Barnehagens årsplan

HORNIENGA FUS
BARNEHAGE
ÅRSPLAN
2015/2016
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Om Hornienga FUS Barnehage 2015/2016
2.
Våre verdier
Hornienga FUS Barnhages verdier og vår visjon
Den voksnes betydning for barnas læring
FUS satsningsområde: Egenledelse i lek og læring
Sosial kompetanse
3.
De syv fagområdene
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
4. Våre satsningsområder
Barn i bevegelse
Mat og ernæring
Konserter og forestillinger
5.
Kompetanseutvikling for barnehagevirksomheten i Bærum
6. Overgangen fra barnehage til skole
7.
Barns medvirkning
Lek og oppvekstmiljø
Vårt vurderingsarbeid
8. Dokumentasjon
9. Sluttord
10. Årshjul
1. HORNIENGA FUS BARNEHAGE
­BARNEHAGEÅRET 2015/2016
HORNIENGA FUS BARNEHAGE er til for barnets beste. Her skal barna oppleve glede og
mestring i barnehagen. Her leker, lærer og utvikler de seg og deltar aktivt i et sosialt og
kulturelt felleskap. Hornienga FUS barnehage er preget av et kulturelt mangfold. Alle barn
har ulike ønsker, behov og forutsetninger. Tilrettelegging for læring er derfor ekstra viktig
for oss. Det er en naturlig del av barnehagens ordinære virksomhet å tilrettelegge for en
bred læringsarena. Barnehagen tilrettelegger for best mulig utvikling hos alle barn, og
dette gjør vi ut fra hvert enkelt barns ståsted.
Satsningsområdene våre er barn i bevegelse, musikk, mat og ernæring. Våre satsnings­
områder ivaretar vårt kulturelle mangfold og er med på å sikre et inkluderende felleskap
med dans og sang. Vennskap og trygghet bidrar til at man tror på seg selv, og Hornienga
FUS barnehage ønsker at hvert enkelt barn skal oppleve mestring. Hos oss blir barna
servert sunn og næringsrik mat hver eneste dag, og vi har stor tro på at god næring gir
god læring. Satsningsområdene har store overføringsverdier til alle barnets utviklings­
områder emosjonelt, kognitivt og sosialt.
ÅRSPLANEN beskriver barnehagens mål og metoder i den daglige driften. Dette sikrer
oss kontinuitet og kvalitet i vårt arbeid med barna. Årsplanen beskriver åtte temaer
4
for den voksnes rolle og betydningen for læring som Hornienga skal følge. I års­planen
har barnehagen noe vi kaller for årshjul. Her finner dere viktige datoer for de ulike
­aktivitetene i barnehagen i det nye barnehageåret.
BARNEHAGELOVEN f §1 sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristne og humanis­
tisk arv og tradisjon. Slik som respekt for menneskeverden og naturen, for å få ånds­
frihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i
ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.
I friluftsåret 2015 skal barna få utfolde seg i naturen med skaperglede, undring og ut­
forskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder
og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et
utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati
og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Vi ser frem til å være sammen med barna deres og
dele hverdagens gleder og utfordringer!
5
2. VÅRE VERDIER
FUS VERDIER
Hornienga FUS Barnehage eies og drives av Trygge barne­
hager og FUS.
Det er en kjede som har ca. 160 barnehager i Norge.
Alle FUS barnehagene har en felles serviceerklæring
med oversikt over barnehagens forventninger til
foreldrene, og ikke minst hva foreldrene kan forvente
seg av en FUS barnehage. Dette blir kvalitetssikret
gjennom årlige brukerundersøkelser for både forel­
dre og ansatte. Serviceerklæringen er tilgjengelig på
barnehagens hjemmeside - hornienga.bhg.no.
Barnas hverdag vil bli preget av FUS verdier, som
er:
1. Glødende engasjert personale
2. En skapende hverdag
3. Ansatte som er tilstedeværende for barna
Gode planer, omfattende erfaringsutveksling og et motivert
­personale gir barna en variert og spennende hverdag.
FUS VISJON
Sammen gir vi barndommen verdi;
Lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti.
FUS-visjon
Det kreves av oss ansatte i en FUS barnehage at vi jobber målrettet med FUS sin visjon
i hverdagen. Dette vil si at visjonen alltid skal være en del av planleggingen, gjennom­
føringen og evalueringen av vårt pedagogiske arbeid i Hornienga FUS barnehage.
6
FUS SATSNINGSOMRÅDE: EGENLEDELSE I
LEK OG LÆRING
Teorien om egenledelse
baserer seg på etablert
pedagogisk teori,
nyere forskning på
barns utvikling og
­moderne kunnskap
om ­hjernen.
Fokus i satsnings­
området er det
dynamiske sam­
spillet mellom
hjernens utvikling
av barnets atferd og
miljøets p
­ åvirkning og
rollelekens betydning
når det gjelder utvikling
av barns egenledelses­
funksjoner.
Barn trenger stimulering og
utviklingsstøtte på en lang
rekke ferdighetsområder både
sosialt, emosjonelt, språklig og
motorisk. Leken er barnets beste
læringsarena. Fokus i satsningsområdet
er rolleleken. I rolle­leken må barna kunne
imitere språk, handlinger person­karakterisktikka
og de må kunne late som. Rolleleken er etter vår
oppfatning veldig godt egnet for utvikling av egenledelses­
ferdigheter. Gjennom rolle­leken lærer barna planlegging, arbeids­
hukommelse, igangsetting, selvregulering, organisering, ­fleksibilitet og ikke minst
selvmonitorering. ­Arbeidet med egenledelse krever et bevisst fokus og tilstedeværelse
fra den voksnes side.
7
DEN VOKSNES ROLLE OG
­BETYDNING FOR LÆRING
“Kvaliteten i det daglige samspillet
mellom mennesker i barnehagen
er en av de viktigste forutset­
ningene for barns utvikling og
læring”. (Rammeplanen s. 56.)
