REITANGRUPPEN ÅRSRAPPORT 2013

Transcription

REITANGRUPPEN ÅRSRAPPORT 2013
NØKKELTALL
Beløp i NOK mill.
OMSETNING/UTSALGSSTEDER
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetning ¹)
Vekst i omsetning REMA 1000 ¹)
Vekst i omsetning Reitan Convenience ¹)
Antall utsalgssteder per 31.12.
Antall medarbeidere i utsalgssteder per 31.12.
RESULTAT
Driftsinntekter
Driftsresultat
Resultat før skattekostnad
Årets resultat
LØNNSOMHET
Driftsmargin
Kontantstrømsmargin
Totalkapitalrentabilitet
Egenkapitalrentabilitet
Avkastning på sysselsatt kapital
BALANSE
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Totalkapital
Egenkapitalandel
LIKVIDITET
EBITDA
Netto investeringer i varige driftsmidler
Beholdning av likvider per 31.12.
Langsiktige lån per 31.12.
Kortsiktige lån per 31.12.
Netto rentebærende gjeld per 31.12.
For definisjoner av nøkkeltall, se side 92.
2013
76 848
11,2 %
5,3 %
3 896
31 430
2013
57 247
3 041
2 601
2 000
2013
4,0 %
5,4 %
9,3 %
16,9 %
14,6 %
31.12.13
21 839
12 047
13 376
9 741
10 769
33 886
39,5 %
2013
4 185
1 299
1 694
7 933
1 050
6 875
2012
71 538
12,9 %
19,6 %
3 931
30 397
2012
52 350
2 605
2 059
1 582
2012
3,6 %
5,1 %
8,7 %
16,2 %
14,0 %
31.12.12
19 135
10 983
10 266
10 020
9 832
30 118
34,1 %
2012
3 624
1 181
1 032
8 313
1 331
8 251
¹) Reitangruppens omsetning består av butikkomsetning gjennom franchisetakere og ekstern
omsetning. Omsetning gjennom franchisetakere inngår ikke i Reitangruppens driftsinntekter.
Selskapets ledelse mener likevel omsetningen er viktig og avgjørende for å forstå virksomhetens
økonomiske utvikling. 2
Reitangruppen Årsrapport 2013
INNHOLD
KONSERNREGNSKAP
REITANGRUPPEN AS
INTRODUKSJON
SELSKAPSREGNSKAP
REITANGRUPPEN AS
Nøkkeltall
2
Årsberetning
16
Resultatregnskap
78
Et verdibasert selskap
4
Resultatregnskap
21
Balanse
79
REMA 1000
6
Balanse – Eiendeler
22
Egenkapital 80
Reitan Convenience
8
Balanse – Egenk. og gjeld 23
Kontantstrømoppstilling 81
Noter – Innhold
83
Noter til regnskapet
84
Uno-X Gruppen
10
Egenkapital Reitan Eiendom
12
Kontantstrømoppstilling 25
DIVERSE
Revisjonsberetning
90
Definisjon av nøkkeltall
92
Adresser 93
24
Noter – Innhold
27
Noter til regnskapet
28
3
ET VERDIBASERT
SELSKAP
Reitangruppen skal bli kjent som Skandinavias mest
verdidrevne selskap, og skal være Skandinavias mest
lønnsomme og raskest voksende handelshus. Vi skal
utnytte lønnsomme forretningsmuligheter som relaterer
seg til vår handelsvirksomhet.
Reitangruppens visjon er å bli kjent som
Skandinavias mest verdidrevne selskap.
Det er våre indre verdier som driver oss
– derfor jobber vi hardt og kontinuerlig
for å oppnå visjonen om å bli Skandinavias mest verdidrevne selskap. Dette
gjør vi blant annet gjennom å rendyrke
våre konsepters forretningsideer og ved
å opprettholde og forsterke en kultur
der kunden alltid er den øverste sjefen.
Våre åtte verdigrunnlag styrer alt vi gjør
og definerer hvem vi er. Morselskapet
Reitangruppen AS sin oppgave er å
bygge en sterk kultur, påse at vi har effektive strukturer og sette de finansielle
standarder som vi skal gjennomsyres
av.
Handel og Eiendom
Reitangruppen består av fire forretningsområder: REMA 1000, Reitan Convenience, Uno-X Gruppen og Reitan
Eiendom. Lade Gaard i Trondheim er
Reitangruppens kulturelle og finansielle
senter. Handelsvirksomheten drives fra
Oslo, Stockholm (Sverige), København
(Danmark), Horsens (Danmark), Riga
(Latvia), Vilnius (Litauen), Tallinn (Estland) og Helsinki (Finland). Eiendomsvirksomheten har sitt operative senter i
Trondheim.
for arbeidet. Dermed får de konsentrere
seg om sine sentrale arbeidsoppgaver
– det de faktisk er satt til og har lyst
til å gjøre. Dette er også grunnen til at
franchising og partnerskap er grunnleggende i vår forretningsmodell og
filosofi.
Vinnerkultur
Med offensiv kultur mener vi «vinnerkultur». Vi vil vinne, og vi vil være best
på det vi gjør. Vi er et kompetansemiljø
som preges av medarbeidere som har
inngående kunnskap om sine ansvarsområder og som har sterke indre
verdier. Derfor er også våre medarbeidere sine egne beslutningstagere. Det
er viktig for oss at vårt kompetansemiljø preges av samhold, respekt og et
gjensidig ønske om suksess. Da blir det
også lønnsomt.
Reitangruppen har i tillegg de finansielle
investeringene Axfood (15,6 prosent) og
Spaceworld (97 prosent).
Franchising og partnerskap
Reitangruppens verdigrunnlag og kultur
ivaretas i alle forretningsområder: Dagligvare, Servicehandel, Energi/Drivstoff
og Eiendom. Vi driver enkelt og effektivt
og vil at våre medarbeidere skal få
fokusere på sin skaperlyst og lidenskap
Odd Reitan
Colonialmajor
4
1894, 1903, 1927, 1948
Reitangruppen har i mer enn 60 år
budt kundene på kvalitet, annerledeshet og lave priser. Nå er vi Norges 6.
største selskap og driver innen mange
forretningsområder, men fremdeles
vet vi hvor vi kommer fra. Narvesen
ble startet på slutten av 1800-tallet
(1894), og Pressbyrån på begynnelsen
av 1900-tallet (1903). 7-Eleven har
historie tilbake til 1927. Reitangruppens
historie starter i 1948. Dette skjedde
selvfølgelig i Trondheim, og personene
som startet eventyret var Margit og Ole
Reitan – foreldrene til Colonialmajor
Odd Reitan. Familienavnet har vi brukt
helt fra begynnelsen. Den første forretningen het O. Reitan Kolonial.
REMA 1000 og eget
eiendomsselskap
Den første ekspansjonen fant sted i
1964. Da bygget Ole Reitan et selvbetjent supermarked på Havstein i
Trondheim – Reitans Snarkjøp. Dette
ble en kjempesuksess, og etter tre år
ble forretningen utvidet og fikk navnet
Reitans Supermarked. Den neste milepælen kom i 1972. Da åpnet
Odd Reitan forretningen AS Sjokkpris
i St. Olavs gate i Trondheim. I årene
som fulgte kjøpte han flere forretninger,
og i 1975 ble det første kjedekontoret
«Reitankjeden AS» etablert – beliggende under trappa på Reitans Supermarked. Den første REMA-butikken
ble neste store begivenhet. Den åpnet
på Bromstad i Trondheim i 1979, og
det følgende tiåret ble et eventyr med
utrullingen av REMA 1000-konseptet.
I 1995 ble eiendomsvirksomheten skilt
ut i et eget heleid og rendyrket selskap:
Reitan Eiendom AS.
Nordisk fokus
Helt i starten av det nye årtusenet fant
den neste store milepælen sted. Narvesen ASA og REMA 1000 International
AS fusjonerte i 2001 - et spennende
samarbeid ved den posisjonen begge
aktører hadde i sine segmenter. I tillegg
til Narvesen-kioskene, ble også 7-Eleven i Norge og Pressbyrån i Sverige
en del av Reitangruppen med denne
fusjonen. Nordisk og internasjonal vekst
ble et naturlig mål.
Lidl ble REMA 1000
Reitangruppen overtok i juni 2008 Lidls
norske virksomhet. REMA 1000 overtok
samtlige butikker, ansatte, lager og
hovedkontor. Reitan Eiendom overtok
samtlige eiendommer og prosjekter/
tomter.
Større servicehandel
I 2004 ble all servicevirksomhet i Reitangruppen, som blant annet driften av
Narvesen og 7-Eleven, slått sammen
til selskapet Reitan Convenience
(under navnet Reitan Servicehandel
frem til 2012). I 2006 kjøpte selskapet
opp samtlige aksjer i Hydro Texaco i
Danmark og Norge, og lanserte bensinstasjonkjeden YX Energi. Også
2007 ble et spennende år for Reitan
Convenience. Selskapet inngikk da et
samarbeid med Shell i Skandinavia om
samdrift og reprofilering av til sammen
269 bensinstasjoner. YX-stasjonene
som avtalen omfattet, ble omprofilert til
Shell-stasjoner, mens butikkvirksomheten på stasjonene ble omprofilert til
å være 7-Eleven. I 2010 inngikk Reitan
Convenience en avtale med Danske
Statsbaner (DSB) om å omprofilere 76
av DSBs Kort&Godt-kiosker til 7-Eleven
i 2011 og 2012.
Vi rendyrker vår forretningsidé
Vi holder en høy forretningsmoral
Vi skal være gjeldfri
Vi skal motivere til vinnerkultur
Vi tenker positivt og offensivt
Vi snakker med hverandre
– ikke om hverandre
Kunden er vår øverste sjef
Vi vil ha det morsomt og lønnsomt
I mars 2012 kjøpte Reitan Convenience
over 1 000 kiosker i Finland, Estland og
Litauen av det finske mediaselskapet
Sanoma OY. Oppkjøpet omfattet kjedene R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland, samt R-kiosk og Lietuvos Spauda
i Litauen. Etter kjøpet omfatter Reitan
Convenience i 2012 over 2 500 butikker,
nær 14 milliarder i omsetning og 18 000
sysselsatte i syv land, som gjør Reitan
Convenience til Europas nest største
servicehandelsaktør. Virksomheten ble
overtatt 1. mai 2012.
5
REMA 1000
REMA 1000 er ledende i Skandinavia innen organisering
og drift av franchisebasert virksomhet innen dagligvarehandel. Den første REMA 1000-butikken ble åpnet i
Norge i 1979. REMA 1000 åpnet den første butikken i
Danmark i 1994.
REMA 1000 AS eier varemerket REMA
1000. REMA 1000-konseptet forvaltes
og videreutvikles gjennom masterfranchiseavtaler med de nasjonale selskapene REMA 1000 Norge og REMA 1000
Danmark. REMA 1000 ledes av Ole
Robert Reitan.
Butikkidé
Butikkidéen består av nøkkelelementene kvalitet, laveste prisnivå og hyggelige
og dyktige folk, kombinert med en sterk
standardisering av arbeidsrutiner, sortiment og andre sider ved butikkdriften.
REMA 1000 har en sterk kultur som skal
foredles og forsterkes i alle markeder
der selskapet har virksomhet.
De nasjonale selskapene er franchisegiver for den enkelte butikk som drives
av en Kjøpmann (franchisetaker). Både i
Norge og i Danmark driver franchisegiver også distribusjon av varer til REMA
1000-butikkene.
Kvalitet
Kvalitet skal gjenspeiles overfor kunden
gjennom butikkens utforming som i
størst mulig grad skal være ensartet, ren
og ryddig, oversiktlig og med en enkel
varetilgjengelighet. Produktsortimentet
skal bestå av varer med høy kvalitet til
lave priser.
Gjennom REMA Industrier har REMA
1000 eierinteresser i selskaper som
er leverandører innen viktige varekategorier til REMA 1000 Norge og
REMA 1000 Danmark. REMA Industrier
omfatter selskapene REMA Trading,
REMA Nonfood, Norsk Kylling, Stanges
Gårdsprodukter (95 prosent), MaxMat
(75 prosent), Grans Bryggeri (50
prosent), Kjeldsberg Kaffebrenneri (50
prosent), Hugaas Industrier (50 prosent),
Spekeloftet (50 prosent), Gram Slot (48
prosent), BAMA Gruppen (20 prosent)
og REMA Salg.
Laveste prisnivå
Begrepet ”Kuttisme” har blitt introdusert
av REMA 1000 og henviser til kunsten å
skape mye for lite. Kuttisme innebærer
at hver enkelt medarbeider aktivt skal
kutte kostnader for å øke selskapets
konkurransekraft.
Hyggelige og
dyktige folk
Kunden er identifisert som
vår øverste sjef. Hver kunde
skal oppleve REMA 1000
som et hyggelig sted å
handle.
I vår kultur og filosofi er det enkle ofte
det beste. REMA-filosofien bygger på
prinsippet om at få mennesker skal ta
mange avgjørelser. REMA 1000 skal
være symbolet på sunn fornuft, folkelighet, usnobbethet og dyktighet. I REMA
1000 er det ikke flaut å gjøre ting enkelt
- det er genialt.
Franchising
REMA 1000-konseptet er basert på
franchise som organisasjonsform. Franchising er et nært samarbeid mellom to
selvstendige virksomheter. Franchisegiver har utviklet standarder for etablering
og drift av lokale virksomheter under et
felles navn. Franchisetaker bidrar med
hovedessensen; personlig initiativ, skaperlyst og kunnskap om lokale forhold.
Franchise er frihet satt i system - det er
effektivt og krever liten administrasjon.
Ole Robert Reitan
Adm. dir.
6
Markedet
REMA 1000 har vært en viktig bidragsyter til restruktureringen av det
norske dagligvaremarkedet, som i dag
domineres av fem aktører. I 2013 var
markedsveksten i det norske markedet
på 3,6 prosent, og REMA 1000 Norge
har en markedsandel på 23,1 prosent.
I Danmark har REMA 1000 fått en sterk
posisjon i discountsegmentet. Beregnet
markedsandel av totalmarkedet er på
9,6 prosent. Det danske dagligvaremarkedet hadde i 2013 en vekst på 0,6
prosent.
Virksomheten i 2013
REMA 1000 Norge hadde god omsetningsutvikling i 2013 med en vekst på
7,9 prosent. REMA Distribusjon fortsatte
en god vekst i vareomsetning som følge
av utviklingen i REMA 1000 og innkjøpsog distribusjonssamarbeidet med Bunnpris som startet 1. januar 2012. I tillegg
inngikk selskapet i mai 2013 et liknende
samarbeid med Servicegrossistene,
som
opererer innenfor
markedet for
storhusholdning. For å utnytte stordriftsfordeler, kompetanse og systemdrift
i Reitangruppen innen distribusjon av
varer, ble Engrospartner overført fra
Reitan Convenience Norway til REMA
Distribusjon Norge per 1. januar 2013.
Resultatutviklingen for REMA 1000 i
Norge er god. REMA 1000 Norge har
528 butikker per 31. desember 2013.
REMA 1000 Danmark hadde også i
2013 en sterk omsetningsutvikling
med en vekst på 14,0 prosent. REMA
1000 Danmark har blitt en betydelig
aktør i det danske dagligvaremarkedet.
Reitan Distribution hadde god utvikling
i vareomsetning og resultat. REMA
1000 Danmark har 248 butikker per 31.
desember 2013.
REMA Industrier kjøpte 95 prosent av
aksjene i Stanges Gårdsprodukter i
februar 2013. I april 2013 solgte REMA
Industrier selskapets aksjer i Staur
Foods. REMA Industrier hadde i 2013
vekst i driftsinntekter på 8,6 prosent,
men resultatet i 2013 er påvirket av restrukturering av driften i Norsk Kylling.
Totalomsetning inklusive franchisedrevne enheter i 2013 er NOK 53 421
mill. (NOK 47 521 mill.) som gir en vekst
på 11,2 prosent (12,9 prosent) sammenlignet med fjoråret. Omsetning i
butikk inklusive franchisedrevne enheter
er NOK 45 464 mill. (NOK 41 288 mill.),
tilsvarende en vekst på 9,3 prosent
(9,8 prosent). Sammenlignbar vekst
for REMA 1000 i Norge og Danmark er
henholdsvis 5,3 prosent og 6,3 prosent.
EBITDA ble NOK 2 156 mill. (NOK 2 026
mill.). Driftsresultatet ble NOK 1 661 mill.
(NOK 1 625 mill.).
Fremtidsutsikter
REMA 1000 ønsker sterke markedsposisjoner i de land selskapet er representert og REMA 1000 har også i 2013 økt
sin markedsandel både i det norske og
det danske markedet. Innen dagligvarehandelen forventes det at konkurransen
mellom de ledende aktørene vil være
sterk også i årene fremover. Utnyttelse
av opparbeidet erfaring og kompetanse
innenfor kjededrift, franchising, markedsføring og merkevarebygging skal
bidra til å forsterke konseptet. Arbeidet
med effektivisering av driften både i lager- og butikkleddet videreføres. Fokus
er å skape en enklere hverdag først og
fremst for kjøpmenn og butikker, men
også for resten av organisasjonen.
REMA 1000 i Norge vil i 2014 fortsette
videreutviklingen av konseptet gjennom
økt satsning på viktige varegrupper som
frukt og grønt, ferskvarer og brød. En
forsterket kampanjegjennomføring skal
være med å bidra til fortsatt vekst. Gjennom REMA Industriers kjøp av Stanges
Gårdsprodukter får REMA 1000 Norge
tilgang på hvitt kjøtt innen premiumsegmentet. For å rendyrke oppgavene i
de ulike enhetene i REMA 1000 i Norge
planlegger selskapet å gjøre en intern
reorganisering i 2014. Som et ledd i
dette og for å forsterke utviklingen av
REMA 1000
Omsetning (NOK mill.)
Vekst i omsetning
Antall utsalgssteder
Antall medarbeidere i utsalgssteder
REMA 1000-butikker har selskapet fra
januar 2014 overtatt en eiendoms- og
prosjektportefølje fra Reitan Eiendom.
REMA 1000 Danmark vil fremover
forsterke konseptet og arbeide videre
med ”Discount med holdning”, som
betyr at varene selges til en lav pris men
med klare holdninger og krav til varenes
kvalitet og innvirkning på mennesker og
miljø. I dette ligger fortsatt satsning på
økologi og bærekraftige produkter og
redusert matspill.
Samarbeidet med egne og eksklusive
leverandører vil videreutvikles gjennom
REMA Industrier. REMA Industrier har
ledende posisjoner i flere kategorier,
med merker som Millim (undertøy og
klær), Solvinge (kylling og kalkun),
Stange (kylling), Godehav (fisk og fiskemat), Grans (øl), Siesta (appelsinbrus),
Spekeloftet (pinnekjøtt) og Kjeldsberg
(kaffe), i tillegg til en rekke produkter
under merkenavnet REMA 1000.
REMA 1000
Norge
35 467
7,9 %
528
8 800
REMA 1000
Danmark
9 997
14,0 %
248
6 684
7
REITAN
CONVENIENCE
Reitan Convenience skal være Europas største, beste og
mest lønnsomme servicehandelsselskap, og skal være
spesialist på utvikling, organisering og drift av servicehandelskonsepter.
Reitan Convenience omfatter kjedene
Narvesen i Norge, Latvia og Litauen,
Pressbyrån i Sverige, 7-Eleven i Norge,
Sverige og Danmark, R-kioski i Finland,
R-kiosk i Estland og Lietuvos Spauda
i Litauen. Reitan Convenience har en
dominerende posisjon i alle land de er
representert i. Antall utsalgssteder er
2 454 per 31. desember 2013. I tillegg til
servicehandelsvirksomhet omfatter forretningsområdet distribusjon av lesestoff
gjennom Interpress i Norge og Sverige,
Preses Serviss i Latvia, Lehepunkt i Estland og Press Express i Litauen. Reitan
Convenience omfatter også Scandinavian Fuel Infrastructure (SFI) i Norge og
Danmark, som eier bensininfrastrukturen på Shell/7-Eleven stasjonene i disse
to landene. Reitan Convenience ledes av
Magnus Reitan.
7-Eleven ble etablert i Dallas i 1927, og
er verdens største detaljhandelskjede
med mer enn 52 000 butikker rundt om
i hele verden. 7-Eleven er Skandinavias
ledende convenience-kjede og ble etablert i Norge i 1986, i Sverige i 1980 og
i Danmark i 1993. Butikkenes beliggenhet, vareutvalg og åpningstider tilfredsstiller travle og moderne menneskers
behov for å kunne få «hva som helst, når
som helst, hvor som helst».
Narvesen ble etablert i 1894 og er Norges ledende aktør innen kiosk- og servicehandel med kiosker over hele landet.
Kjedens hovedprodukt er lesestoff, og
har det største utvalget av norsk og
internasjonalt lesestoff. I tillegg føres et
bredt utvalg av tradisjonelle kioskvarer,
kaffe, bakervarer og ulike serviceprodukter som pengespill og billetter.
Reitan Convenience eier også Scandinavian Fuel Infrastructure (SFI), som igjen
eier bensininfrastrukturen på Shell/7Eleven stasjonene i Norge og Danmark.
SFI leier ut infrastrukturen til Shell som
i samarbeid med våre franchisetakere
ivaretar drivstoffsalget på stasjonene.
Pressbyrån ble etablert i
1899 og er Sveriges
ledende aktør
innen kiosk- og
servicehandel.
Pressbyrån
tilbyr blant
annet
sjokolade,
tobakk,
fast food,
drikke og
har det
største
utvalget
av svensk
og internasjonalt
lesestoff i
det svenske
markedet.
En samarbeidsavtale med Shell medfører at Reitan Convenience gjennom
7-Eleven drifter butikkvirksomheten,
mens Shell håndterer bensinvirksomheten på bensinstasjoner i Norge, Sverige
og Danmark. Shell og Reitan Convenience samarbeider på totalt 260 Shell/7Eleven-stasjoner i Skandinavia.
Reitan Convenience inngikk i 2010 en
avtale med Danske Statsbaner (DSB).
Avtalen innebærer at 76 av DSB’s
tidligere Kort & Godt butikker
i dag drives som 7-Eleven.
7-Eleven konseptet ivaretas
av Reitan Convenience
Danmark mens DSB står
for den daglige driften av
butikkene. Butikkene har
beliggenhet på togstasjoner over hele Danmark.
Avtalen utløper tidligst ved
utgangen av 2014.
Narvesen i Latvia ble etablert i 1997 og overtok den
på det tidspunkt dominerende kioskkjeden Preses Apvieniba i 2000. Virksomheten
var opprinnelig en tradisjonell
kioskkjede med hovedvekt på
salg av presseprodukter, men
er omstrukturert og omprofilert
til å bli mer lik Narvesen i Norge.
Magnus Reitan
adm. dir.
8
Reitan Convenience kjøpte i 2012
kioskvirksomheten til det finske
medieselskapet Sanoma. Med dette fikk
Reitan Convenience 1 048 nye kiosker i
Finland, Estland og Litauen i tillegg til to
pressedistribusjonsselskaper i Estland
og Litauen.
R-kioski i Finland ble etablert i 1910
og historien bak det sterke varemerket
har mange likheter med historien til
Narvesen og Pressbyrån. R-kioski selger
tradisjonelle kioskvarer som sjokolade,
tobakk, aviser og magasiner, samt ulike
tjenester og pengespill.
R-kiosk i Estland ble etablert i 1993 og
er den ledende aktøren i conveniencemarkedet i Estland.
Lietuvos Spauda ble etablert i 1944 og er
en tradisjonell kioskkjede, hovedsakelig
bestående av små lukekiosker. I Litauen
var 30 kiosker profilert som R-kiosk. I
november 2013 ble disse omprofilert til
Narvesen.
Reitan Convenience har med virkning
fra 1. januar 2013 solgt Engrospartner til
REMA Distribusjon. Bakgrunnen for salget var å bedre kunne utnytte stordriftsfordeler, kompetanse og systemdrift
innenfor distribusjon i Reitangruppen.
Markedet
Markedet for servicehandel består av
kiosker, butikker og bensinstasjoner.
Reitan Convenience er den dominerende
aktøren i dette markedet i alle syv land
de er representert.
I Norge er estimert markedsandel for
Reitan Convenience i 2013 29,9 prosent.
Reitan Convenience i Sverige har en
estimert markedsandel i 2013 på 33,7
prosent. Estimert markedsandel for
Reitan Convenience i Danmark i 2013 er
30,5 prosent inkludert de omprofilerte
Kort & Godt-butikkene. Estimert markedsandel for Reitan Convenience i 2013
var 36,7 prosent i Finland, 61,1 prosent
i Latvia, 19,7 prosent i Estland og 30,0
prosent i Litauen.
Pressedistribusjonsvirksomheten betje-
ner alle vesentlige kjeder samt frittstående forhandlere innen servicehandel i
Skandinavia og Baltikum.
Virksomheten i 2013
Reitan Convenience i Norge hadde i
2013 en vekst i butikkomsetning på -2,2
prosent (0,5 prosent). Resultatutviklingen
i Reitan Convenience Norge er god.
Antall butikker er 519 per 31. desember
2013.
Reitan Convenience i Sverige hadde i
prosent (-0,3 prosent). Underliggende
resultatutvikling i Reitan Convenience
Sverige er god. Antall butikker er 507 per
31. desember 2013.
Totalomsetning inklusive franchisedrevne enheter i 2013 ble NOK 14 231 mill.
(NOK 13 343 mill.), tilsvarende en vekst
på 5,3 prosent (19,6 prosent) målt mot
fjoråret i lokal valuta. EBITDA ble NOK
872 mill. (NOK 685 mill.). Driftsresultatet
ble NOK 407 mill. (NOK 261 mill.).
Fremtidsutsikter
Reitan Convenience skal være Europas
største, beste og mest lønnsomme
kiosk- og servicehandelsselskap og spesialist på utvikling, organisering og drift
av servicehandelskonsepter. Dette må
sees på som en langsiktig målsetning
som til enhver tid vil være avhengig av de
muligheter som åpner seg og selskapets
evne til å skape den nødvendige kontantstrøm som muliggjør slike satsninger.
Veksten i de markedene Reitan Convenience allerede er representert i skal i
første rekke skje gjennom å videreutvikle
eksisterende konsepter og sortiment.
Reitan Convenience i Danmark hadde i
prosent (9,9 prosent). Antall butikker er
196 per 31. desember 2013.
Narvesen i Latvia hadde i 2013 en vekst
i butikkomsetning på 1,2 prosent (62,4
prosent). Veksten i omsetning i 2012
er påvirket av en økning i eierandelen i
2011. Resultatutviklingen i Narvesen i
Latvia er god. Antall butikker er 242 per
31. desember 2013.
Reitan Convenience overtok virksomheten i Finland, Estland og Litauen i 2012.
Resultatutviklingen for disse selskapene
er som forventet. Prosessen med å
konvertere de egeneide kioskene til
franchisedrift er påbegynt og vil fortsette
i 2014.
Kiosk Norge Sverige Danmark Finland
Latvia Estland Litauen
2 379
2 468
-
2 413
405
189
220
Vekst i omsetning
-2,0 %
-0,5 %
-
-
1,2 %
-
362
317
-
642
242
107
241
7-Eleven
Norge Sverige Danmark Finland
736
714
1 594
-
-
-
Vekst i omsetning
-5,6 %
0,8 %
-2,3 %
-
-
-
69
81
133
-
-
-
Shell/7-Eleven Norge Sverige Danmark Finland
784
1 104
659
-
-
-
Vekst i omsetning
0,4 %
-1,1 %
-3,6 %
-
-
-
88
109
63
-
-
-
Antall medarbeidere i utsalgssteder
3 763
4 937
1 861
3 163
800
341
615
Pressedistribusjon
Norge Sverige Danmark Finland
252
164
-
-
169
147
115
Vekst i omsetning
1,0 %
-13,0 %
-
-
0,3 %
46,1 %
63,3 %
-
-
-
-
-
-
Kiosk består av kjedene Narvesen i Norge og Latvia, Pressbyrån i Sverige, R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland samt R-kiosk
og Lietuvos Spauda i Litauen.
Omsetning er inkludert franchisetakeromsetning, se definisjon av nøkkeltall.
9
UNO-X GRUPPEN
Uno-X Gruppen har som målsetting å være det mest
effektive og ukompliserte drivstoffog smøreoljeselskapet
i Norden. Fokuset er hele tiden enkelhet, effektivitet,
fleksibilitet og kundeservice. Den overordnede visjonen
er å bli kjent for å være et verdidrevet selskap.
Uno-X Gruppen er et handelsselskap som driver markedsføring
og salg av drivstoff og smøreoljer
til private og bedrifter, og er
etablert i Danmark og Norge.
Forretningsområdene innenfor
gruppen er rendyrket i egne
selskaper for å legge til rette for
markedsfokus, utvikling og vekst.
Gruppen består i dag av syv
økonomisk robuste og velfungerende selskaper, fire i Norge og
tre i Danmark.
Historien
Uno-X Gruppen har tilbudt
drivstoff og smøroljeprodukter til
markedet i over 100 år. Historien
startet tidlig på 1900-tallet, med
Hydro (1905) og Texaco (1902). I
1995 ble Hydro Texaco etablert
etter en fusjon mellom Hydro Olje
og Texaco i Norge og Danmark.
I 2006 kjøpte Reitangruppen
aksjene i selskapet og endret
navnet til YX Energi. I 2009
skiftet selskapet navn til Uno-X
Gruppen og etablerte separate
selskaper for hvert forretningsområde.
