docPresentasjoner - Norsk Helsenett
download 
Report Transcription
Presentasjoner - Norsk Helsenett
20150915 SamUt 16-15 - Status PLO 2.0.pdf 20150915 SamUT 17-15 - Pilot PLO 2.0.pptx 20150915 SamUT 18-15 - Status AR.pdf 20150915 SamUT 19-15 - Adresseregister for PLO Kommune.pptx 20150915 SamUT 20-15 - Orientering om forprosjektet EPJ i PLO.pptx 20150915 SamUT 21-15 - Program FIA.pdf 20150915 SamUT 22-15 - Fødselsepikrise.pptx 20150915 SamUT 23-15- Referansekatalogen.pptx 20150915 SamUT 25-15 - Osean, status og veien videre.pptx Revisjon PLO v2.0 SamUT 15.09.2015 Gardermoen Prosessen for revisjon og utprøving av PLO 2.0 1. Revisjon av PLO-meldingene Dette prosjektet omfatter kun revisjon av standarden i samarbeid med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Prosjektet startet i februar 2014 og avsluttes i november 2015. 2. Pilotprosjekt Prosjektet vil avsluttes når resultatet etter piloteringen er evaluert og godkjent. 3. Utbredelse av PLO-meldingene Utbredelsen vil starte når standarden er fastsatt og anbefalt. Standarden vil bli vurdert gjort obligatorisk ved å bli tatt inn i «IKT-forskriften». SamUT 15.09.2015 15.09.2015 2 Hovedkonklusjon • En melding til saksbehandlertjenesten – kan sendes fra alle (fastlege, KAD og sykehus) • En melding til utførertjenesten – kan sendes fra alle • Automatisk tagging av innhold ut fra hvem som er mottaker SamUT 15.09.2015 15.09.2015 3 Gevinster for pasienter og helsepersonell Sømløse pasientforløp • Bidra til at nødvendig og oppdatert informasjon er tilgjengelig der hvor pasienten befinner seg Utvidet bruk • Utvidet til å dekke polikliniske konsultasjoner, dagbehandling • Revisjonen er harmonisert for å imøtekomme nye måter å organisere helsehjelp til pasienter Styrker nasjonale løsninger og berørte prosjekter • Tar hensyn til nye lovmessige krav • Gjenbruk av nasjonale løsninger PLO 2.0 Styringsgruppemøte 15.09.2015 4 Legemiddelopplysninger Gjenbruker M25 • Avhengig av at denne gjøres tilgjengelig via eResept • Strukturert felt for dato for siste legemiddelgjennomgang SamUT 15.09.2015 15.09.2015 5 Nye krav til visningsfiler • EPJ-systemet skal ha støtte for å bruke nasjonale visningsfiler • EPJ-systemet må kunne oppdatere visningsfiler uavhengig av ordinære programvareoppdateringer Prosjektet kan ikke stille krav om å bruke siste versjon av nasjonale visningsfiler - bestillerkrav SamUT 15.09.2015 15.09.2015 6 Navn og type innhold må ses i sammenheng • Saksbehandlingstjenesten – Helseopplysninger saksbehandling tidligvarsel – Helseopplysninger saksbehandling oppdatering – Helseopplysninger saksbehandling søknad • Utførertjenesten – Sammenfatning innleggelse – Sammenfatning utskrivning – Sammenfatning poliklinisk kontakt/dagbehandling – Sammenfatning løpende kontakt PLO PLO 2.0 Styringsgruppemøte 15.09.2015 7 Kommunikasjon med viktige parallelle prosjekt • Planlegger informasjonsmøter med følgende prosjekt: – EPJ-løftet – KS og Oslo kommune (PLO-dokumentasjon ) – Utviklingssenter for sykehjem i Troms (PLO-dokumentasjon) – eResept og Kjernejournal – FIA – KomUT SamUT 15.09.2015 15.09.2015 8 Pilotering og videre arbeid • Hva mener dere må være på plass for å sikre en god forankring i sektoren? – Scenarier for gjennomføring med fordeler og ulemper – Organisering og samarbeidspartnere PLO 2.0 Styringsgruppemøte 18.09.2015 9 Pilotering av PLO 2.0 – krever justering av rammeverket? SamUT 15.9.2015 Egil Rasmussen Nye omgivelser • PLO 2.0 innebærer så store endringer at vanlig bakoverkompatibilitet ikke er et alternativ – Flere eldre meldingstyper erstattes av to nye – Nye prinsipp for valg av meldingstype – Avsender må vite om mottaker kan motta de nye meldingene før en velger rutine for meldingsgenerering Mulighet 1: Innføre CPP/CPA • Forutsatt at EPJ sjekker og følger opp CPP/CPA, og at mottaker alltid må velges først • CPP/CPA er ikke testet mot kommuner så langt, dette må gjøres vellykket før spredning kan besluttes • Spredning vil ta lang tid og må være helt på plass før det er aktuelt å utbre PLO 2.0 Mulighet 2: Legge til rette slik at alle EPJ kan vise alle mottatte meldinger • (Snart) alle meldingene som benyttes i helsenettet er XMLstrukturer • Hver meldingstype har sitt XML Schema (skjema, .xsd) som beskriver felt, struktur og tekniske innholdskrav • Hver meldingstype kan ha sitt XML Stylesheet (stilark, .xsl) som oversetter XML i meldingen til HTML • Meldingene har to alternative strukturer for å presentere avsender, mottaker og meldingstype – Epikrise, henvisning, rekvisisjon, svar og applikasjonskvittering benytter gammel løsning med requester og serviceprovider – Alle nyere meldinger benytter hodemelding med sender og receiver Mulig løsning? • Alle aksepterte meldingstyper og –versjoner legges i register hos Norsk Helsenett • Registeret inneholder lenke til tilhørende .xsd og .xsl • Lenkene er reelle, dvs at alle EPJ og meldingstjener kan nå dem fra helsenettet • EPJ og meldingstjenere pålegges krav om å kunne vise alle meldinger som ligger i registeret Framtidsmulighet • Registeret kan også inneholde skjema som benyttes i helseog omsorgstjenesten • Dette er grunnlag for å kreve at EPJ skal kunne håndtere slike skjema – hente – tillate utfylling – lagre utfylte og ev tomme skjema i journal Prosjekt: «Strakstiltak Adresseregisteret» SamUT, 15.09.2015 Status 1. 