Melding 2012 – 2015 Utdanningsforbundet Finnmark

Transcription

1
Melding 2012 – 2015 Utdanningsforbundet Finnmark
0
Forord
s. 3
1
Utdanningsforbundet Finnmark som fagforening og profesjonsorganisasjon
s. 4
2
Utdanningsforbundet Finnmark som samfunnsaktør
s. 5
3
Internasjonalt engasjement
s. 7
4
Lønnspolitikk
s. 8
5
Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår
s. 9
6
Orienteringer fra medlemsgrupper
s. 11
6.1. Barnehage og kontaktforum barnehage
s. 11
6.2. Grunnskole og kontaktforum grunnskole
s. 14
6.3. Videregående opplæring og kontaktforum vgo
s. 15
6.4. Ledere, og lederrådet i Finnmark
s. 16
6.5. Faglig administrativt støttesystem
s. 17
6.6. Høgskole, universitet og kompetansesentra
s. 18
6.7. Nettverk for samiske pedagoger
s. 19
Meldinger fra hovedtillitsvalgte/regionstillitsvalgte
s. 21
7.1. Melding fra hovedtillitsvalgt- fylke
s. 21
7.2. Melding fra hovedtillitsvalgt statlige samiske videregående skoler
s. 23
7.3. Melding fra foretakstillitsvalgt- Spekter
s. 24
7.4 Melding fra regionstillitsvalgt- Bufetat
s. 25
8
Organisasjonsutvikling
s. 25
9
Sammensetning styre og utvalg
s. 35
10
Lokallag
s. 37
11
Representasjon og oppnevninger
s. 39
7
2
Forord:
Meldinga er for perioden 2012 – 2015 og bygger på vedtak gjort av Landsmøtet i 2012,
handlingsplan for Utdanningsforbundet sentralt og retningslinjer og vedtak gitt av årsmøtet 2012 i
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu.
Følgende arbeidsområder var vedtatt på fylkesårsmøtet:
1 Utdanningsforbundet Finnmark /Finnmárkku Oahppolihttu som fagforening
2 Samfunnspolitikk
3 Internasjonalt engasjement
4 Lønnspolitikk
5 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår
Meldinga er bygd opp slik at den først gjengir vedtak fra årsmøtet i 2012 under de 5 overskriftene, og
etter dette kommer fylkesstyrets vurdering av arbeidet som er gjort i perioden. Også rapportene fra de
ulike medlemsgruppene og hovedtillitsvalgte er med på å beskrive arbeidet som er gjort innenfor de
ulike temaene vedtatt i 2012.
Videre inneholder meldinga en oversikt over styrer, medlemsgrupper, utvalg m.m., samt meldinger
fra de hovedtillitsvalgte under fylkesstyret.
Mye av det arbeidet fylkeslaget utfører, er en konsekvens av endringer og hendelser i omgivelsene
våre, det være seg tarifforhandlinger, stortingsvalg, skole- og barnehagereformer, lokale og sentrale
arbeidstidsavtaler, kommuneøkonomi, kommunestruktur, ansettelsesprosesser, personalsaker, lokale
lønnsforhandlinger m.m. I tillegg utføres det en rekke organisasjonsmessige oppgaver, iverksatt av
fylkeslaget eller sentralt ledd.
Tariffarbeid, kvalitet i skole og barnehage og det politiske arbeidet opp mot fylkeskommune og
kommune har vært prioriterte oppgaver sammen med intern skolering av tillitsvalgte. Arbeid med
lokale forhandlinger har krevd en stor innsats fra tillitsvalgte på alle nivå. Den mest ressurskrevende
oppgaven for fylkeslaget er knytta til skolering av tillitsvalgte. Utdanningsforbundet
Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu har i denne perioden hatt et særskilt fokus på utfordringer for
Finnmark, rekruttering av lærere og førskolelærere samt videreutdanning.
Personalsaker og støtte til enkeltmedlemmer og lokallag er høyt prioriterte oppgaver som krever mye
tid.
Samla sett er fylkeslaget fornøyd med det arbeidet som er gjort i perioden. Arbeidsbelastninga på
fylkeskontoret har tidvis vært stor. Det er derfor grunn til å understreke viktigheten av det gode
arbeidet våre ansatte hele tida utfører.
Medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu har vært
aktive i fagforeningsarbeidet i perioden. Fylkesstyret ønsker å takke for den innsats som er lagt ned i
lokallag og på arbeidsplassene rundt om i fylket. Alle bidrar til å ivareta og utvikle
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu som en fagforening våre medlemmer kan
identifisere seg med.
3
1 Utdanningsforbundet Finnmark som
fagforening og profesjonsorganisasjon
Utdanningsforbundet Finnmarks politikk bygger på vedtak fattet av landsmøtet og fylkeslagets
årsmøte. Fylkeslagets viktigste oppgave er å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og rettslige
interesser, og arbeide for gode pedagogiske tilbud til barn, elever, lærlinger og studenter i fylket vårt.
Gode arbeidsvilkår for medlemmene er et av forbundets hovedarbeidsområde.
Utdanningsforbundet Finnmark skal arbeide for å utvikle en organisasjon som fremmer fagforeningsbevissthet blant medlemmene, og utvikle samhold og samarbeid innad i organisasjonen.
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil;
• arbeide for å bevare og utvikle faglige rettigheter og styrke fagforeningens plass i samfunnet.
• arbeide for å styrke klubben og klubbarbeidet.
• arbeide for å sikre reell medbestemmelse på alle arbeidsplasser.
• arbeide for gode kontakt- og kommunikasjonskanaler rettet mot samarbeidsparter og
arbeidsgivere innenfor oppvekstområdet i fylket.
• skolere lokale tillitsvalgte i lov og avtaleverk og i organisasjonens politikk.
• implementere og profilere profesjonsetisk plattform.
• sørge for at alle medlemsgrupper har møteplasser som bidrar til fellesskap og styrking av
organisasjonen.
• drive politisk påvirkningsarbeid overfor offentlige myndigheter.
• videreutvikle kontaktnett, samarbeid og informasjon mellom organisasjonsleddene.
• styrke arbeidet med samisk oppvekst- og utdanningspolitikk.
• arbeide for å styrke tilgjengeligheten og kvaliteten i utdannings- og videreutdanningstilbudet
for medlemmene.
Vurdering
Fylkeslaget har i inneværende periode hatt stort fokus på fagforingsbevissthet og implementering av
profesjonsetisk plattform. Vi har gjennomført modulskolering for tillitsvalgte og kjørt en rekke andre
kurs, særlig med lokallagsledere og hovedtillitsvalgte som målgrupper. Egne kurs for
voksenopplæring, PPT og andre medlemsgrupper er også kommet på plass.
Fylkesstyret har i denne perioden iverksatt forsøk med skolering av ATV-nivået. Dette er forholdsvis
nytt for oss, da avstandene betyr tidsbruk og store kostnader. Men fordi det er vanlig i andre fylkeslag
at fylkesstyret tar ansvar for skolering også av arbeidsplassnivået, er det viktig at også vi tilbyr noe
som bidrar til likeverdige vilkår for tillitsvalgtarbeidet – og da også tilbudet til medlemmene.
Fylkesstyret mener at ATV-skolering er et viktig og riktig tiltak.
Representanter fra fylkeslaget har deltatt på arrangement i lokallag og bidratt på diverse kurs og
møter, både for ATV-er og medlemmer. Fylkesstyret vurderer gjennomføringa av skoleringa som
god, og mener at det er tatt gode initiativ for å etablere flere møteplasser for tillitsvalgte, også for
medlemmer og tillitsvalgte fra de mindre avtaleområda. Gjennom dette bidrar vi til å oppnå at
medlemmene føler en tilhørighet til Utdanningsforbundet.
Fylkeslaget har deltatt aktiv i mange andre fora, som møter med fylkesmannen, samarbeid med KS
og deltakelse i Gnist- og Glødsamarbeidet. Vi er også med i styret i RSK-vest og Ungt
4
Entrepenørskap Finnmark. Videre representerer vi Unio i IA-rådet i Finnmark og har deltatt som
eneste arbeidstakerorganisasjon i informasjonsmøter med Norges Forskningsråd. At det er
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu som blir kontakta når aktører vil ha
samarbeid med utdanningssektoren, er for oss et tegn på at vi har klart å markere oss en tydelig
stemme for sektoren og en pålitelig part å forholde seg til.
Vi har også jobba aktiv for å styrke tilgjengeligheten for videreutdanning og setter pris på den aktive
innsatsen Utdanningsdirektøren har gjort overfor statsråden slik at en «Finnmarksmodell» kunne
iverksettes fra skoleåret 2015/2016. Utdanningsdirektøren stod i denne prosessen i nær kontakt med
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu.
Gjennom aktivt samarbeid med lokallaga har vi bidratt til at kommuner har fått utvikla diverse
planer, som for eksempel lokal lønnspolitiske planer, kompetanseplaner og omstillingsplaner.
Medbestemmelse i slikt arbeid er viktig for ivaretakelse av medlemmenes interesser.
Arbeidet med den profesjonsetiske plattformen har vært tatt opp med jevne mellomrom, og
fylkeslaget har også fått holde skolering for lærerstudenter der profesjonsetikk var tema. Fylkesstyret
har ikke full oversikt over hvordan det jobbes med etikkplattformen i skoler, barnehager og lokallag,
men har inntrykk av at det på en del arbeidsplasser foregår gode prosesser.
Det er viktig at Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu framstår som fagforening
og profesjonsorganisasjon og at vi oppnår forståelse for den rollen i de samarbeidskonstellasjoner vi
går inn i. På samme måte skal vi vise respekt for andre parters rolle. Det er vår vurdering at dette har
vi oppnådd og avklart på en meget hensiktsmessig måte særlig overfor KS Finnmark og
Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren.
2 Utdanningsforbundet Finnmark som
samfunnsaktør
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil arbeide for offentlige løsninger som
kommer hele samfunnet til gode. Storting og regjering må, gjennom finansiering og styring av
kommunesektoren, ta et større ansvar for likeverdige tjenestetilbud for alle. Utdanningsforbundet
Finnmark vil fortsatt ha fokus på oppvekst- og utdanningsvilkår i nordområdene.
Utdanningsforbundet Finnmark vil arbeide for å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål.
• arbeide for gode og likeverdige oppvekstvilkår for barn og unge i Finnmark.
• arbeide for at det ikke tillates ufaglærte i pedagogiske stillinger.
• arbeide for tiltak som sikrer fylket kvalifisert pedagogisk personale.
• arbeide for å bevare et godt offentlig velferdstilbud, bekjempe privatisering og motarbeide
bruk av konkurranseutsetting i offentlig sektor.
• fortsette samarbeidet med andre organisasjoner og instanser for gode løsninger på de særskilte
utfordringene Finnmark står overfor.
• arbeide for at det som en del av satsingen i nordområdene, settes inn tiltak på forskning
knyttet til skole og utdanning.
5
•
•
•
•
•
•
•
•
fortsatt ha fokus på oppvekst- og utdanningsvilkår i nordområdene, og arbeide for at
utfordringer i Finnmark og nordområdene også sees i et urfolksperspektiv.
arbeide for at Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole skal ha rammevilkår som setter
dem i stand til opprettholde og videreutvikle tilbud med høy kvalitet.
arbeide for å opprettholde et desentralisert opplæringstilbud på alle nivå.
arbeide for at samisk utdanning og forskning styrkes og videreutvikles, og at det utarbeides
tilstrekkelig samiske læremidler.
arbeide for at Opplæringslovens § 9 også gjelder det samiske språket ved
læremiddelutvikling.
være med å bidra til at fylkeskommunen og kommunene reduserer sine utslipp av
klimagasser.
bli et sertifisert miljøfyrtårn.
arbeide for en mer miljøvennlig møte- og kursvirksomhet.
Vurdering
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu var aktive med leserinnlegg foran
Stortingsvalget i 2013. Der formulerte vi en rekke utfordringer til listetoppene for på den måten å
sette fokus på oppvekstområdet. Stort sett ble dette godt mottatt av de politiske partia, men Høyre og
Fremskrittspartiet valgte ikke å svare på noen av innlegga i serien på fem utfordringer. Fylkesstyret
vurderer likevel tiltaket som godt, da det bidro fokusering og konkretisering og slik sett kunne være
informativt for medlemmene.
Fylkeslaget har i møter med Utdanningsdirektøren og i samlinger med lokallagsledere og
hovedtillitsvalgte diskutert rekruttering til stillinger i skole og barnehage. Gjennom innlegg i media
og ulike samarbeidsfora har vi dokumentert behov for og lansert forslag om tiltak vi mener kan bidra
til bedre rekruttering. Fylkeslaget var f.eks. i dialog med saksforbereder og saksordfører for
Stortingets regionalmelding i 2013/14. Fylkeslaget fikk også delta med innlegg på KS-samling for
oppvekstledere i fylket der samme tema ble diskutert. Vårt fokus har bl.a. vært å peke på statlige
bidrag som å opprettholde nedskriving av studielån, gode etter- og videreutdanningsmuligheter og
også lokale tiltak.
Vi ser gjennom undersøkelsene om søkere til ledige stillinger, at det over tid er blitt stadig færre
søker sørfra. For oss er slik kunnskap en stadfesting av at vi må satse på å rekruttere lærerstudenter,
til alle nivå, fra eget fylke og at vi må ha attraktiv lærerutdanning i Finnmark. Vi vurderer det som
viktig for Finnmark at mulighet for desentralisert utdanning videreføres, både når det gjelder
grunnutdanning og etter- og videreutdanning, noe som vi har argumentert for i våre møter med ulike
samarbeidsparter.
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu har markert seg godt ved sine
representanter i Samisk utvalg sentralt og gjennom aktiviteten til fylkeslagets Samiske nettverk. Både
ved aktiv deltakelse i Samisk utvalg, møter i Samisk nettverk og møter og kontakt med Sametinget
og Sametingsrådet har vi prøvd å være en kanal for medlemmene som jobber i samiske skoler og
barnehager og få tatt opp de særskilte problemstillingene de står overfor.
Fylkesstyret har i denne perioden hatt representant fra Samisk Høgskole/Sami Allaskuvla som
møtende vara. Dette har bidratt til at vi har kunnet få løpende informasjon om utfordringer for samisk
lærerutdanning og har kunnet diskutere fortløpende. Regjeringas melding om strukturering av høyere
utdanning utfordrer spesielt de små høgskolemiljøa, og dette blir et viktig tema også i tida som
kommer.
6
Som fagorganisasjon er det viktig at vi arbeider med alle sider av velferdsordningene for
medlemmene våre. Det gjelder forhold som permisjonsrettigheter, pensjon, sykelønn,
omskoleringsordninger – i det hele tatt det som kalles «sikkerhetsnettet». Norsk byråkrati kan på
mange måter være vanskelig å forholde seg til, og fylkeslaget har hatt relativt mange enkeltsaker der
vi har bistått medlemmer i forhold overfor myndigheter og etater.
Gjennom et godt samarbeid mellom mange organisasjoner ble det den 28. januar en kraftfull
markering mot forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Dette er ett utslag av at å investere i
samarbeid, er vel anvendte ressurser.
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu er ikke blitt sertifisert som miljøfyrtårn,
men har en bevisst holdning og praksis til de tema som kreves for slik sertifisering.
Fylkeslagskontoret ligger i et bygg som er miljøsertifisert, og her er det lagt til rette for kildesortering
og energiøkonomisering. Fylkeslaget har gjennomført tiltak for å redusere kopiering og papirbruk,
bl.a. gjennom elektronisk dokumentbehandling. Det er grunn til å være mer betenkt når det gjelder
klimagassutslipp, da vi i forbindelse med møte- og kursaktivitet er avhengig av fly og bil.
3 Internasjonalt engasjement
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal arbeide for å bygge solidariske og
faglige allianser mellom fagforeninger på tvers av grensene i våre nærområder.
• arbeide for å øke medlemmenes mulighet for å engasjere seg i det internasjonale arbeidet i
organisasjonen.
• arbeide videre for å etablere et samarbeid mellom fagforeninger for pedagogisk personale i
nordområdene.
• styrke det internasjonale perspektivet i tillitsvalgtskoleringen.
Vurdering
Fylkeslaget har etablert et samarbeid med Lizda, den latviske lærerorganisasjonen, der både
fylkesstyret har besøkt Latvia og de har besøkt oss. I utgangspunktet dreide dette seg om et
samarbeid i prosjektet «Decent work», finansiert av Innovasjon Norge. Vårt mest konkrete bidrag inn
i dette, var fokus på demokrati og medbestemmelse i arbeidslivet, eksemplifisert ved
trepartssamarbeidet. Samarbeidet med Lizda er videreført med nytt prosjekt, da gjennom EU-midler,
og med tema om yrkesopplæringa.
I forbindelse med arbeidstidsforhandlingene for lærerne og gjennom tilgang på ekstraordinære
midler, kunne fylkesstyret invitere med lokallagslederne og de hovedtillitsvalgte på studietur til
København. De danske lærerne hadde da nettopp blitt utsatt for den type behandling av organisasjon
og sektor som vi var redd for å møte, og som er blitt stadig mer vanlig i Europa; profesjonens krav og
begrunnelser overkjøres og de økonomiske motiva blir utslagsgivende – selv om saksbeskrivelsen
pakkes inn i en tilforlatelig retorikk. Kontakten med den danske lærerforeninga var nyttig og
bevisstgjørende og ga en god bakgrunn inn i aksjonene for egen arbeidstidsavtale.
Vi har også gjennomført studietur til Rovaniemi og Boden, der vi deltok i skolebesøk og møter med
lærerorganisasjonene. Formålet med dette var at vi skulle gjøre oss kjent med organisering og
finansiering av videregående opplæring i våre to naboland. Dette var nyttige besøk med tanke på
7
hvordan vi skal kunne argumentere i forhold til den norske kommunereformen, som vil kunne
omfatte en annen organisering av videregående opplæring enn det vi har vært vant med fram til i dag.