Filosofien
Reitangruppens åtte verdigrunnlag er retningsgivende for måten
Uno-X Gruppen arbeider på, og
kjernen i dette er troen på enkeltmennesket. Det står sentralt
å vise stor tillit og gi tilhørende
stort ansvar til forretningsområdene og medarbeiderne. Målet
er å legge til rette for at medarbeiderne føler seg verdifulle, og
fokuserer på sin skaperlyst og
lidenskap for arbeidet. Det motiveres til vinnerkultur i en struktur
hvor man er opptatt av å beslutte
10
og gjennomføre. I Uno-X Gruppen hentes det også inspirasjon
fra toppidrettsutøvere - utøvere
som har fokus på forbedring av
prestasjoner fra dag til dag for å
nå høye mål. Samtidig arbeides
det med å bygge selvtillit og mot
gjennom å spille hverandre gode.
Det foreligger en sterk tro på at
mennesker som ønsker å skape
verdier motiveres av måten det
tenkes på. Virksomheten i 2013
Selskapene i Uno-X Gruppen
har i 2013 forsterket sin konkurransekraft gjennom fokus på
enkle og effektve løsninger. Med
basis i en sterk verdidrevet kultur
har dyktige medarbeidere og
samarbeidspartnere skapt solide
resultater.
Uno-X Automat-selskapene i
Danmark og Norge selger drivstoff gjennom landsdekkende
nettverk av ubetjente stasjoner,
og hadde 427 stasjoner ved
utgangen av 2013. Kunden
tilbys tanking av drivstoff enkelt,
effektivt og billig på lett tilgjengelige lokasjoner. Uno-X er ledende
markedsaktør på automatmarkedene i begge land.
Drivstoffmarkedet i Danmark
er preget av fallende forbruk kombinert med et uendret antall
stasjoner som samlet gir en
økende overkapasitet i et marked
som i utgangspunktet er et av de
minst effektive i Europa. Det danske automatselskapet har i dette
markedet fokus på å være best
på lokasjonsbestemt prissetting
og drift. Ved utgangen av året
besto kjeden i Danmark av 279
stasjoner.
I Norge har drivstoffsalg fra
bensinstasjoner vært uendret
de tre siste årene, og det totale drivstoffmarkedet i Norge er
preget av stabilisering. Uno-X
Automat i Norge vil i årene
fremover fortsette arbeidet med
å forsterke sin posisjon som
ledende aktør innenfor automatmarkedet i Norge gjennom organisk vekst. Kjeden i Norge besto
av 148 stasjoner ved utgangen
av 2013.
YX Betjent ble etablert i Norge
i 2010 med fokus på betjente
stasjoner som eies og drives
av forhandleren selv (selveiere).
Etableringen har vært en suksesshistorie. Totalt hadde kjeden
192 stasjoner ved utgangen av
året, og 63 av disse er rekruttert
fra konkurrerende kjeder siden
2008. Gjennom YX Forhandler-
Vegar
Kulset
Adm. dir.
forum har YX Betjent etablert
en velfungerende samarbeidsform med norske selveiere, og
selskapets mål er å være den
foretrukne samarbeidspartner for norske selveiere. YX
Betjent vil fremover fortsette
sine aktiviteter knyttet til å ha
en sentral og betydningsfull
posisjon i den pågående markedskonsolideringen i Norge.
Uno-X Energi-selskapene i Danmark og Norge selger drivstoff til truckmarkedet gjennom landsdekkende nettverk av
ubetjente truckstasjoner. Her
kan kunden tanke drivstoff enkelt og effektivt på lokasjoner
skreddersydd for transportbransjen. I tillegg markedsfører
og selger energiselskapene
fyringsprodukter, blank og
farget diesel, marine gassoljer
og spesialprodukter til private
og bedrifter. I Norge betjenes
private og småbedrifter gjennom
et forhandlernettverk, mens i
Danmark selger energiselskapet
direkte til kunde også innenfor
disse segmentene. Energiselskapene i begge land har restrukturert sine organisasjoner i 2013,
for å være enda bedre rustet til
å drive effektiv og kundenær
virksomhet.
lagerfunksjon som er organisert i
Energiselskapene i begge land,
herunder drift av Uno-X Gruppens tankanlegg langs kysten i
Norge.
Når det gjelder distribusjon av
bulkprodukter skjer dette i regi
av Skanol, et dansk tilknyttet
selskap som eies 50 prosent av
Uno-X Gruppen.
Uno-X Smøreolje-selskapene i
Danmark og Norge markedsfører
og selger høykvalitets Texaco
smøreoljeprodukter. Produktene
produseres hos smøreoljefabrikken Scanlube, på lisens fra
Chevron Lubricants. Scanlube er
et svensk tilknyttet selskap som
eies 50 prosent av Uno-X Gruppen. Produktene selges direkte til
kunde, samt i Norge også gjennom lokale forhandlere. Smøreoljeselskapet i Danmark har i
tillegg noe eksport av produkter.
Fremtidsutsikter
Uno-X Gruppen er godt rustet
for fremtiden. De gjeldende
markedsforholdene i Norden
gir grunn til å forvente en moderat vekst i salg av drivstoff til
bedriftsmarkedet for transport
langs vei. Det kommer i økende
grad mer drivstoffeffektive
transportmidler, men som til en
viss grad oppveies av befolkningsvekst. Samtidig må det
forventes en stagnerende og til
dels redusert etterspørsel etter
oljeprodukter til oppvarming.
Uno-X Gruppen har ut over dette
en omfattende innforsyning- og
Uno-X Gruppen
Driftsinntekter (NOK mill.) EBITDA før FIFO (NOK mill.)
Driftsresultat før FIFO (NOK mill.)
Antall utsalgssteder Uno-X
Antall utsalgssteder YX
Samlet forventer Uno-X Gruppen
en stabil totaletterspørsel etter
gruppens produkter også i årene
fremover.
Den rendyrkede strukturen i
Uno-X Gruppen har vist seg å
være robust og velfungerende.
I årene fremover vil det fortsatt
være fokus på vekst og utvikling
basert på denne strukturen.
Uno-X Gruppen forventer stabil
verdiskapning også i 2014.
Norge
5 943 260 172
Danmark
5 434
229
177
148
192
279
-
11
REITAN EIENDOM
Reitan Eiendom
Reitan Eiendom er et eiendomsselskap i Reitangruppen.
Reitan Eiendom skal med et langsiktig perspektiv bygge
store eiendomsporteføljer i sentrum av Trondheim og Bergen
og en portefølje av førsteklasses REMA-eiendommer. Reitan
Eiendom skal også utvikle eiendom med hovedfokus på
byomforming og logistikk/industri.
E. C. Dahls Eiendom med underselskaper har bygd opp en
betydelig eiendomsportefølje
i Trondheim sentrum. Per 31.
desember 2013 omfattet denne
porteføljen omkring 274 000
kvadratmeter. Selskapet har
egen administrasjon og har en
langsiktig horisont for sin eiendomsutvikling i Trondheim.
Vestenfjeldske Eiendom har
sitt hovedsete i Bergen, og
eies med omkring 53 prosent
av Reitan Eiendom. Etter en
fusjon i 2013 eier selskapet en
eiendomsportefølje på omkring
41 000 kvadratmeter, bestående av eiendommer i Bergen
sentrum, lokalsentre og REMAbutikker i Hordaland og Sogn
og Fjordane, samt flere spennende utviklingsprosjekter.
Reitan Eiendom eier 29,8
prosent av aksjene i NHP
Eiendom AS. Hovedfokus for
NHP Eiendom er et fåtall store
byomformingsprosjekter samt
utvikling av større destinasjoner
for logistikk og handel. Reitan
Eiendom eier videre 40 prosent
av Login Eiendom AS og Login
Invest ANS, som utvikler logistikk- og industrieiendommer.
Reitan Ejendomsudvikling A/S
utvikler butikkprosjekter for
REMA 1000 i Danmark. I tillegg
eier Reitan Eiendom en større
portefølje av Shell / 7-Eleven-
stasjoner og Uno-X Automatanlegg i Danmark.
Eiendomsvirksomheten har
frem til årsskiftet 2013/2014
vært ansvarlig for utvikling av
butikkprosjekter for REMA
1000 i Norge gjennom seks
regionale eiendomsselskaper.
Denne aktiviteten ble overført
til REMA 1000 per 1. januar
2014. Prosjekter i de regionale selskapene som ikke kan
utvikles til REMA-butikker,
opprettholdes i felles eierskap
mellom Reitan Eiendom og
våre partnere for videreutvikling
og realisasjon.
Virksomheten i 2013
E. C. Dahls Eiendom har
i 2013 arbeidet med
ombygging og oppgradering av flere av
sine eiendommer.
I tillegg ble det
ved inngangen
til 2013 kjøpt to
nye eiendommer
i Trondheim, Thomas Angells gt. 12
og Thomas Angells
gt. 8. Det har også
vært jobbet med regulering av flere prosjekter,
herunder Midtbykvartalet
og Bryggerikvartalet på
Kalvskinnet samt utvikling av
enkelteiendommer.
Ingolv Høyland
Adm. dir.
12
I de regionale eiendomsselskapene i Norge ble det ferdigstilt
fem nye REMA 1000-butikker
og formidlet to leieforhold. I
tillegg bygde REMA Eiendom
Nord ferdig den nye Handelshøyskolen i Trondheim i Elgeseter gate. Eiendommen ble solgt
til KLP Eiendom mot slutten av
2013.
Reitan Ejendomsudvikling
bidro i 2013 til åpning av 19
nye REMA-butikker i Danmark,
hvorav de fleste var nyoppførte
bygg i regi av selskapet.
I april 2013 etablerte Reitan
Eiendom og Amfi Eiendom AS
Handelshøyskolen, Trondheim
selskapet Thon Reitan AS, med
50 prosent eierandel hver. 30.
april 2013 overtok selskapet
tre kjøpesentre fra Storebrand.
Transaksjonen omfattet eiendommene Amfi Moss, Mosseporten og Sandens i Kristiansand, samt en større tomt i
Moss. Eiendommene har et
totalt areal på nesten 132 000
kvadratmeter og forvaltes av
Amfi Drift AS. verdiøkninger, salgsgevinster
og gode resultater i tilknyttede
selskaper, samt verdifall på rentebytteavtaler.
Bokført egenkapital i Reitan Eiendom per 31. desember 2013
var NOK 4 384 mill. (NOK 3 954
mill.). Egenkapitalandelen var
52,4 prosent (53,2 prosent).
NHP Eiendom reduserte våren
2013 sin eierandel i Lade Arena, og fullførte utbyggingen av
Vestby Senter. Login Eiendom
har i 2013 bygd for Br. Dahl og
Optimera, og overtok i desember 2013 REMA-distribunalen
på Vinterbro.
Fremtidsutsikter
E. C. Dahls Eiendom arbeider
med et mulig prosjekt i Bryggerikvartalet på Kalvskinnet for
Høyskolen i Trøndelag samt et
mulig utvidelsesprosjekt for Pirsenteret på Brattøra. I Midtbyen
arbeider E. C. Dahls Eiendom
med utvikling av Midtbykvartalet og Postgården.
Årets resultat i Reitan Eiendom
ble NOK 272 mill. (NOK 202
mill.). Resultatet preges av
Vestenfjeldske Eiendom har en
solid kontantstrøm og en god
base for videre vekst i Bergen
Reitan Eiendom
Antall kvadratmeter basert på eierinteresser Antall kvadratmeter basert på eierandel og Hordaland. Selskapet har
ved inngangen til 2014 en bred
aksjonærstruktur. Det forventes
noen endringer i aksjonærsammensetningen, og en ytterligere
kapitaltilførsel vil bli vurdert i
2014.
NHP Eiendom AS har en rekke
prosjekter under utvikling og
fokuserer sin innsats på et fåtall
byomformingsprosjekter og
noen områder for handel og
logistikk sentralt plassert nær
de største byene i Norge. Login
Eiendom arbeider videre med
utvikling av logistikk-eiendommer for REMA 1000 på Østlandet og i Stavanger. I Danmark
har Reitan Ejendomsudvikling
en rekke REMA-prosjekter
under utvikling.
753 300
462 900
13
14
KONSERNREGNSKAP
REITANGRUPPEN AS
15
ÅRSBERETNING
Reitangruppen består av fire forretningsområder:
REMA 1000, Reitan Convenience, Uno-X Gruppen
og Reitan Eiendom. nience har sitt operative senter i Oslo,
Uno-X Gruppen i Oslo/København,
mens Reitan Eiendom er lokalisert i
Trondheim.
REITANGRUPPEN
Det er våre sterke verdier og verdigrunnlag som driver oss – derfor jobber vi
hardt og kontinuerlig for å oppnå Reitangruppens visjon om å bli kjent som
Skandinavias mest verdidrevne selskap.
Dette gjør vi blant annet gjennom å rendyrke våre forretningsområder, og ved å
opprettholde og forsterke en kultur der
våre kunder alltid er den øverste sjefen.
I Reitangruppen skal få mennesker
ta mange avgjørelser. Reitangruppen
skal være symbolet på sunn fornuft,
folkelighet, usnobbethet og dyktighet. I
Reitangruppen er det ikke flaut å gjøre
ting enkelt – det er genialt.
Vi fokuserer på gjennomføringsevne.
Det som besluttes skal gjennomføres.
Vi setter ting ut i livet og skaper ikke
unødvendig arbeid for hverandre. Vi
behandler medarbeidere, leverandører,
samarbeidspartnere og kunder på en
ordentlig måte, gjør de rette tingene,
morer oss og arbeider hardt.
Reitangruppens verdigrunnlag
beskriver de verdier vår kultur er bygget på. Verdiene er blitt til gjennom
bedriftens mangeårige historie. En sterk
bedriftskultur basert på de åtte verdigrunnlagene er viktig for oppnåelse av
Reitangruppens overordnede målsetninger. Verdibasert ledelse er en del av vår
filosofi.
•
•
•
•
•
•
•
•
Vi rendyrker bedriftens forretningsidé
Vi holder en høy forretningsmoral
Vi skal være gjeldfri
Vi skal motivere til vinnerkultur
Vi tenker positivt og offensivt
Vi snakker med hverandre – ikke
om hverandre
Kunden er vår øverste sjef
Vi vil ha det morsomt og lønnsomt
Reitangruppens forretningsidé er å
eie sterke og selvstendige forretningsområder innen handel og eiendom.
Morselskapet Reitangruppen AS sin
oppgave er å bygge en sterk kultur, påse
at vi har effektive strukturer og sette de
finansielle standarder som vi skal gjennomsyres av.
Reitangruppens hovedkontor er på
Lade Gaard i Trondheim. Lade Gaard er
Reitangruppens kulturelle og finansielle
senter. REMA 1000 og Reitan Conve-
16
VIRKSOMHETEN
Reitangruppen består av fire forretningsområder: REMA 1000, Reitan
Convenience, Uno-X Gruppen og Reitan
Eiendom. Reitangruppen har i tillegg
en eierandel på 15,6 prosent i Axfood
samt datterselskapet Spaceworld (97,0
prosent).
REMA 1000 er ledende i Skandinavia
innen organisering og drift av franchisebasert virksomhet innen dagligvarehandel.
Reitan Convenience er ledende
innenfor organisering og drift av franchisebasert virksomhet innen kiosk- og
servicehandelsmarkedet i Skandinavia.
Denne kunnskapen og ekspertisen
søkes videreført til forretningsområdets
nylig ervervede virksomhet i Finland,
Estland og Litauen. Reitan Convenience’
visjon er å bli Europas største, beste og
mest lønnsomme servicehandelsselskap.
Uno-X Gruppen er et handelsselskap som driver salg, distribusjon og
markedsføring av drivstoff, smøreolje og
energiprodukter til private og bedrifter. Selskapet er etablert i Norge og
Danmark. Uno-X Gruppen skal være det
mest effektive og ukompliserte drivstoffog energiselskapet i Norden.
Eiendomsvirksomheten er konsentrert om to hovedområder. Eiendomsutvikling i Trondheim skjer gjennom
datterselskapet E. C. Dahls Eiendom.
Kjøp, utvikling og etablering av REMA
1000 butikkeiendom skjer gjennom
regionale eiendomsselskaper i Norge og
Danmark. I tillegg skal Reitan Eiendom
optimalisere eiendomssiden i forbindelse med oppkjøp og restruktureringer
i Reitangruppen.
Axfood driver handel med dagligvarer
i Sverige gjennom dagligvarekjedene
Willys og Hemköp samt grossistene
Dagab og Axfood Närlivs.
Spaceworld er en franchisebasert
kjede som skal gi folk det siste innen
personlig teknologi, inkludert nettbrett,
mobil, hodetelefoner, lydbokser, spill og
alt det som hører til. Kjeden er etablert
på kjøpesentra og på nett.
Per 31. desember 2013 har Reitangruppen 3 896 utsalgssteder (3 931).
Franchisedrift
Reitangruppen var den første dagligvarebedriften i Norge som tok i bruk
franchising i sin organisering, og rendyrket denne formen gjennom driften av
konseptet REMA 1000.
Franchising er et nært samarbeid
mellom to selvstendige virksomheter:
franchisegiver og franchisetaker. Å drive
franchising er en balansegang mellom
frihet og systemdrift. Franchisetakeren
er en selvstendig næringsdrivende, men
skal etterleve konseptet og filosofien
fastsatt av franchisegiveren.
Franchisegiver utvikler standarder for
etablering og drift av virksomheter med
bestemte varer og/eller tjenester under
et felles merkenavn. Franchisetaker
driver sin lokale virksomhet på dette
grunnlaget, assistert av franchisegiver.
Det stilles store krav til ansvarlighet på
begge sider, og en franchisetaker som
forvalter en merkevare har et spesielt
ansvar.
Franchisegiver distribuerer varer og/
eller tjenester til franchisetaker. Rolledelingen er i prinsippet slik at franchisegiver utfører tjenester på de områdene
hvor det totalt sett er billigst og mest
praktisk å utføre arbeidet sentralt. Franchisesystemet stiller høye gjensidige
krav til partene, noe som kontinuerlig
hever organisasjonens kompetanse.
REDEGJØRELSE FOR
KONSERNREGNSKAPET
Konsernregnskapet er avlagt i samsvar
med International Financial Reporting
Standards (IFRS) godkjent av EU. Reitangruppen implementerte 1. januar 2013
revidert IAS 19 Ytelser til ansatte og ny
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger.
Sammenligningstallene for 2012 er omarbeidet i tråd med endringene.
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet
gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av selskapets stilling.
Konsernets resultat og finansielle
stilling er påvirket av usikkerhet knyttet
til regnskapsestimater ved fastsettelse
av virkelig verdi av investeringseiendom,
samt ved vurdering av verdifall på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler.
Resultatregnskapet
Omsetning inklusive franchisedrevne
enheter i 2013 ble NOK 76 848 mill.
(NOK 71 538 mill.). Driftsinntektene ble
NOK 57 247 mill. (NOK 52 350 mill.)
Driftsresultat før amortiseringer, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA)
ble NOK 4 185 mill. (NOK 3 624 mill.).
Driftsresultat ble NOK 3 041 mill. (NOK
2 605 mill.). Resultat før skattekostnad
ble NOK 2 601 mill. (NOK 2 059 mill.).
Årets resultat ble NOK 2 000 mill. (NOK
1 582 mill.). Andre inntekter inkluderer mottatt
utbytte fra finansielle investeringer på
NOK 104 mill. (NOK 100 mill.).
Reitangruppen solgte i 2013 samtlige egenkapitalbevis (6,9 prosent) i
SpareBank 1 SMN for NOK 466 mill.
Regnskapsmessig gevinst på NOK 191
mill. er inkludert i netto gevinster (tap).
Netto finanskostnad i 2013 ble NOK
440 mill. (NOK 546 mill.), hvorav netto
rentekostnad utgjorde NOK 381 mill.
(NOK 436 mill.). For øvrig inngår et i all
hovedsak urealisert netto valutatap på
finansieringsaktiviteter med NOK 107
mill. (tap NOK 3 mill.), samt verdiøkning
på rentebytteavtaler med NOK 44 mill.
(verdireduksjon NOK 81 mill.).
Reitangruppen oppnådde i 2013 et
totalresultat på NOK 3 202 mill. (NOK 1
385 mill.). Totalresultatet inkluderer et
utvidet resultat etter skatt på NOK 1 202
mill. (NOK -197 mill.), hvorav verdiøkning
på finansielle investeringer er inkludert
med NOK 756 mill. (verdireduksjon
NOK 111 mill.) og positive valutaomregningsdifferanser utgjør NOK 487 mill.
(negative NOK 144 mill.). Remåling av
pensjonsforpliktelse er kostnadsført
med NOK 40 mill. (inntektsført med
NOK 57 mill.) i utvidet resultat.
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften ble NOK
4 470 mill. (NOK 2 684 mill.). Endring i
arbeidskapital ga en kontantstrøm på
NOK 875 mill. (NOK -501 mill.).
takeromsetning i 2013 ble NOK 53 421
mill. (NOK 47 521 mill.), tilsvarende en
vekst på 11,2 prosent (12,9 prosent)
sammenlignet med fjoråret målt i lokal
valuta. Omsetning fra butikk inklusive
franchisetakeromsetning i 2013 ble NOK
45 464 mill. (NOK 41 288 mill.) som gir
en vekst på 9,3 prosent (9,8 prosent).
REMA 1000 Norge hadde i 2013 en
omsetningsvekst (butikkomsetning) på
7,9 prosent og en sammenlignbar vekst
på 5,3 prosent. REMA 1000 Norge har
en markedsandel på 23,1 prosent (22,2
prosent for 2012 i henhold til offisiell måling fra Nielsen Norge).
REMA 1000 Danmark hadde i 2013
høy omsetningsvekst og god resultatutvikling. Vekst i omsetning (butikkomsetning) var 14,0 prosent og sammenlignbar vekst var 6,3 prosent. REMA 1000
Danmark har en estimert markedsandel
på 9,6 prosent for 2013 (estimert til 7,6
prosent for 2012).
REMA Industrier kjøpte 95 prosent
av aksjene i Stanges Gårdsprodukter i
februar 2013. I april solgte REMA Industrier selskapets aksjer i Staur Foods til
Staur Holding. REMA Industrier hadde
i 2013 vekst i driftsinntekter på 8,6 prosent.
EBITDA ble NOK 2 156 mill. (NOK
2 026 mill.). Driftsresultatet ble NOK
1 661 mill. (NOK 1 625 mill.).
Investeringer
Samlede kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter ble NOK -1 944 mill.
(NOK -3 480 mill.). Det ble gjennomført
betydelige investeringer i 2012 relatert til
investeringseiendom i Reitan Eiendom
samt kioskvirksomhet i Finland og
Baltikum, mens det ikke har vært gjennomført tilsvarende store investeringer
i 2013. I tillegg medførte salget av
egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN en
positiv kontantstrøm på NOK 466 mill.
i 2013. Brutto investeringer i varige driftsmidler utgjorde NOK 1 379 mill. (NOK 1 256
mill.). Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer i varige driftsmidler
vurderes som god.
Reitan Convenience
Forretningsområdet omfatter Narvesen
i Norge, Latvia og Litauen, Pressbyrån
i Sverige, 7-Eleven i Norge, Sverige og
Danmark, R-kioski i Finland, R-kiosk i
Estland og Lietuvos Spauda i Litauen.
Reitan Convenience er markedsledende
i alle land de er representert i. I tillegg
til servicehandelsvirksomhet omfatter
forretningsområdet også distribusjon
av lesestoff gjennom Interpress i Norge
og Sverige, Preses Serviss i Latvia,
Lehepunkt i Estland og Press Express
i Litauen. Scandinavian Fuel Infrastructure (SFI) eier bensininfrastrukturen
på Shell/7-Eleven stasjonene i Norge og
Danmark. Antall utsalgssteder per 31.
desember 2013 er 2 454 (2 524).
Totalomsetning inklusive franchisetakeromsetning i 2013 ble NOK 14 231
mill. (NOK 13 343 mill.). Dette tilsvarer en
vekst på 5,3 prosent (19,6 prosent) målt
mot fjoråret i lokal valuta.
Reitan Convenience i Norge hadde i
prosent (0,5 prosent) og en sammenlignbar vekst på -1,0 prosent i Narvesen,
-1,6 prosent i 7-Eleven og 1,2 prosent i
Shell/7-Eleven. Estimert markedsandel
for Reitan Convenience i Norge i 2013
var 29,9 prosent (29,5 prosent). Reitan Convenience i Sverige hadde
i 2013 en vekst i butikkomsetning på
-0,5 prosent (-0,3 prosent) og en sammenlignbar vekst på -1,2 prosent i
Pressbyrån, -1,2 prosent i 7-Eleven og
-1,3 prosent i Shell/7-Eleven. Estimert
markedsandel for Reitan Convenience
i Sverige i 2013 var 33,7 prosent (32,6
prosent).
Reitan Convenience i Danmark
hadde i 2013 en vekst i butikkomsetning på -2,7 prosent (9,9 prosent). Vekst
i fjorårets omsetning er påvirket av
omprofilering av 76 Kort & Godt butikker
(DSB) til 7-Eleven. 7-Eleven hadde en
Finansiering og likviditet
Totalbalansen per 31. desember 2013 er
NOK 33 886 mill. (NOK 30 118 mill.).
Likvide midler per 31. desember 2013
er NOK 1 694 mill. (NOK 1 032 mill.).
Ubenyttede lånefasiliteter er på NOK
4 794 mill. (NOK 3 743 mill.).
Egenkapital ved utgangen av 2013 er
NOK 13 376 mill. (NOK 10 266 mill.) og
tilsvarer en egenkapitalandel på 39,5
prosent (34,1 prosent).
REMA 1000
Forretningsområdet omfatter REMA
1000 i Norge og Danmark samt REMA
Industrier. REMA Industrier inkluderer
REMA Trading, Norsk Kylling, REMA
Nonfood, REMA Salg, Stanges Gårdsprodukter (95 prosent), MaxMat (75
prosent), Grans Bryggeri (50 prosent),
Kjeldsberg Kaffebrenneri (50 prosent),
Hugaas Industrier (50 prosent), Spekeloftet (50 prosent), Gram Slot (47,6 prosent) og BAMA Gruppen (19,8 prosent).
Antall utsalgssteder per 31. desember
2013 er 776 (737).
Totalomsetning inklusive franchise-
sammenlignbar vekst på -4,8 prosent,
Shell/7-Eleven på -3,6 prosent mens de
omprofilerte DSB/7-Eleven butikkene
hadde en sammenlignbar vekst på 1,1
prosent. Estimert markedsandel for
Reitan Convenience i Danmark i 2013
var 30,5 prosent (30,3 prosent).
Narvesen Latvia hadde i 2013 en
vekst i butikkomsetning på 1,2 prosent
(62,4 prosent) og en sammenlignbar
vekst på 0,3 prosent. Omsetningsvekst
i fjor er påvirket av oppkjøp av de resterende 50 prosent av aksjene i Narvesen
Latvia. Estimert markedsandel for
Narvesen i Latvia i 2013 var 61,1 prosent
(55,9 prosent).
Vekst i omsetning for virksomheten
i Finland, Estland og Litauen beregnes
ikke for 2013 da tidligere eier av selskapene ikke fastsatte omsetning i samsvar
med Reitan Convenience sin definisjon.
Estimerte markedsandeler for virksomhetene er henholdsvis 36,7 prosent i
Finland, 40,0 prosent i Estland og 30,0
prosent i Litauen.
EBITDA ble NOK 872 mill. (NOK 685
mill.). Driftsresultatet ble NOK 407 mill.
(NOK 261 mill.).
Uno-X Gruppen
Forretningsområdet består av Uno-X
Energi (direkte salg av parafin, fyringsolje, farget og blank diesel, marin
gassolje og spesialprodukter, samt
salg av diesel fra automater i Norge
og Danmark), Uno-X Automat (salg av
drivstoff fra ubetjente stasjoner i Norge
og Danmark), Uno-X Smøreolje (salg
av smøremidler fra Norge og Danmark)
og YX Betjent (salg av drivstoff fra
betjente stasjoner i Norge). Fokuset for
virksomheten er til enhver tid enkelhet,
effektivitet, fleksibilitet og kundeservice.
Antall utsalgssteder per 31. desember
2013 er 619 (616). Totalomsetning i 2013 ble NOK
11 593 mill. (NOK 11 785 mill.). Omsetning i kroner varierer med nivå på
oljeprisen. Vekst i omsetning beregnes
derfor ikke for dette forretningsområdet.
EBITDA før FIFO ble NOK 489 mill. (NOK
475 mill.). Driftsresultatet før FIFO ble
NOK 349 mill. (NOK 329 mill.). Regnskapsmessig verdiendring på beholdning av oljeprodukter (FIFO på oljeprodukter) er inkludert i varekostnad og
utgjorde NOK -5 mill. (NOK -19 mill.).
Reitan Eiendom
Forretningsområdet har bygd opp en
stor eiendomsportefølje i Trondheim og
utvikler eiendomsprosjekter for REMA
1000. Regionale partnerselskap skal
utvikle eiendom på markedsmessige
kriterier for å bidra til økt omsetning
for REMA 1000. Eiendomsporteføljen i
Trondheim sentrum skal vokse og videreutvikles i et langsiktig perspektiv i regi
av E. C. Dahls Eiendom. Reitan Eiendom skal optimalisere eiendomssiden i
forbindelse med oppkjøp og restruktureringer i Reitangruppen. Reitangruppens eiendomsvirksomhet har per 31.
desember 2013 eierinteresser i 753 300
kvadratmeter eiendom (628 500).
Driftsinntektene i 2013 ble NOK 373
mill. (NOK 336 mill.). EBITDA ble NOK
461 mill. (NOK 377 mill.). Driftsresultatet ble NOK 431 mill. (NOK 361 mill.).
Et høyere inntekts- og resultatnivå i
17
forhold til fjoråret har sammenheng med
Reitan Eiendoms kjøp av Pirsenteret ved
utgangen av mars 2012, netto positive
verdiendringer samt økt kurs på danske
kroner. I tillegg har tilknyttede selskaper
hatt gode resultater i 2013.
