3 Riksprosjekt TP

Transfer Pricing
Årsrapport for 2014
Innholdsfortegnelse
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Forord
Oppsummering
2.1 Oversikt over resultater 2012 til 2014
2.2 Ressurser
Riksprosjekt TP
MAP/APA avdeling etablert
Oljeskattekontoret (OSK)
Nytt på TP-området
6.1 OECD-rapporter
6.2 RF-1123 – Oppgave for kontrollerte transaksjoner
6.3 Rentebegrensingsregler og tynn kapitalisering
6.3.1 Innledning
6.3.2 Rentebegrensingsregelen
6.3.3 Tynn kapitalisering
Driftsenhetenes innsats
7.1 Status for vedtak
7.2 Vedtak pr. tema
7.3 Varsel om endring av ligning
7.4 Behandlede klagesaker
MAP / MAP APA i Skatteetaten
8.1 MAP arbeidet i 2014
8.2 APA
Oversikt over dommer på TP-området
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
3
4
4
4
4
4
5
5
5
6
6
6
7
7
8
8
8
8
9
9
9
9
10
2
1 Forord
Prising av transaksjoner i interessefellesskap omtales normalt som internprising eller transfer
pricing (TP). TP-teamet i Skattedirektoratet har i samarbeid med riksprosjektet og
Oljeskattekontoret utarbeidet en årsrapport for TP-området for 2014.
Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området. I rapporten for 2014
nevnes også forhold for 2015 og fremover.
Det overordnede fagansvaret for enhetlig og riktig forståelse av rettslige spørsmål knyttet til
TP ligger hos Rettsavdelingen i Skattedirektoratet. Regionavdelingen i direktoratet har det
overordnede ansvaret for internasjonalt samarbeid, samt kontrollmetodikk,
kompetanseutvikling og risk management for TP.
Riksprosjekt TP er forlenget med et år. En beskrivelse av riksprosjektet fremgår av rapporten
for 2013. Det pågår en vurdering av hvordan riksprosjekt TP skal overføres til linjen fra 2017.
TP-teamet i SKD
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
3
2 Oppsummering
2.1 Oversikt over resultater 2012 til 2014
Status
Endelig**
vedtak
Påklaget /
prosess
Totalt
2012
2013
2014
Antall* Etterberegnet Antall* Etterberegnet
Antall* Etterberegnet
saker
beløp:
saker
beløp:
saker
beløp:
27 1 578 614 651
31
1 821 532 596
31 1 610 640 615
87
5 630 589 322
104
4 946 609 371
114
7 209 203 973
135
6 768 141 967
93
9 678 885 051
124 11 289 525 666
*Oljeskattekontoret måler antall endringspunkter og ikke antall saker, slik at det er færre antall saker enn angitt.
** Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget.
Tabell 1: Status for fattede vedtak
2.2 Ressurser
Ressursbruken for 2012 til 2014 fremgår av tabell 2. Anvendte antall årsverk til TP-arbeid for
perioden 2012-2014 er usikre, da tidsregistreringene er ufullstendige. Registreringen er
imidlertid mye bedre enn i tidligere år. Beregningen er i noen grad basert på estimater.
Resurser
til TParbeid
Antall
årsverk
2012
2013
87
2014
88
2015
Budsjett
98
96
Tabell 2: Ressurser til TP-arbeid
3 Riksprosjekt TP
Beskrivelsen av riksprosjektet herunder arbeidsgrupper mv. fremgår av årsrapporten for 2013.
Både i regi av prosjektet og arbeidsgruppene er det gjennomført en rekke kompetansetiltak.
Kompetanseutvikling og -oppbygging er i fokus for en rekke leveranser både i
arbeidsgruppene og i prosjektgruppen. Prosjektgruppen møtes jevnlig for å få gjennomført de
leveransene som følger av prosjektplanen. Det jobbes aktivt med leveranser som skal gi felles
metodikk og risikovurderinger på ulike risikoområder. Det er gjennomført informasjonsmøter
med rådgivere og skattyterne.
Prosjektperioden er forlenget med 1 år til utgangen av 2016.
