MED 3502 - veileder for studenter, praksislærere og medarbeidere

MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten
Veileder for studenter, praksislærere og
medarbeidere
2015/2016
Institutt for samfunnsmedisin (ISM)
Universitetet i Tromsø
1
Forord
Da legeutdanningen i Tromsø ble planlagt i 1970, var det et mål at studentene skulle lære om
medisin slik den blir praktisert i lokalsamfunnet der pasientene bor. Medisinerstudentene i
Tromsø er derfor utplassert i alt seks måneder utenfor universitetet i det femte studieåret; 8
uker i kommunehelsetjenesten, og 16 uker på lokalsykehus.
Rundt 40 legekontor i hele Nord-Norge står for den praktiske undervisninga under
studentenes 8 uker i kommunehelsetjenesten. Hovedkoordinator ved ISM og de fire
fylkeskoordinatorene har ansvar for å utarbeide målsetting, innhold og retningslinjer for
praksisen. Dette skjer hovedsakelig gjennom jevnlige revisjoner av dette veilederheftet, ved
gjennomgang av sluttevalueringer fra studenter og praksislærere og gjennom det årlige
praksislærerkurset.
Nytt i Veilederen for 2015/2016:
- Reduksjon av arbeidskrav for både Ukas pasient og video, fra 3 til 2 innleveringer
- Bruk av strukturert resymé når student legger fram pasient for praksislærer s. 7
- Ny formulering av oppgaven Ukas pasient s. 10
- Mål om at studenten skal møte pasienter med varierte problemstillinger s. 11
- Nytt tema og tidspunkt for intervju med kommuneoverlegen s. 12
- Tydeligere læringsmål for allmennmedisin s. 13
- Årskontroll på sykehjem s. 14
- Nytt skåringskjema for videoopptak s. 21
Studenten leverer alle oppgaver og evalueringsskjema elektronisk. Sluttevalueringen skal
også utføres elektronisk i Questback via lenke som sendes på e-post.
Vi anbefaler at praksislærer ser til at studentene følger den tidsplanen som er beskrevet i
tabellen nedenfor:
OBLIGATORISKE OPPGAVER I KOMMUNEPRAKSIS
MK11 2015/2016
Uke Student
Praksislærer
1
2
3
4
5
6
7
8
Ukas pasient 1
Gjennomgang ukas pasient 1
Video 1 skåres
Intervju med
Kommuneoverlegen
Midtveisevaluering (til intern bruk
på kontoret)
Ukas pasient 2
Video 2 skåres
Sluttevaluering (link til evaluering
tilsendes på e-post)
Gjennomgang video 1
Midtveisevaluering (til intern bruk
på kontoret)
Gjennomgang ukas pasient 2
Gjennomgang video 2
Sluttevaluering (link til evaluering
tilsendes på e-post)
Videoopptakene skal gjøres ved hjelp av studentens egen laptop. Det forventes at studenten
selv stiller med web-kamera, laptop og kjenner til bruk av utstyret, samt innhenter skriftlig
samtykke fra pasientene til videoopptak.
2
HVORDAN VEILEDER KAN ORGANISERE DAGEN
Mens praksislærer har to pasienter, har studenten én pasient, og så møtes veileder og student
rundt studentens pasient. Et slikt opplegg gir tid til veiledning og samtale, og antall pasienter
per dag blir stort sett ikke redusert for læreren.
Eksempel på dagsplan fram til lunsj
Timebøker
08.10
08.30
08.50
09.10
09.30
09.50
10.10
10.30
10.50
11.10
11.30
Veileder
Morgenmøte
Pasient
Pasient
Student
Pasient
Pasient
Student
Pasient
Pasient
Student
Lunsj
Student
Morgenmøte
Pasient
Veiledning
Pasient
Veiledning
Pasient
Veiledning
Lunsj
3
Innhold
Forord ......................................................................................................................................... 2
Sentrale navn og adresser ........................................................................................................... 6
1. Innledning............................................................................................................................... 7
2. Målbeskrivelse ....................................................................................................................... 7
3. Undervisning og veiledning ................................................................................................... 7
3.1 Observasjon ...................................................................................................................... 8
3.2 Praksis .............................................................................................................................. 8
3.3 Veiledning ........................................................................................................................ 8
3.4 Videokonsultasjoner ......................................................................................................... 8
3.5 Praktiske ferdigheter ........................................................................................................ 9
3.6 Notater .............................................................................................................................. 9
3.7 Ukas pasient ..................................................................................................................... 9
3.8 Midtveis- og sluttevaluering........................................................................................... 10
3.9 Planlegging og gjennomføring ....................................................................................... 10
4. Samfunnsmedisin ................................................................................................................. 11
4.1 Definisjon ....................................................................................................................... 11
4.2 Læringsmål ..................................................................................................................... 11
4.3 Kommuneoverlegens oppgaver ...................................................................................... 11
a) Miljørettet helsevern ........................................................................................................ 11
b) Smittevern ........................................................................................................................ 12
c) Folkehelsearbeid .............................................................................................................. 12
4.4 Intervju med kommuneoverlegen ................................................................................... 12
5. Allmennmedisin ................................................................................................................... 12
5.1 Definisjon ....................................................................................................................... 13
