Endring av reguleringsplan for Vikenstranda

Transcription

Planbeskrivelse – Vikenstranda
Endring av reguleringsplan
for
Vikenstranda
i
Gjøvik kommune
PLANBESKRIVELSE
22.05.2015
Planlegger:
Utbygger:
Feste Kapp AS
Vikenstranda AS
side 0
Innhold
1
INNLEDNING ...................................................................................................... 3
1.1
Bakgrunn................................................................................................................. 3
1.2
Planprosessen frem til nå ........................................................................................ 3
2
RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET ............................................ 4
2.1
Nasjonale, regionale og kommunale føringer .......................................................... 4
2.2
Eksisterende planer i området ................................................................................. 6
3
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD ................... 7
3.1
Beliggenhet og planavgrensning ............................................................................. 7
3.2
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk .............................................................. 7
3.3
Topografi, landskapstrekk og vegetasjon ................................................................ 8
3.4
Eiendom og eierforhold ........................................................................................... 8
3.5
Eksisterende bebyggelse ........................................................................................ 8
3.6
Trafikk/adkomst/parkering ....................................................................................... 9
3.7
Vann- og avløpsnett ...............................................................................................10
3.8
Strøm, fjernvarmenett .............................................................................................11
3.9
Kulturminner og kulturmiljø .....................................................................................11
3.10
Naturverdier ........................................................................................................11
3.11
Rekreasjons- og friluftsområder ..........................................................................11
3.12
Gang- og sykkelstier ...........................................................................................12
3.13
Støyforhold .........................................................................................................13
3.14
Luktforurensing-Rambekk renseanlegg ..............................................................13
3.15
Grunnforhold.......................................................................................................13
3.16
Radon .................................................................................................................13
3.17
Flomfare .............................................................................................................14
3.18
Bekker ................................................................................................................14
3.19
Barn- og unges interesser ...................................................................................14
3.20
Nærhet til skole og barnehage ............................................................................14
Feste Kapp AS
side 1
3.21
Kollektivtrafikk .....................................................................................................15
3.22
Universell utforming ............................................................................................16
3.23
Skiltplan og vegnavn ...........................................................................................16
3.24
Landbruk.............................................................................................................16
3.25
Biologisk mangfold..............................................................................................16
3.26
Risiko- og sårbarhet ............................................................................................17
4
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ..............................................................17
4.1
Endringer i forhold til planer i forbindelse med gjeldede reguleringsplan ................17
4.2
Bebyggelse og anlegg ............................................................................................18
4.3
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ............................................................23
4.4
Grønnstruktur .........................................................................................................26
4.5
Hensynssoner ........................................................................................................29
4.6
Universell utforming................................................................................................29
4.7
Arealoppgave .........................................................................................................30
5
ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS ...........................................30
6
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET .........................................................31
6.1
Sjekkliste for risiko og sårbarhet .............................................................................31
6.2
Vurdering av konsekvenser av planforslaget ..........................................................31
6.3
Avbøtende tiltak .....................................................................................................33
7
VURDERING AV INKOMNE MERKNADER VED GJELDENDE PLAN ..............33
8
FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER .................................................37
9 ORIENTERING OM HVA SOM ER ENDRET I PLANEN SIDEN FØRSTE
OFFENTLIG ETTERSYN ..........................................................................................38
10
ORIENTERING OM HVA SOM ER ENDRET I PLANFORSLAGET SIDEN 2.
GANGS OFFENTLIG ETTERSYN ............................................................................38
11
ORIENTERING OM HVA FORSLAGET TIL ENDRING AV
REGULERINGSPLAN INNEBÆRER I FORHOLD TIL GJELDENDE PLAN ............39
12
VURDERING AV INKOMNE MERKNADER VED PLANENDRINGEN ...........40
13
VEDLEGG .......................................................................................................40
Feste Kapp AS
side 2
1 INNLEDNING
1.1
Bakgrunn
Hensikten med reguleringsendringen er å lage en oppdatert reguleringsplan etter at
det ble gjort en del vesentlig endringer i forhold til vedtatt reguleringsplan tidlig i
utbyggingsfasen som krever en reguleringsendring. Det opprinnelige planarbeidet
hadde til hensikt å omregulere et område ved Viken fra allmennyttige formål til
byggeområde for småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og
blokkbebyggelse. Ny adkomstveg inn til området ble utredet og vedtatt i forrige
planprosess.
Det er planer om 110-115 boenheter på arealet som var avsatt til allmennyttige formål
i den forrige kommuneplanen. Området ligger sentrumsnært og det er ønskelig med
en forholdsvis høy utnyttelse av arealet. Gnr/bnr 59/206 tilhørende Brødrene
Grønnerud er innlemmet i planområdet for å legge til rette for utvidelse av
næringsarealet til bedriften. Denne planendringen omfatter også bedriftens ønske om
mindre justeringer mellom formålet industri og annen veggrunn grøntareal.
Planens samlede areal er på 84,5 daa og planavgrensningen er identisk med
gjeldende reguleringsplan.
Vikenstranda AS er forslagsstiller.
Forslag til plannavn: Vikenstranda.
1.2
Planprosessen frem til nå
Plankonsulent er Feste Kapp AS. JAF arkitektkontor har arbeidet med skisser og
bebyggelsesplan parallelt med at Feste Kapp har arbeidet med reguleringsplanen.
Kravet til omregulering fra Gjøvik kommune kom som en premiss i en innvilget
dispensasjonssøknad datert 18.03.2013. Oppstart ble varslet i aviser og til
fylkeskommunale og statlige etater 31. mai 2013.
Oppsummering av innspill ved oppstart ligger vedlagt. Følgende myndigheter og
rettighetshavere har kommet med innspill ved første planprosess:
Offentlige myndigheter:
o
Oppland fylkeskommune
o
Norges vassdrag og energidirektoratet
o
Statens vegvesen
o
Fylkesmannen i Oppland
Naboer:
o
Ola og Berit Stenberg
o
Svein Engen
Feste Kapp AS
side 3
Følgende myndigheter og rettighetshavere har kommet med innspill i forbindelse med
denne reguleringsendringen:
Offentlige myndigheter:
o
Oppland fylkeskommune
o
Statens vegvesen
o
Fylkesmannen i Oppland
Det har blitt holdt flere arbeidsmøter med flere etater i kommunen og oppdragsgiver,
hvor ulike temaer og premisser har blitt drøftet og avklart. Det har gjennom hele
prosessen blitt ført en tett og god dialog med kommunen hvor både teknisk plan og
teknisk drift og planavdelingen har vært deltagende. Utbyggingen på området har
startet og byggetrinn1 er ferdig. Det innebærer en blokk på BB2 og et
rekkehus/lavblokk på BK1. Utbygger arbeider nå med byggetrinn 2 som omfatter
bygging av rekkehus/lavblokk til på BK1.
2
RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET
2.1
Nasjonale, regionale og kommunale føringer
Følgende retningslinjer, planer og rundskriv ligger til grunn for planarbeidet:

Rikspolitisk retningslinje T 4/93-Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og
transportutvikling.

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

Fylkesplanens (Mulighetenes Oppland) retningslinjer for planlegging og utbygging i
og langs vann og vassdrag.

Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Forslag til Kommunedelplan for Strandsona
Kommuneplanen
Utsnittet er hentet fra den gjeldende kommunedelplanen for Gjøvik sentrum. Området
er i gjeldende kommuneplan avsatt til de samme formålene som gjeldende
reguleringsplan inneholder. Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble sist revidert
den 27.3.2014
Feste Kapp AS
side 4
Kartet viser utsnitt av kommuneplanen
Kommunedelplanen for strandsona:
Planen viser forslag til kommunedelplanen for strandsona i Gjøvik, datert 18.05.2010.
Planen er per dags dato ikke vedtatt. 200 års flomsone er vist med rød skravur.
Grønnstrukturen langs Mjøsa er regulert med formålet friområde.
Kartet viser utsnitt av forslag til strandsoneplan, datert 18.05.2010.
Feste Kapp AS
side 5
2.2
Eksisterende planer i området
Det eksisterer en reguleringsplan innenfor planområdet, og den er listet opp i tabellen
nedenfor. Denne omreguleringa vil erstatte gjeldende reguleringsplan for
Vikenstranda.
Plan-ID
Navn
Ikrafttredelsesdato
05020334
Vikenstranda
27.09.2012
Vikenstranda
Området er regulert til ulike utbyggingsformål, sammenhengende grønnstruktur og
vegnett med fortau og gangveger. Se gjeldede plan for detaljer. Etter at planen ble
vedtatt og prosjekteringen kom i gang vedtok kommunen at pumpeledningen til
Rambekkvika renseanlegg som går gjennom deler av planområdet skulle legges om.
Dette medførte behov for omlegging av Veg 4 i gjeldende plan, samt mindre
justeringer av tilgrensende arealer og deler av Mjøspromenaden. Det er ikke planer
om å endre de øvrige formålene eller arealdisponeringen i særlig grad.
Kartet viser den gjeldende reguleringsplanen for Vikenstranda.
Feste Kapp AS
side 6
3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD
3.1
Beliggenhet og planavgrensning
Kartet viser planområdet i sin kontekst.
Planområdet ligger sør for Viken folkehøyskole, øst og nord for Sommerrovegen og
grenser ned til Mjøsa i øst.
3.2
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Området består av en kombinasjon av boliger, næring og industri. Området er
sammensatt og fremstår som lite sammenhengende både i forhold til funksjoner,
bygningsuttrykk og skala.
Det er to større virksomheter som er lokalisert innenfor planområdet. Brødrene
Grønnerud AS er et transportfirma som blant annet omfatter septikrenovasjon. Denne
virksomheten er lokalisert sør i planområdet langs Rensevegen. Gausdal landhandleri
er et byggevarefirma. Det er flere eneboliger og studentboliger i planområdet og noen
av disse planlegges revet for å gi plass til ny bebyggelse.
Grøntarealer langs strandsona samt en ballslette inngår i planområdet. En større
opparbeidet lekeplass ligger i tilknytting til studentboligene.
Tilstøtende områder består av en blanding av bolig, næring og industri. Flere
lagerhaller og forretningsbygg med ulike virksomheter ligger mellom prosjektområdet
Feste Kapp AS
side 7
og Østre Totenveg. En del store bygningsvolum og åpne, udefinerte parkeringsflater
gjør området utflytende, lite sammenhengende og vanskelig å orientere seg i.
Nord for prosjektområdet ligger Viken folkehøyskole, et sammenhengende
bygningsmiljø som tilføyer kvaliteter til området. I tillegg ligger musikkbarnehagen
Viken her i dag.
Grensen mot øst er veldefinert og utgjøres av grensen mellom grøntområder langs
strandsona og de bebygde områdene. I forbindelse med utbyggingen som er gjort, er
Mjøspromenaden opparbeidet i henhold til godkjente planer.
3.3
Topografi, landskapstrekk og vegetasjon
Planområdet ligger i et svakt skrånende terreng med helling ned mot Mjøsa. Det
skrånende terrenget har innslag av terrasseflater og skråninger som gjør at det noen
steder er fysisk og visuelt skille mellom områder. Dette er et resultat av gamle
elveavsetninger og er særlig fremtredende i et belte sør for Gausdal landhandleri og
ned til Mjøsa. En skråning, som er særlig markant sør på planområdet, utgjør grensen
mellom de bebygde områdene og grøntområdene langs Mjøsa. Mjøspromenaden
ligger derfor lavere i terrenget enn boligene. Terrengformasjonene skaper et naturlig
skille mellom offentlige og private arealer. Fra prosjektområdets ytre grenser i øst og i
vest er terrengforskjellen ca. 16 m.
Vegetasjonen består av blandet løvskog med innslag av mye store bjørketrær.
Vegetasjonen mellom småbåthavna og Sommerrovegen var i forrige planprosess tett,
gjengrodd og ganske mørk. Og det var mye krattskog som hindret utsyn fra
utbyggingsområdene og Mjøspromenaden til Mjøsa. I vinteren 2012 ble dette
området tynnet ut i samråd med parksjefen i kommunen og området framstår nå som
et mer åpent og brukervennlig området. De mest egnede bjørke- og lønnetrærne ble
bevart, sammen med noe laver vegetasjon i busksjiktet. Langs den åpne delen av
Mjøspromenaden samt flere steder innenfor prosjektområdet er det innslag av flere
solitære trær, spesielt store bjørketrær.
3.4
Eiendom og eierforhold
Eiendommer som inngår i planområdet:
Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 59/5, 60/6, 60/19, 60/18, 60/108, 60/87,
59/47, 59/223, 59/195, 59/166, 59/167, 59/199, 59/43, 59/206.
3.5
Eksisterende bebyggelse
Prosjektområdet er i dag sammensatt og rommer både industri, næring og
boligbebyggelse. Brødrene Grønnerud AS er lokalisert sør på planområdet.
Virksomheten er klart avgrenset med vegetasjonsbelter omkring.
Gausdal landhandleris bebyggelse består av tre store lagerbygninger, hvorav to av
dem er midlertidige lagerhaller. En av bygningene som inngår i driften er midlertidige
lager som delvis er plassert på leid grunn, mens et annet lager er flyttet i forbindelse
med utbyggingen på Vikenstranda. Området oppleves som utflytende og lite
avgrenset.
Den nordlige delen av prosjektområdet består av private eneboliger og
studentboliger. Studentboligene består av rekkehusbebyggelse i 2 etasjer.
Det er generelt lite sammenheng i funksjoner, skala og bygningsuttrykk innenfor
planområdet.
Feste Kapp AS
side 8
Bildet viser planområdet sett mot øst før utbyggingen kom i gang.
3.6
Trafikk/adkomst/parkering
Adkomsten inn til området er i dag via Østre Totenveg i området hvor gamle Østre
Totenveg kobles sammen med Rv 33. Dette vil fortsatt benyttes som adkomstveg til
området, men utbedres med fortau. Adkomstvegen Sommerrovegen/ Østre Totenveg
er uhensiktsmessig, da innkjøringen ligger tett på Fv. 33 i tillegg til at begge vegene
ligger i skrånende terreng. I planforslaget foreslås etablering av en ny adkomstveg,
som stort sett er i samsvar med gjeldende plan for området, slik at belastningen
fordeles på to punkt. Dette utdypes under kapittel 4, beskrivelse av planforslaget.
Østre Totenveg er kommunal veg med fartsgrense 40 km/t og fungerer primært som
adkomstveg for de nærliggende områdene og ikke som gjennomfartsveg, slik at
trafikken på Østre Totenveg er relativt begrenset. Østre Totenveg har separat fortau,
noe som skaper god tilgjengelighet for syklister og gående inn til sentrum. Det meste
av tungtrafikken foregår via Fv. 33. Tungtrafikk inn til planområdet begrenser seg til
Rensevegen, samt noe til Gausdal landhandleri.
Langs Rambekkmoen (tidl. Sommerrovegen), sør for Gausdal landhandleri er det i
kommunedelplanen for strandsona avsatt et område for parkering som skal sikre
tilstrekkelig offentlige parkeringsplasser for rekreasjonsområdet langs strandsona.
Denne er i dag delvis opparbeidet og planlegges utvidet i tråd med plankartet. Lenger
sør, langs Rensevegen, er det i kommunedelplanen avsatt arealer til framtidig
parkeringsplass som i dag heller ikke er skikkelig opparbeidet. I planforslaget foreslås
det alternativer til noen av de angitte plassene i kommuneplanen. Dette utdypes
under beskrivelse av planforslaget, kapittel 4.
Tall fra Statens vegvesen viser at trafikkbelastningen på Fv.33 nord og sør for krysset
med Østre Totenveg er som følger: Nord for krysset: 10550 kjøretøy i gjennomsnitt i
døgnet, hvorav 7 % er tunge kjøretøy. Sør for krysset: 9544 kjøretøy i gjennomsnitt i
døgnet, hvorav 7 % tunge kjøretøy. (Tallene er hentet fra gjeldede reg.plan).
Trafikktellinger for eksisterende adkomstveg er gjort i forbindelse med forrige
planprosess og ligger som vedlegg 4. Kort oppsummert konkluderer rapporten med at
kryssituasjonen ved Østre Toten veg-Sommerrovegen ikke er tilfredsstillende da
krysset ligger tett på krysset Rv.33- Østre Totenveg. Til tross for dette viser
registreringen at kryssene ikke er overbelastet og at det er lite kødannelse i
forbindelse med av- og påkjøring. Ut i fra trafikktellinger konkluderes det med at det er
tilstrekkelig kapasitet for økt trafikkmengde her. Men dette forutsetter at Veg 3
opparbeides. På den måten vil trafikken fordele seg på de to kryssene. I forbindelse
Feste Kapp AS
side 9
med utbyggingen på Vikenstranda er følgende veger og fortau opparbeidet ref.
vedlagt plankart for endring av reguleringsplan: Veg 3, 4, 5, fortau nr 2, 3. I tillegg er
PP3 og 5 opparbeidet.
3.7
Vann- og avløpsnett
Renseanlegget ved Rambekk medfører at sentrale deler av den kommunale VAinfrastrukturen er etablert i bakken (og i Mjøsa) i deler av planområdet. Eksisterende
vannforsyning og avløpsnett er vist på plankartet. Denne reguleringsendringen tar
opp i seg omleggingen av hoved pumpeledningen som ble gjort før utbyggingen
startet på området. Den gikk tidligere på skrått gjennom utbyggingsområdet.
Underveis ble det bestemt at denne måtte flyttes pga. dårlig tilstand. Følgelig ble
deler av vegtraseen endret for veg 4 fra løsningen som er vist i gjeldende plankart til
det som er vist i forslaget til endring her. Dette trasevalget er også etablert.
Det er tilstrekkelig kapasitet for vann og avløp slik at prosjektet kan koble seg på
dagens nett.
Kartet viser ledningstraseene i området.
Feste Kapp AS
side 10
3.8
Strøm, fjernvarmenett
Det er etablert en ny trafo i tråd med plankartet som betjener utbyggingsområdet.
Utbyggingsområdet skal også koble seg på fjernvarmenettet, men på nåværende
tidspunkt er dette ikke gjort og det benyttes derfor en midlertidig løsning i form av elkjele.
3.9
Kulturminner og kulturmiljø
Kart fra Riksantikvarens hjemmesider «Kulturminnesøk» viser at det ikke er påvist
automatisk fredede eller andre kulturminner innenfor området. Heller ikke spesielle
kulturmiljøer.
3.10
Naturverdier
Den sørlige delen av planområdet består av blandingsskog. Vegetasjonen ligger i
sammenheng med vegetasjonsbelter omkring industriområdet Brødrene Grønnerud
AS og videre sørover omkring renseanlegget. Blandingsskogen i friområdet innerst i
Rambekkvika har høy egenverdi som grønn lomme og som en vegetasjonsskjerm
mellom bebygd areal og Mjøsa. Grønnstrukturen langs Mjøspromenaden er også en
viktig del av rekreasjonsopplevelsen i strandsona. I tillegg vil vegetasjonen her og
ellers langs Mjøsa kunne redusere avrenning og forurensing fra aktiviteter lenger
oppe i terrenget. Det er innslag av større, enkeltstående trær langs Mjøspromenaden.
3.11
Rekreasjons- og friluftsområder
Friområdet langs Mjøsa utgjør en viktig sammenhengende grønnstruktur samtidig
som den representerer et viktige rekreasjons -og friluftslivsområde. Deler av
planområdet inngår som en del av et viktig turområde langs Mjøsa. Mjøspromenaden
starter inne på prosjektområdet ved den offentlige parkeringen ved Rambekkmoen
(PP2) og strekker seg også sørover til Rambekkvika småbåthavn. Mjøspromenaden
gjennom planområdet beveger seg gjennom variert og naturskjønt terreng, fra skog i
sør til åpne strandarealer i nord.
Mjøspromenaden følger en trasé med lite stigning med unntak av terrenget øst for der
promenaden krysser Veg 4. Der er stigningen er mer markant. Det er et mål i
kommuneplanen å unngå stigning brattere en 1:12 av hensyn til universell utforming.
Sørøst for den uttynnede bjørkeskogen er småbåthavna lokalisert. Småbåthavna
inngår ikke i planområdet, men tilfører området kvaliteter. Småbåthavna i
Rambekkvika er den største i Gjøvik med plass til 330 småbåter.
Rambekkvika er opparbeidet med badestrand, lekeplass, sandvolleyballbane og
sitteplasser. Friområdet benyttes mye både av lokalbefolkningen, elevene ved Viken
folkehøyskole, turgående og besøkende.
Det er i dag mangel på offentlige toaletter i friområdet, og reguleringsplanen åpner for
muligheten for å etablere slike.
Rambekkvika Miljøskole er også lokalisert innenfor planområdet. Miljøskolen benyttes
aktivt av skoler og bidrar til at barn og unge får opplevelser og kunnskap om
strandsona og Mjøsa. Det er fra kommunens side ønske om å sikre og forbedre, evt.
tilrettelegge for nye tiltak, som fremmer miljøskolens tilbud.
Feste Kapp AS
side 11
Bildet viser Mjøspromenaden sett mot nord. Traseen i planområdet ligger både i åpen
løvskog og åpent strandområde.
3.12
Gang- og sykkelstier
Gjøvik kommune har fått status som sykkelby og kommunen har en egen plan for
hovednett for sykkel i Gjøvik by fra 2002 som er utarbeidet i samarbeid med Statens
vegvesen. Flere av disse sykkelrutene ligger i nærhet til planområdet, og dette
underbygger målene i kommuneplanen om å legge til rette for god folkehelse og
universell utforming. Strandsona er i stor grad tilgjengelig for syklende gjennom
Mjøspromenaden. Den nylig etablerte Mjøspromenaden (Tv2-3) kobler også den
tidligere promenaden sammen med fortauet langs Rambekkmoen.
Utsnitt fra plan for hovednett for sykkel, utarbeidet i 2002.
Fra Bondelia til Gjøvik sentrum er det gang- og sykkelfelt. Gang- og sykkelfeltet følger
Østre Totenveg med nærhet til planområdet og utgjør en naturlig ferdselsåre til og fra
planområdet. Inne på planområdet var det ikke etablert egne gang- og sykkelfelt
langs kjørevegene ved forrige planprosess. Men dette er blitt utført i forbindelse med
byggetrinn 1.
Feste Kapp AS
side 12
Mjøspromenaden binder sentrale friområder og møteplasser sammen med sentrum
og danner et godt utgangspunkt for turgåing langs Mjøsa og inn til Gjøvik sentrum.
Den er nå tilrettelagt med nytt grusdekke og belysning slik at den fungerer godt for
gående og syklende. Det er i dag ingen tilrettelagte plasser for sykkelparkering i
området.
3.13
Støyforhold
FV 33 er den eneste vesentlige støykilden i planområdets nærhet. Støysonekartet fra
Statens vegvesen viser støyberegninger for Fv. 33. Støysonekartet er overordnet og
viser hvilke i soner det stilles krav til detaljerte støyberegninger. Kartet viser at
planområdet ligger utenfor både gul og rød sone og støyberegning er dermed ikke
foretatt. Da det øvrige vegnettet har begrenset bruk, vurderes støy fra veg som
ubetydelig.
Kartet viser støysoner for Fv. 33 utarbeidet av Statens vegvesen.
3.14
Luktforurensing-Rambekk renseanlegg
Luktplager fra Rambekk renseanlegg som ligger sør for planområdet har tidvis vært et
problem. Tiltak som er gjort de senere år for å begrense plagene har derimot gitt
gode resultater, og det vurderes som lite sannsynlig at det vil forekomme luktplager
her.
3.15
Grunnforhold
Berggrunnen i planområdet består for det meste av sandstein. Unntaket er i den
nordlige delen av området, hvor det kommer inn en åre av diorittisk til granittisk gneis.
Når det gjelder løsmasser ligger en del av planområdet på et tykt dekke av
elveavsetninger. Dette gjelder for den delen av området som ligger sør for ei tenkt
linje fra den nordlige delen av Gausdal landhandleri og øst til Mjøsa, og nord for ei
tenkt linje fra krysset Rambekkmoen/Rensevegen ned til Mjøsa. Infiltrasjonsevnen i
dette området er god. Resten av planområdet ligger på tykk morene, med middels
infiltrasjonsevne.
Kilde: http://www.ngu.no/kart/bg250/ 05.01.2012
3.16
Radon
Deler av området kan være utsatt for radon. Det dette er utredet i ROS-analysen.
Feste Kapp AS
side 13
3.17
Flomfare
Regulert flomgrense i Mjøsa er 127,43 m. Større bygningskonstruksjoner skal ikke
bygges under denne kote. Flomgrensen framkommer fra NVE på følgende måte:
200-års flomvannstand: 126,43 meter.
Bidrag fra bølger: 0,5 meter.
Sikringssone: 0,5 meter.
All eksisterende bebyggelse innenfor planområdet ligger over denne grense.
3.18
Bekker
Gjennom deler av området er det et bekkedrag som i dag er lagt i rør. Lokaliseringen
av denne er vist som svart, stiplet linje på kartet under punkt 3.7. Dette utypes under
kapittel 4, beskrivelse av planforslaget.
3.19
Barn- og unges interesser
Lokaliseringsfaktorer: Planområdets bynære og sentrale plassering gir mange
fordeler for barn og unge. Det er kort veg til både skoler, barnehager og
fritidsaktiviteter.
Trafikksikkerhet: Langs kjørevegene som ligger i umiddelbar nærhet, samt langs
Rambekkmoen som går gjennom området er det fortau helt inn til sentrum mot nord
og Bondelia i sør. Fotgjengerundergang under Fv. 33 ligger i nærheten av
innfartsvegen ved Sommerrovegen og er viktig for trygg skoleveg. Skolevegen til
både Vindingstad og Steinerskolen går langs fortauer langs veger hvor de fleste
vegene har lav hastighet. Mjøspromenaden utgjør en bilfri forbindelse inn til byen og
gir barn og unge direkte tilgang til verdifulle aktivitetsområder som Fredvika.
Kollektivtransport: Det er gode bussmuligheter i umiddelbar nærhet med hyppige
avganger inn til sentrum. Avstanden til nærmeste busstopp langs Østre Toten veg er
200-300 m fra planområdet.
Rekreasjon- og aktivitet: Arealene langs Mjøsa en viktig aktivitetsarena for barn og
unge. De rekreative områdene innenfor planområdet inneholder i dag både skog,
badeplass, lekeplass, volleyballbane og miljøskole. Dette er viktige fasiliteter både
som nærområde og som utfartssted for barnefamilier og ungdom. Mjøspromenaden
gir god tilgang til store deler av strandsonen. Planområdets lokalisering gir meget
gode muligheter for utfoldelse, aktivitet, lek og opplevelse i nærområdene langs
Mjøsa.
Innenfor planområdet finnes både nylig etablert fotballøkke og felles
uteoppholdsområder, samt en eldre lekeplass. Før utbygginga startet fantes en
fotballslette som var veldig begrenset brukt. Som en del av utbyggingen ble det derfor
etablert en ny ballslette i forbindelse med den kommunale lekeplassen nord i
planområdet (Lek 2).
3.20
Nærhet til skole og barnehage
Vikenstranda ligger meget sentralt i forhold til både skoler og barnehager. Den
naturlige skolevegen fra planområdet til Vindingstad barneskole er illustrert med sort
linje i skissen under. Busstopp for ungdomsskoleelever som skal til Bjørnsveen
ungdomsskole ligger langs Østre Totenveg i nærhet til planområdet.
De aktuelle skolene til planområdet er:
o
Vindingstad barneskole, ca. 1100 m
Feste Kapp AS
side 14
o
Steinerskolen barne- og ungdomsskole, ca. 1000 m
o
Bjørnsveen ungdomsskole, forbindelse med buss
De nærmeste barnehagene til området er:
o
Steinerbarnehagen, ca. 1000 meter
o
Topro Bondelia barnehage, ca. 1500 meter
o
Viken musikkbarnehage, ca 50 meter
Skissen viser planområdets nærliggende skoler, barnehager, samt skolevegen til
Vindingstad barneskole.
3.21
Kollektivtrafikk
Ringruta mellom Gjøvik sentrum og Østre Toten har to bussholdeplasser langs Østre
Totenveg, Rambekkmoen og Viken. Begge disse ligger i nærhet til planområdet og
kjører direkte inn til Gjøvik skysstasjon.
Fra 2012 har det kommet en ny bybuss, Øverbymarka-Bondelia, som har sin rute
langs Østre Totenveg med avgang fra og til byen en gang i timen. De øvrige
bybussene har ikke sine kjøreruter i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er ca. 10
min gangavstand til nærmeste busstopp, hvor bussmulighetene er gode med
Feste Kapp AS
side 15
passering av 4 ulike bussruter. Planområdet ligger relativt sentralt i forhold til både
skysstasjon og togstasjon med en gangavstand på ca. 2 km, tilsvarende ca. 15-20
min gange.
Kartet viser traseen for bybussene i området. En ny bybuss går langs Østre Totenveg
med busstopp tett på planområdet. Ringruta Gjøvik-Toten vises ikke på kartet, men
har sin trase langs Østre Totenveg med busstopp i umiddelbar nærhet til
planområdet.
3.22
Universell utforming
Gjøvik kommune er ressurskommune for universell utforming. I forbindelse med
forrige planprosess preget ikke dette friområdene, men etter hvert som utbyggingen
går framover bedres dette i tråd med gjeldende regelverk. Eksempler på dette er
utbedret Mjøspromenaden balløkke og generelt uteoppholdsarealer
3.23
Skiltplan og vegnavn
Østre Totenveg har fartsgrense 40 km/t og Fv. 33 i nærheten av planområdet har
fartsgrense 50 km/t. Utarbeiding av skiltplan ble gjort i forbindelse med utbygging av
byggetrinn 1. Det er i dag mangel på informasjonsskilt i forbindelse med inngangen til
Mjøspromenaden eller grøntarealene langs strandsonen.
3.24
Landbruk
Det finnes ikke landbruk i umiddelbar nærhet til planområdet.
3.25
Biologisk mangfold
Innenfor selve planområdet er det ikke registrert truede eller sårbare arter, verken av
flora eller fauna. Skogsområdet innerst i Rambekkvika vil likevel være viktig for det
biologiske mangfoldet, i egenskap av å fungere som refugie for dyr og fugler.
Feste Kapp AS
side 16
Vannarealet i Rambekkvika blir brukt av mange ulike sjøfuglarter, blant annet
stokkand, kvinand, laksand, gråmåke, sildemåke og svartbak, både som rasteområde
vår og høst og som overvintringsområde. Av truede arter ble det senhøsten 2011
blant annet gjort flere observasjoner av fiskemåke, Larus canus, som har status ”nært
truet” på Norsk rødliste for arter 2010. Dette kan tyde på at fiskemåkene bruker
Rambekkvika som overvintringsområde. I tillegg ble det gjort en observasjon av lomvi,
Uria aalge, i september 2011. Lomvien er ”kritisk truet” på den Norske rødlista.
Kilde: http://artskart.artsdatabanken.no
3.26
Risiko- og sårbarhet
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Vikenstranda er det utarbeidet
en ROS-analyse. Det finnes en hendelse (radongass) hvor en må gjøre tiltak. I tillegg
finnes det seks hendelser der en bør vurdere om det skal gjøres tiltak. Dette tas det
hensyn til i det videre arbeidet med planen. Ut fra en total vurdering av sannsynlighet
og konsekvens, virker det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet til de
omtalte faktorer, og dermed liten konsekvens forbundet med tiltaket.
For ytterligere opplysninger, se ROS analysen, vedlegg 1.
4
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
4.1
Endringer i forhold til planer i forbindelse med gjeldende reguleringsplan
Endringene går i hovedtrekk ut på følgende:

Formålet allmennyttige formål i eksisterende reguleringsplan endres til
boligformål. Endringen er ukomplisert i den forstand at begge formål er
byggeområder. Å benytte området til boligformål med høy arealutnyttelse er i
samsvar med kommuneplanens mål om sentrumsnær fortetting.

Grøntområdet langs strandsona er i gjeldende reguleringsplan regulert til
naturvernområde. Dette endres i den nye reguleringsplanen til friområde.
Dette vil gi mindre restriksjoner for små, ønskede tiltak som kan bedre bruken
av området. Dette er i tråd med forslaget til kommunedelplan for Strandsona.
Det er fra kommunens side ønskelig å åpne for tiltak som etablering av
sykkelparkering, belysning, informasjonsskilter, benker,
fiskeplasser/fiskebrygger mm. I tillegg vil det være viktig å kunne tynne/skjøtte
skogen nord for Rensevegen som i dag oppleves som tett og gjengrodd.

Det legges til rette for en utvidelse av arealet til Brødrene Grønnerud AS.
Dette er i samsvar med Strandsoneplanen som har som mål å sikre
virksomhetens arealbehov gjennom stadfesting i reguleringsplanen. Som
utgangspunkt stiller kommunen seg positive til samlokaliseringen med
Rambekk renseanlegg.

Parkering som i kommuneplanen er foreslått i området ved Brødrene
Grønnerud AS flyttes lenger nord langs Rensevegen. Endringen er gjort for å
legge til rette for Brødrene Grønneruds behov for utvidelse i form av et
garasjebygg for lastebiler. Tiltak omkring foreslått parkering utdypes under pkt
4.3.

Området for næringsbebyggelse/verksted i gjeldende reguleringsplan endres
til bolig/forretning. Det åpner for en videreføring av næringsvirksomhet og
Feste Kapp AS
side 17
samtidig en utvikling av området til boliger. Dette vil være til fordel for
områdets helhet.
4.2

Det gjøres et makeskifte innenfor planområdet for å oppnå en mer helhetlig
arealutnyttelse samt et mer sammenhengende rekreasjonsområde. Dette
betyr en endring i forhold til gjeldende kommuneplan. Et område øst for Viken,
beliggende tett på strandsona, reguleres fra allmennyttige formål til offentlig
lekeområde. Området har en størrelse på 1283 m2. Et tilsvarende areal legges
til område BK1. Et innspill fra Gjøvik kommune at arealet øst for Viken, som
nå blir kommunal grunn, reguleres og opparbeides til ball-løkke.

Mjøspromenadens trasé endres noe i forhold til dagens, slik at den best kan
innpasses den nye bebyggelsen og få akseptable stigningsforhold.

