ÅRSPLAN 2015 - 2016 JAR FUS BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015 - 2016
JAR FUS
BARNEHAGE
INNHOLDSFORTEGNELSE
Velkommen ………………………………………………………………………side
3
Hva kjennetegner Jar FUS barnehage?………………………… ……………...side
4
Samarbeid hjem/barnehage……………………………………………………….side
6
Serviceerklæringen for FUS – barnehagene………………………………………side
6
Tradisjoner………………………………………………………………………...side
7
Humor og glede……………………………………………………………………side
8
Danning gjennom omsorg, lek og læring………………………………………….side
8
Barnehagen som læringsarena……………………………………………………..side
9
Barns medvirkning…………………………………………………………………side 10
Sosial kompetanse………………………………………………………………….side 10
Egenledelse i Lek og Læring ………………………………………………………side 11
Vennskap …………………..………………………………………………………side 12
Språklig kompetanse………………………………………………………………..side 13
Aldersinndelte grupper…………………………………………………………… side 14
Fagområdene………………………………………………………………………..side 14
Progresjon…………………………………………………………………………..side 14
IKT……………………. …………………………………………………………side 16
Likestilling og Likeverd ……………………………………………………………side 17
Overgang barnehage – skole………………………………………………………..side 18
Dokumentasjon og vurdering……………………………………………………….side 19
Personalsamarbeid………………………………………………………………….side 20
Samarbeid med andre instanser…………………………………………………….side 21
Merkedager…………………………………………………………………………side 22
Kontaktinformasjon………………………………………………………………..side 23
2
VELKOMMEN TIL JAR FUS BARNEHAGE
Jar Fus barnehage A/S åpnet 30.10 2006 og er en flott 3 avdelingsbarnehage. Vi har 57 barn, fordelt på
1 småbarnsavdeling fra 0-3 år (Trollskogen) og 2 storbarnsavdelinger fra 3-5 år (Kongsgården og
Dovrehallen). Personalet er organisert med fast avdelingstilhørighet. Barnehagen ses på som en helhet,
der det legges vekt på nært samarbeide mellom avdelingene og til tider ”åpne” dører. Personalet består
av 16 ansatte som er positive og engasjerte i sitt arbeid. Vi har utviklet et meget godt arbeidsmiljø og
det er generelt et stabilt personalet. Omgivelsene våre er fine med turmuligheter til Tjernsrud, Jarmyra,
Lysakerelva, Jar kirke og Bekkestua.
Jar barnehage eies og drives av FUS Barnehager AS, som er et datterselskap av Trygge Barnehager
(Haugesund). Dette er et selskap som bygger og eier barnehager. Dere kan lese mer om selskapet som
eier barnehagen på: www.fus.bhg.no
3
HVA KJENNETEGNER JAR FUS BARNEHAGE?
Personalet:
 Vi er et imøtekommende og service innstilt personalet.
 Vi har et stabilt, dyktig personal som deltar på kurs for å holde seg oppdatert på ny kunnskap
 Full pedagogdekning på huset i mange år.
 Lite fravær generelt
 Glade, positive mennesker med mye humor og glede
 Vi har både menn (5) og kvinner (11) i alle aldre hos oss.
 ”Varmt” og inkluderende miljø mellom barn, foreldre og personalet
 Respekt for hverandre og tror det beste om hverandre
 Personalet har utviklet en kultur der de møter hvert enkelt barn og foreldre om morgenen
 Vi ønsker å fremstå som ett hus som samarbeider på tvers av avdelingene.
 Personalet lar seg inspirere av nye ting og tar gjerne en utfordring.
 Alle har muligheten til å påvirke og har medvirkning
 Møte barna med en felles holdning (handlingsplaner) i viktige spørsmål
 En sporty gjeng som er glad i å være ute og er fysiske aktive.
 Motivasjonssamtaler hvor vi kartlegger ønsker å behov for trivsel og utvikling slik at alle får
brukt sine ressurser.
 Teamledelse hvor roller og arbeidsoppgaver er definert
 Scorer høyt på medarbeiderundersøkelsen i FUS hvert år.
Barn:
 Personalet har utarbeidet et barnesyn hvor vi ser på barn som unike og hvor de skal føle seg
sett, hørt og betydningsfulle.
 Leken og vennskap er «hellig»
 Deltagelse i prosjektet: «Egenledelse med vekt på lek og læring» hvor rolleleken står i fokus.
 Tilrettelegger for barns medvirkning i hverdagen.
 Barneintervju av 4 og 5 åringene 2 ganger i året, vår og høst
 Aldersinndelte grupper i 2 ganger i uken
 Personalet ser hvert enkelt barn og tilrettelegger for trivsel og utvikling
 Fast turdag i aldersinndelte grupper og rullerende turdag på avdeling
 Fokus på Ernæring og måtehold. Smøremåltid hver dag + varm mat på fredager
 Skoleforberedende aktiviteter for 5 åringene hvor det sosiale aspektet står i fokus.
 Gode på å følge planer og opprettholde kvaliteten vi har bygget opp.
 Positiv innstilling til å ta inn barn med spesielle behov da det gir mye kunnskap og læring.
Foreldre:
 Godt samarbeid med foreldrene hvor vi har en åpen, gjensidig og konstruktiv dialog
 Tilvenningssamtaler den første uken i barnehagen
 Innarbeidet gode rutiner på informasjon til foreldrene: Dagsrapporter, Månedsplan og
Månedsrapport. Felles mal og frister.
 Foreldresamtaler 2 ganger i året, vår og høst.
 Egen perm til hvert enkelt barn hvor vi dokumenterer barnehagetiden gjennom bilder,
tegninger og filmsnutter.
 Foreldremedvirkning: Åpne for forslag, ideer og konstruktiv kritikk.
 Barnehagen har utarbeidet handlingsplaner for konflikter, mobbing, uakseptabel atferd, Den
voksnes rolle i å utvikle sosiale ferdigheter og når barn faller utenfor leken.
 Scorer høyt på brukerundersøkelsene i FUS hvert år.
4
VÅRE VERDIER
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og
fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til
uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven § 1
Formål, 1 ledd). Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning, omsorg, lek
og læring står sentralt. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring og det å ta hensyn til
hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som bla handler om å
utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med
omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.
I Jar FUS barnehage ønsker personalgruppen å være profesjonelle medarbeidere som er positive og
imøtekommende overfor barna, foreldrene og hverandre. Vi ønsker å ha en hverdag sammen med
barna som er preget av glede, humor og lekenhet, samt å være trygge voksenpersoner som viser
kjærlighet og omsorg for det enkelte barn. Vi ønsker å lære barna opp til mest mulig sosialt
kompetente, og vil fokusere på selvstendighet, ut fra individuelle forutsetninger. Vi vil møte barnas
nysgjerrighet med engasjement, undring og anerkjennelse.
