Søknad om tillatelse til boring og tilbakeplugging av letebrønn

Transcription

Premier Oil Norge AS
PO Box 800
Sentrum
N-4004 Stavanger
Telephone
+47 51 21 31 00
Fax
+47 51 21 31 01
E-mail:
premier@premier-oil.com
www.premier-oil.no
Miljø Direktoratet
Postboks 5672 Sluppen
7485 Trondheim
Stavanger, 31.03.2015
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
petroleumsvirksomhet til havs; Boring og tilbakeplugging av
letebrønn Myrhauk 3/7-10 S i PL 539
Premier Oil Norge AS søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i
forbindelse med boring og tilbakeplugging av av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk. Søknaden
redgjør bla. for forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, samt utslipp til luft.
Brønnen er lokalisert i den sørlige del av Nordsjøen og boringen vil bli gjennomført med
den oppjekkbare boreriggen Maersk Guardian.
Skulle det være behov for ytterligere informasjon eller oppklaringer, så er det bare å ta
kontakt med vår HMS sjef Kjell Tore Vinningland på ktvinningland@premier-oil.com.
Nic Braley
Country Manager
Tlf. 51 21 31 31
E-post; nbraley@premier-oil.com
Vedlegg;
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PON-539-AP-0005
Organisasjonsnr: 887 995 222 MVA
3/7-10S Myrhauk
B1
31/03/2015
Issue for submittal
O. Godøy
A. Idsøe
A. Sævland
Revision:
Date:
Reason for issue:
Prepared:
Checked:
Accepted:
Responsible party:
PremierOil Norwayas
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Letebrønn 3/7 – 10 S MYRHAUK
Doc type
code :
Area code :
PON
AP
Contract No.:
Document number: PON-539-AP-0005
System
Code:
Project
Originator
Discipline
Seq-uence
Code
Code
Code
No
539
AS
DR
0005
Revision
Code:
Status
Code:
B1
Approved
Søknadom tillatelsetil virksomhetetterforurensningsloven- 3/7-10S MyrhaukPON-539-AP-0005
Documentlastupdated31-03-201515:02CEST
1
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - 3/7-10 S M yrhauk
PON-539-AP-0005
1 Innledning og oppsummering
1
2 Generell informasjon
4
2.1 Geografisk lokasjon Myrhauk
4
2.2 Havbunnsundersøkelse
5
2.3 Borerigg
6
3 Aktivitetsbeskrivelse
7
4 Utslipp til sjø
9
4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier
9
4.1.1 Borevæskeprogram
10
4.1.2 Sementeringskjemikalier
11
4.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier
12
4.1.4 Kjemikalier i lukket system
13
4.1.5 Beredskapskjemikalier
14
4.2 Andre planlagte utslipp til sjø
15
4.2.1 Utboret kaks
15
4.2.2 Utslipp av oljeholdig vann
16
4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
16
5 Utslipp til luft
17
6 Avfallshåndtering
18
7 Utslippsreduserende tiltak
19
8 Miljøvurdering av planlagte utslipp
20
9 Miljørisiko og beredskap
22
9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse
22
9.2 Gjennomførte analyser
22
9.3 Akseptkriterier
23
9.4 Lokasjon og tidsperiode
23
9.5 Egenskaper til referanseoljen
24
9.6 Dimensjonerende hendelser
25
9.7 Naturressurser i området
26
9.7.1 Fisk
26
9.7.2 Sjøfugl
26
9.7.3 Marine pattedyr
27
9.8 Drift og spredning av olje
28
9.9 Miljørisikoanalyse
31
9.9.1 Fisk
31
9.9.2 Sjøfugl
32
9.9.3 Marine pattedyr
33
9.10 Beredskapsanalyse
34
9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning
36
10 Kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp
38
11 Referanser
39
12 Forkortelser
13 Vedlegg
13.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER
13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK
13.3 MILJØVURDERING BRUK AV OLJEBASERT BOREVÆSKE
13.4 SUBSTITUSJONSPLAN
3/7-10S Myrhauk
1
I nnledning og oppsummering
Premier Oil Norge AS, heretter kalt PONAS, søker om tillatelse til virksomhet etter
forurensningslovenfor boring av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk i PL539 i
Nordsjøen.
Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av forurensnings
l oven §11,
forurensningsforskriften,
aktivitetsforskriften og Mil jødirektoratets retningslinjer
for søknadom tillatelseetter forurensnings
l oven for petroleumsvirksomhet til havs
(ref./01/).
Beskrivelse av
prospektet
Brønnen er lokalisert i sørlige Nordsjøen på 69 m vanndyp. Korteste avstand til
norskfastlander 240km (Lista) og 250 km til den danske kysten.
Primærmål for letebrønnen er Ula/Vyl formasjonen. Formasjonen
e forventes
hydrokarbonførende
medegenskape
r tilsvarende Bream råolje og er prognoser
t til
omkring 3346 m TVD RKB.
3/7-10 S Myrhauk vil bli boret med jack-up riggen Maersk Guardian. Boretiden er
estimerttil totalt 62 døgn. Borestart er forventet i juli/august 2015.
Havbunn
En geofysisk borestedsunde
rsøkelse er blitt gjennomført, samt en miljømessig
vurderingav området.Det er ikke påvist svampsamfun
n eller koraller i området nær
lokasjon.Sedimentprøverindikerer at lokasjon ikke er egnet gyteområde for tobis.
Boreprogram
Brønnen er planlagt S-formet med følgende hulldimensjoner; 30" (vil bli banket), 9
7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Det er ikke planlagt for
gjennomføringav brønntes
t, men det vil kjernebores ved funn. Brønnen vil bli
permanenttilbakeplugget.
Grunnet relativt høyt poretrykk, hullvinkel og hullstabilitet i lavere deler av
brønnenvil 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen
e bli boret med oljebasert borevæske.
1 Innledningog oppsummering
1
3/7-10S Myrhauk
Forbruk og
utslipp av
Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Myrhauk er presenter
ti
tabell 1.1.
kjemikalier
Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av M yrhauk.
Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk
grønn
gul
rød
svart
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
Totalt per miljøklasse
2260,0
137,1
6,4
3,0
Utslipp
grønn
(tonn)
956,5
Utslipp
gul
(tonn)
24,1
Utslipp
rød
(tonn)
Utslipp
svart
(tonn)
0
0
Av sikkerhetsmes
sige årsaker vil to røde kjemikalier bli benyttet i den oljebaserte
borevæsken.Dennevil ikke gå til utslipp. Kjemikalier i svart miljøklasse vil kun bli
benytteti lukkedesystempå riggen. Sementkjemika
l ier og vannbaser
t borevæske
utgjørhovedandelenav detotale omsøkte utslippene (gul/Y2 og grønn/PLONOR
miljøklasse).Totalt utslipp av borekaks ved boring med vannbaser
t borevæske er
beregne
t til 1304 tonn.
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. En total
oversiktoverplanlagtforbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering,
er vist i tabelleri vedlegg 13.1.
Miljøvurdering
av utslippene
PONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks generert ved
boringmedvannbasertborevæske til ikke å ha utslagsgivend
e negative
konsekvenserpåborestedog havområdet forøvrig. Borekaks vil spres og fordeles i
vannmassene
avhengigav partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning.
Kjemikalienespresog fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid.
Ingenav kjemikalienesomvil gå til utslipp danner nedbrytningsp
rodukter som kan
skadedetmarinemiljø. Utslipp til luft vil i hovedsak skyldes avgasse
r fra
dieseldrevnemotorerpåMaersk Guardian.
Det er gjennomført en miljørettet risikoog beredskapsana
lyse for Myrhauk
(ref./06/)og
enreanalys
e
av
miljørisiko
for
periode
n
juli
til
og med desembe
r
beredskapsanalyse
(ref./13/).Dennesøknade
n beskriver resultaten
e fra analyseperiod
en juli-desembe
r.
Oljedriftsberegningerer foretatt for hele året slik at miljørisiko og beredskapsbeh
ov
kanoppdateresvedeventuelle ytterligere endringer i fremdriftsplanen.
Miljørisiko- og
Strandingsrisiko
Simuleringer viser at høyeste strandingssan
nsynlighet ved en potensiell
oljeutblåsninger langsvestkysten av Danmark, mens for lengre varigheter er det
ogsåsannsynlighetfor stranding langs Rogalandskyst
en, ytre Oslofjord, vestkysten
av Sverigeog Waddensee-o
mrådet (Vadehave
t) i Tyskland og Nederland. Total
strandingssannsynlighet
er i perioden juli-desembe
r 14,8 % med korteste drivtid på
28,4døgnmed95-prosentil. Dimensjoneren
de restmengd
e av oljeemulsjon inn til
kystsonener inntil 281tonn.
Lokasjonen ligger innenfor et område med god tilgjengelighet på "Oil recovery"
(OR)-fartøy.NærmesteNOFO-base er i Stavange
r.
2
3/7-10S Myrhauk
NOFO
Beredskapsbeh
ovet mot akutt forurensning under boreperiode
n er forslått å omfatte 3
eller 4 NOFO-systemi havgående beredska
p full t utbygget innen 24 timer (4
NOFOsystemetter1. oktober). På grunn av lange drivtider til land stilles det ingen
spesifikkekrav til ytelser for beredskape
n kystnært, men ressursbehove
t er godt
innenforNOFOskapasitete
r i regionen. Ved strandrensin
g vil ressurse
r hentes
gjennomNOFOsavtaleretter behov.
Resultater fra
Resultaten
e fra miljørisikoanalysen viser at sjøfugl både i åpent hav og kystnært er
mestutsatt.Beregnethøyeste miljørisiko i åpent hav er meget lav. Høyeste utslag er
for havhesti Nordsjøen,med 1,7 % av akseptkriteriet i skadekategor
i "Moderat" og
0,02% i kategori"Betydeli g". Deretter følger alkekonge med i overkant av 1,5 %
av akseptkriterieti kategori "Moderat" og ca. 0,3 % av akseptkriteriet i kategori
"Betydelig" og "Alvorlig" . I Norskehave
t er det svært lave utslag.
miljørisikoanalyse
Analyseperiod
en omfatter de siste 1-2 måneder av hekkeperiode
n, og miljørisikoen
er høyestfor kystnæresjøfuglressurse
r med store funksjonsområder (store distanser
for næringssøk).Høyesteutslag kystnært er i underkant av 2,25 % av PONAS sine
akseptkriterieri kategori "Alvorli g" for sildemåke, deretter følger makrellterne med
1,25% av akseptkriterieti kategori "Alvorli g". For marine pattedyr er det høyest
utslagfor steinkobbe(Skagerrak-Oslofjord-bestande
n) med under 0,4 % av
akseptkriterieti kategori "Alvorli g". Havert gir et lite utslag på under 0,075 % av
akseptkriterieti "Moderat".
Mil jørisikoen for fiskeressurse
r gitt et større utilsiktet utslipp fra Myrhauk ansee
så
være svært lav.
Det er gitt en oppsummerin
g av miljørisikoanalyse
n samt konklusjoner og
anbefalinge
r i kapittel 9.
PONAS vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk til å
være lav og akseptabe
l.
3
3/7-10S Myrhauk
2
Generell informasjon
Bakgrunn
Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstill atelse PL539 tildelt i
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i 2010. PONAS har 40 % eierandelog
operatørskapet
i lisensen. Lisenspartner
e er Suncor Energy Norge AS (20 %), RWE
DeaNorgeAS (20 %), DanaPetroleum Norway AS (12 %) og Ithaca Petroleum
Norge AS (8 %).
PONAS har planlagt boreaktiviteten i samsva