2. 3. 4. Teknisk integrasjon med Adresseregisteret Meldingsvalideringsmodul Nytt grensesnitt Datakvalitetsmodul a) Besøksadresse 5. Konsekvensutredning obligatorisk oppføring av postadresser 6. Referansegruppe «Adresseregisteret» 15.09.2015 2 Utført aktivitet • Dokumentet «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling» er ferdigstilt! • Viktig å distribuere til relevante aktører / leverandører • Tilgjengelig på ehelse.no 15.09.2015 3 Aktør/leverandør Melding sendes til valideringsmodul Melding sendes til annen aktør Valideringsmodul (dekrypterer melding) M2/M12 ebXML App rec KITH mld 1 Aktør (mottaker) Test- og godkjenningsverktøy (NHN) Test og godkjenning av konvolutt og meldingsformat OK: FEIL: VALG: Valg én Valg to Valg tre Valg tre Valg fire Valg fem Valg seks Valg fire LAG RAPPORT Overvåker konvolutt og gir statistikk for riktig adressering (sertifikater, HER-id, nivå 2, signering osv.) Kan ikke se inn i selve meldingen. 15.09.2015 4 15.09.2015 5 15.09.2015 6 15.09.2015 7 15.09.2015 8 15.09.2015 9 Beskrivelse og skisser leverandørerspesifikasjon 15.09.2015 10 15.09.2015 11 15.09.2015 12 Besøksadresse Enhetsregisteret Brønnøysund Adresseregisteret 15.09.2015 13 Besøksadresse Enhetsregisteret Brønnøysund Legekontor EPJ Adresseregisteret 15.09.2015 14 Besøksadresse • Master Enhetsregisteret Enhetsregisteret Brønnøysund Legekontor EPJ Adresseregisteret 15.09.2015 15 Postadresse • Saksunderlag 15.09.2015 16 Referansegruppe • Etableres sommeren 2016 15.09.2015 17 Postadresser i adresseregisteret Kommunene har ikke vært involvert • Oslo har gjennom flere møter i 2014 uttrykt sin skepsis og bekymring for hvordan kommunen skal kunne håndtere alle forhold rundt postadresser i AR • Kommunene har gitt tilbakemelding på høringsnotatet • Kommunene kan ikke se at deres innspill er tatt til følge • Tanken om et felles register i i utgangspunktet god! – MEN……. Konsekvenser for kommunene • Det er fortsatt ikke nok skille mellom elektroniske adresser og postadresser – Det er ikke tatt høyde for kompleksiteten på tjenestene i kommunene – Det er ikke tatt høyde for tilgangsstyring ved endringer på kommunes adresser – Det er ikke tatt høyde for interkommunale samarbeid • Fare for feil i elektroniske meldinger ved bruk til postadresseregister samme sted Ønske om vedtak • Vi ønsker en redegjørelse fra NHN/Hdir på hvilket grunnlag beslutningen ble tatt. • Det er ønskelig at denne prosessen starter på nytt med kommunerepresentanter med i prosessen for å utvikle adresseregisteret til et godt redskap for alle. • Det bør skilles mellom elektroniske adresser og postadresser i hvert sitt GUI • Det må stilles krav fra nasjonale myndigheter til leverandørene om hvordan visningen skal være i alle EPJ-systemer som skal benytte AR Helseetaten Sammen for bedre Oslohelse EPJ i PLO - forprosjekt Orientering status til SamUT 15.9.2015 KommIT Bakgrunn • Status, utfordringer og behov EPJ i PLO, gjennomført våren 2014 – – – – Kartlegging av alle systemene Møte med brukere av alle systemene i 5 kommuner fordelt på de 3 systemene Spørreundersøkelse med i overkant av 3000 svar Leger mest misfornøyde, sykepleiere middels fornøyde – Oppfølging av rapport IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status, utfordringer og behov, gjennomført våren 2014 • Forprosjekt ledet av KS, utarbeide liste med prioriterte tiltak (høsten 2015) KommIT Hvorfor er legene mest misfornøyd? – Opplever at de har bedre systemer i sin allmennpraksis eller i spesialisthelsetjenesten – Henger ikke med på utviklingen hva gjelder nasjonale komponenter i PLO – Har ikke vært prioritert ved utvikling av forbedringer internt i PLO-systemene – Samhandlingsreformen medfører at kommunen behandler dårligere pasienter, og behovet for bedre systemstøtte har økt – Dårlig verktøy går utover pasientsikkerheten – Påvirker også annet helsepersonell som skal dokumentere KommIT Trenger vi dette prosjektet? – Vi kjenner svakhetene allerede ut fra rapporten Felles prosjektgruppe for alle systemene øker kunnskap på tvers Forankres i NUFA/NUIT Samlet bestilling til leverandørene Sikre finansiering Legene som bruker systemene må prioritere KommIT Gevinster/konsekvenser ved ikke å utbedre – Pasientsikkerhet • Feil behandling, feildiagnostisering, underbehandling • Overforbruk av medisiner • Dødsfall • Overføre feil opplysninger til neste behandlingsledd • Bivirkninger – Sykehjemmene blitt minisykehus – Riktig informasjon er mer kritisk med sykere pasienter/KAD-plasser KommIT Gevinster/konsekvenser ved ikke å utbedre – Kvalitet • Feilaktig og mangelfull dokumentasjon • Overforbruk av medisiner • Mer lik behandling, fagutvikling og forskning • Ikke mulig å etterleve kunnskapsbasert praksis og behandling • Klagesaker • Dårlig omdømme • Rekruttering • Verktøy for