4 MAP/APA avdeling etablert
Fra 1.1.2015 ble MAP/APA-avdelingen etablert som en selvstendig avdeling under
Sentralskattekontoret for Storbedrifter, lokalisert ved kontoret i Sandvika. Avdelingen skal
ivareta rollen som kompetent myndighet og ha ansvar for MAP- og APA-saker som gjelder
internprising og inntektsallokering til fast driftssted. Dette omfatter saker som er tatt opp i
gjensidige avtaleprosedyrer i henhold til skatteavtalene (MAP - Mutual Agreement
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
4
Procedure) basert på skatteavtalenes artikkel 7 og artikkel 9. Formelt navn på ny enhet er Avdeling for gjensidige internprisingsavtaler (MAP/APA).
Det er også mulig for foretak å anmode om bindende avtaler om fremtidige
skatteavregningspriser i konserninterne transaksjoner (Advanced Pricing Agreements). Dette
gjøres på bilateral basis, med grunnlag i skatteavtalen. APA-avtalene vil gjelde for en
begrenset tidsperiode. I tillegg til å etablere sikkerhet for skattyterne, gir dette mulighet for
myndighetene til å komme tidlig i dialog med dem og få god oversikt over konsernet og dets
prisingsstrategi. Forhåndsprisavtaler vil kunne redusere kontrollbehovet, men sakene kan også
være ressurskrevende.
Den nye avdelingen skal ivareta behandlingen av et økende antall MAP- og APA-saker, samt
bygge opp et kompetansesenter og sentralt miljø for verdsettelse av selskap, immaterielle og
fysiske eiendeler mv.
Arbeidet vil omfatte forberedelse og gjennomføring av forhandlinger med andre stater. I
tillegg vil en særlig satsing på verdsettelseskompetanse medføre at det tas sikte på å bistå
regionene med verdsettelse i alle typer saker - ikke bare internprissaker - og under eventuelle
rettssaker.
Avdelingen vil ha et ansvar for TP herunder bidra til rettsutvikling, delta i ulike internasjonale
fora og i TP Board som ligger under Riksprosjekt TP. MAP APA-enhetens arbeid vil ha et
grensesnitt i forhold til TP-arbeidet som gjennomføres i Riksprosjekt TP. Inntektsendringer
foretatt av norske myndigheter må kunne stå seg i en forhandling med andre land. Arbeidet vil
på denne måten være en viktig premissleverandør for kontrollarbeidet.
For MAP og APA saker som gjelder særskattepliktige skattytere som lignes ved
Oljeskattekontoret, vil Finansdepartementet fortsatt ha ansvaret. I arbeidet med konkrete saker
vil den nye MAP/APA avdelingen bistå som saksforberedende enhet overfor departementet.
Det arbeides med å utarbeide felles retningslinjer for å fremme anmodninger om MAP og
MAP APA. Disse vil bli lagt ut på nett.
5 Oljeskattekontoret (OSK)
En beskrivelse av Oljeskattekontorets virksomhet på TP-området fremgår av tidligere
årsrapporter. Oljeskattekontorets medarbeidere har spesialisert seg innenfor ulike TP-områder
hvilket har vist seg å være en fordel i forhold til kompetanseutvikling og effektivitet.
6 Nytt på TP-området
6.1 OECD-rapporter
OECDs arbeid vedrørende Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) vedrører en bred vifte av
forslag som tilsammen skal gi en mer rettferdig fordeling av multinasjonale selskapers
skattefundament, slik at det tas hensyn til verdiskapningen i høyt integrerte foretaksgrupper,
bruk av immaterielle driftsmidler, risikoer og kapital mv. Ikke alt arbeid er knyttet til transfer
pricing. Her kan blant annet nevnes ACTION 1: Address the tax challenges of the digital
economy, ACTION 2: Neutralize the effects of hybrid mismatch arrangements ACTION 3:
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
5
Strengthen CFC rules, ACTION 4: Limit base erosion via interest deductions and other
financial payments, ACTION 7: Prevent the artificial avoidance of PE status og ACTION 14
Effective MAP procedures.