r med gjeldende lovgivning,
veiledningerog standarde
r, samt i tråd med interne krav og lisenskrav.
2.1
Geografisk lokasjon M yrhauk
Lokasjon
Letebrønnen 3/7-10 S Myrhauk er lokalisert sør i Nordsjøen i PL539, se figur 2.1.
Brønnenligger 47 km øst-nordøst for Valhall og 55 km øst-sørøst for Ekofisk.
Kortesteavstandtil norsk fastland er 240 km (Lista) og 250 km til den danske
kysten.
Vanndypet på lokasjon er 69 m.
Lokasjonen har følgende koordinater:
Nord: 56° 27' 10.619"
Øst: 004° 04' 46.185"
4
2 Generellinformasjon
3/7-10S Myrhauk
Figur 2.1 3/7-10 S M yrhauk er lokalisert sør i Nordsjøen.
2.2
Havbunnsundersøkelse
Geofysisk
undersøkelse
Det ble utført geofysisk borestedsunde
rsøkelse av Gardline i perioden juni/juli 2013
(ref./02/).Områdeti blokk 3/7 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte
kartleggingav geologiog havbunn ved hjelp av seismisk utstyr, ekkolodd og
sidesøkende
sonar.Undersøkelsen viste at havbunnen på lokasjonen er generelt flat
medenkeltetrålemerker.Området har en jevn topografi med marine sedimente
r og
sand.
Sedimentprøver
En geoteknisk undersøkelse ble utført av Fugro i desembe
r 2013 (ref./12/), der det i
tillegg ble tatt sedimentprøver til bestemmels
e av kornstørrelse. Resultat av
analyseneindikererat kornstørrelse og gradering av sanden på lokasjon ikke er
egnetgyteområdefor tobis.
Området
Letebrønnen Myrhauk ligger i Region I, et område med høy aktivitet, som
inkludererblantannetEkofisk og Trym. Den siste publiserte rapporten fra
miljøovervåkningi RegionI (ref./03/) er utført av Akvaplan-niva. Ved hjelp av
tidligereinnhentetdataog havbunnsunder
søkelser har Akvaplan-niva utført en
vurderingav borestedslok
asjon for Myrhauk. Denne viser at det ikke er påvist
svampsamfunneller koraller i området nær lokasjon. Det er heller ikke definert
SværtVerdifulle Områder(SVO) nær lokasjonen.
Tidligere gjennomførte havbunnsunder
søkelser i området ved borelokasjone
n har
vist at boreaktivitietikke har medført skade på bunnfauna.
2.1 GeografisklokasjonMyrhauk
5
3/7-10S Myrhauk
PONAS vurderer sannsynlighe
t for skade på bunnfauna med jekking av riggens ben
mot havbunnsomsværtliten.
2.3
Borerigg
Maersk Guardian
Myrhauk vil bli boret med jack-up riggen Maersk Guardian som eies av A.P. Møller
- MaerskGroupog opereres av Maersk Drillin g Norge AS. Riggen er bygget i
1986,er klasseti Lloyds Register of Shipping, og fik k samsvarsuttal
else (SUT) i
juli 2002.Denneble fornyet i juli 2007. Design er Hitachi Zosen Giant Class.
Riggenkanopererepåvanndyp opptil 107 m. Riggen har overnattingsp
l ass for 100
personer.MaerskGuardianhar lagringskapas
itet for ca. 690 m3 drivstoff (diesel),
og 940 m3 boreslam.
6
2.2Havbunnsundersøkelse
3/7-10S Myrhauk
3
Aktivitetsbeskrivelse
Primærmålet for letebrønnen Myrhauk er Ula/Vyl formasjonen prognoser
t omkring
3346m total vertikalt dyp målt fra boredekk (TVD RKB).
Brønndesign
3/7-10 S Myrhauk er planlagt boret S-formet med følgende hullseksjone
r; 30", 9
7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" med følgende bore- og
brønnaktiviteter:
Banke 30'' lederør.
Bore 9 7/8" pilothull for å undersøke for grunn gass.
Bore 26" seksjon, sette 20" fôringsrør. Fôringsrøret sementere
s tilbake til
sjøbunn.
Installere brønnhode og BOP.
Bore 17 1/2" seksjon, sette og sementer
e 13 3/8" fôringsrør.
Bore 12 1/4" seksjon, sette og sementer
e 9 5/8" fôringsrør.
Bore 8 1/2" seksjon.
Kjernebore og logge ved funn.
Plugge og forlate brønnen.
12 1/4'' og 8 1/2" hullseksjon vil bli boret med oljebasert borevæske. Borevæske og
kaksgenerertfra disseseksjonene vil ikke gå til utslipp.
Brønnskisse av Myrhauk er vist i figur 3.1.
Tidsestimat
Varigheten av planlagt aktivitet (boring, datainnsamlin
g og plugging) er estimert til
62 dager.Estimatetinkluderer uproduktiv tid.
7
3/7-10S Myrhauk
3/7-10 S Myrhauk
RKB: 0 m
30"
Sjøbunn: 110,5 m TVD RKB
30" lederør bankes
9 7/8"
pilothull
26"
20" fôringsrør
17 1/2"
13 3/ 8" fôringsrør
12 1/4"
9 5/ 8" fôringsrør
Ula/Vyr formasjon
Topp reservoar @ 3346 m TVD RKB
8 1/2"
Figur 3.1 Enkel brønnskisse av 3/7-10 S M yrhauk.
8
3/7-10S Myrhauk
4
Utslipp til sjø
4.1
Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier
I forbindelse med planlagt boring av 3/7-10 S Myrhauk, søker PONAS om tillatelse
til bruk og utslippav kjemikalier i mengder presenter
t i tabell 4.1.
Klassifisering
Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til
aktivitetsforskriften§63med økotoksikologisk dokumentasjo
n i form av HOCNF.
Basert på stoffenes iboende egenskape
r er de gruppert som følger:
Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for
Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon
Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskape
r
Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann
Gule kjemikalier
Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet
(BOD mellom20 og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra
farepotensialettil degraderingsproduk
tene:
Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderba
rt
Y2: Kjemikaliet forventes å biodegradere
s til produkter som ikke er
miljøfarlige
Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegradere
s til produkter som kan være
miljøfarlige
Tabell 4.1 Planlagt kjemikalieforbruk og utslipp til sjø under operasjon på M yrhauk. * I dentifiserte kjemikalier
i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav
i Aktivitetsforskriften §62.
Stoffkategori
Forbruk
(tonn)
grønn
kategori
Gul
Forbruk
(tonn)
gul kategori
Y1
Y2
Borevæskekjemikalier
1 188,6
Sementeringskjemikalier
1 059,3
5,6
3,6
Rigg og hjelpekjemikalier
10,3
17,3
0,7
Kjemikalieri lukket system*
Totalt per miljøklasse
4 Utslipp til sjø
106,5
1,8
2260,0
Y3
2,7
Forbruk Forbruk Utslipp
(tonn)
(tonn)
(tonn)
rød
svart
grønn
kategori kategori kategori
6,4
0,4
0,2
137,1
Gul
Utslipp
(tonn)
gul kategori
Y1
Y2
891,2
20,5
60,3
0,7
0,1
5,0
2,2
0,7
Y3
Utslipp Utslipp
(tonn)
(tonn)
rød
svart
kategori kategori
0,01
3,0
6,4
3,0
956,5
24,1
0
0
9
3/7-10S Myrhauk
4.1.1
Borevæskeprogram
Letebrønnen er planlagt boret med Ula/Vyl formasjon som hovedmål. Pilothull og
topphullseksjonervil bli boret med sjøvann og bentonitt mens
intermediærseksjonen
17 1/2" vil bli boret med vannbaser
t borevæske. 12 1/4''
seksjonenog reservoarsek
sjon (8 1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske.
Vannbasert
borevæske
Pilothull og 26" seksjon er planlagt boret med sjøvann og bentonitt som kun
inneholderkjemikalieri grønn/PLONOR miljøklasse.
Det vannbasert
e borevæskesysteme
t (Glydril) som vil benyttes til boring av 17 1/2"
seksjonenbestårav kjemikalier i gul og grønn/PLONOR miljøklasse.
Oljebasert
Grunnet høyt trykk og høy hull vinkel vil det være risiko for stabilitetsproblemer i
denedreseksjoneneav brønnen. Denne risikoen må kompensere
s for med høy
slamvektfor å optimalisere boringen. Det oljebaserte borevæskesysteme
t EMS
4600er planlagtbrukt her. Systemet består blant annet av én baseolje i gul
miljøklasse(EDC 99 DW) og to kjemikalier i rød miljøklasse (VG Supreme og
VersatrolM). De rødekjemikaliene tilsettes borevæsken som viskositetsmiddel og
middelmot væsketap,for å opprettholde god og stabil væske i de nederste
seksjonene(12 1/4" og 8 1/2").
borevæske
Estimert forbruk
av borevæske
Estimert forbruk av borevæske er basert på beregninge
r av teoretiske volumer og
erfaringsdatafra tidligere brønner. Omsøkt forbruk av borevæskekjemikalier er lagt
til 50 % påslagav teoretisk forbruk. Årsaken til dette er at det kan forekomme
situasjonerhvor brukenav mengde borevæske blir større enn teoretisk beregne
t,
somfor eksempelvedtapav borevæske til formasjonen.
Gjenbruk av
borevæske
Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes i neste seksjon om
mulig, eventueltsendestil land for avfallhåndtering dersom den ikke kan
gjenbrukes.Borevæskeetter endt boring som er egnet for gjenbruk vil sendes til
landfor bruk pånestebrønnprosjekt.
Estimert utslipp
av borevæske
Utslipp av sjøvann og bentonitt fra pilothull og topphullseksjoner er estimert til å
værelik forbruk av væsken, og vil slippes ut sammen med generert borekaks
direktetil sjøbunn.Det vannbasert
e borevæskesysteme
t vil slippes til sjø i all
hovedsaksomvedhengpåborekaks.
Oljebasert borevæske vil ikke slippes til sjø.
Vedlegg 13.1 tabell 13.1 og tabell 13.2 viser oversikt over planlagt forbruk og
utslipp/distribusjonav borevæskekjemikalier med til hørende miljøklassifisering.
Miljøvurderingav planlagte utslipp fra borevæskesystemen
e er beskreveti
søknadens kapittel 8.
10
4.1.1Borevæskeprogram
3/7-10S Myrhauk
4.1.2
Sementsysteme
ne som er planlagt brukt på Myrhauk benytter kjemikalier i gul (Y2)
og grønn/PLONORmiljøklasse.
Estimert forbruk
Forbruk av sement og sementkjemika
l ier til følgende sementjobbe
r er omsøkt:
20" fôringsrør, 13 3/8" fôringsrør og 9 5/8" fôringsrør. I tillegg kommer permanen
t
pluggingav brønnen.30'' lederør skal bankes ned i sjøbunn, og trenger ikke sement.
I tilfelle denneoperasjonen ikke lar seg gjennomføre, må 36'' hull bores og 30''
lederørsementeres
påplass.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregne
s en ekstra sikkerhetsmar
gin på
sementvolumsomvist under:
30" lederør - 100 % av teoretisk ringromsvolum,
Ytterligere fôrings-/forlengelses
rør - 30 - 50 % av teoretisk ringromsvolum.
En del av denne sikkerhetsmar
ginen vil gå med til å fyll e opp hulrom i formasjonen.
Erfaringsmessiger ensikkerhetsfakto
r på 50 % av teoretisk forbruk av sement og
sementkjemikalierlagt til de omsøkte mengden
e.
Estimert utslipp
På Maersk Guardian er det installert et blandesyste
m som gjør at
sementkjemikaliene
tilsettes direkte i sementblander
en. Dette fører til at alle
kjemikalienesomblandesblir utnyttet i semente
n og restkjemikalier i blandetanke
n
unngås.Etterhversementjobb spyles rørlinjer og sementutsty
r. Spylevanne
t med
sementrester
vil gåtil utslipp, estimert volum er 300 liter sementblandin
g per
sementjob
b.
Hvis 30" sementere
s: Utslipp av sement og sementeringsk
jemikalier er beregne
t til
50 % av forbruk vedåpenthull for 30" lederør da den sementere
s tilbake til
sjøbunnen.
Før sementerin
g tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke
blandersegsammen.Kun skillevæsken ved bruk av vannbaser
t borevæske er
beregnetsomutslipptil sjø.