E. C. Dahls Eiendom investerte i 1.
kvartal 2013 i to sentralt beliggende
bygårder i Trondheim.
Thon Reitan AS, et nyetablert selskap som eies med 50 prosent av
Reitan Eiendom og 50 prosent av Amfi
Eiendom AS, inngikk i mars 2013 avtale
med Storebrand Livsforsikring om kjøp
av tre kjøpesentre. De tre kjøpesentrene
er Amfi Moss i Moss, Mosseporten i
Moss og Sandens i Kristiansand. De tre
eiendommene har et samlet bruttoareal på omkring 100 000 kvadratmeter
eksklusive parkeringsareal.
Vestenfjeldske Eiendom fusjonerte i
oktober 2013 med en utfisjonert del av
REMA Eiendom Vest. Selskapet ble med
dette tilført betydelig eiendomsmasse
og aktivitet. Reitan Eiendom eier nå 53
prosent i Vestenfjeldske Eiendom, mens
de resterende aksjer eies av partnere og
kjøpmenn i Region Vest. REMA Eiendom Nord har i 2013 fullført byggingen av Handelshøgskolen i
Trondheim, og solgte i desember denne
eiendommen til KLP Eiendom. REDEGJØRELSE FOR
SELSKAPSREGNSKAPET
Årsregnskapet for morselskapet
Reitangruppen AS er avlagt etter god
regnskapsskikk. Til og med året 2012
avla morselskapet årsregnskap i henhold til forenklet IFRS, men endret fra og
med 2013 regnskapsspråk til NGAAP.
Bakgrunn for og effekter av omarbeidelsen er ytterligere omtalt i selskapsregnskapet.
Driftsinntektene i 2013 ble NOK 322
mill. (NOK 340 mill.), i sin helhet knyttet
inntektsføring av utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper og finansielle investeringer. Netto gevinster på
investeringer ble NOK 158 mill. (tap NOK
23 mill.). Årsresultatet ble NOK 393 mill.
(NOK 190 mill.).
Totalbalansen per 31. desember 2013
er NOK 7 361 mill. (NOK 7 425 mill.),
hvorav investering i datterselskap utgjør
NOK 6 392 mill. (NOK 6 452 mill.). Bokført egenkapital er NOK 6 436 mill. (NOK
6 193 mill.), mens sum gjeld er NOK 925
mill. (NOK 1 232 mill.).
FINANSIELL RISIKO
Reitangruppen har sin kjernevirksomhet
i markedet for lavprishandel og servicehandel. I tillegg til handelsvirksomheten
har Reitangruppen en betydelig eiendomsportefølje, samt andre finansielle
og strategiske investeringer. Konsernet
er utsatt for ordinær finansiell risiko
knyttet til denne type aktiviteter. Gjennom Uno-X Gruppen er Reitangruppen
eksponert for risiko knyttet til endringer
i oljeprisen.
Reitangruppen opererer i markeder
med høy omsetning og store volum.
Kontantstrømmene er høye og relativt
stabile, men volatile innenfor enkelt uke/
måned. Beholdning av likvider, tilgjengelige trekkrettigheter, samt mulighet for
konserninternt låneopptak, er vesentlig
18
for styring av likviditetsrisikoen.
Omsetning i REMA 1000 og Reitan
Convenience skjer gjennom franchisetakere. Franchisegiver har god oversikt
over hver enkelt franchisetakers økonomiske situasjon. Uno-X Gruppen har
omsetning til selveiere og egne sluttkunder. Forretningsområdet har etablert rutiner for kredittvurdering og oppfølging
av hver enkelt kunde, samt tegnet kredittforsikring for deler av virksomheten.
Historisk sett har mislighold og tap på
fordringer vært lave i forhold til samlede
kundefordringer og omsetningsvolum.
Reitangruppen kostnadsførte i 2013 NOK
81 mill. (NOK 61 mill.) i tap på fordringer.
Reitangruppen har etablert strategier
og retningslinjer for å håndtere risiko
knyttet til valuta og renter. Omfang og
grad av sikring varierer mellom de ulike
forretningsområdene.
Reitangruppens aktivitet ligger i Norden og Baltikum. Eksponering knyttet til
eierandeler i utenlandske virksomheter
søkes begrenset ved at sammensetning
av konsernets samlede gjeldsportefølje
i størst mulig grad tilpasses den enkelte
valutas og lands relative betydning av
konsernets samlede aktivitet. Virksomheten i Uno-X Gruppen er eksponert
for valutarisiko i USD. Risikoen søkes
begrenset gjennom løpende inngåelse
av valutaforretninger.
Det foretas disposisjoner for å dempe
effekten av kortsiktige svingninger i
rentemarkedene, samt for å gi noe
større forutsigbarhet knyttet til fremtidige rentekostnader. Gjeldsporteføljens
rentebindingsprofil dannes gjennom
valg av rentestruktur på konsernets lån
og gjennom bruk av rentebytteavtaler.
Konsernets finansielle risiko og sensitivitet for endringer i bl.a. rentenivå, valutakurser og oljepris er nærmere omtalt i
note 3 - Finansiell risikostyring.
OPPLYSNINGER OM MILJØ
Totalt beskjeftiget Reitangruppen
35 214 medarbeidere ved utgangen av
2013 (34 167). I konsernet er det totalt
7 467 ansatte (7 604). Samarbeidet med
de ansattes organisasjoner anses som
godt og søkes videreført.
Mangfold og likestilling
Reitangruppen skal være en arbeidsplass der det ikke forekommer diskriminering mellom menn og kvinner. Personalpolitikken har som basis at det ikke
skal forekomme forskjellsbehandling på
grunn av kjønn i saker som rekruttering,
personlig utvikling, avansement og
avlønning. Det tilstrebes å fremme likestilling og å forhindre forskjellsbehandling som er i strid med lov om likestilling
mellom kjønnene.
Antall ansatte fordeler seg på 2 709
menn og 4 758 kvinner. I Reitangruppen
AS er det to ansatte på toppledernivå,
hvorav én mann og én kvinne. Samlet
for Reitangruppens datterselskaper
er det 157 ansatte på toppledernivå,
hvorav 120 er menn og 37 er kvinner.
Av 394 ansatte på mellomledernivå er
252 menn og 142 kvinner. Innenfor lager
og transport er det totalt 1 543 ansatte,
fordelt på 1 223 menn og 320 kvinner.
Antall øvrige ansatte, inkludert kontoransatte, er 5 373 fordelt på 1 114 menn
og 4 259 kvinner. Av de totalt 7 467
ansatte i Reitangruppen jobber
2 441 deltid, fordelt på 506 menn og
1 935 kvinner. Det arbeides aktivt for
å utvikle og rekruttere flere kvinner til
ledende stillinger.
Det er gjort en likelønnsrevisjon i flere
av forretningsområdene mellom kvinner
og menn, hvor lønn for likt arbeid ble
kartlagt. Det er ingen lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn i like stillinger,
men individuelle forskjeller basert på
kompetanse, erfaring, utdanning m.m.
Dette betyr i praksis at i enkelte like
stillinger ligger enkelte kvinner høyere
lønnsmessig enn tilsvarende menn i lik
stilling og motsatt. Dette skal ivareta en
rettferdig evaluering og vurdering av den
enkelte ansatte, uavhengig av kjønn.
Alle stillinger er innplasserte i stillingskategorier etter stillingsbeskrivelse, kompetanse, alder og erfaring. Dette betyr i
praksis at lik stillingskategori lønnes likt,
uavhengig av kjønn.
Medarbeiderne i Reitangruppen representerer et stort mangfold, også når
det gjelder kulturell og etnisk bakgrunn.
Flere enn halvparten av kjøpmennene
i 7-Eleven har ikke-etnisk norsk bakgrunn, og til sammen er flere enn 40
land representert blant medarbeiderne i de ulike forretningsområdene.
Medarbeidere med annen kulturell og
etnisk bakgrunn er representert både i
utsalgsstedene og i de administrative
stillingene.
De fleste lokaliteter i Reitangruppen
er av moderne standard, slik at en ansatt med fysiske utviklingshemminger vil
kunne jobbe der. Lokalitetene på Lade
Gaard er underlagt vernebegrensninger,
slik at de ikke kan tilpasses kravene til
universell utforming. Øvrige ansatte med
redusert arbeidskapasitet grunnet alder
og/eller sykdom har fått nødvendige
hjelpemidler, samt mulighet til å jobbe i
redusert stilling (dels uten sykepenger /
ingen reduksjon av lønnen).
Rekruttering
Reitangruppen benytter profesjonelle
rekrutteringsverktøy i rekrutteringsprosessene. Ledige stillinger skal lyses ut
internt, for å fremme interne karrieremuligheter og interne avansement. Kvinner
og mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke ledende
stillinger.
I rekrutteringsprosessene utarbeides
kravspesifikasjoner til stillingene, som
sammen med grundige vurderinger,
evalueringer, intervjuer, testverktøy og
referansesjekker skal sikre at selskapet
finner den beste kvalifiserte kandidaten
til stillingen.
Både dagligvarebransjen og servicehandelsmarkedet i Norge er generelt
sett mannsdominert på ledernivå.
Utviklingsprogram og personlige utviklingsplaner skal fremme kvinners og
medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunns muligheter til å avansere
innad i selskapet. Fleksible arbeidstider,
hjemmekontorløsninger og muligheter
for utvidet permisjon skal fremme både
kvinner og menns muligheter til å kombinere karriere og familieliv.
Medarbeiderutvikling
Reitangruppen skal være en attraktiv og
god arbeidsplass for medarbeiderne,
med mangfold og muligheter i fokus. I
Reitangruppen legges det stor vekt på å
motivere og utvikle medarbeiderne i tråd
med selskapets verdier og holdninger.
Reitangruppen ønsker å gi alle medarbeidere en felles plattform, og bygge
felles stolthet på tvers av forretningsområdene.
Medarbeiderutvikling er derfor
sentralt for Reitangruppen og øvrige
selskap. Det har blitt gjennomført flere
ulike programmer, blant annet filosofikurs og verditrening, talentprogrammer,
utviklingssenter, lederindexmålinger,
arbeidsmiljøkartleggingen Great Place
to Work (GPTW) og ulike individuelle
programmer. I 2011 ble Verdiskolen,
Reitangruppens interne lederutvikling,
etablert. Verdiskolen skal være en arena
for kompetanseløft innenfor verdibasert
ledelse i Reitangruppen. Vår definisjon
på verdibasert ledelse er å bygge store
mennesker som skaper handling gjennom tillit. Ut fra stilling, kompetanse og individuelle behov skal alle ansatte få tilbud
om nødvendig kompetanseheving, samt
kursing og utvikling. Dette kartlegges
gjennom medarbeidersamtaler, utviklingssamtaler og lønns-, bonus- og
evalueringssystemer. Det tilbys også
faste kompetansehevende kurs for
definerte stillingskategorier. Det lages
egne karriere- og utviklingsplaner for de
med ønske om avansement til ledende
stillinger. Planene inneholder krav til
kompetanse, ferdigheter og egenskaper. Med bakgrunn i planen utarbeides
oftest en konkret handlingsplan med
hensyn på opplæring og utviklingsprogrammer.
Sykefravær og skader
Sykefraværet har gjennom året vært
om lag 5,2 prosent (5,6 prosent), totalt
68 353 dager (66 236 dager).
Selskapet har ikke hatt noen alvorlige
personskader i løpet av 2013. Totalt
har det vært 29 personskader som har
medført sykefravær.
Reitangruppen arbeider aktivt med
tilbakeføring av sykmeldte til arbeidslivet, samarbeider tett med NAV-kontorer
over hele landet og ble også tildelt
Varodd-prisen i 2011.
Samfunnsansvar
Reitangruppen arbeider med å integrere
bærekraft i sine forretningsstrategier.
Dette inkluderer ansvaret for konsernets
ansatte og leverandører, i tillegg til hvordan konsernet påvirker miljøet gjennom
driften. Reitangruppen deler samfunnsansvarsarbeidet inn i Reitangruppen
som arbeidsplass, ansvarlig innkjøp,
miljø og sosialt engasjement.
Reitangruppen er opptatt av å drive
så effektivt og miljøvennlig som mulig.
Alle forretningsområdene jobber kontinuerlig med å se på hvilke måter de kan
gjøre sine virksomheter så miljøvennlige
som mulig. Det handler blant annet om
bærekraftig drift og å redusere forbruk
av strøm, drivstoff og utslipp av CO2.
Virksomheten i Uno-X Gruppen har
sin basis i omsetning av produkter som
kan forurense det ytre miljøet. Risikoen
søkes redusert ved å ha strenge krav til
intern kontroll og en proaktiv holdning til
miljø. Uno-X Gruppen er miljøsertifisert
etter ISO 14001:2004 i Danmark, og er
kvalitetssertifisert i både Danmark og
Norge. Sertifikatene betyr at virksomheten er miljø- og kvalitetssertifisert
etter de internasjonalt anerkjente
ISO-standardene. Miljøsertifiseringen i
Danmark betyr at selskapet i dag kjenner de miljøpåvirkningene som er en
konsekvens av selskapets aktiviteter, og
Uno-X Gruppen i Danmark har forpliktet
seg til å redusere disse påvirkningene år
etter år. Uno-X Gruppen har rutiner som
skal sikre at det foretas miljøundersøkelser og sikker håndtering av eventuell
forurensing på salgssteder i forbindelse
med nedleggelse eller fraflytting.
Distribusjonsvirksomheten i REMA
1000 og Reitan Convenience medfører
at konsernet har en del transport langs
veien. Det arbeides kontinuerlig med
reduksjon i CO2-utslipp i begge forretningsområdene.
Industrivirksomheten i REMA Industrier medfører utslipp til jord, vann og
luft. Omfang og type av slike utslipp
rapporteres som pålagt av offentlige
myndigheter. Virksomheten skal følge
gitte utslippstillatelser med hensyn på
forurensning av det ytre miljø.
Reitangruppen er tilsluttet materialselskapenes ordninger for retur og
gjenvinning av emballasjeavfall.
Gjennom inngåtte avtaler har leverandørene til handelsvirksomheten forsikret
at det i produksjons- og/eller fremstillingsprosessen ikke skjer brudd på
grunnleggende menneskelige og faglige
rettigheter slik de er beskrevet i Plakaten
for Etisk Handel.
Reitangruppen har gjennom sine
verdigrunnlag et naturlig fokus på samfunnsansvar, og støtter en rekke store
og små organisasjoner. Konsernet er
opptatt av at alle samarbeidsprosjekter
skal være en vinn-vinn situasjon, og at
det skal skapes verdi og engasjement
hos medarbeiderne gjennom disse
samarbeidene.
Reitangruppen har ved ulike anledninger fått utmerkelser for sitt engasjement. 7-Eleven og Magnus Reitan ble i
2013 tildelt Brobyggerbedriftsprisen for
sitt arbeid med inkludering og integrering i arbeidslivet. I 2008 fikk Reitangruppen pris for arbeid med integrering
og mangfold av 14. august-komiteen,
Sponsorprisen i 2009 for sitt arbeid
med ungdomsorganisasjonen MOT og
Varodd-prisen i 2011. Reitangruppen
er løftet frem ved flere konferanser og
kampanjer i 2012 for sitt arbeid med
inkluderende arbeidsliv. Under Pøbelseminaret 2013, ble Ole Robert Reitan
kåret til Årets Pøbel. Prisen gis til de
som står på for samfunnets «pøbler»
og som gjør en unik innsats for ungdom som er i ferd med å falle utenfor.
Det sosiale ansvaret spenner seg fra
internasjonalt samarbeid med organisasjoner som Røde Kors, Oslosenteret,
ungdomsarbeid med MOT, konsernmedlemskap i Initiativ for etisk handel
og sportsavtaler med blant annet
Rosenborg, til mer enn hundre lokale
sponsorater til kultur, sport og humani-
tært arbeid.
I 2012 etablerte Reitangruppen Årets
Ladejarl, en årlig verdipris på to millioner
kroner som tildeles en enkeltperson
som utmerker seg og bidrar til samfunnsbygging gjennom verdibasert
arbeid. Reitangruppen ønsker å være
en samfunnsansvarlig aktør som skaper
verdier ut over selskapets verdier. Arbeidet skal også gi verdi for medarbeiderne, og således skape engasjement
og tilhørighet.
Reitangruppen anser også arbeidet
med å skape en svært god arbeidsplass
som en del av samfunnsansvaret, ettersom konsernet er en betydelig arbeidsgiver.
ORGANISASJON
Reitangruppens filosofi er å organisere virksomheten på en slik måte at
avstanden mellom ansvar/myndighet og
operativ gjennomføring blir minst mulig.
Som franchiseorganisasjon baserer
Reitangruppen seg på systemdrift,
enten det gjelder operativ eller administrativ drift. Systemdrift betyr også å
etablere og etterleve rutiner og intern
kontroll innenfor samtlige områder i
organisasjonen. Solide rutiner sikrer
god løpende kontroll av virksomheten
og derigjennom at ledelsen til enhver
tid har det beste beslutningsgrunnlaget
tilgjengelig.
Ledelses- og organisasjonsforhold
Styret i Reitangruppen består av styreleder Odd Reitan og styremedlemmene
Ole Robert Reitan, Magnus Reitan og
Øyvind Eriksen.
Ledergruppen i Reitangruppen består
av daglig leder Odd Reitan, finansdirektør Kristin S. Genton, daglig leder i
REMA 1000 Ole Robert Reitan, daglig
leder i REMA 1000 Norge Tom Kristiansen, daglig leder i Reitan Convenience
Magnus Reitan, daglig leder i Uno-X
Gruppen Vegar Kulset og daglig leder i
Reitan Eiendom Ingolv Høyland.
Aksjonærforhold
Reitangruppen er 100 prosent eid av
familien Reitan. Odd Reitan, Ole Robert
Reitan og Magnus Reitan eier 33,3
prosent hver av aksjene gjennom hvert
sitt heleide holdingselskap. Eierne av
Reitangruppen er aktivt involvert i driften av selskapet.
DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT
Årets resultat i Reitangruppen AS ble
NOK 393 mill. og foreslås disponert slik:
Avsetning til utbytte
Overført til annen
egenkapital
Sum disponert
NOK 150 mill.
NOK 243 mill.
NOK 393 mill.
FREMTIDSUTSIKTER
Styret presiserer at det normalt er
betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig
utvikling.
REMA 1000
REMA 1000 ønsker sterke markedsposisjoner i de land selskapet er representert, og REMA 1000 har også i 2013 økt
sin markedsandel både i det norske og
det danske markedet. Innen dagligvare-
19
handelen forventes det at konkurransen
mellom de ledende aktørene vil være
sterk også i årene fremover. Utnyttelse
av opparbeidet erfaring og kompetanse
innenfor kjededrift, franchising, markedsføring og merkevarebygging skal
bidra til å forsterke konseptet. Arbeidet
med effektivisering av driften både i lager- og butikkleddet videreføres. Fokus
er å skape en enklere hverdag først og
fremst for kjøpmenn og butikker, men
også for resten av organisasjonen.
REMA 1000 i Norge vil i 2014 fortsette
videreutviklingen av konseptet gjennom
ny modellbutikk. Gjennom utvikling av
sortiment, butikkutforming og systemdrift skal ny modellbutikk bidra til å
møte endrede forventninger og krav fra
forbrukerne og gjøre REMA 1000 godt
rustet til å møte konkurransen fremover.
Økt satsning på viktige varegrupper
som frukt og grønt, ferskvarer og brød,
og en forsterket kampanjegjennomføring skal være med å bidra til fortsatt
vekst.
REMA 1000 i Norge forventer å åpne
om lag 20 butikker i 2014. Gjennom
REMA Industriers kjøp av Stanges
Gårdsprodukter får REMA 1000 Norge
tilgang på hvitt kjøtt innen premiumsegmentet. REMA 1000 Norge startet i 2013
et forenklingsprosjekt som har til hensikt
å sikre en effektiv drift og organisering fremover. Prosjektet vil fortsette
for fullt de neste årene, og målet er at
hverdagen til franchisetakere, ansatte
og kunder skal forenkles i størst mulig
grad, blant annet ved hjelp av bedre og
mer smidige prosesser og rutiner, støttet av effektive IT-systemer. Prosjektet
vil også være et viktig bidrag til å gjøre
REMA 1000 enda mer kostnadseffektiv.
Videre vil REMA 1000 Norge fra 1. januar
etablere to nye regionskontorer.
For å rendyrke oppgavene i de ulike
enhetene i REMA 1000 i Norge planlegger selskapet å gjøre en intern reorganisering i 2014. Som et ledd i dette
og for å forsterke utviklingen av REMA
1000-butikker, har selskapet fra januar
2014 overtatt en eiendoms- og prosjektportefølje fra Reitan Eiendom. Dette er
omtalt nærmere under Reitan Eiendom
nedenfor.
REMA 1000 Danmark vil fremover
forsterke konseptet og arbeide videre
med «Discount med holdning», som
betyr at varene selges til en lav pris men
med klare holdninger og krav til varenes
kvalitet og innvirkning på mennesker
og miljø. I dette ligger fortsatt satsning
på økologi og bærekraftige produkter
og redusert matspill. REMA 1000 i Danmark forventer å åpne 15-20 butikker
også i 2014.
Samarbeidet med egne og eksklusive
leverandører skal videreutvikles gjennom REMA Industrier. REMA Industrier
har ledende posisjoner i flere kategorier, med merker som Millim (undertøy
og klær), Solvinge (kylling og kalkun),
Stange (kylling), Godehav (fisk og fiskemat), Grans (øl); Siesta (appelsinbrus),
Spekeloftet (pinnekjøtt) og Kjeldsberg
(kaffe), i tillegg til en rekke produkter
under merkenavnet REMA 1000.
Reitan Convenience
Reitan Convenience skal være Europas
største, beste og mest lønnsomme
kiosk- og servicehandelsselskap, og
spesialist på utvikling, organisering
og drift av servicehandelskonsepter.
Dette må sees på som en langsiktig
målsetning som til enhver tid vil være
avhengig av de muligheter som åpner
seg og selskapets evne til å skape den
nødvendige kontantstrøm som muliggjør
slike satsninger. Veksten i de markedene
Reitan Convenience allerede er representert i skal i første rekke skje gjennom
å videreutvikle eksisterende konsepter
og sortiment.
Uno-X Gruppen
Uno-X Gruppen er godt rustet for fremtiden. De gjeldende markedsforholdene i
Norden gir grunn til å forvente en moderat vekst i salg av drivstoff til bedriftsmarkedet for transport langs vei. Det
kommer i økende grad mer drivstoffeffektive transportmidler, men som til en
viss grad oppveies av befolkningsvekst.
Samtidig må det forventes en stagnerende og til dels redusert etterspørsel
av oljeprodukter til oppvarming. Samlet
sett forventer Uno-X Gruppen en stabil
totaletterspørsel etter gruppens produk-
ter også i årene fremover.
Den rendyrkede strukturen i Uno-X
Gruppen, har vist seg å være robust og
velfungerende. I årene fremover vil det
fortsatt være fokus på vekst og utvikling
basert på denne strukturen. Uno-X
Gruppen forventer stabil verdiskapning
også i 2014.
Reitan Eiendom
Reitan Eiendom har frem til årsskiftet
2013/2014 vært ansvarlig for utvikling av
butikkprosjekter for REMA 1000 i Norge
gjennom seks regionale eiendomsselskap. Denne aktiviteten ble overført
til REMA 1000 per 1. januar 2014.
Prosjekter i de regionale selskapene
som ikke kan utvikles til REMA-butikker
opprettholdes i felles eierskap mellom
Reitan Eiendom og deres partnere for
videreutvikling og realisasjon.
Reitan Eiendom skal fremover eie
store eiendomsporteføljer i sentrum
av Trondheim og Bergen og et antall
førsteklasses REMA-eiendommer. Selskapet skal i tillegg utvikle eiendom med
hovedvekt på byomforming, logistikk og
industri.
Eiendomsinvesteringer i Trondheim
skjer gjennom E. C. Dahls Eiendom.
Selskapet arbeider med et mulig prosjekt i Bryggerikvartalet på Kalvskinnet
for Høyskolen i Trøndelag samt et mulig
utvidelsesprosjekt for Pirsenteret på
Brattøra. I Midtbyen arbeider E. C. Dahls
Eiendom med utvikling av Midtbykvartalet og Postgården.
Vestenfjeldske Eiendom har en solid
kontantstrøm og en god base for videre
eiendomsinvesteringer i Bergen og
Hordaland. Selskapet har ved inngangen til 2014 en bred aksjonærstruktur.
Det forventes noen endringer i aksjonærsammensetningen, og en ytterligere
kapitaltilførsel vil bli vurdert i 2014.
NHP Eiendom har en rekke prosjekter
under utvikling og fokuserer sin innsats
på et fåtall byomformingsprosjekter og
noen områder for handel og logistikk
sentralt plassert nær de største byene i
Norge. Login Eiendom arbeider videre
med utvikling av logistikkeiendommer
for REMA 1000 på Østlandet og i
Stavanger.
Trondheim, 19. mai 2014
Styret i Reitangruppen AS
Odd Reitan
Styrets leder / Daglig leder
Ole Robert Reitan
Styremedlem
20
Magnus Reitan
Styremedlem
Øyvind Eriksen
Styremedlem
RESULTATREGNSKAP
Beløp i NOK mill.
Driftsinntekter
Andre inntekter
Netto gevinster (tap)
Verdiendring investeringseiendom
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Varekostnad
Lønnskostnad
Amortiseringer og nedskrivninger immaterielle eiendeler
Av- og nedskrivninger varige driftsmidler
Andre driftskostnader
Driftsresultat
Renteinntekter
Rentekostnader
Netto andre finansposter
Netto finansposter
Skattekostnad
Årets resultat Utvidet resultat
Remåling av pensjonsforpliktelse
Poster som ikke kan bli omklassifisert til resultatet
Verdiendring investeringer tilgjengelig for salg
Andel utvidet resultat i TS og FKV
Omregningsdifferanser
Poster som kan bli omklassifisert til resultatet
Utvidet resultat etter skatt
Totalresultat
Årets totalresultat
Årets resultat tilordnes
Aksjonærene i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum tilordnet resultat
Årets totalresultat tilordnes
Aksjonærene i morselskapet
Sum tilordnet totalresultat
Note 6
7
8
17
20
24
9,10,11,28
16
18
12,13
14
14
14
15
2013
57 247
1 212
248
48
202
-45 748
-2 963
-76
-1 068
-6 061
3 041
52
-433
-59
-440
2 601
-601
2 000
11,15,27
15,27
15,20,27
15,27
21
21
-40
-40
756
-1
487
1 242
1 202
3 202
1 867
133
2 000
3 051
151
3 202
2012*
52 350
1 071
55
-18
218
-42 004
-2 472
-63
-956
-5 576
2 605
50
-486
-110
-546
2 059
-477
1 582
57
57
-111
1
-144
-254
-197
1 385
1 474
108
1 582
1 277
108
1 385
Notene 1 til 40 er en integrert del av årsregnskapet.
* Sammenligningstallene for 2012 er omarbeidet. Se note 40 – Endringer i regnskapsprinsipper for nærmere informasjon.
21
BALANSE – EIENDELER
Beløp i NOK mill.
Note 31.12.13
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Investeringseiendom
Varige driftsmidler
Investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Finansielle investeringer
Pensjonsmidler
Derivater
Fordringer
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
Kundefordringer og andre fordringer
Derivater
Bankinnskudd, kontanter o.l.
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
15
16
17
18,19
20
22
11
32
23
24
23
22
32
25
403
4 709
6 166
5 121
2 266
2 748
13
2
411
21 839
3 613
6 726
-
14
1 694
12 047
33 886
22
31.12.12*
389
4 471
5 180
4 672
1 783
2 230
20
390
19 135
3 024
6 912
15
1 032
10 983
30 118
BALANSE – EGENKAPITAL OG GJELD
Beløp i NOK mill.
Note 31.12.13
Egenkapital
Aksjekapital
Overkurs
Annen egenkapital ikke resultatført
Opptjent egenkapital
Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt
Pensjonsforpliktelser
Andre avsetninger for forpliktelser
Lån
Derivater
Annen gjeld
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Betalbar skatt
Lån
Derivater
Leverandørgjeld og annen gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
26
26
27
21
15
11
28
29,30
32
34
28
15
29,30
32
34
3
6 270
1 489
3 669
11 431
1 945
13 376
818
221
639
7 933
126
4
9 741
70
340
1 050
13
9 296
10 769
20 510
33 886
31.12.12*
3
266
265
8 055
8 589
1 677
10 266
645
256
654
8 313
148
4
10 020
114
342
1 331
31
8 014
9 832
19 852
30 118
Odd Reitan
Ole Robert Reitan
Styremedlem
Magnus Reitan
Styremedlem
Øyvind Eriksen
Styremedlem
23
EGENKAPITAL
Annen egen- Opptjent
Ikke-kontr. Sum
Aksjekapital
kapital ikke
egen-
eier- egenBeløp i NOK mill.
og overkurs
resultatført
kapital
Sum interess. kapital
Egenkapital per 01.01.12*
719
519
6 192
7 430
1 650 9 080
Årets resultat
-
-
1 474
1 474
108 1 582
-
-
57
57
-
57
Utvidet resultat - poster som ikke kan bli omkl. til resultatet
-
-
57
57
-
57
-
-113
-
-113
2
-111
Andel utvidet resultat fra TS og FKV
-
-
-
-
1
1
-
-141
-
-141
-3
-144
Utvidet resultat - poster som kan bli omkl. til resultatet
-
-254
-
-254
-
-254
Sum utvidet resultat etter skatt
-
-254
57
-197
-
-197
Totalresultat etter skatt
-
-254
1 531
1 277
108 1 385
Kapitalnedsettelse
-450
-
450
-
-
Avgitt utbytte
-
-
-150
-150
-35
-185
Endring ikke-kontrollerende eierinteresser
-
-
32
32
-46
-14
Sum transaksjoner med eierne
-450
-
332
-118
-81
-199
269
265
8 055
8 589
1 677 10 266
Årets resultat
-
-
1 867
1 867
133 2 000
-
-
-40
-40
-
-40
Utvidet resultat - poster som ikke kan bli omkl. til resultatet
-
-
-40
-40
-
-40
-
754
-
754
2
756
Andel utvidet resultat fra TS og FKV
-
-1
-
-1
-
-1
-
471
-
471
16
487
Utvidet resultat - poster som kan bli omkl. til resultatet
-
1 224
-
1 224
18 1 242
Sum utvidet resultat etter skatt
-
1 224
-40
1 184
18 1 202
Totalresultat etter skatt
-
1 224
1 827
3 051
151 3 202
Konsernfusjon
-269
-
-6 004 -6 273
- -6 273
Gjeldskonvertering
6 273
-
-
6 273
- 6 273
Avgitt utbytte
-
-
-200
-200
-15
-215
Endring ikke-kontrollerende eierinteresser
-
-
-9
-9
132
123
Sum transaksjoner med eierne
6 004
-
-6 213
-209
117
-92
Egenkapital per 31.12.13
6 273
1 489
3 669 11 431
1 945 13 376
For omtale av fusjon og gjeldskonvertering i 2013, se note 26 - Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte.