I forhold til kontakt og samarbeid med Nordvest-Russland gjenstår det en del arbeid, men vi har
gjennom deltakelse i reise arrangert av Utdanningsforbundet sentralt, fått oppretta kontakt som kan
gjøre det lettere å få etablert et samarbeid med lærerorganisasjonen i Murmansk.
Kontakt og samarbeid mellom lærerorganisasjonene i nord vurderes som viktig og nyttig, da vi på
mange felt står overfor de samme utfordringene. Det er derfor viktige kanaler som er oppretta.
4 Lønnspolitikk
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal arbeide aktivt for at alle medlemsgrupper skal sikres god lønnsutvikling. Lønnen skal stå i forhold til den enkeltes utdanning,
ansiennitet, kompetanse og ansvar. Overordnede prinsipper for lønnspolitikken er likelønn, kollektive
tariff – og pensjonsavtaler og lønnsutvikling etter objektive og etterprøvbare kriterier.
• arbeide for å heve lønnen for alle medlemmer.
• arbeide for å sikre hovedavtale og tariffavtale for alle medlemmer
• kreve gjennomført tiltak som sikrer likelønn.
• arbeide for at lederne lønnes høyere enn dem de er satt til å lede.
• arbeide for at all lønn forhandles sentralt.
• sette lokale ledd i best mulig stand til å gjennomføre lokale forhandlinger.
• kreve at lokale lønnstillegg gis etter objektive kriterier og gruppekriterier.
• arbeide for at benevnelsen “lærer uten godkjent utdanning” fjernes fra tariffavtalen i KSavtaleverk.
• arbeide for at samiske pedagogers tospråklige kompetanse gir lønnsuttelling.
• arbeide for at lønnsforskjellen mellom statlig og kommunal avtaleverk utjevnes.
• arbeide for at små medlemsgrupper i Utdanningsforbundet lønnes i forhold til kompetanse og
ansiennitet, uansett hvor de er tilsatt.
• arbeide for at ufaglærte som konstitueres i pedagogiske stillinger i barnehagene får en egen
stillingsbenevnelse, med egen lønnsinnplassering.
Vurdering:
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu har poengtert viktigheten av sentral
lønnsdannelse og generell lønnsheving på lik linje med andre sammenlignbare yrkesgrupper både i
møter i Utdanningsforbundet og gjennom høringer vi har deltatt i. Vi har hele tida påstått at der det er
nødvendig/vedtatt at lokale forhandlinger skal gjennomføres, skal kriteriene for lønnsdannelsene
være forutsigbare og kjent, objektive og etterprøvbare.
I forbindelse med de lokale forhandlingene har vi gjennomført flere kurs for å kunne bidra til å sette
lokale tillitsvalgte i stand til å gjennomføre gode forhandlinger. Fylkesstyret har prøvd å fordele
muligheten til deltakelse på sentrale tariff- og forhandlingskurs mellom lokallaga. Vi har også bistått
og vært behjelpelig under forhandlingenes gang ved å være tilgjengelig som diskusjonspart og
rådgivere for forhandlingslederne lokalt.
8
Vi må i kommende lokale forhandlinger begynne tidligere å skolere de tillitsvalgte, da særlig med
tanke på kriterier for lokal lønnsutvikling. Dette blir enda mer viktig nå da det nye
garantilønnssystemet gjør slik at lokale tillegg ikke blir spist opp og dermed vil få større betydning.
Selv om vi i denne perioden har tatt opp de ulike trinna i den lokale lønnspolitikken gjennom en
rekke samlinger, er dette noe som til stadighet må gjentas. At vi har gjort det, vurderes som riktig og
nyttig, men vi må også videreføre en høy beredskap når det gjelder lokal lønnspolitikk.
Erfaringsutveksling mellom lokallaga har vært, og kommer fortsatt til å være en viktig del av
kunnskapsbygginga på området.
Kompetanse og ansvar er sentrale kriterier i alle lønnsforhandlinger og for alle medlemsgrupper. For
samiske pedagoger har det vært viktig å peke på tospråklighetskompetanses og at denne skal gis
lønnsmessig uttelling. Fylkesstyrets råd er at dette må framgå av lønnspolitiske planer.
Lønnsforhandlinger er en prioritert oppgave for Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku
Oahppolihttu, og vi satser store ressurser på gjennomføring av flere typer kurs med dette temaet.
Utfordringene er å få arbeidsgivere til å akseptere betydninga av Hovedavtalens bestemmelser på
dette området og gi permisjon til skolering, forberedelse og gjennomføring, slik avtalen sier – uten
forbehold. Fylkeslaget har tatt opp slike forhold med enkelte kommuner og fått aksept for slik
forståelse. Det er både hensiktsmessig og riktig at lokallag melder inn slike saker til fylkeslaget
istedenfor å slite med dette hver for seg.
Det synes nå som at det også blant de kommunale skole- og barnehageeierne er en økende motstand
mot lokale forhandlinger for kapittel 4 i Hovedtariffavtalen. Dette er etter vår mening, ei gunstig
utvikling, og vi vil fortsette å gjøre vårt for at denne holdninga skal bre om seg.
Lønnsspørsmål er for øvrig blant de henvendelsene som ofte kommer inn til fylkeslagskontoret og
som det her brukes en del tid på å finne ut av. Dette gir oss både et innblikk i hva slags
arbeidsgiverpolitikk som føres og en kompetanse i lønnsrelaterte problemstillinger. At lokale
tillitsvalgte tar kontakt i slike spørsmål, er derfor en hensiktsmessig måte å arbeide med slike
spørsmål på.
5 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal arbeide for gode arbeidsvilkår, et godt
arbeidsmiljø og rettsvern for all pedagogisk personale i utdanningssystemet, slik at våre medlemmer
sikres de rettigheter de har etter lov- og avtaleverk.
• skolere tillitsvalgte i aktuelt lov- og avtaleverk.
• arbeide for å sikre tilstrekkelige ressurser for å oppfylle intensjonene i læreplaner, rammeplan
og arbeidsmiljølov.
• arbeide for at det psykososiale arbeidsmiljøet inngår som en naturlig del av verneombudenes
og de tillitsvalgtes arbeidsoppgaver.
• arbeide for sentrale arbeidstidsavtaler.
• arbeide for tilstrekkelig tid til ledelse.
• arbeide for at kvalitet sikres gjennom nasjonale standarder.
• arbeide for et styrket tilsyn.
9
•
•
•
sikre samiske pedagogers arbeidsvilkår i forhold til merarbeid knyttet til tospråklighet.
støtte å bistå lokalledd og enkeltmedlemmer i personalsaker.
arbeide for at bygninger og utstyr er tilpasset kravene til et godt arbeidsmiljø.
Vurdering
Arbeidsmiljøet og arbeidsvilkåra kommer til uttrykk på den enkelte arbeidsplass. Fylkeslagets
oppgaver i slike saker blir derfor å bistå i enkeltsaker og å drive systematisk skolering slik at lokale
tillitsvalgte settes i stand til å arbeide målretta med temaene. Fylkeslaget har gjennomført
Modulskoleringen til Utdanningsforbundet, samt en del temakurs. Skoleringa vurderes som god.
Fylkeslaget har bistått i flere personalsaker, både som rådgiver for lokale tillitsvalgte og direkte for
enkeltmedlemmer. Her har fylkeslaget tilgang på rådgivning og bistand fra sentralleddet. I disse
tilfellene viser Utdanningsforbundet seg som en sterk og helhetlig organisasjon der alle nivå bidrar
aktiv til å finne en løsning. Det vi kaller personalsaker har ofte utgangspunkt i arbeidsmiljø og
arbeidsvilkår, kan handle om enkeltmedlemmers rettigheter og plikter, uenighet om disse og ellers en
del særskilte problemstillinger.
Vi har et inntrykk av at forhold rundt både lønn, arbeidsmiljø og arbeidsvilkår er noe mer uryddig i
private virksomheter enn i de offentlig eide. Dette gir oss noen utfordringer, da det heller ikke alltid
er så lett å få på plass tillitsvalgte i private virksomheter. Denne retten må imidlertid være del av
tariffavtaler som inngås i private virksomheter, og det er et mål at alle medlemmer skal være omfatta
av tariffavtale, også de som er ansatt i private virksomheter.
Vi har aktiv svart på høringer som er sendt ut, da særlig høringer som berører oss nært, slik som
fagplaner, rammeplaner og kompetanseplaner. Mange høringer har hatt meget kort svarfrist, og
dermed blir det utfordrende å inkludere lokallaga på en god måte i høringsarbeidet. Samtidig mener
vi at det er viktig at lokale representanter får anledning til å delta i dette, da det er de som har den
beste kunnskapen om hverdagen i skolen, barnehagen og de andre arbeidsplassene vi representerer.
Fylkesstyret mener det er viktig å delta i høringer sentralleddet sender ut, og at vårt hovedfokus da er
å være en «Finnmarksstemme». Både skolen og barnehagen, og rammeforholda rundt, ser annerledes
ut i et Finnmarksperspektiv sammenligna med landsgjennomsnitt eller et østlandsfokus. Vi mener at
vi har klart dette og at vi også har klart å være den toneangivende stemmen når det gjelder samisk
skole og barnehage.
Blant annet på grunn av stram kommuneøkonomi er det en del omstillinger i virksomheter der vi har
våre medlemmer. Omstillingsprosesser er utfordrende for medlemmene, og fylkeslaget har forsøkt å
gi redskap som kan hjelpe i lokale prosesser, da både gjennom å ta opp temaet når vi har samlinger
og å oppdatere de veiledninger og skriv vi har om denne typen tematikk. Kommunereformen
utfordrer oss ytterligere på dette feltet, så det gjelder å ha en beredskap for dette også i tida som
kommer.
Etter ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet har fokuset på det fysiske miljøet for lærer økt.
Dette er en naturlig konsekvens av formuleringer i avtalen, og også fylkeslaget har fulgt opp
fokuseringa både på kontorplass og det generelle fysiske miljøet. Vi har gjennomført kurs i
arbeidsmiljø - med vekt på det psykososiale miljøet og den tillitsvalgte sin rolle og verneombudets
rolle.
Tariff 2014 var et hovedtariffoppgjør, og Sentralstyret la opp til en annen type høringsprosess enn det
vi var vant med fra tidligere. Dette førte til stor møteaktivitet med høringssamlinger i alle lokallag, og
10
representanter fra Sentralstyret deltok på mange møter i Finnmark. Dette ble vurdert som nyttig, men
tilbakemeldingene fra lokallag i ettertid viser en usikkerhet om hvorvidt sentralstyremedlemmene
faktisk tok til seg det som ble sagt på disse møtene. Dette ble uttrykt i forbindelse med diskusjon om
den framlagte skissa og også seinere.
Når det gjelder arbeidstidsavtalen for lærerne var det målsettinga at denne skulle forhandles ferdig
før jul 2013. Dette ble utsatt til over nyttår, men da det viste seg at det ikke var grunnlag for å gå
videre forhandlingsveien, ble avtalen brakt inn i tariffoppgjøret. For lærerne ble det dermed denne
avtalen som fikk hovedfokus i Tariff 2014, og aktiviteten i sosiale media var særdeles stor.
Det ble lagt fram ei skisse til løsning som forhandlingsutvalget vårt anbefalte. Fylkesstyret valgte å
delta på møter i alle lokallag for å gjennomgå resultatet, da særlig med fokus på den
arbeidstidsavtalen som det var knytta mange spørsmål til.
Det anbefalte forslaget ble stemt ned, og Utdanningsforbundet var i streik fra juli. Forbundet valgte et
lavt uttak av antall streikende gjennom sommeren, men trappa opp fra 10. august. Streiken ble godt
leda og gjennomført, både fra sentralt og lokalt hold. Det ble formulert hovedbudskap som de
streikende forholdt seg lojalt til og som ble forstått i opinionen. I det hele tatt var dette en streik som
fikk sympati fra både opinionen, media og foreldre.
I Finnmark var det Alta som var tatt ut i streik. Kontakten mellom lokal- og fylkeslag var tett og god
gjennom heile prosessen. Flere lokale medieoppslag om positive og blide streikende lærere og gode
leserinnlegg bidro til et godt omdømme og en vellykka streik. Den lokale streikeledelsen og de
streikende lærerne i Alta skal ha ros for en godt gjennomført streik. Bidraga fra fylkets øvrige
lokallag, som ikke var i streik, men i konflikt, var viktige og positive; de streikende lærerne mottok
støtteerklæringer, blomsterhilsener og kaker fra sine fagforeningskolleger.
Etter en av de lengste streikene i lærerorganisasjonenes historie, kom man fram til en ny tariffavtale
som medlemmene aksepterte gjennom uravstemning. Dermed forelå en ny arbeidstidsavtale for
undervisningspersonalet, en avtale fylkesstyret tidlig tok tak i for å gjøre tillitsvalgte og medlemmer i
stand til å iverksette avtalen på en mest mulig hensiktsmessig måte.
I etterkant av tariffoppgjøret 2014 er det gjennomført grundige evalueringer, bl.a. ved eksternt
forskermiljø og Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vurderer
evalueringsrundene som viktige og riktige.
6 Orienteringer fra medlemsgrupper
6.1. Barnehage og kontaktforum barnehage – Arnt H. Jensen
Den norske barnehagen har gjennom de senere år virkelig blitt en synlig del av norsk politikk og
samfunnsliv. Dette har medført at barnehagen har endret og utviklet seg på mange områder.
Utdanningsforbundet har som sin rolle å følge med på og bidra til at utviklingen skjer på en slik måte
at barnehagen er i stand til å ivareta sitt politisk befestede samfunnsmandat. Barnehagen skal i første
rekke være til beste for barnet. I tillegg skal vi alltid jobbe for at våre medlemmer som er ansatt i
barnehagen arbeider under lønns og arbeidsvilkår som på best mulig måte samsvarer med
arbeidsmarkedet ellers.
11
Som leder av kontaktforum barnehage for Utdanningsforbundet Finnmark, har jeg vært del av et
større kontaktfora for barnehager på sentralt nivå, samt at jeg har hatt ansvar for kontaktforum på
fylkesnivå. På sentralt plan har kontaktforumet fungert veldig godt. Viktige politiske saker og
problemstillinger er blitt drøftet, og forumet har fungert som et rådgivende organ overfor
sentralleddet i organisasjonen, samt som etn arena for vertikal kommunikasjon i organisasjonen.
Kontaktforumet på fylkesplan fungerte bra i starten av perioden, og jeg føler at mange av de sakene
som har preget sektoren, og blitt diskutert på sentralt kontaktforum også skapte engasjement på
fylkesnivå. Beklageligvis har det utover i perioden vist seg vanskelig å organisere kontaktforum på
fylkesplan. Den enkle grunnen til det har vært at andre saker har tatt så stor plass at det ikke har latt
seg praktisk gjennomføre.
Et godt eksempel på en slik sak har vært Tariff 2014 som var en omfattende prosess, der
lønnsforhandlinger etter hvert ble avløst av arbeidstidsforhandlinger (SFS2213), og prosessene rundt
dette som endte i konflikt/streik, før ny avtale.
Viktige saker i perioden:
NOU-2012, også kalt Øie-utvalget, var et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle se på hvordan den
norske barnehagen kunne utvikle seg kvalitetsmessig, bl. a ved å se på mulige endringer i
barnehageloven. Utvalget kom fram til en rekke viktige tiltak de mente ville styrke sektoren;
Bemanningsnorm, pedagognorm, en styrer i hver barnehage, fjerning av adgangen til å gi varig
dispensasjon fra utdanningskravet, krav om barnehagefaglig kompetanse i
kommuneadministrasjonen, og lovfestet rett til et fysisk og psykososialt miljø i barnehagen, er noen
av de viktigste forslagene.
Dette var endringer som samsvarte med Utdanningsforbundets politikk, så det var med litt skuffelse
vi mottok St. Melding 24 (2012-2013) - Fremtidens barnehage, som riktignok pekte på mange av de
samme tiltakene som Øie-utvalget, men som ikke i tilstrekkelig grad fulgte godt nok opp på
tiltakssiden. Bemanningsnorm innen 2020, ble ønsket velkommen, men kritisert for å være en altfor
langsiktig målsetting.
Barnehagen ble som kjent, i 2005, overført fra Kirke og familiedepartementet til
Kunnskapsdepartementet. Barnehagen ble dermed offisielt en del av det norske utdanningsløpet.
Dette var i tråd med Utdanningsforbundets politikk.
I 2012 ble en rekke oppgaver overført fra KD til UDIR. Dette skulle være med på å styrke kvaliteten
i sektoren ytterligere. Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte at når UDIR overtar
oppgaver på barnehageområdet, vil det ytterligere styrke sammenhengen mellom barnehage og skole.
Selv om dette også ble sett på som et skritt i riktig retning, skapte det litt mer debatt og skepsis innad
i Utdanningsforbundet, da noen mente dette ville skape et press for å gjøre barnehagen mer lik
skolen, noe Utdanningsforbundet ikke mener er rette veien å gå i forhold til å skape en barnehage
som ivaretar barns behov på best mulig måte.
Arbeidet med revidering av rammeplan for barnehagen (2013) ble besluttet utsatt (2014), fordi man
mente det var fornuftig å se dette arbeidet i sammenheng med revidering av barnehageloven som
kom noe senere. Dette var også i Utdanningsforbundets øyne et fornuftig valg, da rammeplanen er
som forskrift å regne.
Da lovrevideringen kom i gang, valgte man å dele opp i stykkvise høringer. Allerede ved den første
høringen, ble skapte bølger i det pedagogiske barnehagelandskapet. Mens det i den gamle
rammeplanen slås fast at metodefrihet innenfor kartlegging og dokumentasjon, ligger til den enkelte
barnehage, ble det nå foreslått at dette ansvaret skulle overføres til barnehageeier.