BARNESYN
Personalet i Jar barnehage ser på barn som unike. De er individer med sitt eget særpreg. Barn er
kompetente, nysgjerrige, kreative, spontane og fordomsfrie. De skal behandles med respekt, bli sett og
hørt og føle at de er betydningsfulle. Barn skal oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger
og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Personalet skal uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå,
sosial og kulturell bakgrunn tilby barn et rikt, variert, stimulerende og utforskende læringsmiljø. Barn
skal få utvikle seg i sitt eget tempo hvor den voksnes rolle er å støtte, veilede og motivere for
utvikling.
SAMARBEID HJEM / BARNEHAGE
Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs, danning og oppdrageroppgaver og på den måten
skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i det demokratiske
samfunn. Foreldre og ansatte har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling, hvor åpenhet og tillit
oss i mellom er avgjørende.
Personalet i Jar Barnehage ønsker å ha et nært og konstruktivt samarbeide med barnas hjem. Vi vil
jobbe for at foreldrene får tillit til barnehagen og at de kan stole på at personalet tar godt vare på barna
deres. Vi vil at foreldrene skal møte et miljø som er preget av åpenhet, respekt og tillit.
Mål: Vi ønsker et gjensidig og regelmessig samarbeid der begge parter informerer og støtter
hverandre i arbeidet med barnet.
Tiltak:
- Møte hvert enkelt barn i garderoben eller på avdelingen.
- Utveksle informasjon som er viktig for ”dagen i dag”, både muntlig og skriftlig (dagsrapport,
muntlig informasjon i hente/bringe situasjonen)
- Hver måned legges Månedsplan, Månedsrapport og plan for aldersgrupper ut på barnehagens
lukkede hjemmeside
- Informasjon om innholdet i aldersinndelte grupper, henges opp på tavla i garderobene.
5
-
Foreldresamtaler 2-3 ganger i året.
Foreldremøter hvor aktuelle temaer blir satt på dagsorden
Tilby samtaler etter behov.
Det arrangeres 2-3 foreldremøter i året.
Organisere arrangementer i barnehagen som styrker fellesskapet mellom barn, foreldre og
personalet. (Lucia, påskefrokost, foreldrekaffe)
Gi foreldrene reel brukermedvirkning (årlige brukerundersøkelse, interne undersøkelser,
deltagelse i AU og SU og forslagskasse)
SERVICEERKLÆRING FOR FUS-BARNEHAGENE
FELLES:
”Sammen gir vi barndommen verdi, lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti”.
FUS`VERDIER:
Glødende – Skapende – Tilstedeværende.
Barnehagehverdagen skal være gjennomsyret av disse verdiene i arbeidet med barn, foreldre og
personalet.
Formål med barnehagene:
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær
forståelse med barnas hjem.
(Barnehageloven § 1)
Hovedmål for FUS – barnehagene:
 FUS-barn har et positivt selvbilde
 FUS-barn er trygge og forskende, trives i lek og har vennekompetanse
 FUS–barn gleder seg til resten av livet, de vet at de har påvirkningsmulighet og at innspillene
deres teller
 FUS-barn har det gøy i barnehagen
Foreldrene kan forvente at:
 Barnet blir tatt hyggelig imot av en voksen når de kommer i barnehagen
 Barnet leker i trygge omgivelser både ute og inne og at det alltid er en voksen tilstede
 Barnet møter en kultur det er godt å være i
 Barnet utvikler empati og venneegenskaper
 Barnet får boltre seg i lek
 Barnet møter kultur, sanger, litteratur, musikk og ulike kunstuttrykk
 Barnet gis mulighet til å skape, bygge, forme, male, danse, fortelle og filosofere
 Barnet har medvirkning
 Barnet er ute, på lekeplassen eller på tur minst 2 timer hver dag
 Barnet opplever måltidene som trivelige og med god tid
 Barnet får hvile og søvn slik det passer for hvert enkelt barn
 Det gjennomføres intervju med 5-åringene hvert år (”ekspertundersøkelse”)
 De ansatte har godkjent politiattest
 De ansatte har handlingskompetanse og arbeidsglede som gir et miljø preget av lek, glede og
varme
 De ansatte er genuint opptatt av hvert enkelt barn, og forteller om det til foreldrene
 De ansatte overholder taushetsplikten slik den er beskrevet i Lov om barnehager ” 21.
Videre kan foreldrene forvente at:
 Barnehagens årsplan er godkjent innen 1.oktober
 Foreldresamtale (mellom foreldre og pedagog) gjennomføres minst 1 gang hvert barnehageår
 Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert år
 Barnehagen har et godt inneklima og framstår som godt vedlikeholdt, ren og ryddig
Barnehagen forventer at foreldrene:
6










Gir viktig informasjon til barnehagen
Leser informasjon fra barnehagen
Gir beskjed dersom barnet ikke kommer i barnehagen
Sier fra til en ansatt når barnet blir hentet
Gir beskjed dersom andre enn foreldrene skal hente barnet
Overholder avtalt oppholdstid
Betaler barnehageavgiften innen fristen
Tar barnehagens vedtekter til etterretning
Gir tilbakemelding på hvordan barnehagetilbudet oppleves
Svarer på brukerundersøkelsen
TRADISJONER
Norge er i dag blitt et flerkulturelt samfunn der religiøst mangfold blir stadig tydeligere. Barnehagen
skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal
ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.” Vi markerer mange ulike tradisjoner året
igjennom i Jar barnehage. Noen av tradisjonene har vi skapt underveis som nå er en del av vår historie;
Andre tradisjoner er de som store deler av samfunnet markerer; nasjonaldagen, religiøse høytider og
lignende.
Mål:
Vi skal gjennom året markere ulike tradisjoner slik at verdier og normer på tvers av etnisk og
kulturelt ståsted blir ivaretatt og respektert.
