Les rapporten her - Vestfold fylkeskommune

Transcription

Tilstandsrapport 2015
Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014
www.vfk.no
Innhold
FORORD .................................................................................................................................... 3
1
2
3
4
INNLEDNING ....................................................................................................................... 4
1.1
Kort oppsummering............................................................................................................................4
1.2
Visjon og verdier.................................................................................................................................5
1.3
Utdanning i Vestfold ...........................................................................................................................5
1.4
Videregående opplæring i Vestfold....................................................................................................5
1.5
Opplæring i kriminalomsorgen.........................................................................................................17
1.6
Voksenopplæring .............................................................................................................................18
1.7
Eksamenskontoret............................................................................................................................18
1.8
Kompetansesenter for læringsutvikling – KLU .................................................................................19
1.9
Folkehøyskolen .................................................................................................................................20
1.10
Fagskolen ..........................................................................................................................................20
LÆRINGSMILJØ ................................................................................................................. 21
2.1
Resultater fra elevundersøkelsen.....................................................................................................22
2.2
Resultater fra lærlingundersøkelsen ................................................................................................24
2.2.1
Støtte fra instruktør/veileder og opplæringskontor ....................................................................25
2.2.2
Mobbing på arbeidsplassen .........................................................................................................26
2.2.3
Medvirkning i planleggingen av opplæring i bedrift ....................................................................27
2.3
Oppsummering av resultatene fra elev- og lærlingundersøkelsen ..................................................27
2.4
Sektorens resultatmål vedrørende læringsmiljø ..............................................................................29
LÆRINGSRESULTATER ....................................................................................................... 31
3.1
Eksamens- og standpunktkarakterer................................................................................................31
3.2
Fag-, svenne- og kompetanseprøver ................................................................................................34
GJENNOMFØRING ............................................................................................................. 36
4.1
Gjennomføring i videregående opplæring .......................................................................................36
4.2
Gjennomstrømming voksne i videregående opplæring ...................................................................41
4.3
Oppfølgingstjenesten (OT) 2013/2014.............................................................................................43
4.3.1
5
Ungdom tilbake til videregående opplæring................................................................................43
ARBEID FOR ØKT GJENNOMFØRING .................................................................................. 45
5.1
FOKUS 5 – strategisk plan for videregående opplæring...................................................................45
5.2
Kunnskapsgrunnlag og regional plan for helhetlig opplæringsløp ...................................................45
5.3
Skoleeier tettere på ..........................................................................................................................46
1
6
5.4
Ekstern vurdering .............................................................................................................................47
5.5
Program for bedre gjennomføring og FYR .......................................................................................47
5.6
Utdannings- og yrkesrådgivning (UOY) ............................................................................................48
5.7
Det fireårige løpet ............................................................................................................................48
5.8
Fagopplæring ....................................................................................................................................49
5.9
Oppfølging av forskningsprosjekt på mobbing i videregående opplæring i Vestfold 2014 .............49
5.10
Prosjekt psykisk helse .......................................................................................................................50
5.11
Oppfølgingstjensten .........................................................................................................................51
5.12
Karrieresenteret Vestfold .................................................................................................................51
VIDERE ARBEID ................................................................................................................. 53
2
FORORD
Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til
læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Dette skal bidra til bevisstgjøring både på administrativt og politisk
nivå i forhold til egne og nasjonale mål samt til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer.
Vurderingene i tilstandsrapporten bidrar med viktig styringsinformasjon, slik at det sikres en sammenheng
mellom behovene i utdanningssektoren og de budsjettmessige og økonomiske prioriteringene.
Tilstandsrapport 2015 tar for seg resultater for perioden som tilsvarer skoleåret 2013/2014. Det er mange
som bidrar til å ferdigstille rapporten, og det er et mål at den skal være ryddig og lettlest og gi en god
oversikt over utvalgte resultater. Som et ledd i oppfølgingen av tilstandsrapporten vil det for første gang i år
også utarbeides en kortversjon som skal ferdigstilles etter politisk behandling i april. Målet er at
kortversjonen skal bidra til å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og til å tydeliggjøre hovedbudskapet i
rapporten.
Hver eneste dag legges det ned et stort og viktig arbeid for videregående opplæring i skoler og bedrifter i
hele fylket vårt. Den daglige innsatsen til alle lærerne, instruktørene og lederne på ulike nivåer er helt
avgjørende for den positive utviklingen og de gode resultatene vi oppnår på mange og viktige områder.
Som utdanningsdirektør vil jeg med dette rette en takk til den enkelte av dere som på ulike måter bidrar til
denne gode utviklingen, og jeg vil rette en stor takk til arbeidsgruppen under ledelse av Lillian Kaupang,
som har utarbeidet denne rapporten
Øyvind Sørensen
Direktør for utdanning
Vestfold fylkeskommune
3
1
INNLEDNING
Fylkestinget vedtok i 2010 en strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold for perioden
2010-2014; FOKUS 5, som er den overordnede planen for videregående opplæring. Planen skal revideres i
løpet av våren 2015. Sammen med Regional plan for helhetlig opplæringsløp, som skal til politisk
behandling i april, gir den grunnlag og retning for videregående opplæring i Vestfold. Tilstandsrapporten er
en årlig vurdering av status i videregående opplæring og skal gi grunnlag for å gjøre nødvendige
prioriteringer i arbeidet med oppfølgingen av de overordnede planene.
Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Intensjonen er at rapporten skal
bidra til en systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringe, og at den skal gi et grunnlag for drøfting
av utviklingstiltak. I tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i fylkeskommunen og i
videregående opplæring – er tilstandsrapporten også tenkt å skulle fungere som et styringsverktøy på
systemnivå. Tilstandsrapporten gir den politiske ledelsen i fylkeskommuner et grunnlag for å sikre
sammenheng mellom de budsjettmessige og økonomiske satsingene og behovene i utdanningssektoren.
Det er et mål at tilstandsrapporten skal bidra til felles kunnskap om ståsted for videregående opplæring,
og at oppfølgingen av rapporten skal bidra til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer.
Vurderingene som gjøres i tilstandsrapporten er viktig informasjon for arbeidet med å videreutvikle
videregående opplæring i Vestfold.
Tilstandsrapport 2015 presenterer resultater fra skoleåret 2013/2014 og resultater fra elev- og
lærlingundersøkelsene høsten 2013 og 2014. Rapporten er bygget opp i seks kapitler:
1) Innledning
2) Læringsmiljø – med resultater fra elev- og lærlingundersøkelsen høsten 2014
3) Læringsresultater – med resultater fra skoleåret 2013/2014
4) Gjennomføring – med resultater fra skoleåret 2013/2014
5) Arbeid for økt gjennomføring
6) Oppsummering
Kapitlene om læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring presenterer resultater som omhandler
elever, lærlinger, og voksne i tilbud spesielt rettet mot denne gruppen. Disse kapitlene tar, som oversikten
over viser, for seg bl.a. resultater fra elevundersøkelsen, lærlingeundersøkelsen, standspunkt- og
eksamenskarakterer samt gjennomføring.
1.1
Kort oppsummering
Resultatene som presenteres i rapporten, viser at det er en positiv utvikling på enkelte resultatmål og andre
viktige indikatorer og indekser. Rapporten viser blant annet en økning av andelen av elever og lærlinger
som fullførte og bestod sin videregående opplæring innen fem år. Dette er gledelig, men det er et stykke
igjen til målet om 75% fullført og bestått. Andelen av elever som slutter, går noe tilbake, men Vestfold
ligger blant de beste i landet når det gjelder andel sluttere, dessuten går andelen hevinger av
lærekontrakter ned. Dette er gode og gledelige resultater.
Videre viser rapporten at det er iverksatt mange tiltak for å ivareta et godt lærings- og arbeidsmiljø, og det
er en positiv tendens med tanke på andelen av elever, lærlinger og lærekandidater som oppgir at de ikke
opplever mobbing på skole og arbeidsplass.
Når det gjelder elevenes medvirkning, ligger Vestfold noe under landsgjennomsnittet, men opplever en
økning som er positiv.
4
Elevenes resultater er noe varierende, men det er gledelig å se at norsk hovedmål har ligget over eller på
landsgjennomsnitt de siste årene. Hele kullet innenfor studieforberedende utdanningsprogrammer er oppe
til eksamen i norsk, så dette er et pålitelig resultat.
Det økte samarbeidet om det 4-årige løpet har hatt ønsket positiv effekt, og statistikken viser at det pr 1.
desember 2014 totalt var formidlet 100 flere kontrakter enn i 2013.
Tilstandsrapport 2015 gir et avgrenset innblikk i utdanningssektoren. Fylkesrådmannen følger opp skolene
på et mer detaljert nivå enn det som framkommer i denne rapporten.
1.2
Visjon og verdier
Vestfold fylkeskommunes visjon er Sammen om Vestfolds framtid. Visjonen gir et bilde av langsiktig og
overordnet mål. Verdiene profesjonell, åpen, modig og rettferdig setter videre en standard for hvordan
medarbeidere skal forholde seg til hverandre og omverdenen. Visjon og verdier skal legges til grunn i alle
samfunnsoppgaver fylkeskommunen forvalter.
Utdanningssektorens visjon er Muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt
målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring hvor elever og lærlinger både er
tilfredse og fullfører og består utdanningen sin med gode resultater. Elever og lærlinger skal også delta i
demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse.
For 2014 var de overordnede målsetningene knyttet til resultatsmål for fullført og bestått, andel sluttere,
læringsmiljø og oppnådde resultater.
1.3
Utdanning i Vestfold
Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i skole og bedrift. Rundt 9000 elever og drøye
1700 lærlinger og lærekandidater omfattes av fylkeskommunens utdanningstilbud. Vestfold
fylkeskommune eier og driver 10 videregående skoler, en skole for sosialmedisinske institusjoner (SMI), en
folkehøyskole (Skiringssal), Fagskolen i Vestfold og Kompetansesenter for læringsutvikling (KLU).
1.4
Videregående opplæring i Vestfold
Alle de videregående skolene i Vestfold tilbyr utdanningsprogrammer som både fører frem til
studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra 280 elever til
2098 elever. I tillegg har Vestfold fylkeskommune i snitt omtrent 1700 løpende lærekontrakter hvert år
fordelt på 80 ulike lærefag. Det er 1680 ansatte i de videregående skolene og SMI-skolen i Vestfold.
I det følgende presenteres utvalgte resultater fra skoleåret 2013/2014, skolenes kommentarer til
resultatene og prioriteringene inneværende skoleår.
5
Færder videregående skole
Tønsberg
Antall elever: 800
Antall ansatte: 150
Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 69%
Sluttere i skoleåret 2013/2014: 5,8 %
Utdanningstilbud: Bygg og anleggsteknikk, teknikk og
industriell produksjon, studieforberedende med
formgivning, elektrofag, påbygg, TAF, opplæring i
kriminalomsorgen, Lærlingskole, Kurs- og
kompetansesenter
Skoleåret 2013/2014 var et historisk år for Færder videregående skole, da det var det året skolen
flyttet ut av gamle lokaler på Korten og Teie og inn i nybygget Interaksjon Færder.
Skolen hadde i den forbindelse flere tiltak som handlet om sosial konsolidering og kulturbygging frem
mot innflytting. Noen eksempler på dette: Internseminar med over 110 ansatte i november, felles
julebord inne i nybygget i desember (som da var en anleggsplass), jevnlige fellesmøter med nybygget
som tema, referansegrupper på tvers av avdelinger med ulike oppgaver/ ansvar rettet mot nybygget
(møbelgruppe, gruppe for sosiale aktiviteter, gruppe som sikret nødvendig opplæring/ kursing,
bedriftsidrettsgruppe, husregelgruppe, skiltgruppe, osv), - og sommeravslutning i to deler der det ble
tatt avskjed med gamle og trofaste bygg, før det var fellessamling på bryggekanten ved det nye
bygget. Gjennom blant annet disse tiltakene var det klart for innflytting i juni 2014.
Skolen vektlegger også arbeidet med Utviklingsplanen som ble startet høsten 2013, etter forarbeid fra
utvidet ledergruppe og tillitsvalgte i juni 2013. Skisse til Utviklingsplanen ble presentert i fellesmøte
tidlig på høsten, og gikk til høringsrunder og diskusjoner avdelingsvis for å få satt den sentrale planen
for hele skolen. I løpet av vårhalvåret jobbet avdelingene med å utarbeide lokale tiltak i planen ut fra
de sentrale føringene. Planen er fremdeles i prosess, men skoleåret 2013/2014 ansees som det året
arbeidet startet.