12
Utdanningsforbundet var tidlig ute og kritiserte forslaget som lite gjennomtenkt, og som et angrep på
barnehagenes profesjonelle autonomi.
Også UDIR har frarådet en slik endring. Som det er nå, vet vi ikke hva utfallet blir.
Som et bakteppe til dette forslaget er det naturlig å se på utviklingen i barnehagemarkedet, der det i
løpet av de senere år har sprunget fram et mylder av pedagogiske verktøy med ulike formål. Disse er
en del av et voksende kommersielt marked og kappes om å selge sitt produkt til barnehagesektoren.
Utdanningsforbundet er riktignok for metodefrihet, men etterlyser en viss kontroll med hvilke
metoder som tas i bruk i norske barnehager. Ikke minst fordi det finns mange eksempler på at
barnehageeiere utvikler og selger pedagogiske programmer til egne barnehager.
Kunnskapsdepartementet har da også uttalt at det begynner å bli uoversiktlig, og at man ser seg tjent
med å stramme inn reglementet på området.
En annen tydelig trend i barnehagemarkedet er inntoget av de store kommersielle aktørene. I
perioden med å nå full barnehagedekning, var vi avhengig av at private aktører tok sin del av
barnehageutbyggingen. Derfor har andelen private aktører i Norge vært tilnærmet lik offentlige
barnehager. Dette har vært en ordning som har fungert bra, og det har stort sett vært ordnede former i
det private barnehagemarkedet. De fleste av de private aktørene har vært såkalte ideelle aktører, som
har startet barnehage på bakgrunn av lokale behov, eller ideelle formål. De store kommersielle
aktørene har en helt annen tilnærming til markedet. Her er det lite tvil om at det er økonomisk gevinst
man er ute etter. Dette oppnås ved kompliserte eierstrukturer der man eier flere selskaper som kjøper
og selger tjenester til hverandre. På den måten kan de motta statlige midler til barnehagefinansiering
og drift, flytte på penger i systemet og hente ut store gevinster i form av utbytte. Dette er en
driftsform Utdanningsforbundet er svært kritiske til, og som vi mener må lovreguleres strengere.
Denne trenden er heldigvis fraværende i Finnmark, enn så lenge. Likevel er vi på vakt overfor en
lignende utvikling også her.
Også pensjonsspørsmålet har vært en stor kampsak i barnehagesektoren, og vi har hatt en lengre
uenighet med PBL, og senere også Norlandia/Spekter om framtidens pensjonsordninger for våre
medlemmer. Disse ønsker overføring fra en tjenestebasert til en innskuddsbasert pensjon.
Utdanningsforbundet har vært sterkt imot dette da vi mener en altfor stor risiko overføres til
arbeidstakerne. Utdanningsforbundet vant fram i begge sakene. Dette er viktige kamper som det er
uhyre viktig at Utdanningsforbundet står sterkt i, og at vi vinner fram, da dette kan få ringvirkninger
langt utover kun de aktuelle tariffområdene.
På nyåret av 2015 lanserte Utdanningsforbundet sin barnehagepolitiske offensiv, som har som
hovedmål og få på plass en pedagognorm som sikrer 50% barnehagelærere i norske barnehager.
Dette fordi vi mener en slik norm vil øke kvaliteten på barnehagetilbudet til barna som går der. Dette
blir en viktig kampsak for Utdanningsforbundet, og vil kreve at hele organisasjonen stiller seg bak
offensiven og er med å løfte fram barnehagelærernes særegne kompetanse. Offensiven retter seg mot
det politiske miljøet, fra storting til kommunepolitikere og administrasjon, samt opinionen som
helhet.
Andre saker som har preget perioden:
• SFS 2201 - Forhandlinger - Nemndskjennelse - Prøvetidsordning - Ny Avtale - Forberedelser
til reforhandling.
• Lokale lønnsforhandlinger.
• Deltakelse i GLØD-nettverket.
• Medlemshjelp.
13
•
•
•
•
•
•
•
•
Kursing av medlemmer.
Sentral kursplan, konferanser og lignende.
Medlemsmøter og lignende.
Politisk påvirkningsarbeid.
Oppfølging av lov og avtaleverk overfor barnehageeiere.
Finansiering av barnehager - Utfordringer vi møter.
Barnehagedagen.
Stortingsvalget 2013 - Prosesser rundt dette
6.2. Grunnskole og kontaktforum grunnskole - Eskil Hovland
Nettverk grunnskole ble opprett i 2009 da seksjoner ble vedtatt lagt ned på Landsmøte 2009.
Nettverket skiftet etter hvert navn til kontaktforum. Det har vært et mål å avholde kontaktforumene
på fylkesnivå en gang per halvår. Men da utfordringene knyttet til retten til lønnet permisjon har blitt
større og resultert i at disse samlingene har blitt mer kostbar, og diskusjonen hvor vi vil med
kontaktforumene, har det bare blitt avholdt færre kontaktforum denne perioden. Fremtiden til
kontaktforum er også oppe til diskusjon. Disse møtene gis det veldig gode tilbakemeldinger på, da de
er meget bra for de som deltar. Men da det ikke er mulighet for å avholde disse hyppigere og da
muligheten for å diskutere aktuelle saker som høringer, lovendringer, forhandlinger og andre
dagsaktuelle saker fortløpende må det sees på om hensikten med disse forumene er ivaretatt.
Sentralt har leder medlemsgruppe grunnskole deltatt på kontaktforum grunnskole, der en
grunnskolerepresentant fra hvert fylke deltar. Disse forumene har 2 møter per halvår, og her
diskuteres mange dagsaktuelle saker der lederen for forumet tar synspunkter med seg videre inn til
sentralstyret. Men kontaktforumets plass i Utdanningsforbundet er fortsatt oppe til diskusjon, altså
hvilke rolle har det, og hvor vi vil med det. Men personlig synes jeg forumet begynner å finne sin
plass, og det er en viktig møtearena for meg som leder medlemsgruppe grunnskole da jeg får møte
alle grunnskolerepresentantene for de ulike fylkene og diskutere aktuelle grunnskolesaker og få ulike
innspill som jeg har bruk for i min daglige jobb.
Inneværende årsmøteperiode startet med mange meget aktuelle saker som skulle behandles i
Landsmøtet november 2012. Sentralstyret hadde lagt inn forslag om sertifisering av lærere. Dette ble
ikke godt mottatt av verken medlemmene i Utdanningsforbundet Finnmark eller Landsmøte. Det har
vel nesten aldri vært større avstand mot et forslag til vedtak og det Landsmøtet til slutt bestemte.
Videre lå det forslag om at det skulle opprettes et profesjonsetisk råd. Denne saken møtte også stor
motstand både i vårt fylke og Landsmøtet. Vedtaket i den saken ble at det frem til neste Landsmøte
skulle utredes. Så saken om opprettelse av Profesjonsetisk råd kommer opp igjen på Landsmøtet
2015. Dette er en sak som Utdanningsforbundet Finnmark må ta stilling til og må jevnlig diskuteres
mot Landsmøtet.
Faglige karriereveier er et begrep som diskuteres både i organisasjonen og ellers i det politiske liv.
Det har vært flere sentralstyresaker om faglige karriereveier, men foreløpig har de blitt revidert og
atter revidert da de møtte motstand hos den enkelte lærer. Spørsmålet som stilles er om vi som en
fag- og profesjonsorganisasjon skal sette premissene for faglige karriereveier eller politikerne skal
gjøre det. Denne diskusjonen vil fortsette i den nye årsmøteperioden, og kanskje vil faglige
karriereveier være et begrep som er iverksatt på en eller annen måte.
14
Reforhandling av arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet, SFS 2213, er uten tvil den saken
som har skapt mest engasjement blant lærerne inneværende periode. Etter mange år med
prolongering med små endringer, ble det lagt frem et forslag til avtale som da ble stemt ned og
dermed streik. Resultatet vet vi, og vi har nå fått en ny arbeidstidsavtale som skal gjelde fra 1.8.2015.
Arbeidet med denne avtalen vil påvirke mye av hverdagen fremover både fylkesnivå, lokallagsnivå
og klubbnivå, da en del skal forhandles ned på skolenivå.
Høsten 2013 ble det valgt en blå-blå regjering. Denne regjeringen ønsker å satse på læreren og heve
statusen. Dette har vist seg i blant annet dokumentet Lærerløftet og mange høringer. Det har sjelden
vært så mye høringer på så kort tid som i 2014. Høringer som går på revidering av læreplaner, nye
fag, kompetansekrav for undervisning, endring i privatskoleloven, endring i introduksjonslov og
karakterkrav for å komme inn på lærerstudier. Det er helt klart at regjeringen ønsker å gjøre noe med
skolen og sette sitt preg på hverdagen for elever og lærere. Den videre jobbingen med å svare på
høringer og ellers jobbe med diverse endringer må fortsatt ha høy prioritet.
Kommunene har også merket på budsjett at det er ny regjering, og ved stramme budsjetter går dette
utover skole og barnehage. Både i form av nedskjæringer av stillinger, minimumsbemanning,
avvikling av ikke lovpålagte oppgaver og videreutdanning av lærere, altså kutt i kompetansemidler.
Hvordan ny arbeidstidsavtale etter hvert vil bli påvirket av stramme budsjetter kan bli interessant. Det
er derfor viktig at det er et godt samarbeid mellom fylkeskontoret og de hovedtillitsvalgte i
kommunene. Det kan bli mange oppgaver som må løses lokalt fremover, og da må de
hovedtillitsvalgte være i stand til å møte den utfordringen og være i stand til å skolere/ hjelpe de
arbeidsplasstillitsvalgte.
I den daglige driften av fylkeskontoret har oppfølging av lokallag og bistand til lokale tillitsvalgte
vært en viktig del av leder medlemsgruppe grunnskole sin oppgave. Hovedtyngden av medlemmene
kommer fra grunnskolen, og mange spørsmål er knyttet opp til lov- og avtaleverket for skoleverket.
Dette og arbeid med personalsaker er to store oppgaver og som tar mye av hverdagen knyttet til dette
vervet.
Å være leder for medlemsgruppe grunnskole har vært et givende tillitsverv med mange spennende og
utfordrende oppgaver. Det skjer mye i Skole-Norge, og mange har meninger om skolen og lærerne.
Som tillitsvalgt har jeg fått tatt del i mange spennende debatter knyttet til dette Jeg har også fått
innblikk i alle kreftene som styrer skolehverdagen, både nasjonale og internasjonale sådanne.
Tillitsverv på fylkesnivå innebærer en del reisning som følge av store avstander og at fylkeskontoret
er lokalisert i Alta. Dette er til tider krevende og tar mye tid av hverdagen.
6.3. Videregående opplæring og kontaktforum vgo - Sissel B. Henriksen
Nettverket for videregående opplæring, fra lokallag med videregående skole, har vært samlet 2- 3
ganger hvert år i perioden. I noen av lokallagene er nettverkskontakt identisk med
arbeidsplasstillitsvalgt.
Nettverkssamlinger, med nettverkskontakter og arbeidsplasstillitsvalgte, har fungert som et viktig
rådgivende organ for hovedtillitsvalgt fylke og kontaktperson videregående/ fagskole. Nettverkets
arbeid har i stor grad dreid seg om høringsuttalelser i forbindelse med foreslåtte endringer i lover og
avtaleverk som berører videregående opplæring. Det har vært et stort antall høringer i perioden.
Nettverkskontakter, tillitsvalgte og klubber har vært viktige bidragsytere for at Utdanningsforbundet
Finnmark har kunnet bidra med høringsuttalelser som kan ivareta våre behov slik at endringer i lover,
15
forskrifter og annet blir hensiktsmessige også for Finnmark: store avstander – små skolemiljøer.
Nettverkssamlingene har ellers en viktig funksjon som forum for erfaringsutveksling.
Nettverket har vært holdt orientert i forhold til arbeidet med ”Struktur for læring”, statusrapport og
analyse av alternative skolestrukturer for videregående opplæring i Finnmark.
I perioden har det vært arbeidet med høringsuttalelser i forbindelse med rullering av eller utarbeidelse
av en rekke fylkeskommunale planer, blant annet ny IT-strategi, regional plan for kompetanse, ny
lokal lønnspolitikk.
Kontaktperson videregående har deltatt på kontaktforum vgo og fagskole sentralt, noe som har vært
en viktig kilde til informasjon og meningsutveksling om aktuelle temaer: Meld.St. 20 om
videregående opplæring (hovedsakelig yrkesfag), frafall/ gjennomføring i videregående opplæring,
justeringer i fag- og tilbudsstrukturen, revisjon av gjennomgående læreplaner, nytt
skoleadministrativt system blant annet.
I perioden har Utdanningsforbundet Finnmark utarbeidet høringsuttalelser i forbindelse med sentrale
høringer med relevans for videregående opplæring, blant annet omgjøring av medier og
kommunikasjon fra YF til studieforberedende, forslag om endring i eksamen i fremmedspråk,
endringer i gjennomgående læreplaner, fleksibilitet i fag- og timefordelingen, endring i
opplæringslovens paragrafer om inntak til videregående opplæring, vurderingsforskriften (eventuell
innføring av fraværsgrense), NOU 2014:14 Fagskolen.
UNIO ved Utdanningsforbundet Finnmark er representert i Yrkesopplæringsnemnda.
I Ungt Entreprenørskap Finnmark er kontaktperson medlemsgruppe vgo møtende varamedlem, men
andre oppgaver har gjort det vanskelig å delta på mange av styremøtene.
6.4. Ledere, og lederrådet i Finnmark - Bjørnar Mjøen
Lederråd er et ikke vedtektsfestet organ på fylkesplan. Fylkesstyret har valgt å organisere arbeidet for
lederne med et fast lederråd. Lederrådet er satt sammen av ledere fra barnehage, grunnskole og
videregående skole. Det er representant fra de samiske områdene i barnehage og videregående. I
denne perioden har følgende vært medlemmer: Roy A. Møller, grunnskole, Hege K. Sørensen,
grunnskole - Torill Degerstrøm, grunnskole - Anne Lise Hætta, barnehage, - Eva Britt Birkenes
videregående skole, Jan Olav Guttorm samisk videregående skole, Jon Vidar Bull - videregående
skole, Siv Jane Andersen, barnehage, Hege K. Sørensen og Britt M. Hansen – FAS. Bjørnar Mjøen
fra fylkesstyret har ledet rådet.
Lederrådet ble oppnevnt av fylkesstyret i sak 43/2012
Rådet har hatt som utgangspunkt at det skal møtes 2 ganger per semester. Møtene er planlagt fra
ettermiddagen dag en til ettermiddag dag to. Rådet skal være et rådgivende organ for fylkesstyret i
lederpolitisk spørsmål og være en diskusjonspart for den som sitter i sentralt lederråd fra fylkesstyret.
Et praktisk problem som lederrådet har hatt denne perioden er at det har vært vanskelig å finne
tidspunkt hvor flest mulig har hatt anledning til å møtes. Streiken i 2014 medførte også en
forskyvning av møteaktiviteten.
Lederrådet laget en oversikt over områder som lederrådet skal jobbe med i perioden, oversikten er
basert på den sentrale planen.
Lederrådet har jobbet med følgende saker:
16
•
•
•
•
•
•
•
Tariff
Utdanningsledelse
Profesjonsetikk
Faglige karriereveier
Undervisningsevaluering/lærervurdering
Ludvigsen utvalget
Ledernes plass i organisasjonen
Hvordan lederne skal få en riktig plass i organisasjonen er et viktig område å ha fokus på. Det er
viktig at ledere av både skole- og barnehage er medlemmer i samme organisasjon som lærerne. Men
det er viktig at lederne har en plass hvor de kan diskutere organisasjonspolitiske temaer ut fra sin
hverdag. Det bør også diskuteres om lederne bør få sine egne tillitsvalgte. Slik det er i dag er det
hovedtillitsvalgt som skal være ledernes tillitsvalgt. Det må være forståelse for at lederne står i en
spesiell situasjon hvor de skal være arbeidsgivers representant, samtidig som de skal lede det faglige
arbeidet. Organisering av sentralt lederråd i inneværende periode, med en representant fra hvert fylke
er en klart bedre organisering enn perioden før, hvor sentralstyret oppnevnte etter eget ønske.
Lederråd bør også vedtektsfestes om det skal videreføres i dagens form i neste periode. Arbeidet med
et politikkdokument som viser hvilken lederpolitikk Utdanningsforbundet står for, må sluttføres.
I inneværende periode har det vært gjennomfør lederkonferanser i samarbeid med KS hvert år.
6.5. Faglig administrativt støttesystem - Tove Didriksen
Denne medlemsgruppa ble etablert 01.01.10. FAS har mange arbeidsplasser i forhold til medlemstall.
Totalt er FAS representert på 1669 arbeidsplasser og har 6130 medlemmer (per 1.feb 2014). FAS
Finnmark har 191 medlemmer, fordelt på 58 enheter. Medlemmene er innenfor flere avtaleområder,
og det gjør medlemsgruppen kompleks.
Finnmark, Troms og Nordland har i denne perioden hatt et samarbeid og gjennomført
nettverkssamlinger i lag for FAS/ UH og Statped. Første samling ble holdt i Bodø 12. – 13.02.14
Tema var bl.a. Omstilling og tillitsvalgtes rolle v/Elin Bellika, Fagforeningsbevissthet v/Gro Hartveit,
Tilpasset opplæring. Tilpasset hvem? Kampen mot spesialundervisningen v/Frank Olsen
Andre samling ble holdt i Alta 04.- 05.11.14
Tema var bl.a. Tariff v/ Kari Lium. Utdanning og forskning i spesialpedagogikk – veien videre.
