ordningen er en parallell til lærlingordningen, men læreplanen blir «skreddersydd» den enkelte lærekandidat.
Målgruppen er ungdom mellom 16-24 år som er midt i sin videregående opplæring (hovedmodellen er 2 år på skole
og 2 år i bedrift) og som skal ha læretid i bedrift.
Skolesystemet i dag kan bidra til at vi skaper skoletapere. Skillet mellom de som behersker skolen og de som ikke
behersker skolen er blitt større. Tidligere sluttet gjerne disse ungdommene på skolen og kunne gå rett ut i
arbeidslivet, da krav om utdanning ikke var avgjørende for å få seg jobb. For ungdom som i dag ikke passer inn i det
typiske A4 skolesystemet, blir skolegangen ofte et strev og en utfordring både for dem selv, foreldre, lærere mm. En
av tre ungdommer dropper i dag ut av videregående skole i Nordland. Jeg ønsker å presisere at jeg ikke tviler på
tilbudet i den videregående skole. Jeg er overbevisst over at den enkelte videregående skole gjør sitt beste for at all
ungdom skal få et godt og fullverdig skoletilbud.
Opplæringsloven sier blant annet at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet,
og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Ungdom som er i lærekandidatordningens målgruppe får ofte
innvilget inntil to år ekstra videregående opplæring i tilfeller der det er behov for det. I stedet for at disse
ungdommene får 2 år i skole og 2 år i bedrift, havner de fleste 3-4 år på videregående! Et alternativt 3. og 4. år på
videregående skole kan være en god løsning for noen.
I følge NAV har antall unge med nedsatt arbeidsevne i Nordland økt med 60 % i løpet av en tiårsperiode. Økningen
er større enn befolkningsveksten. Opplæring ute i bedrift trenger ikke være løsningen, men kan være et godt
alternativ for mange som har utfordringer med det ordinære opplæringsløpet skoleverket legger opp til i dag.
Gjennom tilrettelagt opplæring og oppfølging i bedrift kan lærekandidaten bli bedre rustet til å komme ut i jobb. En
utfordring ligger i å få disse ungdommene ut i en ekstern bedrift. Vi vet at det pr. i dag er problemer med å finne
NAV Nordland
Side 7
lærebedrifter som har kapasitet til å ta imot ordinære lærlinger, og jobben med å få lærebedrifter
til lærekandidater er ikke enklere. Disse bedriftene må ha både kapasitet og ressurser nok til å
ta imot personer som trenger særlig tilrettelegging, oppfølging og tilpassing. Men også disse
elevene har rett på et likeverdig tilbud.
OppNo skal ikke være en konkurrent til de nåværende opplæringskontorene i Nordland, men et
supplement til ordinære opplæringskontorene. Tilbakemeldinger jeg har fått sier at de færreste
av eksisterende opplæringskontorer har kapasitet til å ta imot lærekandidater med behov for
ekstra oppfølging og tilrettelegging. Vi vet at lærekandidatordningen ikke har fungert optimalt i
Nordland. Etter en presentasjon av OppNo på NFKs nettverkssamling for
fagopplæringskoordinatorer fra de videregående skolene er det et tydelig behov for et eget
kontor som tar seg av lærekandidatene.
Gjennom OppNo kan vi tilby ungdommer læreplass i en ordinær virksomhet eller i en
vekstbedrift. Vekstbedriftene har mange forskjellige fagområder, og høy kompetanse innen
tilrettelegging og tilpassing av både gode og trygge arbeidsplasser. Allerede siden etableringen i slutten av juni 2014
har det vært stor pågang for å få ungdom inn i lærekandidatordningen. Ved hjelp av opplæring i bedrift hjelpes disse
ungdommene ut i arbeidsmarkedet. Etter endt opplæring skal lærekandidaten i likhet med ordinære lærlinger avlegge
kompetanseprøve i de opplæringsmålene som er gjennomgått i løpet av læretiden. Ungdommen vil få et
kompetansebevis i det aktuelle faget. Etter avlagt kompetanseprøve vil ungdommen være bedre rustet til arbeidslivet
som venter dem. At OppNo sammen med vekstbedriftene kan bidra til å gi disse ungdommene flere ben å stå på
etter endt utdanning vil komme alle til gode. Ikke minst vil en meningsfylt yrkesopplæring/ praksis kunne bidra til økt
mestringsfølelse og livskvalitet.
Dette er ungdom som både kan og vil, men som av ulike grunner ikke greier å henge med i den ordinære
yrkesfagopplæringen. Det er nå på høy tid å gi også disse ungdommene et likeverdig utdannings-/ opplæringstilbud!
Introduksjonsprogrammet – til glede og nytte eller bekymring
og i verste fall bortkastet?
Eirin Fjellvang, NAV Andøy
Vår kommune bosetter et antall flyktninger pr år. Dette er mennesker med ulik
bakgrunn, ulike kulturer – men med det til felles at de er på flukt. De flykter fra et
hjemland der de ikke lenger er trygge – og der barna ikke kan vokse opp uten
redsel for krig og ødeleggelser, eller sult og husmangel. Noen har flyktet fra deler
av familien sin – og er engstelig for hva som skjer med disse – samtidig som de
selv skal prøve å finne frem i ukjent land.
Staten gir oss i kommunen penger for at vi skal ta i mot disse menneskene på
flukt. Sammen med penger følger et pålegg om at flyktninger som bosettes i kommunen vår skal tilbys et opplegg
over en femårsperiode – der de skal gjøres i stand til å bo, til å forstå vårt samfunn og vår kultur, og etter hvert også
komme seg i ut i arbeid. For noen vil det være aktuelt med videre utdanning før man kommer i arbeid.
Starten i den nye kommunen skal være et introduksjonsprogram som går over 2 år – der norsk og samfunnsfag er
viktige fag. Men samtidig som flyktningene skal lære seg et fremmed språk, har de også behov for å lære seg andre
«kjøreregler» i det norske samfunnet. Det være seg alt fra det å bo i en vanlig leilighet der vi store deler av året må
fyre for ikke å fryse, at vi i Norge tar bilder av ungene våre i barnehage og skole (og det forventes at bildepakken skal
kjøpes), at man vanligvis søker på en jobb pr brev eller elektronisk, at man på et offentlig kontor representerer seg
selv – ikke vennene eller en bekjent, at vi i Norge har en regulert arbeidstid der man ikke kan gå hjem to timer
tidligere fordi det kreves lange forberedelser til matlaging. Nokså flåsete beskrevet kanskje – men det
er mange ting som vi som er oppvokst i Norge tar for gitt at alle skjønner, som ikke fungerer slik i
andre land, og dette må læres når man er kommet hit.
Det er et krav at introduksjonsprogrammet skal inneholde aktiviteter som representerer en normal
arbeidsuke – altså 37,5 timer. Det er også slik at flyktninger i introduksjonsprogram ikke skal ha mere
enn 5 uker ferie i løpet av året – som oss andre som er i jobb. Vi har forstått igjennom beskrivelser
gjort av fylkesmenn der det har vært gjennomført tilsyn av introduksjonsprogrammet at det er mangelfulle program i
NAV Nordland
Side 8
mange kommuner. Mange har et program som tilsvarer kanskje 20, 25 eller 30
timer pr uke – og da er det mange tomgangstimer. Det har vi ikke råd til! Vi må
utnytte tiden vi har til rådighet - og som vi har fått penger for. Vi gir helt feil signaler
til flyktningene dersom vi sier at du skal få lønn for å være i full jobb
(introduksjonsprogram) – men du har mange timer til egen disposisjon. Dette
harmonerer ikke med det virkelige liv.
Når man da er kommet så langt at man har gjennomført et introduksjonsprogram,
og skal prøve seg ut i arbeid, er man slett ikke klar for dette. Svært mange NAVkontor melder om flyktninger som etter endt introduksjonsprogram får pålegg om å
melde seg som arbeidssøkere – og som ikke kan stort annet enn å si ja eller nei på norsk. Da får de heller ikke jobb,
de kan ikke nyttiggjøre seg av tiltak som arbeidspraksis eller lønnstilskudd, og da er det kort vei til økonomisk
sosialhjelp. I tillegg til språkproblemene har mange av flyktningene lite kunnskap om norsk arbeidsliv, og om hvilke
krav som stilles til hver enkelt av dem (som av oss) – for å være i stand til å forsørge seg selv. Når vi da i løpet av
den tiden vi har til rådighet i introduksjonsprogrammet ikke utnytter muligheter for mest mulig opplæring, både
språkopplæring og annen kunnskap – og i tillegg lar folk få gå på «tomgang» på full lønn – har vi lagt et dårlig
grunnlag for å utnytte den arbeidskraften som vi får tilført til kommunene, og i vårt tilfelle distriktene. Det er ikke bra
for disse menneskene som føler seg unyttig, det er ikke bra for bedrifter som trenger arbeidskraft – og slett ikke bra
for kommuneøkonomien. Lang tid på tomgang og passiv sosialhjelp er svært uheldig, og skaper blant annet grobunn
for uheldige diskusjoner om hvorvidt vi skal bosette flyktninger eller ikke.
I vår kommune starter vi nå et arbeid med en grundig gjennomgang av
introduksjonsprogrammet – og dette kreves et godt samarbeid mellom
flyktningetjenesten, voksenopplæring, NAV – og andre enheter i
kommunen. Vi følges med argusøyne av politikere som heldigvis viser
stor interesse for at vi skal gjøre en best mulig jobb for flyktningene som vi
bosetter – og som har tro på at vi skal få dette til!
Vi skal fortsette å bosette flyktninger, men vi skal rigge litt om i vår egen
organisasjon i kommunen slik at de som kommer hit skal være godt rustet
for å gå ut i arbeid, og tjene sine egne penger. Vi trenger disse ekstra
hendene – og vi vil at de skal trives like godt i Andøy som vi «innfødte»
gjør!
Praktisk og lønnsom integrering
Gunhild Thunem
Mandag 24. november avsluttes prosjektet «Innvandrere en ressurs i Vesterålen»
med en regional konferanse på Sortland. Prosjektet er et bolystprosjekt finansiert av
Kommunal- og moderniseringsdepartement og Nordland fylkeskommune. KUN
senter for kunnskap og likestilling har vært prosjektledere.
Prosjektets mål har vært å imøtekomme regionens mål om bolyst, rekruttering og stabil
bosetting. I samarbeid med kommunene i Vesterålen har man forsøkt å utvikle en
arbeidsmetode som skal styrke alle innvandrere sine muligheter til å utvikle sine ressurser
og delta i det norske samfunnet.
Gunhild Thunem
De fleste kommunene i Nordland sliter med å opprettholde
befolkningsgrunnlaget. Innvandring fra utlandet er for mange kommuner det som gjør at de greier å
holde folketallet stabilt. Det er arbeidsinnvandrere, ektefeller til arbeidsinnvandrere,
flyktninger/asylsøkere, og ekteskapsinnvandrere.
Innvandringsårsakene gir ulike rettigheter og plikter. Dette gjør at de ulike innvandrerne har svært
ulike utgangspunkt for å lære seg språket, skaffe seg jobb og oppleve å bli en del av samfunnet de
bor i. I tillegg til de ulike rettighetene og pliktene vil jo selvsagt kunnskap, erfaringer og opplevelser
den enkelte bringer med seg påvirke muligheter og evner til å etablere seg i et nytt samfunn.
Felles for alle de ulike kategoriene innvandrere er at de representerer en menneskelig ressurs i samfunnet de
kommer til, og at det trengs ulike tiltak for å hente ut denne ressursen og skape bolyst hos denne gruppen. De fleste
innvandrere trenger litt ekstra drahjelp for å finne seg til rette i lokalsamfunnene de bosetter seg/blir bosatt i.
NAV Nordland
Side 9
Gjennom introduksjonsloven har kommunene et overordnet ansvar for å koordinere ulike etaters innsats overfor
flyktninger. En tilsvarende ansvarsplassering finnes ikke for familieinnvandrede, arbeidsinnvandrere og ektefellene til
arbeidsinnvandrere. Kommunene står, innenfor visse
rammer, relativt fritt til å utforme et tilbud til disse
gruppene. Dette er et forhold som gir store variasjoner i
hva slags tilbud som blir gitt, avhengig av kommunens
ressurser, hvordan kommunen velger å bruke disse
ressursene og hvordan ekteskapsmigranter og
arbeidsinnvandrere og deres partnere greier å
manøvrere i systemet de møter. Kanskje går kommunen
glipp av viktige ressurser fordi man ikke har systemer
som fanger opp den gruppen innvandrere som ikke
kommer inn under introduksjonsloven?
Ulike/uklare rettigheter og svake strukturer fører til at en
del blir stående på siden av det norske samfunnet uten
muligheter til å være en fullverdig deltaker. Kompetansen
de har med seg blir i mange tilfeller ikke kartlagt.
I prosjektet hadde vi to tiltak for å styrke innvandrernes
kunnskap og kompetanse om å leve i Norge. Vi startet
opp et mentornettverk og skapte en møteplass vi kalte
Ny i Norge. Begge tiltakene var rettet mot alle typer
innvandrere. Vi erfarte at også flyktninger som har tilbud
om introduksjonsprogram hadde nytte av tiltakene.
Begge tiltakene skapte møter mellom innvandrere,
lokalbefolkning og representanter for ulike etater i kommunene.
Skal man få til effektiv integrering er det ikke nok å styrke innvandrerne. Flere aktører må arbeide sammen;
kommunene, næringsliv og frivillige organisasjoner har alle sentral roller. Skal man skape bolyst og stabil bosetting
må alle kategorier innvandrere ha tilbud om norskopplæring, og tilbys hjelp til å finne sin vei inn i det norske
samfunnet.
Pilot "Ny i NAV" i Nord-Norge er i gang
Piloteringen av "Ny i NAV" er godt i gang og de 12 deltagerne fra Finnmark,
Troms og Nordland har hatt en hektisk høst med samlinger i eget fylke,
fellessamlinger i Tromsø og Bodø, samt kommende samling i Vadsø.
Deltagerne jobber i NAV-kontor fra Rødøy i sør til Vadsø i nord og har en
variert bakgrunn. Piloteringen av basis-opplæring for nytilsatte hadde
oppstart 8.september og varer frem til 6.mars. Som nyansatt i NAV er det
mye å lære og faginnholdet i opplæringen spenner fra lovverk, kanaler i
NAV, grunnopplæring i fagsystemet Arena, veiledning og arbeidsrettet
oppfølging av brukere. Mellom samlingene har deltagerne egenstudier i form
av E-læringer og gjennomgang av sentrale tema i NAV. Målet er at alle skal
få en grunnleggende opplæring i løpet av de første 6 månedene i ny jobb.
Dette innebærer blant annet å få en forståelse for hva NAVs oppdrag er, og
lære hvordan NAV metodisk jobber med brukere av NAV.
Lokal lederoppfølging er en viktig del av opplegget. Nærmeste leder skal følge opp sin deltager med samtalepakker
om innholdet i opplæringen, samt se til at pålagte E-læringer og forberedelser gjennomføres mellom samlingene. I
tillegg må det lokale NAV-kontoret gi den nytilsatte aktuell informasjon og opplæring om egen kommune.
Deltagerne sier at de føler seg prioritert som får en såpass vid og omfattende grunnopplæring. Opplæring for
nytilsatte i NAV har til nå vært både mangelfull og savnet.
Piloteringen innebærer en kontinuerlig evaluering av opplegget. Dette i forhold til innhold i opplæringen, tidsbruk og
sammensetting. Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med fylkesleddene i Finnmark, Troms og Nordland
følger opplegget tett med tanke på hvordan grunnopplæringen kan organiseres og gjennomføres for best mulig
læringsresultat for nytilsatte. Videre innføring av Ny i NAV må vurdere behov for opplæring opp mot faglige behov, og
praktiske og økonomiske muligheter for gjennomføring. Pilotens erfaringer fra deltagerne, lederne og fylkesleddene
blir derfor viktige for videre beslutninger om grunnopplæring i hele NAV i fremtiden.
NAV Nordland
Side 10
Barnehagen på IA-toppen
Intervju med Monika Mathisen, Neståsen barnehage
Neståsen Barnehage i Bodø takker IA – avtalen for at de er blant de beste
barnehagene i byen på sykefravær.
De ferskeste målingene viser at sykefraværet blant ansatte i barnehagene i Nordland
ligger på mellom 8 og 14 prosent. Neståsen Barnehage går i mot denne strømmen
med ett sykefravær målt de siste 3 – 4 år på mellom 0,9 og 1,4 prosent. Vi var ikke
helt klar over at dette var spesielt bra tall før NRK Nordland plutselig sto på døra og
fortalte oss dette, og lurte på om de kunne få lage ett intervju med oss, sier
fungerende leder Monika Mathiesen.
IA – avtale
Mathiesen forteller om ett bevisst og holdningsskapende arbeid for å gjøre noe med
sykefraværet blant de ansatte, ett arbeid som startet for flere år siden og danner bakgrunn for arbeidet på dette feltet
også i dag. Neståsen Barnehage skrev under IA – avtale og ble IA – bedrift i 2011. Før dette hadde vi et sykefravær
på mellom 8 og 11 prosent i året. Etter at vi ble IA – bedrift har altså sykefraværet de siste 3 årene ligget mellom 0,9
og 1,4 prosent i året, forteller Mathiesen. Barnehagelederen ønsker å understreke at dette ikke er noe som har
kommet over natta. Det har krevd hard jobbing og oppfølging fra IA rådgiveren ved NAV Arbeidslivssenter Nordland,
men tallenes tale viser jo at det har fungert.
Samarbeid
Mathiesen forteller om flere konkrete tiltak de har satt i gang som hun mener har bidratt til at sykefraværstallene har
stupt de siste årene. -Alle ansatte i barnehagen har diskutert seg frem til, og blitt enig om, en konkret handlingsplan.
Planen inneholder en beskrivelse av barnehagens NÅ – situasjon. Dette satt opp mot
hvor vi ønsker oss, sammen med tiltak som må gjøres for å komme dit, opplyser
Mathiesen. Hun understreker at det viktigste i dette arbeidet er at alle er blitt hørt og
er enige om planen.
Barnehagen jobber også med ett langsiktig ergonomiprosjekt. Dette bidrar til å
minske fysiske belastninger i arbeidshverdagen og setter også fokus på ting som rett
løfteteknikk, sittestilling og annet. Barnehagen har fått egne påkledningsbenker til
barna, hev og senkbare stoler, lyddemping i rommene og klatrestiger til barnas
stellebord. - Barna klatrer selv opp på stellebordene når det er tid for bleieskift.
Dermed reduserer vi de voksnes løfting. I tillegg bidrar alt dette til at vi får færre
slitasjeskader og mer korrekte arbeidsstillinger når vi jobber med barna, forklarer
Mathiesen.
Takket være avtaler med lokalt næringsliv får de ansatte ved Neståsen Barnehage
også klespakker som sikrer at alle de ansatte har de samme klærne og utstyret de
trenger i jobben. -Dette fikk vi på plass for å sikre at lønnsforskjellene mellom de
Barna klatrer selv opp
ansatte her ikke skulle gjøre det vanskelig for noen å holde seg med det de trenger
av uteklær og annet utstyr på jobben, sier Mathiesen. Hun viser til at dette bygger
opp under trivselsfaktoren på arbeidsplassen, noe de har stort fokus på i Neståsen.
Tiltak som medarbeidersamtaler en til en og større frihet til å leie inn vikarer for og kunne spare de ansatte litt er også
blant det Neståsen Barnehage mener bidrar til suksessen med å få sykefraværet ned. -Vi er tre barnehager som
samarbeider rundt vikarbruken. Dette ser vi sikrer stabiliteten blant vikarene og øket trygghet for både barn og
foreldre, sier Mathiesen.
Alt dette har altså resultert i at Neståsen Barnehage i dag kan notere seg blant de barnehagene i Nordland med
desidert lavest sykefravær. -Vi er veldig glad for og kunne se resultatet av arbeidet vårt. Det beste med dette må jo
være at både voksne og barn trives. Det er ingen som slutter hos oss. Jeg tror det er åtte år siden sist vi kjørte ett
jobbintervju her hos oss, avslutter Mathiesen.
NAV Nordland
Side 11
Sammen om å friskmelde Norge
Aud Ramberg, daglig leder Friskgården Stod
Berit Blengsli, daglig leder Friskgården Grong og Rana
Aud Ramberg
Få land i verden har større yrkesdeltakelse enn Norge. I løpet av
de siste generasjoner har utdanningsnivået økt, andelen kvinner
i arbeidslivet har økt og det er nedgang i arbeidsledigheten. Det
norske helsevesen er et av verdens beste - aldri har det vært
mulig å behandle flere sykdommer og plager enn i dag. I tillegg
har vi et velferdssystem som sikrer oss et minimum av inntekt
selv om egen inntektsevne svekkes; enten det dreier seg om
sykdom eller mangel på arbeid. Alle disse faktorene burde gi
grunn til å friskmelde mor Norge!
Berit Blengsli
Vi som bor i Norge er født på solsiden. Til tross for et slikt godt
utgangspunkt er det grunn til bekymring for det norske særfenomenet - nemlig at 600.000 mennesker i arbeidsfør
alder står utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager. De står utenfor arbeidslivet og har inntektene sine fra NAV.
Forskning har bidratt til kunnskap om hvilke helseplager og problemstillinger som gjør at så mange ikke er arbeidsfør.
Hovedårsaken til sykmelding og uføretrygd er smerter i muskler og ledd i tillegg til psykiske helseplager. En økende
andel sliter med sammensatte plager; dvs. at de sliter med både fysiske og psykiske plager, ofte kombinert med
krevende livshendelser.
Hvorfor er det så viktig å være i arbeid?
For den enkelte finnes det ikke noe som gir bedre helse enn å være i arbeid. Arbeidsplassen er en arena for å utvikle
egne ressurser og talenter, få utfordringer og bekreftelser, være til nytte, ha en rolle og få føle at en er verdifull.
Dessuten gir det inntekt som gjør den enkelte i stand til å forsørge seg selv.
Det norske arbeidslivet har behov for mer arbeidskraft enn det nordmenn greier å levere. Både innen bygg og anlegg,
helse og omsorg, salg og service er det mangel på arbeidskraft. Å importere arbeidskraft har blitt nødvendig for å
løse arbeidskraftutfordringen i arbeidslivet. Det kan være både sunt og lærerikt med flerkulturelle arbeidsplasser.
Dette må vi ikke gå glipp av. Imidlertid er det fortsatt et stort behov for norsk arbeidskraft som har kunnskap om norsk
språk, norsk kultur og norske spilleregler. Og de fleste er vel enig om at det er norsk arbeidskraft som skal "bære" det
norske arbeidslivet inn i framtida...
Og sist, men ikke minst, har det norske samfunnet et stort behov for at alle nordmenn i arbeidsfør alder kan bidra
etter evne i verdiskapningen. Dette er selve grunnsteinen for at vi skal kunne opprettholde velferden vår. Flere må bli
bidragsytere framfor å være mottakere av bistand. Samfunnet trenger skattebetalere for å opprettholde velferden.
Våre viktige demokratiske spilleregler er avhengig av flest mulig mennesker som aktive deltakere, som engasjerte og
opptatt av å påvirke samfunnsutviklingen. Å ha en rolle i arbeidslivet er den sikreste måten å skape nødvendig
engasjement og sunne diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål.
Når er man frisk nok til å arbeide?
Når det gjelder hver enkelt av oss må vi trene oss på å tenke og kommunisere: "Jeg skal bruke talentet og energien
min i arbeidslivet." For meg er det å være i arbeid den beste måten for å ha god helse".
"Arbeidslivet har bruk for meg selv om jeg ikke har arbeidsevne til å jobbe for fullt. Det viktigste er å avklare
arbeidsevnen. Det er bedre å være en stabil arbeidstaker i 40 % arbeid enn en ustabil arbeidstaker i
100 % stilling."
"Selv om jeg er både 60 og 70 år er det i arbeidslivet jeg skal bidra med ressursene og energien min
framfor å tenke at jeg vil ha fri til gjøre hva jeg vil mens jeg enda har energi."
Som arbeidsgiver må du trene deg på å tenke at medarbeiderne er din viktigste ressurs. Styrk
jobbengasjementet hos dine medarbeidere - det er den beste medisinen til å skape en
helsefremmende arbeidsplass. Bruk din kreativitet til å se muligheter for hvordan du kan rekruttere og utnytte talentet
hos personer som står utenfor arbeidslivet. Nyere forskning sier at helsefremming og arbeidsinkludering er to sider av
samme sak - en satsning som vil synes på bunnlinja.
Helsetjenesten må endre fokus til å se ressurser og muligheter framfor risiko og sykdom.
Legekontoret kan umulig være riktig plass for å vurdere en persons arbeidsevne eller
tilretteleggingsbehov. Framfor å sende med pasienten "anmodninger" til arbeidsgiver er det
bedre om du som lege trener deg på å være i dialogen med arbeidsgiver og arbeidstaker. I
det øyeblikket en arbeidstaker endrer rolle til pasient er det helsetjenesten som legitimerer
fravær, noe som fritar arbeidstakeren for ansvaret å vurdere egen arbeidsfunksjon; det vil si
hvilke oppgaver er det jeg greier å bidra med og hvilke oppgaver greier jeg ikke å bidra
med?
NAV Nordland
Side 12
NAV må ta i bruk den ypperste kompetansen for å sikre at alle som står utenfor arbeidslivet får en tilknytning til
ordinært arbeidsliv. Arbeidskrav og aktivitetskrav er to forskjellige ting. Aktivitet øker ikke nødvendigvis arbeidsevnen.
Jobbmatch dreier seg om jakten på arbeidsplassen som kan harmonere med den enkeltes talent. Det vil oppleves
meningsfullt for den enkelte, og mening skaper motivasjon! NAV må fronte arbeidsevne framfor diagnoser. Medisinsk
diagnose er et svært dårlig verktøy til å måle arbeidsevne.
Ikke noe land i verden har så sterk fokus på rettighetsbasert inntektssikring som Norge. Dette er
grunnfjellet i den norske velferdsmodellen. Inntektssikring er viktig, men det er et stort behov for å
styrke et politisk fokus der det legges betydelig mer vekt på incentiver for å bistå mennesker utenfor
arbeidslivet til å komme i ordinært arbeid. Det kreves en endring av politisk fokus om vi skal lykkes
med dette.
Mor Norge trenger alle gode talenter og krefter for å utnytte den norske arbeidsevnen. Derfor har
Friskgården startet underskriftskampanjen friskmeldnorge.no. La oss sammen ta et felles løft for å friskmelde Norge!
Rekord for nordnorsk leverandørindustri
Carl Erik Nyvold, Kunnskapsparken Bodø
Den nordnorske leverandørindustrien hadde leveranser for totalt 4,7 milliarder kroner til
petroleumssektoren i 2013. Dette er den høyeste omsetningen som er registrert de fem
årene Levert-undersøkelsen har vært gjennomført, og viser en økning på 6,3 prosent
sammenlignet med 2012.
Med om lag halvparten av leveransene, er Nordland fortsatt fylket med de desidert største
leveransene i 2013. Men det er Troms og Finnmark som sørger for veksten.
Carl Erik Nyvold,
Kunnskapsparken Bodø
Finnmark vokser mest
Med en økning på 15,8 prosent, er det Finnmark som har den største veksten i sine leveranser.
Aktiviteten på Melkøya har normalisert seg, og leverandørbedriften drar nytte av høy aktivitet i Barentshavet. Det er
særlig de største leverandørbedriftene som har økt sin omsetning sammenlignet med tidligere år. Troms har hatt en
vekst på 8,8 prosent sammenlignet med 2012, mens Nordland har uendrede leveranser.
Viktige arbeidsplasser
Leveransene fra Nord-Norge ble utført av 2 858 årsverk. Antall årsverk knyttet til leveransene er tilnærmet uendret fra
fjorårets kartlegging. 1229 årsverk ble utført av bedrifter fra Nordland, 704 fra Troms og 925 i Finnmark. 715 årsverk,
eller 25 prosent av de totale årsverkene ble utført av innpendlet arbeidskraft. I Finnmark ble 51 prosent av
årsverkene utført av personer bosatt utenfor landsdelen, mot 13 prosent i Nordland, og 12 prosent i Troms. Størst
sysselsetting finner man i Hammerfest (765 årsverk), etterfulgt av Tromsø (491), Bodø (369), Sandnessjøen(299) og
Mo i Rana (255).
Leverandørbedriftene ble spurt om hvorvidt de i løpet av 2013 hadde
endret antall sysselsatte som jobbet opp mot petroleumssektoren.
60,7 prosent hadde holdt et uendret nivå, 25,9 prosent meldte om en
økning, mens resterende 13,4 prosent har redusert sysselsettingen.
For Nord-Norge sett under ett er utdanningsnivået tilnærmet uendret
fra tidligere års kartlegginger. Det er fortsatt en stor andel
fagarbeidere
i
industrien
i
Nordland,
og
tilknyttet
prosesseringsanlegget på Melkøya i Finnmark. For Troms sin del er
det en overvekt av arbeidskraft med høyere utdanning. Trenden med
lavere andel ufaglærte årsverk mot petroleumssektoren i Nord-Norge
fortsetter også i 2013. I Nordland ble 33,8 prosent av de totale
årsverkene er utført av personer med høyere utdanning. 60,3 prosent
ble utført av personer med videregående opplæring, mens 5,9
prosent var utført av ufaglært arbeidskraft.
Et steg opp
En tydelig endring i årets kartlegging, sammenlignet med tidligere år,
er at stadig flere bedrifter rapporterer om leveranser høyere opp i
verdikjeden. Stadig flere bedrifter rapporterer om leveranser direkte
til oljeselskapene, eller leveranser til hovedkontraktører. Dette er et tydelig tegn på at oljeselskapene, og de store
NAV Nordland
Side 13
nasjonale og internasjonale hovedkontraktørene ser at de nordnorske leverandørbedriftene er i stand til å levere.
Leverandørindustrien har bygd seg opp kompetanse som underleverandører over flere år, og ser fram til å kunne
levere mer i årene som kommer.
Passerer 5 milliarder i 2014
Aldri før har aktiviteten innen petroleumssektoren i landsdelen vært større. Det er betydelig leteaktivitet i Norskehavet
Nord og Barentshavet, og i løpet av de neste årene settes to nye felter i drift (Goliat 2015 og Aasta Hansteen 2017).
Samtidig er det viktig å understreke at petroleumsnæringen i nord er en del av et internasjonalt marked.
Går det som bedriftene forventer, vil inneværende år likevel bli nok et rekordår for den nordnorske
leverandørindustrien. 80 prosent av leverandørbedriftene venter økt eller uendret aktivitet mot petroleumssektoren,
og samlet er det ventet en vekst i leveransene på nesten 600 millioner kroner i 2014.
Det er i Nordland vi finner den største optimismen for inneværende år. Vekstforventningene på nesten 19,3 prosent
kommer særlig som en følge av Wasco Coatings Norway sin oppstart i Mo i Rana. Her vil Wasco, på kontrakt fra
Statoil, påføre belegg på 40 000 rørlengder som utgjør den 480 kilometer lange Polarled-røledningen. Gassrøret skal
frakte gassen fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna. I Troms ventes en vekst på 13,5 prosent, og veksten kan i stor
grad knyttes til ingeniørmiljøene i Tromsø. I Finnmark ventes en vekst på 2,1 prosent, og det er hos de mellomstore
leverandørbedriftene at veksten er ventet.
Avhengig av ny aktivitet
På spørsmål om hvilke utfordringer bedriftene opplever for å få ny eller økt aktivitet mot petroleumssektoren, er
hovedinntrykket fra alle tre fylkene at man er avhengig av økt aktivitet utenfor kysten. Både i form av åpning av nye
områder for leting, samt igangsettelse og drift på nye felt. Flere av leverandørbedriftene forteller også at utsettelser
på prosjekter, lavere investeringsnivå samt kostnadsbesparelser gjennom mindre vedlikeholds- og
modifikasjonsarbeid fra oljeselskapene går ut over deres aktivitetsnivå.
Rapporten i sin helhet finner man på: http://www.kpb.no
Levert-undersøkelsen skal dokumentere utviklingen, og samtidig gi en oppdatert og lett tilgjengelig
oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har hatt leveranser til petroleumssektoren.
Fokuset er på bransjespesifikke leveranser. Det er femte gangen undersøkelsen gjennomføres for hele
landsdelen. Datainnsamlingen har skjedd gjennom telefonintervjuer med samtlige leverandørbedrifter.
Prosjektet er finansiert av Statoil, Olje- og energidepartementet og ENI, samt Nordland, Troms og
Finnmark fylkeskommuner.
Kunnskapsparken Bodø AS har hatt prosjektledelsen og har gjennomført alle intervjuer i Nordland.
Kunnskapsparken Nord AS og Pro Barents AS har vært samarbeidspartnere og stått for datainnsamling
og kvalitetssikring i henholdsvis Troms og Finnmark.
Stolt og unik… Skodd for fremtida!
Elin Bye, daglig leder KS Nordland
KS har definert arbeidsgiverpolitikk som de handlinger, holdninger og
verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver
dag. Arbeidsgiverpolitikk synliggjør arbeidsgivers konkrete evne til å
frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen.
Arbeidsgiverpolitikk i kommunene handler om å utvikle tre relasjoner:

Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt

Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/bruker/partner

Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked
Ovennevnte hefter er ment som et viktig verktøy for kommunale ledere. Arbeidstakere i kommunesektoren skal være
stolt og unik og skodd for framtida.
Stolt og unik viser retning mot en arbeidsgiverstrategi mot 2020 for kommunene. Dette er et verktøy til videreutvikling
av lokal arbeidsgiverpolitikk og lokale strategier. Dokumentet presenterer områder som KS anbefaler at
kommunesektoren prioriterer.
Skodd for framtida peker på trender og utviklingstrekk som preger samfunnet og arbeidslivet i dag, og som
kommunesektoren står overfor som arbeidsgivere. Heftet trekker opp noen sentrale framtidsdiskusjoner som vil
kunne legge grunnlaget for en framtidsrettet arbeidsgiverpolitikk lokalt. Kommunesektoren har to hovedutfordringer:

Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere
NAV Nordland
Side 14

Evnen til utvikling og nyskaping
Heftet trekker opp noen sentrale fremtidsdiskusjoner som vil kunne legge grunnlaget for en framtidsrettet
arbeidsgiverpolitikk lokalt. I arbeidet med kommunereformen vil arbeidsgiverpolitikk være et sentralt tema. Arbeidet
med eventuelle sammenslåingsprosesser vil medføre mange spørsmål fra ledere, tillitsvalgte og medarbeidere. For å
skape gode prosesser som kanaliserer energi i ønsket retning er det viktig å legge grunnlag for godt samarbeid
mellom folkevalgte (kommunestyret som øverste ansvarlig arbeidsgiver) rådmann, ledere, og ansatte og deres
organisasjoner.
Ovennevnte hefter kan lastes ned på:
http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Arbeidsgiverstrategier-og-ledelse/
KS har også igangsatt et FoU-prosjekt om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger. Prosjektet
utføres av Deloitte og KS Advokatene. Rapporten kommer i desember.
NAV, vær så god!
Jomar Hesimark, leder NAV Brønnøy
Med noe varierende ordvalg, naturligvis, men i slik tone og gjerne med et smil, blir de
aller fleste mottatt når de henvender seg via telefon eller kommer innom sitt lokale
NAV-kontor. Om du møter et NAV-kontor i nord eller sør eller ringer NAVs
kontaktsenter skal brukeren få samme opplevelse.
Møtet med NAV-kontoret
Det er en selvfølge at alle skal møtes med god norsk folkeskikk ved å ses, høres og møtes
med respekt. Vi kan vel med en gang si at dette dessverre ikke alltid skjer. Fra tid til annen
skjer noe som brukeren oppfatter urettferdig og negativt. Vi som jobber i NAV føler også at
møtet ikke ble som ønsket.
-
Greide vi ikke å se medmennesket foran oss i den situasjonen de var i?
Var vi for tydelig i informasjonen om både rettigheter og plikter?
Ble vår veiledning om å gå til andre for hjelp for avvisende?
Greide vi ikke forklare vår rolle i dette store NAV-systemet?
Vi stiller oss mange spørsmål etter slike møter, for selv å lære og forstå hvordan vi skal bli bedre. For å forklare vår
tilstedeværelse og hva vi i NAV bistår med må vi ta fram vår visjon
– vi gir mennesker muligheter –
Visjonen reflekterer tre fundamentale samfunnsmessige funksjoner som etaten skal sikre:
-
Muligheter til arbeid for flest mulig
Muligheter for meningsfull aktivitet for mennesker med spesielle behov
Muligheter for inntektssikring i henhold til rettigheter etablert i lovgivningen
Forventninger i møte med NAV
Mange ganger er det slik at det har oppstått forventningsforskjeller mellom NAV og våre brukere.
Ofte opplever NAV at det var andre forventninger til oss enn hva som er vår oppgave. I vår visjon går
det frem at NAV skal være med på å gi muligheter. Å gi muligheter er å veilede og følge en bruker
fram til det mål bruker selv mener er realistisk.
For de fleste er målet lett synlig og rekkevidden og tiden med oss i NAV er kort, men slik er det ikke
for alle.
Veien til målet kan for noen være utfordrende og NAV ønsker å veilede på veien frem mot målet om
å være selvstendig, leve av egen inntekt, ha egen bolig og forsørge sin familie.
NAV vil gjennom vår tilstedeværelse veilede våre brukere til ikke å gi opp men å holde trykket oppe, se framover, ta
et nytt steg opp mestringstrappa og føle på at fortida som hemmer blir lengre unna.
Når målet er nådd og brukeren har kommet seg ut i jobb, lever av sin inntekt og bidrar med sin innsats til drift av
staten Norge, så har vi i NAV sammen med brukeren lyktes i vår jobb og vi gleder oss sammen med bruker.
NAV Nordland
Side 15
Legge av seg byrden
Noen av de som møter hos NAV er ofte påvirket av hva som skjedde før første møte med NAV. Vi møter daglig
mennesker som har vokst opp i et voldelig hjem, har mangelfull skolegang, har vært utsatt for mobbing, sykdom, rus,
overgrep og mye mere. Dette er en ballast i ryggsekken på sin tur gjennom livet som kan være svært tung. For disse
menneskene kan målet i livet være et helt annet enn å være selvforsørget gjennom egen arbeidsinnsats. Livet har gitt
så mye motgang at det som de fleste tar som en selvfølge – f.eks. å bo i egen bolig - i seg selv er en utfordring. De
skal selvsagt fellesskapet representert med NAV hjelpe med stabil inntektssikring.
Noen kommer inn til NAV med forventning om å få «lagt av seg en byrde». Gjennom
samtalen kartlegger og sorterer vi problemstillinger som må gjøres noe med. Ofte
fører dette til at NAV kan hjelpe til med noe og andre ganger har NAV sortert i
problemstillinger sammen og brukeren ordner opp selv.
NAV blir ofte møtt med forventninger om å bistå med saker som andre skal ordne opp
i. Fra arbeidsgivere og arbeidstakere forventes det av og til at NAV skal rydde opp i en
konflikt på arbeidsplassen og at NAV skal godta at dette er en grei
sykemeldingsgrunn. Konflikt er i seg selv ikke sykdom men er sykdomsfremmende.
Brukere forventer av og til at NAV skal stille opp med finansiering av høyere
utdannelse selv om de er yrkeskvalifisert fra før og kanskje ikke tidligere har mestret det ansvaret de hadde i en
lavere stilling.
Enkelte kan ha klare ønsker om diverse tjenester fellesskapet skal stille opp med uten at de ser på seg selv som en
som skal være med å bidra. De vil kun ha hjelp, ikke veiledning om å bli selvhjulpen. Hjelp er definert som å få
penger til å skaffe seg det alle andre har.
Grensesetting
NAV setter noen ganger grenser for brukerne som de ofte ikke liker. Grensene NAV setter
er mest mulig tilnærmet dem som gjelder for personer i ordinært arbeid. Eksempel er krav
om å fylle ut meldekort med status siste 14 dager for å legitimere arbeidsrettet aktivitet for å
motta stønad fra folketrygden og sosialstønad. Dette ofte sammen med egenopplysninger
med oversikt over mottatte inntekter for vurdering av størrelsen av den sosiale stønaden.
For noen av NAVs brukere følges ikke dette opp og stønader blir stoppet eller blir utbetalt
«for sent». Vi stusser ofte på hvorfor enkelte ikke fyller ut meldekort til NAV når de i neste
omgang kommer innom og lurer på hvor pengene ble av.
Orden på egen økonomi kreves for å bli selvhjulpen i Norge.
Media
Vi har en del brukere som tar sin sak til aviser og vi må vurdere i det enkelte tilfellet om det tjener brukerens sak å
kommentere saken. Vi kommer med generelle uttalelser om hvordan regelverk henger sammen, og konsekvensene
av ikke å følge opp det lovgiver har bestemt. Er derimot saken konfronterende gjør vi alltid journalister oppmerksom
på at de kan skrive det de vil og at de selv må stå for hvordan saken legges frem. Vi minner alltid om føre varprinsippet og hva leseren kan tolke ut av saken med tanke på brukers fremtidsmuligheter. Når NAV ikke uttaler seg er
det som oftest for ikke å gjøre skade på enkeltpersoner som står fram med sin historie. NAV har et ansvar for at
uttalelser ikke skaper et bilde av at brukeren ikke skjønner sitt eget beste.
Vårt fremste mål er å skape en så god dialog med bruker at denne forstår at NAV veileder etter de rettigheter folk har
etter lovgivningen. Innenfor lovgivningen har NAV mange muligheter, men velger bruker selv å ikke forholde seg til
lovgivningen har NAV dessverre lite å bidra med.
© Bård Einset 2014
NAV Nordland
Side 16
NAV frykter at flere blir fattige
De kommunale utgiftene til sosialhjelp går opp. Kommunenes manglende satsing på
kvalifiseringsprogrammet har mye av skylden, mener NAV-sjef Bjørn Gudbjørgsrud.
Kvalifiseringsprogrammet (KVP) skulle være regjeringens viktigste tiltak i kampen mot fattigdom og en hjørnestein i
NAV-reformen. Helsetilsynets tilsyn med kommunene og en ny undersøkelse i regi av NAV viser imidlertid at
kommunene ikke utnytter programmet godt nok i henhold til de statlige forventningene.
Færre enn før får hjelp gjennom dette programmet. Det bekymrer tjenestedirektør i NAV, Bjørn
Gudbjørgsrud. I tillegg til økt ledighet, særlig blant unge og innvandrere, er nedgangen i bruk av
kvalifiseringsprogrammet ifølge NAV en viktig forklaring på økt utbetaling av sosialhjelp. - Vi
ønsker å utfordre kommunene på hvorfor de ikke utnytter programmet mer, når de ser at det bidrar
til lavere sosialutbetalinger og at det får folk ut i arbeid, sier Gudbjørgsrud til Kommunal Rapport. Har ikke den statlige delen av NAV også et ansvar? - Jeg tenker at vi har et felles ansvar, men vi
er avhengig av at ledelsen i kommunene ønsker å satse på kvalifiseringsprogrammet. La oss
brette opp ermene og få opp volumet.
5,1 milliarder
I en rapport laget av Frischsenteret tidligere i år, kommer forskerne fram til at deltakerne i utgangspunktet har en
sannsynlighet på 8 prosent for å få en jobb før de starter på programmet. Etter at de er ferdige med det treårige
programmet er sannsynligheten steget til 24 prosent. Likevel er antall personer som deltar i kvalifiseringsprogrammet
nesten halvert på fire år. I 2010 deltok 9.000 personer i programmet. I 2014 ligger nivået på 5.500. Samtidig økte
antall sosialhjelpsmottakere med 5 prosent fra 2012 til 2013. Utbetalt sosialhjelp var i fjor 5,1 milliarder kroner.
Antallet som gikk lenge på sosialhjelp gikk ifølge SSB ned de første årene etter innføring av KVP. Fra 2011 til i fjor
har imidlertid antallet økt. Innvandrere utgjorde nær 36 prosent av sosialhjelpsmottakerne i fjor, og det er sterkest
vekst i sosialhjelpsmottakere født utenfor Norge. Andel sosialhjelpsmottakere som er registrert som arbeidsledige
økte fra 32,7 prosent i 2012 til 34,6 prosent.
Vil koble programmer
Hvis kommunene ikke tar den negative trenden på alvor, frykter Gudbjørgsrud at Norge får en svært krevende
samfunnsutvikling med økt fattigdom, som vi har sett i andre europeiske land. Han mener et forbedringspotensial
ligger i å knytte introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet bedre sammen. - Spesielt innvandrere har
behov for lange løp, men introduksjonsprogrammet på to år blir for kort. Nøkkelen til sunn økonomi handler veldig
mye om hvordan vi klarer å integrere innvandrere. Vi må benytte de fem årene de får i introduksjonsstønad på en
bedre måte. Ved å kople kvalifiseringsprogrammet på tre år til introduksjonsprogrammet, vil de ha større sjanse for å
komme ut i utdanning og arbeidslivet, sier NAV-direktøren.
Skeptisk
Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, tar Gudbjørgsruds kopling til økte sosialutgifter med en klype salt. - Jeg
er ikke kjent med uavhengige forskingsrapporter som klart har konkludert med
en slik direkte - og varig - årsakssammenheng mellom økt sosialhjelp og
kvalifiseringsprogram, sier han. En grunn til økte sosialhjelpsutgifter er ifølge
Eide at staten reduserer sine tiltak. - For eksempel tiltakene som
gjennomføres i regi av de kommunalt eide arbeidsmarkedsbedriftene.
Eide deler imidlertid NAV-direktørens syn på at kvalifiseringsprogrammet er et
godt tiltak for at personer som har gått lenge på sosialhjelp, skal kunne få
bedre muligheter til å klare seg selv økonomisk. - Det er viktig at også kommunepolitikerne etterspør erfaringer med
kvalifiseringsprogrammet lokalt når tiltak for å få ned bruken av sosialhjelp diskuteres i kommunene.
Fakta




Kvalifiseringsprogrammet er en oppgave som alle kommuner er lovpålagt å tilby.
Deltakerne skal få opplæring og arbeidstrening, og oppfølgingen de trenger for å komme i arbeid eller
meningsfull aktivitet.
Programmet skal være på full tid deltakerne får stønad.
Forvaltningen av programmet er lagt til NAV-kontoret.
NAV Nordland
Side 17
Ditt lokale NAV-kontor - Basistjenester
Stig Moldjord, prosjektleder NAV Nordland
De lokale NAV-kontorene er brukerens møtepunkt med NAV. Kontoret veileder brukere på arbeids-, familieog pensjonsområdet og tar imot krav om ytelser. Lokalkontorets andre hovedoppgave er å følge opp brukere
som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid eller aktivitet.
NAVs visjon er «Vi gir mennesker muligheter». Visjonen skal skape stolthet og forpliktelse
internt, samt fortelle brukere, samarbeidspartnere og resten av samfunnet hva vi ønsker å
oppnå.
Visjonen gjenspeiler de tre samfunnsmessige funksjonene NAV ivaretar:



Mulighet for arbeid
Mulighet for meningsfull aktivitet
Mulighet for inntektssikring i henhold til lovfestede rettigheter
NAVs verdier er tydelig, til stede og løsningsdyktig. Dette er bakteppet for hvordan NAV ønsker å møte sine brukere
og vi blir stadig bedre på dette området.
Ditt lokale NAV-kontor
NAV-kontoret er tuftet på likeverdig partnerskap mellom stat og kommune og skal yte tjenester på en måte som gjør
at brukerne opplever kontoret som én tjenesteleverandør. Det lokale partnerskapet har handlefrihet til å finne
løsninger for NAV-kontoret som er tilpasset lokale behov og utfordringer. Det gjelder, for eksempel, hvilke
kommunale tjenester som skal legges inn i NAV-kontoret, og hvordan kontoret skal ledes.
Hvis du sliter med noe i livet ditt, psykisk helse, rus, dårlig økonomi eller andre ting, kan NAV veilede og bistå deg.
Dess mer åpen du er i forhold til dine utfordringer, dess bedre hjelp kan du få. Synes du det er vanskelig å si det eller
ikke helt vet hva du sliter med, kan du ta med deg noen som du har tillit til. Ønsker du oppfølging fra NAV, vil NAV
kartlegge situasjonen din sammen med deg og finne ut hva du trenger hjelp til. Dere lager sammen en plan for å løse
de utfordringene du har.
NAV har flere tiltak og virkemidler som kan hjelpe akkurat deg. Det er viktig at du tenker igjennom hva som er dine
utfordringer slik at du er så tydelig som mulig. NAV kan samarbeide med skolen din, oppfølgingstjenesten,
barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og andre. Det er viktig at du forteller veilederen i NAV hvis du får hjelp fra
for eksempel oppfølgingstjenesten og barnevernet. Et samarbeid kan ofte være nyttig, men NAV vil ikke sette i gang
samarbeid hvis du ikke ønsker det selv.
Tjenester i NAV-kontoret
Tjenestespekteret i NAV-kontoret er stort og differensiert, og omfatter tjenester knyttet til arbeid og aktivitet,
familieområdet, helsetjenester, hjelpemidler, pensjon, internasjonalt arbeid og sosiale tjenester.
NAV-kontoret kan gi opplysninger om rettigheter og veiledning om regelverk og hva som er vanlig praksis innenfor
tjenestene.
Eksempler på hva du kan få opplysninger om og hjelp til:









Opplysninger om saksbehandlingsregler, klageadgang og saksbehandlingstid
Hjelp til å fylle ut søknader
Informasjon om andre ytelser du kan ha krav på (for eksempel etter folketrygdloven)
Informasjon om boligspørsmål (husleieformidling, kontrakter, regler for søknad om bostøtte kommunalt og
statlig)
Opplysninger om arbeidsformidling og veiledning knyttet til jobbsøking
Informasjon om barnehager og skoler, familierådgivning
Henvisning og informasjon i forhold til helseproblemer
Opplysninger om økonomisk rådgivning
Råd og veiledning til rusmisbrukere og deres pårørende
Selv om NAV-kontoret ikke er fullt ut orientert på alle områder, vil de kunne hjelpe til og eventuelt henvise deg videre
til rett instans.
NAV Nordland
Side 18
Bistand for å komme i jobb
Ofte trenger man økonomisk bistand, i påvente av å komme i jobb. Et av virkemidlene er arbeidsavklaringspenger,
som en kan få i en periode mens man får avklart egnet arbeid. For å få arbeidsavklaringspenger må du delta aktivt for
å komme i arbeid. Aktivitetene skal framgå av en plan som du og NAV utarbeider i felleskap.
Det betyr at du plikter å




være med og utarbeide en aktivitetsplan
møte ved innkallinger fra NAV
skaffe den informasjonen NAV ber om
delta aktivt i gjennomføring av medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak
Du skal ha en aktivitetsplan
Aktivitetsplanen skal beskrive hva som skal til for at du skal komme i arbeid. Den skal være tilpasset helsen og
funksjonsevnen din, og skal endres ved behov.
Dette skal NAV gjøre: Det er vårt ansvar å utarbeide planen sammen med deg. Vi skal ta initiativ til møter og følge
deg opp etter behov mens du gjennomfører aktivitetene.
Dette må du gjøre: Du skal være med på å utarbeide planen, og skaffe den informasjonen NAV ber om. Du må følge
opp de aktivitetene vi har blitt enige om. NAV må få beskjed hvis noe hindrer deg i å gjennomføre aktivitetene i
planen.
Dersom du ikke gjennomfører aktiviteter som er avtalt, kan NAV redusere eller stanse arbeidsavklaringspengene
Sosiale tjenester
Hvilke sosiale tjenester som tilbys er opp til det lokale partnerskapet å avgjøre. I følge Lov om sosiale tjenester i NAV
skal kontoret som minimum tilby:






økonomisk sosialhjelp
kvalifiseringsprogrammet
generell rådgivning og veiledning
økonomisk rådgiving
individuell plan
midlertidig husvære
Den lokale samarbeidsavtalen mellom stat og kommune beskriver hvilke tjenester den enkelte kommune har valgt å
legge inn i NAV-kontoret.
Lov og veiledning
Generelt har alle offentlige kontorer plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning om sin egen virksomhet (Jf.
forvaltningsloven § 11). NAV-kontoret har i tillegg en utvidet plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som ikke bare
er begrenset til eget fagområde (Jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen).
Hensikten med råd og veiledning er ikke bare å løse eksisterende problemer, men også forsøke å forebygge at
problemer oppstår. Du må ikke nødvendigvis være i en vanskelig livssituasjon for å få råd og veiledning hos NAVkontoret. Hvis du mottar økonomisk sosialhjelp kan råd og veiledning være hensiktsmessig for støtte opp under din
mulighet til å bli selvhjulpen. Dersom NAV-kontoret ikke kan gi råd og veiledning, skal de, så vidt mulig, sørge for at
andre i kommunen gjør det.
Taushetsplikt
Rådgiver eller saksbehandler i NAV-kontoret har taushetsplikt. Dersom det er vanskelig å legge frem en sak og få
veiledning over åpen skranke, kan du be om at slik rådgivning skjer på et egnet sted.
Samarbeidsprosjekt om gjeldsrådgivning
Svallaug Berg Enoksen, leder NAV Sortland
Bakgrunnen for at prosjektet «gjeldsrådgivning i Vesterålen» ble iverksatt,
var en henvendelse fra Namsmannen som ba kommunene om å vurdere sin
ressursbruk og styrke kompetansen i arbeidet med økonomisk råd og
veiledning/gjeldsrådgivning. Namsmannen påpekte erfaring med et økende
behov for gjeldsrådgivning, spesielt blant ungdom. NAV- kontorene hadde
gjort samme erfaring.
Prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet v/fylkesmannen ble innvilget
med oppstart i februar 2012. Prosjektet har vart i nesten 3 år, og nærmer seg
NAV Nordland
Side 19
avslutning. Formålet med prosjektet har vært utprøving av et formelt samarbeid mellom alle Vesterålskommunene. I
tillegg skulle arbeidet i prosjektet bidra til å oppnå:

Formalisert samarbeid med Namsmannen

Kompetanseutvikling

Nettverksbygging

Felles rutinebeskrivelser

Utprøving av saksbehandlersystem/IKT-system

Gjennomføring av brukerkurs

Kartlegging av ressursbruk
Prosjektet er organisert med en styringsgruppe bestående av alle NAV-lederne i
de 6 kommunene i Vesterålen, og med NAV-leder Svallaug Berg Enoksen som
leder og økonomiansvarlig. I tillegg ble det etablert prosjektgruppe med medlem
fra hvert NAV-kontor, en representant fra Namsmannen samt prosjektleder.
Prosjektleder er Tove Lundbakk Andreassen, som har kontorsted ved NAV
Sortland. Prosjektet er forankret i "Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen" og "Gjeldsordningsloven".
I løpet av prosjektperioden har man vektlagt kompetanseheving og
nettverksbygging som svært viktige oppgaver. Det har blitt knyttet kontakter med
inkassoselskaper, banker, skatteoppkrever, tingrett og forliksråd. Utprøving av
saksbehandlersystem har vært en del av arbeidet. Det finnes få slike systemer på
markedet, og det har vært utfordrende å finne et egnet system.
Tove Lundbakk Andreassen
Prosjektet har også gjennomført opplæring av kolleger i enkel økonomisk
rådgivning; det er viktig at alle saksbehandlere i NAV som har kontakt med
brukere som står i fare for å miste en del av sin inntekt kan informere og gi praktisk bistand. Samarbeidet med
Namsmannen har vært til uvurderlig hjelp i løpet av prosjektperioden, og blir svært nyttig i det videre arbeid.
Gjennom det siste året har vi prøvd ut en spesialisttjeneste som går ut på å ha felles tjeneste for hele regionen.
Prosjektleder har hatt kontordager på de lokale NAV-kontor, og veilederne har henvist brukerne til henne. Dette har
fungert veldig bra - brukerne har fått tidlig og riktig hjelp av kompetent person. Det enkelte NAV-kontor i regionen har
pr i dag ikke nok ressurser og kompetanse for å kunne yte hjelp til personer med alvorlige gjeldsproblemer.
Vi anbefaler nå overfor kommunene at arbeidet med gjeldsrådgivning etableres som en permanent spesialisttjeneste
i et interkommunalt samarbeid. Det er anslått basert på erfaringen i prosjektperioden at 2 årsverk vil kunne behandle
alle gjeldssakene innen rimelig tid. Et kompetent og stabilt fagmiljø er viktig for å hjelpe personer med
gjeldsproblemer til å komme ut av situasjonen, og kommunene får anledning til å oppfylle lovens krav om å bistå
personer med alvorlige gjeldsproblemer.
© Bård Einset 2014
NAV Nordland
Side 20
Side 1 av 3
Ref driftsutvalget
Med hilsen
Ørjan Higraff
Rådmann Sørfold kommune
Fra: post [mailto:post@sorfold.kommune.no]
Sendt: 1. desember 2014 14:48
Til: elisabeth laksosnes; Ordfører Sørfold Kommune; Anne-Lise Lillegård; Lisbeth Bernhardsen; Kåre Isaksen;
Ørjan Higraff
Emne: Fwd: Nyhetsbrev NAV Nordland - nr. 4 2014
Med vennlig hilsen
Servicekontoret
Sørfold kommune - tlf 75 68 50 00
epost: post@sorfold.kommune.no
Sørfold kommunes hjemmeside på nett
Fra: "Yulia Jæger" <Yulia.Jeger@nav.no>
Til: "alstahaug kommune" <post@alstahaug.kommune.no>, "Andøy kommune"
<postmottak@andoy.kommune.no>, "Ballangen kommune"
<post@ballangen.kommune.no>, "Beiarn kommune" <post@beiarn.kommune.no>, "Bindal
kommune" <postmottak@bindal.kommune.no>, "Bodø kommune"
<postmottak@bodo.kommune.no>, "Brønnøy k." <postmottak@bronnoy.kommune.no>,
"Bø Kommune" <post@boe.kommune.no>, "Dønna K." <post@donna.kommune.no>,
"Evenes K." <postmottak@evenes.kommune.no>, "Fauske K."
<postmottak@fauske.kommune.no>, "Flakstad K." <postmottak@flakstad.kommune.no>,
"Gildeskål K." <postmottak@gildeskal.kommune.no>, "Grane K."
<post@grane.kommune.no>, "Hadsel K." <postmottak@hadsel.kommune.no>, "Hamarøy
Kommune" <postmottak@hamaroy.kommune.no>, "Hattfjelldal kommune"
<post@hattfjelldal-kommune.no>, "Hemnes Kommune"
<postmottak@hemnes.kommune.no>, "Herøy kommune" <post@heroy-no.kommune.no>,
"Leirfjord Kommune" <postmottak@leirfjord.kommune.no>, "Lurøy Kommune"
<postmottak@luroy.kommune.no>, "Lødingen Kommune"
<postmottak@lodingen.kommune.no>, "Meløy Kommune"
<postmottak@meloy.kommune.no>, "Moskenes Kommune"
<postmottak@moskenes.kommune.no>, "Narvik Kommune"
<postmottak@narvik.kommune.no>, "Nesna Kommune"
<postmottak@nesna.kommune.no>, "Rana Komune" <servicetorget@rana.kommune.no>,
"Rødøy Kommune" <postmottak@rodoy.kommune.no>, "Røst Kommune"
<postkasse@rost.kommune.no>, "Saltdal Kommune" <postmottak@saltdal.kommune.no>,
"Sortland Kommune" <postmottak@sortland.kommune.no>, "Steigen Kommune"
<postmottak@steigen.kommune.no>, "Sømna Kommune" <post@somna.kommune.no>,
"Sørfold Kommune" <post@sorfold.kommune.no>, "Tjeldsund Kommune"
<postmottak@tjeldsund.kommune.no>, "Træna Kommune"
04.12.2014
Side 2 av 3
<postmottak@trana.kommune.no>, "Tysfjord Kommune"
<postmottak@tysfjord.kommune.no>, "Vefsn Kommune" <post@vefsn.kommune.no>,
"Vega Kommune" <postkasse@vega.kommune.no>, "Vestvågøy Kommune"
<postmottak@vestvagoy.kommune.no>, "Vevelstad kommune"
<post@vevelstad.kommune.no>, "Værøy Kommune" <postmottak@varoy.kommune.no>,
"Vågan Kommune" <postmottak@vagan.kommune.no>, "Øksnes Kommune"
<postmottak@oksnes.kommune.no>, "Karriere Nordland" <ilp@nfk.no>, "Karrieresenteret
Bodø" <karrieresenter.bodoe@nfk.no>, "Karrieresenteret Lofoten"
<karrieresenter.lofoten@nfk.no>, "Karrieresenteret Mo" <karrieresenter.mo@nfk.no>,
"Karrieresenteret Mosjøen" <karrieresenter.mosjoen@nfk.no>, "Karrieresenteret Ofoten"
<karrieresenter.ofoten@nfk.no>, "Karrieresenteret Salten" <karrieresenter.salten@nfk.no>,
"Karrieresenteret Sør-Helgeland" <karrieresenter.sorhelgeland@nfk.no>, "Karrieresenteret
Vesterålen" <karrieresenter.vesteralen@nfk.no>, "Karrieresenteret Ytre Helgeland"
<karrieresenter.ytrehelgeland@nfk.no>, "RKK Lofoten" <postmottak@rkklofoten.no>, "RKK
Ofoten" <rkkofoten@rkkofoten.no>, "RKK Rana" <rkkrana@rana.kommune.no>, "RKK
Salten" <rkkis@online.no>, "RKK Sør-Helgeland" <rkk@sh-region.no>, "RKK Vefsn"
<studiesenteretrkkvefsn@vefsn.kommune.no>, "RKK Vesterålen"
<rkkv@oksnes.kommune.no>, "RKK Ytre Helgeland" <rkkyh@rkkyh.no>, "UiN"
<arne.fjalstad@uin.no>
Sendt: 1. desember 2014 13:31:01
Emne: Nyhetsbrev NAV Nordland - nr. 4 2014
Gode lesere
NAV har vært mye omtalt i nasjonale og lokale medier i det siste, både med positivt og negativt
fortegn! I NAV Nordland ønsker vi spesielt å trekke frem alt det positive som skjer i NAV. Vi blir
bedre og bedre dag for dag! Dette kan vi etter hvert dokumentere og ønsker selvsagt formidle
positive resultater videre. I årets siste Nyhetsbrev NAV Nordland kan du blant annet lese om;