Videre er Færder videregående skole glade for resultatene fra elevundersøkelsen vedr mobbing, men
er ikke fornøyd med at 11 av elevene svarer at de føler seg mobbet flere ganger i uka.
Skolen har fokus på utvikling av Elevtjenesten som ble reorganisert f.o.m. skolestart 2014. Alle
rådgiverne er nå lokalisert i samme avdeling, og de er personaltilknyttet avdelingsleder ved
Elevtjenesten. Vårhalvåret 2013 inviterte skolen til samarbeidsmøter med flere samarbeidende etater
for å planlegge samarbeidet om en sammensatt elevgruppe. PPT, Politiet, Utekontakten, helsesøster,
PUT, m fl. deltok, og det er nå etablert et tett samarbeid med disse.
Færder videregående skole har videre opprettet to miljøarbeiderstillinge der hovedfokus er å være
tilgjengelige ute i elevmiljøene og sette inn ressurser der det er nødvendig.
Inneværende skoleår har skolen valgt å prioritere konkrete tiltak i to av hovedsatsningsområdene i
Utviklingsplanen: Klasseledelse og «fullført/ bestått».
6
Greveskogen videregående skole
Tønsberg
Antall elever: 1126
Antall ansatte: 199
Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 70,2%
Sluttere i skoleåret 2013/2014: 4,3%
Utdanningstilbud: Studiespesialisering, Musikk, dans
og drama, Restaurant- og matfag, Service og
samferdsel, TAF, Arbeids- og hverdagslivstrening,
Innføringsklasser
Skolen er mest fornøyd med:
• Den gode søkningen til skolen
• Den store økningen i oppslutning om studietimen – 70-80 elever fyller biblioteket tirsdag
ettermiddag, får matservering, gjør lekser sammen og får hjelp av andre elever som er
hjelpelærere
• Satsingen på skole- og klassemiljøet i Vg 1 med deltakelse i prosjektet Drømmeskolen
• Synliggjøringen av AHT-elever med Grevemakeriet og samarbeid med russen
• Grevefestivalen – markedsføringen av kvalitetene i musikk, dans, drama-miljøet
• De gode resultatene i yrkesfagene
• Den vellykkede innfasingen av topptilbudet i samfunnsfag
Skolen følger opp og legger rapporten Mobbing i videregående opplæring til grunn sitt arbeid mot
mobbing og uønsket adferd:
• Deltakelse i prosjektet Drømmeskolen bidrar til etablering av inkluderende klassemiljøer som
forebygger mobbing
• Skolen har innført mer systematisk kartlegging av elever som sliter og hvorfor de sliter
• Et aktivt skolemiljøutvalg bidrar til å bevisstgjøre elever om deres rettigheter og hvordan de
skal gå fram hvis de blir mobbet og krenket
• Rask og tett oppfølging av rektor i mobbesaker
Skolens prioriteringer i utviklingsarbeidet inneværende skoleår:
1) Mer systematisk oppfølging av elever som sliter faglig eller personlig for å få enda flere til å
fullføre og bestå videregående opplæring
2) Større vekt på god lærerpraksis, der lærerne selv foreslår og gjennomfører tiltak for å øke
elevenes læringsutbytte
7
Holmestrand videregående skole
Holmestrand
Antall elever: 294
Antall ansatte: 61
Utdanningstilbud: Studiespesialiserende,
studiespesialiserende med toppidrett, medier og
kommunikasjon, helse- og oppvekstfag, restaurant og
matfag, teknikk og industriell produksjon, påbygg
I året som gikk er Holmestrand videregående skole mest fornøyd med:
• Fraværet til elevene har gått ned fra skoleåret 2011-12 til 2013-14. Antall dager har gått ned
fra 13,14 til 9,77 og antall timer har gått ned fra 27,26 til 22,56 i snitt.
• Fraværet inneværende skoleår ser ut til å gå ytterligere ned.
• Skolen hadde færre elever ved skoleslutt våren 2014 med IV og karakteren 1.
Holmestrand videregående skole følger opp og legger rapporten Mobbing i videregående opplæring
til grunn i sitt arbeid mot mobbing og uønsket adferd på følgende måte:
• Skolen følger opp elevundersøkelsen hvert år med fokus på resultatene når det gjelder
mobbing. Det jobbes kontinuerlig med forebygging av mobbing.
• Alle tilfeller av mobbing eller krenkelser som skolen får informasjon om, blir tatt tak i
omgående. Det gjennomføres samtaler med involverte eleve,r og det blir fattet vedtak om
tiltak i hvert enkelt tilfelle.
• Skolen arbeider kontinuerlig med elevmiljøet både i den enkelte klasse og gjennom felles
sosiale tiltak ved skolen.
Holmestrand videregående skole prioriterer dette høyest i utviklingsarbeidet inneværende skoleår:
• Ved skolestart i år fikk alle elevene et motivasjonsforedrag med Marco Elsafadi.
• Alle klassene utarbeidet egne klasseregler for hvordan vi skulle ha det i den enkelte klasse ved
skolestart.
• Økning av fullført og bestått ved økt innsats i forhold til de elvene som kun trenger litt ekstra i
tillegg til all annen tilpasset og tilrettelagt undervisning.
• Redusere fraværet ytterligere, ved å ha fokus på at kontaktlærerne er tettere på. Det
opprettes kontakt med foresatte ved skolestart. Kontaktlærerne leverer en rapport på fravær
og tiltak i den enkelte klasse til studierektor i slutten av hver måned.
• Økt læringsutbytte spesielt i matematikk. Alle matematikklærerne deltar på
Novemberkonferansen i Trondheim for å få nytt faglig påfyll og oppdatering i forhold til
forskning. I tillegg har skolen fokus på å få færre elver med IV og 1 i standpunkt ved å
konsentrere seg om de elevene som kun mangler litt for å bestå.
• Økt søkertall ved å sørge for positiv omtale.
• Vurdering gjennom erfaringsdeling av god praksis. I tillegg hadde skolen et foredrag med
Marte Blikstad-Balas i ulike vurderingsformer og situasjoner.
• Klasseledelse – læreren som leder i klassen. Hva kjennetegner den gode undervisningsøkta.
8
Horten videregående skole
Horten
Antall elever: 1066
Antall ansatte: 200
Utdanningstilbud: Design og håndverk, Elektrofag,
Helse og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og
kommunikasjon, Service og samferdsel,
Studiespesialiserende (med toppidrett), Påbygging til
generell studiekompetanse, Teknikk og
industriellproduksjon, Arbeidslivs- og
hverdagslivstrening
Skolen er godt fornøyd med økningen i nærvær. Nærværsprosenten økte fra 91,7 i skoleåret
2012/2013 til 93,4 % i 2013/2014. Det viser at fokuset på nærvær og oppfølging av elever har gitt
resultater. Videre er skolen svært godt fornøyde med karakterutvikling/resultater på Vg1 YF i
matematikk og naturfag. Andelen bestått i fagene og i matematikk økte.
Å være knutepunktskole for FYR har økt ppmerksomheten rundt fellesfagene i yrkesfaglige
utdanningsprogram. Med fire FYR-bøtere innenfor fagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag
som gode pådrivere i FYR-arbeidet, har dette gitt inspirasjon til økt samarbeid og fokus på
yrkesretting av disse fagene.
Skolen er videre svært godt fornøyd med medarbeiderundersøkelsen som viste gode målinger, og vi
fikk et samleresultat på 24,3 på energimålingen og 24,2 på resultatmålingen. Det var en solid
framgang fra året før.
Skolen følger opp rapporten Mobbing i videregående opplæring på følgende måte:
• Gjennom holdningsskapende arbeid og tett på.
• Oppstartskurs/ innskolingsuke for alle elever Vg1
• Gjennom elevtjenesten med eksterne samarbeidspartnere (PPT, helsesøster osv): de besøker
bl.a. alle Vg1 klasse i oppstarten
• Fokus på §9a gjennom samarbeide med elevrådet og FUS
• Dialogkonferanse med tema Psykisk helse
• Psykisk helsedag for Vg1
• Relasjonskompetanse lærer- elev med fokus på det psykososiale læringsmiljø
• Arrangementer i regi av elevrådet spesielt rettet mot skolemiljøet
I utviklingsarbeidet for inneværende skoleår prioriterer skolen å følge opp det gode arbeidet som er
startet med tanke på fullført og bestått, nærvær og lære mer.
Arbeidet rundt oppfølging av de enkelte utdanningsprogram systematiseres. Det fokuseres videre på
relasjonskompetanse og klasseledelse, og på bakgrunn av resultatene i elevundersøkelsen planlegger
skolen også å ta opp igjen arbeidet med vurdering for læring. I dette arbeidet vil underveisvurdering
og elevenes egenvurdering prioriteres.
Arbeidet med FYR vil fortsatt være et satsningsområde for skolen.
9
Melsom videregående skole
Stokke
Antall elever: 280
Antall ansatte: 65
Sluttere i skoleåret 2013/2014: 4%
Utdanningstilbud: Naturbruk, medier- og
kommunikasjon, studiespesialisering med toppidrett
hest
Melsom videregående skole kan i 2013/2014 vise til at ca. 80% av elevene som har et ordinært
opplæringsløp fullførte og bestod. I tillegg formidlet skolen samtlige AHT - elever ut i et planlagt
tilrettelagt tilbud etter fullført utdanning. Offisiell statistikk blir derfor 69,3% i og med at elever med
grunnkompetanse regnes som ikke oppnådd kompetanse.
I tillegg har skolen økt fokus på å forhindre mobbing, og resultatene fra elevundersøkelsen viser at
tiltakene som er satt inn, virker. Som tiltak har skolen bl.a. tilsatt sosialpedagogisk rådgiver for å
forsterke innsatsen med å være tettere på elevene.
Melsom videregående skole prioriterer fortsatt klasseledelse samt ukentlig planlagt og målrettet
utviklingsarbeid i klasselærerråd med henblikk på å forsterke lærernes relasjons- og fagarbeid i
forhold til elevene.
10
Nøtterøy videregående skole
Nøtterøy
Antall elever: 574
Antall ansatte: 100
Utdanningstilbud: Helse- og oppvekstfag og
studiespesialiserende program.
Skolen er fornøyd med de mange særs gode eksamensresultatene både på studiespesialisering og
helse- og oppvekstfag. I mange fag hadde skolen de beste resultatene i Vestfold. Det skolen er aller
mest fornøyd med, er elevenes faglige utvikling. Elevene ved Nøtterøy videregående skole viste størst
faglig utvikling gjennom skoleåret, «added value», og det er her vårt skolebidrag ligger.
I skolens arbeid for å forebygge mobbing og uønsket adferd brukes både mobbemanifestet og
rapporten Mobbing i videregående opplæring som viktige grunnlagsdokumenter. Skolen vektlegger å
ha et systematisk og helhetlig arbeid rundt alle elevenes læringsmiljø og trivsel. I programmene «Gå
smart på skolen» og «Smart skolestart 2014», vises dette blant annet gjennom konkrete tiltak for
både å bygge opp og støtte den enkelte elev og samtidig ha fokus på læringsmiljøet i klasser og
grupper. I tillegg jobber skolen med en helhetlig systematikk for hvordan skolen kan være en arena
hvor alle støtter hverandre. Elevrådet og skolemiljøutvalget er viktige aktører i dette arbeidet, og
skolen har strukturert innholdet i klassens time som ett av flere viktige tiltak i dette. Skolen legger
også opp til økt samarbeid og kommunikasjon med foresatte, både planmessig og ellers når det er
hensiktsmessig.
Skolens høyeste prioritet i utviklingsarbeidet inneværende skoleår er å følge opp og videreutvikle
programmet «Gå smart på skolen» med tanke på at elevene skal få flotte år på Nøtterøy
videregående skole, og gå ut med en samlet kompetanse som gjør dem i stand til å håndtere og lykkes
med livet utenfor skolen. I dette ligger også felles kompetanseløft for medarbeiderne våre, og
utviklingsfokus i år er relasjonell klasseledelse. Det er lagt opp til både hele og halve dager med felles
samlinger og ikke minst tid til erfaringsdeling på skolen. Skolen har i tillegg systematisert arbeidet
rundt organisering av og innhold i klasseteammøter for alle klasser i vg1, dette for å sikre tett
oppfølging av den enkelte elev og samtidig ha stort fokus på et positivt og støttende læringsmiljø
både i klassen og på skolen generelt. Sist, men ikke minst, så ønsker lederteamet på Nøtterøy vgs i
enda større grad å legge til rette for økt læring på skolen, og som en del av dette arbeidet har
lederteamet sitt eget interne lederutviklingsprogram, ledet av dyktige rådgivere innenfor utdanning i
VFK.
11
Re videregående skole
Ramnes
Antall elever: 731
Antall ansatte: 115
Utdanningstilbud:. Bygg og anleggsteknikk, idrettsfag,
helse- og oppvekstfag, studiespesialiserende
De siste årene har skolen hatt en jevn stigning i elevtall. Stadig flere søkere har Re videregående skole
som sitt førstevalg etter grunnskolen. Dette er positivt i seg selv. Med fire paralleller i Vg1 og Vg2 på
studiespesialisering inneværende år, og forhåpentligvis fire paralleller på alle tre trinn ST neste
skoleår, er det muligh å tilby en større bredde i programfag. Det ser ut som satsningen på toppidrett
gjennom mange år gir resultater. Skolen har økt fra to til fire paralleller på få år og har dermed
fordoblet elevgrunnlaget på ST.
På idrettsfag er elevtallet stabilt, og skolen har et godt ry som idrettsskole i Vestfold. Nesten
halvparten av elevene våre er opptatt med idrett i skolegangen, enten ved at de går på idrettsfag eller
ved at de er toppidrettselever, først og fremst på studiespesialisering.
Bygg- og anleggsteknikk har hatt en liten nedgang i elevtall siste skoleår i forhold til foregående år,
men skolen opplever at tilbudet innen Vg2 anleggsteknikk har styrket skolens posisjon. Det er
oversøkning til dette tilbudet, og skolen får elever fra hele Vestfold.
På helse- og oppvekstfag har skolen hatt suksess med Re-modellen, der elever både får yrkes- og
studiekompetanse over tre år. Elevene strømmer til, og de bidrar til å heve attraktiviteten og statusen
på programmet. Avdelingen har nå over 130 elever.
Et økt elevtall er ikke mye verd dersom resultatene i den andre enden ikke hadde holdt tritt. Det
skolen er aller mest stolte av, er de svært gode resultatene. Andelen fullført og bestått samt vår
frafallsstatistikk er skolen svært stolt av.
Ut fra hva man kan lese i rapporten fra NTNU, bør Re videregående skole, som andre skoler i Vestfold,
jobbe med tydelig klasseledelse ut fra våre verdier. Skolen skal fortsette med de tiltakene som
allerede er på plass, som f eks satsning på elevrådsarbeid, der trivsel og mobbing inngår. Videre skal
skolen fortsatt ha temadag trivsel i oppstarten. Skolen ønsker å få enda tydeligere fram rutinene som
gjelder i arbeidet mot mobbing.
Arbeidet mot mobbing og uønsket adferd er et kontinuerlig arbeid som det må holdes fokus på hele
tiden. Hvordan sakene som dukker opp håndteres, viser om skolen klarer å etterleve sine verdier i
praksis. Dette er et tema både for ledergruppa, men også i samarbeidet med elevene gjennom
skolemiljøutvalget.
Inneværende skoleår prioriterer skolen arbeid innenfor klasseledelse og ro i timene. Dette er to
sentrale satsingsområder på hele skolen. Her har Re videregående skole et forbedringspotensial. Det
er enighet om å satse på noen få områder og gjøre det godt på disse.
12
Sande videregående skole
Sande
Antall elever: 465
Antall ansatte: 99
Utdanningstilbud: Design- og håndverksfag, teknikk og
industriell produksjon, elektrofag, helse- og oppvekstfag,
idrettsfag, medier og kommunikasjon, studiespesialiserende,
påbygg, arbeids og hverdagslivstrening
Skolen er svært fornøyd med den utviklingen skolen har hatt de siste årene med færre sluttere,
lavere elevfravær og flere fullført og bestått. Dette er en svært positiv utvikling for skolen.
Når det gjelder elevundersøkelsen høsten 2013, har skolen totalt sett de beste resultatene av alle
skolene i Vestfold. Spesielt gledelig er det at skolen har de mest motiverte elevene, og at Sande
videregående skole er den skolen hvor elevene opplever mest støtte fra lærerne. Skolen hadde også
den påbyggklassen der flest elever fullførte og bestod i 2013/2014. 80% av disse elevene fikk
vitnemål.
Sande videregående skole har også flere andre klasser der resultatet er 100% bestått, og det er
meget gledelig. Skolen har det siste året jobbet godt med klasseledelse og relasjonsbygging mellom
lærer og elev. Dette gir nå resultater i forhold til fravær, fullført og bestått, og det sees også på