Ekspertgruppas anbefaling v/ Marion Dahl Schjelderup.
Tilpasset opplæring vs. Spesialundervisning v/ Frank Olsen.
Utdanningsveier - i forhold til spesialundervisning v/ Frank Olsen.
Fylkesmannens tilsyn – elevenes læringsutbytte v/ Erik Lysberg.
Tredje samling ble holdt i Tromsø 19. – 20.03.15
Tema var bl.a. Barnehageoffensiven v/ Nina Bolle.
Aktuell saker Spesialistordningen, Undersøkelsen om overgangen mellom skole og arbeidsliv for ele
ver med utviklingshemming, Yrkesgrupper i skoleverket m.m
Aktuell landsmøtesak Tilpasset opplæring v/ Frank Olsen.
Lønn og arbeidsvilkår v/ Gro Hartveit.
Styring og maktskyvning i utdanningssektoren v/ Arnhild G. B. Larsen og Trond Harsvik
Den 02.06.14 ble det holdt en samling i Alta for HT og PPT.
17
Tema var bl.a. PPT sin plass i organisasjonen v/ Tove Didriksen.
Samhandling og påvirkningsarbeid lokalt i Utdanningsforbundet v/ HTV i Porsgrunn Geir Evenes.
Hovedtariffavtalen – Lønn/ arbeidsforhold. Hovedtariffavtalen, og særavtaler: SFS 2206, SFS 2208
v/ Eskil H. Hovland.
Utfordringer, erfaringsutveksling, problemstillinger og avslutning v/ Tove Didriksen.
I perioden har det vært flere høringer. Høringene er blitt behandlet på Kontaktforum FAS sentralt og
er derfor ikke blitt besvart fra fylket.
Lønn og arbeidsvilkår, samt tilpasset opplæring er temaer som har hatt stort fokus i denne perioden.
Det er fremdeles store lønnsforskjeller innenfor FAS området i Finnmark, og da spesielt for ansatte i
PPT. Dette gjenspeiler situasjonen i Norge. Utfordringer og dilemma er tatt med videre til
Kontaktforum FAS sentralt. Kontaktforumet er ikke tilfreds med svarene og må jobbe videre med
problemstillingen.
Tilpasset opplæring har vært mye omtalt de siste årene. Tallet på unge som mottar
spesialundervisning har vært høyt på landsbasis. Vi ser at kommuner reduserer omfanget av
spesialundervisning i barnehage og skoler. Deres mål er at flere elever skal få dekket sine særskilte
opplæringsbehov ved tilpasset opplæring. Vi i nettverket har derfor hatt et stort fokus på hva tilpasset
opplæring er og hvem kan en tilpasse for. Vi ser også at ansvaret ofte blir overlatt til den enkelte
lærer, uten at det tilføres ekstra ressurser. Som et videre ledd i dette temaet har vi hatt fokus på
Fylkesmannens tilsyn og om elevene får sitt læringsutbytte. Alle skoler og barnehager skal ha tilsyn
innen 2017. Når disse tilsynene er gjennomført, bør vi invitere fylkesmannen på nytt for å informerer
om de funn som er gjort.
6.6. Universitet/høgskole (UH) - Karen Inga Eira
I perioden 2012-2015 har kontaktperson for UH vært Karen Inga Eira, som fra 1.8.2012- 2014 også
var valgt som 2. vara til fylkesstyret for UDF Finnmark, og etter hvert 1. vara til fylkesstyret.
I løpet av årsmøteperioden har kontaktperson UH møtt som Finnmarks representant i det sentrale
Kontaktforum UH i Utdanningsforbundet. Dette forumet har representanter fra alle fylkeslagene og
har fire møter i året a to dager. Forumet arbeider med utdanningspolitiske spørsmål som angår
universtets- og høgskolesektoren. Blant annet har tariff og endringer og omorganiseringer innen UHsektoren vært tema. Også endringer i utdanningssektoren blant annet når det gjelder lærerutdanngene
og andre endringer som i en eller annen form berører UH-sektoren.
De gangene Karen Inga Eira ikke har hatt anledning til å møte på kontaktforumene, har Sverre
Pedersen ved Finnmarksfakultetet, UiT-Norges arktiske universitet vært stedfortreder.
En endring som har skjedd har vært at tidligere Høgskolen i Finnmark ble fusjonert med Universitetet
i Tromsø og ble til Finnmarksfakultetet ved UiT-Norges arktiske universitet. Kontaktperson UH har
hatt ett klubbmøte med medlemmene i Alta før fusjonen ble et faktum. Dette har medført at deres
tillitsvalgte har vært i Tromsø. I den sammenheng ble Samisk høgskole den eneste selvstendige UHinstitusjonen i Finnmark.
18
6.7. Nettverk for samiske pedagoger - Tove Didriksen
Fylkesstyret vedtok i 2012 å opprette nettverk for samiske pedagoger. Dette vil erstatte tidligere
samisk utvalg.
Arbeidsgruppa for nettverket har vært:
Leder: Tove Didriksen
Medlem: Inga Anne Juuso
Medlem: Karen Inga Eira
Medlem: Inga Ravna Eira, Inger Johanne Revheim overtok 01.08.13
Øvrige medlemmer skulle lokallagene utnevne ut fra følgende kriterier: Lokallagene i Karasjok,
Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby skulle oppnevne to tillitsvalgte som deltakere på
nettverksmøtene. En av disse må være fra lokallagsstyret, den andre representanten kan være en
tillitsvalgt fra arbeidsplassene.
De øvrige 14 lokallagene skulle oppnevner en representant hver, som enten kan være tillitsvalgt i
lokallagsstyret, eller en tillitsvalgt fra en av arbeidsplassene.
Mandat for nettverket:
• Uttale seg om spørsmål knyttet til samiske pedagogers lønns- og arbeidsvilkår og diskutere
spørsmål og problemstillinger knyttet til dette.
• Avgi svar på relevante høringer.
• Diskutere aktuelle problemstillinger som er delegert fra fylkesstyret, og fremme saker til
fylkesstyret.
• Nettverket avholder regelmessige møter (ca. 4-5 i året), som det skrives referat fra og som
sendes fylkesstyret for behandling.
Nettverket hadde en treg start og utfordringer med å få oppnevnt personer fra lokallagene.
Det er holdt tre nettverksmøter i perioden.
Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter i hele perioden, fysisk eller via telematikk. I møtene har
fokuset vært å planlegge og gjennomføre oppstarten av nettverket, deretter er det arbeidet med å
planlegge, organisere og gjennomføre nettverkssamlingene. Til dette hører det med å planlegge
temaer, saker og praktisk gjennomføring av samlingene.
Arbeidsgruppa har også arbeidet med høringer og skrevet høringsuttalelser til de reviderte
læreplanene i samisk som førstespråk og læreplan for samisk som andrespråk. Høringsuttalelsene ble
sendt ut via Utdanningsforbundet til Utdanningsdirektoratet.
Formålet med læreplanjusteringene var å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i
kompetansemålene for flere fag i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet Samisk, og dermed legge
bedre til rette for et mer systematisk arbeid med elevenes utvikling av disse gjennom hele den 13årige grunnskoleopplæringen og i alle fag.
Høringsforslagene inneholdt dyptgripende endringer i formålet med faget, hovedområdene,
beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i fagene og i kompetansemålene, samt
sluttvurderingsordningene i faget.
Andre saker som har vært til behandling i fylkesstyret:
Samisk språk som majoritets- eller minoritetsspråk?
19
I det offentlige Norges omtale av samisk språk, blir ulik terminologi brukt alt etter sammenheng. I
noen sammenhenger blir samisk regnet som et minoritetsspråk, mens det i andre sammenhenger ikke
blir regnet som et minoritetsspråk. Dermed blir det en utydelig klassifisering av samisk som kan bli
tvetydig oppfattet. Det er viktig at fylkesstyret er klar over denne problemstillingen. Utfordringen er
at samisk blir praktisert som et b-språk, i forhold til læreplaner, nasjonale prøver o.l. Slike planer
kommer etter at de er etablert i norsk.
Under nettverkssamlingene er det blitt tatt opp at samiskundervisningen og samiskopplæringen har
forskjellige rammevilkår i kommunene. For å kunne arbeide videre med denne problemstillingen har
vi i nettverket for samiske pedagoger utarbeidet noen spørsmål til lokallagene vedr. Bruk av “Samisk
språk i barnehage og skole! Dette for å få en bedre oversikt over praksis i finnmarkskommunene.
Fylkesstyret vedtok at saken tas til orientering og at problemstillingen oversendes til samisk utvalg
sentralt.
Avholdte nettverkssamlinger:
Den første samlingen ble holdt i Kautokeino 12. – 13.03.14.
Det var 14 deltagere, inkludert Samisk Utvalg sentralt. I Finnmark var representanter fra lokallag
Alta, Kautokeino, Nesseby og Tana representert.
Temaer var Tariff 2014, Profesjonsetikk, Byrdefull undervisning, Omvisnong og informasjon fra
Diehtosiida, Sametingets opplæringsavdeling, Lohkanguovddáš (Senter for samisk i opplæringen),
Ovttas og Samisk Høgskole.
Den andre samlingen ble holdt i Alta 19. – 20.11.14
Det var 8 deltagere totalt. Lokallagene Kautokeino, Porsanger og Tana var representert.
Tema var “Samisk språk blir fattigere – hvordan forhindre dette? ” v/ Lohkanguovddáš,
Butenschønutvalgets innstilling – veien videre
Den tredje samlinga ble holdt i Tana 22. – 23.04.15
Tema var «Hvordan har Tana fått språket levende? På 1970 tallet hørte man ikke samisk språk, i dag
er det levende» Revitalisering av språket v/ Lohkanguovddáš. Forhistorien til konverteringa v/ Johan
Daniel Hætta. Pulverisering av konverteringa v/ Inga Anne Maret Juuso og Ole Einar Hætta. Samisk
fokus i lokallaget v/ Udf Tana. Erfaringer som lærer/rektor v/ Sonja Guttorm. Samisk språkutvikling i
Tana kommune v/ Solbjørg Ravna. Omvisning og informasjon på Sameskolen v/ Solbjørg Ravna.
I denne perioden har vi klart å få nettverket i gang. Deltagerne har vært meget engasjerte og
deltagende i samlingene. Temaer og utfordringer fra lokallagene er tatt opp og diskutert. Enkelte
saker har nettverket videresendt til Samisk utvalg sentralt.
Nettverket har hatt få deltagere fra enkelte lokallag. Vi i arbeidsgruppa ser det som en utfordring at
kontaktpersonene til nettverket skal være tillitsvalgte. Dette gjør at noen av lokallagene har hatt
problemer med å oppnevne personer. Selv om det var få påmeldte, så vi det som viktig å gjennomføre
nettverkssamlinger. Tilbakemeldinger fra deltagerne bekrefter at det er et stort behov for et slikt
forum.
20
7
Meldinger fra hovedtillitsvalgte og
regionstillitsvalgte
7.1. Melding fra hovedtillitsvalgt- fylke:
- Hovedtillitsvalgt-fylke (HTV-F1) Anders Nybø
- Hovedtillitsvalgt-fylke (HTV-F2) Sissel Breie Henriksen
De hovedtillitsvalgtes rolle er beskrevet i Hovedavtalen (HA), og HTV-F jobber for medlemmene
som er ansatt i fylkeskommunen. Utdanningsforbundet har ca. 350 medlemmer fordelt på de 8
fylkeskommunale videregående skolene, men har medlemmer ved opplæringsavdelingen og ved
andre fylkeskommunale arbeidsplasser. Videre har vi ansvar for ca. 10 medlemmer ved den
fylkeskommunale folkehøgskolen i Pasvik gjennom en sentralt inngått samarbeidsavtale mellom
Utdanningsforbundet og Norsk Folkehøgskolelag.
HTV-F som fast styremedlem medfører alle de forpliktelsene som forberedelse og saksfremlegging
til fylkesstyremøter, planlegging og gjennomføring av skolering, gjest ved lokallagsårsmøter,
personalnemd, skoleringsutvalg, arbeidsutvalg, sentral skolering, nasjonale møter og konferanser,
kontakt under lønnsforhandlinger i lokallaga, kontakt for lokallaga og klubbene i VGO i spørsmål om
lov- og avtaleverk m.m..
HTV-F utfører arbeid knyttet til alle forhandlingskapitlene og lov- og avtaleverket ellers. Etter
gjeldende avtale fra v-2014 har arbeidsgiver økt til 110% frikjøp av HTV-F etter HA ut denne
tariffperioden. Avtalen ble reforhandlet våren 2014 og gjelder ut tariffperioden 2014/16.
Medbestemmelsen er fortsatt utfordrende på grunn av få drøftingsmøter (4 møter årlig) og til tider lite
og sen informasjon. Arbeidsgiver er heldigvis fleksibel og har drøftingsmøter når det er behov utover
de 4 årlige møtene, men det kan fortsatt være utfordrende å finne felles møtetid utenfor oppsatt
årshjul for møter. En god del saker fra Opplæringsavdelingen tas fortsatt opp i rektormøtet og vi må
be om informasjon og drøfting etter at saker er blitt behandlet. Den viktigste arenaen for
medbestemmelse er drøftingsmøtet, HAMU, Administrasjonsutvalget, en rekke ulike
partsammensatte ad-hoc arbeidsgrupper, ulike politiske arenaer som fylkesutvalg, fylkesting,
hovedutvalg for Utdanning, ulike høringer, møter, kurs og konferanser i regi av fylkeskommunen.
ATV-F kan kalles inn etter behov, omtrent 2-3 ganger i året, og ved telefon- og videomøter ved
behov. ATV-F tar sin grunnleggende opplæring gjennom modulkursene Utdanningsforbundet
Finnmark arrangerer, men vi har også ca. to-tre egne samlinger og skoleringer i semesteret. Den
geografiske spredningen av skolene og med de naturgitte avstandene i Finnmark, vanskeliggjør
kontaktpunkt til samtale og skolering sett opp mot de utfordringene de fylkeskommunale
videregående skolene har med vanskelig økonomi i fylkeskommunen, men vi forsøker å besøke den
enkelte skole og tillitsvalgt/klubbstyret ved anledning og etter forespørsel.
Nettverk Nord møter tilsvarende KS sin organisering av landet i ulike opplæringsregioner for
eksempel samarbeid om skoleplasser innen programområder Finnmark ikke tilbyr.
Opplæringsregion-Nord (ORN: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland,
Troms og Finnmark) er knyttet opp mot ett årlig møte i en av fylkeskommunene samt i forkant eller
21
etterkant av sentrale kurs. Vi møttes i Tromsø 2012, Bodø i 2013, Stiklestad 2014, og Sør-Trøndelag
skal være vertskap i 2015. Vi samarbeider om felles problemstillinger og utfordringer i møtet med
arbeidsgiver samt presentasjon av ulike løsninger fra de ulike fylkene.
Det har vært både hovedoppgjør og mellomoppgjør i denne perioden, høsten 2012 (kompetanse) og
2014 (generelt tillegg til alle/de fleste) ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kapittel 4.A.1,
mens det er lokale lønnsforhandlinger hvert år i kapittel 3 og 5.
Før, under og etter streiken, var HTV-F 2 fast medlem i Konflikt- og Beredskapsutvalget (KBU) i
Alta. Dette var en krevende, men lærerik erfaring.
Våren 2014 ønsket arbeidsgiver å overføre skolelederne til forhandlingskapitel 3.4.2, og det ble
enighet om å overføre alle assisterende rektorer og alle studierektorer. Noen av
avdelingsledere/inspektører ved Vadsø VGS ble overført, men på mange skoler ønsket man en bedre
informert prosess. Dette var et ønske arbeidsgiver tok hensyn til, men de tar sikte på å overføre de
fleste skoleledere etter hvert.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe der HTV-F var med og evaluerte lønnspolitiske plan fra 2006, og
arbeidsgiver satt i gang arbeidet med ny lønnspolitikk. Arbeidsgiver brukte styringsretten mot
organisasjonene og vedtok ny lønnspolitikk i administrasjonsutvalget 4.4.2013 med leders
dobbeltstemme mot hovedorganisasjonenes stemmer. Så vi er for tiden ikke omforent om ny
lønnspolitikk og forholder oss strengt til tariffavtalens bestemmelser knyttet til forhandlinger. Vi har
gjentatte ganger pekt på at en lokal lønnspolitikk som ikke er bygd på evidens, målbare og objektive
kriterier, og ikke oppfyller sin hensikt som en del av en god personalpolitikk eller av
arbeidsgiverpolitikk som et hele, og at den faktisk er tariffstridig når den ansatte ikke vet hvordan
man skal innrette seg for å få lokale tillegg. Fylkeslaget og HTV-F har sendt flere brev og oppfordret
arbeidsgiver i de ulike fora til å revidere dagens lønnspolitikk slik den ikke lenger er tariffstridig.
Hovedsaken i denne perioden har i stor grad handlet om skole- og tilbudsstruktur, mye på grunn av
en anstrengt økonomi i fylkeskommunen. Utdanning som er en av de største budsjettpostene er stadig
utsatt for salderingstiltak. Noe som igjen fører til stor usikkerhet når ulike programområder foreslås
nedlagt og eller flyttet. Dette har skapt stor usikkerhet for fremtiden blant våre medlemmer på
skolene. Hele fagmiljø er blitt lagt ned som følge av flytting av tilbud. Det er belastende når man
fremmer forslag i endring av tilbudsstruktur allerede i november og endelig tilbudsstruktur ikke er
vedtatt før siste fylkesting før sommerferien. Også salg av elevboliger og andre fylkeskommunale
boliger medvirker til usikkerheten. Vi har pekt på at dette er uheldig for arbeidsgivers IA-arbeid og
arbeidsmiljø, beholde- og rekrutteringspolitikk.