kvalitetskontroll av (eks bruk av antibiotika) KommIT Gevinster/konsekvenser ved ikke å utbedre – Effektivitet • Overforbruk ressurser • Økte kostnader • Mye tid til å lete etter informasjon • Mye tid til kontrollere at det som står er riktig • Unødig overføringer til 2.linjetjenesten • LV-lege tar feil beslutninger fordi man ikke har riktig informasjon • Bedre EPJ gir rom for – Mer tid hos pasienten – Mer tid til å gi undervisning KommIT Deltagere i prosjektgruppa – Kompetanse/erfaring Kriterier for deltagelse: • Være aktive brukere av pleie- og omsorgssystemet • Leger ha erfaring fra allmenlegesystem, KAD • Ha direkte kontakt med brukere/pasienter (utenom systemadministrator) • Deltakelse er forankret i deres egen kommune Følgende kommuner deltar: Stavanger, Bergen og Oslo Prosjektgruppe: • PL • 3 leger • 3 sykepleiere • 4 systemansvarlige • Helsedirektoratet v/PL EPJ-løftet KommIT Hva er status på arbeidet? Gjennomført 2-dager felles workshops med prosjektgruppa og de 3 systemleverandørene – Legene vist hvordan de bruker systemet til daglig og pekt på alle utfordringene – Leverandørene fått anledning til å kommentere og stille oppfølgingsspørsmål – Gjennomgang av følgende områder: • Legemidler • Laboratorieområdet • Dokumentasjon • Varslinger (herunder beslutningsstøtte) • Søk • Signering • Meldinger/elektronisk kommunikasjon • Planer – Positive tilbakemeldinger på arbeidsprosessen KommIT Prioriteringer - 1 dag workshop med prosjektgruppa – Prioritering gjort ut fra pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet 9 8 7 6 5 4 Pasientsikkerhet 3 Kvalitet 2 Effektivitet 1 0 KommIT AU gjennomført 1 dags etterarbeid • Hva ligger i systemene i dag, men trenger et bedre brukergrensesnitt? – Eks bedre visning av lab.prøver (Lab) – Hvordan sørge for at legene får raskt oversikt over pasientens situasjon (Dokumentasjon) – Hvordan få oversikt over faste oppgaver som årskontroll, legemiddelgjennomgang (Planer) • SØK høyt prioritert – alle leverandører mente det var mulig å få til søk i strukturert informasjon og i løpende notater (men ikke i flettede dokumenter som ligger utenfor basen) Alt vil hjelpe! • Hvor kan vi ta i bruk nasjonale komponenter? – Integrasjon FM (legemidler) • Hvor er det behov for å utvikle nye komponenter – Beslutningsstøtte (Varsler) Behov for å systematisere tilbakemeldinger ytterligere KommIT Etterarbeid forts. Trenger å utfordre leverandørene! – Fokus på brukergrensesnitt – Be hver leverandør utarbeide en skisse – Benyttes i videre arbeid med kravspek. – Et felles brukergrensesnitt for alle systemene – 1.steg på veien mot et felles system for EPJ i PLO? KommIT Hva skjer videre? – Videre arbeid med systematisering – Forankring og finansiering • SamUT 15.9 • NUFA 16.9 • NUIT 22.10 • SG dette prosjektet 28.9 • KS møte med HOD • Kommunemidler? • Innovasjon Norge? 3 dagers workshop i november, innhold avhengig av forankringsarbeid Gjennomføringsprosjekt ledes av Helsedirektoratet/Direktorat for eHelse? KommIT Program Felles InfrAstruktur (FIA) SamUT, 15/9-15 BAKGRUNN Tema for presentasjonen 24.09.2015 2 Program Felles InfrAstruktur (FIA) • Program i Helsedirektoratet som tilsvar på Riksrevisjonens kritikk • Hovedfokus er bedre samhandling i sektoren på kort-og mellomlang sikt (2-5 år) • 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal • Smidig tilnærming • Oppstart 15.april med 10 eksterne – Status pr september: 17 eksterne + 1 intern + arbeidsgrupper • 60M budsjett 2015 Bedre samhandlingen i helse- og omsorgssektoren Ytre ramme Digitale helsepersonelltjenester Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Dagens situasjon Digitale innbyggertjenester Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Kort/mellom lang sikt Sekundærbruk Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Lang sikt – Én innbygger, én journal Orientering om programmet 24.09.2015 4 Fokusområder som vurderes… Retningslinjer Tekniske løsninger Prosesser og rutiner • Synliggjøre bruk og utbredelse av de sentrale elementene i samhandlingsarkitektu ren • Tydeliggjøring og oppfølging av standarder for å sikre entydig bruk og etterlevelse av nasjonale krav. • Modernisering og innovasjon • Bidra til mer effektiv tilrettelegging av arbeidsprosesser og rutiner Orientering om programmet 24.09.2015 5 ORGANISERING Tema for presentasjonen 24.09.2015 6 Organisering Høsten 2015 Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Nina Bjørlykke, NIKT Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Sidsels Sunde-Tveit , KS Egil Rasmussen, KS Styringsgruppe Leder: Christine Bergland eHelsegruppen Helsedirektoratet NUIT Programeier: Inga Nordberg Programarkitekt NUFA Erik Hedlund Program Felles Infrastruktur Programleder: Kristian Larsen Samhandlingsprosjekter EPJ-løftet Felles legemiddelliste Sikkerhet Amund Lundgaard • Fremtidig tema • • • • • Sikker e-post Klinisk dok.deling Forløpskomponent Autoriseringskilder Personverntjenester Meldingsforvaltning Arne Helme Felles legemiddelliste • • • Arbeidsgrupper Bjørn Meek Autentiserings-tjenester eID PKI