I Hornienga FUS Barnhage følger vi
barne- og familiedirektoratets syn
på barnet, som tar for seg åtte tema
for godt samspill mellom voksen og
barn. Ferdigheter som barnet bruker,
og som fører til mestring vil gi barna
motivasjon til å bruke dem igjen. Forskning
viser at dette er selve nøkkelen til god omsorg
og utvikling.
Mål:
Barna skal forstå omverden ved hjelp av aktive og tilgjengelige voksne som hjelper til
med å sette ord på deres opplevelse i lek og læring.
arna skal få en god og solid danningsarena av voksne som er bevisste på, og har
B
kunnskap om hva som er bra for barnas utvikling og velvære.
rygge barn som har en sunn utvikling er tilstede når de voksne sørger for at barna
T
opplever god selvtillit, et godt språk og god trivsel.
Metoder:
1. Vis positive følelser - vis at du er glad i barnet.
2. Juster deg til barnets følelser og følg dets initiativ.
3. Snakk med barnet om ting de er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig
samtale.
4. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre.
5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det
som er rundt dere.
6. Gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med følelser og entusiasme.
7. Utdyp og gi forklaringer til det du opplever sammen med barnet.
8. Hjelp barnet å kontrollere seg selv ved å planlegge sammen, og ved å sette grenser på
en positiv måte.
8
SOSIAL KOMPETANSE
Alle barna i vår barnehage skal ha venner. Barnehagen er en viktig læringsarena for å
utvikle barnas sosiale kompetanse. Rolleleken er et utmerket verktøy til dette.
Et område som også skal ivaretas innenfor barnas sosial kompetanse er danning. Danning
er innført som et nytt begrep i formålsparagrafen fra 2010. Kunnskapsdepartementet
presiserer at danning er et videre begrep enn oppdragelse og innebærer en kontinuerlig
prosess som bla. handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og
væremåter.
I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, samt hensynet til hver­
andre, viktige forutsetninger for barnets danning.
Mål:
Barnas sosiale kompetanse skal fremmes og utvikles.
i skal forebygge og behandle mobbing og atferdsvansker som utagerende og innad­
V
vent problematferd.
L a barnet få utvikle prososiale holdninger og handlinger, som det å hjelpe, oppmuntre
og dele med andre.
L a barnet få sjansen til å øve seg på selvkontroll - det lønner seg ofte å vente på tur og
å inngå kompromisser i konfliktsituasjoner, og i lek og samarbeid med andre.
arnet må få lære om selvhevdelse – hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger
B
på en god måte. Hvordan tørre å stå imot et gruppepress. Hvordan komme inn i lek og
samtaler som allerede er i gang.
Barn skal stimuleres til å engasjere seg og la seg rive med i lek, glede og humor.
Metoder:
Voksne må aktivt sørge for at barna opplever å bli verdsatt av venner og integrert i
barnehagens sosiale miljø.
De voksne legger tilrette for rollelek og er tilstedeværende og støttende i leken.
tøtte barnet i å lære empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse
S
for andres perspektiver og tanker.
ruke samlingsstunder, lekeaktiviteter og danseimprovisasjon for å lære om vennskap,
B
og å knytte vennskap.
ære mye ute i naturen og i frisk luft. Ute dukker det opp andre lekemønstre, det er
V
ofte mindre konflikter og mer samhandling. Barna blir hjelpsomme i naturen for der
trenger man ikke å krangle om lekene.
Her er 10 sosiale retningslinjener som vi følger:
9
10 SOSIALE
­RETNINGSLINJER
I HORNIENGA
1. S
nakk sammen. Det er
­ingenting som er så fint
som et hyggelig ord.
2. Smil til hverandre. Det
kreves 65 muskler for å
stivne i ansiktet,
og bare 15 for å smile.
3. Kall hverandre ved navn.
Den søteste musikk for
alles ører er lyden av sitt
eget navn.
4. Vær vennlig og hjelpsom.
Vær vennlig med dine
venner.
5. Vær hjertelig. Tal og handle
som om alt du gjør er ekte
glede.
6. Vær oppriktig interessert i
andre mennesker. Du kan
like alle hvis du vil.
7. Vær sjenerøs med ros, og
forsiktig med kritikk.
8. Vær forsiktig med andres
følelser. Vi har innvirkning
på hverandre.
9. Vær hensynsfull med andres meninger. Det er alltid
flere sider av en sak.
Vær alltid innstilt på å hjelpe.
Det som teller mest i livet er
hva vi gjør for andre.
10
11
3. DE SYV FAGOMRÅDENE
Rammeplanen tar for seg syv fagområder som skal dekke barnas totale utvikling.
Dette er Hornienga FUS barnehages mål og metoder i arbeidet med fagområdene.
1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
“Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barneha­
gens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom
å motta og tolke et budskap og selv være avsender av et
budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å
forstå begreper.”
Vi legger vekt på å tilrettelegge for en god kommunikasjon
sammen med barna gjennom gode samtaler. Vi legger også mye vekt på å lese for barn.
Dette gir barna et rikt ord­forråd, og et ordforråd som er noe annerledes enn hverdag­
stalen.
Alle situasjoner i barnehager er gode situasjoner for å lære språk. De voksne er aktive
språkbrukere og snakker om det de gjør og de setter navn på det de gjør: “Nå skal vi
gå ut, og da begynner vi med å ta på oss strømpebuksen, og så sokkene og genseren”.
Eller: “Nå skal vi lage grønnsakssuppe, da skal vi skjære potetene og hakke gulrøttene”.
Man bruker språket aktivt i en ledsagende tale.
Barnehagelærere har kunnskap om barn og barns språkutvikling slik at de også kan
legge til rette for “støttetiltak” som kan bidra til å styrke læringen ytterligere gjennom
aktiv bruk av språket i samspill og rollelek med barn. Det å finne tid og muligheter til å
snakke om de daglige opplevelsene stimulerer til språkutvikling, både gjennom en-til-en-­
kommunikasjon og samhandling med barna.