Fylkestinget avviklet det eneste fylkeskommunale seniorpolitiske tiltaket, 80/100-ordningen (62-67
år), og vil nå tilby individrettet tiltak, noe alle organisasjonene protesterte mot siden man vil bli
avhengig av den enkelte institusjons- og avdelings budsjettrammer, og man i realiteten har skapt
usikkerhet og utydelighet for de fylkeskommunalt ansatte generelt og seniorene spesielt med dette
vedtaket. Der man tidligere hadde en forutsigbarhet og trygghet som seniormedarbeider i Finnmark
fylkeskommune.
Det jobbes nå i ad-hoc gruppe sammen med arbeidsgiver, hovedtillitsvalgte og
fylkeshovedverneombud med en ny og mer permanent arbeidsmiljøundersøkelse bygd på evidens,
målbare og objektive kriterier, som kan brukes som et effektivt redskap i forebygging av et godt
arbeidsmiljø.
22
7.2. Melding fra hovedtillitsvalgt statlige samiske videregående skoler Inger
Johanne Revheim
Hovedtillitsvalgt samisk (HTV-s) videregående skoler deltar på fylkesstyremøter med tale- og
forslagsrett. Likeledes innkalles HT-samisk til sentrale kurs for statsansatte.
HTV-s er hovedtillitsvalgt for medlemmene til Utdanningsforbundet ved de samiske videregående
skoler i Kautokeino og Karasjok.
HTV-s har en frikjøpsressurs på 15 % betalt av styret for de samiske videregående skoler.
Utdanningsforbundet har også en vara HTV-s, Liv Haldorsen, som har hatt en frikjøpsressurs på 10
% inntil høst 2014. Etter dette har hun ikke hatt noen frikjøpsressurs. HTV-s har hatt kontakt med
vara-HTV og ATV-ene ved skolene ved behov.
HTV-s har orienteringssak på hvert fylkesstyremøte. Her blir det referert fra møter og kurs hvor
HTV-s har vært til stede. HT-s er også med i arbeidsgruppa for Nettverk for samiske pedagoger.
HTV- samisk deltar i drøftings-, info- og styremøter for styret for de samisk videregående skoler, og
har ellers jevnlig kontakt med kontorsjefen for de samiske videregående skoler.
Vi har også hatt lokale forhandlinger ved skolene. Det har vært felles formøter mellom ATVene,
HTV, vara HTV og forhandlingsdelegasjonene ved skolene sammen med de andre organisasjonene
og arbeidsgiver. På disse møtene har kriteriene vært drøftet. Forhandlingene har vært ført på
skolenivå og der har ikke HTV deltatt.
HTV-s har arbeidet mye med sak som var omtalt i media i forhold til ledelsen på en av skolene og
medbestemmelse i forhold til byggeprosjekter på begge skolene. Har også brukt mye tid på å jobbe
med å få en bedre ordning rundt medbestemmelse i forhold til styret og få fortgang i ferdigstilling av
ny styreinstruks for styret for de to skolene. Fylkesstyret har vært med i dette arbeidet. Ellers er det
ansatt ny rektor ved skolen i Karasjok i september 2014. Her deltok HTV-s på intervjuene og var
med på tilsettingen.
Saker som tas opp på styremøtene er bla. budsjett, regnskap, skoletilbud, utbygging av skolene,
skolereglement, årsmeldinger, årsplaner, prosjekter skolene deltar i.
Forslag til tilpasningsavtale til Hovedavtalen har vært jobbet med og drøftet på Klubbnivå, men fordi
ny styreinstruks ikke er vedtatt, er heller ikke tilpasningsavtalen drøftet og vedtatt på styrenivå.
Høsten 2014 ble det arrangert kurs i statlig avtaleverk. Målgruppen for dette kurset var tillitsvalgte
ved skolene, klubbstyrene og ledere organisert i UDF. Fylkesstyret var arrangør for kurset, UDF
sentralt var representert og arbeidsgiversiden med UDIR, representanter for Styret og begge
rektorene. Det er nå bestemt at et slikt kurs skal arrangeres annethvert år. HT-samisk har deltatt
sammen med ATVene på noen nettverkssamlinger vgo, som fylkeslaget arrangerer.
HTV- samisk deltar også på sentrale kurs og lokale kurs i regi av Utdanningsforbundet Finnmark.
23
7.3. Melding fra foretakstillitsvalgt- Spekter - Judith Fjeldberg
Tillitsvalgtarbeidet i foretaket er utfordrende, da enhetene er spredt over et stort område og antall
medlemmer på hver enkelt enhet stort sett er liten.
Det mest omfattende arbeidet er knyttet opp mot forhandlinger og drøftinger. I perioden har det vært
forhandlet om tillitsvalgtordning.
Lokale forhandlinger har vært gjennomført i 2014 og 2012. Forhandlingsklimaet har tidvis vært
vanskelig. I sist oppgjør fikk vi protokollført at det i foretaket skal nedsettes et utvalg som skal
arbeide for å legge bedre til rette for rekruttering av pedagoger i foretaket.
Oversikt over organisering av tillitsvalgte på virksomhetens ulike nivå;
Utdanningsforbundet har tre tillitsvalgte ved Finnmarkssykehuset.
• Judith Fjeldberg, foretakstillitsvalgt. Kontorsted Kirkenes.
• Rigmor Taraldsvik, hovedtillitsvalgt. Kontorsted Hammerfest.
• Svein Jonny Pedersen, hovedtillitsvalgt. Kontorsted Alta.
• (Turid Hauge, med i forhandlingsutvalget for Rigmor Taraldsvik)
Tillitsvalgtes deltakelse i aktiviteter nevnt i Hovedavtalenes § 52;
De tillitsvalgte har deltatt på aktiviteter som følger:
Svein Jonny Pedersen:
- § 52 a: Lønnsforhandlinger, totalt 2 dag.
Turid Hauge:
- § 52 a: Lønnsforhandlinger, totalt 1 dag.
Judith Fjeldberg og Turid Hauge:
- §52 b: Drøftingsmøte/planleggingsmøte.
Rådgiver i Utdanningsforbundet Finnmark, Øyvind Rognli, har forberedt og deltatt i forhandlingene
og drøftingene. Det har vært en personalsak i perioden.
Andre aktiviteter, kurs mv.;
Utdanningsforbundet deltar på informasjons - og drøftingsmøter i foretaket og samarbeidsforum på
klinikknivå. Ellers deltar Utdanningsforbundet, i den grad det er mulig, på andre drøftingsmøter og
samarbeidsmøter etter invitasjon/innkalling.
Medlemstall fordelt på klinikker;
Utdanningsforbundet har totalt 10 medlemmer i Finnmarkssykehuset pr. 31.12.14. Disse er fordelt
som følger:
- Klinikk Hammerfest: 1
- Klinikk Kirkenes: 2
- Klinikk Psykisk helsevern og rus: 7 (pr 01.01.14 7 stk, pr 31.12.14. 5 stk)
Revidert regnskap over bruk av økonomisk støtte til reiser m.v.;
Lyd/bilde brukes til de fleste møtene. Reisevirksomhet i regi av Utdanningsforbundet er dekket av
forbundet.
24
7.4. Melding fra regionstillitsvalgt- Bufetat - Hilde Norum Johansen/Finn Roger
Jensen/Øyvind Rognli
I perioden har valgt regionstillitsvalgt Hilde Norum Johansen valgt å trekke seg fra vervet som
regionstillitsvalgt. Vervet var ikke besatt i perioder. Deretter har vara Finn Roger Jensen praktisert
som tillitsvalgt. Rådgiver i Utdanningsforbundet Finnmark, Øyvind Rognli, har forberedt og deltatt i
de lokale forhandlingene samt omstillingen i regionen. Det har vært en personalsak i perioden.
Utdanningsforbundet har ca. 45 medlemmer i Bufetat region nord. Tillitsvalgtarbeidet i regionen er
utfordrende, da enhetene er spredt over et stort område og antall medlemmer på hver enkelt enhet
stort sett er liten. Det er også utfordrende å arbeide på tvers av tre fylker og tre fylkeslag. Bufetat
region nord har samlet ca. 750 ansatte. Regionstillitsvalgt har ingen frikjøp.
Mye av arbeidet som gjøres på området, dekkes av Utdanningsforbundet Finnmark. Dette fordi
regionskontoret er lokalisert i Alta.
En stor del av det arbeidet som utøves av regionstillitsvalgt – Bufetat region nord, er knyttet til lokale
forhandlinger.
I perioden har det vært en omfattende og vanskelig omstilling i hele etaten, der det i region nord
omfattet et nedtrekk av ca. 120 stillinger. Dette berørte også Utdanningsforbundets medlemmer.
Noen fikk sluttpakker mens andre fikk studiepakke. Omstillingen var vanskelig for mange, og det var
et meget omfattende arbeid som også var en stor belastning for de tillitsvalgte.
Det ble gjennomført lokale forhandlinger i 2014 og 2012. Rammene for oppgjøret i 2012 var små,
mens rammen for oppgjøret i 2014 var mye større. Utdanningsforbundet har i begge disse oppgjørene
fått en rimelig god uttelling.
Regionstillitsvalgt deltar regelmessig på IDF-møter (informasjon, drøftings- og forhandlingsmøter).
Det er et godt klima mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i etaten.
8
Organisasjonsutvikling
Mål:
Utdanningsforbundet Finnmark skal arbeide for å utvikle en organisasjon som fremmer
fagforeningsbevisstheten blant medlemmene og utvikler samhold og samarbeid innad i
organisasjonen.
Utdanningsforbundet Finnmark vil:
• arbeide for å styrke klubben og klubbarbeidet.
• sørge for tjenlig og god informasjon til lokallag, tillitsvalgte og andre samarbeidspartnere.
• sørge for at alle medlemsgrupper har møteplasser som bidrar til følelse av fellesskap og
styrking av organisasjonen.
• drive politisk påvirkningsarbeid overfor offentlige myndigheter.
• skolere tillitsvalgte i aktuelle lover og avtaleverk og i organisasjonens politikk.
• videreutvikle kontaktnettet og samarbeidet mellom organisasjonsledd.
25
•
arbeide for å sikre reell medbestemmelse for samiske pedagoger i alle
organisasjonsnivåer.
Vurdering:
Utdanningsforbundet Finnmark er den største arbeidstakerorganisasjonen for pedagoger i Finnmark.
Utdanningsforbundet er en kompleks organisasjon som har medlemmer innenfor mange forskjellige
avtaleområder. Utfordringen for forbundet er å ivareta alle medlemsgrupper uavhengig av
avtaleområde.
Det er etablert nettverk/kontaktfora for medlemsgruppene barnehage, grunnskole, videregående
opplæring og et lederforum for ledere fra alle medlemsgrupper. For arbeidet innenfor områdene UH
(Universitet/Høgskole) og FAS har fylkeslaget hatt et samarbeid med fylkeslagene i Troms og
Nordland. Arbeidet i kontaktforaene vurderes som nyttig og bidrar til å lage flere tilknytningspunkter
mellom lokallag og fylkeslag. Fylkeslaget kommer i kontakt med flere tillitsvalgte fra
lokallagsstyrene, og strukturen bidrar til at flere i lokallagsstyrene kan ta aktivt del i diskusjoner som
angår egen medlemsgruppe. Evalueringen av denne organiseringen foreligger ikke.
Fylkeslaget arbeider kontinuerlig med å bedre informasjonsflyten mellom fylkesledd og lokalledd.
Mye av informasjonen går via nettsidene, e-post, vanlig post, SMS og telefon. Dette forutsetter gode
rutiner for sjekk og oppfølgning av informasjon. Informasjonsflyten er hurtig og omfattende, så det er
alltid en utfordring å vurdere omfanget av det som skal sendes ut.
Utdanningsforbundet Finnmark skal sette de tillitsvalgte i stand til å utføre sine verv på en best mulig
måte. Dette handler både om informasjon, skolering, diskusjoner og rådgivning. Det er positivt at så
mange lokale tillitsvalgte tar kontakt for å diskutere saker i eget lokallag, for på denne måten sikrer
man at fylkeslaget er orientert om det som foregår i fylket, og man bidrar til en enhetlig politikk
gjennom hele organisasjonen.
8.1 Pedagogstudentene
Finnmark har en høgskole og ett Universitet, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø, campus
Alta. Begge disse institusjonene utdanner lærere og førskolelærere. Den samiske høgskolen starter
opp førskole- og lærerutdanning bare annet hvert år, men har i inneværende årsmøteperiode hatt
utfordringer med studentrekruttering til utdanningene.
Universitet i Tromsø Campus Alta har noen flere studenter, men også her er organiseringen knyttet til
Pedagogstudentene lav. Fylkeslaget har i samarbeid med lokallaget i Alta arrangert verving og
informasjonsmøter på Campus Alta. Våren 2015 vil et nytt verveseminar holdes, og det gis tilbud om
å delta på jobbsøkerkurs. Utdanningsforbundet Finnmark vil støtte Pedagogstudentene sentralt i
arbeidet med å få på plass lokallag av Pedagogstudentene i Finnmark.
8.2 Pensjonistmedlemmene
Pensjonistutvalg:
Leder
Inger Støreng, Karasjok
Medlem
Trygg Jakola, Vadsø
26
Medlem
Trond Gløersen
Medlem
Åse Rødvik
Varamedlem Arild Andreassen
Kontaktperson for utvalget i fylkesstyret: Bjørnar Mjøen
Utdanningsforbundet Finnmark har bevilget 140.000 til pensjonistutvalgets arbeid, og det er innenfor
denne ramma de årlige pensjonisttreffene har vært organisert.
Utvalget hadde i 2012 ett møte og behandlet 5 saker, i 2013 tre møter og behandlet 15 saker og i
2014 fire møter med 33 saker. I 2015 har det vært kun ett telefonmøte så langt. Leder av utvalget har
deltatt på de årlige NLS treffene, samt deltatt på møte med leder for pensjonistene i Troms og
Nordland. Utvalget har hatt eget budsjett knyttet opp mot handlingsplan. Det har vært gjennomført
reise for pensjonistene til Hætta i Finland og Honningsvåg i denne perioden.
Utvalget har ønsket å øke den politiske aktiviteten ved å arrangere møter og kurs for kontaktpersonene i
lokallagene og bruke mindre ressurser på å arrangere turer.
8.3 Skolering
I løpet av perioden har Utdanningsforbundet Finnmark avholdt en rekke kurs.
Fylkeslaget arrangerer modulbaserte tillitsvalgtkurs. Gjennom en toårsperiode skal alle nye
tillitsvalgte ha gjennomført modulkursene modul 1 til modul 4. I tillegg arrangerer fylkeslaget mer
temabaserte kurs beregnet for mer erfarne tillitsvalgte. Temaene har i stor grad vært i tråd med de
prioriterte satsingsområder for Utdanningsforbundet
Fylkeslaget har gjennomført følgende kurs i perioden:
2012:
Kassererkurs 24.-25. januar
Modul 3 – 25.-26. januar
Telefonmøte 26. januar
Lokallagsledersamling 7.-8. februar
Tariff – storkurs 21.-22. februar
Lokallagsledersamling 11.-12. april
Seminar – pedagogen 8. mai
Lokallagsleder- og HTV-samling 6.-7. juni
Seminar – Riga 18.-22. juni
Nettverk barnehage 26.-27. juni
Modul 2 - 3.-4. september
Kontaktforum vgo 6.-7. september
Pensjonisttreff 6.-7. september
Forhandslingskurs vest – 11.-12. september
Forhandlingskurs øst – 13.-14. september
Lokallagsledersamling 18.-19. september
Kontaktforum barnehage 11.-12. oktober
Kontaktforum grunnskole 30.-31. oktober
Modul 4 21.-23. november
27
Lokallagsledersamling 27.-28. november
Modul 2 PBL-A
Temakurs 6.-7. desember
2013:
Regnskapskurs 21.-22. januar
Modul 3 - 22.-23. januar
Kurs for ATV i voksenopplæringen 12. februar
Kurs for HTV i voksenopplæringen 12.-13. februar
Kurs for statlige samiske vgs 26.-27. februar
Kontaktforum grunnskole 5.-6. februar
Kontaktforum vgo 7.-8. februar
Kontaktforum barnehage 18.-19. februar
Kurs for ledere i skole og barnehage 14.-15. mars
Ledermøte 21.-22. mars
Kontaktforum vgo 22.-23. april
Lokallagsleder-/HTV-samling 21.-22. mai
Kontaktforum grunnskole 5.-6. juni
Lokallagsleder-/HTV-samling 3.-5. september
Modul 2 – 17.-18. september
Modul 2 – 18.-19. september
Skolering ATV vgo 25.-26. september
Kontaktforum barnehage 1.-2. oktober
HTV-samling 23.-24. oktober
Modul 4 – 7.-8. november
Kontaktforum grunnskole 11.-12. november
Lederråd 18.-19. november
Lokallagsledermøte 21.-22. november
2014:
Regnskapskurs 20.-21. januar
Modul 3 – 29.-30. januar
ATV vgo 3.-4. februar
ATV-samling 4. februar
Kontaktforum FAS og UH 12.-13. februar
Lokallagsleder-/HTV-samling 19.-20. februar
Lederkonferanse med KS 3.-4. mars
Samisk nettverk 12.-13. mars
Lokallagsleder-/HTV-samling 3.-4. april
Lokallagsleder-/HTV-samling 14.-15. mai
Møte i lederråd 19.-20. mai
Samling for HTV og PPT 2.-3. juni
Skolering ATV vgo 4.-5. juni
Pensjonisttreff 26.-28. august
28
Lokallagsleder-/HTV-samling 4. september
Beregningskurs lokale forhandlinger 9.-11. september
ATV-samling vgo 18. september
Modul 2 22.-23. september
Fylkesstyreseminar 8.-10. oktober
FiNoTro FAS 4.-5. november
Lederråd 10.-11. november
Lokallagsleder-/HTV-samling 12.-13. november
ATV-samling vgo 19.-20. november
Samisk nettverk 19.-20. november
Modul 4 25.-26. november
Kontaktforum grunnskole 1.-2. desember
8.4 Intern informasjon
Fylkeslaget arbeider kontinuerlig med å bedre informasjonsflyten mellom fylkeslaget og lokallagene.
