HMS-handboka på instituttet

Transcription

HMS-Håndbok
for
Kjemisk Institutt
for ansatte og studenter
Versjon 22.10.2015
Innholdsfortegnelse
HMS-håndbok Kjemisk institutt
2
22.10.2015
22.10.2015
Innholdsfortegnelse
1. Målsettinger - verdier og holdninger ................................................................................................. 6
2. Psykososialt miljø og medarbeidersamtaler ........................................................................................ 7
3. Ansvar og myndighet .......................................................................................................................... 9
4. Opplæringsplan for HMS. ................................................................................................................ 11
5. Generelle sikkerhets- og førstehjelpsregler ....................................................................................... 13
o
5.1 Beredsskapsplan ................................................................................................ 14
o
5.2 Enkel førstehjelp ............................................................................................... 15
o
5.3 Førstehjelpsutstyr .............................................................................................. 17
o
5.4 Avfallsrutiner .................................................................................................... 18
o
5.5 Verdt å merke seg.............................................................................................. 20
6. Branninstruks .................................................................................................................................... 21
7. Laboratoriearbeid: sikkerhet og arbeidsmiljø.................................................................................... 22
o
7.1 Ansvar og generelle føringer ............................................................................. 23
o
7.2 Sikker jobb analyser .......................................................................................... 27
o
7.3 Arbeid i avtrekksskap ........................................................................................ 28
o
7.4 Bruk av gassflasker ........................................................................................... 30
8. Kjemikaliehåndtering ........................................................................................................................ 31
o
8.1 Bestilling, innkjøp og registering av kjemikalier .............................................. 32
o
8.2 Mottak, bruk og arkivering av HMS-datablader (stoffkartotek) ....................... 33
o
8.3 Risikovurdering ................................................................................................. 34
o
8.4 Merking av kjemikalier ..................................................................................... 36
o
8.5 Intern transport av kjemikalier .......................................................................... 38
o
8.6 Håndtering av kjemikalier laboratoriearbeid..................................................... 39
o
8.7 Lagring av kjemikalier ...................................................................................... 40
o
8.8 Kjemikalieavfall ................................................................................................ 43
o
8.9 Tilrettelegging av laboratoriearbeid for gravide................................................ 44
9. Arbeid med stråling og radioaktive stoffer........................................................................................ 45
10. Arbeid med genmodifiserte mikroorganismer................................................................................. 47
11. Elektriske faremomenter ved bruk av elektrisk utstyr ..................................................................... 49
12. Feltarbeid ......................................................................................................................................... 50
13. Registrering av personskader, ulykker og nestenulykker ............................................................... 51
14. Forskrifter og veiledninger .............................................................................................................. 52
15. Vedlegg og skjemaer ....................................................................................................................... 53
3
4
22.10.2015
22.10.2015
HMS-håndbøkene for Universitetet i Oslo og for MN-fakultetet er gjeldende for Kjemisk institutt.
HMS-håndboken for Kjemisk institutt utfyller de overordnede håndbøkene.
HMS-håndboken vil bli oppdatert ved behov. Alle ansatte og studenter har personlig ansvar for å
holde seg oppdatert om hvilke HMS-bestemmelser som til enhver tid gjelder ved instituttet. All
informasjon finnes på Kjemisk institutts HMS-nettside: http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/.
Ved oppdateringer av HMS-bestemmelsene gjøres dette klart på HMS-nettsiden og en e-post sendes
fra HMS-koordinator til alle@kjemi.uio.no om at nå har nye regler trådd i kraft.
Vidar Blekastad
Line Altern Halvorsen Valbø
Jo Døhl
HMS-koordinator
Kontorsjef
Instituttleder
Kjemisk institutt
UiOs HMS-nettside:
MN-fakultetets HMS-nettside:
Kjemisk institutts HMS-nettside:
5
http://www.uio.no/om/hms/
http://mn.uio.no/om/hms/
http://mn.uio.no/kjemi/om/hms/
22.10.2015
1. MÅLSETTINGER -
VERDIER OG HOLDNINGER
Hovedmålsettinger
Studentene skal ha med seg gode holdninger til HMS og god forståelse for sikkerhet når de forlater
instituttet.
Ansatte skal ha gode arbeidsvaner og holdninger
Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt arbeidsmiljø uten unødig risiko for å bli syke eller skadet av
kjemikalier, herunder radioaktive kjemikalier, eller av biologiske faktorer
Det fysiske arbeidsmiljøet skal tilfredsstille de krav som norsk lovverk setter.
Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø hvor den enkelte
inspireres og motiveres til å yte sitt beste.
Verdier og holdninger
Kulturen (definert som våre holdninger og vår adferd) og samspillet er avgjørende for å nå
målsettingene over. Vår kultur er preget av at alle ansatte og studenter tar et personlig ansvar for
at regler og rutiner følges og ved det bidrar til et sikkert, trygt og godt arbeidsmiljø.
Instituttet har kartlagt hvilke verdier og holdninger som betyr noe for oss og for vårt arbeidsmiljø, og
har utarbeidet samspillsregler som er basert på en anerkjennelse for hverandres arbeids- og
fagområder og et ønske om tverrfaglig samarbeid.
Kjemisk institutts samspillsregler er:
Vi skryter daglig av instituttet
det betyr:
at vi tenker på vårt omdømme
at vi ønsker å rekruttere flere studenter
at vi setter opp for oss selv hva det er vi kan skryte av og har det klart i enhver anledning.
Vi har kunnskap om hverandre
det betyr:
at vi forteller hverandre om hva vi gjør
at vi spør andre om hva de driver med og hvordan de har det
at ulike faggrupper spiser jevnlig lunsj sammen
at vi inkluderer nye personer og miljøer
Vi gir tilbakemeldinger til hverandre
det betyr:
at vi gir ros
at vi gir konstruktiv kritikk (med et smil)
Studentene er vår viktigste ressurs
det betyr:
at vi setter pris på studentene og på gode lærere
at vi har fokus på undervisningsutvikling
Vår aktivitet kjennetegnes ved at vi er:
Grensesprengende-utdanningsorientert-samfunnsengasjert-handlekraftig-inkluderende og utviklende.
6
22.10.2015
2. PSYKOSOSIALT MILJØ OG MEDARBEIDERSAMTALER
Vår aktivitet er basert på gjensidig anerkjennelse og samarbeid på tvers av gruppestrukturer og
stillingskategorier med likeverd, åpenhet og respekt som verdigrunnlag.
I instituttets strategiplan er nedfelt følgende:
Kjemisk institutt skal gi studenter og ansatte et godt, utfordrende og trygt miljø med ansvar,
innflytelse og reelle utviklingsmuligheter
Mottak av nye medarbeidere
Vi ønsker at du skal føle deg velkommen som nyansatt hos oss og ønsker å gi deg en god velkomst.
Alle nyansatte får tilbud om omvisning på instituttet, en orientering om personalpolitikk, interne
rutiner og praktiske forhold, informasjon om HMS, strålevern og generelt vernearbeid samt orientering
om våre spilleregler og strategiske planer og intern organisering. PhD studenter informeres om
studierett og PhD søknadsregler.
Medarbeidersamtaler fast ansatte
Instituttet har som målsetting å gjennomføre årlige medarbeidersamtaler med alle fast ansatte.
Instituttleder med de fast vitenskapelig ansatte, kontorsjef med de administrativt ansatte og teknisk sjef
med leder av e-lab, undervisningslaboratoriet og verksted/glassblåser. Øvrig teknisk personell har
medarbeidersamtale med sin faglige leder eller annen leder. Medarbeidersamtalene for
teknisk/administrativt ansatte gjennomføres etter fastlagt mal.
Oppfølging av midlertidig ansatte
Instituttet har nedfelt i vår strategiplan at vi skal gjennomføre samtaler og karriereveiledning med våre
PhD-studenter. Kontorsjef/administrative ledere (og i noen tilfeller senterledere) ved sentrene
gjennomfører en oppstarts- og en medarbeidersamtaler med de midlertidig ansatte. Oppstartssamtalen
gjennomføres etter 3-5 måneder med hovedhensikt å informere om hvordan ting fungerer på UiO/Ki
samt å høre hvordan stipendiaten synes han/hun ble mottatt på Ki. Medarbeidersamtalen
gjennomføres i forbindelse med, og er en del av tredje semester rapporteringen. Denne samtalen har
spesielt fokus på progresjon.
Samtalene gir de midlertidig ansatte et holdepunkt utenfor egen forskningsgruppe.
Graviditet
Arbeidsforholdene skal være slik at det ikke er nødvendig med spesielle forholdsregler for gravide,
ammende eller personer som ønsker å få barn. Den enkelte bør likevel stoppe opp og vurdere sin egen
arbeidssituasjon i forbindelse med graviditet. Tilsatte bør så tidlig som mulig be om en
medarbeidersamtale med sin nærmeste leder. Tema for møtet:
•
arbeidssituasjonen i dag
•
oversikt over forhold som kan bli berørt av svangerskapet
7
•
•
22.10.2015
eventuelle behov for tilrettelegging
Studenter bør så snart som mulig ta kontakt med veileder eller kursansvarlig for, sammen
med studieveileder, å få avklart om det er behov tilrettelegging og hvilke muligheter som
finnes.
Arbeidsmiljøundersøkelser
Det gjennomføres jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser på instituttet. Siste arbeidsmiljø-undersøkelse
ble gjennomført i 2010.
Håndtering av trakassering
Trakassering og uønsket adferd aksepteres ikke. Den som føler seg trakassert eller mobbet
anbefales/bes å melde fra til verneombud eller HMS-koordinator (evt. instituttleder eller kontorsjef).