24
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Beløp i NOK mill.
Betalte renter
Betalte skatter
Netto kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av tilknyttede selskaper
Salg av tilknyttede selskaper
Kjøp av investeringseiendom
Salg av investeringseiendom
Kjøp av varige driftsmidler
Salg av varige driftsmidler
Kjøp av immaterielle eiendeler
Salg av immaterielle eiendeler
Kjøp av finansielle investeringer
Salg av finansielle investeringer
Mottatte renter
Mottatt utbytte
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utkjøp av minoritetsinteresser i datterselskaper
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Utbytte betalt til selskapets aksjonærer
Utbytte betalt til minoritetsaksjonærer
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Endring i kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter per 01.01.
Valutagevinster (tap) på kontanter, kontantekvivalenter
Note 2013
2012*
36
14
15
4 470
-407
-472
3 591
2 684
-412
-415
1 857
20
20
17
17
18
18
16
16
22
22
14
7,22
-542
180
-916
74
-1 379
80
-127
12
-16
490
52
148
-1 944
-83
18
-1 676
215
-1 256
77
-890
24
-190
63
51
167
-3 480
29,30
29,30
26
-
1 073
-1 332
-139
-15
-413
-12
2 583
-2 372
-93
-35
71
1 234
-1 552
25
25
181
9
1 424
1 740
-7
181
25
26
NOTER TIL REGNSKAPET – INNHOLD
Note 1 – Generell informasjon
Side 28
Note 2 – Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene for konsernet
Side 28
Note 3 – Finansiell risikostyring
Side 35
Note 4 – Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Side 37
Note 5 – Segmentinformasjon Side 38
Note 6 – Driftsinntekter
Side 42
Note 7 – Andre inntekter
Note 8 – Netto gevinster (tap)
Side 42
Side 42
Note 9 – Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser
Side 43
Note 10 – Ytelser til ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer og deres nærstående
Side 44
Note 11 – Pensjoner
Side 45
Note 12 – Andre driftskostnader
Side 47
Note 13 – Leieavtaler
Side 48
Note 14 – Netto finansposter
Side 49
Note 15 – Skatter
Side 50
Note 16 – Immaterielle eiendeler
Side 52
Note 17 – Investeringseiendom
Side 53
Note 18 – Varige driftsmidler
Side 54
Note 19 – Investeringer i og salg av varige driftsmidler
Note 20 – Investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Side 55
Side 55
Note 21 – Investering i vesentlige datterselskaper
Side 57
Note 22 – Finansielle investeringer
Side 58
Note 23 – Kundefordringer og andre fordringer
Side 59
Note 24 – Varer
Side 60
Note 25 – Bankinnskudd, kontanter o.l.
Side 60
Note 26 – Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte
Side 61
Note 27 – Annen egenkapital ikke resultatført
Side 62
Note 28 – Andre avsetninger for forpliktelser
Side 62
Note 29 – Lån
Side 63
Note 30 – Låneavtaler
Side 65
Note 31 – Garantier
Note 32 – Derivater
Side 67
Side 67
Note 33 – Netto rentebærende gjeld
Side 68
Note 34 – Leverandørgjeld og annen gjeld
Side 68
Note 35 – Finansielle instrumenter Side 68
Note 36 – Kontantstrømmer fra driften
Side 70
Note 37 – Nærstående parter
Side 71
Note 38 – Betingede forpliktelser
Side 71
Note 39 – Hendelser etter balansedagen
Side 71
Note 40 – Endringer i regnskapsprinsipper
Side 72
27
NOTER TIL REGNSKAPET
Note 1 – Generell informasjon
Reitangruppen består av fire forretningsområder: REMA 1000,
Reitan Convenience, Uno-X Gruppen og Reitan Eiendom.
Virksomheten i hvert forretningsområde er omtalt i egen del i
årsrapporten, mens segmentinformasjon er gitt i note 5 - Segmentinformasjon.
Riga, Tallinn, Vilnius og Helsinki. Eiendomsvirksomheten har
hovedkontor i Trondheim.
Reitangruppen AS er registrert og hjemmehørende i Norge og
har hovedkontor på Lade Gaard i Trondheim. Handelsvirksomheten har hovedkontor i Oslo, Stockholm, København, Horsens,
Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 19. mai
2014.
Odd Reitan Private Holding AS er overordnet morselskap for
konsernet.
Note 2 – Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene for konsernet
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som
er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse
prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er
presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
2.1 Basisprinsipper
Konsernregnskapet til Reitangruppen AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS)
som fastsatt av EU.
å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av
om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig.
Se note 4 – Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige
vurderinger for særskilt vurdering av konsernets franchisetakervirksomhet.
Konsernregnskapet er i utgangspunktet utarbeidet basert på
historisk kost prinsippet. Følgende poster er imidlertid vurdert til virkelig verdi:
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger medfører blant annet endret regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet. Tidligere er felleskontrollert virksomhet proporsjonalt konsolidert,
men skal i henhold til ny standard regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Standarden har ikke vesentlig betydning for
konsernet, men se note 40 - Endringer i regnskapsprinsipper
for beløpsmessig effekt av implementeringen.
•Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
•Finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle
derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet
•Investeringseiendom
IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskaper,
strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres.
Utarbeidelse av regnskap i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som
i vesentlig grad inneholder skjønnsmessige vurderinger, høy
kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note
4 – Viktige regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige
vurderinger.
IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som mål å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon
av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av
virkelig verdi og noteopplysninger til bruk for alle standarder
der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av
virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder.
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
2.1.a Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet
Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er endret og medfører
at poster i utvidet resultat skal deles inn i to grupper, de som
senere omklassifiseres over resultatet og de som ikke gjør
det.
IAS 19 Ytelser til ansatte ble endret i juni 2011. Endringene
medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom
disse oppstår (ingen korridor), umiddelbar resultatføring av
alle kostnader ved tidligere perioders opptjening ved endring i ordningen, og et skifte fra rentekostnad på forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene til et netto
rentebeløp der diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse (-eiendel). Se note 40 - Endringer i regnskapsprinsipper for en spesifikasjon av den beløpsmessige
påvirkningen på regnskapet.
IFRS 10 Konsernregnskap er basert på dagens prinsipper om
å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for
28
IAS 36 Verdifall på eiendeler er endret vedrørende opplysninger om gjenvinnbart beløp for ikke-finansielle eiendeler.
Endringen fjernet enkelte noteopplysningskrav knyttet til
gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som (ved
et uhell) ble innført ved utgivelsen av IFRS 13.
De nye standardene IFRS 10, IFRS 11 og IFRS 12 samt endringen i IAS 36 er ikke pliktig før 1. januar 2014, men konsernet har valgt å tidliganvende standardene per 1. januar 2013.
2.1.b Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse
IFRS 9 Finansielle instrumenter erstatter de delene av IAS
39 som regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring
av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Etter IFRS
9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på
målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er
målt til amortisert kost. Konsernet vil vurdere effektene av
IFRS 9 når standarden er ferdigstilt.
For øvrig er det ingen andre IFRSer eller IFRIC-fortolkninger
som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
2.2 Konsolideringsprinsipper
2.2.a Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll
over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt
for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å
påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten.
Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører.
Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler,
pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter.
Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler
eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag.
Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser
regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket
måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel
av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.
Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom
det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller
gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag
klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres
mot egenkapitalen.
Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende
eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende eierinteresser
og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn
virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge
av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i
resultatregnskapet.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert
gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap
elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets
regnskapsprinsipper.
2.2.b Endring i eierinteresser i datterselskaper
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles
som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres
forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige
andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet
mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap
ved salg til ikke-kontrollerende eierinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen.
2.2.c Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi
utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere
er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles
som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler
og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er
ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
2.2.d Tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse
foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper
regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen
regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og
konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer
eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.
Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet
opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en
forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet
resultat til resultatet.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede
selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også
balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører
ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført
beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg
forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det
tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet
som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen
og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen i på egen
linje sammen med regnskapslinjen Resultat fra tilknyttede
selskaper.
Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres
kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som
var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig
er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å
oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede
selskaper er resultatført.
2.3 Segmentinformasjon
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern
rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering
av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene,
er definert som styret.
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
2.4.a Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der
enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er
presentert i norske kroner (NOK), som både er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
2.4.b Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinst
og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og
29
ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres.
let, skal det overskytende resultatføres. Dersom balanseført
verdi økes, vurderer selskapet om dette er en nedskrivningsindikator iht IAS 36.
Resultat av valutatransaksjoner knyttet til arbeidskapitalen
klassifiseres over driftsresultatet mens resultatførte valutaposter knyttet til finansieringsaktiviteter inngår i netto finansposter.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den
lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost
avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid (for leietakertilpasninger forventet leieperiode), som er:
Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og
forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi.
Valutadifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, blir resultatført som en del av gevinst og tap ved virkelig verdi vurdering. Omregningsdifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes
i verdiendringen som føres mot utvidet resultat.
Bygninger og anlegg 10-25 år
Tekniske og elektriske installasjoner
10-15 år
Butikkinventar
5-10 år
Inventar
5-10 år
Transportmidler
5-18 år
Maskiner og kontorutstyr
3-5 år
IT-utstyr
3-5 år
Drivstoffpumper og –tanker
5-25 år
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på
hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført
verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart
beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.8).
2.4.c Konsernselskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med
hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra norske
kroner regnes om til norske kroner som er presentasjonsvaluta for Reitangruppens konsernregnskap. Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen. Resultatregnskapet
er regnet om til gjennomsnittskurs for hver måned. Dersom
gjennomsnittskurs ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkningene av gjennomførte transaksjoner, benyttes
transaksjonens kurs. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres i egenkapitalen som egen post.
Ved konsolidering er differanser ved omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet ført som del av utvidet resultat og som egen post i egenkapitalen. Ved salg av hele
eller deler av utenlandsk virksomhet omklassifiseres den tilhørende omregningsdifferansen fra utvidet resultat til resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.
Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte
enheten og omregnes til balansedagens kurs.
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler omfatter eiendeler, anlegg og utstyr som
er beregnet for levering av varer eller til administrative formål
og som har levetid over ett år. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og
eventuelle nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Finansieringskostnader som er direkte henførbare til anskaffelse,
tilvirkning eller produksjon av eiendeler det tar betydelig tid
å ferdigstille for bruk eller salg, blir balanseført som en del av
den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte
verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at
fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte
konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp
knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjonsog vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden
utgiftene pådras.
Tilpasninger utført på leide lokaler balanseføres når det er
sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilflyter konsernet som følge av tilpasningene.
Kostnader forbundet med å tilbakestille lokaler til opprinnelig
stand, dersom dette er kontraktsfestet, inngår i kostprisen
på tilpasningene med tilhørende forpliktelse i balansen. Estimatet som balanseføres som forpliktelse og del av anskaffelseskost for driftsmidlet, kan bli endret som følge av fornyet
vurdering. Slike endringer regnskapsføres som økning eller
reduksjon av balanseført verdi på driftsmidlet. Dersom eventuell reduksjon er større enn balanseført verdi av driftsmid-
30
Gevinst og tap ved avgang resultatføres under Netto gevinster (tap), og utgjør forskjellen mellom netto avhendingsproveny og balanseført verdi.
2.6 Investeringseiendom
Investeringseiendommer holdes med tanke på å oppnå
langsiktig avkastning fra leieinntekter. Disse eiendommene
benyttes ikke av konsernet i egen virksomhet. Innleid eiendom på operasjonelle leieavtaler vurderes ikke som investeringseiendom.
Investeringseiendommer måles i utgangspunktet til anskaffelseskost og regnskapsføres etterfølgende til virkelig verdi
ved hver regnskapsavleggelse ved bruk av en beregningsmodell. Låneutgifter kostnadsføres. Modellen er basert på
eiendommens leieinntekter, estimat på eierkostnader og
avkastningskrav. Avkastningskravet fastsettes basert på
en vurdering av ulike kriterier som eiendommenes kvalitet,
beliggenhet og alternative bruksmuligheter, leietakernes
økonomi/kredittverdighet, leiekontraktenes lengde, leienivå,
reguleringsklausuler og arealledighet. Uavhengig takstmann
er ikke benyttet.
Gevinster og tap som oppstår som følge av endringer i virkelig verdi føres i resultatregnskapet på egen linje. Ved avgang
resultatføres forskjell mellom bokført verdi og salgspris under Netto gevinster (tap) i resultatregnskapet.
Når en eiendom som er i konsernets bruk som varig driftsmiddel omklassifiseres til investeringseiendom som følge av
endret bruk, vil differansen som oppstår mellom balanseført
verdi og virkelig verdi på tidspunktet for omklassifisering
føres som del av utvidet resultat og som egen post i egenkapitalen. Nedskrivning føres over resultatregnskapet. Ved
omklassifisering fra varelager (f.eks. tomter som er kjøpt for
videresalg) eller anlegg under utførelse vil verdiendringen resultatføres.
Dersom konsernet videreutvikler en eksisterende investeringseiendom, forblir den en investeringseiendom som måles
basert på virkelig verdi. Senere kostnader forbundet med fast
eiendom aktiveres hvis påkostningen tilfredsstiller krav for
balanseføring i henhold til IFRS, mens løpende vedlikehold
kostnadsføres.
Investeringseiendom som er planlagt solgt videre er klassifisert som anleggsmiddel holdt for salg når kravene i IFRS 5 er
oppfylt (note 2.9).
2.7 Immaterielle eiendeler
2.7.a Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom overført vederlag ved kjøp
av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto
identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel.
For senere nedskrivningstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler fra oppkjøpet hvor
goodwill oppstod (note 16). Goodwill testes årlig for verdifall
og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke.
Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.
2.7.b Varemerker og leierettigheter
Avhengig av en konkret vurdering av utnyttbar levetid blir balanseførte varemerker og leierettigheter enten balanseført til
anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger (definerbar
utnyttbar levetid), eller testet årlig for nedskrivningsbehov
(udefinerbar levetid). Avskrivninger skjer etter den lineære
metode over forventet utnyttbar levetid (5 til 20 år).
Balanseførte leierettigheter i Norge avskrives over forventet
utnyttbar levetid på 10 år. Balanseførte leierettigheter i Sverige og Danmark er, basert på en konkret vurdering av lokal
lovgivning og lokale markedsforhold, vurdert til å ha udefinerbare levetider. Disse leierettighetene blir følgelig ikke avskrevet, men testet årlig for nedskrivningsbehov.
2.7.c Programvare
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost, inkludert utgifter til å få programmene operative, og avskrives
over forventet utnyttbar levetid (3 til 7 år).
Utgifter til utvikling eller vedlikehold av programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som
eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at det vil genereres netto økonomiske fordeler i mer enn ett år, balanseføres
som immateriell eiendel. Utgifter omfatter personalkostnader
for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende
faste kostnader.
Balanseført egenutviklet programvare avskrives lineært over
forventet utnyttbar levetid (3 til 7 år).
2.8 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler (varige driftsmidler og immaterielle eiendeler)
Immaterielle eiendeler med udefinerbar utnyttbar levetid og
goodwill avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig
inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi.
En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det
høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene
på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige
kontantstrømmer (kontantgenererende enheter).
Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
2.9 Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg
Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) blir klassifisert som
holdt for salg når deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli
realisert ved en salgstransaksjon og et salg er vurdert som
svært sannsynlig. Måling skjer til laveste av balanseført verdi
og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
2.10 Finansielle eiendeler
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier:
•Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
(derivater som ikke inngår i sikringsrelasjon)
•Utlån og fordringer •Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen og
blir foretatt ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den
dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen.
Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig
verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi
med tillegg av transaksjonskostnader.
2.10.a Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært
er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige
prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (note 2.11).
Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler
dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder,
ellers klassifiseres de som anleggsmidler.
Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet
(derivater) regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi
og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes
fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra
investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt
overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og
hele gevinstpotensialet ved eierskapet.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes
til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring.
Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for
sikringsbokføring resultatføres løpende. Derivater relatert til
finansieringen av selskapet (inkludert rente- og valutaderivater) resultatføres under Netto finansposter i resultatregnskapet, mens øvrige derivater resultatføres under Netto gevinster (tap) i resultatregnskapet.
2.10.b Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestembare betalinger, og som
ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter
balansedagen. Utlån og fordringer klassifiseres som Kundefordringer og andre fordringer i balansen (note 2.13).
Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved
bruk av effektiv rente-metoden.
2.10.c Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i
denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen
kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen
31
ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra
balansedagen. Reitangruppen har klassifisert investeringer i
aksjer og grunnfondsbevis i andre selskaper og organisasjoner (der konsernet ikke har bestemmende innflytelse) i denne
kategorien under anleggsmidler.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig
verdi etter førstegangs balanseføring. Gevinst eller tap som
oppstår av en endring i den virkelige verdien av en finansiell
eiendel klassifisert som tilgjengelig for salg føres som del av
utvidet resultat, bortsett fra tap ved verdifall som medfører
nedskrivning. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig
for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som
gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. En senere
periodes reversering av verdifall på egenkapitalinstrumenter
klassifisert som tilgjengelig for salg innregnes som del av utvidet resultat. For finansielle eiendeler som er anskaffet i ulike
transjer, legges gjennomsnittlig anskaffelseskost til grunn
ved fastsettelse av gevinst eller tap.
2.10.d Verdifall på finansielle eiendeler
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte
eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være
en indikator på at verdipapiret er verdiforringet. Dersom slike
objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, regnskapsføres det samlede tapet – målt
som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi,
fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger – i
resultatregnskapet. Gjennomsnittlig anskaffelseskost legges
til grunn ved vurdering av verdifall.
Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note 2.13.
2.11. Sikring av kontantstrømmer og virkelig verdi
Konsernet har inngått derivatkontrakter for å oppnå økonomisk sikring av deler av konsernets eksponering for valuta- og renterisiko. Konsernet benytter ikke reglene for
regnskapsmessig sikring i henhold til IAS 39 for denne typen
sikring. Derivatene regnskapsføres derfor etter reglene om
holdt for handelsformål (virkelig verdi over resultatet).
2.12 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto
realisasjonsverdi. Innkjøpte varer er verdsatt til kost ved bruk
av først inn- / først ut-metoden (FIFU). For ferdig tilvirkede
varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av
utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader
medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris
fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg.
gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og
utsettelser og mangler ved betalinger (forfalt med mer enn
30 dager) ansees som indikatorer på at kundefordringer må
nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende
og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp tilsvarer nåverdien
av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig
effektiv rente.
2.14 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer
med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid, redusert
for trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert
i Annen kortsiktig rentebærende gjeld under kortsiktig gjeld.
2.14.a Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den indirekte
metode og viser kontantstrømmer fra henholdsvis drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter og forklarer periodens
endring i Kontanter og kontantekvivalenter.
2.15 Aksjekapital
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som
knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
2.16 Leverandørgjeld
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til
amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente-metoden.
Renteelementet er ikke hensyntatt dersom det er uvesentlig.
2.17 Lån
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet
finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente-metoden. Forskjellen mellom
det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader)
og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.
Honorarer knyttet til etablering av trekkrettigheter balanseføres i påvente av låneopptak dersom det er sannsynlig at lån
blir trukket opp. Honoraret føres deretter som del av anskaffelseskost på lånet. Dersom det ikke anses sannsynlig at hele
eller deler av trekkrettigheten blir trukket opp balanseføres
honoraret som forskuddsbetalte likviditetstjenester og kostnadsføres over perioden rettigheten gjelder for.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn
12 måneder fra balansedato.
Med unntak av produksjonsvirksomhet i enkelte mindre datterselskaper i handelsvirksomheten, har konsernet i det alt
vesentligste innkjøpte handelsvarer for videresalg.
2.18 Utbytte
Utbyttebetalinger til morselskapets aksjonærer klassifiseres
som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av
generalforsamlingen.
2.13 Kundefordringer
Kundefordringer måles til virkelige verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes kundefordringer til
amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode fratrukket
avsetning for inntruffet tap. Renteelementet er ikke hensyntatt dersom det er uvesentlig.
2.19 Betalbar og utsatt skatt
Skattekostnaden for en periode består av betalbar skatt og
utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført som del av utvidet resultat eller
direkte mot egenkapitalen. I slike tilfeller blir skatten også ført
direkte mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske
problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil
Betalbar skatt er beregnet i samsvar med de skattemessige
lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av
skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de
land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selska-
32
per opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver periode, med
hensyn på situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand
for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger.
Det er resultatført beregnet utsatt skatt på alle midlertidige
forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke
er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig
resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved
bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det
alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å
skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller
når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig
at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de midlertidige forskjellene kan utnyttes.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra
når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av
de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil
bli reversert i overskuelig fremtid.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom
det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved
betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt
skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges
av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige
foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt
netto. Basert på dette er utsatt skattefordel og utsatt skatt
ikke motregnet for konsernselskaper i hhv Norge og Sverige,
mens motregning er gjennomført for de danske konsernselskapene.
2.20 Pensjonsforpliktelser og sluttvederlag
2.20.a Pensjonsforpliktelser
Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger.
For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag.
Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til
å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er
tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som
er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder.
I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale,
er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper.
Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad
de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.
En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en
innskuddsordning. En ytelsesordning vil typisk definere et
beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for
virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden
(”unit credit method”) ved beregningen. Bruttoforpliktelsen
diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal
utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige
forutsetninger, føres i utvidet resultat i perioden de oppstår.
Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres
umiddelbart.
2.20.b Sluttvederlag
Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet
blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når
ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon.
Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger
kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i
IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller
der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer
enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
2.21 Usikre forpliktelser (avsetninger)
Konsernet regnskapsfører avsetninger for blant annet husleieforpliktelser, reetableringsforpliktelser, miljøforpliktelser,
rettslige krav og ansatteytelser dersom konsernet har en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser og det er sannsynlig at denne kommer til utbetaling,
samt at det kan gis et pålitelig estimat for forpliktelsesbeløpet. Det skal foretas avsetning dersom det etter vedtak og
plan offentliggjøres en beslutning om å gjennomføre tiltak
(restrukturering) som vesentlig endrer omfanget av virksomheten eller måten den drives på. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for
å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før
skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko
spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge
av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
2.22 Leieavtaler
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som
operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra
utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar
all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler.
Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og
nåverdien av den samlede minimumsleie.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et
rente-element på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som
kortsiktig eller langsiktig lån i balansen. Varige driftsmidler
anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over den
korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid.
33
2.23 Inntektsføring
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig
verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter, kommisjoner og øvrige prisreduksjoner. Konserninternt salg elimineres.
Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig og det er
sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet samt at spesielle kriterier knyttet
til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt.
Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser
knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene
for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og
transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den
enkelte transaksjonen. For de fleste inntektstyper i konsernet
vil inntekten være opptjent på leveringstidspunktet.
2.23.a Salg av varer
Konsernet selger varer innkjøpt for videresalg til franchisetakere og forhandlere innen lavprishandel, servicehandel og
drivstoffog energivirksomhet. I tillegg selger konsernet varer direkte til sluttkunde gjennom egeneide butikker. Salg av
varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert
sine produkter til franchisetakeren, forhandleren eller sluttkunden. Levering er ikke foretatt før produktene er sendt til
avtalt sted og risiko knyttet til tap og ukurans er overført til
franchisetakeren eller forhandleren.
2.23.b Salg av tjenester
Konsernet driver franchisevirksomhet innenfor virksomhetsområdene lavprishandel og servicehandel. Avtalt franchiseavgift inntektsføres løpende hver måned i henhold til
franchisekontraktene og baserer seg på omsetning eller dekningsbidrag.
Konsernet inntektsfører i tillegg provisjon ved salg av telekort, sporveiskort, ulike typer pengelodd og tipping gjennom
egeneide butikker.
34
2.23.c Utleie av eiendom
Leieinntekter inntektsføres i takt med utleieperioden og salg
av tjenester inntektsføres når tjenesten utføres.
2.23.d Andre inntekter – Leverandørbonus, joint marketing og utleie av inventar
Joint marketing og andre tjenester levert til leverandører og
andre danner grunnlag for andre inntekter for konsernet. Leverandørbonusavtaler klassifiseres som varerabatt eller annen inntekt basert på en realitetsvurdering av hver enkelt avtale. I den grad en betaling fra leverandør gjelder en konkret
annonse eller kampanje som Reitangruppen har lagt ut for og
som leverandøren har forpliktet seg til å dekke sin andel av,
går betalingen til fradrag i periodens markedsføringskostnad.
Øvrige inntekter fra leverandør klassifiseres som andre inntekter. Utleie av inventar til kjøpmenn er nærmest å anse som
en finansieringsordning for kjøpmenn løsrevet fra øvrig drift,
og klassifiseres derfor som andre inntekter.
2.23.e Gevinster ved avhendelse
Gevinster ved avhendelse av varige driftsmidler blir presentert som Netto gevinster (tap) i resultatregnskapet. Eventuelle
større gevinster i form av eiendomssalg på fristilte eiendommer ansees som en del av konsernets drift og vil også bli
presentert som Netto gevinster (tap) i resultatregnskapet.
Gevinster (tap) ved salg av aksjer eller andeler som er regnskapsført som tilgjengelig for salg beregnes som forskjellen mellom kostpris for aksjen eller andelen og salgsverdi.
Eventuelle verdiendringer som er ført midlertidig mot utvidet
resultat blir samtidig omklassifisert til resultat.
2.23.f Renteinntekter og utbytte
Renteinntekter regnskapsføres når de er opptjent. Utbytte
inntektsføres når det er godkjent av generalforsamlingen og
rett til å motta betaling oppstår.
Note 3 – Finansiell risikostyring
Konsernet har sin kjernevirksomhet i markedet for lavprishandel (REMA 1000) og servicehandel (Reitan Convenience).
Gjennom Uno-X Gruppen er Reitangruppen involvert i bensinstasjons- og energivirksomhet. I tillegg har Reitangruppen
en betydelig eiendomsportefølje og andre finansielle og strategiske investeringer.
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko:
markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko, flytende renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan
fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker
å minimere de potensielle negative effektene på konsernets
finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater
for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse
med retningslinjer fremlagt for og godkjent av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, evaluerer og styrer finansiell
risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret
godkjenner prinsipper for den overordnede risikostyring, og
angir retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko,
renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og anvendelse av overskuddslikviditet.
mindre andel av konsernets totale eiendeler. Konsernet har
én vesentlig aksjeinvestering klassifisert som finansiell eiendel tilgjengelig for salg. Effekten av en endring på 20 prosent
i forhold til aksjekurs per 31.12.13 er vist nedenfor.
Axfood
Urealisert gevinst (tap)
Egenkapitaleffekt
-20 %
-
-500
+20 %
500
Konsernet er, gjennom virksomheten i Uno-X Gruppen, utsatt
for risiko knyttet til utvikling i de internasjonale prisene på
bensin og gassoljer. Dersom oljeprisen per 31.12.13 hadde
vært endret med 20 prosent, gitt andre variabler konstant,
ville effekten på virkelig verdi av konsernets varelager vært
som vist i tabellen nedenfor.
Oljepris
Varelagergevinst (tap)
Egenkapitaleffekt
-20 %
-149
-107
+20 %
149
107
3.1.c Renterisiko
Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende
eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra driften i
hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.
3.1 Markedsrisiko
3.1.a Valutarisiko
Den største delen av konsernets aktivitet ligger i Norden og
Baltikum og konsernet er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særskilt relevant i forhold til svenske kroner, danske kroner og euro. Valutarisiko oppstår fra
fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og
forpliktelser og nettoinvestering i utenlandsk virksomhet.
Risikoen er likevel begrenset da operasjonelle enheter i all
hovedsak har inntekter og kostnader samt fører regnskap i
lokal valuta. Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved
omregning. Eksponeringen søkes begrenset ved at sammensetning av den samlede gjeldsporteføljen i størst mulig grad
tilpasses den enkelte valutas og lands relative betydning i
konsernets aktivitet.
Effekten av en endring på 10 prosent i aktuell valuta i forhold
til norske kroner er vist i tabellen nedenfor. Effektene er beregnet ut fra konsernets netto eiendeler (gjeld) i hver valuta
per 31.12.13.
