docBoligsosial handlingsplan 2013
download 
Report Transcription
Boligsosial handlingsplan 2013
Røyken kommune Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Alle skal bo Forord .............................................................. 3 1. Innledning ................................................ 3 2. Tiltak ........................................................ 8 3. Målgrupper .............................................. 8 4. Organisering av boligtildeling.......... 18 5. Eksisterende boligmasse ....................... 21 6. Virkemidler ............................................ 24 Vedlegg .................................................... 27 Referanser ................................................ 27 Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 2 Forord Kommunestyret i Røyken vedtok den første boligsosiale handlingsplanen 14.6.2007. Siden den gang har planen vært rullert kun 1 gang. Planen har vært førende for viktige politiske og økonomiske beslutninger innen sitt virkeområde. Høsten 2012 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for på ny å revidere den boligsosiale handlingsplanen. Den reviderte boligsosiale handlingsplanen for perioden 2013 – 2030 er forsøkt forenklet slik at den fremstår som mer lese- og brukervennlig. Planen inneholder handlingsprogram med beskrevne tiltak, se vedlegg 1. Sveinung Kvamme Grethe Bjørningstad Egil Lund Styringsgruppen: Rådmannen/lederteam. 1. Innledning Noen hevder at bolig er den fjerde pilaren i velferdsstaten sammen med helse, utdanning og inntektssikring. At mennesker har et sted å bo er et grunnleggende behov og er en forutseningen for god helse, slik modellene under illustrerer. Mandat Revidere eksisterende boligsosial handlingsplan slik at kommunen blir rustet til å møte boligsosiale utfordringer på kort og lang sikt knyttet til unge, vanskeligstilte, flyktninger og til personer med bolig- og bistandsbehov. Planen inngår som en delplan til kommuneplanen og skal være et strategidokument overfor kommunestyret, slik at kommunen kan planlegge, utforme og organisere boligarbeidet sett i lys av befolkningsutvikling og øvrig samfunnsutvikling. Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren) Boligen skal ikke bare være et tak over hodet, men er viktig for å kunne leve et sosialt liv, være en del av et lokalmiljø, og kunne føle seg trygg. Denne planen omfatter ikke tjenesteleveranse ettersom dette er behandlet i eksisterende pleie- og omsorgsplan og rusmiddelpolitisk handlingsplan. Prosjekt - og styringsgruppe Prosjektgruppens medlemmer: Wigdis Bakke Trine Stein Bente Aasgaard Helle Stiig Hege Hjørund Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Maslows behovspyramide 12.10.2015 3 Bolig er først og fremst et personlig ansvar. Den enkelte leier, bygger, kjøper og selger bolig på et fritt marked. Det offentlige sine oppgaver er å legge til rette for at den enkelte kan klare seg best mulig på egenhånd. Over en lengre periode har det vært et overordnet nasjonalt mål at flest mulig skal eie egen bolig. Sosial boligpolitikk i kommunene er blitt innrettet mot et felt som betegnes som boligsosialt arbeid. Dette handler i hovedsak om arbeidet for å bistå vanskeligstilte til å få et sted å bo og til å kunne opprettholde en stabil bosituasjon, (hentet fra NOU 2011: 5)1. Statlige mål Imidlertid vil det i et hvert samfunn finnes personer som av ulike grunner blir midlertidig eller varig satt ut av stand til å fremskaffe egen bolig. Det offentlige har et særlig ansvar overfor denne gruppen til å bidra med å fremskaffe boliger. o Alle skal bo godt og trygt o Legge til rette for velfungerende boligmarkeder o Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet For å unngå bostedsløshet bør kommunen arbeide etter prinsipper om forebygging og tidlig intervensjon. Dette bør skje på et sektorovergripende nivå for å sikre best mulig effekt. Generelt bør kommunen gjennom utvikling og reguleringsprosesser bidra til å sikre et variert boligtilbud, både på leie- og eiermarkedet. I møte med enkeltpersoner som står i fare for å bli bostedsløse bør kommunen på et tidligst mulig tidspunkt iverksette tiltak. Tverrfaglig samarbeid på tvers av enheter og samarbeid med frivillige organisasjoner kan være avgjørende for best å ivareta den enkeltes behov. Denne planen har sett på generelle behov, spesifikke gruppers behov, og tiltak er foreslått på bakgrunn av kartlegging, erfaringer og statistiske funn. Definisjoner. Begrepet sosial boligpolitikk har i økende grad blitt brukt de seneste årene. Begrepet kan tolkes som den delen av boligpolitikken som retter seg mot hovedmål to om økt bosetting av vanskeligstilte, eller som en hentydning til at boligpolitikken skal ha en sosial retning. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 o Legge til rette for god kvalitet på boliger og boområder I melding til Stortinget, Meld.St.17, Byggje-buleve (2012-2013)2, fremmes en ny nasjonal strategi for boligpolitikken for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Saken er nå sendt til høring i komitèen. Den foreslåtte nye nasjonale strategien nevner spesielt at en skal forebygge og motvirke dårlige boforhold, fremme kommunalt disponerte utleieboliger i bomiljø som er tilpasset barnefamilier, gjennom Husbankens virkemidler hjelpe leietakere fra leie til eie av bolig, styrke kompetansen når det gjelder oppfølging av leietakere som har rusproblemer, psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. 1 NOU 2011:15: Rom for alle, En sosial boligpolitikk for fremtiden: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/20 11/nou-2011-15.html?id=650426 2 Byggje-bu-leve,Meld.St.17: http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Dokument /proposisjonar-ogmeldingar/stortingsmeldingar/2012-2013/meld-st17-20122013.html?id=716661 12.10.2015 4 Det legges også vekt på frivillige organisasjoner og deres innsats rettet mot det boligsosiale området. o Kommunens helse- og sosialsektor sikrer tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud Kommunale mål o Kommunens helse- og sosialsektor o Kommunes boligpolitikk skal bidra sikrer samhandling og at til å forebygge sosiale problemer og tjenestetilbudet blir tilgjengelig for økt livskvalitet for innbyggerne pasient og bruker, samt sikrer at o Kommunen skal dekke den enkeltes tilbudet er tilpasset den enkeltes behov behov for kommunal bolig av langvarig eller midlertidig art o Kommunens helse- og sosialsektor sikrer at tjenestetilbudet o Kommunen har en strategi som gir leietakeren mulighet til å kjøpe hvor tilrettelegges med respekt for den anses hensiktsmessig og økonomisk enkeltes integritet og verdighet forsvarlig o Kommunens helse- og sosialsektor bidrar til at ressursene utnyttes o Kommunen skal ha en kontinuerlig best mulig oppfølging av boligsosial handlingsplan o Kommunen har ivaretatt den enkelte innbyggers behov for bolig uansett funksjonsnivå Kommunalt planverk o Kommunens helse- og sosialsektor forebygger, behandler og Budsjett, økonomi- og handlingsplan tilrettelegger for mestring av I budsjett, økonomi- og handlingsplan 2013 til 20163, beskrives kommunens hovedprioriteringer, med visjon, mål og tiltak for de ulike satsingsområdene. I kapittel 8 finner vi området helse, sosial og omsorg. sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne o Kommunens helse- og sosialsektor fremmer sosial trygghet, bedrer levevilkårene for vanskeligstilte, bidrar til likeverd og likestilling og forebygger sosiale problemer o Kommunens helse- og sosialsektor Andre planer Andre planer som har betydning for det boligsosiale arbeidet er kommuneplan for Røyken 2011 - 2023, rusmiddelpolitisk handlingsplan 2009 -2013 del 1, pleie - og sikrer at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 3 http://www.royken.kommune.no/Politikk/Planerog-styringsdokumenter/Budsjett--okonomi--oghandlingsplan-for-2013-/ 12.10.2015 5 omsorgsplan 2009 – 20194. Arbeidsgruppen har implementert de føringer som her er beskrevet, slik at boligsosial handlingsplan er i tråd med gjeldende planverk. Boligsosial handlingsplan – 2008 – 2012 Gjeldende boligsosial handlingsplan har tidligere vært revidert 1 gang. Planen er et omfattende dokument, med mange mål og delmål for det boligsosiale arbeidet. Ny boligsosial handlingsplan vil ta med seg mål og tiltak som fortsatt er aktuelle. Lovgrunnlag – forutsetninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 § 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunen har et medvirkningsansvar for å skaffe boliger til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette ansvaret omfatter også boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som har behov for det. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 § 15. Boliger til vanskeligstilte Bestemmelsen pålegger kommunen i arbeidsog velferdsforvaltningen et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på sitt område. Bestemmelsen er ikke ment å legge organisatoriske bindinger på kommunenes ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte (Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) s. 34). Bestemmelsen innebærer at denne delen av kommunen deltar i planleggingen av hvordan boligproblem skal løses for vanskeligstilte boligsøkere generelt. Den innebærer videre et generelt ansvar for å gjøre andre deler av kommunen kjent med behovet. Videre ligger det i bestemmelsen at det bør tas initiativ til tiltak som kan lette situasjonen for vanskeligstilte i kommunen. I forarbeidene er det også holdt fram at medvirkningsansvaret innebærer et ansvar overfor brukerne gjennom å bistå med råd og veiledning, tilrettelegging og finansiering der dette ikke dekkes på annen måte (Ot.prp. nr. 103 (20082009) s. 34). § 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen pålegger kommunen i arbeidsog velferdsforvaltningen å skaffe midlertidig botilbud for personer i akutte nødssituasjoner. Midlertidig husvære skal bare benyttes i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familiebrudd. Opphold i et midlertidig husvære skal derfor ikke strekke seg over lang tid. Det er viktig at det så vidt mulig umiddelbart iverksettes tiltak for å sikre Kommunen i arbeids- og http://www.royken.kommune.no/upload/Tjenest velfredsforvaltningen skal medvirke til å eenheter/Plan_bygg_og_oppmaling/Nye%20sider/Plan/Vedtatt% skaffe boliger til vanskeligstilte personer 20kommuneplan/Bestemmelser_Kommuneplan.pd som ikke selv kan ivareta sine interesser på f 4 boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 6 et permanent botilbud når midlertidig husvære må benyttes.5 Det er et krav at det midlertidige botilbudet er faglig forsvarlig, jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4. Barnefamilier, barn og unge som har et akutt boligbehov må få tilbud om midlertidig husvære som er forsvarlig og egner seg for denne gruppen. Midlertidig husvære hvor personer med rusmiddelproblemer oppholder seg er ikke et egnet sted for barnefamilier, barn og unge. Kommunene må sikre at forsvarlige og egnede tilbud for denne gruppen er tilgjengelige når behov oppstår.6 Befolkningsfremskrivning 20122030 Nasjonalt ser vi økt tilflytting til byer og bynære områder7. Samtidig medfører økonomisk uro i Europa økt innvandring av EØS borgere8. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg de kommende år. Imidlertid foreslår arbeidsgruppen å legge SSBs middelsalternativ til grunn for den videre vurderingen av boligsosiale tiltak. Dette som følge av at de boligsosiale tiltakene utelukkende skal dekke et faktisk behov, og at det derfor vil være uhensiktsmessig å ha en overdekning innen tjenestetilbud på dette området. Gjennom politiske prosesser vil man i en viss utstrekning kunne tilpasse befolknings økningen etter kapasiteten til det offentlige tjenestetilbudet. Arbeidsgruppen understreker at kommunen er lovpålagt å ivareta de faktiske behovene innenfor det boligsosiale området, slik beskrevet over. Ved årlig revidering av den boligsosial handlingsplanen vil det derfor være nødvendig med justeringer dersom den faktiske befolkningsøkningen skulle avvike fra prognosene som her er lagt til grunn. Forventet alderssammensetning I henhold til SSB vil Røyken kommune kunne forvente en vesentlig økning av antall innbyggere de neste 20 årene. SSB anslo i sitt høy alternativ i 2004 at Røyken kommune ville ha en befolkning på ca. 19 -20 000 i 2017. Erfaring viser at tilveksten har vært enda høyere enn anslått, og kommunen har i 2013 over 20 000 innbyggere. 5 U-5/2003 Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5. 6 Ibid Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 7 http://www.ssb.no/emner/02/02/20/flytting/ http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/ 8 http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/ 12.10.2015 7 SSBs prognose viser størst økning i aldersgruppen 16 – 66 år. Dette er en generell tendens for kommuner nærmere enn 10 mil fra Oslo. Det er særlig barnefamilier som etablerer seg i disse kommunene. For aldersgruppen 80 + samlet sett utgjør dette en liten del av den totale tilveksten. Isolert sett vil økningen i antall 80 + utgjøre nesten en tredobling i perioden 2013 – 2030. I inneværende år utgjør 80 + til sammen 538 personer, mens i 2030 vil antallet ut fra statistiske beregninger utgjøre 1343. Det antas at 32 % av disse vil ha behov for hjemmesykepleie og at et enda høyere antall vil ha behov for andre kommunale tjenester. I løpet av 2013 etableres botilbud i Bøveien for personer med rus problemer, rus/psykiske problemer I løpet av 2013 etableres botilbud for flyktninger i Blåveisveien Det skal årlig etableres nye botilbud til flyktninger etter vedtak i kommunestyret I løpet av 2013 etableres botilbud til personer med behov for tilrettelagt bolig i Boligveien Innen 2030 vil kommunen ha anskaffet 91 nye boliger med kommunal tildelingsrett. 2. Tiltak Arbeidsgruppen forslag til tiltak for perioden 2013 – 2030: Innen 2017 skal det nedsettes prosjektgruppe for etablering av nye bemannende boliger til psykisk utviklingshemmede Innen 2015 skal det nedsettes prosjektgruppe for etablering av nye bemannende boliger til psykisk helse I løpet av 2013 skal det innarbeides som en fast praksis at det utarbeides individuell plan for boligkarriere for eksisterende og nye leietakere i kommunalt tildelt bolig løpet av 2013 etableres Boligkontoret som en selvstendig bestillerenhet 3. Målgrupper Personer eller familier i ulike livssituasjoner kan få midlertidige eller varige boligproblemer som tilsier at de bør gis tilbud om leie av kommunal bolig. Sykdom, personlige problemer, tap av inntekt eller andre forhold, leder gjerne til økonomiske problemer og kan ende i boligkrise de selv ikke makter å løse uten kommunal bistand. Noen grupper har spesielle behov for bistand, som flyktninger og beboere som skal ut fra behandlingsinstitusjoner/fengsel. De kan ha behov for å leie kommunal bolig i en overgangsfase før de etablerer seg i egen eid eller privat leid bolig. Innen 2018 etableres 25 nye omsorgsboliger på Spikkestad Innen 2015 skal det etableres nye botilbud til akutt bostedsløse Innen 2017 skal det etableres botilbud til økonomisk vanskeligstilte enslige, par, familier Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 8 Andre grupper vil trenge et permanent utleieboligtilbud, eller en spesielt tilrettelagt bolig, for eksempel en omsorgsbolig9. Flyktninger Svært mange kommuner har også gode erfaringer i å benytte de kommunale utleieboligene til personer som tradisjonelt er tilbudt hospits, midlertidige botilbud som natthjem eller hotell og pensjonat. I slike tilfeller vil det ofte være behov for oppfølging for at den enkelte skal klare å holde på botilbudet. I den videre fremstillingen er de ulike brukergrupper spesifikke behov for boligtilbud beskrevet. I målgruppene som er definert av arbeidsgruppen finner vi: Flyktninger Personer med psykisk helseproblemer Personer med psykisk utviklingshemming Personer med rus/rus-psykiatri problemer Akutt bostedsløse Personer med bevegelses- og orienteringsvansker Mål Å sikre tilstrekkelig antall funksjonelle boliger til mottak av det antall flyktninger kommunestyret til enhver tid vedtar, samt ha nødvendige ressurser til å følge opp nyankomne flyktninger. 