Alternativt bruke UiOs mulighet for varsling: http://www.uio.no/om_uio/varsling/index.html
Allmøter
Det gjennomføres regelmessige allmøter (2-4 ganger i året) knyttet til generelle temaer om utvikling
av instituttet og/eller spesielle utfordringer. Allmøtenes varighet er 2-2,5 time og inkluderer
gruppearbeid. Ledelsen ønsker at alle involveres og engasjeres, og deltagelse i allmøtene er derfor å
regne som ”obligatoriske”. Allmøtene skal engasjere og utfordre den enkelte på hva som kan være
eget bidrag til at instituttet når sine felles målsettinger.
Informasjonsmøter
Det avholdes jevnlige informasjonsmøter for alle ansatte. For tiden hver første fredag i hver måned.
Her gis det informasjon om pågående prosesser, diskusjoner i ledergrupper og i styret.
Allmøtene og informasjonsmøtene skal tydeliggjøre hvor og når beslutninger treffes og hvordan disse
kan påvirkes
Sosiale tiltak
Hver onsdag serveres det gratis te/kaffe i kantina, og alle oppfordres til å møtes her. Kjemisk institutt
arrangere hvert år noen tradisjonelle velferdstiltak for ansatte og studenter.
Julelunsj: felles lunsj for alle ansatte og KFUsom arrangeres i desember
Sommerfest: felles fest for alle ansatte og studenter tilknyttet kjemisk institutt/SMN som arrangeres i
juni.
Generelle henvendelser om etiske problemstillinger
Dersom noen vil ta opp en etisk problemstilling, det være seg juks, svindel, habilitet eller annet, gå til
kontorsjef som følger opp.
8
22.10.2015
3. ANSVAR OG MYNDIGHET
Klare og kjente ansvars-, myndighets- og oppgavefordelinger er en forutsetning for et
godt HMS-arbeid og for å overholde HMS-kravene i regelverket.
Instituttleder har det overordnede ansvar for alle aspekter av HMS. Det betyr at instituttleder
har ansvar for at virksomheten ved Kjemisk institutt drives forsvarlig og at lover og forskrifter
blir fulgt. Instituttleder kan velge å deleger enkelte av arbeidsoppgavene til andre. Instituttet
har egen strålevernskoordinator og HMS-koordinator som koordinerer stråleverns- og
generelt HMS-arbeid. Kontorsjef initierer og koordinerer arbeidet knyttet til det psykososiale
arbeidsmiljøet.
Alle ansatte og studenter har et personlig ansvar for at regler og rutiner følges og for å
bidra til et sikkert arbeidsmiljø.
Alle ansatte og studenter har i tillegg ansvar for å melde fra om farlige situasjoner eller
ulykker. HMS-problemstillinger skal forsøkes løst på det nivået hvor problemet finnes for å
tilstrebe lokal medvirkning og fornuftige og teknisk realistiske løsninger.
Nærmeste leder på hvert nivå er ansvarlig for at instrukser og vedtak er kjente og blir fulgt.
Ansvaret for HMS-arbeidet ved verkstedene, sentrallageret og administrasjonen er lagt til
lederne av enhetene (teknisk sjef og kontorsjef).
Forskningsaktivitet. Med hensyn på forskningsaktiviteten ved instituttet er nærmeste leder
den enkelte fast vitenskapelig tilsatt (førsteamanuensis, professor) som har ansvar for alle
aspekter av egen forskning inklusive forskningen til masterstudenter, stipendiater, forskere,
post.docs og gjesteforskere. Alle som er involvert i laboratorievirksomhet (inklusive emiritier)
skal være tilknyttet en fast vitenskapelig tilsatt. Forskningsgruppens leder har overordnet
ansvar for felles HMS-rutiner i gruppene for eksempel knyttet til opplæring og metode for
risikovurdering. Det skal utarbeides samordningavtaler med alle partnere hvor vi har
partnerens personale her, eller vårt personale hos partneren. Den enkelte forsker er ansvarlig
for å informere kontorsjef som bistår i utforming av den enkelte avtale.
Romansvarlig. For hvert enkelt av laboratoriene ved Kjemisk institutt er det oppnevnt en
ansvarlig person (fast vitenskaplig ansatt) med ansvar for alle aspekter av HMS knyttet til
aktiviteten som foregår ved det spesifikke laboratoriet. Personen er også ansvarlig for at det
finnes rutiner for relevant opplæring inklusive instrumentopplæring (inkluderer Standard
Operating Procedures (SOP) der hvor relevant). En oversikt over romansvarlige ved Kjemisk
institutt finnes på instituttets HMS-sider.
LAMU. Saker som vedrører sikkerhet og arbeidsmiljø som ikke løses enkelt lokalt skal
sendes til det lokale arbeidsmiljøutvalget ved Kjemisk institutt (LAMU) for behandling.
HMS-koordinatoren er sekretær i utvalget. Ledelsen, ansatte, stipendiater og studenter er alle
representert i LAMU.
HMS-koordinator skal bidra til at alt arbeid ved Ki utføres innenfor rammen av gjeldende
lover og regler knyttet til HMS, og skal til enhver tid være oppdatert på gjeldene lover og
regelverk. HMS-koordinator bidrar til opplæring av ansatte og studenter i temaet. HMS9
22.10.2015
koordinator har overoppsyn og kontroll med instituttets (og dets underliggende sentre)
kjemikaliehåndtering, og samler instituttets dokumentasjon. HMS-koordinator har myndighet
til med øyeblikkelig virkning å stoppe arbeid som hun/ han anser bryter gjeldene lover og
retningslinjer
Strålevernskoordinator skal bidra til at alt arbeid ved Kjemisk institutt og SAFE utføres
innenfor rammen av god strålevernspraksis, og skal til enhver tid være oppdatert på lover og
regler knyttet til strålevern. Strålevernskoordinator bidrar til overordnet opplæring av ansatte
og studenter i temaet. Strålevernskoordinatoren skal spesielt ha overoppsyn og kontroll for alt
arbeid med radioaktive materialer og maskiner/utstyr som genererer ioniserende stråling.
Tilsvarende for arbeid med ikke-ioniserende stråling er for tiden lagt til instituttleder.
Strålevernskoordinator rapporterer strålebruken til både enhetens ledelse og sentral
strålevernskoordinator for UiO. Strålevernskoordinatoren har myndighet til med øyeblikkelig
virkning å stoppe arbeid og stenge installasjoner eller laboratorier som hun/han anser bryter
gjeldene lover og retningslinjer. Se også
http://www.uio.no/for-ansatte/drift/sikkerhet/stralevern/
Lokale strålevernskoordinatorer skal sørge for og ivareta at arbeid med strålekilder utføres
innenfor rammen av god strålevernspraksis. En oversikt over de lokale
strålevernskoordinatorene ved Kjemisk institutt finnes på instituttets HMS-sider.
Verneombudene er de ansattes tillitsvalgte i arbeidsmiljøsaker. De er også representert i det
lokale arbeidsmiljøutvalget (LAMU). Verneombudene skal passe på at virksomheten og
arbeidet ved instituttet er innrettet og utføres på en forsvarlig måte og at forskriftene følges.
En oversikt over verneombudene ved Kjemisk institutt finnes på instituttets HMS-sider.
Verneombudene ved Kjemisk institutt er pålagt å arbeide for alle som arbeider ved Kjemisk
institutt – også de som ikke er ansatt. Verneombudene har i henhold til Arbeidsmiljølovens §
6-3 rett til å stanse arbeid som vernombudet mener er farlig.
Internkontroll. Kjemisk institutt foretar årlig miljø- og sikkerhetsvurderinger. Avvik fra
ønsket tilstand rapporteres i et skjema som undertegnes av HMS-koordinator, leder og
verneombud. Skjemaene oppbevares sentralt hos administrasjonen (HMS-koordinator) med
fri tilgang for alle. Kopi av de relevante skjemaene sendes til alle romansvarlige ved
instituttet. Den enkelte romansvarlige person er pålagt å følge opp at foreslåtte/påpekte tiltak
gjennomføres og å sørge for at feil rettes opp. Romansvarlig rapporterer til HMSkoordinatoren når mangelen er utbedret. HMS-koordinatoren skal følge opp de tilfellene hvor
manglene ikke er utbedret innen tidsfristen som er satt i skjemaene. Verneombudene skal
foreta stikkprøver.
Dersom det ikke finnes penger til å utbedre påpekte feil og mangler skal romansvarlig/HMSkoordinatoren påpeke dette skriftlig til instituttleder og saken(e) journalføres i møtereferater i
LAMU. HMS-koordinatoren og instituttleder tar saken(e) videre. Ansvarsforhold knyttet til
laboratoriearbeid er ytterligere beskrevet i kapittel 7.
SAFE. Fysisk institutts ansatte og studenter ved SAFE er underlagt Ki's HMS og
strålevernsreglement. SAFEs leder rapporterer til leder for Kjemisk institutt, som foretar
internkontroll av all virksomhet ved SAFE. I denne internkontrollen deltar leder ved Fysisk
institutt. Konsekvensene av dette linjeansvaret ift LAMU er definert på SAFEs internsider.
Lister over romansvarlige, verneombud og lokale strålevernskoordinatorer ved Kjemisk
institutt er gitt på www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/
10
22.10.2015
4. OPPLÆRINGSPLAN FOR HMS.
Bachelorstudenter.
Bachelorstudenter som skal ha laboratoriekurs skal ha MN 0010 i 1. semester som inneholder
bla. brannslukking, førstehjelp og labsikkerhet. Ansvarlig: MN-fakultetet. Studentene får
også en sikkerhetsgjennomgang på ca 45 minutter før 1. laboratoriekurs. Ansvarlig:
kursansvarlig. Videre er bevistgjøring av studentene i forhold til HMS et element i
risikovurderingen av alle laboratoriekurs, og alle øvelser i disse.
Masterstudenter.
Alle masterstudenter på MN-fakultetet som skal arbeide på lab, må gjennomgå MN0020 ved
opptak. Kurset inneholder bl.a. brannslukking, førstehjelp (for dem som ikke har MN0010),
risikovurdering, laboratoriesikkerhet. Ansvarlig: MN-fakultetet . På Kjemisk institutt skal alle
masterstudenter ha KJM-MENA 4010 modul 30, som er en HMS-modul. Her gjennogås
instituttets HMS-håndbok, risikovurdering, sikekr jobb analyse (SJA) og standard operasjons
prosedyre (SOP). Ansvarlig: HMS-koordinator ved KI.
Masterstudentene får dessuten opplæring på den faggruppen studenten er tilknyttet.
Opplæringen inneholder nødvendig informasjon om gruppens SOPer, instrumenter og
arbeidsrutiner for at studenten skal unngå skader og ulykker. Gruppens opplæringsrutiner er
dokumentert på forskningsgruppens internsider. Ansvarlig: Gruppeleder.
Masterstudentene skal svare på en nettbasert HMS-test. Ansvarlig. HMS-koordinator
PhD-studenter, Postdocs og andre ansatte som skal arbeide på lab.(gjelder ikke de som
har vært master-studenter ved KI). Det arrangeres et obligatorisk 2-timers kurs hver vår og
høst der HMS-håndboka blir gjennomgått og man har brannslukkingsøvelse. Ansvarlig:
HMS-koordinator. Disse skal også gjennomføre nettbasert HMS-test før de kan arbeide
selvstendig på lab. Ansvarlig: HMS-koordinator.
PhD-studenter, Postdocs og andre ansatte som skal arbeide på lab. som kommer til
instituttet midt i semesteret (gjelder ikke de som har vært master-studenter ved KI). I stedet
for det obligatoriske kurset får de en ”privattime” med HMS-koordinator der HMS-håndboka
blir gjennomgått. De må delta på første brannslukkingsøvelse som blir arrangert. De skal
gjennomføre nettbasert HMS-test før selvstendig arbeid på lab. Ansvarlig: HMS-koordinator.
Undervisningspersonell som skal undervise på laboratoriekurs skal gjennomgå opplæring