5.2 Læringsmål ..................................................................................................................... 13
5.3 Legevakt ......................................................................................................................... 13
5.4 Andre allmennlegeoppgaver .......................................................................................... 14
5.5 Samarbeidspartnere ........................................................................................................ 14
5.6 Ferdigheter i klinisk allmennmedisin ............................................................................. 15
6. Fravær................................................................................................................................... 15
7. Skikkethet ............................................................................................................................. 15
8. Praksislærerkurs ................................................................................................................... 15
9. Bøker og nettadresser ....................................................................................................... 15
9. Vedlegg ................................................................................................................................ 17
9.1 PSOAP ........................................................................................................................... 18
4
9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av
konsultasjoner....................................................................................................................... 19
9.3 Samtykkeerklæring til videoopptak ............................................................................... 20
9.5 Liste over noen sentrale lover og forskrifter .................................................................. 22
9.6 Liste over praktiske ferdigheter utført under praksis i kommunehelsetjenesten ............ 23
9.7. Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeid ............................................................ 25
9.8 Deltagelse i tverrfaglig samarbeid .................................................................................. 25
9.9 Midtveisevalueringsskjema for praksislærer og student ................................................ 26
5
Sentrale navn og adresser
Studiekonsulent
Anita Røreng
Seksjon for utdanningstjenester
Det helsevitenskapelige fakultet
UiT Norges arktiske universitet
9037 Tromsø
Tlf. 77 64 67 56
e-post: anita.roreng@uit.no
Hovedkoordinator
May-Lill Johansen
Institutt for samfunnsmedisin
UiT Norges arktiske universitet
9037 Tromsø
Tlf: 77 64 69 37/ 922 89 267
e-post: may-lill.johansen@uit.no
Koordinator Finnmark:
Paal André Skjærpe
Allmed legesenter
Breidablikk 33
9616 Rypefjord
Tlf. 78407700 / 40893989
e-post: paal.skjerpe@uit.no
Koordinator Troms:
Anne Hensrud
Bardu legekontor
9360 Bardu
Tlf. 77 18 55 00 / 957 64 541
e-post: anne.hensrud@uit.no
Koordinator Nordland:
(Nordre Nordland)
Anniken Jensen
Bø legekontor
8475 Straumsjøen
Tlf. 76 11 42 20 / 977 03 885
e-post: annikenj@live.no
Koordinator Nordland:
(Søndre Nordland)
Britt Blaunfeldt Petersen
Hattfjelldal legekontor
8690 Hattfjelldal
Tlf. 75 18 48 70 / 47638676
e-post: britt.blaunfeldt.petersen@hattfjelldal.nhn.no
6
1. Innledning
Veilederheftet beskriver hvordan praksis i kommunehelsetjenesten bør gjennomføres, og
hvilke kvalitetskrav UiT Norges Arktiske Universitet stiller for at tjenesten skal bli godkjent.
Helsetjenesten i de nordnorske kommunene er forskjellig. Likeledes er lærere og studenter
forskjellige. Med utgangspunkt i dette har veilederheftet som formål å gi et rammeverk for
praksisperioden i kommunehelsetjenesten. Vi ønsker at bruken av heftet skal resultere i et
tilfredsstillende faglig utbytte for både student og lærer, samtidig som det gis nok rom til å
fange opp det mangfoldet som finnes når det gjelder pasienter, kommuner, leger,
medarbeidere og studenter.
Praksisperioden skal gi studentene innsikt i og erfaring fra både allmenn- og
samfunnsmedisin.
2. Målbeskrivelse
Praksis i kommunehelsetjenesten har som målsetting å gi studenten innsikt i og erfaring fra
den del av medisinen som foregår utenfor sykehus. Målsettingen kan sammenfattes i følgende
punkter:
· Gi studenten kunnskap om og ferdigheter i hvordan allmennmedisin og samfunnsmedisin
utøves i praksis, samt innblikk i samhandling med spesialisthelsetjenesten og med
kommunale og interkommunale tjenester.
· Gi forståelse for hvilken rolle legene i kommunehelsetjenesten har ovenfor individet og i
samfunnet.
· Gi studenten innblikk i miljørettet helsevern.
3. Undervisning og veiledning
Praksis i kommunehelsetjenesten er en unik læringssituasjon hvor legen følger studenten tett
over tid. Det gir mulighet for personlig veiledning i realistiske lege-pasient-situasjoner. For
studentene er “en til en” - forholdet sterkt. Det forplikter og engasjerer, så man kan lære av
sine opplevelser under trygge forhold.
Den beste læring oppnår studenten gjennom egenaktivitet. De pedagogiske metoder som
brukes, bør derfor aktivisere og ansvarliggjøre studenten. Det oppnår man best når man tar
utgangspunkt i konkrete pasienter studenten har snakket med.
Man kan gjerne dele veiledningen mellom flere leger på kontoret, bare det er klart for
studenten hvem som til enhver tid er ansvarlig. En slik deling av oppgaver gir studenten
innblikk i forskjellige måter å være lege på.
Medarbeiderne spiller en viktig rolle for planlegging og gjennomføring av utplasseringen. De
kan veilede studenten i mange praktiske prosedyrer på kontoret og rundt de daglige rutiner.
7
De kan også være behjelpelige med å rekruttere pasienter og gjøre avtaler med andre
samarbeidspartnere.
Her nevnes noen undervisningsmetoder som anbefales brukt:
3.1 Observasjon
Studentene bør de første dagene observere praksislærers konsultasjoner. Tiden som brukes til
observasjon skal begrenses og tilpasses den enkelte. Gjennom samtaler etter slik observasjon
er det mulig for praksislæreren å finne ut når studenten er moden for selvstendige
konsultasjoner. Det er viktig at praksislærer observerer noen av studentens konsultasjoner
gjennom hele praksisperioden.