Tiltak:
-
Markere nasjonaldager og formidle ulike religiøse tradisjoner
Ta vare på barnehagens tradisjoner /særpreg
Legge til rette for samtaler, undring og ettertanke om våre tradisjoner
FN dagen
Gi barna kunnskap om at vi er en Solsikkebarnehage og om vårt fadderbarn i SOS-barnebyer
Ta for oss de ulike nasjonene som er representert i barnehagen (5-åringene)
En viktig tradisjon er bl.a. bursdagsfeiring. Å fylle år er en stor begivenhet og da er det fest. Denne
dagen står bursdagsbarnet i sentrum og bestemmer hvordan feiringen skal gjennomføres. Flagget skal
heises og bursdagskrone skal lages. Foreldrene tar med enten kake, is eller frukt/grønnsaker. Vi synger
bursdagssang og barna på avdelingen har tegnet tegninger til bursdagsbarn
HUMOR OG GLEDE
Humor og glede gir overskudd!
I barnehagen finner vi mange forskjellige former for glede og humor.
Barn viser glede i lek, i sang, i dans og i skapende prosesser. De viser gjensynsglede, glede over å
være i fellesskapet og de viser glede når noe uventet skjer.
Barna kan le og glede seg over voksne som tuller med dem eller med hverandre.
De kan ha sine ”forbudte” gleder som vitser og historier med ord som er upassende.
Mål:
I barnehagen skal det være en atmosfære der smil, latter og humor preger dagen.
7
DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og
fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til
uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven § 1.
Formål, 1. ledd)
Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling,
åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. I barnehagen bygger vi vårt
verdigrunnlag på mange av de verdiene resten av samfunnet har; respekt, toleranse, likeverd og
sjenerøsitet. Hvordan vi formidler disse verdiene gjenspeiles i hvilke holdninger vi møter barna med.
For barn, foreldre og ansatte skal Jar barnehage være et godt sted å komme til. Her skal barna oppleve
at de blir tatt på alvor, lyttet til, inkludert i fellesskapet og oppmuntret til å ta nye utfordringer. Barna
skal kunne se tilbake på den tiden i barnehagen som noe godt i barndommen.
Barna skal bli møtt av omsorgsfulle voksne som viser nærhet og engasjement i alle situasjoner i
hverdagslivet. Omsorg, danning og oppdragelse er nært knyttet sammen. I omsorgsrollen gir de
voksne uttrykk for hvilke holdninger de møter barna med. ”Jeg bryr meg om deg, savner deg når du
ikke er her, du er en god venn” er noen av de verdiene vi ønsker å formidle til barna. Vi skal gi oss
god tid i samspill med barna slik at vi organiserer dagen og aktivitetene slik at dette er mulig. Vi vil
være oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn. Vi vil gi barna god tid i
samspill med hverandre og ikke avbryte verdifull lek. Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv
i Jar FUS barnehage. Vi ser på leken som den viktigste hverdagsaktiviteten for barna. Gjennom leken
kan barna tilegne seg kunnskap om seg selv og livet rundt seg. I leken og i det sosiale samspillet finnes
det regler det er viktig å kunne, f.eks det å kunne gi og ta omsorg, forstå andre, kunne forhandle og
dele på hvem som bestemmer. Dette er ferdigheter som må læres. Vi vil hjelpe barna til å lære alle
disse ferdighetene de trenger for å bli gode til å leke, samt støtte opp om barns muligheter til lek. Dette
blir derfor en av barnehagens viktigste rolle. Mange barn mestrer mye selv, mens andre trenger hjelp
og støtte fra små eller store for å komme videre. Å mestre egen kropp gir økt velvære og økt selvtillit.
Barna søker gjerne spenning og vil ha utfordringer. I barnehagen ønsker vi derfor å være mye ute på
tur i nærmiljøet. Vi ønsker at uteleken skal være morsom og skapende. Uteleken er en tid hvor barna
får utvikle motoriske og sosiale ferdigheter.
Danning gjennom omsorg, lek og læring skjer i samarbeid med hjemmet. Det er av stor betydning for
barnets trivsel og utvikling at vi sammen definerer hva vi vektlegger i begrepene. Foreldre skal kunne
komme til de ansatte med sine synspunkter; bli lyttet til og respektert for det de mener. Pedagogene vil
også gi veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål. De ansatte skal få opplæring og veiledning slik at
de kan utføre sitt arbeid i trå med de retningslinjer vi er pålagt.
BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA
Barnehagen som læringsarena er ett av Bærum kommunes satsningsområder fram til 2015. Bærum
kommune har delt læringsarena inn i følgende områder:
 Barnesyn/læringssyn
 Dokumentasjon
 Barns medvirkning
 Digitale verktøy
 Sosial kompetanse
 Samarbeid med skole
 Læringsmiljø
 Likestilling
 Fagområdene
8
Gjennom flere år har vi utviklet en pedagogisk plattform hvor mange av disse områdene har fått en
naturlig plass.
Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og nært sammenvevd
med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Barns undring må
møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at det er grunnlag for et aktivt og utviklende
læringsmiljø i barnehagen. Et læringsmiljø er et inspirerende miljø som motiverer for ulike erfaringer,
basert på barnas egne interesser og ståsted. Det er et miljø som gir muligheter for prøving, feiling og
mestring. Skal barnehagen representere et godt læringsmiljø for alle barn, må personalet ha kunnskap
om at barn lærer og utvikles på ulike måter. Personalets rolle blir derfor å bidra til å styrke barnas
selvbilde. Mestringsfølelse er viktig for utviklingen av selvoppfattelsen, og dermed også for barnets
motivasjon til ny læring og til å tørre å ta nye utfordringer. Det å få delta i lek og det å få venner er
grunnlaget for barns trivsel og utvikling i barnehagen. I lek og samvær med andre barn legges
grunnlaget for barnets læring og sosiale kompetanse.
Mål:
Gi barna god opplevelser, erfaringer og læring som gir dem et positivt forhold til fagene på
skolen og motivasjon for til å lære mer
Tiltak:
-
Personalets rolle blir å være tilstede gjennom å støtte, inspirere og oppmuntre barn i leken.
Gi mulighet for varierte samspillserfaringer (frilek og lekegrupper)
Gi barna utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, men ikke forstrekke seg.
Gi rom for vennskap
Gi barn uavhengig av kjønn de samme mulighetene for aktiviteter (likestilling)
Personalet må ha et bevisst forhold til hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper som er
ønskelig å formidle til barn
Aldersgrupper hvor læring ut fra alder og modning vektlegges
Gi barna grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy
BARNS MEDVIRKNING.
Barnehageloven § 1Formål, 2. ledd sier om barns rett til medvirkning: ”Barn i barnehagen har rett til å
gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv
deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges
vekt i samsvar med dets alder og modenhet”. Dette krever at personalet tar seg tid til å lytte og være i
samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for
barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må få
erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen”. Det har vært en prosses i
personalgruppen hva barns medvirkning innebærer. Hva skal barna medvirke til? I barnehagen er det
de voksne som setter rammene og innenfor disse blir det så vurdert hva barna kan få bestemme. De
skal ha en mulighet til å påvirke sin egen hverdag - de tanker og meninger de gir uttrykk for skal bli
lyttet til, eksempler på dette kan være; hvor skal turen i dag gå, når de skal være ute/inne, hvilket tema
ønsker dere vi skal jobbe med og hvilken bok skal vi lese?