i førstehjelpsprosedyrer. Videre er bevisstgjøring av veiledere i forhold til HMS et element i
risikovurderingen av alle laboratoriekurs, og alle øvelser i disse.
Tid: Noen dager før laboratorieøvelsene starter.
Ansvarlig: Kursansvarlig i samarbeid med HMS-koordinator. HMS-koordinator er ansvarlig
for å registerføre deltagelsen.
Den enkelte vitenskapelig tilsatte er ansvarlig for opplæring av alle personer tilknyttet egen
virksomhet i rutiner som er spesielle for de oppgavene som skal utføres og som ikke står
beskrevet i håndboken.
11
22.10.2015
Ledelse og verneombud skal ha HMS-avdelingens HMS-kurs eller tilsvarende. Ansvarlig:
Kontorsjef.
Alle ansatte og masterstudenter skal ha satt seg inn i HMS-håndboka for Kjemisk institutt
og gjennomført den nettbaserte HMS-tetsten. Alle skal også ha deltatt i minst en
slukkeøvelse. Ansvar: HMS-koordinator.
12
22.10.2015
5. GENERELLE SIKKERHETS- OG FØRSTEHJELPSREGLER
Alle studenter og ansatte skal opptre/arbeide slik at skader og/eller fremtidige helseskader unngås.
Studenter og ansatte må rette seg etter de regler som finnes, de beskjeder som ledelsen og HMSkoordinator gir og de oppslag/ skilt som er oppslått.
13
22.10.2015
5.1 Beredsskapsplan
•
•
•
•
Ved akutte og alvorlige uhell skal du redde liv og helse til personer som trenger hjelp.
Ved akutt behov for legehjelp/ambulanse: Ring telefonnummer: 113.
Ved brann: Forsøk først å slukke brannen, men ta ingen sjanser. Dersom brannalarmen
ikke er utløst: Ring brannvesenet på telefonnummer 110 eller trykk inn manuell
brannmelder i gangen. Evakuer bygningen.
Ved alvorlige kriminelle handlinger: Ring politiet på telefon 112.
Adressen til Kjemibygningen er Sem Sælands vei 26, 0371 Oslo.
Varsling av beredskapsledelse
Kjemisk institutt har en beredsskapslan utarbeidet for å dekke hendelser som kan finne sted
ved Kjemisk institutt og hvor det vil kunne være behov for krisehåndtering.
Beredskapsledelsen skal varsles ved hendelser ved Ki eller ved arrangementer i Kis regi, hvor
situasjonen kan medføre personskade, død eller materielle ødeleggelser med store
konsekvenser.
Leder for instituttets beredskapsgruppe:
HMS-koordinator Vidar Blekastad
Vara: Instituttleder Jo Døhl
Andre medlemmer:
Ledende verneombud
Strålevernskoordinator
91 33 71 73 (mobil) eller
90 83 35 84 (mobil)
22 64 34 33 (priv)
Normalt vil Vakt-og alarm-sentralen 22 85 66 66 varsles direkte av observatør ved større
hendelser. Vakt- og alarmsentralen varsler instituttets beredskapsleder. Beredskapsledelsen
må sikre at vakt- og alarmsentralen er varslet, dersom melding kommer direkte til
beredskapsledelsen.
VA -sentralen vurderer om UiO’s sentrale beredsskapsgruppe skal varsles.
Tiltakene som da settes inn vil følge UiO’s overordnede beredskapsplan, se
www.uio.no/for-ansatte/drift/sikkerhet/beredskapsplan/
14
22.10.2015
5.2 Enkel førstehjelp
15
•
Grunnregelen ved skade er:
Ved akutte og alvorlige uhell skal du redde liv og helse til personer som trenger hjelp.
Underrett snarest andre personer, se avsnittet foran.
•
Hjertestans.
Ring 113 og sett i gang hjertekompresjoner øyeblikkelig! Dersom det er flere hjelpere:
En person setter i gang med hjertekompresjoner. Dersom personen ikke har lært det:
trykk hardt midt på brystet ca 100 ganger i minuttet helt til ambulanse kommer eller
noen har hentet hjertestarter. En annen person varsler så fort som mulig 113 og sørger
for at noen møter ambulansen på avtalt sted. En person henter hjertestarteren som er
på forrommet til sentrallageret, trykker på startknappen og følger instruksjon. NB!
Hjertekompresjonene er det viktigste og må ikke ha for lange opphold, og må fortsette
til ambulansepersonell overtar. Dersom det er kun en hjelper: Ring 113, start
hjertekompresjoner og fortsett til ambulansepersonell overtar. Rop om hjelp for å få
flere hjelpere.
•
Kjemikaliesprut i øynene
Skyll vedvarende med vann, helst fra øyevaskeflaske. Fortsett skylling underveis til
lege og under eventuell venting på Ullevål sykehus eller Oslo legevakt, inntil lege
overtar (Husk å ta med ekstra øyeskylleflasker på veien). Øyeavdelingen på Ullevål
sykehus er lokalisert langt inn og til venstre på sykehusområdet.
Kart Ullevål sykehus: Se Kap. 15 Vedlegg og skjemaer.
•
Kjemikaliesøl på hud (og klær)
Skyll med mye kaldt vann. Fjern tilsølte klær, sko og smykker. Vask med såpe og
vann. Hudkontakt med gjennomfuktet tøy gir ofte verre skadevirkninger enn søl
direkte på huden. (Det er derfor viktig å bytte engangshansker ofte.) Fenol kan fjernes
effektivt med Pyrisept-salve. Brom og flussyre: se egne punkter. Ved store mengeder
søl, benytt nøddusj som finnes på alle store laboratorier og i de fleste korridorer. Man
kan fortsette med dusjing med temperert vann i dusjene i kjelleretasje (ved toalettene).
•
Brom på huden. Vask med tiosulfatløsning og kaldt vann fra springen.
•
Flussyre på huden. Skyll øyeblikkelig grundig med vann. Skyll med kalsium-løsning
(kalsiumklorid) eller sett inn det eksponerte hudområdet med HF-Antidote gel.
Legebehandling.
•
Svelging av kjemikalier
Drikk mye vann (fortynningseffekt). Skaff legehjelp. Ring Giftinformasjonen (tlf. 22
59 13 00). Se HMS-datablad for detaljert informasjon.
•
Innånding av giftig gass, damp eller støv
Sørg for tilgang til frisk luft og hold personen i fullstendig ro. Kontakt
lege/ambulanse. Hvis pasienten er bevisstløs og uten pust, start hjerte-lungeredning
(hjertemassasje og munn-til-munn-metode).
22.10.2015
•
Gift i fordøyelseskanal. Drikk mye kaldt vann. Giftinformasjonssentralen,
tlf. 22 59 13 00 kan gi ytterligere opplysninger vedr. aktuelle stoff. Ta kontakt med
Ullevål sykehus, Medisinsk avd., akuttmottaket, tlf 02770
•
Elektrisk støt::
Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestans: Ring 113. Start hjerte-lungeredning . Dersom hjelperen ikke har lært dette: trykk hardt og hurtig (ca 100 i
minuttet) midt på brystet. Ved hjertestans kan en tredje person hente hjertestarteren
som er plassert i forrommet til sentrallageret, men dette må ikke gå ut over
kontinuerlig hjertekompresjon. Trykk på knappen på hjertestarteren og følg
instruksen.
•
Sår fra glasskutt eller liknende
Skyll med kaldt vann fra springen. Stans blødning, legg nødforbinding, bruk
”enkeltmannspakke” eller ”blodstopper” som finnes i førstehjelpsskapet. Søk evt. lege
for sying.
•
Brannskader
Skyll skadestedet med kaldt vann fra nærmeste spring. Hold det så neddyppet i vann
(15 - 20°C). Fortsett behandlingen også under transport til lege og under eventuell
venting på sykehus. Store brannskader: Ring 113 for ambulanse.
•
Frostskade, overfladisk.
Dypp det skadete stedet i vannbad med temperatur 40-42 grader C, ikke gni. Kontakt
lege.
•
Frostskade, dyp (den skadde har ingen følelse o i området, huden er fast og
ubevegelig i forhold til vevet under): Ring 113.
•
Besvimelse
Sørg for frie luftveier ved å ta vekk klær fra halsen la vedkommende ligge i stabilt
sideleie, løsne stramme klær, kontroller puls og åndedrett. Kontroller at tunga ikke
stenger for luftveiene. Om nødvendig sett straks i gang hjertemassasje og kunstig
åndedrett (munn-til-munn). Hvis flere deltar i livredningen veksler dere på
hjertemassasje og kunstig åndedrett. Dette må pågå helt til ambulansepersonell
overtar.
•
Sjokk
Berolige og observer pasienten. Tilkall lege.
Ved sprut i øyet: Kontakt alltid lege: øyeavd. Ullevål sykehus Tlf: 02770 eller Oslo
legevakt, Tlf. 22 93 22 93
Ved flussyreskade: Kontakt alltid lege: Oslo legevakt Tlf: 22 93 22 93
Ved andre store skader: Kontakt alltid lege: Oslo legevakt Tlf. 113 (akuttelefon)
eller Tlf.: 22 93 22 93
Andre skader: Kontakt lege etter behov. Er du i tvil, kontakt lege.
16
22.10.2015
5.3 Førstehjelpsutstyr
Førstehjelpsskap. Alle laboratoriene skal ha førstehjelpsskap, dette skal inneholde:
- Enkeltmannspakker (blodstopper), en stor og en liten pakke.
- Plaster (Norgesplaster)
- Tekstilplaster på rull (3M eller lignende)
- Gasbind, stor og liten pakke. Dette brukes også for vask av sår.
- Klorhexidin, brukes ved vask av sår
- Saks
- Pinsett.
Legg merke til hvor skapet er plassert så du unngår leting i tilfelle skade. Sjekk innhold. Mangler
meldes til HMS-koordinator.
Øyeskylleflaske. Alle laboratoriene skal ha minst en øyeskylleflaske. Sjekk hvor den er plassert så
du slipper å lete i tilfelle skade. Skift vann på den med jevne mellomrom, minst 2 ganger pr semester.
Sjekk at den er OK, ny flaske kan fås ved henvendelse til HMS-koordinator.
Nøddusj. Sjekk hvor nærmeste nøddusj er plassert så du slipper å lete i tilfelle uhell. Nøddusjene
kontrolleres hvert år av instituttet.
Beredskapsskap i korridor. Sjekk hvor nærmeste beredskapskap er plassert. Skapene inneholder:
- Øyeskylleflaske
- Helmaske med kombinasjonsfilter (for organiske og uorganiske damper, sure gasser og
ammoniakk)
- Førstehjelpsustyr (enkeltmannspakke, plaster mv)
- Absorpsjonsmiddel for kjemikaliesøl
Ved oppsamling av kjemikaliesøl utenfor avtrekkskap skal gassmaske benyttes dersom kjemikaliet
avgir giftige/helsefarlige damper.
Skapet sjekkes 1 gang pr år. Filtere i maske byttes hvert år. Skapet plomberes. Brutte plomberinger
meldes til HMS-koordinatoren.
Brannslukkingsapparat. Alle laboratorier skal ha et 2 kg CO2 apparat. Legg merke til hvor det er
plassert og hvordan det brukes. Alle brannslukkingsapparater kontrolleres hvert år av eksternt firma.
17
22.10.2015
5.4 Avfallsrutiner
Normalavfall (vanlige papirkurver) tømmes av renholderne 1 gang pr uke.
Papiravfall: Containere plasseres ved de store heisene torsdager mellom kl. 9 og 13. Brukerne må
selv sørge for å tømme sine returpapiresker i disse containerne.
Makulering av store mengder papirer: teknisk-nedre@admin.uio.no
Tomemballasje: Pappesker kan bringes til avfallsrom ved sentrallageret der de blir komprimert.
Annen emballasje og annet skrot bringes til container ute i kjemigården.
•
Glassavfall samles i egnede beholdere, f. eks. merkede plastbøtter. Nb!
kjemikalieflasker og glassutstyr må være helt tomme og rengjort før det kastes.
Glaassavfallet tømmes i spesiell container i verkstedgården. Nb! Meget viktig: kun
rent glass i denne containeren, ikke keramikk, ikke plast, ikke metall, ikke papir.
Glassavfall som er vanskelig å rengjøre: Ta kontakt med HMS-koordinator.
Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall): (Eksempel: hvitevarer, kabler, datautstyr,
kontormaskiner, måleinstrumenter, kretskort, skjermer, m.v) bringes til bur for EE-avfall innenfor døra
til Fysikkbygningen ved nitrogentanken. Store gjenstander som ikke får plass i burene: Kontakt
budsentralen@admin.uio.no.