Andre eksempler: Være med helsesøster og hjemmesykepleier, delta i tverrfaglige møter om
felles pasienter, og være med ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut.
3.2 Praksis
Studentene lærer mest effektivt gjennom selv å ha konsultasjoner. Her får de praktisere det de
har fått undervisning i – kontaktårsaker, sykehistorie, pasienters forestillinger, frykt og
forventning, klinisk undersøkelse, utredninger, diagnose og plan for behandling og
oppfølging.
Eksempler: Konsultasjoner med pasienter med vanlige helseproblemer. Mindre kirurgiske
inngrep, undersøkelses- og behandlingsprosedyrer. Journal- og reseptskriving.
3.3 Veiledning
Praksislærer må sette av tid til samtale om pasientene, ikke bare om dem som studenten har
opplevd som vanskelige. Ved at studenten forteller om sine pasienter får læreren en mulighet
for å følge studentens tankegang. Studenten skal øve seg på å presentere et strukturert resymé
etter PSOAP-modellen for praksislærer. Sammen kan man diskutere den mest
hensiktsmessige måte å hjelpe nettopp denne pasienten på – her kommer veileders kjennskap
om pasienten til stor nytte, en kjennskap som ofte er ny for studenten.
Eksempler: Analyse og plan, avslutning av konsultasjoner, gjennomgang av situasjoner som
har vært utfordrende for studenten eller veilederen (debrifing).
3.4 Videokonsultasjoner
Erfaringene fra eksamen i allmennmedisin viser at studentene trenger mer
konsultasjonstrening i allmennmedisin. For å få godkjent utplasseringa krever vi derfor at
praksislærer skal se videoopptak av minst to konsultasjoner sammen med studenten og gi
konstruktiv tilbakemelding på disse. Begrunnelsen for dette er at det å se seg selv på video fra
en reell konsultasjon gir studenten en helt unik læring som ikke kan erstattes av andre måter å
lære på.
Studenten skal se gjennom hvert opptak alene og skåre det i skjemaet (vedlegg). Deretter skal
opptaket gjennomgås sammen med praksislærer. Studentens egenskåring kan benyttes som
8
grunnlag for en gjennomgang av det som skjedde under konsultasjonen. Vi anbefaler at
studenten får tilbakemelding på videoopptak i uke 3 og 7 av utplasseringsperioden.
Målsetningen for bruk av videoopptakene er at studenten skal:
•
•
•
trene seg på å observere, beskrive og vurdere egne ferdigheter i kontakt med en pasient
få konstruktiv tilbakemelding fra praksislærer på egne ferdigheter
kunne få et mål for hvilke typer ferdigheter som særlig bør trenes under resten av
utplasseringa
Studenten er selv ansvarlig for å ordne det praktiske i forbindelse med opptaket. Pasientene
må på forhånd spørres om skriftlig samtykke. Etter at hver video er gjennomgått med
praksislærer, overfører studenten sine skåringer fra papirversjonen til den elektroniske
versjonen som ligger i innleveringsmappene i Fronter. Samtykkeskjema, veiledning,
notatskjema og skåringskjema finnes både i Fronter og her i Veilederen.
NB! Opptakene skal oppbevares og behandles på samme måte som pasientjournaler – dvs.
nedlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Når kommuneutplasseringen er avsluttet, skal
alle opptak slettes.
For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må begge
videokonsultasjonene være gjennomgått med veileder og studenten ha innlevert
skåringskjemaene i Fronter.
3.5 Praktiske ferdigheter
Vi har utarbeidet en liste over de mest brukte praktiske ferdigheter i allmennpraksis – se
vedlegg 6. Denne lista skal studentene gjennomgå med praksislærer og medarbeider ved
oppstart og ved midtveisevalueringa, slik at det blir lagt til rette for trening på ferdigheter som
er mangelfulle.
3.6 Notater
Når man skal gjøre skriftlig rede for noe, tvinges man til å systematisere sine tanker og
forholde seg ryddig til problemet. Det er viktig at studentene lærer å formulere seg kort og
presist i journalen (PSOAP). Veileders supervisjon og hjelp er her av stor betydning.
3.7 Ukas pasient
Gjennom oppgaven Ukas pasient skal studenten øve på å se pasientens problem i det
allmennmedisinske perspektivet, som går utover det å fortolke enkeltsymptomer eller
behandle pågående sykdom. I allmennmedisin er det ofte avgjørende hvem som har det vonde
kneet – er det en trailersjåfør, en psykolog eller oldemor på 92? Og hvordan kan vi tolke
brystsmertene til en 35 år gammel kvinne som nylig mistet sin far i hjerteinfarkt?
I uke 2 og 6 av praksisperioden skal studenten beskrive og reflektere over en lærerik,
selvopplevd pasienthistorie (Ukas pasient). Denne skal legges fram for og diskuteres med
praksislærer, og deretter leveres inn som et skriftlig notat på Fronter.
9
Målsetningen med oppgaven er at studenten skal trene seg på å
1. Gi et kort resymé av journalnotatet etter PSOAP-modellen
2. Beskrive hvordan pasientens problem(er) påvirker og påvirkes av pasientens
sosiale sammenheng (livshistorie, arbeid, boforhold, familie mm)
3. Reflektere over og beskrive egne utfordringer og egen læring i møtet med
Ukas pasient
Deretter skal notatet leveres elektronisk i innleveringsmappa på Fronter. (Lagre dokumentet
lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse, finn dokumentet og
trykk Lagre).