Framgang for NAV Nordland. Se Nytt fra fylkesdirektøren
Helsereise til Spania. EURES-tjenesten rekrutterer spanske leger til Helse Nord og vår EURESkoordinator rapporterer fra turen
Introduksjonsprogrammet – til glede og nytte eller bekymring og i verste fall bortkastet?,
spør vår NAV-leder Eirin Fjellvang, NAV Andøy
…… og mye annet om arbeidsmarked, kvalifisering, rekruttering og velferd for
Nordlandssamfunnet!
Med vennlig hilsen
04.12.2014
Side 3 av 3
Åshild J. Nordnes
Seniorrådgiver//
NAV Nordland//
Mobil: 90070811//
E-post: ashild.nordnes@nav.no
http://www.nav.no/page?id=7334
04.12.2014
Rådhuset
8226 Straumen
Tlf; 75 68 50 00
Mail: post@sorfold.kommune.no
Org. nr. 972 417 750
Sørfold kommune
Kulturavdelingen
Medlemmene
Deres ref: Vår ref:
2014/919-4
6107/2014
Referent:
Dato:
Bente Braaten, 75 68 53 33
15.12.2014
MØTEREFERAT
Prosjekt:
Referat fra:
Tid:
Aktivitetshuset Bakeriet 2014/2015
Referat fra møte i styret for
Bakeriet 04.12.14.
Kl. 13.00-15.00.
Tilstede:
Lars Kr. Evjenth
leder
Reidun Johansen
Eldres Venner
Brith Danielsen
Mental Helse
Bente Braaten
Sekr.
Jan Arne Johansen var til stede på deler av møtet.
Margunn Ellingsen, enhetsleder hjemmetjeneste sør, deltok under behandlingen av sakene 1/2014 og
4/2014.
Ingen møtte fra miljøtjenesten.
Saksnr.
Tekst/sak
1/2014 Renovasjon.
Problemet med overfylte søppeldunker ble diskutert. Enighet om å
gå over til låsbare dunker, og kontakte Retura for å få skiftet ut
dunkene som står der med 2 store restdunker og 1 stor for
papp/papir.
Etter møtet er det klart at uklarhetene omkring
renovasjonsordningen ved Bakeriet er større enn først antatt.
Fotballhytta betaler nemlig også for en restdunk. Bakeriet betaler
for 3, og hjemmetjeneste sør for 2. Med andre ord betales det for til
sammen 6 dunker, mens det er bare 4 som står der.
Saken følges opp overfor Retura.
Frist
Ansvar
2/2014. Tilbud om å overta bakemaskin.
Styret takker ja til tilbudet fra Nordlandsmuseet om å overta
gammel bakemaskin som opprinnelig kommer fra Straumen
Bakeri. Transporten må antakelig vente til våren.
3/2014 Årets medmeneske. Vedtak: Vi lar saken bero, og tar den opp til
ny vurdering høsten 2015.
4/2014 Dagtilbud. Bakgrunnn for saken: Da aktivitetshuset Bakeriet ble
etablert, ble intensjonen definert slik:
«Sørfold kommune skal opprette et aktivitetstilbud på dagtid til
eldre og mennesker knyttet opp mot tjenesten psykisk helsevern».
Også i nyere tid har det kommet innspill om samme sak.
Konklusjon: Leder kontakter daglig leder ved Siso Vekst, for å
lufte idéen og undersøke om Siso Vekst kunne tenke seg å drive et
dagtilbud. En konkret mulighet er å bruke annenhver tirsdag når
det ikke er tirsdagstreff, slik at målgruppen får et tilbud hver
tirsdag, åpent for alle.
Enighet om å vektlegge dette med sosial møteplass, enkel kafé.
Arbeidstittel: Kaffetørst.
5/2014 Bussen. Oppslutningen omkring bussen i forbindelse med
tirsdagstreffet har vært laber i høst, men har tatt seg noe opp de
siste gangene. Enighet om å opprettholde tilbudet.
Jan Arne følger opp følgende sak: Første møte i seniorrådet etter
nyttår, avholdes som åpent møte på Bakeriet som kunngjøres, og
med mulighet for skyss med bussen.
På møtet legges inn en åpen spørretime, der seniorrådet inviterer til
dialog.
6/2014 Budsjett 2015. Budsjettet er en videreføring av 2015. Sekr. sjekker
om det fortsatt står ubrukte midler på fond. Ønskelig å anskaffe et
enkelt lydanlegg, både til bruk på konserter og arrangementer, og
for å koble teleslynge til.
7/2014 Gave fra Kjartan Strand. Brit Strand ble årets medmenneske i
2012, men døde før hun rakk å få diplomet overrakt. Familien
ønsker at diplomet skal henge på Bakeriet, til minne om hennes
store engasjement omkring aktivitetshuset. Styret vil sørge for at
det innrammede kunstverket, laget av Sissel Horndal, får en fin
plass.
Ingen saker til eventuelt.
Bente Braaten
Kultursjef
Rådhuset
8226 Straumen
Tlf; 75 68 50 00
Org. nr. 972 417 750
Sørfold kommune
Folkehelse
MØTEREFERAT
Prosjekt:
Referat fra:
Samarbeidsteam, helsefremmende og forebyggende arbeid,
barn og unge 2015.
Møte i Samarbeidsteamet/ møte med politiet, 21.01.15.
Tilstede:
x
Bente Trones
NAV
x
Steinar Strand
Kultur/
Folkehelse
x
Rita Rønnebu
Oppvekst
x
Jim Bjørnstrøm
Politiet
x
Janne T. Paulsen
Helse
Forfall : Sissel Laksosnes Olsen og Roy Larsen , helse
Saksnr.
Tekst/sak
1/2015
Samarbeid mellom Sørfold kommune og politiet i det forebyggende
arbeidet.
Sørfold kommune har gjennom Tiltaksplan for helsefremmende og forebyggende
arbeid for barn/ unge i Sørfold 2015 (vedtatt av kommunestyret 13.11.14 ) nedfelt
noen tiltak for å styrke samarbeidet mellom kommunen og politiet.
Jim Bjørnstrøm, stasjonert på Rognan, en er av to ansatte i politiet i Salten
politidistrikt, Region Indre, som skal jobbe spesielt med fokus på forebyggende
arbeid for/ blant ungdom.
Madeleine Johnsen Holmvik, stasjonert på Fauske, er den andre.
Politiet er derfor invitert til møte med samarbeidsteamet for å diskutere former for
samarbeid og tiltak.
Styrking av det forebyggende arbeidet:
Politiet har styrket sin innsats og ønsker et nært samarbeid med kommunene.
Politiet vil derfor i større grad enn tidligere prøve å være på tilbudssida og drive
oppsøkende arbeid f.eks. i barnehager / skoler. Ikke bare vente på forespørsler.
https://www.politi.no/salten/felles_ansvar/
Felles Ansvar Salten.
Tilbud rettet mot ungdom som har en atferd som ansees som bekymringsfull, eller
hvor det allerede er begått et lovbrudd. Oppfølging som koordinerer og
videreutvikler nettverk rundt den enkelte ungdom og dermed forebygger kriminalitet.
Foreldre eller foresatte, skole, barnevern, politi og nærmiljø kan ta kontakt med
Felles ansvar dersom de kjenner til ungdom som vil ha godt av å få nærmere
oppfølging. Oppfølgingen skal ha som mål å sikre at ungdommen ikke skal begå
lovbrudd, og at skole og fritid kan oppleves som trygg og forutsigbar.Politiet
oppfordrer kommunen til å benytte seg av dette tilbudet i langt større grad enn nå.
Saksnr.
1/2014
forts.
Tekst/sak
Samarbeid mellom Sørfold kommune og politiet i det forebyggende
arbeidet.
Kanskje invitere Felles Ansvar i Salten til å orientere kommunestyret om
ordninga, f.eks. samtidig som politiet møter kommunestyret for å orientere om
status for Sørfold ?
Ansvar for oppfølging: Folkehelsekoordinator kontakter ordfører.
Rutiner for å bestille besøk av politiet:
Politiet ønsker å drive mer oppsøkende virksomhet til bl.a. skoler og barnehager.
For lettere å kunne planlegge vil politiet gjerne ha ei samla bestilling m.h.t. tema og
datoer.
Noen tiltak i Tiltaksplan for helsefremmende og forebyggende arbeid for barn/ unge
hvor Sørfold kommune ønsker samarbeid med politiet:
- Besøk i ungdomsskoleklassene og informerer om
illegale rusmidler, nettvett og konsekvenser.
- Deltakelse på foreldremøter og informere om vettig / uvettig bruk av nett.
(mobbing, kriminalitet, omfang, konsekvenser)
Ansvar : Fagleder oppvekst innhenter forslag på aktuelle datoer fra skolelederne og
sender dette til Jim Bjørnstrøm + kopi til folkehelsekoordinator.
- Kommunal organisering for konflikthåndtering:
Sørfold kommune ønsker samarbeid med politiet i utforming / etablering av ei
kommunal, administrativ organisering for å løse konflikter av ikke-strafferettslige
forhold i ungdomsmiljøet.
Utgangspunkt i 4 forsøkskommuner som har hatt gode erfaringer. Hvilke saker kan
tas opp i et slikt råd ? Hvilken funksjon og rolle skal rådet ha f.eks. i forhold til
Felles Ansvar i Salten ? Hvem skal sitte i et slikt råd? Hvem skal være
kontaktperson i kommunen ?
Ansvar : Fagleder oppvekst i samråd med helsesøster.
- Handlingsplan mot vold i nære relasjoner:
Ansvar : Barnevernleder arbeider videre med saken og kontakter nabokommunene,
og vurderer eventuelt samarbeid. Politiet bistår ved behov.
- Årlig møte mellom Sørfold kommune, samarbeidsteamet og politiet : nyttig.
Ansvar : folkehelsekoordinator
Takk for et godt og nyttig møte.
Neste møte i Samarbeidsteamet : tirsdag 3. mars kl. 12 – 14.
Steinar Strand
Folkehelsekoordinator / sekretær ST
Rådhuset
8226 Straumen
Tlf; 75 68 50 00
Org. nr. 972 417 750
Sørfold kommune
Kulturavdelingen
Deres ref: Vår ref:
«REF»
2014/835-3
5691/2014
Referent:
Dato:
Steinar Strand, 75 68 53 34
25.11.2014
MØTEREFERAT
Prosjekt:
Referat fra:
Sørfold ungdomsråd 2014 - 2015.
Referat fra møte i Sørfold Ungdomsråd, 20.11.14.
Tid: kl.18- 21
Tilstede:
X
Vilde Nohr (leder)
Videregående skole
X
Lars Emil Fjelde
Røsvik skole
X
Jonas Bernhardsen
Straumen skole
X
Pål Reffhaug
Leirfjorden skole
X
Maiken Andorsen
Straumen skole
X
Frid Marie Engan
Leirfjorden skole
X
Simen Engan
Røsvik skole
Meldt forfall : Hanna Thuv, Straumen skole
Saksnr. Tekst/sak
22/14
Orienteringssaker :
- Vilde gikk gjennom referat fra forrige møte
- Vilde og Maiken orienterte om samlinga i Bodø, Ungdommens Fylkesting , okt.
- Steinar orienterte om forslag til budsjett for Sørfold kommune for 2015 (skal
vedtas av kommunestyret 16.desember)
Et av tiltakene som har vært diskutert er om Sørfold kommune har råd til å fortsette
å leie klubblokalene i utleiebygget. (Privat bygg) Går det an å bruke andre lokaler,
for eksempel underetasjen i fotballhytta i Straumen sentrum (Bakeriet) som
kommunen allerede leier hos fotballklubben.
SUR mener: Saken ble diskutert uten at det ble gjort noe vedtak.
23/14
Fordeling av tilskudd fra Sørfold ungdomsråd 2014 : kr.20 000
SUR har fått følgende søknader om tilskudd:
- Fauske og Sørfold JFF: kr. 8000 til 3 dagers kanotur for 12 ungdommer i Sverige,
sommeren 2015.
- Trivselslederne, Røsvik skole : kr. 6048 til bumball, frisbee og sjakkspill
- Elevrådet Røsvik skole : kr. 13 000 til nytt biljardbord
- Elevrådet Straumen skole : kr.12-14 000 til nytt nett til ballbingen.
- Sørfold Rockeklubb (under stiftelse) : kr. 12 000 til sceneutstyr (lys- og lydutstyr)
- 8.-10, klasse Leirfjorden skole : kr. 8 000 til volleyballturnering 7. februar.
Steinar opplyste at søknaden fra Straumen skole kan trekkes fordi
nett til bingen skal kjøpes inn og utgiftene til dette skal dekkes sammen med kjøp av
nytt kunstgress.
Forts. Vedtak:
Fauske og Sørfold JFF har levert en god søknad og det er et flott tiltak for de
sak
23/14 ungdommene som får lov å være med. Likevel kan ikke søknaden prioriteres da dette
kun gjelder 12 ungdommer.
Sørfold ungdomsråd vil vente med å ta ei endelig beslutning om fordelinga av
midlene til kommunestyret har bestemt hvordan det blir med klubblokalene på
Straumen. Hvis klubben må flyttes til bakeriet vil det ikke bli plass til biljardbordet
og da vil biljardbordet på Straumen kunne flyttes til klubben i Røsvik.
Avhengig av kommunestyrets bestemmelse vil vi har to alternativer for fordeling av
pengene:
Alt. 1: Hvis Straumen ungdomsklubb blir flyttet til Bakeriet :
- Kr. 4 000 til trivselsagentene, Røsvik skole, til bumball : kr. 4 000
- Kr. 7 000 ungdomstrinnet, Leirfjorden skole til volleyballturnering
- Kr. 9 000 til Sørfold Rockeklubb til lys- og lydutstyr.
Alt. 2: Hvis Straumen ungdomsklubb blir værende i de nåværende lokalene.
- Kr. 8 000 til elevrådet , Røsvik skole til nytt biljardbord
- Kr. 7 000 til ungdomstrinnet, Leirfjorden skole til volleyballturnering 7. februar.
- Kr. 5 000 til Sørfold Rockeklubb til lys- og lydutstyr.
24/14
Kulturkontoret orienterer SUR om hva kommunestyret bestemmer og betaler ut
tilskuddet. SUR trenger ikke å ha et nytt møte om denne saken.
Aktuelle ungdomstiltak i 2015.
SUR ønsker å komme med forslag til ungdomstiltak og koordinere disse slik at det
ikke blir kollisjon mellom arrangementene.
SUR har foreløpig oversikt over at det til neste år blir disse
ungdomsarrangementene:
Lørdag 7. februar : Volleyballturnering, Leirfjorden skole
Lørdag 14.mars : UKM (Ungdommens kulturmønstring) , rådhussalen, Straumen
…..dag ??. april : Våkennatt, Leirfjorden skole
I tillegg er det snakk om disse oppleggene :
- Straumen ungdomsklubb : tur (lørdag?) til Hamarøyhallen, Oppeid for å klatre.
(Kanskje samarbeid med de andre klubbene?)
- En fredagskveld i Holtanlia, Fauske (snowboard/ slalom) .
SUR ber medlemmene om å tenke på aktuelle fellesopplegg / finne ut om
ungdomsklubbene har lyst til «å finne på noe». De fra Leirfjorden skole får i oppdrag
å sjekke ut når Våkennatta skal arrangeres.
25/14
UKM (Ungdommens Kulturmønstring) 14. mars.
SUR oppfordrer alle medlemmene i SUR til å melde seg på som arrangører i
forbindelse med UKM. I tillegg til de som opptrer må vi ha masse folk til andre
oppgaver (konferansier, lage program, rigge lys- / lyd, ta bilder, gjøre videoppptak,
rydde og masse mer.
Gå inn på www.ukm.no og meld dere på når den tid kommer.
Prat om UKM på skolene og oppfordre folk til å melde seg på.
Neste møte: Onsdag 14. januar.
- Tid/ sted avtales seinere.
Steinar Strand
Sekretær
Side 1 av 1
Med vennlig hilsen
Katalin Nagy
Daglig leder
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
Tlf 98223933 kn@hmts.no
HMTS_logo3
27.11.2014
Samarbeidsavtale
LS3
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år
som har begått alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet, jf. Prop. 135 L (2010-2011) med
påfølgende vedtak om innføring av ungdomsstraffen i desember 2011, samt Prop 57 L (20132014).
Målsettingen med reaksjonene er å forebygge nye lovbrudd og motvirke en videre kriminell
utvikling på individnivå.
Metoden forutsetter
faggrupper.
'ensidi
fo liktende samarbeid mellom aktuelle offentlige tjenester og
Konfliktrådet er ansvarlig for tiltaket og koordinerer arbeidet, representert ved
ungdomskoordinator.
Det er påtalemyndigheten eller domstolen som overfører straffesaker til konfliktrådet.
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er frivillige straffereaksjoner og det kreves samtykke
fra ungdommen og verge.
Det tverrfaglige oppfølgingsteamet som skal følge opp den enkelte ungdom kan bestå av
representanter fra politi, barnevern, skole og andre aktuelle etater og institusjoner. Det inngås
avtale med hver enkelt ungdom om innhold og tiltak i perioden. Avtalen stiller krav til
ungdommen om gjennomføring. Likeledes stiller avtalen krav til det offentlige støtteapparatet
som deltar i oppfølgingsteamet om å bidra til å gjennomføre de tiltak det er enighet om i
avtalen.
Oppfølgingsteamene skal benytte allerede eksisterende tiltaksapparat i stat og kommunesektor
som ungdommen allerede har krav på.
Alle reaksjonene som har betegnelsen ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er tredelt:
Ungdomsstormøte - den gjenopprettende delen (stormøte, megling)
- Utforming av en ungdomsplan
Gjennomføring av planen
Annen oppfølging i konfliktråd:
Påtalemyndighet eller domstol kan også overføre saker med gjerningspersoner over 18 år for
oppfølging i konfliktråd, jf Prop 57 L (2013-2014).
Eksempelvis kan dette dreie seg om saker med vold i nære relasjoner. En slik oppfølging vil
basere seg på arbeidsmodellen som er skissert ovenfor, selv om tiltakene og rettigheter vil
være ulike.
Samarbeidsavtalens forpliktelser og gyldighet
Viser til vedtatt lov 1.juli 2014 Lov om konfliktrådsbehandling og kapittel IV innholdet i og
gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, så forplikter kommunen seg med
denne avtalen til å samarbeide og tilrettelegge for tiltak som er avtalt i hvert enkelt tilfelle.
Avtalen trer i kraft ved signering og inntil videre.
Bodø 1.des. 2014
rfold 1åmmun ,
w4loaTtit
Leder
Konfliktrådet for Salten
PS2/2015Politiskesaker
Sørfold kommune
Arkiv:
F03
Arkivsaksnr:
2014/953-4
Saksbehandler: Steinar Strand
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Utvalgssak
3/2015
Møtedato
03.02.2015
Nedlegging av eksisterende folkehelseutvalg - ny organisering.
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget innstiller til kommunestyret å legge ned folkehelseutvalget som ble vedtatt
opprettet i 2009.
Saksopplysninger
I 2009 vedtok Sørfold kommune den første samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med
Nordland Fylkeskommune og kommunestyret opprettet et folkehelseutvalg bestående av
administrative ledere i tillegg til politisk valgt representant fra driftsutvalget.
Sørfold idrettsråd, Mental Helse Sørfold og Sørfold Næringsforum ble invitert til å delta med en
representant hver. Driftsutvalget var styringsgruppe.