elevundersøkelsen.
Det siste året har det vært relativt lite mobbing ved skolen, men en mobbesak er en for mye. Under
listes noen av de tiltakene som skolen mener kan være med på å minske antall mobbesaker og som
skolen prioriterer inneværende år:
- MOT i alle klasser
- Fokus på klasseledelse
- Fokus på relasjonsarbeid lærer-elev og elev-elev
- Aktiv bruk av §9A og skolens fokus på trivsel og null toleranse for mobbing
- Psykiskhelsedag, nå i varetatt av MOT
Skolen velger å prioritere høyest i utviklingsarbeidet inneværende skoleår
• Videreføre arbeid knyttet til vurdering for læring
• – God kvalitet på tilbakemelding/framovermelding
– konkrete kjennetegn på måloppnåelse i alle fag
• Videreføre god klasseledelse
- Etter følgende prinsipper
• Utvikling av en positiv og støttende relasjon
• Etablering av struktur, regler og rutiner
• Etablere kultur for læring i et fellesskap som støtter læring
• Kontaktlærerollen
• Fokus både på den enkelte elev og klassemiljøet, følge tett opp
elevenes nærvær på skolen
13
Sandefjord videregående skole
Sandefjord
Antall elever: 2098 (dette inkluderer kvalifiseringskurset,
innføringsklassen og Vg3 i skole)
Antall ansatte: 380
Utdanningstilbud:. Design- og håndverksfag, teknikk og
industriell produksjon, elektrofag, service og samferdsel,
helse- og oppvekstfag, restaurant og matfag, idrettsfag,
studiespesialiserende, studiespesialiserende med
formgivingsfag, påbygg, musikk, dans og drama,
International Baccalaureate, arbeids og hverdagslivstrening
Skolen er godt fornøyd med den gode innsøkning og med at antall elever som fullfører og består de
siste årene har vært jevnt stigende. Dette viser at den bevisste satsningen for å forhindre frafall har
gitt resultater. Det har også vært en meget god utvikling i elevenes nærvær. Videre er skolen godt
fornøyd med den lave strykprosenten i fellesfag fremmedspråk, et meget høyt karaktergjennomsnitt i
fagene samfunnsfag (3,85), psykologi (4,2) og det faktum at de fleste av karakterene på IB ligger over
globalt snitt.
I løpet av forrige skoleår ble skolene sertifisert som en dysleksivennlig skole. Dette skoleåret har
skolen også hatt offisiell åpning av nytt tilbygg, H-bygget. Dette bygget gir meget gode rammevilkår
for Elektrofag, AHT samt flere gode teorirom.
Skolen følger opp rapporten Mobbing i videregående opplæring på følgende måte:
• Holdningsskapende arbeid gjennom tett oppfølging i alle klasser og grupper av kontaktlærere
• Skolestartopplegg hvor blant annet rektor møter alle nye klasser og orienterer om opplæringslova
§9a og skolens fokus på trivsel og null toleranse for mobbing
• Foreldremøter med blant annet fokus på elevenes psykiske helse
• Psykisk helsedag for Vg1-elever med Mia Børjesson” Å være verdensmester i eget liv”
• Skolens handlingsplan mot mobbing
• Tipskasse der alle anonymt kan levere bekymringsmeldinger om mobbing
• Skolen har eget mobbeombud
• Miljøarbeiderne går inn i klassene og jobber med klassemiljøet over tid
• Miljøarbeidere og miljøveieledere som overvåker miljøet og er tilgjengelig for elevene
• Skolens ledelse har tett kontakt med elevrådet og trivsel og psykisk helse settes på agendaen
• Overvåkning av nettsteder for å forebygge og hindre mobbing på sosiale medier
• En kompetent og aktiv elevtjeneste
• Hei-uke i regi av elevrådet
Inneværende skoleår prioriterer skolen arbeid innenfor klasseledelse og vurdering for læring.
Arbeidet følges opp gjennom:
• Skolevandring og gode tilbakemeldinger på arbeidet i klasserommet og verksteder
• Utvikling av kjennetegn på god kvalitet innenfor:
– Ledelse
– Elevatferd
– Den gode timen
• Fokus på nærvær gjennom:
– Foreldrepålogging i SkoleArena
–
Forsentkommingslapp
14
Thor Heyerdahl videregående skole
Larvik
Antall elever: 1624
Antall ansatte: 310
Utdanningstilbud: studiespesialiserende, idrettsfag, musikk
og dans, påbygg, teknikk og industriell produksjon, helse- og
oppvekstfag, bygg og anleggsteknikk, elektrofag, restaurant
og matfag, service og samferdsel, medier- og kommunikasjon
og arbeids- og hverdagslivstrening.
Skolen fortsetter den positive utviklingen med gode tall innen fullført og bestått, og et lavt antall som
slutter. Skoleåret 2013/2014 fullførte og besto 81,2 % av elevene ved THVS. Resultatet må ses i
sammenheng med at elevene i Larvik kommune de siste fem årene har hatt en markant positiv
utvikling i elevenes grunnskolepoeng. Et godt samarbeid med Larvik kommune, systematisk arbeid
med overgang ungdomsskole – videregående skole, samt systematisk og langsiktig arbeid med fokus
på å heve elevenes læringsutbytte gir resultater.
Skolens arbeid med mobbing er ikke blitt endret vesentlig siste år. Det er lave mobbetall, og dette
henger sammen med godt forebyggende arbeid og tilsvarende god håndtering av mobbesaker.
Forebyggende arbeid har fokus på tidlig dialog med elevene om mobbing og skolens nulltoleranse.
Skolen har et spesielt fokus på nettvett og digital mobbing, og miljøarbeider besøker alle Vg1 klassene
ved oppstart. Videre følger skolen kontinuerlig med på hva som skjer i sosiale medier. Skolen har
inneværende år prioritert Klassens time der elevmiljø er et tema som tas opp regelmessig.
Ved skolen er det for inneværende år et prioritert innsatsområde å få elevene i praksis i faget Prosjekt
til fordypning, Vg2, med det mål å etablere flere lærlingplasser. Videre jobbes det systematisk for å
forbedre samarbeidet med opplæringskontorene og bedrifter der målsettingen er å få flere elever
fram til fagbrevkompetanse.
Det er etablert et 3-årig realfagsløp for elever som har høy motivasjon innen realfag og forskning.
I samarbeid med Larvik kommune er det etablert et Newtonrom der målet er å bidra til å styrke
realfag og teknologiske fag i skolen i tråd med læreplanene. Mer praktisk læring og flere spennende
oppgaver for elevene skal stimulere til bedre mestring. Dette sees som et ledd i en større
realfagsatsing i Larvik og Vestfold.
Det jobbes systematisk og målrettet på flere avdelinger for å redusere elevenes fravær.
Det er videre et mål å utvikle elevdemokratiet. Her er det fokus på å involvere elevrådet og
tillitsvalgte i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet. Arbeidet er forankret hos skolens ledelse som
følger opp elevrådet og tillitsvalgte i dette arbeidet.
15
Skolen for sosialmedisinske institusjoner
(SMI)
Antall elever: 47 elever på videregående, nivå med
elevstatus på en av fylkets videregående skoler.
Varierende antall elever fra grunnskole- og
videregående nivå som er innlagt i helse- eller
barnevernsinstitusjoner. Snitt 10 elever i uka.
Antall ansatte: 36
Utdanningstilbud: Hovedsakelig fellesfag på
studiespesialisering og yrkesfag vg1, vg2, vg3. Elever
på grunnskolenivå følger fagplanen for sitt alderstrinn.
Skolen har lyktes med:
− Lavt frafall
− Sammen med skoleeier har skolen revidert gjeldene prosedyrer knyttet til opplæring for barn og
unge pasienter i helseinstitusjon. Arbeidet er gjennomført for å sikre at barn og unge pasienter i
helseinstitusjon får den opplæringen de har rett til i henhold til opplæringsloven med forskrifter
og for å sikre at saksbehandlingsreglene for spesialundervisning blir ivaretatt i prosedyrene.
− Innarbeidet felles strukturer og rutiner for å sikre elevenes læringsutbytte.
Skolens arbeid mot mobbing:
− Ingen elever har varslet om mobbing, og det fremkom heller ikke mobbing i elevundersøkelsen.
− Lærere er tett på elevene, og det arbeides daglig med det sosiale miljøet for å sikre et trygt og
godt læringsmiljø.
Inneværende skoleår har skolen hovedfokus på følgende utviklingsmål:
Elevene opplever mestring, personlig utvikling og læring daglig.
Konkretisert:
- alle har strukturer, rutiner i det daglige arbeidet og i forhold til opplæringslov og forvaltning
- alle avholder læringsdialogen tuftet på læringsmål og vurdering for læring
- alle deler kunnskap for å opprettholde og styrke kvalitet på opplæringen
Medarbeiderne opplever et godt og profesjonelt arbeidsmiljø som preges av utviklende
tilbakemeldingskultur.
Konkretisert:
- medarbeiderskapet pleies
- det gis konstruktive tilbakemeldinger
- alle deler og oppsøker informasjon
- alle tar ansvar for egen faglige utvikling
- alle handler i henhold til lærernes profesjonsetiske plattform
16
Fagopplæring
Fylkeshuset, Tønsberg
Antall lærlinger
2013: 1596
2014: 1805
Antall lærekandidater 2013: 201
2014: 203
Antall ansatte: 11,5 stilling
Antall lærefag: 80
Andel hevinger 2013. 9,1%
2014: 6,7 %
Fagopplæring ser seg særlig fornøyd med to resultater for 2014:
1. Økning i antall formidlede søkere til lære- og opplæringskontrakter
2. Markant nedgang i antall hevinger av lære- og opplæringskontrakter.
Inngangen av 2014 viste 119 flere søkere til læreplasser sammenlignet med 2013. 1069 unge og
voksne søkte på lære- eller opplæringsplass. Ved utgangen av november var 80 % av søkerne
formidlet til ordinær lære- eller opplæringsplass, 72 er tatt inn på Vg3 fagopplæring i skole, og 100 er
tilbake i skolene for kvalifisering til andre løp.
Samtidig som det har vært en stor økning i formidling til lærekontrakt, viser også tallene at det har
vært nedgang i forhold til antall hevinger. Sammen med opplæringskontorene og lærebedriftene har
fagopplæring siden 2012 arbeidet målrettet for å være tett på og ha møter med lærlinger som
befinner seg i faresonen. Resultatet av dette arbeidet viser seg i form av en jevn nedgang på antall
hevinger av lærekontrakt.
Fagopplæring har til hensikt å prioritere særlig to oppgaver i 2015:
1. Sammen med opplæringskontorene og lærebedriftene fortsette arbeidet med å skaffe flere
læreplasser
2. Samarbeid om det fire-årige løpet med både skolene, opplæringskontorene og
lærebedriftene.
På alle arenaer ønsker fagopplæring å holde fram samfunnsmandatet om å skaffe flere læreplasser. I
2015 vil denne jobben særlig være rettet mot de store offentlige virksomhetene i Vestfold som
kommer til å bli utfordret på å ta inn en eller flere lærlinger. Videre skal det prioriteres å skape og
opprettholde gode samhandlingsarenaer mellom skolene, opplæringskontorene og lærebedrifter, slik
at hele opplæringsløpet ses i sammenheng. Samarbeidet om oppfølging av kandidatene gjennom hele
læretiden bidrar til reduksjon i frafall og hevinger, og det er Vestfoldsamfunnet tjent med.
1.5
Opplæring i kriminalomsorgen
Opplæringsloven § 13-3, fjerde ledd fastsetter fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring for
innsatte. Fylkeskommunene har også ansvaret for å gi grunnskoleopplæring til innsatte som har rettigheter
til det, og som vil ha slik opplæring under soning.
Det er fylkesmannen i Hordaland som på vegne av Staten forvalter ressurser til opplæring innenfor
kriminalomsorgen. Vestfold fylkeskommune overfører i sin helhet tildelingene til skolene som har ansvar
for opplæring i fylkets fengsler:
Færder videregående skole (Sem fengsel, SVF Berg avdeling og oppfølgingsklassen)
Horten videregående skole (Bastøy fengsel, NVF Hof avdeling og NVF Horten avdeling)
Thor Heyerdahl videregående skole (SVF Larvik avdeling og Sandefjord fengsel).
Det gis tilbud om opplæring i alle fengslene i Vestfold.
17
1.6
Voksenopplæring
Voksne søkere over 25 år med rett til videregående opplæring har sin rett hjemlet i Opplæringsloven §4A-3:
«vaksne som har fullført grunnskole eller tilsvarande, men som ikkje har fullført videregående opplæring,
har etter søknad rett til videregående opplæring. Første punktum gjelder vaksne frå og med det året dei
fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan blant annet oppfyllast
ved fjernundervisning».
I skoleåret 2013/2014 var det 857 søkere til voksenopplæring i Vestfold. Det er ingen indikasjoner på at
antall søkere vil endre seg vesentlig framover.
Vestfold fylkeskommune gir opplæringstilbud i eget ressurssenter; Kompetansebyggeren Vestfold (som
organisatorisk ligger under Greveskogen videregående skole). Vestfold fylkeskommune benytter også
Folkeuniversitet, andre private tilbydere og andre videregående skoler i fylket for videregående opplæring
av voksne. Omtrent 80 % av de voksne som er formidlet via fylkeskommunen, får sin opplæring på
Kompetansebyggeren Vestfold.
1.7
Eksamenskontoret
Eksamenskontoret er en seksjon i Utdanningsavdelingen. Eksamenskontoret har ansvar for organisering og
utvikling av lokalt gitt eksamen på fylkesnivå og ansvar for gjennomføring av eksamen for privatister.
Gjennom samarbeidet med de videregående skolene, fagmiljøene og andre fylker bidrar eksamenskontoret
til å videreutvikle og kvalitetssikre eksamen. Eksamenskontoret utarbeider en rekke felles
styringsdokumenter som regulerer lokalt gitt eksamen i Vestfold. Et hovedmål for eksamenskontoret er å
bidra til å øke andelen av elever/privatister som fullfører og består utdanningen.
Tabell 1: Antall privatister, privatisteksamener og lokalgitte eleveksamener
2011/2012 2012/2013 2013/2014
Totalt antall privatister
2781
2993
3307
Antall skriftlige eksamener privatister
3263
3565
3719
Antall muntlige eksamener privatister
1864
1926
1923
Totalt antall privatisteksamener
5127
5491
5642
Totalt antall elever*
4271
4876
4576
657
725
893
Tverrfaglige-praktiske eksamener elever
1485
1655
1516
Muntlig eksamener elever
2129
2496
2167
Totalt antall eleveksamener
4271
4876
4576
Totalt antall eksamener elev og privatist
9 398
10 367
10 218
Skriftlige eksamener elever**
*Antall elever x eksamen, dvs en elev gir en eksamen
**Økning i uttrekksfag skyldes økt antall elever trukket til eksamen.
18
1.8
Kompetansesenter for læringsutvikling – KLU
KLU
Administrasjon i Tønsberg
Består av tjenesteområdene:
Oppfølgingstjenesten (OT) og PP-tjenesten (PPT)
Antall ansatte: 48
Virksomhetsleder, OT-leder og PP-leder.
22 rådgivere i OT og 23 rådgiver i PPT.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 2013/2014:
• Hovedfokus: PPTs lovpålagte oppgaver, sakkyndighetsarbeid og prosjekt psykisk helse.
• Sakkyndighetsarbeidet våren 2014 var preget av ny inntaksforskrift. Det førte til mye tidsbruk
til intern opplæring, men har gitt resultater i både en betydelig reduksjon i antall sakkyndige
vurderinger knyttet til inntaket (276 færre enn i 2013/2014) og en reduksjon i omfanget av
søknader om spesialundervisning.
• Prosjekt psykisk helse: Fylkestinget vedtok våren 2013 at det skulle bevilges penger til et 3årig prosjekt knyttet til psykisk helse og frafall i videregående skole. Målet med prosjektet er å
bidra til å hjelpe sårbare elever å ivareta sin psykiske helse, slik at de er bedre rustet til å nå
sine opplæringsmål. Prosjektet er godt i gang. Det jobbes på flere nivåer: Etablere samarbeid
med spesialisthelsetjenesten, etablere tverrfaglige samarbeidsarenaer med kommunene,
etablere samarbeid på skolene og internt i VFK, tilbud om kurs og foredrag, tilbud til
enkeltelever om samtaler og tilbud om grupper til elever som strever med sin psykiske helse.
Oppfølgingstjenesten (OT) 2013/2014:
• Målgruppe: Ungdom utenfor opplæring eller arbeid til og med året de fyller 21 år.
• Formål: Tilby opplæring, arbeid eller tiltak som fører frem til opplæring eller arbeid.
• Oppgaver og tiltak: Kontakte alle ungdommene. Tilby veiledning, arbeidsutplassering og
opplæring ved OT-avdeling. Være tett på og følge opp ungdom.
• Samarbeid: Sikre tverretatlig samarbeid med instanser som har medansvar for målgruppen.