Arbeidsgrupper • • Lokal Meldingsforvaltning Felles Meldingsforvaltning Arbeidsgrupper Grunndata Én innbygger, én journal Helsenorge.no Lars Angell-Jørgensen • • • • Robust forvaltning Strakstiltak adr. reg. Bedre datakvalitet CPP/CPA Arbeidsgrupper Nasjonale felleskompon. KPR Oversikt over interessenter Eksternt Versjon 1.0 Omgivelser Leverandører • • • • NUFA NUIT NIKT eHelsegruppen • • • • • • • • • • • Norsk Helsenett Helse Sør-Øst* Helse Midt* Helse Nord* Helse Vest* NIKT FHI KS/kommuner SamUT Legeforeningen SLV Øvrige involverte i sektoren • HOD • Befolkningen • Difi EPJleverandører • DIPS • Hove • Infodoc • CGM • Tieto • Visma • Arkitekturforum • Digitale helsepersonelltjenester • Standardisering • Porteføljestyring • Styring og analyse • Samhandling og jus • EPJ-løftet Internt Involverte i direktoratet Arbeidsgruppene • Arbeidsgrupperepr. FIA-programmet • Programeier • Styringsgruppen • Program- og prosjektdeltakere ehelse.no Formelle møter Kommunikasjonskanaler Infomøter Etabl. fora Arbeidsmøter Intervjuer SG-møter Programmøter Prosjektmøter SG-møter http://samhandling.helsedirektoratet.no/FellesInfrastruktur/Delte%20dokumenter/01%20Program%20FI A/02%20Planverk/Kommunikasjonsplan%20FIA%20v101.xlsx *Dekker både RHF og IKT HF, som eksempelvis Sykehuspartner og HEMIT PROSJEKTMANDATER Tema for presentasjonen 24.09.2015 9 Metodikk 1 Konsept 2 Generelt • Styringsgruppen bestemmer rekkefølge/prioritet på delprosjektene • Finansiering styrer hvor mange delprosjekt som kan kjøres i parallell • Delprosjektene følger en nedskalert versjon av DIFIs prosjektveiviser • Hvert delprosjekt lager egen plan, og kan generelt passere beslutningspunkter uavhengig av andre delprosjekter Planlegging 3 Gjennomføring 4 Konsept Utrede alternative konsepter og identifisere det prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede løsningsvalg. Planlegging Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte løsningsvalg. Gjennomføring Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter en pilot og deretter utvidet bredding. Vesentlige forankringsarenaer • Styringsgruppens organisasjoner • NUFA • NUIT • eHelsegruppen • Utredningen én innbygger, én journal Avslutning 5 Realisere 6 Beslutningspunkt 1 (BP1) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektmandat Beslutningspunkt 2 (BP2) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektforslag, Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen Beslutningspunkt 3 (BP3) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon, Milepæls- og aktivitetsplan for første fase Avslutning Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen Beslutningspunkt 4 (BP4) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokument, Avslutningsanbefaling Realisere Gevinster Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen. Innføring i helsesektoren. Beslutningspunkt 5 (BP5) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Sluttrapport Samhandling - Lokal Meldingsforvaltning (AppRec) 1 Konsept Q2 - 2015 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning Q3/Q4- 2015 Problembeskrivelse • Meldinger blir borte - pasienter blir glemt • Ulik praksis i bruk og utbredelse av standarder • Usikkerhet og liten tillit til meldingsutveksling • Doble rutiner – papir og elektronisk melding • Manglende oversikt og styring for pasient, helsepersonell og myndigheter Trolige effekter • Færre tapte meldinger og glemte pasienter • Større utbredelse og rett bruk av standarder • Mer effektiv meldingsovervåking - større tillit • Frigir tid benyttet til oppfølging av meldinger • Enklere dialog og forvaltning av applikasjonskvitteringer Løsningskonsept • Bedre eksisterende rutiner og løsninger lokalt i virksomhetene Resultatmål • Retningslinjer for lokal meldingsforvaltning • Tekniske retningslinjer for bruk av applikasjonskvittering • Funksjonalitet i EPJ for bedre oversikt, styring og kontroll av applikasjonskvitteringer Sentrale avklaringer • Foreløpig ingen avdekket 5 Realisere 6 Samhandling - Felles meldingsforvaltning 1 Konsept 2 Q2-Q4 - 2015 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning Q1 - 2016 Problembeskrivelse • Meldinger blir borte - pasienter blir glemt • Eksponentiell kompleksitetsvekst • Høy vedlikeholdskostnad • Merarbeid for helsetjenesten • Manglende oversikt for pasient, helsepersonell og myndigheter Løsningskonsept • Felles meldingsforvaltning • Felles samhandlingsplattform («BBS for helsetjenesten») Trolige effekter • Meldinger følges opp sentralt • Lineær kompleksitetsvekst • Reduserte vedlikeholdskostnader • Redusert merarbeid og større trygghet • Bedre innsyn i behandlingsløpet • Bedre styringsdata Resultatmål • Overordnet plan for prosjekt • Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko • Avhengighet til utredningen m.fl. • Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer Sentrale avklaringer • Omforent og besluttet styrings- og forvaltningsprinsipp (Sentral Forvaltningsorganisasjon) • Løsningsvalg • Altinn • Ny meldingsplattform NHN • Kjernejournal • SvarUT • Noe nytt? • Meldingsformidler i Digital Postkasse til innbyggere? • Andre? • Skal meldinger kunne åpnes sentralt? 