Gjennom BEPS-arbeidet har OECD gjennomført eller foreslått endringer i Transfer Pricing
Guidelines for eksempel vedrørende immaterielle driftsmidler1 hovedsakelig i Chapter VI,
vedrørende Intra-group Services2 hovedsakelig i Chapter VII og vedrørende risiko og
rekarakterisering3 i Chapter I. Nye retningslinjer til anvendelse av armlengdeprinsippet vil
automatisk bli implementert i Norge fordi Norge i skatteloven § 13-1, 4. ledd viser til transfer
pricing guidelines. I tillegg foreslår OECD endringer som de enkelte land må implementere i
sine lovgivninger. Her kan blant annet nevnes endringer i dokumentasjons- og
oppgavepliktsreglene4 samt implementering av Country-by-Country Reporting. Arbeidet i den
forbindelse er igangsatt.
Selv om Country-by-Country Reporting først er gjeldende fra og med inntektsåret 2016, må
konsernene tilrettelegge sine rapporteringssystemer slik at det er mulig å foreta en
rapportering iht. OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Prosject, ACTION 13: 2015
Final Report.
6.2 RF-1123 – Oppgave for kontrollerte transaksjoner
Av årsrapporten pkt.7.3 for 2013 fremgår hvilke endringer som ble foretatt i oppgaven for
2014. I en artikkel i R&R Nr. 3, 2015, vedlegg 1, beskrives hva opplysningene skal brukes til.
For 2015 vil det ikke bli foretatt endringer i oppgaven.
6.3 Rentebegrensingsregler og tynn kapitalisering
6.3.1 Innledning
Tynn kapitalisering har vært et fokusområde for Skatteetaten gjennom mange år og vært
omtalt i tidligere årsrapporter. Allerede på 1980- og 1990-tallet5+6+7+8 har Oljeskattekontoret
foretatt betydelige inntektsendringer på dette området. I 2010 var det debatt9+10+11 i Norge i
forbindelse med økt kontrollaktivitet på området som har ført til betydelige kontrollresultater.
I perioden 2009 til 2014 er det samlet etterberegnet over 9 milliarder NOK. I mange av
1
Guidance on Transfer Pricing Aspects of Intangibles, ACTION 8: 2014 Deliverables
BEPS ACTION 10: Proposed modifications to Chapter VII of the Transfer Pricing Guidelines Relating to low
value-adding intra group services, 3 November 2014 – 14 January 2015
3
BEPS Actions 8, 9 and 10: Discussion Draft on Revisions to Chapter I of the Transfer Pricing Guidelines
(including risk, re-characterisation, and special measures), 1 December 2014 – 6 February 2015.
4
Guidance on Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting ACTIO 13: 2014
Deliverable, Action 13: Guidance on the Implementation of Transfer Pricing documentation and Country-byCountry reporting og Action 13: country-by-Country Implementation Package
5
Torstein Fløystad. Tynn kapitalisering (del 1) – spørsmålet om skattemessig krav til egenkapitalfinansiering av
utvinningsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Revisjon og Regnskap. 1990, nr 2, s 52-59.
6
Torstein Fløystad. Tynn kapitalisering (del 2) – spørsmålet om skattemessig krav til egenkapitalfinansiering av
utvinningsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Revisjon og Regnskap. 1990, nr 3, s 112-119.
7
Jan Syversen, Skatt på petroleumsutvinning, pkt. 7.4, s. 169, Sjørettsfondet 1991
8
Jan Pedersen, Transfer Pricing – I international skatteretlig belysning, s. 162 til 164, Jurist- og
økonomforbundets forlag 1998
9
Revisjon og Regnskap 2010 nr. 6, side 56, Tynn kapitalisering skattejakt uten kart, Andresen og Nyberg og
Ibid 2011 nr. 2, side 74, Tynn kapitalisering og Skatteetatens ønsketenkning
10
Ibid 2010 nr. 8 side 71, Lange og Flood
11
Ibid 2010 nr. 8 side 68, Pedersen og Arvnes
2
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
6
sakene ble det inngått forlik. I 2015 er det i noen saker anmodet om at de tas opp til MAP
behandling.