Barnehagen deltar i Bærum kommunes “Språknettverk for de yngste i barnehagen”, der
hovedfokuset ligger på sosialt samspill og utvikling av kommunikasjonsferdigheter
Barnehagen har et mangfold av kultur og språk og alle barn har krav på et språk­
stimulerende miljø etter sitt nivå. I vårt arbeid med flerspråklige barn som begynner i
barnehagen vår, etterspør vi barnets språkhistorie i et oppstartsmøte/første foreldre­
samtale. Dette gjør vi for bedre å kunne legge tilrette for barnets språkutvikling. For å
utvikle et godt andrespråk (norsk) er barnet avhengig av et godt grunnlag i førstespråket
(morsmål).
12
Faglig veileder har spesielt fokus på å legge til rette for god språkutvikling, barnehagen
deltar i et nettverk for flerspråklige barn og følger Bærum kommunes språkkurs om
“Grep om begreper” som er en metode for strukturert begrepslæring. Denne metoden
brukes fremst på flerspråklige barn fra tre år og oppover. Mål og metoder for barna:
Mål:
Gi god språkforståelse og gi et godt språktilbud til alle.
Styrke barnas ord- og begrepsforråd på en systematisk måte.
Bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer.
L ære å forstå omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videreutvikling -både
intellektuelt, sosialt og emosjonelt.
Uttrykke seg, bli synlige og ha en reel påvirkning i sosiale sammenhenger.
Metoder:
Ha gode samtaler og refleksjoner sammen med barna, gi de mulighet til å prøve
språket, og fortelle om hva som har skjedd og hva som skal skje.
F or å skape et språkstimulerende miljø for alle barn skal de voksne stimulere og
­oppmuntre de til å lytte.
ed å bruke dagtavle får barna en visuell støtte til å forstå barnehagedagen. Dagen blir
V
presentert med bildekort, noe som stimulerer til utdypende samtaler om aktivitetene.
isualisere eventyr, synge sanger, lese rim og regler, bruke konkreter osv.
V
­Samlingsstunder er en god arena for dette.
Barna blir delt inn i små språkgrupper med ulike språkaktiviteter.
Førskolebarna har et eget opplegg, se kap. 6.
i kartlegger barnas språkutvikling med to kartleggingsmetoder; TRAS og “Alle med”.
V
Metodene er utviklet for å kunne se hvert barn og dets utvikling. Dette gjøres etter
samtykke fra foreldrene.
13
2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
“I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse
og livskvalitet” (Rammeplanen s. 41)
Barn er flinke til å skape de fysiske utfordringene de trenger selv. Likevel er det viktig at
barnehagen bidrar til at barna får mulighet til å skaffe seg gode og allsidige bevegelses­
utfordringer. I Hornienga legger vi tilrette slik at alle får oppleve ekte bevegelsesglede.
Gjennom dans, gym og varierte og allsidige fysiske aktiviteter sørger vi for at barna
skaffer seg gode erfaringer og utfordringer.
Trening gir et styrket selvbilde, bedre sosial tilpasning og økt tro på egen mestring og
økt trivsel. Barn som er fysisk aktive får dermed en rekke helsefordeler. Ifølge studier fra
2012 som har blitt gjennomgått av Kunnskapsdepartementet, viser forskning at spreke
barn bruker hjernen mer aktivt til å løse kompliserte oppgaver enn mindre spreke barn
gjør. Fysisk aktivitet er altså viktig for læring. Mål og metoder for barna:
Mål:
Utvikle gode grunnleggende finmotoriske og grovmotoriske ferdigheter.
Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.
Utvikle kroppsbeherskelse og kroppsbevissthet.
Bli kjent med egen kropp.
F å kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner,
og et sunt kosthold.
Metoder:
Dette er et av barnehagens faste satsningsområde. Les mer om det i kap. 4.
14
3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
“Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve
kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk.” (Rammeplanen s. 42).
Hornienga FUS barnehage ønsker å være en døråpner i møte med ulike kulturelle utrykks­
former. Hos oss blir barna eksponert for et variert utvalg av kunst og kultur, utrykk fra
fortid og nåtid, fra lokal, nasjonal og internasjonal sammanheng i blant annet våre egen
produserte forestillinger og konserter. Formidlig av kunst og kultur er hos oss en aktiv og
intergret del av barnehagehverdagen.
Barnet er et kulturskapende individ. Vi ivaretar barnas egne kunst og kulturutrykk og
tar deres egne uttrykk på alvor. Gjennom allsidig arbeid med kunst, kultur og kreativitet
styrker barna sin kulturelle identitet og sitt personlige uttrykk. Mål og metoder for barna:
Mål:
Produsere forestillinger og konserter i samarbeid med barna.
F å kjennskap og erfaring i de estetiske fag som billedkunst og kunsthåndtverk, musikk,
dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.
Ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede.
Inspirere til å bruke alle sine sanser.
Metoder:
Gå å se forestillinger og invitere ulike grupper til barnehagen, både innen dans, musikk
og skuespill.
Vi produserer egne forestillinger og konserter.
arna skaper sin egen kunst og sin egen kultur. De bruker ulike formingsmaterialer,
B
utkledningsklær, litteratur og instrumenter.
Forming, sang og drama er faste ukentlige aktiviteter i barnehagen.
oksne formidler barnekulturen videre. Slik som litteratur og sanger, rim og regler,
V
skuespill og leketradisjoner.
Barnehagen har faste fellessamlinger og korøvelser.
På fellessamlingene får barna oppleve varierte sceniske uttrykk.
F or å stimulere barnas fantasi og skaperevne, husker vi tilbake til egen barndom og
tenker over hva vi ønsker å videreformidle.
Lage utstillinger av barnas arbeid, hvor barna selv bidrar til å forme utstillingen.
15
4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
“Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraft­
ig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelsen for samspillet i naturen og
mellom mennesket og naturen”. (Rammeplanen s. 44).