Vegen nord for B1 i gjeldende plan (BF1 i dette planforslaget) vil bli noe endret
ved at det legges inn et fortau mellom vegen og privateiendommene.
Bebyggelse og anlegg
Konsentrert småhusbebyggelse:
Områdene langs strandsona, BK 1-2 reguleres til konsentrert småhusbebyggelse.
Utnyttelsesgraden er maksimal BYA = 40 %. Det tillates bruk av pulttak og flatt tak på
nye boliger, men kun en takform tillates benyttet innenfor det hvert delområde.
BK1: Det planlegges her to-etasjes boliger i kjede med sokkelleiligheter i tillegg som
bygget delvis inn i terrenget. Det legges opp til 33 boligenheter med størrelser mellom
53-106 m² fordelt på 12 bygninger knyttet sammen i tre kjeder. Bebyggelsen følger
terrenget og bygger seg delvis inn i terrenget. Kjedehusenes plassering følger
terrengets naturlige skråning. Adkomst og parkering skjer vest for boligene via Veg 4.
Det legges opp til parkeringsdekning for beboerne i parkeringskjelleren under BB2,
samt noe på bakkeplan vest for bebyggelsen. Nærheten til de vegetasjonskledde
områdene og til Mjøsa har store kvaliteter. Det planlegges tre-kledning på fasadene.
BOLIGENS
ANTALL BOLIGENHETER
STØRRELSE
Bolig < 60 m²
2
Bolig >/= 60 m²
28
Tabellen over viser planlagt fordelingen av boligenes størrelse innenfor område BK1.
BK2: BK2 består av et eksisterende boligkompleks med tre leiligheter. Det foreligger i
dag ingen andre planer for området og boligene har nødvendig parkering på egen
tomt. I følge gjeldende plan er disse boenhetene sikret 1 p-plass hver i p-kjelleren på
BB2. BK2 ligger i umiddelbar nærhet til et felles uteoppholdsareal.
BK3: Det planlegges her en kjedehusbebyggelse med 5 enheter på to etasjer med
mulighet for parkeringsmuligheter inne på området og evt i kombinasjon med andre
fellesparkeringsløsninger i nærheten. Boligenes størrelser er mellom 113 m² og 124
m². Utbyggingen av dette området ligger ganske langt fram slik at planen for dette
området kan således endres, men må forholde seg til reguleringsbestemmelsene
som sikrer en høy utnyttelse og en tydelig helhet til resten av utbyggingsområdet.
Feste Kapp AS
side 18
BOLIGENS
ANTALL BOLIGENHETER
STØRRELSE
Bolig< 60 m²
0
Bolig>/= 60 m²
5
Tabellen over viser planlagt fordelingen av boligenes størrelse innenfor område BK3.
Frittliggende småhusbebyggelse:
I gjeldende plan er det avsatt to områder, BF 1- BF 2 reguleres til frittliggende
boligbebyggelse. I denne reguleringsendringen er det ønskelig å omregulere BF 2 til
konsentrert småhusbebyggelse (til BK4) med de samme bestemmelsene som for BK1
og 2.
BF1: BF 1 består av eksisterende tomter med eneboliger. Boligene kan ha maksimal
to etasjer. Områdene skal ha en maksimal utnyttelsesgrad på 30 %. Parkering
håndteres inne på hver enkelt eiendom.
Gjeldende BF2, foreslått BK4: Et eksisterende boligkompleks med studentboliger
samt en enebolig nord på området planlegges revet. Tidligere planer her innebar 4
frittliggende eneboliger i 2 etasjer. Hver enebolig vil ha en størrelse på 200 m² og
tomtestørrelsen varierer mellom ca. 440-530 m². Det har vist seg vanskelig å selge
disse boligene. Derimot er det stor etterspørsel etter re rekkehusene som bygges på
BK1. Derfor er det ønskelig å endre reguleringsbestemmelsene for dette området slik
at det kan etableres tilsvarende rekkehusbebyggelse på området. De foreløpige
planene viser til sammen 10 boenheter fordelt på to rekkehus med henholdsvis 6 og 4
boenheter. Terrengforskjellen vil skape en naturlig grense mellom private og
offentlige arealer. Parkeringsdekningen for område BK4 planlegges løst ved å
etablere 4 gjesteplasser inne på området, derav en HC-plass. Resterende
parkeringsbehov dekkes på PP5 og i P-kjelleren på BB2 og i p-kjelleren på BB1 når
denne blir realisert. Det vil være behov for å finne noen midlertidig løsninger mens
utbyggingen i området pågår. Det vil bli nødvendig at utbygger kommuniserer planer
for dette med kommunen slik at man hele tiden har en tilfredsstillende
parkeringsdekning i tråd med kommuneplanen og bestemmelsene i denne
reguleringsplanen.
Endringen fra BF2 til BK4 vil føre til en høyere utnyttes av området. Dette er i seg selv
i tråd med rikspolitiske retningslinjer og vil dessuten være helt i samsvar med
markedet og den boformen kundene ønsker seg i dette område.
Den sørlige delen av BK4 består av en eksisterende enebolig og parkering skjer her
på egen tomt. Det planlegges ingen endringer på denne eiendommen.
BOLIGENS
ANTALL BOLIGENHETER
STØRRELSE
Bolig< 60 m²
0
Bolig>/= 60 m²
10
Tabellen over viser planlagt fordelingen av boligenes størrelse for den planlagte
utbyggingen på område BK4 (unntatt eiendommen59/167).
Feste Kapp AS
side 19
Blokkbebyggelse:
Det er avsatt to områder BB1 og BB2 for blokkbebyggelse. Begge områdene
planlegges med parkeringsdekke under terrenget. Utnyttelsesgraden er maksimalt 50
% BYA. På blokkbebyggelsen planlegges bruk av hvit murpuss på fasadene, for å
skape et helhetlig uttrykk i området og spille på stedets identitet «den hvite by ved
Mjøsa». Takflatene på blokkbebyggelsen skal være flate. Disse kan benyttes til
takterrasser, både felles og private.
BB1: Det planlegges her blokkbebyggelse i 3 etasjer med bolig over
parkeringsetasjen fordelt på fire boligblokker lagt i en tun-formasjon med felles
uteoppholdsarealer/lekeareal i midten. Det planlegges 29 boligenheter med en
varierende størrelse.
BOLIGENS
ANTALL BOLIGENHETER
STØRRELSE
Bolig< 60 m²
4
Bolig>/= 60 m²
24
Tabellen over viser planlagt fordelingen av boligenes størrelse innenfor område BB1.
BB2: Det planlegges her blokkbebyggelse med tre 5-etasjes blokker. Bebyggelsen vil
romme ca. 36 boligenheter med en varierende størrelse. Den nederste etasjen er
bygget inn i terrenget, slik at bygningene i praksis har 4 etasjer over terreng mot vest,
og 5 etasjer mot øst. Bygningskroppene er plassert med langsiden beliggende i østvest gående retning. Dette er gjort for å unngå at bebyggelsen utgjør en visuell
barriere for områdene bak, samt å gi mulighet for utsiktsforhold for en eventuell
bebyggelse i bakkant. Bebyggelsen lukker ikke for utsikten til eksisterende enebolig
nord for Gausdal landhandleri.
BOLIGENS
ANTALL BOLIGENHETER
STØRRELSE
Bolig< 60 m²
1
Bolig>/= 60 m²
35
Tabellen over viser planlagt fordelingen av boligenes størrelse innenfor område BB2.
Et samlet skjema for antall boliger over og under 60 m² er vist i en tabell under (med
unntak av BF1, BK2). Tallene sammenlignes under med krav til parkeringsdekning i
kommuneplanen, samt parkeringsdekning i planen under pkt 4.3.
BEBYGGELSESTYPE
DELOMRÅDE
BK1
ANTALL
BOLIG < 60 m²
2
ANTALL
BOLIG >/= 60 m²
28
Konsentrert
småhusbebyggelse
Konsentrert
småhusbebyggelse
BK3
0
5
Konsentrert
småhusbebyggelse
BK4
0
10
Blokkbebyggelse
BB1
4
24
Feste Kapp AS
side 20
Blokkbebyggelse
SUM
BB2
1
35
7
102
For nærmere detaljer omkring den planlagte boligbebyggelsen henvises til
planbestemmelsene og illustrasjonene.
Renovasjonsanlegg:
Det legges opp til tre områder for felles renovasjonsanlegg i planen, RA1-3.
Plassering av disse er lagt sentralt i forhold til kjøreveger og parkeringsanlegg.
Renovasjonsanleggene plassering sikrer tilstrekkelig manøvreringsplass og god
tilgjengelighet. På RA1-2 legges det opp til nedgravde løsninger som f.eks molok.
RA3 skal være avfalls bod for eneboliger. RA1 er felles for alle beboere innenfor BB2
og BK1-2. RA2 er felles for alle beboerne innenfor BB1 og BK3. RA3 er felles for
beboerne innenfor BK4.
Lekeplass:
LEK1:Det er avsatt et område på 400 m² til egen lekeplass vest for tunbebyggelsen.
Lekeplassen skal inneholde møteplass på minimum 25 m² med sitteplasser som er
universelt utformet og lekeplass med minimum 6 elementer som stimulerer sansene,
gir allsidig motorisk utvikling og stimulerer til fysisk aktivitet og sosial utvikling.
Lekeapparater skal ha støtdempende underlag. Det skal benyttes støtdempende
materialer som gjør det enkelt å trille fram og bruke apparatene. Ved valg av
lekeapparater skal det legges vekt på at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne
delta i leken, men også at de kan gi utfordringer for alle.
LEK2: Arealet langs strandsona som er overført fra Viken til Gjøvik kommune
(makebyttet) er opparbeidet som ny ball-løkke, men beplantning og benker. Denne
ligger i tilknytning til de eksisterende opparbeidede arealene i strandsona (lekeplass
og strandvolleyballbane) og vil dermed inngå i en sammenheng. Arealet er i overkant
av 1,2 daa.
Lek innenfor BB1 og BB2: Det stilles i tillegg krav til at det avsettes områder for
felles lek innenfor BB1 og BB2. Dette er et godt egnet område for lek da de ligger i
umiddelbar nærhet til mange boligenheter. I bestemmelsene stilles det krav til at
minimum 50 m² av de ubebyggede arealene (uteoppholdsarealer) innenfor BB1 og
BB2 skal opparbeides som lekeområde. I tillegg skal det innenfor BB1 og BB2
opparbeides et areal på min 25 m² som universelt utformende sittegrupper. Felles
uteplass er etablert på BB2 i forbindelse med det første byggetrinnet. Denne
inneholder en sitteplass med heller, en bocciabane, samt grussti, plen og
buskbeplantning.
Lek i nærområdet: Mjøspromenaden og fasiliteter i strandsonen som lekeareal blir
lett tilgjengelig gjennom etalering av gode og opplyste gangstier. Dette vil også
utgjøre et viktig område for lek.
Uteoppholdsareal:
UA: Det legges til rette for et felles uteoppholdsareal mellom BK1 og BK2. Dette
området er opparbeidet som grønt område med benker og skjermende beplantning.
Området er felles for alle beboere innenfor planområdet, men kan også benyttes fritt
av allmennheten.
Feste Kapp AS
side 21
UA innenfor BB1 og BB2: Det ubebygde arealet omkring BB1 er 2145 m² og BB2 er
3216 m² og dette kan benyttes som felles uteoppholdsareal.
Alt i alt vil tilgangen på uteoppholdsareal være gode. I tillegg til krav om felles
uteoppholdsareal innenfor det enkelte delområde, er det regulert inn et eget areal for
lek og et for uteopphold. Samtidig vil planområdets umiddelbar nærhet til et stort og
variert friområde i strandsona være av stor verdi for beboerne.
Tabellen under viser ubebygget areal innenfor de ulike delområdene konsentrert
småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. For disse formålene stilles det krav om
felles uteoppholdsareal. I tillegg til områdene omkring bebyggelsen, er det avsatt et
eget areal for lek og et eget areal for uteoppholdsareal, UA.
ANTALL
BOLIGENHETER
BK1
M²
UBEBYGGET
AREAL
3128
BK2
489
3
BK3
664
5
BK4
2300
10
BB1
2145
28
BB2
3216
35
SUM
11942
111
DELOMRÅDE
30
Dividert med antall boenheter gir dette i gjennomsnitt et ubebygget areal på 107,5 m²
per boenhet. Alle ubebygde arealer vil ikke være egnet som UA, men tallene gir en
pekepinn for utearealenes størrelse. Det stilles krav om minimum 20 m² felles
uteoppholdsareal per boenhet i bestemmelsene for delområdene skissert i tabellen.
Privat uteoppholdsareal løses primært ved etablering av balkonger og takterrasser.
Undervisning, folkehøgskole (OPT):
Arealet OPT reguleres til offentlig/privat tjenesteyting. Arealet ligger opp mot Viken
folkehøyskole og skal benyttes av formål som er relatert til undervisning. Planen
stadfester dagens arealbruk.
Industri:
Innenfor planområdet har transportfirmaet Brødrene Grønnerud AS sin virksomhet, og
reguleringsplanen stadfester dagens arealbruk. Arealene omkring Grønnerud sikres
og utvides der hvor det i dag er offentlig parkering for å legge til rette for etablering av
et nytt garasjeanlegg for lastebiler. Innenfor området tillates en maksimal BYA på 40
%.
Bolig/forretning:
Tomta hvor Gausdal landhandleri ligger samt boligeiendommen nord for omreguleres
fra forretning/kontor/industri i den gamle reguleringsplanen til bolig/forretning i den
nye planen. Det foreligger på nåværende tidspunkt ingen konkrete planer for tomta
Feste Kapp AS
side 22
hvor Gausdal landhandleri er lokalisert. Innenfor området tillates en maksimal BYA på
40 %. Ved større ombygging av tomta, vil det stilles krav om at deler av
parkeringsdekningen legges under bakkenivå.
4.3
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Kjøreveg:
Vegene er dimensjonert etter krav fra Gjøvik kommune med en bredde som gir
fornuftige kjøreforhold samt ivaretar tilstrekkelig bredde for bl.a renovasjonsbiler og
brøytebiler. Egen skiltplan med kjøremønster og fartsgrenser er blitt utarbeidet i
forbindelse med godkjenning av vegplanen. Plan og lengdeprofiler av vegtraseene
ligger som vedlegg til planbeskrivelsen.
Veg 1: Veg 1, Sommerrovegen, er offentlig veg og er adkomstvegen inn til området.
Vegens asfalterte kjørebanebredde skal være 5 meter. Planen stadfester dagens
arealbruk.
Veg 2: Veg 2 er offentlig veg, Rensevegen. Herfra er det adkomst til industriområdet.
Planen stadfester dagens arealbruk.
Veg 3: Veg 3 er den eksisterende vegen gjennom området i dag og heter
Rambekkmoen. Vegen skal ha en asfaltert bredde på 5 meter. Det er langs vegen
regulert inn tre avkjørsler til Gausdal landhandleri.
Veg 4: Veg 4 er ny intern veg inne på utbyggingsområdet. Vikenstranda er vedtatt
som nytt vegnavn. Den asfalterte kjørebanebredden reguleres til 4 meter. Dette vil
redusere hastigheten inne på området. Det er regulert inn to avkjørsler til BB2 fra veg
4. Disse fører ned til p-kjelleren under bebyggelsen.
Veg 5: Veg 5 er ny offentlig adkomstveg til området. Dette vil bedre kjøreforholdene
og avlaste trafikkbelastningen til dagens adkomstveg. Denne er en forlengelse av
Veg 3. Vegens asfalterte kjørebanebredde skal være 5 meter. Det kan med fordel
plantes en trerekke av for eksempel hengebjørk langs Veg 5 og fortauet mot Viken
Folkehøgskole. Dette vil skape en fin skjermingseffekt og et ledende element i likhet
med alleen som går ned til skolen i dag. Eiendommen 60/19 har i dag avkjørsel ut i
Østre Totenveg. Dette planforslaget åpner for at adkomsten kan flyttes slik at den går
ut i Veg 5. Da vil grunneieren kunne sanere dagnes adkomst, redusere arealet som
brukes til bilkjøring og etablere hage eller lignende hvis ønskelig. Ny adkomst fra
60/19 til veg 5 forutsetter imidlertid at eksisterende avkjørsel saneres slik at det blir
kun en avkjørsel.
Veg 6: Veg 6 er felles veg for BB1 og tilliggende p-plasser.
Fortau:
Nye fortau, FT1-4, dimensjoneres med en asfaltert bredde på minimum 2,5 meter. I
dag er det kun en kort strekning langs Østre Totenveg som er eksisterende fortau
(FT1 på planen), og planen stadfester videre arealbruk. Alle de øvrige fortau på
planen er foreslått nye. Fortau langs begge innfallsveger samt langs veg 2 inne på
området sikrer trygge og gode gangforhold. FT1 og 4 er eksisterende fortau langs
Østre Totenveg mellom krysset Fv. 33- Østre Totenveg og Østre TotenvegSommerrovegen. FT 2-3 er nye fortau som er etablert i forbindelse med byggetrinn 1.
Annen veggrunn- grøntareal:
AVG skal benyttes til skjæring og fylling/murer samt annen terrengtilpassing langs
vegene.
Feste Kapp AS
side 23
Parkeringsplass:
Parkeringsdekning til boligene:
Et sentralt tema i planen har vært parkeringsdekning. Hoveddelen av parkeringen vil
foregå i parkeringskjeller under blokkbebyggelsen. Den gjeldende reguleringsplanen
tar utgangspunkt i den forrige kommuneplanen. Men som en del av denne
reguleringsendringen vises det derfor her til gjeldende kommuneplan som har et noe
redusert krav til parkering i forhold til den forrige kommuneplanen. Tabellene under
viser parkeringskravet i områder utenfor sentrum.
Bolig< 60 m²
Min 1 plasser per boenhet
Bolig>/= 60 m²
Min 1,5 -maks 2 plasser per
boenhet
1 plass per 10. boenhet
Boliger i gruppebebyggelse,
tillegg for gjester
Tabellen under viser antall planlagte boliger innenfor hver størrelseskategori. Av
tabellen kan man leses hvilket parkeringskrav dette gir i følge kommuneplanen for
områder utenfor sentrum, samt antall parkeringsplasser som er foreslått. Det er
boliger innenfor formålene konsentrert boligbebyggelse (med unntak av BK2) og
blokkbebyggelse som inngår i regnestykket da parkering for BF1, BK2 løses inne på
de aktuelle tomter.
Boligstørrelse
Antall
boliger
Bolig < 60 m²
7
Kommuneplanens
minste parkeringskrav
pr boenhet
1
Bolig >/= 60 m²
102
1,5
Tillegg for gjester
SUM
Kommuneplanens
minste parkeringskrav i
sum
7
153
1 pr hver10. boenhet
109
11
171
Tabellen unders viser planens parkeringsfordeling:
Område
Antall plasser
P-kjeller på BB1
44
Overflateparkering på BB1
7
Overflateparkering på BK3
5
Overflateparkering på BK4 og PP4
4
P-kjeller på BB2
79
Feste Kapp AS
side 24
Overflateparkering på PP3 (er opparbeidet)
19
Overflateparkering på PP5 (er opparbeidet)
13
SUM
171
I planen inngår 171 parkeringsplasser i tilknytting utbyggingen fordelt på p-kjeller og
bakkeparkering. Dersom man tar med de tre plassene som BK2 er sikret i p-kjeller på
BB2 er det et underskudd på kun tre p-plasser. Men det er fortsatt usikkert hvordan
fordelingen mellom boliger over og under 60 m2 vil bli for hele utbyggingsområdet.
Det er også usikkert hvor mange boliger som blir prosjektert og omsøkt på de
gjenstående byggetrinnene. Derfor kan det totale parkingsregnskapet se annerledes
ut når området er ferdig utbygd. Men parkeringskravet på 1 plass pr boliger som er
under 60m2 og 1,5 på boliger som er større enn 60m2 vil sammen med kravet til
uteoppholdsarealer være de begrensende faktorene for hvor mange boliger det kan
etableres her. Forslag til parkeringsdekning er gjort med utgangspunkt i at området
ligger sentrumsnært, med god infrastruktur og innenfor et område hvor det fra
kommunens side er ønskelig med fortetting.
En balansert vektlegging av parkering er også viktig for å oppfordre til alternative
transportformer enn bruk av bil når kollektivtransporten er godt utbygget og gang- og
sykkelavstandene korte.
Den gjennomsnittlige parkeringsdekningen i planforslaget 1,4 p-plasser per boenhet
ut i fra det som er bygget og planen for det som gjenstår. Parkeringen er i
planforslaget fordelt slik at p-kjelleren på BB1 og BB2 til sammen kan romme 123
plasser og overflateparkering utgjør 43, mens det er foreslått 5 carport/garasjer på
BK3. Dette gir en høy arealutnyttelse der man tar i bruk svært lite areal til
bakkeparkering. Dette er viktig for å holde fast ved intensjonen om en «grønn plan»
som har fult planen helt fra idestadiet.
Offentlig parkering:
PP1: Langs Rensevegen, ved innkjøringen til Brødrene Grønnerud, er det i
kommunedelplanen avsatt en mulig parkeringsplass som i dag ikke er opparbeidet. I
planen foreslås det at denne legges lengre mot nord og på østsiden av vegen. Her
foreslås minimum 15 stk parkeringsplasser etablert skrått i forhold til vegen. På denne
måten frigjøres området ved Grønnerud fra offentlig parkering. Samtidig er den nye
foreslåtte parkeringen sentralt plassert med nærhet til Mjøspromenaden, tilhørende
rekreasjonsområder og småbåthavna.
Ulike alternativer til parkering har blitt vurdert, blant annet kantparkering langs et
lengre stykke av Rensevegen, men den foreslåtte vurderes som det beste alternativet
av flere grunner. For det første ligger det en utfylling her fra før som gjør at en
parkeringsplass med få grep kan innpasses her. I tillegg vil denne løsningen gi et
mindre inngrep enn en langstrakt kantparkering langs Rensevegen. Det har også blitt
vurdert om parkeringsplassene kan innlemmes i den andre offentlige
parkeringsplassen (PP2), men området vurderes å ha begrensede
utvidelsesmuligheter pga eksisterende terreng og omlegging av Mjøspromenaden.
Det er i tillegg et viktig poeng å få en så god som mulig offentlig parkeringsdekning i
området for å tilrettelegge for økt rekreativ bruk av områdene langs Mjøsa. Dette er i
samsvar med kommuneplanen som ønsker å sikre god tilgjengelighet, bl.a. gjennom
gode, offentlige parkeringstilbud i nærheten av friområder og turdrag.
Feste Kapp AS
side 25
Ut over skråparkeringen skal all parkering langs Rensevegen være forbudt og dette
skal markeres med skilting.
PP2: Ved Rambekkmoen er det i kommunedelplanen for Strandsona avsatt et
område for parkering som skal sikre tilstrekkelig offentlig parkeringskapasitet for
rekreasjonsområdet langs strandsona. Det ligger innenfor området allerede noe
parkering i dag, men området er ikke opparbeidet i tråd med gjeldende
reguleringsplan eller forslag til strandsoneplan. Det foreslås, i tråd med forslag til
strandsoneplan, at PP2 benyttes til parkering. Lokaliseringen er god med direkte
adgang til Mjøspromenaden. En full utnyttelse av arealet betyr at en del
terrengforming må til for å etablere en tilstrekkelig stor flate. Det skal sikres minimum
5 HC-plasser innenfor området.
PP6: Området reguleres til offentlig parkeringsplass forbeholdt handicappede. Dette
er gjort på bakgrunn av kommunens ønsker og mål i kommuneplanen om bedre
universelt utformet tilgang til strandsona.
Privat parkering:
PP3: PP3 ligger langs Veg 4 (Vikenstranda) og vest for kjedehusene på BK1. PP3
reguleres til privat parkeringsplass, og kan benyttes av besøkende og beboere på
BK1 og BB2. Plassen er opparbeidet med 19 plasser, derav 1 HC-plass.
PP4: Området reguleres til privat parkeringsplass for BK4, med 1 HC-plass.
PP5: Områdene reguleres til privat parkeringsplass. Plassene skal etableres etter
godkjent plan og benyttes av beboerne/besøkende på BB1 og BK3. PP5 er
opparbeidet med 13 plasser, derav 1 HC-plass.
Inne på BB1 skal det etableres minimum 7 plasser på bakkeplan som hovedsakelig
skal fungere som gjesteplasser, derav 1 HC-plass.
4.4
Grønnstruktur
Grønnstruktur:
En smal stripe langs Rambekkmoen reguleres som grøntområde og utgjør en buffer
mellom vegen og Gausdal landhandleri. Her vil det være mulig å plante en trerekke
og dette ville utgjøre en fin grense og være et positivt element i området.
Turveg:
Mjøspromenaden inngår under formålet turveg. Mjøspromenadens trasé gjennom
den uttynnede bjørkeskogen er lagt noe om for å få en bedre tilpassing i forhold til
terrenget og den nye bebyggelsen. Turstien er opparbeidet med en bredde på
minimum 2 meter og den ligger ikke lavere enn kote 124,19 moh, tilsvarende en 10års flom i Mjøsa.
Det er et mål i kommuneplanen at Mjøspromenaden skal ha belysning og være
universelt utformet. Utbyggingsavtalen legger vekt på at turstien skal utbedres og at
det skal etableres belysning langs den. I forbindelse med turvegen åpnes det i
bestemmelsene for tiltak som bidrar til å forøke strekningens bruksverdi. Dette kan