Ubrukte sementkjemika
l ier og sement vil ikke slippes til sjø.
Vedlegg 13.1 tabell 13.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av
sementeringskjemikalier
med tilhørende miljøklassifisering. Mil jøvurdering for
utslippav sementkjemikal
ier er beskrevet i kapittel 8.
4.1.2Sementeringskjemikalier
11
3/7-10S Myrhauk
4.1.3
Rigg- og hjelpekjemikalier
Av rigg- og hjelpekjemikalier til bruk under planlagt aktivitet med Maersk
GuardianpåMyrhaukinngår jekkefett, gjengefett, riggvaskmidde
l,
vannrensekjemikalier
og kjemikalier til bruk ved undervannsfar
tøyoperasjone
r.
Jekkefett
Ved ankomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Statoil Multi Dope Yellow
(gul (Y1)) til opp-og nedjekking av riggen. Forbruket avhenger av om det må
gjøresflere jekkeforsøk.Behov for flere forsøk kan være et resultat av
værforholdene,eventueltom borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass.
Basertpåerfaringbrukesdet ca. 0,5 tonn for hver opp- og nedjekkingsop
erasjon.
Omsøktutslippav jekkefett er satt li k forbruk, da det er vanskelig å estimere utslipp
til sjøgrunnetfordamping.
Gjengefett
Gjengefette
t Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse vil bli benyttet ved
sammenkoblingav fôringsrør og borestreng. Valg av gjengefett er basert på
tekniskeegenskaper,
helsemessige aspekte
r og miljøfare. Ved boring med
vannbasertborevæskevil deler av gjengefette
t bli sluppet til sjø sammen med
borekaks.Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved
boringmedoljebasertborevæske vil vedheng på borekaks fraktes til land for
avfallsbehand
l ing.
Riggvaskmiddel
Vaske- og rensemidler vil bli benyttet til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og
fettholdigutstyrog lignende. Rengjøringskjemikaliet Masava Max (gul (Y1)
miljøklasse)haroverflateaktive egenskape
r som har til hensikt å øke løseligheten av
olje i vann.Forbrukav riggvaskmidde
l er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 75 %
av forbruk gåtil utslippog resterend
e 25 % til slop ved boring med vannbaser
t
borevæske.Ved vaskingav dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum
skalsendestil landfor avfallshåndtering, vil vaskevan
n i skitne områder gå i lukket
avløpog renses/sendes
til land.
Vannrense-
Ombord på Maersk Guardian benyttes et vannrenseanle
gg fra MI Swaco (Enviro
Unit) til rensingav oljeholdig vann fra prosessom
råder. Oljeholdig vann blir renset i
henholdtil myndighetskra
v og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og
flotasjonsprinsippet.
kjemikalier
Fire kjemikalier tilsettes for å stimulere prosesse
n og kontrollere pH, og benyttes i
følgendestørrelsesorden
avhengig av mengde oljeholdig vann som renses; 10 L/m
3 av TC Surf (emulsjonsbryt
er, gul), 3 kg/m3 av EMR-962 (flokkuleringsmiddel,
3
gul), 0,2 L/m av WT-1099 (vannbehandlin
gsmiddel, gul (Y2)) og Lime
(grønn/PLONOR)etterbehov for pH-juserting. Erfaringsmess
ig renses 20 m3
oljeholdigvannperdagved tilsvarende anlegg. Noe variasjon kan forventes
avhengigav typeborevæsk
e som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses
å værerepresentativefor den omsøkte aktiviteten.
12
4.1.3Rigg- og hjelpekjemikalier
3/7-10S Myrhauk
Flokkulert faststoff blir separer
t ut i renseenhete
n og fjernet, slik at det meste av
kjemikalieneikke følgervannfasen som går til utslipp. Allikevel estimeres utslipp
av kjemikaliermedvannfasen som 5 % av forbruk for alle kjemikaliene.
Kjemikalier til
ROV
Fjernstyrt undervannsfar
tøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under
boreoperasjonen.
De fleste av kjemikaliene som benyttes til å drifte fartøyet går i
lukket system,menomfattes ikke av aktivitetsforskriften §62. Det søkes allikevel
om opsjonpåforbruk og utslipp av gule kjemikalier relatert til bruk av fartøyet.
Dettevil inkludereblantannet korrosjonshem
mer som påføres undervannskab
elen
og utslippav hydraulikkvæske ved stor belastning av armene. Utslippet er
konservativtestimerttil 50 % av forbruket.
I vedlegg 13.1 tabell 13.4 er estimert forbruk og utslipp av rigg- og
hjelpekjemikalieri aktivitetsperiode
n på Myrhauk presenter
t.
4.1.4
Kjemikalier i lukket system
PONAS har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/-oljer i lukkede system
påMaerskGuardiansomomfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjo
ni
henholdtil aktivitetsforskriften §62. Det er identifisert to kjemikalieprodukter som
antaså væreomfattetav kravet ut fra estimert årli g forbruk høyere enn 3000 kg,
inkludertførstepåfylling (systemvolum), tabell 4.2.
Tabell 4.2 I dentifiserte kjemikalier i lukket system på M aersk Guardian med årlig forbruk
over 3000 kg, inkludert første påfylling.
Forbruket av produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av
eneller flere av følgende faktorer:
Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesif
ikke
krav)
Forebyggend
e vedlikehold
Kritisk vedlikehold
Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre
lekkasjer og lignende
4.1.3Rigg- og hjelpekjemikalier
13
3/7-10S Myrhauk
BOP-væske
Utblåsningsventilen (BOP) på Maersk Guardian er installert på dekk. BOP-væsken
Erifon CLS 40 benyttesi ventilen og inneholder både frostvæske og smøremiddel.
BOPfunksjonstestes
ukentli g, trykktestes hver 14. dag og testes halvårli g til
ventilensmaksimalearbeidstrykk. Forbruket av BOP-væsken varierer, ut fra antall
trykktesterog aktivisering av ventiler på BOP.
Hydraulikkoljer
En av hydraulikkoljene som benyttes på Maersk Guardian omfattes av
aktivitetsforkriften§62(Texaco Hydraulic Oil HDZ 46).
De omsøkte produktene holdes i lukkede system og vil under normale
omstendigheterikke medføre utslipp til sjø. Avhending av kjemikalier etter
utskiftninggjøresi henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene
somer gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil
vanligviskunneforutses,og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på
riggeni løpetav ett år. Omsøkt forbruk inkluderer kun estimert forbruk på Maersk
Guardianfor aktivitetsperioden på Myrhauk og er presenter
t i vedlegg 13.1 tabell
13.5.
4.1.5
Beredskapskjemikalier
Borerelaterte
beredskaps
Av sikkerhetsmes
sige eller praktiske årsaker kan borerelatert
e
beredskapskjemikalier
komme til anvendels
e i borevæsken og ved sementerin
g
dersomdetoppståruventede situasjone
r eller ved spesielle problemer (eksempelvis
vedfastsittendeborestreng eller tap av sirkulasjon under boring).
kjemikalier
Beredskapskje
mikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og
HOCNFer tilgjengeligi NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når
borerelaterteberedskapsk
jemikaliene skal benyttes og i hvilke mengder. For boring
av Myrhauker alle aktuell e borerelaterte beredskapskje
mikalier i grønn/PLONOR
og gul kategori.
14
4.1.4Kjemikalier i lukket system
3/7-10S Myrhauk
Kjemikalier i
brannvannsystem
Det er innført krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsyst
emer fra og med 1.
januar2014hjemleti aktivitetsforskri ften §62. Maersk Guardian har benyttet
kjemikalietTridol C AFFF 3 % i brannvannsyst
emet. Dette branninhibere
nde
konsentratetinneharikke HOCNF. Det er per dags dato planlagt skifte av
leverandørav brannskumtil Solberg Scandinavia og til deres nye fluorfri e
brannskumRe-healingRF3LV med påkrevd miljødokumentasjo
n i form av
HOCNF.BrannskummetRe-healing RF3LV består av biologisk nedbrytbare stoffer
somikke oppkonsentreres
i næringskjeden slik som brannskum med fluorholdige
komponentergjør. HOCNF-testing av produktet foregår på nåværende tidspunkt og
resultatetvil gjørestilgjengelig i Nems Chemicals innen utgangen av 2015.
Skummeter i bestillingog PONAS vil påse at substitusjon gjennomføres.
Ved bruk fortynnes skumkonsentra
tet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til
lukket drenasjesystem.
Forbruk ved den årlige testen blir registrert og rapportert.
En oversikt over borerelatert
e beredskapskje
mikalier og bruksområde er vist i
vedlegg 13.2, i henhold til aktivitetsforskriften §67.
4.2
Andre planlagte utslipp til sjø
4.2.1
Utboret kaks
Total mengde generert borekaks er beregnet til 1663 tonn. Oversikt over mengde
kaksfra deulike seksjonene er gitt i tabell 4.3. Det er benyttet Norsk olje og gass
sin omregningsfaktorpå3,0 tonn kaks per m3 teoretisk utboret hullvolum.
Tabell 4.3 Estimerte mengder generert kaksog utslipp av kakstil sjø.
Seksjoner
36"
26" (inkl. pilothull)
171/2"
121/4"
8 1/2"
Totalt:
4.1.5Beredskapskjemikalier
Estimertlengde Totalt hullvolum Kaksgenerert Kaks utslipp til sjø
Borevæske/skjebne
(m)
(m3)
(tonn)
(tonn)
70
33
100
100
Vannbasert/utslipptil sjø
720
246
739
739
1000
155
465
465
1386
105
316
Oljebasert/avfallhåndteres
391
14
43
Oljebasert/avfallhåndteres
1663
1304
15
3/7-10S Myrhauk
4.2.2
Utslipp av oljeholdig vann
Maersk Guardian er delt inn i prosessom
råder og rene områder. Prosessom
rådene er
fysisk adskiltmed5 - 10 cm høye spillkanter. Drenasje fra prosessom
rådene
(områdermedutstyrsomkan lekke olje/kjemikalier) går i lukket avløp til
oppsamlingstankog videretil Enviro Unit renseanleg
g. Regnvann og vaskevan
n tas
oppvedbruk av vakuumsug
er og samles opp under dekk til oppsamlingsta
nk og
videretil Enviro Unit for rensing. Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer
gjennomet lukket systemtil oppsamlingsta
nk, og eventuelt videre til Turbulo
Compact separato
r.
I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført
prosessersomkanmedføreutslipp. I disse områdene er det åpen drenasje til sjø for
dreneringav regnvann.Disse drenene kan lukkes ved behov.
Enviro Unit
Olje/vann-separatore
n Enviro Unit levert av MI Swaco er basert på en tredelt
prosesssombestårav grovutskilling, flokkulering og filtrering.
Hydrokarboninnholdetblir målt før renset vann blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet
skalikke overstige30 ppm som et vektet gjennomsnitt per måned
(aktivitetsforskriften§60). Det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før
denslippesut til sjø.Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegra
d på riggen vil
detoljeholdigevannetbli fraktet til godkjent mottaksanleg
g i land for videre
behandling.
Turbulo
Maersk Guardian er utstyrt med en IM O-godkjent olje/vann-separato
ri
maskinrommet(TurbuloCompact High Density separato
r), og brukes primært til å