3.1 Beskrivelse av målgruppen Flyktninger10 er personer som må flykte fra sitt hjemland på grunn av fare for liv og helse. Flyktningene som skal bosettes kan komme fra ett asylmottak, eller direkte fra en flyktningleir i utlandet. Direkte bosetting fra flyktningleir kalles overføringsflyktninger. Asylmottak er et frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. UDI er ansvarlig for å organisere mottaksapparatet som kan handtere asylsøkere med ulike behov, alder og helsetilstand. 9 Definisjon av omsorgsbolig: Det finnes ingen definisjon av omsorgsbolig i lovverket, og begrepet benyttes til ulike boliger og boformer. I følge Helse og omsorgsdepartementets svar nr. 195 på brev til Stortinget 5.11.2010, er en omsorgsbolig en bolig tilpasset mennesker med sæskilte behov, med livsløpsstandard, og hvor det i mange tilfeller ytes helse- og sosiale tjenester, også på heldøgns basis. Det er også slik begrepet anvendes i Husbankens regler for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser etter Omsorgsplan 2015. I praksis vil en omsorgsbolig være et privat hjem, som vil gi beboeren en større råderett over eget liv enn ved institusjonsinnleggelse. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 10 Ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951 defineres en flyktning som en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse. 12.10.2015 9 Overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger og FN flyktninger, er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt til et annet og som blir overført til et tredje land. Ofte er disse allerede anerkjent som flyktninger av FN før de blir overført til Norge. Flertallet av flyktninger som kommer til mottak er enslige personer med behov for små hybler eller leiligheter. Overføringsflyktninger består derimot ofte av store familier med mange barn og som har behov for en større leilighet eller enebolig. 3.1.1 De fleste familie gjenforeningene utgjør også mange medlemmer og utløser derved behov for en større bolig. Status Det ble bosatt til sammen 17 flyktninger i 2012, og i tillegg kommer familie gjenforeningene. De fleste ble bosatt i november og desember. Årsaken til dette var mangelen på boliger. Røyken kommunes Boligstiftelse anskaffet i 2011 et leilighetsbygg i Hyggenveien med formål utleie til flyktninger. Komplekset inneholder tre små hybelleiligheter og 2 familieleiligheter. Imidlertid viser det seg at dette bygget er lite egnet for målgruppen. Dette skyldes lang avstand til barnehager, skole, transport og butikker. Røyken kommune må bosette 23 flyktninger i år, det vil si at vi tar med oss manglende bosetting fra 2012 i tillegg til bosetting av årlig antall flyktninger vedtatt av kommunestyret. Bosetting av flyktninger i Røyken kommune foregår i dag ved at flyktningtjenesten i NAV mottar en anmodning fra IMDi (Integreringsog mangefoldighetsdirektoratet) om bosetting. Flyktningtjenesten sender da en bestilling til boligkontoret, som videre fatter vedtak og bestilling til Boligstiftelsen. 3.1.2 Behov, volumvekst, kort- og lang sikt Det er politisk vedtatt at kommunen skal bosette flyktninger hvert år, og i tillegg kommer familiegjenforeninger. Den største utfordringen hittil når det gjelder mottak og integrering av flyktninger i Røyken kommune er selve bosettingen. Årsaken er mangelen på boliger. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Dette innebærer anskaffelse av mange boliger, som er en utfordring for kommunen både i forhold til tilgang og finansiering. Generelt er det en utfordring at kommunen må ha bolig til disposisjon før det foreligger opplysninger om familiestørrelse, nasjonalitet osv. Det må videre tas hensyn til at boligene har sentral beliggenhet i forhold til servicetilbud som butikker, offentlig transport o.l. Boligene må ha en rimelig gangavstand til kollektiv transport (buss), fordi flyktningene skal til Drammen og delta på introduksjonskurs, språkkurs m.m. Det må også tas hensyn til at flyktningene som bosettes ofte har særskilte behov og utfordringer med seg. Mange er analfabeter, traumatiserte, og flere er enslige mødre med mange barn. 3.1.3 Fremtidig behov og tilbud Dersom en skal holde fast ved den politiske beslutningen om årlig mottak av flyktninger, samt familiegjenforeninger, tilsier dette at tilgangen på boliger på økes. Det er viktig at boligene har flere soverom og har en nøktern standard. Husleien bør ikke være for høy. Husleieprisene på kommunale boliger kan i noen tilfeller være så høye at flyktningene må få sosialhjelp for å kunne oppfylle sine økonomiske forpliktelser. 12.10.2015 10 Det er ønskelig at kommunen bygger eller erverver sentralt beliggende utleieboliger til flyktninger, og at derved blir integrert i lokalsamfunnet. Det er hensiktsmessig at flyktninger som er økonomisk i stand til det, får tilbud om å kjøpe boligen de leier etter at introduksjonsprogrammet er fullført. Psykisk helse Utleieboligene bør ha beliggenhet med god buss forbindelse til Drammen og med nærhet til butikk, barnehage og skole. Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunn at nåværende leilighetskompleks i Hyggenveien ikke benyttes som utleie boliger til flyktninger. Det ikke behov for bemanning og nærhet til vaktlinjer for boliger til flyktninger. Mål Å bidra til god psykisk helse blant innbyggerne gjennom forebyggende, omsorgs givende og behandlende virksomhet. 3.2 Beskrivelse av målgruppen Det som kjennetegner denne gruppen er at personene har en kjent psykisk lidelse, kan ha behov for medisinering og eventuelt behandling, og kan være ute av stand til å skaffe seg egen bolig. Mange trenger bemanning i boligene på grunn av behovet for bistand til å mestre dagliglivets gjøremål, samt føle seg trygge. 3.2.1 Status Røyken kommune har i dag et godt utbygd boligtilbud innen psykisk helse for gruppen som trenger døgnkontinuerlige tjenester (se beskrivelse i pkt. 3.2.2). Boligtilbudet er fordelt på tre bofellesskap med til sammen 19 leiligheter. Alle bofellesskapene er beliggende i Slemmestad. Boligene består av leiligheter med eget soverom, bad og kjøkken/stue, samt fellesarealer. Ett av bofellesskapene har heldøgnsbemanning, mens de andre har bemanning deler av døgnet. Det er en våken nattevakt som har ansvar for alle tre bofellesskap. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 11 Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar 2012, og forutsetter tettere samarbeid mellom 1. og 2. linje tjenesten. Når spesialisthelestjenesten melder en pasient utskrivningsklar må kommunen ta i mot og finne egnet tilbud til vedkommende, herunder egnet bolig. 