I Hornienga mener vi at en god barndom er en barndom i fri lek i natur. Barn retter
oppmerksomheten intenst mot naturens hemmeligheter. Barna svarer på omgivelsenes
invitasjon og tar initiativ til å bygge i bekken, klatre i trær og smake på bær alt etter
hva som kommer i deres vei og fanger deres interesse og oppsluker dem. Feks,
Bekkens strømvirvler, flyt, energi, motstand og livsnødvendige egenskaper
inviterer barna til en allsidig kroppslig-sanselig utforsking gjennom
variert lek og bruk. I naturen stimuleres barnas ideer, bilder og
metaforer som fører til nye måter å undersøke, (om)forme,
erfare, beskrive og forstå. “Hva skjer hvis…?”
Nysgjerrigheten og naturmangfoldet lokker barna
inn i stadig nye situasjoner som har åpent utfall.
Leken preges av en undersøkende hit-og-dit
bevegelse; en stadig veksling mellom det som er
kjent og ukjent, prøvd og uprøvd. Det er som
om naturen selv leker med barna. Gjennom
egenstyrt lek i natur gjør barna seg kjent med
hver krik og krok – hver tue og rot de løper
over og kryper under. Med alle sanser tileg­
ner barna seg ­personlig kjennskap om de
muligheter og begrensninger som samspillet
mellom egen kropp og omgivelser rommer,
på måter som en bare kan leve og leke seg
til. Mål og metoder for barna:
Mål:
Naturopplevelser etter årstider.
tfordre sansene som berøring, syn, hørsel,
U
luktesans og smak.
Gledes over, og innsikt i, natur og miljøvern
Kunnskap om dyr og vekster
bservasjon, undring, eksperimentering,
O
skildring
Bruk av teknikk i lek og hverdagsliv
16
Metoder:
Benytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler,
innsekter og planter.
Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv.
oksne i barnehagen tar utgangspunkt i barnas nyssgjerrighet, interesser, forut­
V
setninger og samtidig beriker de barnas erfaringer og kunnskap om natur, miljø og
teknikk.
Barna skal ta vare på naturen.
Førskolebarna går på friluftskole høst og vår.
Innenfor teknikk stimulerer vi barna til å ha praktisk sans, få
godt håndlag og å være nøyaktige.
i utforsker og eksperimenterer med naturvitenskapelige
V
fenomen om blant annet de fire elementene vann, luft, ild
og jord.
5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
“Etikk, religion og filosofi er med på å forme
måter å oppfatte verden og mennesker på og
preger verdier og holdninger.” Rammeplanen
s.44
I Hornienga FUS barnehager har vi et fler­
kulturelt mangfold. Rammeplanen påpek­
er ­viktigheten av å verne om en positiv
identitets­utvikling i tilknytting til egen kultur­
bakgrunn for hvert enkelt barn, og at barneha­
gen må ta på alvor at barn fra ulike ­religioner
kan få lov til å oppleve stolthet og glede over
egne religiøse røtter. Lov om barnehager § 1,
første ledd utrykker i tillegg at barnehagen
skal gi barn under opplærings­pliktig alder
gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær
forståelse og samarbeid med barnas hjem.
I Hornienga ønsker vi at barna skal bli reflek­
terte, tørre å gå sine egne veier og stå for sine
egne valg. Vi ønsker et miljø og en hverdag
med raushet og rom for ulikhet.
17
Vi ønsker at våre barn skal våge å “ta plass” selv, og møte medmennesker med
­nysgjerrighet, mot og begeistring.
Pippi Langestrømpe sa: “Dette har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt sikkert”.
Tenk om vi kunne vært litt modigere? Vist litt mer mot i livet og hverdagens ulike
­situasjoner. Mål og metoder for barna:
Mål:
Bli bevisste på hvordan de oppfatter verden og mennesker, og hvordan dette preger
deres verdier og holdninger (Se sosiale retningslinjer i Hornienga.)
Respektere det mangfoldet som er representert i Hornienga FUS Barnehage.
Belyse ulikheter og annet som kan gi grunnlag for forståelse og innsikt.
Fremme barns trivsel, livsglede og mestring ut ifra barnas egne forutsetninger.
ppleve og utvikle fellesskapet, og erfare at alle mennesker, uansett alder og forut­
O
setninger, inngår i og bidrar til barnehagens felleskap.
Få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i ulike religioner og livssyn.
Fungere i et felleskap gjennom danning.
Metoder:
Hvert enkelt barn kan delta på ulike måter, ut ifra egne interesser, kompetanse,
­utviklingsnivå og kulturell bakgrunn. Foreksempel i våre forestillinger, konserter og
fokus på barnas rollelek.
i vil synliggjøre og bekrefte barnas ulike identiteter på en inkluderende, tolerant,
V
god og likestillende måte ved foreksempel å markere aktuelle religiøse og kulturelle
­høytidsdager bla FN dagen, jul og påske.
e voksne skaper rom for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler i for
D
­eksempel samlingsstunder, måltidssituasjoner og i hverdagslige aktiviteter.
i lærer barna skikk og
V
bruk med å hilse på hver­
andre, si hei, ha det, god
morgen og takk.
18
BARNS RETTIGHETER
Du har rett til å bli tatt vare på.
Du har rett til å tenke og tro det du ønsker.
Du har rett til å si hva du mener og bli hørt.
De som bestemmer skal alltid tenke på hva som er best for deg.
Du har de samme rettighetene, uansett hvem du er og hvor du bor.
Du har rett til å få vite om rettighetene dine.
Du har rett til å leke og å hvile seg.
Du har rett til å ha et navn.
Du har rett til å leve og til å ha det bra.
6. NÆRMILJØ OG SAMFUNN
“Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og
­nyssgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokal­
samfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, og tradisjoner og levesett”
(Rammeplanen s. 47).
Barnehagen er plassert midt i et spennende og variert miljø. Her finnes både i­ndustri
og natur. I nærmiljøet har vi blant annet gårder og gårdsdyr, bilforhandlere, M
­ ølla
kompetanse­senter, kaffefabrikk, syltetøysfabrikk, moskee, bibliotek, teater, kirke,
­museum, lekeplasser og store friarealer. Vi ønsker at barna skal få oppleve mest mulig av
dette mangfoldet.
Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant
annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske
fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.
Barna skal oppleve og lære at det tas like mye hensyn til gutter som jenter. Det er de
første årene barna legger grunnlaget for læring senere. Leken skal være likestilt både ute
og inne. Ute domineres den gjerne av sykling og lek i sandkassen, og jenter og gutter
gjør ofte de samme tingene. Rolleleken er like viktig for gutter som for jenter. Rolleleken
gir en god språklig kompetanse. Denne tar de med seg inn i skolen og stiller bedre rustet
til det som møter dem der.
19
Likestilling betyr også å anerkjenne de minste barna som likestilte med de større barna
og gi dem lik verdi i barnas lek og samhandling gjennom dagen. Det barn erfarer før de er
tre år, legger plattformen for resten av livet. Mål og metoder for barna:
Mål:
Utforske og oppdage sitt nærmiljø og samfunn.
Få en forståelse av at de er med på å forme samfunnet og sin egen historie.
a kontakt med nærmiljøets arbeidsplasser og institusjoner og bli kjent med sitt
H
nærmiljø.
Oppleve likestilling mellom gutter og jenter, liten og stor og at vi kommer fra ulike land.
Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett.
Metoder:
Å besøke og gjøre seg kjent med alt hva nærmiljøet har å by på.
e voksne arbeider med likestilling mellom gutter og jenter og sørger for at de får
D
varierte utfordringer som gir like mye oppmerksomhet.
Snakke med barna om hjemmested og verden.
Barna blir kjent med norsk og utenlandsk kultur, klær, dialekter, språk og musikk.
7. ANTALL, ROM OG FORM
“Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er
på jakt etter sammenhenger” (Rammeplanen s. 48).
Matematikk omgir oss hele livet. Uansett livsfase har vi alle bruk for matematikk på
ulike måter. I barnehageårene er barna i en rivende utvikling når det gjelder forholdet
til matematikk. Matematikk er en naturlig og nødvendig del av barnas lek og hverdag.
De voksne skal være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet
uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter, ved å konkretisere det.
Matematikk er mye mer enn tall og har mange utrykksformer. Sortering, mønstre,
­konstruksjoner, bevegelse, klappe i hendene, trampe i gulvet - og lage en rytme.
Det er mye matematikk i barnehagehverdagen. Mål og metoder for barna:
20
Mål:
Utvikle sin matematiske kompetanse og forståelse gjennom lek,
musikk, eksperimenter og hverdagsaktiviteter.
Oppleve nyssgjerrighet og glede over å utforske tall, rom og form.
Metode:
Førskolebarna har et eget opplegg, se kap. 6.
i tar i bruk hverdagsmatematikken og teller klær og sko. Vi teller hverandre , gutter og
V
jenter, fingrer og tær... La barna kjenne på ting og la dem leke med matematikken.
Vi sorterer f.eks. leker, klær og materiale etter farger, størrelse og tema.
i veier og måler når vi baker, lager mat, kjenner forskjell på lett og tung og stor og
V
liten.
i dekker bord og må ha riktig antall bestikk, tallerkener og kopper etter antall barn
V
som skal spise.
Vi spiller gode brettspill, bygger med klosser og pusler.
i teller gjennom sang, rytme, rim og regler, f.eks. “En elefant kom marsjerende”,
V
“geitekillingen som kunne telle til ti”.
Vi leser bøker og eventyr.
Bruk naturen for å eksperimentere med former og farger, mønstre og egenskaper.
Ta utgangspunkt i barnas egen tenkning og led videre inn på en matematisk aktivitet.
21
4. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE:
MUSIKK, BARN I BEVEGELSE OG HELSE
PROGRESJONSPLAN
Progresjonsplanen i vår barnehage er knyttet til vårt satsningsområde der vi sørger for at
de syv fagområder blir dekket.
Hornienga FUS barnehage er en pedagogisk og helsefremmende institusjon for barn fra
0-6 år. Barnehagens satsningsområde er “Musikk, Barn i bevegelse og Helse”. Dette er et
område som ivaretar barnas naturlige interesse helt fra de er bitte små. Vårt hovedfokus
her er å følge barnas motoriske utvikling, og at barna skal bli kjent med hvilken mat som
er sunn for kroppen.
Vår dansepedagog Beate Devold ønsker gjennom sitt arbeid i barnehagen først og fremst
å gi barna bevegelsesglede. Målet med all undervisning er at barna skal føle glede over å
utfolde seg fysisk. Vår påstand er at alle barn er glade i å bevege seg, men denne gleden
må tas vare på. Når barna i tidlig alder får mulighet til å ivareta og utvikle gode vaner for
bevegelse gjennom forskjellige danse og gymaktiviteter, får de et godt utgangspunkt for
resten av livet, samtidig som helsegevinsten er stor!
22
Det å få lov til å utfolde seg på en scene gir en helt spesiell erfaring som har stor
overføringsverdi til mange av de kravene som stilles til barn i skolen i dag. I barne­
hagens forestillinger og konserter får barna rikelig, trygg og god erfaring med å stå frem
og vise til sitt publikum hvor fantastiske de er, hver eneste en av dem! Dette legger et
godt ­grunnlag for fremtiden. Det å mestre og stå foran et publikum, det å presentere sitt
produkt med stor grad av selvsikkerhet, enten det er en sang, dans, eller å forsvare en
hovedoppgave, det gir en stor og betydningsfull fordel med erfaring i ryggsekken.
BARN I BEVEGELSE
Mål:
Bidra til at barna får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og ut­
fordringer.
idereutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk og rytme og
V
musikalitet.
otoriske stimulering skal være med på å bidra i barnets totale utvikling som skriveM
og leseferdigheter, utvikling av en god selvfølelse og forståelse for sine fysiske
muligheter.
Utvikle en positiv holdning til fysisk aktivitet.