Balanseposter i DKK
Valutagevinst (tap)
Egenkapitaleffekt
-10 %
28
-216
+10 %
-28
216
Balanseposter i SEK
Valutagevinst (tap)
Egenkapitaleffekt
-10 %
-194
-194
+10 %
194
194
Balanseposter i EUR
Valutagevinst (tap)
Egenkapitaleffekt
-10 %
48
-75
+10 %
-48
75
3.1.b Prisrisiko
Konsernet er i begrenset grad utsatt for prisrisiko i forhold til
aksje-/verdipapirpriser på investeringer, da finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg representerer en
Konsernets renterisiko er knyttet til innlån, utlån og bankbeholdning. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for
konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for
virkelig verdi renterisiko. I løpet av 2013 har konsernets lån til
flytende rente vært hovedsakelig i NOK, DKK, SEK og EUR.
Basert på de ulike scenarioene styrer konsernet den flytende
renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler.
Slike rentebytteavtaler innebærer en konvertering av lån med
flytende rente til lån med fast rente, og gir konsernet økt fleksibilitet med hensyn til styring av sin totale renteeksponering.
Effekt av en endring i markedsrente med ett prosentpoeng
på konsernets innlån, utlån og bankbeholdning i flytende
rente er vist i tabellen nedenfor.
Rente
-1 %-poeng +1 %-poeng
Reduksjon (økning) i rentekostnad
22
-22
Egenkapitaleffekt
16
-16
3.2 Kredittrisiko
Det vesentligste av konsernets omsetning skjer gjennom
franchisetakere. Franchisegiver har god oversikt over hver
enkelt franchisetakers økonomiske situasjon. Historisk sett
har mislighold og tap på fordringer i det skandinaviske markedet vært lave. En viss kredittrisiko eksisterer også i form
av faste avtaler med kunder og i etablering av derivater og
finansplasseringer. Motparter ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy
kredittverdighet. Uno-X Gruppen har også omsetning til egne
sluttkunder. I disse tilfellene blir det imidlertid utført grundig
kredittvurdering av nye kunder, og det er implementert tilsvarende rutiner for løpende vurdering av eksisterende kundeforhold.
3.3 Likviditetsrisiko
Konsernet opererer i et marked med høy omsetning. Kontantstrømmene er høye og relativt stabile, men volatile innen-
35
for hver uke/måned. Konsernet styrer likviditetsrisikoen ved
å sørge for tilstrekkelig beholdning av likvider i kombinasjon
med tilstrekkelige tilgjengelige trekkrettigheter.
Konsernets likviditetsreserve, som består av ulike lånefasiliteter (note 30) og kontantekvivalenter (note 25), overvåkes av
ledelsen gjennom rullerende prognoser basert på forventet
kontantstrøm. Ledelsen følger likviditetsreserven separat for
hver hovedvaluta (NOK, DKK, SEK og EUR).
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets lån og derivative
finansielle forpliktelser med nettooppgjør, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Beløpene i tabellen er udiskonterte
kontraktsmessige kontantstrømmer. Rentebetalinger er estimert basert på forventede markedsrenter og dagens marginer.
31.12.13
Lån
Derivater
Leverandørgjeld
og annen gjeld
Sum
31.12.12
Lån
Derivater
Leverandørgjeld
og annen gjeld
Sum
<1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Totalt
1 392 1 717 5 413
1 837 10 359
13
-
45
81
139
9 274
10 679
1
1 718
2
5 460
1 9 278
1 919 19 776
<1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Totalt
1 712 1 530 5 929
1 919 11 090
31
-
86
62
179
7 969
9 712
-
1 530
3
6 018
1 7 973
1 982 19 242
3.4 Risiko knyttet til finansiering og kapitalstruktur
Konsernets mål vedrørende finansiering og kapitalstruktur
fremkommer av Reitangruppens verdigrunnlag nummer 3 Vi skal være gjeldfri. I dette ligger at morselskapet skal være
gjeldfritt, mens konsernet søker optimal finansieringsløsning
innenfor rammen av hensiktsmessig risikostyring.
36
Verdigrunnlaget er operasjonalisert ved at styret i Reitangruppen har vedtatt handlingsregler for hvert forretningsområde.
Handlingsreglene setter rammer for finansieringsmuligheter
og kapitalstruktur. Handlingsregelen for handelsvirksomheten (REMA 1000, Reitan Convenience og Uno-X Gruppen) er
at gjelden ikke skal overstige 1,5 ganger EBITDA, mens handlingsregelen for Reitan Eiendom er at verdijustert egenkapital
skal utgjøre minimum 50 prosent av verdijustert totalkapital.
Finansiering søkes løst innenfor hvert forretningsområde.
Styret i Reitangruppen kan godkjenne disposisjoner utover
handlingsreglene innenfor hvert enkelt forretningsområde.
For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere investeringsnivå, utnytte tilgjengelige lånefasiliteter, selge finansielle
investeringer og justere utbytte til aksjonærene.
Gearing som netto lån i forhold til totalkapital og netto lån i
forhold til EBITDA er vist under.
Beløp i NOK mill.
Totale lån
Minus kontanter og
kontantekvivalenter
Netto lån
Totalkapital
Gearing som netto lån i
forhold til totalkapital
EBITDA siste regnskapsår
Gearing som netto lån i
forhold til EBITDA
31.12.13
8 983
31.12.12
9 644
-1 424
7 559
-181
9 463
33 887
30 118
22 %
31 %
4 185
3 624
1,8
2,6
Note 4 – Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende
og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive
forventninger om fremtidige hendelser som anses å være
sannsynlige under nåværende omstendigheter.
4.1 Viktige regnskapsestimater og antakelser
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser knyttet til
fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per
definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser som representerer en betydelig
risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler
og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
4.1.a Investeringseiendom
Fastsettelsen av virkelig verdi av investeringseiendom innebærer betydelig grad av estimater og antakelser. Se omtale
av beregningsmodell og sensitivitetsberegninger i note 17 –
Investeringseiendom.
4.1.b Estimert verdifall på goodwill
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på
goodwill og rettigheter med ubestemt utnyttbar levetid.
Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter
fastsettes ved kalkulasjoner av det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk
av estimater. Gjenvinnbart beløp av en kontantgenererende
enhet kalkuleres basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for
konsernet. Denne er basert på prognoser for en treårsperiode. Prognosen er fastsatt ut fra tidligere prestasjoner og forventninger til markedsutviklingen. Kontantstrømmer utover
denne perioden utledes ved hjelp av estimerte vekstrater.
Benyttet diskonteringssats er før skatt og gjenspeiler spesifikk risiko for virksomheten.
Se note 2.7 – Immaterielle eiendeler og note 16 – Immaterielle
eiendeler for ytterligere informasjon om henholdsvis regnskapsprinsipp og verdivurdering.
4.1.c Miljøforpliktelser
Konsernet forestår innkjøp, lagring og omsetning av petroleumsbaserte produkter gjennom virksomheten i Uno-X
Gruppen. Det er innført rutiner som sikrer at det foretas miljøundersøkelser regelmessig blant annet for å kunne vurdere
påløpte kostnader til opprydding og håndtering av miljøansvar.
Det gjøres årlig en omfattende miljøgjennomgang av virksomheten i både Norge og Danmark som danner grunnlaget
for et estimat på eksisterende miljøforpliktelser. Resultatene
fra denne undersøkelsen og akkumulert kunnskap om hvordan disse forpliktelsene oppstår, gir konsernet grunnlag for
å gjøre estimater av utviklingen i miljøforpliktelsen. Estimatet
baseres på beregnet miljøansvar for hver enkelt lokasjon. Beregningene tar utgangspunkt i stasjonsspesifikke opplysninger, f. eks. alder og antall tanker, samt en konkret vurdering
av stasjonens miljøforhold og miljømessige faktorer som f.
eks. plassering i forhold til drikkevannskilder. Estimatene er
usikre gjennomsnittsbetraktninger av utgifter og tidspunktet
for oppgjør. Eksterne eksperter bistår med fastsettelsen av
estimatene.
4.1.d Reetableringsforpliktelser
Konsernet estimerer reetableringsforpliktelser for å tilbakestille leide lokaler og tomter til opprinnelig standard ved fraflytting. Estimatet inkluderer vurdering av reetableringskostnader, diskonteringsrente og løpetid.
Konsernet har i en del tilfeller påtatt seg kontraktsbundne
forpliktelser til å reetablere eiendommer/lokasjoner som brukes til energivirksomhet til opprinnelig stand når virksomheten opphører. Ved inngåelse av slike kontrakter blir det regnskapsført en forpliktelse tilsvarende nåverdien av forventet
reetableringskostnad. Tilsvarende økes kostprisen på den
relaterte eiendelen og avskrives over forventet leieperiode.
Estimatet som balanseføres som forpliktelse og del av anskaffelseskost for driftsmidlet, revurderes løpende. Nåverdien av reetableringskostnaden fastsettes ved vurdering av
alle forutsetninger og usikre estimater som inngår i nåverdi
av forventet reetableringskostnad. Dette inkluderer levetid på
anlegg, kostnad for reetablering av aktuelt anlegg, diskonteringsrente og inflasjonssats.
Se note 28 – Andre avsetninger for forpliktelser for ytterligere informasjon, samt note 2 - Sammendrag av de viktigste
regnskapsprinsipper for konsernet for detaljer om benyttede
regnskapsprinsipper.
4.1.e Husleieforpliktelser
Konsernet foretar avsetninger for husleieforpliktelser for
lokaler hvor drift enten er avsluttet eller besluttet avsluttet.
Avsetningene fastsettes med utgangspunkt i diskontert kontantstrøm estimert gjennom inngåtte kontrakters forpliktelser
og utløpsdato, hensyntatt mulighet for utkjøp av kontrakt og
fremleieinntekter. Generelt lange kontraktstider medfører at
presise estimater på kontantstrømmer og diskonteringsrente
er særlig viktig. Se note 28 – Andre avsetninger for forpliktelser for ytterligere informasjon.
4.2 Viktige skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse
av enhetens regnskapsprinsipper
4.2.a Avtaler med franchisetakere
Konsernet driver franchisevirksomhet innenfor virksomhetsområdene lavprishandel og servicehandel. Franchisekonsepter er eksplisitt omtalt i IFRS 10 Konsernregnskap. Konsernets vurdering er at franchisegiver ikke har kontroll, men
kun beskyttelsesrettigheter overfor franchisetakerne og at
franchisetakerne ikke skal konsolideres.
4.2.b Utnyttbar levetid på leieretter
Konsernet har inngått leieavtaler på lokaler som benyttes av
konsernet i de landene konsernet opererer i. Forskjeller i utleielovgivning mellom disse landene i forhold til hvor lenge
leierettene vil vare, har gitt seg utslag i ulik utnyttbar levetid
på balanseførte leierettigheter. Dette har betydning for amortiseringsperioden og hvorvidt leieretten skal anses som tidsbegrenset eller ikke tidsbegrenset. Leierettigheter i Danmark
og Sverige anses som ubestemt, mens de i Norge anses som
begrenset til leieperioden i henhold til inngått kontrakt. Det
eksisterer ikke leierettigheter i Finland, Latvia, Estland eller
Litauen. Se note 16 – Immaterielle eiendeler for ytterligere
informasjon.
Se note 28 – Andre avsetninger for forpliktelser for ytterligere
informasjon.
37
Note 5 – Segmentinformasjon
Segmentresultater
Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering styret (øverste beslutningstaker) bruker når det gjør vurderinger
av prestasjoner, lønnsomhet og kapitalallokering på et strategisk nivå.
Styret vurderer forretningsvirksomheten per forretningsområde. De rapporteringspliktige segmentene er fastsatt til REMA
1000, Reitan Convenience, Uno-X Gruppen og Reitan Eiendom.
Inntekter fra de rapporteringspliktige segmentene kommer fra franchisebasert lavprishandel (REMA 1000), franchisebasert
servicehandel (Reitan Convenience), drivstoff og smøreoljer (Uno-X Gruppen) og eiendomsutvikling (Reitan Eiendom).
Segmentet øvrige/elimineringer inkluderer hovedsakelig virksomheten i morselskapet Reitangruppen AS, datterselskapene
Spaceworld (97,0 prosent) og Travelnet Norway (eierandel på 87,0 prosent solgt i 2013) samt de finansielle investeringene
Axfood (15,6 prosent) og SpareBank 1 SMN (eierandel på 6,9 prosent solgt i 2013). Omsetning, utsalgssteder og sysselsatte (ureviderte nøkkeltall)
Beløp i NOK mill.
REMA 1000
2013
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetn.53 421
776
Antall sysselsatte
18 052
Reitan Convenience
2013
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetn. 14 231
2 454
Antall sysselsatte
16 522
Uno-X Gruppen
2013
619
Antall sysselsatte
347
2012
47 521
737
16 896
2012
13 343
2 524
16 595
2012
11 785
616
224
Reitan Eiendom
2013
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetn.
-
-
Antall sysselsatte
46
Øvrige/elimineringer
2013
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetn. -2 397
Antall utsalgssteder (Spaceworld)
47
Antall sysselsatte
391
Reitangruppen
2013
3 896
Antall sysselsatte
35 358
2012
40
2012
-1 111
54
412
2012
71 538
3 931
34 167
Totalomsetning inkludert franchisetakeromsetning er ikke en del av Reitangruppens driftsinntekter, og er således ikke
reviderte tall. Selskapets ledelse mener likevel omsetning er viktig og avgjørende for å forstå virksomhetens økonomiske
utvikling.
Totalomsetning inkludert franchisetakeromsetning er beregnet som samlet vareomsetning i egeneide og franchisedrevne
enheter samt vareomsetning til andre enheter både i og utenfor Reitangruppen. I tillegg inngår provisjon på salg av telekort,
sporveiskort og ulike typer spill i egeneide og franchisedrevne enheter. Intern omsetning mellom virksomhetsområdene
elimineres i Øvrige/Elimineringer.
Antall sysselsatte inkluderer medarbeidere i franchisedrevne utsalgssteder.
38
Note 5 – Segmentinformasjon forts.
Segmentresultater
Beløp i NOK mill.
REMA 1000
Driftsinntekter - andel eksterne
Driftsinntekter - andel interne
Andre inntekter, netto gevinster (tap) og
verdiendring eiendom
Resultat fra tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet
Varekostnad
Øvrige driftskostnader
EBITDA
Amortisering og nedskrivninger
immaterielle eiendeler
Av- og nedskrivning varige driftsmidler
Driftsresultat
Investeringer
Reitan Convenience
Varekostnad
EBITDA
Driftsresultat
Investeringer
Uno-X Gruppen*
Varekostnad
EBITDA før FIFO*
Driftsresultat før FIFO*
Investeringer
2013
40 116
16
2012
34 223
2
619
505
70
73
-33 652 -28 521
-5 013 -4 256
2 156
2 026
-27
-468
1 661
917
-11
-390
1 625
2013
5 296
1
2012
5 936
-
515
445
2
-2 128
-2 814
872
-3 081
-2 615
685
-45
-420
407
312
2013
11 305
54
-40
-384
261
2012
11 628
63
12
18
655
427
2
2
-9 828 -10 198
-1 056 -1 038
489
475
-5
-135
349
176
-12
-134
329
174
Reitan Eiendom
Varekostnad
EBITDA
Driftsresultat
Investeringer
Øvrige/elimineringer
Varekostnad
EBITDA
Driftsresultat
Investeringer
Reitangruppen
Varekostnad
EBITDA
Driftsresultat
Investeringer
2013
293
80
2012
257
79
99
14
129
-
-140
461
145
-118
377
-16
-14
431
32
-4
-12
361
32
2013
237
-151
2012
306
-144
263
126
-1
-140
-1
207
-2
-204
-21
61
17
-31
193
-58
2013
57 247
-
4
-36
29
2012
52 350
-
1 508
1 108
-30
202
218
-45 748 -42 004
-9 024 -8 048
4 185
3 624
-76
-1 068
3 041
1 379
-63
-956
2 605
1 258
Investeringer er her vist som brutto investeringer i varige driftsmidler, se note 19 - Investeringer i og salg av varige driftsmidler.
* Segmentet Uno-X Gruppen presenteres før FIFO. FIFO representerer regnskapsmessig varelagergevinst (tap) knyttet til oljeprodukter og inngår i segmentet Øvrige/elimineringer med NOK -5 mill. i 2013 (NOK -19 mill. i 2012).
39
Informasjon om geografiske områder
Omsetning, utsalgssteder og sysselsatte (ureviderte nøkkeltall)
Beløp i NOK mill.
Norge
2013
1 434
Antall sysselsatte
15 352
Danmark
2013
723
Antall sysselsatte
9 337
Sverige
2013
507
Antall sysselsatte
5 173
Finland
2013
642
Antall sysselsatte
3 284
Latvia
2013
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetn. 534
242
Antall sysselsatte
952
40
2012
46 091
1 423
15 047
2012
18 706
714
8 612
2012
4 226
507
4 666
2012
1 612
653
3 399
2012
505
244
1 134
Estland
2013
107
Antall sysselsatte
496
Litauen
2013
241
Antall sysselsatte
764
Elimineringer
2013
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetn.
-
-
Antall sysselsatte
-
Reitangruppen
2013
3 896
Antall sysselsatte
35 358
2012
201
110
492
2012
197
280
817
2012
-
2012
71 538
3 931
34 167
Resultat per geografisk område
Beløp i NOK mill.
Estland
2013
2012
Norge
2013
2012
318
201
34 553 31 737
Anleggsmidler 50
39
Anleggsmidler 16 285 13 303
Litauen
2013
2012
Danmark
2013
2012
318
197
18 853 17 658
Anleggsmidler 41
34
Anleggsmidler 3 085
2 998
Elimineringer
2013
2012
Sverige
2013
2012
-
933
892
Anleggsmidler -885
-436
Anleggsmidler 1 448
1 574
Reitangruppen
2013
2012
Finland
2013
2012
57 247 52 350
1 738
1 160
Anleggsmidler 21 421 18 725
Anleggsmidler 1 216
1 148
Latvia
2013
2012
534
505
Anleggsmidler 181
65
Anleggsmidler omfatter her andre anleggsmidler enn finansielle instrumenter, eiendeler ved utsatt skatt og eiendeler i
form av pensjonsytelser.
41
Beløp i NOK mill.
Inntekter fra salg av varer
Inntekter fra salg av tjenester
Leieinntekter
Sum driftsinntekter
2013
51 550
5 187
510
57 247
2012
46 990
4 885
475
52 350
2013
761
170
104
177
1 212
2012
673
147
100
151
1 071
Note 7 – Andre inntekter
Beløp i NOK mill.
Markedsinntekter
Inntekter fra utleie av inventar
Mottatt utbytte fra finansielle investeringer
Øvrige inntekter
Sum andre inntekter
Note 8 – Netto gevinster (tap)
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Netto gevinster (tap) fra salg av investeringseiendom
8
Netto gevinster (tap) fra salg av varige driftsmidler
-2
Netto realiserte gevinster (tap) på finansielle investeringer
221
46
Netto valutagevinster (tap) fra driftsaktiviteter
9
7
Netto andre gevinster (tap)
12
2
248
55
Konsernet solgte i 2013 samtlige egenkapitalbevis (6,9 prosent) i SpareBank 1 SMN for NOK 466 mill. Regnskapsmessig
gevinst på NOK 191 mill. er inkludert i netto realiserte gevinster (tap) på finansielle investeringer. Gevinst ved fortrinnsrettemisjon i SpareBank 1 SMN inngår i linjen for netto realiserte gevinster (tap) på finansielle investeringer i 2012 med NOK 22 mill.
42
Note 9 – Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Lønninger -2 432
-2 011
Kommisjon
-63
-52
Arbeidsgiveravgift
-259
-218
Pensjonskostnader
-125
-123
Andre ytelser
-84
-68
Sum lønnskostnader
-2 963
-2 472
Gjennomsnittlig antall ansatte
7 536
5 534
Gjennomsnittlig antall årsverk
5 694
4 455
Lån til ansatte
Det er per 31.12.13 gitt lån til ansatte på til sammen NOK 4,4 mill. (NOK 5,8 mill. per 31.12.12). Lånene renteberegnes med en
rente tilsvarende normrente for lån i arbeidsforhold. Per 31.12.13 er normrenten 2,25 prosent. Garantier
Det er ikke stilt garantier for ansatte per 31.12.13 eller 31.12.12.
Godtgjørelse til revisor
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Lovpålagt revisjon
-32
-30
Andre attestasjonstjenester
-1
-3
Andre tjenester utenfor revisjon
-14
-12
Skatterådgivning
-2
-4
Sum godtgjørelse til revisor
-49
-49
Ytelser til revisor inkluderer også franchisetakere der revisjonshonorar dekkes av franchisegiver.
Samtlige beløp vedrørende revisjonshonorar er eksklusiv merverdiavgift.
43
Note 10 – Ytelser til ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer og deres nærstående
Styret i Reitangruppen består av Odd Reitan (leder), Ole Robert Reitan, Magnus Reitan og Øyvind Eriksen.
Ledergruppen i Reitangruppen ved utgangen av 2013 bestod av daglig leder Odd Reitan, finansdirektør Kristin S. Genton,
administrasjonssjef Anne-Grethe Løvaas, daglig leder i REMA 1000 Ole Robert Reitan, daglig leder i REMA 1000 Norge Tom
Kristiansen, daglig leder i Reitan Convenience Magnus Reitan, daglig leder i Uno-X Gruppen Vegar Kulset og daglig leder i
Reitan Eiendom Ingolv Høyland.
Godtgjørelse til ledende ansatte
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Lønn og andre kortsiktige ytelser
-31
-34
Sluttvederlag
-
Pensjonskostnader
-2
-3
Andre langsiktige ytelser
-
Aksjebasert avlønning
-
Sum godtgjørelse til ledende ansatte
-33
-37
Daglig leder har i 2013 mottatt samlet godtgjørelse på NOK 2,2 mill. (NOK 2,5 mill. i 2012) hvorav NOK 2,1 mill. er lønn og andre kortsiktige ytelser og NOK 0,1 mill. er pensjonskostnader. Daglig leder har ingen avtale om bonus eller særskilt vederlag
ved opphør av ansettelsesforholdet.
Godtgjørelse til medlemmer av styret er vedtatt for 2013 med NOK 275 000 (NOK 275 000 i 2012). Styrets leder har ingen
avtale om bonus eller særskilt vederlag ved opphør av vervet.
Lån til (fra) ledende ansatte, styremedlemmer og aksjonærer samt deres nærstående
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Balanseført verdi 01.01.
-141
-151
Tildelt i løpet av året
-200
-150
Tilbakebetalt i løpet av året
139
163
Renter beregnet for året
-3
-3
Renter innbetalt i løpet av året
-
-205
-141
Lån til pålydende
-205
-141
Avsetning for tap
-
-205
-141
Herav sikret med pant eller annen sikkerhetsstillelse
-
Lån til (fra) ledende ansatte og styremedlemmer samt deres nærstående, renteberegnes med en rente tilsvarende skjermingsrente for lån fra personlig skattyter til aksjeselskap. Per 31.12.13 er normrenten 1,53 prosent. Lånene er klassifisert som kortsiktig lån i balansen.
Lån fra daglig leder utgjør NOK 71 mill. av netto per lån 31.12.13.
Sikkerhetsstillelse for ledende ansatte, styremedlemmer og aksjonærer samt deres nærstående
Konsernet har ikke avgitt sikkerhetsstillelse for ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer eller deres nærstående per
31.12.13 eller 31.12.12.
Andre transaksjoner og balanseposter med ledende ansatte, styremedlemmer og aksjonærer samt deres nærstående
Det har ikke vært vesentlige kjøp eller salg av varer eller tjenester mellom selskaper i konsernet og ledende ansatte eller aksjonærer eller deres nærstående.
44
Note 11 – Pensjoner
Konsernet har ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Ordningene varierer mellom de ulike landene i konsernet, og også
mellom selskaper i hvert land. Konsernets ytelsesordninger er hovedsakelig i Norge. For øvrig har mange selskaper i Norge
og selskapene i de øvrige landene ulike typer innskuddsordninger.
Alle ytelsesordningene er basert på forventet sluttlønn som gir medlemmene i ordningen et garantert nivå på utbetalingene ut
levetiden. Pensjonsutbetalingene bestemmes av ansettelsestid og lønn i årene før pensjonsalderen. Pensjonsutbetalingene
er gjenstand for ulik grad av justering etter at utbetalingen er påbegynt. De sikrede ordningene er finansiert gjennom forsikringsselskaper, mens usikrede ordninger finansieres over drift. Enkelte norske selskaper i konsernet har også en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). AFP-ordningen, som trådte i kraft
1. januar 2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det
foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. Reitan Convenience endret i 2013 sin obligatoriske tjenestepensjonsordning med overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning. Endringen medførte en inntekt for konsernet på NOK 47 mill. Brutto pensjonsforpliktelse ble redusert med NOK 183
mill. og pensjonsmidlene ble redusert med NOK 136 mill.
Uno-X Gruppen endret i 2012 sin obligatoriske tjenestepensjonsordning med overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning. Endringen medførte en inntekt for konsernet på NOK 32 mill. Brutto pensjonsforpliktelse ble redusert med NOK 292 mill.
og pensjonsmidlene ble redusert med NOK 260 mill. Økonomiske og andre forutsetninger
Pensjonsforpliktelser Diskonteringsrente
Forventet lønnsregulering
Forventet pensjonsregulering
Forventet regulering av Folketrygdens grunnbeløp
Forventet turnover
Medlemmer
Sikrede ordninger
Aktive
Pensjonister
Usikrede ordninger
Aktive
Pensjonister
31.12.13
4,30 %
3,75 %
1,75 %
3,50 %
5 %-13 %
31.12.13
1 458
814
31.12.13
4 518
134
31.12.12
3,80 %
3,50 %
1,75 %
3,25 %
2 %-15 %
31.12.12
1 561
1 050
31.12.12
4 641
166
45
Note 11 – Pensjoner forts.
Regnskapsført pensjonskostnad
Beløp i NOK mill.
Pensjonskostnad ytelsesordninger
Pensjonskostnad innskuddsordninger
Sum pensjonskostnad
Regnskapsført pensjonsforpliktelse
Beløp i NOK mill.
Brutto pensjonsforpliktelse sikrede ordninger
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Netto pensjonsforpliktelse sikrede ordninger
Brutto pensjonsforpliktelse usikrede ordninger
Netto pensjonsforpliktelse
Regnskapsført pensjonsforpliktelse (gjeld)
Regnskapsført pensjonsmidler (eiendel)
Netto regnskapsført pensjonsforpliktelse (-midler)
Avstemming av pensjonsforpliktelsen
Beløp i NOK mill.
Per 01.01.12
Kostnad (inntekt) ved inneværende periodes pensjonsopptjening
Kostnad (inntekt) ved tidligere perioders pensjonsopptjening
Tap (gevinst) ved oppgjør
Sum pensjonskostnad (inntekt) ytelsesordninger Rentekostnad (renteinntekt)
Avkastning på pensjonsmidlene, ekskl. beløp inkl. i renteinntekt Aktuarmessige tap (gevinst) mhp demografiske forutsetninger Aktuarmessige tap (gevinst) mhp økonomiske forutsetninger
Erfaringstap (gevinst)
Sum remåling
Virkning av valutakursendringer
Innbetaling av premie fra bedriften inkl. arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift på innbetaling av premie fra bedriften
Innbetaling av premie fra deltakerne i pensjonsordningen
Utbetaling av pensjoner
Utbetaling av oppgjør
Virkninger av virksomhetssammenslutninger og avhendinger
Sum andre endringer
Per 31.12.12
46
2013
-2
-123
-125
31.12.13
539
-405
134
74
208
221
-13
208
Brutto
Virkelig verdi
pensj.forpliktelse av pensj.midler
1 103
-727
71
-
-2
-
-36
-
33
-
41
-30
-
29
-4
-
-89
-
-15
-
-108
29
-3
-
-
-88
-10
10
-2
-
-52
38
-261
260
-16
19
-344
239
725
-489
2012
-33
-90
-123
31.12.12
636
-489
147
89
236
256
-20
236
Netto pensj.forpliktelse
376
71
-2
-36
33
11
29
-4
-89
-15
-79
-3
-88
-2
-14
-1
3
-105
236
Note 11 – Pensjoner forts.
Beløp i NOK mill.
Kostnad (inntekt) ved inneværende periodes pensjonsopptjening
Kostnad (inntekt) ved tidligere perioders pensjonsopptjening
Tap (gevinst) ved oppgjør
Sum pensjonskostnad ytelsesordninger
Rentekostnad (renteinntekt)
Avkastning på pensjonsmidlene, ekskl. beløp inkl. i renteinntekt Aktuarmessige tap (gevinst) mhp demografiske forutsetninger Aktuarmessige tap (gevinst) mhp økonomiske forutsetninger
Erfaringstap (gevinst)
Sum remåling
Virkning av valutakursendringer
Innbetaling av premie fra bedriften inkl. arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift på innbetaling av premie fra bedriften
Innbetaling av premie fra deltakerne i pensjonsordningen
Utbetaling av pensjoner
Utbetaling av oppgjør
Virkninger av virksomhetssammenslutninger og avhendinger
Sum andre endringer
Per 31.12.13
Allokering av pensjonsmidler
Aksjer
Omløpsobligasjoner
Anleggsobligasjoner
Pengemarked
Eiendom
Annet
Sum
Brutto
Virkelig verdi
pensj.forpliktelse av pensj.midler
49
-
-44
-
-3
-
2
-
25
-17
-
13
51
-
-12
-
6
-
45
13
-
-
-
-82
-10
10
-
1
-38
23
-136
136
-
-
-184
88
613
-405
31.12.13 13 %
23 %
48 %
1%
12 %
3%
100 %
Netto pensj.forpliktelse
49
-44
-3
2
8
13
51
-12
6
58
-82
1
-15
-96
208
Avkastning
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene var 5,3 prosent i 2013.