3.2.2 Behov, volumvekst, kort- og lang sikt Forventet økning i antall personer med psykiske lidelser11 Noen av disse personene vil ha svært alvorlige psykiske lidelser som vil kreve ekstra ressurser og spesial kompetanse. Kommunen har idag ingen botilbud til denne gruppen mennesker og det innebærer at kommunen må kjøpe botilbud fra private aktører til en pris av ca. 4000-6000 kr. pr døgn. Dersom det skal etableres et kommunalt tilbud til disse personene bør det etableres i samarbeid med andre omkringliggende kommuner. Dette som følge av gruppens spesielle behov og begrensede antall. I Røyken er det registret ca. 1-2 personer med denne type problemstilling. Gruppe 2: Brukere som har omfattende tjenester, gjerne kommunal bolig, men ikke med døgnkontinuerlig tilsyn Gruppe 1: Personer som har tjenester hele døgnet Befolkningsfremskrivningen viser at Røyken kommune kan forvente en økning i antall brukere med behov for døgnkontinuerlig tjenester/tilsyn. De fleste av disse personene vil ha behov for kommunal bolig i tillegg. Den mest aktuelle boformen for denne gruppen vil være bofellesskap med bemanning. I 2008 var hjelpebehovet for denne gruppen vurdert å koste mellom 500 000,- og 700 000,pr bruker pr år. Av de tre gruppene som her blir beskrevet, er dette de som mottar flest eller dyrest tjenester i kommunene. Det antas at de fleste også har tilleggstjenester fra spesialisttjenesten. 11 Talldata er basert på Sosial- og helsedirektoratets rapport: Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud, utgitt mai 2008. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Befolkningsfremskrivningen viser at Røyken kommune kan forvente en betydelig økning i antall brukere med behov for tjenester på rundt 15 timer pr uke og/eller hjelpebehov vurdert til mellom 300 000 og 500 000,- pr år. Det antas at mange har tilleggstjenester fra spesialisthelsetjenesten også i gruppe 2. Mange av disse vil også ha et behov for kommunalt tildelt bolig. Ettersom disse personene ikke har behov for tjenester hele døgnet vil disse kunne bosette seg i ordinære utleieboliger – frittstående eller i bofellesskap uten bemanning. Imidlertid vil noen av personer ha vanskelige faser i sykdomsforløpet, som fører til at de ikke klarer å bo alene for en kort periode. Disse personene vil trenge å være i en bolig med bemanning for en kortere stund, til de kan flytte hjem til seg selv igjen. Ved å kunne benytte seg av en type ”trygghetsplass” vil en kunne være med på å hindre videreutvikling av sykdommen og derved forebygge, eventuelt hindre innleggelse på institusjon. – dette er også samstemmende med intensjonen for samhandlingsreformen. 12.10.2015 12 Gruppe 3: Brukere med antatt underforbruk av tjenester i kommunen Noen alvorlig psykisk syke kan ha vansker med å dra nytte av helse- og sosialtjenester. Dette kan være personer som er lite kjent, brukere som ikke møter til avtaler og/eller som unndrar seg hjelp. De fleste kommuner mener de har noen personer som av disse grunner har et underforbruk av tjenester. 3.2.3 Fremtidig behov og tilbud Nye boligtilbud til personer med psykisk helseproblemer bør ligge sentralt plassert mht butikker, lege og offentlig kommunikasjon. Det er videre vurdert at en kan utvide med ytterligere boligtilbud i Slemmestad for å nyttiggjøre seg allerede etablerte vaktlinjer, dagsentertilbud og oppfølging via psykososialt team. Psykisk utviklingshemmede 3.3 Beskrivelse av målgruppen Personer med psykisk utviklingshemming12 Utviklingshemming kan være medfødt eller det kan ha oppstått i tidlig barnealder, og har forskjellige, ofte kompliserte, årsaksforhold. Det kan være arvelige anlegg, som medfødte stoffskifteforstyrrelser, kromosomforstyrrelser (Downs syndrom), skader eller sykdom på fosterstadiet, ved fødsel og i tidligste barneår13. 3.3.1 Status Røyken kommune har registrert 78 personer med diagnose psykisk utviklingshemming. 36 personer bor i samlokaliserte boliger. Det er p.t. til sammen 6 bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming i Røyken kommune. 3 av bofellesskapene ligger i Røyken og 3 i Slemmestad. Nytt bofellesskap er under oppføring på Morberg – her bygges det 20 leiligheter. Dette medfører at 3 bofellesskap i Slemmestad vil bli fraflyttet og benyttet til annet formål, da leietakerne her – til sammen 11 personer – vil flytte inn når dette står ferdig høsten 2013. 3.3.2 Behov, volumvekst, kort- og lang sikt Mål At beboere i bofellesskap opplever et liv med trygghet og mestring. 12 13 Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 http://snl.no/utviklingshemning Store Norske Leksikon 12.10.2015 13 Statistikken viser en forventet økning med ca 28 flere personer i målgruppen i perioden frem til 2030. Dette innebærer i snitt ca. 1 – 2 nye personer i målgruppen pr. år. Rus- eller dobbeltdiagnoser(rus/psykiatri) Det antas at ca. halvparten av alle registrerte personer med psykisk utviklingshemming vil ha behov for bolig med bemanning. Dette betyr at det vil være behov for en økning av antall boliger med bemanning i perioden med ca. 14 boliger. 3.3.3 Fremtidig behov og tilbud Erfaringer fra ansvarsreformen (1991) er å tilrettelegge for større bofellesskap. Man tilstreber å tildele leiligheter til personer som passer sammen, for å ivareta mulighet for et sosialt nettverk. Kommunen får en mer kostnadseffektiv drift ved at kommunen tildeler i samlokaliserte boliger. Rekruttering av fagkompetanse er enklere når man har en personalgruppe med tverrfaglig kompetanse. Det forenkler også transportordninger for å komme seg til arbeids/dagtilbud. Det er viktig at boligtilbud etableres sentrums nært med servicetilbud som butikker, lege/tannlege, apotek etc. i gangavstand. Enkelte boligsøkere har også spesielle behov til kompetanse og tilrettelegging, eksempelvis døvblinde. Dersom det skal etableres et kommunalt tilbud til disse personene bør det etableres i samarbeid med andre omkringliggende kommuner, eller kjøp av plasser hos private tilbydere. Dette som følge av gruppens spesielle behov og begrensede antall. I Røyken er det registret ca. 1-2 personer med denne type problemstilling. Mål Å ha egnede botilbud for målgruppene rus og Beskrivelse rus/psykiatri. 2.4 av målgruppen 3.4. Beskrivelse av målgruppen Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer avhengighet som en mental lidelse hvor en person misbruker et stoff om og om igjen “selv om man kjenner til og opplever dets skadelige effekter.” WHO legger til at personen har ukontrollerbare lyster til å bruke stoffet, trenger økende mengder for å oppnå de samme effekter som tidligere og opplever fysiske symptomer hvis han slutter å bruke stoffet14. 3.4.1 Status NAV Røyken gjennomførte i 2012 en kartlegging av antall kjente rusmisbrukere. Totalt antall var 75 brukere, med hovedvekt 14 WHO Staff (2001). Drug Addiction. World Health Organization [online]. Hentet fra http://www.emro.who.int/mnh/whd/PublicInform ation-Part3.htm Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 14 av misbruk av ulike typer medikamenter, alkohol, amfetamin og Cannabis. forbindelse med oppfølgning av rusmisbrukere. I Stoltenbergutvalgets rapport15 om narkotika er bosituasjonen en av de faktorene som vektlegges. Også store velferdsreformer som blant annet rusreformen har økt kravene til kommunens boligpolitikk generelt, et krav som forsterkes gjennom samhandlings reformen. Opphold i rusinstitusjoner er av kortere varighet enn tidligere, noe som krever at det i større grad må tilrettelegges for lokale løsninger, for eksempel ettervern. Et av de foreslåtte tiltakene i kommunens boligsosiale handlingsplan for perioden 20082012 var å utrede bygging av 5 boliger for personer med rus- og rus-psykiatriproblemer, og boligene skulle stå ferdig innen utgangen av 2009. Dette ble ikke gjennomført. I dag har kommunen ingen boliger som er spesielt forbeholdt eller spesielt tilpasset for vanskeligstilte grupper innenfor rus eller rus/psykiatri. Det vurderes å være