Kjemikalierester (konferer HMS-koordinator ved tvil)
Kjemikalieavfall som enkelt kan destrueres miljøvennlig og forsvarlig på den enkelte enhet , kan
destrueres lokalt, eksempel: nøytralisering av mindre mengder syrer.
Organiske løsemiddelrester samles i laboratoriet i
Røde kanner/flasker for hydrokarbonrester (eksempel: hexan, toluen, xylen)
Blå kanner/flasker for alkoholer, ketoner (eksempel: aceton, metanol og andre alkoholer,
acetonitril, dioksan)
Grønne kanner/flasker for halogenholdige løsemidler (eksempel. Karbontetraklorid, kloroform,
metylenklorid, trikloretylen)
Når kannene er fulle bringes de til buret i Kjemibakgården (se bildet nedenfor), røde og blå kanner
helles på venstre kum, grønne på høyre kum. Nøkkel til buret fås på Sentrallageret eller hos HMSkoordinator. Bruk øyevern. Noter påført mengde i bøker som finnes i skap ved kummene.
18
22.10.2015
Andre kjemikaliersester samles og sendes til mottaker. Ta kontakt med HMS-koordinator. NB! Alle
kjemikalierster må være merket med innhold
Sprøytespisser has i spesielle dispenserbokser (fås på sentrallageret) eller tomme kjemikaliekrukker.
Dersom sprøytespissene ikke inneholder farlige stoffer, kan boksene korkes forsvarlig og kastes i
vanlig avfall. Ellers kastes de i riskavfallsesker , kontakt HMS-koordinator.
•
Ildsfarlig papiravfall.
Tørkepapir og lignende som kan selvantenne må ufarliggjøres før det kastes.
(Avdampes på trygt sted i avtrekkskap eller legges i tett beholder).
•
Diverse risikoavfall som kan sendes til forbrenning.
Biologisk avfall, forurenset engangsutstyr og sprøytespisser pakkes i
"riskavfallsesker" (pappesker med tilhørende tykk plastsekk). Skarpe gjenstander skal
emballeres godt før de legges i plastsekken. Sprøytespisser/skalpeller kan f.eks.
pakkes i lukkede plastbokser. Infisert materiale av alle slag, små mengder løsemiddel i
lukkede beholdere og geler med toksiske stoffer kan kastes. Når eskene er fulle, skal
de lukkes skikkelig, merkes og leveres til HMS-koordinator. Riskavfallsesker fås hos
HMS-koordinator.
Radioaktivt avfall. Leveres til strålevernsansvarlig.
19
22.10.2015
5.5 Verdt å merke seg
Tyveri. Lås alltid døra til et laboratorium (for å hindre tyveri av kjemikalier og verdisaker).
Meld fra om mistenkelige personer. Send e-post med en gang til alle@kjemi.uio.no.
Asbest. Det er asbest i alle lettvegger i Kjemibygningen. Det skal ikke bores i disse veggene.
Drikkevann. De grå laboratoriekranene avgir kadmium som er helseskadelig, spesielt når du
begynner å tappe. Vannet fra disse kranene må ikke benyttes til drikkevann.
Hansker. Skal kun benyttes i laboratoriene.
Labbfrakk som benyttes i laboratoriene skal kun benyttes i laboratoriene
Sandaler er ikke tillatt i laboratoriene.
20
22.10.2015
6. BRANNINSTRUKS
Alle må gjøre seg kjent med nærmeste rømningsveier, plasseringen av nærmeste brannslokkeutstyr og
brannmelder. Den enkelte plikter å gjøre seg kjent med bruken av brannslokkingsutstyret. NB!
Slokkeapparat og brannslange finnes i alle øst-vest korridorer i svarte skap merket med symboler for
brannslokkeutstyr (se bilde nederst på siden).
Bygningen er utstyrt med automatisk brannvarsling basert på røykdetektorer og varmedetektorer.
Brannvesenet blir automatisk varslet.
Ved branntilløp: Forsøk rask slokking, men ta ingen sjanser.
Den som oppdager brann skal varsle andre i nærheten/naborom. Benytt manuell melder, om mulig
straks ringe linje 56666, Vakt- og alarmsentralen, dersom alarmen ikke er utløst automatisk. Manuelle
brannmeldere finnes i korridorer ved trappeløp og noen andre steder. Merk deg hvor nærmeste
manuelle brannmelder er plassert.
Ved brannalarm skal bygningen straks evakueres av alle. Steng gasskran. Lukk, men ikke lås, alle
rom- og korridordører. Se innom naborom. Hjelp bl.a. funksjonshemmede. Bruk nærmeste nødutgang,
ikke bruk heiser.
Brannvesen/brannansvarlig (Teknisk avdeling) avgjør når man kan gå inn igjen.
Hold rømningsveiene frie og ryddige. Det er ikke tillatt å plassere skap eller andre møbler i korridorer
slik at de hindrer rømningsveier. Alle svarte dører er branndører og skal holdes lukket. Du skal lukke
disse dørene når du finner dem åpne. Noen få dører har automatisk lukking ved brann – da står den ene
delen av døra åpen med magnetlås. Men du skal alltid lukke den andre delen av døra hvis den er åpen.
21
7. LABORATORIEARBEID: SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ
Mål for sikkerhet og arbeidsmiljø på laboratoriene
Studentene skal ha med seg gode holdninger til HMS god forståelse for sikkerhet når
de forlater instituttet.
Ansatte skal ha gode arbeidsvaner og holdninger.
Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt arbeidsmiljø uten unødig risiko for å bli
syke eller skadet av kjemikalier, herunder radioaktive kjemikalier, eller av biologiske
faktorer.
Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme forventninger til
hverandre om hvordan man arbeider slik at uhell og skader forebygges.
22
22.10.2015
22.10.2015
7.1 Ansvar og generelle føringer
Vitenskapelig tilsattes ansvar
Den enkelte vitenskapelige tilsatte (førsteamanuenser og professorer) har ansvar for alle
personer tilknyttet egen forskningsvirksomhet. De skal påse at alle arbeidsoppgaver som
utføres er innenfor rammen av det systematiske HMS-arbeidet. Dette innebærer å:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kontrollere studentens/stipendiatens kjennskap til de generelle HMS-regler.
Vurdere faremomenter før arbeidet igangsettes.
Skaffe til veie sikkerhetsdatablad for alle stoffer som skal benyttes.
Gi den som skal utføre arbeidet nødvendig informasjon og opplæring om arbeidsmåte,
farer, vernetiltak og instrukser.
Ha ansvar for egne studenter får opplæring i apparatur som skal benyttes
Påse at studenter journalfører alt eksperimentelt arbeid
Påse at kjemikalier blir merket.
Jevnlig kontrollere arbeid, orden og renhold.
Påse at kjemikalier blir avhendet i henhold til gjeldende rutiner snarest mulig etter
endt forsøk.
Veiledere for fremmedspråklige studenter/stipendiater har i tillegg et særlig ansvar for å
kontrollere at de gjeldende rutinene er forstått, samt at forholdene ellers ikke byr på
sikkerhetsmessige vansker for dem.
Kursansvarliges ansvar
Kursansvarlig skal påse at sikkerheten er ivaretatt under gjennomføring av laboratoriekurs og
andre typer kurs.
Romansvarliges ansvar
For hvert rom (laboratorium, verksted, auditorium etc.) skal det utpekes en romansvarlig.
En komplett liste over romansvarlige ved instituttet finnes på Kis HMS-web. Denne
vedlikeholdes av HMS-koordinator.
Romansvarlig skal forøvrig
• Ha tilsyn med og kjennskap til den virksomheten som foregår i rommet.
• Sørge for at det finnes rutiner for opplæring i bruk av laboriatoriet og instrumentering
(inkludert standard operating procedures (SOP) der relevant).
• Sørge for at virksomhet følger de etablerte rutinene.
• Sørge for tilstrekkelig merking ved laboratoriet.
• Sørge for at det finnes en rutine at relevant verneutstyr er tilgjengelig.
• Påse at rengjøringspersonalet og tilsatte fra Teknisk avdeling eller eksterne firma
uhindret og uten risiko kan utføre sitt arbeid. Dette innebærer bl.a. å sørge for
nødvendig ajourhold av utvendig skilting av rommet.
• Romansvarlig skal være en fast vitenskapelig tilsatt.
• Være tilgjengelig (eller representert med vara) når det gjennomføres vernerunder av
rommet.
Alle tilsattes ansvar
Alle tilsatte plikter å kjenne til og å rette seg etter gjeldende helse-, miljø og
sikkerhetsinstrukser for sin virksomhet. De skal planlegge å utføre eget arbeid slik at fare
23
22.10.2015
unngås, og melde fra til leder om forhold de vurderer som farlige. Skader, uhell og
nestenulykker skal rapporteres til arbeidsgiver i samsvar med vedtatte retningslinjer. Dette
dokumentet gjelder for studenter så langt det er hensiktsmessig.
Studentenes ansvar
Studentene skal medvirke i gjennomføringen av helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. De plikter å
utføre arbeidet i forbindelse med studiene i samsvar med påbud og instrukser fra instituttet.
Studentene skal informeres om deres plikter til aktiv medvirkning i det systematiske helse
miljø- og sikkerhetsarbeidet blant annet for å hindre og avgrense skader og avbryte sitt arbeid
når det ikke kan fortsette uten fare for liv og helse.
Verneombudets rolle
Holde oppsyn med virksomheten i de enkelte laboratoriene og rapportere avvik fra akseptert
standard.
Adgang
Bare personer som er kjent med de potensielle farene knyttet til virksomheten har adgang til
laboratoriene. Mindreårige har generelt ingen adgang til laboratoriene, men regler som tillater
barn å være tilstede kan gjelde for spesielle laboratorier/enheter (for eksempel
skolelaboratoriet). Hvis mindreårige skal ha tilgang til laboratoriene, må det søkes om og
avklares på forhånd hos instituttets HMS-koordinator. Meld fra til vaktsentralen, dersom
ukjente personer oppdages på laboratoriet eller i andre lokaler der de ikke skal være.
Ansatte ved Kjemisk institutt har lov til å be om legitimasjon av ukjente personer.
Arbeidstid og alenearbeid
Laboratoriearbeid skal som hovedregel kun foregå innenfor vanlig arbeidstid. Unntak vil være
dersom arbeidet involverer lav risiko.
Dersom kjemiske reaksjoner foregår utover vanlig arbeidstid når ansvarlig person ikke er
tilstede, skal det henges opp en lapp med navn og telefonnummer til ansvarlig person.
Orden
Den enkelte ansatte og student er selv ansvarlig for å rydde/rengjøre sin arbeidsplass ved
arbeidstidens slutt. Laboratoriene skal til enhver tid holdes rene og ryddige. Ta kontakt med
romansvarlig ved behov.
Laboratoriene skal låses og vinduer lukkes når de forlates, slik at ikke uvedkommende får
tilgang.
Navn på romansvarlig skal være oppslått på inngangsdørene til alle spesialrom, det vil si rom
som krever at det er en romansvarlig. Romansvarlig har et spesielt ansvar for å følge opp
aktivitetene i rommet og sørge for at brukerne rydder etter seg. Det er ikke romansvarliges
oppgave å rydde etter andre.
Kjemikalier og utstyr skal ikke lånes eller fjernes fra brukersted uten samtykke fra
romansvarlig eller instrumentansvarlig. Instrument- eller romansvarlig må orienteres om
defekt utstyr.
Hvert laboratorium skal ha kjemikalieskap med avtrekk (ved behov) for
24
22.10.2015
oppbevaring av farlige kjemikalier og avtrekkskap (ved behov) for å arbeide med disse
kjemikaliene. Hvert enkelt brukersted skal ha tilgang til stoffkartotek på papir (norsk). Dette
organiseres for eksempel ved at alle datablader som ankommer en forskningsgruppe samles
på ett fysisk sted som alle i forskningsgruppen vet om.