Forventet premiebetaling
Forventet premiebetaling i 2014
er NOK 51 mill. Forventet utbetaling over drift i 2014 er NOK
7 mill.
Note 12 – Andre driftskostnader
Beløp i NOK mill.
Leie av butikk- og kontorlokaler
Vedlikehold av butikk- og kontorlokaler
Distribusjon
Markedsføring IT
Tap på fordringer
Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader
2013
-2 612
-603
-1 047
-427
-392
-81
-899
-6 061
2012
-2 435
-592
-973
-371
-339
-61
-805
-5 576
47
Note 13 – Leieavtaler
Denne noten gir en oversikt over konsernets leiekontrakter på lokaler, transportmidler, maskiner og utstyr. Lager og Lokaler
Utsalgssteder
produksjonsanlegg
Antall eid
351
2
Antall leid
3 314
78
Totalt antall lokaler
3 665
80
Leiekontraktene utløper
Innen 5 år
I løpet av en periode på 5 - 10 år
Om 20 år eller senere
Totalt antall leiekontrakter
Antall leiekontrakter med opsjon på forlengelse
Beløp i NOK mill.
Minimumsleie i 2012
Betinget leie i 2012
Kostnadsført leie i 2012
Minimumsleie i 2013
Betinget leie i 2013
Kostnadsført leie i 2013
Utsalgssteder
2 379
668
229
35
3
3 314
1 736
-1 709
-388
-2 097
-2 246
-100
-2 346
Lager og
produksjonsanlegg
61
9
5
-
3
78
12
-216
-1
-217
-227
-1
-228
Kontor
1
61
62
Kontor
46
10
5
61
13
-124
-124
-137
-137
Konsernets handelsvirksomhet er drift av franchisebasert varehandel, og er derfor avhengig av lokaler med god beliggenhet. Det store antallet leiekontrakter som kan forlenges gir konsernet sikkerhet for fremtidig inntjening.
Gjennom franchiseavtaler stiller konsernet inventar og lokaler til rådighet for franchisetakere mot betaling av franchiseavgift. Leieforholdene inkludert i disse avtalene er av operasjonell karakter i henhold til bestemmelsene i IFRIC 4 og IAS 17.
Franchiseavgiften er avhengig av omsetning og dekningsbidrag i det enkelte utsalgssted og er presentert som driftsinntekt
for konsernet.
Konsernet har ikke identifisert vesentlige uoppsigelige operasjonelle leieavtaler.
Betinget leie inkluderer primært omsetningsbasert leie.
48
Note 13 – Leieavtaler forts.
Forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler Beløp i NOK mill.
Forfall innen 1 år
Forfall mellom 1 og 5 år
Forfall etter 5 år
Forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler
Fremtidige finanskostnader vedrørende finansielle leieavtaler
Nåverdi av forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler
Nåverdi av leieforpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler Beløp i NOK mill.
Forfall innen 1 år
Forfall etter 5 år
Nåverdi av forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler
Balanseført verdi av finansielle leieavtaler omhandles i note 18 - Varige driftsmidler.
Finansiell leieforpliktelse og eksponering av renteendringer på finansielle leieavtaler omhandles i note 29 - Lån.
Forpliktelser vedrørende operasjonelle leieavtaler Beløp i NOK mill.
Forfall innen 1 år
Forfall etter 5 år
Forpliktelser vedrørende operasjonelle leieavtaler
Note 14 – Netto finansposter
Beløp i NOK mill.
Renteinntekter bankinnskudd
Renteinntekter kunder Andre renteinntekter Sum renteinntekter Rentekostnader banklån
Rentekostnader finansielle leieavtaler
Netto renteelement i rentebytteavtaler
Renteeffekt av endring i avsetning for forpliktelser
Andre rentekostnader Sum rentekostnader Netto renteinntekter (kostnader)
Netto valutagevinster (tap) på finansieringsaktiviteter
Virkelig verdi gevinster (tap) på finansielle derivater
Netto andre finansinntekter (kostnader)
Netto finansposter 31.12.13
41
117
67
225
-38
187
31.12.13
33
90
64
187
31.12.13
2 639
7 908
6 337
16 884
2013
25
12
15
52
2012
25
13
12
50
-302
-11
-63
-15
-42
-433
-362
-13
-43
-20
-48
-486
-381
-436
-107
44
4
-59
-3
-81
-26
-110
-440
-546
49
Note 15 – Skatter
Skattekostnad og betalbar skatt
Beløp i NOK mill.
2013
Betalbar skatt -482
Korreksjon av tidligere års betalbar skatt
-4
Endring i utsatt skatt
-115
Skattekostnad
-601
Betalbar skatt 482
Forskuddsbetalt skatt
-153
Effekt knyttet til kjøp og salg av virksomhet
2
Netto betalbar skatt i balansen per 31.12.
331
Betalbar skatt (gjeld)
340
Forskuddsbetalt skatt (fordring)
-9
331
Avstemming av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats
Beløp i NOK mill.
2013
2 601
Forventet skattekostnad på resultat før skatt (28 %)
-728
Effekt av ulike skattesatser
28
Effekt av endrede skattesatser
5
Effekt av ikke fradragsberettigede kostnader
-31
Effekt av at inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er presentert etter skatt
56
Effekt av inntekter som ikke er skattepliktige
87
Effekt av utsatt skatt/skattefordeler som ikke er balanseført
12
Effekt av feil i skattekostnad tidligere år
-15
Andre effekter
-15
Skattekostnad
-601
Effektiv skattesats
23 %
Den nominelle skattesatsen i 2013 har vært 28,0 prosent i Norge, 26,3 prosent i Sverige, 25,0 prosent i Danmark,
24,5 prosent i Finland, 15,0 prosent i Latvia, 0,0 prosent i Estland og 15,0 prosent i Litauen. I Estland påløper skatt
med 21,0 prosent ved utbetaling av utbytte.
2012
-457
-4
-16
-477
457
-132
2
327
342
-15
327
2012
2 059
-577
19
15
-59
61
53
4
15
-8
-477
23 %
Flere land endrer sine nominelle skattesatser fra 01.01.14. Utsatt skatt / utsatt skattefordel er beregnet i henhold til ny
skattesats per 31.12.13. Nye satser er 27,0 prosent i Norge, 24,5 prosent i Danmark og 20,0 prosent i Finland. Utsatt skatt (utsatt skattefordel) er nettet slik i balansen:
Beløp i NOK mill.
Utsatt skattefordel som reverserer om mer enn 12 måneder
Utsatt skattefordel som reverserer innen 12 måneder Sum utsatt skattefordel (uten nettoføring innen samme skatteregime)
Andel som har blitt nettet mot utsatt skatt Sum utsatt skattefordel i balansen
Utsatt skatt som reverserer om mer enn 12 måneder Utsatt skatt som reverserer innen 12 måneder
Sum utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime)
Andel som har blitt nettet mot utsatt skattefordel Sum utsatt skatt i balansen
Netto utsatt skatt (utsatt skattefordel) i balansen 50
2013
475
138
613
-210
403
-273
389
998
30
1 028
834
86
920
-210
818
-273
647
415
258
2012
512
150
662
Note 15 – Skatter forts.
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller
31.12.13
31.12.12
Utsatt
Utsatt
Utsatt
Utsatt
Beløp i NOK mill. skattefordel
skatt
Netto skattefordel
skatt
Netto
Immaterielle eiendeler -
96
96
-
22
22
Investeringseiendommer -49
527
478
-43
530
487
Varige driftsmidler
-105
229
124
-169
194
25
Avsetning for forpliktelser -218
4
-214
-216
4
-212
Fremførbart (underskudd) overskudd
-21
73
52
-18
45
27
Annet -82
69
-13
-66
39
-27
Sum langsiktige poster -475
998
523
-512
834
322
Kortsiktige fordringer og gjeld
-37
2
-35
-23
2
-21
Varige driftsmidler
-14
8
-6
-10
9
-1
Fremførbart (underskudd) overskudd
-63
-
-63
-66
1
-65
Annet -24
20
-4
-51
74
23
Sum kortsiktige poster -138
30
-108
-150
86
-64
Sum utsatt skatt (skattefordel)
-613
1 028
415
-662
920
258
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet
kan anvende dette motfremtidig skattepliktig overskudd. Konsernet har ingen unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel per
31.12.12 eller 31.12.11. Netto balanseført utsatt skatt (skattefordel)
Beløp i NOK mill.
Netto balanseført utsatt skatt (skattefordel) 01.01.
Resultatført i perioden
Utvidet resultat - remåling av pensjon
Kjøp og salg av selskaper
Valutaomregning/Annet
Netto balanseført utsatt skatt (skattefordel) 31.12.
Skattekostnad på poster i utvidet resultat
Beløp i NOK mill. Virkelig verdiendringer
Andel av utvidet resultat i tilknyttede selskaper
Remåling av pensjon
Utvidet resultat
2013
258
115
-18
35
25
415
2012
223
16
22
4
-7
258
Før
skatt
756
-1
487
-58
1 184
Skatte-
kostnad
-
-
-
18
18
2013
Etter
skatt
756
-1
487
-40
1 202
Før
skatt
-111
1
-144
79
-175
Skatte-
kostnad
-
-
-
-22
-22
2012
Etter
skatt
-111
1
-144
57
-197
51
Note 16 – Immaterielle eiendeler
Beløp i NOK mill. Anskaffelseskost
Akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger Balanseført verdi 31.12.11
Årets tilgang
Årets tilgang gjennom oppkjøp
Årets reklassifisering
Årets avgang
Årets amortiseringer
Årets nedskrivninger og reverseringer
Balanseført verdi 31.12.12
Anskaffelseskost
Årets tilgang
Årets avgang
Årets amortiseringer
Årets nedskrivninger og reverseringer
Anskaffelseskost
Goodwill
3 708
-322
3 386
-
626
1
-15
-
-8
-38
3 952
4 286
-334
3 952
-
12
-
-11
-
-11
133
4 075
4 419
-344
4 075
Rettigheter
722
-423
299
3
220
30
-5
-31
-17
-14
485
889
-404
485
59
33
-7
-1
-45
-12
54
566
1 021
-455
566
Utvikling
-
-
-
41
-
-
-
-7
-
-
34
41
-7
34
23
-
11
-
-
-8
8
68
83
-15
68
Sum
4 430
-745
3 685
44
846
31
-20
-38
-25
-52
4 471
5 216
-745
4 471
82
45
4
-12
-45
-31
195
4 709
5 523
-814
4 709
Goodwill fordelt på segment
Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter som forventes å få fordel av oppkjøpet. Spesifikasjon av balanseført verdi Beløp i NOK mill. 31.12.13
31.12.12
REMA 1000
2 476
2 449
Reitan Convenience
1 595
1 490
Uno-X Gruppen
4
4
Reitan Eiendom
-
Øvrige
-
9
Balanseført verdi 4 075
3 952
Rettigheter
Konsernes balanseførte rettigheter knytter seg i hovedsak til kjøp av leierettigheter for enkeltbutikker og varemerker.
Balanseførte leierettigheter i Norge avskrives over forventet utnyttbar levetid på 10 år. Balanseførte leierettigheter i Sverige
og Danmark er, basert på en konkret vurdering av lokal lovgivning og lokale markedsforhold, vurdert til å ha ubestemte
levetider. Disse leierettighetene blir følgelig ikke avskrevet, men testet årlig for nedskrivningsbehov.
Konsernets balanseførte varemerker er Uno-X, R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland og Litauen samt Lietuvos Spauda i
Litauen. Varemerket Uno-X avskrives over forventet utnyttbar levetid på 30 år. Varemerkene R-kioski, R-kiosk og Lietuvos
Spauda er vurdert til å ha ubestemt levetid. Disse varemerkene blir følgelig ikke avskrevet, men testes årlig for nedskrivningsbehov.
Balanseført verdi på rettigheter med ubestemt levetid er NOK 383 mill. per 31.12.13 (NOK 331 mill. per 31.12.12).
Utvikling
Konsernets balanseførte immaterielle eiendeler under utvikling er i hovedsak relatert til utvikling og implementering av nytt
IT-system for REMA 1000 Danmark.
52
Note 17 – Investeringseiendom
Beløp i NOK mill.
Årets tilgang ved kjøp eller påkostninger
Endring i virkelig verdi, resultatført i perioden
Årets ordinære avgang
Balanseført verdi som er pantsatt som sikkerhet for lån 31.12.
Balanseført verdi av betingede eiendeler 31.12.
Balanseført verdi av investeringseiendom holdt for salg 31.12.
Balanseført verdi av investeringseiendom under finansielle leieavtaler 31.12.
Leieinntekt fra investeringseiendom
Driftskostnader for utleide investeringseiendommer
Driftskostnader for ikke-utleide investeringseiendommer
Balanseført verdi av investeringseiendom som midlertidig ikke er i bruk
2013
5 180
12
916
-
48
-66
76
6 166
5 629
-
36
-
346
-53
-2
-
2012
3 718
43
379
1 297
-18
-215
-24
5 180
4 805
-
311
-51
-2
-
Gjennom franchiseavtaler stiller konsernet inventar og lokaler til rådighet for franchisetakere mot betaling av franchiseavgift.
Franchiseavgiften er avhengig av blant annet omsetning og dekningsbidrag i det enkelte utsalgssted og er presentert som driftsinntekter for konsernet. Leieinntekter og -kostnader inkludert i franchiseavgift er ikke inkludert i ovenstående tabell. Fastsettelse av virkelig verdi for investeringseiendom
Virkelig verdi av investeringseiendom er en gjentatt måling av virkelig verdi. Virkelig verdimålinger inndeles i ulike nivåer:
Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1), verdsettelse basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1), for eiendelen eller forpliktelsen (nivå
2) eller verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (nivå 3). Ettersom flere vesentlige data i
verdsettelsen av investeringseiendom ikke baseres på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. Investeringseiendommene regnskapsføres til virkelig verdi ved hver regnskapsavleggelse ved bruk av en beregningsmodell.
Ulike modeller benyttes for henholdsvis utleid eiendom og utviklingseiendom. Utleid eiendom verdsettes basert på eiendommens leieinntekter, estimat på eierkostnader og avkastningskrav. Avkastningskravet fastsettes basert på en vurdering
av ulike kriterier som markedsyield, eiendommenes kvalitet, beliggenhet og alternative bruksmuligheter og potensiale, leietakernes økonomi/kredittverdighet, leiekontraktenes lengde, leienivå, reguleringsklausuler og arealledighet. Utviklingseiendom verdsettes basert på kostpris, reguleringsstatus, fremdrift og potensiale i prosjektet. Uavhengig takstmann
benyttes ikke for alle eiendommer ved hver verdsettelse, men eksterne verdsettelser innhentes for enkelte vesentlige eiendommer og ved særskilte behov.
En generell økning i avkastningskravet på 0,10 prosentpoeng medfører redusert virkelig verdi på omkring NOK 85 mill.
53
Note 18 – Varige driftsmidler
Beløp i NOK mill.
Anskaffelseskost
Akkumulerte avog nedskrivninger Balanseført verdi 31.12.11
Årets tilgang
Årets avgang
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Anskaffelseskost
Årets tilgang
Årets avgang
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Anskaffelseskost
Tomter og
bygninger
1 632
-510
1 122
77
59
17
-18
-100
-5
-34
1 118
1 608
-490
1 118
157
-
1
-32
-104
-8
98
1 230
1 832
-602
1 230
Transport-
Inventar
midler
6 129
264
-3 573
-136
2 556
128
670
6
46
6
-14
-
-33
-3
-582
-18
-20
-
-44
-
2 579
119
6 264
262
-3 685
-143
2 579
119
898
22
4
1
25
-
-50
-15
-654
-17
-43
-
124
-1
2 883
109
7 033
249
-4 150
-140
2 883
109
Kontor-
Anlegg
utstyr under utf.
1 539
156
-890
-11
649
145
189
142
60
1
65
-141
-6
-
-224
-3
-4
-
-15
-2
714
142
1 923
156
-1 209
-14
714
142
194
95
-
8
6
-47
-13
-1
-232
-2
-8
-
40
3
701
198
2 048
212
-1 347
-14
701
198
Sum
9 720
-5 120
4 600
1 084
172
-73
-60
-927
-29
-95
4 672
10 213
-5 541
4 672
1 366
13
-15
-111
-1 009
-59
264
5 121
11 374
-6 253
5 121
Pantsatte driftsmidler, driftsmidler holdt for salg og finansielle leieavtaler
Beløp i NOK mill.
Tomter og
bygninger
Balanseført verdi driftsmidler pantsatt som
sikkerhet for banklån 31.12.12
Balanseført verdi driftsmidler med restriksjoner 31.12.12
Balanseført verdi driftsmidler holdt for salg 31.12.12
Balanseført verdi driftsmidler under
finansielle leieavtaler 31.12.12
Balanseført verdi driftsmidler pantsatt som
sikkerhet for banklån 31.12.13
Balanseført verdi driftsmidler med restriksjoner 31.12.13
Balanseført verdi driftsmidler holdt for salg 31.12.13
Balanseført verdi driftsmidler under
finansielle leieavtaler 31.12.13
54
Transport-
Inventar
midler
Kontor-
Anlegg
utstyr under utf.
Sum
470
-
-
45
-
-
1
-
-
54
-
-
27
-
-
597
-
69
30
1
45
-
145
505
-
-
40
-
-
1
-
-
40
-
-
30
-
-
616
-
61
17
1
43
21
143
Note 19 – Investeringer i og salg av varige driftsmidler
Beløp i NOK mill.
Investeringer (kostpris)
2013
2012
2011
2010
2009
Salg (salgssum)
2013
2012
2011
2010
2009
Tomter og
bygninger
157
137
95
92
154
14
39
8
445
43
Transport-
Inventar
midler
902
23
718
12
709
57
598
14
800
62
46
17
28
7
37
3
25
12
56
13
Kontor-
Anlegg
utstyr under utf.
194
103
249
142
195
106
234
93
358
184
3
3
3
4
8
-
-
-
-
-
Sum
1 379
1 258
1 162
1 031
1 558
80
77
51
486
120
Note 20 – Investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Spesifikasjon av balanseført beløp Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Investeringer i tilknyttede selskaper
2 225
1 738
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
41
45
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2 266
1 783
Spesifikasjon av resultatført beløp 2013
2012
Beløp i NOK mill.
TS
FKV
Sum
TS
FKV
Sum
Årets resultat 201 1
202 216 2
218
Utvidet resultat
-1 -
-1 1
-
1
200 1
201 217 2
219
Vesentlige tilknyttede selskaper
Selskapets navn Kontoradresse
Eierandel
Virksomhet
NHP Eiendom AS
Trondheim, Norge
29,8 %
Eiendomsutvikling
Thon Reitan AS
Surnadal, Norge
50,0 %
Eiendomsutvikling
BAMA Gruppen AS
Oslo, Norge
19,8 %
Engroshandel med frukt og grønnsaker
Ingen av konsernets tilknyttede selskaper er børsnotert. Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets interesser
i de tilknyttede selskapene. Oversikten viser direkte eierandel.
Alle investeringer i tilknyttede selskaper i konsernet måles ved hjelp av egenkapitalmetoden.
55
Note 20 – Investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet forts.
I tabellen nedenfor vises sammenfattet informasjon for konsernets vesentlige tilknyttede selskaper.
Sammenfattet balanse Beløp i NOK mill.
Omløpsmidler
Anleggsmidler
Sum eiendeler
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Sum gjeld
Egenkapital
Sammenfattet resultatregnskap
Beløp i NOK mill.
Driftsinntekter
Årets resultat
Utvidet resultat
Sammenfattet egenkapital Beløp i NOK mill.
Netto eiendeler 01.01.
Tilgang/avgang
Resultat i perioden
Utbytte
Endring minoritet
Utvidet resultat
Netto eiendeler 31.12.
NHP Eiendom AS
31.12.13 31.12.12
289 7
3 014 3 771 3 303 3 778 92 98 1 403 1 876 1 495 1 974 1 808 1 804 3 303 3 778 Thon Reitan AS
31.12.13 31.12.12
106 -
1 768 -
1 874 -
9
-
1 207 -
1 216 -
658 -
1 874 -
NHP Eiendom AS
2013
2012
377 90 34 249 -
-
34 249 NHP Eiendom AS
2013
2012
1 804 1 555 -
-
34 249 -30 -
-
-
-
-
-
-
1 808 1 804 BAMA Gruppen AS
31.12.13 31.12.12
1 674 1 830
2 502 1 450
4 176 3 280
2 213 1 763
557 242
2 770 2 005
1 406 1 275
4 176 3 280
Thon Reitan AS 2013
2012
90 -
28 -
-
-
28 -
BAMA Gruppen AS
2013
2012
12 510 10 772
346 358
-8 338 358
Thon Reitan AS
2013
2012
-
-
630 -
28 -
-
-
-
-
-
-
-
-
658 -
BAMA Gruppen AS
2013
2012
1 275 1 166
-
346 358
-207 -196
-
-53
-8 -
1 406 1 275
Avstemming mot regnskapsførte verdier NHP Eiendom AS
Thon Reitan AS
BAMA Gruppen AS
Beløp i NOK mill.
2013
2012
2013
2012
2013
2012
Eierinteresse i prosent
29,8 %
29,8 %
50,0 %
-
19,8 %
19,8 %
Andel av årets resultat
10
74
14
-
69
71
Andel av utvidet resultat
-
-
-
-
-2
Andel av årets totalresultat
10
74
14
-
67
71
Eierinteresse 31.12.
538 537 329 -
278 252
Merverdi
-
-
-
-
15 15
538 537 329 -
293 267
Ikke vesentlige tilknyttede selskap
Selskapet er i tillegg involvert i et betydelig antall tilknyttede selskap som hver for seg ikke er vesentlige. Samletfinansiell
informasjon for disse er som følger, basert på eierandel.
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Årets resultat
108 71
Utvidet resultat
1
1
109 72
Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Balanseført verdi
1 065
934
56
Note 21 – Investering i vesentlige datterselskaper
Eid av mor-
Eid av kons.
Eid av ikke- StemmeSelskapets navn
Kontoradresse
selskapet
totalt
kontr. inter.
andel
Reitan Handel AS
Trondheim, Norge
100 %
100 %
-
100 %
REMA 1000 AS
Oslo, Norge
-
100 %
-
100 %
Reitan Convenience AS Oslo, Norge
-
100 %
-
100 %
Reitan Eiendom AS
Trondheim, Norge
60 %
60 %
40 %
40 %
Uno-X Gruppen AS
Lysaker, Norge
95 %
95 %
5 %
95 %
Reitangruppen AS kontrollerer Reitan Eiendom AS gjennom aksjonæravtale.
Prinsippnoten gir en nærmere beskrivelse av de konsolideringsmetodene som er benyttet. Oversikten viser direkte eier- og
stemmeandel.
Sammenfattet finansiell informasjon for datterselskaper med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum ikke-kontrollerende eierinteresser per 31.12.13 var NOK 1 945 mill. hvorav NOK 1 692 mill. gjaldt Reitan Eiendom AS.
Øvrige ikke-kontrollerende eierinteresser anses ikke vesentlige. Reitan Eiendom AS utbetalte ikke utbytte hverken i 2013 eller 2012. Finansiell informasjon om selskapet følger nedenfor.
Sammenfattet balanse Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Omløpsmidler
234 366
Anleggsmidler
8 136 7 069
Sum eiendeler
8 370 7 435
Kortsiktig gjeld
419 308
Langsiktig gjeld
3 567 3 173
Sum gjeld
3 986 3 481
Egenkapital
4 384 3 954
8 370 7 435
Sammenfattet resultatregnskap Beløp i NOK mill.
2013
2012
Driftsinntekter
373 336
Årets resultat
272 202
Utvidet resultat
32 2
304 204
Sammenfattet kontantstrømoppstilling Beløp i NOK mill.
2013
2012
438 203
Betalte renter
-144 -118
Betalte skatter
-5 -12
Netto kontantstrømmer fra driften 289 73
-844 -1 351
415 1 420
-140 142
197 56
Valutagevinster (tap) på kontanter og kontantekvivalenter
-
-1
57 197
57
Note 22 – Finansielle investeringer
2013
2012
2 245
2 167
Tilgang/avgang
-278
195
Netto urealisert gevinst (tap) over utvidet resultat
756
-111
Netto urealisert gevinst (tap) over resultat
-
25
-6
2 748
2 245
Herav klassifisert som anleggsmidler
2 748
2 230
Herav klassifisert som omløpsmidler
-
15
2 748
2 245
Netto urealisert gevinst (tap) over utvidet resultat består av
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Urealisert gevinst (tap) over utvidet resultat
795
-111
Gevinst (tap) flyttet fra utvidet resultat til resultat i forbindelse med avgang
-39
Netto urealisert gevinst (tap) over utvidet resultat
756
-111
Finansielle investeringer består av
Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Aksjer i Axfood AB
2 502
1 715
Egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN
-
314
Aksjer i Villatank A/S
36
28
Aksjer i Olav Thon Eiendomsselskap ASA
21
18
Øvrige
189
170
Sum finansielle investeringer
2 748
2 245
I øvrige inngår eiendomsinvesteringer knyttet til kioskvirksomheten i Finland med NOK 131 mill. per 31.12.13 (NOK 128 mill.
per 31.12.12).
Ingen av de finansielle investeringene er nedskrevet. De finansielle investeringene er fordelt i ulike valuta som følger: Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
NOK
41
362
DKK
36
28
SEK
2 506
1 718
EUR
165
137
Sum finansielle investeringer
2 748
2 245
Eierandeler i de vesentligste finansielle investeringene
31.12.13
31.12.12
Aksjer i Axfood AB
15,6 %
15,6 %
Egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN
0,0 %
6,9 %
Konsernets finansielle investeringer er klassifisert som finansielle eiendeler tilgjengelige for salg.
Konsernet solgte i 2013 hele sin investering i SpareBank 1 SMN. Se note 8 - Netto gevinster (tap) for nærmere informasjon.
Beløp i NOK mill.
58
Note 23 – Kundefordringer og andre fordringer
Fordringer
31.12.13
5 593
100
291
9
251
96
386
6 726
318
93
411
7 137
31.12.12
Kundefordringer
5 831
Opptjente, ikke fakturerte, inntekter
124
Forskuddsbetalte kostnader
310
Forskuddsbetalt skatt
11
Fordringer på franchisetakere
355
Rentebærende kortsiktige fordringer
83
Øvrige kortsiktige fordringer
198
Sum kortsiktige fordringer
6 912
Andre rentebærende fordringer
278
Øvrige langsiktige fordringer
112
Sum langsiktige fordringer
390
Sum kortsiktige og langsiktige fordringer
7 302
Pålydende, avsetning for tap og balanseført verdi
Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Pålydende verdi 7 327
7 492
Avsetning for tap på fordringer
-190
-190
Balanseført verdi
7 137
7 302
Avsetning for tap på fordringer
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Avsetning for tap på fordringer 01.01
-190
-203
Årets endring i avsetning
-
13
Avsetning for tap på fordringer 31.12
-190
-190
Konsernets avsetning for tap på kundefordringer per 31.12.13 utgjør NOK 130 mill. Aldersfordeling forfalte kundefordringer
Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Opptil 3 måneder
679
552
Over 3 måneder
70
73
Forfalte poster
749
625
Konsernets avsetning for tap på forfalte kundefordringer per 31.12.13 utgjør NOK 124 mill. (NOK 116 mill. per 31.12.12).
Forfallsstruktur langsiktige fordringer
Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Forfaller mellom 1 og 2 år
85
100
42
61
Forfaller etter 5 år
284
229
Sum langsiktige fordringer
411
390
Effektiv rente på rentebærende fordringer per 31.12.13 er 3,03 prosent.
Langsiktige rentebærende fordringer består hovedsakelig av oppstartslån til finansiering av initiell varebeholdning for nye
kjøpmenn.
Fordringene er fordelt i ulike valuta som følger: Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
NOK
4 133
4 417
DKK
2 405
2 330
SEK
272
267
Andre valuta
327
288
Sum kortsiktige og langsiktige fordringer
7 137
7 302
Beløp i NOK mill.
59
Note 24 – Varer
Beløp i NOK mill.
Råvarer
Varer under tilvirkning
Varer for salg
Sum varelager
Avsetning for ukurans
Balanseført verdi varelager
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt
Avsetning for ukurans
Beløp i NOK mill.
Avsetning for ukurans 01.01.
Kjøp eller salg av virksomhet
Årets endring i avsetninger
Avsetning for ukurans 31.12.
Netto resultatført tap på varer
Beløp i NOK mill.
Realisert tap i året
Årets endring i avsetninger
Reversering av realisert tap tidligere år
Netto resultatført tap på varer
31.12.13
64
117
3 533
3 714
-101
3 613
299
2013
-56
-
-44
-1
-101
2013
-23
-44
-
-67
31.12.12
60
138
2 882
3 080
-56
3 024
451
2012
-24
-2
-30
-56
2012
-5
-30
-35
Note 25 – Bankinnskudd, kontanter o.l.
Kontanter og kontantekvivalenter
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
Beløp i NOK mill.
Bankinnskudd, kontanter o.l. Kassekreditt
Sum kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen
Bundne bankinnskudd
Beløp i NOK mill.
Skattetrekksmidler
Andre bundne bankinnskudd
Sum bundne bankinnskudd
60
31.12.13
1 694
-270
1 424
31.12.13
13
28
41
31.12.12
1 032
-851
181
31.12.12
10
28
38
Note 26 – Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte
Reitangruppen AS og eierskapet til selskapet ble reorganisert i 2013. Aksjonærene i (tidligere) Reitangruppen AS (org. nr.
983 506 011) stiftet Reitangruppen Holding AS (org. nr. 912 609 316) med samme eierforhold som i Reitangruppen AS.