• Organisering: OT-avdelinger i Sande, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.
• Antall i målgruppen: OT undersøkte 2424 ungdommer, av disse kom 1110 i målgruppen.
• Resultater med målgruppa på slutten av skoleåret: 34 ungdommer var ukjente, 352
ungdommer var i opplæring, på utplassering og arbeidstrening. 355 ungdommer gikk til
rådgivning. Av 707 ungdommer som hadde direkte kontakt med, vendte 267 tilbake til
opplæring, 47 kom over i ordinært arbeid og 72 ungdommer gikk over i NAV-tiltak.
Noen utvalgte prioriteringer for skoleåret 2014/2015:
PPT
• Videreutvikle og kvalitetssikre PPTs systematiske arbeid mot skolene.
• God kvalitet i arbeidet med tilpasset opplæring, tilrettelagt opplæring, spesialundervisning og ny
inntaksforskrift.
• Prosjekt psykisk helse.
• Videreutvikle kompetanse knyttet til sansetap og AHT.
OT
•
•
•
•
Bistå ungdom i tilbake til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak.
Bistå i frafallsforebyggende arbeid.
Ha en effektiv organisering og være en endringsdyktig aktør.
Ha høy kvalitet på de tjenestene OT ufører.
19
1.9
Folkehøyskolen
Skiringssal folkehøyskole
Sandefjord
Antall elever: 100
Antall ansatte: 23
Sluttere i skoleåret 2013/2014: 6 %
Utdanningstilbud: Multisport & Friluftsliv,
Filmproduksjon, Teater & Musikal, Klesdesign,
Tegning, Maling og Kunstreise, Interiør & Arkitektur,
Musikkproduksjon & Låtskriving
I året som gikk er skolen mest fornøyd med å ha:
• Utviklet flere av linjene ved skolen og gjennomført flere undervisningsreiser
• God søknad til skolen
• God og robust økonomi
• Lavt sykefravær (4,1%)
• Store forbedringer med bygningsmassen
• Veldig gode tilbakemeldinger i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (høst 2013)
• Veldig gode tilbakemeldinger fra elevene
I utviklingsarbeidet inneværende skoleår prioriterer skolen arbeid med:
• Lavt frafall
• God hverdagskvalitet
• Utvikle og spisse linjefagene
1.10 Fagskolen
Fagskolen i Vestfold
Horten
Antall studenter: 241
Antall ansatte: 12
Sluttere i skoleåret 2013/2014: 58 studenter
Utdanningstilbud: Automatisering, elektronikk,
elkraft, helse, aldring og aktiv omsorg, psykisk
helsearbeid og rusarbeid, maskinoffiser og
dekksoffiser
I året som gikk er Fagskolen i Vestfold mest fornøyd med at kvalitetssystem ble sertifisert av DNV i
juni 2014.
Fagskolens studenter har en gjennomsnittsalder på ca 30 år. Skolen følger godt med slik at de kan
være i forkant eller tidlig ut hvis det oppdages aktivitet som kan føre til mobbing.
Prioritert i utviklingsarbeid inneværende skoleår: Det er vedtatt at Fagskolen i Vestfold skal
forhandle om en avtale for å flytte skolen til Bakkenteigen. Det blir viktig å få til en god avtale for
skolen samtidig som en god gjennomføringsplan i forståelse med Høgskolen i Buskerud og Vestfold
vil være med på å sette rammene for en framtidsrettet fagskoleutdanning i regionen.
20
2
LÆRINGSMILJØ
I Norge tilbringer barn og unge omkring 13 000 timer i grunn- og videregående opplæring. I denne
betydningsfulle tiden i livet er skolen og klasserommet en svært viktig utviklings- og læringsarenaen og i
kunnskapsgrunnlag til regional plan for et helhetlig opplæringsløp 1 legges det til grunn at et godt
læringsmiljø på de arenaene der barn og unge skal lære er helsefremmende.
Læring kan defineres som en aktivitet der en person tilegner seg ny eller endrer og forsterker eksisterende
kunnskap, atferd eller ferdigheter 2. Læring skjer ved at tenkning, følelser og motivasjon utvikles gjennom et
samspill. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til at læring skjer, og forskning viser bl.a. at i tillegg
til god relasjon mellom lærere og elever eller instruktører og lærlinger er trygghet også viktig for å fremme
gode læringsprosesser 3. Summen av disse og flere faktorer omtales ofte som læringsmiljø.
Den videregående opplæringen gir muligheter til å realisere det potensial for faglig læring og sosial utvikling
som finnes i ungdommen, dersom læringsmiljøet og opplæringen skaper trygge og utfordrende rammer.
Elever og lærlinger lærer når de møter lærere og instruktører som etablerer inkluderende læringsmiljøer,
som har en strukturert og differensiert opplæring, som har god faglig kunnskap og som sammen med andre
lærere og instruktører reflekterer omkring utfordringer de står i og omsetter forbedringsforslag til handling.
Den videregående skolen skal ivareta tre opplæringsprinsipp:
1. Skolen skal være inkluderende slik at alle elever får et forsvarlig eller tilfredsstillende opplæringstilbud.
2. Skolens opplæringstilbud skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov.
3. Opplæringen skal være likeverdig slik at ingen får et bedre eller dårligere opplæringstilbud enn andre.
Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp som skal ligge til grunn for all opplæring. Tilpasset opplæring er
en måte å forstå undervisning og læring på. Det handler om den enkelte skoles arbeid for at elevene får
best mulig utbytte av opplæringen og kan for eksempel gjelde: organisering av opplæringen, valg av
arbeidsmåter og metoder, variasjon i arbeidsoppgaver, bruk av lærestoff, variasjon i bruk av
læringsstrategier, ulikt tempo og progresjon i opplæringen, vanskegrad i oppgaver og ulik grad av
måloppnåelse.
De aller fleste elevene i videregående opplæring får tilpasset opplæring i den ordinære opplæringen. Noen
elever har imidlertid så spesielle behov for tilpasning av opplæringen at de har rett til spesialundervisning,
jf opplæringsloven § 5-1. Dersom den ordinære opplæringen er godt tilpasset elevenes ulike forutsetninger
og innholdet og organiseringen av spesialundervisningen er av god kvalitet, vil behovet for
spesialundervisning kunne reduseres.
I en bred forståelse av læringsmiljø inngår både den faglige læringen og den sosiale utviklingen som viktige
forutsetninger for et godt læringsmiljø – og det er denne forståelsen som legges legges til grunn her. Et
godt læringsmiljø er en av flere viktige forutsetninger for å fremme en opplæring som er tilpasset elevenes
evner og forutsetninger og i dette kapitelet presenteres resultater som omhandler indikatorer som har
betydning for faglig læring og sosial utvikling. Resultatene er hentet fra elev- og lærlingundersøkelsen.
Før resultatene fra elev- og lærlingundersøkelsene presenteres er det viktig å understreke at resultatene i
prinsippet gir et øyeblikksbilde av hvordan elevene og lærlingene opplever sitt lærings- og arbeidsmiljø.
Resultatene gir ikke et endelig bilde eller svar på de ulike problemstillingene. Videre er det også viktig å
påpeke at resultatutvikling under 2 % statistisk sett kan forklares med at den er tilfeldig eller ikke
signifikant. Resultatutvikling under 2 % omtales derfor som tendenser.
1
Vestfold fylkeskommune (2014) – Kunnskapsgrunnlag for et helhetlig opplæringsløp
NOU 2014: 7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag: Schacter mfl. 2009, 2011
3
NOU 2014: 7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag: Schneider og Stern 2012, Greeno 2006
2
21
På grunn av revisjoner både av elev- og lærlingundersøkelsen høsten 2013, er det kun to års historikk å vise
til for begge undersøkelsene. Både elev- og lærlingeundersøkelsen ble gjennomført høsten 2013 og høsten
2014.
2.1
Resultater fra elevundersøkelsen
Direktoratet krever at elevundersøkelsen gjennomføres en gang hvert år, og at den er obligatorisk for Vg1elever. I Vestfold er det tradisjon for at alle elevene i videregående skole inviteres til å delta, og høsten
2014 var det en svarprosent på drøye 85 %. Det nasjonale snittet for deltakelse var drøye 87 %. Høsten
2014 var det 7296 elever fra Vg1, Vg2 og Vg3 som deltok i elevundersøkelsen. Resultatene presenteres
samlet for de tre nivåene.
De følgende syv indeksene er basert på obligatoriske spørsmålene i elevundersøkelsen høst 2013 og høst
2014. Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle ett og samme fenomen
eller tema. De fire første indeksene med spørsmål er som følger:
1) Støtte fra lærerne
Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?
Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?
Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?
Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne
Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære
Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til
2) Vurdering for læring
Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?
Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes.
Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene?
Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør?
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?
Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene?
3) Mestring
Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd?
Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du
oppgavene alene?
Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren
gjennomgår og forklarer?
4) Elevdemokrati og medvirkning
Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene?
Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt?
Hører skolen på elevenes forslag?
Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa?
I tabell 2 vises resultater på de fire indeksene som er listet opp over. Svaralternativene i disse indeksene er
rangert fra 1 – 5, med 1 som lavest nivå (dårligste resultat) og 5 som høyeste nivå (beste resultat). I tabellen
er Vestfold (V) sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene (N).
22
Tabell 2: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på nivåene 4 og 5
Nr
1
2
3
4
Støtte fra lærer
Vurdering for læring
Mestring
Elevdemokrati og medvirkning
Høst 2013
V
N
74,9
81,2
42,4
53
75,1
78
39,2
49,3
V
Høst 2014
79,4
45,4
78,4
45,6
N
84,9
56,5
80,7
53,8
Kilde: Udir
Tabellen viser at det for Vestfold er en signifikant positiv utvikling innenfor alle de fire indikatorene fra høst
2013 til høst 2014. Spesielt positivt er det å merke seg utviklingen for indikatoren «Elevdemokrati og
medvirkning». Fra 2013 til 2014 har andelen av elever som opplever at de blir lyttet til og får medvirke økt
med 6,4 %. Til tross for den positive utviklingen ligger resultatene i Vestfold noe under det nasjonale snittet
på alle indikatorene.
Den femte obligatoriske indeksen er:
5) Læringskultur
Det er god arbeidsro i timene.
I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet
Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det.
I tabell 3 sammenliknes Vestfold med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene på indeksen
Læringskultur. Svaralternativene i indeksen er rangert på fem nivå, fra helt enig til helt uenig.
Tabell 3: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på det mest positive
nivået (helt enig).
Høst 2013
Nr
5
Læringskultur
V
19,7
N
26,3
Høst 2014
V
N
26,8
33,7
Kilde: Udir
Indeksen Læringskultur består bl.a. av indikatoren arbeidsro. Dette er en indikator der resultatene i
Vestfold historisk sett har vært en del dårligere enn den nasjonale resultatet. Dårligere i den forstand at
færre av elevene i Vestfold opplever at det er god arbeidsro i timene. Som tabell 3 viser har det vært en
positiv utvikling både i Vestfold og nasjonalt, men resultatet i Vestfold ligger fortsatt noe under det
nasjonale snittet.
Den sjette obligatoriske indeksen er:
6) Mobbing på skolen
Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?
Har du blitt mobbet av:
-elever i gruppa/klassen?
-andre elever på skolen?
-en eller flere lærere?
-andre voksne på skolen?
23
I tabell 4 er Vestfold sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene på indeksen
«Mobbing på skolen». Svaralternativene i indeksene er rangert på fem nivå, fra ikke i det hele tatt til flere
ganger i uken.
Tabell 4: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på det mest positive
nivået (ikke i det hele tatt)
Høst 2013
Nr
6
Mobbing på skolen
V
90
N
85,2
Høst 2014
V
N
90,1
86,4
Kilde: Udir
Som tabellen viser var resultatene for denne indeksen forholdsvis stabil fra 2013 til 2014. Det er positivt at
andelen av elever som høsten 2014 svarer at de ikke i det hele tatt blir mobbet på skolen er 3,7 % høyere i
Vestfold enn snittet nasjonalt.
Den syvende obligatoriske indeksen er:
7) Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)
I tabell 5 er Vestfold sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene på den syvende
indikatoren, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere.
Tabell 5: Resultat fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent
Høst 2013
Nr
7
Andel elever som har
opplevd mobbing 2-3 ganger
i måneden eller oftere
(prosent)
V
2,7
N
4,5
Høst 2014
V
2,4
N
4,1
Kilde: Udir
Selv om tendensen er svak positiv, er resultatene for denne indikatoren forholdsvis stabil i Vestfold fra
2013 til 2014. Resultatet i Vestfold er mer positivt enn det nasjonale. Tallgrunnlag for høst 2014 viser
imidlertid at de 2,4 % av elevene i Vestfold som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller
oftere utgjør 167 elever. Selv om det er en nedgang fra 192 elever i samme gruppe fra høsten 2013, så er
det allikevel mange elever som oppgir at de opplever mobbing.
2.2
Resultater fra lærlingundersøkelsen
Lærlingundersøkelsen har vært obligatorisk for fylkeskommunen å gjennomføre fra høsten 2013. Den
gjelder for både lærlinger og lærekandidater. I undersøkelsen gjennomført 2014 var det drøye 46 % av de
inviterte lærlingene og lærekandidatene som besvarte undersøkelsen. Snittet nasjonalt var snaue 55 %.
I resultater fra lærlingundersøkelsen fokuseres det på tre temaer, og det er svar på spørsmål knyttet til
disse temaene som blir presentert her. Temaene er:
- Støtte fra instruktør/veileder og opplæringskontor
- Mobbing
- Medvirkning i planlegging av opplæring/arbeid
24
Det er andre-års lærlinger og lærekandidater som blir invitert til å delta i lærlingundersøkelsen. Denne
gruppen utgjør omtrent halvparten av alle lærlinger/lærekandidater som har kontrakt. I undersøkelsen som
ble gjennomført i 2013, var det 501 lærlinger og lærekandidater som svarte på undersøkelsen. I 2014 var
det 452 lærlinger og lærekandidater som svarte på undersøkelsen.
2.2.1 Støtte fra instruktør/veileder og opplæringskontor
På arbeidsplassen er det instruktør/veileder som skal gi den daglige opplæringen. I tillegg skal
opplæringskontorer ha jevnlig oppfølging av lærling/lærekandidat i medlemsbedrift. Av de som har svart på
lærlingeundersøkelsen, har 83 % kontrakt med et opplæringskontor, og får opplæringen sin i en
medlemsbedrift. De resterende 17 % har kontrakt med selvstendig godkjent lærebedrift.
Tabell 6 viser hvordan lærlingene og lærekandidatene opplever støtten de får fra instruktør/veileder.
Tabell 6: Støtte fra instruktør/veileder – tall oppgitt i prosent
Får du hjelp og støtte fra instruktør/veileder eller leder dersom du trenger det?
Høst 2013
Høst 2014
V
N
V
Svært ofte eller alltid
60,9
61,3
60,6
Nokså ofte
26,6
25,7
26,9
Av og til
9,7
8,9
8,3
Nokså sjelden
2,6
2,9
3,1
Svært sjelden eller aldri
0,2
1,2
1,1
N
60,1
26,1
9,3
3,0
1,5
Kilde: Udir
Det er svært positivt at det er en høy prosentandel av lærlinger/lærekandidater som oppgir at de får støtte
og hjelp av instruktør/veileder. Denne andelen er lik for Vestfold og nasjonalt nivå, og den er stabil
sammenlignet med 2013.
Det legges vekt på å følge opp hvordan lærlingene og lærekandidatene opplever oppfølgingen fra