være tiltak som sykkelparkering, skilting, informasjonsfelleskap, avfallsbeholdere og
belysning.
Friområde:
Feste Kapp AS
side 26
Grøntområdet langs strandsona reguleres til friområde. Friområdet vil inngå som et
svært viktig nærområde og har iboende kvaliteter som lekeplass, opplevelse- og
aktivitetsområde samt tur- og rekreasjonsområde. Deler av arealet er fra før
opparbeidet med lekeplass, sandvolleyballbane og bord/benker. Denne tilgangen til et
stort friområde i umiddelbar nærhet er medvirkende til at beboerne, til tross for høy
arealutnyttelse, vil oppleve rik tilgang på kvalitative uteområder.
Det er behov for vedlikehold og skjøtsel i grønnstrukturen. Videre er det aktuelt å
etablere et toalett i nærheten av Rambekkvika miljøskole, og det åpnes for dette i
bestemmelsene.
Åpning av bekk: I planbeskrivelsen som følger den gjeldene reguleringsplan står
følgende: Innenfor friområdet er det planer om å åpne bekken som i dag ligger i rør
gjennom deler av området. Denne skal starte øst for turvegen nedenfor PP2, følge
Mjøspromenadens løp og renne ut mellom miljøskolen i Rambekkvika og moloen. To
mulige utløp har blitt vurdert, nord og sør for moloen. Et utløp sør for denne vurderes
som mest hensiktsmessig da bekken kan føre med seg noe «grums» og det er
ønskelig å holde vannet ved badeplassen så rent som mulig. I tillegg gjør motstrøms
forhold ved badeplassen nord for moloen at partiklene fra bekken vil ligge lenger i
vannet her.
Bekken vil bli et positivt innslag i friområdet, og samtidig ha en funksjonell verdi da
mye av det lokale overflatevannet inne på området kan føres ut i denne. Åpning av
bekken kan i perioder medføre risiko for periodevis flom i denne, noe som vil kunne gi
skade på Mjøspromenaden. Risikoen vurderes likevel som liten. Det stilles krav til at
bekken skal utformes vassdragsmessig tilfredsstillende utformet, slik at det ikke
oppstår uønskede flom- og erosjonsskader.
I prosessen med byggetrinn 1 og utbyggingsavtalen ble bekkeløsningen grundig
drøftet av teknisk drift- og planavdeling, VA ingeniør, landskapsarkitekt og arkitekt
hos utbyggers konsulent. Som en følge av at Gjøvik kommune bestemte at hovedpumpeledningen skulle flyttes ble den potensielle bekkens lengde betydelig redusert
pga tekniske begrensninger ved kryssing av pumpeledningen. Kravet til flom sikring
var også meget omfattende og bekkens steinsatte tverrsnitt ville ligge tørt store deler
av året pga stor variasjon i vannføringa. Resultatet av en evt bygging av dette
bekkeløpet ville bli en mye kortere bekk enn opprinnelig forutsett samtidig som
flomsikringstiltakene ville føre til et uheldig visuelt resultat som ikke samsvarte med
intensjonen ved prosjektet. Utbygger søkte derfor med dette som bakgrunn om å
dispensere fra dette kravet. Dette ble innvilget og det er avtalt med Gjøvik kommune
om å ikke etablere den åpne bekken.
Vegetasjonsskjerm:
Omkring industriområdet er det i dag et vegetasjonsbelte som fungerer som en buffer
omkring området. Vegetasjonen inngår også som en del av et større
sammenhengende grøntområde langs strandsona. Reguleringsplanen sikrer at denne
vegetasjonsskjermen, VS1-2, bevares.
Illustrasjonene som er vist er de samme som lå ved gjeldede reg.plan. Det er noen
små endringer som er gjort i byggetrinn 1, men dette er først og fremst omlegging av
den søndre delen av Veg 4 slik at illustrasjonene fortsatt gir et godt bilde av den
planlagte utbyggingen.
Feste Kapp AS
side 27
Illustrasjonen er hentet fra den gjeldende reguleringsplanen og viser området i sin
helhet sett fra syd.
I
Illustrasjonen er hentet fra den gjeldende reguleringsplanen og viser området i plan.
Feste Kapp AS
side 28
4.5
Hensynssoner
Frisiktsone:
Frisiktsone/linjer er lagt inn i kryssene på planområdet. I frisiktsonen skal terrenget
planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander slik at disse ikke
rager mer enn 0,5 meter over tilstøtende vegnivå.
VA-trasé:
Innenfor denne sonen skal tiltak 5 meter eller nærmere teknisk infrastruktur som
vann- og avløpsledninger i plankartet ikke godkjennes før tiltaket er forelagt og
godkjent av teknisk drift. Ved søknad om vesentlige terrenginngrep i nærheten av
(mer enn 4 meter) denne infrastrukturen skal det alltid vurderes om tiltaket kan
medføre skade på infrastrukturen. Det skal også tas hensyn til traseene i
anleggsfasen slik at det ikke forekommer skader på ledningsnettet.
Flom:
Grensen for en 200-års flom er lagt inn i plankartet. Kotehøyden er 127 moh. og det
tillates ikke bebygd innenfor denne sonen.
Friluft:
Området omkring Miljøskolen i Rambekkvika er markert på plankartet og skal sikre at
det kun tillates tiltak som fremmer områdets bruk som friområde.
4.6
Universell utforming og tilgjengelige boenheter
Flere av tiltakene som inngår i planen og i rammebetingelsene vil gi betydelig bedre
tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og spesielt rullestolbrukere.
Friområdet: Det var i forrige planprosess ingen særskilt tilrettelegging med tanke på
universell utforming. Selv om Mjøspromenaden hadde fast dekke og fornuftige
stigningsforhold, var der det behov for utbedring. Utbedring av Mjøspromenaden og
belysning langs denne hør ført til bedre tilgjengelighet, trygghetsfølelse og den
generelle bruksverdien i området. Det er i forslag til kommuneplanen foreslått en
maksimal stigning på Mjøspromenaden mellom Rambekkvika og Fredvika på 1:12, og
dette er oppnådd innenfor planområdet
Parkering: Det er i planen avsatt en ny HC parkering ved pumpestasjonen som ligger
ved badeplassen i Rambekkvika. Dette vil bedre tilgjengeligheten til friområdet og
Mjøspromenaden. Innenfor PP2 hvor Mjøspromenaden starter skal det etableres
minimum 5 stk. HC plasser. Det skal være en godt tilrettelagt forbindelse mellom HCplassene på PP2 og Mjøspromenaden.
Bebyggelsen: All blokkbebyggelse skal ha heis og kravene til TEK 10.
den planlagte bebyggelsen i regi av Vikenstranda (BB1-2, BK1,3 og 4) utgjør 109
boenheter. Alle som er bygd og som planlegges bygd vil være tilgjengelige boenheter
når det gjelder planløsning. Men det er 20 boenheter i 2 etg. På rekkehusene (BK1 og
4) som pr i dag har trapp. Trappa og inngangspartiet er forberedt for ettermontering
av trappeheis. Dvs at dersom behovet oppstår vil disse 20 boenheten også bli
fullverdig tilgjengelige boenheter. Men det er valgt å stille krav til minimum 75 % av
boenhetene skal være tilgjengelige på bakgrunn av dette momentet samtidig som det
kan være en fordel å ha mulighet til noe fleksibilitet i den resterende utbygginga.
Feste Kapp AS
side 29
4.7
5
Arealoppgave
Reguleringsplanen viser de ulike arealformålene innenfor planområdet. Prosjektets
totale areal er på 85 daa og fordeler seg som vist i tabellen under.
Arealbruk
Areal (daa)
Konsentrert småhusbebyggelse
9,5
Frittliggende småhusbebyggelse
4,7
Blokkbebyggelse
7,6
Renovasjonsanlegg
0,1
Lekeplass
1,6
Uteoppholdsareal
0,5
Offentlig eller privat tjenesteyting /undervisning
0,2
Industri
3,8
Bolig/forretning
7,3
Trafo
0,01
Kjøreveg
9
Fortau
1,1
Annen veggrunn, grøntareal
2,5
Parkeringsplass
3,2
Grønnstruktur
0,7
Turveg
2,5
Friområde
25,6
Vegetasjonsskjerm
4,4
SUM
84,5 daa
ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS
Det er gjort få store endringer i planforslaget. Formålet boligbebyggelse har ligget til
grunn for arbeidet gjennom hele prosessen. Det samme gjelder intensjonen om å
legge blokkbebyggelse i bakkant og lavere rekkehusbebyggelse eller eneboliger i
forkant. Mindre justeringer med tanke på endelig plassering og størrelse av
bygningsvolum er gjort underveis. Justeringer er gjort med hensyn til å ivareta utsiktsog solforhold best mulig for den eksisterende bebyggelsen.
Det har blitt vurdert ulike formål for den private boligeiendommen nord for Gausdal
landhandleri. Eiendommen har, etter ønske fra grunneier, blitt regulert til kombinert
Feste Kapp AS
side 30
formål bolig/forretning. I tillegg til at dette gir grunneier større fleksibilitet for utvikling,
vil eiendommen inngå i en helhetlig arealbruk.
Ulike vegløsninger har blitt vurdert. Den endelige planen har til formål å etablere et så
enkelt og effektivt vegnett som mulig med færrest mulig blindveger. Plassering av
renovasjonsanlegg har også blitt justert for å finne den mest hensiktsmessige
plasseringen.
6
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
6.1
Sjekkliste for risiko og sårbarhet
ROS-analyse ligger som vedlegg 1.
6.2
Vurdering av konsekvenser av planforslaget
Det er gjort vurderinger om planforslaget kommer i konflikt med nasjonale eller
regionale mål og føringer tilknyttet følgende tema:
o
Folkehelse og universell utforming
o
Barn og unges interesser
o
Støy, forurensning og sikkerhet
o
Energi- og klima
o
Natur og miljø
o
Landbruksinteresser
o
Kulturminner og kulturmiljøer
o
Landskap og estetikk
o
Grønnstruktur og allmennhetens tilgang til friluftsområder
o
Trafikk og parkering
Folkehelse og universell utforming: Det er gjort flere tiltak i planen som vil gi bedre
tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gjennom
utbyggingsavtalen stilles det bl.a krav om at utbygger utbedrer Mjøspromenaden
samt belysning.
Gode gangmuligheter til hverdagsfasiliteter, tilrettelagte gang- og sykkeltraseer samt
tilgangen til turstier langs Mjøsa kan redusere behovet for bil og virke positivt på
folkehelsen. Bebyggelsen tilrettelegges i henhold til kravet om universell utforming. All
blokkbebyggelse er utformet med heis.
Barn og unges interesser: Tilgjengeligheten til byen, strandsona/friområder, skole
og barnehage gir gode oppvekstsvilkår. Generelt er infrastrukturen i området god,
både mtp bussmuligheter og gangveger. Dette forsterkes ytterligere gjennom planen
ved etablering av nye fortau langs områdets sentrale veger. Planforslagets nærhet til
strandsona gir barn og unge varierte aktivitetsmuligheter og vil utgjøre et viktig
nærområde.
Feste Kapp AS
side 31
Støy, forurensing og sikkerhet: Hoved andelen av parkering inne på området vil
foregå under blokkbebyggelsen i parkeringskjellere. På denne måten etableres det en
differensiert trafikksituasjon som gir minst mulig konflikt med f.eks barn som leker i
nærområdet. Generelt reduserer korte avstander og lite transportbehov forurensning
og klimautslipp. Planen vil føre til økt trafikk og dermed økt støy, men gjennom en
skiltplan som bl. a ivaretar lave fartsgrenser kan man begrense dette.
Vann- og avløpsnett: Planforslaget medfører behov for omlegging av en
vannledning som blant annet går gjennom BB1 og langs vestsiden av B/F. Det vil i
forbindelse ved utbyggingen bli behov for omlegging av deler av denne traseen, og
særlig der den går gjennom BB1 og BK3. Omfanget av dette vil bli avklart i
forbindelse med en overordnet VA-plan for området som utarbeidet. Innholdet i den
VA-omleggingen er også en del av utbyggingsavtalen. Denne omleggingen er gjort i
forbindelse med byggetrinn 1.
Energi og klima: Planlagt utbygging vil gi korte avstander til daglige gjøremål, noe
som kan bidra til redusert transportbehov og klimautslipp. Det har i planprosessen
vært kommunisert med Eidsiva Bioenergi om muligheten for å koble seg på et
framtidig fjernvarmenett. Og i forbindelse med utbyggingen er det lagt til rette for