et behov for dette på bakgrunn av to hovedhensyn. Det ene er hensynet til målgruppen, som for å kunne fungere i egen bolig, ofte vil kunne ha behov for spesiell tilrettelegging og oppfølgning i boligen. Det andre hensynet er til nærområdet der personene bor. I dag blir personer innenfor denne målgruppen tildelt vanlige kommunale boliger, noe som i enkelte tilfeller har medført problemer for nærmiljøet på grunn av ulike typer konflikter og bråk. På bakgrunn av at enkelte leietakere kan ha behov for oppfølging er det opprettet 100 % boveileder stilling i NAV. Oppgavene er blant annet å bistå kommunale leietakere slik at de mestrer å bo og kan bli boende i boligen. Det kan på sikt bli nødvendig å styrke denne ressursen ytterligere. Det er videre opprettet 100 % rusmiddelkonsulentstilling i NAV, som skal følge opp personer med rusproblemer, med prioritering av unge og barnefamilier. Bolig er en av arenaene det ofte er viktig å få på plass i 15 Stoltenbergutvalget Rapport om narkotika (2010) Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/HOD/RappOm Narkotika_nettversjon.pdf Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Et annet foreslått tiltak var å igangsette et boteam-prosjekt hvor hensikten skulle være tverrfaglig samarbeid mellom ulike faggrupper/enheter til bo-oppfølging av vanskeligstilte, spesielt for personer med rus/psykiatriproblemer. Prosjektet skulle se på organisering, kompetansebehov, funksjon, ansvars- og oppgaveområder. Dette er ikke gjennomført. Også i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2004-2008 var et av tiltakene å opprette boenhet til mennesker med dobbeltdiagnosen rus/psykiatri. Dette tiltaket er imidlertid ikke videreført i planen for perioden 2009-2013. 3.4.2 Fremtidig behov og tilbud For målgruppen rus/psykiatri anses det som hensiktsmessig at boenhetene er samlet, da det vil være behov for en viss bemanning. Når det gjelder målgruppen rus, vil det være aktuelt med boenheter ved siden av hverandre, som for eksempel rekkehus. Dette bør plasseres sentralt, men ikke veldig tett på andre naboer. Det bør være kort avstand til kollektivtrafikk og det bør ligge sentralt i forhold til Røyken Sentrum og NAV kontoret. Det kan etableres et kommunalt tilbud til disse personene i samarbeid med andre omkringliggende kommuner, og for den mest ressurskrevende brukergruppen, rus/psykiatri, kan det være aktuelt med kjøp av plasser hos private tilbydere. 12.10.2015 15 Økonomisk/sosialt vanskeligstilte at behovet for kommunale utleieboliger vil stige med befolkningsveksten. Hvilket antall boliger man i fremtiden vil ha behov for er vanskelig konkret å beregne. Erfaringer viser imidlertid at kommunen her har et udekket behov, og tatt i betraktning forventet befolkningsøkning anbefaler arbeidsgruppen en volumvekst på ca. 6 boliger de neste seks årene. 3.5.3 Mål Til enhver tid å dekke behovet for kommunale boliger til boligsøkere som har begrensede eller ingen mulighet til å skaffe seg en egnet bolig på det private marked. 3.5. Beskrivelse av målgruppen Vanskeligstilte i denne sammenheng defineres som personer som av økonomiske, sosiale eller helsemessige grunner, har problemer med å finne bolig på det private boligmarkedet. 3.5.1 Status Kommunen har i dag en forholdsvis kort venteliste av vanskeligstilte personer som har fått innvilget kommunal bolig. Det er nå ca. syv personer på ventelisten. Noen av disse har ventet mer enn ett år på å få tildelt en bolig. Dette er personer som enten er bostedsløse, har dårlige boforhold, eller av ulike grunner må flytte fra boligen de nå oppholder seg i. 3.5.2 Fremtidig behov og tilbud Kommunen har tildelingsrett til et forholdsvis stort antall boliger med kun ett soverom. Det er imidlertid også et behov for boliger med mer enn ett soverom. Kommunale boliger til vanskeligstilte bør være plassert i nærheten av servicetilbud, kollektivtrafikk og offentlige tjenester. Målgruppen disponerer sjelden egen bil, og vil kunne ha behov for offentlige tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det bør gis en mulighet for kommunale leietakere til å kjøpe boligen på sikt, hvis de er økonomisk i stand til det. Kommunens boligpolitikk bør derfor basere seg på en strategi som legger opp til at leietakere som har mulighet til det skal få tilbud om å kjøpe boligen de leier. Husbanken har virkemidler som kan benyttes i denne sammenheng, noe som er omtalt i kap. 6. Boliger til vanskeligstilte med kommunal tildelingsrett trenger i utgangspunktet ikke å inneholde base for fast bemanning. Det vil i noen tilfeller være behov for hjemmetjenester, og det vurderes derfor hensiktsmessig at boligene plasseres i områder i nærheten av eksisterende vaktlinjer. Behov, volumvekst, kort- og lang sikt Røyken er en kommune i vekst, og det antas Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 16 Akutt bostedsløse toalett og dusj og kokemuligheter i leiligheten. Det bør være boliger tilpasset enslige og familier med barn. Det er ikke viktig at boligen ligger i nærheten av servicetilbud, men den bør ligge i nærheten av offentlig kommunikasjon. Arbeidsgruppen anbefaler at leilighetsbygget i Hyggenveien benyttes som midlertidige boliger til akutt bostedsløse. Fysisk funksjonshemmede Mål Å ha midlertidige boliger tilgjengelig når behovet for bolig av en slik art oppstår. 3.6 Beskrivelse av målgruppe Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. 3.6.1 Status NAV leier i dag to midlertidige boliger. Den største leies av Røyken kommunes boligstiftelse, og benyttes av familier med barn. Den andre boligen er egnet for en enslig person, den leies av Boligiganten, har kun ett rom og liger i Lier kommune. 3.6.2 Behov, volumvekst, kort- og lang sikt Dagens antall midlertidige boliger er for få til å at kommunen dekker behovet til akutt bostedsløse. Tatt i betraktning forventet befolkningsøkning vil behovet for midlertidige boliger øke ytterligere. 3.6.3 Fremtidig behov og tilbud Mål Å ha et tilstrekkelig boligtilbud til personer med fysisk funksjonshemming 3.7 Beskrivelse av målgruppe Personer som har behov for bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelses hemmede. 3.7.1 Status Røyken kommune har totalt 58 omsorgsboliger som er bygget med tilskudd fra Husbanken og utformet i henhold til Husbankens krav. I 2012 ble det politisk vedtatt at det skal bygges ytterligere 25 Midlertidige boliger kan være av forholdsvis enkel standard, men det bør være tilgang på Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 17 omsorgsboliger, herunder bofellesskap med bemanning.16 Erfaringene så langt viser en kraftig nedgang i etterspørselen av omsorgsboliger, dvs. tilrettelagte boliger uten stedlig bemanning. Tidligere var det inntil 20 søkere på venteliste for å få tildelt omsorgbolig, hovedsaklig eldre med funksjonsnedsettelser. I dag er ventelisten borte, og omsorgsboligene står ofte tomme over lang tid, da det ikke melder seg nye søkere når boligene annonseres ledig. fellesarealer som stue/kjøkken/resepsjon/ trimrom/spa, etc. 4. Organisering av boligtildeling Arbeidsgruppen anser at årsaken til dette er delvis en stadig bedret økonomi blant flertallet av kommunens eldre innbyggere17, samt stadig større tilbud av nybygde private leiligheter. Mål For gruppen fysisk funksjonshemmede med dårlig økonomi er utfordringen med dagens omsorgsboliger at samtlige krever innskudd. 