opplæringskontorene. Tabell 7 viser hvor fornøyd lærlinger/lærekandidater er med oppfølgingen fra
opplæringskontorene.
Tabell 7: Oppfølging/støtte fra opplæringskontor – tall oppgitt i prosent
Er du fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret?
2013
V
Svært godt fornøyd
34,5
Nokså fornøyd
31,6
Verken fornøyd eller misfornøyd
23,5
Nokså misfornøyd
8,1
Svært misfornøyd
2,4
N
29,4
36,7
23,0
6,7
4,1
V
26,3
38,1
22,6
8,8
4,2
2014
N
30,3
39,9
20,5
5,9
3,4
Kilde: Udir
Svarprosenten samlet for Svært godt fornøyd og Nokså fornøyd viser at majoriteten av lærlingene og
lærekandidatene i Vestfold er fornøyd med støtte og veiledning fra opplæringskontorene. Det er allikevel
25
litt lavere prosent i 2014 enn i 2013. Seksjon for Inntak og Fagopplæring jobber målrettet sammen med
opplæringskontorene for å heve kvaliteten og hyppigheten på oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater.
2.2.2 Mobbing på arbeidsplassen
I tabell 8 og 9 er Vestfold sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene når det
gjelder Mobbing på arbeidsplassen. Svaralternativene er rangert på fem nivå, fra ikke i det hele tatt til flere
ganger i uken.
Tabell 8: Spørsmål om mobbing på arbeidsplassen – tall oppgitt i prosent for svarandel på det mest
positive nivået (ikke i det hele tatt)
Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene?
Høst 2013
V
N
Ikke i det hele tatt
85,4
84,8
V
86,1
Høst 2014
N
84,9
Kilde: Udir
Tabell 9: Andel lærlinger og lærekandidater som har opplevd mobbing på arbeidsplassen de siste
månedene – tall oppgitt i prosent for svarandel på de tre minst positive svaralternativene samlet (2-3
ganger i måneden, omtrent en gang i uken, flere ganger i uken)
Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene?
Høst 2013
V
N
2-3 ganger i måneden
2,4
3,2
eller oftere
V
2,3
Høst 2014
N
3,0
Kilde: Udir
Som tabellene viser er lærlingenes og lærekandidatenes opplevelse av mobbing på arbeidsplassen
forholdsvis stabil. Som tabell 8 viser er det ikke signifikant forskjell på andelen av lærlinger og
lærekandidater som i 2013 g 2014 opplever at de ikke i det hele tatt blir mobbet på arbeidsplassen.
Tabell 9 viser at andelen av lærlinger og lærekandidater som har opplevd å bli mobbet på arbeidsplassen de
siste månedene er noe lavere i Vestfold enn i landet for øvrig. Tallgrunnlaget viser allikevel at det er 10
personer i 2014 som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden, en gang i uken eller oftere. I 2013 var
dette tallet 12 personer.
.
26
2.2.3 Medvirkning i planleggingen av opplæring i bedrift
Det er viktig at lærlinger og lærekandidater blir inkludert og aktivt medvirker i planlegging av
arbeidet/opplæringen som en faktor i et godt læringsmiljø. Opplæringslova fastslår i § 3-4 at elevene,
lærlinger og lærekandidater skal være aktivt med i opplæringen.
Tabell 10: Medvirkning i planlegging av arbeidet – tall oppgitt i prosent
Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? (§3-12)
Høst 2013
V
N
17,0
17,2
Nokså ofte
37,1
36,3
Av og til
29,4
29,7
Nokså sjelden
12,4
11,6
4,1
5,2
V
20,8
30,3
31,4
11,5
6,1
Høst 2014
N
17,2
35,6
30,6
11,3
5,3
Tar arbeidsgiveren hensyn til dine synspunkt når dere planlegger opplæringen?(§3-12)
Høst 2013
Høst 2014
V
N
V
N
21,5
20,2
23,8
19,9
Nokså ofte
40,1
38,2
38,3
39,0
Av og til
26,6
28,7
24,9
28,1
Nokså sjelden
7,8
8,4
8,1
8,2
4,0
4,5
4,9
4,8
Kilde: Udir
Tabellen viser at det er noe nedgang i prosentandelen lærlinger og lærekandiater som oppgir at de deltar
aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet sitt, når man ser på resultatene fra 2013 mot 2014 for Vestfold,
samlet for svarlaternativene Svært ofte eller alltid og Nokså ofte. Det er rundt halvparten av de som svarer
som oppgir at de opplever dette, noe man kan anse for å være en for lav prosent. Det er allikevel positivt at
flere av de som blir inkludert i planleggingen opplever at deres synspunkter blir tatt hensyn til av
arbeidsgiver.
2.3
Oppsummering av resultatene fra elev- og lærlingundersøkelsen
Siden spørsmålene i elev- og lærlingundersøkelsen ikke er gjennomgående, er ikke resultatene direkte
sammenliknbare. Resultatene som er presentert i kapittel 2.1 og 2.2 viser allikevel at det er positive
resultater og positive tendenser på flere indekser og indikatorere både i elev- og lærlingundersøkelsen.
Både elevene, lærlingene og lærekandidatene oppgir at de i snitt opplever noe mindre mobbing i 2014 enn
i 2013. Det er en noe mer positiv tendens blant elevene med tanke på opplevelse av mobbing på skolen enn
andelen av lærlinger og lærekandidater som opplever mobbing på arbeidsplassen.
De øvrige indikatorene er mer ulike og derfor vanskelig å sammenlikne direkte. Resultatene kan allikevel
tyde på at det er en noe økende andel av elever, lærlinger og lærelandidater som opplever at de får være
med å medvirke i planlegging og vurdering av eget arbeid.
27
Det er en økende andel av elever som oppgir at de opplever støtte fra lærer. Selv om spørsmålene er noe
ulike i elev- og lærlingundersøkelsen, kan det se ut som om det er en noe høyere andel av lærlingene og
lærekandiatene som opplever at de får god støtte av instruktør/veileder.
Til tross for positiv utvikling og tendens på flere av indeksene og indikatorene i elev- og
lærlingundersøkelsen, er det, for å sikre et godt lærings- og arbeidsmiljø som bidrar til faglig læring og
sosial utvikling, viktig at det jobbes videre og målrettet både i skole og i bedrift for å forbedre resultatene
på disse områdene.
28
2.4
Sektorens resultatmål vedrørende læringsmiljø
Fylkestinget i Vestfold har vedtatt resultatmål vedrørende elevmedvirkning og mobbing. Både
elevmedvirkning og mobbing er viktige faktorer i læringmsiljøet. I tabell 11 presenteres resultatene fra
elevundersøkelsen som omhandler disse faktorene. Resultatene presenteres skolevis og i sum for Vestfold.
Resultatmålene er som følger:
Elevmedvirkning:
− Skoler med økende andel elever som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene – 100 %
Mobbing, elever:
− Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet – 100 %
Mobbing, lærere:
− Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet av lærer – 100 %
Tabellen viser i hver sin kolonne resultatene for de ulike målene.
Tabell 11: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på nivåene i alle eller de
fleste fag og i mange fag (elevmedvirkning) og ikke i det hele tatt (mobbing)
Skole
Færder vgs
År
2013
2014
Greveskogen vgs
2013
2014
Holmestrand vgs
2013
2014
Horten vgs
2013
2014
Melsom vgs
2013
2014
Nøtterøy vgs
2013
2014
Re vgs
2013
2014
Sande vgs
2013
2014
Sandefjord vgs
2013
2014
Thor Heyerdahl vgs
2013
2014
Snitt Vestfold
2013
2014
Elevmedvirkning
40,1
40,6
26,8
26,6
43,9
43,3
33,7
40,3
31,6
41,4
24
26
35,6
40,4
31,8
31,5
28,3
33,5
33,6
41,1
31,9
35,9
Mobbing, elever
87,8
87,7
90,6
90,2
88,4
88,2
90,7
92,8
92,3
88,2
89,4
89,5
89,3
90,5
92,4
90,7
89,9
91,1
90,0
88,1
90,0
90,1
Mobbing, lærere
90,8
91,6
91,2
92,6
92,1
94,4
92,8
93,0
93,0
93,1
91,6
94,1
92,1
93,3
96,0
96,1
90,6
89,6
91,4
91,6
91,9
92,2
Kilde: Udir
Som tabellen viser er det syv av de videregående skolene som har positiv utvikling eller tendens for
indiaktoren Elevmedvirkning. Dette er Færder, Horten, Melsom, Nøtterøy, Re, Sandefjord og Thor
Heyerdahl videregående skole.
29
Tabellen viser videre at det er fire av skolene som har positiv utvikling for indikatoren Mobbing, elever.
Dette er Horten, Nøtterøy, Re og Sandefjord videregående skole.
Den indikatoren som har de mest positive resultatene med tanke på å oppfylle resultatmålet, er Mobbing,
lærere, som viser at ni av skolene har en positiv utvikling/tendens. Det er bare utviklingen ved Sandefjord
videregående skole som ikke er positiv.
Samlet viser disse resultatene at det er tre av de videregående skole som har positive resultater/tendens på
alle de tre resultatmålene. Disse skolene er Horten, Nøtterøy og Re videregående skole.
30
3
LÆRINGSRESULTATER
I dette kapitellet presenteres eksamens- og standpunktkarakterer, resultater fra lærlingenes fag- og
svenneprøver og lærekandidatenes kompetanseprøver
3.1
Eksamens- og standpunktkarakterer
I karaktersettingen for eksamens- og standpunktkarakterer benyttes en skala fra 1 til 6, hvor 6
er beste karakter.Det er et resultatmål at snittkarakter fra eksamen i norsk hovedmål, Vg3
studieforberedende, skal ligge 0,1 karakter over tilsvarende landsgjennomsnitt for 2014 (vedtatt i
fylkestinget desember 2010).
Lokalt gitt Tverrfaglig eksamen (Vg2 yrkesfaglig) finnes ikke i Skoleporten, men er en del av resultatmålene
for Vestfold fylkeskommune. Egne data (fra Extens) viser her et resultat for 2013-14 på 3,72, mens måltallet
var 3,73.
Antall elever som avlegger eksamen i de ulike fagene, vil variere, særlig i forhold til resultater presentert på
skolenivå. Resultatene i Vestfold (V) sammenliknes med nasjonalt snitt (N).
Tabell 12: Eksamenskarakterer i Vestfold i utvalgte fag - skoleårene 2009-10 til 2013-14
09/10
10 /11 11/12 V 12/13 N 12/13
Avvik
V 13/14 N 13/14
Avvik
Norsk h. mål Vg3 ST*
-
-
3,2
3,5
3,3
+ 0,2
3,4
3,4
-
Norsk h. mål Vg3 PB*
-
-
2,7
2,9
2,8
+ 0,1
2,9
2,7
+ 0,2
Norsk h. mål Vg2 YF
3,3
3,5
3,6
3,7
3,3
+ 0,4
3,4
3,4
-
Matematikk Vg2P ST**
2,6
2,6
2,2
2,5
3,0
- 0,5
2,5
2,7
- 0,2
Matematikk Vg1P YF**
2,9
2,7
2,4
2,9
3,0
- 0,1
2,4
3,0
- 0,6
Engelsk Vg1 ST
3,3
3,5
3,7
3,8
3,6
+ 0,2
3,9
3,7
+ 0,2
Engelsk Vg2 YF
3,1
2,7
3,3
3,1
3,0
+ 0,1
2,7
2,8
- 0,1
*Før 2011/2012 var det felles kode for alle karakterene i norsk hovedmål på Vg3. Derfor vises det heller ikke resultater
fra Vg3 ST og Vg3 PB før fra skoleåret 2011/2012.
** Praktisk og teoretisk matematikk på Vg1 Yrkesfag og Vg2 Studieforberedende (se nedenfor)
Kilde: Skoleporten
For Norsk hovedmål på Vg3 studieforberedende er gjennomsnittet redusert med 0,1 karakterpoeng, men
tilsvarer landsgjennomsnittet på 3,4. For Vg3 påbygging er gjennomsnittet det samme som skoleåret 12-13,
men Vestfold ligger her over landsgjennomsnittet med 0,2 karakterpoeng. For Vg2 yrkesfag har
gjennomsnittet gått ned med 0,3 karakterpoeng, men også her tilsvarer resultatet landsgjennomsnittet på
3,4.
Gjennomsnittet for praktisk matematikk på Vg2 studieforberedende er det samme som for skoleåret 12-13,
men det negative avviket i forhold til landsgjennomsnittet er redusert - fra 0,5 til 0,2 karakterpoeng. For
praktisk matematikk på Vg1 yrkesfag er gjennomsnittet 0,5 karakterpoeng lavere enn i 12-13, og det
negative avviket i forhold til landsgjennomsnittet er økt fra 0,1 til 0,6 karakterpoeng.
31
Resultatet for engelsk på Vg1 studieforberedende har økt med 0,1 prosentpoeng, og her er det også en
positiv utvikling i forhold til landsgjennomsnittet på 0,1 prosentpoeng, slik at dette for 13-14 er på 0,2
prosentpoeng. For engelsk på Vg2 yrkesfag er årets resultat 0,4 prosentpoeng lavere enn i 12-13, men bare
0,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.
I Vestfold blir det for de aller fleste elevene både på Vg1 yrkesfag (1329 av 1391) og på Vg2
studieforberedende (846 av 892) undervist i den praktiske varianten av faget. Denne har færre hovedmål
enn den teoretiske, og økonomi er et eget hovedmål der personlig økonomi inngår.
Det er et lite antall elever som følger den teoretiske varianten, som i større grad er rettet inn mot å på sikt
kvalifisere seg for studier som krever spesiell studiekompetanse, for eksempel ingeniør- eller
medisinstudier.
Tabell 13: For skoleåret 2013/2014 er fordelingen slik på Vg1 og Vg2
Vg1
Vg2
MAT1001 (1P - YF)
MAT1015 (2P - ST)
1349 (95,6 %) MAT1006 (1T - YF)
835 (100 %) MAT1017 (2T - ST)
62 (4,4 %)
0
Kilde: Extens
Resultatene for den teoretiske matematikken er derfor ikke med i tilstandsrapporten.
Tabell 14 viser standpunkt- (S) og eksamenskarakterer (E) i utvalgte fag i skoleårene 2012/2013 og
2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakter i Vestfold (Avvik V) og
nasjonalt snitt for eksamen (EN).
Tabell 14: Standpunkt- og eksamenskarakterer i utvalgte fag - skoleårene 2012/2013 og 2013/2014
S 12/13
E 12/13
Avvik
V
S 13/14 E 13/14
Avvik
V
Matematikk Vg2P ST
3,1
2,5
- 0,6
3,2
2,5
- 0,7
Matematikk Vg1P YF
3,1
2,9
- 0,2
3,2
2,4
- 0,8
Engelsk Vg1 ST
4,3
3,8
- 0,5
4,3
3,9
- 0,4
Engelsk Vg2 YF
3,6
3,1
- 0,5
3,6
2,7
- 0,9
Kilde: Skoleporten
Tabellen viser at det i Vestfold er et relativt stort negativt avvik mellom standpunkt- og
eksamenskarakterene både i matematikk og engelsk. Som tabellen viser er avviket økende i tre av disse fire
fagene. Det største avviket er mellom standpunkt- og eksamenskarakterene i engelsk Vg2 YF i 2013/2014,
der det negative avviket er på 0,9 karakterpoeng.
Med unntak av engelsk Vg1 ST er avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakteren økende i de øvrige
fagene som tabellen viser.
32
Tabell 15: Standpunkt- og eksamenskarakterer i Norsk hovedmål ST - skoleårene 2011/2012 til
2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter
Indikator og nøkkeltall
E 11/12
S 12/13
E 12/13
S 13/14 E 13/14
Avvik 13/14
Norsk hovedmål ST – Vestfold
3,2
3,8
3,5
3,7
3,4
- 0,3
Færder vgs
2,5
-
-
2,9
3,2
+ 0,3
Greveskogen vgs
3,4
4,0
3,6
4,0
3,4
- 0,6
Holmestrand vgs
3,0
3,9
2,9
4,1
3,3
- 0,8
Horten vgs
2,7
3,9
3,7
3,6
3,3
- 0,3
Nøtterøy vgs
3,4
3,9
3,6
3,9
3,6
- 0,3
Re vgs
2,9
3,9
3,5
3,7
3,4
- 0,3
Sande vgs
3,1
3,7
3,2
4,0
3,3
- 0,7
Sandefjord vgs
3,2
3,6
3,6
3,6
3,3
- 0,3
Thor Heyerdahl vgs
3,1
3,7
3,4
3,7
3,3
- 0,4
Kilde: Skoleporten
For Vestfold som helhet har gjennomsnittet både for standpunkt- og eksamenskarakter gått ned med 0,1
prosentpoeng, og det negative avviket er derfor også for 13-14 på 0,3 prosentpoeng. Det er kun Færder vgs
(studiespesialisering med formgivingsfag) som har høyere gjennomsnitt for eksamen enn for standpunkt –
0,3 prosentpoeng, men her er karaktersnittene de laveste i Vestfold. For de øvrige skolene varierer det
negative avviket fra 0,3 til 0,8 prosentpoeng, og det er Greveskogen vgs, Holmestrand vgs og Sande vgs som
har de største avvikene.
Horten og Sandefjord videregående skole har i tillegg de største endringene i gjennomsnittet på eksamen
fra skoleår til skoleår.
Tabell 16: Skolevis oversikt over resultater Norsk hovedmål for påbygg - skoleårene 2011/2012 til
2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter
E 11/12
S 12/13
E 12/13
S 13/14 E 13/14
Avvik 13/14
Norsk hovedmål PB – Vestfold
2,7
3,2
2,9
3,5
2,7
- 0,8
Færder vgs
2,6
2,9
2,6
3,4
2,8
- 0,6
Holmestrand vgs
2,5
4,2
2,9
3,7
2,5
- 1,2
Horten vgs
2,8
3,8
3,5
3,7
3,0
- 0,7
Sande vgs
2,5
3,5
2,9
3,5
3,1
- 0,4
Sandefjord vgs
2,7
2,9
2,4
3,2
2,9
- 0,3
Thor Heyerdahl vgs
2,4
3,1
2,8
3,2
3,1
- 0,1
Kilde: Skoleporten
For Vestfold er det negative avviket mellom gjennomsnittet for standpunkt og eksamen hele 0,8
karakterpoeng, og med unntak for Thor Heyerdahl vgs er avvikene fra 0,3 til 1,2 karakterpoeng. Det
negative avviket på hele 1,2 karakterpoeng på Holmestrand vgs samsvarer med det for skoleåret 12-13 (1,3
karakterpoeng). For Sande vgs, Sandefjord vgs og Thor Heyerdahl vgs er avvikene for 2013/2014 mindre
enn for 2012/2013.
33
Tabell 17: Skolevis oversikt over resultater Norsk yrkesfag - skoleårene 2011/2012 til 2013/2014.
Tabellen viser også avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter
E 11/12
S 12/13
E 12/13
Norsk hovedmål YF - Vestfold
3,6
3,5
3,7
3,6
3,4
- 0,2
Færder vgs
2,5
3,3
4,1
3,2