Fylkeskoordinatorene vil vurdere og kommentere oppgavene fortløpende, innen en uke.
Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra fylkeskoordinatorene i Fronter. For
å se kommentaren til oppgaven, kryss av i boksen som heter «detaljert». Den befinner seg
ganske langt opp på siden og litt til høyre. For de som ikke har fått oppgavene godkjent, eller
“På vei”, vil kommentarene gi hjelp til forbedring. Hvis du har spørsmål, send gjerne en epost til fylkeskoordinator.
NB! Dokumentene er tilgjengelig for lærere og administrasjon. Det er derfor viktig at alle
personopplysninger og andre opplysninger av sensitiv karakter anonymiseres best
mulig.
For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må begge Ukas pasient
være godkjente.
3.8 Midtveis- og sluttevaluering
Student og praksislærer skal bruke evalueringene til å sjekke om læringsmålene blir nådd. Det
er viktig at studenten underveis evaluerer både veiledningen og sin egen innsats. For at dette
skal lykkes, skal det gjennomføres en midtveisevaluering i uke 5 (se vedlegg – til internt bruk
mellom student og praksislærer, skal ikke sendes inn).
Ett av målene med evalueringene er at studenten blir oppmerksom på sine sterke og svake
sider. Dette kan skje ved å stille spørsmålene: “Hva er du god til?” og “Hva bør du trene mer
på?”
Elektronisk sluttevaluering gjøres i uke 8 sammen med studenten. Lenken sendes praksislærer
på e-post noen dager før praksisperioden avsluttes. Praksislærer skal i sluttevalueringen ta
stilling til om studenten fyller kravene for godkjent praksis. Ved tvil eller ikke godkjent, må
dette angis. Universitetet vil følge opp de studentene som ikke har fått godkjent praksis.
3.9 Planlegging og gjennomføring
En god start på praksisperioden er viktig. Vi anbefaler at studenten blir vist rundt og blir
introdusert for kontorets rutiner på første dag. Det er nyttig å lage en ukeplan for hele
utplasseringen slik at det blir avsatt tid til veiledning, sykehjem, helsestasjon, legevakt, besøk
hos samarbeidspartnere (gjerne i følge med pasient) og til de obligatoriske oppgavene.
10
Studenten bør tidlig få møte pasienter, men det er viktig hvilke pasienter studentene møter og
hvilken veiledning de får: kvalitet framfor kvantitet!
”Pasient” kan være
•
•
•
.
Vanlig timebestilt
Øyeblikkelig hjelp
Innkalt pasient (ofte pasienter med kroniske sykdommer)
Sykebesøk
I løpet av praksisperioden bør studentene ha møtt pasienter med de problemstillingene
som er beskrevet i kap. 2 av Hunskår: Allmennmedisin (2013).
4. Samfunnsmedisin
4.1 Definisjon
Samfunnsmedisinen er den del av fagområdet medisin som omhandler virkningen av
miljøforhold, levekår og livsstil på helsetilstanden i en befolkning.
4.2 Læringsmål
Studenten skal i løpet av praksisperioden gjøre seg kjent med hvordan samfunnsmedisinsk
arbeid i kommunen er organisert og blir utført.
4.3 Kommuneoverlegens oppgaver
a) Miljørettet helsevern
Miljørettet helsevern omfatter arbeidet med de faktorer i miljøet som kan ha en skadelig
innvirkning på befolkningens helse, og er først og fremst hjemlet i Helse- og
omsorgstjenesteloven og i Folkehelseloven og forskrifter utledet av disse, samt i andre
spesiallover som bl.a. Lov om tobakksskader.
Noen av de viktigste områdene for miljørettet helsevern er:
•
•
•
Godkjenning og tilsyn med skoler, barnehager, svømmebasseng, frisør- og
hudpleiesalonger.
Tilsyn med rensing og utslipp av avløpsvann, søppelbehandling, hygieniske forhold
ved offentlige badestrender, campingplasser o.1.
Støy, luftforurensning, helsemessige forhold ved boliger og andre lokaler samt
ivaretakelse av helseaspektet i planleggingssaker.
11
Kommunestyret har i mange kommuner delegert sin myndighet innenfor miljørettet helsevern
til kommuneoverlegen.
b) Smittevern
Smittevernsarbeid i en kommune er de tiltak som har som formål å sikre at personer med
smittsomme sykdommer får nødvendig undersøkelse og behandling, og at befolkningen får
den nødvendige beskyttelse mot smittsomme sykdommer.
Smittevernsarbeid er hjemlet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer og er en naturlig del
av enhver leges daglige virksomhet. I hver kommune skal det i tillegg utpekes en
smittevernlege som skal utarbeide en smittevernplan og som skal følge med i den
epidemiologiske situasjonen i kommunen og vurdere tiltak i forhold til hele befolkningen.
Denne lege utpekes av kommunestyret og er ofte den samme lege som den som er
kommunens medisinsk-faglig rådgivende lege.
c) Folkehelsearbeid
Samfunnsmedisinen har som viktigste virkemiddel å drive helsefremmende og
sykdomsforebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen, grupper og individer.
Folkehelsearbeidet er en nasjonal prioritering og hjemles i Folkehelseloven og Helse- og
omsorgstjenesteloven.
4.4 Intervju med kommuneoverlegen
Studenten skal tidlig i praksisperioden avtale tid med kommuneoverlege for et intervju. Vi
anbefaler at intervjuet gjøres i uke 4 i utplasseringsperioden.
