Differensailtelling

Transcription

Differensailtelling
Prosedyre Analyseregister SØ
Differensailtelling
Analysenavn og prøvemateriale
Kode
Målemetode
Bakgrunn
Indikasjoner
Pasientforberedelser
Prøvetaking
Måleområde og måleusikkerhet
Referanseområde
Tolkning
Undersøkes hvor
Analysenavn og prøvemateriale
Differensialtelling, maskinell.
EDTA-blod
Kode
DIFF
Målemetode
Optisk måling (Advia 120/2120). Optisk måling med fluorescens (Celldyn Sapphire).
Bakgrunn
Vårt laboratorie har automatisk hematologimaskin, som foruten å måle b-hemoglobin, b-erytrocytter,
erytrocyttindekser, b-leukocytter og b-trombocytter, også utfører en differensialtelling.
Indikasjoner
Utredning av infeksjoner og av anemier. Mistanke om leukemi. Allergiske lidelser. Se også leukocytter i blod.
Pasientforberedelser
Ingen
Utarbeidet av:
Godkjent av: Rita Sannes, for avdelingssjef
Ansvarlig for redigering: Senter for Laboratoriemedisin
Dokument-ID: D31377
Versjonsnummer: 1.00
Gjelder fra: 25.02.2015
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D31377
Dokumentnr.: A1/11.2-17
Versjonsnr.: 1.00
Side 2 av 3
Prøvetaking



Min. mengde:
- 2,0 ml i vacutainer-glass
- 250 ul i microtainer-glass
(Flere hematologi-analyser krever kun minstevolum en gang).
EDTA-glass.
Unngå langvarig stase
Måleområde og måleusikkerhet
Advia 120/2120: 0,02-409x10⁹/L. Celldyn Sapphire: 0-250x10⁹/L. 3,5%.
Referanseområde
Kvinner og menn (5- parts diff):
Nøytrofile granulocytter: 1,90 - 8,00 *109/L
Lymfocytter: 1,00 - 5,00 *109/L
Monocytter: 0,20 - 1,00 *109/L
Eosinofile granulocytter: 0,00 - 0,70 *109/L
Basofile granulocytter: 0,00 - 0,20 *109/L
Referanseområde hos barn :
http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/medisinske-prosedyrer/1.6-aldersspesifikke-referanse
Tolkning
Rapportene fra hematologimaskinene er ganske omfattende og er først og fremst beregnet til internt bruk i
laboratoriet. Maskinene vil varsle om funn av suspekte unormale celler, som for eksempel blastceller,
stavkjernede nøytrofile granulocytter, atypiske lymfocytter, kjerneholdige erytrocytter og trombocyttaggregater.
Disse varslene blir vurdert. Ved funn av usikker betydning supplererer laboratoriet ofte med mikroskopisk
vurdering av et blodutstryk.
Økt antall nøytrofile granulocytter kan sees ved stress og inflammasjoner, særlig ved infeksjoner, foruten ved
leukemier (særlig høye verdier ved kronisk myelogen leukemi). Reaktiv granulocytose: bakterielle infeksjoner,
enkelte virusinfeksjoner, kortikosteroidmedikasjon, stress, adrenalininjeksjoner, kraftig fysisk anstrengelse,
aseptiske nekroser (ved hjerteinfarkt).
Redusert antall nøytrofile granulocytter kan sees ved toksisk beinmargsdepresjon og maligne prosesser i
beinmarg, og kan være forårsaket av sepsis. Det er direkte sammenheng mellom antall nøytrofile granulocytter og
infeksjonstendens. Alvorlig nøytropeni defineres som antall nøytrofile granulocytter mindre enn 0,5·109/L
Økt antall eosinofile granulocytter kan sees ved blant annet allergiske lidelser som astma og legemiddelallergier,
kronisk myelogen leukemi, lymfom og andre kreftsykdommer, parasittinfeksjoner, sykdommer i hud, lunger og
bindevev, behandling med visse cytokiner, vaskulitt, granulomatøse sykdommer, binyrebarksvikt og
hypereosinofilt syndrom (kan involvere ulike organsystemer som hud, lever, milt, beinmarg, lymfeknuter m.m.).
Lavt antall av eosinofile ses ved akutte bakterielle og virale infeksjoner og kortikosteroidbehandling.
Økt antall basofile granulocytter kan sees ved allergiske reaksjoner, kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera,
ioniserende stråling, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi, etter splenektomi, allergiske reaksjoner, ulcerøs
kolitt, tuberkulose, virusinfeksjoner og parasittsykdommer.
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D31377
Dokumentnr.: A1/11.2-17
Versjonsnr.: 1.00
Side 3 av 3
Økt antall lymfocytter kan sees ved virale infeksjoner, lymfatiske leukemier og ved hypertyreose. Ved
mononukleose forkommer ofte atypiske lymfocytter, såkalte virocytter.
Lavt antall lymfocytter ses ved akutt alvorlig sykdom, infeksjonsrelatert, disseminert tuberkulose, sarkoidose,
immunsvikt og autoimmune sykdommer.
Økt antall monocytter kan sees ved langvarige infeksjoner, som endokarditt og tuberkulose, dessuten ved Crohns
sykdom, sarkoidose, Hodgkins sykdom, leukemier (kronisk myelogen leukemi og myelomonocyttleukemi) og
andre kreftsykdommer.
Undersøkes hvor
Alle lokasjoner
Slutt på Prosedyre