Mål:
Barna skal ha innflytelse på egen hverdag, - ut i fra alder og modning.
Tiltak:
- Personalet skal være tilstede og aktivt lytte til det barna gir uttrykk for
- Skape rom for gode samtaler mellom barn og personalet, både en til en og gruppevis
9
-
Bekrefte barna i deres følelser, gi oppmuntring og støtte
Barna skal delta i planleggings- og vurderingsarbeidet (karneval, nissefest osv)
Barneintervju – høst og vår
Trivsel kartlegging
Vennskapsregistrering
Personalet skal vise en anerkjennende holdning, som gir barna rett til å ha sine egne
opplevelser, erfaringer og tanker.
SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Den
gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Mestring av sosiale ferdigheter
krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. I omsorg,
lek og læring vil barns sosiale kompetanse bli utrykt. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å
støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Sosial kompetanse er vesentlig for
å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en
samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området.
Vi fokuserer på følgende 5 punkter (Kari Lamer, Du og jeg og vi to)
Empati og rolletaking: Innlevelse i å gjenkjenne andres menneskers følelser og handle passende
overfor dem. Vise medfølelse og ta andres perspektiv.
Positiv sosial atferd: Frivillige og uegennyttige holdninger og handlinger som har til hensikt å være
til nytte for andre.
Selvhevdelse: Det å ta initiativ i forhold til andre mennesker, og kunne hevde egne meninger, ønsker
og behov, det å kunne stå i mot press.
Selvkontroll: Kunne utsette egne ønsker og behov, det å kunne kompromisse, takle konflikter.
Lek, glede og humor: Å skape glede, slappe av, spøke, og ha det moro. Involvere seg fullt og helt i
lek, forstå lekesignaler.
Mål:
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at
alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Tiltak:
-
Konkrete mål for hvert enkelt barn
La den ”frie” leken være hellig
Tilrettelegge for rollelek med vekt på egenledelse
Voksenstyrte lekegrupper hvor vennskap og relasjoner blant barna kan utvikles og styrkes.
Aldersinndelte grupper
Anerkjennende kommunikasjon
Benytte felles metode i arbeidet med å løse konflikter mellom barna (ICPS)
Være tydelig voksen som er tilgjengelig, veileder og støtter barna i leken.
Faste temasamlinger hvor vi fokuserer på sosial kompetanse. Bruke hendelser fra hverdagen.
Lekeregler i Jar FUS barnehage
Progresjonsplan for sosiale ferdigheter
Handlingsplan for barn som faller utenfor i leken
Handlingsplan for hvordan møte uakseptabel atferd hos barn?
Personalet bruker hverdagssituasjoner i drama/ skuespill som utgangspunkt for sosial læring.
10
EGENLEDELSE I LEK OG LÆRING
Definisjon: Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig over tid.
Alle FUS barnehagene har gått inn i et prosjekt som heter ”Egenledelse i lek og læring”. Alle lederne
og Daglig leder har de to siste årene deltatt på kurs og fått mer kunnskap om hvordan barn kan bruke
en rekke mentale verktøy når de løser sine dagligdagse utfordringer. Alle assistentene i FUS
barnehagene kurses i Egenledelse i lek og læring, våren 2015.
Barn må kunne starte opp, planlegge og organisere egen atferd. De må også kunne regulere egne
følelser i ulike situasjoner og være fleksible nok til å prøve ut forskjellige løsninger når det kreves noe
nytt av dem. Forståelsen av egenledelse baseres på pedagogisk teori, nyere forskning på barns
utvikling og moderne kunnskap om hjernen. Prosjektet gir oss konkrete forslag til hvordan utvikling
av egenledelsesfunksjoner kan ivaretas ved hjelp av lek og naturlige aktiviteter i barnehagen og
hvordan den voksne kan bidra til positiv utvikling hos barn.
Dette prosjektet er spennende da det bygger på kunnskap om hjernen og nyere forskning.
Forskningsrapporten viser at barn som sjelden leker eller som opplever lite kroppskontakt, utvikler
hjerner som er 20-30 % mindre enn sine jevngamle. Hjernecellene er også avhengig av erfaringer for å
kunne bli styrket og videreutviklet.
Prosjektet er basert på hvordan utvikling av egenledelsesfunksjoner kan ivaretas ved hjelp av lek og
naturlige aktiviteter og hvordan den voksne kan bidra til en positiv utvikling hos barn.
Rolleleken danner et meget godt utgangspunkt for utvikling av egenledelsesfunskjonene. Denne
formen for samhandling innebærer unike muligheter. Rolleleken stiller krav til planlegging,
arbeidshukommelse, igangsetting, selvregulering, organisering, fleksibilitet og ikke minst evnen til å
tolke signaler fra andre.
Barnehagen har i løpet av fjoråret kartlagt barnas rollelek og gjort en vurdering på kvaliteten på
rollelek i barnehagen. Hvordan kan vi tilrettelegge for mer avansert rollelek? Hva trenger vi av utstyr
og hvordan gjør vi rommene mer inspirerende? Dette har ført til temarom og ulike småkroker.
Personalet er blitt mer bevisst sin egne rolle i forhold til det å være rollemodell. Vi involverte
foreldrene gjennom spørreskjema og de fikk muligheter til å komme med forslag til gode opplevelser
for barna, bidra med utkledningstøy og kunnskap på områder som barna kunne bringe videre i leken.
Personalet har deltatt på kurset «lekelyst» med Trude Brenedal . Det var fantastisk og vi fikk masse
gode råd og tips i forhold til å gjøre leken både magisk og mer avansert.
Mål:
Bruke leken som læringsarena for å utvikle egenledelse.
Motivere og inspirere barn til å fordype seg i rollelek både inne og ute
Tiltak:
-
Sette av god tid, daglig til lek.
Tilrettelegge det fysiske miljøet med tanke på å bidra til avansert rollelek
Lage temarom og småkroker med oppdagelsesflasker, skattekister, magisk
språklekerom, Toddeltunnel og sansekasser.