Formålet med intervjuet er i 2015/2016 at studenten skal bli kjent med kommuneoverlegens
oppgaver, og spesielt skaffe seg innsikt i hvordan legevakt blir organisert i kommunen. Hvilke
fordeler og utfordringer ser kommuneoverlegen med de nye kravene i Akuttforskriften fra 1.
mai 2015?
Studenten skal skrive et journalistisk referat fra intervjuet, som leveres elektronisk på Fronter.
(Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse,
finn dokumentet og trykk Lagre). I kommuner der flere studenter er utplassert samtidig kan
disse gjøre intervjuet sammen, men alle må skrive hvert sitt referat. Vi ber om at det sendes en
kopi av referatet til kommuneoverlegen og en til praksislærer.
Hovedkoordinator vil vurdere og kommentere intervjuene fortløpende. Studentene har selv
ansvaret for å se på kommentarene fra hovedkoordinator i Fronter.
For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må intervjuet med
kommuneoverlegen være godkjent.
5. Allmennmedisin
12
5.1 Definisjon
Allmennmedisin er en medisinsk spesialitet som omfatter den generelle forebyggende og
behandlende medisin, rettet mot individ og familie. Allmennmedisinen omfatter både kontakt
med personer som har uselekterte helse- og livsproblemer og oppfølging av personer med
kronisk sykdom gjennom hele livsløpet.
5.2 Læringsmål
Studenten skal gjennom aktiv deltakelse få erfaring i allmennmedisinsk tenke- og
arbeidsmåte, og ved det få innsikt i allmennmedisinen som et fag som omhandler et bredt
spektrum av helseproblemer og som har sine egne måter å nærme seg disse på.
Dette innebærer at studenten bør kunne:

•
•
•
•
•
•
•
•
Anvende en pasientsentrert og ressursorientert tilnærming med utgangspunkt i
pasientens egen opplevelse av symptomene eller sykdommen
håndtere vanlige problemstillinger som fører folk til allmennlege
reflektere omkring symptombilder i sin tidlige og utydelige form
gjennomføre en problemorientert anamnese og undersøkelse
gjennomføre et diagnostisk resonnement på tvers av spesialitets- og organgrenser
diskutere fenomen som egenomsorg, sykdomsangst og legesøkning med praksislærer
få innblikk i hvordan relativ og absolutt risiko forklares for individuelle pasienter
beskrive noen av de faktorene som påvirker allmennlegens hverdag (kontorets
organisering, kommunen, samarbeidspartnere, lovverk, økonomi, videre- og
etterutdanning) og legenes mulighet for å påvirke disse
diskutere fastlegeordningens muligheter og utfordringer
Se vedlegg 6 for en liste over de praktiske ferdighetene studentene helst skal gjennomgå i
praksisperioden.
Under praksisperioden er det viktig at studentene får kjennskap til hva de viktigste lovene
innen helsevesenet betyr for allmennmedisin. Se vedlegg 5.
5.3 Legevakt
Deltakelse i legevakt er en viktig del av primærlegens arbeidsområde. Legevaktarbeid krever
også at legen behersker praktiske prosedyrer som bruk av helseradio og organisering av
syketransport. Studenten skal være med på vakt utenom kontortid, helst flere vakter.
Følgende temaer skal studenten se nærmere på:
Klinisk legevaktsmedisin
Hvordan sorteres, prioriteres og vurderes henvendelser på legevakt?
Ansvar/organisering
Hva er legens ansvar når hun/han har vakt? Hvilke forpliktelser har kommunen for
organiseringen og driften av legevakta? Hvilket ansvar har Helseforetaket?
Samarbeidspartnere
13
Hvilke samarbeidspartnere har legevakten i praksiskommunen? Hvordan er
ambulansetjenesten organisert og bemannet, og hvilke muligheter er det for å trekke på
ekspertise på sykehus? Hva er politiets oppgaver med relasjon til legevakten, og hva
samarbeider man med legen om? Er andre involvert i akuttfunksjonen i kommunen? brannvesen, militær o.l.
Kommunikasjonsutstyr
Hvordan får man tak i legen, og hvordan holder hun/han forbindelse med aktuelle personer og
andre instanser?
Akuttmedisinsk utstyr
Hvilket utstyr har man tilgjengelig? Hva tar legen med seg av utstyr når hun/han rykker ut?
Gjennomgå utstyret så studenten vet hva det omfatter og hvordan det fungerer.
5.4 Andre allmennlegeoppgaver
Helsestasjonsarbeid
Studenten skal delta i helsesøsters arbeid med barn og unge, og jordmors/leges
oppfølging av gravide.
Sykehjemsoppgaver
Studenten skal delta i legearbeidet ved sykehjem. Studenten skal gjennomføre minst en
årskontroll. Den skal inkludere vurdering av nye (re)habiliteringstiltak og gjennomgang av
pasientens legemidler. Studenten skal skrive et notat som gjennomgås med sykehjemslegen.
5.5 Samarbeidspartnere
Nav
Studenten bør delta på dialogmøter.
Psykiatritjenesten i kommunen
Studenten bør gjøre seg kjent med hvordan denne tjenesten er organisert og arbeider ved å
delta i hjemmebesøk og/eller samtaler med enkeltklienter.
Pasientgrupper med spesielle behov
Studenten bør delta i tverrfaglig samarbeid (for eksempel delta i ansvarsgruppe) omkring
pasienter med langvarige sammensatte problemer, som flyktninger, familier med psykososiale
belastninger; personer med demens, psykisk utviklingshemming eller rusproblemer.