3.7.2 ivaretar innbyggernes behov for bistand til å sikre egnet bolig. Behov, volumvekst, kort- og lang sikt Det antas at målgruppen i all hovedsak vil være sammenfallende med de som mottar hjemmetjenester. Det er forventet ca. en dobling av antall brukere i perioden frem til 2030. Størst økning vil det være i gruppen eldre, det vil si i alderen 67+. Dagens omsorgsboliger er som tidligere nevnt noe ensartet, med flest 2-roms leiligheter. Samfunnsutviklingen med stadig bedrede levekår fører også til at også at denne målgruppen vil ønske større plass, for eksempel mer enn ett soverom i boligen. Trenden viser også at det er et ønske om andre servicefunksjoner i samme bygg eller i nær tilknytning. Dette kan dreie seg om 16 Å ha et effektivt boligkontor som Kommunestyrets vedtak 30.08.2012, møtesak 60/12. 17 SSBsenioriNorge2010: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa120/kap2.pdf Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 3.1 Status I Røyken kommune er all saksbehandling knyttet til bolig, samt håndtering av Husbankens virkemidler, lagt til Eiendom og bolig i rådmannens stab. Det er opprettet et eget utvalg for boligtildeling, der saksbehandlere fra Bestillerenheten og NAV deltar. Leder for boligtildelingsutvalget er ansatt i Eiendom og bolig avd. Det søkes om bolig på eget skjema, se vedlegg. Saksbehandling skjer i henhold til lovkrav, samt i henhold til kommunens tildelings kriterier, se vedlegg. Det fattes enkeltvedtak, og det gis klageadgang på vedtaket. Det samarbeides med Røyken kommunes boligstiftelse vedrørende boligtildelingen og det avholdes møter ved behov. Kommunens 12.10.2015 18 rolle er bestiller og boligstiftelsens rolle er utfører. Høsten 2012 ble saksbehandling av Husbankens virkemidler formelt overtatt av boligkontoret i eiendomsavdelingen i rådmannens stab. Erfaringene med å samordne saksbehandling av søknader om bolig og Husbankens virkemidler har vært positiv, og i tråd med vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan 2007 -2011, og Boligsosial handlingsplan 2008 -2012. Nye rutiner er utarbeidet og søkere til kommunale boliger blir alltid vurdert med tanke på muligheter for kjøp av egen bolig gjennom å benytte de ulike virkemidlene fra Husbanken. Røyken kommune har tildelingsrett til alle kommunale omsorgsboliger og utleieboliger, p.t. gjelder dette til sammen 182 boenheter. Kommunen har tidligere bygget ungdomsboliger og tildelte disse da boligene sto ferdig i 2002, men har siden ikke hatt tildelingsrett til boligene. 3.2 Fremtidig organisering Forventet økning av behovet for kommunalt tildelte boliger betinger en mer strømlinjeformet organisering av det boligsosiale arbeidet. Det for å sikre kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. I henhold til budsjett for 2013 er det bevilget midler til 1,5 årsverk til boligsosialt arbeid. Dette anses for å være noe utilstrekkelig for å ivareta de oppgaver som ligger innenfor ansvarsområdet. Forventet befolkningsøkning tilsier at behovet for ytterligere ressurser vil bli forsterket i perioden. En eventuell styrking av ressurser knyttet til boligsosialt arbeid anser arbeidsgruppen som hensiktsmessig blir behandlet som en del av den ordinære budsjettprosessen, og holdes således utenfor denne planen. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Når det gjelder organisering av det boligsosiale arbeidet gjennomføres dette på ulike måter i landets kommuner. Noen kommuner har valgt å opprette en egen enhet18 for å ivareta det boligsosiale arbeidet i kommunen, andre har opprettet en egen boligtjeneste19, og noen har opprettet et kommunalt foretak20. Felles for modellene er at man har valgt å samordne ressursene som bidrar inn i dette arbeidet. Det vises også til Boligsosial handlingsplan 2007 -2011, og 200-2012, der opprettelse av eget boligkontor og samorganisering var ett av foreslåtte tiltak. Arbeidsgruppen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til ny organisering for å sikre effektivitet og kvalitet i tjenesten: Boligkontoret etableres som en selvstendig bestillerenhet underlagt assisterende rådmann eller kommunalsjef for helse- og omsorg. Boligkontorets oppgaver i henhold til en bestillerrolle vil være: Saksbehandler boligsøknader Leder boligtildelingsutvalget Saksbehandler søknader om lån og støtte Formidler boligbehov til utfører 18 Ski kommune: http://www.husbanken.no/~/media/Simpleupload /2011/11/29/Ski_kommune_nov2011.ashx 19 Boligsosial handlingsplan 2012-2014, Drammen kommune: http://www.drammen.kommune.no/Documents/P rosjekter/Boligsosial%20handlingsplan%20(BASIS)/ Dokumenter%202012/august2012/Boligsosial_pla n%202012-2014.pdf 20 Kongsberg kommunale eiendom KF: http://www.kongsberg.kommune.no/Tjenester/Ko ngsberg-kommunale-eiendom-KF/Kommunaleboliger/ 12.10.2015 19 Bolig oppfølging i samarbeid med flyktningtjenesten, boveileder, rusmiddelkonsulent , gjeldsrådgiver og saksbehandlere i NAV, saksbehandlere i Bestillerenheten Høringsinstans for relevante kommunale handlingsplaner, samt offentlige og private reguleringsplaner Oppfølging av boligsosial handlingsplan Røyken kommunes boligstiftelse, REAS eller annen samarbeidsparts ivaretar oppgaven som utfører. Utførers oppgaver vil være: Fremskaffer boliger, herunder kjøp og oppføring av boliger Inngår leieavtaler etter bestilling fra boligkontoret Oppfølging av leiekontrakter Drift og vedlikehold av boligmassen Salg av boliger etter anbefaling av boligkontoret, der leietaker ønsker å kjøpe boligen Samarbeid med boligkontoret Etablering av tverrfaglig team For å lykkes med bosetting og bidra til at vanskeligstilte med ulike behov mestrer å bli boende i boligen, kreves det samarbeid mellom ulike faggrupper/enheter. Det vises til foreslått tiltak om boteam i Boligsosial handlingsplan 2008-2012, samt til metoder som er beskrevet under. Housing First21 Housing First er utviklet av den amerikanske psykiateren Sam Tsemberis på 1990-tallet. Han fant en metode for å skaffe bolig til bostedsløse i New York, og siden har denne metoden spredt seg til andre deler av USA, Canada,flere EU-land og er nå under utprøving i noen kommuner i Norge. Metoden bygger på følgende prinsipper22: 1. Bolig er en menneskerett Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium som man skal gjøre seg fortjent til. Boevne skal ikke vurderes før bolig tilbys. 2. Brukermedvirkning Brukernes egne valg i egne liv er grunnleggende for modellen. Ved tildeling får de valg mellom ulike boliger. I booppfølging blir det hele tiden lagt vekt på at det er brukerne selv som bestemmer. Personalet er gjerne med å diskuterer konsekvenser av ulike valg og oppmuntrer og hjelper til med at brukerne skal nå egne mål. 3. Selvstendige leiligheter spredt i vanlige boligmiljø Housing First sprer leilighetene. De har en hovedregel om at det maksimalt skal være 20 prosent brukere av Housing first i en boligblokk eller et område. Før innflytting får brukerne valget om de vil bo i egen selvstendig bolig eller om de vil bo i bofellesskap. Langt de fleste velger egen bolig, men et lite mindretall av de bostedsløse velger bofellesskap. Dette gjelder særlig personer med dominerende psykiatridiagnose. 21 Sam Tsemberis (2010) Housing First. The pathway model to end homelessness for people with Mental Illness and Addiction. Opening Doors. Federal strategic plan to end homelessness (2010) 22 Hentet fra Husbanken, Housing First – en innføring Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 20 4. Skille mellom bolig og service. Bolig skal tildeles uten at dette medfører plikt til å ta imot oppfølging. Housing First stiller likevel krav om at de, en gang i uken, skal ha tilgang til boligen for å være med i programmet. Det stilles også krav om at brukere skal bruke 30 prosent av inntektene sine til boutgifter. utviklet kompetanse på samarbeid i tverrfaglige team. Denne kompetansen ser arbeidsgruppen som hensiktsmessig å benytte i det boligsosiale arbeidet. Ved utredning av mulighetene for opprettelse av tverrfaglig boteam, bør en vurdere en organisering tilsvarende dagens oppvekstteam. Formålet med oppvekstteamet er: 5. Respekt, varme og medfølelse for alle klienter Ideologien rundt Housing First er basert på positiv menneskeforståelse. Brukere skal møtes med respekt og positive holdninger som også inkluderer medfølelse når det er nødvendig. Dette henger også sammen med brukernes selvbestemmelsesrett. Man skal respekteres for sine valg. 6. Følge opp klienter så lenge de har behov Housing First har avtaler om oppfølging innen en toårs periode, men avslutter ikke et klientforhold dersom det er nødvendig med videre støtte. 