3,5
+ 0,3
Greveskogen vgs
-
3,5
-
3,6
3,4
- 0,2
Holmestrand vgs
3,6
3,3
3,9
3,5
-
-
Horten vgs
4,1
3,4
3,9
3,6
3,1
- 0,5
Melsom vgs
3,8
4,3
-
4,1
-
-
Nøtterøy vgs
-
3,3
3,3
3,3
3,6
+ 0,3
3,5
3,4
-
3,8
-
-
-
3,6
3,8
3,5
3,5
-
Sandefjord vgs
3,5
3,4
3,6
3,7
3,2
- 0,5
Thor Heyerdahl vgs
3,3
3,6
3,4
3,6
3,5
- 0,1
Re vgs
Sande vgs
S 13/14 E 13/14
Avvik 13/14
Kilde: Skoleporten
På Vg2 yrkesfaglig er det ikke obligatorisk eksamen i norsk hovedmål, noe tabellen viser. For Vestfold er det
negative avviket mellom gjennomsnittet for standpunkt og eksamen bare 0,2 karakterpoeng, mens det var
positivt (0,2 karakterpoeng) for 2012/2013. Både Færder vgs og Nøtterøy vgs har høyere gjennomsnitt (0,3
karakterpoeng) på eksamen enn i standpunkt, men for Færder er gjennomsnittet på eksamen hele 0,6
karakterpoeng lavere enn for 2012/2013.
Når det gjelder standpunkt, er det små endringer av karaktersnittet i forhold til 2012/2013. De store
endringene har Horten vgs, der gjennomsnittet på eksamen har gått ned fra 4,1 karakterpoeng i 2011/2012
til henholdsvis 3,9 i 2012/2013 og 3,1 i 2013/2014. Avviket mellom standpunkt og eksamen har gått ned fra
+ 0,5 karakterpoeng i 2012/2013 til – 0,5 karakterpoeng i 2013/2014.
3.2
Fag-, svenne- og kompetanseprøver
Fag- og svenneprøve kan avlegges av lærlinger, Vg3 fagopplæring i skole elever og praksiskandidater.
Tabell 18: Vestfold fylke, Fag- og yrkesopplæring, Fag- og svennebrev, 2009-2014 – resultater i antall
Antall fag- og svennebrev - lærlinger
Antall fag- og svennebrev – Vg3 Fagopplæring i skole
Antall fag- og svennebrev praksiskandidater
2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014
579
592
586
548
593
39
93
61
60
57
249
221
257
242
326
Kilde: Skoleporten
Tabellen viser hvor mange fag- og svennebrev som ble oppnådd mellom 1. oktober ett år og 30. september
året etter. Tallene viser antall fag- og svennebrev, ikke antall fag- og svenneprøver. Antallet er summen av
fag- og svenneprøver med resultatet bestått og bestått meget godt.
34
Lærlingene har vært gjennom læretid i en bedrift eller virksomhet. For de fleste lærefag er dette en periode
på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning.
Elever i alternativt Vg3 er ungdom som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som dermed får
fagopplæring i skole. Disse har ikke verdiskapningsdelen.
Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående
læretid, men må ha bestått en tverrfaglig eksamen.
I Vestfold er det også mange lærekandidater. Også lærekandidatene skal opp til en praktisk prøve
«Kompetanseprøven», men etter reduserte læreplanmål. Disse målene plukkes ut fra læreplanen der det
tas hensyn til hva den enkelte kandidat kan oppnå.
Lærekandidatene fullfører og består innenfor sitt opplæringsløp, men fordi det er redusert læreplan, telles
lærekandidatene ikke med i de offisielle statistikkene for fullført og bestått.
Tabell 19: Fordeling bestått, ikke bestått og hevinger i 2013 og 2014 – resultater i antall for bestått og
ikke bestått, prosent for hevinger
Resultat
Lærekandidater
2013
Bestått
66
Ikke bestått
2
2014
Heving i %
3
Sum utvalg
68
Bestått
71
Ikke bestått
6
Heving i %
8
Sum utvalg
77
Kilde: Vigo database
Resultatene under ett er i 2014 positive. Aldri før har så mange fremstilt seg til fag-/ svenneprøve eller
kompetanseprøve og aldri før har så mange bestått.
35
4
GJENNOMFØRING
I dette kapitellet presenteres resultater for gjennomføring i videregående opplæring, gjennomstrømming
av voksne i videregående opplæring samt resultater fra oppfølgingstjenestens arbeid.
4.1
Gjennomføring i videregående opplæring
Alle elever og lærlinger som har forutsetninger til det, skal gjennomføre videregående opplæring.
Gjennomføringen anerkjennes med et kompetanebevis, vitnemål/fag- eller svennebrev og er grunnlaget for
videre studier eller inngang til arbeidslivet.
Figuren under viser hvor stor andel av elevene og lærlingene fra 2006-, 2007- og 2008-kullet som fullførte
og bestod innen fem år. Søylene viser resultatene for de tre kullene fylkesvis. Vannrett linje viser nasjonalt
mål.
Figur 1: Elever og lærlinger som fullførte og bestod innen 5 år – fylkesvis
2006-kullet
2007-kullet
2008-kullet
2010-kullet: nasjonalt mål
90
80
70
60
50
40
30
10
0
49
49
55
61
61
63
61
63
64
66
64
66
67
69
68
67
67
69
68
68
70
68
69
70
72
69
70
70
69
70
68
67
71
68
69
71
66
70
71
71
71
73
71
71
73
73
72
73
76
76
75
74
74
75
76
74
77
20
Figuren synliggjør at det er forholdsvis liten forskjell mellom de fleste fylkene. Resultatet for Vestfold for
2008-kullet er 69 %. Det nasjonale snittet er 71%. Det er både et lokalt og et nasjonalt mål at 75 % av alle
som begynte i videregående opplæring i 2010 skal fullføre og bestå i løpet av 5 år, dvs innen 2015.
Fylkestinget vedtok i desember 2013 at andelen som avbryter videregående skole i Vestfold i 2014 ikke skal
overstige 4,1 %. Figurene nedenfor viser andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret. Det å slutte i
løpet av skoleåret kan resultere i frafall fra videregående opplærin,g og det er derfor viktig å følge med på
utviklingen til disse tallene.
Alle tall er hentet fra Skoleporten, noe som medfører en noe høyere slutterandel enn hva som presenteres i
egne lokale statistikker eller i foreløpige tall fra PULS, som brukes i oppfølgingen underveis. Årsaken er at
utvalget i Skoleporten er noe utvidet (med blant annet SMI-skole), og at dataene er hentet ut på et senere
tidspunkt.
36
Figur 2: Sluttere fordelt på videregående skole de tre siste årene. Tidsserie fra 2011 – 2013
12
2011
10
2012
8
2013
6
4
2
0
Kilde: Skoleporten
Som figur 2 viser er det en del variasjon i mellom skolene. Ved fire av skolene er andelen sluttere redusert
siste år. Seks av skolene har en økning i andel sluttere. Totalt i Vestfold var det en økning fra 4,2 % sluttere i
2011 til 4,3 % i 2012. I 2013 er resultatet tilbake på 4,2 %.
Figur 3: Sluttere fordelt på utdanningsprogram. Tidsserie fra 2011 – 2013
12
2011
10
2012
8
2013
6
4
2
0
Kilde: Skoleporten
Figur 3 viser at det er stor variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene. Ved fem av
utdanningsprogrammene er andelen sluttere redusert. Ved de øvrige har andelen sluttere økt siste år.
37
Tabell 20: Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret, offentlige vgs, alle årstrinn – tall i prosent
2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013
Andel elever som har sluttet - Vestfold
4,6
4,2
4,3
4,2
Andel elever som har sluttet – Nasjonalt
4,8
4,8
4,8
4,9
Kilde: Skoleporten
Tallene fra Skoleporten viser at andelen som sluttet i løpet av skoleåret 2012/2013 i Vestfold er 4,2 %.
Dette er en nedgang i forhold til 2011/2012, men resultatet innfrir ikke fylkestingets resultatmål knyttet til
andel sluttere på 4,1 %. Andelen sluttere i Vestfold er betydelig bedre enn landsgjennomsnittet, og har
holdt seg noenlunde stabilt på 4,8 % de siste årene.
Som tidligere er andel sluttere på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene langt høyere enn på de
studiespesialiserende programmer. Dette gjenspeiler seg derfor i andelen som slutter på den enkelte skole.
Det er forskjeller de videregående skolene imellom når det kommer til elevenes gjennomsnittlige
inntakspoengsum, noe som antas å påvirke tilbøyeligheten til å slutte. Dette er viktig å være klar over når vi
ser på oversikt over sluttere pr skole.
På samme måte som for elever, er det også nasjonal telling for kull av lærlinger i Skoleporten.
Telletidspunkt for både elever og lærlinger er 1. oktober. I denne gruppen er alle lærlinger som har
lærekontrakt tegnet mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Det er imidlertid noen forskjeller
på et lærlingløp og et skoleelevløp.
I tilstandsrapporten for 2013 ble det vist til en rekke av tiltak som var igangsatt for å øke formidlingen til
læreplasser, gi løft til yrkesfagopplæringen og som synliggjorde behovet for læreplasser og lærebedrifter.
Regjeringen, partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og Vestfold fylkeskommune har samlet og hver
for seg igangsatt mange tiltak, som ser ut til å gi resultater. Det har aldri før vært formidlet så mange
søkere, vært inngått så mange kontrakter eller godkjent så mange nye lærebedrifter som i 2014.
Søkere uten plass ble tidligere overført til OT som arbeidet med å få ungdommen inn på ulike tiltak og/ eller
praksisplasser. En stor andel av disse ungdommene kom tilbake som søkere til læreplass året etter. Som et
ledd i å møte denne utfordringen, samt for å overholde lovverket som sier at alle skal ha et tilbud, ble det
igangsatt en felles innsats. «Det fireårige løpet», er et tett samarbeid mellom skole, fagopplæring,
opplæringskontorene og bransjene og ble igangsatt våren 2014. Det innebærer at skolene tar ansvar for
sine avgangselever, ved å gi tilbud om opplæring, enten i form av kvalifiseringskurs eller Vg3 fagopplæring i
skole.
Fagopplæring ser nå at tiltakene som er igangsatt gjennom samarbeidet mellom skolene, bransjene,
opplæringskontorene og utdanningsavdelingen, har resultert i en økning av totalt formidlede til læreplass,
noe som vises i figur 4.
38
Figur 4: Prosentvis fordeling for Vestfolds søkere direkte fra Vg2
Merk: Figuren starter på 70 %.
Kontraktsfordeling
100 %
Lærling
0,4 %
0,9 %
7,4 %
95 %
8,2 %
1,8 %
9,6 %
Lærekand
Elev
4,2 %
11,6 %
7,1 %
90 %
85 %
6,8 %
[VERDI]
80 %
90,9 %
88,5 %
88,6 %
81,6 %
75 %
70 %
Søkt-14,
ferdig-17*)
Søkt-13,
ferdig-16
Søkt -12
ferdig -15
Søkt-11,
ferdig-14
Søkt-10,
ferdig-13
Kommentar til figuren: Med elev menes her Vg3 fagopplæring i skole
Noen lærlinger hever kontrakten og oppnår ikke fullført og bestått status. Det har vært en utfordring både i
Vestfold og på nasjonalt nivå. Å hindre heving av lærekontrakt har vært et fokusområde gjennom flere år i
Vestfold. Rask og målrettet innsats, for eksempel avholde av møter mellom bedrift, lærling og fagopplæring
når problemer oppstår i læreforholdet, har ført til en nedgang i antall hevinger.
Figur 5: Andel hevinger pr år – i prosent
Hevinger i %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
0,0 %
2 009
2 010
2 011
2 012
2 013
2014*)
*Prosentandel hevinger blir endelig høst 2015
39
I Vestfold er det til enhver tid omtrent 1700 kontrakter knyttet opp mot lærlinger og lærekandidater som
befinner seg i en fase av sitt opplæringsløp. Kontraktinngåelse og kontrakts avslutning foregår fortløpende
gjennom hele året, men med hovedvekt i tiden etter skoleslutt.
Noen fag har lengre læretid enn to år. I tillegg kommer ulike forlengelser av læreløpet i form av
permisjoner, avbrudd, sykemeldinger m.m. For å holde statistisk «orden» på denne bevegelsen av
kontrakter, benyttes snittet av det totale antall løpende kontrakter i fylket. Det er summen av kontrakter
tegnet med ungdomsrett og voksenrett, fra eget fylke og fra andre fylker. Grafen under viser at det pr. 1.
desember 2014 var formidlet 100 flere kontrakter enn i 2013 totalt.
Figur 6: Antall løpende kontrakter pr. år i Vestfold
Snitt antall kontrakter pr år
1850
1800
1809
1750
1700
1715
1650
1673
1666
2010
2011
1684
1710
1600
1550
1500
2009
2012
2013
2014*)
Det er i 2014 en stor økning i antall søkere til læreplass. Pr. 1. mai var det 1069 søkere totalt, en økning på
119 sammenlignet med 2013. I den totale mengden er søkere med ungdomsrett, søkere med voksen rett
og søkere uten rett. Vestfold fylkeskommune har fokus på søkere med ungdomsrett, men formidler alle, så
fremt de har en lærebedrift som ønsker å tegne kontrakt med dem. Dette er uavhengig av retten. Økningen
i årets formidling gjenspeiles i figur 7, som viser antall alle nye kontrakter pr år sammenlignet med de ulike
årenes andel av Vg2-elever totalt.
40
Figur 7: Nye kontrakter pr år i Vestfold – sammenliknet med andel Vg2-elever totalt pr år
Nye kontrakter pr år
1200
1000
800
Utvalg
600
Alle
400
200
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014*)
*Prosentandel hevinger blir endelig høst 2015
Øvrige kommentarer til figuren:
De røde søylene viser andelen av kontraktinngåelser totalt de ulike årene.
Den blå søylen viser andel av elever som tegnet lærekontrakt direkte fra Vg2 samme periode.
4.2
Gjennomstrømming voksne i videregående opplæring
Det var 857 søkere til voksenopplæringen i perioden 2013/2014. Ønsket sluttkompetanse fordelte seg slik i
samme periode:
Tabell 21: Ønsket sluttkompetanse basert på antall som er registrert som aktive i et opplæringsløp i
2013-2014
Generell studiekompetanse
Helsefagarbeider
Barne og ungdomsarbeider
Yrkessjåfør
Helsesekretær
Elektriker
Salgsmedarbeider
Øvrige
Totalt
Antall
367
345
135
74
36
35
30
176
1199
Utgjør
31 %
29 %
11 %
6%
3%
3%
3%
15 %
100%
Kilde: Vigo voksen
41
Det er til enhver tid mellom 600 – 700 voksne under videregående opplæring på ulike opplæringstilbud. Det
er en aktivitetstopp på våren, da det ofte starter opplæring i januar. Det finnes i tillegg registrerte voksne
som ikke er aktive deltaker. Årsaker til dette kan være familiesituasjon, opparbeidelse av praksis,
jobbmuligheter eller andre årsaker. Denne gruppen ligger også registrerte i databaser om de ikke aktivt har
tatt kontakt og meldt fra om at de ikke lenger ønsker å fullføre planlagt opplæringsløp.
Ved manglende tilbakemelding om avbrudd fra den enkelte voksne har direktoratet definert det slik at alle
som ikke har vært aktive i opplæring på tre år, skal registreres som «avbrudd». Databasene over de voksne
inneholde derfor både voksne som «holder på», og de som tar en pause, samler seg praksis eller annet.
Populasjonen vil derfor inneholde et bredt spekter av voksne, ikke bare de som er aktivt under opplæring.
Andelen som fullfører og består i voksenopplæringen kan derfor ikke sammenlignes med andelen som
fullfører og består blant ungdomsrettselevene i videregående opplæring.
Tabell 22: Gjennomstrømning – voksne i videregående opplæring
Skoleår
Nye siste periode
Fullført og bestått «Holder på» Avbrudd Totalt
2013/2014
470
158 (13%)
839 (70%) 202 (17%) 1199 (100%)*
*Det totale antallet er revidert og redusert med ca 400 personer basert på regler i registeringshåndboken og manglende føringer
av avbrudd
Kilde: Vigo voksen, Extens
Det totale antallet er summen av antallet fullført og bestått, holder på og avbrudd. Det var 158 voksne som
fullførte og besto videregående opplæring i løpet av skoleåret 2013/2014. 84 av dem bestod et fagbrev.
Tabell 23: Voksne fullført med fagbrev – antall og prosent for fullført og bestått
Programområde
Helsefagarbeider
Barne- og ungdomsarbeider
Logistikk operatør
Renholdsoperatør
Øvrige
Totalt
Antall Programområdets andel av fullført og bestått
29
35 %
16
19 %
6
7%
5
6%
28
33%
84
100 %
Kilde: Vigo
Som tabellen viser utgjør helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider hhv 35 % og 19 % av antall
fagbrev som er utstedt. Dette er i tråd med hvilke sluttkompetanse de voksne ønsker seg ved innsøkingen.
Av de 84 som tok fagbrevet, var det 58 voksne som gikk et praksisløp, det vil si de ikke har vært lærlinger,
men opparbeidet seg praksis og formalisert sin kompetanse ved å bestå fagprøven.
Det var 74 voksne som fullførte skoleløp. Tabell 24 viser fordeling på programområder.
42
Tabell 24: Voksne fullført i skole, fordelt på programområder – antall og prosent
Antall Prosent
Fullført i skole
Helsesekretær
Generell studiekompetanse
Øvrige
Totalt
14
54
6
74