Gi barna felles opplevelser som kan bidra til rollelek f.eks besøke foreldrenes
arbeidsplass, brannstasjonen på Bekkestua, nærmiljøbutikken, Oslo Gardermoen osv
Bruke uteområdet mer bevisst og lage lekekroker som: Sølekjøkken, Musikk og
Vannlek,
11
-
Skaffe materialer (stein, stoff, kurver, rør, naturmaterialer) som inspirerer til rollelek.
Den voksnes rolle: Være gode rollemodeller og delta i rollelek på barnas premisser
Utarbeide en progresjonsplan for utvikling av sosiale ferdigheter hos barn.
Utarbeide handlingsplan for barn som faller utenfor leken.
Tilrettelegg for spennende kurs hvor rollelek står i fokus.
Organisere personalet i utetiden for å frigjøre flere voksne til å leke.
«Lekeressurser» fra Ringstabekk Ungdomsskole (gutter) som kommer 2 ganger i uken
(ettermiddagen 2 timer) og leker med barna. Dette er et prosjekt i Bærum kommune
som lønner gutter i arbeidet med et mål om å rekruttere flere menn til å jobbe i
barnehagen.
VENNSKAP
Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen.
En av de viktigste oppgavene personalet har i barnehagen blir derfor å hjelpe barnet til å utvikle et
godt samspill med andre. I dette får barnet erfaringer som er helt sentrale i utvikling av sosial
kompetanse. De lærer å ta initiativ, forholde seg til spilleregler (som vente på tur, lytte til andre og
lignende) og de får en bekreftelse på seg selv.
Mål:
Alle skal ha tilhørighet i gruppen. Alle skal ha en eller flere venner i barnehagen
Tiltak:
-
Organisere små leke-/vennskapsgrupper
Tilstedeværende voksne som hjelper og støtter barnet i lek med andre
Åpne dørene avdelingene i mellom slik at vennskap kan utvikles og opprettholdes
Observere enkeltbarn og tilrettelegge for at barn, som trenger hjelp, kommer i god lek med
andre.
Barneintervju hvor barna får fortelle hvem som er deres venn eller hvem de ønsker som venn
SPRÅKLIG KOMPETANSE
Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen og alle barnehager må være bevisst hvordan
de kan legge forholdene til rette for et godt språkmiljø. Dette forutsetter kompetente voksne som har
gode språkkunnskaper og kunnskap om, og evne, til å forstå barns ulike uttrykksformer. For å kunne
tilby god språkstimulering og avdekke barns språkvansker på et tidlig tidspunkt er det nødvendig at
personalet i barnehagene har kjennskap til hva som er barns normale språkutvikling, og ulike verktøy
som kan benyttes til kartlegging av språk og metoder og modeller for språkstimulering.
(Bærum kommunes satsningsområde 2010 – 2015)
Jar FUS barnehage har siden oppstart i 2006 jobbet systematisk og bevisst med språk. Hvert år er det
laget en opplæringsplan for personalet hvor de nyansatte har fått opplæring og kunnskap om barns
normale utvikling, Tras (tidlig registrering av språk) og hva barnehagen kan gjøre for barn med
forsinket språkutvikling. Vi har også en pedagog på huset som tilrettelegger for språkgrupper når det
er behov for det. Vi bruker Språksprell som er et metodisk lekeopplegg som gir en oppøving av
språklig/fonologisk bevissthet hos barn fra 4-6 år. Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til å
inspirere og motivere hverandre til å være gode rollemodeller. Personalet i Jar Fus barnehage holder
12
seg oppdatert og faglig à jour ved å benytte seg av kurs som Bærum kommune tilrettelegger i forhold
til ”Barn og språk”.
Personalet i barnehagen skal gi barna mulighet for varierte og positive erfaringer med bruk av språket.
Felles opplevelser gir mulighet for kommunikasjon og skaper bånd mellom barn/barn og barn/voksne.
Personalet skal være gode språklige rollemodeller. Dette innebærer at de skal bruke språket aktivt i
samvær med barn, benevne det som gjøres, lytte og fange opp ansiktsutrykk og mimikk som barnet
viser.
Mål:
Utvikle begrepsforståelse, variert ordforråd, utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse
konflikter og å skape relasjoner i lek.
Bli kjent med lyder og rytmer i språket, positivt forhold til tekst og bilde, bli fortrolige med tall
og bokstavsymboler, bli kjent med med bilder, bøker og media
Tiltak:
-
Samtaler i hverdagen
Bevisst valg av bøker og aktiviteter
Lære barna å lytte, bli lyttet til, sette ord på seg selv
Sanger, rim og regler
Gjennom lek, sang, eventyr og samtale jobber vi med språket på en morsom måte
Fortelle vitser og gåter
Dramatisering, flanellograf, høytlesing
Skriftspråkstimulering
Bruke elementer av Språksprell og Språklek
Fange opp barn som har språkproblemer gjennom Tras og tilrettelegge for språkgrupper
Vi bruker tegn – til tale aktivt i hverdagen
Benytte oss av Språksenterets kunnskap og ferdigheter gjennom samtale, personalmøter osv
ALDERSINNDELTE GRUPPER
Målet med aldersinndelte grupper er å skape fellesskapsfølelse i gruppe med barn i samme alder. Her
vil vi få anledning til å gi barna utfordringer ut fra alder og modning. Barn utvikler seg i forskjellige
stadier. Ved å dele barna inn etter alder, legger vi til rette for lek og læring på de ulike alderstrinnene.
Vi ser det også som viktig å etablere et felleskap på tvers av avdelingene, da vennskap og relasjoner
både blant barn og voksne kan knyttes.
Mål:
Barna skal få utfordringer/opplevelser tilpasset sitt alderstrinn.
Tiltak:
- Ha faste gruppedager på faste steder og med faste voksne
- En turdag i uken
- Ha et fast ritual som samler gruppen og er gjenkjennende
- Gi rom for variert lek/ulike aktiviteter
- Tilrettelagte læringsaktiviteter ut fra alder og modning
13
FAGOMRÅDENE
Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Den inneholder syv fagområder
som alle barn skal ha erfaring med i løpet av et år. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt.
Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg i
forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det formulert mål
for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som
retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet
og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. De syv fagområdene er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, miljø og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
PROGRESJON
I en barnehage har vi ulike barn i alderen 0-6 år. Barna befinner seg på ulike utviklingstrinn og det blir
derfor viktig å tilpasse aktivitetene etter barnas alder og modning. Barna skal få ulike utfordringer
gjennom sine år i barnehagen. Vi skal motivere for læring og gi barna følelsen av å mestre. Vi må
finne en balanse mellom det å oppleve mestring og å kunne strekke seg etter nye mål. En måte å gjøre
dette på er å dele inn avdelingene i ulike aldersinndelte grupper og jobbe med dette på tvers av
avdelingene. Et nært samarbeid med småbarnsavdelingen vil være nødvendig for å sikre progresjon i
arbeidet.