Pleie- og omsorgstjenesten
Studenten bør delta ved hjemmebesøk sammen med hjemmesykepleien og få kunnskap om
hvordan denne tjenesten samarbeider med pasientens fastlege og andre samarbeidspartnere.
Fysio- og ergoterapitjeneste ev. manuell terapeut eller kiropraktor
Studenten bør gjennom møte med disse faggruppene få innblikk i hvilke oppgaver de har i
kommunehelsetjenesten, og hvordan de samarbeider med fastlegene i kommunen.
14
5.6 Ferdigheter i klinisk allmennmedisin
Under dette punkt er det listet ferdigheter som er viktige for studenten å beherske – se vedlegg
6. Ikke alle prosedyrer utføres med en slik hyppighet at man kan forlange at studentene skal
ha gjort samtlige.
6. Fravær
Fravær, inkludert sykefravær, utover 3 dager skal kompenseres med resttjeneste. Resttjeneste
skal primært utføres ved utplasseringsstedet. Om dette ikke lar seg gjøre, ta kontakt med
hovedkoordinator.
7. Skikkethet
Praksislærer skal vurdere skikkethet hos den enkelte student, se sluttevaluering.
Dersom det er begrunnet tvil til om en student er skikket for legeyrket, skal hovedkoordinator
kontaktes. Alle som er i kontakt med studenter kan levere tvilsmelding, se Universitetets
nettsider: http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/158491/Microsoft%20Word%20%20Tvilsmelding%20-%20helse-%20og%20sosial.pdf
Les også mer om skikkethet her: http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/173255/skikkethetbrosjyre%202010-2011%20_2_.pdf
8. Praksislærerkurs
Hvert år arrangerer Institutt for samfunnsmedisin (ISM) kurs for praksislærere og deres
medarbeidere. Kurset har til hensikt å styrke samarbeidet mellom universitetet og
legekontorene, samt heve veiledningskompetansen på det enkelte praksissted.
Kurset gir tellende poeng for legenes videre- og etterutdanning, og legenes utgifter dekkes av
Legeforeningens fond II. Universitetet betaler utgiftene til reise, kost og overnatting for
medarbeiderne.
Kurset utlyses i god tid på forhånd og er blitt et møtested for praksislærere og medarbeidere
fra hele Nord-Norge. I 2015 vil kurset finne sted 19. og 20. november i Tromsø.
9. Bøker og nettadresser
I tillegg til Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka er de viktigste bøkene:
•
Hunskår S. (red.) Allmennmedisin. Gyldendal Akademisk 2013.
•
Legevakthåndboken. http://www.lvh.no/ Gyldendal Akademisk 2012. Også som App.
15
•
Helsebiblioteket: http://www.helsebiblioteket.no/ Lenker både til vitenskapelig
litteratur, regelverk og retningslinjer. Lenke til oppslagsverket Best Practice.
•
Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) er et mye brukt hjelpemiddel. UiT abonnerer
på NEL og studenter i 5. års praksis kan kontakte NEL for å få tilgang på legekontoret.
http://legehandboka.no/om-nel-og-nhi-24930.html
16
9. Vedlegg
Vedlegg 1:
9.1 PSOAP
Vedlegg 2:
9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på
videoopptak av konsultasjoner
Vedlegg 3:
9.3 Samtykkeerklæring til videoopptak
Vedlegg 4:
9.4 Skåringsskjema for videoopptak
Vedlegg 5:
9.5 Liste over noen sentrale lover og forskrifter
Vedlegg 6:
9.6 Liste over praktiske ferdigheter
Vedlegg 7:
9.7 Midtveis-evalueringsskjema for praksislærer og student
17
Vedlegg 1
9.1 PSOAP
(Omarbeidet etter professor Niels Bentzen)
MODELL FOR REKKEFØLGEN TIL BRUK FOR JOURNAL OG HENVISNINGER
Når du skal lage notater eller skrive brev til kolleger om en pasient, er det hensiktsmessig å ha
en disposisjon å gå etter. PSOAP-modellen fungerer som en slik disposisjon. Bruker du den,
vil du kunne lage ryddige notater og gode henvisninger.
PROBLEM
Kontaktårsak(er) - Hva er årsaken(e) til at pasienten søker lege i dag?
SYKEHISTORIE
I telegramstil hva pasienten forteller, når begynt, varighet karakter,
ledsagersymptomer, andre i familien etc.
OBSERVASJONER De funn du gjør ved kliniske, laboratorie- og andre
undersøkelser. Primært positive funn, negative hvis de er viktige –
for eksempel normalt EKG ved brystsmerter.
ANALYSE
PLAN
Hva du tror dette dreier seg om? Differensialdiagnoser? Medvirkende
årsaker? Haste- og alvorlighetsgrad?
1. Hva er du og pasienten blitt enige om med hensyn til:
Videre undersøkelse og utredning
Behandling
Oppfølging
2. Hvilken informasjon og veiledning er gitt til pasient og/eller pårørende?
18
Vedlegg 2
9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på
videoopptak av konsultasjoner
Studenten har på forhånd gjort et videoopptak av en fullstendig konsultasjon med en pasient
som har gitt skriftlig samtykke til dette. Studenten skal ha sett gjennom sitt opptak på forhånd
og vurdert egne ferdigheter (se vedlegg 6).
Før opptaket vises, avklarer lærer følgende med studenten:
•
•
Hva visste du om denne pasienten før samtalen begynte?