Spesielle regler kan gjelde for enkelte laboratorier. Alle plikter å sette seg inn i de lokale
arbeidsrutiner som måtte gjelde.
Brudd på HMS-reglene (UiO, fakultet eller institutt) må meldes av den som oppdager bruddet
til ansvarlig person for rapportering/utbedring.
Spesielle forhold
• Det er forbudt å ha på seg laboratoriefrakk i kantinen. Det anbefales å henge
laboratoriefrakken på en egnet knagg i laboratoriet før man går inn på kontoret eller
forlater laboratoriet.
•
Det er forbudt å spise og drikke på laboratoriet og det skal ikke bringes
inn/oppbevares/plasseres kopper, glass, flasker eller lignende som er beregnet for
næringsmidler eller kan forveksles med slike.
•
Det er forbudt å oppbevare kjemikalier i beholdere som er beregnet for næringsmidler
eller kan forveksles med slike, som kopper, glass eller lignende.
•
Ved besøk og omvisning på laboratoriet skal omviser forsikre seg om at det samtidig
ikke foregår risikofylt arbeid.
Personlig verneutstyr
Personlig verneutstyr skal være tilgjengelig på laboratoriet og brukes dersom forholdene
tilsier det.
• Standard påkledning ved arbeid i kjemilaboratorier er laboratoriefrakk og vernebriller
(vanlige briller erstatter ikke vernebriller). Kontaktlinser kan brukes i kombinasjon
med vernebriller.
• Benytt heldekkende benklær og skotøy, ikke shorts og sandaler, når du jobber med
kjemikalier.
• Hansker skal være tilgjengelig på alle laboratorier.
• Gassmasker, ansiktsskjermer mm skal skaffes ved behov.
• Bruk alltid avtrekkskap til behandling og blanding av kjemikalier. Som eksempel på
unntak kan nevnes bruk av fellesvekt som er står på benk. Ved utveiing av skadelige
forbindelser flyttes vekten inn i avtrekkskapet eller bruk godkjent maske.
Førstehjelpsutstyr
Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på hvert enkelt laboratorium.
• Nøddusj bør være installert i eller like utenfor laboratoriet.
• Øyeskylleflasker: Forskningslaboratorier: minimum en pr person. (kurslaboratorier:
minimum en pr 5 personer)
• Førstehjelpskap/skrin skal minimum inneholde: plaster, saks, enkeltmannspakker,
bandasjer, 1 flaske klorheksidin.
• Brannteppe: minimum 1 stk brannteppe på hvert laboratorium hvor det foregår
virksomhet som tilsier at brannteppe er ønskelig.
25
22.10.2015
Brannslukning
Alle laboratoriene skal være utstyrt med brannslukkingsapparat (CO2). Det skal være
minimum 1 brannteppe på alle laboratorier hvor det foregår virksomhet som tilsier at
brannteppe er ønskelig. Alle korridorer ved trappeløp har skap med brannslukkingsapparat
(pulver) og brannslange. I brannens startfase er den som regel lett å stanse. Det gjelder derfor
å handle raskt før varmeutviklingen blir for stor og mens brannen er av lite omfang. Riktig
valg av brannslukningsmiddel er viktig:
•
•
•
•
•
•
•
26
Brann i hår og/ eller klær: Brannteppe eller ullteppe (eventuelt fuktet med vann) og
nøddusj. Er en alene og ikke har nøddusj i nærheten kan en rulle rundt på gulvet for å
slukke brann i klær.
Brann i åpent kar: Hindre tilførsel av oksygen ved å legge noe tett over åpningen
(bok,
glassplate). Hvis karet står på en varmeplate, skru av varmen og dra karet forsiktig
vekk fra platen. Dersom pulverapparat brukes, vær forsiktig så væsken ikke spruter ut.
Brann i organiske substanser på laboratoriebenk eller gulv: CO2- eller pulver-apparat.
Brann i elektrisk utstyr: CO2- eller pulver-apparat eller vann hvis det kan brukes
risikofritt i forhold til kjemikalier i nærheten..
Fosforbrann: Fuktig sand.
Brann i natrium, kalium, litium og magnesium: Tørr sand eller pulverapparat for
metallbranner.
Brann i trevirke: Vann, når det kan brukes risikofritt i forhold til kjemikalier i
nærheten, eller pulverapparat.
22.10.2015
7.2 Sikker jobb analyser
Formål
SJA er en analyse av jobboperasjoner trinn for trinn. Dette benyttes for rutineoperasjoner forbundet
med risiko, som fylling av kryogener, arbeid med lasere, arbeid i magnetfelt etc. Hensikten med
analysen er å identifisere farer og risiko og å eliminere eller redusere disse ved å identifisere tiltak.
Rutinen er utarbeidet for å beskytte arbeidstakere og miljø mot skader og ulykker.
Ansvar
•
•
•
HMS-koordinator er ansvarlig for at behovet for denne type analyser gjøres kjent.
Veiledere skal sørge for analyser der hvor nødvendig, og for at rutinene implementeres og
følges.
Alle tilsatte og alle studenter skal følge disse rutinene. Hver enkelt er ansvarlig for at
prosedyren blir fulgt.
En sikker jobb analyse inkluderer:
•
Oppdeling av jobboperasjonen trinn for trinn.
•
Gjennomgang av alle faremomenter (ergonomiske, biologiske, kjemiske, fysiske,
mekaniske).
•
Eksisterende fareforebyggende tiltak f.eks. sikkerhetsrutiner, personlig verneutstyr,
kartlegginger og opplæring.
•
Eventuelt identifisering av nye tiltak med ansvarlig person og tidsfrist for gjennomføring
av tiltak.
Alle jobboperasjoner skal risikovurderes. Hendelser som kan knyttes til farene skal vurderes på
bakgrunn av sannsynlighet og konsekvens.
Tilgjengelighet
Ferdige SJA’er skal være tilgjengelige der jobboperasjonen utføres f. eks som oppslag, i SJA-permer
eller elektronisk.
Noen sentrale sikker jobb analyser finnes på instituttets HMS-sider.
Skjema for Sikker jobb analyse finnes på instituttets HMS-sider.
27
22.10.2015
7.3 Arbeid i avtrekksskap
Mål
Etablere generelle basisregler for alt arbeid i avtrekkskap ved Kjemisk institutt. Reglene skal bidra til
høy sikkerhet på laboratoriet. Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme
forventninger til hverandre om hvordan man arbeider og bruker avtrekkskap slik at uhell og skader
forebygges.
Ansvar
Romansvarlig ved det enkelte laboratorium som er ansvarlig for at reglene for arbeid i avtrekk følges.
Prosedyre
• Sørg for at avtrekkskapet er ryddet for unødvendig utstyr, flasker etc. før arbeidet begynner.
Flasker og utstyr ødelegger det laminære strømningsbildet i skapet og reduserer
avtrekkseffekten. Unødvendig utstyr øker også konsekvensene av et eventuelt branntilløp.
•
Der hvor det er påkrevet skal egnede hansker brukes.
•
Det er to typer avtrekkskap på Kjemisk institutt. Nye automatiske skap og gamle manuelle
skap.
•
Nytt skap
Gammelt skap
For begge typer bør lukeåpningen ikke være mer enn 30 cm når man jobber i skapet.
•
o
o
28
Nye skap: Sjekk at grønn lampe (se pil) lyser før du begynner. Hvis rød lampe lyser,
forsøk med lavere lukeåpning. Hvis ikke det hjelper, kontakt driftspersonell. Når du
forlater laboratoriet, vil luka lukke automatisk. Pass på at ingenting står i veien for
den.
Gamle skap: Sett bryteren (se pil) på «MAX». Sjekk at rød lampe (se pil) ikke lyser
(sjekk at pære virker med lampetestbryteren). Dersom rød lampe lyser, prøv med
mindre lukeåpning. Dersom dette ikke hjelper, tilkall driftspersonell. Når du er ferdig,
skal luka trekkes ned og bryteren settes på «MIN».
29
22.10.2015
•
Velg arbeidsstilling (sittende eller stående) ut fra risiko for sprut av væsker og varighet av
arbeidet. Bøy aldri hodet inn i skapet når forsøket pågår.
•
Plasser arbeidet (flyktige væsker, materiale som støver etc.) mest mulig i sentrum av skapet.
Her suger skapet som regel best. Arbeid med rolige bevegelser i skapet. Da skaper du ikke
turbulens og slipper å få forurenset luft ut i pustesonen.
•
Rydd og vask etter arbeidet. Avtrekkskapet skal ikke brukes til oppbevaring. Brannfarlige,
etsende, irriterende væsker, kjemikalier o.l. settes tilbake i kjemikalieskap med avtrekk.
•
Utsett ikke de andre eller deg selv for unødig helsefare. Bruk avtrekkskap. Transport av
kjemikalier mellom kjemikalieskap og avtrekkskap, må skje med minimal risiko for deg selv
og andre på laboratoriet.
•
Ved forsøk som innebærer bruk av risikofylte kjemikalier skal kopi av HMS-datablad være
lett tilgjengelig på laboratoriet.
•
Ved forsøk som innebærer bruk av risikofylte kjemikalier skal arbeidsprosedyren utformes i
henhold til dette, slik at det gjøres nødvendige tekniske kontroller av prosessutstyr og
sikkerhetsutstyr på forhånd. Det skal sikres og dokumenteres at utstyr og materialer er
hensiktsmessig, og at nødvendig sikkerhetsutstyr er tilgjengelig og fungerer.
•
Mengden av kjemikalier i avtrekkskapet begrenses til det som er nødvendig for det aktuelle
arbeidet.
22.10.2015
7.4 Bruk av gassflasker
Gassflasker skal bare håndteres og brukes av kyndig personale.
Under transport skal reduksjonsventilen fjernes og eventuell beskyttelseshette settes på.
Transport skal skje med spesialtralle. Pass godt på tralla på rampa utenfor gassflaskelageret, da rampa
heller svakt utover.
Gassflasker skal være solid festet, slik at de ikke kan velte. Gassflasken inneholder høyt trykk (vanlig
maks trykk ca. 200 bar), som kan sende gassflasken som en rakett gjennom veggen dersom
gassflasken velter og gassregulatoren blir slått av.
Utsiden av laboratoriedøren skal være merket med advarselsskilt for gassflasker. Romansvarlig er
ansvarlig for at dette gjøres.
Brukere av gassflasker må gjøre seg kjent med innholdet i HMS-databladet til de gasser som benyttes.
30
22.10.2015
8. KJEMIKALIEHÅNDTERING
Mål
Etablere generelle basisregler for all håndtering av kjemikalier ved kjemisk institutt. Reglene skal
bidra til høy sikkerhet på laboratoriet. Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme
forventninger til hverandre om hvordan man arbeider og bruker kjemikalier slik at uhell og skader
forebygges.
Ansvar
•
HMS-koordinator er ansvarlig for at rutinen gjøres kjent.
•
Linjeledelsen skal sørge for at denne rutinen implementeres og følge.
•
Alle tilsatte og alle studenter skal følge denne rutinen.
Prosedyre
Alle studenter, forskere og fast tilsatte skal føre laboratoriejournal for all ekseperimentell virksomhet.
Journalene er Kjemisk institutts eiendom og må leveres instituttet ved innlevering av master og PhDoppgaver. Studenter og eventuelt veiledere kan/bør sikre seg en kopi av journalene. De originale
journalene lagres av instituttet i minimum 10 år og lånes ikke ut.
Prosedyrene er gitt i underpunktene 8.1-8.8
31
22.10.2015
8.1 Bestilling, innkjøp og registering av kjemikalier
Bestilling og innkjøp ved Kjemisk institutt
All bestilling av kjemikalier skal gå gjennom Kjemisk institutts sentrallager. Alle kjemikalier som er
bestilt via sentrallageret, blir levert der og registrert i UiO’s sentrale kjemikalieregister, ECOonline
(inntil videre registreres kjemikaliene i kjemisk institutt sitt register). Det blir gitt beskjed til
bestilleren når varen er ankommet.
Hvem bestiller:
Alle fast vitenskapelig ansatte kan bestille kjemikalier. Disse skal dessuten godkjenne kjemikalier
studenter, forskere og teknisk ansatte knyttet til gruppen ønsker å bestille.