7. Positiv endringsorientering Punktene om oppfølging henger sammen. Positiv endringsorientering innebærer at oppfølgeren er lydhør for brukerens ønske om forandring, og selv stiller seg positiv til å prøve ut ting. Dette kan blant annet gjelde trening for å komme i bedre fysisk form, mer yrkesrettet opplæring eller endring av kosthold. 8. Skadereduksjon I oppfølgingsarbeidet legges det opp til at klientene skal unngå adferd eller handlinger som kan føre til negative konsekvenser. Dette kan for eksempel gjelde bråk eller unnlatelse av å betale husleie, som igjen kan føre til utkastelse fra bolig. Røykenmodellen Gjennom Røykenmodellen har kommunen Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Samordne tiltak når et barn får hjelp av flere etater samtidig slik at brukeren opplever at kommunen arbeider som en enhet. Sikre at ingen barn blir sendt mellom ulike etater uten å få den hjelp de trenger. Sikre at kvaliteten på tjenestene er lik i alle deler av kommunen og lærer av hverandres erfaring – erfaring og innspill fra andre yrkesgrupper kan være viktig for å finne tiltak som er egnet for å bedre situasjonen for enkelt barn/ungdom. 5. 5.1 Eksisterende boligmasse Status Boligene der kommunen har tildelingsrett er fordelt på Røyken kommunes boligstiftelse, REAS, ulike borettslag, Røyken kommune og private utleiere. Røyken kommunale Boligstiftelse har pr. 14.2.2013 ansvaret for 94 boenheter, inkludert 3 bofellesskap for psykisk funksjonshemmede med til sammen 12 leiligheter.23 23 Se vedlegg nr.: Oversikt over boliger eid av Røyken kommunes boligstiftelse 12.10.2015 21 De fleste av boligene til boligstiftelsen er bygget på 80- tallet, men ved tilganger siste år er det blitt kjøpt boliger av nyere dato. Alle boligene blir pusset opp innvendig etter behov ved kjøp eller skifte av leietakere. Ellers utføres det straks tiltak etter kontroller og innkommende meldinger om skade på bygg, lekkasjer etc. Boligene er tilrettelagt med hensyn til atkomst og boligens fasiliteter, for personer med bevegelses- og orienteringsvansker. Hvert borettslag har også ett bofellesskap, med mindre leiligheter. 5.2 Behov, volumvekst, kort- og lang sikt KOSTRA-tall over kommunale utleieboliger, SSB. Boligstiftelsen foretok i 2005 en gjennomgang av alle boligene med hensyn til behovet for utvendig vedlikehold, og det ble utarbeidet en tilstandsrapport. Tilstandsrapporten slo fast at det var behov for omfattende tiltak i størrelse orden 3, 5 mill. Boligene blir fortløpende renovert ved skifting av leieboere. Dette har medført at boligkvaliteten i dag er bedret slik at etterslepet er noe redusert. Imidlertid er det et faktum at nye etterslep oppstår som følge av slitasje og manglende boevne for enkelte beboere. Røyken kommune fremleier til sammen 36 boliger i bygg eid av REAS. Dette gjelder leiligheter i bofellesskap med hel- eller delvis bemanning. Røyken kommune eier til sammen 6 boliger som benyttes til kommunale utleieboliger. Omsorgsboligene i Røyken kommune er organisert som borettslag, med enten USBL Lier, eller NBBO (Nedre Buskerud Boligbyggelag) som byggherrer og forretningsførere. Til sammen 66 boliger. Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Røyken kommune har i dag 10 kommunale utleieboliger pr. 1000 innbyggere, mens det i Kostra gruppe 8 er 17 pr. 1000 innbyggere. Dersom Røyken kommune skal ligge på dagens nivå i fremtiden vil økt befolkningsvekst tilsi anskaffelse av minimum 4 nye boliger pr. år. Erfaring viser at dagens tilbud ikke er tilstrekkelig i forhold til registrerte behov. Samtidig viser statistikken for hver enkelt målgruppe et ytterligere behov for boliger i perioden 2013 - 2030. Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at Røyken kommune tilnærmer seg nivået i KOSTRAgruppen med tanke på antall kommunale utleieboliger. Imidlertid har Røyken kommunen færre økonomisk og sosialt vanskeligstilte enn sammenlignbare 12.10.2015 22 kommuner24, og arbeidsgruppen anser det derfor som tilstrekkelig at kommune i fremtiden har 2/3 av Kostra-gruppens antall boliger med kommunal tildelingsrett. Konkret foreslår arbeidsgruppen at kommunen anskaffer ca 91 nye boliger i perioden 20132030. I forbindelse med arbeidet med Boligsosial handlingsplan for perioden 2007-2011, ble det kartlagt hvilke arealer kommunen disponerer og som kan være egnet til boligformål. Kartleggingen viste at Røyken kommune disponerer områder forskjellige steder i kommunen som er godt tilrettelagt med hensyn til infrastruktur og i tråd med kommuneplanens føringer om "å sikre at ny arealbruk og boligbygging skjer i områder der kommunen kan utnytte eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg kostbare investeringer”. Kommunens innbyggere er svært stedsbudne og mange føler en sterk tilhørighet til stedet de har vokst opp, eller bodd de fleste åra av sitt liv. Når det søkes om bolig er søkerne svært opptatt av å få en bolig i det området i kommunen som de føler seg "hjemme" i, for eksempel i Slemmestad, Spikkestad, Åros eller Røyken. På denne bakgrunn er det naturlig å planlegge at nye boliger til ulike grupper fordeles geografisk og at boligene i størst mulig grad legges med nærhet til sentrum og servicetilbud, samt til offentlig kommunikasjon. 5.3 Leiekontrakter Kommunens overordnede målsetting er at flest mulig skal kunne eie egen bolig, uavhengig av boform. Imidlertid vil det til 24 Folkehelseprofil 2013. Hentet fra: http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0627&sp=1& PDFAar=2013 Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 enhver tid finnes personer som av ulike grunner trenger å leie bolig for kortere eller lengre tidsrom. I tilfeller hvor kommunen inngår leieavtaler ved tildeling av boliger med bemanning, har det vært benyttet tidsubestemte leiekontrakter. For øvrige utleieboliger, uten fast bemanning, benyttes tidsbestemte leieavtaler. Fordelen med tidsubestemte leieavtaler er at leietaker gis en større forutsigbarhet med tanke på varighet av leieforholdet og husleie. Ulempen med tidsubestemte leieavtaler er at de ofte vil være til hinder for omorganisering offentlig tjenestetilbud, og rullering av boligmassen. Denne problemstillingen er særlig aktuell for boliger med stedvis bemanning. I tilfeller der det ikke er hensiktsmessig at personen eier boligen av ulike årsaker, bør det inngås tidsbegrensede leieavtaler. For leietaker bosatt i boliger uten stedvis bemanning kan den ulempen tidsbestemte leieavtaler medfører avhjelpes ved at man gir leietaker en rett til å kjøpe boligen ved leieavtalens opphør. Hvorvidt en slik rett skal gis må vurderes konkret i det enkelte tilfeller, hvor momenter av særlig betydning vil være forventet fremtid boligbehov, betjeningsevne og finansieringsmuligheter. Dette vil inngå som et av temaene ved utarbeidelsene av en individuell boligkarrière plan. 5.4 Rente og avdragsfritt lån/ eierskap Hvor bosetting i tilrettelagte boliger krever innskudd er utgangspunktet at den enkelte selv fremskaffer finansieringen. Dette kan skje gjennom låneopptak i privat bank, gjennom egenkapital eller gjennom Husbankens låneog tilskuddsordninger. 