Fylkeslaget ønsker i utgangspunktet at alle lokallag oppretter e-post gjennom Utdanningsforbundet,
men fortsatt mangler det noen få lokallag som ikke har dette på plass. Årsaken til at dette er ønskelig,
er at man da vil unngå at informasjonen ikke nås fram samt at man slipper store og regelmessige
endringer av e-postadressene.
Fylkeslaget benytter følgende kanaler ved utsending av informasjon:
E-post - benyttes til store deler av postutsendelsen
Brev – benyttes til større dokumenter, hefter, trykksaker, tilsendte brev som skal videresendes.
Nettsider – benyttes til informasjon som kan publiseres offentlig, lov- og avtaleverk, innkallinger til
kurs, nyheter, oversikt over verv m.m. Utdanningsforbundet Finnmark sine nettsider har i perioden
vært blant de best besøkte nettsidene blant fylkeslagenes nettsider.
Når det gjelder lokallagenes sine nettsider, er bruken varierende. Hvert enkelt lokallag kan selv velge
om siden skal være en ren kontaktinformasjonsside, eller om man vil bruke sidene mer aktivt overfor
medlemmene. De største lokallagene har bedre forutsetninger for å oppdatere nettsidene regelmessig
enn tilfellet er med de små lokallagene.
Fylkeslaget har startet en facebook-side som har ca. 230 følgere. Det er ikke den helt store aktiviteten
på sidene, men fylkeslaget publiserer viktig informasjon på sidene, for på den måten og også nå
direkte til medlemmer.
Nettsidene utvikles fortløpende, både visuelt og innholdsmessig. I 2013 fikk vi ny profil på
nettsidene, og i 2012 skjedde det en mindre oppjustering av sidene. Det er planer om å endre siden i
2016 slik at de blir mer universell (kunne brukes på leserbrett og mobil i større grad)
Sentralleddet sender ut Fylkesinfo til fylkeslaget. Noen av disse videresendes til lokallagene. Antallet
varierer, men det utgis ca. 30 fylkesinfoer i året.
Publikasjonen Forbundsnytt kommer ut cirka ti ganger i året i et opplag på cirka 25.000.
Forbundsnytt sendes til alle tillitsvalgte og ledere. Nytt av året er at den også er elektronisk.
29
Medlemsbladet Utdanning sendes alle medlemmer. Bladet på nett fikk nytt utseende i april 2015.
Fagtidsskriftene Bedre Skole, Spesialpedagogikk, Første Steg og Yrke sendes til de som ønsker det.
Alle medlemmer har rett til ett fagtidsskrift hver inkludert i medlemsavgiften.
8.5 Ekstern informasjon
Utdanningsforbundet Finnmark har som målsetning å få viktige barnehage- og skolepolitiske saker
på dagsorden. Fylkeslaget skal konsentrere sitt nedslagsfelt innenfor fylkets grenser. Fylkeslaget har
sendt ut en rekke presseoppslag i perioden.
Saker som media har publisert:
30
31
8.6 Medlemsstatistikk
Medlemstallet i Utdanningsforbundet Finnmark har vært stabil over mange år. Medlemstallet ligger
rundt 2 900. Pr. 01. mars 2015 var medlemstallet 2896.
Lokallagene:
Også medlemstall i lokallag er forholdsvis stabile, men trenden her er som demografiutviklingen i
Finnmark for øvrig. Selv om det er små endringer, viser det seg at de store lokallagene blir noe større,
mens de minste lokallagene blir mindre. Her er det også unntak. Medlemstallet i de mellomstore
lokallagene er stabile.
Medlemstall pr. 31.12. 2014
Fylkeslag
Vadsø
Vardø
Hammerfest
Kautokeino
Alta
Loppa
Hasvik
Kvalsund
Måsøy
Nordkapp
Porsanger
Karasjok
Lebesby
Gamvik
Berlevåg
Tana
Nesseby
Båtsfjord
Sør-Varanger
Sum
219
45
360
136
921
26
29
37
39
131
154
105
40
34
25
105
33
63
406
2908
Medlemstall, fordelt etter medlemsgruppe, avtalekode, rolle, ledere;
Medlemstall Finnmark 31.03.2015
Fylkeslag:
Medlemstall (uten studenter)
Finnmark
2896
Tall per medlem:
32
Grupper
BHG Off.
260
BHG Priv.
104
FAS
181
GSK
1314
UH
Ikke tilknyttet medlemsgruppe
33
102
VGO
393
Ikke yrkesaktive (Uføre-/alderstrygdet)
Totalt
509
2896
Tall per stilling:
KS
OSLO
Stat
Totalt offentlig
2061
0
139
2200
Avtale kode
Annen
1
KA
2
PBL
70
Spekter
10
Standard tariffavt./ tillitsvalgte
5
Uten tariffavt. (yrkesaktive)
17
Virke
31
FUS
Totalt privat
2
138
Tall per rolle:
Arbeidsgivertrekk
Fast kontingent v/mangl. trekk
2127
1
Kont kode
Direktebetaler m/prosentsats
3
Lønnet arb. u/fagf.rettigheter
26
Ulønnet perm. u/annet lønnet arbeid
28
Medlem norske skoler i utl.
Første år etter utdanning
63
Uten arbeid
48
Manglende trekk
26
Trygd/stønad via NAV
62
Uføre-/alderspensjonist
Totalt
512
2896
Tall per ledermedlem:
Leder
BHG Off.
44
BHG Priv.
16
FAS
22
GSK
108
UH
VGO
Ikke tilknyttet medlemsgruppe
3
33
3
229
Totalsum
Aldersgruppe yrkesaktive**
Alder
35 år og yngre
36 - 50 år
376
1090
33
51 - 60 år
633
61 år og eldre
Totalsum
9
285
2384
Sammensetning styre og utvalg
9.1.
Fylkesstyret
9.1.1. Fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer
Leder:
Kari Lium
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
Nestleder:
Bjørnar Mjøen
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
Medlemmer: Arnt Holger Jensen
Eskil Hoholm Hovland
Sissel Breie Henriksen
Tove Didriksen
Karin Bryn
Inga Anne Maret Juuso
Ann Karin Dørmænen
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2014 til 31.7.2015)
1. vara:
1. vara:
2. vara:
2. vara:
3. vara:
3. vara:
4. vara:
4. vara:
5. vara:
5. vara:
6. vara:
7. vara:
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2012 til 31.12.2013)
Karen Inga Eira
Karen Inga Eira
Knut Einar Kristensen
Kirsti Samuelsen
Kirsti Samuelsen
Berith Titternes
Berith Titternes
Terje Johansson
Terje Johansson
Bjørg T. Jensenius
Fylkesstyret har hatt 9 møter i 2012 og behandlet 92 saker.
34
9.1.2. Fylkesstyrets arbeidsutvalg
Leder:
Kari Lium
Medlemmer: Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
Arbeidsutvalget har hatt 15 møter i 2012 og behandlet 165 saker.
9.1.3. Personalnemnd
Medlemmer: Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Øyvind Rognli
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
9.1.4. Valgkomite
Leder:
Medlemmer: Inger Anne Dokken
Lise Marianne Johansen
Siri Marsdal
Sverre Pedersen
Trine Høiberget
Ole Einar Hætta
Sindre Viken
Jonas Johnsen
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
1 vara
1 vara
2 vara
2 vara
3 vara
3 vara
4 vara
4 vara
5 vara
5 vara
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
Jonas Johnsen
Ann-Kristin Hætta
Ann-Kristin Hætta
Lisa Handnes Bellika
Lisa Handnes Bellika
Olav Tveiterås
Olav Tveiterås
Ellinor Løkås
Ellinor Løkås
Anne Therese Seppola
35
6 vara
6 vara
7 vara
7 vara
8 vara
Anne Therese Seppola
Inger Støreng
Inger Støreng
Siv Mansika Øyan
Siv Mansika Øyan
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
(fra 27.3.2014 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 26.3.2014)
9.2. Nettverk
9.2.1. Barnehage
Leder:
Arnt Holger Jensen
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
9.2.2. Grunnskole
Leder:
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
9.2.3. Videregående opplæring
Leder:
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
9.2.4. Skoleledere
Leder:
Bjørnar Mjøen
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
9.2.5. U/H
Leder:
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
Karen Inga Eira
9.2.6. Samiske pedagoger
Leder:
Tove Didriksen
(fra 11.12.2012 til 31.7.2015)
9.3. Utvalg under fylkesstyret
9.3.1. Skoleringsutvalg
Leder:
(fra 1.8.2012- 31.7.2015)
Medlemmer: Arnt Holger Jensen
Karin Bryn
Øyvind Rognli
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2014)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
9.3.2. Samisk utvalg
Leder:
Tove Didriksen
(fra 1.8.2012 til 10.12.2012)
Medlemmer: Inga Anne Juuso
Karen Inga Eira
Inga Ravna Eira
(fra 1.8.2012 til 10.12.2012)
(fra 1.8.2012 til 10.12.2012)
(fra 1.8.2012 til 10.12.2012)
36
9.3.3. Pensjonistutvalg:
Leder:
Medlemmer: Trond Gløersen
Inger Støreng
Åse Rødvik
Trygg Jakola
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
Vara:
(fra 1.8.2012 til 31.7.2015)
Arild Andreassen
9.4. Fylkeskontoret
9.4.1. Bemanning
Fylkeskontoret har tre ansatte på kontoret i Alta: Organisasjonssekretær/rådgiver Øyvind Rognli,
økonomikonsulent Vanja Yüksel og administrasjonskonsulent Mona Pedersen. Liv-Tone Johansen
har vært i praksis fra perioden 27/2.2013 – 31/10.2013. En av de ansatte har vært sykemeldt i
perioden 5.2.2013 – 31.3.2013 og en i perioden 5.12.14 – 04.01.2015. I tillegg er kontoret bemannet
med tillitsvalgte.
9.4.2. Kontorlokaler
Fylkeskontoret har holdt til i Kunnskapsparken, Alta fra 16.12.11 og disponerer lokaler som rommer
ni separate kontor og et forværelse, totalt 10 arbeidsplasser. I tillegg benyttes et lagerlokale i kjelleren
og et møterom.
Utdanningsforbundet Finnmark leier fire hybler i Alta som disponeres av tillitsvalgte. Leder, leder
medlemsgruppe grunnskole og HT-fylkes disponerer i tillegg hjemmekontor.
10 Lokallag
Navn
Alta
Berlevåg
Lokallagsleder
2011/2012: Lisa Bellika
2012/2013: Lisa Bellika
2013/2014: Anette Berger
2014/2015: Anette Berger
2011/2012: Sylvia Radloff
2012/2013: Sylvia Radloff Snijders
2013/2014: Sylvia Radloff Snijders
2014/2015: Hege Mathisen
Medlemstall
pr. 31.12. 2014
921
25
37
Navn
Båtsfjord
Gamvik
Hammerfest
Hasvik
Karasjok
Kautokeino
Kvalsund
Lebesby
Loppa
Måsøy
Lokallagsleder
2011/2012: Liv Merete Edvardsen
2011/2012: Kenneth Nygaard
2012/2013: Marianne Karlstad
2011/2012: Rune Andersen/Sara Myrvoll
2012/2013: Sara Myrvoll
2013/2014: Morten Aaberg
2014/2015: Lars Ivar Wæhre
2011/2012: Siv O. Gamst
2012/2013: Ellen Henriksen
2011/2012: Tove Didriksen
2012/2013: Tove Didriksen/Sissel Gaup
2013/2014: Aud Scheie Anti
2014/2015: Aud Scheie Anti
2011/2012: Lisbet Gran
2012/2013: Lisbet Gran
2013/2014: Marianne Husøy
2014/2015: Marianne Husøy
2011/2012: Karin Bryn
2012/2013: Leif Inge Jakobsen
2013/2014: Leif Inge Jakobsen
2014/2015: Helene Dybvik
2011/2012: Elisa Viitamaa
2011/2012: Ingrid Dahl
2011/2012: Ilone Kristiansen
Medlemstall
pr. 31.12. 2014
63
34
360
29
105
136
37
40
26
39
38
Navn
Lokallagsleder
Nesseby
Nordkapp
Porsanger
Sør-Varanger
Tana
Vadsø
Vardø
Medlemstall
pr. 31.12. 2014
2011/2012: Kåre Lervåg Aasprong
2014/2015: Torill Klogh
2011/2012: Hans Arvid Hansen
2012/2013: Hans Arvid Hansen
2013/2014: Hans Arvid Hansen/Merete F. Mikalsen
2014/2015: Merete F. Mikalsen
2011/2012: Rita Rasmussen
2014/2015: Bente Furu
2011/2012: Robert Nesje
2011/2012: Hege Tajana Pedersen/Lise M Johansen
2012/2013: Lise Marianne Johansen
2011/2012: Tove K. Kalvik
2011/2012: Sindre Viken
2012/2013: Sindre Viken
2013/2014: Sindre Viken/Gunn T. Knudsen
2014/2015: Gunn T. Knudsen
SUM
33
131
154
406
105
219
45
2908
11 Representasjon og oppnevninger
2011 (etter 1. august 2011):
21.11.
Vo-seminar, Oslo
21.-22.11.
Sek 4611 Pensjonskurs, Oslo
Eskil Hoholm Hovland,
Per Moland
Kari Lium
22.-23.11.
Møte i hovedutvalg for kompetanse, Vadsø
23.11.
Møte i kompetanseforum, arr. Fylkesmannen, Vadsø
Kari Lium
29.11.
Videokonferanse – verving
Synnøve Thomassen
39
29.11.
Møte i SMSØ
30.11.-1.12.
SEK 4711 – HT-kurs/kontaktforum vgo, Sanner
1.12.
Videokonferanse HAMU
5.12.
Kompetanselønnsforhandlinger FFK, Vadsø
6.-7.12.
SEK 4811 Utvikling av kursledere, Asker
7.-8.12.
Kontaktforum barnehage, Oslo
Anders Nybø
Synnøve Thomassen
Synnøve Thomassen
9.12.
IKT-kurs, Oslo
12.12.
Videokonferanse fylkesledere
Øyvind Rognli
Kari Lium
13.12.
IA-råd, Alta
Kari Lium
14.-15.12.
Møte i fylkestinget, Vadsø
Anders Nybø
13.01.
19.-20.01.
23.-24.01.
Intervju FFK – rektor Kirkenes
Fylkeslederopplæring
SEK 0212 – Lærerutdanning
25.-26.01.
Møte med rådmannen i Berlevåg
30.01.
SEK 0412 Utfordringer ved semesterstart
31.01.01.02.
SEK 0512 Tariff
07.02.
Møte med Alta næringsforening vedr. struktur for læring
08.02.
09.-10.02.
Fylkesledersamling
Møte i representantskapet
10.02.
13.02.
13.02.
13.02.
14.02.
14.02.
14.02.
14.-15.02.
Arbeidsgruppe lokal lønnspolitikk FFK – Vadsø (liten gruppe)
Kontaktforum grunnskole
Kontaktforum barnehage
Kontaktforum vgo
Kontaktforum UH
AT-kurs, Alta
Møte i fylkesutvalget
SEK 0612 – Arbeidstid
20.02.
23.02.
27.02.
Arbeidsgruppe samarbeid FFK, Alta
NAV-kurs om sykefraværsoppfølging
Møte med Samisk Høgskole, Kautokeino
01.03.
29.02.
29.02.
Årsmøte Nesseby
Dialogseminar – Struktur for læring, Kirkenes
Årsmøte Hasvik
Kari Lium
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Øyvind Rognli
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Synnøve Thomassen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Kari Lium
Kari Lium
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Synnøve Thomassen
Olav Tveiterås
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Synnøve Thomassen
Anders Nybø
Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Øyvind Rognli
Anders Nybø
2012:
40
29.02.
05.03.
06.03.
Arbeidsgruppe lokal lønnspolitikk FFK, lyd/bilde (liten gruppe)
Fylkesledersamling
SEK 0712 klima og miljø
06.03.
07.-08.03.
07.03.
07.03.
09.03.
FAS-samling, H17
SEK 0812 PP-samling, Hurdalssjøen
HAMU møte
Prosjekt St. meld 2013 Kunnskapsløftet, Vadsø
NHOs årskonferanse i Alta
09.03.
Arbeidsgruppe lokal lønnspolitikk
19.03.
20.03.
20.-21.03.
Fylkesledersamling, Oslo
Fylkesutvalget, Vadsø
SEK 1012 Strategisk plan, Hurdalssjøen
21.03.
Fylkestinget, Vadsø
27.-28.03.
SEK 1112 – Spekter, Lillestrøm
29.03.
Videokonferanse – Tariff
11.-12.04.
13.04.
Kontaktforum V, Oslo
SFS 2213 FFK forhandlingsmøte, Vadsø
13.04.
16.-17.04.
Samarbeidsmøte FFK, Vadsø
SEK 1412 – Ledelse
17.-18.04.
Utdanningskonferansen 2012 – arr. Fylkesmannen, Alta
20.04.
25.04.
25.04.
25.04.
26.04.
Medlemsmøte Loppa
Samarbeidsmøte med Fylkesmannen i Finnmark, Alta
Gnist partnerskapsavtale, Fylkesmannen i Finnmark, Alta
Medlemsmøte Lebesby
Valgmøte HT-s, Jergul
26.04.
26.-27.04.
27.04.