5 Realisere 6 Sikkerhet 1 Konsept Q2/Q3 - 2015 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q3-Q4 - 2015 Problembeskrivelse • Tilstrekkelige og robuste autentiseringsløsninger som muliggjør oppslag i registre, og legger til rette for gode og effektive arbeidsprosesser for tilgang mellom fagsystemer og på tvers av virksomheter • Bedre styring av PKI løsninger • Pålitelig identifikasjon av virksomheter og helsepersonell Løsningskonsept • Etablere felles autentiseringstjeneste for helsetjenesten og Single sign-on (SSO) • Beslutning om scenario for samordning PKI • Definere pålitelig identifikasjon av virksomheter Trolige effekter • Reduksjon i tidsbruk ved innlogging til nasjonale løsninger og til løsninger i egen virksomhet • Økt sikkerhet for IT løsninger lokalt i virksomheter og i nasjonale løsninger • Redusert barriere for å ta i bruk nye IT løsninger i pasientbehandling • Bedre styring og kontroll, og muligheter for økt sentralisering Resultatmål • Beslutningsgrunnlag rundt valg og gjennomføring av pilot og løsningsspesifikasjon for autentiseringsløsning • Beslutningsgrunnlag for organisering, styring og forvaltning av PKI innen helse- og omsorgssektoren, og for felles policy og krav for bruk av PKI i sektoren. • Beslutningsgrunnlag vedrørende pålitelig identifikasjon av virksomheter organisatoriske enheter i sektoren. • En godkjent plan for gjennomføringsfasen og et veikart med tiltak i et 2-5 års perspektiv. Sentrale avklaringer • Formål og ambisjonsnivå for autentiseringspilot • Alternative styringsmodell samt samordning av PKI i sektoren • Innføringstakten for økt samordning • Hvor skal ansvaret for økt samordning ligge • Riktig granularitet på virksomhets-id Mulige Quick-wins • Undersøke om eksisterende autentiseringsløsninger i bruk andre steder vil kunne gjenbrukes i en pilot. • Norsk Helsenett (NHN) er bedt om å overta driften av nasjonale kvalitetsregistre (helseregister.no). Dagens løsning har ikke en tilfredsstillende autentiseringsløsning, noe som kan gjøre denne løsningen egnet som en pilot for en felles autentiseringsløsning. • Policy og retningslinjer vil legge føringer for kommende anskaffelser/etableringer av PKI-løsninger. • Innføring av regelsett for identifikasjon av organisatoriske enheter med retningslinjer for anvendelse. Felles legemiddelliste 1 Konsept Q3/Q4 - 2015 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning Q1/Q2 - 2016 Problembeskrivelse • Dagens EPJ har i varierende grad funksjonalitet mhp samhandling rundt pasientens legemiddelbruk • Eksisterende fellesløsninger har ikke komplett oversikt over hva pasienten bruker av legemidler • Eksisterende fellesløsninger er ikke tilgjengelig hos alle relevante brukergrupper. Løsningskonsept • En felles infrastruktur som tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten til helsepersonell som skal drive pasientbehandling. • Informasjonsskilde til nasjonale helseregistre som inneholder legemiddelinformasjon. Trolige effekter • Riktigere ordinasjon og høyere etterlevelse • Færre pasientskader som følge av bivirkninger • Redusert forbruk av helsetjenester som følge av uønskede bivirkninger • Reduserte utgifter til legemidler • Høyere datakvalitet og mer komplett datagrunnlag til sekundærbruk Resultatmål Etablere en felles legemiddelliste for helse- og omsorgstjenesten som • Understøtter helsepersonellets arbeidsoppgaver • Gir en komplett oversikt over pasientens legemiddelbaserte behandling • Blir oppdatert i tilnærmet sanntid • Er tilgjengelig 24/7 i hele landet Konseptfasen skal identifisere og beskrive alternativer på kort og mellomlang sikt, inkl. kost/nytte og risiko, og anbefale et av alternativene. For anbefalte konseptalternativ skal prosjektet identifisere og tiltak som kan påbegynnes i 2016. Sentrale avklaringer • Videre innføring av e-resept og Kjernejournal • Desentralisert legemiddelkomponent ved innføring av M25 LiB for alle, historiske data til Forskrivningsmodul og tett integrasjon mellom EPJ og Kjernejournal • Sentralisert legemiddelkomponent for felles ordinasjon av behandling 5 Realisere 6 Grunndata Robust forvaltning skal sikre stabil drift og en forvaltning som er forutsigbart og som leverer høy kvalitet. Strakstiltak for adresseregisteret skal resultere i riktigere bruk og bedre datakvalitet Prosjekter som Helsetjenestekatalogen og MinePasientreiser leverer data og funksjonalitet som gir økt bruk og bedre datakvalitet av RESH Prosjektleder: Lars Angell-Jørgensen Arkitekt: Michal Cermak, NHN m.fl. Funksjonelt ansvarlig: Georg F Ranhoff Bedre datakvalitet Riktigere bruk (Mer bruk) 24.09.2015 15 PLAN Tema for presentasjonen 24.09.2015 16 Overordnet plan Prosjekt/delprosjekt 2015 J J A S 2016 O N D J F Leveranser M Prosjekt Meldingsforvaltning Idéfasen • Prosjektmandat Konseptfasen Lokal meldingsforvaltning Konseptfase Felles meldingsforvaltning Konseptfase BP2 Planleggingsfase BP2 Felles legemiddelliste Konseptfase Planleggingsfase BP2 Planleggingsfasen