12.10.2015 23 Imidlertid vil noen ha vanskeligheter med finansieringen grunnet mangel på egenkapital, lav inntekt eller av andre grunner. Vanskeligstile personer eller husstander med behov for tilrettelagt bolig og med et tjenestebehov bør sikres et likeverdig tilbud som personer og husstander med god økonomi. Ved at disse personene tilbys en hensiktsmessig bolig, vil de kunne oppleve bedret livssituasjon og behovet for tjenester kan bli redusert. I slike tilfeller anser arbeidsgruppen det som hensiktsmessig at det gis mulighet for å tilby et rente- og avdragsfritt lån fra kommunen til innskuddet. Kommunen sikrer sin investering gjennom pant i boligen. 6. Virkemidler enkelte leietaker må søke på eget skjema og dokumentere inntekten. I retningslinjene er det beskrevet at kommunal bostøtte bør være av slik størrelse at husleien aldri er større enn 35 % av nettoinntekt. Erfaringen så langt viser at regelen om at husleien aldri skal være større enn 35 % av netto inntekt, gir større fordeler for de som har høyere inntekt enn for de med lavest inntekt, og det arbeides derfor med en annen modell for beregning av kommunal bostøtte. Saken vil bli lagt frem for kommunestyret innen sommeren 2013. Hittil i år er det innvilget kommunal bostøtte til i alt 38 personer med til sammen kr. 48 833,- pr. mnd. 6.2 Husbankens virkemidler Mange trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken skal bistå den enkelte kommune med helhetlige løsninger for de som trenger hjelp på boligmarkedet. En god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig. Husbanken har også andre virkemidler som grunnlån og investeringstilskudd, se omtale under. Grunnlån til bygging og utbedring25 6.1 Kommunal bostøtte Kommunestyret vedtok 11.12.2008 å opprette en kommunal bostøtteordning for boliger med kommunal tildelingsrett. Kommunal bostøtte skal bidra til å sikre likebehandling av alle som bor i boliger som kommunen har tildelingsrett til. Ordningen legger til grunn at det skal kreves faktisk husleie for utleieboliger og at den Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. 25 http://regelverk.husbanken.no/regelvrk/hbnr.nsf/9DA378CB00038264C1257834004047A5/$ FILE/7b9.pdf 12.10.2015 24 Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Grunnlån kan unntaksvis gis til kjøp og utbedring av brukt bolig. Dette kan være aktuelt i distrikter hvor det er vanskelig å få finansiering fra private banker. kvalifisere til innvilgelse av Startlån. Dette har medført flere klagesaker til kommunen. Til tross for økt utlån er det ikke registrert tap på ordningen for kommunen. Startlånsordningen er et svært godt hjelpemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet til å kjøpe egen bolig. Det er en forutsetning at boligene nyttes som lovlige helårsboliger og at bygget ikke strider mot kravene i plan- og bygningslovgivningen. Hittil i år er det registrert 26 nye søknader om startlån. Det er gitt forhåndsgodkjenning for til sammen kr. 8 085 000,-, og tilskudd til etablering for til sammen kr. 300 000,-. Grunnlån kan finansiere boliger i kombinerte nærings- og boligbygg. I særlige tilfeller kan Husbanken finansiere næringsdelen hvis denne er av mindre omfang og viktig for gjennomføringen av prosjektet. I samme periode er det utbetalt kr. 2 860 885,- i Startlån og kr. 200 000,- i tilskudd til etablering. Grunnlån kan ikke gis til refinansiering. Startlån26 Startlån tildeles kommunen for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Røyken kommune har besluttet et låneopptak av Startlån på til sammen kr. 30 mill. pr. år for videretildeling. Det er registrert en økning av antall søkere til Startlån, som delvis skyldes Finanstilsynets innstramning av utlånsreglene for bankvesenet. Det legges opp til at låntakerne skal ha min. 15 % egenkapital til kjøp av bolig. Manglende egenkapital medfører at lånekundene henvender seg til kommunen for å få toppfinansiert sitt boligkjøp. Flere har fått avslag, da de har for god inntekt til å kunne 26 http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041222-1759.html Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 Arbeidsgruppen forventer en betydelig økning i antall søknader om startlån. Dette særlig som følge av den forventede økningen av antall innbyggere i aldersgruppen 19-34 år. Denne gruppen har i henhold til SSB en svakere inntektsvekst enn befolkningen for øvrig og vil derfor ha behov for hel – eller delvis finansiering av sitt boligkjøp27. Økning i antall personer i alderen 19-34 år. Tilskudd til etablering og tilpasning28 27 Aftenposten, hentet fra: http://www.aftenposten.no/okonomi/Stadig-flereav-de-fattige-er-unge--6855427.html 28 http://regelverk.husbanken.no/regelvrk/hbnr.nsf/6118467AE7E500FBC12577F800523410/$FI LE/8b21.pdf 12.10.2015 25 Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Tilskudd til etablering kommer gjerne inn som en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. b) c) Søker må bo i den boligen det søker bostøtte for. Søker må også være registrert på denne boligen i folkeregisteret. Boligen må være godkjent som helårsbolig. Den kan for eksempel ikke være en fritidsbolig. I tillegg må den ha egen inngang og mulighet for å hvile og lage mat. Tilskudd til utleieboliger29 Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Investeringstilskudd til omsorgsbolig og sykehjem30 Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet tildeles kommunene gjennom Husbanken. Bostøtte Bostøtte er en støtteordning som skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Følgende krav må være oppfylte for å kunne søke om bostøtte: a) Søker må ha fylt 18 år. Hvis søker har egne barn, kan det søkes selv om søker er under 18 år. 29 http://regelverk.husbanken.no/regelvrk/hbnr.nsf/77F163DDE953ABC4C12577F80052346C/$FI LE/8b22.pdf 30 http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskuddinvesteringstilskudd/ Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 26 Vedlegg 1. Handlingsplan 2013 – 2030 – mål og tiltak 2. Tildelingskriterier for kommunal utleiebolig og omsorgsboliger 3. Krav til kommunale boliger Referanser 1. VI VIL, VI VIL, MEN FÅR VI DET TIL? Levekår, tjenestetilbud og rettsikkerhet for personer med utviklningshemning. Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i juni 200731. 2. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i mai 200832. 3. U-5/2003 Veileder for kvalitetskrav til midlertid husvære etter lov om sosiale tjenester § 45.33 4. Gyldendal Rettsdata. 5. Husrom uten hjerterom, Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? FoU-rapport nr. 1/2012 utgitt av Agderforskning. 6. NOU 2011:15: Rom for alle, En sosial boligpolitikk for fremtiden 7. Byggje-bu-leve, St.meld.17, 2013 8. Rapport om narkotika, Stoltenbergutvalget 2010 9. www.husbanken.no 10. www.drammen.kommune.no 11. www.kongsberg.kommune.no 12. www.ssb.no 13. Folkehelseprofil 2013, Nasjonalt folkehelseinstitutt 14. www.aftenposten.no 31 Sosial- og helsedirektoratet, hentet fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/vi-vil-vi-vil-men-far-vi-dettil/Publikasjoner/vi-vil-vi-vil-men-far-vi-det-til.pdf 32 Sosial- og helsedirektoratet, hentet fra: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/mennesker-medalvorlige-psykiske-lidelser-og-behov-for-serlig-tilrettelagte-tilbud/Publikasjoner/mennesker-med-alvorligepsykiske-lidelser-og-behov-for-serlig-tilrettelagte-tilbud.pdf 33 Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/rundskriv/2003/u-52003.html?id=109238 Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030 12.10.2015 28
![Boligsosial handlingsplan 2015-2018[1]](http://s1.doczz.net/store/data/007194847_1-239b2b761a190187117f4a9be02a7c9e-70x70.png "Boligsosial handlingsplan 2015-2018[1]")