Reitangruppen Holding AS stiftet deretter Reitangruppen Holding II AS (org. nr. 912 609 987).
Det overdragende selskapet Reitangruppen AS fusjonerte med overføring til det overtakende selskapet Reitangruppen
Holding II AS med vederlagsutstedelse i det overtakende selskapets morselskap, Reitangruppen Holding AS. Reitangruppen Holding II AS ble direkte eier av eiendelene, gjelden, rettighetene og forpliktelsene i tidligere Reitangruppen AS og
viderefører i sin helhet virksomheten i selskapet. Tidligere Reitangruppen AS ble slettet ved konsernfusjonen. Reitangruppen Holding II AS endret deretter navn til Reitangruppen AS. Fusjonsgjelden som oppstod ved konsernfusjonen ble
konvertert til egenkapital i etterkant av gjennomført konsernfusjon.
Transaksjonen er vurdert som en ren kapitalreorganisering uten endring i reelt eierskap eller virksomheten forøvrig.
Reitangruppen Holding AS ble deretter fisjonert med overføring til tre nystiftede selskaper (hhv. Odd Reitan Private Holding AS
(heleid av Odd Reitan), ORO Investor Holding AS (heleid av Ole Robert Reitan) og MR Holding AS (heleid av Magnus Reitan).
Innskutt egenkapital består av 31.12.13
Aksjekapital
2 615 000
Overkursfond
6 270 123 916
Innskutt egenkapital
6 272 738 916
Innskutt egenkapital per 31.12.12 gjelder Reitangruppen AS før reorganiseringen i 2013.
Aksjekapitalen
Antall
Pålydende
består av
aksjer
i hele kroner
Aksjer klasse A (fullt innbetalt)
435 780
2,00
Aksjer klasse B (fullt innbetalt)
871 720
2,00
Sum alle aksjer
1 307 500
Aksjonærer
Aksje-
Antall
Eier-
per 31.12.13
klasse
aksjer
andel
Odd Reitan Private Holding AS
A
435 780
33,33 %
ORO Investor Holding AS
B
435 860
33,34 %
MR Holding AS
B
435 860
33,34 %
Sum alle aksjer
1 307 500
100,00 %
Forskjellen mellom aksjeklassene gjelder stemmerett som angitt i tabellen. Foreslått (ikke vedtatt) konsernbidrag og utbytte Beløp i NOK mill.
31.12.13
Utbytte til aksjonærer
150
Konsernbidrag til konsernselskaper
-
Sum foreslått (ikke vedtatt) konsernbidrag og utbytte
150
31.12.12
2 615 000
266 192 500
268 807 500
Balanseført verdi
i hele kroner
871 560
1 743 440
2 615 000
Stemmeandel
100,00 %
0,00 %
0,00 %
100,00 %
31.12.12
200
200
61
Note 27 – Annen egenkapital ikke resultatført
Beløp i NOK mill.
Annen egenkapital ikke resultatført per 01.01.12
Virkelig verdiendringer Omregningsdifferanser Annen egenkapital ikke resultatført per 31.12.12
Andel av utvidet resultat fra TS og FKV
Virkelig verdiendringer Omregningsdifferanser Annen egenkapital ikke resultatført per 31.12.13
Revaluering Finansi- Omregn-
tomter og elle inve- ingsdif-
bygninger steringer feranser
43
485
-67
-
-113
-
-
-
-141
43
372
-208
-
-
-
-
754
-
-
-
471
43
1 126
263
Annet
58
Sum
519
-
-
58
-113
-141
265
-1
-
-
57
-1
754
471
1 489
Note 28 – Andre avsetninger for forpliktelser
Hus- Reetablerings- leiefor- Miljøfor- Ansatte-
Beløp i NOK mill. forpliktelser pliktelser pliktelser ytelser
Inngående balanse 01.01.13
226 243 171 38
Benyttet i løpet av året -5 -41 -15 -5
Tilbakeført, ikke benyttet avsetning -5 -3 -2 -1
Årets avsetning
13 1 -1 11
Årets rentekostnad
5 3 4 1
Omregningsdifferanser 11 - 13 1
Utgående balanse 31.12.13
245 203 170 45
Forventet forfallstruktur
Hus- Reetablerings- leiefor- Miljøfor- Ansatte-
Beløp i NOK mill. forpliktelser pliktelser pliktelser ytelser
Innen 1 år
6
37 12 -
Mellom 1 og 2 år
12
34 6 3
Mellom 2 og 5 år
20
77 7 39
Senere enn 5 år
207
55 145 3
Sum andre avsetn. for forpliktelser 245
203 170 45
Gjennomsnittlig
diskonteringsrente
3,0 %
2,3 % 3,1 % 2,8 %
Klassifisering i balansen
Beløp i NOK mill. Kortsiktig
Langsiktig
Sum andre avsetninger for forpliktelser
Betinget Andre
vederlag avset-
ved kjøp ninger
71
19
-35
-13
-9
-
3
8
2
-
-
-
32
14
Sum
768
-114
-20
35
15
25
709
Betinget Andre
vederlag avset-
ved kjøp ninger
2
13
-
1
30
-
-
-
32
14
Sum
70
56
173
410
709
8,3 %
-
-
31.12.13
70
639
709
Reetableringsforpliktelser gjelder forpliktelse til å tilbakestille lokaler og tomter til opprinnelig standard ved fraflytting.
Husleieforpliktelser gjelder identifiserte tapskontrakter for husleie. Dette inkluderer fremtidige husleieforpliktelser for lokaler
der butikkdriften enten er avsluttet eller er besluttet avsluttet, samt mindreverdier på husleiekontrakter identifisert i forbindelse med oppkjøp av virksomhet.
Miljøforpliktelser er relatert til virksomheten i Uno-X Gruppen og Scandinavian Fuel Infrastructure. Avsetningen gjelder kostnader knyttet til fjerning av forurensende elementer som har oppstått som følge av driften.
Betinget vederlag ved kjøp innebærer en plikt til å overføre ytterligere vederlag til selger dersom nærmere angitte framtidige
hendelser skjer eller vilkår blir oppfylt. 62
Note 29 – Lån
Beløp i NOK mill.
Pantelån, anleggsmidler
Andre banklån
Finansiell leasing
Andre lån
Sum langsiktige lån
Beløp i NOK mill.
Kassekreditt
Pantelån, omløpsmidler
Andre banklån
Finansiell leasing
Andre lån
Sum kortsiktige lån
Sum langsiktige og kortsiktige lån
Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantelån
Beløp i NOK mill.
Investeringseiendom
Varige driftsmidler
Finansielle investeringer Kundefordringer og andre fordringer (langsiktig)
Varelager
Kundefordringer og andre fordringer (kortsiktig)
Øvrige netto eiendeler i pantsatte datterselskaper
Sum balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantelån
Lånene har følgende forfallsstruktur:
Beløp i NOK mill.
Innen 1 år
Mellom 1 og 2 år
Mellom 2 og 3 år
Mellom 3 og 4 år
Mellom 4 og 5 år
Senere
Lånene er eksponert for renteendringer basert på følgende reprisingsstruktur:
Beløp i NOK mill.
Under 1 år
Mellom 1 og 2 år
Mellom 2 og 3 år
Mellom 3 og 4 år
Mellom 4 og 5 år
Senere
Reprisingsstrukturen hensyntar rentebytteavtaler.
31.12.13
3 710
4 037
155
31
7 933
31.12.13
270
-
281
201
32
266
1 050
8 983
31.12.13
5 629
616
-
8
272
1 281
1 180
8 986
31.12.13
1 050
1 371
4 049
441
339
1 733
8 983
31.12.13
5 650
1 096
35
951
51
1 200
8 983
31.12.12
3 432
4 674
159
48
8 313
31.12.12
851
253
4
3
31
189
1 331
9 644
31.12.12
4 805
597
15
451
1 405
1 238
8 511
31.12.12
1 331
1 202
876
4 006
399
1 830
9 644
31.12.12
5 982
737
956
24
950
995
9 644
63
Note 29 – Lån forts.
Hovedstol i valuta
31.12.13
31.12.12
NOK
7 354
7 354
7 589
DKK
735
826
950
SEK
610
577
577
EUR
51
425
666
USD
-33
-199
-147
Andre valuta
-
-
9
8 983
9 644
Negative beløp skyldes netto innskudd i enkelte valutaer i Uno-X Gruppens flervaluta driftskreditt. Se nærmere beskrivelse
av denne avtalen i note 30 - Låneavtaler.
Ubenyttede lånefasiliteter:
Beløp i NOK mill.
31.12.13
31.12.12
Utløper innen ett år til flytende rente
2 743
1 699
Utløper etter ett år til flytende rente
2 051
2 044
Sum ubenyttede lånefasiliteter
4 794
3 743
Effektiv rente på balansedagen 31.12.13 var som følger:
NOK
DKK
SEK
EUR
Kassekreditt
3,3 %
1,5 %
2,2 %
1,6 %
3,8 %
2,1 %
4,1 %
2,7 %
Pantelån, omløpsmidler
3,7 %
1,7 %
-
Andre banklån
4,1 %
1,9 %
3,5 %
1,7 %
Finansiell leasing
7,3 %
-
3,5 %
Andre lån
1,9 %
1,5 %
-
Gjennomsnittlig effektiv rente for sum langsiktige og kortsiktige lån
4,0 %
1,8 %
3,6 %
2,6 %
Effektiv rente på balansedagen hensyntar rentebytteavtaler.
Beløp i NOK mill.
Virkelig verdi av lån
Selskapet har i all hovedsak flytende rente lån. Både selskaps- og markedsforhold tilsier at noe lavere margin kunne vært
oppnådd per 31.12.13 på samlede lån, og at virkelig verdi av samlede lån ligger noe høyere enn bokført verdi. Rentebytteavtaler er balanseført til virkelig verdi og er ikke hensyntatt i vurderingen av virkelig verdi av lån.
64
Note 30 – Låneavtaler Konsernet har følgende vesentlige låneavtaler per 31.12.13:
Flervaluta lånefasilitet - REMA 1000
REMA 1000 etablerte en flervaluta lånefasilitet i desember 2011, og lånet ble syndikert til et banksyndikat bestående av seks
banker. Trekkramme per 31.12.13 var NOK 4 100 mill. og lånet løper til 2016. Fasiliteten består av et nedbetalingslån på NOK
2 100 mill. og en revolverende kreditt på NOK 2 000 mill. Trukket beløp på fasiliteten inngår i ”Andre banklån” i note 29 - Lån.
Beløp i NOK mill. 31.12.13
31.12.12
Nedbetalingslån 2 100 2 100
Revolverende kreditt
2 000 2 000
Total tilgjengelig ramme 4 100 4 100
Trukket beløp i NOK
2 800 3 100
Trukket beløp i andre valutaer (i NOK)
- Totalt trukket beløp
2 800 3 100
Ubenyttet ramme i flervaluta lånefasilitet
1 300 1 000
Følgende finansielle betingelser (covenants) gjelder for flervaluta lånefasilitet i REMA 1000:
Brutto rentebærende gjeld/
Egenkapital
EBITDA
andel
Måletidspunkt (maksimum)
(minimum)
3. kv. 2013 - 4. kv. 2014 3,25
22,5 %
1. kv. 2015 og senere
3,25
25,0 %
Flervaluta lånefasilitet og pantelån - Reitan Convenience
Reitan Convenience etablerte en flervaluta lånefasilitet i desember 2011, og lånet ble syndikert til et banksyndikat bestående
av seks banker. Trekkramme per 31.12.13 var NOK 1 150 mill. og SEK 420 mill. Lånet løper til 2016. Fasiliteten består av et
nedbetalingslån på NOK 350 mill. og SEK 420 mill, samt en revolverende kreditt på NOK 800 mill. Trukket beløp på fasiliteten inngår i ”Andre banklån” i note 29 - Lån.
Reitan Convenience etablerte et pantelån i mars 2012, og lånet ble syndikert til et banksyndikat bestående av fem banker.
Trekkrammen per 31.12.13 var EUR 45 mill., NOK 123 mill. og SEK 141 mill. Lånet løper til 2016. Fasiliteten er et nedbetalingslån. Trukket beløp på fasiliteten inngår i ”Pantelån, anleggsmidler” i note 29 - Lån.
31.12.13
Nedbetalingslån 1 382
Revolverende kreditt
800
Total tilgjengelig ramme
2 182
578
Trukket beløp i DKK (i NOK)
45
Trukket beløp i SEK (i NOK) 551
Trukket beløp i EUR (i NOK)
419
Totalt trukket beløp
1 593
589
Følgende finansielle betingelser (covenants) gjelder for flervaluta lånefasilitet og pantelån i Reitan Convenience:
Beløp i NOK mill. Måletidspunkt 3. kv. 2013 og senere
EBITDA
(maksimum)
3,25
31.12.12
1 567
800
2 367
511
5
568
664
1 748
619
Egenkapitalandel
(minimum)
25,0 %
65
Note 30 – Låneavtaler forts.
Flervaluta driftskreditt - Uno-X Gruppen
Uno-X Gruppen AS inngikk i juni 2010 en avtale om driftskreditt og konsernkonto med pant i datterselskaper, fordringsmassen i Norge og Danmark samt varelager i Norge. Avtalen inkluderer en trekkrettighet på NOK 1 400 mill., men er til enhver
tid begrenset oppad til en prosentvis andel av konsernets utestående fordringsmasse og de norske selskapenes varelager.
Uno-X Gruppen AS er eier av konsernkontoordningen. Trukket beløp per 31.12.13 var NOK 189 mill. og inngår i ”Kassekreditt” i note 29 - Lån.
Alle de norske og danske datterselskapene i Uno-X Gruppen er medlemmer i konsernkontoordningen. Medlemmene har
avgitt selvskyldnerkausjon overfor bankene som sikkerhet for Uno-X Gruppen AS sine forpliktelser i henhold til konsernkontoavtalen.
Følgende finansielle betingelser (covenants) gjelder for flervaluta driftskreditt i Uno-X Gruppen:
Kortsiktige fordringer /
EBITDA
Konsernets
kortsiktig gjeld
siste 12 md.
egenkapital
Måletidspunkt
(maksimum)
(minimum)
(minimum)
1,00
NOK 220 mill.
NOK 900 mill.
Egenkapital/
totalkapital
(minimum)
20,0 %
Pantelån – Reitan Eiendom
I konsernets eiendomsvirksomhet under Reitan Eiendom er det trukket opp lån med pant i eiendom på NOK 3 194 mill. per
31.12.13 (NOK 2 744 mill. per 31.12.12).
Enkelte av pantelånene har finansielle betingelser (covenants) for Reitan Eiendom konsern, underkonsern og/eller enkeltselskaper. De er som følger:
Egenkapital i
tilhørende
Loan-to-value underkonsern
Låntaker
Lån per 31.12.13 (maksimum)
(minimum)
Reitan Eiendom AS 309
65 %
40 %
E. C. Dahls Eiendom AS
245
60 %
Byarena AS 245
-
15 %
REMA Eiendom Øst AS
196
-
40 %
Vestenfjeldske Eiendom AS
164
-
20 %
Uno-X Eiendom Holding AS
110
50 %
Øvrige datterselskaper
40
-
20-50 %
Sum lån med finansielle lånebetingelser
1 309
-
Flervaluta lånefasilitet
Reitangruppen AS etablerte i mai 2012 en flervaluta revolverende lånefasilitet med en trekkramme på NOK 1 000 mill. Lånet
løper til 2015, men trekkrammen reduseres til 600 mill. i mai 2014. Trukket beløp på fasiliteten inngår i ”Andre banklån” i note
29 - Lån.
Beløp i NOK mill.
Tilgjengelig ramme Trukket beløp i NOK
Følgende finansielle betingelser (covenants) gjelder for flervaluta lånefasilitet i Reitangruppen AS:
Måletidspunkt 2. kv. 2013 - 1. kv. 2014
EBITDA
(maksimum)
3,25
3,00
31.12.13
1 000
475
525
31.12.12
1 000
575
425
Egenkapitalandel
(minimum)
25,0 %
30,0 %
Andre låneavtaler
Per 31.12.13 har konsernet lån fra eiere på tilsammen NOK 184 mill. (NOK 119 mill. per 31.12.12). Lånene er nærmere omtalt i
note 10 - Ytelser til ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer og deres nærstående.
Finansiell leasing
Konsernet har finansielle leieavtaler som er oppført som rentebærende gjeld i balansen med NOK 187 mill. per 31.12.13
(NOK 190 mill. per 31.12.12).
66
Note 31 – Garantier
Konsernet har garantert for tilknyttede selskapers gjeld begrenset oppad til NOK 968 mill. per 31.12.13 (NOK 670 mill. per
31.12.12). Garantiene er hovedsakelig stilt på vegne av eiendomsselskaper.
Note 32 – Derivater
Beløp i NOK mill.
Valutaterminkontrakter - utløper innen 1 år
Rentebytteavtaler - utløper etter 5 år
Sum derivater - eiendel
Rentebytteavtaler - utløper innen 1 år
Valutaterminkontrakter - utløper innen 1 år
Andre finansielle instrumenter - utløper innen 1 år
Rentebytteavtaler - utløper mellom 1 og 5 år
Rentebytteavtaler - utløper etter 5 år
Sum derivater - forpliktelse Netto derivater - eiendel (forpliktelse)
Laveste fastrente i rentebytteavtaler
Høyeste fastrente i rentebytteavtaler
Beløp i mill.
Nominell hovedstol rentebytteavtaler i NOK
Nominell hovedstol rentebytteavtaler i DKK
Nominell hovedstol rentebytteavtaler i SEK
Nominell hovedstol rentebytteavtaler i EUR
Sum nominell hovedstol i rentebytteavtaler
Beløp i mill.
Nominell hovedstol terminkontrakter i USD
Nominell hovedstol terminkontrakter i EUR
Sum nominell hovedstol i terminkontrakter
31.12.13
14
2
16
31.12.12
-
1
-
12
45
81
139
17
9
5
86
62
179
-123
-179
31.12.13
0,765 %
4,940 %
31.12.12
0,575 %
5,960 %
31.12.13 Beløp i valuta
3 866
3 866
110
98
521
550
210
25
4 707
31.12.13 Beløp i valuta
152
25
168
20
320
Konsernets derivater er klassifisert som finansielle eiendeler (forpliktelser) til virkelig verdi over resultatet.
Samtlige rentebytteavtaler gjelder lån og innebærer at konsernets flytende rente er byttet mot fast rente.
67
Note 33 – Netto rentebærende gjeld
Beløp i NOK mill.
Note 23
23
25
29
29
Andre rentebærende fordringer, langsiktige
Rentebærende fordringer, kortsiktige
Bankinnskudd, kontanter o.l
Lån, langsiktig Lån, kortsiktig Netto rentebærende gjeld
Note 34 – Leverandørgjeld og annen gjeld
31.12.13
-318
-96
-1 694
7 933
1 050
6 875
31.12.12
-278
-83
-1 032
8 313
1 331
8 251
Kortsiktig gjeld
Beløp i NOK mill.
Leverandørgjeld
Skyldig offentlige avgifter og lønn
Påløpte kostnader
Utsatt inntekt
Gjeld til forhandlere
Øvrig kortsiktig rentefri gjeld
Sum leverandørgjeld og annen gjeld
Langsiktig gjeld
Beløp i NOK mill.
Forfaller etter 5 år Sum annen gjeld Note 35 – Finansielle instrumenter
Beløp i NOK mill.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Utlån og fordringer
Langsiktige kundefordringer og andre fordringer
Kortsiktige kundefordringer og andre fordringer
Bankinnskudd, kontanter o.l. Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Langsiktige lån
Annen langsiktig gjeld
Kortsiktige lån
Kortsiktig leverandørgjeld og annen gjeld
Forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet
Derivater - eiendel
Derivater - forpliktelse
Netto finansielle instrumenter
68
Note 22
23
23
25
29
34
29
34
32
32
31.12.13
6 225
1 591
732
22
572
154
9 296
31.12.12
5 481
1 383
544
45
435
126
8 014
31.12.13
1
2
1
4
31.12.12
3
1
4
31.12.13
2 748
411
6 426
1 694
-7 933
-4
-1 050
-9 274
16
-139
-7 105
31.12.12
2 245
390
6 591
1 032
-8 313
-4
-1 331
-7 969
-179
-7 538
Note 35 – Finansielle instrumenter forts.
Vurdering av virkelig verdi for finansielle instrumenter
IFRS 7 krever presentasjon av virkelig verdimålinger av finansielle instrumenter per nivå med følgende nivåinndeling:
- Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1).
- Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte
(utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2).
- Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke
observerbare forutsetninger) (nivå 3).
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31.12.13.
Eiendeler Beløp i NOK mill. Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
2 524
2
222
2 748
Derivater holdt for handelsformål
-
16
-
16
Sum eiendeler 2 524
18
222
2 764
Forpliktelser Beløp i NOK mill.
Derivater holdt for handelsformål
12
127
-
139
Sum forpliktelser 12
127
-
139
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg
eller holdt for handelsformål) er basert på markedskurs på balansedagen. Markedskursen som benyttes for finansielle
eiendeler er gjeldende kjøpskurs. For finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert
i nivå 1.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker.
Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. For
langsiktige forpliktelser benyttes noterte priser for det aktuelle instrument eller for et lignende instrument. Virkelig verdi på
rentebytteavtaler beregnes som nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Andre teknikker, slik som diskontert verdi
av fremtidige kontantstrømmer, benyttes for å fastsette virkelig verdi for øvrige finansielle instrumenter. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.
Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet
inkludert i nivå 2. Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. Regnskapsmessig verdi på kundefordringer og leverandørgjeld antas å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på
finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
69
Note 36 – Kontantstrømmer fra driften
Beløp i NOK mill.
Tap (gevinst) ved salg av immaterielle eiendeler
Tap (gevinst) ved salg av investeringseiendom
Tap (gevinst) ved salg av varige driftsmidler
Tap (gevinst) ved salgt av tilknyttede selskaper
Tap (gevinst) ved salg av finansielle investeringer
Virkelig verdiendring investeringseiendom
Virkelig verdiendring derivater
Virkelig verdiendringer på finansielle eiendeler over resultatet
Inntektsført utbytte fra finansielle investeringer
Endring i pensjonsforpliktelse
Netto finansposter eks. virkelig verdiendring derivater
Resultatandel fra tilknyttede selskaper
Valutagevinst (tap) fra driften
Endringer i arbeidskapitalen (inklusive omregningsdifferanser):
Varer
70
Note 2013
2012
8
8
8
8
8
8,14
8
8
11
14
20
8
2 601
76
1 068
-
-8
2
-21
-198
-48
-58
-
-104
12
484
-202
-9
2 059
63
956
-4
-
-589
256
1 208
4 470
-46
18
81
2
-100
-84
465
-218
-7
-344
-1 100
943
2 684
Note 37 – Nærstående parter
Konsernet har eierandeler i 265 tilknyttede selskaper og fem felleskontrollerte virksomheter, se også note 20 - Investering i
tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
For ytelser til ledende ansatte henvises til note 10 - Ytelser til ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer og deres nærstående.
For garantier til nærstående henvises til note 31 - Garantier.
Konsernet har hatt følgende transaksjoner med tilknyttede selskaper:
Beløp i NOK mill. 2013
2012
Salg av varer og tjenester
204
232
Kjøp av varer og tjenester
-66
-48
19
1
Renteinntekter 8
5
Rentekostnader -
-1
Konsernet har ikke hatt vesentlige transaksjoner med felleskontrollert virksomhet i 2013 eller 2012. Konsernets balanse inkluderer følgende beløp som følge av transaksjoner med tilknyttede selskaper:
Beløp i NOK mill. 31.12.13
31.12.12
Langsiktige fordringer
148
66
Kortsiktige fordringer
24
58
Langsiktig gjeld 8
26
Kortsiktig gjeld 10
4
Konsernets balanse inneholder ingen vesentlige beløp som følge av transaksjoner med felleskontrollert virksomhet per
31.12.13 eller 31.12.12.
Det er ingen avsetning til tap på langsiktig fordring på nærstående parter per 31.12.13 eller 31.12.12. Det er ikke realisert tap
på langsiktige fordringer mot nærstående i 2013 eller 2012.
Langsiktige fordringer mot nærstående parter er rentebærende, men ikke sikrede.
Kortsiktige fordringer er knyttet til fordringer oppstått ved kjøp og salg av varer og tjenester samt påløpte renter på lån.
Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.
Note 38 – Betingede forpliktelser
Det foreligger ingen vesentlige betingede forpliktelser per 31.12.13.
Note 39 – Hendelser etter balansedagen
Det er ikke inntruffet hendelser etter balansedagen og før tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet som gir ny informasjon
om forhold som eksisterer på balansedagen (som ikke allerede er reflektert i årsregnskapet), eller vesentlige hendelser etter
balansedagen som krever informasjon i noter.
71
Note 40 – Endringer i regnskapsprinsipper Konsernet implementerte endret IAS 19 Ytelser til ansatte og IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger per 1. januar 2013. De nye
regnskapsstandardene har hatt følgende effekter på årsregnskapet.
Implementering av IAS 19 Ytelser til ansatte
Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), rentekostnader
og forventet avkastning på pensjonsmidler er erstattet med en netto rente beregnet på netto pensjonsforpliktelse (netto
pensjonsmidler), presentasjon av netto rente på netto pensjonsforpliktelse er endret fra pensjonskostnader til finansieringskostnader og en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening.
Implementering av IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger
Konsernet har felles kontroll over noen selskaper i kraft av sin 50 prosent eierandel i selskapenes aksjer og kravet om
enstemmighet av begge parter over beslutninger knyttet til de relevante aktivitetene i samarbeidet. Investeringene er klassifisert som felleskontrollert virksomhet i henhold til IFRS 11 og egenkapitalmetoden benyttes i det konsoliderte regnskapet.
Før innføringen av IFRS 11, ble konsernets andel i felleskontrollert virksomhet proporsjonalt konsolidert.
Konsernet innregnet per 1. januar 2012 sin investering i felleskontrollert virksomhet som summen av balanseførte verdier av
eiendeler og forpliktelser som tidligere var proporsjonalt konsolidert. Dette er estimert kostpris på konsernets investering i
felleskontrollert virksomhet ved overgang til egenkapitalmetoden.
Effekt av endringer i regnskapsprinsipper på resultatregnskapet for 2012
Opprinnelig
Beløp i NOK mill.
2012
Driftsinntekter
52 417
Andre inntekter
1 071
55
Verdiendring investeringseiendom
-18
217
Varekostnad
-42 045
Lønnskostnad
-2 508
-63
-959
-5 589
Driftsresultat
2 578
Renteinntekter
50
Rentekostnader
-476
-110
Netto finansposter
-536
2 042
Skattekostnad
-472
Årets resultat 1 570
-
-111
Andel utvidet resultat i tilknyttede selskaper
-
-144
Utvidet resultat etter skatt
-255
1 315
72
Impl.
IAS 19R
-
-
-
-
-
-
29
-
-
-
29
-1
-10
-
-11
18
-6
12
57
-
-
-
57
69
Impl. Omarbeidet
IFRS 11
2012
-67
52 350
-
1 071
-
55
-
-18
1
218
41
-42 004
7
-2 472
-
-63
3
-956
13
-5 576
-2
2 605
1
50
-
-486
-
-110
1
-546
-1
2 059
1
-477
-
1 582
-
57
-
-111
1
1
-
-144
1
-197
1
1 385
Note 40 – Endringer i regnskapsprinsipper forts.
Effekt av endringer i regnskapsprinsipper på balansen per 31. desember 2012
Beløp i NOK mill.
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Investeringseiendom
Varige driftsmidler
Investering i tilknyttede selskaper
Pensjonsmidler
Fordringer
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
Bankinnskudd, kontanter o.l.
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital
Aksjekapital
Overkursfond
Annen egenkapital ikke resultatført
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt
Pensjonsforpliktelser
Lån
Derivater
Annen gjeld
Kortsiktig gjeld
Skyldig utbytte
Betalbar skatt
Lån
Derivater
Sum gjeld
Opprinnelig
31.12.12
Impl.
IAS 19R
371
4 508
5 181
4 681
1 738
2 230
33
389
19 131
3 029
6 927
15
1 034
11 005
30 136
3
266
264
8 114
8 647
1 677
10 324
647
191
654
8 317
148
4
9 961
114
-
344
1 340
31
8 022
9 851
19 812
30 136
20
-
-
-
-
-
-13
-
7
-
-
-
-
-
7
-
-
-
-59
-59
-
-59
-
66
-
-
-
-
66
-
-
-
-
-
-
-
66
7
Impl. Omarbeidet
IFRS 11
31.12.12
-2
-37
-1
-9
45
-
-
1
-3
-5
-15
-
-2
-22
-25
-
-
1
-
1
-
1
-2
-1
-
-4
-
-
-7
-
-
-2
-9
-
-8
-19
-26
-25
389
4 471
5 180
4 672
1 783
2 230
20
390
19 135
3 024
6 912
15
1 032
10 983
30 118
3
266
265
8 055
8 589
1 677
10 266
645
256
654
8 313
148
4
10 020
114
342
1 331
31
8 014
9 832
19 852
30 118
73
Effekt av endringer i regnskapsprinsipper på kontantstrømanalysen for 2012
Beløp i NOK mill.
Betalte renter
Betalte skatter
Netto kontantstrømmer fra driften
Kjøp av tilknyttede selskaper
Salg av tilknyttede selskaper
Kjøp av investeringseiendom
Salg av investeringseiendom
Kjøp av varige driftsmidler
Salg av varige driftsmidler
Kjøp av immaterielle eiendeler
Salg av immaterielle eiendeler
Kjøp av finansielle investeringer
Salg av finansielle investeringer
Mottatte renter
Mottatt utbytte
Utkjøp av ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Utbytte betalt til selskapets aksjonærer
Utbytte betalt til ikke-kontrollerende eierinteresser
74
Opprinnelig
2012
Impl.