Avtalen innebar gjensidige forpliktelser mellom partene om et bredt anlagt forebyggende arbeid
på innsatsområdene: fysisk aktivitet- kosthold- røykeslutt – psykisk helse – rusforebyggende
arbeid – tannhelse. Formålet med etableringa av folkehelseutvalget var å sørge for å oppfylle
avtalens intensjoner. Folkehelseutvalget skulle også lage handlingsplan med tiltak.
I juni 2014 vedtok kommunestyret ny samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Sørfold
kommune og Nordland Fylkeskommune. Denne nye avtalen tar utgangspunkt i partenes
lovpålagte oppgaver i henhold til Lov om Folkehelse,(01.01.12) samt spesielle utfordringer for
Sørfold.
To sentrale forpliktelser som er nedfelt i avtalen er:
- at Sørfold kommune skal drive fram det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig
samfunnsperspektiv mellom offentlige, frivillige og private aktører.
- etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og hvor kommunen
selv skal velge hvordan arbeidet skal organiseres.
10.12.14 hadde folkehelseutvalget et møte for å evaluere egen rolle i forhold til framtidig
folkehelsearbeid hvor kommunen med bakgrunn i Lov om Folkehelse har fått tydeligere rolle.
Eksisterende utvalg konkluderer med at det ikke lenger er hensiktsmessig med sammensetning
som ble vedtatt av kommunestyret i 2009 og foreslår at utvalget blir nedlagt da mandat og
funksjon blir for utydelig. Derfor foreslår eksisterende folkehelseutvalg at det blir lagt ned i et i
nåværende form , at det opprettes et administrativt utvalg og at samhandling med det frivillige
og næringslivet bør skje på andre arenaer.
Til orientering skal Sørfold kommune innen utgangen av 2015 utarbeide en oversikt over
helsetilstand i Sørfold og med positive og negative påvirkningsfaktorer for helse.
Dette for å ivareta kommunens oppgaver etter folkehelseloven og som et grunnlag for å
synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor. En god oversikt skal gjøre
folkehelsearbeidet treffsikkert ved at det er de faktiske utfordringene som legges til grunn for
arbeidet. Dette er et faglig, administrativt ansvar, men hvor det skal innhentes opplysninger fra
det frivillige og næringslivet, og hvor disse i denne prosessen bør spørres om hvordan de ønsker
at samarbeidet med kommunen på dette området skal organiseres.
Gjennom lov om folkehelsearbeid med forskrifter har kommunene fått et betydelig økt ansvar
for befolkningens helse, både gjennom økt pasientansvar, økt ansvar for helsefremmende og
forebyggende arbeid. Med det brede perspektivet på kommunens folkehelsearbeid, dvs. ”helse i
alt”, kan være en utfordring å synliggjøre og formidle hva innsatsen skal bestå i.
Derfor blir det nødvendig å legge strategier framover å tydeliggjøre kommunens rolle og i
tillegg å finne egnede måter å samarbeide med det frivillige og næringslivet.
Vurdering
Folkehelseutvalget som ble vedtatt opprettet i 2009 har kun hatt fire møter i perioden 2009 –
2014 og bortsett fra bestillinga om handlingsplan har utvalget hatt en uklar rolle.
Intensjonene om å ha et samarbeidsorgan mellom kommune, det frivillige og næringslivet om
folkehelsearbeid var gode, men har vist seg vanskelig å oppfylle.
Når det nå fremmes et forlag om å legge ned folkehelseutvalget er det ut fra et behov for å
tydeliggjøre ansvars- og rollefordeling.
Gjennom vedtak av samarbeidsavtalen har kommunestyret gjort vedtak som setter rammer for
det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Oppfølging av vedtaket vil bli gjort av
rådmannen som vil oppnevne og lede et tverrfaglig, administrativt sammensatt utvalg.
Når det gjelder medvirkning og samarbeid med frivillig sektor og næringsliv om framtidig
folkehelsearbeid foreslås det ikke på nåværende tidspunkt hvordan dette skal sikres /
organiseres. I løpet av 2015 vil arbeidet med skriftliggjøring av helsetilstand i Sørfold bli utført
og frivillig sektor og næringsliv bør da spørres om hvordan samarbeidet om forebyggende og
helsefremmende samarbeid med Sørfold kommune bør skje.
Inntil videre vil vi blant annet samarbeide med frivillig sektor på eksisterende
samarbeidsarenaer, bl.a. gjennom Sørfold idrettsråd, det årlige stormøte mellom lag/ foreninger
og kulturkontoret (tidlig vinter hvert år), på lagenes styremøter og i gjennomføring av praktiske
samarbeidsprosjekter som ferieklubb, aktivitetsdag for eldre m.v.
Sørfold kommune
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/82-1
Saksbehandler: Rita Rønnebu
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Utvalgssak
4/2015
Møtedato
03.02.2015
Sørfold barnehage, endring av vedtekter.
Vedlegg
1 Gjeldende vedtekter fo barnehagene i Sørfold kommune
2 Sørfold barnehage forslag til nye vedtekter.
3 Informasjonsbrev om kost i barnehagene i Sørfold
4 Kriterier for helsefremmende barnehager
5 Helseattest for barnehagene
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget vedtar vedtekter for barnehagene i Sørfold kommune med endringene i §§ 4, 9
første punkt, 16, 17 og 19.
Saksopplysninger
I forslag til vedtekter er det i § 4 tatt inn at barnehagene i Sørfold kommune skal drives i tråd
med at retningslinjer for helsefremmende barnehager. I tiltaksplan,
forebyggende/helsefremmende arbeid for barn/unge er det vedtatt at barnehagene skal følge
statlige retningslinjer for kost. Det er laget informasjonsskriv som sendes foreldre om kost.
I vedtektene som gjelder for Sørfold kommune står foreldrebetalingen med antall kroner. Dette
endres etter budsjettvedtak i desember. For å unngå at vedtektene skal endres etter hvert
budsjettvedtak, endres vedtektene til. Kommunestyret fastsetter betalingssatsene.
Informasjon om foreldrebetalingen vil til en hver tid være oppdatert på kommunens
hjemmeside.
Barnehagene i Norge er forpliktet til å ha ett hovedopptak i året. Sørfold kommune har to opptak
i året med søknadsfrister 1. mai med oppstart uke 34 og 1. desember med start etter
planleggingsdag i januar.
Det blir presisert i vedtektene at betaling starter uke 34 og første barnehagedag i januar
uavhengig av ønsket startdato for barnet.
Det er også tatt inn i § 16 etter modell av Meløy kommune med styrers ansvar når barnet er for
syk til å være i barnehagen og foreldres ansvar om barnet trenger medisin i barnehagen.
Endringene:
§ 4 Helsefremmende barnehager
God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Barnehagene er en viktig arena for god
helseutvikling.
Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven og gjeldende
forskrifter for barnehager. Barnehagen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler.
Formål
Helsefremmende arbeid i barnehagene skal bidra til god helse, trivsel og gode holdninger for barn og ansatte.
Gjennom tiltaksplan, ”Forebyggende/helsefremmende arbeid for barn og unge”, har Sørfold kommune vedtatt
at statlige retningslinjer for kost skal følges.
§ 9 Søknadsprosedyre
Søknadsfrist 1.5 for inntak høst og 1.12 for inntak vår, søknader blir ikke overført til neste inntak.
Hovedregelen er at det foretas opptak kun ved disse to opptakene.
§ 16 Betaling
Kommunestyret fastsetter betalingssatsene.
Betaling for inntak 1.5. starter uke 34 og for inntak 1.12 betales det fra og med første barnehageuke i januar
§ 17 Helse
Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse på tilsendt skjema..
Barnehagens styrer avgjør om barn på grunn av sykdom ikke kan være i barnehagen av hensyn til barnet selv
eller de andre barna. Ved smittsomme sykdommer skal barnehagen underrettes og barnet holdes hjemme.
I forhold til barn som trenger medisin i barnehagetiden, skal det inngås kontrakt mellom foresatte og
barnehagens styrer om medisinering. Sørfold kommune har egne skjemaer som barnehagene bruker til dette.
Nødvendig opplæring/informasjon om medisineringen må skje ved helsepersonell til alle involverte ansatte.
§ 19 Planlegging
Heldagsbarnehagene har 5 planleggingsdager pr. år. To av dagene er torsdag og fredag i uke 33.
Planleggingsdagene skal kunngjøres for foreldrene ved oppstart av nytt barnehageår. Barnehagene skal som
hovedregel holdes stengt på planleggingsdagene, men kan benyttes til alternative løsninger etter behov.
Vurdering
Endringene i vedtektene er nå i tråd med det arbeidet som gjøres i barnehagene og etter
kommunale vedtak. Det er også skrevet en samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom
Sørfold kommune og Nordland fylkeskommune der det står at Sørfold kommune skal utvikle
helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte
kriterier for disse helsefremmende institusjoner.
VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I SØRFOLD
Vedtatt i Sørfold kommunestyre 12.02.93, med endringer 28.06.96, 15.02.00, 29.04.03,
01.11.2010 og Driftsutvalget 11.03.2013.
§1Eier
Disse vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av Sørfold kommune.
§2Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal
bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide
alle former for diskriminering.
§3Rammer fordriften
Barnehagene skal drives i samsvar med LOV-2010-06-18-26 fra 2010-08-01 om barnehager
med senere endringer, herunder også forskrifter og rammeplan for barnehager, kommunale
vedtak og plan for den enkelte barnehage.
§4Arealnormer
Netto leke- og oppholdsareal pr. barn:
Barn under 3 år: 5,3 m2
Barn over 3 år: 4,0 m2
§5Den kommunalforvaltningavbarnehagene
Barnehagene i Sørfold er administrativt tilknyttet Fagleder oppvekst.
Kommunestyret velger de politiske representanter til barnehagenes samarbeidsutvalg.
§6Foreldreråd ogsamarbeidsutvalg
Alle barnehager skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg(barnehagelovens § 4).
Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Ved avstemming i
foreldreråd gis det en stemme for hvert barn.
1
Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe
er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere
representanter enn hver av de andre gruppene. Det velges to representanter for hver gruppe
hvis barnehagen har to eller flere avdelinger, ellers en fra hver gruppe.
For barnehager og skoler i felles bygg skal det velges felles samarbeidsutvalg etter regler
fastsatt i lover og forskrifter.
§7Bemanning
Grunnbemanningen(minimum) i den enkelte barnehage fastsettes ut fra antall plasser på
den enkelte avdeling, slik:
16-18 plasser gir 300 % stilling
Når barnehagen har daglig åpningstid ut over normalarbeidstiden på 7,5 t/dag eller 37,5
t/uke må det beregnes tillegg i grunnbemanningen som tilsvarer differansen mellom
åpningstiden og normalarbeidstiden.
Har barnehagen færre enn 10 plasser, må det til en særskilt vurdering av
bemanningen.
I tillegg kommer tid til administrasjon og nødvendig hjelp til barn med særskilte
behov.
Det skal være en pedagog for barnegruppen 0-3 år for inntil 7-9 barn. For barnegruppen 3-6
år skal det være en pedagog for inntil 14-18 barn. Overstiger det 7-9 barn for aldersgruppen
0-3 år eller 14-18 barn for aldersgruppen 3-6 år, skal pedagogtettheten styrkes med en
pedagog.
§8Søknadsprosedyre
Søknadsfrist 1.5 for inntak høst og 1.12 for inntak vår, søknader blir ikke overført til neste
inntak.
Administrasjonen i Sørfold kommune og styrer ved den enkelte barnehage innstiller til opptak
av barn.
Administrasjonen i Sørfold kommune foretar opptak til kommunens barnehager.
Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om
barnehageplass, har etter søknad om opptak rett til å få plass i barnehage fra august.
Klage på opptaket sendes til Sørfold kommune, servicekontoret og blir behandlet av
administrasjonen i Sørfold kommune.
Ved opptak til avdeling for barn over 3 år, skal barnet som hovedregel være fylt
3 år seinest 1. september i opptaksåret.
Barnehageplasser som blir ledige i løpet av året tildeles fortløpende søkere på venteliste.
Tildelingen foretas av styrer i samråd med administrasjonen i Sørfold kommune.
§9Opptakskriterier
Funksjonshemmede barn har etter barnehageloven fortrinnsrett til plass i
barnehage. Barn med særlige behov for omsorg og/eller stimulering skal det tas spesielt
hensyn til.
Videre skal plasstildelingen skjønnsmessig vurderes etter følgende kriterier:
Barn som har søsken i barnehagen.
2
Barnets muligheter til lek og samvær med andre barn
Barn med aleneforelder/enslig forsørger.
Barn med foreldre/forelder under utdanning eller i arbeid
Barn som det søkes økt plass for.
§10 Oppsigelse – permisjoner- fasteplasser
Plass tildeles fast, og beholdes enten til den sies opp, eller til barnet begynner i
skolen. Oppsigelsestid er minst 1 måned med virkning fra den 1. eller den 15. i påfølgende
måned.
Oppsigelsen skal være skriftlig og leveres Servicekontoret.
Dersom plassen sies opp med virkning i perioden 1. mai til uke 34, må oppsigelsen være
mottatt eller poststemplet innen 1. april.
Det må betales for opphold i oppsigelsestiden, og ved oppsigelse som har virkning etter 1.
mai betales ut barnehageåret.
Permisjon fra tildelt plass i barnehage skal til vanlig ikke innvilges. Betydelige endringer i
foresattes økonomiske eller sosiale forhold som er utenfor deres egen innvirkning, gir
grunnlag for å vurdere permisjon. Fagleder oppvekst avgjør permisjoner.
§12Klage
Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass kan klage på vedtaket.
Klagen skal behandles etter forvaltningslovens kapittel VI, og vedtak herfra kan ikke
påklages videre.
§13Reserveplasser
Det avsettes en reserveplass pr. avdeling i heldagsbarnehagene. Hvis klage på
avslag fører fram, benyttes disse plassene. Hvis ikke holdes plassene ledig fram til midten
av august. Har det til da ikke kommet fram opplysninger om barn uten plass med spesielle
behov for plass, tas det inn fra venteliste.
§14Opptaksperiode/åpningstider
Barnehageåret begynner uke 34 og slutter uke 33. Hovedopptaket gjelder for samme
tidsrom.
De ansattes ferie skal i hovedsak avvikles i perioden fra skoleslutt til uke 34.
Heldagsbarnehagene holder åpent innenfor tidsrommet kl. 07.15 og kl. 17.00, og holder
stengt på lørdager.
Samarbeidsutvalget i den enkelte barnehage fastsetter barnehagens eksakte
åpningstid. Fastsatt åpningstid skal overholdes om ikke annet er spesielt avtalt mellom
foreldre og ansatte.
Hvis barnet ikke hentes innen barnehagens stengetid, blir det skrevet ut ekstra regning til
foreldrene.
Julaften og nyttårsaften holdes barnehagene stengt. Onsdag i stille uke, holdes barnehagene
åpne til kl. 12.00 når det er behov for det.
Barnet skal ha minst 4 ukers ferie i barnehageåret. Som hovedregel skal minst tre av dem
tas sammenhengende i sommerferien. Barnets ferie skal alltid varsles barnehagen på
forhånd.
Mørsvik oppvekstsenter har 4 ukers fellesferie.
3
§15Betaling
Betaling for barnehageplass skal skje månedsvis til økonomiavdelingen i Sørfold. Mislighold
av betalingsplikten - ikke betalt for 2 måneder medfører tap av plass, og at vurdering ved nytt opptak ikke foretas.
Ved fravær ut over to uker p.g.a. sykdom, behandling eller tilsvarende gis det etter søknad
50 % reduksjon i betalingen. Fraværet kan kreves bekreftet av lege eller annet
helsepersonale.
I heldagsbarnehagene betales det for 11 mnd/år.
For hel plass (mer enn 33¼ t/uke)
kr. 2360,For halv plass (under 21 t/uke)
kr. 1180,Det gis 50 % søskenmoderasjon utover hel plass.
Det er samordning mellom SFO og barnehage og det gis 50 % moderasjon utover hel plass
for barn nummer 2.
§16Helseattest
Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets
helse på skjema godkjent av Helsedirektoratet.
§17Internkontroll
Barnehagene i Sørfold er underlagt Forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetskontroll fastsatt ved kgl.res. FOR-2005-01-28-51 fra 2005-02-01 01 og Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler fastsatt ved kgl.res. FOR-2009-12-17-1720 fra
2009-12-28.
Dokumentasjon av arbeidet etter forskriftene skal oppbevares i den enkelte barnehage på en
måte som gir god oversikt og finnes best egnet og i samsvar med barnehagens
registreringssystem.
§18Planlegging
Heldagsbarnehagene har 5 planleggingsdager pr. år.
Planleggingsdagene skal kunngjøres for foreldrene ved oppstart av nytt
barnehageår. Barnehagene skal som hovedregel holdes stengt på planleggingsdagene, men kan benyttes til alternative løsninger etter behov.
§19Taushetsplikt
Alle ansatte i barnehagen har taushetsplikt i henhold til forvaltningslovens § 13.
§20Politiattest
Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest til
administrasjonen i Sørfold kommune ved ansettelse. Kommunen kan kreve politiattest også
for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen.
§21 Unntak
Rådmannen gis myndighet til å fravike vedtektene i enkelttilfeller der det vil virke urimelig å
følge vedtektene.
4
VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I SØRFOLD
Vedtatt i Sørfold kommunestyre 12.02.93, med endringer i Driftsutvalget 3.2.2015
§ 1 Eier
Disse vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av Sørfold kommune.
§ 2 Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og
fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende
verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre
og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra
til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
§ 3 Rammer for driften
Barnehagene skal drives i samsvar med LOV-2013-06-21-99 fra 01.08.2013 om barnehager med senere
endringer, herunder også forskrifter og rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og plan for den
enkelte barnehage.
§ 4 Helsefremmende barnehager
God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Barnehagene er en viktig arena for god
helseutvikling.
Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven og
gjeldende forskrifter for barnehager. Barnehagen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler.
Formål
Helsefremmende arbeid i barnehagene skal bidra til god helse, trivsel og gode holdninger for barn og
ansatte.
Gjennom tiltaksplan, ”Forebyggende/helsefremmende arbeid for barn og unge”, har Sørfold kommune
vedtatt at statlige retningslinjer for kost skal følges.
§ 5 Arealnormer
Netto leke- og oppholdsareal pr. barn:
Barn under 3 år: 5,3 m2
Barn over 3 år: 4,0 m2
§ 6 Den kommunal forvaltning av barnehagene
Barnehagene i Sørfold er administrativt tilknyttet Fagleder oppvekst.
Kommunestyret velger de politiske representanter til barnehagenes samarbeidsutvalg.
§ 7 Foreldreråd og samarbeidsutvalg
Alle barnehager skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg(barnehagelovens § 4).
1
Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Ved avstemming i foreldreråd gis det
en stemme for hvert barn.
Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt
representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de
andre gruppene. Det velges to representanter for hver gruppe hvis barnehagen har to eller flere avdelinger,
ellers en fra hver gruppe.
For barnehager og skoler i felles bygg skal det velges felles samarbeidsutvalg etter regler fastsatt i lover og
forskrifter.
§ 8 Bemanning
Grunnbemanningen(minimum) i den enkelte barnehage fastsettes ut fra antall plasser på
den enkelte avdeling, slik:
Når barnehagen har daglig åpningstid ut over normalarbeidstiden på 7,5 t/dag eller 37,5 t/uke må det
beregnes tillegg i grunnbemanningen som tilsvarer differansen mellom åpningstiden og normalarbeidstiden.
Har barnehagen færre enn 10 plasser, må det til en særskilt vurdering av
bemanningen.
I tillegg kommer tid til administrasjon og nødvendig hjelp til barn med særskilte
behov.
Det skal være en pedagog for barnegruppen 0-3 år for inntil 7-9 barn. For barnegruppen 3-6 år skal det
være en pedagog for inntil 14-18 barn. Overstiger det 7-9 barn for aldersgruppen 0-3 år eller 14-18 barn for
aldersgruppen 3-6 år, skal pedagogtettheten styrkes med en pedagog.
§ 9 Søknadsprosedyre
Søknadsfrist 1.5 for inntak høst og 1.12 for inntak vår, søknader blir ikke overført til neste inntak.
Hovedregelen er at det foretas opptak kun ved disse to opptakene.
Administrasjonen i Sørfold kommune og styrer ved den enkelte barnehage innstiller til opptak av barn.
Administrasjonen i Sørfold kommune foretar opptak til kommunens barnehager.
Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter
søknad om opptak rett til å få plass i barnehage fra august.
Klage på opptaket sendes til Sørfold kommune, servicekontoret og blir behandlet av administrasjonen i
Sørfold kommune.
Ved opptak til avdeling for barn over 3 år, skal barnet som hovedregel være fylt
3 år seinest 1. september i opptaksåret.
Barnehageplasser som blir ledige i løpet av året tildeles fortløpende søkere på venteliste. Tildelingen
foretas av styrer i samråd med administrasjonen i Sørfold kommune.
2
§ 10 Opptakskriterier
Funksjonshemmede barn har etter barnehageloven fortrinnsrett til plass i
barnehage. Barn med særlige behov for omsorg og/eller stimulering skal det tas spesielt hensyn til.
Videre skal plasstildelingen skjønnsmessig vurderes etter følgende kriterier:
Barn som har søsken i barnehagen.
Barnets muligheter til lek og samvær med andre barn
Barn med aleneforelder/enslig forsørger.
Barn med foreldre/forelder under utdanning eller i arbeid
Barn som det søkes økt plass for.
§ 11 Oppsigelse – permisjoner - faste plasser
Plass tildeles fast, og beholdes enten til den sies opp, eller til barnet begynner i
skolen. Oppsigelsestid er minst 1 måned med virkning fra den 1. eller den 15. i påfølgende måned.
Oppsigelsen skal være skriftlig og leveres Servicekontoret.
Dersom plassen sies opp med virkning i perioden 1. mai til uke 34, må oppsigelsen være mottatt eller
poststemplet innen 1. april.
Det må betales for opphold i oppsigelsestiden, og ved oppsigelse som har virkning etter 1. mai betales ut
barnehageåret.
Permisjon fra tildelt plass i barnehage skal til vanlig ikke innvilges. Betydelige endringer i foresattes
økonomiske eller sosiale forhold som er utenfor deres egen innvirkning, gir grunnlag for å vurdere
permisjon. Fagleder oppvekst avgjør permisjoner.
§ 13 Klage
Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass kan klage på vedtaket.
Klagen skal behandles etter forvaltningslovens kapittel VI, og vedtak herfra kan ikke påklages videre.
§ 14 Reserveplasser
Det avsettes en reserveplass pr. avdeling i heldagsbarnehagene. Hvis klage på
avslag fører fram, benyttes disse plassene. Hvis ikke holdes plassene ledig fram til midten av august. Har
det til da ikke kommet fram opplysninger om barn uten plass med spesielle behov for plass, tas det inn fra
venteliste.
§ 15 Opptaksperiode/åpningstider
Barnehageåret begynner uke 34 og slutter uke 33. Hovedopptaket gjelder for samme tidsrom.
De ansattes ferie skal i hovedsak avvikles i perioden fra skoleslutt til omkring uke 34.
Heldagsbarnehagene holder åpent innenfor tidsrommet kl. 06.30 og kl. 17.00, og holder stengt på lørdager.
Samarbeidsutvalget i den enkelte barnehage fastsetter barnehagens eksakte
åpningstid. Fastsatt åpningstid skal overholdes om ikke annet er spesielt avtalt mellom foreldre og ansatte.
Hvis barnet ikke hentes innen barnehagens stengetid, blir det skrevet ut ekstra regning til foreldrene.
Julaften og nyttårsaften holdes barnehagene stengt. Onsdag i stille uke, holdes barnehagene åpne til kl.
12.00 når det er behov for det.
Barnet skal ha minst 4 ukers ferie i barnehageåret. Som hovedregel skal minst tre av dem tas
sammenhengende i sommerferien. Barnets ferie skal alltid varsles barnehagen på forhånd.
Mørsvik oppvekstsenter har 4 ukers fellesferie.
3
§ 16 Betaling
Betaling for inntak 1.5. starter uke 34 og for inntak 1.12 betales det fra og med første barnehageuke i januar
Betaling for barnehageplass skal skje månedsvis til økonomiavdelingen i Sørfold. Mislighold av
betalingsplikten - ikke betalt for 2 måneder - medfører tap av plass, og at vurdering ved nytt opptak ikke
foretas.
Ved fravær ut over to uker pga. sykdom, behandling eller tilsvarende gis det etter søknad 50 % reduksjon i
betalingen. Fraværet kan kreves bekreftet av lege eller annet helsepersonale.
I heldagsbarnehagene betales det for 11 mnd./år.
Det gis 50 % søskenmoderasjon utover hel plass.
Det er samordning mellom SFO og barnehage og det gis 50 % moderasjon utover hel plass for barn
nummer 2.
§ 17 Helse
Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse på tilsendt skjema..
Barnehagens styrer avgjør om barn på grunn av sykdom ikke kan være i barnehagen av hensyn til barnet
selv eller de andre barna. Ved smittsomme sykdommer skal barnehagen underrettes og barnet holdes
hjemme.
I forhold til barn som trenger medisin i barnehagetiden, skal det inngås kontrakt mellom foresatte og
barnehagens styrer om medisinering. Sørfold kommune har egne skjemaer som barnehagene bruker til
dette.
Nødvendig opplæring/informasjon om medisineringen må skje ved helsepersonell til alle involverte ansatte.
§ 18 Internkontroll
Barnehagene i Sørfold er underlagt Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetskontroll fastsatt
ved kgl.res. FOR-2005-01-28-51 fra 2005-02-01 01 og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler fastsatt ved kgl.res. FOR-2009-12-17-1720 fra 2009-12-28.
Dokumentasjon av arbeidet etter forskriftene skal oppbevares i den enkelte barnehage på en måte som gir
god oversikt og finnes best egnet og i samsvar med barnehagens registreringssystem.
§ 19 Planlegging
Heldagsbarnehagene har 5 planleggingsdager pr. år. To av dagene er torsdag og fredag i uke 33.
Planleggingsdagene skal kunngjøres for foreldrene ved oppstart av nytt barnehageår. Barnehagene skal som
hovedregel holdes stengt på planleggingsdagene, men kan benyttes til alternative løsninger etter behov.
§ 20 Taushetsplikt
Alle ansatte i barnehagen har taushetsplikt i henhold til forvaltningslovens § 13.
§ 21 Politiattest
Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest til administrasjonen i Sørfold
kommune ved ansettelse. Kommunen kan kreve politiattest også for andre personer som regelmessig
oppholder seg i barnehagen.
§ 22 Unntak
Rådmannen gis myndighet til å fravike vedtektene i enkelttilfeller der det vil virke urimelig å følge
vedtektene.
4
KostordningeniSørfoldkommune. Informasjontilforeldre.
Gjennom tiltaksplan, ”Forebyggende/helsefremmende arbeid for barn og unge”, har Sørfold
kommune vedtatt at statlige retningslinjer for kost skal følges. Maten som serveres i
barnehagen utgjør en betydelig del av barnas kosthold, og vil dermed også ha betydning for
det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Dette er også i tråd med
Rammeplanens bestemmelser.
Kosthold i barnehagen inkluderer frokost, lunsj, turmat og bursdagsfeiringer. Vi vil som
hovedregel følge retningslinjene, men det vil forekomme unntak.
Frokost: Serveres i en av barnehagen mot ekstra kostbetaling. Ellers er slik at barna har med
seg frokosten, og dere foreldre har ansvaret for at den fremmer et sunt og godt kosthold. Vi
ber foreldre om å følge retningslinjene og dermed bidra til at barna får en god start på
dagen. Se handlelisten på baksiden.
Lunsj: I hovedsak brødmåltid, vi serverer grovt brød og noen ganger knekkebrød eller
rundstykker. Til pålegg vil barna få leverpostei, fiskepålegg, ulike oster, kaviar og kjøttpålegg
av rent kjøtt. Vi vil også servere salami, prim, brunost, gomme eller syltetøy en gang i blant.
Til drikke vil barna få ekstra lettmelk og vann som tørstedrikke.
Fruktmåltidet: Frukt og grønt blir servert hver dag. Barna vil i hovedsak få av de vanligste
fruktene som epler, pærer, appelsin og banan, men vil også få andre typer som klementiner,
melon og druer. Vi serverer også grønnsaker som gulrot og kålrot, agurk, tomat og noen
ganger paprika. Bær blir det mest av på høsten, blåbær, tyttebær, solbær og rips.
Varmmåltider: Som hovedregel vil barna få ulike typer fiskeretter, også bearbeidet fisk som
fiskekaker – og boller, ulike typer suppe, i pastaretter bruker vi fullkornpasta, grøt av ris eller
havregryn. Vi vil ennå lage pizza, rundstykker og vafler, da med grovt mel og havregryn.
Turmat: Medbrakt matpakke, ulike former for suppe og brødmat, fiskeburgere eller
grillpølse. Vi har også jern for å steke vafler på bål og mulighet for å lage popkorn.
Bursdager: Vi ønsker et større fokus på bursdagsbarnet i stede for maten, denne dagen får
barnet velge mellom grove rundstykker eller vafler, vi har også mulighet til å lage varmretter.
Når barnet har allergi: Ved påvist allergi eller i samråd med lege, gir dere barnehagen
beskjed og det vil bli kjøpt inn alternative produkter. Hvis dere har mistanke og ønsker fjerne
ulike typer mat fra barnets kosthold en periode, må dere ta med et alternativ, for eksempel
laktoseredusert melk.
Hvis foreldre av andre grunner vil at eget barn skal drikke eller spise alternative matvarer,
må disse tas med til barnehagen. Men dette gjelder kun alternativer som er forenelig med
retningslinjene.
HELSEFREMMENDE
BARNEHAGER
Anbefalte kriterier og veileder
Foto: Sylvi Røssås
Bakgrunn
Å utvikle helsefremmende tilbud i barnehagen har lenge vært en prioritert strategi i
folkehelsearbeidet. For å understøtte arbeidet, er det tatt initiativ til å definere innhold i
helsefremmende barnehager. Ei nasjonal arbeidsgruppe bestående av: Telemark fylkeskommune,
Oppland fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold, Elevorganisasjonen og
Nordland fylkeskommune har arbeidet fram et grunnlag. Arbeidet med nasjonalt kriteriesett trenger
mer tid og forankring. Nordland fylkeskommune har i tett samarbeid med folkehelsenettverket i
Nordland valgt å forsere arbeidet i eget fylke. Kriteriene er videreutviklet i tett dialog med
kommuner og Folkehelsealliansen Nordland.
Intensjonen med kriteriene er å kunne systematisere og strukturere det helsefremmende arbeid i
barnehagen på en god måte. Kriteriene vil gjøre arbeidet mer forpliktende og resultatorientert.
Foto: Beate Tverbak
Anbefalte kriterier for
helsefremmende barnehager
God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Barnehagene er en viktig arena for god helseutvikling.
Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven og gjeldende
forskrifter for barnehager. Barnehagen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Formål
Helsefremmende arbeid i barnehagene skal bidra til god helse, trivsel og gode holdninger for barn og ansatte.
1 Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen
Det helsefremmende arbeidet er forankret i barnehagens
årsplan, vedtekter, øvrige styringsdokumenter og
arbeidsmåter. Arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes
kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag.
6 Barnehagen har fokus på god hygiene
Barnehagen bidrar til at barna får gode hygienevaner.
Vask av hendene etter toalettbesøk og før måltid er
eksempler på vaner som barnehagen kan bidra til å
etablere.
2 Barnehagen arbeider systematisk for å
fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø
Barnehageeier og styrer setter det psykososiale miljøet
på dagsordenen. De ansatte ivaretar barna, skaper et
inkluderende miljø og arbeider for et godt psykososialt
miljø som forebygger mobbing og krenkelser.
7 Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer
hva som er helsefremmende
Barna skal få lære og erfare om sunn mat, fysisk aktivitet
og andre sunne levevaner. De voksne er gode forbilder.
3 Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter
hver dag
Aktiviteten kan deles opp i ﬂere bolker, ute og inne.
Naturopplevelser og nysgjerrighet er sentralt i barnas
hverdag. Aktivitetene bør være varierte.
4 Nasjonale retningslinjer for mat og måltider
i barnehagen følges
Ansatte bidrar til at måltidene er helsefremmende og at
barna får gode matvaner. Vann er tørstedrikk.
5 Barnehagen er tobakksfri
Det er ikke tillatt å bruke røyk eller snus i barnehagens
åpningstid.
8 Barnehagen har godt samarbeid med foresatte
og tverrfaglige tjenester etter behov
Barnas fysiske og psykiske helse er tema på
foreldremøter og i foreldresamtaler.
Etter behov etableres det tverrfaglig samarbeid med
andre instanser for helhetlige tilbud.
9 Barns medvirkning vektlegges
Barna engasjeres og tas med i diskusjoner om tiltak og
tilbud som angår dem.
10 Barnehagen arbeider systematisk med
ulykkesforebyggende arbeid
Det arbeides med å forholde seg til traﬁkk og andre
sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende tiltak for å
skape robuste og trygge barn.
Anbefalte kriterier for helsefremmende barnehager i Nordland
VEILEDER
FOR
HELSEFREMMENDE
BARNEHAGER
Veilederen utdyper og forklarer kriteriesettet. Den sier noe om ansvar og innhold og presenterer
eksempler. Den er ment å være dynamisk og vil bli oppdatert etter utprøving og innspill.
Bakgrunn:

NOU 2012:1, Til barns beste. Ny lovgivning for barnehagene.

Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap
Barnehager og skoler er sentrale arenaer for folkehelsearbeidet og forebyggende arbeid, og
det innebærer for eksempel at barnehage og skole utvikles, tilrettelegges og sikres
kompetanse som kan bidra til økt fysisk aktivitet og gode rammer for mat og måltider.

Barnehageloven § 2. Barnehagens innhold, kulepunkt 6.
«Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne
sosiale forskjeller».

Folkehelseloven
§ 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal fremme befolkningens helse,
trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk
sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å
beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
§ 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen.
Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og
negative faktorer som kan virke inn på denne
§ 7. Folkehelsetiltak. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens
folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og
levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk
aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
§ 8 Virkeområde og forskrifter (Miljørettet helsevern). Miljørettet helsevern omfatter de
faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen (…). Det kan
også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å
sikre at krav fastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes.
Med kriteriene vil kommunen ha mulighet til å følge opp lovbestemmelser for å fremme helsen og
utjevne sosiale forskjeller. Med bakgrunn i kriteriene har barnehagen et godt utgangspunkt for
internkontroll.
1.
Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige
personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens
virksomhet.
Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet,
at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og
tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Det bør legges til rette for bredest mulig
medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og
vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. (Rammeplanen s. 47)
Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon.
Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus
kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre
kvalitetsutvikling. (Rammeplanen s. 50)
Det helsefremmende arbeidet er forankret i barnehagens årsplan, vedtekter og øvrige
styringsdokumenter og arbeidsmåter. Det helsefremmende arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes
kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag.
Eksempel på egenevalueringsskjema og arbeid med mål og kriterier, nfk.noi
2.
Barnehagen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og
godt psykososialt miljø
Lovverk og forskrifter:
 Barnekonvensjonen artikkel 31.1 «Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å
delta i lek og fritidsaktiviteter som passer barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og
kunstnerisk virksomhet.»
 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (IS-2072) § 12. Psykososiale forhold.
«Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. »
 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell
utforming) «Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell
utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot
allmennheten.»
 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv.
«For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell
utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»
Generelt:
Barnehageeieren må i tillegg til styreren sette det psykososiale miljøet på dagsordenen i
barnehagen. Barnehagen skal jobbe systematisk med å sikre barna et trygt miljø og skåne dem for
fysisk eller psykisk skade. De ansatte skal ivareta barna, skape et inkluderende miljø og arbeide for et
godt psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Et godt psykososialt miljø handler om
et inkluderende fellesskap.
Personalet må ha kunnskap om og legge til rette for å oppleve spenning og risiko. De må arbeide
med egne og barnas holdninger og følelser. Barn trenger å oppleve yrende glede og bobling i magen.
Et godt verktøy for internevaluering er "Vi vurderer vår barnehage". Gjennom godt internarbeid kan
behov for økt kunnskap gjennom kurs/etterutdanning avdekkes.
Alle barn i barnehager har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og
barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø. Alle barn har rett til et barnehagemiljø som er tilpasset den
enkeltes behov.
Dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet som kan ha negativ virkning på barnas
helse og sikkerhet, skal foreldrene snarest mulig varsles om dette. Barnehagen har plan og rutiner
for å sette i gang tiltak og utbedre eventuelle farer.
Selv om de fleste barn trives godt i barnehagen, er krenkelser, diskriminering eller mobbing et
alvorlig problem for dem det gjelder. Krenkelser, diskriminering og mobbing foregår i samspill
mellom mange sosiale, kulturelle, historiske, relasjonelle og individuelle krefter i og rundt en
gruppe. Når mobbebegrepet brukes i barnehagesammenheng er det viktig med en vid forståelse av
begrepet. Barnehageeier og personalet i barnehagen har ansvaret for å skape et godt
barnehagemiljø som hindrer at uheldige atferdsmønstre utvikles eller fester seg over tid. En
barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø arbeider samtidig forebyggende mot
krenkelser, diskriminering og mobbing.
Til støtte for barnehagers forebyggende arbeid mot mobbing har Utdanningsdirektoratet utgitt
veilederen «Barns trivsel – de voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i
barnehagen.» Veilederen er et godt verktøy for refleksjon og samarbeid i personalgruppen om
barnehagens ansvar for å støtte barns sosiale utvikling. Den gir god faglig støtte i arbeidet med å
skape et godt psykososialt miljø og gir råd om hvordan mobbeproblematikk kan håndteres.
Fylkesmannen har en sentral rolle i implementeringen av veilederen gjennom kompetansesatsingen
Vennskap og deltakelse, jf. kapittel 7.
Les mer:
Miljø og helse i barnehagen (03-2014), helsedirektoratet.noii
Barns trivsel – voksnes ansvar, udir.noiii
Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, ntnu.noiv
Bedre føre var… , fhi.nov
Om barn og psykisk helse, vfb.novi
Vennskap og deltakelse, udir.novii
Eksempler:
Vi vurderer vår barnehage, helsefremmende barnehager, nfk.noviii
Vi vurderer vår barnehage, alle områdene i rammeplanen, nfk.noix
3.
Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag
Lovverk og forskrifter:




Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold. «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek,
livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende
omgivelser.»
Rammeplan for barnehagen (s. 26). «Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette
for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse.
Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres
lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse
av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller
ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging.»
Rammeplanen for barnehagen (s. 16). «Barn i småbarnsalderen har stort behov for
tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon.»
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr § 1. Formål. «Denne forskrift har til formål å
forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret
brukes til de formål det er beregnet for eller slik det kan forventes at barn bruker det.»
Generelt:
Allsidig fysisk aktivitet er en forutsetning for god fysisk og motorisk utvikling hos barn. Det er også
med på å forebygge en rekke sykdommer og helseplager senere i livet. Fysisk inaktivitet i
befolkningen er i ferd med å bli vår største helsetrussel. Alt tyder på at også barn og ungdom er
betydelig mindre fysisk aktive enn tidligere. Endret lekemønster og endret bruk av fritid som resultat
av et stort og voksende tilbud av ulike skjermaktiviteter er sammen med økt motorisert transport
viktige årsaker til dette.
At barn nå tilbringer store deler av sin oppvekst fra ca. 1-årsalderen i institusjon, gjør at
institusjonene må ta en større del av ansvaret for barnas fysiske aktivitetsbehov. Fysisk – motoriske
ferdigheter må bli en viktig del av institusjonenes allmenndanning og læring. Nyere forskning tyder
på at barnas fysiske aktivitetsbehov er større enn tidligere antatt dersom optimal utvikling og
forebygging av senere sykdom ønskes. Derfor bør en helsefremmende barnehage kunne tilby
minimum 90 minutter allsidig fysisk aktivitet i løpet av dagen. Tilbudet bør være mest mulig variert
og stimulere ulike fysiske og motoriske ferdigheter. Ingen barnehager er helt like, så hver barnehage
må bygge sitt aktivitetstilbud på de muligheter og fortrinn som finnes. Muligheter til aktivitet både
ute og inne må benyttes og utvikles. Innetid blir det alltids nok av, så det anbefales å stimulere mest
mulig til fysisk aktivitet utendørs.
Ved tilrettelegging for fysisk aktivitet skal det alltid tenkes sikkerhet. Gjeldende forskrifter og sunn
fornuft må følges. Sikkerhetstiltak må likevel ikke overdrives og hindre barnas fysiske utvikling. Det å
slå seg og det å få skrubbsår bør også være en del av barnas erfaringsbakgrunn i forhold til fysisk
utvikling, det å lære seg risikovurdering og det å lære seg å sette egne grenser.
Barnehagen bør diskutere hvordan egne muligheter kan sikre barna 90 minutter daglig variert fysisk
aktivitet – gjennom hele året. Hvilke rutiner skal barnehagen ha for ute- og innetid. Hva ønskes av
fysiske tilrettelegginger ute og inne? Hvor kan vi få konsulentbistand som støtte til dette arbeidet
hvis det anses ønskelig? Trengs det kursing i forhold til tilrettelegging for aktivitet og
aktivitetsledelse? Men for all del: Gjør ikke fysisk aktivitet til et vanskelig og for utfordrende arbeid.
Utgangspunktet er så godt og enkelt. Barn ønsker å være i fysisk aktivitet bare de blir gitt anledning
til det.
Eksempler:
Muligheter utendørs
Barnas fysiske aktivitet må i størst mulig grad være lekbetont. Bruk derfor ulike leker som forutsetter
at barna er fysisk aktive under leken. Leken må tilpasses barnas ferdighetsnivå og ikke bli for
vanskelig. Klatring er alltid populært. Bruk naturlige utfordringer der slike finnes. Eksempler kan
være steiner, trær, hauger og snøhauger. Erfaringer viser at slike naturlige utfordringer er mer
interessante enn kunstig bygde klatrestativ som ungene ofte blir lei av etter kort tid. En kombinasjon
av naturlige og tilrettelagte utfordringer kan også bli meget spennende. Et eksempel kan være
klatrejungelen der taubruer, balansebommer, ulike klatreanordninger, m.m. utgjør et samlet
«jungelområde», ofte bygd i tilknytning til eksisterende trær og ulike andre naturlige elementer. En
klatrejungel med et mangfold av bevegelsesmuligheter utfordrer mange av de grunnleggende fysiske
og motoriske ferdigheter. Bygg elementer ut fra de muligheter og den plass som er tilgjengelig. Hva
med en enkel buldrevegg (lav klatrevegg) tilrettelagt langs en av barnehagens vegger?
Løping kan stimuleres gjennom leker som sisten, boksen går og ulike former for ballspill. Hopping
som er viktig for bygging av beinmasse og utvikling av spenst, kan stimuleres gjennom å hoppe
paradis, strikkhopping og bruk av hoppetau. Ei sandfylt lengdegrop og et høydehoppstativ vil også
være utfordrende.
Mørke, kulde og snø må ikke bli en hindring for nok utetid og uteaktiviteter om vinteren. Med god og
riktig bekledning vil unger og ansatte kunne ha det minst like morsomt og være i like mye aktivitet
som om sommeren. Snø gir så mange muligheter; bygging av snøskulpturer, snøborger og snøhytter,
utnytte snøhauger og naturlige terrengformasjoner til akebakke og skibakke, skigåing, engler i snøen,
snøballkasting med mer.
Det meste av aktiv utetid vil måtte foregå innenfor barnehagens inngjerdede område. For å få
variasjon og for å lære nærområdene bedre å kjenne hva muligheter og kvaliteter angår, bør også
nærområder utenfor barnehagens område tas i bruk. Områder i gangavstand til barnehagen bør gis
prioritet. Det oppnås nye opplevelser i kombinasjon med noe lengre gåturer enn vanlig.
Muligheter innendørs
Barnehagen bør også stimulere til variert fysisk aktivitet innendørs som en del av innetiden. Også her
er mulighetene mange. Mindre areal enn ute gir nye utfordringer i måten å legge til rette for aktivitet
og i måten å organisere aktiviteten på. Hoppemadrass er alltid populært. En paradis kan godt være
tegnet / malt eller nedfelt i gulvbelegget. En liten klatrevegg (buldrevegg) kan monteres over
hoppemadrassen eller på en annen vegg over et egnet mykt underlag. Og hva med turnringer eller
slengtau i lav høyde ned fra taket? Eksempler på andre fysiske aktiviteter / leker innendørs er å kjøre
trillebår med hverandre, stupe kråke, haien kommer, sittefotball med mer.
Eksempler:
Barns samhandling i lek, Udir.nox
13 uteleker fra Nordland, nfk.noxi
Les mer:
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, lovdata.noxii
Aktive barn – aktivitet i barnehagen, barnehagenett.no
Aktiv kvar dag i barnehagen, hordaland.noxiii
Lokale retningslinjer for fysisk aktivitet i barnehagen, fauske.kommune.noxiv
4.
Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges
Lover med mer:
Barnehageloven § 2. Barnehagens innhold, kulepunkt 6. «Barnehagen skal ha en helsefremmende og
en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.»
Rammeplan for barnehagen 3.2. «Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp.»
Generelt:
Det er viktig at barn tidlig i livet får et sunt og balansert kosthold som bidrar til god helse. Hos de
minste barna styrer nære omsorgspersoner matinntaket. Barnehagen har et særlig ansvar og
representerer en arena med et stort potensiale for å påvirke det daglige matinntaket. Omtrent
halvparten av det et barn spiser i løpet av dagen spises i barnehagen og matvaner etableres i ung
alder. Det skal være enkelt å velge sunn mat i barnehagen. Mattilbudet i barnehagen er ekstra viktig
for dem som har et mangelfullt tilbud hjemme. Måltidet er i tillegg en arena hvor
dannelsesprosesser finner sted. Et måltid gir rom for deling, overføring av kultur og læring av
normer. Mat som kan skape allergiske reaksjoner blir ikke servert, alle skal føle seg trygge på at
barnet ikke blir sykt av maten.
Samarbeid med foreldre: Inviter foreldrene til idédugnad hvor de kan komme med forslag til
hvordan maten i barnehagen bør være både til hverdags og når noe skal feires. Informer foreldrene
om barnehagens arbeid med mat og måltider knyttet til helsemyndighetenes retningslinjer. Målet er
god og sunn mat for barna.
Bursdager og feiringer:
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
(Helsedirektoratet IS-1484)
1.
Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig
fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert
mat
2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å
spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat
3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som
ikke har spist frokost hjemme
4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn,
særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere
5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og
spiser sammen med barna
6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø
7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved
oppbevaring og tilberedning av mat
8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon
9. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
10. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre
grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter,
poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner,
linser etc.
11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og
smørblandede margarintyper
12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk
eller lettmelk
13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til
måltidene
14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten
servering av fet/søt mat og drikke.
Ved markeringer bør hovedfokus være på aktiviteter
og opplevelser, det er spennende for barna.
Bursdagsbarnet kan få velge mellom forskjellige
menyer bestående av sunne og gode retter. Be
foreldrene ta med seg frukt eller bær. En blender til
smoothies kan være en god investering. Velg gjerne
ut noen arrangementer i løpet av året der det
serveres kake og saft, la barna spise det vanlige
måltidet først.
Tur: Mat og drikke på tur bør være sunn og god og
følge de samme rådene som for andre måltider i
barnehagen. Gjør mest mulig klart før dere går, kutt
opp frukt og grønnsaker og oppbevar dette i tett boks
eller plastpose. Oppskåret frukt og grønnsaker er flott
å ta med og gir raskt ny energi. Et bålstativ kan være
en god investering, på den kan det lages gryter,
supper, ostesmørbrød og fiskepakker. Ta med vann til
drikke. Kakao og solbærtoddy kan brukes av og til.
Kurs: Fiskesprell i barnehagen, gratis kursdag.
Fiskesprell i barnehagen er organisert gjennom
folkehelsearbeidet i det enkelte fylke. Se eksempler
nedenfor.
Eksempler:
E-læringskurs om fargerikt kosthold, frukt.noxv
Bra mat i barnehagen, helsedirektoratet.noxvi
5 om dagen-barnehagen, frukt.noxvii
Fiskesprell i barnehagen, fiskesprell.noxviii
Lokale retningslinjer for mat i barnehagen, fauske.kommune.noxix
Plakater og handlelister på ulike språk, nfk.noxx
Kosthold/ernæring for barnehagen, helseetaten.oslo.kommune.noxxi
Les mer:
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, helsedirektoratet.noxxii
Ernæring i barnehagen, helsedirektoratet.noxxiii
Dagplejere – alt om kost, altomkost.dkxxiv
5.
Barnehagen er tobakksfri
Ansatte i barnehager har et særskilt ansvar som rollemodeller. Tobakksbruk er forbudt i
barnehagers lokaler og uteområder og i all øvrig kontakt med barna i løpet av barnehagedagen.
Tobakksbruk betyr både røyking og snus.
6.
Barnehagen har fokus på god hygiene
Barnehagen skal bidra til at barna får gode hygienevaner. Eksempel på dette er vask av hendene
etter toalettbesøk, før matlaging og måltider.
Smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte. Det
er vanskelig å unngå smittespredning helt på grunn av barns lek og generelle atferd. Spredning av
smittsomme sykdommer forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner.
Les mer:
Faktaark: Hygiene i barnehager og skoler, trondheim.kommune.noxxv
Allergi og overfølsomhet, naaf.noxxvi
7.
Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er
helsefremmende
Eksempler til samtale:





8.
Hvorfor gode venner er viktig
Hvorfor det er lurt å være ute og leke, løpe og hoppe
Hva riktig mat betyr for vekst og utvikling
Hvorfor røyk og snus er dumt
Hvorfor det er lurt å vaske hendene
Barnehagen har godt samarbeid med fore satte og tverrfaglige
tjenester
Lover:
 Barnehageloven § 1 Formål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling.
 Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal
samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
 Barnehageloven § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg. For å sikre samarbeidet med barnas
hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.
Barnehageloven § 21 - § 24 om samarbeid med andre
§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten
§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten
§ 23. Helsekontroll for barn og personale
§ 24. Øvingsopplæring
Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn
og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det
at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og
helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å
samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og
opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. (Rammeplanen s. 53)
Generelt:
Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehage er viktig for barnets trivsel, utvikling og
læring. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse og danning, mens
barnehagen skal hjelpe foreldrene med deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene i den tiden
barnet er i barnehagen. Personalet i barnehagen har ansvar for å gi foreldrene nødvendig
informasjon og invitere foreldrene til reell medvirkning gjennom den daglige kontakten, skriftlig
informasjon, foreldremøter, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalget. Foreldrene må
kunne stole på at de kan ta opp ting som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen gjennom de
ulike møtepunktene, selv om dette skulle innebære kritikk.
Noen temaer kan være vanskelige å snakke om i barnehagen. Samarbeidet skal gi mulighet til å
bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for dilemmaer som kan oppstå når hensynet til det enkelte
barnet må ses i forhold til barnegruppa eller når det pedagogiske personalet ser forsinket utvikling
hos det enkelte barnet og har behov for samarbeid med andre instanser.
For barnas helse og utvikling er det viktig at mat som tas med hjemmefra og maten som tilbys i
barnehagen til sammen gir et sunt og variert kosthold. Det er derfor viktig at hjem og barnehage
samarbeider og har en dialog om hva som er gode matvaner. Kosthold, matvaner og fysisk aktivitet
bør regelmessig være tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. Tilsvarende må god og riktig
bekledning hos barna for alle årstider og for all slags vær, tas opp som tema i samarbeidet med
hjemmet. Det er viktig at barnehagen er lydhør for innspill og synspunkter fra foreldrene, men
samtidig støtte seg på det faglige grunnlaget som er gitt i myndighetenes retningslinjer. Dette gjelder
for blant annet fysisk aktivitet og mat og måltider i barnehagen og i regelverket for barnehagen.
Det etableres et tverrfaglig samarbeid med andre instanser for en helhetlig tenking rundt barnet.
Foreldrene kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål fra ulike hjelpeinstanser.
Derfor kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. For
barnehagen er ulike hjelpeinstanser viktige støttespillere for å gi et mest mulig helhetlig tilbud til
beste for barns oppvekst og utvikling. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør stå sentralt ved
eventuelle behov for samarbeid med andre instanser som skole, pedagogiske fagsentre,
helsestasjon, PPT, BUPA, eller barnevern. Barnehagen bør tilstrebe og ha faste samarbeidsmøter
med disse instansene, der man kan drøfte generelle problemstillinger eller enkeltsaker med tillatelse
fra foreldrene eller eventuelt som anonyme tilfeller. Barnehagen må gi foreldrene grundig kunnskap
om de aktuelle instansene, slik at de får mulighet til å forstå hva dette samarbeidet handler om og
hvilke konsekvenser det vil få for familien og for barnet.
Eksempler:
Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, handboka.noxxvii
Les mer:
Samarbeidet mellom barnehage og hjem, udir.noxxviii
Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten, regjeringen.noxxix
9.
Barnehagen vektlegger barns medvirkning
Lover med mer:
FNs barnekonvensjon (artikkel 12, 13 og 14) og barnehageloven
 Artikkel 12-1: «Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter,
retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge
barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet».
 Artikkel 13: «Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta
og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer i
muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst
uttrykksmåte barnet måtte velge.»
 Artikkel 14-1: «Partene skal respektere barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.»
 Artikkel 14-2: «Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede
barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som samsvarer med barnets
gradvise utvikling. »
 Barnehagelovens § 3 Barns rett til medvirkning.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Generelt:
Fordi iverksettingen av Barnehagelovens § 3 kan sies å representere et pedagogisk nybrottsarbeid,
synes det viktig å bruke tid på å utvikle tenkning om hvordan denne retten skal forståes i
barnehagesammenheng. Parallelt må det reflekteres over metoder og praktiske tiltak for å oppfylle
bestemmelsene. Bare gjennom refleksjon og diskusjon kan det skapes en solid kunnskapsbasis og
nyansert forståelse, som etter hvert omsettes i en praksis tilpasset den lokale barnehagekonteksten
(fra udir.no – Temahefte om barns medvirkning).
Eksempler:
Eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen, ntnu.noxxx
Barns medvirkning i praksis, eksempler på deltakelse, hioa.noxxxi
Medvirkning og medbestemmelse betyr, ekrekroken.noxxxii
Les mer:
Barns medvirkning i barnehagen, udir.noxxxiii
10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid
Robuste barn trenger trygghet og utfordringer. For å gi barna utfordringer og trygghet må bygg og
uteområde stimulere til aktivitet. Barnehagen har fokus på internkontroll og systematisk arbeid.
Fysisk og psykososialt miljø inngår i internkontrollen. Det arbeides med holdninger hos både barn og
voksne. Gjennom arbeid med internevaluering styrkes personalets syn på perspektiver om
sikkerhet. Barna må få motorisk stimulering gjennom lek og andre aktiviteter. Gjennom arbeid med
ulykkesforebyggende arbeid rustes barna til å mestre framfor å hindre dem fra utfordringer. Det
arbeides aktivt med å forholde seg til trafikk.
Personalet skal foreta en inspeksjonsrunde i uteområdet om morgenen før barna går ut, for å fjerne
søppel eller andre uønskede objekter.
Les mer:
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, lovdata.noxxxiv
Innkjøp av materialer, leker og mat, miljodirektoratet.noxxxv
Hverdagsprodukter, naaf.noxxxvi
Kriterier for inneklima i skoler og barnehager, naaf.noxxxvii
Eksempler:
Traffikkopplæring i barnehagen, tryggtrafikk.noxxxviii
Trafikkopplæringen de eldste i barnehagen, bratten.noxxxix
Sluttnoter:
i
https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/tiltak-og-levevaner/helsefremmende-barnehage/kriterier-og-vurdering/
ii
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/miljo-og-helse-i-barnehagen/Publikasjoner/IS-2072-Veileder.pdf
iii
http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Trivsel/trivselsveileder/
iv
http://www.ntnu.no/documents/10293/e209a87f-58a4-4fb5-8be6-9b3d5f458462
v
http://www.fhi.no/dokumenter/1b2e13863a.pdf
vi
http://www.vfb.no/no/om_barn_og_psykisk_helse/
vii
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Vennskap_deltakelse_Kompetansesatsing_barnehageansatte__201
2_GLoUL%5B1%5D.pdf?epslanguage=no
viii
ix
x
https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15473&FilId=22494
https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15473&FilId=22495
http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Veiledere/Barns-trivsel---voksnes-ansvar/7-Barns-samspill-og-lek/
xi
https://www.nfk.no/filnedlasting.aspx?FilId=34359&ct=.pdf
xii
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703#KAPITTEL_1
xiii
http://www.hordaland.no/PageFiles/10264/A5%20Barnehage.pdf
xiv
http://www.fauske.kommune.no/lokale-retningslinjer-for-fysisk-aktivitet-i-barnehagene.302206.no.html
xv
http://www.frukt.no/5-om-dagen-barnehage/internettkurs/e-laeringskurs-om-fargerikt-kosthold-i-barnehagen/
xvi
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/barnehage/Sider/bra-mat-i-barnehagen.aspx
xvii
http://www.frukt.no/gronne-fakta/aktuelt1/bli-en-5-om-dagen-barnehage
xviii
http://www.fiskesprell.no/Barnehage-SFO
xix
http://img2.custompublish.com/getfile.php/1870879.1292.tedpfryqvx/Lokale+retningslinjer+for+mat+i+barneahagen.p
df?return=www.fauske.kommune.no
xx
http://www.nfk.no/artikkel.aspx?MId1=4571&AId=23760
xxi
http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/ernaring_og_kosthold/ernaring_for_barnehagen/materiell/articl
e179031-16814.html
xxii
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/Sider/default.aspx
xxiii
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/barnehage/Sider/default.aspx
xxiv
http://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/kommuner-skoler-og-daginstitutioner/dagplejere/
xxv
https://www.trondheim.kommune.no/hygiene_barnehager_skoler/
xxvi
http://www.naaf.no/no/allergi/Overfolsomhet/
xxvii
http://www.handboka.no/Kvasyb/Temapro/Kdbb/spku06.htm
xxviii
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Regelverk/Veiledere/veilederBM.pdf?epslanguage=no
xxix
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf
xxx
https://www.ntnu.no/documents/10458/20978352/eide.pdf
xxxi
http://www.hioa.no/Aktuelle-saker-NOVA-foer-2011/Barns-medvirkning-i-praksis
xxxii
http://ekrekroken.no/_rsplaner/felles_del/barns_medvirkning/
xxxiii
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/temahefte_om_barns_medvirkning.pdf?epslanguage=
no
xxxiv
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703
xxxv
http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2950/ta2950.pdf
xxxvi
http://www.naaf.no/no/marked_og_produkt/produktguiden/Produktavtaler/Baby--og-barneprodukter1/
xxxvii
http://www.naaf.no/no/inneklima/Kriterier-for-godt-inneklima-i-skoler-og-barnehager/
xxxviii
http://www.tryggtrafikk.no/tema/barnehage/
xxxix
http://www.bratten.no/page.php?docDir=uqmlemtelkpkdnuvqkmgskkhgsoimortvlyqquoeojgpntkzbrgwppsgeanxinhxgkj
jfuamqgvklerx
Egne notater:
WWW.NFK.NO
Utvidet helseattest
Hensikten med opplysningene er at barnehagen skal kunne gi et best mulig tilbud til barnet i hverdagen.
Kopi av skjema leveres helsestasjonen. Opplysningene behandles konfidensielt.
Barnets
personalia
Fast bosted
Navn _______________________________________
Adresse _____________________________________
Fødselsnr ___________________
11 siffer
Kjønn:
jente
gutt
Morsmål
Forelder
(foresatt)
med daglig
ansvar for
barnet
Navn _______________________________________
Adresse _____________________________________
Telefon_____________________________________
Navn _______________________________________
Ektefelle/
samboer
E-post:
___________________________
Fødselsnr ___________________
11 siffer
Adresse _____________________________________
Telefon
Barnehagen har behov for en del tilleggopplysninger for
å kunne følge opp sitt ansvar overfor begge foreldrene.
Forelder som
ikke har
daglig omsorg
Fødselsnr ___________________
11 siffer
E-post:
Navn _______________________________________
Fødselsnr ___________________
11 siffer
Adresse _____________________________________
E-post:
Telefon
Evt. andre
Barnets
helsetilstand
Har barnet fulgt vanlige kontroller på helsestasjonen?
Ja
nei
Har barnet fulgt det vanlige vaksinasjonsprogrammet?
Ja
nei
Er det spesielle helsemessige forhold ved barnet vi bør kjenne til?
(Allergier, eksem, tidligere feberkrampe, ørebetennelser, sykehusinnleggelser, fysisk og/eller
psykiske funksjonsnedsettelser, andre plager)
Hvis ja, forklar:
Barn som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose: Er barnet testet mot tuberkulose
med Mantoux etter flytting til Norge?
Ja
Nei
Opplysninger
om evt.
medisiner
Benytter barnet medisin fast eller periodevis?
Ja
nei
Hvis barnet trenger medisinering skal foreldre fylle ut medikamentkort i barnehagen. Ved akutt
sykdom tar barnehagen kontakt med foreldre. Hvis foreldre ikke nås, vil det kun bli gitt
eventuelle medikamenter i samråd med lege.
Utenom foreldre / foresatte (andre enn de som er nevnt tidligere)
Hvem kan
hente
Husk, hvis
noen som ikke
står på lista
skal hente, må
dere ringe.
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
Hvis barnet skal hentes av mindreårige må det gis spesiell tillatelse.
Kan hentes av (navn på mindreårig)
__________________________________________________________________________
Tillatelse til
bruk av bilder
med navn
(stryk om dere
ikke ønsker at
navnet på
barnet brukes)
Tillatelse til å
ta med barn i
bil/buss
Barnehagen fotograferer og filmer barna i ulike aktiviteter. Bildene kan bli brukt på barnehagens
og Sørfold kommune sin hjemmeside. I noen tilfeller sender vi bilder til avisene eller at
journalister kommer hit. Barnehagen vil vurdere hvert enkelt tilfelle for å unngå at barn eller
foreldre blir krenket.
Bilder med navn/uten navn kan legges ut på hjemmesiden.
Ja
nei
Barnet kan delta med bilde og navn/uten navn i massemedia.
Ja
nei
Jeg / vi gir tillatelse til at barnet kan tas med i bil / buss, tillatelsen forutsetter at barnet er
forskriftsmessig sikret.
__________________________________________________________
Underskrift foreldre/foresatte
Annet dere mener barnehagen må kjenne til.
Annet
Husk
Gi meldinger om eventuelle endringer i løpet av året.
Underskrift
________________________________________________________________________
Dato
Underskrift foreldre / foresatte

3i - Sørfold kommune

Transcription

Similar documents

Søkerliste vaktmester/driftsoperatør

Oversendelsesbrev fra Nordland fylkeskommune

15p - Sørfold kommune

25i - Sørfold kommune

16i - Sørfold kommune

Erfaringskonferanse i Bergen 2015

Infobrosjyre skoleåret 2015/2016

Årsplan for Straumen barnehage 2015/2016

Informasjon og spørreskjema

Serviceerklæring for Nordre Aker barneverntjeneste