Risikovurdering
Alle kjemikalier må gjennomgå en vurdering før de kan bestilles første gang.
•
Har vi fasiliteter og utstyr for håndtering kjemikaliene?
•
Må det iverksettes spesielle tiltak før kjemikaliet kan tas i bruk?
•
Har vi lagringsfasiliteter som tilfredsstiller kravene?
•
Kan kjemikaliet utgjøre en sikkerhetsrisiko (eks. narkotiske stoffer)?
•
Hvilke andre faremomenter er knyttet til stoffet?
•
Hvordan skal du kvitte deg med avfallet?
•
Dersom risikovurderingen viser at noen blir eksponert for kreftfremkallende eller
arvestoffskadelige kjemikalier, skal det meldes til HMS-koordinator.
Risikovurderingen utføres av den enkelte vitenskapelig tilsatte. Omfanget av vurderingen er avhengig
av kjemikaliets farlighet. Ved mottak skal riktig merking og godkjent HMS-datablad foreligge.
32
22.10.2015
8.2 Mottak, bruk og arkivering av HMS-datablader (stoffkartotek)
Mål
•
Kjemisk institutt skal ha stoffkartotek som sikrer at alle som jobber med kjemikalier
enkelt kan gjøre seg kjent med farer og vernetiltak forbundet ved dette.
Alle skal bruke stoffkartoteket aktivt.
•
Ansvar
•
HMS-koordinator er ansvarlig for at rutinene gjøres kjent.
•
Veiledere skal sørge for at rutinene implementeres og følges.
•
Alle tilsatte og alle studenter skal følge disse rutinene.
Krav til stoffkartotek ved Kjemisk institutt
•
Alle kjemikalier skal registreres i ECO-online.
•
Lokale stoffkartotek skal lagres i papirform (Norsk) av den enkelte veileder. Disse lokale
stoffkartotekene på norsk skal ifølge forskriften finnes der de brukes. Dette tolkes dit hen
at de lokale stoffkartotekene kan lagres et egnet sted for hver veileder forutsatt at all
virksomhet skjer i samme nærområde i bygningen.
•
Den som er ansvarlig for å skaffe kjemikalier til kurslaboratoriene, må sørge for
arkivering og oppdatering av HMS-databladene og at kartoteket er tilgjengelig for
studentene..
•
Ansvarlig for forberedelsesrommet for auditoriene skal sørge for arkivering og
tilgjengelighet av HMS-datablader for denne virksomheten.
Rutiner ved innkjøp av kjemikalier
•
Ved innkjøp av kjemikalier og skal sentrallageret sørge for at HMS-datablader alltid
leveres av leverandøren og at det elektroniske stoffkartoteket oppdateres. Mottakeren av
kjemikaliet får papirutgaven (norsk) som arkiveres i lokalt stoffkartotek.
Rutiner ved bruk av kjemikalier
•
Den enkelte bruker av kjemikalier er ansvarlig for å lese HMS-databladene før
kjemikaliene benyttes.
•
Ved arbeid med farlige stoffer er det den enkelte vitenskapelig tilsattes ansvar at alle
studenter og forskere tilknyttet dennes virksomhet jobber sikkert.
HMS-datablad for egenutviklede substanser
•
Kommer tilbake til dette punktet
33
22.10.2015
8.3 Risikovurdering
Formål
Denne rutinen beskriver hvordan en risikovurdering skal gjøres før nye kjemiske forsøk settes i gang.
Rutinen er utarbeidet for å beskytte arbeidstakere og miljø mot skader og ulykker.
Omfang
Denne rutinen gjelder for alle som utfører praktiske laboratorieforsøk. Dersom forsøket er tidligere
evaluert eller det finnes en SJA (Sikker Jobb Analyse), er det ikke nødvendig med en ny
risikovurdering. Sikker Jobb Analysen må da være enkelt tilgjengelig for brukerne elektronisk på
internsiden til forskningsgruppen eller i papirform på laboratoriet. Personell som skal utføre
laboratoriearbeid skal gjennomgå nødvendig HMS opplæring før arbeidet kan starte. Fast
vitenskapelig tilsatte er ansvarlig for å tilse at alle knyttet til virksomheten har fått den nødvendige
opplæringen. Lederne av de tekniske enhetene har ansvar for at alle ved enheten har fått nødvendig
opplæring.
Ansvar
•
HMS-koordinator er ansvarlig for at rutinene gjøres kjent.
•
Veiledere skal sørge for at rutinene implementeres og følges.
•
Alle tilsatte og alle studenter skal følge disse rutinene. Hver enkelt er ansvarlig for at
prosedyren blir fulgt. Personen som utfører et høyrisikoforsøk har ansvar for å informere de
andre som arbeider i nærheten. Fareskilt skal henges opp på avtrekket eller laboratoriet mens
prosessen pågår.
Risikovurdering av laboratorieøvelser
Den ansvarlige for de enkelte laboratoriekursene ved instituttet har ansvar for at det foreligger en
oppdatert risikovurdering av hele kurset (for hver enkelt øvelse).
Risikovurdering forøvrig
For alle masteroppgaver skal det utarbeides en overordnet risikovurdering inkludert i søknaden. Også
for andre studentoppgaver (KJM 2010 og 2020) skal oppgavebeskrivelsen for hver enkelt kandidat
inneholde en risikovurdering.
I tillegg skal alle som gjør forsøk gjøre en risikovurdering før oppstart av et nytt forsøk for å
identifisere faremomenter.
En enkel risikoanalyse utføres ved at det stilles tre enkel spørsmål.
•
•
•
Hva kan gå galt?
Hva kan vi gjøre for å hindre det?
Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?
Risikovurdering skal ta hensyn til faremomenter forbundet med de kjemikalier som skal anvendes og
til utførelse / håndtering av prosessen. Vurdering baseres på datablader, kjemisk litteratur og på
erfaring fra lignende prosesser.
34
22.10.2015
Risikovurderingen føres i laboratoriejournalen. Det er her viktig at student/forsker/veileder
sammen finner en hensiktsmessig metode for de spesifikke forsøkene som utføres. Totalt må metoden
sikre følgende
i)
ii)
iii)
økt fokus på sikkerhet
minimalisert risiko
praktisk gjennomførbarhet
For risikovurdering av eksperiment, kan man benytte skjema tilgjengelig på instituttets HMS-sider og
lime dette inn i journalen.
Dersom forsøket er utført tidligere og dokumentasjon for risikovurdering foreligger, er det tilstrekkelig
å referere til dette.
For kurante kjemieksperimenter som ikke utgjør noen spesiell risiko når man benytter våre HMSrutiner (arbeider i avtrekkskap, benytter øyevern mv), kan man nøye seg med å skrive i journalen at
man har vurdert eksperimentet og gått gjennom sikkerhetsdatabladene og at eksperimentene utgjør
ingen spesiell risiko når man benytter våre HMS-rutiner. Sjekk at brannslokker og øyeskylleflaske er
på plass og skriv dette i journalen også.
Høyrisikoforsøk
Når et forsøk er vurdert til å være av høy risiko, skal dette dokumenteres og risikovurderingen
godkjennes av den ansvarlige fast vitenskapelig tilsatte før forsøket kan begynne. Følgende
tilleggsvurdering er ofte nødvendig:
•
Alternative reagenser: Evaluer mulighet for bruk av alternative og mindre farlig reagenser
eller løsningsmidler.
•
Utstyrssvikt og driftssikkerhet: I tilfelle hvor spesielt utstyr og eksperimentoppsett er brukt,
skal disse sikres mot mulig svikt i for eksempel strømbrudd eller stopp i kjølevannet under
reaksjonen.
•
Ekstra verneutstyr: Tilpasset verneutstyr skal brukes.
Hvis konklusjonen er ”Høyrisiko” skal det fremgå i journalen.
35
22.10.2015
8.4 Merking av kjemikalier
Mål
Kjemikalier skal være merket forskriftsmessig, slik at
•
Helsefaren ved eventuell eksponering av kjemikalier kan vurderes
•
Nødvendig førstehjelp ved eksponering av farlige kjemikalier kan iverksettes
•
En nødssituasjon kan håndteres på en forsvarlig måte
•
Korrekt avfallshåndtering av kjemikalier kan foretas
Merking av kjemikalier
Merking av kjemikalier som blir mottatt, oppbevart, brukt og syntetisert ved Ki skal være i
overensstemmelse med Kjemikalieforskriften. For kjemikalier som mottas, oppbevares og brukes i
våre lokaler skal emballasje og beholdere være merket på en bestandig måte og på et språk som er
forstått. Merkingen skal inneholde:
•
Entydig kjemisk navn
Farlige kjemikalier skal i tillegg være merket med:
•
Faresymbol og farebetegnelse – se stoffkartotek.
•
Advarselssetninger (H og P-setninger)– se stoffkartotek.
Merking av løsninger
Merkingen av løsninger skal som et minstekrav inneholde:
•
Ansvarlig persons navn.
•
Identifikasjon (kjemikaliets navn, beskrivende navn, nummer som refererer til
laboratoriejournal eller annet)
Løsninger som inneholder farlige stoffer, kan betraktes som ”ikke-farlige” med hensyn til
merking når:
•
Konsentrasjonen av et farlig stoff i en vandig løsning er ≤ 0.1 %
•
pH verdien i løsninger av etsende syrer eller baser er mellom 2-10
Merking av internt produserte substanser
Merking av emballasje for internt produserte substanser skal være slik at viktig informasjon ivaretas
ved eventuell lekkasje eller brekkasje.
Merkingen skal inneholde følgende:
•
Substansens navn, evt. struktur, dato og ansvarlig person.
•
Dersom det ikke foreligger testdata for å vurdere klassifiseringen av internt produserte
substanser skal disse faremerkes med et spesielt faresymbol med farebetegnelse ”Ukjent
fare”.
Faremerkingen skal inngå som en del av merkingen når
•
Substansen er ferdig opparbeidet, analysert og skal lagres.
•
Når det av praktiske hensyn er vanskelig å faremerke småemballasje med internt produsert
substans, kan disse oppbevares i en sekundæremballasje som merkes.
Merking av kjemikalieavfall
Avfallsbeholdere som inneholder kjemikalieavfall skal alltid merkes:
36
22.10.2015
”Kjemisk avfall” og med undertekster ”Organiske løsningsmidler”, ”Uorganiske syrer”, ”uorganiske
baser” etc. i henhold til kildesortering av kjemisk avfall, som beskrevet i avfallsrutinen.
37
22.10.2015
8.5 Intern transport av kjemikalier
•
•
•
•
•
•
•
•
Den som skal transportere kjemikalier må, før transporten finner sted, se over faremerkingen
på kjemikaliene for å være klar over faremomentene ved uhell.
Den som utfører transporten må sette seg inn i opplysningene i HMS-databladet om
håndtering av søl eller utslipp og ha tilgang til eller vite om plassering av egnet verneutstyr,
brannslokkingsutstyr og absorberingsmiddel før transporten skjer.
Nye kjemikalier som transporteres skal være i original emballasje.
For hver type transport risikovurderes behovet for støtdempende midler og nødvendigheten av
oppsamlingskar. Ved transport av flasker, benytt bøtte.
Kun en gassflaske kan transporteres om gangen. Benytt gassflasketralle.
Inkompatible kjemikalier holdes atskilt slik at de ikke kommer i kontakt ved lekkasjer.
Ved transport av kryogener (flytende helium og nitrogen) i transportbeholdere over 3 liter skal
transport i heis foregå ved at beholderen fraktes alene uten følge. Lås heisen i «varetransport»,
nøkkel finnes på Sentrallageret. Beholderen sendes i heisen uten at personellet følger med.
Personellet går/løper i trappen. Når heisen er låst, kan ingen andre tilkalle heisen.
Det skrives rutinemessig rapport om alle uhell og nesten-uhell med intern transport av
kjemikalier.
Ved søl sikres skadestedet. Hold uvedkommende unna. Sølte kjemikalier tas hånd om iht anvisningene
i stoffkartoteket. Avdampning av flyktige væsker med flammepunkt lavere enn romtemperatur kan gi