IAS 19R
2 684
-412
-415
1 857
-83
18
-1 676
215
-1 258
77
-890
24
-190
63
50
167
-3 483
-12
2 583
-2 372
-93
-35
71
-1 555
1 737
-7
175
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Impl. Omarbeidet
IFRS 11
2012
-
-
-
-
-
-
-
-
2
-
-
-
-
-
1
-
3
-
-
-
-
-
-
3
3
-
6
2 684
-412
-415
1 857
-83
18
-1 676
215
-1 256
77
-890
24
-190
63
51
167
-3 480
-12
2 583
-2 372
-93
-35
71
-1 552
1 740
-7
181
Effekt av endringer i regnskapsprinsipper på egenkapitaloppstillingen
Aksjekapital
Annen egen-
Opptjent
Sum
og overkurs
kapital ikke
egen-
Beløp i NOK mill.
resultatført
kapital
Opprinnelig egenkapital per 01.01.12
719
519
6 320
7 558
Effekt av endring i regnskapsprinsipper
-
-
-128
-128
Omarbeidet egenkapital per 01.01.12
719
519
6 192
7 430
Opprinnelig årsresultat 2012
-
-
1 462
1 462
-
-
12
12
Omarbeidet årsresultat 2012
-
-
1 474
1 474
Opprinnelig utvidet resultat 2012
-
-255
-
-255
-
1
57
58
Omarbeidet utvidet resultat 2012
-
-254
57
-197
Opprinnelig totalresultat 2012
-
-255
1 462
1 207
-
1
69
70
Omarbeidet totalresultat 2012
-
-254
1 531
1 277
Transaksjoner med eierne
-450
-
332
-118
Opprinnelig egenkapital per 31.12.12
269
264
8 114
8 647
-
1
-59
-58
Omarbeidet egenkapital per 31.12.12
269
265
8 055
8 589
Ikke-kontr.
eier-
interess.
1 650
-
1 650
108
-
108
-
-
-
108
-
108
-81
1 677
-
1 677
Sum
egenkapital
9 208
-128
9 080
1 570
12
1 582
-255
58
-197
1 315
70
1 385
-199
10 324
-58
10 266
75
76
SELSKAPSREGNSKAP
REITANGRUPPEN AS
77
MORSELSKAP
RESULTATREGNSKAP
Beløp i NOK mill.
Driftsinntekter
Annen driftsinntekt
Netto gevinster (tap) på investeringer
Lønnskostnad
Driftsresultat
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
Annen finansinntekt
Rentekostnad til foretak i samme konsern
Annen finanskostnad
Netto finansposter
Ordinært resultat før skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat
Årsresultat
Note 2
3
4
5
2013
322
8
158
-28
-2
-44
414
14
1
-7
-26
-18
396
-3
393
2012*
340
11
-23
-26
-3
-48
251
15
-51
-21
-57
194
-4
190
* Sammenligningstallene gjelder tidligere Reitangruppen med org.nr. 983 506 011 som er innfusjonert med regnskapsmessig virkningstidspunkt
01.01.13 og omarbeidet fra forenklet IFRS til god regnskapsskikk. Se note 9 - Aksjekapital og note 11 - Omarbeidelse for nærmere informasjon.
78
MORSELSKAP
BALANSE
Beløp i NOK mill.
Note 31.12.13
5
6
7
8
8
1
23
6 392
1
425
6
6 848
510
3
513
7 361
9
9
9
10
10
5
9
4
3
6 270
163
6 436
475
89
7
571
3
150
5
196
354
925
7 361
31.12.12*
Eiendeler
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Varige driftsmidler
Investering i datterselskaper
Investeringer i aksjer
Lån til foretak i samme konsern
Andre langsiktige fordringer
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Fordringer på foretak i samme konsern
Andre kortsiktige fordringer
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
1
23
6 452
315
295
6
7 092
327
6
333
7 425
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Aksjekapital
Overkurs
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Gjeld til selskaper i samme konsern
Annen langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Betalbar skatt
Avsetning for utbytte
Annen kortsiktig gjeld
Sum gjeld
3
267
5 923
6 193
575
312
4
891
200
12
129
341
1 232
7 425
Odd Reitan
Ole Robert Reitan
Styremedlem
Magnus Reitan
Styremedlem
Øyvind Eriksen
Styremedlem
79
MORSELSKAP
EGENKAPITAL
Beløp i NOK mill.
Årsresultat
Nedsettelse av overkurs med delvis utbetaling
Utbytte
Konsernfusjon*
Konvertering av fusjonsgjeld til egenkapital*
Årsresultat
Utbytte
Egenkapital per 31.12.13
Aksjekapital
3
-
-
-
3
-3
3
-
-
3
Overkurs
717
-
-450
-
267
-267
6 270
-
-
6 270
Annen
Sum
egenkapital egenkapital
5 633
6 353
190
190
300
-150
-200
-200
5 923
6 193
-6 003
-6 273
-
6 273
393
393
-150
-150
163
6 436
Annen egenkapital er i sin helhet opptjent egenkapital.
01.01.13 og omarbeidet fra forenklet IFRS til god regnskapsskikk. Se note 9 - Aksjekapital og note 11 - Omarbeidelse for nærmere informasjon om
sammenligningstallene og egenkapitaltransaksjonene konsernfusjon og konvertering av fusjonsgjeld til egenkapital.
80
MORSELSKAP
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Beløp i NOK mill.
Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter
Periodens betalte skatt
Tap (gevinst) ved salg av aksjer og datterselskaper
Nedskrivning av investering i aksjer
Valutatap (-gevinst)
Mottatt utbytte som ikke er inntektsført
Endring i fordringer
Endring i annen gjeld
Netto kontantstrømmer fra driftsaktiviteter
Investering i varige driftsmidler
Investering i datterselskaper
Salg av datterselskaper
Investering i aksjer
Salg av aksjer
Avgitt lån til konsernselskaper
Opptak av lån i kredittinstitusjoner
Nedbetaling av lån i kredittinstitusjoner
Netto nedbetalt lån fra selskap i samme konsern
Utbetalt utbytte
Note 5
3
3
6
6
6
7
7
8
10
10
10
9
2013
2012*
396
-
2
-158
-
-
14
-179
70
145
-2
-
10
-
466
-130
344
-
-100
-189
-200
-489
194
-116
3
11
34
-14
3
355
60
530
750
-596
-250
-150
-246
-
-
-
-
-
-
-6
-512
-78
607
-295
-206
81
82
MORSELSKAP
NOTER TIL REGNSKAPET – INNHOLD
Note 1 – Regnskapsprinsipper
Side 84
Side 84
Note 3 – Netto gevinster (tap) på investeringer
Side 84
Note 4 – Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende ansatte
Side 85
Note 5 – Skatter
Side 86
Note 6 – Investering i datterselskaper
Side 87
Note 7 – Investeringer i aksjer
Side 87
Note 8 – Lån til foretak i samme konsern
Side 87
Note 9 – Aksjekapital Side 88
Note 10 – Gjeld
Side 89
Note 11 – Omarbeidelse
Side 89
83
MORSELSKAP
Note 1 – Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens
bestemmelser og god regnskapsskikk.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som
forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige
poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og
virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp
på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket avog nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt
beløp på etableringstidspunktet.
Datterselskaper og investering i aksjer
Datterselskaper og investering i aksjer vurderes etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for
aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det
er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes
årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må
anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger
er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til
stede.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til
pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av
de enkelte fordringene.
Driftsinntekter
Selskapets driftsinntekter består av utbytte og konsernbidrag mottatt fra investeringer. Utbytte fra aksjeinvesteringer
inntektsføres når selskapets rett til å motta betaling er etablert, mens utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper
innregnes i regnskapsåret før de vedtas avgitt av avgivende
selskaps generalforsamling. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av
investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens
verdi i balansen.
Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt
skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller
mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag
av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig
underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.
Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er
sannsynlig at denne kan bli utnyttet.
Betalbar skatt og utsatt skatt regnskapsføres direkte mot
egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til
poster ført direkte mot egenkapitalen.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte
metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.
Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på
transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta
omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens
kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i
utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte
valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter
som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta,
omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden
under andre finansposter.
Beløp i NOK mill.
Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper
Mottatt utbytte fra investeringer i aksjer og egenkapitalbevis
Sum driftsinntekter
2013
308
14
322
2012
297
43
340
2013
153
5
-
-
158
2012
-11
-34
22
-23
Note 3 – Netto gevinster (tap) på investeringer
Beløp i NOK mill.
Netto realiserte gevinster (tap) ved salg av investeringer i aksjer og egenkapitalbevis
Netto realiserte gevinster (tap) ved salg av datterselskaper
Netto andre gevinster (tap) på investeringer i aksjer og annet
Selskapet solgte i 2013 samtlige egenkapitalbevis (6,9 prosent) i SpareBank 1 SMN for NOK 466 mill. Regnskapsmessig
gevinst på NOK 152 mill. er inkludert i netto realiserte gevinster (tap) ved salg av investeringer i aksjer.
Sammenligningstallene for 2012 gjelder tidligere Reitangruppen med org.nr. 983 506 011 som er innfusjonert med regnskapsmessig
virkningstidspunkt 01.01.13. Se note 9 – Aksjekapital og note 11 – Omarbeidelse for nærmere informasjon.
84
MORSELSKAP
Note 4 – Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende ansatte
2013
2012
Lønninger
-23
-20
Arbeidsgiveravgift
-3
-3
Pensjonskostnader
-1
-2
Andre ytelser til ansatte
-1
-1
Sum lønnskostnad
-28
-26
Antall årsverk
18
18
Selskapet er pliktig til å ha, og har etablert, innskuddspensjonsordning som tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk
tjenestepensjon. Alle ansatte i selskapet er omfattet av pensjonsordningen.
Ytelser til daglig leder og styre
Daglig leder har i 2013 mottatt samlet godtgjørelse på NOK 2,2 mill. (NOK 2,5 mill. i 2012) hvorav NOK 2,1 mill. er lønn og
andre kortsiktige ytelser og NOK 0,1 mill. er pensjonskostnader.
Godtgjørelse til medlemmer av styret er vedtatt for 2013 med NOK 0,3 mill. (NOK 0,3 mill. i 2012).
Hverken daglig leder eller styrets leder har avtale om bonus eller særskilt vederlag ved opphør av ansettelsesforholdet.
Lån til (fra) ledende ansatte, styremedlemmer og aksjonærer samt deres nærstående
Beløp i NOK mill.
2013
2012
-119
-61
Tildelt i løpet av året
-200
-150
Tilbakebetalt i løpet av året
137
93
Renter beregnet for året
-2
-1
Renter innbetalt i løpet av året
-
-184
-119
Lån til pålydende
-184
-119
Avsetning for tap
-
-184
-119
Lånene inngår i annen kortsiktig gjeld.
Lån til (fra) ledende ansatte og styremedlemmer samt deres nærstående, renteberegnes med en rente tilsvarende
skjermingsrente for lån fra personlig skattyter til aksjeselskap. Per 31.12.13 er normrenten 1,53 prosent. Lån fra daglig leder utgjør NOK 71 mill. av netto lån per 31.12.13. Selskapet har ikke avgitt sikkerhetsstillelse for ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer eller deres nærstående per
31.12.13 eller 31.12.12.
Godtgjørelse til revisor (eksklusive merverdiavgift)
Beløp i NOK mill.
2013
2012
Lovpålagt revisjon
-1,4
-1,5
Andre attestasjonstjenester
-
Andre tjenester utenfor revisjon
-0,5
-0,1
Skatterådgivning
-0,2
-0,4
Sum godtgjørelse til revisor
-2,1
-2,0
Beløp i NOK mill.
85
MORSELSKAP
Note 5 – Skatter
Beløp i NOK mill.
Betalbar skatt
Endring i utsatt skatt
Skattekostnad
Betalbar skatt fra resultatet
Forskuddsbetalt skatt i løpet av året
Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats
Beløp i NOK mill.
Resultat før skatt
Forventet skattekostnad på resultat før skatt (28 %)
Effekt av inntekter som ikke er skattepliktige
Effekt av ikke fradragsberettigede kostnader
Skattekostnad
Effektiv skattesats
Spesifikasjon av utsatt skatt (skattefordel)
Beløp i NOK mill.
Avsetning for forpliktelser
Kortsiktig gjeld
Varige driftsmidler
Netto utsatt skatt (utsatt skattefordel)
Bevegelse i utsatt skatt (skattefordel)
Beløp i NOK mill.
Netto balanseført utsatt skatt (skattefordel) per 01.01.
Resultatført i perioden
Netto balanseført utsatt skatt (skattefordel) per 31.12.
2013
-3
-
-3
3
-
3
2013
395
-111
111
-3
-3
1 %
2013
-1
-1
1
-1
2013
-1
-
-1
2012
-4
-4
4
-4
-
2012
194
-54
56
-6
-4
2%
2012
-1
-1
1
-1
2012
-1
-1
Den nominelle skattesatsen i Norge var 28 prosent i 2013 og 2012, men blir endret til 27 prosent fra 1. januar 2014. Effekten
er hensyntatt i beregningen av utsatt skattefordel per 31.12.13.
86
MORSELSKAP
Note 6 – Investering i datterselskaper
Anskaffelses- Selskapets navn år Kontoradresse
Reitan Handel AS
2001 Trondheim, Norge
Reitan Eiendom AS
Uno-X Gruppen AS
2006 Oslo, Norge
Rely AS
Nordenfjeldske Invest AS
Travelnet Norway AS
- -
Balanseført verdi av investering i datterselskaper
Eier- Stemme-
andel
andel
100 %
100 %
60 %
40 %
95 %
95 %
100 %
100 %
100 %
100 %
-
-
Balanseført Balanseført
verdi 31.12.13 verdi 31.12.12
Beløp i NOK mill.Beløp i NOK mill.
3 560
3 560
1 121
1 121
1 554
1 568
149
149
8
49
-
5
6 392
6 452
Selskapet kontrollerer Reitan Eiendom AS gjennom aksjonæravtale.
Selskapet har i 2013 mottatt utbytte fra Uno-X Gruppen AS og Nordenfjeldske Invest AS hvorav henholdsvis NOK 14 mill. og
NOK 41 mill. er regnskapsført som reduksjon av kostpris på investering i datter. I 2012 var tilsvarende beløp NOK 3 mill. for
utbytte fra Uno-X Gruppen AS.
Aksjene i Travelnet Norway AS (87 prosent) ble solgt i 2013.
Note 7 – Investeringer i aksjer
Beløp i NOK mill.
Tilgang
Avgang
2013
315
-
-314
-
1
2012
889
78
-618
-34
315
Selskapet solgte i 2013 hele sin eierandel (6,9 prosent) i SpareBank 1 SMN for NOK 466 mill. For informasjon om gevinst, se
note 3 - Netto gevinster (tap) på investeringer.
Selskapet solgte i 2012 sin eierandel (5,5 prosent) i det svenske børsnoterte selskapet Axfood AB til datterselskapet Reitan
Handel AS for NOK 607 mill.
Note 8 – Lån til foretak i samme konsern
Lån til foretak i samme konsern (langsiktig)
Selskapet har avgitt langsiktig lån til datterselskapet Reitan Handel AS med NOK 425 mill. per 31.12.13 (NOK 295 mill.
per 31.12.12). Rentesats fastsettes med bakgrunn i selskapenes effektive innlånsrente, hensyntatt rentebytteavtaler.
Fordringer på foretak i samme konsern (kortsiktig)
Av de kortsiktige fordringene på foretak i samme konsern utgjør fordring på utbytte/konsernbidrag NOK 469 mill.
per 31.12.13 (NOK 322 mill. per 31.12.12).
87
MORSELSKAP
Note 9 - Aksjekapital
Reitangruppen AS og eierskapet til selskapet ble reorganisert i 2013. Aksjonærene i (tidligere) Reitangruppen AS
(org. nr. 983 506 011) stiftet Reitangruppen Holding AS (org. nr. 912 609 316) med samme eierforhold som i Reitangruppen
AS. Reitangruppen Holding AS stiftet deretter Reitangruppen Holding II AS (org. nr. 912 609 987).
Det overdragende selskapet Reitangruppen AS fusjonerte med overføring til det overtakende selskapet Reitangruppen
Holding II AS med vederlagsutstedelse i det overtakende selskapets morselskap, Reitangruppen Holding AS. Reitangruppen
Holding II AS ble direkte eier av eiendelene, gjelden, rettighetene og forpliktelsene i tidligere Reitangruppen AS og viderefører i sin helhet virksomheten i selskapet. Tidligere Reitangruppen AS ble slettet ved konsernfusjonen. Reitangruppen
Holding II AS endret deretter navn til Reitangruppen AS. Transaksjonen er vurdert som en ren kapitalreorganisering uten endring i reelt eierskap eller virksomheten forøvrig.
Transaksjonen ble gjennomført per 30. september 2013 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2013. Kontinuitetsmetoden er benyttet som følge av uendret eiersammensetning. Fusjonsgjelden som oppstod ved konsernfusjonen ble
konvertert til egenkapital i etterkant av gjennomført konsernfusjon.
Reitangruppen Holding AS ble deretter fisjonert med overføring til tre nystiftede selskaper (hhv. Odd Reitan Private Holding AS
(heleid av Odd Reitan), ORO Investor Holding AS (heleid av Ole Robert Reitan) og MR Holding AS (heleid av Magnus Reitan).
Innskutt egenkapital består av Aksjekapital
Overkurs
Innskutt egenkapital
Aksjekapitalen per 31.12.13 består av
Aksjer klasse A (fullt innbetalt)
Aksjer klasse B (fullt innbetalt)
Sum alle aksjer
Aksjonærer
Aksje-
per 31.12.13
klasse
Odd Reitan Private Holding AS
A
ORO Investor Holding AS
B
MR Holding AS
B
Sum alle aksjer
Forskjellen mellom aksjeklassene gjelder stemmerett som angitt i tabellen.
Foreslått (ikke vedtatt) konsernbidrag og utbytte Beløp i NOK mill.
Utbytte til aksjonærer
Konsernbidrag til konsernselskaper
Sum foreslått (ikke vedtatt) konsernbidrag og utbytte
31.12.13
31.12.12
2 615 000
2 615 000
6 270 123 916
266 192 500
6 272 738 916
268 807 500
Antall
Pålydende Balanseført verdi
aksjer i hele kroner
i hele kroner
435 780
2,00
871 560
871 720
2,00
1 743 440
1 307 500
2 615 000
Antall
Eier-
Stemmeaksjer
andel
andel
435 780
33,33 %
100,00 %
435 860
33,34 %
0,00 %
435 860
33,34 %
0,00 %
1 307 500
100,00 %
100,00 %
31.12.13
150
-
150
31.12.12
200
200
88
MORSELSKAP
Note 10 – Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner Selskapet etablerte i mai 2012 en flervaluta revolverende lånefasilitet med en trekkramme på NOK 1 000 mill. Lånet løper til mai 2015, men trekkrammen reduseres til 600 mill. i mai 2014.
Beløp i NOK mill.
31.12.13 31.12.12
Tilgjengelig ramme
1 000 1 000
475 575
525
425
Følgende finansielle betingelser (covenants) gjelder for flervaluta lånefasilitet: Brutto rentebærende gjeld/ Egenkapital
EBITDA andel
Måletidspunkt
(maksimum) (minimum)
2. kv. 2012 - 1. kv. 2013
3,75 25,0 %
2. kv. 2013 - 1. kv. 2014
3,25 25,0 %
3,00 30,0 %
Selskapet har inngått rentebytteavtaler (fra flytende til fast rente) i forbindelse med flervaluta lånefasilitet. Samlet rentebytteavtaler er på NOK 330 mill., hvorav NOK 200 mill. utløper i juni 2014 og NOK 130 mill. utløper i juli 2015. Negativ virkelig verdi
er balanseført som annen langsiktig gjeld med NOK 1 mill. per 31.12.13.
Ingen del av selskapets gjeld til selskaper i samme konsern per 31.12.13 eller 31.12.12 forfaller senere enn fem år etter regnskapsårets slutt.
Konsernkontoordning
Selskapet er deltaker i en konsernkontoordning eid av datterselskapet Reitan Handel AS. Konsernkontoordningen inkluderer
en trekkrettighet på NOK 50 mill. Som deltaker i konsernkontoordningen har selskapet avgitt selvskyldnerkausjon overfor
banken som sikkerhet for Reitan Handel AS’ forpliktelser i henhold til konsernkontoavtalen. Per 31.12.13 var samlet innskudd
i ordningen NOK 151 mill. Per samme dato hadde selskapet innskudd på NOK 143 mill., som er presentert som kortsiktig
fordring på foretak i samme konsern.
Note 11 – Omarbeidelse
Selskapet avlegger årsregnskap i henhold til god regnskapsskikk. Selskapet er, som beskrevet i note 9 - Aksjekapital, i
sin helhet en videreføring av virksomheten i tidligere Reitangruppen AS. Sammenligningstallene i årsregnskapet stammer
følgelig fra tidligere Reitangruppen AS. Tidligere Reitangruppen AS avla årsregnskap i henhold til forenklet IFRS. Sammenligningstallene er derfor omarbeidet. Effektene på egenkapitalen per 01.01.12 og 31.12.12 fremkommer nedenfor.
Beløp i NOK mill.
Egenkapital iht. forenklet IFRS
Periodisering av skattekostnad
Investering i datterselskap - Uno-X Gruppen AS
Investering i datterselskap - Reitan Eiendom AS
Investering i aksjer - Axfood AS
Investering i aksjer - Allegro Finans ASA
Sum overgangseffekter
Egenkapital iht. god regnskapsskikk
31.12.12
7 529
-
-1 179
-155
-
-2
-1 336
6 193
01.01.12
7 685
19
-1 175
-155
-19
-2
-1 332
6 353
Deler av aksjeposten i Uno-X Gruppen AS ble i 2011 overtatt fra datterselskapet Reitan Eiendom. Transaksjonen ble i henhold til forenklet IFRS regnskapsført til virkelig verdi, men regnskapsføres til kontinuitet i henhold til god regnskapsskikk.
89
REVISJONSBERETNING
90
REVISJONSBERETNING
91
DEFINISJON AV NØKKELTALL
Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetning
-
Vekst i omsetning
- Prosentvis økning i totalomsetning inkl. franchisetakeromsetning fra i
fjor målt i lokal valuta
Driftsmargin
- Driftsresultat i prosent av totalomsetning inkl. franchisetakeromsetning
EBITDA
- Driftsresultat før amortiseringer, avog nedskrivninger
Kontantstrømsmargin
- EBITDA i prosent av totalomsetning inkl. franchisetakeromsetning
Totalkapitalrentabilitet
- Resultat før netto rentekostnader (inntekter) og skatt og gevinst (tap) ved
salg av virksomhetsområde i prosent av gjennomsnittlig totalkapital
Egenkapitalrentabilitet
- Årets resultat i prosent av gjennomsnittlig egenkapital
Avkastning på sysselsatt kapital
- Driftsresultat og renteinntekter (ekskl. renteelement i rentebytteavtaler) i
prosent av gjennomsnittlig totalkapital minus rentefri gjeld
Egenkapitalandel
- Egenkapital i prosent av totalkapital
Netto rentebærende gjeld
- Rentebærende gjeld minus rentebærende fordringer og likvider
Likvider
- Sum av kontanter og bankinnskudd
Netto investeringer
- Investeringer i varige driftsmidler (kostpris) minus salg av varige
driftsmidler (salgspris)
Antall sysselsatte
- Antall sysselsatte inkluderer medarbeidere i franchisedrevne utsalgssteder.
92
Totalomsetning inkludert franchisetakeromsetning er beregnet som
samlet vareomsetning i egeneide og franchisedrevne enheter samt
vareomsetning til andre enheter både i og utenfor Reitangruppen.
I tillegg inngår provisjon på salg av telekort, sporveiskort og ulike typer
spill i egeneide og franchisedrevne enheter.
ADRESSER
Reitangruppen
Odd Reitan, Colonialmajor
Lade Gaard
Pb. 1840 Lade
N-7440 Trondheim
Tel: +47 73 89 10 00
Reitan Convenience
Magnus Reitan, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6219 Etterstad
N-0603 Oslo
Tel: +47 815 00 909
Uno-X Gruppen
Vegar Kulset, daglig leder
Lysaker Torg 35
Pb. 127
N-1325 Lysaker
Tel: +47 22 12 40 00
Reitan Eiendom
Ingolv Høyland, daglig leder
Lade Gaard
Pb. 1840 Lade
N-7440 Trondheim
Tel: +47 73 89 10 10
REMA 1000
Ole Robert Reitan, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6428 Etterstad
N-0605 Oslo
Tel: +47 24 09 85 00
Reitan Convenience Norway
Mariette Kristenson, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6219 Etterstad
N-0603 Oslo
Tel: +47 815 00 909
Uno-X Energi, Norge
Thor Kristian Korsvold, daglig leder
Lysaker Torg 35
Pb. 127
N-1325 Lysaker
Tel: +47 22 12 40 00
E. C. Dahls Eiendom
Svein Erik Nordbotten, daglig leder
Dronningens gate 7
Pb. 686 Sentrum
N-7407 Trondheim
Tel: +47 73 99 09 90
REMA Franchise Norge
Tom Kristiansen, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6428 Etterstad
N-0605 Oslo
Tel: +47 24 09 85 00
Reitan Convenience Sweden
Magnus Carlsson, daglig leder
Strandbergsgatan 61
Box 30 185
S-104 25 Stockholm
Tel: +46 8 58 74 90 00
Uno-X Energi, Danmark
Elo Andersen, daglig leder
Buddingevej 195
DK-2860 Søborg
Tel: +45 39 47 81 00
Vestenfjeldske Eiendom
Petter Hjortland, daglig leder
Torget 7
Pb. 1116, Sentrum
N-5809 Bergen
Tel: +47 55 55 81 80
REMA Distribusjon Norge
Morten Gabrielsen, daglig leder
Snipetjernveien 3
Pb. 23
N-1405 Langhus
Tel: +47 24 09 85 00
Reitan Convenience Denmark
Jesper Østergaard, daglig leder
Buddingevej 195
DK-2860 Søborg
Tel: +45 39 47 84 84
Uno-X Automat, Norge
Ole Johannes Tønnessen,
daglig leder
Lysaker Torg 35
Pb. 127
N-1325 Lysaker
Tel: +47 22 12 40 00
NHP Eiendom
Øyvind Christensen, daglig leder
Kjøpmannsgata 37
N-7011 Trondheim
Tel: +47 73 89 69 00
REMA Industrier
Martin Klafstad, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6428 Etterstad
N-0605 Oslo
Tel: +47 24 09 85 00
R-kioski Finland
Johannes Sangnes, daglig leder
Koivuvaarankuja 2
FI-01640 Vantaa
Tel: +35 8 02 05 54 40 00
Uno-X Automat, Danmark
Michael Norden, daglig leder
Buddingevej 195
DK-2860 Søborg
Tel: +45 39 47 81 00
Reitan Ejendomsudvikling
Jan Poulsen, daglig leder
Huddinge Strandvej 195, 1. sal
DK-2870 Greve
Tel: + 45 36 34 14 40
REMA Eiendomsutvikling Norge
Tom Kristiansen, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6428 Etterstad
N-0605 Oslo
Tel: +47 24 09 85 00
Narvesen Latvia
Katrine Judovica, daglig leder
Aiviekstes street 5
LV-1003 Riga
Tel: +37 1 67 07 42 02
Uno-X Smøreolje, Norge
Tage Kruse, daglig leder
Lysaker Torg 35
Pb. 127
N-1325 Lysaker
Tel: +47 22 12 40 00
Uno-X Eiendom Holding Norge
Rolf O. Svendsen, daglig leder
Lade Gaard
Pb. 1840 Lade
N-7440 Trondheim
Tel: +47 917 39 522
REMA 1000 Danmark
Henrik Burkal, daglig leder
Marsallé 32
DK-8700 Horsens
Tel: +45 88 81 60 00
R-kiosk Estonia
Ivar Vendelin, daglig leder
Põikmäe 2, Tänassilma küla
EE-76 406 Saku vald
Tel: +37 26 33 60 80
Uno-X Smøreolie, Danmark
Tage Kruse, daglig leder
Buddingevej 195
DK-2860 Søborg
Tel: +45 39 47 81 00
Uno-X Ejendom Holding Danmark
Rolf O. Svendsen, daglig leder
Buddingevej 195
DK-2860 Søborg
Tel: +47 917 39 522
Reitan Distribution (Danmark)
Henrik Burkal, daglig leder
Marsallé 32
DK-8700 Horsens
Tel: +45 88 81 60 00
Reitan Convenience Lithuania
Rems Razums, daglig leder
Laisvės pr.58,Vilnius
LT-5120 Vilnius
Tel: +37 05 24 01 50 2
YX Betjent, Norge
Annar Sletvold, daglig leder
Lysaker Torg 35
Pb. 127
N-1325 Lysaker
Tel: +47 22 12 40 00
Spaceworld
Pål Kjølen Kristensen, daglig leder
Gladengveien 2
Pb. 6219 Etterstad
N-0603 Oslo
Tel: +47 815 00 909
E-mail, Lade Gaard
post@reitangruppen.no
Internett
www.reitangruppen.no
93

REITANGRUPPEN ÅRSRAPPORT 2013

Transcription

Similar documents

Topp 100 - Universitetet i Oslo

Brosjyre SkL Midt-Norge 2015 - SKL

Rådmann, Olaug Flø Brekke, Ålesund

REITANGRUPPEN ÅRSRAPPORT 2008

Mener prisportal rammer kundene

Sjåfør. Mo I Rana - Martinsen Transport AS

Sarpsborg får ny NAV-sjef

AKA har investert 1 milliard hittil i år

HISTORIEN - Reitangruppen