19 %
73 %
8%
100 %
Kilde: Extens
I videregående opplæring er det registrert 202 avbrudd. Dette er voksne som har sluttet å møte på ulike
kurs i løpet av skoleåret. Det var 470 nye voksne som begynte på videregående opplæring i skoleåret
2013/2014.
Det er utfordrende at det er flere voksne med avbrudd enn med fullført og bestått i løpet av skoleåret
2013/2014.
4.3
Oppfølgingstjenesten (OT) 2013/2014
Opplæringsloven pålegger fylkeskommunen å ha en Oppfølgingstjeneste. Målgruppen 4 til
Oppfølgingstjenesten er ungdom som ikke er i opplæring eller i ordinært arbeid. Formålet med
Oppfølgingstjenesten er primært å få ungdom tilbake i opplæring gjennom rådgivning, tiltaksarbeid og
samarbeid med andre instanser. Oppfølgingstjenesten registrerer, kontakter, tilbyr hjelp til og følger opp
ungdom i målgruppen.
4.3.1 Ungdom tilbake til videregående opplæring
Oppfølgingstjenestens avdelinger i Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Nordre Vestfold tilbød ungdommene i
målgruppen rådgivning og veiledning, arbeidspraksis i bedrifter og opplæring i grunnleggende og sosiale
ferdigheter. Hovedformålet med veiledningen og tiltaksarbeidet var å få ungdom tilbake i videregående
opplæring. 5
I løpet av skoleåret 2013/2014 kontaktet Oppfølgingstjenesten 2424 ungdommer. Situasjonen for
ungdommene som havnet i målgruppen var på slutten av skoleåret som vist i tabell 31.
4
Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er omtalt i forskriften til opplæringsloven i § 13-2. Målgruppen
omfatter ungdom som ikke har søkt eller tatt imot opplæringsplass, som avbryter opplæringen og som ikke er i
arbeid.
5
Se også Årsrapport for OT 2013/2014 på http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Utdanning/Videregaendeopplaring/OT-og-PPT/
43
Tabell 25: Situasjonen for ungdom i OT’s målgruppe
Ungdommenes aktiviteter
Antall
Ungdom som var under veiledning
Ungdom som var i arbeidspraksis og opplæring
Ungdom som ble formidlet til ordinært arbeid
Ungdom som ble formidlet til videregående opplæring
Ungdom som var i tiltak hos NAV
Ungdom som var avklart
Ungdom som var ukjente
Til sammen i målgruppen til OT
115
221
34
127
240
339
34
1110
Andel
(N-1110)
10 %
20 %
3%
11 %
22 %
30 %
3%
100 %
Kilde: UDIR, 15.06.2014
Innenfor målgruppen hadde Oppfølgingstjenesten 737 ungdommer i aktivitet på slutten av skoleåret. Dette
utgjør 2/3 av oppfølgingstjenesten målgruppe. Av disse kom 127 ungdommer tilbake i opplæring og 221
ungdommer deltok fortsatt på Oppfølgingstjenestens tiltak ved en av OT-avdelingene. 339 var også avklart
inn i målgruppen, men gikk på folkehøgskoler, var hjemme med barn, gjennomførte militærtjeneste, hadde
takket nei til oppfølging eller var syke/i institusjon. Kun 34 ungdommer var ukjente for
Oppfølgingstjenesten på slutten av skoleåret.
Oppfølgingstjenesten formidlet flere ungdommer til skoler og læreplasser i løpet av skoleåret 2013/2014
enn i både 2012/2013 og 2011/2012. Det er blitt vanskeligere å få ordinært arbeid for ungdom som
Oppfølgingstjenesten jobber med. Tallene i diagrammet under viser utviklingen.
Figur 8: Antall ungdommer i Vestfold som OT formidlet til arbeid, skoleplasser og læreplasser i løpet av
skoleårene 2011-2012, 2012-2013 og 2013-2014
2012-2013
2013-2014
40
11
22
34
37
44
50
52
87
2011-2012
FORMIDLET TIL ARBEID
FORMILDET TIL SKOLER
FORMIDLET TIL LÆREPLASSER
44
5
ARBEID FOR ØKT GJENNOMFØRING
Det er en høy bevissthet om betydningen av at ungdom gjennomfører sin videregående opplæring.
Forskning 6 viser blant annet hvordan muligheten til å få arbeid og økonomisk frihet senere i livet henger
nøye sammen med fullført videregående opplæring.
I dette kapitellet presenteres et utvalg av det arbeidet som, på ulike nivå, er tenkt å skulle bidra til økt
gjennomføring i Vestfold. Daglig pågår det viktig arbeid i klasserom og verksted, i ledelse og administrasjon
for at elever, lærlinger og lærekandidater skal fullføre og bestå sin videregående opplæring. Alt fra
omfattende tiltak som systematisk kompetanseutvikling for lærere, instruktører og ledere til tiltak på
individ- og gruppenivå i ulike opplæringssituasjoner. Det er viktig å presisere at eksemplene som
presenteres her, kun er et lite utvalg av alle tiltakene som bidrar til økt gjennomføring.
5.1
FOKUS 5 – strategisk plan for videregående opplæring
Strategisk plan for videregående opplæring Vestfold 2010 – 2014 ble vedtatt i Fylkestinget 27.04.2010.
De fem overordnede områdene i FOKUS 5 er helhetlig opplæring, den profesjonelle leder, den profesjonelle
medarbeider, positiv organisasjonskultur og rekruttering.
I oppfølgingen av FOKUS 5 er de overordnede områdene ytterligere konkretisert i PULS under
hovedområdene helhetlig opplæringsløp – med målområdene klasseledelse og elevvurdering,
gjennomføring og profesjonalitet og kultur – med målområdene den profesjonelle medarbeider, den
profesjonelle leder og positiv organisasjonskultur.
FOKUS 5 er under revisjon, og den reviderte utgaven skal behandles politisk i Fylkestinget i juni 2015.
5.2
Kunnskapsgrunnlag og regional plan for helhetlig opplæringsløp
Fylkestinget i Vestfold vedtok i 2012 å utvikle Regional plan for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til
og med videregående oppæring. Målsettingen for arbeidet er at barn og unge i Vestfold sikres en trygg og
sunn oppvekst som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. I
samarbeid med alle som blir berørt av planen foreligger et kunnskapsgrunnlag 7 som planen baserer seg på
og en regional plan og handlingsplan med fire definerte handlingsområder og konkrete tiltak knyttet til:
Kvalitet i opplæringen
• Utvikle felles kjennetegn på god kvalitet i opplæringen
• Utvikle en felles modell for innsats og tilpasning når det gjelder
Kvalitet i overgangene
• Utvikle og forankre felles kjennetegn på gode overganger og anvende disse
• Videreutvikle karrierenettverk og rektornettverk i fem områder i Vestfold
Samhandling og læring
• Utvikle etablerte arenaer for å styrke engasjement og forpliktelser for felles satsinger
Statistikk og analyse
• Være oppdatert på resultater knyttet til hele opplæringsløpet
• Anvende statistikken i felles forbedringsarbeid
6
Markussen, E (2014) - Utdanning lønner seg. NIFU-rapport 1/2014
http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Utdanning/Planer/Regional-plan-for-helhetlig-oppleringslop/
7
45
Planarbeidet har bidratt til en større forståelse for sammenhengene og kunnskap om roller, ansvar og
oppgaver blant alle som er aktører i et helhetlig opplæringsløp. En viktig erkjennelse er at barnehagene kan
danne viktig grunnlag for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. Det er også en omforent
holdning om at forebygging og tidlig innsats når behovet dukker opp, er av avgjørende betydning. For å
lykkes med et helhetlige opplæringsløpet er en avhengig av at alle som er aktører samarbeider og bidrar
positivt for å løse utfordringene.
Implementeringen av regional plan og utviklingen av tiltakene som er beskrevet, starter i løpet av våren
2015. For å lykkes er det nødvendig å se sammenhenger i tiltakene som allerede er i gang eller nye som skal
settes i gang, og sørge for at de virker sammen for å lykkes med måsettingen.
5.3
Skoleeier tettere på
Forskning 8 viser at kjennetegn ved arbeidet på skoler og hos skoleeiere som oppnår gode resultater er at de
bl.a. lykkes med
• samhandling mellom ulike nivå
• læring i organisasjonen – «dypere dykk» i samtalene om kvalitet
• å forplikte
Forskningen viser også at viktige forutsetninger for å lykkes med dette bl.a. er
• gode arenaer og godt klima for samhandling
• god kjennskap til ståsted og resultater
• en forskende og lærende tilnærming med «kirurgisk presisjon»
• en tydelig forventning om at alle skal være godt forberedt, at alle skal bidra, og at arbeidet følges opp
På bakgrunn av dette, og som et ledd i oppfølgingen av de videregående skolene, vedtok
utdanningsdirektørens ledergruppe den 8.10.2014 at det skal gjennomføres to samarbeidsmøter mellom
skoleeier og skolene i løpet av året.
Det ene møtet legges til høsthalvåret og er innrettet som et styringsmøte med bl.a. refleksjon over
resultater, avklaring av forventninger og forpliktelser og gjennomgang av økonomi. Det andre møtet er
innrettet som et utviklingsmøte med fokus på oppfølging av det skolen vil prioritere i kvalitetsarbeidet.
Utdanningsavdelingen vil så langt som mulig prioritere at direktør, assisterende direktør og rådgivere som
er skolenes kontaktpersoner deltar i begge møtene.
Som et ledd i videreutviklingen av samarbeidet mellom skoleeier og skole deltar Vestfold i FoU-prosjektet
EIKA – EvindensInformert KvalitetsArbeid i skolen. Prosjektet er initiert av Conexus/Læringslaben og IMTEC
og bygger på funnene i forskningen til Knut Roald, Louise Stoll, Erling Lars Dale, Andy Hargraves og Ben
Levin og ledes av Conexus, som er et av landets ledende selskap for leveranse av teknologiske pedagogiske
løsninger for innsamling, strukturering, analyse og presentasjon av data innen utdanningssektoren og
utvikling av modeller for kvalitetsutvikling. Akademiske FoU-partnere i prosjektet er Høgskulen i Sogn og
Fjordane og University of London.
Målet for Vestfolds deltakelse i EIKA-prosjektet er at det skal bidra til tettere samarbeid mellom skoleeier
og skolene og til bedre og mer formålstjenlig bruk av PULS i utviklingsarbeidet. Det er Sande og Horten
videregående skole som representerer skolene i Vestfold.
8
Roald, K (2012) – Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap.
Fagbokforlaget.
46
5.4
Ekstern vurdering
I forbindelse med en tettere oppfølging av skolene har direktøren utnevnt kontaktpersoner i
utdanningsavdelingen for de ulike skolene. Kontaktpersonene skal, på vegne av direktøren, støtte og
utfordre skolene og bidra med et eksternt blikk i deres utviklingsarbeid.
I tillegg til dette eksterne blikket har også Vestfold fylkeskommune inngått et samarbeid med Buskerud om
skolevurdering, som er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider
og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen velger skolene. Skolevurderingen er ikke en kontroll,
men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen skal få innspill til videre refleksjon og utvikling
innen det fokusområdet de velger seg.
Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen og
ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Avtalen mellom
Buskerud og Vestfold fylkeskommune handler om at vurdere fra Vestfold utfører vurderinger i
videregående skoler i Buskerud, og vurdere fra Buskerud i videregående skoler i Vestfold. Både Sande,
Horten, Nøtterøy, Greveskogen, Melsom og Holmestrand videregående skole har gjennomført eksterne
vurderinger med godt utbytte. Skolene i Vestfold kan benytte skolevurderingen som en del av det eksterne
blikket på utviklingsarbeidet.
5.5
Program for bedre gjennomføring og FYR
I NyGIV-prosjektet (2010-2013) ble det etablert et tettere samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og
kommuner i arbeidet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Dette prosjektet er nå avsluttet,
men et forsterket samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene videreføres som
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring ut 2016. I regi av KS er det etablert et
Kvalitetsnettverk som også følger utviklingen nøye.
Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og
implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. Målgruppen er
både elever som står i fare for ikke å gjennomføre, og ungdom mellom 15 og 21 år som ikke er i opplæring
eller arbeid. Med utgangspunkt i erfaringene fra NyGIV, tidligere satsinger, kunnskapsbasert erfaring og
forskningsmessige funn, skal nye tiltak initieres. Kunnskapsdepartementet vil igangsette systematisk
utprøving av noen utvalgte tiltak lokalt for å se hva som har effekt.
FYR-prosjektet – yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfag er et viktig tiltak i Program for bedre
gjennomføring. Hensikten er å heve kompetansen og legge til rette for økt samarbeid mellom
programfaglærere og fellesfaglærere på yrkesfagene, slik at elevene opplever yrkesfagopplæringen som
mer helhetlig og yrkesforankret. Videre er det fortsatt fokus på samarbeidet med kommunene i
overgangen, og på overgangene i videregående opplæring, å bedre de grunnleggende ferdigheter, samt
utvikle rutiner og systemer som følger tett opp elever og ungdom, for å identifisere utfordringer og sette
inn tiltak.
I Vestfold er det flere enkelttiltak og prosjekter som gjennomføres, som f eks. Prosjekt psykisk helse i regi
av PP-tjenesten, Fireårsløpet der skolene har fått økt ansvar i hele yrkesfagopplæringen, ulike metoder for
tilpasset opplæring, intensivkurs og leksehjelp.
47
5.6
Utdannings- og yrkesrådgivning (UOY)
Hovedutvalg for utdanning i Vestfold fylkeskommune vedtok i 2006 følgende hovedmålsetting for
utdannings- og yrkesrådgivningsarbeidet i Vestfold:
Utdannings- og yrkesrådgivning skal bidra til at den enkelte elev finner sin
gode vei gjennom utdanningssystemet til et yrke som passer for seg.
Arbeidet er nå organisert i fem lokale nettverk:
1. Nord (Sande, Svelvik, Hof og Holmestrand)
2. Horten (Horten)
3. Tønsberg (Tønsberg, Re, Tjøme, Stokke og Nøtterøy)
4. Sandefjord (Sandefjord og Andebu)
5. Larvik (Larvik og Lardal)
Hvert nettverk har en nettverksleder. Samarbeidet koordineres av en medarbeider i utdanningsavdelingen.
Det er et mål at det skal være representanter fra alle som driver med karriereveiledning i alle nettverkene,
og i dag er både opplæringskontor, NAV og oppfølgingstjenesten representert i nettverkene i tillegg til
rådgivere fra ungdomsskolene og fra de videregående skolene.
I nettverkene samarbeides det bl.a. om gjennomføringen av faget Utdanningsvalg, annen
utprøving/hospitering for elever fra ungdomsskolene i de videregående skolene, overgangen fra
ungdomsskole til videregående skole, erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Det er et mål at samarbeidet
skal bidra til økt kvalitet i utdannings- og yrkesrådgivningen – for nettopp å kunne bidra til at den enkelte
elev finner sin gode vei gjennom utdanningssystemet til et yrke som passer for seg. Rådgiverne bidrar til
dette gjennom sin kompetanse som karriereveiledere og gjennom og et samarbeid med ulike aktører. Det
siste året har det i Vestfold vært jobbet mer systematisk med å styrke samarbeidet mellom rådgiverne og
samarbeidspartnere som opplæringskontorene, NAV, Ungt Entreprenørskap, Karrieresenteret Vestfold og
NHO Vestfold. I april 2015 arrangeres for andre gang en rådgiverkonferanse for medlemmene i nettverkene
i Vestfold. Målet er at konferansen skal gi informasjon om arbeidsmarkedssituasjonen i Vestfold og i landet
for øvrig, den skal gi fagrelevant påfyll samt være en god møteplass for bygging og videreutvikling av
nettverk.
5.7
Det fireårige løpet
De videregående skolene i Vestfold har fra skoleåret 2014/2015 fått et økt ansvar for hele det 4-årige
opplæringsløpet fram til sluttkompetanse innenfor den yrkesfaglige utdanningen. Dette betyr at skolene
skal følge elevene gjennom alle fire årene, fra de begynner i Vg1 til de har gjennomført sin læretid og avlagt
fagprøve. Skolen har også fått et utvidet ansvar for samarbeid med bedriftene om prosjekt til fordypning og