14
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
Tiltak:
- Samtaler ved hverdagen
- Bevisst valg av bøker og aktiviteter
- Lære barna å lytte, bli lyttet til, sette ord på seg
selv.
- Fortelle vitser og gåter, sang, rim og regler
- Dramatisering, flanellograf, høytlesing.
- Skrifts språkstimulering
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Tiltak:
- Sang, musikk, drama/rollelek
- Ansiktsmaling, maling, leire, tegning, perle,
klippe, lime, veve, dans, lek med vann og
sand
- Tilgang til bøker, bilder, instrumenter,
utkledningstøy og variert materiale for
skapende aktivitet.
- Besøke bibliotek og teater
- Oppsøke lokale kunstnere i nærmiljøet
- Konstruksjonslek, bygge hytter osv.
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Tiltak:
- Følge naturen gjennom året,
klimaendringer
- Turer i nærmiljøet
- Ta vare på naturen, rydde opp etter seg
selv
- Ski, skøyter og ake aktiviteter
- Undersøke funn og eksperimentere i
naturen
- Ute i all slags vær
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Tiltak:
- Oppleve nærmiljøet på Jar: Jarmyra,
Tjernsrud, Lysakerelven, Jar kirke og
Filmparken
- Turer til barnas hjem
- Besøk på Bekkestua biblioteket
- Innhente litteratur om nærmiljøet
- Tema om ”Familien min”
- Bidra til at barna får en begynnende
kjennskap til samfunnet generelt
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
Tiltak:
- Sosial kompetanse samlinger / holdninger
- Konflikthåndtering
- Personalet skal være gode modeller
- Samtaler om liv, død, sorg og gleder
- Skape undring: filosofere over de ”store”
livsspørsmål
- Eventyr og litteratur
- Tradisjoner som Lucia, nissefest, jul, karneval,
påske, 17.mai og bursdager
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
Tiltak:
- Turer i ulendt terreng
- Bevegelsesleker og sangleker
- Dans og rytmelek
- Tilrettelegge for fysisk lek
- Fin og grovmotoriske aktiviteter
- Spise sunn mat
- Vaske grundig hendene før måltid
- Unngå unødvendig støy og ha balanse
mellom aktivitet og hvile
ANTALL, ROM OG FORM
Tiltak:
Bli kjent med matematikkens verden gjøres gjennom lek,
hverdagssituasjoner som måltid, påkledning, samlinger osv.
Utforske og leke med tall og former
Tilegne seg matematiske begreper
Erfare, utforske og leker med form/mønster
Sortere og sammenligne
15
DIGITALE VERKTØY - IKT I BARNEHAGEN
På lik linje med de syv fagområdene vil vi jobbe med IKT i barnehagen. Barnehageloven § 2 kan
fortelle at: ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder”. I
følge Statistisk sentralbyrå så øker bruken av datamaskiner og digitale verktøy i samfunnet og IKT vil
derfor anses som et sentralt og aktuelt område. St.meld. nr. 41 skriver at arbeid med IKT sees på som
en viktig ferdighet i det moderne kunnskapssamfunnet, og noe som skal være sentralt i opplæringen på
alle nivåer.
I årsplanen har vi flere områder hvor IKT vil ha en naturlig plass. Et av punktene forteller om
samarbeid mellom barnehage hjem. Rammeplanen kan fortelle at barn skal få utfolde sin
utforskertrang og utvikle grunnleggende kunnskap og ferdigheter. De aller fleste barn i dag begynner
tidlig å tilegne seg kunnskap rundt IKT. De kommer dermed til barnehagen med en del erfaring på
området som de er klare for å utforske videre. Disse erfaringene og forventningene ønsker vi å
utforske videre sammen med barna.
Et annet punkt i årsplanen handler om overgangen mellom barnehage og skole. Rammeplanen skriver
at barnehagen bør legge til rette for at barna føler en sammenheng mellom barnehage og skole. Mange
skoler benytter seg tidlig av datamaskiner. Mange barn kommer til skolen med ulik kunnskap rundt
praktisk bruk av datamaskiner og blir da hengende noe etter. Overgangen til skolen kan derfor bli
mindre brå hvis man i barnehagen kan øke interessen og ikke minst kompetansen rundt IKT.
Barn får med seg ulik kunnskap fra hjemmet. Noen jobber mye med IKT mens andre kanskje ikke har
hørt om det. Departementet skriver at: ”Bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende
ferdighet i skolens læreplaner”. ”Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil
barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning”.
I punktet som handler om ”Danning gjennom omsorg lek og læring”, vil vi ta tak i de etiske verdiene
rundt bruken av IKT og digitale verktøy. Mange i dag bruker IKT ukritisk og legger ut for mye
informasjon om seg selv og andre. Jo tidligere vi veileder barn på hvordan bruke IKT på en
hensynsfull og fornuftig måte med respekt for andre og seg selv jo bedre. Vi i barnehagen kan her
være gode støttespillere og veiledere på området.
16
Mål:
-
Gi barna interesse og kompetanse rundt bruk av IKT og digitale verktøy
-
Gi barna innføring i de etiske verdiene knyttet til bruk av IKT og digitale verktøy
Tiltak:
-
Bruke digitale kameraer sammen med barna og la dem ta bilder på egenhånd
-
La barna få være med på hele den praktiske prosessen fra kamera til datamaskin
-
La barna få redigere bilder og lage animasjonsfilmer
-
Knytte fagområdene opp mot IKT og digitale verktøy
-
Ta hensyn til barnas ønsker rundt fotograferingen og bilder som skal henges opp, og vise
hvordan de kan ta hensyn til hverandre.
-
Bruke progresjonsplanen som vil sikre at barna på de ulike alderstrinnene får kjennskap og
kunnskap om bruk av digitale verktøy.
LIKESTILLING OG LIKEVERD
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og
representere et miljø som bygger om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige.
Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges
til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen.
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra
barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om
likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og
oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine
egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Likestilling handler om relasjoner
og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke produserer tradisjonelle
kjønnsrollemønstre. Hvordan personalet møter barna på, er sentralt for deres læring.
