Bachelorstudium i elektronikk og

Transcription

Bachelorstudium i elektronikk og
informasjonsteknologi
(HINGELEKTR)
Bachelor’s Degree Programme in Electrical and
Electronic Engineering
180 studiepoeng
Heltid
Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012
Sist endret 15. januar 2015
Fakultet for teknologi, kunst og design
Institutt for industriell utvikling
Programplanen gjelder for studieåret 2015-2016
Innhold
1. Innledning............................................................................................................................... 3
2. Målgruppe .............................................................................................................................. 3
3. Opptakskrav ........................................................................................................................... 4
4. Læringsutbytte ........................................................................................................................ 4
5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 5
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer .............................................................................. 6
7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 6
8. Arbeidskrav ............................................................................................................................ 7
9. Vurdering/eksamen og sensur ................................................................................................ 7
Kull 2015 – studieåret 2015-2016 (1. studieår)...................................................................... 9
Kull 2014 – studieåret 2015-2016 (2. studieår).................................................................... 10
Kull 2013 – studieåret 2015-2016 (3. studieår).................................................................... 11
10. Kvalitetssikring .................................................................................................................. 12
11. Emneplaner......................................................................................................................... 13
1. studieår – felles emneplaner kull 2015 ............................................................................. 13
2. studieår 2015-2016, fellesemner for alle studieretninger kull 2014................................. 26
2. studieår 2015-2016, Automatisering kull 2014 ................................................................ 33
2. studieår 2015-2016, Medisinsk teknologi kull 2014 ........................................................ 39
3. studieår 2015-2016, felles for alle studieretninger kull 2013........................................... 45
Obligatoriske valgemner for medisinsk teknologi ............................................................... 49
Valgemner – Automatisering ............................................................................................... 53
Felles valgemner - Elektronikk og informasjonsteknologi .................................................. 61
Felles valgemner for ingeniørutdanningene ......................................................................... 63
2
1. Innledning
Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for
ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale
læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten
forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i
henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.
Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet
og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør.
Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger:
 Automatisering (Teknisk Kybernetikk)
 Medisinsk teknologi
Studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende
ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi.
Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og
utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og
overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt
nødvendig i industrien og helsetjenesten.
Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som
har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag – elektronikk og
informasjonsteknologi.
2. Målgruppe
Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen
elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på
høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning.
Se høgskolen nettsider www.hioa.no
3
3. Opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere
med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html
4. Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og
informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
kandidaten:





har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt,
med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og
magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer
har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder
elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse
kan integreres i elektrofaglig problemløsning
har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi,
ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante
metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget
kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting
og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
kandidaten:





kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for
å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og
begrunne sine valg
har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og
behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og
programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter,
arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik
at det belyser en problemstilling
kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i
utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter,
systemer og løsninger.
4
Generell kompetanse
kandidaten:




har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske
konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i
et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på
norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og
konsekvenser
kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng,
og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon
kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor
fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
5. Studiets innhold og oppbygging
Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av
studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra
første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en
studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke
er nok søkere.
Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav,
pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan,
detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.
Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:
 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig
systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag.
Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget
ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
 30 studiepoeng valgemner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller
dybden.
5
Valgemner
Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt
at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet.
For studieretning medisinsk teknologi er valgemnene ELVE3500 Medisinsk instrumentering
og ELVE3510 Medisinsk instrumentering obligatoriske. Studieretningen har ett fritt valgemne.
Se tabell nedenfor.
Valgemner for studieåret 2015-2016
År
Sem
3
Studieretning medisinsk teknologi
ELVE3500 Medisinske
avbildningssystemer (obl.)
ELVE3510 Medisinsk
5
instrumentering (obl.)
ELVE3650 Elektroprosjekt
DAVE3700 Matematikk 3000(*)
Studieretning automatisering
ELVE3600 Reguleringsteknikk 2
5
Emnekode og -navn
Sp
Eksamensform
Vurd.uttrykk
10
Individuell skriftlig eksamen 3 timer
A-F
10
A-F
10
10
Prosjektoppgave ind./gruppe
A-F
A-F
10
Rapport 80% og muntlig
presentasjon 20%
A-F
70% og prosjektoppgave 30%
Mappevurdering
Prosjektoppgave ind./gruppe
A-F
ELVE3605 Industrielle
kommunikasjonssystemer
ELVE3610 Robotteknikk
10
ELVE3615 Olje og Gass
DAVE3700 Matematikk 3000(*)
10
10
10
10
A-F
A-F
A-F
A-F
(*) Felles valgemne ingeniørutdanningen
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning
eller annen tilrettelegging av undervisningen.
Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene
lærer seg å samarbeide i grupper.
7. Internasjonalisering
Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier
i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling
I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et
engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den
enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter
som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne
studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.
Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og
arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på
engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene
vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.
6
8. Arbeidskrav
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen
fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være
skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk
tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både
individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse
der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte
som ikke kan prøves ved eksamen.
Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet
ikke er endret.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av
arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke
innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før
eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er
mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten
påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i
studieprogresjon.
9. Vurdering/eksamen og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier
og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for
ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan
påklages. Formelle feil kan likevel påklages.
Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter
Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell
synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler
av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske
arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i
hver emneplan.
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala
med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Forkunnskapskrav og studieprogresjon
Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.
Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en
progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.
7