For 2014 er det innført rentebegrensingsregler som i utgangspunktet begrenser
rentefradragsretten i konsernforhold til 30 % av skattemessig EBITDA. Begrensingen kan
imidlertid maksimum utgjøre et beløp svarende til de konserninterne renteutgiftene.
De nye rentebegrensingsreglene vil begrense omfanget av kontroller vedrørende tynn
kapitalisering i Norge men også vedrørende rentefastsettelse for lån til Norge selv om det
fremdeles må foretas en vurdering av rentefastsettelsen etter skatteloven § 13-1 før
nettorentekostnadene begrenses etter § 6-41. Rentefastsettelse for lån til utlandet vil imidlertid
ikke være berørt av de nye reglene. Skatteetaten må derfor fremdeles bygge opp kompetanse
på området.
Kontroll av etterlevelse av de nye reglene samt vurdering av tilpasninger til reglene skal
foretas av riksprosjektets arbeidsgruppe for konsernintern finansiering.
6.3.2 Rentebegrensingsregelen
Regelen er inntatt i ny skatteloven § 6-41. Rentekostnader til nærstående som overstiger 30
prosent "skattemessig EBITDA" (rentefradragsrammen) skal avskjæres med maksimalt de
interne rentene til nærstående person, selskap eller innretning. Rentekostnader til uavhengig
tredjepart (eksterne renter) er som hovedregel ikke gjenstand for avskjæring, men kan
fortrenge fradrag for interne rentekostnader. Eksterne renter kan imidlertid klassifiseres som
interne rentekostnader og avskjæres såfremt nærstående har stilt sikkerhet eller det foreligger
såkalte back-to-back lån mv. Renter som er avskåret kan fremføres i 10 år. En nærmere
beskrivelse av den praktiske håndtering av reglene fremgår av skjema og rettledning12 til
skjema.
Rentebegrensingsregelen gjelder ikke for selskap som er omfattet av petroleumsskatteloven §
3 d, jf. skatteloven § 6-41 (9).
6.3.3 Tynn kapitalisering
Sjablonregler vedrørende egenkapital/gjeldsgrader er ikke innført i Norge, med unntak av en
tidligere bestemmelse for særskattepliktige. I stedet har er det lagt til grunn et armlengde
prinsipp som har utviklet seg via rettspraksis, for å vurdere om et foretak er tynt kapitalisert.
Armlengdeprinsippet innebærer et spørsmål om egenkapitalen i foretaket svarer til det et
uavhengig foretak ville ha hatt.
Egenkapitalprosenten er avhengig av mange faktorer og kan variere betydelig selv for foretak
i samme bransje. Det derfor vist seg å være vanskelig og lite hensiktsmessig kun å bruke
egenkapitalprosenten som mål. Vurderingen av et selskaps lånekapasitet er vanskelig og
kompleks. Det er derfor utfordrende å finne et tilstrekkelig godt sammenligningsgrunnlag.
Det er imidlertid mulig å fremskaffe mer egnede data for vurderingen av lånekapasitet. Dette
har bidratt til et bedre grunnlag for å vurdere og løse saker på en tilfredsstillende måte.
12
http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/Begrensning-av-rentefradrag-mellom-naerstaaende/
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
7
Minnelige løsninger er funnet i flere av sakene, i og med at vurderingen av lånekapasitet er
kompleks og utpreget skjønnsmessig. Det er således funnet tilfredsstillende og
ressurssparende forhandlingsløsninger. Noen av selskapene som har oppnådd forlik med
regionene har anmodet om MAP behandling i 2015. MAP APA enheten har ikke tatt stilling
til disse anmodningene pr d.d.
7 Driftsenhetenes innsats
For TP-saker tilstrebes en integrert saksbehandling, dvs. at sakene løses i team hvor den
juridiske kompetansen er tilstede allerede i ettersynsfasen. Det er derfor mest hensiktsmessig
å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fattede vedtak. Opplysninger om varslede
endringer av ligningen, klagenemndssaker, forhandlingsløsning under likning og
domstolsbehandling er tatt med i rapporten for å si mer om årets aktivitet. I tillegg sier blant
annet status for sakene samt domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene.