ETIKK OG DEMOKRATI I BARNEHAGEN
Aktivt likestillingsarbeid krever at man hele tiden stiller spørsmålstegn ved verdier, tankesett og
praksiser i barnehagen. Det handler om etiske standarder i forhold til barns rett til å bli respektert i vid
forstand uavhengig av kjønn, hudfarge og alder. Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen: Det
finnes stereotyper om jenter som stille og snille og gutter som bråkete og tøffe. Kjønn kobles til visse
måter å være jente og gutt på: Spesifikke kroppslike egenskaper: Jenter er mer omsorgsfulle og at
gutter trenger å bevege seg mer fysisk enn jenter. Likestilling handler om mer enn utstyr og hvilke
aktiviteter vi presenterer for barn. Det handler også om hvordan vi møter barna i garderoben med våre
kropper, våre stemmer, våre blikk.
Tiltak:
- Det er viktig for både jenter og gutter å ha varierte og mangfoldige rollemodeller. Barnehagen
skal gjenspeile samfunnet, og vi ønsker at barna skal møte ulike mennesketyper, både når det
gjelder alder, bakgrunn og kjønn.
-
Barnehagen må fortsette å jobbe målrettet med å rekruttere og behold menn.
17
-
Det å bevege seg i vid forstand – klatre, løpe, skli – kan være med på å fremme allsidig
bevegelse for begge kjønn på tvers av tradisjonelle kjønnsroller. Bevegelse kan stimuleres, og
vennskap kan styrkes f.eks gjennom dans og annen fysisk aktivitet.
-
Bevisst bruk av materiell inne og ute som appellerer til både gutter og jenter.
-
Tilrettelegge for samlek mellom gutter og jenter i hverdagen.
-
Bidra til at vennskap på tvers av kjønn etableres og opprettholdes
-
Ved behov vil vi ha samlinger med barna hvor vi drøfter kjønnsroller.
-
Støtte barna i deres valg og utvikling på hvem de ønsker å bli. Dette kan være i forhold til
bakgrunn, kjønn, hudfarge og barns seksualitet.
-
Personalet vil reflektere over sine holdninger og drøfte ”caser ”i fellesskap hvor målet er å
bryte tradisjonelle kjønnsroller.
-
Samarbeide videre med foreldrene i arbeidet med Likestilling og benytte de konkrete
forslagene de kom med på foreldremøte hvor de jobbet i grupper.
OVERGANG BARNEHAGE SKOLE
Barnehagen skal legge til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg
til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole.
Året før skolestart går barna i Froskegruppen. Der fokuserer vi på blant annet; selvstendighet,
konsentrasjon, utholdenhet og ta i mot og utføre en beskjed. Froskebarna har noe større frihet det siste
året, avhengig av modenhet og evne til å vise ansvar. De får opplevelser og utfordringer som er
forbeholdt denne gruppen. Dette for å styrke dem både sosialt og mentalt slik at de best mulig skal
takle overgangen fra barnehagen til skolen. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær
og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal
bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre
mennesker og med miljøet, og er nært knyttet opp mot Danning gjennom lek, oppdragelse og omsorg.
Et læringsmiljø er et inspirerende miljø som motiverer for ulike erfaringer, basert på barnas egne
interesser og ståsted. Det er et miljø som gir muligheter for prøving, feiling og mestring. Skal
barnehagen representere et godt læringsmiljø for alle barn, må personalet ha kunnskap om at barn
lærer og utvikles på ulike måter. Personalets rolle blir derfor å bidra til å styrke barnas selvbilde.
Mestringsfølelse er viktig for utviklingen av selvoppfattelsen, og dermed også for barnets motivasjon
til ny læring og til å ta nye utfordringer. Vi vil gi barna oppgaver som de kan strekke seg etter, men
ikke forstrekke seg.
Froskegruppen (5 åringene) vil det siste året i barnehagen tilrettelegge for følgende
skoleforberedende aktiviteter og sikre barna opplevelser, erfaringer og læring som gir dem et
positivt forhold til fagene på skolen og motivasjonen til å lære mer.
Holdninger og ferdigheter:
 Kunne ta imot felles beskjeder og gjennomføre det som er avtalt
 Sitte i ro og øve på å konsentrere seg over tid (spill, lese bok)
 Rekke opp hånden når de ønsker ordet
 Lytte til hva andre har å si.
 Vente på tur
 Snakke og tørre å stå fram i gruppe
 Kunne tilpasse seg en gruppe og være ”en av mange”.
18




Tilrettelegge for ”leke” skriving, øve på pinsettgrepet (blyantgrep)
Oppmuntrer barna til å lære å skrive navnet sitt.
Oppgaver som går på klippe, lime, telle, sortere, geometriske figurer: firkant, sirkel, rektangel
og sylinder.
Leke med ord, rim og regler
Selvstendighet:
 Kle på seg, kle av seg, trekke strikk over støvler/sko
 Hygiene: Håndvask før måltid og etter dobesøk
 Gå på do og tørke seg selv.
 Smøre sin egen brødskive
 Holde orden på plassen sin, sette sko og støvler under dressene i garderoben.
 Ta vare på leker, bøker, spill og materiell i barnehagen.
På vårparten går vi skoleveien og er på skolebesøk på de respektive skolene barna skal begynne på.
Hvordan det siste gjøres er noe ulikt fra skole til skole. Det å få komme inn i et klasserom, sitte ved en
pult og tegne på tavlen er en stor opplevelse. Leke i skolegården og treffe tidligere barnehagebarn gjør
også inntrykk. Barnehagens- og skolens ledelse har også overføringsmøter i forhold til de barn som
trenger ekstra hjelp og støtte. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal
foreldrene samtykke i dette. Samarbeide må fokusere på hva barnet kan og mestrer og på hva de kan
trenge særskilt støtte til. Bærum kommune har laget retningslinjer for overgang barnehage til skole
hvor tiltak er nedfelt.
Mål: Gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg og god som mulig.
Styrke hvert enkelt barn slik at de møter skolen med nysgjerrighet og vitebegjær.
Tiltak:
- Samarbeidsmøter med Jar skole hvor tanker og ideer utveksles med tanke på å sikre overgang
barnehage – skole.
- Rektor og undervisningsinspektør på Jar skole besøker barnehagen på våren hvor de har en
”time” som inneholder navnerunde, sang, eventyr og spørsmål fra barna.
- Barnehagen tar kontakt med aktuelle skoler i nærmiljøet og avtaler besøk.
- Personalet skal fokusere positivt på det å begynne på skolen.
- Tilrettelegge for ”skoleforberedende aktiviteter”
- Foreldre og pedagogisk leder fyller ut et overgangsskjema
- Gå på besøk til Jar skole (vårhalvåret) for å gjøre barna mer kjent.