og oppfølging av lærlingene ute i bedriftene. Målsettingen med dette utvidede ansvaret er:
•
•
•
•
•
•
•
Bedre tilpasning av tilbudene opp mot læreplasser og arbeidslivets behov for arbeidskraft
Økt samarbeide mellom skole og arbeidsliv
Økt fokus på tilpasset opplæring
Hente inn elever som faller fra i overgangene til neste nivå
Aktiv bruk av prosjekt til fordypning både til utprøving av faginteresse og som forberedelse til læreplass
Aktiv oppfølging og skolering av elever som har strykkarakter eller ikke vurdert i fag
Oppfølging av elever som ikke har fått læreplass gjennom Vg3 fagopplæring i skole
Det utvidede ansvaret følges tett opp av Utdanningsavdelingen, og det er etablert et nettverk med skolene
som samles regelmessig for rapportering og deling av erfaring. Det er oppnevnt egne skolekontakter som
følger skolene i dette arbeidet. Skolene har blitt tilført ressurser i form av personer eller økonomi til å følge
opp dette arbeidet.
48
5.8
Fagopplæring
Foruten samarbeidet med de videregående skolene om det fireårige løpet har fagopplæring i Vestfold
fylkeskommune andre satsningsområder med målsetning om å få til en bedre gjennomføring – fullført og
bestått - i yrkesopplæringen.
Gratis kurs for veiledere og faglige ledere
• Kursene – tre ulike kurs - er gratis og tilbys faglige ledere både i frittstående lærebedrifter og i
opplæringskontorenes medlemsbedrifter, som et ledd i å ruste lærebedriftene til å gi bedre opplæring
og veiledning til lærlingene og bli bedre og mer effektive i utviklingen av dyktige fagarbeidere
Deltakelse på avklaringsmøter
• Gjennom de siste to årene har Fagopplæring sammen med lærebedriftene fulgt tettere opp lærlinger i
faresonen. Gjennom avklaringsmøter der også OT, PPT og andre samarbeidspartnere inviteres inn som
aktive deltakere, er det oppnådd resultater i form av en markant nedgang i antall hevinger av
lærekontrakter og der i gjennom også flere som gjennomfører.
Hospiteringssamarbeid mellom skoler og lærebedrifter
• Hospiteringsordninger har gitt rådgivere, programfagslærere, fellesfagslærere og veiledere/ faglige
ledere i lærebedrifter sjansen til å utveksle erfaringer og kunnskap. Lærere har hospitert i eget fag eller
fag innenfor eget programområde. Instruktører og faglige ledere har økt sin kunnskap om skoledelen av
elevenes opplæring og pedagogiske utfordringer. Dette er i tråd med dagens fokus på et helhetlig
utdanningsløp.
5.9
Oppfølging av forskningsprosjekt på mobbing i videregående opplæring i Vestfold 2014
Et utvalg av internasjonal 9 og nasjonal 10 forskning viser at det er nær sammenheng mellom læringsmiljø og
resultater. For å få mer kunnskap om hva som ligger bak det elevene og lærlingene melder inn som
mobbing i elev- og lærlingundersøkelsen, bestilte Vestfold fylkeskommune i 2014 et forskningsprosjekt av
NTNU Samfunnsforskning AS, som ble gjennomført våren 2014. Forskningsprosjektet skulle bidra til bedre
prioritering av tiltak for å redusere mobbing.
Til grunn for forskningen ligger, i tillegg til resultatene fra elev – og lærlingundersøkelsen gjennomført
høsten 2013, også intervjuer av grupper med elever ved Greveskogen og Færder og lærlinger fra
Wegger&Kvalsvik Entrepreneur og Bibbis Frisør, samt Lærlingrådet i Vestfold. Under følger en
oppsummering av sentrale funn i forskningsprosjektet.
Funn i forhold til mobbing:
• Nivå av mobbing omtrent i Vestfold som i landet forøvrig
• Mer krenkelser enn mobbing
- holdt utenfor: 7,4%
- gjort narr av: 6,5%
- negative kommentarer om utseendet: 5,3%
- spredt løgner om: 5,2%
• Jevnt over melder flere elever om denne typen krenkelser enn i landet forøvrig.
• Jentene i Vestfold skiller seg ut i forhold til resten av landet, særlig i forhold til det å bli gjort narr av,
holdt utenfor og negative kommentarer på utseendet.
• Elever på studiespesialiserende oppgir mindre mobbing og krenkelser enn andre utdanningsprogram.
9
NOU 2014: 7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag.
Nordahl, T et al (2010) - Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning.Høgskolen i Hedmark.
10
49
•
TIP, RM, DH og BA skiller seg noe negativt ut i forhold til samme utdanningsprogram ellers i landet.
Funn i forhold til skolenes arbeid med det psykososiale læringsmiljøet:
• Elevene ofte usikre på skolens rutiner i mobbesaker
• Skolens rammer kan tillate om mobbing får florere eller ikke
• Mye snakk om det psykososiale læringsmijøet, men det gjøres lite
• Ulik håndtering fra lærere – skaper utrygghet rundt konsekvenser og om det nytter å si i fra
• God klasseledelse dreier seg om å se og forebygge negative konstellasjoner
• Tydelighet på konsekvenser må til
Skolene følger opp rapporten gjennom ulike tiltak og mange av disse tiltakene beskrives av skolene selv i
kapittel 1.3. Noen av disse tiltakene er:
• Godt samarbeid mellom ledergruppene, elevråd og skolemiljøutvalg
• Styrking av elevtjenesten
• Tverrfaglig samarbeidsmøter
• Oppretting av miljøarbeiderstilling
• Gode rutiner og rask oppfølging av tilfeller der det rapporteres om mobbing, det fattes vedtak om tiltak
• Sosiale tiltak for å styrke miljøet, både i klasser og totalt på skolen
• Systematisk og helhetlig arbeid i ft miljø, bl.a. gjennom programmene «Gå smart på skolen» og «Smart
skolestart 2014»
• Plan for innholdet i klassens time
• Handlingsplan mot mobbing – der holdningsskapende arbeid og tett oppfølging inngår som viktige tiltak
• Overvåkning av nettsteder for å forebygge og hindre mobbing på sosiale medier
• Forebyggende arbeid og fokus på tidlig dialog med elevene
• MOT i alle klasser
• Fokus på relasjonsarbeid lærer-elev og elev-elev
• Deltakelse i prosjektet Drømmeskolen
• Systematisk kartlegging av elever som sliter og hvorfor de sliter
• Rask og tett oppfølging av rektor i mobbesaker
• Oppstartskurs/innskolingsuke for alle Vg1-elever
• Arrangementer i regi av elevrådet med fokus på skolemiljø
Som oversikten viser er det iverksatt et bredt utvalg av tiltak for å styrke læringsmiljøet ved de
videregående skolene i Vestfold. Til tross for at resultatene på sentrale indikatorer i elevundersøkelsen
viser en positiv utvikling, så viser resultatene for indikatoren mobbing at det er 167 elever i Vestfold som 23 ganger i måneden eller oftere opplever mobbing. På bakgrunn av kunnskapen om den nære
sammenhengen mellom godt læringsmiljø og gode resultater er dette en utfordring for videregående
opplæring i Vestfold.
5.10 Prosjekt psykisk helse
Forskning viser at utfordringer med psykisk helse og psykososiale problemer er den største enkeltårsaken til
frafall i videregående opplæring 11. Fylkestinget bevilget tre millioner kroner fordelt på tre år for å jobbe
med psykisk helse, og PPT ble bedt om å lede prosjektet, og fire prosjektskoler ble valgt: Sandefjord,
Færder, Greveskogen og Horten videregående skole.
Målet med prosjektet er å bidra til å hjelpe sårbare elever å ivareta sin psykiske helse, slik at de er bedre
rustet til å nå sine opplæringsmål. Gjennom prosjektperioden skal det etableres en praksis for dette i PPT
11
Markussen, E. og Seland, I (2012) - NIFU-rapport 6/2012
50
Prosjekt psykisk helse er kommet godt i gang, og PPT har tilegnet seg ny og oppdatert kompetanse innenfor
fagfeltet ungdoms psykisk helse og avbruddsproblematikk. I en tidlig fase i prosjektet ble det besluttet at
hele PPT skal jobbe med psykisk helse, og ikke bare de som er knyttet til prosjektskolene. Dette betyr at alle
elever i Fylkeskommunen får et bedre tilbud knyttet til sin psykiske helse.
Det er startet opp et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med kommunale instanser og
spesialisthelsetjenester, som alle har oppgaver innenfor ivaretakelse av ungdom. Målet er å hjelpe ungdom
til rett hjelp til rett tid, og det jobbes for et helhetlig og mindre byråkratisk system for ungdom.
Ungdom blir hjulpet videre til spesialisthelsetjenesten, og andre hjelpeinstanser, da de har hatt så alvorlige
utfordringer at de har hatt behov for spesialisert hjelp.
Det er startet et forankringsarbeid i skolene, og ungdommer har mottatt et samtaletilbud (ved alle de
videregående skolene), som hjelp knyttet til psykisk helse og høyt fravær på skolen.
Det er startet og gjennomført SMART-grupper, hvor ungdommer har lært hensiktsmessige strategier for å
mestre angst og depresjon, og å hevde seg selv. I tillegg har PPT, sammen med skolene hatt
mestringsgrupper, jentegruppe, guttegruppe. Det er avholdt stressmestringskurs for store grupper elever.
I tillegg til dette har det vært arrangert kurs i klasseledelse og relasjonskompetanse for lærere, slik at de er
bedre rustet til å ivareta sårbar ungdom i hverdagen.
Rett hjelp til elever som strever kan bidra til at utsatte elever blir bedre rustet til å klare å gjennomføre
utdanningsløpet.
5.11 Oppfølgingstjensten
Oppfølgingstjenesten har for skoleåret 2015/2016 satt av ressurser til tre OT-rådgivere som skal jobbe
frafallsforebyggende i fire skoler i Vestfold. Målet med dette arbeidet er å hjelpe skolene i arbeidet med
VG3 i skole, kvalifiseringskursene og PTF. Målet er altså å jobbe for at elever ikke avbryter skolegangen sin.
Dette arbeidet blir fulgt opp gjennom etablering av strukturer og innhold til nye tilbud. For å sikre
kvaliteten på dette arbeidet gjennomfører skolene, Oppfølgingstjenesten og Utdanningsavdelingen
fortløpende samarbeids- og evalueringsmøter.
5.12 Karrieresenteret Vestfold
Karrieresenteret Vestfold ble opprettet i 2009 og er eid av Vestfold fylkeskommune og NAV Vestfold.
Karrieresenteret er en del av partnerskapet, og tilbyr profesjonell, kompetansebasert karriereveiledning til
alle i Vestfold over 19 år.
Foruten utdannings- og yrkesveiledning til personer som tar kontakt med senteret, har senteret en viktig
funksjon når det gjelder veiledning av voksne som søker videregående opplæring. Senteret har også
samarbeid med NAV og fylkeskommunen om arbeidsledig ungdom for å få dem til å fullføre videregående
opplæring. Hver vår arrangeres karriereplankurs for 20 ungdommer mellom 20 og 30 år. Målet er å få dem
til å fullføre videregående opplæring påfølgende skoleår.
I tillegg til ovennevnte oppgaver har karrieresenteret en rolle som et ressurs- og kompetansesenter for
rådgivere i skolen og veiledere i NAV. Senteret arrangerer kurs, nettverksmøter og fagdager, samt deltar i
diverse nettverk.
Resultater 2013/2014:
1) Veiledning av kunder
Det ble det gjennomført 1379 karriereveiledningssamtaler i løpet av året. 65 % av samtalene var med
kvinner, 18 % av samtalene var med minoritetsspråklige, og 44 % av kundene var mellom 20 og 30 år.
51
Kundene kom fra alle kommunene i Vestfold. En nasjonal brukerundersøkelse blir sendt til kundene etter
endt veiledning. 89 % av respondentene oppgir at de er fornøyd med karriereveiledningen.
2) Karriereplankurs
112 ungdommer har gjennomført karrierplankurs med påfølgende opplæring siden 2010.
Gjennomføringsprosenten er 84,5.
3) Kurs/fagdager
Karrieresenteret hadde i 2013/2014 ansvar for 4 kurs- og fagdager for rådgivere i skolen og veiledere i NAV,
samt andre interesserte. Kursene hadde til sammen 315 deltakere.
52
6
VIDERE ARBEID
I sum viser tilstandsrapporten at det legges ned et stort og viktig arbeid i videregående opplæring og i ulike
støttefunksjoner i Vestfold for at elever, lærlinger og lærekandidater skal gjennomføre sin opplæring med
best mulig resultat. I denne rapporten er det redegjort for deler av dette arbeidet og for resultater på
obligatoriske og utvalgte områder.
For videregående opplæring i Vestfold er det to viktige planer som skal vedtas i løpet av våren. Den ene er
en revisjon av strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold, Fokus 5. Den andre er Regional plan
for helheltlig opplæringsløp. Det er viktig at oppfølgingen av Tilstandsrapport 2015 sees i sammenheng med
oppfølgingen av disse planene.
Både forskning og kunnskap om hva som har effekt på læring, resultatmålene for videregående opplæring i
Vestfold og resultatene som denne rapporten redegjør for legges til grunn i det videre arbeidet og
områdene klasse-/læringsledelse og vurdering for læring – med de ulike sidene og elementene som dette
inneholder – vil være viktig å følge opp framover.
Videre gjør utfordringene med frafall og målsettingen om at flere elever, lærlinger og lærekandidater skal
gjennomføre sin videregående opplæring det viktig også å styrke det forebyggende arbeidet. I den
forbindelse er det ønskelig at oppfølgingstjenesten i tiden framover kommer tidligere og enda sterkere inn i
samarbeidet med skolene. Det er også et mål at arbeidet med og samarbeidet om det fireårige løpet
videreføres etter justering i tråd med innspillene fra evalueringen, som etter planen skal være klar i løpet av
våren.
Det er et mål at tilstandsrapporten skal bidra til felles kunnskap om ståsted for videregående opplæring og
at oppfølgingen av rapporten skal bidra til samarbeid og dialog mellom ulike nivåer. På bakgrunn av
erfaringene i Vestfold med at politiske verksted er en god samarbeidsarena, kan et politisk verksted for
Hovedutvalget for utdanning, Yrkesopplæringsnemnda, rektorene, ledelsen i utdanningsavdelingen og
tillitsvalgte for lærere og elever være et tiltak som kan bidra til økt samhandling.
I et politisk verksted ville følgende spørsmål kunne bidra til refleksjon rundt samhandling:
-
Hvordan kan skoleeier støtte skoler, opplæringskontor og bedrifter slik at flere elever, lærlinger og
lærekandidater gjennomfører sin videregående opplæring med best mulig resultat?
-
Tilpasset opplæring er et viktig element i en utvidet forståelse av læringsmiljø. Hvordan kan
skoleeier bidra til at skolene, opplæringskontorene og bedriftene lykkes i enda større grad med å
tilpasse opplæringen for alle elever, lærlinger og lærekandidater?
-
For økt og gjensidig læring – hvordan kan skoleeier bidra til utvikling av samarbeidet mellom skoler,
opplæringskontor og bedrifter?
-
Hvordan samarbeide og samhandle mellom ulike nivå for å støtte skolene, opplæringskontorene og
bedriftene i det videre arbeidet med klasse-/læringsledelse og vurdering for læring?
-
Det er iverksatt mange gode tiltak for å forebygge mobbing. Hvordan kan skoleeier bidra til at
tiltakene får ønsket effekt?
Spørsmålene over og kunnskap om tilstanden i videregående opplæring i Vestfold kan være aktuelle
drøftingstema i et politisk verksted der målet er å sikre sammenheng mellom behovene i
utdanningssektoren og de budsjettmessige og økonomiske prioriteringene og samhandling.
53
På bakgrunn av tilstandsrapport for 2015 vil fylkesrådmannen foreslå følgende vedtakspunkter:
1) Tilstandsrapport 2015 tas til orientering
2) I 2015 legges det spesiell vekt på følgende:
a. Klasse- og læringsledelse
b. Vurdering for læring
c. Øke antall læreplasser
d. Det fireårige løpet
3) Tilstandsrapporten følges opp med et fellesseminar mellom Hovedutvalg for utdanning,
Yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontorene, rektorene i januar 2016.
54

Les rapporten her - Vestfold fylkeskommune

Transcription

Similar documents

Torsten Conrads

BILFAG-APPEN TUNGE KJØRETØY

Tiltakspakke for grønn omstilling

NTFK Brev

Tillegg til tildelingsbrev for 2015 - flere lærlinger i

PROGRAM FOR FAGDAG FOR NETTVERK BYGG 12 AUGUST 2015

Veileder for bedrifter

Presentasjon Westcon

Referat skolemiljøutvalg 030215

«Det er ingen tvil om at foreldrene har mye å si for