Metoder:
Vår dansepedagog og alle ansatte tilrettelegger undervisningen og gir barna grunn­
leggende trening i motoriske ferdigheter ved bruk av:
Dans og danselek.
Sangleker og bevegelsesleker.
Gymnastikk.
tyrketrening, barnas muskel- og skjelettsystem er i vekst, og vi tilpasser innhold og
S
intensitet etter dette.
allspill inne i gymsalene og på andre åpne arealer i nærmiljøet, der barna får god plass
B
å utfolde seg på.
tnytte fysisk utfoldelse etter årstidene i naturen. Vi går på tur og legger til rette for
U
aktiviteter i naturen til alle årstider. Slik som terrengleker i skog og mark, uteleker og
orienteringsleker, og ski og skøyter om vinteren.
23
FORESTILLINGER OG KONSERTER
Barn fra 3 år opptrer i flere konserter og har to forestillinger hvert år. Målet med dette
arbeidet er at barna skal oppleve mestring, lek, glede og dermed optimalisere barns
iboende ressurser. Barnehagen har et felles tema for konsertene og forestillingene og
dette er med på å binde oss sammen til et stort, fargerikt og inkluderende felleskap. De
minste barna i barnehagen arbeider med det samme tema, men på et nivå som er til­
rettelagt for dem.
Forestillingene og konsertene tar utgangspunkt i de aktuelle temaene som barnehagen
til enhver tid arbeider med. Det aktuelle tema skifter fra barnehageår til barnehageår og
følger oftest årets jubilerende barneforfatter eller andre jubilerende kulturinstitusjoner.
Barnehagen har et kor for de store barna som heter “Gullstrupene”.
Her lærer barna sanger som er knyttet til tema, prosjekter, årstider og høytider.
Sangene som innøves i koret brukes også til konserter og CD innspillinger.
Gullstrupene preges av sang, bevegelser, glede og humor.
24
MAT OG ERNÆRING
Det er økt oppmerksomhet på kosthold og helse i barnehagene. I Hornienga blir barna
servert 3 måltider om dagen. Barnehagen følger retningslinjene fra sosial og helsedi­
rektoratet for mat og måltider i barnehagen. Barnehagen legger til rette for sunne og
gode kostvaner. Barna blir servert tre varme måltider pr uke og to dager pr uke serveres
ernæringsmessig godt sammensatt smøremat. Hornienga sikrer at barna får et måltidstil­
bud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring. Barn er stort sett veldig glade for å
kunne få hjelpe til med kjøkkenaktiviteter. Det å få lov å være med å lage mat og prøve ut
smaker tilfører barna kunnskap om mat og ernæring. De blir kjent med hva som er godt
for sin egen helse.
Mål:
Få et positivt forhold til sunn mat og den sosiale opplevelsen rundt et måltid.
a tilgang til gode måltider med ernæringsrik mat, f.eks. produkter med mindre tilset­
H
ningsstoffer, salt og konserveringsmidler. Allergier og religion blir tatt hensyn til
L ære å lage enkle matretter, smøre brødskiver selv og sette sammen produkter som
smaker godt sammen.
Øve opp selvstendighet ved å velge eget pålegg, frukt og grønt.
Øve finmotorikk ved å smøre selv, ved smørelunsj.
Lære om maten og hvor den kommer fra.
Metoder:
Barna er med på å lage mat. Kna, røre, vispe og søle.
make på forskjellig mat og utforske, prøve nye spennende frukter og spennende
S
retter.
Lage grønnsakshage med barna.
Skape rammer rundt måltidet. For eksempel med å starte med en bordsang.
ette en standard for støynivå og akseptabel bordskikk noe som vil fremme
S
appetitt og matglede.
Benytte måltide som en anledning til å ha gode samtaler.
25
5. KOMPETANSEUTVIKLINGEN FOR
BARNEHAGEVIRKSOMHETEN I BÆRUM
Planen er utarbeidet av barnehagekontoret i samarbeid med fag- og kompetansegruppen,
som består av kommunale og private barnehagestyrere. Barnehagen forplikter seg til
å følge de kommunale satsningsområdene. Barnehagen følger kompetanseutvikling for
barnehagevirksomheten i Bærum. Satsningsområdene går igjen som en rød tråd i kurs og
i kompetansetilbudene for de ansatte i barnehagen.
Faglige satsingsområder for Bærum kommune er:
1. Lekens betydning for barns utvikling
2. Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet
3. Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen
4. Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena
6. OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
Skolestart er en stor begivenhet i alles barns liv. Barnehagen skal, i samarbeid med
skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt
fritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Rammeplanen for
barnehager sier at barna skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og
skole. Barnehagen forbereder barna på overgangen blant annet ved å gjøre barna mer
selvstendige. Barna skal glede seg til å begynne på skolen.
Barnehagen har et foreldremøte på høsten om overgangsrutiner og hvordan barne­
hagen forbereder barna til skolestart. På dette møtet kommer opplysninger om
hvordan man melder seg inn på skolen, SFO, besøksdager på barneskolen for nye
elever, avslutningssamtaler (siste foreldresamtaler i barnehagen), overførings­
skjema, første skoledag osv.
VÅRT ARBEID MED FØRSKOLEBARNA
Vi har tilrettelagte språk- og matematikkgrupper for førskolebarna.
I denne gruppen leker vi med bokstaver, skriving, telling og ­regning.
De voksne bidrar til å stimulere barna til å bli nysgjerrige. På
denne måten får barna lyst til å lære mer hverdagsmatematikk,
­bokstaver og de får interesse for lesing og
bøker.
26
Førskolegruppen har også en til to dager med tur i uken, der minst en dag er satt av til
­friluftsaktiviteter. Barnet kan leve seg inn i livet under den lille steinen, kanskje er det
mamma­mark og pappamark som bor der. Slike opplevelser gir grunnlag for både med­
følelse og konkret kunnskap. Ute i frisk luft lærer barna å ta vare på hverandre – og
naturen.
Mål:
Førskolebarna skal vise glede og nysgjerrighet over og en begynnende
kunnskap om bokstaver og tall.