rensevannsomblir samlet opp under dekk. Oljen separere
s fra vannet uten bruk av
kjemikalier.Vannmedoljeinnhold under 15 ppm går til utslipp til sjø. Dersom det
ikke oppnåstilstrekkeligrensegra
d på riggen, sendes det til tank for oljeholdig
avfall og videretil land.
Compact
separator
Målinger av H2S-gass i det oljeholdige vannet som ikke oppnår god nok rensegra
d
blir gjennomførtfør avfallet sendes til mottaksanlegg
et på land.
4.2.3
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Riggen har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø.
Organiskkjøkkenavfallvil bli kvernet og sluppet til sjø.
16
4.2.2Utslipp av oljeholdigvann
3/7-10S Myrhauk
5
Utslipp til luft
Utslipp til luft i forbindelse med boringen av 3/7-10 S Myrhauk vil omfatte
avgasserfra dieseldrevnemotorer ombord. Maersk Guardian er utstyrt med fem
kraftgeneratorerav typenCatepillar 3516-DITA og tre dieseldrevn
e dekkskrane
r.
Riggen har erfaringsmess
ig et dieselforbruk i størrelsesorde
n 13 m3/døgn som
inkludererbådekraftgeneratorer og dekkskrane
r. Tetthet til diesel er satt til 0,855
tonn/m3, og dieselen som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (0,05 %).
Planlagt varighet for boreoperasjon
en, inkludert uproduktiv tid, er estimert til 62
dager.Totalt dieselforbruk for aktiviteten er beregne
t til 689,1 tonn. Utslipp til luft
er vist i tabell 5.1.
Utslippsfaktorer
Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet til å estimere utslipp til
luft av CO2, NOX og nmVOC, og veiledningen er ytterligere benyttet til å beregne
utslippsfaktor for SOX spesifikt for dieselen (ref./04/).
Tabell 5.1 Estimert dieselforbruk og utslipp til luft av klimagasser under planlagt aktivitet på
M yrhauk.
Forbrukdiesel (tonn)
Utslipp CO2
(tonn)
Utslipp NOx
(tonn)
Utslipp nmVOC
(tonn)
Utslipp SOx
(tonn)
689,1
2184,5
48,2
3,4
0,7
Mil jøvurdering av utslippene til luft er presenter
t i kapittel 8.
5 Utslipp til luft
17
3/7-10S Myrhauk
6
Avfallshåndtering
Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved
kildesorteringog redusering av emballasje.
Maersk Drillin g har et påkrevd HSSE-kurs som alle ansatte skal gjennomgå og
beståfør defår jobbepårigg. Det inneholder elemente
r som omhandler
avfallssorteringog kjemikaliehåndtering. Dette kurset har 2 års gyldighet.
Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med
langlevetid,samterstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen
haretablertet systemfor avfallssortering og avfallshåndtering som er i
overensstemmelse
medretningslinjer gitt av Norsk olje og gass og som regnes som
bransjestandard
(ref./05/).
Avfall blir sendt på land til avfallskontraktør, for videre behandling hos godkjente
avfallsmottak.
18
6 Avfallshåndtering
3/7-10S Myrhauk
7
Utslippsreduserende tiltak
Tiltak på riggen
I forbindelse med boring av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk med Maersk Guardian er
følgenderisikoreduserend
e tiltak mot utilsiktede utslipp identifisert på riggen:
Tankkapasite
t for oljeholdig vann
Pressureize
d Additive Boost system (PAB) for automatisk dosering av
sementkjemika
l ier
All e områder hvor olje og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til
lukket drenasjesyste
m
Brønnplanlegging
Under selve brønnplanlegging
en er det i tillegg blitt lagt vekt på risikostyring som
enintegrertdel av planleggingsarbeid
et. Design av brønnen og barrierer er gjort i
henholdtil gjeldenderegelverk, industristandarder og interne krav og prosedyre
r.
Det er lagt vekt påå etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelse
r
kanhåndterespåensikker måte. Risikoidentifisering, -håndtering og -oppfølging er
dokumenterti et risikoregister for prosjektet.
Reduksjon av
kjemikaliebruk
Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og
sementerings-kjemikalier,
samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt
borevæskevil bringestil land for senere bruk. Blandesysteme
t (PAB) ombord gjør
at sementkjemikaliene
til settes direkte i sementblander
en, slik at restkjemikalier i
blandetankenunngås.Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø.
30" lederør skal bankes ned i sedimente
t istedenfor å bore 36" hullseksjon og
sementerelederøretpåplass. Dette redusere
r bruk og utslipp av borevæske- og
sementeringskjemikalier,
samt utslipp av kaks/sedimente
r.
Substitusjon
I henhold til produktkontrolloven §3a om substitusjons
plik t foregår det en
kontinuerligevalueringav alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Maersk
Guardianog hoskontraktører av kjemikalier til bruk i bore- og brønnaktiviteter. Det
er etablertutfasingsplan
er for miljøfarlige kjemikalier som inngår i
boreoperasjonen,
sevedlegg 13.4.
Rensing av
Det er installert renseanleg
g for oljeholdig vann fra prosessom
råder på Maersk
Guardianfor å reduseretransport av oljeholdig vann til land for behandling. Renset
vannblir analysertog kontrollert for at innholdet av hydrokarbone
r tilfredsstiller
myndighetskravfør detgår til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig
rensegradombordpåriggen, vil spillvann bli sendt til land for videre destruksjon.
oljeholdig vann
Minimere
utslipp til luft
Utslipp av klimagasse
r til luft redusere
s blant annet ved å velge diesel med lavt
svovelinnhold.
7 Utslippsreduserende
tiltak
19
3/7-10S Myrhauk
8
M iljøvurdering av planlagte utslipp
I henhold til aktivitetsforskriften §64 er det utført en miljøvurdering av alle
kjemikaliersomplanlegges å brukes og slippes ut under den planlagte aktiviteten på
Myrhauk.Miljørelatertekonsekvense
r i forbindelse med boreoperasjon
en antas
hovedsakeligå haavgrenset effekt på bunndyr som følge av fysisk overdekning av
bunnsedimenter.
De største effektene kan forventes i nærområdet og representere
r
et sværtbegrensetareal.
PONAS vurderer den planlagte aktiviteten til å kunne gjennomføres uten vesentlig
negativekonsekvenserpåborestede
t og havområdet for øvrig, på bakgrunn av
kjemikalievalgog fokuspå å redusere skadelige utslipp.
Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lit e potensiale for
bioakkumuleringog lav akutt giftighet for marine organisme
r. Kjemikalier som er
klassifiserti gul Y1-kategori forventest å være fullstendig nedbrytbare, mens
kjemikalieri gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er
miljøfarlige. Det planlegges ikke for forbruk og utslipp av kjemikalier i gul Y3klassifisering.Bruk av omsøkte røde kjemikalier begrense
s til oljebasert borevæske,
og vil undernormaleomstendighete
r ikke gå til utslipp. Det samme gjelder bruk av
detomsøktesvartekjemikaliet som vil holdes i lukket system. Det er per dags dato
ikke funnetmermiljøvennlige alternativ for disse kjemikaliene med tilsvarende
tekniskekvalifikasjoner.
Borekaks og
borevæskekjemikalier
20
Ved boring av pilothull og topp- og intermediærseksjoner vil sjøvann/bentonitt,
vannbasertborevæskeog borekaks slippes ut. Dette vil spres og fordeles i
vannmassene
avhengigav partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil
sedimenterei varierendeavstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakse
t er
finpartikulærtmaterialesom raskt vil fortynnes i vannmassen
e og spres utover et
størreområdemedliten risiko for skadelige effekter for marine organismer.
Sedimenteringav borekakspå havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et
megetbegrensetområdenær brønnen, i begrense
t periode. Kjemikaliene som
slippesut fra boringav seksjonen
e med sjøvann/bentonitt (grønn/PLONOR
miljøklasse)og medvannbasert borevæske (gul og grønn/PLONOR miljøklasse) er
vurderttil ikke å habetydelig negativ effekt på miljøet.
Sementkjemika
l iene som slippes ut vil delvis sedimenter
e raskt i nærområdet rundt
borelokasjon,mensmindrepartikler kan fraktes lenger. Noen av komponenten
e er
vannløseligeog vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan
forekommepåvirkningav marine organisme
r vil være svært begrense
t.
Sementkjemikaliersomslippes ut i forbindelse med vasking av sementutsty
r etter
hversementjobber vurdert å ha liten effekt på miljøet.
8 Miljøvurderingav planlagteutslipp
3/7-10S Myrhauk
Rigg- og
hjelpekjemikalier
Riggvaskemidd
elet på Maersk Guardian er vannbaser
t og består av en blanding av
overflateaktivestoffermed gul (Y1) miljøklassifisering. Kjemikaliene som benyttes
i olje/vann-separatoren
er av gul (Y2) klassifisering. Dette er kjemikalier som
slippesut i småmengderrelativt til forbruk. For gjengefette
t som benyttes til å
smørefôringsrørog borestreng går 10 % av forbruk til utslipp. For jekkefettet med
gul (Y1) miljøklassifisering er utslipp estimert til 100 % av forbruk. Mindre
mengderfettfraksjonerav både gjenge- og jekkefett kan løses i sjøvann. Til bruk på
ROV vil hydraulikkvæskenmed miljøklasse gul kun slippes ut ved høy belastning
av armeneog er konservativt estimert til 50 % av forbruk. PONAS vurderer utslipp
av rigg- og hjelpekjemikalier under planlagt aktivitet til ikke å ha negativ
miljømessig betydning.
Beredskaps-
Av sikkerhetsmes
sige årsaker kan borerelaterte beredskapskje
mikalier komme til
anvendelsei borevæsken,ved sementerin
g eller ved spesielle problemer. De
aktuelleborerelaterteberedskapskjemi
kaliene er vurdert og godkjent i henhold til
internekrav. Borerelaterte beredskapskje
mikaliene er i PLONOR og gul
miljøklasse.
kjemikalier
Utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjekte
t vil være dieseldrevn
e motorer i
forbindelsemedkraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter
(drivhuseffekt)og lokaleeffekter (bakkenær ozon, forsuring og lignende).
8 Miljøvurderingav planlagteutslipp
21
3/7-10S Myrhauk
9
M iljørisiko og beredskap
Et sammendra
g av miljørisiko- og beredskapsana
lysen for Myrhauk (ref./06/),
(ref./13/)er gitt i kapitlene nedenfor, samt PONAS sitt forslag til
beredskaps
løsning.
9.1
Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse
Regelverkskra
v til miljørettede risikoog beredskapsana
lyser ved akutt
oljeforurensningharblitt hensyntatti analysen
e utarbeidet i forbindelse med denne
søknaden.Spesieltrelevante deler er:
Styringsforskriftens §16, som blant annet beskriver krav til analyser,
kriterier for oppdatering og sammenhen
g mellom analyser.
Styringsforskriftens §17, om risikoanalyser og beredskapsana
lyser.
Rammeforskriftens §11, om prinsipper for risikoreduksjon og §48 om
plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt §20 om
samordning av beredska
p til havs og §21 om samarbeid om beredska
p.
Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som
også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp.
Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredska
p.
9.2
Gjennomførte analyser
Analyse av miljørisiko og beredskapsbeh
ov er gjennomført i henhold til Norsk olje
og gasssineveiledningerfor denne type analyser, basert på resultatet av
konseptvalgog brønndesig
n.
For letebrønn 3/7-10 S Myrhauk har Akvaplan-niva gjennomført en full miljørisikoog beredskapsanalyse
(ref./06/) for perioden mars tom. juni. Grunnet utsettelse av
borestartble detutført en oppdatert analyse av miljørisiko for perioden juli tom.
desember,beskreveti et tilleggsnotat til miljørisiko- og beredskapsana
lysen
(ref./13/).Beggeanalysene er basert på helårlige oljedriftsanalyser med
referanseoljesombestrepresentere
r den forventede fluidsammense
tningen.
Utstrømningsraten
e som miljø- og beredskapsana
lysene er basert på er hentet fra en
spesifikk"Blowout & kill "-analyse som er utført for brønnen (ref./07/).
Beskrevne resultater i foreliggende søknad er basert på den oppdaterte
analyseperioden,
juli-desember.
22
9 Miljørisiko og beredskap
3/7-10S Myrhauk
9.3
Akseptkriterier
PONAS har som mål å minimere effekten av operasjone
r på miljøet, være proaktive
i forhold til å håndtererisiko for uønskede hendelse
r, samt kontinuerlig å forbedre
sin ytelseinnenhelse,sikkerhet, miljø og kvalitet.
Det er tatt stilling til hvilken sannsynlighe
t som akseptere
s for miljøskade i ulike
alvorlighetskategorier.
I Norsk olje og gass sin veiledning for miljørisikoanalyser
(ref./08/)er detgitt et eksempe
l på hvordan den forventede restitusjonst
iden etter en
miljøskadekanbenyttessom grunnlag for akseptkriterier. PONAS har valgt å
benyttestrengereakseptkriterier enn dette eksempele
t, og har utarbeidet
operasjonsspesifikke
akseptkriterier som vist i tabell 9.1.
Tabell 9.1 PONAS sine akseptkriterier for aktiviteten. Kriteriene er strengere enn
eksemplene vist i M I RA metodebeskrivelse.
Betegnelse
Varighet av miljøskade
Operasjonsspesifiktakseptkriterium(per operasjon)
9.4
Konsekvenskategori
Mindre
Moderat
0,1 1 år (1)
1 3 år (3)
1 x 10
3
2,5 x 10
4
Betydelig
3 10 år (10)
1 x 10
4
Alvorlig
> 10 år (20)
2,5 x 10
5
Lokasjon og tidsperiode
Lokasjonen for brønnen er beskreveti kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med
strømforholdsomførertil at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i
hovedsakforventeså omfatte Nordsjøbassenge
t og Skagerrak, men også sørlige
deler av Norskehave
t.
Planlagt
borestart juli/
august 2015
Planlagt borestart er juli/august 2015. Planlagt varighet for boreoperasjon
en er 62
dager.En utblåsningkanskje når oljeførende lag er eksponert. Analyseperiod
en for
miljørisiko beregnesfra dette tidspunkt med følgetid for oljen etter eventuelt
langvarigeutblåsninger.Lengste varighet for denne aktiviteten er tiden det tar å
boreenavlastningsbrønn,
estimert av PONAS til 62 dager. I tillegg følges oljen i 30
dager,og analyseperioden
tar høyde for en eventuell ytterligere forsinkelse i
borestart.Miljørisiko og beredskapsbeh
ov er dermed analysert for perioden juli til
og meddesember(6 måneder).
Total miljørisiko beregne
s for denne perioden. I tillegg beregne
s månedsvis
miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbeh
ov beregnes
per måned gjennom året.
9.3Akseptkriterier
23
3/7-10S Myrhauk
9.5
Egenskaper til referanseoljen
Bream råolje
Bream råolje er valgt som referanseolj
e. For denne råoljen er det gjennomført et
forvitringsstudie(ref./10/), resultaten
e fra denne er gjort tilgjengelig på NOFO sitt
nettsted (www.nofo.no).
Råoljen danner emulsjoner med ulikt vanninnhold under ulike temperature
r. Under
sommerforhold(13 °C) haremulsjonen et maksimalt vanninnhold på 74 %, mens
emulsjonenundervinterforhold (5 °C) har et maksimalt vanninnhold på 61 %. Fullt
vannopptaknåsi løpetav ca. 6 timer ved 15 m/s vindstyrke og etter mer enn 5 døgn
ved 2 m/s vindstyrke.
Levetid på
havoverflaten
Resultate
r fra referansebeti
ngelser viser at Bream råolje har relativt lang levetid på
havoverflatenvedlavevindstyrker, og at restmengd
e oljeemulsjon er avhengig av
temperatur.Ved 13 °C og 5 m/s vind er 63 % av oljen igjen på overflaten etter 5
døgn,medet volum av oljeemulsjon som er 245 % av utslippsvolumet. Ved samme
vindforholdog temperatur5 °C er restmengd
e olje på overflaten 70 %, med et
volum av oljeemulsjonsomer 177 % av utslippsvolumet. Ved sterk vind (15 m/s)
er detikke oljeemulsjonigjen på overflaten etter 3 - 4 døgn.
Gjennomsnittlige vind- og sjøtemperaturfor
hold som er forventet på borelokasjone
n
er i begynnelsenav analyseperiode
n sommerforhold (5 m/s og 16 °C) og i slutten av
periodenvinterforhold(9 m/s og 8 °C). Under sommerforhold
ene er ca. 80 % av
oljen igjen påoverflatenetter 1 døgn, og ca. 70 % etter 5 døgn. I slutten av perioden
(vinter) er ca.60 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 21 % etter 5
døgn.Volumeneav oljeemulsjon ved samme tidspunkter er henholdsvis 192 % og
246% av utslippsvolumeti sommerperiode
n og 152 % og 54 % i vinterperioden.
Dispergerbarhet
Emulsjonen som dannes er i sommerperiode
n (med forventet vindstyrke 5 m/s)
angittå værekjemiskdispergerba
r i en halv time etter utslipp, og deretter "redusert
kjemiskdispergerbar".Ved vinterforhold (med forventet vindstyrke 10 m/s) er
dispergerbarheten
forventet å være dårli g umiddelbart, og redusert kjemisk
dispergerbarvedlavestevindstyrke. Tidsrommet for kjemisk dispergerbarh
et
avhengerav vindstyrkeog emulsjonsdann
else, og er lengre ved lave vindstyrker enn
ved høye.
Oljen danner emulsjoner med viskositet høyere enn 10 000 cP etter 4 døgn under
forventedeforhold i sommerperioden og etter 8 timer under forventede forhold i
vinterperioden.
Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved
et merpresistuttrykk for oljens posisjon etter utslipp ved at det tas hensyn til
endringeri værgjennomsimuleringsperioden.
For detaljert massebalans
e og endringer i ulike egenskape
r som en funksjon av tid
etterutslipp,temperaturog vindforhold vises det til forvitringsstudien (ref./10/).
24
9.5 Egenskapertil referanseoljen
3/7-10S Myrhauk
9.6
Dimensjonerende hendelser
En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boring ble identifisert som den
dimensjonerende
definertefare- og ulykkessituas
j onen (DFU) for miljørettet risikoog beredskapsana
lyse.
Acona Flow Technology har gjennomført simulering av utstrømningsrate
r fra
Myrhaukfor PONAS(ref./07/).
Ratene ved et overflateutslipp fra Myrhauk ble plassert i fir e grupper som følger, og
disserateneble benytteti oljedriftssimuleringer:
Overflateutslipp
2241 Sm3/d (varierende fra 1921 til 3423 Sm3/d) (60 % av
overflateutslippene)
15074 Sm3/d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoare
t er
eksponer
t (2,3 % av overflateutslippene)
Restriksjone
r i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassen
e ved
utslippfra sjøbunnen.Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Myrhauk ble plassert i fem
gruppersomfølger,og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer:
Sjøbunnsutslipp
Vektede rater
sjøbunnsutslippe
ne)
sjøbunnsutslippe
ne)
3
2947 Sm /d (varierende fra 2742 til 3403 Sm3/d) (18 % av
sjøbunnsutslippe
ne)
sjøbunnsutslippe
ne)
3
15287 Sm /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoare
t er
eksponer
t (2,3 % av sjøbunnsutslippe
ne)
Vektet rate for overflateutslipp er 3987 Sm3/d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp
er 4050 Sm3/d. Sannsynlighe
t for overflateutslipp er vurdert å være 55 %, og for
sjøbunnsutslipp45 %. Vektet varighet er henholdsvis 12,5 dager ved
overflateutblåsningog 20 dager ved sjøbunnsutblåsning. Rategruppen
e for Myrhauk
medtilhørendefrekvenserer vist i miljørisikoanalysen. Oljedriftsberegninger med
henholdsvis2, 15 og 75 døgns varighet av utslippet ble gjennomført for hver enkelt
rategruppe.
9.6 Dimensjonerende
hendelser
25
3/7-10S Myrhauk
9.7
Naturressurser i området
En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurse
r i området er beskreve
ti
miljørisiko- og beredskap
sanalyse
n. (ref. /6/, /13/)
9.7.1
Fisk
I Nordsjøen og Norskehave
t er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige
fiske- og krepsdyrarter.Datasett fra Havforskningsinstituttet (HI) er benyttet for å
vurderepotensialetfor overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Myrhauk.
Av fiskeressurse
r er det få arter som gyter i analyseperiod
en (juli-desembe
r) i det
aktuelleområdet:makrell(Scombe
r scombrus) (juli-juli), brisling (Sprattus
sprattus) (arten har lang gyteperiode, den viktigste er mai-juni), samt atlantisk
kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desembe
r-mai). Disse artene er vurdert i en
"Trinn 1" miljørisikoanalyse.
Fiskearten
e det ikke foreligger datasettegnet for overlappsanal
yse for, ansee
s ikke å
hatilstrekkeligveldefinerte gyteområder til at det utgjør noe konfliktpotensial fra
Myrhauk.
9.7.2
Sjøfugl
Ulik e økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor
oljeforurensning.I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske
gruppenebasertpåartenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare
overforoljeforurensning,og trekkmønstre som påvirker deres utbredelse gjennom
året.Det er ogsårelevant å dele dem inn etter geografisk tilstedeværelse i åpent hav
eller kystnært,i forhold til å vise konfliktpotensial med oljeforurensning fra en
bestemtaktivitet. I denfølgende beskrivelse
n av artene tas det utgangspunk
ti
atferdsinndelingeni økologiske grupper, mens beskrivelse
n av datasetten
e best
gjøresmedutgangspunkti tilstedeværelse i kystsone, strandson
e eller i åpent hav i
dengjeldendesesongen.Analyseperiode
n (juli tom. desembe
r) dekker siste del av
hekkeperioden,høsttrekket og første del av overvintringen (ref./13/)).
Det er langt færre hekkende sjøfugl i Nordsjøen og Skagerra
k enn i Norskehave
t og
Barentshavet,menhekkeområdene er viktige lokalt og kan utgjøre viktige områder
for norskebestanderav sørligere arter. I trekkperiodene er det meget viktige
rasteområderfor bådehøst- og vårtrekk. Kystområdene i Norskehave
t og Nordsjøen