3.-4.05.
14.05.
14.-15.05.
21.-22.05.
21.-22.05.
Evaluering – lokal lønnspolitikk FFK, Vadsø
SEK 4412 – for tillitsvalgte i Statped – fra 11 kompetansesentra
til en virksomhet i 4 regioner, Gardermoen
Forhandlingskurs Spekter, Tromsø
SEK 1512 – Voksenopplæring, Hurdalsjøen
Ungt Entreprenørskap, Alta
Møte i yrkesopplæringsnemda, Hammerfest
Kontaktforum barnehage Oslo
Velferdskonferansen Oslo
21.-22.05.
26.06.
Hovedutvalg for kompetanse (HUK) FFK, Vadsø
Lønnspolitisk drøftingsmøte med FFK, Vadsø
Kari Lium
Kari Lium
Tove Didriksen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Øyvind Rognli
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Rigmor Taraldsvik
Øyvind Rognli
Synnøve Thomassen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Siv Jane Andersen
Atle Larsen
Kari Lium
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Kari Lium
Øyvind Rognli
Per Rane Moland
Synnøve Thomassen
Kari Lium
Anders Nybø
Marit Lundgren
Sissel Gaup
Trine Høiberget
Jan Olav Guttorm
Øyvind Rognli
Anders Nybø
41
9.8.
20.8.
22.8.
Intern opplæring, Oslo
Møte i Pott-utvalget Lyd/bilde-møte
Tenketank, Alta
28.8.
28.8.
28.8.
SEK 53/12 Lokale forhandlinger, Oslo
Møte om stillingsinnplassering av ansatte, Oslo
SEK 55/12 – Regionalt kurs i lokale forhandlinger KS,
Gardermoen
28.8.
4.-5.9.
Regionalt nettverk – Rekrutteringskampanjen «Verdens fineste
stilling ledig» og GLØD, Vadsø
Medlemsmøte Nesseby
SEK 20/12 Utfordringer ved semesterstart Skoleringssamling Ny
GIV, Kirkenes
SEK 25/12 – Lokale forhandlinger stat, Gardermoen
4.-5.9.
5.9.
6.9.
SEK 23/12 – Modul 2 – Virke, Trondheim
Samarbeidsmøte med FFK – hybel Videokonferanse
Verveseminar, Oslo
6.-7.9.
12.9.
19.-20.9.
19.-20.9.
19.-20.9.
20.9.
20.9.
25.-26.9.
Pensjonisttreff, Vadsø
Sametingets utdanningspolitiske innspillingskonferanse,
Kautokeino
SEK 52/12 – Kurs for tillitsvalgte i PBL-A og FUS, Hurdalsjøen
Samarbeidsmøte med FFK telefonmøte
Lønnskurs i forbindelse med årets lokale forhandlinger – statlige
vgs, Karasjok
Landsdelsamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped
Nord 2012, Alta
Kontaktforum grunnskole, Oslo
Kontaktforum vgo, Oslo
Møte med partsutvalget, Oslo
SEK 30/12 Arbeidstid i barnehage, Oslo
26.-27.9.
SEK 31/12 Kurs i budsjett- og ressursanalyse, Asker
28.9.
HAMU-møte, Alta
1.-2.10.
Landsmøtedelegasjon FiNoTro, Tromsø
2.10.
3.10.
4.10.
Møte i AU for GNIST-partnerskap, Alta
Samarbeidsmøte med Fylkesmannen i Finnmark, Alta
Styremøte i Utdanningsforbundet Karasjok
4.10.
9.10.
Dagsseminar: Et friskere arbeidsliv – NAV, Alta
Medlemsmøte i Båtsfjord
10.10.
Fylkesledermøte, Oslo
29.8.
29.-30.8.
12.-13.9.
17.9.
18.9.
18.-20.9.
Kari Lium
Anders Nybø
Kari Lium
Øyvind Rognli
Kari Lium
Kari Lium
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Karen Inga Eira
Øyvind Rognli
Arnt Holger Jensen
Anders Nybø
Tove Didriksen
Øyvind Rognli
Bjørnar Mjøen
Tove Didriksen
Kirsti Samuelsen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Tove Didriksen
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Bjørnar Mjøen
Tove Kalvik
Sara Myrvoll
Lise M. Johansen
Sylvia Snijders
Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Anders Nybø
Kari Lium
42
10.10.
Drøftingsmøte FFK Lyd/bilde
11.10.
Representantskapsmøte
16.-17.10.
16.-17.10.
Kontaktforum FAS, Oslo
SEK 3212 – Arbeidsmiljø, Bergen
16.-17.10.
17.-19.10.
Sentralt nettverk U/H
Arbeidsmiljøkongressen, Bergen
18.10.
SEK 3312 – Tariffavtaler private barnehager og skoler, Oslo
22.10.
22.-23.10.
22.-23.10.
23.10.
24.-25.10.
Drøftingsmøte med FFK, Vadsø
Lederkonferansen 2012, Oslo
Styrerkonferansen 2012, Oslo
Møte i regionalt nettverk Glød, Tromsø
SEK 3412 – Ressursbruk i utdanningssektoren og statsbudsjettet,
Asker
24.-25.10.
26.10.
Fylkestinget og møte i arbeidsgruppe opplæringsavdelinga FFK,
Vadsø
Tankesmie, Alta
29.10-2.11.
Lokale forhandlinger FFK, Vadsø
31.10.
5.-8.11
Videomøte tema landsmøte
Landsmøte, Lillestrøm
6.-7.11.
12.11.
13.-14.11.
13.-14.11.
Årskonferanse og Holdningskonferanse SMSØ, Oslo
Fellesmøte opplæringsavdelinga FFK, opplæringskontorene,
yrkesopplæringsnemnda (YON: Knut Einar Kristensen)
Skolelederkonferanse Skolen i digital utvikling 2012, Lillestrøm
Samisk barnehage- og skolekonferanse, Tromsø
15.11.
Medlemsmøte Kautokeino
15.-16.11.
SEK 2612 Personalnemnder, Sundvolden
19.11.
7.1-møte i Berlevåg
20.11.
27.-28.11.
28.11.
29.11.
29.11.
29.-30.11.
Konferanse for regional Gnist, Oslo
SEK 3912 – Pensjon, Oslo
Landskonferansen for PPT, Oslo
HAMU-møte
Møte i Yrkesopplæringsnemnda
SEK 3812 – Fylkesledelsen, Sundvolden
Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Karen Inga Eira
Anders Nybø
Arnt Holger Jensen
Øyvind Rognli
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Øyvind Rognli
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Jonas Johnsen
Kari Luim
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Inga A.M. Juuso
Karen Inga Eira
Bjørnar Mjøen
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Øyvind Rognli
Kari Lium
Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Kari Lium
43
3.12.
4.-5.12.
3.-4.12.
4.12.
4.12.
Møte med Utdanningsdirektøren, Alta
AU Gnist, Alta
Møte i hovedutvalg for kompetanse, Vadsø
4.12.
4.-5.12.
5.12.
6.12.
6.-7.12.
10.12.
Samarbeidsmøte med fylkeskommunen Vadsø
SEK 4012 – Utvikling av kursledere, Oslo
IA-samling toppledergruppa + HT, Vadsø
Unio-Konferanse, Oslo
Drøftingsmøte lokal lønnspolitikk FFK
11.12.
Møte i administrasjonsutvalget, Vadsø
11.12.
Møte i fylkesutvalget, Vadsø
11.-12.12.
12.-13.12.
Møte i Fylkestinget, Vadsø
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Anders Nybø
Anders Nybø
Inga Anne M. Juuso
Kari Lium
Anders Nybø
Kari Lium
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Anders Nybø
Tove Didriksen
Anders Nybø
2013:
3.1.
Sek 0113 – Saksbehandling i Utdanningsforbundet, Oslo
3.1.
8.1.
8.1.
14.1.
15.-16.1.
Arbeidsmøte i Ungt Entreprenørskap
Fylkesledersamling
Samarbeidsmøte med FFK Lyd/bilde
Arbeidsmøte i Ungt Entreprenørskap
SEK 0313 – Forhandlingsledelse, Oslo
16.1.
16.1.
16.1.
Møte i Glød, Alta
Medlemsmøte i Vadsø
Drøftingsmøte med Karasjok kommune
21.-22.1.
24.1.
24.1.
24.1.
29.1.
SEK 0413 Lærerutdanningskonferanse + kurs, Oslo
SEK ….13 – Fylkesledelse, Oslo
Drøfting FFK Lyd/bilde
SEK 0613 – Likestilling/pilot modulkurs, Oslo
5.-6.2.
Sek 0813 Personallederrollen, Oslo
7.-8.2.
Møte i representantskapet, Hurdalsjøen
11.-12.2.
11.-13.2.
12.2.
13.2.
19.2.
20.2.
21.2.
21.-22.2.
SEK 5313 Forhandlingsledelse stat – UH, Son
SEK 1013 Internasjonalt arbeid i Utdanningsforbundet, Oslo
Møte i IA-råd Finnmark, Alta
Styremøte i Ungt Entreprenørskap Finnmark, Alta
Miniseminar i Ungt Entreprenørskap Finnmark, Alta
Styrekurs for Utdanningsforbundet Båtsfjord, Tromsø
Arnt Holger Jensen
Anders Nybø
Kari Lium
Anders Nybø
Trond Rølsåsen
Liv M. Edvardsen
Kenneth Nygaard
Elisa Viitamaa
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Inga A. M. Juuso
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Tove Didriksen
Arnt Holger Jensen
Laila Nutti
Kari Lium
Kari Lium
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
44
27.2.
4.-5.3.
5.3.
KS’ strategikonferanse – sesjon om høyere utdanning, Alta
SEK 5413 – Statped, Gardermoen
SEK 5813 Gnistsamling, Oslo
5.3.
5.-6.3.
5.-6.3.
5.-6.3.
5.-6.3.
7.-8.3.
12.-13.3.
AT-samling – Utdanningsforbundet Alta
SEK 1113 Spekterkurs, Gran på Hadeland
Kontaktforum videregående opplæring, Oslo
Kontaktforum U/H, Oslo
SEK 1213 – Profesjonsetikk i praksis, Fornebu
18.3.
19.3.
19.-20.3.
20.-21.3.
Videomøte fylkeslederne
Medlemsmøte i Kautokeino
Møte i hovedutvalg for kompetanse, Kirkenes
SEK 1413 – Hvordan få til god samhandling mellom
partene, Oslo
20.-21.3.
Unio-konferansen, Oslo
3.-4.4.
4.4.
SEK 1513 – Internasjonalt perspektiv i tiden, Oslo
Møte i Administrasjonsutvalget, Vadsø
4.4.
Møte med fagforbundet Finnmark, Alta
5.4.
8.4.
SEK 1313 medietrening, Oslo
Møte mellom kunnskapsminister Halvorsen, kommunene i
Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget, Alta
9.4.
9.4.
9.4.
Samarbeidsforum fylkesmannen, Alta
Møte med KS, Alta
SEK 2113 – Pensjon, Oslo
9.-10.4.
10.4.
Møte i Lederråd, Oslo
Møte i samisk utvalg, Oslo
11.4.
SEK 1713 Tariff 2013, Oslo
15.4.
Velferdskonferansen, Oslo
17.4.
17.-18.4.
23.-24.4.
Personalledersamling, Oslo
SEK 1913 – Voksenopplæring i tiden, Hurdalsjøen
SEK 2013 Ledelse, Hurdalsjøen
30.4.
HA kurs m/ks
Karasjok
Videomøte fylkesledere
Lizda-besøk
2.5.
1.-5.5.
6.5.
7.-8.5.
13.5.
Lederkonferanse
Tromsø
Fylkestinget
Vadsø
Møte med f. ledelse
Kari Lium
Sissel Kløvjan
Deltok gjennom sentralt kontaktforum
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Karen Inga Eira
Tove Didriksen
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Kari Lium
Anders Nybø
Arnt Holger Jensen
Karen Inga Eira
Sverre Pedersen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Øyvind Rognli
Kari Lium
Kari Lium
Anders Nybø
Kari Lium
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Øyvind Rognli
Bjørnar Mjøen
Tove Didriksen
Inga Anne Juuso
Johan Daniel Hætta
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Bjørnar Mjøen
Tove Didriksen
Kari Lium
Unni Pedersen
Bjørnar Mjøen
Kari Skoglund Sara
Siv Jane Andersen
Kari Lium
Kari Lium
Kari Lium, Bjørnar Mjøen, Arnt Holger
Jensen
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
45
14.-21.5.
15.5.
16.5.
21.5.
21.-22.5.
21.-22.5.
22.-23.5.
23.-24.5.
23.-24.5.
23.-24.5.
27.-29.5.
28.-29.5
30.-31.5.
31.5.
3.6.
4.6.
4.-5.6.
4.-5.6.
5.6.
6.-7.6
10.-11.6.
10.-12.6.
11.6.
12.6.
17.6.
17.-18.6.
17.-21.6.
18.6.
18.6.
Oslo
UDF rep. EL steering committee on indegenous issued and
related matters.
Cusco, Peru
Videomøte SPEKTER
Styremøte UE Innovasjon Norge
Alta
Forhandlinger SPEKTER
Lyd, bilde
Kontaktforum B
UPU-møte
Oslo
HAMU-møte
Kontaktforum G
Oslo
Kontaktforum V
Oslo
Kontaktforum FAS
Oslo
SEK 2213 Forhandlingsledelse stat
Averøy
Drøftingsmøte
Berlevåg
SEK 2313 – på rett vei? Konferanse om kunnskapsløftet og
veien videre
Gnist møte
Lyd, bilde
Åpent møte Finnmark AP – Den norske modellen bidrar til
arbeid og vekst i regionen: hvordan tar vi mulighetene
videre?
Høgskolen i Finnmark
SEK 2413 Tariff 2013 – og veien fram mot tariff 2014
Oslo
Samisk utvalg H17
Oslo
SEK 2513 Forhandlingsledelse III
Oslo
Kurs i Winorg
Oslo
Rep. Skapet
Oslo
HT-forum Nord
Bodø
Urfolkskonferanse
Alta
Videokonferanse Vervemøte
Lyd, bilde
Klubbene på Samisk vgo
Jergul
Videomøte arbeidstid – sst og fylkesledere
Lederråd
Oslo
Nordisk pensjonisttreff
Torshavn, Færøyene
Samarbeidsmøte og lønnspolitisk drøftingsmøte
Vadsø
Møte i Fylkesutvalget FFK
Alta
Tove Didriksen
Arnt Holger Jensen og Øyvind Rognli
Øyvind Rognli
Arnt Holger Jensen
Sissel Breie Henriksen og Anders Nybø
Tove Didriksen
Margareth Sakshaug og Hilde Norum
Johansen
Kari Lium og Bjørnar Mjøen
Eskil Hoholm Hovland og Anders Nybø
Øyvind Rognli
Kari Lium, Bjørnar Mjøen og Anders Nybø
Tove Didriksen og Inga Anne Juuso
Per Ivar Friskilæ, Kenneth Nygaard, Ellen
(Henriksen) Nilsen, Leif Inge Jakobsen
Vanja Yüksel og Mona Pedersen
Bjørnar Mjøen og Tove Didriksen
Anders Nybø og Sissel Breie Henriksen
Tove Didriksen
Øyvind Rognli
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Inger Støreng
Anders Nybø
46
19.6.
21.6.
23.8.
27.8.
27.8.
28.8.
29.8.
2.-4.9.
3.9.
3.-4.9.
3.-5.9.
3.-5.9
6.9.
6.9.
9.-10.9
9.-10.9.
10.-11.9.
11.9.
11.-13.9.
12.9.
12.-13.9.
17.9.
17.9.
17.-18.9.
18.9
18.-19.9
24.9.
24.-25.9.
30.9-2.10
Skolering ny lønnspolitikk FFK
Vadsø
Videomøte for fylkesledere
SEK 6113 – Yrkesskade
Gardermoen
SEK 2813 Utfordringer ved semesterstart
Oslo
Debattmøte: Kvalitetstid – eller kaos? Hva vil vi med
barnehagen
Oslo
SEK 6413 Tariff 2014
Oslo
Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen, Anders
Nybø og Øyvind Rognli
Kari Lium
Drøftingsmøte med Finnmark fylkeskommune
Lyd/bilde
NLS, Finland
IA-rådsmøte
Alta
Finnmarkskonferansen
Alta
KDP
Bergen
Pensjonistsamling
Gnist-AU
Alta
Møte med Fagforbundet
Alta
Kontaktforum B
Oslo
Kontaktforum V
Oslo
SEK 3413 STAT – nettverkskurs
Gardermoen
Fylkesledersamling
Oslo
UNIO-kurs – forhandlingskompetanse og kommunikasjon
for erfarne tillitsvalgte
Strömstad
Samling for personalansvarlige
Oslo
SEK 3513 Budsjettkurs for lokallag
Hurdalsjøen
Glød
Alta
Møte i fylkesutvalget
Kirkenes
SEK 3613 PBL-A og FUS
Gardermoen
Administrasjonsutvalget FFK
Vadsø
Lederråd
Oslo
HUK (FFK)
Lakselv
SEK 3813 Virke
Hurdalsjøen
IA-råd felles Troms og Finnmark
Kari Lium
Kari Lium og Arnt H. Jensen
Kari Lium, Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen,
Eskil Hoholm Hovland, Sissel Breie
Henriksen og Anders Nybø
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Kari Lium
Tove Didriksen
Kari Lium
Arnt H. Jensen
Arnt H. Jensen
Inger Johanne Revheim, Sverre Pedersen,
Erik Lysberg, Inger Anne Klemetsen, Sissel
Kløvjan og Øyvind Rognli
Kari Lium
Anders Nybø
Kari Lium
Anette Berger, Morten Aaberg, Aud Lodden
Boine og Marianne Husøy
Arnt H. Jensen
Tone Lillemoen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Arnt H. Jensen
Kari Lium
47
1.-3.10.