tilkobling på fjernvarmenettet. Pr i dag er det en midlertidig løsning i form av el-kjele.
Virksomheten til Brødrene Grønnerud omfatter blant annet septikrenovasjon og er
naboen til Rambekk renseanlegg. Kommunen stiller seg positive til denne
samlokaliseringen siden den begrenser transportbehovet.
Natur og miljø: Planen ivaretar de eksisterende verdiene som ligger i strandsona.
Boligbebyggelsen vil gi økt bruk, fokus og interesse for nærområdet i strandsona, noe
som er positivt for friområdet som i dag lider noe under manglende vedlikehold og
skjøtsel.
Landbruksinteresser: Planforslaget gir ingen konflikter med landbruksinteresser.
Kulturminner og kulturmiljøer: Planforslaget gir ingen konflikter med kulturminner,
da det ikke er registrert noen i området.
Landskap og estetikk: En fortetting og enhetlig bebyggelse vil tilføre området
estetiske kvaliteter og er i tråd med kommuneplanens overordnede mål om
sentrumsnær fortetting. Bestemmelsene skal sikre enhetlig bruk av takform,
fasademateriale osv innenfor de ulike delområdene. Blokkbebyggelsen vil påvirke
utsikt og solforhold for eksisterende bebyggelse. Sol/skyggediagrammer er vedlagt
som vedlegg 2. Diagrammene viser at bebyggelsen ikke vil gi vesentlige ulemper mtp
skygger for eksisterende bebyggelse. Blokkenes form og plassering er gjort på en
måte som tar hensyn til eksisterende bebyggelse på en best mulig måte. Blokkenes
langside er lagt langs med utsiktsretningen og skaper dermed romslige mellomrom
mellom dem.
Grønnstruktur og allmennhetens tilgang til friluftsområder: Planen skal videre
sikre allmennhetens tilgang til friluftsområdet langs strandsona. Tiltak som er
gjennomført i byggetrinn 1, slik som utbedring av Mjøspromenaden med belysning,
uttynning i friområdet og oppgraderinga av sidearealene langs den gamle delen av
Mjøspromenaden, vil berike friområdet. Det er forbindelse med utbygging utarbeidet
en skjøtselsplan.
Trafikk og parkering: Parkeringsdekningen innenfor området vil samsvare godt med
kravet for områder utenfor sentrum i kommuneplanen. Under punkt 4.3 er
Feste Kapp AS
side 32
parkeringsdekningen vist i tabellform og sammenlignet med kravet til
parkeringsdekning i kommuneplanen.
Området har en bynær plassering med god tilgang til kollektivtransport. Å begrense
parkeringsdekningen noe, kan også være med å stimulere til redusert bruk av bil.
6.3
Avbøtende tiltak
Utbedring av Mjøspromenaden: Mjøspromenaden er utbedret med bedre dekke,
stigningsforhold og belysning. Dette inngår som en del av utbyggingsavtalen.
Utbedringen vil gjøre strandsonen mer tilgjengelig, spesielt for mennesker med
nedsatt funksjonsevne.
Makeskifte: Det er gjennomført et makeskifte innenfor planområdet. Et areal øst for
Viken folkehøyskole omreguleres fra allmennyttig formål til offentlig lekeområde. Det
totale arealet øst for Viken som endrer formål fra allmennyttig formål (i
reguleringsplanen Viken Rambekkvika er 1283 m²). Det arealet som tilhørte Viken
fhs. var på 887 m2, resterende tilhørte kommunen. Det arealet som omreguleres fra
Friområde til konsentrert småhusbebyggelse i Viken Rambekkvika-planen utgjør 1080
m2. Dette vil gi en mer helhetlig arealutnyttelse langs Mjøsa og arealet avsatt til
friområde økes dermed med ca. 200 m2.
Parkering: I gjeldende reguleringsplan og forslag til strandsoneplan ligger 15
parkeringsplasser inne i planen lokalisert ved Brødrene Grønnerud AS. Disse foreslås
flyttet lengre nord som skråparkering langs Rensevegen. Dette vil gi en mer samlet
parkeringsløsning med kort avstand til Mjøspromenaden.
Ny adkomstveg: I tillegg til eksisterende adkomstveg er det planlagt en ny
adkomstveg lenger nord langs Østre Totenveg (Veg 5). Dette vil avlaste dagens
adkomst og bedre kjøremønsteret. Denne er realisert ifm. byggetrinn 1.
Parkeringskjeller: Hoved andelen av parkeringen vil foregå i parkeringskjellere
under blokkbebyggelsen. Dette vil gi et miljø med mindre intern biltrafikk.
Kjøresituasjonen er organisert slik at inn- og utkjøring fra parkeringskjelleren på BB2
er enveiskjørt med utkjøring lengst nord. Dette vil sannsynligvis gjøre at folk velger å
kjøre ut fra området via den nye vegen V5. Tiltaket vil avlaste dagens adkomst i
krysset Sommerrovegen/ Østre Totenveg.
7
VURDERING AV INKOMNE MERKNADER VED GJELDENDE
PLAN
Oppland fylkeskommune Regionalenheten og Kulturarvenheten, 01.09.2011
Kulturarvenheten:
-
Kulturarvenheten har ingen merknader.
Regionalenheten:
-
Savner opplysninger om hvordan kommunen vurderer en evt. omregulering fra
allmennyttig formål til boliger, men regner med at dette er drøftet i oppstartsmøtet.
-
Ved omfattende boligbygging bør det vurderes om området for barnehage skal
utvides.
Feste Kapp AS
side 33
-
Dersom næringsareal skal omreguleres til bolig- eller kombinert område for
bolig/forretning, er det viktig at reguleringsplanen sikrer tydelige kvalitetskrav til
boligdelen.
-
Det forutsettes at de grønne områdene i planen opprettholdes og at evt. flytting av
offentlig parkering ikke går på bekostning av disse. Det vises til rammene i
kommunedelplanen for strandsona i Gjøvik, der grønnstrukturen er ivaretatt.
-
Universell utforming skal ivaretas i utformingen av boliger og uteområder.
-
Gode løsninger for effektiv energibruk vektlegges.
Kommentarer fra planlegger:
Kommunen signaliserte tidlig i planprosessen at omregulering av allmennyttig er
uproblematisk og at det vil styrke boligutvikling i sentrum.
Det er ikke signalisert noen konkrete utbyggingsplaner fra eierne av
næringsarealene, men bestemmelsen sikrer at bebyggelsen samsvarer med den
omkringliggende nærings- og boligbebyggelse når det gjelder byggehøyder, % BYA,
fasadematerialer og bruk av ubebygd del av tomta. Det kombinerte formålet
Bolig/Forretning gir også grunneier muligheten til å utvikle eiendommen til for
eksempel boliger.
De grønne områdene i planområdet opprettholdes og sikres gjennom regulering til
Friområde. Løsningen er i tråd med forslaget til Strandsoneplanen. Det ble tidlig i
planprosessen avklart å foreta et makeskifte som beskrevet i planbeskrivelsen pkt. 4.1.
Dette gjør at arealbruken langs Mjøspromenaden blir mer helhetlig og planen øker på
den måten arealet avsatt til friområder med ca. 400 m2.
Prinsippet om universell utforming er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene og
vil videre bli fulgt opp i byggesak sammen med TEK 10. Blokkbebyggelsen vil bli
bygget med heis, det vil bli etablert gode gangforbindelser og omleggingen av
Mjøspromenaden vil tilstrebe at stigningsforholdene ikke overstiger 1:12.
Det er foreslått regulert inn to felles uteområder i tillegg til kravet om at minimum
50 % av det ubebygde arealet på BB2 skal anlegges til felles uteopphold. Det kan være
både lek og områder mer preget av rolig opphold og samlingspunkter. Videre ligger
det store friområder innenfor planområdet, noe som vil bli et veldig attraktivt område
for nærlekeplass og rekreasjonsområde sammen med nærheten til Mjøspromenaden.
Det er fortsatt usikkert hva som skjer med fjernvarmeleveringen til planområdet,
men boligene skal bygges slik at de enkelt kan koble seg på den energikilden som blir
valgt. Det er blitt diskutert å bruke en løsning der man henter varme fra Mjøsa, men
dette er ikke konkretisert pr. dags dato.
-
Norges vassdrag- og energidirektorat, Region øst, 30.08.2011
Deler av området som skal detaljplanlegges er flomutsatt ved en 200-års flom.
Sikkerhetskrav for flom er gitt i TEK 10 § 7-2 og innebærer krav til sikkerhet mot
en 200-års flom + en sikkerhetsmargin på 0,5 meter.
NVE forbeholder seg retten til å komme tilbake med mer senere i planprosessen.
Det forutsettes at planen dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet mot en 200-års flom.
Feste Kapp AS
side 34
Planen sikrer at det ikke bygges innenfor sonen for 200 års flom. ROS-analysen
inneholder vurdering av blant annet flomfare. Utbyggingen kommer ikke i konflikt med
200 års flom.
-
-
-
Ola og Berit Stenberg (naboer), 20.08.2011
Er skeptiske til en så stor utbygging i området og spesielt de tre boligblokkene som
planlegges.
Utbyggingen vil føre til en sterk trafikkøkning i området og naboene forventer
derfor at en eventuell adkomstveg ikke legges over eksisterende skoleområde. Det
forventes også at eksisterende veg til Vikens boliger ikke flyttes nærmere
underskrevnes eiendom (Sommerrovegen 8).
Ola og Berit Stenberg. ber om å bli innkalt til eventuelle møter mellom utbyggere,
Gjøvik kommune, Gausdal Landhandleri og Brattli Eiendom, da de føler at de blir
meget berørt ved en utbygging.
Undertegnede forventer at det holdes løpende kontakt, og at deres eiendom medtas
i reguleringsarbeidet.
Utbygger og planlegger har vært i kontakt med grunneieren underveis i
planprosessen. Bebyggelsen er plassert på en slik måte at utsiktsforholdene blir så
godt i varetatt som mulig i en slik utbyggingssituasjon. Vegen nord for eiendommen
følger dagens vegtrasé.
-
-
Statens vegvesen, 24.08.2011
Statens vegvesen legger til grunn at ny bebyggelse vil holde seg innenfor det
området som tidligere er avklart som byggeområde.
Grenseverdier for støy skal ikke overskrides ved etablering nær veg. Det vises til
retningslinjer i T-1442, samt at kommunen er ansvarlig myndighet for å sikre at
kravene gitt i T-1442 blir fulgt for innendørs og utendørs støy, og at dette
innarbeides i planbestemmelsene.
Det forutsettes at tiltakshaver selv bekoster eventuelle støytiltak.
Det tas hensyn til disse punktene i planarbeidet og forholdene er sikret gjennom
ROS- analyse og reguleringsbestemmelser.
-
-
Svein Engen (nabo), 21.08.2011
Eier av Østre Totenveg 120 H (gnr./bnr. 59/167), den eneste private eiendommen
på “skoleområdet”.
Er i utgangspunktet positiv til planene, men er skeptisk til den store fortettingen
som planlegges og spesielt planene om å bygge blokker med inntil 5 etasjer (sone
D). Bl.a. nevnes dårligere solforhold og balkongenes plassering med innsyn til
undertegnedes hage.
Undertegnede er forundret til at man planlegger 5 etasjer midt i et område med
småhusbebyggelse. Dette vil forringe verdien av hans tomt. Blokkene også vil
forringe ev eventuell ny boligbebyggelse som kan utvikles på tomta der Gausdal
Landhandleri holder til i dag.
Feste Kapp AS
side 35
Det er klare føringer i form av rikspolitiske retningslinjer, kommuneplanen,
merknader i fra regionale myndigheter og lignende som krever at det er krav om
fortetting og kostnads- og miljøeffektive utbyggingsprosjekter. En fortetting i
eksisterende boligbebyggelse kan oppleves som sjenerende og det kan endre de
eksisterende forholdene. Det er en naturlig del av samfunnsutviklingen at arealer
endrer bruk og utvikler seg i tråd med blant annet politiske føringer og markedet.
Dette er arealer som ligger nært sentrum, med flott nærhet til Mjøsa. På den måten er
dette et attraktivt boligområdet. Prosjektet bygger på føringene om fortetting og er
avhengig av å kunne utvikle tilstrekkelig antall boenheter for å være realiserbart. Det
er planer om 4 etasjer fra Parkeringsdekket. På grunn av at terrenget faller ned mot
Mjøsa vil det kunne bli 5 etg. målt fra nedsiden, med dette er snakk om sokkel-enheter.