Planleggingsfase Prosjekt Sikkerhet Prosjekt Grunndata Robust forvaltning Konseptfase BP2 BP3 Planlegging og pilotering av utvalgte løsningskonsepter (kontinuerlig) Etableringsfase Gjennomføringsfase* Gjennomføringsfase (økt datakvalitet i RESH) BP3 • Styringsdokument • Prosjektbegrunnelse • Gevinstrealiseringsplan • Milepæls- og aktivitetsplan for gjennomføringsfasen Gjennomføringsfasen N Strakstiltak adresseregister Planleggingsfase BP2 • Prosjektbegrunnelse • Prosjektforslag • Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen BP3 Prosjekt FLL Autentiseringstjenester, eID og PKI BP1 V M Gjennomføringsfase (ikke bestemt område) Økt datakvalitet CPA/CDD *Milepæl i hht innføring per helseregion (HSØ juni 2016) Program FIA – Overordnet plan 24.09.2015 • • • • Oppdatert: Styringsdokument Prosjektbegrunnelse Gevinstrealiseringsplan • Prosjektleveranser STATUS MELDINGSFORVALTNING Tema for presentasjonen 24.09.2015 18 Status Lokal Meldingsforvaltning - AppRec • • • • • • Intervjuer med 3 fastleger gjennomført Intervjuer med Fastlege EPJ leverandører gjennomført Midlertidig rapport laget med behov og tiltak – Forelagt Styringsgruppen RHF intervjuer gjennomført Noen PLO intervjuer gjenstår Videre: – Oppsummere behov og identifisere tiltak – Samordne alle tiltak og forankre med omverden: Arbeidsgruppen, EPJ-løftet, Seksjon Standardisering, Felles Meldingsforvaltning, eResept, Kjernejournal… – Kost/Nytte analyse – Beslutningsunderlag for Styringsgruppen innen medio oktober Program FIA - styringsgruppemøte 24.09.2015 19 Bakgrunn Felles Meldingsplattform • I dag: En-til-en ansvar for kommunikasjon • Fremtiden: «Frikobling» som sikrer skalering og redusert kompleksitet Tema for presentasjonen 24.09.2015 20 Hypoteser 1. 2. Hvis alle gjorde det likt ville dagens elektroniske samhandling fungert På kort/mellomlang sikt kan den elektroniske samhandlingen løftes vesentlig, men ikke med tekniske virkemidler alene Elektronisk samhandling - fra kaos til kontroll 28. august 2015 21 Felles Meldingsforvaltning – Status så langt Anbefalinger: 1. Styrke sentral styring og forvaltning 2. Styrke og modernisere dagens samhandlingsplattform Elektronisk samhandling - fra kaos til kontroll 28. august 2015 22 Felles Meldingsforvaltning • Hovedområder: – Funksjonelt målbilde for en forbedret meldingsplattform – Forslag til forbedret Forvaltningsorganisasjon • En gradvis tilnærming til målet gjennom 3 faser Tema for presentasjonen 24.09.2015 23 Fase 1: Presisering/håndheving av standard ? ? EPJ (N-1) EPJ (N-2) EPJ EPJ (N) (N-7) MSH MSH EPJ M S H M S H (N-6) M S H M S H (N-5) MSH - Alle må forholde seg til alle Aktørene benytter ulike kommunikasjonsløsninger (MSH) som følger standarden på samme måte v.h.a. Valideringskomponenten EPJ MSH EPJ EPJ (N-3) (N-4) Elektronisk samhandling - fra kaos til kontroll 28. august 2015 24 Fase 2: Ny funksjonalitet i kommunikasjonsløsningene MSH EPJ (N-1) EPJ EPJ (N) (N-7) MSH MSH Loggmodul – logger til sentral logg M S H M S H TK Transformasjonsmodul – benytter informasjon fra referansekatalogen til å transformere til et format mottaker forstår. Løsriver dermed aktørene fra hverandres oppgraderingsløp. EPJ (N-6) Logg TK Prosesseier EPJ (N-2) M S H Plattformdrift M S H Samhandlingsplattform MSH EPJ EPJ EPJ (N-4) Tjeneste- og adressekatalog: - CPA/CPP fra AR - Meldings-/prosesspesifikasjon fra referansekatalogen - sertifikatovervåking (N-5) MSH-ene kan benytte flere transportinfrastrukturer MSH (N-3) Standardisert kommunikasjonsløsning Styring/ forskning Ekstern aktør …også mot eksterne aktører Elektronisk samhandling - fra kaos til kontroll 28. august 2015 25 Fase 3: Sentralisering av kommunikasjonsløsning EPJ EPJ (N) (N-7) Sentral MSH EPJ EPJ Sentral transformasjonsmodul (N-1) - (N-6) Sentral loggmodul TK Spesifikasjon MSH Prosesseier Overvåkning Logg Plattformdrift EPJ EPJ (N-2) (N-5) De distribuerte kommunikasjonsløsningene erstattes av en sentral løsning. De rød, gule og grønne modulene er tilsvarende som i fase 2-tegningen, bare sentralisert Samhandlingsplattform Ekstern aktør EPJ EPJ (N-3) (N-4) Styring/ forskning Elektronisk samhandling - fra kaos til kontroll 28. august 2015 26 EPJ i PLO NUFA 16.9.2015 Erfaringer etter innføring av Samhandlingsreformen • Nye rutiner, tilpasset IKT-støtte var ikke planlagt • Elin-k-meldingene utbredt parallelt med reformen, benyttet så langt det har latt seg gjøre • Evaluering indikerer at meldingsutvekslingen har hatt effekt Primærhelsemeldingen, og mulige konsekvenser for ny funksjonalitet i PAS-EPJ systemene i PLO. • IKT som kan gi helt andre muligheter både til å bestille tjenester, kommunisere med tjenesten, monitorere egen sykdom, skaffe seg informasjon og få tilgang til egne journalopplysninger • Telemedisin som gir muligheter til å få behandling/oppfølging hjemme eller lokalt, i stedet for å reise langt for å komme på legekontor eller sykehus Hva er utfordringsbildet for PAS/EPJ i PLO, og noen tanker rundt hva som skal til for å løse utfordringene • Utfordringer – 428 kommuner (og noen private