DOKUMENTASJON OG VURDERING
I følge rammeplanen er ”barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenters
og vurderes. Det skal være rom for fleksibilitet, spontanitet og barns medvirkning”. Ved å
dokumentere barnas hverdagsliv får vi en større innsikt i barnas sosiale- og emosjonelle kompetanse,
språkferdigheter, hva de mestrer motorisk, hvilke interesserer de har o.a. Vi lager bl.a. en
”Barnehageperm” som inneholder barnas tegninger, bilder og formingsprodukter fra de starter i
barnehagen. Når barnet slutter, er dette et verdifullt minne fra mange opplevelsesrike år i barnehagen.
Ved slutten av hver måned får foreldre et månedsbrev med en månedsplan hvor innholdet er en
evaluering av måneden som har gått, planer for kommende måned, små hverdagshistorier og viktige
datoer. Avdelingene bruker digitalkameraene aktivt og dokumenterer hverdagslivet i bilder og tekst.
Dette blir så hengt opp på tavler på avdelingene sammen med barnas kunstverk.
19
Mål: Dokumentasjon og vurdering skal være grunnlaget for refleksjon og diskusjon i
personalgruppen, med barn og foreldre.
Tiltak:
- Ulike møter for personalet og foreldre der det blir satt av tid til refleksjon og diskusjon,
barnesamtaler en til en eller gruppevis
- Barnehagens årsplan evalueres av personalet 2 ganger i året (jul og sommer) Danner grunnlag
for videre planer
- Barneintervju 2 ganger i året.
- Observasjon av enkeltbarn i forhold til trivsel og utvikling.
- Barnehageperm for hvert enkelt barn som inneholder tegninger, bilder og formingsaktiviteter+
diskett med bilder fra hele barnehagetiden.
- Bruke bilder som verktøy i dokumentasjonsarbeidet
- Årshjul som viser en oversikt over barnehagens planer, aktiviteter og opplegg.
- Dagsrapport, Månedsplan og månedsrapport
- Foreldresamtaler 2-3 ganger i året
- 5 planleggingsdager i året hvor vi evaluerer planer og setter av tid til refleksjon i
personalgruppen.
PERSONALSAMARBEID
En barnehage er en arbeidsplass der personalet arbeider tett sammen og er avhengig av hverandre
gjennom dagen. Gjensidighet, tillit og trygghet står dermed sentralt når en ønsker å skape en god
barnehage. Personalet vil tilegne seg kunnskap i tråd med samfunnets utvikling og jobbe for en bevisst
voksenrolle i samspillsituasjoner. For å støtte barna i utvikling av sosiale og språklige ferdigheter, vil
vi gå inn i barnas lek, konflikter og samspill. Observasjoner og vurdering av arbeidet som blir gjort, vil
stå sentralt.
Vi ser det som svært viktig å fremme et positivt og inkluderende miljø, preget av humor og glede. Vi
jobber for å ha en åpen tone hvor det er lov å gi hverandre både ros og konstruktiv kritikk. Vi ønsker å
være en humoristisk gjeng som har evnen til å more oss med barna og hverandre.
I Jar FUS barnehage vil vi arbeide for at personalet får mulighet til å:
Tiltak
- Bruke sine evner, interesser og menneskelige ressurser
- Møte barna med en felles holdning i viktige spørsmål
- Glødende, skapende og voksne som er tilstede for barna i hverdagen
- Gode forbilder for barna
- Støtte barna i danning gjennom omsorg, lek og læring
-
OPPLÆRINGSPLAN
Det blir hvert år utarbeidet en opplæringsplan – og veiledningsplan i Jar FUS barnehage som vil
ivareta alle de ansattes behov for kompetanseutvikling. Det vil bli gitt opplæring og veiledning
regelmessig av daglig leder og av de pedagogiske lederne. I tillegg til dette lager Bærum kommune
årlig en aktivitetsplan for barnehagesektoren. Planen har som mål å tilrettelegge for kurs som er nyttig
med tanke på å øke kompetansen hos personalet ut fra de satsningsområdene som staten og kommunen
har satt fokus på. Jar FUS barnehage deltar årlig på FUS – skolen som er et kurstilbud til assistenter og
pedagoger.
ØVINGSBARNEHAGE
Jar FUS barnehage er en øvingsbarnehage for Høyskolen i Oslo. Dette beriker barnehagen og
gir oss god anledning til å markedsføre barnehagen vår samtidig faglig oppdatering og refleksjon over
egen praksis.
20
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
Dette kan være:
Bærum kommune
Pedagogisk-psykologisk tjeneste – PPT
Psykolog, fysioterapeut, logoped
Helsestasjon
Haug skole og ressurssenter
Barneverntjenesten
Barne – og ungdomspsykiatrisk poliklinikk – BUP
Tverrfaglig utvalg
Andre barnehager
Skolen
Utdanningsinstitusjoner
Personalet har generell taushetsplikt og spesiell opplysningsplikt i forhold til
Barneverntjenesten.
21
MERKEDAGER
DATO
HVA SKJER:
25.8.2015
Fotografen kommer
23.10.2015
FN-feiring
14.12.2015
Lucia – feiring for barn og foreldre på ettermiddagen
18.12.2015
Nissefest for barn og personalet
4.1.2016
Planleggingsdag – barnehagen er stengt
19.2.2016
Karneval for barn og personalet
11.3.2016
Planleggingsdag – barnehagen stengt
16.3.2016
Påskefrokost på Trollskogen
17.3.2016
Påskefrokost på Dovrehallen og Kongsgården
Mai/Juni 2016
Overnattingstur for Froskene på Sætern Gård
13.05.16
17.mai feiring for barn og foreldre
6.5.2016
Planleggingsdag – barnehagen stengt
8.6.2016
Sommerfest for barn og foreldre
16.6.2016
Sommertur for barn og personale
22
KONTAKTINFORMASJON
Jar FUS Barnehage AS
Tlf: 94820495
Trudvangveien 15
E-post: dl.jar@bhg.no
1358 JAR
Web: www.jar.bhg.no
ANSATTE
Daglig leder:
Liv Tone Braarvig
Pedagogiske ledere:
Cathrine Seljeflot (stedfortreder for Daglig leder)
Håvard Flø
Ellen Marie gaade Aamodt
Henriette Marielle Seljeflot
Migiwa Kurisaki-Sagberg
Assistenter:
Kari Solheim
Rasmus Hemgren (Deltid barnehagelærer 2 år)
Anne Maij Fosmark
Sidsel Iversen
Markus Charras
Karin Kleven
Oskar Hestnes Jensen
Jaran Jacobsen
Andrea Celin Werner (Deltid barnehagelærer 3 år)
Mahlet Biruk Deresa
23