7.1 Status for vedtak
2012
Status
Endelig vedtak
Påklaget/prosess
Totalt
2013
2014
Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet
Antall Etterberegnet
saker
beløp
saker beløp
saker beløp
27 1 578 614 651
31
1 821 532 596
31
1 610 640 615
87
5 630 589 322
104
4 946 609 371
93
9 678 885 051
114
7 209 203 973
135
6 768 141 967
124
11 289 525 666
Tabell 3: Status for vedtak fattet i 2012, 2013 og 2014
Tabellen viser at betydelige endringsbeløp for alle årene ikke blir påklaget.
7.2 Vedtak pr. tema
Antallsmessig er det i 2014 flest saker vedrørende renteberegning, konserninterne tjenester,
varekjøp/varesalg og fast driftssted. For sakene vedrørende tynn kapitalisering gjelder at det er få
saker med store forhøyelser og at det i flere sakene er inngått forlik.
7.3 Varsel om endring av ligning
En måling av resultatene for driftsenhetene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte
år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker som
kan strekke seg over flere år.
En oversikt over varslede saker, skal derfor ses som et supplement til opplysninger om fattede
vedtak. Oversikten inneholder kun saker som er varslet i angjeldende år og hvor det ikke var
fattet vedtak i løpet av samme år.
Driftsenhet
Totalt
2012
2013
2014
Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp
saker
saker
saker
42 8 099 501 598
32 2 567 130 768
17 6 464 365 024
Tabell 4: Varsel om endring av ligning
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
8
7.4 Behandlede klagesaker
Det har for årene 2012 til 2014 vært behandlet hhv. 23, 19 og 31 klagesaker av TP-miljøene.
Behandlingen av klagesaker er resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede
kontrollaktiviteten på området.
8 MAP / MAP APA i Skatteetaten
8.1 MAP arbeidet i 2014
Arbeidet vedrørende MAP-saker er videreført for 2014. Sakene gjelder spørsmål om
anvendelse av artikkel 9 (tilknyttede selskap) i skatteavtalene, samt artikkel 7 og 5
(eksistensen av fast driftssted, samt tilordning av inntekt til fast driftssted).
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har hatt ansvaret for MAP og APA sakene, med
god bistand fra regionene og kontorene.
Det kom inn 9 nye anmodninger i 2014. Det har vært ferdigstilt 4 MAP saker i 2014. En MAP
sak ble trukket fra behandling. Samlet antall saker ved utgangen av 2014 var 32 stk. Omtrent
40 % av sakene omfatter endringsvedtak foretatt av norske myndigheter.
SUM
Antall saker 1.1.
Nye anmodninger
Ferdigbehandlet
Trukket fra
behandling*
Antall saker 31.12
art 9
art 7
art 5/7
31
13
-4
-1
28
12
-2
-1
1
0
-1
0
2
1
-1
0
39
37
0
2
*utenlandsk kompetent myndighet trakk sak etter å ha revurdert egen endring
Tabell 5: MAP saker 2014 – oversikt over antall saker
Det har vært forhandlinger vedrørende ytterligere MAP saker og MAP/APA saker. Pr. 31.12
2014 var det igangværende prosesser med mange land. Disse prosessene omfatter Frankrike,
Belgia, Canada, UK, Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland, Finland, Sveits, Singapore og
USA.
Samlede endringer som er under MAP forhandlinger er omtrent 7 milliarder NOK pr.
31.12.2014 og har økt til 14 milliarder pr. juni 2015. Sakene omfatter mange ulike temaer fra
konserninterne tjenester, distributører, vareprising, betaling for immaterielle verdier og tynn
kapitalisering. Utviklingen viser også at det har vært en stor økning av nye saker relatert til
Oljeskattekontorets endringer vedrørende prising av våt- og tørrgass.