er viktige overvintringsområder for en rekke arter, også trekkfugler som hekker
lengernordi sommerhalvå
ret. Langs kysten av Rogaland og Vest-Agder er det flere
viktige fugleområder,også med Ramsarstatu
s. Det ligger også viktige
sjøfuglområdermedverne-og Ramsarstatu
s i influensområdets danske, svenske,
tyske,nederlandskeog britiske del.
Datasetten
e for sjøfugl i åpent hav dekker også Nordsjøen og Skagerra
k, og vil
fangeoppmiljørisiko pådansk, svensk, tysk, nederlands
k og britisk sektor. De
kystnæredatasettene
dekker kun norskekyste
n.
26
9.7 Naturressurser
i området
3/7-10S Myrhauk
Mil jørisiko er analysert for samtlige arter som det foreligger datasettfor i SEAPOP i
åpenthavog kystnært.De mest utsatte alkefuglene lomvi, lunde og alke har flere
hekkeområderi analyseomr
ådet og har helårli g tilstedeværelse. Alkekonge og
polarlomvier til stedei Norskehave
t og Barentshave
t og i Nordsjøen i deler av året.
Krykkje, havhestog havsule er til stede hele året i analyseom
rådet i åpent hav.
Kystnærter krykkje og havsule til stede hele året, mens havhest er til stede deler av
året,blantannethelehekkeperioden (mars til august), som sammenfalle
r delvis med
analyseperiodens
førstedel. Enkelte av de kystbundne dykkerne; ande-, lom- og
dykkerartenehekkerinnlands og trekker til åpent vann ved kysten for myting eller
næringssøkutenomhekketiden, og er til stede i analyseom
rådet fra høsttrekket og i
overvintringen.I delerav analyseperiod
en kan derfor også disse artene være utsatt
for oljesøli kystsonen,spesielt i trekkperioden. Mil jørisiko for disse artene vil
varieresværtmyegjennomåret. Mange av Ramsarom
rådene innen influensområdet
er viktige for sjøfuglhele året også utenfor Norges grenser. Av de kystbundne
overflatebeitendesjøfuglene er sildemåke til stede i analyseom
rådet hele året.
Makrellterneog rødnebbte
rne er trekkfugler som hekker i analyseom
rådet, men som
kun er til stedei hekkeperioden mai til septembe
r. Vadefugl er spesielt til stede i
gruntvannsområder,
mangeav disse områdene har Ramsarstatu
s.
9.7.3
M arine pattedyr
Haverten har en utbredelse i deler av analyseom
rådet, fra Rogaland og nordover,
samti Danmark(Vadehavet
). Deler av analyseperiod
en sammenfalle
r med
havertenskasteperiode(september-desembe
r). I både kaste- og hårfellingsperioder
er dyrenenoemersårbarefor oljeforurensning, og de samles i større antall på skjær
og holmeri ytre kystsone. Det er mange viktige lokaliteter for havert i
analyseområdet.
Rogalands
bestande
n er antatt å være beslektet med havert i britiske
kolonier,og artenobserveres trekkende over Nordsjøen gjennom området. På
Kjørholmane/Rotti Rogaland er det en koloni av havert, og denne er antatt å være
genetiskatskilt fra havertbestanden
e lenger nord langs norskekyste
n. Viktig e
områderfor havertlengernord er Frøya og Froan i Sør-Trøndelag, som forventes
ikke å kunneberøresav utslipp fra letebrønn Myrhauk. På dansk side er det noe
havert i Vadehave
t.
Steinkobbe
n er også utbredt i analyseom
rådet, hovedsakelig inne i fjordene.
Datasettenesomer egnetfor miljørisikoanalyse dekker norskekyste
n, de potensielt
berørtebestandene
vil i hovedsak være Rogaland-Lopphavet-bestande
n og
Oslofjordbestanden.
Pådansk side er det steinkobbe også i Vadehave
t. Steinkobbe
kasteri sommermånedene
juni og juli, og har høyeste sårbarhet i kasteperiode
n.
Hårfelling foregåretterkasting, i juli - august, da arten også nødig går i vannet og
sårbarhetenogsåer noehøyere.
9.7.2Sjøfugl
27
3/7-10S Myrhauk
9.8
Drift og spredning av olje
Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av MEMW (OSCAR).
Influensområdet på vannoverflate
n er vist i figur 9.1 og influensområdet for olje i
vannsøylen er vist i figur 9.2 for raten over vektet rate og varighet nærmest vektet
varighet.Dettescenarietvurderes å være mest representativ
t for miljørisiko og er
ogsåbenyttettil analyseav miljørisiko for fiskeressurse
r (scenarietutgjør 34 % av
frekvensbidragetfra overflateutslipp).
Figur 9.1 Overflateutslipp av midlere rate og varighet. Sannsynlighet for treff av olje på
overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med midlere rate nærmest
vektet og varighet nærmest vektet varighet 5106 Sm3/døgn i 15 døgn (juli-desember).
28
9.8Drift og spredningav olje
3/7-10S Myrhauk
Figur 9.2 Olje i vannsøylen ved overflateutslipp av midlere rate og varighet. Sannsynlig
THC-konsentrasjon ppb i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest over vektet rate
og -varighet 5106 Sm3/døgn i 15 døgn (juli-desember)
Når sannsynlighet
sbidraget fra hvert scenario inkluderes, er den totale
strandingssannsynligheten
14,8 % i analyseperiod
en.
I analyseperiod
en er maksimal strandingsmen
gde 201 399 tonn, dimensjoneren
de
strandingsmengde
(95-prosentil) er 281 tonn. Korteste drivtid i analyseperiod
en er
11,5døgn,95-prosentilkorteste drivtid er 28,5 døgn.
9.8 Drift og spredningav olje
29
3/7-10S Myrhauk
Influensområdet for strand er vist i figur 9.3. Høyeste strandingssan
nsynlighet er
langsvestkystenav Danmark. For lengre varigheter er det også en del stranding
langsRogalandskysten,
ytre Oslofjord, vestkysten av Sverige og Waddense
eområdet(Vadehavet)i Tyskland og Nederland.
Figur 9.3 Olje kystruter ved overflateutslipp med midlere rate og varighet. Sannsynlighet for
treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate over
vektet og varighet 15 dager 5106 Sm3/døgn i 15 døgn (juli-desember).
Resultate
r fra oljedriftssimuleringer basert på en rekke andre scenarier er presenter
ti
kapittel5 i miljørisiko- og beredskapsana
lysen (ref./6/) samt i oppdatert analyse
(ref./13/).
30
3/7-10S Myrhauk
9.9
M iljørisikoanalyse
Mil jørisikoanalysen er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i
SEAPOPsin database,påde arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative
analyser,for strand,samt for utvalgte arter av fisk.
Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert
for alle disseartene,noe som gir et omfattende resultatset
t. For sjøfugl er det
analysertmednyetilrettelagte data fra 2013 for kystnær tilstedeværelse og i åpent
hav.I tillegg er nylig oppdaterte data fra Meteorologisk institutt for målinger av
vind og temperaturoffshore og 2013 utgaven av Scandpower
s rapport om
frekvenserfor utblåsning(ref./09/) benyttet i analysen.
Resultaten
e fra miljørisikoanalysen er beskreveti miljørisiko- og
beredskapsanalysen
(ref./06/) samt den oppdaterte analysen (ref./13/).
9.9.1
Fisk
Oljekonsentra
sjoner i vannsøylen (THC) er benyttet i en "Trinn 1"
miljørisikoanalysefor fisk. Til denne analysen er resultater med MEMW 6.2
(OSCAR)benyttet(sekapittel 9.8).
Artene som gyter i analyseom
rådet i deler av analyseperiod
en er: makrell
(Scombe
r scombrus) (juli - juli), brisling (Sprattus sprattus) (arten har lang
gyteperiode,denviktigste er mai - juni), samt atlantisk kveite (Hippoglossus
hippoglossus) (desembe
r - mai).
Resultate
t viser at det er lite overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THCkonsentrasjon>50 ppbog gytefelt for makrell og atlantisk kveite. Gyteområdene
for dissearteneer megetstore, og basert på at det er minimalt overlapp mellom olje
i vannsøylenog gytefeltfor disse artene ansee
s miljørisikoen for fiskeressurse
rå
væresværtlav for denomsøkte aktiviteten.
31
3/7-10S Myrhauk
9.9.2
Sjøfugl
Det er beregne
t bestandsta
p og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs databas
e.
Resultaten
e viser at sjøfugl både i åpent hav og kystnært er utsatt. Datasetten
e over
åpenthavdekkerogsåkystområdene til de andre landene i analyseom
rådet, mens
kystnæredatasettkun dekker norskekyste
n. I hekkesesonge
n har kystdatasette
ne
buffersonerut fra kolonien, som gjenspeiler funksjonsområder for næringssøk.
Beregnet høyeste miljørisiko i åpent hav er meget lav. Høyeste utslag er for havhest
i Nordsjøen,med1,7 % av akseptkriteriet i skadekategor
i "Moderat", 0,4 % av
akseptkriterieti kategori "Mindre", under 0,04 % i kategori "Betydelig" og under
0,01% i kategori"Alvorl ig". Deretter følger fiskemåke, som slår ut i kategori
"Moderat"med1,6 % av akseptkriteriet og 0,7 % i kategoriene "Betydelig" og
"Alvorlig". Svartbaki Nordsjøen slår ut med i overkant av 1,6 % i kategori
"Moderat".Av alkefugleneer det alkekonge i Nordsjøen som slår mest ut, med 1 %
av akseptkriterieti kategori "Moderat" og 0,7 % i kategori "Betydelig". Også lunde
harutslagi kategori"Al vorlig", med 0,4 % av akseptkriteriet, lomvi slår ut med i
overkantav 0,1 % av akseptkriteriet i samme kategori. Utslag i miljørisiko i
Nordsjøen er vist i figur 9.4. I Norskehave
t er det svært lave utslag.
Figur 9.4 Utslag i miljørisiko i Nordsjøen. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i
konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav, Nordsjøen juli-desember. Nordsjøen omfatter
havområdene mellom alle de berørte landenes kystlinjer.
32
9.9.2Sjøfugl
3/7-10S Myrhauk
Mil jørisikoen kystnært er høyest i delen av analyseperiod
en som omfatter
hekkeperiodenog er høyest for kystnære ressurse
r med store funksjonsområder
(storedistanserfor næringssøk). Høyeste utslag kystnært er i underkant av 2,25 %
av PONASsineakseptkriterier i kategori "Alvorli g" for sildemåke, deretter følger
makrellternemed1,25% av akseptkriteriet i kategori "Alvorli g". De høyeste
utslagenei miljørisiko kystnært er vist i figur 9.5.
Figur 9.5 Høyeste utslag i miljørisiko kystnært. Miljørisiko som andel av selskapets
akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav høyeste utslag
juli-desember.
9.9.3
M arine pattedyr
Det er gjennomført kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for
steinkobbeog havertkystnært på fastlandet.
Det er lave utslag på kystsel i MIRA-analysen
e. Kasteperiode
n for steinkobbe i
juni-juli etterfølgesdirekte av hårfelling i juli-august, i hele denne perioden har
steinkobbehøyereutslag.Utslaget for Skagerrak-Oslofjordbestanden av steinkobbe
er under0,4 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorli g" i juli-desembe
r. I septembe
r
til desemberharhavertenkasteperiod
e, og dette gir dermed et lite utslag i siste del
av analyseperioden,
under0,075 % av akseptkriteriet i "Moderat".
Det viktige området for nise er gyldig for hele året. Overlappsanal
yse mellom
scenarietsomanseesmestrepresentati
v for overflateutslipp (raten over vektet og