en eksplosiv atmosfære. Inaktiver tennkilder om mulig, øk utluftningen, evakuer de nærmeste
rommene og informer hjelpemannskaper om eksplosjonsfaren.
Hvis man selv ikke rår med en situasjon ut i fra tilgjengelige ressurser, alarmeres HMS-koordinator og
Vakt- og alarmsentralen. Aktiver brannalarmen for å tømme bygningen for folk ved stor fare.
Slik
38
Ikke slik
22.10.2015
8.6 Håndtering av kjemikalier laboratoriearbeid
Formål
Formålet med denne rutinen er å informere om de viktigste reglene for håndtering av kjemikalier
under laboratoriearbeid for å forebygge ulykker og begrense omfanget av ulykker. Rutinen omfatter
også hvordan brann, kjemikaliesøl, skader/ førstehjelp og tilkalling av hjelp skal håndteres.
Generelt laboratoriearbeid
Arbeid med kjemikalier skal alltid foregå i avtrekkskap. Hvis dette er umulig, skal andre tiltak
iverksettes for å unngå eksponering. Kjemikalier skal håndteres på en slik måte at egen og andres
eksponering minimaliseres.. Nødvendige tiltak for å oppnå dette vil være avhengig av kjemikaliets
egenskaper og må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
•
•
•
•
•
•
•
•
Før oppstart av nye laboratorieforsøk skal risiko vurderes.
Kun godkjente kjemikalier og korrekt merkede kjemikalier skal benyttes.
HMS-datablad for kjemikaliene som inngår i arbeidet skal leses og nødvendige
forholdsregler tas før kjemikaliene tas i bruk.
Personlig og annet verneutstyr skal brukes i henhold til kjemikalienes HMS-datablad og
gjennomført risikovurdering.
Benken/avtrekket hvor arbeidet foregår skal ryddes for unødvendig utstyr før og under
arbeidet. Avfall og rester av kjemikalier skal håndteres i henhold til gjeldene
avfallshåndteringsrutiner.
Minst mulig kjemikalier og løsemidler skal oppbevares på laboratoriet over lengre tid.
Alt risikofylt laboratoriearbeid og arbeid der kjemikalier kan eksponere ansatte skal foregå i
avtrekk eller under punktavsug.
Vær spesielt oppmerksom på beholdere der det kan være overtrykk.
Kjemikaliesøl
•
Forebygging av kjemikaliesøl skal være en del av risikovurderingen i forkant av arbeidet. En
ryddig arbeids plass er også en forutsetning for å hindre kjemikaliesøl. Verneutstyr skal være
på plass og brukes. I beredskapsskapene i korridorene finnes det absorpsjonsmiddel for
oppsamling av flytende kjemikalier.
39
•
Ved kjemikaliesøl skal faren for eksponering av andre ansatte vurderes og om det dermed er
nødvendig å evakuere laboratoriet.
•
Kjemikaliesøl skal samles opp som beskrevet i HMS-databladet. Under oppsamling kan det
være nødvendig å bruk ekstra verneutstyr.
22.10.2015
8.7 Lagring av kjemikalier
Formål
Rutinen beskriver generelle retningslinjer for lagring av kjemikalier inklusive egenproduserte
stoffer. Med lagring menes oppbevaring av kjemiske stoffer som ikke må stå fremme på grunn av
pågående arbeid. Riktig lagring av kjemiske stoffer reduserer sannsynligheten for at miljøet blir
påvirket av kjemiske stoffene, og vil redusere skadeomfanget dersom en ulykke skulle inntreffe.
Definisjoner
Inkompatible kjemikalier.
Kjemikalier som reagerer med hverandre og danner giftige og/eller eksplosive forbindelser,
gasser eller varme. Eksempler er oksidasjon og reduksjonsmidler, syrer og baser og
kombinasjoner av disse.
Sekundær beskyttelsesbeholder
Beholder/kar som fanger opp utslipp dersom primæremballasje blir ødelagt. Beholderen må
være laget av et holdbart materiale.
PROSEDYRE
Generelt (lagring på laboratoriet).
•
Alle kjemikalier skal ha sin definerte lagringsplass som skal være adskilt fra arbeidsplassen.
Lagringsplassen skal være ryddig og oversiktlig.
•
Lagringsplass og kjemikaliebeholdere skal være merket med korrekte faresymboler.
•
Detaljerte opplysninger om krav til de enkelte kjemikaliers lagringsforhold og merking, er å
finne i kjemikalienes HMS-datablad.
•
Alle reaktive kjemikalier skal oppbevares i sekundær beskyttelsesbeholder.
•
Kjemikalier skal returneres til sin dedikerte lagringsplass etter bruk. Arbeidsbenker og
avtrekkskap skal ikke benyttes til lagring av kjemikalier.
•
Kjemikalier som ikke lenger benyttes, og kjemikalier hvis holdbarhetsdato har utgått, skal
fortrinnsvis fjernes fra lagringsplassen, og leveres til destruksjon. Ta kontakt med HMSkoordinator.
Generelle sikkerhetsregler
Generelt ved lagring av kjemikalier skal ”først inn – først ut” regelen benyttes for å unngå at
kjemikalier blir for gamle. Dersom kjemikaliene ikke har datostempel på emballasjen, påføres
dato for mottak.
Inkompatible kjemikalier
Inkompatible kjemikalier skal lagres atskilt ved å benytte separat lagringssted. Med separat
lagringssted menes her en innordning som umuliggjør kontakt mellom kjemikaliene ved
lekkasje.
Brannfarlige stoff, væsker og gasser
Brannfarlige stoffer, væsker og gasser skal lagres i brannsikre skap eller rom. Skapet og
rommet må være merket med brannfare. Beholdere for oppbevaring av brannfarlig vare må ha
en sikker plassering. Det skal legges til rette for tilgjengelighet i forbindelse med eventuell
40
22.10.2015
brannbekjempelse. Man skal ikke lagre mer brannfarlig vare på laboratoriet enn høyst nødvendig.
Kjølerom
Alt som lagres på kjølerom må være godkjent av en fast vitenskapelig tilsatt. Det som skal lagres, må
settes i plastkasser som er tydelig merket med dato, navn på fast vitenskapelig ansatt og navn på
student/midlertidig ansatt. Normalt skal kun korte lagringsperioder benyttes. Ting som ikke er merket,
vil bli fjernet.
Brannsikre skap/kjøleskap på laboratorier
På laboratorier skal brannfarlige stoff oppbevares i egne brannsikre skap. Dørene skal alltid
være lukket når aktiviteter ikke pågår i skapet. Kjøleskap som brukes til oppbevaring av
brannfarlige varer, skal være spesielt bygget og tilpasset et slikt formål. Brannskap og
kjøleskap hvor det oppbevares brannfarlige varer, skal ha korrekt faremerking – referanse.
Stoffer med flere faregrader
Noen kjemikalier har flere faregrader. I slike tilfeller den største faren nevnes først – i
rekkefølgen: Brannfarlige stoff, Oksiderende stoff, Syrer, Baser, Annet
Kjemikalier som for eksempel er både brannfarlige og oksiderende, skal dermed oppbevares i
brannsikre skap.
Tørrkjemikalier, væsker (ikke brannfarlige).
Kjemikalier som ikke er i bruk, lagres på angitt lagringsplass. Kjemikalier som lagres på
laboratorier skal lagres i egne hyller eller skap. Diffusjonstett emballasje skal benyttes.
Væsker/oljer lagres i ventilerte skap. Arbeidsbenker og avtrekkskap skal ikke benyttes til
lagring av kjemikalier.
Kjemikalier som lagres i kjøleskap/fryseskap
Kjøleskap skal hovedsakelig benyttes til kjemikalier som er temperaturfølsomme. Siden
kjøleskap ikke har ventilering skal kjemikaliene lagres i egnede diffusjonstette beholdere i
den grad det er mulig. Rundkolber og erlenmeyerkolber kan om nødvendig benyttes men kun
i begrensede perioder (dager). De må være lukket. Kjemikalier med begrenset holdbarhet skal
destrueres, ikke lagres, når holdbarheten er overskredet. Kjøleskap og kjølerom må minst en
gang i året gjenomgås og tømmes for kjemikalier som ikke skal benyttes i nær framtid.
Egenproduserte kjemikalier
Ved lagring av egenproduserte kjemikalier skal det benyttes en egnet lukket beholder.
Beholderen skal merkes med substansnavn, eventuelt struktur, dato og ansvarlig person.
Etanol
Etanol skal oppbevares innelåst.
Syrer og baser
Syrer og baser skal lagres dedikerte skap som er merket med korrekt faresymbol. Syrer og
baser skal helst oppbevares hver for seg, og være plassert i en egnet sekundær beskyttelsesbeholder.
Etsende stoffer
Etsende stoffer skal oppbevares så lavt som mulig, og i alle tilfeller under hodehøyde. Dette
for å redusere faren for personskade hvis beholderen skulle velte.
41
22.10.2015
Gasser
Gassflasker skal oppbevares oppreist, og være festet med kjetting eller liknende for å unngå at
flasken velter. Kjettingen skal være montert over flaskens tyngdepunkt.
42
22.10.2015
8.8 Kjemikalieavfall
HMS-koordinator er ansvarlig for prosedyrer for farlig avfall.
Det er forbudt å helle i vasken kjemikalier som er skadelige for miljøet eller som forårsaker
lukt i bygningen.
Prosedyrer for kjemikalieavfall, se kapittel 5.4 Avfallsrutiner.
43
22.10.2015
8.9 Tilrettelegging av laboratoriearbeid for gravide
Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt
for skadelig påvirkning ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, eventuell omplassering.
Dersom den gravide skal utføre eksperimenter med bruk av kjemikalier, skal risikovurderingen utføres med tanke på å unngå enhver eksponering av kjemikalier som er
klassifisert som fosterskadelige.
44
22.10.2015
9. ARBEID MED STRÅLING OG RADIOAKTIVE STOFFER
Mål
Radioaktive stoffer, ioniserende og ikke-ioniserende strålekilder skal håndteres i tråd med
retningslinjene slik at risiko er minimal for egen og andres helse og sikkerhet.
Ansvarsforhold
Institutteder har overordnet ansvar.
Strålevernskoordinator skal sørge for og ivareta at alt arbeid ved Kjemisk institutt og SAFE
utføres innenfor rammen av god strålevernspraksis. For arbeid som ikke involverer
radioaktive stoffer og stråling ved kjernekjemi/SAFE er dette arbeidet delegert lokale
strålevernskoordinatorer skal sørge for og ivareta at arbeid med strålekilder utføres innenfor
rammen av god strålevernspraksis.
Den enkelte bruker er ansvarlig for å følge de til enhver tid gjenldende rutinene.
Definisjoner
Med strålekilder regnes her to hovedkategorier:
Ioniserende strålekilder som røntgenapparater og elektronmikroskoper
Sterke ikke-ioniserende strålekilder; lasere i klasse 3B og 4, NMR-maskiner, kortbølget ultrafiolett
stråling (UVC), andre kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling.
Arbeid med radioaktive stoffer
Arbeid med radioaktive stoffer skal kun foregå på bestemte laboratorier ved kjernekjemi/ SAFE. Her
er det utarbeidet strålevernsprosedyrer som man må sette seg inn i før arbeidet begynner. Hvis noen
skal arbeide med radioaktive stoffer, ta kontakt med instituttets strålevernsansvarlig.
Intrumentering som krever lokale strålevernskoordinatorer
Røntgenapparatene som benyttes ved Kjemisk institutt er lukkede slik at primærstrålene er
fullstendig avskjermet under drift. Ved åpning eller tekniske feil stopper systemet automatisk
og det genereres ikke stråling.
Lasere, klasse 3B og 4 (lasere med høy effekt som kan forårsake direkte skade på hud og øyne).
Alle dører inn til et område der laser brukes skal være utstyrt med varseltegn og varsellampe som lyser
når apparatet er i bruk. Der hvor laser benyttes, må alle bruke øyevern.
Instrumenter som genererer sterke magnetfelt (eksempel NMR-instrument).