F ørskolebarna skal lære å bli mer selvstendig med hensyn til påkledning,
ta imot ­beskjeder og utføre handlinger.
Førskolebarna skal reflektere over hva vennskap betyr i praksis.
Førskolebarna skal bli glad i og kreative i naturen.
Metoder:
Språk- og matematikkgrupper og jobbe med antall, rom og form.
Spille spill, rim regler og sang.
arna kler av og på seg selv og er med på å vurdere hvilke klær
B
som passer til været.
Bruke samlingsstund til å reflektere over vennskap.
Førskolebarna går på tur en til to dager i uken.
F ørskolebarna blir tatt med i forberedelsene til gruppens
ulike aktiviteter.
27
7. BARNS MEDVIRKNING OG EGENLEDELSE
Mål og metoder:
Barns rett til medvirkning står i Barnehageloven § 3: “Barn i Barnehagen har rett til å gi
uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til
aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets syns­
punkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”
LEK OG OPPVEKSTMILJØ
Barnas viktigste aktivitet i Hornienga er leken. Lek er det som best utvikler barnets
­sosiale kompetanse og er med på å hjelpe barnet til å knytte vennskap. Personalet legger
til rette for et godt leke- og oppvekstmiljø gjennom observasjon, planlegging, tilrette­
28
BARNEHAGENS VURDERINGSTEMA
Vurderingstema for 2015/2016 er barns medvirkning. Personalgruppen
skal kontinuerlig ha et bevisst forhold til barnas rett til medvirkning i
barnehagetiden. Vi vurderer barnas innflytelse på innholdet i barnehagen,
og personalet drøfter dette i fellesskap. Når våren nærmer seg,
skal barna være med å vurdere dette temaet, og de ansatte skal ha et eget
intervju med hvert av barna.
legging og evaluering av lekemiljø ute og inne. Vi har fokus på både frilek og voksenstyrt
lek, og det er de voksnes ansvar at alle barn tilegner seg nødvendige lekeferdigheter.
De voksne har kunnskap om lekens betydning, og at den har en verdi i seg selv som gir
glede. Leken åpner for hverdagsmagi, initiativ, fantasi og engasjement. Personalet og
barna skal bli kjent med og få kunnskap om barnekultur og tradisjon. Det er viktig å gi tid,
rom og plass for barnas egenmotiverte lek, som på barnehagespråket kalles frilek.
Et viktig aktivitet i barnehagen er barnas rollelek, og barns egenledelse i lek. Pedagogene
i Hornienga følger et opplegg, i regi av FUS, om dette temaet.
Her kommer egenledelse til uttrykk gjennom barnets atferd, ved måten de verbaliserer,
resonnerer, planlegger og strukturere sin hverdag på. For å styrke barns egenledelse i lek,
jobber man både med barnets egne ferdigheter og det fysiske og miljømessige rammene
rundt.
ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON
Anerkjennende kommunikasjon betyr: “Jeg lar deg si din mening og respekterer din
mening, men jeg trenger nødvendigvis ikke være enig”. Barn må få komme med sine
synspunkter og tanker og føle at de har innflytelse på dagen sin i barnehagen.
Eksempler på hvordan vi kan ivareta barnas medvrikning:
Utdype, forklare og gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med
­følelser og entusiasme ( jfr. de åtte temaene i kap. 1).
ed å sette ord på det positive samspillet mellom barna synliggjør vi det for
V
de andre barna, og de er selv med på å medvirke til et positiv sosialt miljø rundt seg.
Barna ­virker som modeller for hverandre.
29
8. DOKUMENTASJON AV VÅRT INNHOLD
På hjemmesiden er aktivitet og innhold beskrevet. Her legger vi ut barnehagens årsplan,
årshjul og vedtekter. Dokumentasjon av vårt arbeid i barnehagen blir synliggjort gjennom
konkrete månedsplaner, månedsskriv, “dagen i dag”, oppvisninger, fotografier, fram­
føringer av barnas skapende verk på vegger, eller i utstillinger. Månedsplaner og annen
viktig informasjon sendes alltid ut på mail, og blir også lagt på hjemmesider.
30
9. SLUTTORD
Barn i førskolealder er i en livsfase hvor læring og utvikling skjer raskere enn på et noe
annet tidspunkt i livet.
Barna er i denne fasen mer avhengig en noensinne av sine nærpersoner. Det er derfor
viktig at de ansatte i barnehagen har kunnskap om hvilken betydning samspillet mellom
barn og voksen har for barnets utvikling i sin helhet.
Kunnskap og kompetanseutvikling hos personalet er helt nødvendig for at barn til enhver
tid skal få et godt kvalitativt tilbud i barnehagen. Personalet skal øke kompetansen
knyttet til aktiviteter i barns egenledelse med utgangspunkt i “EGENLEDELSE I LEK OG
LÆRING” skrevet av Kristian Sørensen, Marianne Godtfredsen, Mette Modahl og Bjørn
Lerdal. Her kommer egenledelse til uttrykk gjennom barnets atferd, ved måten de
­verbaliserer, resonnerer, planlegger og strukturere sin hverdag på. For å styrke barns
egenledelse, jobber man både med barnets egne ferdigheter og det fysiske og miljø­
messige rammene rundt.
Denne nye kunnskapen vil gi de ansatte bedre mulighet til å møte og observere barn i
lek og i aktiviteter. Det vil bidra til økt bevissthet om de læringsprosesser og utviklings­
mulighetene som foregår hos barna. Lek og varierte aktiviteter skal fremme barns læring,
og de voksne i barnehagen skal utnytte mulighetens læringsvindu som er nettopp i
småbarnsalderen.
Inngangsporten til barns verden er leken. Ny kunnskap om barnas egenledelse i lek kan
brukes systematisk for å støtte, stimulere og fremme barns utvikling. Barn har rett til å
få støtte til å uttrykke seg, bli synlig og ha en reel påvirkning i sosial sammenheng. Det
handler om at gi hvert enkelt barn muligheter til å utrykke seg og samhandle. Barna får
oppleve mestring, sosial deltakelse og troen på egne evner.