9.9.2Sjøfugl
33
3/7-10S Myrhauk
varighet nærmest vektet) for viktige områder for nise (hele perioden) viser at det er
et ikke-kvantifiserbartpotensial for konflikt med nise. Overlappskart
et for dette er
vist i miljørisikoanalyse
n (ref./06/).
9.10
Beredskapsanalyse
Beredskapsana
lysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode som er innen
rammeneav NorskOlje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsana
lyse og
medforutsetningersombeskrevet hos NOFO og i Statoil sin dokumentasjo
n.
Aktiviteten lokalisert i et område med god tilgang på beredskapsres
surser, og det er
ikke knyttetspesielleutfordringer til de forventede vind-, bølge- og lysforholdene
for aktiviteten.
Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold.
Beredskapsanalysen
er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt
lysforhold,bølge-,temperaturog vindforhold i området i den planlagte
boreperioden.Videreer analysen gjennomført for å identifisere beredskaps
løsninger
somkanmøtedeytelseskrav som PONAS har satt for aktiviteten.
Det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmes
sige vurderinger er koblet mot
deutslippsscenariene
somer beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko
og beredskap,blantanneti form av identifiserte fokusområder for utsatte
miljøressurseri åpenthav og kyst.
Strømningsrater
Beregned
e utstrømningsrate
r ved tap av brønnkontroll under boringen varierer fra
lavetil moderathøye.Vektet utstrømningsrate ved et ukontrollert overflateutslipp
underboringer valgt somdimensjoneren
de for beregning av beredskapsbeh
ov,
3
beregne
t til 3987 m /d.
Referanseolje
n har lav nedblanding og en relativt lang levetid på havoverflaten
underforventedevindforhold. Referanseolje
n har et medium til høyt voksinnhold,
noesomkangi behovfor tilleggskapas
i tet samt oljeopptakere av typen Hi-Visc
eller tilsvarende.
Fokusområder
for beredskapen
Mil jørisikoen er vurdert som lav for de analyserte ressursen
e. Beskyttelse av sjøfugl
pååpenthavog kystnærtvil ha miljømessig fokus ved en eventuell hendelse. Fokus
påeffektivt opptakpååpent hav og i ytre kyst før oljen når mer skjermede områder
og landvil væreeffektivt, spesielt da en del områder med høy treffsannsynlighet
kanhavanskeligeoperasjonsforhold. Spesielt ved langvarige hendelse
r som
strekkerseginn i hekkesesongen er beskyttelse av kystområdene vikti g.
Mil jørisiko for fisk og marine pattedyr er lav. For strandhabitat
er er det foretatt en
overlappsanalyse
av oljemengder, drivtider og antallet berørte modellruter innen
utvalgteområderog Ramsarområder. Det er en moderat lav miljørisiko for disse
habitatene.
34
9.9.3Marinepattedyr
3/7-10S Myrhauk
Oppsamling
Den havgående beredskape
n har som målsetning å bekjempe utslippet nær kilden,
mensforurensningener relativt samlet. Effektiviteten av mekanisk oppsamling vil
varieremedværforholdene
. Under optimale forhold med lite bølger vil
effektivitetenkunneværeopp mot 80 %. Oppsamling nær kilden vil ha en positiv
effekt vedå reduseremulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndrift
av olje til kystsonen.Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i
filmtykkelsepåoljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Utstrømning med
dimensjonerende
rate(3987 m3/d) gir maksimale emulsjonsmeng
der i underkant av
3
5100 m /d ved 5 m/s vind (etter 12 timer) og i underkant av 6900 m3/d etter 12
timer ved 10 m/s vind.
Kjemisk dispergering er, etter søknad til Kystverket, et alternativ eller supplemen
t
til bekjempelsedersomoljen ved test viser seg å være dispergerba
r og tiltaket viser
segå kunneføretil lavere miljøbelastning totalt. Bream referanseolj
e har redusert
kjemiskdispergerbarhet
etter 6-12 timer ved lave vindstyrker og er bare
dispergerbardenførstetimen ved 15 m/s (sommerforhold).
Ytelseskrav
PONAS har i sine ytelseskra
v valgt å legge 95 prosentil av minste drivtid (29 døgn)
og strandetemulsjonsmeng
de (281 tonn) til grunn for dimensjonerin
g av beredska
pi
kyst- og strandsone.Gitt effekten av en havgående beredska
p som møter
ytelseskravene
skalberedskap i kyst- og strandson
e være i stand til å bekjempe om
lag 140tonnemulsjon(14 tonn per dag i 10 dager).
9.10Beredskapsanalyse
35
3/7-10S Myrhauk
9.11
Forslag til beredskap mot akutt forurensning
Basert på beredskapsana
lysen anbefales det at i forbindelse med boringen av
Myrhauketableresenberedskapsløsning med hovedelemente
r som beskreve
t
nedenfor.Denneløsningenvil møte PONAS sine ytelseskra
v for aktiviteten.
Deteksjon og
kartlegging
Deteksjon skjer ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensore
r (f. eks.
volummonitoreringi boresystemer, oljedetektere
nde radar, IR kamera, satellitt)
samtvisuelleobservasjon
er. Kartlegging skjer gjennom en overvåkingsplan
utarbeidet av NOFO.
Havgående
beredskap
Anbefalt oljevernbered
skap for havgående systemer er tre systeme
r for
sommerhalvårog fire systemer for vinterhalvår (etter 1. oktober) i Barriere 1 og 2.
Brønnen er lokalisert i et i et område av norsk sokkel hvor det er et høyt
aktivitetsnivåog godtil gjengelighet av OR-fartøy. Nærmeste system er Ekofisk
områdeberedskap
(ca.55 km vest) og med standard frigivelsestider vil første system
kunnehaenresponstidpå9 timer.
Med utgangspunk
t i resultatene fra miljørettet beredskapsana
lyse har PONAS
inkludertoperativeaspekter, som innebærer en økt tidsramme for full t utbygd
havgåendeberedskapfra 20 til 24 timer. Etter NOFOs og PONAS' oppfatning vil
økt tidsrammepå4 timer kunne gi en mer robust og fleksibel beredskaps
løsning
ennbestoppnåelige,derytterligere tre systeme
r (Balder/Jotun, Troll, Tampen) vil
kunnebenyttesi denhavgående beredskape
n. Denne til nærmingen gir også
mulighetfor å økeinnsatsen med 100 % innenfor samme responstidsvi
ndu.
På bakgrunn av en samlet vurdering planlegger PONAS derfor en
beredskapsløsning
medfullt utbygd havgående beredska
p (Barriere 1 og 2) innen
24 timer.
Kystnær
beredskap
36
Gitt effekten av en havgående beredska
p som møter ytelseskraven
e skal beredska
pi
kyst- og strandsoneværei stand til å bekjempe ca 140 tonn emulsjon. Ved en
tilførsel til kystsonenover en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 14 tonn per
døgn.Innenområdetmedmer enn 1 % treffsannsynlighet er det 2 utvalgte områder i
Norge(Hvalerog Lista) med tilhørende miljøstrategiske planer. Disse områdene har
enberegnet95-prosentilav minste drivtid på henholdsvis 46 døgn og 68,5 døgn,
somer lengreennresponstidskravet i disse barrierene (20 døgn). Langs kysten av
Danmarker det6 Ramsarom
råder med høyere strandingssan
nsynlighet enn 1 % i
gjennomsnitt.Denlavesteav de beregned
e 95-prosentilene av minste drivtid for
disseer i overkantav 32 døgn. En grunnberedska
p for disse innen 20 døgn vil også
møteaktivitetensytelseskrav med hensyn til kapasitet. Totalt 6 kystsysteme
r på
plassinnen20 døgnvurderes å være en god beredskaps
løsning for kystnær innsats.
9.11Forslagtil beredskapmot akuttforurensning
3/7-10S Myrhauk
Strandrensing
Ressurse
r allokeres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil
mengdeoljeholdigavfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes.
Dispergering
Mekanisk bekjempels
e vil være primære bekjempelsess
trategi. Ved et evt. utslipp
vil dettasprøversomtestes for kjemisk dispergerbarh
et. Basert på resultaten
e av
prøvetakningog envurdering av netto miljøeffekt av tiltaksalternativer vil det evt.
søkesom tillatelsetil bruk av kjemisk dispergering.
Miljøundersøkelser
Mil jøundersøkelser skal startes senes
t 48 timer innen utslippet er varslet.
Beredskapsplan
En brønnspesifikk oljevernplan/ beredskapspla
n med til hørende brodokumente
r vil
bli utarbeideti detalji god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøy/system-/basenivå
hvilke ressurse
r som inngår i beredskaps
løsningen, på en slik
måteat denkandannegrunnlag for en verifikasjon.
Kompetanse
Det vil sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at PONAS sin
beredskapsorganisasjon
skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninge
r
slik at denneeffektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse
kapasitetentil enaktuell hendelse.
Verifikasjon
Det vil bli gjennomført verifikasjon av beredskaps
løsningen som etableres for
aktiviteten,medutgangsp
unkt i brønnspesifikk oljevernplan/ beredskapspla
n og
ressursersombeskrivesi denne. Dette vil bli gjennomført som en øvelse med
NOFO.
Det gjøres oppmerkso
m på at ved en eventuell hendelse vil ressurse
r mobiliseres i
henholdtil situasjonensbehov.
9.11Forslagtil beredskapmot akuttforurensning
37
3/7-10S Myrhauk
10
Kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp
Rapportering og
oppfølging av
Al l rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av
letebrønn3/7-10S Myrhauk vil bli gjort i henhold til myndighetskra
v og interne
retningslinjer.De sammekrav gjelder for underleveran
dører. Rapportering av
borevæske,sementog sementeringskjemikalie, oljeholdig vann og
behandlingskjemikalier,
kaks og avfall vil utføres av den enkelte leverandør.
forbruk og
utslipp
Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel vil utføres av boreentrepre
nør.
PONASståransvarligfor kvalitetssikring og oppfølging av innrapporterte data.
Tilgang til
HOCNF og
Kjemikalier omfattet av aktuelt regelverk og omsøkt aktivitet skal være godkjente
av operatørog HOCNFtilgjengelige i NEMS Chemicals.
HMS-datablad
Rapportering av
endringer
Miljøregnskap
PONAS evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for
boringav brønnen.Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som
sammenmedendretforbruk/utslipp rapportere
s i henhold til HMS-forskriftene for
petroleumsvirksomhete
n.
PONAS benytter miljøregnskapssyst
emet NEMS Accounter for rapportering og
registreringav miljødata. Rapporteringe
n følges opp i henhold til tillatelse til
virksomhetetterforurensningsloven.
Rapporterings
pliktig e utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som
stillesi styrings-og aktivitetsforskriften.
38
10 Kontroll, måling og rapporteringav forbruk og utslipp
3/7-10S Myrhauk
11
11 Referanser
Referanser
01
Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011. Retningslinjer for søknader om
petroleumsvirksomhet til havs (TA 2847)
02
Gardline, 2013. NCS Block 3/7 Myrhauk Site Survey, PL375 - 2198-0613-PREM