Døra må være skiltet med advarsel om at personer med pacemaker eller annet metall i kroppen ikke
har adgang.
Oppgaver for lokal strålevernskoordinator
Lokal strålevernskoordinator skal
Sørge for at det finnes lett tilgjengelige manualer og SOP-rutiner basert på sikker jobb analyser
45
22.10.2015
Sørge for relevant verneutstyr
Sørge for relevant merking av rom
Sørge for en konkret opplæringsrutine
Sørge for å holde et register over godkjente brukere à jour
Sørge for bruken av en loggbok ved instrumenteringen
Sørge for tiltakskort i instituttets beredskapsplan når relevant
Sørge for at magnetfelt og annen relevant informasjon kartlegges og finnes enkelt tilgjengelig
Rapportere til instituttets strålevernskoordinator ved endringer i utstyrspark (som rapporterer videre til
Statens strålevern via UiOs sentrale strålevernskoordinator).
46
22.10.2015
10. ARBEID MED GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER.
Mål
Arbeid med genmodifiserte mikroorganismer (GMM) skal skje i tråd med retningslinjene slik at risiko
er minimal for helse og miljø. Se prosedyre for arbeid med GMM ved Kjemisk institutt og Forskrift
om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011221-1600.html.
Definisjoner
Mikroorganismer: enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å
formere seg eller til å overføre genetisk materiale.
Genteknologi: teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres, modifiseres og innsettes i
levende celler eller virus.
GMM: genmodifiserte mikroorganismer.
Ansvarsforhold.
Instituttleder har det overordnete ansvar. Veileder/romansvarlig er ansvarlig for å søke om
godkjenning av arealer som skal benyttes til forskning/undervisning med innesluttet bruk av GMM.
Søknaden sendes Helsedirektoratet i god tid før slik bruk skal skje.
Innesluttets bruk av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) skal bare skje på laboratorier på
som på forhånd er søkt om og godkjent til dette bruk og innenfor de rammer for forskningsaktivitet
med GMM som er meldt og godkjent av Helsedirektoratet. Arbeidet må utføres og laboratoriene må
være utformet i henhold til Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer.
Godkjente laboratorier. Per 30. november 2012 er rom VU 35 og VU 41 godkjent for bruk av GMM
på inneslutningsnivå 1 og rom VU 37 er godkjent for bruk av GMM på inneslutningsnivå 2.
Laboratorier for inneslutningsnivå 2 skal ha skilt med biologisk faremerke på døren. Bare autoriserte
personer skal ha adgang.
Romansvarlig/veileder er ansvarlig for at arealer som skal benyttes til forskning/undervisning med
innesluttet bruk av GMM er søkt om og godkjent av Helsedirektoratet i god tid før slik bruk skal skje.
Kontakt HMS-koordinator for mer informasjon om hvordan man konkret går fram. Bruken skal være
innenfor de rammer som er meldt/søkt om og godkjent av Helsedirektoratet. Søknad sendes på
standard skjema, se hjemmesiden til Helsedirektoratet. Romansvarlig skal sørge for at laboratorier
godkjent for innesluttet bruk av GMM skal være merket med biologisk fareskilt i henhold til krav fra
Helsedirektoratet.
Opplæring. Veileder/romansvarlig skal påse at nye brukere er kjent med og har forstått rutine for
arbeid med innesluttet bruk av GMO. Veileder skal ha en protokoll med oversikt over de som har fått
slik opplæring og hvilke nivåer på laboratorier de er autorisert for. Protokollen er plassert på rom VU
33. I denne protokollen skal de som har fått opplæring kvittere for dette.
Risikovurdering. Det skal foreligge skriftlig risikovurdering av GMM-arbeid før det settes i gang.
Risikovurderingen skal finnes i studentens/forskerens laboratoriejournal.
47
22.10.2015
Arbeid med GMM skal skje i henhold til ”Security Check List- Biological Chemistry”. Bruk labfrakk
og hansker. Berør aldri dørhåndtak med hansker. Utstyr skal ikke berøres med kontaminerte hansker.
Forlat ikke laboratorieområdet med labfrakk på.
Avfall: Biologisk risikoavfall skal autoklaveres før det håndteres som annet laboratorieavfall.
Autoklaven skal være avkjølt og uten trykk når den åpnes. Biologisk avfall med mindre risiko skal
legges i gule risikoavfallsbeholdere.
Beredskap ved uhell. Søl: Desinfiser umiddelbart med 70 % sprit som finnes i sprayflaske. Kluten
skal siden autoklaveres eller legges i gule risikoavfallsbokser avhengig av risikonivå.
Hvis man får GMM materiale på seg, kan det desinfiseres med 70 % sprit før man vasker seg. Dersom
GMM er spredt til områder utenfor de godkjente laboratoriene, skal dette meldes til
tilsynsmyndighetene, varslingstelefon 24 16 39 00. Alle uhell skal meldes som uønsket hendelse
internt på UiO på vanlig måte, se
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/uonskede-hendelser/.
48
22.10.2015
11. ELEKTRISKE FAREMOMENTER VED BRUK AV ELEKTRISK UTSTYR
Ved bruk av elektrisk utstyr:
•
•
•
•
Påse at nettledning og støpsel ikke har varme-, korrorsjon eller mekaniske skader.
Påse at nettledningens ytterkappe sitter fast i støpselet (i strekkavlasteren).
Feil skal meldes til laboratorieansvarlig eller for kontorer, HMS-ansvarlig.
Er du i tvil om utstyret er sikkert, skal du kontakte elektronikkverkstedet.
Nettspenningen i Norge er 220 volt. Ledningsnettet skiller seg fra andre lands ved at det ikke finnes
direkte jordforbindelse. Hver enkelt av de tre lederne vil i regelen ligge på ca. 110 volt i forhold til
jord.
NB! Vær oppmerksom på autotransformatorer (variacer) som ikke har galvanisk skille. Her vil ledere
være berøringsfarlige selv ved lave utgangsspenninger.
Førstehjelp ved elektrisk støt: Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestand: Sett straks i gang
med kunstig åndedrett og hjertemassasje.
49
22.10.2015
12. FELTARBEID
Formål
Prosedyren skal sikre at feltarbeid ved Kjemisk institutt gjennomføres på en forsvarlig måte og i
henhold til regelverket.
Definisjon.
Feltarbeid er innsamling og/eller bearbeiding av prøver utenfor ordinært arbeidssted. Dette kan foregå
både innenlands og utenlands. Opphold ved andre institusjoner er ikke feltarbeid. Studieturer ansees
for å være feltarbeid. Prosedyren gjelder både for ansatte og studenter som gjennomfører feltarbeid.
Ansvar.
Enhetens leder har ansvar for å peke ut feltansvarlig. For godkjente prosjekter er prosjektleder
automatisk feltansvarlig. Undervisningsleder er ansvarlig for å peke ut feltansvarlig
for undervisningsbasert feltarbeid. Feltansvarlig har ansvar for at feltarbeidet gjennomføres i tråd med
prosedyren. Feltansvarlig kan delegere oppgaver knyttet til feltarbeidet.
Fremgangsmåte.
Feltansvarlig skal om nødvendig innhente råd av kvalifisert fagpersonell og påse at deltakerne på
feltarbeidet gjør nødvendige forberedelser.
Feltarbeid skal risiko vurderes (ikke nødvendig ved ekskursjoner). Feltansvarlig skal fylle ut skjema
som finnes under «dokumenter og skjema» på vår HMS-side
http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/.
Feltansvarlig skal fylle ut feltkort for feltansvarlig som finnes under «dokumenter og skjema» på vår
HMS-side http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/. Risikovurderingen og evt annen
dokumentasjon skal vedlegges.
Feltansvarlig skal sørge for at alle deltagerne fyller ut feltkort for feltdeltager som finnes under
«dokumenter og skjema» på vår HMS-side http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/.
Feltansvarlig skal levere feltkort for feltansvarlig og alle deltagere til ekspedisjonskontoret før
feltarbeidet starter.
50
13. REGISTRERING
22.10.2015
AV PERSONSKADER, ULYKKER OG NESTENULYKKER
Alle personskader, ulykker og nestenulykker må meldes.
Personskader.
Benytt UiOs interne meldingsskjema for uønsket hendelse, se
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/uonskede-hendelser/
Skjemaet skal undertegnes av leder og verneombud på enheten. Ferdigutfylt skjema skal sendes til
HMS-koordinator som videresender det til Seksjon for HMS ved UiO. HMS-koordinator melder
skaden til NAV dersom skaden medfører legebehandling eller dersom den skadede ønsker det.
HMS-koordinator fremlegger skadeskjemaet for LAMU og arkiverer skjemaet til bruk for statistikk og
årsrapporter.
Ulykker og nestenulykker skal meldes på internt skjema for uønskede hendelser, se
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/uonskede-hendelser/
Dette er viktig for at det skal iverksettes tiltak slik at ikke hendelsen gjentar seg.
Utfylte skjemaer sendes HMS-koordinator som videresender til Seksjon for HMS og LAMU.
Dersom noen trenger assistanse for å fylle ut skjemaer, kontakt HMS-koordinator.
51
22.10.2015
14. FORSKRIFTER OG VEILEDNINGER
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
52
Arbeidsmiljøloven.
Se http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften).
Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961206-1127.html
Kjemikalieforskriften.
Veiledning til Kjemikalieforskriften.
Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78663
Stoffkartotekforskriften.
Veiledning til stoffkartotekforskriften.
Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78662
Laboratoriet. Sikkerhet og arbeidsmiljø. Veiledning.
Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=79447#5
Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=79447#5
Verneombudets oppgaver og rolle. Faktaside fra Arbeidstilsynet.
Se: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78516
Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på
arbeidsplassen.
Forurensningloven.
Se: http://www.lovdata.no/all/nl-19810313-006.html
Avfallsforskriften.
Se: http://www.klif.no/seksjonsartikkel____29297.aspx
Farlig avfallsveileder.
Se: http://www.norsas.no/Farlig-avfall/Farlig-avfallsveileder-2009
Strålevernsloven.
Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20000512036.html&emne=str%C5levern&&
Strålevernforskriften.
22.10.2015
15. VEDLEGG OG SKJEMAER
15-1 Kart over Ullevål sykehus
Skjemaer finner du på instituttets HMS-side: http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/
53
Versjon 27.1.2011
ersjon 27.1.2011
49

HMS-handboka på instituttet

Transcription

Similar documents

Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi

LEGE ENHET - Oslo universitetssykehus

Styrets årsberetning 2014 - Institutt for Psykoterapi

Institutt for offentlig rett - Det juridiske fakultet

Budsjettinnspill fra AHKR 2016

Generalforsamling til Fagutvalget for fysikk og teknologi 29.08.2014

Rekvisisjon for farmakogenetikk, OUS Rikshospitalet

Kjære alle medlemmer og kandidater ved Institutt for psykoterapi

INTERNKONTROLL - Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund

HMS-håndbok - Bislet Boligsameie V