Det er tatt hensyn til den eksisterende bebyggelsen til Svein Engen i form av at det
reguleres til enebolig/tomannsbolig på områdene nord og sør for eiendommen hans.
Dette er bygningstyper som harmonerer. Det er heller ingen planer om å gjøre noe
med bebyggelsen sør for hans eiendom.
-
-
-
Fylkesmannen i Oppland, 18.08.2011
Fylkesmannen forutsetter at det tas hensyn til barn og unges interesser ved
bygging i planområdet. Det refereres til Rikspolitiske retningslinjer for barn og
planlegging.
Forventer at eksiterende friområder langs Mjøsa beholdes, og at allmennhetens
tilgjengelighet sikres.
Gode utearealer for lek og opphold må vektlegges.
Viktige prinsipper for etablering av gode bomiljø er valg av boligtyper, gode
uteoppholdsareal, trygge trafikale løsninger, sosiale møteplasser og tilgang til ulike
tjenester og servicefunksjoner.
Videre er det viktig å sikre trygge adkomster til grøntstrukturer og gang- og
sykkelveger i og utenfor planområdet.
Det kan være hensiktsmessig å utrede omfanget av evt. støy, forurensing,
radonstråling og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer.
Det forutsettes at prinsippet om universell utforming innarbeides i planarbeidet.
Det kan være nyttig å definere hvilke målgrupper boligene er tiltenkt, og hvor stor
andel av boligene som planlegges med tilgjengelighet/livsløpsstandard.
Energiløsninger bør vurderes ut fra hensyn til klima og energieffektivitet.
Det er tatt sterkt hensyn til barn og unges interesser i planprosessen og i
utformingen av planen. Det legges opp til variert boligstruktur med god og sikker
tilgang til eksisterende gang- og turvegnett. Det er kort avstand til både skole og
barnehage. Videre sikrer planen etablering av nye fortau som knytter seg til
eksisterende gangveger og bussholdeplasser i umiddelbar nærhet.
De grønne områdene i planområdet opprettholdes og sikres gjennom regulering til
Friområde. Løsningen er i tråd med forslaget til Strandsoneplanen og
kommuneplanen. Det ble tidlig i planprosessen avklart å foreta et makeskifte som
beskrevet i planbeskrivelsen pkt. 4.1. Dette gjør at arealbruken langs
Mjøspromenaden blir mer helhetlig og det planen øker på den måten arealet avsatt til
friområder med ca. 400 m2.
Feste Kapp AS
side 36
Det er krav i bestemmelsene om at det avsattes tilstrekkelige arealer til lek og
uteopphold. Det er videre foreslått regulert inn to felles uteområder i tillegg til kravet
om at minimum 50 % av det ubebygde arealet på BB2 skal anlegges til felles
uteopphold. Videre er friområdet og Mjøspromenaden en del av planområdet og vil
kunne bli en naturlig del av beboernes utearealer. På den måten vil man også kunne
skjøtte disse arealene bedre enn det som er tilfellet i dag da området oppleves som tett
og gjengrodd. Dette gjelder særlig arealene sørøst for Gjøvik Miljøskole.
Det er innhentet støysonekart fra SVV som viser at området ikke er støyutsatt fra
Rv 33. For mer detaljerte opplysninger vises det til ROS-analysen.
Prinsipper er innarbeidet i planmaterialet og de konkrete planene for utbyggingen.
Det omfatter blant annet utformingen av byggene, opparbeidelse av nye
gangvegforbindelser, sikker tilgang til fellesarealer og lignende.
Det er lagt vekt på utvikling av en variert boligbebyggelse slik at en sammensatt
del av befolkningen kan bo i dette området. Det være seg alt fra ungdom i mindre
leiligheter, barnefamilier og eldre personer.
Det er fortsatt usikkert hva som skjer med fjernvarmeleveringen til planområdet,
men boligene skal bygges slik at de enkelt kan koble seg på den energikilden som blir
valgt. Det er blitt diskutert å bruke en løsning der man henter varme fra Mjøsa, men
dette er ikke konkretisert pr. dags dato.
8
FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER
Et av de overordnede grepene i kommuneplanen er at Gjøvik kommune skal knyttes
nærmere til Mjøsa og at det skal utvikles attraktive boligområder med utsikt til Mjøsa.
Innbyggerne skal ha tilrettelagte bruks- og rekreasjonsområder på arealene i
strandsona. Planforslaget bygger videre på intensjonene i kommuneplanen og
forslaget til kommunedelplan for strandsonen.
Parkeringsdekningen er et sentralt tema i planen. I forbindelse med planprosessen til
vedtatt reguleringsplan Den forrige kommuneplanen var generell på dette temaet, og
ga ingen retningslinjer for parkeringsdekning i bynær bebyggelse som er
sentrumsnær, men likevel utenfor sentrumskjernen. Vi argumenterte for en
parkeringsdekning som var lavere enn kravet for bebyggelse utenfor sentrum, men
høyere enn kravet til parkeringsdekning i sentrum. Vi mente da at dette er fornuftig,
da man er nødt til å vurdere parkeringsdekningen i samsvar med ønsket om bynær
fortetting og økt bruk av den tilrettelagte kollektivtransporten. Etter at
reguleringsplanen ble vedtatt er det også blitt vedtatt en ny kommuneplan.
Parkeringsarealet i den gjeldende kommuneplanen og denne reguleringsplanen er nå
i samsvar.
Det vil være viktig for boligområdet at fellesarealene blir opparbeidet med høy kvalitet
og med ulike kvaliteter som gjør dem attraktive. Vedlikehold er viktig her, så vel som i
de kommunale arealene langs Mjøsa. Skjøtsel av skogen vil være viktig for
landskapsopplevelsen og utsynet til Mjøsa.
Feste Kapp AS
side 37
9
ORIENTERING OM HVA SOM ER ENDRET I PLANEN SIDEN
FØRSTE OFFENTLIG ETTERSYN
Vegløsning
I forbindelse med offentlig ettersyn har Øyvind Øyhus som er grunneier av
eiendommen 62/361 uttrykt at det ikke er ønskelig at Veg 5 går over hans eiendom.
Øyhus har vært mer positiv til dette tidlig i planprosessen, men har nå uttrykt sin
endelige mening om saken. Derfor har tiltakshaver og planlegger sett på alternative
traseer for en veg som kan ha tilsvarende funksjon som Veg 5 i det første
planforslaget. Etter en vurdering sammen med kommunen har vi landet på å følge
den vegtraseen som allerede ligger inne i gjeldede plan (vedtatt 27.04.2000), men
som ikke er bygd enda. Dette var også et alternativ som ble vurdert ved først runde,
men Viken folkehøgskole ønsket da ikke denne løsningen. Derimot er dette det beste
av de gjenværende alternativene og en akseptabel løsning for Viken da vegen over
62/361 ikke kan gjennomføres.
Dette medfører noen justeringer av Veg 3 og avstikkeren til forrige PP5 og de
omkringliggende arealformålene. Lek 1 har det samme arealet som ved første
offentlige ettersyn. Vi anbefaler at det plantes en trerekke langs Veg 5 mot
folkehøgskolens arealer. Denne vegen (Veg 5) er etablert med fortau g belysning i
byggetrinn 1.
Åpning av bekken
Ut i fra kravet til NVE (se merknaden for detaljer) er bestemmelsene knyttet til den
nye bekken som skal åpnes langs den omlagte Mjøspromenaden utdypet og skjerpet.
Det betyr at bekken skal utformes vassdragstekisk og dimensjoners slik at fare for
flom og erosjon ivaretas. Selve traseen er ikke detaljert enda og derfor ikke kartfestet.
Dette vil bli gjort i forbindelse med de tekniske planene for både VA og den omlagte
delen av Mjøspromenaden som senere skal godkjennes av kommunen.
Parkeringskravet
Parkeringskravet er justert i tråd med kommunes ønsker. Dvs. 1,5 p-plass pr boenhet
over 60 m2 og 1 plass for hver boenhet under 60m2. Denne økningen er løst ned å
utvide parkeringskjelleren på BB2.
OTP
I forrige planforslag var det avsatt et areal til offentlig/privat tjenesteyting. Arealet lå
opp mot Viken folkehøyskole. Dette arealet er nå mer i tråd med gjeldende plan og
foreslås benyttet til Veg 5 og fortau, samt grønnstruktur.
10
ORIENTERING OM HVA SOM ER ENDRET I
PLANFORSLAGET SIDEN 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN
Vegløsning
I forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn har noen naboer og trafikketaten i Gjøvik
kommune anbefalt at fortauet legges på nordsiden av Veg 5. det er hensynet til
trafikksikkerhet som er avgjørende i denne saken. Det har vært et arbeidsmøte med
Feste Kapp AS
side 38
kommunen, Viken folkehøgskole, JAF Arkitektkontor og Feste Kapp der dette ble
diskutert. Resultatet er at fortauet plasseres på nordsiden av Veg 5, men det er ikke
aktuelt for Viken å avstå ytterligere areal enn det som allerede er gjort i planforslaget.
Det vil si at vegkanten vil ligge i samme avstand til naboene mot sør som fortauet lå
ved forrige forslag.
Dette medfører noen små justeringer av plassering av RA2 og mindre justeringer av
veg-kurvaturen for å lage et flatere parti ved utkjøringen til Østre Totenveg. Nye
vegberegninger for Veg 5 er vedlagt.
11
ORIENTERING OM HVA FORSLAGET TIL ENDRING AV
REGULERINGSPLAN INNEBÆRER I FORHOLD TIL
GJELDENDE PLAN
1. Omlegging av hoved pumpeledningen og vegføring
Tidlig utbyggingsfasen bestemte Gjøvik kommune at denne ledningstraseen
var så dårlig at den måtte flyttes og utbedres. Dette førte til at vegføringen for
Veg 4 ble endret til slik den foreligger nå. Endringen har ingen negative
konsekvenser.
2. Åpen bekk
Som resultat av punktet over, samt behovet for flom sikring og den uheldige
visuelle effekten av denne (jmf. 4.4) er kravet til åpen bekken fjernet fra
bestemmelsene etter avtale med kommunen. Det hadde vært et positivt
element, med når forutsetningen har endret seg så betydelig i forhold til
utgangspunktet vil ikke endringen har særlige negative konsekvenser.
3. Omregulering av BF2 til BK4
Utbygger ønsker å kunne etablere rekkehus her som på lik linje med BK1 en
høyere utnyttelse av dette området. Derfor er plankartet og bestemmelsene
endret for dette området tilsvarende BK1 og 2. etablering av rekkehus
tilsvarende det som er bygd i tidligere byggetrinn vil skape en fin helhet langs
Vikenstranda-vegen. For de som ferdes på Mjøspromenaden vil også kunne
oppfatte helheten i den nedre delen av utbyggingsområdet. Endringen har
ingen negative konsekvenser forutsatt at arealer til parkering og uteopphold
sikres på en god måte.
4. Mjøspromenaden
Trasévalget for den nye delen av promenaden er også endret litt som følge av
omleggingen av pumpeledningen. Denne endringen har ført til bedre
stigningsforhold og mere logiske forbindelser til fortau og offentlige p-plasser.
Endringen har ingen negative konsekvenser. Endringen har derimot positive
konsekvenser for området og allmenheten.
Feste Kapp AS
side 39
12
VURDERING AV INKOMNE MERKNADER VED
PLANENDRINGEN
Det er kommet inn tre merknader i forbindelse med varsel om oppstart av
reguleringsplanendringen. Planforslaget kommer ikke i konflikt med noe av innholdet i
disse. For detaljer se vedlagte brev fra Statens vegvesen , Oppland fylkeskommune
og fylkesmannen i Oppland.
13
VEDLEGG
o
ROS-analyse
o
Sol/skyggediagram
o
Innkomne merknader
o
Turproduksjon
o
Plan og lengdeprofiler for veg
o
Visualiseringer av bebyggelsen
o
Innkomne merknader i forbindelse med reguleringsendringen
Feste Kapp AS
side 40

Endring av reguleringsplan for Vikenstranda

Transcription

Similar documents

Reguleringsplanbestemmelser ()

ROS-analyse - Trøgstad kommune

Planbestemmelser - Trondheim kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Les mer - Vestmarka skiskytteranlegg

ROS-analyse - Vestre Toten Kommune

Forslag til planbestemmelser i tilknytning til detaljreguleringsplan for

Formingsveileder for GAMLE VESTBYGDA SKOLE

Østfoldfylkeskommune

Saksfremlegg/protokoll, PS 15/171