For at barna skal utvikle tro på seg selv
og føle seg verdsatt – skal alle barna hos
oss få en følelse av å bli sett.
Beste hilsen
Anna Eckhoff
Daglig leder
31
HORNIENGA FUS BARNEHAGES
ÅRSHJUL – 2015/2016
MÅNED:
DATO:
AKTIVITET:
INFO:
AUGUST
13.08
14.08
Planleggingsdager
Barnehagen er stengt.
28.08
Pysjamasdag
Alle barna tar med pysjamas/
koseklær i barnehagen, og så
koser vi oss litt ekstra.
17.09
18.09
Fotografering
Fovea tar enkelt-, søsken- og
gruppebilder av alle barna,
og personalgruppebilde.
Alle barna må møte senest
kl. 9.00.
UKE 38
Brannvernuke
Lære om og trene på
­brannvern og evakuering i
barnehagen.
23.09
24.09
Foreldremøte
kl. 18-20.
En fellesdel og
gruppedel.
1. etg.
UKE 40
Høstferie
Barnehagen holder åpent
som vanlig.
14.10
SU-møte
Kl.15-16
20.10
Høstsuppefest
Kl. 15.00
Vi inviterer til høstsuppe
gruppevis for Hvitveis, Blå­
klokke, Blåveis og Engfiol.
21.10
Høstkonsert
Kl. 15.00
Vi inviterer til høstkonsert for
Forglemmegei, Marigull og
Løvetann.
22.10
Høstkonsert
Kl. 15.00
Vi inviterer til høstkonsert for
Rødkløver og Hundekjeks.
23.10
FN-dagen
Vi blir kjent med og lærer
mer om de ulike kulturer
og nasjonaliteter som er
­representert i barnehagen.
SEPTEMBER
OKTOBER
01.10-31.10 Foreldresamtaler
1.etg.
32
2. etg. og Forglemmegei
Alle foreldre blir invitert til
foreldresamtale.
NOVEMBER
01.11-30.11
Foreldresamtaler
2.etg.
Alle foreldre blir invitert til
foreldresamtale.
08.11
Farsdag
Kanskje får barna med seg
noen overraskelser hjem
09.12
Julemusikal med
Gullstrupene
Forglemmegei, Marigull
og Løvetann inviterer sine
­foreldre til Juleforestilling.
10.12
Julemusikal med
Gullstrupene
Hundekjeks og Rødkløver
inviterer sine foreldre til
Juleforestilling.
11.12
Santa Lucia
Vi inviterer foreldrene på
Hvitveis, Blåklokke, Blåveis
og Engfiol til Luciafeiring
kl. 8.00. Kom gjerne i hvite
klær
18.12
Nissefest
Nissefest for alle barna i
barnehagen. Kom i “nissete”
klær
24.-25.12
Helligdager
Barnehagen er stengt.
28.-30.12
Romjula
Barnehagen holder åpent
kl. 07.30-16.30.
31.12-01.01
Nyttår
Barnehagen er stengt.
JANUAR
04.01
Planleggingsdag
Barnehagen er stengt.
FEBRUAR
05.02
Fastelavn og mark­
ering av same­
folkets dag
Vi koser oss med fastelavns­
boller og har fellessamling
etasjevis.
12.02
Karneval
Valgfritt kostyme, men
­lekevåpen/masker/skumle
ting er ikke tillatt.
14.02
Morsdag/Valentins­
dagen
Barnehagen holder åpent
som vanlig.
DESEMEBER
33
MARS
APRIL
MAI
09.03
10.03
Foreldremøte 1.etg.
Foreldremøte 2.etg.
og Forglemmegei
Foreldremøte kl. 18-20.
En fellesdel og gruppedel.
MIDTEN
AV MARS
Barnehagedagen
En nasjonal b
­ arnehagedag
der satsingen er en
­anerkjennelse av at barne­
hagen har en viktig funksjon i
samfunnet.
15.03
Påskefrokost kl.
08.00
Påskefrokost for Hvitveis,
Blåklokke, Blåveis og Engfiol.
16.03
Påskekaffe kl. 15.00
Vi inviterer til Gullstrupe­
konsert for Forglemmegei,
Marigull og Løvetann.
17.03
Påskekaffe kl. 15.00
Vi inviterer til Gullstrupe­
konsert for Rødkløver og
Hundekjeks.
UKE 12
Påske
Åpningstider: man 21.03 og
tirs 22.03, kl. 07.30-16.30
onsdag 23.03, kl.07.30-12.00!
24.0328.03
Helligdager
Barnehagen er stengt.
01.0431.04
Foreldresamtaler
for 2. etg
Foreldresamtaler – info fra
ped.leder kommer.
13.04
SU-møte
Kl. 15-16.
05.05
Kristi himmel­
fartsdag
Barnehagen er stengt.
06.05
Planleggingsdag
Barnehagen er stengt.
11.05
Dugnad
Fra kl. 14.30.
Våropprydding
13.05
“17.-mai”-feiring
Vi øver på 17.mai i barne­
hagen med tog, flagg, sanger,
leker, pølse og is.
16.05
2. pinsedag
Barnehagen er stengt.
17.05
Grunnlovsdag
Barnehagen er stengt.
34
JUNI
JULI
07.06
Sommerfest for
1. etg.
Hvitveis, Blåklokke, Blåveis
og Engfiol kl. 15.00.
08.06
Sommerforestilling
med Gullstrupene
Hundekjeks og Marigull
inviterer sine foreldre til
forestilling kl. 15.
09.06
Sommerforestilling
med Gullstrupene
Forglemmegei, Rødkløver
og Løvetann inviterer sine
­foreldre til forestilling kl. 15
Husk: juli er
­betalingsfri måned.
Ønsker dere alle en
riktig god sommer!
Åpningstider i juli er
kl. 07.30-16.30
Sommerplaner etasjevis
35
HORNIENGA FUS