Fra 1. studieår opp til 2. studieår – 50 studiepoeng bør være bestått
Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår – 100 studiepoeng bør være bestått
Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og
2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En
tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene.
Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men
det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og
bruk av sensorer ved HiOA, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk
Utsatt/ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres
normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert
eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær
eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen
ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vitnemål
På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi føres
avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på
vitnemålet.
Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet
Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.
8
Kull 2015 – studieåret 2015-2016 (1. studieår)
År
Sem
1
1
2
Emne
Sp
Eksamensform
ELFE1000 Matematikk 1000 (F)
ELPE1300 Elektriske kretser (P)
ELPE1400 Digitalteknikk (P)
ELFE1200 Innføringsemne i
Elektronikk og Informasjonsteknologi
ELPE1100 Fysikk og kjemi (P)
ELPE1500 Digitale Systemer(P)
10
10
10
10
10
10
Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og
et prosjektarbeid i gruppe (30%)
2. og 3 studieår Automatisering
År
Sem
Emne
3
2
4
5
3
6
Sp
Eksamensform
ELTS2000 Matematikk 2000 (TS)
ELTS2300 Dynamiske systemer TS)
ELTS2200 PC-basert instrumentering
og kommunikasjonsnett (TS)
ELTS2100 Elektronikk (TS)
ELFT2400 Kybernetikk (FT)
ELFT2500 Instrumentering (FT)
Valgemne 10+10+10sp (V)
ELPE3800 Teknologiledelse (P)
10
10
10
ELTS3900 Bacheloroppgave (TS)
20
Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %)
Prosjektarbeid i gruppe (30 %)
Se den enkelte emneplan
Skriftlig prosjektoppgave 40%
Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60%
Gjennomføring, muntlig 60%
Rapport 40%
2. og 3 studieår Medisinsk teknologi
År
Sem
Emne
3
2
4
5
3
6
10
10
10
30
10
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Sp
Eksamensform
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS)
ELTS2600 Signalbehandling og
lineære system (TS)
ELFE2300 Systemintegrasjon (FE)
Valgemne (V)
ELVE3500 Medisinsk avbildingssystemer (V)
ELVE3510 Medisinsk instrumentering
(V)
10
10
10
10
10
og prosjektarbeid i gruppe (30 %)
10
10
10
A-F
A-F
A-F
10
A-F
10
20
Rapport 40%
A-F
A-F
A-F
A-F
9
År
Sem
1
1
2
Emne
Sp
Eksamensform
ELFE1200 Prosjektledelse (F)
ELPE1400 Digitale systemer I (P)
ELPE1500 Digitale systemer II (P)
10
10
10
10
10
10
År
Sem
Emne
3
2
4
5
3
6
Sp
Eksamensform
ELTS2300 Dynamiske systemer TS)
Valgemne 10+10+10sp (V)
10
10
10
20
Individuell skriftlig eksamen 3timer
Rapport 40%
År
Sem
Emne
3
2
4
5
3
6
10
10
10
30
10
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Sp
Eksamensform
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
Valgemne (V)
(V)
10
10
10
10
10
10
10
10
A-F
A-F
A-F
10
A-F
10
20
Rapport 40%
A-F
A-F
A-F
A-F
10
År
Sem
1
1
2
Emne
Sp
Eksamensform
ELFE1200 Prosjektledelse (F)
ELPE1400 Digitale systemer I (P)
ELPE1500 Digitale systemer II (P)
10
10
10
10
10
10
År
Sem
Emne
3
2
4
5
3
6
Sp
Eksamensform
ELTS2300 Dynamiske systemer (TS)
Valgemne 10+10+10 sp (V)
10
10
10
20
Individuell skriftlig eksamen 3timer
Rapport 40%
10
10
10
30
10
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
11
År
Sem
Emne
Sp
Eksamensform
10
10
og kommunikasjonsnett TS)
10
Individuell skriftlig eksamen 3 timer (80%)
Labarbeid (20%)
Valgemne (V)
(V)
20
3
2
4
5
3
6
10
10
10
Vurd.
uttr.
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
10
10
10
A-F
10
Rapport 40%
A-F
A-F
A-F
A-F
10. Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og
utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og
deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for
kvalitetssikringssystemet er:
 å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet
holder høy kvalitet
 å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
 å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
 emneevalueringer
 årlige studentundersøkelser felles for HiOA
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA
12
11. Emneplaner
1. studieår – felles emneplaner kull 2015
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELPE1300 Elektriske kretser
Electric Circuits
Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle
studieretninger
Programemne
10
1.
Norsk
Innledning
Etter fullført emne skal studenten ha en forståelse av de elektriske egenskapene til lineære
kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner. Emnet gir også en
grunnleggende innføring i elektromagnetisme og gir 3 studiepoeng i fysikk.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
 kan beregne enkle likestrøms- og vekselstrømskretser
 kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt
 kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser
 kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning
 kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden
 kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre
 kan beregne transformatorkoblinger
 kan gjøre rede for trefase
Ferdigheter
Studenten:
 kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop
 kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse
 kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker
 kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter
Generelle kompetanse
Studenten:
 kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
 kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser
 kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet
Arbeids- og undervisningsformer
Teoriundervisning, laboratoriearbeid, bedriftsbesøk samt et større prosjekt som utføres i
prosjektgrupper. Målet med prosjektet er å gi studentene innblikk i hvilke typer verktøy og
metoder ingeniører benytter for å illustrere og vise resultater
13
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
 8 laboratorieøvinger med tilstedeværelse
 Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesøk, samt framlegg av prosjektrapport (i
gruppe).
Eksamen og sensorordning
Eksamensform:
Individuell skriftlig eksamen på 3 timer
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Eksamensresultat kan påklages.
Hjelpemidler ved eksamen
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for
lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er
høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Pensum
Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: International Version, 9/E, Pearson
Higher Education, (550 sider).
14
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELPE1400 Digitalteknikk
Digital Technology
studieretninger
Programemne
10
1.
Norsk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om tallsystemer
 har kunnskap om logisk algebra
 har kunnskap om metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser
 kjenner til de mest brukte digitale kombinatoriske og sekvensielle kretser og kan
anvende disse
 kjenner til FPGA/CPLD
 kjenner til mikrokontrolleren
 kjenner til programstruktur og flytskjema
 har kunnskap om enkel programmering
Ferdigheter
Studenten:
 kan lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking
 kan diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker
 kan bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd
 kan skrive og forstå programkode
 kan programmere en mikrokontroller og kontrollere at den virker
Studenten:
 kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode
 har grunnleggende kunnskaper innen oppbygging og virkemåte av digitale systemer
og mikrokontrollere
 har grunnleggende kunnskap innen enkel programmering av mikrokontrollere
Teoriundervisning, laboratoriearbeid og øvinger på PC. Teoretiske øvinger er frivillige.
Arbeidskrav
 6 laboratorieøvinger
 1 prosjektoppgave
15
Eksamensform:
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Pensum
Thomas L. Floyd: Digital Fundamentals (10th Edition). Pearson Education International (865
sider)
Jack Purdum: Beginning C for Arduino. Apress (280 sider)
16
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELFE1000 Matematikk 1000
Mathematics 1000
Alle bachelorstudiene i ingeniørfag
Fellesemne
10
1.
Norsk
Innledning
Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som
står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser.
Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er
nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de
skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk
programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, BYFE1000, DAFE1000,
EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D.
Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Studentens ferdigheter:
 kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer
Kunnskap: Dette krever at studenten kan:
o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke
analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier
o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og
gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk
o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert
o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer
o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser
som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser.


drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse
differensiallikninger
sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er
relevante innen eget fagområde
Kunnskap: Dette krever at studentene kan
o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens
differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og
Eulers metode
o regne med komplekse tall
o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante
koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske
likningen
17



drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte
numeriske metoder for å løse likninger
sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde
o regne med vektorer, matriser og determinanter
o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform
o invertere matriser
o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem
o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner
o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons
metode
drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan
tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet
o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel
o forenkle problem ved lineær tilnærming
o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd
Studentens generelle kompetanse:
 kan overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at
det kan løses – analytisk eller numerisk
 kan skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter og
demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon
 kan bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt
 bruker matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger
 gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres
og inngå i likninger
 vurderer resultater fra matematiske beregninger implementere grunnleggende
numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og
liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene
øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i
problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene
omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de
timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og
litteraturstudier.
Arbeidskrav
 4 innleveringer basert på bruk av programvare.
Eksamensform:
Sensorordning:
18
Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i
internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt
120 sider.
Lorentzen, L. , Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 – 6
og A3, i alt ca 140 sider.
Notater på Fronter. Ukjent antall sider.
Totalt antall sider: 260 + notater.
19
Emnekode og navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELFE1200 innføringsemne i Elektronikk og
Informasjonsteknologi
Introduction to electronics and informationtechnology
studieretninger
Fellesemne
10
2.
Norsk
Innledning
Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid,
organisering, muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon. Ettersom ingeniørens yrkesliv er
sterkt preget av arbeid i eller med prosjekter er emnet organisert som en introduksjon til dette
med stor vekt på prosjektledelse.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Overlapp med tidligere prosjektledelse. Ved håndheving av 3-gangers-regelen teller antall
forsøk brukt i ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
 Prosjektledelse
o Work Breakdown Structure (WBS)
o Functional Design Spesification (FDS)
o tidsplaner
o milepælsstyring
 Metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon
 Universell utforming
 Helse, miljø og sikkerhet
 Etikk
Ferdigheter
Studenten kan:
 arbeide i prosjekt
 håndtere forskjellige elementene i prosjektgjennomføring.
 Fremstille enkle tekniske tegninger ved hjelp av DAK-verktøy
 presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige
presentasjoner
 opprettelse og vedlikehold, og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter
Generell kompetanse
Studenten kan:
 samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess
20





finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon
identifisere bærekraftig utførelse av egen profesjon
presentasjonsteknikker
forstår de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder
kommunisere via og tolke enkle tekniske tegninger
Forelesninger, egne øvinger på PC.
Arbeidskrav
 En muntlig presentasjon
 5 obligatoriske innleveringer av rapporter
Eksamensform:
Sensorordning:
Ingen
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes «Bestått/ Ikke bestått».
Pensum
Engebretsen, Bjørn (2013). Leveranseprosjektet 2. utgave. Akademika forlag
Utdelte notater.
21
Emnekode og –navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELPE1500 Digitale Systemer
Digital Systems
Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, begge
studieretninger
Programemne
10
2.
Norsk
Innledning
Emnet bygger på emnet ELPE1400 Digitalteknikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan syntaksen i standard C. Dette inkluderer:
 variable og datatyper
 innlesing og utskrift
 løkker og valg
 funksjoner
 pekere
 strukturer
Ferdigheter
Studenten:
 kan skrive, kompilere og kjøre et C-program på PC og mikrokontroller-plattform
Studenten:
 har grunnleggende kunnskaper i C-programmering
Teoriundervisning, øving på PC og laboratoriearbeid.
Arbeidskrav
Kravet gjelder både individuell skriftlig eksamen og prosjektarbeid og gruppe.
Eksamensform:
1) Individuell skriftlig eksamen, 3 timer (teller 70 %)
2) Prosjektarbeid i gruppe (teller 30 %)
Sensorordning:
To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.
22
Eksamensresultat i del kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E
eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne.
Alle hjelpemidler under skriftlig eksamen.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Deitel, P & Deitel,H (2013). C : How to program (7. utg.), New Jersey: Prentice Hall.
Jack Purdum: Beginning C for Arduino. Apress (280 sider)
23
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELPE1100 Fysikk og kjemi
Physics and Chemistry
studieretninger
Programemne
10
2.
Norsk
Innledning
Emnet er et innføringskurs i fysikk og kjemi, fokusert på mekanisk systemdynamikk,
varmelære, fluidmekanikk, generell kjemi og elektrokjemi. Emnet inneholder 7 studiepoeng i
fysikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 kan forklare grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til
stive legemer og interaksjon mellom stive legemer og felt
 kan forklare grunnleggende begreper i fluiddynamikk og termodynamikk
 kan analysere termiske systemer med varmeledning, varmestråling, varmeovergang
og varmekapasitet
 kan analysere bølgebevegelse, energioverføring, og interferens
 kan gjøre rede for grunnleggende elektromagnetisme
 kan beskrive atomer og molekylers oppbygning ved hjelp av det periodiske systemet,
og forklare hovedegenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer
 kan forklare hovedprinsippene for elektrokjemi
 kan drøfte miljø- og helsemessige problemstillinger for elektroniske komponenter og
materialer
Ferdigheter
Studenten:
 kan utføre beregninger på rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer
 kan analysere og løse eksempler på interaksjon mellom stive legemer og felt
 kan benytte grunnleggende ligninger for fluiddynamikk for å utføre enkle beregninger
for strømning av ideale væsker og gasser
 kan anvende varmelærens hovedsetninger for å løse problemstillinger innen
termodynamiske systemer og varmetransport
 kan analysere og beregne transport, energi, energioverføring og interferens av bølger
 kan analysere og løse problemer med elektriske og magnetiske felt
 kan benytte enkle kjemiske likninger og støkiometri, samt kjemisk kinetikk og likevekt
i praktiske beregninger for kjemiske prosesser
 kan analysere og løse enkle problemstillinger innen elektrokjemi, for eksempel
relatert til batterier og brenselceller
24
Studenten:
 kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet mekaniske,
elektromagnetiske, termodynamiske, hydrodynamiske og kjemiske systemer
 kan kommunisere med andre ingeniører om temaer knyttet til mekanikk,
materialkunnskap, hydrodynamikk, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi
 kan lese og tolke teknisk-vitenskapelige tekster og diagrammer innen grunnleggende
fysikk og kjemi
 kan formidle resultater i skriftlig form
Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å kunne komme opp til
eksamen:
 4 øvinger i kjemi, termodynamikk og fluiddynamikk
 4 øvinger eller laboratorieoppgaver i fysikk
Eksamensform:
Sensorordning:
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Alle skrevne og trykte hjelpemidler.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Fysikk:
Grimenes, A.A., Jerstad, P. & Sletbak, B (2011). Grunnleggende fysikk for universitet og
høgskole, Oslo: Cappelen Damm, pp. 760, ISBN: 978-82-02-34733-8
Kapitler: (1-3), 4-9, 10, 14-16, 18, 22, 23, totalt antall sider cirka 200
Kjemi, termodynamikk og elektrokjemi
Brown L., Holme T. (2011), Chemistry for Engineering students, 2. ed., Brooks/Cole,
Belmont, pp.578, ISBN: 978-0-538-73364-9.
Kapitler: 2-5, 7-8, 11-13, totalt antall sider cirka 150
25
2. studieår 2015-2016, fellesemner for alle studieretninger kull 2014
Emnekode og -navn ELTS2000 Matematikk 2000 med statistikk
Mathematics 2000 with Statistics
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
studieretninger
Type emne
Teknisk spesialiseringsemne
Studiepoeng
10
Semester
3. Semester
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Dette emnet skal sammen med ELFE1000 Matematikk 1000 gi studenten forståelse for
matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser.
Videre skal det gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper,
problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og
ingeniørfag generelt. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for
å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon.
Emnet bygger på ELFE1000 Matematikk 1000.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: DAPE2000.
ekvivalente emner.
Emnet overlapper 5 studiepoeng mot LO071A.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
 bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger
 drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike
problemstillinger
 gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner
 gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori,
parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg
 gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential
og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes
Ferdigheter
Studenten kan:
 beregne egenvektorer og diagonalisere matriser
 anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger
 bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til
kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnærmingspolynomer.
26







beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle
deriverte
bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable
anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt
utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige
fordelinger og parameterestimering
regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester
utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser
anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable
Generell kompetanse
Studenten kan:
 identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag
 overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan
løses – analytisk eller numerisk
 bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt
 benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig
og muntlig
 løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk
forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse
Det undervises i fellesforelesning og øving. I øvingstimene arbeider studentene med
oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer.
Arbeidskrav
 2 arbeider
Eksamensform:
Individuell skriftlig eksamen på 5 timer bestående av to likeverdige
moduler i mattematikk og statsistikk.
Sensorordning:
Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i
internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
(Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, 7.1-7.9, 10.1-10.8, i
alt 140 sider. )
Nytt pensum er under vurdering:
Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag – med numeriske beregninger.
Gyldendal akademisk.
27
Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap. 5.1-5.3, 5.7, I alt 35 sider
Gunnar G. Løvås: Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap
1 – 8. I alt 200 sider.
Det tas forbehold om nyere utgave av læreverket som kan komme før semesterstart.
28
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELTS2100 Elektronikk
Electronics
studieretninger
10
4.
Norsk
Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 kjenner til virkemåte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter
 har kunnskap om oppbygging av elementære forsterkere og kunne analysere disse
 kjenner til hvordan større systemer kan bygges opp av elementære kretser
 har kunnskap om Analog/Digital-omforming og Digital/Analog-omforming
 har kunnskap om oppbyggingen av strømforsyninger
 kjenner til design med hensyn på EMC, støy og jording
 kjenner til frekvensrespons og kunne designe filtre
Ferdigheter
Studenten kan:
 lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking
 diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker
 bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd
 anvende DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg
Generell komptanse
Studenten:
 har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og
komponenter som benyttes ved industriell elektronikk
Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport.
Øvinger på PC inngår i lab og prosjekt. Rapporter skal være skrevet på engelsk. Teoretiske
øvinger er frivillige.
Arbeidskrav
 Ett prosjekt
29
Eksamensform:
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Pensum
Ingebrigtsen, Rolf og Nygaard, Knut Harald: Analog Elektronikk (544 sider)
30
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELTS2200 PC-basert instrumentering og
kommunikasjonsnett
PC-based instrumentation and communication networks
Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi,
automatisering og medisinsk teknologi
10
3.
Norsk
Innledning
Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PCbasert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW).
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
 sikkerhet i datanettverk
 nettverk, protokoller og topologi
 ethernet og trådløse lokalnettverk
 prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon
 LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering
 kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter
 LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon
 databehandling og filtrering i LabVIEW
Ferdigheter
Studenten kan:
 sette opp nettverk av datamaskiner samt lokale sensornett og kunne analysere
kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer
 bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og
systemer
Generell kompetanse
Studenten kan:
 konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter
 planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring
og overvåking av ulike prosesser og systemer
Forelesninger og øvinger
Arbeidskrav
 7 praktiske laboratorieøvelser
31
Eksamensform:
1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 %
2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 %
Sensorordning:
1) To interne sensorer.
2) En intern sensor.
Ekstern sensor brukes jevnlig.
Eksamensresultat i del 1) kan ikke påklages. Eksamensresultat i del 2) kan påklages.
Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne
få bestått emne.
Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, “Innføring i datakommunikasjon”, 2.utgave, Gyldendal
Akademisk forlag. (302 sider). ISBN: 9-788205-384149.
Lars Bengtsson, “LabVIEW från början”, version 7. Studentlitteratur. (380 sider). ISBN: 97891-44-03798-1.
32
2. studieår 2015-2016, Automatisering kull 2014
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELTS2300 Dynamiske systemer
Dynamic Systems
automatisering
10
3.
Norsk
Innledning
Bygger på ELPE1300 elektriske kretser, ELPE1100 fysikk og kjemi, og ELFE1000
Matematikk.
Forkunnskapskrav
Studenten må ha godkjent laboratoriekurs i ELPE1300 elektriske kretser eller tilsvarende
kvalifikasjoner. Studenten må kunne bruke Matlab eller tilsvarende program.
Læringsutbytte
Kunnskap
 metoder for modellering av enkle fluid systemer
 modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved
hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom
og transferfunksjoner
 karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan
 metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer
 laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon
 laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens
systemer
 simulering av dynamiske systemer
Ferdigheter
Studenten kan:
 sette opp matematiske modeller av enkle fluid systemer
 beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av
differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og
transferfunksjoner
 identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan
 utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer
 utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon
 anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2.
ordens systemer
 bygge simuleringsmodeller i Matlab/ Simulink eller tilsvarende dataprogram
 utføre og tolke simulering av dynamiske systemer
Generell kompetanse
Studenten kan:
 analysere et modelleringsproblem og spesifisere en løsningsmetodikk
33




identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til å løse
reguleringstekniske problemer
bruke forskjellige dataprogrammer for å modellere dynamiske systemer
drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige
dynamiske systemer
kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form
Undervisningen består av forelesninger, øvinger, og laboratorieoppgaver med rapportering.
Individuelt arbeid under øvinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid og
rapportskriving.
Arbeidskrav
 4 laboratorieoppgaver med protokoll og 1 laboratorieoppgave med rapport
 4 (av 5) øvinger
 1 muntlig presentasjon/ gruppediskusjon
Eksamensform:
Sensorordning:
Alle skrevne og trykte hjelpemidlene, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart.
Pensum/lærebok høsten 2014 var: Palm, W. J., (2014), System dynamics, 3/e edition,
Boston, McGraw-Hill, 974 sider
34
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELFT2400 Kybernetikk
Cybernetics
automatisering
Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne
10
4.
Norsk
Innledning
Studiet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innen
prosessregulering og industriell automatisering.
Bygger på emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100 Fysikk
og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer.
Forkunnskapskrav
For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i Dynamiske
Systemer, ELTS2300, eller tilsvarende kvalifikasjoner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og
programmering av programmerbare logiske styringer, dvs.:
 intuitiv regulering
 analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål
 prosessimulering
 PID regulatorer
 syntese basert på analyse av Bodeplott
 multivariabel reguleringsteknikk
 systemering
Ferdigheter
Studenten kan:
 analysere systemer mhp. systemering og reguleringsteknikk samt automatisere
større og mindre industrielle prosesser
Generell kompetanse
Studenten:
 har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres
sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv
 har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på
en effektiv og økonomisk korrekt måte
Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt.
Arbeidskrav
 5 obligatoriske laboratorieoppgaver
35
Eksamensform:
Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.
Sensorordning:
Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom
kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen.
Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Engebretsen, Bjørn (2013). Automatiseringsanlegg 2. utgave, Akademika forlag
36
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELFT2500 Instrumentering
Instrumentation
automatisering
Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne
10
4.
Norsk
Innledning
Emnet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innenfor den
disiplinen som omtales som industriell instrumentering.
Bygger på emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100Fysikk
og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har etter emnet grunnleggende kunnskap om systemering og industriell
instrumentering, dvs.:
 instrumentering av enhetsprosesser
 grunnleggende instrumentering, Hook-up tegninger og instrumentkvaliteter
 pådragsorganer
 installasjon i eksplosjonsfarlige områder
 systemering
 PLS Arkitektur
 PLS Programmering
Ferdigheter
Studenten kan:
 analysere systemer mhp. systemering, instrumentering og PLS programmering samt
automatisere større og mindre industrielle prosesser
Generell kompetanse
Studenten:
 har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser instrumenteres
og automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv
 har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på
en effektiv og økonomisk korrekt måte
Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt.
Arbeidskrav
 3 laboratorieoppgaver
37
Eksamensform:
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Pensum
Engebretsen, Bjørn (2013). Automatiseringsanlegg 2. utgave, Akademika forlag
38
2. studieår 2015-2016, Medisinsk teknologi kull 2014
Emnekode og -navn ELTS2500 Anatomi og fysiologi
Engelsk navn
Anatomy and Physiology
Studieprogrammet
emnet inngår i
medisinsk teknologi
Type emne
Studiepoeng
10
Semester
3.
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Emnet gir grunnleggende kunnskap i menneskekroppens oppbygning og funksjoner og den
nødvendige terminologi for å diskutere viktige medisinske problemstillinger med leger og
helsepersonell. Emnet bygger på ELPE1100 Fysikk og kjemi.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om oppbygning av den medisinske terminologien
 har kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for hvordan menneskekroppen er
oppbygd og dets virkemåte sett fra forskjellige systemnivåer
 har kunnskap om arbeidsfysiologi der fysiologiske prosesser og markører er i
hovedfokus når man er utsatt for fysiske aktiviteter
 kan skissere oppbyggingen av kroppen fra cellulært til organisme nivå
 har kunnskap om Sirkulasjonssystemet, Nervesystemet, Respirasjonssystemet,
Fordøyelsessystemet, Urinsystemet, Skjelettet, og Muskelsystemet
 kjenner til arbeidsfysiologi testing og de brukte markørene i den forbindelse
Ferdigheter
Studenten:
 behersker anatomi- og fysiologi-terminologiene
 kan anvende fysiologi kunnskapen for å forklare fysiologiske prosesser spesielt mot
sirkulasjonssystemet og arbeidsfysiologi
Generell kompetanse
Studenten:
 kan drøfte fysiologiske prosesser med helsepersonell og formidle en basis forståelse
om hvordan forskjellige markører virker fra et fysiologisk perspektiv
Ressursforelesninger og gruppediskusjoner. Det legges opp til at studentene skal jobbe mye
med stoffet selv. I tillegg er det et stort laboratoriearbeid og simuleringsoppgaver.
Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper (2 til 3 studenter per gruppe).
39
Arbeidskrav
Første undervisningstimen er obligatorisk oppmøte. Laboratoriearbeidet og 4
simuleringsoppgaver skal være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen.
Eksamensform:
Sensorordning:
Eksamensresultat kan påklages
Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor
skriftlig eksamen. Eksamensresultat kan da ikke påklages.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Ross et al. Ross and Wilson Anatomy and Physiology in Health and Illness, 9.utgaven,
40
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELTS2600 Signalbehandling og lineære systemer
Signal Processing and Linear Systems
medisinsk teknologi
10
4.
Norsk
Innledning
Emnet omhandler analyse og behandling av signaler i frekvensdomenet og analyse og
design av systemer for behandling av signaler, der målet er å forstå og kunne planlegge
måletekniske oppgaver. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk.
Emnet bygger på emnene ELFE1000 Matematikk 1000 og ELPE1300 Elektriske kretser.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan beskrive signaler som matematiske funksjoner og analysere signaler i
frekvensdomenet, samt lineære systemer vha. differensialligninger og transferfunksjon. Dette
innebærer følgene elementer av kunnskap:
 klassifisering av signaler og systemer
 tidsanalyse, differensialligninger, impulsrespons og folding
 periodiske signaler, Fourier-rekker og linjespektere
 aperiodiske signaler, Fouriertransform og frekvensanalyse
 punktprøving, tidsdiskret Fouriertransform og FFT
 laplacetransformasjon, analyse av lineære systemer og stabilitet
 frekvensrespons og analoge filtre
Ferdigheter
Studenten:
 behersker matematiske verktøy for å kunne analysere signaler og foreta nødvendig
behandling av signaler, samt analysere og designe systemer for signalbehandling,
derunder filtre
Generell kompetanse
Studenten kan:
 forstår betydningen av et frekvensspekter og bruke dette til å analysere signaler
 forstår begreper som frekvensrespons, kausalitet og stabilitet for å kunne beregne og
designe systemer for behandling av signaler
 kan planlegge gjennomføringen av måletekniske oppgaver innen medisinsktekniske
anvendelser
Forelesninger. Det gis også regneøvinger og laboratorieoppgaver.
41
Arbeidskrav
 6 regneøvinger
Eksamensform:
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Pensum
Lathi, B. P. (2010). Signal Processing and Linear Systems (Kap.1-7, 530 sider), Oxford
University Press, New York, International edition ISBN 978-0-19-539257-9.
42
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELFE2300 Systemintegrasjon
Systems Integration
medisinsk teknologi
Fellesemne
10
4.
Norsk
Innledning
Emnet skal gi studenten innsikt og praktisk kunnskap i systemdesign og integrasjon av
datasystemer i helsevesenet. Emnet skal videre gi studenten en oversikt over
velferdsteknologiske løsninger og implementering av disse i Norge i dag. I tillegg skal emnet
gi en innføring i trådløse sensornett og praktisk bygging av disse.
Forkunnskapskrav
Emnet bygger på emnet ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har grunnleggende forståelse og kunnskap i følgende sentrale tema:
 Typiske systemstrukturer på sykehus
 Biomedisinske data – innsamling, lagring og bruk
 Pasientjournaler
 Pasientsikkerhet og kvalitetssikring
 Standarder for biomedisinsk informatikk og velferdsteknologi
 Medisinsk bildeinformasjon (PACS) og tilhørende standarder
 Telemedisin, e-Helse og m-Helse
 Velferdsteknologiske løsninger for pasienter hjemme
 Trådløse sensornett
 Databasearkitektur med vekt på relasjonsdatabaser
Ferdigheter
Studenten skal:
 kunne vurdere ulike datatekniske systemløsninger for bruk i helsevesenet
 kunne bidra i spesifisering av egnede dataløsninger for bruk i helsevesenet
 kunne designe og bygge trådløse sensornett
Generell kompetanse
Studenten skal:
 kunne formidle kunnskaper og kunne diskutere synspunkter med helsepersonell og
andre som evt. ikke har kunnskap innenfor datasystemer
 kunne forstå tekniske behov som formidles av helsepersonell og andre som evt. ikke
har kunnskap innenfor datasystemer og kunne anvende disse i forbindelse med
datasystemdesign og spesifikasjoner
kunne utveksle synspunkter og erfaringer om integrasjon av datasystemer i
helsevesenet med dataeksperter og kunne sammen med disse utarbeide system
spesifikasjoner
43
Forelesninger og prosjektarbeid
Arbeidskrav
Fire laboratorieoppgaver må være gjennomført og godkjent før studenten får endelig karakter
i emnet.
Eksamensform:
1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 %
2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 %
Sensorordning:
1) To interne sensorer
få bestått emne.
Eksamensdel 1) kan ikke påklages. Eksamensdel 2) kan påklages.
Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst.
Vurderingsuttrykk
Pensum
E.H. Shortliffe, “Biomedical Informatics. Computer Applications in Health Care and
Biomedicine”. Springer Science & Business Media. 3rd Ed. LLC 2006. ISBN-13: 978-0-38728986-1. (Kap. 2 og 6 – 64 sider).
D.D. Feng, “Biomedical Information Technology “. Academic Press Series in Biomedical
Engineering. ISBN: 978-0-12-373583-6. (Kap. 10, 13 og 15 – 62 sider).
44
3. studieår 2015-2016, felles for alle studieretninger kull 2013
Emnekode og navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELPE3800 Teknologiledelse
Technology Management
Bachelor i ingeniørfag
Programemne
10
6.
Norsk
Innledning
Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede
verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale
temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er
at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den
fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon,
markedsføring og entreprenørskap.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: DAPE3800, KJPE2800, MAPE2800,
EMPE1801, BYPE1801, EMPE1800, BYPE1800 og LO187A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten kan:
 forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier
 gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering
 forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer
 gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter
 forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap
 ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift
 gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring
Ferdigheter
Studenten kan:
 sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer
 gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i
prosjekter og mindre bedrifter
 foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko
45
 utarbeide en forretnings- eller prosjektplan
 være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar
Generell kompetanse
Studenten kan:
 orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet
 foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn
 se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon
Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger.
Arbeidskrav
 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven.
 Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret
 Presentasjon av forretningsplan
Eksamensform:
1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%)
2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%)
Sensorordning:
Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal
kunne få bestått emne.
1) alle.
2) håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har
mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver
kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, Business
Model Generation, Self published, 2010.
Engelsåstrø, G. ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget, 2012.
Elektronisk kompendium på Fronter.
Anbefalt litteratur:
Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, 2008.
Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart.
46
Emnekode og -navn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELTS3900 Bacheloroppgave
Bachelor Thesis
Bachelor i ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi
20
6.
Norsk
Forkunnskapskrav
Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og
2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.
Krav til forprosjekt
Prosjektskisse (eget skjema) skal være godkjent innen 2. november 2015. Studentene er
selv ansvarlige for å:
 danne prosjektgruppe bestående av fire medlemmer
 ta kontakt og avtale samarbeid med en bedrift for gjennomføring av
bacheloroppgaven
 definere problemformulering og løsningsskisse for bacheloroppgaven
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 kan anvende og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra flere av
fagområdene i bachelorstudiet til løsning av en realistisk ingeniøroppgave
Ferdigheter
Studenten:
 kan planlegge og gjennomføre et større prosjekt innen sitt fagområde
 kan lede prosjektmøter og kommunisere løsninger både skriftlig og muntlig
 har praktisk erfaring med grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode,
herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig
rapport
 kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur og skrive teoridelen av en
vitenskapelig rapport basert på dette
Generell kompetanse
Studenten:
 kan omsette sin kunnskap i praktiske løsninger
 kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en
praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling
 kan formidle elektrofaglig kunnskap både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk
 behersker å arbeide selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av et
større ingeniørfaglig prosjekt
 kan vise en ansvarlig og etisk holdning til sin yrkeskompetanse
47
Tildeling av bacheloroppgave skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og
studieprogrammet. Oppgaven gjøres fortrinnsvis i samarbeid med næringsliv eller
forskningsmiljø. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som
utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet, blir det også utnevnt en ekstern
veileder.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering av bacheloroppgaven i gruppe vil skje på grunnlag av gjennomføringen av
prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen.