03
Akvaplan-niva, 2011. Miljøundersøkelse Region I
04
Norsk olje og gass(tidl. OLF), 2004. 044 Anbefalte retningslinjer for utslipssrapportering (rev.
2014)
05
Norsk olje og gass (tidl. OLF), 2004. 093 Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i
offshorevirksomheten (rev. 2013)
06
Akvaplan-niva, 2014. Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 37/-10S (Myrhauk) i PL 539.
Akvaplan-niva rapport nr: 6812.01
07
Acona 2013. Blowout and dynamic wellkill simulation of Myrhauk 3/7-10S exploration well, rev
1. Acona rapport AFT-2013-0671-001
08
Norsk olje og gass(tidl. OLF), 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA)
09
Scandpower, 2013. Blowout and Well Release Frequencies - Based on SINTEF Offshore
Blowout Database. BlowFam edition. Report no 80.005.003/2009/R3
10
SINTEF, 2011. Weathering properties of Bream Crude Oil related to Oil Spill Response. SINTEF
A19404.
11
Statoil, 2013. Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S:, Boye, A., Sørnes, T., Rasmussen, S.E.
(2013). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Statoil
Document
12
Fugro Geoconsulting Limited, 2014. Geotechnical report no. J11227-2, Laboratory and in situ
data with jack-up rig analysis, Myrhauk geotechnical site investegation 2013 block 3/7,
Norwegian sector, North Sea
13
Akvaplan-niva, 2014. Endring i miljørisiko ved forskyvning av boretidspunkt. Akvaplan-niva
Memo. Prosjekt 6212. 16 s.
39
3/7-10S Myrhauk
12
Forkortelser
BAT
Best Available Technology
BOD
Bionedbrytbarhet
BOP
Blow Out Preventer (utblåsningsventil)
DFU
Definerte fare- og ulykkessituasjoner
HI
Havforskningsinstituttet
HMS
Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF
Harmonized Offshore Chemical Notification Format
MIRA
Metode for Miljørettet Risikoanalyse
NOFO
Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
OR
Oil Recovery
OSCAR
Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering)
P& A
Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging)
PL
Produksjonslisens
PLONOR
Pose Little or No Risk
PONAS
RKB
Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra
boredekk
ROV
Remotely Operated Vehichle (fjernstyrt undervannsfartøy)
SEAPOP
NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl
SUT
Samsvarsuttalelse
SVO
Svært Verdifulle Områder
TFO
Tildeling i forhåndsdefinerte områder
TVD
True Vertical Depth
12 Forkortelser
3/7-10 S Myrhauk
13
Vedlegg
13.1
TABELLER M ED SAM LET OVERSIKT OVER OM SØKTE
KJEM I KALIER
Tabell 13.1 Forbruk/utslipp av vannbaserte borevæske til boring av 3/7-10 S M yrhauk.
Handelsnavn
Funksjon
Barite
Bentonite OCMA
DuotecNS
Glydril MC
PolypacELV
KClsalt
SodaAsh
Trol FL
Totalt:
Vektmaterial
Viskositetsmiddel
Viskositetsmiddel
Leireinhibitor
Væsketapsmaterial
Leireinhibitor
pH kontroll
Væsketapsmaterial
Miljø
klassifisering
Grønn
Grønn
Grønn
Gul
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Forbruk
(tonn)
576,6
41,4
6,3
20,5
6,3
239,6
2,1
19,0
911,7
Utslipp
(tonn) Grønn
576,6
100
41,4
100
6,3
100
20,5
6,3
100
239,6
100
2,1
100
19,0
100
911,7
Gul
% av stoff
Y1
Y2
Y3
Forbruk (tonn)
Gul
Y1
Y2
Grønn
576,6
41,4
6,3
100
Y3
Utslipp (tonn)
Gul
Y1
Y2
Grønn
576,6
41,4
6,3
20,5
6,3
239,6
2,1
19,0
891,2
Y3
20,5
6,3
239,6
2,1
19,0
891,2
20,5
20,5
Tabell 13.2 Forbruk/distribusjon av oljebasert borevæske til boring av 3/7-10 S M yrhauk.
Handelsnavn
Funksjon
Barite
CalciumChloride
EDC99DW
Lime
OneMul
VersatrolM
VGSupreme
Totalt:
Vektmaterial
Alkalitetsmiddel
Baseolje
Alkalitetsmiddel
Emulsjonsdanner
Væsketapsmaterial
Viskositetsmiddel
Miljø
klassifisering
Grønn
Grønn
Gul
Grønn
Gul(Y2)
Rød
Rød
Forbruk
Sendttil land
(tonn)
(tonn)
Grønn Gul
288,1
288,1 100
5,1
5,1
100
84,7
84,7
100
4,1
4,1
100
4,1
4,1
33,3
3,3
3,3
3,1
3,1
392,5
392,5
%av stoff
Y1
Y2
Y3
Rød
Grønn
288,1
5,1
Gul
Forbruk(tonn)
Y1
Y2
Y3
Rød
Grønn
288,1
5,1
Sendttil land (tonn)
Gul
Y1
Y2
Y3
84,7
84,7
4,1
66,7
4,1
1,4
2,7
1,4
100
100
297,4
Rød
86,1
0,0
3,3
3,1
6,4
2,7
297,4
2,7
86,1
0,0
3,3
3,1
6,4
2,7
Tabell 13.3 Forbruk og utslipp av sement/sementkjemikalier i forbindelse med boring av 3/7-10 S M yrhauk.
Handelsnavn
BARITE
CALCIUMCHLORIDE
BRINE
CementClassG with EZ-FloII
CFR-8L
ECONOLITE
LIQUID
ExpandaCemBlendN/D/HT
GASCON
469
Halad-350L
Halad-400L
HR-4L
MicroSilicaLiquid
MUSOLSOLVENT
NF-6
SCR-100L NS
SEM8
SEM-8MC
TunedLight XLBlendseries
TunedSpacerE plus
Totalt:
MiljøForbruk Utslipp
klassifisering (tonn)
(tonn)
Grønn
Vektmaterial
Grønn
243,3
35,1
100
Saltløsning
Grønn
17,1
0,1
100
Sement
416,7
13,7
100
Grønn
Dispergent
Gul(Y1)
6,4
0,2
64
Fortynner
Grønn
8,2
0,02
100
Sement
Gul
47,0
2,0
99
Gasskontrollmiddel Grønn
2,3
0,1
100
Væsketapsmaterial Gul
5,7
0,2
85
Væsketapsmaterial Gul(Y1)
2,1
0,1
79
Forsinker
Grønn
6,6
0,1
100
Gasskontrollmiddel Grønn
16,6
0,5
100
Vætemiddel
Gul
4,7
0,7
90
Skumdemper
Gul(Y1)
1,4
0,1
7,43
Forsinker
Gul(Y2)
2,0
0,05
80
Emulsjonsdanner
Gul
2,8
0,5 33,33
Emulsjonsdanner
Gul
2,6
0,3 33,33
Sement
Grønn
273,6
6,2
100
Skillevæske
Grønn
9,8
1,4
100
1068,9
61,1
Funksjon
Gul
% av stoff
Y1
Y2
Y3
36,00
0,58
0,49
10,00
89,60
14,56
21,05
2,97
20,00
66,67
66,67
Grønn
243,3
17,1
416,7
4,1
8,2
46,7
2,3
4,9
1,7
6,6
16,6
4,2
0,1
1,6
0,9
0,9
273,6
9,8
1 059,3
Forbruk (tonn)
Gul
Y1
Y2
Y3
2,3
0,3
0,03
0,5
1,2
0,8
0,4
0,04
0,4
1,9
1,7
5,6
3,6
0,4
Grønn
35,1
0,1
13,7
0,1
0,02
2,0
0,1
0,1
0,04
0,1
0,5
0,6
0,01
0,04
0,2
0,1
6,2
1,4
60,3
Utslipp (tonn)
Gul
Y1
Y2
Y3
0,1
0,01
0,001
0,1
0,1
0,02
0,01
0,003
0,01
0,3
0,2
0,7
0,1
0,01
Tabell 13.4 Forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier i forbindelse med boring av 3/7-10 S M yrhauk.
Handelsnavn
Funksjon
Jet LubeSeal GuardECF
StatoilMultidope Yellow
MasavaMax
TCSurf
EMR962
WT 1099
Opsjonfor ROV
Totalt:
Gjengefett
Jekkefett
Rengjøringsmiddel
Emulsjonsbryter
Flokkuleringsmiddel
Vannbehandling
Kjemikaliertil ROV
13 Vedlegg
Miljø
Forbruk Utslipp
%avstoff
klassifisering (tonn) (tonn) Grønn Gul
Y1
Y2
Gul
0,3
0,03
2,4 97,6
Gul(Y1)
1,0
1,0 27,0
9,0 64,0
Gul(Y1)
7,5
5,6 80,3 18,5
1,2
Gul
14,4
0,7
100
Gul
4,3
0,2
85 15,00
Gul(Y2)
0,4
0,02 92,9
7,1
Gul
0,5
0,25
100
28,4
7,9
Y3
Forbruk(tonn)
Grønn Gul
Y1
Y2
0,01
0,3
0,3
0,1
0,6
6,0
1,4
0,1
14,4
3,7 0,65
0,4
0,03
0,5
10,3 17,3
0,7 0,03
Y3
Utslipp (tonn)
Grønn Gul
Y1
Y2
Y3
0,001 0,03
0,3
0,1
0,6
4,5
1,0
0,1
0,7
0,2 0,03
0,02
0,001
0,3
5,0
2,2
0,7 0,001
3/7-10S Myrhauk
Tabell 13.5 Planlagt forbruk av kjemikalier i lukket system omfattet av aktivitetsforskriften under boring av
3/7-10 S M yrhauk.
Handelsnavn
Funksjon
ErifonCLS40
TexacoHydraulicOil HDZ46
Totalt:
BOP-væske
Hydraulikkolje
13.2
MiljøForbruk Utslipp
klassifisering (tonn)
(tonn) Grønn Gul
Gul(Y2)
2,0
88,5
Svart
3,0
5,0
Y1
%av stoff
Y2
Y3
12
Rød
Svart Grønn
1,8
100
1,8
Gul
Forbruk(tonn)
Y1
Y2
Y3
0,2
Rød
Svart
0,2
3,0
3,0
BEREDSKAPSKJEM I KALI ER OG KRITERI ER FOR BRUK
Tabell 13.6 Beredskapskjemikalier borevæske- og sementkjemikalier for bruk ved boring av
3/7-10 S M yrhauk med tilhørende funksjon og kriterie for bruk.
Handelsnavn
Funksjon
AmmoniumBisulphite
Oksygenfjerner
CalsiumBromide
Saltløsning
CalsiumCarbonate All GradesTaptsirkulasjonsmaterial
CitricAcid
pH kontroll
CMCTechEHV
Viskositetsmiddel
Fordacal All Grades
Taptsirkulasjonsmaterial
G Seal All Grades
HEC
Viskositetsmiddel
Ironite Sponge
H2Sfjerner
MEG
Gassinhibitor
Methanol
Gassinhibitor
Nobug
Biosid
Nullfoam
Skumdemper
Nut Shells All Grades
OptisealII
OptisealIV
Safe Carb All Grades
Safe ScavHSN
H2Sfjerner
Safe Solv148
Løsemiddel/fortynner
Safe SurfY
Dispergent
SafeCorEN
Korrosjonsinhibitor
SodiumBicarbonate
Sementbehandling
Sugar
Sementbehandling
UltralubeII (e)
Smøremiddel
VK 50
VK 150
%avstoff
Miljø
Estimert
klassifisering
forbruk
Grønn Gul
Rød
Grønn
0 200kg
100
Grønn
0 1000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Grønn
0 2000kg
100
Grønn
0 4000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Grønn
0 1000kg
100
Grønn
0 500kg
100
Grønn
0 100000kg
100
Grønn
0 1000kg
100
Gul
0 500kg
100
Gul
0 1000kg
100
Grønn
0 5000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Gul
0 2000kg
36
64
Gul
0 5000kg
100
Gul
0 5000kg
100
Gul
0 1000kg
80
20
Grønn
0 2000kg
100
Grønn
0 1000kg
100
Gul
0 10000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
Grønn
0 10000kg
100
13.1TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTEKJEMIKALIER
3/7-10S Myrhauk
13.3
M I LJØVURDERING BRUK AV OLJEBASERT BOREVÆSKE
Den oljebaserte borevæsken som planlegges å benyttes til å bore reservoarseks
jonen
påMyrhauk,inneholderto kjemikalier i rød miljøkategori.
VG Supreme består av leire med organiske komponente
r bundet til og Versatrol M
bestårav gilsonitt (ennaturlig asfalt). Begge kjemikaliene har 100 % rød
miljøklassei underkatego
ri 8, da de er lite bionedbrytbar
e (BOD < 20 %).
Komponenten
e i kjemikaliene er ikke klassifisert miljøskadelige og forventes ikke å
innehabioakkumulerendeegenskape
r.
Ingen av de røde kjemikaliene vi gå til utslipp, da de inngår i et oljebasert
borevæskesyste
m.
13.4
SUBSTITUSJONSPLAN
Borevæske- og sementkjemika
lier
Det er inngått avtale med MI Swaco og Halliburton som vil være leverandør av
henholdsvisborevæske-og sementkjemika
l ier til boring av 3/7-10 S Myrhauk. Ett
gult og to rødekjemikalier som er planlagt benyttet i forbindelse med den omsøkte
aktivitetener listet påleverandørens plan for utfasing og presenter
t i tabell 13.7
medkommentarertil substitusjon og planlagt tidspunkt.
Tabell 13.7 Substitusjonsplan for kjemikalier planlagt benyttet eller i beredskap for boring av M yrhauk.
Miljø
klassifisering
Kommentar
Planlagt
substitusjon
Handelsnavn
Funksjon
One Mul
Emulsjonsdanner
Gul (Y2)
Ingenerstatningidentifisert.
31.12.2016
VersatrolM
Væsketapsmiddell
Rød
100%rød.Testingavalternativ pånåværendetidspunkt.
31.12.2016
VGSupreme
Viskositetsmiddel
Rød
100%rød.Erstatningikke identifisert for dette leirbaserte
produktet.
31.12.2016
13.3MILJØVURDERING BRUK AV OLJEBASERTBOREVÆSKE

Søknad om tillatelse til boring og tilbakeplugging av letebrønn

Transcription

Similar documents

montasje FUKTSPERRE GJENNOMFØRING

Letefelter AS Norske Shell 2014

Side 1 av 2 20.11.2015 file:///C:/ephorte/PDFDocProc

Velkommen til Xtrem Spræk i Gausdal Arena

Håndtak - Beslag

Trykkbalansert boring på flytende boreinnretninger

Anmodning om uttalelse til søknad om tillatelse

Se program for BegrensSkade fagdag

WIKBORG IREIN - Miljødirektoratet

Teknisk datablad