7.-8.10.
8.10.
8.-11.10.
10.10.
16.10.
17.10.
29.10.
29.-30.10.
30.10.
31.10.
5.11.
5.-6.11.
6.11.
7.-8.11.
7.-8.11.
11.11.
11.-12.11.
12.-13.11.
13.-14.11.
13.-11.
14.11.
15.11.
19.-20.11.
20.11.
21.11.
26.11.
26.-27.11.
27.11.
Landsdelssamling PPT Nord-Norge
Tromsø
Kontaktforum FAS
Oslo
Samarbeidsmøte FFK
Lizdakonferanse Riga
Samling fylkesledelsene
Representantskapet
Oslo
IA-konferanse
Alta
Møte i arbeidsgruppe – profesjonsetikk
Oslo
SEK 4013 – Statsbudsjettet
Asker
Møte i pensjonistutvalget
Vadsø – se referat
SEK 4113 – Tariffavtaler i private virksomheter
Oslo
Gnist AU – telefonmøte
Arbeidsmiljøkonferanse og SEK 4213 Arbeidsmiljø
Oslo
Møte med Via Alta
Kontaktforum UH
Oslo
Kick-off for regional plan for kompetanse i Finnmark
Alta
Infomøte om Horisont 2020
Alta
Oslo
SEK 4313 Forhandlingsledelse
Samisk språkkonferanse
Tromsø
SEK 4413 Fylkesledelsene
Oslo
Gnistkonferansen 2013
Oslo
Ytringsfrihetsseminar Fritt Ord
Oslo
Pensjonistlederseminar
Hurdalsjøen
SEK 5013 – PPT
Oslo
Landskonferansen for PPT
Oslo
Fylkesutvalget
Vadsø
SEK 4613 – Personalnemnder
Gardermoen
Evaluering lokal lønnspolitikk
Vadsø
Tove Didriksen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen, Sissel Breie
Henriksen, Tove Didriksen og Øyvind
Rognli
Kari Lium
Kari Lium og Tove Didriksen
Bjørnar Mjøen
Kari Lium, Arnt H. Jensen og Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Arnt H. Jensen og Sissel Breie Henriksen
Kari Lium
Bjørnar Mjøen, Tove Lampe Barosen,
Kirstin Berg, Robert Nesje, Marit Lundgren.
Kari Lium, Øyvind Rognli, Mona Pedersen
og Vanja Yüksel
Karen Inga Eira
Anders Nybø
Øyvind Rognli
Arnt H. Jensen
Marit Lundgren, Marianne Husøy og Turid
Vesterheim
Tove Didriksen og Inger Johanne Revheim
Kari Lium
Kari Lium
Inger Støreng og Trond Gløersen
Tove Didriksen, Marit Triumf, Linda
Heitmann, Laila Austad, Siv Ranveig Olsen
Gamst og Heidi Margaret Johnsen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen, Arnt Holger Jensen, Sissel
Breie Henriksen, Tove Didriksen og Øyvind
Rognli
Anders Nybø
48
27.-28.11.
Ny Giv-konferanse
28.11.
HAMU-møte
Vadsø
Telefonmøte HUK
Samarbeidsmøte FFK
Vadsø
IA-råd
Møte i sentralt lederråd
Oslo
Samarbeidsforum – Fylkesmannen i Finnmark
Vadsø
Glød
Oslo
Samisk utvalg (sentralt)
Oslo
Kontaktforum FAS
Oslo
SEK 4813 – Hovedtillitsvalgt fylkeskommunen
Gran
Fylkestinget
Vadsø
HUK-møte
Vadsø
Fylkesledersamling
SEK 49-13 Kurslederkurs
Son
Anders Nybø
Kurs i SFS 2213 for Alta vgs
Alta
Fylkesledersamling
Videokonferanse – nemndskjennelse SFS2201
SEK 2/14 Forhandlingsledelse 2
Oslo
Gnist AU
Tromsø
SEK 3/14 Fylkesledelse – retorikk
Oslo
Fylkesledersamling
Oslo
SEK 4/14 Arbeidstid i barnehagen
Oslo
Konferanse: Verdens viktigste små barn – store muligheter
Oslo
SEK 0514 – Pilotkurs for nye HTV i KS
Anders Nybø
Kontaktforum FAS
Oslo
SEK 0614 – Utfordringer ved semesterstart
Oslo
Møte med Utdanningsforbundet Vardø
Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen
Trondheim
Informasjonsmøte FFK – lyd/bilde
Oslo
Møte i UPU
Tove Didriksen
3.12.
3.12.
3.12.
3.-4.12.
4.12.
4.12.
4.-5.12.
9.-10.12.
11.-12.12.
11.-12.12.
13.12.
16.12.13
16.-17.12.
2014
8.1.
9.1.
9.1.
14.-15.1.
17.1.
21.-22.1.
23.1.
23.1.
28.-29.1.
29.-30.1.
3.-4.2.
5.2.
5.2.
6.2.
6.-7.2.
5.2.
6.-7.2.
6.-7.2.
Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Tove Didriksen
Tove Didriksen
Anders Nybø
Kari Lium
Sissel Breie Henriksen, Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Kari Lium
Kari Lium og Arnt Holger Jensen
Arnt Holger Jensen
Marianne Eke
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
49
13.2.
13.2.
13.-14.2.
18.-19.2.
25.-26.2.
27.-28.2.
27.-28.2.
4.-5.3.
5.3.
5.-6.3.
5.-6.3.
7.3.
11.3.
11.-12.3.
12.3.
13.-14.3.
14.-15.3.
17.-19.3.
17.-19.3.
19.3.
26.-27.3.
26.-27.3.
2.4.
2.-3.4.
3.4.
4.4.
8.4.
9.4.
9.4.
9.-10.4.
Oslo
SEK 9114 – Verveseminar
Oslo
FAS/UH
Bodø
Samiske pedagogiske fagdager
Bodø
Møte i HUK
Vadsø
Fylkesledersamling
Oslo
Kommunesamling i Finnmark
Alta
SEK 0814 Spekter – forhandlingskompetanse/ledelse
Hurdalsjøen
IA-råd
Oslo
Kontaktforum G
Oslo
Kontaktforum Vgo
Oslo
NHO Finnmarks årskonferanse
Alta
SEK 0914 Tariff
Oslo
Samisk utvalg (sentralt)
Karasjok
Fylkesledersamling
Oslo
SEK 1014 – Internasjonalt perspektiv
Lillestrøm
Medlemsmøte Utdanningsforbundet Berlevåg og Båtsfjord
Vadsø
SEK 1114 – Forhandlingsledelse stat
Strømstad
Møte i UPU
Brussel
AT-samling (og ansatte) barnehage Utdanningsforbundet
Porsanger
Lederråd
Oslo
SEK 1314 Pensjon
Hurdalsjøen
HAMU FFK
Lyd/bilde
SEK 1514 Ledelse
Hurdalsjøen
Møte ang BUF-etat
Oslo
Videokonferanse sentralstyret og fylkeslederne
Gnist-AU, Finnmark (Ungdomstrinnssatsinga, videreføring
av Gnist-samarbeidet)
Videomøte (regnskapsproblestillinger i enkelte Lokallag i
Finnmark)
Begravelse Sindre Viken, på Sætre
Seminar for pensjonistledere
Bodø
Øyvind Rognli og Eskil Hoholm Hovland
Tove Didriksen
Tove Didriksen
Kari Lium
Øyvind Rognli
Kari Lium
Tove Didriksen
Kari Lium
Arnt Holger Jensen og Sissel Breie
Henriksen
Bjørnar Mjøen
Bjørnar Mjøen og Øyvind Rognli
Arnt Holger Jensen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø, Øyvind Rognli og Bjørnar
Mjøen
Sissel Breie Henriksen, Anders Nybø
Bjørnar Mjøen, Arnt Holger Jensen, Roy
Møller, Knut Einar Kristensen og Eva Britt
Birkenes
Øyvind Rognli
Kari Lium
Kari Lium
Kari Lium
Sissel B. Henriksen
Inger Støreng
50
22.4.
23.4.
23.-24.4.
24.4.
25.4.
28.4.
29.4
6.-7.5.
7.-8.5.
8.-9.5.
12.5.
13.-14.5.
14.-15.5.
15.5.
15.5
20.-21.5.
21.5.
21.5.
21.-22.5.
22.5.
22.-23.5.
23.5.
26.-27.5.
27.-28.5.
2.-3.6.
2.-3.6.
3.6.
4.-5.6.
4.-5.6.
11.6.
11.-12.6.
Drøftingsmøte tillitsvalgtressurs
Lyd/bilde
Utdanningspolitisk konferanse
Oslo
SEK 1614 Utdanningspolitikk
Oslo
Møte sentralstyret og fylkeslederne
Oslo
Fylkeslederforum (administrativt/ personallederrollen)
Oslo
Lederkonferanse
Tromsø
Drøftingsmøte stillingskoder
Lyd/bilde
SEK 1714 – Voksenopplæring
Hurdalsjøen
Fylkestinget
Vadsø
Barnehagekonferanse
Lillestrøm
Fylkesledersamling
Oslo
Kontaktforum FAS
Oslo
SEK 1914 – HTV-f og vara
Møte med Utdanningsdirektoratet
Oslo
Samisk utvalg
Oslo
Kontaktforum G
Oslo
Forskerfrøkonferanse
Alta
Klubbmøte på Alta vgs
Kontaktforum B
Oslo
Fylkesledersamling
Oslo
Kontaktforum U/H
Oslo
Møte med DNA
Alta
ORN HTV-F
Stiklestad
HUK
Vadsø
Lederråd
Oslo
Glød
Oslo
SEK 2114 – Tariff
Oslo
Gnist-konferanse
Oslo
Kontaktforum V
Oslo
Glød regionalt
Representantskapet
Hurdalsjøen
Bjørnar Mjøen og Arnt Holger Jensen
Kari Lium, Bjørnar Mjøen og Arnt Holger
Jensen
Kari Lium
Kari Lium
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Tove Didriksen
Bjørnar Mjøen og Inger Johanne Revheim
Tove Didriksen
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Karen Inga Eira
Kari Lium
Anders Nybø
Bjørnar Mjøen
Arnt Holger Jensen
Kari Lium, Sissel Breie Henriksen, Anders
Nybø og Anette Berger
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
51
12.-13.6.
18.6.
20.6.
14-15.05
13.8.
1.9.
3.-4.9.
4.9.
4.9.
5.9.
8.-10.9.
9.9.
9.-10.9.
9.-11.9.
11.9.
15.-16.9.
16.-17.9.
16.-17.9.
16.-17.9.
16.-17.9.
22.-24.9.
25.9.
25.9.
30.9-1.10.
1.10.
1.-2.10.
6.-7.10.
13.-14.10.
10.-16.10.
15.10.
SEK 2314 Forhandlingsledelse
Oslo
HAMU-møte
Vadsø
Drøftingsmøte
Lyd-bilde
ht/ledersamling k.sjok
Møte mellom Sst, fylkeslederne og streikeledere
Oslo
Videokonferanse
Oslo
Fylkesledersamling
Oslo
Drøftingsmøte FFK
Vadsø
NLS
Lederråd
Stavanger
HUK
Vadsø
Oppstartkonferanse om høyere utdanning og forskning
Kautokeino
SEK 3214 – STAT – nettverkskurs
Tromsø
SEK 33/14 Saksbehandling
Oslo
Kontaktforum U/H
Oslo
Modul 2 Virke
Hurdalsjøen
Kurs i retorikk
Oslo
Kontaktforum grunnskole
Oslo
Kontaktforum videregående
Oslo
The world conference of Indigeonous People
New York
Møte I EI
New York
IA-råd
Alta
Kontaktforum FAS
Oslo
SEK 6314 – Tariff 2
Oslo
Nasjonal konferanse – Ny kommunereform eller statlig
tvang?
Tromsø
SEK 1214 – Samling samiske statlige vgs
Levi, Finland
SEK 3714 – Konflikthåndtering og organisasjonsutvikling
Hurdalsjøen
Hurdalsjøen
Paneldebatt om regjeringen
Oslo
Morten Aaberg, Robert Nesje og Anette
Berger
Anders Nybø
Arnt H. Jensen
Kari Lium
Arnt Holger Jensen
Bjørnar Mjøen
Bjørnar Mjøen
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Karen Inga Eira
Jarle Lie (NAV), John Arne Øxseth (Samisk
vgs og reindriftsskole) og Erik Lysberg
(Fylkesmannen i Finnmark)
Bjørnar Mjøen
Karen Inga Eira
Arnt Holger Jensen
Øyvind Rognli
Tove Didriksen
Tove Didriksen
Kari Lium
Tove Didriksen
Kari Lium, Arnt Holger Jensen, Eskil
Hoholm Hovland og Anders Nybø
Kari Lium
Bjørnar Mjøen, Inger Johanne Reivheim og
Øyvind Rognli
Eskil Hoholm Hovland og Arnt Holger
Jensen
52
22.-23.10
21.-24.10.
28.-29.10.
29.10.
29.-30.10.
30.-31.10.
3.-4.11.
5.-6.11.
10.11.
11.11.
13.11.
13.11.
14.11.
17.-18.11.
17.-19.11.
18.11.
18.-19.11.
18.-19.11.
18.-19.11.
19.11.
20.11.
24.11.
25.11.
26.11.
27.-28.11.
27.-28.11.
1.-2.12.
2.12.
2.-3.12.
2.-3.12.
2.12
SEK 3514 KA
Oslo
SEK 3914 Arbeidsmiljø og arbeidsmiljøkongressen 2014
Bergen
SEK 4014 Statsbudsjettet 2015; betydning for
utdanningssektoren
Hurdalsjøen
Utdanningspolitisk konferanse i Riga
Fylkestinget
Vadsø
SEK 4114 Nytt HTV-kurs III
Oslo
Styrerkonferansen 2014
Bergen
SEK 4214 Personalnemnder
Lillestrøm
Landskonferansen for PP-tjenesten
Oslo
SEK 5014 PPT
Oslo
Fagsamling for barnehageområdet
Alta
Fylkesledermøte
Oslo
SEK 4714 Klima- og miljøkonferanse
Oslo
Kontaktforum Grunnskole
Oslo
Kontaktforum Barnehage
Oslo
YON
Lederråd
Oslo
Pensjonistlederseminar
Hurdalsjøen
SEK 4414 Forhandlingsledelse 6
Oslo
SEK 4514 Private skoler
Oslo
SEK 4614 Tariffavtaler private virksomheter
Oslo
HUK
Vadsø
HAMU
Vadsø
Fylkesutvalget
Vadsø
PIL-konferansen
Trondheim
Skolelederkonferanse
Stavanger
Kontaktforum UH
Oslo
Adventstreff Utdanningsforbundet Kautokeino
UPU-møte
Oslo
Kontaktforum FAS
Oslo
Nettverksmøte for skolesektoren i Finnmark
Jørgen Noack (Nordkapp)
Arnt Holger Jensen, Eskil Hoholm Hovland,
Sissel Breie Henriksen, Anders Nybø
Kari Lium og Sissel Breie Henriksen
Bjørnar og Arnt
Anders Nybø
Morten Aaberg (Hammerfest)
Arnt Holger Jensen og Lise Marianne
Johansen
Tove Didriksen og Øyvind Rognli
Tove Didriksen
Tove Didriksen
Arnt Holger Jensen
Kari Lium
Inga A.M. Juuso
Arnt Holger Jensen
Bjørnar Mjøen
Inger Støreng og Trond Gløersen
Torill Klogh, Gunn T. Knudsen og Kenneth
Nygaard
Eskil Hoholm Hovland og Liv Berntsen
Eskil Hoholm Hovland og Arnt Holger
Jensen
Anders Nybø
Karen Inga Eira
Bjørnar Mjøen
Karen Inga Eira
Eskil Hovland
Tove Didriksen
Kari Lium
53
3.-4.12.
8.-9.12.
9.12.
9.-10.12.
10.-11.12.
2015
07.01.
08.01.
SEK 4814 HTV-F 2
Hurdalsjøen
Unio-konferanse
Oslo
Fylkesutvalget
Vadsø
SEK 4914 Kursledelse
Fylkestinget
Vadsø
SEK 0215 – Regionalt tariffkurs
Hell
SEK 0315 – Regionalt tariffkurs
Oslo
Bjørnar Mjøen
09.01.
Møte med LO Alta om markering 28.1.
14.01.
Pensjonskurs,
Oslo
SEK 0615 – Barnehagepolitisk offensiv
Oslo
15.-16.01.
Bjørnar Mjøen
Anders Nybø
Sissel Breie Henriksen, Arnt Jensen
Anders Nybø
Kari Lium, Arnt H. Jensen, Eskil H.
Hovland, Sissel Breie Henriksen, Anders
Nybø, Ann Karin Dørmænen og
forhandlingsledelsene i lokallagene
Kari Lium, Bjørnar Mjøen, Arnt H. Jensen
og Øyvind Rognli
Arnt Holger Jensen
Arnt Holger Jensen
54

Melding 2012 – 2015 Utdanningsforbundet Finnmark

Transcription

Similar documents

Fotball Håndball Individuelle idretter Are Østereng Kjell Sverre H

Brosjyre: Utdanningsforbundets spesialistutdanning

Arbeidsutvalget: Leder Egil Olav Hansen 62 42 35 33 (p

ukeinfo 4-2015 - Utdanningsforbundet

BæRUMSINFO SEPTEMBER 2015

Innspill til ny strategiplan for Senter for seniorpolitikk

ukeinfo 47-2015

Nr. 2 - Utdanningsforbundet

Verv, utvalg, ordninger Utdanningsforbundet Finnmark 2015