Er det noe spesielt du vil at jeg skal være oppmerksom på mens vi ser opptaket?
Videoopptaket vises uten stans og helst uten kommentarer (evt. oppklarende spørsmål
underveis som gjelder hva som blir sagt eller gjort). Lærer og student tar notater underveis,
for eksempel på vedlagte notatskjema.
Stikkord for konstruktiv tilbakemelding til studenten:
•
•
•
•
•
Start med det som studenten selv ønsker tilbakemelding på.
Vær konkret og vis til hva som faktisk skjedde i konsultasjonen.
Dersom noen elementer mangler – be studenten komme med forslag til hva hun/han
kunne gjort for å få dem med.
Beskriv først hva som faktisk skjedde før du selv kommer med forslag til andre måter
å gjøre det på.
Hvordan tror dere pasienten opplevde konsultasjonen?
Til sist:
1.
Lærer beskriver noe studenten er særlig god på/ bør fortsette med å gjøre.
2.
Lærer beskriver noe studenten bør trene mer på.
To avsluttende spørsmål til studenten:
1.
Har du fått svar på det du lurte på? Hvis nei: hva er ubesvart?
2.
Hva lærte du av denne gjennomgangen?
19
Vedlegg 3
9.3 Samtykkeerklæring til videoopptak
Undertegnede pasient samtykker med dette til at konsultasjonen jeg i dag skal ha med
legestudent________________________________
(studentens navn)
blir tatt opp på video.
Jeg samtykker også til at opptaket blir brukt i undervisningen som denne studenten får av sin
lege ved legekontoret.
Jeg er kjent med at jeg når som helst kan ombestemme meg og be om at opptaket blir slettet.
Opptaket vil bli oppbevart innelåst slik at ingen uvedkommende har tilgang på det, og vil bli
slettet når det er gjennomgått med legen.
Sted:__________________
Dato:________________________
___________________________________________
(pasientens underskrift)
20
Vedlegg 4 9.4 Studentens skåringsliste for videoopptak
Studentens navn:
Dato for opptak:
FORARBEID
1:For lite 2:Passe
X:Ikke aktuelt
Forberedelser
3:Svært bra
Skår
0: Mangler helt
Skår
Skår
Skår:
1. Lese journal/henvisning på forhånd
STRUKTUR og TID
20. Opplyse om
tidsramme
Eks.: ”Vi har 30 minutter til du
skal inn til legen”
21. Tydeliggjøre
skifte av tema
Eks.: ”Nå har vi snakket om de
tingene du lurer på i dag – nå
vil jeg gjerne vite litt mer om
jobben din?”
ÅPNING Etablere kontakt – Ivaretakelse – Tid og Agenda
2.
3.
4.
5.
Presentere eget navn og rolle og oppdrag
Sjekke pasientens identitet
Ivareta pasienten – smerter, ubehag
Avtale hvilke tema som skal tas opp her og nå
SYKEHISTORIEN
Aktuelle symptomer - Tidl. sykdommer – Slekt Arbeid - Familie – Livsstil – Medikamenter - Allergier
6. Få fram pasientens fortelling
7. Få fram pasientens egne tanker og følelser (4 F-er)
Forestillinger – Forventninger – Følelser -Følger
8. Oppsummere fortellingen og be om pasientens kommentarer
9. Nærmere utforsking av symptomer og organsystemer
KLINISK UNDERSØKELSE Velge og utføre relevante undersøkelser
10. Informere og be om samtykke til undersøkelsen
11. Uføre undersøkelsen på en kyndig og skånsom måte
12. Oppsummere funnene tydelig og forståelig
ANALYSE OG PLAN
Eks.: ”Jeg ser at tida går og vi
må runde av nå – er det greit at
vi bruker de siste minuttene til
å snakke om hva som skal skje
etterpå?”
AVSLUTNING

Tenke framover og gjøre avtaler
Dokumentasjon og oppfølging
17. Skrive journal
18. Oppsummere for kolleger og annet helsepersonell
19. Følge opp avtaler
Gjennomsnittsskår: SUM tallskår / (24 - antall skår med X) =
21
Kroppsholdning
Øyekontakt
Oppmuntre – hm/nikke
Pauser
Ikke avbryte
24. Vise empati - Innlevelse



15. Oppsummere og avtale de neste skritt
16. Avtale hva som skal skje dersom noe ikke går etter planen
ETTERARBEID




Diagnose – utredning - behandling
13. Søke enighet om hvordan problemene kan forstås
14. Søke enighet om hensiktsmessig plan
22. Sette av tid til
avslutningen
SAMARBEID Tillit–allianse-deltakelse
23. Aktiv lytting
Beskrive hva du ser og hører
Eks.: ”Du ser ganske trist ut når du
forteller om dette?”
Eks.: ”Det høres ut som dette kom som et
sjokk for deg?”
Anerkjenne og respektere
Eks.: ”Det er lett å forstå at dette er
vanskelig for deg”
Eks.: ”Dette høres veldig slitsomt ut”
Eks.: ”Jeg er imponert over at du har klart
å leve med dette så lenge”
Støtte
Eks.: ”Dette må vi finne ut av”
Eks.: ”Jeg synes du har en god plan –
hvordan kan jeg hjelpe deg videre?”
Vedlegg 5
9.5 Liste over noen sentrale lover og forskrifter
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Lov om folkehelse
Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven)
Lov om helsepersonell (Helsepersonell loven)
Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven), samtykkekompetanse §4a
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernlov)
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i disse lovene. Forskriftene angir mer detaljert og
spesifikt hvordan ulike forhold som er omtalt i loven skal praktiseres. For eksempel
Fastlegeforskriften, Førerkortforskriften og Akuttforskriften.