8.2 APA
Det har vært gjennomført noen saker om framtidig prising dvs. bilaterale APA basert på
artikkel 25 i OECDs mønsterskatteavtale. Pilotsakene har vært prioritert og har krevd mye
ressurser. I 2014 er det ferdigforhandlet 4 APA saker hvorav 1 var en ny anmodning om APA
innkommet i 2014 som en videreføring av en MAP sak. Sakene fordelte seg likt mellom art 7
og art 9 saker. Ved utgangen av 2014 er det en igangværende art. 9 sak.
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
9
SUM
Antall saker 1.1.
Nye anmodninger
Inngått avtale 2014
Under behandling
31.12
art 9
art 7
4
1
4
1
3
0
2
1
1
1
2
0
Tabell 6: APA saker 2014 – oversikt over antall saker
9 Oversikt over dommer på TP-området
Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2014 og starten av
første del av 2015. Dommene står i kronologisk rekkefølge med oppdatert informasjon fra
utviklingen i de pågående prosessene. Kontorene har også brukt ressurser i forbindelse med
andre saker i 2014 som ikke fremgår av tabellen for eksempel i saker som det er inngått forlik
i eller saker som først er berammet til 2015.
Nr.
Retts- Saker
instans
1 HR
Total E&P Norge
2 TR
Exxonmobil
Exploration And
Production
Norway AS m.fl
3 LR
Total E&P Norge
4 TR
5 TR
6 TR
Saint Gobain
Ceramic
Materials AS
Baker Hughes
Norge AS
IKEA Eiendom
og Handel AS
Utvalget /
avsagt
Kontor
Resultat for
staten
OSK
Medhold
OSK
Medhold.
Utv 2014 s
1597
OSK
Medhold
Utv 2015 s
253
Skatt sør
Ikke medhold
ikke publ
Skatt vest Ikke medhold
Utv 2014 s
2134
Skatt øst
2014 s 254
Medhold
Endelig
Dom
Emne
Våtgass
X Hemmelig
sammenligningsgrunnlag
Rente-konsernkonto
Fradrag for konserninterne
tjenester
Inntektsreduksjon på grunn
X av ikke renteberegnede
internlån
Armlengdes rente på intern
lån
Ulovfestet
gjennomskjæring
*TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett
Tabell 7: Dommer i 2014 / 2015
(1) Total E&P Norge
Saken gjaldt oljeselskapet Total E&P Norge AS som for inntektsårene 2002 til 2007 solgte
våtgass fra norsk sokkel til beslektede selskaper på Bermuda og i Sveits. Det materielle
spørsmålet i saken var hvorvidt salgene var foretatt i samsvar med armlengdeprinsippet, jf.
skatteloven § 13-1.
For å kunne vurdere de oppnådde prisenes markedsmessighet ble selskapet anmodet om å gi
informasjon om oppnådde videresalgspriser. Dette ble ikke imøtekommet.
Oljeskattemyndighetene var imidlertid gjennom ligningsarbeidet med andre oljeselskaper
kjent med transaksjoner som var egnet til å kaste lys over hva som var armlengdepris. I
mangel av ovennevnte opplysninger, eller annen tilgjengelig offentlig informasjon, baserte
Klagenemda for oljeskatt seg derfor på en sammenligning med andre selskapers oppnådde
priser ved salg til uavhengige. Sammenligningen ble gjort med kontrakter som hadde mange
av de samme karakteristikaene som den interne kontrakten. Sammenligningskontraktene ga
grunnlag for en fravikelse på kr 141 millioner.
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
10
Selskapet anla søksmål, men tapte både i Oslo tingrett i dom av 9. mars 2012 (Utv. 2012 s.
921) og Borgarting lagmannsrett i dom av 16. desember 2013 (Utv. 2014 s. 780).
Lagmannsretten kom – etter en svært grundig gjennomgang av de materielle forholdene – til
at det forelå skjønnsadgang etter skatteloven § 13-1. Når det gjaldt prøvingen av
skjønnsutøvelsen ble det vist til at denne var begrenset, jf. Rt. 2012 s. 1025 (Norland).