Gjennomføringen, muntlig presentasjon og poster på engelsk teller 60 % og vurderes
ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ,
vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for
veileder/oppdragsgiver.
Rapporten teller 40 % og vurderes ut fra problemforståelse, grundighet i
dokumentasjon, diskusjon, kritisk vurdering, oversiktlighet, systematikk, ledighet i
språket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen.
Sensorordning:
Kun eksamensresultat på rapporten kan påklages. Eksamensresultat på gjennomføring og
muntlig presentasjon kan ikke påklages.
Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få
bestått emnet.
Vurderingsuttrykk
48
Obligatoriske valgemner for medisinsk teknologi
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELVE3500 Medisinske avbildningssystemer
Medical Imaging
medisinsk teknologi
Valgemne – obligatorisk for medisinsk teknologi
10
5.
Norsk
Innledning
Emne behandler de viktigste metoder for medisinsk bildediagnostikk. Det legges vekt på
fysisk virkemåte, teknisk oppbygging og bildekvalitet for de ulike modaliteter. Emnet bygger
på emnet ELTS2600 Signalbehandling og lineære systemer.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 har kunnskap om de fysiske prinsipper som ligger til grunn for virkemåten til ulike
avbildningsmetoder, deres tekniske oppbygging og hvordan dette påvirker
bildekvaliteter som oppløsning, kontrast og signal/støy-forhold
Dette innebærer følgene elementer av kunnskap:
 Røntgenstråler, analog og digital radiografi
 Computer Tomografi og 2D-Fouriertransform
 Bølgeforplantning, ultralyd og Doppler
 Nukleærmedisin, SPECT og PET
 Magnetisk resonans, proton spinn og bildedannelse
Ferdigheter
Studenten:
 kan bidra med sin tekniske bakgrunn og ekspertise i optimal bruk og vedlikehold av
bildediagnostisk utstyr
Generell kompetanse
Studenten:
 kan med sin tekniske ekspertise bidra til å velge bildediagnostiske metoder og
optimalisere bruken ved at utstyret brukes riktig og på en forsvarlig måte. Målet er å
kunne bidra til gjennomføringen av bildediagnostiske oppgaver i et tverrfaglig miljø
Klasseromsundervisning, prosjektoppgaver og ekskursjoner til sykehus i Oslo-regionen.
Arbeidskrav
 2 prosjektoppgaver og ekskursjoner.
49
Eksamensform:
Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet.
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Pensum
N B Smith and A Webb: Introduction to Medical Imaging (286 sider), Cambridge University
Press, 2011, ISBN 978-0-521-19065-7.
Tilleggslitteratur vil bli utdelt etter behov.
50
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne:
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELVE3510 Medisinsk Instrumentering
Medical Equipment and Systems
medisinsk teknologi
Valgemne - obligatorisk for medisinsk teknologi
10
5.
Norsk
Innledning
Grunnleggende kunnskaper og metoder for måling av medisinske signaler, sensorer og
medisinsk behandlingsutstyr, inkludert medisinsk teknisk sikkerhet. Etter endt kurs skal
studenten kunne forstå oppbygging og sikker bruk av de viktigste medisinske instrumentene
innen diagnostikk, monitorering og behandling av pasienter. Emne bygger på LO352E
Elektronikk, og ELTS2500 Anatomi og fysiologi.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten lærer seg om rollen til en medisinsk teknisk ingeniør samt medisinsk teknisk
sikkerhet og elektriske sikkerhetskrav av medisinsk teknisk utstyr (IEC60601 og IEC62351). I
tillegg får studenten den teoretiske bakgrunn for kategorisering av medisinsk teknisk
instrumenter brukt i diagnostikk eller behandling.
Studenten:
 forstår instrumenteringen for måling av bioelektriske signaler som f. eks. EKG
(elektrokardiogram), EMG (elektromyogram), EEG (elektroencefalogram) eller
lignende bioelektriske signaler
 kan forklare basis mekanismen bak biomedisinske sensorer for diagnostisk bruk eller
vital tegn monitorering som f.eks. oksygen, Oksygen metning, temperatur, kullsyre
eller pH sensorer
 forstår basis oppbygning for behandlingsutstyr som hjerte og lunge maskiner,
respirasjonsventilatorer, dialyse og infusjonspumper, diatermi og kirurgiske
kutteverktøy
 forstår medisinsk teknisk sikkerhet og instrument klassifiseringen
Ferdigheter
Studenten kan:
 klassifisere og forklare virkemekanismer og oppbygningen av diagnose,
behandlingsutstyr, assisterende teknologi eller rehabilitering
 diskutere medisinsk teknisk sikkerhet for det aktuelle instrumentet
 anvende sin kunnskap til å designe elektroniske kretser som tilfredsstiller kravet til
medisinsk tekniske instrumenterer i tråd med IEC60601 kravet
51
Generell kompetanse
Studenten:
 kan drøfte og skissere oppbygningen av diagnose, behandlingsutstyr i lys av
sikkerhetskrav og forskrifter for medisinsk teknisk utstyr
Forelesninger. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse er
normalt 2 til 3 studenter.
Arbeidskrav
 Semesteroppgave
Eksamensform:
Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet.
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Pensum
Gaila D Baura: Medical Device Technology, A system based overview using engineering
standards (200 sider), Academic press, 2012, ISBN 978-0-12-374976-5, samt eget
kompendium . Ekstra tilleggslitteratur vil bli utdelt etter behov.
52
Valgemner – Automatisering
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELVE3600 Reguleringsteknikk 2
Control Engineering 2
automatisering
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
Bygger på ELFE1000 Matematikk, ELTS2000 Matematikk, ELPE1300 elektriske kretser,
ELPE1100 fysikk og kjemi, ELTS2300 dynamiske systemer, ELFT2400 kybernetikk og
ELFT2500 instrumentering.
Forkunnskapskrav
Studenten må kunne bruke Matlab og LabView eller tilsvarende program. Studenten må ha
godkjent laboratoriekurs i ELPE1300 elektriske kretser, ELTS2300 dynamiske systemer,
ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett, ELFT2400 kybernetikk og
ELFT2500 instrumentering eller tilsvarende kvalifikasjoner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om praktiske metoder for avansert prosessregulering inkluderende:
 Flere innstillingsmetoder og målestøyfiltrering for PID-regulator, feilsøking
 Foroverkobling (feedforward) og forholdsregulering (ratio)
 Multivariabel prosess regulering
 Systemidentifikasjon
 Tilstandsestimering (state estimation), med observer og Kalman-filter
 Optimal control og linear-quadratic regulator
 Model prediktiv regulering (MPC)
Ferdigheter
Studenten kan:
 implementere, tune og teste PID-baserte reguleringsstrukturer
 velge reguleringsstrategi (CV-MV parer), implementere og teste
 bruke simuleringsverktøy for å samle data for identifisering av state-space- / transfer
funksjonsmodeller.
 implementere og teste Kalman filter
 implementere og teste optimaliseringsalgoritmer for en større prosess modell
 utvikle enkle MPC-strukturer, implementere, tune og teste
Generell kompetanse
Studenten kan:
 analysere komplekse prosessystemer og foreslå reguleringsstrategier.
 identifisere datadrevne modeller og bruke disse for å utvikle og teste multivariable
reguleringsalgoritmer
 bruke dataprogrammer som Matlab/ Simulink for å implementere og teste forskjellige
reguleringsalgoritmer.
53


drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen avansert regulering av
kontinuerlige dynamiske systemer
kan formidle reguleringstekniske resultater i skriftlig og muntlig form
Undervisningen består av forelesninger, øvinger i datalab, gruppeveiledning og
prosjektoppgave med rapportering. Individuelt arbeid under øvinger, gruppearbeid (2
studenter/gruppe) ved prosjektarbeid og rapportskriving.
Arbeidskrav
 5 øvinger eller laboratorieoppgaver
 Teoritest
 Prosjektarbeid
Eksamensform:
1) Skriftlig prosjektrapport teller 80 %
2) Muntlig presentasjon teller 20%.
Sensorordning:
To sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få
bestått emnet.
Kun rapporten kan påklages. Muntlig presentasjon kan ikke påklages.
Alle.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Haugen, Finn Aakre (2014). Reguleringsteknikk (2 ed.): Fagbokforlaget (465s) ISBN: 978-82450-1684-0
Haugen, Finn Aakre. (2010). Advanced Dynamics and Control: TechTeach (301s) ISBN:
978-8291748177
54
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer
Industrial Communications Systems
automatisering
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
Grunnleggende teknologi, enheter og funksjoner for industrielle kommunikasjonssystemer
med vekt på den praktiske gjennomføringen av alle faser i systemets levetid fra valg av
løsning og komponenter til drift og vedlikehold.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har grunnleggende kunnskap om bruk av busskommunikasjon innenfor
industrielle systemer:
 industrielle ethernet
 feltbuss-teknologier:
o PROFINET
o PROFIBUS DP
o Modbus
o Devicenet
o HART
 trådløse teknologier
 konfigurering, installasjon og igangkjøring
 systemdesign og kostnadsberegninger
 sikkerhetssystemer og risikovurderinger
 datasikkerhet i forbindelse med industrielle kommunikasjonssystemer
Ferdigheter
Studenten kan:
 analysere systemer mhp. systemering, beregninger, engineering og bruk av
bussystemer innenfor større og mindre industrielle prosesser
Generell kompetanse
Studenten har:
 et overordnet og detaljert innblikk i hvordan kommunikasjon foregår og industrielle
prosesser sett i fra et prosjekt og driftsteknikks perspektiv
 innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en
effektiv og økonomisk korrekt måte
Undervisningen består av forelesninger, øvinger i datalab og prosjekt.
55
Arbeidskrav
 Prosjektarbeid
Eksamensform:
Sensorordning:
En sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Ingen
Vurderingsuttrykk
Pensum
Berge, Jonas. (2002) Fieldbuses for Process Control: Engineering, Operation, and
Maintenance. ISA 2002, ISBN 1-55617-760-7 (444 s)
D.Reynders , S.Mackay & E. Wright, Practical Data Communications, Best Practice
Techniques.Elsevier 2004, ISBN 978-0-7506-6395-3 (432 s)
Supplerende stoff.
56
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELVE3610 Robotteknikk
Introduction to Robotics
automatisering
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
Emnet bygger på emnet ELFE1000 Matematikk 1000.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 kan beregne bevegelsene til en kinematisk mekanisme
 kan finne invers kinematikk for en mekanisme
 kan beregne og forstå singulariteter som kan oppstå
 kan programmere en robot
 har kjennskap til sikkerhetsforskrifter og sikkerhet
 kjenner til bruksegenskaper til en robot i fabrikksammenheng
 har kjennskap til arbeidsområder og verktøy for en robot
Ferdigheter
Studenten kan:
 utarbeide verktøyløsninger for en robot
 benytte et designprogram for simulering av en fabrikkløsning med roboter
 simulere en robot
 programmere og teste ut den ferdige løsning på en robot
Generell kompetanse
Studenten kan:
 vurdere hensiktsmessigheten med en fabrikk-robotløsning
 drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen robotautomatisering
 har grunnleggende kunnskaper innen robotteknikk
Teoriundervisning og laboratoriearbeid.
Arbeidskrav
57
Eksamensform:
1) Prosjektoppgave som teller 30%
2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70%
Sensorordning:
1) To interne sensorer.
få bestått emne
1) Alle
2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet
for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Lærebok oppgis ved kursstart.
Laboratorie-oppgaver og øvinger
58
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ELVE3615 Olje og gass separasjon og
stabiliseringsprosessen
Oil & Gas, Separation and Stabilisation Process
automatisering
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
Emnet bygger på emnet ELFE1000 Matematikk 1000.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
 PUD, Plan for Utvikling og Drift av en petroleumsforekomst
 seismikk, søk etter mulige oljeforekomster under havbunnen
 drilling prosessen, boring av testbrønner og produksjonsbrønner
 felttest, oljens komposisjon
 design av en produksjonsplattform, jack-up, GBS, flyter eller skip.
 prosessens designgrunnlag
 brønnhoder/Choker
 sandfangere i produsert olje og gass
 separasjonstoget, separasjon av olje og gassfasene
 stabilisering og gassbehandlingstoget
 vannrenseanlegget for produsertvann
 utilitysystemer
 Power Generation
 meteringsystemet,, fiskal måling av olje og gassproduksjonen
 eksportsystemet, kompressorer, pumper og piglaunchere
 stranded gas, håndtering av forekomster uten rørmessig infrastruktur
 kontrollsystemet, alle kontroll og sikkerhetssystemer om bord en
produksjonsplattform
 kommunikasjon, på plattformen, mellom plattformer og til land. Fjernstyring
 raffinerier eller foredling av petroleumsprodukter
Ferdigheter
Studenten kan:
 prinsippene rundt tildelig av lisenser og bruk av disse
 skille de store utstyrsenhetene fra hverandre
 skille mellom prosessutstyr og sikkerhetsutstyr
 evaluere sikkerhet og farer
59
Generell kompetanse
Studenten kan:
 kjenne igjen alle modulene om bord på en plattform
 skille de forskjellige plattformtypene fra hverandre
 grunnleggende kunnskaper innenfor olje og gass
Teoriundervisning og prosjektarbeid
Arbeidskrav
Ingen
Eksamensform:
Mappevurdering med følgende mappekrav:
 4 prosjektoppgaver
Sensorordning:
Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.
Håndholt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for
Vurderingsuttrykk
Pensum
J Håvard Devold, ABB, Oil and Gas, Production Handbook ed2x3web,
Morten Holmager, Offshore Center Danmark, OffshoreBook, an introduction to the offshore
industry. (140 sider)
60
Felles valgemner - Elektronikk og informasjonsteknologi
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Electronic Project
Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi
Valgemne for elektronikk og informasjonsteknologi
10
5.
Norsk
Innledning
Prosjektet skal gi en fordypning innen et selvvalgt emne fra studieprogrammet Elektronikk og
informasjonsteknologi. Prosjektet kan også brukes som forprosjekt til bacheloroppgaven. Før
start må prosjektet godkjennes av en programkoordinator ved studieprogrammet.
Forkunnskapskrav
Krav til forprosjekt
Prosjektsøknad (eget skjema) skal være godkjent innen 24.august 2015. Studentene er selv
ansvarlige for å danne prosjektgruppe bestående av to til fire medlemmer. Pga.
begrenset veiledningskapasitet gis det ikke opptak til alle søkere.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
 kan gjøre rede for prosjektets innhold og det teoretiske grunnlaget for prosjektet
 har oppnådd en fordypning og spesialisering innenfor det selvvalgte emnet
Ferdigheter
Studenten kan:
 bruke presentasjonsverktøy og gjennomføre muntlige presentasjoner
 bruke korrekt terminologi innenfor ingeniørrelaterte emner generelt og spesielt
innenfor det valgte fagområde
 bruke leverandørmanualer og Application notes på egen hånd
 skrive en teknisk/vitenskapelig rapport etter gjeldene regler
Generell kompetanse
Studenten kan:
 planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre
 analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
 drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer
 gjennomføre et design innenfor det spesialområde som er valgt
Fordypning i emnet er basert på veiledet selvstudium. Studentene organiseres i grupper på 2
– 4 studenter.
61
Arbeidskrav
 En prosjektplan og jevnlige (hver 14.dag) møter med veileder.
 Kort, skriftlig referat fra hvert møte
 En muntlig fremføring (eventuelt med demonstrasjon)
Eksamensform:
Prosjektoppgave i gruppe
Sensorordning:
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Avhenger av prosjektet som velges.
62
Felles valgemner for ingeniørutdanningene
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne:
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3700 Matematikk 3000
Mathematics 3000
Alle bachelorstudiene i ingeniørfag
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av
virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i
kompliserte prosesser.
Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller
gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene
brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere.
Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller
vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i
bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler.
Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi
mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der
man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er
brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke
fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i
Ferdigheter. Studenten kan:

drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man
bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under
bibetingelser.
Kunnskap. Dette krever at studentene kan:
o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) )
o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen
o bruke innsettingsmetoden til å beregne største og/eller minste verdi av en
funksjon under én bibetingelse
o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én
bibetingelse, og kunne bruke metoden
o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser

drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet.
Kunnskap. Dette krever at studentene kan
o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater
o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent
o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve
63
o
beskrive en kurve i planet i polarkoordinater

drøfte begrepene gradient, divergens og curl.
o skissere vektorfelt i planet
o beregne gradient, divergens og curl
o gjøre rede for begrepet potensial til et gradientfelt

sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og diskutere begrepet konservativt
felt.
o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve
o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene
o avgjøre om et vektorfelt er konservativt
o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger


drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene.
o regne ut dobbeltog trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske
tolkninger av resultatene
o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er
beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater
o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er
beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater
drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker
som brukes for å beregne fluks.
o regne med Greens setning
o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt
o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet
o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve
o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver
o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å
beregne dS, og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
o
o
o
 
regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne F  n , og når flaten
er grafen til z = f ( x, y )
bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater
regne med Stokes' setning
Generell kompetanse
Studenten kan:

ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen
om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere
variable

ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og
generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable

vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige
vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte

skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere
korrekt bruk av matematisk notasjon
64
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene
øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper,
individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og
vurdering av egne og andres besvarelse av tester.
I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir
foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi
studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.
Arbeidskrav
Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og til å formulere
vurderinger av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette
foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre tester, som skal vurderes av
studenten selv, eller av medstudenter («medstudentvurdering»).
 minst 8 tester
Detaljert informasjon om hvordan testene skal gjennomføres i praksis, vil bli gitt på Fronter.
Eksamensform:
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig
Vurderingsuttrykk
Hjelpemidler
Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst.
Pensum
Haugan, John (2014): Kalkulus med flere variabler – høsten 2014. ISBN 82-996392-x-x. Ca
220 sider.
65
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne:
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3710 Engelsk kommunikasjon
English Communication
Alle bachelorstudiene i ingeniørfag og bachelorstudium i anvendt
datateknologi og informasjonsteknologi
Valgemne
10
5.
Engelsk
Innledning
Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan
kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning
og framtidig yrke.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan på engelsk:
 beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde,
 beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde,
 forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner,
 gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda
og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster.
Ferdigheter
 bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et
valgt fagområde spesielt,
 presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser
 utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med
internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet
presentasjonsverktøy
 bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og
uttrykksmåter
Generell kompetanse
 kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og
framtidig yrke,
 tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål,
 planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre
Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner.
Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper.
66
Arbeidskrav

To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid.
Eksamen og sensorordning:
Eksamensform:
Mappevurdering, med følgende mappekrav:
 to skriftlige individuelle arbeid
 et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig
Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.
Alle
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått.
Pensum:
Diverse aktuelle engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider
hver, 150 sider
67

Bachelorstudium i elektronikk og

Transcription

Similar documents

Kode- og emnenavn

Vurderingstrapp for BLU/BLUS 2. praksisperiode

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Emneplan for Videreutdanning i

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Emneplan PPU-P1 - Høgskolen i Bergen

Emneplan KRO-3 - Praksis tredje studieår Bachelor i kroppsøving

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren

Kunnskap om ekstremisme og radikalisering