aktører) er lite koordinerte kunder – 3 leverandører leverer etter beste evne og egne prioriteringer, til dels i samspill med store/viktige kunder og brukerutvalg – Kommunene er presset økonomisk, har mange andre tjenester enn helse og omsorg, og har satt av betydelig mindre ressurser til IT-støtte for helse og omsorg enn det helseforetakene har – Kostnader til anskaffelse og overgang gjør det omtrent uaktuelt for en kommune å bytte system • Løsningsmuligheter – Krav til funksjonalitet på prioriterte områder defineres i fellesskap sentralt – Utnytter tyngden til de største kundene, samt sentral finansiering av utvikling – Bruker KomUt-prosjektet til å utbre bruk av ny funksjonalitet Finansiering av IKT tjenester i dag innen pleie- og omsorgssektoren, hva er det behov for framover? • Dagens kostnadsnivå er omtrent halvparten av helseforetakenes, det gir lite rom for videreutvikling • Kommunene møter sviktende skatteinntekter, økt ledighet, økte pensjonsutgifter, økt tjenestebehov og utilstrekkelig rekruttering av kompetent personale • Kommunene arbeider med økt digitalisering på flere områder, helse og og omsorg er bare et av dem • Det er behov for kraftig statlig innsats og nytt regime for bestilling og finansiering av løsninger Referansekatalogen og forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten SamUT, Gardermoen, 15. september 2015 1 Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten • I kraft fra 1. september 2015 • Obligatoriske krav – elektronisk føring av pasientjournal – oppdatering av adresseregisteret – et sett av meldingsstandarder Referansekatalogen 2 Obligatoriske standarder: • • • • • • • • • • ebXML-rammeverk Applikasjonskvittering Avviksmelding Henvisningsmelding Epikrisemelding Svarrapportering – medisinsk biokjemi Svarrapportering – mikrobiologi Svarrapportering – immunologi Svarrapportering – patologi Svarrapportering – radiologi • • • • • • • • Rekvirering - radiologi Innleggelsesrapport Helseopplysninger til kommunen Helseopplysninger til lege Orientering om tjenestetilbud Medisinske opplysninger Pasientlogistikkmelding Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger Referansekatalogen 24.09.2015 3 Referansekatalogen • Oversikt over obligatoriske standarder med hjemmel i – forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten – andre forskrifter • Oversikt over andre standarder anbefalt av Helsedirektoratet eller annen offentlig myndighet Referansekatalogen 4 Formål • Gi oversikt over hvilke standarder som er obligatoriske eller anbefalte for de enkelte typer virksomheter • Virksomhetene skal kunne vise til Referansekatalogen i anskaffelsesprosesser • Leverandørene skal kunne bruke Referansekatalogen for å få oversikt over hvilke standarder de må implementere • Oversikt over unntak gitt etter forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 8 Resultatmål: økt standardisering i sektoren Referansekatalogen 5 Publisering av Referansekatalogen • Publiseres og oppdateres fortløpende på ehelse.no – Endringslogg – Oversikt over unntak som er gitt • PDF-versjon publiseres kun 1 gang i året Referansekatalogen 6 Status • 18 høringssvar mottatt • Alle positive til tiltaket • Flere forbedringsforslag til presentasjon og søkemuligheter på web • Forslag om å anbefale enkelte av standardene for andre typer virksomheter • Konkrete forslag om nye standarder som bør inn i Referansekatalogen • V. 1.0 ferdigstilles i løpet av kort tid Referansekatalogen 7 Eksempel: Epikrise (HIS 80226) Referansekatalogen 24.09.2015 8 Kriterier vedtatt av NUIT Følgende skal inngå i referansekatalogen som anbefalt: • Standarder som offentlig myndighet gjennom rundskriv, brev eller på annen måte har anbefalt. • Standarder som er utviklet av offentlig myndighet eller på oppdrag fra offentlig myndighet skal tas inn i referansekatalogen som anbefalt dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet. Andre standarder kan tas inn i referansekatalogen som anbefalt dersom: • Standarden avhjelper et erkjent behov • Standarden er etterspurt av målgruppene for standarden • Standarden ikke er i konflikt med eksisterende obligatoriske eller anbefalte standarder • Standarden ikke bryter med vedtatte nasjonale strategier, herunder også strategier på arkitekturområdet • Standarden oppfyller relevante standardiseringsfaglige kriterier • Kostnadene ved innføring av standarden ikke vurderes som uforholdsmessig store Referansekatalogen 9 Forvaltning av Referansekatalogen Sekretariat (seksjon standardisering) • Endringshåndtering • Utredning • Høring • Saksforberedelse til NUFA, NUIT, Hdir og HOD • Publisering • Behandling av søknader om unntak etter forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten § 8 Referansekatalogen 10 Endringer av Referansekatalogen • Forslag til nye/endrede obligatoriske standarder (i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten) • Forslag til nye/endrede anbefalte standarder • Nye/endrede standarder som følger av annen forskrift (forenklet prosess) • Hastesaker/mindre endringer, for eksempel ved