Lagmannsretten konstaterte at skjønnet verken var vilkårlig eller grovt urimelig. Det ble
videre lagt til grunn at det ikke var noen feil ved saksbehandlingen selv om selskapet ikke
hadde fått innsyn i sammenligningskontraktene. Høyesteretts ankeutvalg fant ikke grunnlag
for å tillate anken over det materielle spørsmålet om prisingen fremmet, men kun spørsmålet
om saksbehandling og bruken av anonymisert sammenligningsgrunnlag, jf. tvisteloven § 30-4.
Høyesterett la til grunn at taushetsplikten etter ligningsloven § 3-13 går foran innsynsretten
etter ligningsloven § 3-4 nr. 1 i et tilfelle hvor den som krever innsyn, er den taushetsplikten
skal beskytte mot. Høyesterett la også til grunn at ligningsloven heller ikke åpner for – under
overført taushetsplikt – å gi innsyn i de taushetsbelagte opplysningene til en avgrenset krets
av personer i selskapet, herunder selskapets advokater, under slike omstendigheter.
I bedømmelsen av om oljeskattemyndighetenes saksbehandling var forsvarlig, så Høyesterett
hen til Finansdepartementets merknader i Prop. 126 LS (2009-10), der det bl.a. uttales at det
er liten åpen markedsinformasjon om salgsverdi av gass, og at oljeselskapene har sterke
incentiver til å redusere inntekten i særskatteregimet gjennom salg til nærstående. Høyesterett
presiserer at det ikke kan "ha vært lovgivers mening at oljeskattemyndighetenes samlede
faktagrunnlag ikke skal kunne brukes i arbeidet med ligningen av det enkelte selskap; snarere
tvert imot [...]". Det ble videre lagt til grunn at verken OECDs retningslinjer fra 2010 (punkt
3.36) eller et høringsutkast fra 2006 var til hinder for å bruke anonymiserte
sammenligningsgrunnlag slik de var benyttet i angjeldende sak. Når det gjaldt det forhold at
selskapet ikke ville bidra med informasjon om videresalget viste Høyesterett til Rt. 1999
s. 1097 (Baker Hughes) og konstaterte at dette er informasjon som ligger innenfor det
ligningsmyndighetene hadde rett til å anmode om under ligningsarbeidet.
Et enstemmig Høyesterett forkastet anken og tilkjente staten saksomkostninger.
(2) ExxonMobil E and P Norway AS (Utv 2014 s 254)
Omtalt i årsrapporten 2013.
(3) Total E&P Norge AS (Utv 2014 s 1597)
Saken gjaldt krav om fradrag for utgifter til tjenester som et norsk selskap mottok fra sitt
franske morselskap. De omstridte kostnadene gjaldt vederlag for fellestjenester som
morselskapet utførte for datterselskapene, og som ble fordelt i henhold til fordelingsnøkkel.
Retten kom til at det faktiske omfanget av tjenestene ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort.
Det var etter rettens syn ikke nok å vise til at morselskapet produserte og tilbød en rekke
tjenester, og deretter vise til en fordelingsnøkkel, uten samtidig å sannsynliggjøre at
datterselskapet hadde mottatt tjenester som samsvarte med den belastningen
fordelingsnøkkelen ga. Fordelingsnøkkelen måtte være etterprøvbar ved at selskapet også ga
eksempler/anslag eller estimater på nytten av de tjenestene som var mottatt. Retten satte også
spørsmålstegn ved om det var grunnlag for en indirekte belastning for alle de aktuelle
tjenestene. Det var ikke tilstrekkelig at selskapet selv fant det hensiktsmessig at belastningen
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
11
skjedde på denne måten. Klagenemnda for oljeskatt hadde etter dette hatt grunnlag for å
fastsette de fradragsberettigede kostnadene ved skjønn. Skjønnsutmålingen led ikke av feil
som kunne føre til opphevelse, og staten ble frifunnet.