Det er også en rekke andre lover som kan komme til anvendelse. Så vel Forvaltningsloven
som Offentlighetsloven inneholder bestemmelser av betydning også for helsetjenesten.
Likedan er det noen særlover som er viktige, f.eks. Lov om svangerskapsavbrudd og Lov om
vern mot tobakkskader.
Alle lover og forskrifter kan hentes på internettsidene til Statens Helsetilsyn:
http://www.helsetilsynet.no/
Forskrift om fritt sykehusvalg: http://www.frittsykehusvalg.no/Rettigheter/Lover-forskrifterog-rundskriv/
22
Vedlegg 6
9.6 Liste over praktiske ferdigheter utført under praksis i
kommunehelsetjenesten
1 Verken utført eller observert
2 Observert
3 Utført
Hjerte – kar:
1
BT-måling
24-timers BTEKG (taking og tolkning)
Lunge:
Spirometri
Forstøver
Endokrinologi:
Blodsukkermåling
Nevrologi:
Oftalmoskopi
Donders (synsfelt)
Senereflekser
Plantarreflekser
Koordinasjonsprøver
Lasegue
Gynekologi: Cytologisk prøvetaking fra cervix
Klamydiaprøve etter retningslinje
Obstetrikk:
SF-måling
Fosterlyd
U-HCG hurtigtest
Hud:
Stansebiopsi
Småkirurgi:
Legging av lokalanestesi
Fjerning av nevi/mindre tumores
Rensing/revisjon og suturering av sår
Tømming av abscess
Intramuskulær injeksjon
23
2
3
1 Verken utført eller observert
2 Observert
3 Utført
1
Bevegelsesapparatet:
Klinisk undersøkelse av rygg
Klinisk undersøkelse av skulder
Klinisk undersøkelse av nakke
Generell leddstatus
Injeksjon av lokalanestetikum/steroid
Øye:
Tonometri
Visusundersøkelse (Snellens)
Fjerning av fremmedlegeme fra cornea
ØNH:
Otoscopi
Tympanometri
Fjerning av cerumen
Stoppe neseblødning
Palpasjon av collum inkl. thyreoidea
Mage-tarm:
Rektaleksplorasjon
Ano - rektoscopi
Påvisning av okkult blod i avføring
Urinveier:
om uretritt, cystitt eller malignitet)
Analyser av urinstix
Mikroskopi
Kateterisering (urin)
Infeksjon:
CRP
Hurtigtest streptokokker
Akuttmedisin: Innlegging av venflon
Hjerte-lungeredning (ev. øvelse)
Defibrillering (ev. øvelse)
Immobilisering av frakturer
Psykiatri:
HAD
24
2
3
Geriatri:
MMS(E)
Klokketest
Trial Make A
Førerkortattest over 75 år
Årskontroll sykehjem
9.7. Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeid
Deltatt
Ja
Nei
Ja
Nei
Helsestasjonsarbeid:
Undersøke minst 2 barn på ulike alderstrinn mellom 0-4 år
Svangerskapsomsorg hos jordmor og/eller lege
Vurdere psykomotorisk utvikling hos barn.
prevensjonsundervisning.
Sykehjemsarbeid:
Etiske vurderinger ved utredning og behandling.
Terminalpleie
Polyfarmasi, strategier for god medikamentbruk
9.8 Deltagelse i tverrfaglig samarbeid
Deltatt
Ja
Møte med kommuneoverlege
Legevaktsarbeid
Hjemmebesøk med kartlegging funksjonsnivå
og tjenestebehov
Møte med fysioterapitjenesten
Møte med ergoterapitjenesten
Dialogmøte
Tverrfaglig samarbeidsmøte
25
Nei
Vedlegg 7
9.9 Midtveisevalueringsskjema for praksislærer og student
MIDTVEISEVALUERING FOR PRAKSISLÆRER
(Fylles ut i fellesskap med studenten – beholdes av praksislærer. Gi gjerne studenten kopi)
Kommune:______________________ Legekontor______________________________________
Praksislærers navn:_______________________________________________________________
Studentens navn:_________________________________________________________________
Studenten begynte den___________________ Midtveisevaluering gjort den _________________
1. Gjennomgå studentens ferdighetsliste, drøft hva som mangler og hva som kan gjøres for å gi
studenten mer trening på de ferdigheter som ikke er nok øvd på.
2. Har studenten fått tilfredsstillende veiledning? Hva mener studenten og hva mener lærer?
3. Hva trenger studenten å arbeide spesielt med resten av praksisperioden, i følge student og lærer?
4. Hva kan lærer/student/legekontoret gjøre før at studenten skal få enda større faglig utbytte av
praksisperioden?
5. Er antall pasienter per dag og variasjon i problemstillinger passende for studenten?
6. Har praksislærer gitt tilbakemelding på studentens notater om Ukas pasient?
O Ja
O Nei
Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje
7. Har praksislærer gitt tilbakemelding på videoopptak av studentens konsultasjoner?
O Ja
O Nei
Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje
8. Gjør avtale med studenten om tid for veiledning på de gjenstående obligatoriske arbeidsoppgavene
og for sluttevaluering.
________________
Dato
____________________________________________________________
Praksislærers underskrift
Sett:____________
Dato
____________________________________________________________
Studentens underskrift
26