feilrettinger (forenklet prosess) Referansekatalogen 11 Sak i 360: Forslag om oppføring i Referansekatalogen Mindre utredning Kontakt med interessenter Behandling NUFA RK-sekretariat vurderer anbefaling fra NUFA Behandling NUIT RK-sekr. vurderer anbef. fra NUIT SamUT, DIFI m.fl. Forslaget aksepteres ikke Behandling Hdir Informasjon til berørte parter Registrere vedtak i 360 Referansekatalog oppdateres Standarden oppføres som anbefalt i RK Anbefalt standard Obligatorisk standard Forskriftsendring vedtas Forskriftshøring Behandling HOD Forbered forslag om obl. std. til HOD (utredning) Overgang mellom versjoner av standarder § 8, første ledd: • Virksomheter som utprøver en ny standard eller versjon av en standard anbefalt av Helsedirektoratet for å undersøke om den skal erstatte en eller flere av standardene angitt i denne forskriften, unntas fra kravet i § 5 og § 6 om å bruke den eller de standardene som den standarden som utprøves skal erstatte. Referansekatalogen 24.09.2015 13 Muligheter for å søke om unntak § 8, annet ledd: • Helsedirektoratet kan på eget initiativ eller etter søknad unnta en eller flere virksomheter for en begrenset periode fra et eller flere av kravene i forskriften dersom det vil være særlig byrdefullt eller vanskelig å oppfylle kravene. § 8, tredje ledd: • Unntak etter første og andre ledd skal publiseres i Referansekatalogen på ehelse.no. Det skal blant annet fremgå hvilke virksomheter unntaket gjelder. Referansekatalogen 24.09.2015 14 Søknad om unntak • • • Hver enkelt virksomhet forventes å kartlegge om de har systemer som ikke oppfyller kravene i de obligatoriske standardene – I så fall bør det sendes inn søknad om tidsbegrenset unntak Det bør også kartlegges om virksomheten har systemer som oppfyller de obligatoriske kravene men som likevel sender eller mottar på annet format i enkelte tilfeller – I så fall bør det sendes inn søknad om tidsbegrenset unntak for sending/mottak til disse – Søknaden bør inkludere en plan for utfasing av sending/mottak av det aktuelle formatet – Planen bør utarbeides i samarbeid med kommunikasjonspartene Informasjon om søknad om unntak: Referansekatalogen https://ehelse.no/Sider/Søknad-om-unntak.aspx 24.09.2015 15 Behandling av søknader om unntak • Søknader blir behandlet fortløpende • Unntak kan kun gis dersom det vil være særlig byrdefullt eller vanskelig å oppfylle kravene Referansekatalogen 24.09.2015 16 Informasjonsaktiviteter høsten 2015 • E-post sendt til alle høringsinstanser for Referansekatalogen om at forskriften ble vedtatt 1. juli med ikrafttredelse 1. september • Informasjon på ehelse.no • Møter med Norsk helsenett om forskriften og nødvendige informasjonsaktiviteter mot deres kunder • Det planlegges flere informasjonsmøter med sektoren utover høsten • Det planlegges å ta direkte kontakt med en del virksomheter som antas å benytte versjoner som skulle ha vært utfaset – For eksempel laboratorier og røntgeninstitutter Referansekatalogen 24.09.2015 17 UTBREDELSE OSEAN LEGEKONTOR Gardermoen 15.9 STATUS PER 14.9 Alle listede privatpraktiserende autorisert helsepersonell 2701* Alle listede legekontor 2015 Potensielle legekontor 1722 Installerte legekontor 1654 eller 96% Infodoc – 336 per 1.1.15 – – 461/461 eller 469 legekontor totalt 100% Hove Medical Systems – 337 per 1.1.15 – – 443/452 eller 459 legekontor totalt 98% Compugroup Medical – 688 per 1.1.15 – – 750/809 eller 93% 948 legekontor totalt GEVINSTER • • • • • 96% av legekontorene har fått Osean 2/3 leverandører har nær 100% dekning Osean blir en naturlig del av en ny installasjon Leverandørene tilbyr veiledere for bruk av Osean RHFene har rutiner ved oppstart for meldingsutveksling med nye legekontor • Store fordeler når det gjøres endringer, for i eksempel sertifikat UTFORDRINGER OSEAN • Ca 70 potensielle legekontor har ikke fått Osean – Avtale med CGM avsluttes 18.9 og Osean-prosjektet avsluttes 31.10 • Ca 300 legekontor uten støtte for Osean – – – – – Noen mindre aktører mangler i prosjektet Det registreres flere virksomheter i AR enn vi har i våre lister Ikke alle har nødvendig programvare Utfasing av gamle systemer går tregt Noen ønsker ikke Osean • Utbredelse i region nord – Tjenestebasert adressering starter i november i Nordland – Kun delvis installasjon på legekontor har vært mulig • Overgang til forvaltning – – – – Må sikre rutiner ved installasjon av Osean utover prosjektperioden Må sikre veiledere fra systemleverandørene og oppdatering av disse ved behov Standardisering av grensesnitt Tilgang til nødvendig dokumentasjon • Integrasjon med AR for kommuner og andre virksomheter UTFORDRINGER TILSTØTENDE • • • • • • • • • • • Utfasing av gamle adresser i lokale registre Utfasing av mellomliggende adresseregistre Skifte fra orgnr/hpr til HERid Skifte fra DES til ebXML Avvikling av gamle formater Mangel i bruk av APPREC Bruk av nivå2-adressering – Legekontorsystem i kommunehelsetjenesten Ønske om automatikk ved opprettelse av nye partnere Behov for Osean v2 – CPP Ønske om systeminformasjon i supportøyemed Behov for teknisk forum