(4) Saint Gobain Ceramic Materials AS (Utv 2015 s 253)
Spørsmålet var om selskapet hadde fått redusert sin inntekt som følge av at fem lån til et
datterselskap i Venezuela ikke var renteberegnet, og om det var grunnlag for skjønnsmessig
inntektsforhøyelse basert på skatteloven § 13-1. Det springende punkt var om datterselskapet
hadde lånekapasitet. Retten fant at den fremlagte dokumentasjonen på vedtakstidspunktet var
tilstrekkelig til å fastslå at datterselskapet hadde en svak inntjening og svak betalingsevne i
den angjeldende perioden. Retten så det som mest sannsynlig at kapitaltilførselen fra Norge
ble gitt for å hjelpe datterselskapet til å kvitte seg med dyre eksternlån. I den forbindelse ga
det også mening at lånene fra Norge var rentefrie og langsiktige. Retten presiserte for øvrig at
vurderingen av lånekapasiteten skal vurderes for hvert år og ikke bare det året lånet ytes.
(5) Baker Hughes Norge AS (ikke publ)
Spørsmålet var om avtalt rente på konserninterne lån var armlengdes. Det ble i forbindelse
med et konserninternt aksjekjøp tatt opp to lån, hver på USD 225 000 000. Rente ble beregnet
daglig med LIBID pluss 3 %, noe som tilsvarer USD LIBOR pluss 2,875 %. Ved fastsettelsen
av prisen for aksjene ble verdsettelse fra et revisjonsselskap lagt til grunn. Skatteklagenemnda
la til grunn at verdsettelsen var cirka 178 MUSD for høy. Målselskapet ville dermed oppnådd
en kredittrating som ville ha medført en lavere rente en avtalte LIBID pluss 3 %. Det var
derfor oppnådd en inntektsreduksjon, skatteloven § 13-1 kom til anvendelse. Armlengdes
rente ble fastsatt til LIBID pluss 0,75 %.
Oslo tingrett kom til at den avtalte prisen for aksjene representerte en armlengdes pris.
Skatteklagenemndas vedtak ble dermed opphevet, og selskapets selvangivelser skulle bli lagt
til grunn ved ny ligning.
(6) IKEA Handel og Eiendom AS (Utv 2014 s 2134)
Spørsmålet var om den ulovfestede gjennomskjæringsnormen kom til anvendelse. Flere
eiendommer var utfisjonert fra et norsk selskap til egne eiendomsselskaper som var eid av et
nederlandsk morselskap gjennom et nystiftet norsk holdingselskap. Deretter ble eiendommene
kjøpt tilbake av det opprinnelige eierselskapet. Tilbakekjøpet ble finansiert ved lån fra
konsernets internbank i Belgia, og det norske eierselskapet satt dermed igjen med
eiendomsmassen og hadde i tillegg en rentebærende gjeldsforpliktelse overfor internbanken.
Fradrag for gjeldsrentene ble ikke godkjent ved ligningen. Retten la til grunn at
inntektsreduksjon som følge av et konserninternt låneopptak kan falle inn under interessefellesskapsbestemmelsen i skatteloven § 13-1, selv om det ikke er noe spesielt å bemerke til
låneavtalens rentevilkår eller ande lånevilkår, og selv om det ikke skulle foreligge tynn
kapitalisering. Den gjennomførte organisasjonsmodell med gjenkjøp av aksjene og opptak av
konsernlån ville etter rettens oppfatning ikke ha funnet sted utenfor interessefellesskapet.
Gjeldsfradraget hadde ført til inntektsreduksjon, og vilkårene for å anvende bestemmelsen var
derfor til stede. Da vedtaket også var begrunnet med ulovfestet gjennomskjæring, vurderte
retten også dette grunnlaget. Hensynet til skattebesparelsen måtte etter rettens mening ha vært
en helt dominerende motivasjonsfaktor ved tilbakekjøpet. Når det ikke kunne påvises noen
forretningsmessig fornuftig egenverdi ved lånearrangementet ut over å spare skatt, samt at
formålet med lånefinansiert hjemkjøp av eiendomsmassen syntes ensidig skattemessig
motivert og ikke hadde reell betydning for å realisere det oppgitte formålet med å etablere
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
12
singel purpose-selskaper, fant retten at det ville stride mot formålet med rentefradragsreglen
og den økonomiske realitet å gi fradrag for rentene. Vedtaket ble etter dette stadfestet.
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
13
Vedlegg 1
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
14
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
15
Skattedirektoratet TP rapport for 2014
16